Møteinnkalling. Ruspolitisk råd. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Ruspolitisk råd Rådhuset Dato: Tidspunkt: 12: Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: pol.sek@bodo.kommune.no så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Side1

2 Saksliste Saksnr PS 16/15 PS 16/16 PS 16/17 RS 16/12 RS 16/13 RS 16/14 Innhold Rusmiddelpolitisk handlingsplan, delplan alkoholpolitikk Ad sak - NAV Bodø - oppfølging av budsjettvedtak - Nordlandsbadet Referatsaker Fylkesmannen i Nordland - tilskudd Kirkens Bymisjon - matsentral mv Driftsavtaler bo- og omsorgstilbud Bodø, 2. mai 216 Janne Ellingsen Leder Benedikte Kosmo Nordhaug Utvalgssekretær Side2

3 Service Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /71 U63 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/15 Ruspolitisk råd Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Rusmiddelpolitisk handlingsplan - delplan alkoholpolitiske retningslinjer, bevillingspolitikk Forslag til innstilling: Administrasjonens vurderinger og innstilling til målsetning og retningslinjer er satt opp i en tabell som vedlegg til saken i punkt 4..a, b og c. Målsetting: Bevillingspolitikken i Bodø kommune skal være i samsvar med alkohollovens formål, og skal innrettes etter lokale forhold slik at formålet oppnås. Målet med bevillingspolitikken er å bidra til at salgs- og skjenkestedene gis stabile og forutsigbare rammevilkår og hindre illojal konkurranse. Folkehelseperspektivet skal vektlegges ved behandlingen av bevillingssaker. Kontrolltiltak med et passende reaksjonsmønster skal være et sentralt virkemiddel for å sikre at salg og skjenking av bevillingspliktig alkohol skjer i samsvar med gjeldende lov- og regelverk. Reaksjonene skal dessuten bidra til ryddige bransjeforhold. Gjennom programmet Ansvarlig Alkoholhåndtering skal kommune, politi og skjenkenæring samarbeide for å skape en tryggere by og tryggere uteliv ved å unngå overskjenking og skjenking til mindreårige. Programmet skal minske rusrelatert vold gjennom ansvarsfull skjenking av alkohol. Bodø kommune vil gjennom deltakelse i programmet bidra til: Strukturert samarbeid mellom kommune, politi og skjenkenæring. Kvalitetssikring og videreutvikling av skjenkekontrollen. Å avholde kurs for bevillingsinnehavere og ansatte i næringen. Salg av alkoholholdig drikk 1. Salgstidene for øl og annen alkoholholdig drikk med inntil 4,76 volumprosent alkohol fastsettes til kl på hverdager, og til kl på lørdager og dager før helligdag. På søn- og helligdager, 1. og 17.mai kan salg av øl og rusbrus ikke finne sted. 2. Det gis tillatelse til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 i dagligvarebutikkene. Side3

4 3. Bevilling kan ikke gis før eventuelle fordringer fra skatte- og avgiftsmyndighetene er betalt, eventuelt at nedbetalingsavtale er inngått. I sistnevnte tilfelle forutsettes det at avtalen overholdes. Historikk med manglende innlevering av oppgaver/ betaling kan medføre mangelfull vandel. 4. Det forutsettes at bedriften har tilfredsstillende internkontrollrutiner for salg av alkoholholdig drikk, og at bevillingshaver har godkjente arbeidskontrakter og yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Bodø kommune ønsker at dette dokumenteres ved at kopi av arbeidskontrakter og yrkesskadeforsikring for alle ansatte innsendes. 5. Bevillinger for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 gjelder videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 3. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jf. alkoholloven 1-6. Det må likevel søkes om ny salgsbevilling i følgende tilfeller: I virksomheter der det er avdekket alvorlige eller svært alvorlige brudd på alkohollovens bestemmelser i løpet av siste bevillingsperiode. I virksomheter der det er avdekket brudd på vandelskravet for bevillingshaver og personer med vesentlig innflytelse på virksomheten, jf. alkoholloven 1-7b. Andre særlige grunner til at bevillingen bør vurderes på nytt. Skjenking av alkoholholdig drikk: 1. Skjenking av: alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 kan skje fra kl alle dager. alkoholholdig drikk gruppe 3 kan skje fra kl alle dager. Skjenkestedet skal stenge 3 minutter etter skjenketidens slutt. Uteserveringen skal stenge ved skjenketidens slutt. 2. Det innføres ikke tak på antall bevillinger. 3. Det gis tillatelse til utendørs servering av alkohol gruppe Det gis ikke bevilling for skjenking av alkohol gruppe 3 i skjenkesteder som retter seg mot ungdom, og der aldersgrensen er 18 år. For de steder som har bevilling for alle alkoholgrupper skal alkohol gruppe 3 fjernes fra hyllene ved 18-års arrangement. 5. Dersom det ikke foreligger særlige grunner for det, skal det ikke gis skjenkebevilling til serveringssteder som kombinerer driften med gatekjøkkenvirksomhet, på publikumsarealer under idrettsarrangementer og i virksomheter som er lokalisert i områder for barn og unges fritidsaktiviteter. 6. I samsvar med opplæringsloven 9-5 gis det ikke skjenkebevilling til arrangementer ved grunnskoler eller kombinerte anlegg for skole og andre formål. I særlige tilfeller kan det gjøres unntak for kombinerte anlegg som benyttes til kulturelle og sosiale formål utenfor skoletiden. I slike kombinerte anlegg kan det gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2, primært til lokale ideelle organisasjoner for kulturelle og sosiale formål. 7. Bevilling kan ikke gis før eventuelle fordringer fra skatte- og avgiftsmyndighetene er betalt, eventuelt at nedbetalingsavtale er inngått. I sistnevnte tilfelle forutsettes det at avtalen overholdes. Historikk med manglende innlevering av oppgaver/ betaling kan medføre mangelfull vandel. 8. Det forutsettes at bedriften har tilfredsstillende internkontrollrutiner for skjenking av alkoholholdig drikk, og at bevillingshaver har godkjente arbeidskontrakter og yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Bodø kommune ønsker at dette dokumenteres ved at kopi av arbeidskontrakter og yrkesskadeforsikring for alle ansatte innsendes. 9. Alle virksomheter som har skjenkebevilling plikter å ha opplæring av egne ansatte om skjenkebestemmelser og alkoholloven. I tillegg er det en forutsetning for skjenkebevillingen at Side4

5 personalet som skjenker alkohol gjennomgår kurs for Ansvarlig Vertskap. Styrere og stedfortredere skal gjennomgå kurset i løpet av de første 6 månedene etter ansettelsen. 1. Arrangementer som får bevilling til skjenking på store områder, f.eks. konserter og festivaler, vil få særlig skjerpet skjenkekontroll. 11. Bevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 gjelder videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 3. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jf. alkoholloven 1-6. Det må likevel søkes om ny skjenkebevilling i følgende tilfeller: I virksomheter der det er avdekket alvorlige eller svært alvorlige brudd på alkohollovens bestemmelser i løpet av siste bevillingsperiode. I virksomheter der det er avdekket brudd på vandelskravet for bevillingshaver og personer med vesentlig innflytelse på virksomheten, jf. alkoholloven 1-7 b. Andre særlige grunner til at virksomheten bør vurderes på nytt. Forslag om forskriftsendring Endring av 1 i Forskrift om åpningstider for serveringssteder i Bodø kommune kan utredes, med sikte på å legge frem forslag om å redusere åpningstiden for serveringssteder uten skjenkebevilling i Bodø sentrum Sammendrag Kommunen skal utarbeide en alkoholpolitisk handlingsplan, jf. alkoholloven 1-7d. Innenfor alkohollovens rammer er kommunene gitt stort ansvar og frihet til å utforme sin egen lokale alkoholpolitikk. Kommunens forvaltning av alkoholloven er et viktig virkemiddel for å fremme folkehelse, og skal være en delplan til rusmiddelpolitisk handlingsplan. I 28 ble det vedtatt at delplan for forebyggende tiltak og brukerbehandling skulle rulleres etter 2 år. Planen kom dermed i utakt med plan for alkoholpolitikk, som skal rulleres hvert 4. år etter at det har vært kommunevalg. Bystyret vedtok den under sak PS 1/135 at ved neste gangs rullering av rusmiddelpolitisk handlingsplan skulle alle typer forbyggende tiltak, også bevillingspolitikk, inn i planen. Fra 216 er alkoholpolitikk igjen tatt inn som en delplan til rusmiddelpolitisk handlingsplan i Bodø kommune. Denne saken inneholder: 1.. Sammendrag. 2.. Saksopplysninger Endringer i alkoholloven og alkoholforskriften som er av betydning for alkoholpolitikken: a. Alkoholloven 1-6, varighet av salgs- og skjenkebevillinger b. Alkoholforskriften kap. 1, nye regler for inndragning av salgs- og skjenkebevillinger og nasjonalt prikktildelingssystem Sentrale betraktninger i forhold til kommunens plan for salgs- og skjenkebevillinger a. Tilgang til alkoholholdig drikk utviklingen i Norge b. Utviklingen i Bodø kommune i bevillingsperioden c. Tryggere Uteliv i Bodø/ Ansvarlig Alkoholhåndtering 3.. Vurderinger Alkoholpolitikk veien videre a. Drøftinger fra dialogmøte Side5

6 b. Økning i rusrelatert vold i Bodø sentrum c. Forskning om skjenketider, vold og omsetning d. Tilrådinger fra Nordland politidistrikt e. Situasjonen for hotell-, restaurant- og utelivsnæringen i Bodø, NHO Reiseliv f. Redusert skjenketid. Risiko for stenging nattåpne steder - nedgang i rusrelatert vold. 4.. Gjennomgang av gjeldende regelverk og forslag til nye retningslinjer (vedlegg) a. Målsetting b. Retningslinjer for salg av alkoholholdig drikk c. Retningslinjer for skjenking av alkoholholdig drikk 3. Saksopplysninger 2.1. Endring i alkoholloven og alkoholforskriften som er av betydning for alkoholpolitikken. Fra endret alkoholloven 1-6 om varighet av salgs- og skjenkebevillinger, samt alkoholforskriften kapittel 1 om prikktildeling og inndragning av bevilling. Begge endringene har betydning for kommunens alkoholpolitikk. 2.1.a. Alkoholloven 1-6 om varighet av bevillinger Kommunal bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 2 og 3 kan gis for 4 år av gangen, og med opphør senest 3. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunal bevilling til salg av annen alkoholholdig drikk enn nevnt i første ledd og til skjenking av alkoholholdig drikk kan gis for perioder inntil 4 år, og med opphør senest 3. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Slike bevillinger kan dessuten gis for en bestemt del av året, og for en enkelt bestemt anledning. Kommunen kan beslutte at bevillinger etter første og annet ledd likevel ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 3. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer. Kommunen kan beslutte at ingen bevillinger skal opphøre eller fastsette nærmere retningslinjer for hvilke bevillinger det må søkes om fornyelse for. Ved fastsettelse av disse retningslinjene kan kommunen legge vekt på de samme forhold som ved behandling av ny søknad, jf. 1-7a. Istedenfor krav om fornyelse kan kommunen endre eller fastsette nye vilkår for bevillinger i samme utstrekning som ved behandling av ny bevilling, jf. 3-2 og 4-3. Beslutninger etter tredje ledd kan bare fattes dersom kommunen etter kommunevalget har foretatt en gjennomgang av alkoholpolitikken i kommunen, herunder vurdert bevillingspolitikken. Statlige skjenkebevillinger gis inntil videre. Statlige tilvirkningsbevillinger gis inntil videre, men kan dersom særlige forhold tilsier det gis for en bestemt periode. Dersom spørsmålet om fornyelse av gitt bevilling ikke er endelig avgjort innen bevillingsperiodens utløp, er bevillingen fortsatt gyldig inntil utgangen av den måned hvor endelig vedtak om ny bevilling er truffet, likevel ikke utover 3 måneder fra begynnelsen av den nye bevillingsperioden. Tidligere har innehavere av salgs- og skjenkebevillinger søkt om nye bevillinger hvert 4. år. Etter lovendringen ble kommunene gitt en fleksibel unntaksregel hvor det er anledning til å beslutte at ingen bevillinger skal opphøre, samt beslutte at kun en avgrenset del av bevillingene (basert på objektive kriterier) ikke skal opphøre, slik at disse dermed kan videreføres uten ny søknadsprosess. Kommunen kan også bestemme at kun vilkårene for gjeldende bevillinger skal endres som alternativ til opphør av bevillingene, for eksempel sette vilkår om nye skjenketider. Side6

7 2.1.b. Endring i alkoholforskriftens kapittel 1, nye regler for inndragning av bevillinger og nasjonalt prikktildelingssystem, gjeldende fra Ved overtredelser som nevnt i 1-3 skal kommunen tildele bevillingshaver et bestemt antall prikker. Likeartede brudd avdekket ved samme kontroll skal anses som ett enkelt brudd. Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal kommunestyret øke lengden på inndragningen tilsvarende. Ved beregning av toårsperioden skal overtredelsestidspunktene legges til grunn. Toårsperioden gjelder uavhengig av om bevillingen er fornyet i løpet av perioden, jf. alkoholloven 1-6. Ved overdragelse begynner ny periode på overdragelsestidspunktet, jf. alkoholloven 1-1 første ledd. Helsedirektoratet har utarbeidet merknader til forskriften der det er fastsatt hvor mange prikker den enkelte overtredelsen medfører. Innenfor normalområdet til den enkelte overtredelse har det ingen betydning om det foreligger formildende eller skjerpende omstendigheter. Kommunen er i disse tilfellene forpliktet til å tildele det fastsatte antallet prikker. Se Helsedirektoratets merknader i vedlegg Sentrale betraktninger i forhold til kommunens plan for salgs- og skjenkebevillinger. 2.2.a. Tilgang til alkoholholdig drikk - utviklingen i Norge. Alkohollovens formål er i størst mulig grad å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadevirkningene som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer. Da alkohol er en lovlig vare, er det er nødvendig med ulike virkemidler for å begrense skadevirkningene. Dette er grunnlaget for Norges restriktive alkoholpolitikk sammenlignet med de fleste andre vestlige land. De viktigste virkemidlene er bevillingssystemet, vinmonopolordningen, alkoholreklameforbudet, aldersgrenser og avgiftspolitikken. Det følgende er hentet fra SIRUS publikasjon «Rusmidler i Norge». Bevilling for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 På landsbasis har antall salgsbevillinger for alkoholholdig drikk gruppe 1 (øl, cider, «rusbrus») hatt en gradvis nedgang i de siste 2-25 årene. Dette har sammenheng med strukturendringer i handelsnæringen som har ført til reduksjon i antall dagligvarebutikker. Imidlertid har tre fylker, bl.a. Nordland, hatt en økning på omkring 1 %. Vinmonopolutsalg Mens det tidligere var et mål å ha få utsalgssteder for å begrense tilgangen på vin og brennevin, ble det etter hvert sett på som viktig å bedre tilgjengeligheten for befolkningen. Som resultat av dette har det de senere år vært relativ stor økning i antall vinmonopolutsalg. Mens det i 199 var 16 utsalg, var antallet utgangen av 214 økt til 297. Skjenkesteder Antall skjenkesteder med kommunal skjenkebevilling er omtrent tredoblet i løpet av de siste 3 årene, fra noe under 25 i 198 til i underkant av 75 i 214. Mens det i 198 var 111 kommuner som ikke hadde skjenkested for alkohol, var antallet i 214 redusert til 3. Det ser ut til at antall skjenkesteder har stabilisert seg i de senere årene. Alkohollovens tidsrammer for salg ( 3-5 og 3-7) Alkoholloven angir «normaltid» og «maksimaltid» for salg og skjenking av alkohol. Normaltid for salg av alkoholgruppe 1 tilsvarer maksimaltid for AS Vinmonopolets utsalg. Dersom kommunen ikke har vedtatt salgs- og skjenketider utover normaltid, er det denne som skal gjelde. Kommunen har anledning til å differensiere ved at ikke alle bevillingshavere får samme salgs- og skjenketid. Side7

8 De fleste kommunene har valgt å legge maksimaltid til grunn for salg av alkohol i gruppe 1. Alkohollovens tidsrammer for skjenking ( 4-4) Alkoholloven skiller mellom skjenketid for alkoholgruppe 1 og 2 (høyst 22 volumprosent alkohol) og alkoholgruppe 3 (mellom 22 og 6 volumprosent alkohol), se tabell. Noen kommuner velger å ha ulik skjenketid for ukedager og helg. Tabellen under viser antall kommuner med ulik tid for skjenking for fredag/ lørdag. Som tabellen viser er det langt mindre vanlig at kommuner tar i bruk lovens maksimaltid for skjenking enn for salg. For 214 oppgir 56 kommuner at de bruker lovens maksimaltid for skjenking i alkoholgruppe 1 og 2 og 47 når det gjelder alkoholgruppe 3. Rundt halvparten av kommunene som bruker lovens maksimaltid for skjenkebevillinger opererer med differensierte skjenketider, dvs. at ikke alle skjenkesteder kan skjenke til kl. 3.. Selv om det er få kommuner som gjør bruk av lovens maksimaltid for skjenking, gir de fleste likevel anledning til å skjenke lenger enn lovens normaltid som er til kl. 1. for alkoholgruppe 1 og 2 og til midnatt for alkoholgruppe 2. (SIRUS) Økende støtte for en restriktiv alkoholpolitikk Side8

9 Undersøkelser SIRUS har gjort viser at nordmenns oppslutning om en restriktiv alkoholpolitikk har økt siden tusenårsskiftet. Forklaringene må ses i lys av flere forhold: Alkohol er blitt mer tilgjengelig, og siden alkoholprisene ikke har fulgt lønnsøkningen har det relativt sett blitt billigere. Mange kan oppleve at det er mindre grunn til motstand mot slike virkemidler enn tidligere. Nordmenns alkoholforbruk har økt i takt med økt tilgjengelighet. Dette kan ha medført at flere opplever alkoholens skyggesider, knyttet til eget og andres bruk. Dette kan ha ført til at flere ser behovet for en restriktiv alkoholpolitikk. Spørreundersøkelser viser at nordmenn har tro på at virkemidler som høye alkoholpriser, vinmonopol-ordningen og regulering av skjenketider er effektive for å redusere alkoholrelaterte skader et forhold som også kan være med på å forklare den økte oppslutningen om en restriktiv alkoholpolitikk. 2.2.b. Utviklingen i Bodø kommune i bevillingsperioden Salgsbevillinger: Pr var det 42 salgsbevillinger i Bodø kommune. Det er en liten nedgang fra da det var 44 salgsbevillinger. Skjenkebevillinger: Pr var det 85 skjenkebevillinger i Bodø kommune. Tallet har ligget mellom 85 9 de siste årene. Alkoholomsetning i liter fra salgssteder og skjenkesteder i Bodø kommune: Salg - butikk Skjenkebevilling År Liter gruppe 1 Liter gruppe 1 Liter gruppe 2 Liter gruppe , , , , , , , , , , , ,38 Tabellen viser at salg av alkohol gruppe 1 fra dagligvarebutikkene øker. På skjenkestedene er det nedgang i øl- og spritsalget, men salg av alkohol gruppe 2, med inntil 22 volumprosent alkohol har hatt en stor økning de siste par årene. Aldersgrensen for kjøp av alkohol gruppe 2 er 18 år. Salgs- og skjenkekontroll Kommunen har ansvar for kontroll av utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking og salg av alkoholholdig drikk med høyst 4,4 volumprosent alkohol, jf. alkoholloven 1-9 og alkoholforskriften kap.9. Iflg. forskiften skal salgs- og skjenkestedene kontrolleres minst en gang pr. år, og det skal utføres minst tre ganger så mange kontroller som det er salgs- og skjenkesteder. Kontrollen skal spesielt omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene og at det ikke selges eller skjenkes til person som er åpenbart påvirket av rusmidler. De fleste kommuner engasjerer private vaktselskap til å utføre salgs- og skjenkekontroll, og i 214 gjelder dette mer enn tre av fire kommuner. Flere av de største kommunene har imidlertid egne kontrollører. (SIRUS) Bodø kommune har 7 egne kontrollører. Det er alltid to kontrollører på oppdrag sammen. Det tas sikte på å utføre skjenkekontroll hver helg og ha skjerpet kontroll ved konserter/ festivaler. Kontroll av salgssteder utføres ukentlig, og i perioder kombineres salgskontroll med kontroll av internkontrollsystem for alkohol i salgs- og skjenkesteder. Bodø kommune når målsettingen med antall utførte kontroller. Det skrives rapport som sendes til salgs- eller skjenkestedet etter hver kontroll. Side9

10 Skjenkekontrollørene har bestått kunnskapsprøven i alkoholloven. Fra er det i tillegg krav om bestått kunnskapsprøve som er spesielt for kontrollører. Prøven må være bestått innen Brudd på alkohollovens bestemmelser - prikktildeling i perioden I siste bevillingsperiode har Bodø kommune hatt prikktildeling som reaksjonsform for brudd på alkohollovens bestemmelser. Det er tildelt 72 prikker ved 37 overtredelser. Det har blitt avdekket to svært alvorlige tilfeller av brudd, men prikktildeling har ikke ført til inndragning av skjenkebevillinger i perioden. Ved evaluering av prikktildelingssystemet i 214 var tilbakemelding fra skjenkenæringen og politiet at ordningen er enkelt å forholde seg til, og skal være forutsigbart om det blir brukt på riktig måte. 2.2.c. Ansvarlig alkoholhåndtering Tryggere Uteliv i Bodø Ansvarlig alkoholhåndtering er først og fremst helsepolitikk. Servering og salg av alkohol kan gi inntekter, arbeidsplasser og trivsel i kommunen, men kan også medføre store kostnader og menneskelige lidelser. Derfor skal kommunen ha folkehelseperspektivet med i alkoholpolitikken. (Helsedirektoratet) Om programmet: Ansvarlig alkoholhåndtering er et langsiktig program for å skape et tryggere uteliv. Målet er å redusere rusrelatert vold i tilknytning til skjenking, minske overskjenking og skjenking til mindreårige. Programmet har tre hovedpunkter: Strukturert samarbeid mellom kommune, politi og skjenkenæring. Kvalitetssikring og videreutvikling av skjenkekontrollen. Kurs for bevillingsinnehavere og ansatte i næringen. Bodø kommune inngikk avtale med KoRus-Nord ved årsskiftet om å forankre tiltaket i kommunal ledelse og bevillingspolitikk. Det er viktig å etablere Ansvarlig Alkoholhåndtering som et permanent rus- og voldsforbyggende tiltak. Arbeidet med programmet i Bodø kommune: Programmet ble startet som et prosjekt. Kommunen mottok øremerkede midler fra KoRus-Nord og Helsedirektoratet til prosjektlederstilling og andre kostnader tilknyttet Ansvarlig Alkoholhåndtering i 212. Allerede før prosjektleder var ansatt ble prosjektgruppen dannet. Det var viktig å etablere et godt samarbeid med politiet og næringen, noe som ble oppnådd ved at aktørene deltok i hele prosessen. De var med på å ansette prosjektleder og fikk med dette eierskap til prosjektet. Prosjektgruppen besto av representanter fra politiet, utelivsnæringen, hotell- og restaurantnæringen og fra kommunen v/ rådgiver Helse- og omsorg, saksbehandler skjenkesaker, skjenkekontrollør, sosionom fra utekontakten samt prosjektleder. Dette har vært en faglig sterk gruppe, og den tverrfaglige kompetansen i gruppen gjorde at et bredt spekter av prosjektets problemstillinger ble dekket. Det ble dannet ei styringsgruppe med politisk og administrativ deltakelse. Fra 1.mars 214 ble arbeidet med Ansvarlig Alkoholhåndtering implementert som et permanent tiltak og ressurser til videreføring av arbeidsområdet ble gitt i budsjett/ økonomiplanbehandlingen For å markere overgangen og få en lokal tilhørighet ble programmets navn endret til «Tryggere Uteliv i Bodø». Det brukes i dag,5 årsverk til drift av programmet. Prosjektgruppen er nå en arbeidsgruppe som møtes ca. 4 ganger pr. år. Nå er også folkehelsekoordinator tilknyttet gruppen. Bodø kommune søker årlig om midler fra KoRus-Nord til drift av programmet. Midlene brukes til Ansvarlig vertskapskurs og seminarer om aktuelle emner for ansatte i skjenkenæringen, samt kompetanseheving for kontrollører og koordinator for programmet. Kurs og opplæring kan dermed tilbys uten kostnader for deltakerne. Arbeidet med Ansvarlig alkoholhåndtering i Bodø kommune har høstet anerkjennelse hos KoRus-Nord for god organisering av et tverrfaglig miljø, som har resultert i godt samarbeid mellom næring, politi og kommune. Side1

11 Ansvarlig Vertskapskurs Pr har ca. 55 ansatte fra skjenkenæringen i Bodø kommune deltatt på Ansvarlig Vertskapskurs. Det tas sikte på 3-4 kurs pr. år. Kurset er etterspurt, og det har kommet signaler til kommunen om behov for oppfølgingskurs for dem som allerede har deltatt. Innholdet i kurset er: Alkoholloven v/ adv. Thomas Benson Lokale retningslinjer og skjenkekontroll v/ skjenkekontrollør Rune Lund Sommerseth Unge på byen v/ Vibeke Engmo, Utekontakten Problemstillinger rundt overskjenking v/ Nicolay Kristiansen, utelivsnæringen Konflikthåndtering v/ Per Sverre Steinbakk, Nordland politidistrikt. I tillegg planlegges årlige seminar med aktuelle tema for næringen, og det gis tilbud om veiledningsmøter. 3. Vurderinger 3.1. Alkoholpolitikk veien videre Kommunenes alkoholpolitikk skal gjennomgås hvert 4. år i forbindelse med nytt kommunestyrevalg. Det nye kommunestyret kan da vedta sin egen politikk. For å få innspill til saken ble det innkalt til dialogmøte om alkoholpolitikk i februar 216. Tilstede på møtet var tre representanter fra kommunen, en representant fra politikerne, hotell- og restaurantnæringen/ NHO Reiseliv og politiet. 3.1.a. Drøftinger fra dialogmøte om alkoholpolitikk Spørsmålene som ble drøftet i møtet var: o Hvordan kan alkoholpolitikken medvirke til en trygg by, trygt uteliv og gode forhold for salgs- og skjenkenæringen? o Hva er den største utfordringen vi har når det gjelder alkoholpolitikken? o Bør skjenketiden endres? Disse punktene kom frem i dialogmøtet: Politiet pålegger skjenkenæringen å ha godkjente ordensvakter med bestått ordensvaktkurs. Ordensvaktenes vandel godkjennes av politiet. Det ses resultat av kompetanseheving av ordensvakter og ansatte i næringen, ved at rusrelatert vold ikke lenger skjer inne på skjenkestedene. Politiet har de senere årene sett en stor økning av rusrelatert vold i Bodø kommune. Volden skjer i stor grad i matkø på/ utenfor nattåpne spisesteder etter at skjenkestedene stenger. Særlig ses det vold blant unge ruspåvirkede menn natt til lørdag og søndag. Politiet vurderer å pålegge flere nattåpne spisesteder ordensvakt. Det er viktig at politikerne våre er positive til «Tryggere Uteliv i Bodø», som arbeider aktivt for å gjøre byen og utelivet tryggere. Tiltaket er ikke lovpålagt. Administrasjon, politikere, næring, skole m.fl. må få kunnskap og bli bevisstgjort på sammenhengen mellom skjenkepolitikk og forbruk av alkohol. Når tilgangen til alkohol øker, øker også forbruket. Serverings- og skjenkenæringen har stor betydning for et positivt syn på Bodø kommune som reisemål. Det anslås at 2/3 av de ansatte er kvinner, både i hel- og deltidsstillinger. Liten driftsmargin, 3-7 %, noe som vil tilsi at en innskrenking i skjenketiden kan være økonomisk kritisk for mange bedrifter. 3.1.b. Økning i rusrelatert vold i Bodø sentrum. Nordland politidistrikt har i perioden sett en økning på 47 % anmeldt voldskriminalitet i Bodø sentrum. Med dette er vi tilbake på høyde med årene det var flest voldsanmeldelser. Tiltakene som ble satt i verk fra 29 til i dag har mistet sin effekt på statistikken. Det trenges nye tiltak som er beskrevet i rapporten som er vedlagt. De fleste legemesaker skjer i sentrum, og voldsfrekvensen er markert høyere i sentrumsgatene der utestedene er lokalisert, og i omliggende gater. Høy konsentrasjon av utesteder og nattåpne matserverings-steder i et geografisk begrenset område medfører store ansamlinger av mennesker nattestid i helgene. Side11

12 Analyser politiet har foretatt viser at voldshendelsene skjer på offentlig sted i sentrum natt til lørdag og natt til søndag, i tidsrommet mellom : og 4: med en topp mellom 2. og 3.. Menn mellom 18-3 år er overrepresentert, både som gjerningsperson og fornærmet. Voldshandlinger skjer gjerne der store folkemengder samles, og mange av sakene er et resultat av bagatellmessige konflikter. Se vedlegg: Nordland politidistrikt - Forebygging av voldskriminalitet i Bodø Sentrum. Det er godt dokumentert at jo lenger en skjenker jo større blir konfliktnivået. En rekke undersøkelser har vist at blant voldsutøver og offer er flertallet påvirket av alkohol. Observasjonsstudier fra Finland viser at aggressiv adferd øker med alkoholrus, og at den aggressive adferden øker jo senere det blir på kvelden. (SinnetsHelse.no) To av tre voldsofre på legevakten er alkoholpåvirket. Funn i de nordiske landene tilsier at 7-8 % av anmeldte voldstilfeller er alkoholrelaterte. 3.1.c. Forskning om skjenketidsendring, vold og omsetning. Undersøkelse om skjenketidsendringer og vold i norske byer 18 av de 3 største norske byene gjorde endring i skjenketiden mellom En times økning i skjenketiden er forbundet med 16 % økning i politianmeldte voldstilfelle i bysentrum i helgene. Tilsvarende reduksjon i vold ved en times reduksjon i skjenketiden. Rossow og Norström, 212. Undersøkelse om skjenketidsendring og omsetning Omsetningen i utelivsbransjen i 48 norske kommuner og et utvalg på 22 utesteder ble undersøkt Undersøkelsene viser at en times reduksjon i skjenketiden er forbundet med en gjennomsnittlig reduksjon i omsetningen pr. skjenkested på 9-12 %. Melberg og Schøyen, d. Politiets anbefalinger. Nordland politidistrikt tilråder at skjenketiden i Bodø kommune reduseres med 1 time til kl. 2. for å redusere rusrelatert vold i sentrum. Videre tilråder politiet endring i Forskrift for serveringssteder 1: Serveringssteder uten skjenkebevilling i Bodø kommune kan holde åpent hele døgnet Politiet tilråder at serveringssteder i sentrum stenger en time før skjenketidens utløp. Dette vil medføre at folk forlater sentrum fortere og at man da kan oppnå mindre rusrelatert vold, som i dag for en stor del skjer utenfor nattåpne spisesteder. Avgrensningen for sentrum foreslås ved rundkjøringen i Sjøgata ved jernbanen, Snippen, Parkveien, Hålogalandsgata ned mot Prinsens gate, Prinsens gate, Molobakken. En evt. endring i forskrift gjøres etter reglene i forvaltningsloven 37 og 38. Se politiets rapport «Rusrelatert vold i Bodø sentrum 216» og deres høringsuttalelse, vedlegg 3 og e. NHO Reiseliv: Situasjonen for hotell-, restaurant- og utelivsnæringen i Bodø En analyse fra 214 viser at 112 personer er sysselsatt i overnatting- og serveringsvirksomheten i Bodø, noe som tilsvarer 657 årsverk. Dette er en personalintensiv næring hvor personalkostnadene utgjør en stor del av kostnadsbildet, og av den grunn er lønnsomheten innen bransjen presset. Sammenlignet med en undersøkelse for fremgår det at lønnsomheten de siste årene er svekket. I 214 var driftsmarginen 3% og resultatmarginen 2 %. En reduksjon i skjenketiden vil derfor ha store konsekvenser for næringen. Undersøkelser viser at varehandelen og Vinmonopolet øker sitt salgsvolum av alkohol, mens det er uendret og til dels nedgang i serveringsnæringen. Med tanke på bransjens bidrag til å gjøre Bodø attraktiv som reiselivsdestinasjon, kultur- og utelivsby, samt politiets bekreftelse på at vold ikke lenger skjer på serveringsstedene, mener NHO Reiseliv at det ikke er riktig å redusere skjenketiden. Se NHO Reiselivs høringsuttalelse med analyse, vedlegg 5 og 6. Side12

13 3.1.f. Bodø Næringsforum: Høringsinnspill til rusmiddelpolitisk handlingsplan Bodø Næringsforum mener det er uheldig at det foreslås reduksjon i skjenketiden med tanke på de gode resultatene man ser som et resultat av samarbeidet mellom skjenkenæringen, politiet og kommunen. Det er viktig for næringslivet, reiselivet og kulturbyen Bodø at skjenking kan foregå frem til kl. 3.. Spesielt det at uteservering kan skje fram til 3. under midnattssolen er en merkevare det er viktig å beholde. Bodø Næringsforum er også imot å stenge serveringssteder uten skjenkebevilling i sentrum en time før skjenketidens slutt, da de mener at slike steder trygger utelivet med alkoholfri alternativ, i tillegg til å være en møteplass for å avslutte utekvelden. Det foreslås endring i en upresis formulering som gjelder varighet av salgs- og skjenkebevillinger og skjenketider. Dette er tatt til følge i saksfremlegget. Bodø Næringsforum mener at regelen for konsum av utskjenket alkoholholdig drikk på uteservering bør være lik som for innendørsservering. Bystyret fastsatte forskrift om åpningstider for serveringssteder i Bodø kommune den I punkt 2 i forskriften heter det: Serveringssteder som har bevilling til uteservering skal holde uteserveringen lukket i tiden En evt. endring i forskrift gjøres etter reglene i forvaltningsloven 37 og 38. Se Bodø Næringsforums høringsuttalelse i vedlegg f. Redusert skjenketid. Risiko for stenging nattåpne steder - nedgang i rusrelatert vold. Forskningen viser at redusert skjenketid medfører reduksjon i omsetningen på 9-12 %. Med den lave driftsmarginen som er opplyst fra NHO Reiseliv er det fare for at nattåpne skjenkesteder må stenge. Skjenking og salg av alkohol gir inntekter og arbeidsplasser, og utelivsnæringen er en viktig del av det Bodø kan tilby innbyggere og tilreisende. Politiets rapport viser stor økning i voldsanmeldelser i Bodø sentrum. Funn i de nordiske landene tilsier at 7-8 % av anmeldte voldstilfeller er alkoholrelaterte. For å oppnå et tryggere uteliv i Bodø må det settes inn tiltak. Alkohollovens formål er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholbruk kan innebære. Det er kommunens ansvar å fremme helse, trivsel, gode miljømessige forhold og forebygge skade og lidelse, og fremme folkehelse med de virkemidlene kommunen er tillagt, jf. folkehelseloven 4. Begrensninger i skjenketidene er et virkemiddel for å begrense tilgjengeligheten til alkohol, og kan dermed medvirke til nedgang av rusrelatert vold. 4. Gjennomgang av gjeldende regelverk og forslag til nye retningslinjer Se vedlegg 1 og innstilling. Konklusjon og anbefaling På bakgrunn av saksopplysninger og de vurderinger som er gjort i saken vil administrasjonen anbefale forslag til ny målsetning og retningslinjer. Saksbehandler: Ellen S. Neeraas Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Side13

14 Trykte vedlegg: 1 Gjennomgang av gjeldende regelverk og forslag til nye retningslinjer. 2 Helsedirektoratets merknader til nye regler om inndragning og prikktildeling. 3 Forebygging av voldskriminalitet - Bodø sentrum. 4 Høringsuttalelse fra Nordland politidistrikt. 5 Høringsuttalelse NHO Reiseliv Lokallag Bodø og Omegn. 6 Analyse: Overnattings- og serveringsnæringen i Bodø - utvikling i skjenking av alkoholholdig drikk. 7 Høringsuttalelse fra Bodø Næringsforum. Utrykte vedlegg: Ingen Side14

15 4.. Gjennomgang av gjeldende målsetning og retningslinjer og forslag til ny målsetning og retningslinjer. 4..a. Målsetting for perioden og forslag til ny målsetting for Endringene består kun i tilpasning til «klart språk». MÅLSETTING FORSLAG TIL MÅLSETTING Bevillingspolitikken i Bodø kommune skal være i samsvar med alkohollovens formål, og skal lokalt innsettes slik at den bidrar til formålet realiseres. formålet oppnås. Målet med bevillingspolitikken er ellers å bidra til at salgs- og skjenkestedene gis stabile og forutsigbare rammevilkår og å hindre illojal konkurranse. Folkehelseperspektivet skal vektlegges ved behandling av bevillingssaker. Kontrolltiltak med et adekvat reaksjonsmønster skal være et sentralt virkemiddel for å sikre at salg og skjenking av bevillingspliktig alkohol skjer i samsvar med gjeldende lov- og regelverk og skal dessuten bidra til ryddige bransjeforhold. Gjennom programmet Ansvarlig Alkoholhåndtering skal kommune, politi og skjenkenæring samarbeide for å skape en tryggere by og et tryggere uteliv ved å unngå overskjenking og skjenking til mindreårige, og dermed minske rusrelatert vold gjennom å fremme ansvarsfull skjenking av alkohol. Bodø kommune vil gjennom deltakelse i programmet bidra til: o Strukturert samarbeid mellom kommune, politi og skjenkenæring. o Kvalitetssikring og videreutvikling av skjenkekontrollen. o Å avholde kurs for bevillingshavere og ansatte i næringen. Bevillingspolitikken i Bodø kommune skal være i samsvar med alkohollovens formål, og skal innrettes etter lokale forhold slik at Målet ved bevillingspolitikken er å bidra til at salgs- og skjenkestedene gis stabile og forutsigbare rammevilkår og å hindre illojal konkurranse. Folkehelseperspektivet skal vektlegges ved behandling av bevillingssaker. Kontrolltiltak med et passende reaksjonsmønster skal være et sentralt virkemiddel for å sikre at salg og skjenking av alkoholholdig drikk skjer i henhold til gjeldende lov- og regelverk. Reaksjonene skal bidra til ryddige bransjeforhold. Gjennom programmet Ansvarlig Alkoholhåndtering skal kommune, politi og skjenkenæring samarbeide for å skape en tryggere by og et tryggere uteliv ved å unngå overskjenking og skjenking til mindreårige. Programmet skal minske rusrelatert vold gjennom ansvarsfull skjenking av alkohol. Bodø kommune vil gjennom deltakelse i programmet bidra til: o Strukturert samarbeid mellom kommune, politi og skjenkenæring. o Kvalitetssikring og videreutvikling av skjenkekontrollen. o Å avholde kurs for bevillingshavere og ansatte i næringen. Side15

16 4..b. Retningslinjer for salg av alkoholholdig drikk og forslag til nye retningslinjer for RETNINGSLINJER FORSLAG TIL RETNINGSLINJER Salgstidene for øl og annen alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol fastsettes til Salgstidene for øl og annen alkoholholdig drikk med inntil 4,7 volumprosent alkohol kl på hverdager, og til fastsettes til kl på lørdager og dager før helligdager. kl på hverdager, og til På søn- og helligdager, 1. og 17.mai samt valgdager kan salg av kl på lørdager og dager før helligdag. øl og rusbrus ikke finne sted. På søn- og helligdager, 1. og 17.mai kan salg av øl og rusbrus ikke finne sted. Følger av endring i alkoholloven 3-7 som medfører at alkohol kan selges også på valgdager. Det gis tillatelse til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 i dagligvarebutikkene. Kontroll med salgsstedene skal økes. Bevilling kan ikke gis før eventuelle fordringer fra skatte- og avgiftsmyndighetene er betalt, eventuelt at nedbetalingsavtale er inngått. I sistnevnte tilfelle forutsettes det at avtalen overholdes. Det gis tillatelse til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 i dagligvarebutikkene. Foreslås fjernet, da det er fastsatt i alkoholforskriften 9-7 at hvert sted skal kontrolleres minst en gang årlig, og det skal årlig utføres minst tre ganger så mange kontroller som de har salgs- og skjenkesteder. Bodø kommune utfører kontroll med salgsstedene ukentlig og oppnår anbefalt antall kontroller pr.år. Bevilling kan ikke gis før eventuelle fordringer fra skatte- og avgiftsmyndighetene er betalt, eventuelt at nedbetalingsavtale er inngått. I sistnevnte tilfelle forutsettes det at avtalen overholdes. Historikk med manglende innlevering av oppgaver/ betaling kan medføre mangelfull vandel. Vandelskravet ses i sammenheng med alkohollovens formål og formålet bak 1-7b, som er å bekjempe økonomisk kriminalitet. Side16

17 Det forutsettes av virksomheten har tilfredsstillende internkontrollrutiner, og at bevillingshaver har godkjente arbeidskontrakter og yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Bodø kommune ber om at følgende dokumentasjon innsendes: a. Kopi av innmelding av alle ansatte i arbeidstakerregisteret. b. Kopi av arbeidskontrakter for alle ansatte. c. Kopi av yrkesskadeforsikring for alle ansatte. Det forutsettes at bedriften har tilfredsstillende internkontrollrutiner for salg av alkoholholdig drikk, og at bevillingshaver har godkjente arbeidskontrakter og yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Bodø kommune ønsker at dette dokumenteres ved at kopi av arbeidskontrakter og yrkesskadeforsikring for alle ansatte innsendes. Det presiseres her at det gjelder internkontrollrutiner «for salg av alkoholholdig drikk». «Innmelding i arbeidstakerregisteret» utgår, da innmeldingen er erstattet av A-melding som skal leveres minst en gang i måneden. Administrasjonen har tilgang til arbeidstakerregisteret. Bevillinger for salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 gjelder videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 3. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jf. alkoholloven 1-6. Det må likevel søkes om ny salgsbevilling i følgende tilfeller: I virksomheter der det er avdekket alvorlige eller svært alvorlige brudd på alkohollovens bestemmelser i løpet av siste bevillingsperiode. I virksomheter der det er avdekket brudd på vandelskravet for bevillingshaver og personer med vesentlig innflytelse på virksomheten, jf. alkoholloven 1-7b. Andre særlige grunner til at bevillingen bør vurderes på nytt. Side17

18 4..c. Retningslinjer for skjenking av alkoholholdig drikk og forslag til nye retningslinjer for RETNINGSLINJER FORSLAG TIL RETNINGSLINJER Skjenking av øl, vin og brennevin kan skje til kl. 3. alle dager. Skjenking av: Skjenkestedet skal stenge en halv time etter at skjenkingen er opphørt. Alkoholgruppe 1 og 2 kan skje fra kl alle dager. Alkoholgruppe 3 kan skje fra kl alle dager. Skjenkestedet skal stenge 3 minutter etter skjenketidens slutt. Uteserveringen skal stenge ved skjenketidens slutt. Kommunen skal fremme folkehelse innenfor alle oppgaver og med alle virkemidler kommunen har ansvar for, jf. folkehelseloven 4. Reduksjon i skjenketiden foreslås som et tiltak for å redusere økningen av rusrelatert vold i sentrum på nattetid og gjøre Bodø til en tryggere by. Forskning viser at reduksjon av skjenketiden har medført reduksjon av rusrelatert vold i norske byer. Nordland politidistrikt anbefaler reduksjon i skjenketiden. I tillegg foreslås utredning av en evt. endring i Forskrift om åpningstider for serveringssteder i Bodø kommune, 1: Serveringssteder uten skjenkebevilling i Bodø kommune kan holde åpent hele døgnet. Endring i forskriften foreslås som et tiltak for å redusere økningen av rusrelatert vold i sentrum på nattetid og gjøre Bodø til en tryggere by. Ved å stenge nattåpne spisesteder i sentrum en time før skjenkestopp vil publikum forlate sentrum raskere. Store ansamlinger av mennesker unngås og dermed minskes risiko for rusrelatert vold. Kommunen skal fremme folkehelse innenfor alle oppgaver og med alle virkemidler kommunen har ansvar for, jf. folkehelseloven 4. Forskriftsendring må avgjøres av bystyret etter særskilt behandling. Det foreslås derfor at det utredes et forslag om endring av 1 i forskrift om åpningstider for serveringssteder i Bodø kommune. Forskriftsendringen skal ta sikte på at serveringssteder uten skjenkebevilling i Bodø sentrum skal stenge en time før skjenketidens slutt. Side18

19 Skjenketiden for Øl/ vin (gruppe 1 og 2) er fra kl. 6. Brennevin (gruppe 3) er fra kl. 13. Uteservering utvides i henhold til gjeldende lovverk Det innføres ikke tak på antall bevillinger. Flyttet til punkt 1. Det innføres ikke tak på antall bevillinger. Det gis tillatelse til utendørs servering av brennevin. Det gis tillatelse til utendørs servering av alkohol gruppe 3. Det gis ikke bevilling for skjenking av brennevin i skjenkesteder som retter seg mot ungdom, og der aldersgrensen er 18 år. For de steder som har bevilling for gruppe 1, 2 og 3 skal brennevin fjernes fra hyllene ved 18-års arrangement Dersom det ikke foreligger særlige grunner for det, skal det ikke gis skjenkebevilling til spisesteder som kombinerer driften med gatekjøkkenvirksomhet, på publikumsarealer under idrettsarrangementer og i virksomheter som er lokalisert i områder for barns og unges fritidsaktiviteter. Det gis ikke bevilling for skjenking av alkohol gruppe 3 i skjenkesteder som retter seg mot ungdom, og der aldersgrensen er 18 år. For de steder som har bevilling til skjenking av alle alkoholgrupper skal alkohol gruppe 3 fjernes fra hyllene ved 18-års arrangement. Henvisning til øl, vin og brennevin er upresist og erstattes med alkoholgruppe. Dersom det ikke foreligger særlige grunner for det, skal det ikke gis skjenkebevilling til serveringssteder som kombinerer driften med gatekjøkkenvirksomhet, på publikumsarealer under idrettsarrangementer og i virksomheter som er lokalisert i områder for barns og unges fritidsaktiviteter. Side19

20 Det kan gis ambulerende skjenkebevilling i kombinerte anlegg for skole/ idrett/ kultur. I samsvar med opplæringsloven 9-5 gis det ikke skjenkebevilling til arrangementer ved grunnskoler eller kombinerte anlegg for skole og andre formål. I særlige tilfeller kan det gjøres unntak for kombinerte anlegg som benyttes til kulturelle og sosiale formål utenfor skoletiden. I slike kombinerte anlegg kan det gis skjenkebevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2, primært til lokale ideelle organisasjoner for kulturelle og sosiale formål. Forslaget har bakgrunn i at enkelte bydeler kun har idrettshall som også er i bruk til undervisning som er egnet til større arrangement for lokalbefolkningen. Det har vært gitt avslag på søknader om skjenkebevilling for åpne arrangement i idrettshaller som er brukt til skolens undervisning. Avslaget har vært gitt med bakgrunn i opplæringsloven 9-5 og kommunens tidligere retningslinje som tillater skjenkebevilling for lukkede, mer private arrangement. Det er viktig for lokalmiljøet å ha mulighet for sosiale aktiviteter/ treffpunkt, også for voksne. Bevilling kan ikke gis før eventuelle fordringer fra skatte- og avgiftsmyndighetene er betalt, eventuelt at nedbetalingsavtale er inngått. I sistnevnte tilfelle forutsettes det at avtalen overholdes. Bevilling kan ikke gis før eventuelle fordringer fra skatte- og avgiftsmyndighetene er betalt, eventuelt at nedbetalingsavtale er inngått. I sistnevnte tilfelle forutsettes det at avtalen overholdes. Historikk med manglende innlevering av oppgaver/ betaling kan medføre mangelfull vandel. Vandelskravet ses i sammenheng med alkohollovens formål og formålet bak 1-7b, som er å bekjempe økonomisk kriminalitet. Side2

21 Det forutsettes at virksomheten har tilfredsstillende internkontrollrutiner og at bevillingshaver har godkjente arbeidskontrakter og yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Bodø kommune ber om at følgende dokumentasjon innsendes: a. Kopi av innmelding av alle ansatte i arbeidstakerregisteret. b. Kopi av arbeidskontrakter for alle ansatte. c. Kopi av yrkesskadeforsikring for alle ansatte. Alle virksomheter som har skjenkebevilling plikter å drive opplæring av egne ansatte om skjenkebestemmelser og alkoholloven. I tillegg er det en forutsetning for skjenkebevillingen at personalet som skjenker alkohol gjennomgår program for Ansvarlig Alkoholhåndtering. Alle styrere og stedfortredere på utesteder med nattåpent må gjennomgå kursopplegg for Ansvarlig alkoholhåndtering innen utgangen av 212, og alle som serverer alkohol må ha gjennomgått kursopplegget i løpet av 213. Nyansatte må etter 213 gjennomgå kursopplegget i løpet av de 6 første måneder. Det forutsettes at bedriften har tilfredsstillende internkontrollrutiner for skjenking av alkoholholdig drikk, og at bevillingshaver har godkjente arbeidskontrakter og yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Bodø kommune ønsker at dette dokumenteres ved at kopi av arbeidskontrakter og yrkesskadeforsikring for alle ansatte innsendes. Det presiseres her at det gjelder internkontrollrutiner «for skjenking av alkoholholdig drikk». «Innmelding i arbeidstakerregisteret» utgår, da innmeldingen er erstattet av A-melding som skal leveres minst en gang i måneden. Administrasjonen har tilgang til arbeidstakerregisteret. Alle virksomheter som har skjenkebevilling plikter å ha opplæring av sine ansatte om alkoholloven og lokale retningslinjer. I tillegg er det en forutsetning for skjenkebevillingen at personalet som skjenker alkohol gjennomgår kurs for Ansvarlig Vertskap. Styrere og stedfortredere skal gjennomgå kurset i løpet av de første 6 måneder etter ansettelsen. Side21

22 Arrangementer som får bevilling for skjenking på store områder (f.eks. konserter og festivaler) vil få særlig skjerpet kontroll. Arrangementer med skjenkebevilling på store områder, f.eks. konserter og festivaler, vil få særlig skjerpet skjenkekontroll. Bevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 gjelder videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 3. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jf. alkoholloven 1-6. Det må likevel søkes om ny skjenkebevilling i følgende tilfeller: I virksomheter der det er avdekket alvorlige eller svært alvorlige brudd på alkohollovens bestemmelser i løpet av siste bevillingsperiode. I virksomheter der det er avdekket brudd på vandelskravet for bevillingshaver og personer med vesentlig innflytelse på virksomheten, jf. alkoholloven 1-7 b. Andre særlige grunner til at virksomheten bør vurderes på nytt. Side22

23 Adgangen til å inndra en kommunal bevilling er i utgangspunktet lagt til kommunestyret. Dersom det i kommunen er foretatt en generell delegasjon av myndighet i bevillingssaker til formannskap, byråd eller faste utvalg i henhold til kommuneloven, vil dette i utgangspunktet også omfatte inndragningsadgangen. Inndragningsadgangen kan også delegeres til administrasjonen i kommunen eller en interkommunal sammenslutning, jf. 1-7 femte ledd, men dette forutsetter et særskilt delegasjonsvedtak. Inndragning er et enkeltvedtak, som kan påklages etter reglene i forvaltningsloven. For kommunale bevillinger er fylkesmannen rette klageinstans, jf og merknadene til denne. Det har vært stilt spørsmål om inndragning av bevilling er straff etter Grunnloven 96 eller Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen artikkel 6. Spørsmålet har vært behandlet i domstolene og hos Sivilombudsmannen, som begge har kommet til at inndragning ikke er å anse som straff etter verken Grunnloven 96 eller EMK artikkel 6. Inndragning av bevillingen må skilles fra inndragning av alkoholholdig drikk, jf Denne bestemmelsen tilhører alkohollovens kapittel om straff, og denne form for inndragning kan bare utøves av påtalemyndigheten Nærmere om bestemmelsens innhold Kravet til uklanderlig vandel i 1-7b er ikke lenger oppfylt Kravet til uklanderlig vandel i 1-7b skal til enhver tid være oppfylt. Dersom det viser seg at vandelskravet ikke er oppfylt, kan bevillingen inndras. Bevillingsmyndigheten skal ikke bare vurdere kravet til vandel på søknadstidspunktet, men har også ansvaret for å føre kontroll med at vandelskravet er oppfylt når virksomheten er i drift. Dette innebærer at brudd på vandelskravet som blir avdekket i bevillingsperioden, enten bruddet refererer seg til denne perioden eller tidligere perioder, kan føre til inndragning av bevillingen. Kravet til uklanderlig vandel omfatter bevillingshaver og personer som har vesentlig innflytelse på virksomheten, altså den samme personkretsen som skal vandelsvurderes på søknadstidspunktet. Det kan vise seg i driftsperioden at det er andre personer enn de som ble oppgitt i søknaden som har vesentlig innflytelse på virksomheten, og dermed skal vandelsvurderes. Dersom søkeren har gitt uriktige eller ufullstendige opplysninger i forbindelse med kravene for å få bevilling, kan bevillingen inndras. Momenter i vurderingen av om bevillingen bør inndras i slike tilfeller vil bl.a. være hvilke opplysninger det gjelder, hvor store avvik det dreier seg om og om bevillingshaver kan klandres for ikke å ha gitt korrekte eller fullstendige opplysninger på søknadstidspunktet. Alkoholloven forutsetter uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen, bestemmelser i annen lovgivning som har sammenheng med alkohollovens formål, samt skatte-, avgifts- og regnskapslovgivningen. Forhold som kan tilsi at bevillingshaver ikke har uklanderlig vandel i forhold til skatte-, avgifts- og regnskapsreglene, kan være manglende innsending av selvangivelse, mangelfull regnskapsføring og oppgaver vedrørende merverdiavgift og skattetrekk som ikke er sendt til skattekontor (tidligere fylkesskattekontor)/skatteoppkrever. I vurderingen av om kravet til vandel er oppfylt, kan bevillingsmyndigheten ta hensyn både til forhold som ikke har vært kjent for bevillingsmyndighetene tidligere, og forhold som har vært kjent, men Versjon Side23

24 som ikke alene har vært tilstrekkelig til avslag eller inndragning. Det kan under ingen omstendighet legges vekt på forhold som er eldre enn ti år, jf. 1-7b fjerde ledd. For nærmere omtale av vandelskravet vises til gjennomgangen under 1-7b. Meldeplikten i 1-15 andre ledd er et viktig virkemiddel i kontrollen av at vandelskravet til enhver tid er oppfylt. Denne pålegger politiet, skatte- og avgiftsmyndighetene, av eget tiltak og uten hinder av taushetsplikt, å informere bevillingsmyndigheten om forhold som antas å ha vesentlig betydning for bevillingsspørsmålet. Se merknadene til Gjentatt narkotikaomsetning på skjenkested Det fremgår av 1-8 tredje ledd at bevillingen kan inndras dersom det skjer gjentatt omsetning av narkotika på skjenkestedet. Bruk eller besittelse av narkotika rammes ikke av bestemmelsen. Bevillingen kan inndras selv om bevillingshaver ikke kjente til omsetningen av narkotika. Det vises til at bevillingshaver plikter å holde seg orientert om forholdene ved skjenkestedet og skal sørge for at omsetning av narkotika ikke finner sted. I den skjønnsmessige vurderingen av om bevillingen bør inndras, og hvor lang inndragningsperioden eventuelt skal være, vil det imidlertid være relevant å vurdere i hvilken grad bevillingshaver kan klandres for forholdet. I vurderingen kan det blant annet legges vekt på hva bevillingshaveren har foretatt seg for å hindre narkotikaomsetning ved stedet Gjentatt ulovlig diskriminering ved skjenkested, jf. straffeloven 349a Det fremgår av 1-8 tredje ledd at bevillingen kan inndras dersom det skjer gjentatt diskriminering på skjenkestedet. Bestemmelsen er tatt inn i 1-8 som en presisering, for å fjerne all tvil om at utestedsdiskriminering er inndragningsgrunn i medhold av 1-8. I tråd med straffeloven 349a rammer forbudet diskriminering på grunn av personens religion, rase, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse eller homofil legning, leveform eller orientering. Det er ikke et vilkår for inndragning at bevillingshaver har hatt faktisk kjennskap til diskrimineringen eller på annen måte kan klandres for forholdet. Begrunnelsen for dette er at bevillingshaveren er ansvarlig for utøvelsen av bevillingen, herunder å holde seg orientert om virksomheten på skjenkestedet. Spørsmålet om i hvilken grad bevillingshaver kan klandres for forholdet er relevant i den skjønnsmessige vurderingen av om bevillingen bør inndras og inndragningsperiodens lengde, jf. 1-8 andre ledd. I vurderingen kan det legges vekt på hva bevillingshaveren har foretatt seg for å hindre diskriminering ved stedet. Begrepet ved skjenkestedet omfatter diskriminering knyttet til virksomheten og dens tilbud til publikum. Geografisk omfatter begrepet selve skjenkelokalet, men også området utenfor skjenkestedet. For eksempel er inngangsparti, bakdører mv. omfattet. Bevillingshaver hefter ikke for diskriminering som skjer uten tilknytning til skjenkestedet. Dersom ansatte på skjenkestedet diskriminerer med hensyn til adgang til stedet, til å få servering, plassering i lokalet, servicenivå eller lignende, vil dette omfattes av bestemmelsen. Bestemmelsen rammer både ytringer, handlinger og unnlatelser. Diskriminering fra stedets gjester omfattes ikke av bestemmelsen. Versjon Side24

25 Det er et vilkår for inndragning at det dreier seg om gjentatt diskriminering. Med gjentatt menes at det har skjedd flere tilfeller av diskriminering. Med gjentakelse menes ikke at bevillingsmyndigheten må ha reagert mot skjenkestedet tidligere, og at det således foreligger et nytt brudd på bestemmelsen. Lovbestemmelsen vil i praksis rette seg mot tilfeller der det er på det rene at det over noe tid har skjedd flere tilfeller av diskriminering ved skjenkestedet Salgs- eller skjenkebevillingen er ikke benyttet i løpet av det siste året Ifølge alkoholloven 1-8 fjerde ledd kan en salgs- eller skjenkebevilling inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året. Fristen starter på det tidspunkt salget eller skjenkingen opphører. Inndragning kan først skje når det er gått ett år fra salget eller skjenkingen opphørte. Bevillingen faller ikke bort automatisk. Hvis kommunen ønsker å inndra bevillingen, må det fattes vedtak om dette. Inndragningsadgangen ved driftsstans som skyldes forhold utenfor bevillingshavers kontroll, er nærmere regulert i alkoholforskriften kapittel Statlige bevillinger De statlige skjenkebevillingene kan bli vurdert og eventuelt inndratt når staten måtte ønske det, både som følge av regelbrudd som nevnt ovenfor eller av rent alkoholpolitiske grunner. Bakgrunnen for dette er at de statlige bevillingene gis inntil videre, uten å være begrenset av en bevillingsperiode Inndragning ved eierskifte Ved eierskifte oppstår spørsmålet om forhold som gjelder den gamle eieren vil kunne føre til inndragning for den nye. Dersom den nye eieren var vesentlig andelseier i det gamle selskapet eller på annen måte kan knyttes til forrige bevillingshaver, vil dette kunne legges til grunn for vurdering av inndragningsadgangen. En bevillingshaver kan for eksempel ikke fri seg fra tidligere overtredelser ved endring av selskapsform eller endringer i eierkonstellasjonene. De eksisterende heftelsene vil følge med, men kommunen kan i sin vurdering velge å legge vekt på at det nå er nye personer inne i bildet. Det avgjørende er det underliggende forhold og om det faktisk er kontinuitet i driften. Det vises til gjennomgangen av bestemmelsen i 1-1 om eierskifte Saksbehandlingen i inndragningssaker Inndragning av bevilling er et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Et inndragningsvedtak blir da underlagt de krav som forvaltningsloven stiller til behandlingsmåten ved enkeltvedtak. For inndragning etter prikktildelingssystemet, gjelder egne saksbehandlingsregler, se alkoholforskriften 1-5 og Før vedtak treffes I henhold til forvaltningsloven 16 skal bevillingshaver varsles om at bevillingsmyndigheten vurderer å inndra bevillingen. Bevillingshaver må gis en rimelig tid til å uttale seg i sakens anledning. Av forvaltningsloven 17 følger det at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak fattes. Dette omfatter bl.a. å sørge for at uttalelser fra bevillingshaver vurderes, og at kontrollmyndigheten foretar de undersøkelser som saken krever. Versjon Side25

26 I forvaltningsloven 18 og 19 er det regler om hva en part kan kreve innsyn i. Dette gjelder først og fremst alle sakens dokumenter. Bevillingshaver har i en viss utstrekning rett til å gjøre seg kjent med faktiske opplysninger i interne dokumenter, jf. forvaltningsloven 18 tredje ledd Krav til vedtaket Inndragningsvedtaket skal begrunnes. Begrunnelsen må fremgå av underretningen om vedtaket som sendes til bevillingshaver. Begrunnelsen skal inneholde følgende: -Hvilket rettslig grunnlag som anføres, dvs. hjemmel for inndragning og hvilke regler som er brutt - Redegjørelse for det faktiske grunnlaget for inndragningen -De hovedhensyn som har vært avgjørende for inndragningen. Hvis det er gitt kommunale retningslinjer for skjønnsutøvelsen i inndragningssaker, må det henvises til disse I følge forvaltningsloven 27 skal bevillingshaver underrettes skriftlig om begrunnelsen for vedtaket, klageadgang, klagefrist, klageinstans, fremgangsmåte ved klage, samt om retten, etter 18 jf. 19, til å se sakens dokumenter. Det skal også underrettes om adgangen til å anmode om utsatt iverksettelse av vedtaket, jf. forvaltningsloven 42. En utsatt iverksettelse innebærer at inndragningsvedtaket ikke iverksettes før klagen er avgjort. Alkoholforskriften kapittel 1. Inndragning av salgs- og skjenkebevillinger Generell innledning Kapittel 1 inneholder nærmere bestemmelser om inndragning etter alkoholloven 1-8. Forskriften er hjemlet i alkoholloven 1-8 tredje og fjerde ledd. Alkoholforskriften 1-1 til 1-6 gir nærmere bestemmelser om inndragning av bevillinger etter alkoholloven 1-8 første og annet ledd, herunder saksbehandlingsregler og standardiserte reaksjoner for ulike typer overtredelser. Reglene utgjør til sammen et prikktildelingssystem. Alkoholforskriften 1-7 (tidligere 1-1) avgrenser adgangen til å inndra bevillinger som følge av at bevillingen ikke er benyttet i løpet av det siste året, jf. alkoholloven 1-8 fjerde ledd. Om prikktildelingssystemet Bestemmelsene i 1-1 til 1-6 innebærer et system for prikktildeling ved brudd på bevillingshavers alkoholrettslige forpliktelser. Reglene innebærer at ulike typer brudd blir tildelt et visst antall prikker og hvor 12 tildelte prikker i løpet av to år vil føre til en standardreaksjon på inndragning i én uke. Ordningen er obligatorisk, og kommunen er forpliktet til å følge de anvisninger som følger av forskriften. Ordningen har sin bakgrunn i Stortingsmelding 3 ( ) Se meg! En helhetlig rusmiddelpolitikk og Innst. 27 S ( ). Det ble her pekt på at det er dokumentert store utfordringer knyttet til overskjenking og salg og skjenking til mindreårige, samtidig som reaksjoner overfor salgs- og skjenkesteder i liten grad ble iverksatt. Tall fra Statens institutt for rusmiddelforskning viste at det var få kommuner som foretok inndragning sett i sammenheng med Versjon Side26

27 antall innrapporterte overtredelser. Det ble også påpekt i meldingen at manglende reaksjoner ved overtredelser fører til at useriøse aktører får et konkurransefortrinn på bekostning av de seriøse aktørene. Det ble på denne bakgrunn konkludert med at det skulle utarbeides nasjonale krav til kommunenes reaksjon ved brudd på alkoholloven. Innføring av et system for nasjonale krav ved brudd på kommunale bevillinger etter alkoholloven ble fulgt opp i høringsnotat av , Prop. 58 L og Innst. 252 L ( ). Hovedformålet med prikktildelingssystemet er å sikre at brudd på lovverket blir fulgt opp. I forarbeidene ble det påpekt at det er viktig at muligheten for inndragning fremstår som en reell følge av brudd på regelverket. Dersom inndragningsmuligheten ikke blir benyttet, vil dette kunne svekke den preventive effekten av inndragningsbestemmelsen og føre til at respekten for regelverket blir redusert, også blant de bevillingshaverne som i utgangspunktet ønsker å operere innenfor regelverket. Videre er systemet ment å føre til en forenkling av saksbehandlingen av inndragningssaker i kommunen. Prikktildelingssystemet vil gi klare retningslinjer for når en bevilling skal inndras og hvilken reaksjon som normalt skal velges. Det skal ikke utøves skjønn i samme grad som tidligere. Forslaget åpner imidlertid for bruk av skjønn i de helt spesielle tilfellene. Et annet hensyn er å skape større grad av likhet, forutberegnelighet og rettssikkerhet for den enkelte bevillingshaver uavhengig av hvilken kommune man driver næringsvirksomhet i. Et obligatorisk prikktildelingssystem vil legge til rette for mer rettferdige konkurranseforhold og gi gode rammebetingelser for de aktørene som driver i henhold til gjeldende regelverk. Systemet skal også gi bevillingshaverne og kommunene økt trygghet for at regler om saksbehandling og kontradiksjon er ivaretatt. Konsekvensene av eventuelle brudd vil være tydelige og forutsigbare med et prikktildelingssystem. Dette kan være til hjelp for bevillingshaverne når de utarbeider rutiner og internkontroll for å sikre at driften er i samsvar med alkoholloven. I forarbeidene fremheves det at et prikktildelingssystem gir pedagogiske fordeler. Systemet skal være enkelt å sette seg inn i og forstå, både for saksbehandlere, bevillingshavere, politikere og publikum/media. Bruken av prikker innebærer en normering av overtredelsenes alvorlighetsgrad, på en måte som gjør det enkelt å differensiere mellom ulike typer overtredelser, samt å vekte ulike typer overtredelser i kombinasjon. Forskriften trådte i kraft 1. januar 216. Forskriften gjelder overtredelser begått fra og med denne dato. Kommuner som har hatt egne varianter av prikksystemer, vil således ikke kunne overføre prikker til det nye systemet. 1-1 Bestemmelsene om prikktildeling og inndragning i 1-2 til 1-6 gjelder der kontroll gjennomført i henhold til kapittel 9 i denne forskriften eller rapport fra andre myndigheter, avdekker at innehaver av kommunal salgs- eller skjenkebevilling ikke har oppfylt sine plikter etter alkoholloven, Versjon Side27

28 bestemmelser gitt i medhold av alkoholloven, bestemmelser i lov eller i medhold av lov som har sammenheng med alkohollovens formål, eller plikter som følger av vilkår i bevillingsvedtaket. Helsedirektoratets merknader Virkeområde Bestemmelsene om prikktildeling og inndragning i 1-2 til 1-6 gjelder der innehaver av kommunal salgs- eller skjenkebevilling ikke har oppfylt sine plikter etter alkoholloven, bestemmelser gitt i medhold av alkoholloven, bestemmelser i lov eller i medhold av lov som har sammenheng med alkohollovens formål, eller plikter som følger av vilkår i bevillingsvedtaket. Prikktildelingssystemet omfatter blant annet overtredelser som salg/skjenking til mindreårige og til åpenbart påvirkede, brudd på tidsbestemmelser mv., se 1-3. Det omfatter også gjentatt narkotikaomsetning og gjentatt diskriminering på skjenkesteder, jf. alkoholloven 1-8 andre ledd. Ved brudd på vilkår for bevillingen, må det skilles mellom vilkår som er forutsetninger for bevillingen og vilkår som innebærer forpliktelser for bevillingshaver, jf. alkoholloven 3-2 og 4-3. Et skjenkested kan for eksempel ha søkt om bevilling for et bestemt driftskonsept, som at skjenkestedet skal være en restaurant. Dersom bevillingshaver endrer konsept fra restaurant til pub, vil dette kunne anses som et brudd på de forutsetningene som lå til grunn for at bevillingen ble gitt. Den naturlige reaksjonen vil da være å vurdere tilbakekall av bevillingen etter forvaltningsloven 35, ikke midlertidig inndragning. Et vilkår om at bevillingshaver skal ha en aldersgrense for adgang til lokalet, eller at de ansatte forbys å drikke alkohol i arbeidstiden, innebærer derimot en forpliktelse for bevillingshaver og vil derfor falle inn under reglene om prikktildeling. Brudd på vandelskrav etter 1-7b er ikke omfattet av det foreslåtte prikktildelingssystemet, selv om dette omfattes av inndragningsgrunnene i 1-8. I tilfeller hvor vandelskravet ikke lenger er oppfylt, vil det ikke være riktig å inndra bevillingen for en kortere periode, da det er et lovkrav at vandelskravet skal være oppfylt til enhver tid, jf. alkoholloven 1-7b. Dersom vandelskravet ikke er oppfylt, er forutsetningene for bevillingen ikke lenger til stede, og riktig framgangsmåte vil være å inndra bevillingen ut perioden. Inndragning etter alkoholloven 1-8 fjerde ledd, det vil si inndragning fordi bevillingen ikke brukes, omfattes heller ikke av systemet Grunnlag for prikktildeling Prikker kan kun tildeles på bakgrunn av kontroll gjennomført i henhold til alkoholforskriften kapittel 9 eller rapport fra andre myndigheter. I henhold til alkoholforskriften 9-1 har kommunen ansvar for kontroll med utøvelsen av kommunale salgs- og skjenkebevillinger. Slik kontroll kan utføres ved gjennomgang av skriftlige dokumenter og ved stedlig kontroll i salgs- og skjenkestedenes lokaler, jf. alkoholloven 1-9 tredje ledd. Kommunikasjon mellom kommunen og personer knyttet til salgs- og skjenkestedet som ikke foretas i kontrollsammenheng, danner ikke grunnlag for prikktildeling. Formålet med denne begrensningen er å sikre at kommunene skal kunne gi salgs- og skjenkestedene god veiledning om regelverket og hva stedene kan gjøre for å overholde det. For å oppnå dette må det legges til rette for en fri dialog Versjon Side28

29 mellom kommune og bransje, i tillit til at det ikke kan føre til prikktildeling. Dette innebærer blant annet at veiledende dialog og veiledningsbesøk på stedene ikke skal danne grunnlag for prikker. Rapporter fra andre myndigheter kan også danne grunnlag for prikktildeling. Dette kan for eksempel være rapporter fra politiet etter bruk av stengningsadgangen, jf. alkoholloven 1-8 a, eller rapport om narkotikaomsetning på stedet, jf. alkoholloven 1-8 andre ledd Ved overtredelser som nevnt i 1-3 skal kommunen tildele bevillingshaver et bestemt antall prikker. Likeartede brudd avdekket ved samme kontroll skal anses som ett enkelt brudd. Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal kommunestyret øke lengden på inndragningen tilsvarende. Ved beregning av toårsperioden skal overtredelsestidspunktene legges til grunn. Toårsperioden gjelder uavhengig av om bevillingen er fornyet i løpet av perioden, jf. alkoholloven 1-6. Ved overdragelse begynner ny periode på overdragelsestidspunktet, jf. alkoholloven 1-1 første ledd. Helsedirektoratets merknader Bestemt antall prikker Ved overtredelser som nevnt i 1-3 skal kommunen tildele bevillingshaver et bestemt antall prikker. Antall prikker som skal gis knytter seg til overtredelsens alvorlighetsgrad. I 1-3 er det fastsatt hvor mange prikker den enkelte overtredelse i utgangspunktet skal medføre. Innenfor normalområdet til den enkelte overtredelse, har det ingen betydning om det foreligger formildende eller skjerpende omstendigheter. Kommunen vil i disse tilfellene være forpliktet til å tildele det fastsatte antallet prikker. Dersom det foreligger «svært skjerpende» eller «helt spesielle og svært formildende» omstendigheter, kan kommunen imidlertid velge å justere antallet prikker opp eller ned eller øke inndragningslengden, les mer under merknadene til Likeartede overtredelser Likeartede brudd avdekket ved samme kontroll skal anses som ett enkelt brudd. Dette innebærer at antall prikker som er angitt for overtredelse av en bestemt bestemmelse, skal legges til grunn uavhengig av om man finner ett eller flere brudd på den aktuelle bestemmelsen i en og samme kontroll. Ved funn av for eksempel to overtredelser av samme bestemmelse (likeartede brudd) på samme kontroll, skal antall prikker altså ikke dobles. Imidlertid vil flere likeartede brudd være et typisk eksempel på en omstendighet som kan anses som «svært skjerpende», jf. 1-4 andre ledd, slik at salgs- eller skjenkestedet ilegges noen flere prikker (likevel ikke dobling). Versjon Side29

30 Dersom en eller flere av de likeartede overtredelsene er av så alvorlig karakter at det foreligger «svært skjerpende omstendigheter», jf. 1-4 andre ledd, kan kommunen også velge å tildele flere prikker for selve overtredelsen. Det kan etter dette tenkes tilfeller der kommunen først tildeler flere prikker for den enkelte overtredelsen og dernest vurderer at det bør tildeles flere prikker som følge av at det er flere overtredelser. Ett eksempel kan være at det avdekkes tre tilfeller av åpenbart påvirkede personer, men en av dem er så kraftig påvirket at det anses å foreligge «svært skjerpende omstendigheter», se merknader til 1-4. Kommunen kan for eksempel da øke antallet prikker for den enkelte overtredelse fra fire til seks prikker, dernest kan den etter en samlet vurdering komme til at det bør tildeles to prikker som følge av antallet overtredelser, til sammen åtte prikker. Dersom kontrollørene avdekker mange likeartede overtredelser, kan dette også vurderes som uforsvarlig drift som skal tildeles åtte prikker, jf. 1-3 (se merknader til denne bestemmelsen) Innslagspunkt for inndragning Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. De enkelte brudd skal som utgangspunkt gi åtte, fire, to eller én prikk. Et enkelt brudd vil derfor normalt ikke alene kunne føre til inndragning. Dersom det avdekkes flere brudd i løpet av en kontroll som til sammen gir tolv prikker eller mer vil dette imidlertid føre til inndragning. Dersom det foreligger skjerpende omstendigheter ved bruddet vil det også kunne tildeles flere prikker etter den foreslåtte unntaksbestemmelsen, se 1-4, noe som etter omstendighetene vil kunne føre til inndragning grunnet ett enkelt forhold Opptjeningsperioden Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Hvert salgs- og skjenkested skal kontrolleres minst en gang i året, jf. alkoholforskriften 9-7. Kommunen skal årlig utføre minst tre ganger så mange kontroller som de har salgs- og skjenkesteder og fordelingen av kontrollene skal skje på bakgrunn av behov og risiko. For eksempel vil det normalt være behov for flere kontroller på en nattklubb enn ved et sykehjem. En opptjeningstid på to år sikrer at alle bevillingssteder blir kontrollert minst to ganger i løpet av opptjeningstiden. I snitt vil stedene bli kontrollert seks ganger i opptjeningsperioden, men her vil det i praksis være svært stor variasjon. Ved beregning av toårsperioden skal overtredelsestidspunktet legges til grunn. Det er tidspunktet da handlingen eller unnlatelsen fant sted. Alle overtredelsene som skal summeres må dermed ha funnet sted innenfor en periode på maksimalt to år. I det antallet prikker overstiger 12, skal kommunen sende ut et forhåndsvarsel om at tildeling av prikker danner grunnlag for inndragning jf Ny periode begynner da å løpe fra etter siste overtredelsestidspunkt som omfattes av inndragningssaken. I noen tilfeller kan overtredelsen anses å være pågående, for eksempel ved manglende innlevering av omsetningsoppgave/betaling av omsetningsgebyr, se 1-3. Overtredelsestidspunktet anses da å Versjon Side3

31 starte ved utløpet av kommunens frist og vare inntil leverings-/betalingstidspunkt. Dersom kommunen velger å foreta inndragning på dette grunnlaget før leverings-/betalingstidspunktet, vil overtredelsen anses som avsluttet på inndragningstidspunktet. Forskriften trådte i kraft 1. januar 216. Forskriften gjelder overtredelser begått fra og med denne dato. Toårsperioden gjelder uavhengig av om bevillingen er fornyet i løpet av perioden, jf. alkoholloven 1-6. I de fleste tilfeller vil en ny bevillingsperiode i realiteten innebære en fornyelse av den allerede gitte bevillingen. Ved overdragelse av virksomheten begynner ny periode på overdragelsestidspunktet, jf. alkoholloven 1-1 første ledd. At den nye bevillingshaveren driver på tidligere eiers bevilling i en periode før kommunen eventuelt innvilger den nye eierens søknad om bevilling har ikke betydning. Dersom forhåndsvarsel om inndragning er sendt ut før overdragelsestidpunktet, kan iverksettelse av inndragning finne sted etter overdragelsestidspunktet. Dersom tidligere eier ikke har opplyst om at kommunen har sendt et forhåndsvarsel om inndragning, er dette et avtalerettslig forhold mellom disse partene. Det presiseres at tildelte prikker og opptjeningstiden for disse ikke er ment innført som begrensning i vurderingen av overtredelsene etter alkoholloven 1-7a, 1-7b og 1-7c ved søknadsbehandling. Opptjente prikker må kunne tas med i vurderingen av fornyelse av bevilling. Dersom en bevillingshaver søker om ny bevilling til et nytt sted/lokale, kan kommunen se hen til ilagte prikker i vurderingen av hvorvidt bevilling skal gis, på samme måte som andre forhold kommunen måtte kjenne til som påvirker søkers vandel. Dette gjelder også på tvers av kommunegrenser, dersom kommunen har kunnskap om at bevillingshaveren er tildelt prikker i en annen kommune Standardreaksjon Dersom bevillingshaver i løpet av en periode på to år er tildelt til sammen 12 prikker, skal kommunestyret inndra bevillingen for et tidsrom på én uke. Dersom det i løpet av toårsperioden blir tildelt flere enn 12 prikker skal kommunestyret øke lengden på inndragningen tilsvarende. Ved å sette standardreaksjonen til én uke vil inndragningen slå relativt likt ut for alle bevillingshavere, da dette er et tidsrom hvor det er sannsynlig at de fleste bevillingshavere, uavhengig av driftskonsept, har sine topper og bunner i omsetning. Standardreaksjonen skal i utgangspunktet brukes i de tilfellene hvor det er tolv prikker som ligger til grunn for inndragningen. Er det mer enn tolv prikker som ligger til grunn, skal inndragningslengden «økes tilsvarende». 12 ekstra prikker skal dermed medføre at inndragningslengden økes med én uke. Av praktiske hensyn og for å sikre at ordningen blir enklest mulig, bør det legges til grunn at en til to ekstra prikker tilsvarer en hel dags inndragning. Dersom bevillingsstedet får flere enn 12 prikker, skal kommunen derfor utmåle inndragningslengden etter følgende skjema: 1 prikk = 1 dags inndragning 2-3 prikker= 2 dager inndragning 4-5 prikker = 3 dager inndragning Versjon Side31

32 6-7 prikker = 4 dager inndragning 8-9 prikker = 5 dager inndragning 1-11prikker= 6 dager inndragning 12 prikker= 7 dager inndragning Standardreaksjonen er videre ment å være utgangspunktet i de tilfellene overtredelsene anses å ligge innenfor normalområdet til hver overtredelsestype som ligger til grunn for inndragningen. I disse tilfellene er kommunen forpliktet til å bruke standardreaksjonen, og det er verken anledning til å forkorte eller forlenge inndragningslengden. Normalområdet til hver enkelt overtredelse er vidt definert og omfatter i utgangspunktet både skjerpende og formildende omstendigheter. Dette følger blant annet av at antallet prikker ikke kan justeres opp eller ned med mindre det foreligger «svært skjerpende» eller «helt spesielle og svært formildende omstendigheter», jf Les mer om normalområdet til den enkelte overtredelse under merknadene til 1-3. Dersom det imidlertid foreligger «svært skjerpende omstendigheter», jf. 1-4, kan kommunen velge å øke lengden på inndragningen etter en skjønnsmessig vurdering, i ytterste konsekvens ut bevillingsperioden, jf. annet ledd siste punktum. For at det siste skal være aktuelt, må det foreligge så skjerpende omstendigheter at driften ved stedet i sin helhet anses grovt uforsvarlig, se omtalen av brudd på forsvarlig drift i merknadene til 1-3. Dette må forstås som en meget snever adgang. 1-3 Følgende overtredelser fører til tildeling av åtte prikker: - salg, utlevering eller skjenking til person som er under 18 år, jf. alkoholloven 1-5 annet ledd - brudd på bistandsplikten, jf. 4-1 annet ledd i denne forskriften - brudd på kravet om forsvarlig drift, jf. alkoholloven 3-9 og hindring av kommunal kontroll, jf. alkoholloven 1-9. Følgende overtredelser fører til tildeling av fire prikker: - salg og utlevering til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, jf. 3-1 i denne forskriften, skjenking til person som er eller må antas å bli åpenbart påvirket av rusmidler, jf. 4-2 første ledd i denne forskriften - brudd på salgs-, utleverings- og skjenketidsbestemmelsene, jf. alkoholloven 3-7 og skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 til person på 18 eller 19 år, jf. alkoholloven 1-5 første ledd - brudd på alderskravet til den som selger, utleverer eller skjenker alkoholholdig drikk, jf. alkoholloven 1-5 tredje ledd. Følgende overtredelser fører til tildeling av to prikker: - det gis adgang til lokalet til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller bevillingshaver sørger ikke for at person som er åpenbart påvirket av rusmidler forlater stedet, jf. 4-1 i denne forskriften Versjon Side32

33 - mangler ved bevillingshavers internkontroll, jf. alkoholloven 1-9 siste ledd, jf. kapittel 8 i denne forskriften - manglende levering av omsetningsoppgave innen kommunens frist, jf. kapittel 6 i denne forskriften - manglende betaling av bevillingsgebyr innen kommunens frist, jf. kapittel 6 i denne forskriften - brudd på krav om styrer og stedfortreder, jf. alkoholloven 1-7c - gjentatt narkotikaomsetning på skjenkestedet, jf. alkoholloven 1-8 annet ledd - gjentatt diskriminering, jf. alkoholloven 1-8 annet ledd. Følgende overtredelser fører til tildeling av én prikk: - brudd på kravet om alkoholfrie alternativer, jf. 4-6 i denne forskriften - brudd på regler om skjenkemengde, jf. 4-5 i denne forskriften - konsum av medbrakt alkoholholdig drikk, jf. 4-4 i denne forskriften - gjester medtar alkohol ut av lokalet, jf. 4-4 i denne forskriften - brudd på krav om plassering av alkoholholdig drikk på salgssted, jf. 3-3 i denne forskriften - brudd på vilkår i bevillingsvedtaket, jf. alkoholloven 3-2 og brudd på reklameforbudet, jf. alkoholloven 9-2, jf. kapittel 14 i denne forskriften - andre overtredelser som omfattes av alkoholloven 1-8 første ledd, jf. blant annet alkoholloven 3-1 sjette ledd, 4-1 annet ledd, 8-6, 8-6a, 8-12 og Helsedirektoratets merknader Vurdering av overtredelsenes alvorlighet. Normaltilfeller De ulike overtredelsene er kategorisert etter graden av vurdert alvorlighet. Ved vurderingen er det tatt utgangspunkt i et normaltilfelle av den enkelte overtredelsen. Åtte prikker vil være det høyeste antallet prikker som kan tildeles i et normaltilfelle. Dersom det foreligger «helt spesielle og svært formildende omstendigheter» eller «svært skjerpende omstendigheter», kan det etter en vurdering skje en tildeling av prikker som avviker fra utgangspunktet, se 1-4. Normalområdet til hver enkelt overtredelse er vidt og omfatter i utgangspunktet både overtredelser hvor det er skjerpende omstendigheter og overtredelser hvor det er formildende omstendigheter. Dette følger blant annet av at antallet prikker ikke kan justeres opp eller ned med mindre det foreligger «svært» skjerpende eller «helt spesielle og svært formildende» omstendigheter Overtredelser som skal tildeles åtte prikker Salg og skjenking til mindreårige Dette er å anse som en av de groveste overtredelsene av alkoholloven. Versjon Side33

34 Normaltilfellene vil omfatte de tilfellene hvor serveringspersonalet direkte serverer den mindreårige, men også i de tilfellene hvor den mindreårige får overlevert alkoholholdig drikk fra en annen gjest. Begrunnelsen for dette er at bevillingshavers ansvar ikke bare omfatter selve serveringen, men også det som skjer på skjenkestedet. Dette innebærer at stedet må ha gode internkontrollrutiner for å forebygge at dette skjer. Skjenking eller salg som følge av at det har blitt brukt falsk legitimasjon eller lånt legitimasjon vil også falle inn under normalområdet til overtredelsen Brudd på bistandsplikten Konsekvensene ved brudd på bistandsplikten kan være svært alvorlige. Når en person er i en hjelpeløs tilstand, er skadepotensialet svært høyt og kan gi alvorlige følger, av og til fatale. En hjelpeløs tilstand forutsetter at den aktuelle personen er i en situasjon som representerer fare for liv, legeme eller helbred. Sannsynligheten for at bruddet skal medføre slik skade behøver ikke å være særlig stor for at tilfellet skal vurderes som et normaltilfelle Brudd på kravet om forsvarlig drift Utøvelsen av bevillingen skal til enhver tid være forsvarlig, jf. alkoholloven 3-9 og 4-7. Disse bestemmelsene rammer både enkelthendelser hvor driften er uforsvarlig og at utøvelsen i sin helhet og over tid ikke er forsvarlig. Ileggelse av prikker for uforsvarlig drift vil kunne gjøres på bakgrunn av kontrollrapport skrevet etter en enkelt kontroll. Det er situasjonen på kontrolltidspunktet som da legges til grunn. Eksempler på normaltilfeller av brudd om kravet om forsvarlig drift kan være at bevillingshaver har mistet kontrollen med skjenkingen av alkohol en aktuell kveld, at ansatte konsumerer alkohol i arbeidstiden, at det er for få ansatte på jobb i forhold til antallet gjester eller at de ansatte forlater lokalet i åpningstiden. Det kan også dreie seg om stengte brannveier, dårlig fysisk sikring dersom stedet har en farlig plassering eller manglende vakthold der dette anses påkrevd. Dersom forholdene kan tildeles prikker etter andre deler av denne bestemmelsen, kan kommunen velge om den vil tildele prikker for hvert enkelt forhold, eller samlet for uforsvarlig drift. Forhold som er avdekket ved en enkelt kontroll kan ikke samtidig tildeles prikker for uforsvarlig drift og de enkeltforhold som konklusjonen om uforsvarlig drift bygger på. Dersom det for eksempel ved en enkelt kontroll avdekkes mange tilfeller av skjenking til åpenbart eller kraftig påvirkede personer, kan dette etter omstendighetene vurderes som uforsvarlig drift. Kommunen kan da velge mellom å: tildele prikker for likeartede forhold, eventuelt med tilleggsprikker for svært skjerpende omstendigheter, jf. 1-4 tildele åtte prikker for uforsvarlig drift på samme grunnlag, eventuelt med tilleggsprikker for svært skjerpende omstendigheter, jf. 1-4, dersom antallet eller grovheten til de enkelte forholdene tilsier det Tilfeller hvor politiet har benyttet sin stengningsadgang, jf. alkoholloven 1-8 a, vil også kunne falle inn under uforsvarlig drift, dersom politirapporten tilsier en slik vurdering. Det samme vil gjelde ved alvorlige brudd på brannforskriftene, i henhold til rapporter fra brannvesenet. Versjon Side34

35 Dersom driften fremstår som uforsvarlig i sin helhet, vil dette typisk være en «svært skjerpende omstendighet, jf Hindring av kontroll Dersom bevillingshaver hindrer kommunen i å utøve sin kontroll må det være å anse som en svært alvorlig overtredelse. Eksempler på normaltilfeller vil være at stedet vanskeliggjør kontrollen slik at den tar lengre tid enn den normalt ville gjort, eller ikke gjør det mulig å kontrollere alle forholdene som skal kontrolleres. Dersom hindringen må anses å være motivert av et ønske om å skjule andre overtredelser eller forhold, vil dette kunne være svært skjerpende omstendigheter, jf Overtredelser som skal tildeles fire prikker Skjenking til åpenbart påvirket Skjenking og salg til åpenbart påvirket person er nevnt i alkoholforskriften 9-4 som et av de områder salgs- og skjenkekontroller særlig skal omfatte. Det gir et klart signal om at salg og skjenking til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler anses som alvorlig. Ved skjenking til en åpenbart påvirket person, vil den nedre grensen for at bestemmelsen er overtrådt være at personen er «åpenbart påvirket». Normaltilfellene vil omfatte de tilfellene hvor serveringspersonalet direkte serverer en åpenbart påvirket person, men også de tilfellene hvor den åpenbart påvirkede får overlevert alkoholholdig drikk fra en annen gjest. Begrunnelsen for dette er at bevillingshavers ansvar ikke bare omfatter selve serveringen, men også det som skjer på skjenkestedet. Dette innebærer at stedet må ha gode internkontrollrutiner for å forebygge at dette skjer Brudd på salgs- og skjenketidene Kontroll av salgs- og skjenketidene er et område som salgs- og skjenkekontrollene særlig skal omfatte, jf. alkoholforskriften 9-4. Dette gir et klart signal om at også salg og skjenking i strid med salgs- og skjenketidene skal anses som alvorlig Skjenking av alkoholholdig drikk med mer enn 22 volumprosent alkohol til personer mellom 18 og 2 år Aldersgrensene for drikk med over og under 22 volumprosent alkohol er fastsatt ut fra skadepotensial. Det legges likevel til grunn at salg og skjenking av alkohol med mer enn 22 volumprosent til personer på 18 og 19 år ikke kan likestilles med skjenking til personer under den nedre aldersgrensen på 18 år, som medfører åtte prikker. Det er lagt vekt på at personer på 18 og 19 år har adgang til å konsumere alkoholholdig drikk med lavere enn 22 volumprosent alkohol Brudd på alderskravet til den som selger, utleverer eller skjenker alkoholholdig drikk Alderskrav for omsetning speiles i alderskrav for den som selger og skjenker alkoholholdig drikk, og respekten for denne bestemmelsen er nært knyttet til respekten for aldersgrensene generelt. Versjon Side35

36 1.3.4 Overtredelser som skal tildeles to prikker Det gis adgang til lokalet til person som er åpenbart påvirket av rusmidler, eller bevillingshaver sørger ikke for at person som er åpenbart påvirket av rusmidler forlater stedet Normaltilfellet vil omfatte enhver person som er åpenbart påvirket og som befinner seg i lokalet Mangler ved bevillingshavers internkontrollsystem Mangler ved bevillingshavers internkontrollsystem kan være av svært varierende karakter. Normaltilfellene vil vanligvis være knyttet til manglende beskrivelser av internkontrollsystem- og rutiner, manglende kjennskap til viktige rutiner hos ansatte, manglende opplæring om rutiner mv. Ved fullstendig fravær av system og rutiner for å overholde regelverket, vil det være naturlig å vurdere dette opp mot kravet om forsvarlig drift, jf. alkoholloven 3-9 og 4-7, se punkt Manglende levering av omsetningsoppgave innen kommunens fastsatte frist og manglende betaling innen kommunens fastsatte frist Manglende levering av omsetningsoppgave og betaling innen kommunens frist er forhold som kan være belastende for kommunen. Bevillingsgebyret er et viktig inntektsgrunnlag for kommunen og det er ressurskrevende å purre på omsetningsoppgaver og å innkreve bevillingsgebyr. Det er en forutsetning for å kunne utøve bevillingen at man leverer omsetningsoppgave og betaler omsetningsgebyr. Normaltilfellet vil typisk være at bevillingshaver ikke leverer eller betaler innenfor første frist kommunen har fastsatt. Dersom bevillingshaver fortsatt ikke leverer etter at prikker har blitt tildelt, vil dette kunne anses som en svært skjerpende omstendighet, jf Brudd på regler om styrer og stedfortreder Kravet om at det skal godkjennes en styrer og en stedfortreder for hver bevilling, skal sikre at en bestemt person har ansvaret for alkoholhåndteringen ved stedet. Normaltilfelle: Stedets styrer eller stedfortreder har sluttet og det har gått lang tid uten at stedet har søkt om godkjenning for en ny person. Dersom stedet umiddelbart og på eget initiativ har meldt i fra om forholdet til kommunen og kan dokumentere at de har forsøkt å få tilsatt en ny styrer/stedfortreder, kan dette etter omstendighetene anses som en spesiell og svært formildende omstendighet, jf Gjentatt narkotikaomsetning og diskriminering For narkotikaomsetning vil normaltilfellene i utgangspunktet omfatte både tilfeller hvor stedet kjenner til at det foregår narkotikaomsetning og tilfeller hvor stedet ikke kjenner til dette. I utgangpunktet har det heller ikke betydning om stedet har iverksatt tiltak for å få bukt med problemet. Dersom stedet imidlertid selv har meldt i fra til politiet, kan dette etter omstendighetene være «helt spesielle og svært formildende omstendigheter, jf. 1-4, se merknader til denne bestemmelsen. Normaltilfellet ved diskriminering vil i utgangpunktet være nekting av inngang eller servering. Versjon Side36

37 1.3.5 Overtredelser som skal tildeles én prikk Brudd på reklameforbudet Tilsyn med salgs- og skjenkesteders overholdelse av reklameforbudet omfattes av kommunenes kontrollansvar. Normaltilfeller: overtredelser knyttet til adgangen til å informere om priser og produkter inne på salgs- eller skjenkestedet, samt produkt- og prisopplysninger på sosiale medier, ikke lik eksponering av hele vareutvalget på hjemmesider, opplysning om rabatt, alkoholpositiv omtale mv. 1-4 Dersom det foreligger helt spesielle og svært formildende omstendigheter, kan kommunen tildele færre prikker for en overtredelse enn det som følger av 1-3. Dersom det foreligger svært skjerpende omstendigheter, kan kommunen tildele flere prikker for en overtredelse enn det som følger av 1-3. Kommunestyret kan ved svært skjerpende omstendigheter også øke lengden på inndragningen utover det som følger av 1-2, i de alvorligste tilfellene for resten av bevillingsperioden. Dersom omstendigheter som nevnt i første og annet ledd vektlegges, skal dette begrunnes særskilt i vedtaket. Helsedirektoratets merknader Generelt Dersom det foreligger helt spesielle og svært formildende, eller svært skjerpende omstendigheter knyttet til overtredelser, kan kommunen tildele færre eller flere prikker enn det som følger av 1-3. Bestemmelsen er ment å sikre at prikktildelingssystemet fanger opp overtredelser som avviker fra det som er å betegne som «normaltilfeller» av ulike overtredelser. Avvik fra «normaltilfeller» kan være der det foreligger helt spesielle og svært formildende eller svært skjerpende omstendigheter som klart ligger utenfor det som er å betegne som en normal variasjon av de ulike typetilfellene av overtredelser. Kommunen kan nedjustere eller oppjustere antall prikker i tilfeller hvor det for eksempel foreligger omstendigheter knyttet til bevillingshavers klanderverdighet, overtredelsens grovhet og hva bevillingshaver har gjort for å rette opp forholdet. Spesielle og svært formildende, eller svært skjerpende omstendigheter vil sjeldent oppstå, og bestemmelsen er således ment å fungere som en sikkerhetsventil. Ordlyden er bevisst valgt for å signalisere at adgangen til å tildele flere prikker er videre sammenlignet med adgangen til å tildele færre prikker Helt spesielle og svært formildende omstendigheter-adgang til å tildele færre prikker Det fremgår av bestemmelsens første ledd at kommunen kan tildele færre prikker enn det som følger av 1-3 dersom det foreligger «helt spesielle og svært formildende omstendigheter» knyttet til overtredelsen. Versjon Side37

38 Adgangen til å tildele færre prikker er betinget av to kumulative vilkår. Det må foreligge både helt spesielle og svært formildende omstendigheter knyttet til overtredelsen. Dersom disse vilkårene foreligger, kan kommunen nedjustere antallet prikker. Det står «kan», det foreligger således ingen plikt for kommunen å benytte denne adgangen. Ordlyden er bevisst valgt for å signalisere at adgangen til å legge vekt på formildende omstendigheter skal være svært snever. Adgangen til å tildele færre prikker er mer begrenset enn adgangen til å tildele flere prikker. Det er lagt vekt på at alkohollovens utgangspunkt er objektivt ansvar. Dette innebærer at det ikke er noe krav til at det skal foreligge skyld for at overtredelsen skal føre til ileggelse av prikker og inndragning. Unntaksvis kan det tenkes situasjoner der handlingen eller unnlatelsen fra bevillingshaver framstår som så unnskyldelig at det vil framstå som urimelig å foreta inndragning eller ilegge det antallet prikker som et normaltilfelle av overtredelsen i utgangspunktet vil medføre. I denne vurderingen vil det blant annet kunne legges vekt på om overtredelsen skyldes forhold som bevillingshaver vanskelig kan kontrollere eller om bevillingshaver har foretatt grep for å rette opp i forholdet Helt spesielle og svært formildende omstendigheter knyttet til alkohollovens alderskrav falsk og lånt legitimasjon I forbindelse med overholdelse av alderskravene for skjenking og salg av alkoholholdig drikk kan det være utfordrende at personer som ikke oppfyller alderskravene benytter lånt eller falsk legitimasjon. Bruk av lånt eller falsk legitimasjon kan føre til personer som ikke oppfyller alderskravet får kjøpt eller blir skjenket alkoholholdig drikk. Det at en person som ikke oppfyller alderskravene benytter lånt eller falsk legitimasjon er i utgangspunktet ikke en omstendighet som i seg selv skal betraktes som en helt spesiell eller svært formildende. Det er viktig at steder med bevilling etablerer gode rutiner for å kontrollere legitimasjon og gode rutiner for å hindre at det skjer salg og skjenking til personer som ikke oppfyller alderskravet. Generelt bør det også legges til grunn at dersom en kontrollør kan avdekke at det benyttes lånt eller falsk legitimasjon, så burde også bevillingshaveren ha avdekket dette. Det skal mye til for at unntaksbestemmelsen kommer til anvendelse, men at det kan oppstå situasjoner hvor flere forhold sammen tilsier at det foreligger svært formildende og spesielle omstendigheter. Bruk av lånt eller falsk legitimasjon kan dermed være et moment i en vurdering hvor det foreligger flere omstendigheter som samlet kan føre til at det foreligger spesielle og svært formildende omstendigheter, for eksempel dersom den falske legitimasjonen er av svært god kvalitet, personen i tillegg ser mye eldre ut enn personer på tilsvarende alder, kommer sammen med mye eldre venner og stedet har gode rutiner for alderskontroll. Det presiseres at det her skal mye til for at unntaksbestemmelsen skal komme til anvendelse Helt spesielle og svært formildende omstendigheter alkohol tatt med ut av lokalet/ konsum av medbrakt alkohol Når det gjelder forbud mot at alkoholholdig drikk ikke kan tas med ut av lokalet eller at alkoholholdig drikk ikke kan medbringes og konsumeres inne på et skjenkested, kan det tenkes situasjoner der det vil være nærmest umulig for bevillingshaver å oppdage dette. Når det gjelder medbrakt alkoholholdig drikk foreligger det en overtredelse først når en gjest konsumerer alkoholen inne på skjenkearealet. Det er viktig å bemerke at bevillingshaveren må foreta et kontinuerlig tilsyn med sine gjester. Et skjenkested må etablere rutiner for å sikre at gjester ikke medtar og konsumerer alkohol inne på Versjon Side38

39 stedet eller at gjester tar med alkoholholdig drikk ut av lokalet. Det at en gjest har med seg alkohol inn på et skjenkested, for eksempel i en veske, er således ikke et en overtredelse hvis det ikke konsumeres. For å minimere risiko for konsum av medbrakt kan et skjenkested nekte sine gjester å ta med alkohol inn på et skjenkested Helt spesielle og svært formildende omstendigheter omsetning av narkotika Dersom det observeres omsetning av narkotika kan det at bevillingshaver har iverksatt forbyggende tiltak og etablert et samarbeid med politiet, være en helt spesiell og svært formildende omstendighet. Det vil i denne vurderingen være sentralt om bevillingshaver har iverksatt tiltak for å hindre at omsetning av narkotika finner sted. Tiltak for å hindre omsetning av narkotika kan være økt vakthold, endret utforming av lokalet, økt belysning og samarbeid med politiet. Dersom det er stedet selv som har tilkalt politiet pga. mistanke eller observasjon av narkotikaomsetning, bør dette i utgangspunktet vurderes som en svært formildende omstendighet Svært skjerpende omstendigheter- adgang til å tildele flere prikker Det fremgår av bestemmelsens annet ledd at kommunen kan oppjustere antall prikker dersom det foreligger «svært skjerpende omstendigheter». Dersom det foreligger omstendigheter knyttet til overtredelsen som for eksempel i stor grad øker overtredelsens grad av alvorlighet, øker bevillingshavers klanderverdighet eller bevillingshaver ikke har foretatt seg noe for å avhjelpe at en overtredelse har funnet sted, vil kommunen kunne oppjustere antall prikker enn det som følger av 1-3. «Svært» indikerer at det må noe mer til enn det som vil være innenfor det som er å betrakte som en normal variasjon av typetilfellene. Objektivt ansvar er tilstrekkelig for at overtredelsen vil omfattes av de foreslåtte hovedbestemmelser. Typetilfellene som oppregnes i forskriftens hovedbestemmelser bør imidlertid ha et vidt nedslagsområde, hva gjelder variasjon i handlingsmåter og beskrivelse av faktum, og vil etter omstendighetene også omfatte tilfeller hvor det foreligger uaktsomhet. Unntaksbestemmelsen er ment å fange opp de tilfellene hvor det for eksempel foreligger grov uaktsomhet eller forsett, der overtredelsens karakter er klart mer alvorlig enn normaltilfellene eller der det har blitt avdekket et betydelig antall likeartede overtredelser ved stedet. Dersom det foreligger svært skjerpende omstendigheter kan kommunen tildele flere prikker knyttet til den enkelte overtredelsen. Dette innebærer at det vil være en høy terskel for å benytte unntaksbestemmelsen. Adgangen er likevel ikke tenkt å være like snever som adgangen til å tildele av færre prikker. Særlig om likeartede brudd/flere overtredelser av lik art Ved funn av flere overtredelser av samme bestemmelse (likeartede brudd) på samme kontroll, skal antall prikker ikke ganges med antall overtredelser. Imidlertid vil flere likeartede brudd være et typisk eksempel på omstendigheter som kan anses som «svært skjerpende», slik at salgs- eller skjenkestedet ilegges flere prikker Svært skjerpende omstendigheter knyttet til krav til alder Personens alder har betydning for vurdering av overtredelsens grovhet, og er således en omstendighet som kan vurderes som svært skjerpende. Lav alder kan imidlertid være et moment i vurderingen av om det foreligger svært skjerpende omstendigheter. Versjon Side39

40 Mengde solgt/eller utskjenket alkohol kan være en svært skjerpende omstendighet. Dersom bevillingshaver bevisst selger/skjenker betydelige menger alkohol til en mindreårige kan dette være en svært skjerpende omstendighet. Hva slags alkoholholdig drikk som har blitt solgt eller skjenket til mindreårige er også en omstendighet som sammen med andre forhold kan innebære at det foreligger svært skjerpende omstendigheter. Skjenking av alkoholholdig drikk med høy volumprosent innebærer et økt aktsomhetskrav hos bevillingshaver Svært skjerpende omstendigheter knyttet til åpenbart påvirket av rusmidler Når det gjelder forbud mot salg og skjenking til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler og forbudet mot å la slike personer oppholde seg inne på skjenkestedet, kan grad av beruselse være relevant. Mengde solgt/eller utskjenket alkohol kan være en svært skjerpende omstendighet. Det kan være en svært skjerpende omstendighet dersom bevillingshaver bevisst selger betydelige mengder alkohol til en person som er åpenbart påvirket av rusmidler sammenlignet med et lite kvantum Svært skjerpende omstendigheter knyttet til hvor langt tid det er siden skjenketid/ konsumtid/salgstid er utløpt Hvor langt tid det er siden salgs-, skjenke- eller konsumtiden utløp har betydning i vurdering av overtredelsens grovhet. Dersom det har gått langt tid siden salgs-, skjenke- og konsumtidens utløp kan dette være en svært skjerpende omstendighet sammen med andre omstendigheter som for eksempel at salg og skjenking til gjester fortsatt pågår eller at gjester fortsatt kan konsumere tidligere alkohol Svært skjerpende omstendigheter knyttet til i hvilken grad kontrollørene har blitt hindret til å utføre kontroll Bevillingsmyndigheten kan når som helst kreve tilgang til salgs- og skjenkestedets lokaler. Det kan tenkes hindring av kontroll kan finne sted i ulik grad. I hvilken grad en kontrollør blir nektet å utføre salgs- eller skjenkekontroll kan være en svært skjerpende omstendighet. Dersom hindringen må anses å være motivert av et ønske om å skjule andre overtredelser eller forhold, vil dette kunne være svært skjerpende omstendigheter. Dette kan for eksempel være tilfellet dersom bevillingshaver holder igjen kontrollører og fjerner personer fra lokalet som er åpenbart påvirket av rusmidler eller som ikke oppfyller alderskravet Svært skjerpende omstendigheter knyttet til brudd på kravet til forsvarlig drift Det kan tenkes tilfeller der driften er så uforsvarlig at det foreligger svært skjerpende omstendigheter. Det kan for eksempel være omstendigheter som er knyttet til at bevillingshaver kan klandres for at stedets drift er uforsvarlig. Dersom driften fremstår som uforsvarlig i sin helhet, vil dette også typisk være en «svært skjerpende omstendighet, jf Eksempler på at utøvelsen i sin helhet framstår som uforsvarlig, kan være at det har blitt avdekket et betydelig antall overtredelser ved stedet. Et annet eksempel er at Versjon Side4

41 bevillingshavers kontroll med salget eller skjenkingen er totalt fraværende, eller at det gjennomgående er for få ansatte ved skjenkestedet over tid. Dersom stedet har blitt tildelt åtte prikker etter en enkelt kontroll og det ved neste kontroll viser seg at situasjonen ikke har forbedret seg, kan også dette tyde på at utøvelsen i sin helhet er uforsvarlig. Dersom driften er av en slik art kan kommunen øke lengden på inndragningen utover en uke, se 1-4. Dersom driften er av svært kritikkverdig karakter, vil det i mange tilfeller være hensiktsmessig at inndragningen settes til å gjelde ut perioden. Ved vurderingen av inndragningens lengde på et slikt grunnlag, vil kommunen ha et vidt skjønnsrom Svært skjerpende omstendigheter knyttet til budd på reklameforbudet Dersom det foreligger et betydelig antall klare og grove brudd på reklameforbudet i utadrettede medier, for eksempel i sosiale medier kan dette være svært skjerpende omstendigheter. Videre kan det være en svært skjerpende omstendighet dersom det foreligger gjentatte brudd etter veiledning fra kommunen Kommunens adgang til å øke lengden på inndragningen utover det som følger av 1-2 Dersom det ilegges flere prikker på grunn av at det foreligger svært skjerpende omstendigheter, kan kommunen øke lengden på inndragningen utover det som følger av 1-2. For de alvorligste overtredelsene hvor det foreligger svært skjerpende omstendigheter kan bevillingen inndras for en periode utover det som følger av 1-2 og maksimalt ut bevillingsperioden Saksbehandlingen Det er særlige krav til saksbehandlingen dersom kommunen benytter seg av adgangen til å ilegge færre eller flere prikker. Det fremgår av bestemmelsens tredje ledd at dersom kommunen benytter seg av adgangen i første eller annet ledd, og tildeler færre eller flere prikker, må kommunen særskilt begrunne dette i vedtaket. Det står «skal» og kommunen har en plikt til å begrunne at det foreligger helt spesielle og svært formildende eller svært skjerpende omstendigheter knyttet til overtredelsen. Det stilles krav til begrunnelse for å sikre at det oppstår en mest mulig lik praksis med hensyn til reaksjonsnivå i alle kommuner. En annen viktig grunn er hensynet til prøvbarhet, forutsigbarhet og at det skal framstå som klart for bevillingshaver hvilken vurdering som er lagt til grunn og hva som har vært avgjørende når kommunen har vurdert at det foreligger for eksempel svært skjerpende omstendigheter. Et resultat av at kommunen kan ilegge flere prikker enn det som følger av hovedbestemmelsen er at det kan fattes vedtak om inndragning grunnet ett enkelt forhold dersom det foreligger svært skjerpende omstendigheter knyttet til forholdet. 1-5 Der det foreligger grunnlag for prikktildeling, skal kommunen sende ut forhåndsvarsel om tildeling av prikker, jf. forvaltningsloven 16. Versjon Side41

42 Kommunestyret fatter enkeltvedtak om tildeling av prikker. Bevillingshaver skal i forbindelse med vedtaket orienteres om mulige konsekvenser ved ytterligere prikktildelinger. Vedtak etter annet ledd kan påklages etter forvaltningslovens regler. Der klageretten ikke benyttes, kan tildelingen av prikker likevel påklages i forbindelse med klage på senere vedtak om inndragning hvor tildelingen av prikker inngår som grunnlag. Helsedirektoratets merknader Enkeltvedtak Ileggelse av prikker vil være enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2 første ledd bokstav b. Presiseringen i bestemmelsen om at forvaltningslovens regler om saksbehandling gjelder, er inntatt for å tydeliggjøre at kommunen må sende ut et forhåndsvarsel når det foreligger grunnlag for tildeling av prikker. Det er lagt vekt på hensynet til kontradiksjon og mulighet til å imøtegå motpartens framstilling av saken innen rimelig tid etter at forholdet har funnet sted. Det er lagt til grunn at bevisvurderingsmulighetene svekkes over tid, og at det bør være umiddelbar klagerett på tildeling av prikker. For å sikre seg mot ubegrunnede klager, vil manglende bruk av klageretten på tidspunktet for ileggelse av prikker ikke avskjære bevillingshavers rett til å påklage de ilagte prikkene i forbindelse med et senere inndragningsvedtak hvor de aktuelle prikkene inngår som en del av grunnlaget, se nedenfor om klageadgang Oversendelse av kontrollrapport Dersom overtredelser avdekkes under kontroll, skal kontrollrapporten sendes til bevillingshaver innen én uke. Bevillingshaver skal gis adgang til å uttale seg innen to uker, jf. alkoholforskriften 9-6. Ved overtredelser som blir avdekket på annen måte skal dokumentasjon sendes til bevillingshaver. Dette kan for eksempel være innrapporterte forhold fra andre myndigheter Forhåndsvarsel Dersom kommunen vurderer at det foreligger grunnlag for tildeling av prikker, skal kommunen sende ut et forhåndsvarsel jf. forvaltningsloven 16. Dersom kommunen finner det hensiktsmessig kan forhåndsvarsel sendes sammen med kontrollrapporten innen fristen som følger av 9-6 første ledd Enkeltvedtak om tildeling av prikker Adgangen til å fatte vedtak om tildeling av prikker er i utgangspunktet lagt til kommunestyret. Dersom det i kommunestyret er foretatt en generell delegasjon av myndighet i bevillingsaker til formannskap, byråd eller faste utvalg i henhold til kommuneloven, vil dette i utgangspunktet også omfatte adgangen til å tildele prikker. Det fremgår av bestemmelsen annet ledd at det er kommunestyret som fatter enkeltvedtak om tildeling av prikker. Bevillingshaver skal orienteres om mulige konsekvenser ved ytterligere prikktildelinger. Dersom overtredelsen alene danner grunnlag for inndragning på grunn av svært skjerpende omstendigheter gjelder ikke annet ledd, annet punktum. Versjon Side42

43 Klageadgang Bevillingshavers klageadgang er presisert i bestemmelsens tredje ledd. Kommunens tildeling av prikker kan påklages etter forvaltningslovens regler. Manglende bruk av klageadgangen avskjærer ikke bevillingshavers rett til å påklage ilagte prikker i forbindelse med et senere inndragningsvedtak hvor tidligere tildelte prikker inngår som en del av grunnlaget Beviskrav Beviskravet i inndragningssaker er alminnelig sannsynlighetsovervekt. Dette er i tråd med forvaltningsrettens hovedregel. Kommunen har bevisbyrden, og har dermed ansvaret for å føre bevis for det faktiske grunnlaget for inndragningsvedtaket. Reglenes klassifikasjon i intern rett, formålet bak reglene om midlertidig inndragning, reglenes anvendelsesområde, at det ikke er et vilkår om skyld, at de kun retter seg mot utøvere av en bestemt næring og at det ikke automatisk er slik at alle som søker får innvilget en bevilling til å skjenke alkohol, medfører at den midlertidige inndragningen ikke kan anses som straff etter EMK artikkel Dersom tildeling av prikker danner grunnlag for inndragning, skal kommunen sende ut forhåndsvarsel om inndragning av bevillingen, jf. forvaltningsloven 16. Kommunestyret fatter enkeltvedtak om inndragning av bevilling på grunnlag av tildeling av prikker. Kommunen bør iverksette vedtak om inndragning innen fire uker etter vedtakelsesdato. Helsedirektoratets merknader Saksbehandling knyttet til vedtak om inndragning Dersom tildeling av prikker danner grunnlag for inndragning følger det av bestemmelsen at kommunen skal sende ut forhåndsvarsel om inndragning av bevillingen. I likhet med 1-4 inneholder bestemmelsen en presisering for å tydeliggjøre at forvaltningslovens regler gjelder Myndighet til å fatte vedtak om inndragning Adgangen til å fatte vedtak om inndragning av bevilling på grunnlag av tildeling av prikker er i utgangspunktet lagt til kommunestyret. Dersom det i kommunestyret er foretatt en generell delegasjon av myndighet i bevillingsaker til formannskap, byråd eller faste utvalg i henhold til kommuneloven, vil dette i utgangspunktet også omfatte adgangen til å inndra bevillingen Iverksettelse av inndragning Det fremgår av bestemmelsens fjerde ledd at kommunen bør iverksette vedtak om inndragning innen fire uker etter vedtakelsesdato. Bestemmelsen er tatt inn for å tydeliggjøre at det er ønskelig med rask iverksettelse av vedtak om inndragning. Dette er et sterkt signal om at inndragninger bør iverksettes raskt. Versjon Side43

44 1-7 (tidligere 1-1) En bevilling kan inndras dersom den ikke er benyttet i løpet av det siste året. Bevillingen kan likevel ikke inndras dersom årsaken til manglende bruk av bevillingen er en hindring utenfor bevillingshavers kontroll og som han ikke med rimelighet kunne unngå eller overvinne følgene av. Dette gjelder bare i den utstrekning det kan antas at driften kan gjenopptas innen rimelig tid. Helsedirektoratets merknader En bevilling kan inndras dersom det har gått ett år siden denne sist ble utøvet, jf. første ledd. Likeledes kan bevillingen inndras etter ett år dersom virksomheten aldri har startet opp. Unntak fra denne regelen fremgår av andre ledd. Unntaket i andre ledd innebærer at bevillingen likevel ikke kan inndras dersom det foreligger en hindring utenfor bevillingshavers kontroll som han ikke med rimelighet kunne unngå eller overvinne følgene av. En forutsetning for at unntaket kommer til anvendelse er at det er rimelig å anta at driften kan gjenopptas innen overskuelig fremtid. Hvis ikke, kan bevillingen inndras. Nærmere om vilkårene for at unntaket i andre ledd skal komme til anvendelse: Hindring Brann, vannskader og naturkatastrofer er eksempler på hindringer som omfattes av bestemmelsen. En hindring kan også skyldes en annen part, for eksempel streik. For personlige bevillingshavere vil også sykdom kunne innebære en hindring. En noe spesiell type hindring er offentlige reguleringer. Dersom driften må stanse en viss tid på grunn av offentlige reguleringer, kan bevillingen ikke inndras. Dette gjelder derimot ikke dersom offentlige reguleringer hindrer driften permanent eller for svært lang tid Utenfor bevillingshavers kontroll Hindringen må ligge utenfor bevillingshavers kontroll. Dersom hindringen er forårsaket av bevillingshaver selv, eller på annen måte skyldes bevillingshavers egne, klanderverdige forhold, vil bevillingen kunne inndras som følge av driftsstansen. Eksempelvis vil brudd på brannforskriftene kunne gi et selvstendig grunnlag for inndragning, jf. alkoholloven 1-8. Bevillingshaver må aktivt forsøke å overvinne hindringen ved å sette i verk rimelige tiltak. Dette innebærer for eksempel at bevillingshaver må starte gjenoppbygging o.l. så snart som mulig. Versjon Side44

45 Merknader til nye regler om kunnskapsprøve, gebyr og kontroll av salgs- og skjenkesteder Alkoholforskriften kapittel 5. Kunnskapsprøve Kapittel 5 inneholder bestemmelser om kunnskapsprøve i alkoholloven for styrer, stedfortreder og kontrollør. 5-1 Styrer, stedfortreder og kontrollør må ha dokumentert kunnskap om alkoholloven og bestemmelser gitt i medhold av den. Dette kravet er oppfylt ved bestått kunnskapsprøve etter bestemmelsene i dette kapitlet. Endret ved forskrift 8 des 214 nr (ikr. 1 jan 216). Helsedirektoratets merknader Forskriften 5-1 presiserer at styrer, stedfortreder og kontrollør må bestå en kunnskapsprøve som dokumentasjon for nødvendige kunnskaper om alkoholloven og tilhørende forskrifter. Kravet til styrer og stedfortreder følger også av alkoholloven 1-7c tredje ledd. Forskriften 5-1 andre punktum presiserer at kunnskapskravet er oppfylt ved bestått kunnskapsprøve. Kunnskapsprøven for styrer og stedfortreder er knyttet til kunnskapskravet i alkoholloven. Bevillingshaver må påse at krav i henhold til andre lover, for eksempel etablererprøve etter serveringsloven 5, også er oppfylt. Kravet om kunnskapsprøve for kontrollører er nytt fra og med 1. januar 216. Dette innebærer at alle som skal utføre kontroll må ha bestått kunnskapsprøven for kontrollører. Kravet gjelder også allerede godkjente kontrollører. Det vil være en overgangsordning på et halvt år. I overgangsperioden kan kommunene benytte kontrollører som ikke har avlagt kunnskapsprøve. Fra og med er kravet absolutt. Kommunen er ansvarlig for at det benyttes kontrollører som har bestått kunnskapsprøve for kontrollører. Dette gjelder også hvis det er et vaktselskap som utfører kontroller på vegne av kommunen. Kravet gjelder også for eksempel saksbehandlere som er med på stedlig kontroll. Kunnskapsprøve for styrer og stedfortreder oppfyller ikke kunnskapskravet som stilles til kontrollører. 5-2 Kommunen er ansvarlig for å avholde kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om kommunal salgs- eller skjenkebevilling, og for sine kontrollører. Versjon Side45

46 Fylkesmannen er ansvarlig for å avholde kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om statlig skjenkebevilling til skip og til Forsvarets befalsmesser etter alkoholloven 5-3 første ledd. Helsedirektoratet er ansvarlig for å avholde kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om statlig skjenkebevilling til tog, fly og til Forsvarets befalsmesser etter alkoholloven 5-3 annet ledd. Kommunen kan avholde kunnskapsprøver for kandidater uten tilknytning til virksomhet med bevilling. Flere bevillingsmyndigheter kan samarbeide om gjennomføring av prøver. Endret ved forskrift 8 des 211 nr (i kraft 1 jan 212). Endret ved forskrift 8 des 214 nr (ikr. 1 jan 216) Helsedirektoratets merknader I følge forskriften 5-2 første ledd er den kommune hvor en virksomhet er lokalisert, ansvarlig for å avholde prøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om kommunal salgseller skjenkebevilling. Kommunen er også ansvarlig for å avholde kunnskapsprøve for kontrollører som kontrollerer kommunale bevillinger. Dette gjelder også hvis det er et vaktselskap som utfører kontroller på vegne av kommunen og kommunens egne saksbehandlere som utfører eller deltar på kontroll. I henhold til 5-2 andre ledd er fylkesmannen ansvarlig for å avholde kunnskapsprøver for styrere og stedfortredere i virksomheter som har eller søker om statlig skjenkebevilling til skip og til Forsvarets befalsmesser etter alkoholloven 5-3 første ledd. Når det gjelder ansvaret for å avholde prøver i tilknytning til statlige skjenkebevillinger for tog, fly og Forsvarets befalsmesser som av hensyn til rikets sikkerhet er sikkerhetsgraderte, er dette lagt til Helsedirektoratet, jf. 5-2 tredje ledd. Kravet til bestått kunnskapsprøve er i utgangspunktet knyttet til styrer og stedfortreder for den enkelte bevilling og til alle som skal utføre kontroll. Etter 5-2 fjerde ledd gis imidlertid også kandidater uten tilknytning til eller et ansettelsesforhold i en virksomhet med bevilling mulighet til å avlegge prøven. Det er naturlig at disse kandidatene henvender seg til, og avlegger prøven, i bostedskommunen. Den enkelte kommune er etter forskriften ikke forpliktet til å avholde prøver for interesserte kandidater. Det vil imidlertid kunne være i kommunens interesse at de som måtte ønske det, særlig hvis de er ansatt i bransjen eller ønsker å satse på slik ansettelse, tilegner seg de kunnskaper og kvalifikasjoner som ligger i bestått prøve. I en situasjon hvor styrer eller stedfortreder slutter ved en virksomhet og ny person skal godkjennes, vil det være av stor verdi at flere ansatte har bestått prøven, eller at det finnes arbeidssøkende kandidater med bestått prøve. Det presiseres at forskriften gir mulighet for samarbeid om felles gjennomføring av prøver, jf. 5-2 femte ledd. En kommune kan for eksempel etter avtale avholde prøver for, eller sammen med, andre Versjon Side46

47 kommuner og fylkesmenn. Slike avtaler kan i flere sammenhenger være praktiske og ressursbesparende. Prøvemyndighetene har også anledning til å overlate enkelte oppgaver til private aktører/kursholdere, men det understrekes at det er prøvemyndighetene som har det overordnede ansvaret for gjennomføringen. 5-3 Bevillingsmyndigheten skal avholde prøve innen 2 måneder etter at den har mottatt melding om at prøve ønskes avlagt. Helsedirektoratets merknader Den enkelte bevillingsmyndighet står som hovedregel fritt med hensyn til om prøver skal avholdes regelmessig eller på forespørsel. Forskriften 5-3 pålegger imidlertid bevillingsmyndigheten å avholde prøve innen to måneder fra det tidspunkt bevillingsmyndigheten har mottatt melding om at prøve ønskes avlagt. Denne fristen gjelder kun for kandidater som etter alkoholloven har plikt til å avlegge kunnskapsprøven. I de tilfellene hvor styrer eller stedfortreder slutter i en virksomhet, må bevillingshaver sørge for at ny styrer/stedfortreder avlegger kunnskapsprøven så snart som mulig. Virksomheten kan drive videre uten at ny styrer eller stedfortreder med avlagt kunnskapsprøve tiltrer umiddelbart. Begrunnelsen for dette er at det må gis en rimelig tid for prøveavleggelse. Det forutsettes at det for personer som trer inn midlertidig eller som ansettes, umiddelbart sendes inn melding til bevillingsmyndigheten om at prøve ønskes avlagt. Dersom bevillingshaver ikke sørger for at ny styrer/stedfortreder avlegger kunnskapsprøven så snart som mulig, vil dette være inndragningsgrunn. En søknad om ny bevilling kan behandles selv om styrer og stedfortreder ikke er endelig godkjent fordi prøven ikke er bestått. Bevillingen kan imidlertid ikke utøves før styrer og stedfortreder er endelig godkjent av bevillingsmyndigheten, herunder bestått kunnskapsprøve. Alle kontrollører må ha bestått kunnskapsprøven før de kan gjennomføre en kontroll. 5-4 Prøven skjer i form av elektronisk flervalgsprøve som er forskjellig for henholdsvis salgsbevilling, skjenkebevilling og for kontrollører. Bestått prøve for skjenkebevilling skal dokumentere at kandidaten har kunnskaper om innholdet i bestemmelsene i alkohollovens kapittel 1, 4, 5, 7, 8 og 9, samt forskrifter gitt med hjemmel i disse kapitlene, og at vedkommende har kjennskap til alkohollovens kapittel 2, 3, 6, 1, samt forskrifter gitt med hjemmel i disse kapitlene. Versjon Side47

48 Bestått prøve for salgsbevilling skal dokumentere at kandidaten har kunnskaper om innholdet i bestemmelsene i alkohollovens kapittel 1, 3, 7, 8 og 9, samt forskrifter gitt med hjemmel i disse kapitlene, og at vedkommende har kjennskap til alkohollovens kapittel 2, 4, 5, 6 og 1, samt forskrifter gitt med hjemmel i disse kapitlene. Bestått prøve for kontrollører skal dokumentere at kandidaten har tilstrekkelige kunnskaper om de bestemmelsene som er nevnt i annet og tredje ledd, til å kunne utføre forsvarlig salgs- og skjenkekontroll. Endret ved forskrift 8 des 214 nr (i kraft 1 jan 215). Endret ved forskrift 8 des 214 nr (ikr. 1 jan 216) Helsedirektoratets merknader Forskriften 5-4 fastsetter prøveform, prøvetid og hvilke bestemmelser i alkoholloven med forskrifter kandidaten skal ha kunnskap om eller kjennskap til. Kunnskapsprøven er en elektronisk flervalgsprøve, dvs. at kandidaten skal velge mellom flere svaralternativ til hvert spørsmål, hvorav kun ett er korrekt. Antall riktige svar avgjør om kandidaten har bestått prøven. Kunnskapskravene og prøvene er ulike for hhv. salgsbevilling, skjenkebevilling og kontrollører. Det skilles mellom hvilke bestemmelser kandidaten skal ha kunnskaper om og hvilke bestemmelser det bare kreves at kandidaten kjenner til. Se nærmere om kunnskapskravet på Helsedirektoratets nettsider: Dersom en kandidat ikke består prøven, er det ikke adgang til å påklage dette vedtaket, jf. alkoholloven Prøven kan imidlertid avlegges på nytt uten begrensninger mot betaling av nytt gebyr. Hjelpemidler Styrer og stedfortreder, som har ansvaret for salget eller skjenkingen, bør kunne kommunisere med gjester, kunder, leverandører, ansatte og kontrollmyndigheten. For å kunne kommunisere med nevnte aktører, må det forutsettes at styrer og stedfortreder har et minimum av norskkunnskaper. Tilsvarende gjelder for kontrollører. På denne bakgrunn er det ikke utarbeidet prøver på engelsk eller andre språk, og det er en begrenset adgang til å benytte hjelpemidler ved besvarelsen av prøven. Det er adgang til å bruke ordbøker som vil være til hjelp dersom enkelte ord eller uttrykk skulle være vanskelige å forstå. Det er ikke adgang til å benytte tolk. For kandidater med lese- og skrivevansker kan kommunen godkjenne at en representant fra bevillingsmyndigheten bistår med å lese opp prøven og svaralternativene muntlig for kandidaten. Versjon Side48

49 5-5 Ved bestått prøve utsteder bevillingsmyndigheten bevis som dokumenterer at kunnskapskravet er oppfylt. Helsedirektoratets merknader Bestemmelsen fastslår at det ved bestått prøve skal utstedes et bevis som dokumentasjon på at kunnskapskravet er oppfylt. Beviset skal utstedes av den myndigheten som har avholdt prøven. Et standardisert prøvebevis er tilgjengelig i prøveportalen på Helsedirektoratet anbefaler at dette benyttes. Prøveportalen gir bevillingsmyndigheten oversikt over hvilke kandidater som har avlagt og bestått prøven. Bestått prøve medfører at kunnskapskravet er oppfylt på ubestemt tid. 5-6 For avleggelse av prøve, herunder forsøk på avleggelse, betales et forskuddsgebyr på kr 4. Endret ved forskrift 8 des 214 nr (i kraft 1 jan 215). Helsedirektoratets merknader Forskriften 5-6 fastsetter at det skal betales et gebyr for avleggelse av prøve eller forsøk på slik avleggelse. Gebyrets størrelse fremgår av forskriftsbestemmelsen. Gebyret skal betales på forhånd og vil ikke bli refundert dersom kandidaten ikke består prøven. Det skal betales gebyr for hver gang prøven forsøkes avlagt. Gebyret er fastsatt med bakgrunn i bevillingsmyndighetens utgifter i forbindelse med avvikling av prøven, blant annet lokalleie, vakthold og administrasjon. Kapittel 6. Bevillingsgebyr Kapittel 6 inneholder bestemmelser om bevillingsgebyr for kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk gruppe 1 og kommunal og statlig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk. 6-1 Bevillingsgebyr på kommunal salgsbevilling for alkoholholdig drikk i gruppe 1 og kommunal og statlig bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk fastsettes for ett kalenderår om gangen for hver enkelt bevilling på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. Versjon Side49

50 Helsedirektoratets merknader I henhold til 6-1 skal det betales et årlig gebyr for hver enkelt bevilling til salg av alkoholholdig drikk gruppe 1 og skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3. Bevillingsgebyret skal beregnes på grunnlag av forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk. 6-2 Gebyret skal betales etter følgende satser: Salg: -,2 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1 Skjenking: -,44 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 1-1,18 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 2-3,87 kr pr. vareliter for alkoholholdig drikk i gruppe 3. Bevillingsgebyret utgjør pr. år minimum kr 154 for salg og kr 48 for skjenking. Bevillingsmyndigheten kan likevel i særlige tilfeller bestemme at gebyret skal settes lavere. For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr på inntil kr 34 pr. gang. Endret ved forskrifter 8 des 211 nr (i kraft 1 jan 212), 5 des 212 nr (i kraft 1 jan 213), 26 nov 213 nr (i kraft 1 jan 214), 8 des 214 nr (i kraft 1 jan 215), 4 nov 215 nr (i kraft 1 jan 216) Helsedirektoratets merknader Gebyret er fastsatt som et fast kronebeløp pr. liter og vil således øke med økende omsetning. I 6-2 er det fastsatt én sats for alkoholholdig drikk gruppe 1 som selges, og tre ulike satser for alkoholholdig drikk som skjenkes. Gebyrfastsettelsen skjer ved at antall liter alkoholholdig drikk multipliseres med den aktuelle satsen for alkoholgruppen. Uavhengig av omsetningens størrelse skal det betales et minstegebyr for salg og for skjenking. Gebyrets størrelse fremgår av forskriftsbestemmelsen. Det presiseres at gebyr for bevilling gitt for en bestemt del av året eller for en enkelt bestemt anledning etter alkoholloven 1-6 tredje ledd, skal beregnes på samme måte som de ordinære bevillingene, dvs. etter omsatt vareliter av de ulike gruppene alkoholholdig drikk. Dette innebærer at arrangementer med stor omsetning og kostnadskrevende saksbehandling og kontroll gir gebyrinntekter som står i forhold til dette. Versjon Side5

51 For ambulerende bevilling etter alkoholloven 4-5 kan bevillingsmyndigheten kreve et gebyr pr. gang. Bevillingsgebyret skal fastsettes for kommende kalenderår på bakgrunn av forrige års omsetning og opplysninger om forventet omsetning. Bevillingshaver har plikt til å oppgi sin omsetning ved å sende inn omsetningsoppgave over forrige års omsetning og forventet omsetning i inneværende år. For å sikre at salgs- og skjenkestedenes omsetningsoppgaver er korrekte kan det kreves bekreftelse fra revisor. Forskriften åpner for at bevillingsmyndigheten i særlige tilfeller kan sette gebyret lavere enn ordinært minstegebyr. Dette er ment som en snever unntaksregel, i første rekke beregnet på steder hvor salg eller skjenking av alkoholholdig drikk utgjør en svært liten del av virksomheten og har liten økonomisk betydning. Det legges til grunn at bevillingsmyndigheten er nærmest til å foreta vurderingen av i hvilke tilfeller det vil gi et svært urimelig resultat å anvende minstegebyret. Det er derfor ikke gitt retningslinjer om gebyrnivå eller hva som ligger i «særlige tilfeller». Det er opp til bevillingsmyndigheten å avgjøre hva som er særlige tilfeller, bl.a. under hensyn til virksomhetens art, omsetningens omfang og til at bevillingsmyndigheten bruker ressurser ved søknadsbehandling, kontroll mv. også ved slike bevillinger. Det presiseres at bevillingsmyndigheten aldri vil ha plikt til å benytte unntaksbestemmelsen. Gebyret tilfaller den myndighet som har ansvaret for å føre kontroll med utøvelsen av bevillingen. Gebyrene er ikke øremerket, men ved departementets beregning av gebyrets størrelse er det sett hen til forventede kostnader ved behandling av bevillingssøknaden og kontroll med utøvelsen av bevillingen. Hvis det er gitt bevilling fra flere kommuner til én og samme virksomhet, må det betales bevillingsgebyr til samtlige av kommunene. Dette gjelder for eksempel skip og båter som har flere kommunale skjenkebevillinger. Dette betyr at for hver kommunale bevilling skipet har, må det betales minstegebyr og eventuelt overskytende gebyr etter hvor mye som omsettes. Dette skyldes at gebyret er knyttet til kommunes utgifter med behandling og kontroll av bevillinger. 6-3 Bevillingsmyndigheten fastsetter frister for bevillingshavers innsendelse av oppgave over forventet omsatt mengde alkoholholdig drikk og innbetaling av gebyr. Ved årets utløp skal bevillingshaver sende inn oppgave over faktisk omsatt mengde alkohol. Dersom det foreligger et avvik mellom tidligere oppgitt forventet omsetning og faktisk omsetning, kan bevillingsmyndigheten foreta en etterberegning og et etteroppgjør. Versjon Side51

52 Helsedirektoratets merknader Bevillingsmyndigheten fastsetter frist for innsendelse av omsetningsoppgave og tidspunktet for innbetaling av gebyret, jf Det kan være rimelig å fastsette terminvise innbetalinger. Dersom det ved årets utløp viser seg at det foreligger et avvik mellom den omsetningen som innbetalt gebyr er basert på og faktisk omsetning, kan bevillingsmyndigheten foreta en etterberegning og et etteroppgjør. Det er således opp til bevillingsmyndigheten å treffe avgjørelse om dette. Et etteroppgjør skal i så fall gjennomføres konsekvent for alle bevillingshavere og må således omfatte både de som skal betale tilleggsgebyr og de som får overskytende gebyr refundert. Kapittel 9. Kontroll med salgs- og skjenkebevillinger 9-1 Kommunen har ansvar for kontroll med utøvelsen av kommunal bevilling til skjenking av alkoholholdig drikk, salg av alkoholholdig drikk i gruppe 1 og statlig bevilling etter alkoholloven 5-3 første ledd, herunder for kontroll med føring av internkontroll etter kapittel 8 i forskriften her. Helsedirektoratets merknader Bestemmelsen presiserer at kommunen har ansvaret for å føre kontroll med utøvelsen av kommunale salgs- og skjenkebevillinger, samt statlige bevillinger etter alkoholloven 5-3 første ledd (Forsvarets befalsmesser). Det presiseres videre at kommunen skal kontrollere føring av internkontroll, se også merknadene til kapittel 8. Kommunene har ansvar for å utforme en lokalt tilpasset alkoholpolitikk der kontroll og sanksjoner står sentralt. Se også merknader til kapittel 1 om prikktildeling og inndragning. 9-2 Kommunen skal gi nødvendig råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder, slik at omsetningen av alkohol kan skje i samsvar med regelverket, og på en slik måte at alkoholpolitiske og sosiale hensyn ivaretas. Helsedirektoratets merknader Kommunen skal gi nødvendig råd og veiledning til bevillingshaver, styrer og stedfortreder om hvordan omsetningen av alkohol bør skje. Det presiseres at veiledningsplikten også omfatter bestemmelsene om internkontroll i kapittel 8. Kommunene bør aktivt informere bevillingshavere om hvordan alkoholregelverket er å forstå og praktiseres i kommunen. Dette kan bidra til en felles forståelse av roller, forventninger og krav etter alkoholloven. Kommunen bør videre sikre at bevillingshavere blir informerte om endringer og nye Versjon Side52

53 regler. Kommunen skal også gi råd og veiledning om hvordan salg og skjenking bør skje for å sikre at alkoholpolitiske og sosial hensyn ivaretas. Se også merknader til kapittel om prikktildeling og inndragning samt Helsedirektoratets Veileder i salgs- og skjenkekontroll på Kommunen er ansvarlig for at de som skal foreta kontroll ved salgs- og skjenkestedene (kontrollørene) får nødvendig opplæring i alkohollovgivningen, kontrollmetoder og rapportskriving for å kunne ivareta sine oppgaver. Kontrollørene skal ha bestått kunnskapsprøve etter kapittel 5 i denne forskriften. Endret ved forskrift 8 des 214 nr (ikr. 1 jan 216) Kommunen har ansvar for kvaliteten på kontrollene, og for at kontrollørene får nødvendig og god nok opplæring. Alle kontrollører som skal gjennomføre kontroll må ha bestått kunnskapsprøven for kontrollører. Se mer om dette kravet i merknadene til 5-1. Selve kontrollen kan foretas av ansatte i kommunen, engasjerte kontrollører eller av private vaktselskap engasjert av kommunen. Uavhengig av hvem som gjennomfører kontrollen, har kommunen ansvaret for at kontrollene holder den nødvendige kvaliteten. Sentralt i dette, vil være at kontrollørene har fått den nødvendige opplæringen. Hvis kommunen velger å leie inn for eksempel et vaktselskap til å gjennomføre kontroll må kommunen utarbeide en kravspesifikasjon som sikrer god kvalitet på kontrollene og at kommunen kjøper en tjeneste som er tilpasset kommunens behov. Ved bruk av private aktører omfattes de av vaktselskapets ansatte som utfører kontrolloppgavene av habilitetsbestemmelsene i forvaltningsloven. I vurderingen av hver enkelt kontrollørs habilitet må det også trekkes inn hva slags forhold vaktselskapet har til skjenkestedet og hva dette betyr for den enkelte kontrollør. Det vises til Helsedirektoratets Veileder i salgs og skjenkekontroll, kap. 4, for mer praktisk informasjon om organisering av kontrollene Kontrollen skal særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene, og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Kommunen skal sikre at kontrollen til enhver tid er rettet mot de forhold som synes hensiktsmessige etter en vurdering av de lokale forhold. Versjon Side53

54 Helsedirektoratets merknader Salgs- og skjenkekontroller skal kontrollere at bevillingshaver oppfyller sine forpliktelser etter alkohollovgivningen. Kontrollen skal omfatte alle bestemmelsene i alkoholloven, tilhørende forskrifter og eventuelle vilkår i bevillingsvedtaket. Ifølge bestemmelsen skal kontrollen særlig omfatte salgs- og skjenketidene, aldersgrensebestemmelsene, og at det ikke selges eller skjenkes til personer som er åpenbart påvirket av rusmidler. Disse bestemmelsene befinner seg i kjernen av alkohollovens formål om å begrense de samfunnsmessige og individuelle skader av alkoholbruk, og det er derfor særlig viktig at disse bestemmelsene overholdes. Ifølge bestemmelsens siste punktum skal kommunen selv vurdere hvilke forhold det skal fokuseres på ved den enkelte kontroll. Kommunen kjenner de lokale forholdene best og vil derfor ha best forutsetning for å vurdere hvilke bestemmelser kontrollen bør rettes mot. Å utføre målrettede og effektive kontroller krever at man kartlegger utelivet. En risikoanalyse vil fortelle hvor og når faren for brudd på alkoholloven er størst, for eksempel de siste timene natt til lørdag og søndag. I tillegg må kontrollene planlegges nøye og utføres av kontrollører som har bestått kunnskapsprøven for kontrollører og har nødvendig kompetanse til å gjennomføre kontroll. Det vises til Helsedirektoratets Veileder i salgs og skjenkekontroll, kap. 5, for mer praktisk informasjon om gjennomføring av kontrollene Kontroll av skjenkesteder skal gjennomføres med minst to kontrollører. Kontrollen av salgs- og skjenkesteder kan foregå åpent eller anonymt. Etter utført kontroll skal kontrollørene alltid presentere seg for stedets ansvarshavende og muntlig redegjøre for sitt inntrykk av stedet. Endret ved forskrift 8 des 214 nr (ikr. 1 jan 216) Helsedirektoratets merknader Ifølge 9-5 første ledd skal kontroll av skjenkesteder gjennomføres med minst to kontrollører. Bakgrunnen for kravet er å sikre gode observasjoner og vurderinger. En rapport fra to kontrollører har en større bevismessig verdi enn om kun en kontrollørs observasjoner ligger til grunn for vurderingene. Videre vil det å bruke minst to kontrollører gi bedre rettsikkerhet for bevillingshaver, Versjon Side54

55 samtidig som det øker sjansen for at en kontroll avdekker eventuelle brudd. Kravet i første ledd gjelder kun ved kontroll av skjenkesteder. Helsedirektoratet anbefaler at kontroll av salgssteder også bør gjennomføres med minst to kontrollører. Kommunen må vurdere om det er tilstrekkelig med en kontrollør på steder der faren for avvik er liten. Ifølge 9-5 andre ledd kan kontrollen foregå åpent eller anonymt. Det legges til grunn at anonym kontroll kun kan foregå der kontrollørene (og publikum) har alminnelig adgang. Kontroll av lager, bakrom, regnskap og lignende må følgelig skje åpent. Uansett om kontrollen er åpen eller anonym, skal kontrollørene presentere og legitimere seg for en ansvarshavende på stedet etter utført kontroll. Kontrollørene skal også fortelle den ansvarshavende om de observasjoner som er gjort på stedet. Kontrollørene bør gi seg til kjenne straks etter avdekking av forhold hvor bevisproblematikk kan oppstå. For å hindre uklarhet rundt bevisspørsmål og sørge for god kontradiksjon, bør bevillingshaver få anledning til å imøtegå opplysningene umiddelbart. I etterkant av kontrollen skal kontrollørene skrive rapport om sine observasjoner på stedet. Ettersom kommunen bygger en eventuell inndragning på rapporten(e), er det viktig at kvaliteten på rapporten(e) er god. Det vises til Helsedirektoratets Veileder i salgs og skjenkekontroll, kap. 5, for mer praktisk informasjon om gjennomføring av kontrollene Skriftlig rapport sendes snarest mulig - og innen en uke - til salgs- eller skjenkestedet med adgang for bevillingshaveren til å uttale seg innen to uker. Rapportene sendes bevillingsmyndigheten. Rapporter fra steder med statlig bevilling skal sendes via kommunal bevillingsmyndighet. Salgs- eller skjenkestedets uttalelse til rapporten skal følge med. Helsedirektoratets merknader Ifølge 9-6 første ledd skal kommunen snarest mulig og innen én uke etter at kontrollen fant sted sende skriftlig rapport til salgs- eller skjenkestedet. Bevillingshaveren skal gis adgang til å komme med sine synspunkter innen to uker. Dersom det er engasjerte kontrollører som sender rapporten til bevillingshaver, skal rapporten også sendes bevillingsmyndighetene, jf. 9-6 andre ledd. Ordet bevillingsmyndigheten viser tilbake til bevillingsmyndigheten for det enkelte salgs- og skjenkested, m.a.o. henholdsvis kommunal og statlig Versjon Side55

56 bevillingsmyndighet. Rapporter fra steder med statlig bevilling skal sendes via kommunal bevillingsmyndighet. Dersom salgs- eller skjenkestedets uttalelse foreligger, skal denne sendes med. 9-7 Salgs- og skjenkestedene skal kontrolleres så ofte som behovet tilsier. Hvert sted skal kontrolleres minst en gang årlig. Kommunen skal årlig utføre minst tre ganger så mange kontroller som de har salgs- og skjenkesteder. Helsedirektoratets merknader Ifølge 9-7 skal kontroll skje så ofte det er behov. Hvert bevillingssted skal likevel kontrolleres minst én gang hvert år. Til sammen skal kommunen utføre tre ganger så mange kontroller som det er salgsog skjenkesteder i kommunen. Det betyr at kommunen selv bestemmer hvordan kontrollene skal fordeles på de ulike bevillingsstedene. Kontrollene skal fordeles ut fra risikoforhold ved det enkelte salgs- og skjenkested. Faktorer som vil spille inn her, vil være stedets konsept, historikk, sesong, geografisk plassering, åpningstid, mv. Det betyr at enkelte salgs- og skjenkesteder der det er fare for avvik, skal ha flere kontroller enn steder der risikoen for brudd er liten. Det vil for eksempel normalt være behov for flere kontroller på en nattklubb enn ved et sykehjem. Ambulerende bevillinger og bevillinger for en enkelt anledning, for eksempel festivaler og lignende skal også kontrolleres. Disse kontrollene kommer i tillegg til de ordinære skjenkekontrollene. 9-8 Innenfor rammen av denne forskrift kan kommunen fastsette nærmere retningslinjer for utøvelsen av kontrollen med salgs- og skjenkestedene. Helsedirektoratets merknader I 9-8 oppstilles en bestemmelse om at kommunen kan fastsette nærmere retningslinjer for utøvelsen av kontrollen med salgs- og skjenkestedene. Versjon Side56

57 FOREBYGGI NG AV VOLDSKRI MIN ALITET - BODØ SENTRUM I politiets strategiske målsetninger er bekjempelse av grov vold nedfelt som et av satsningsområdene. Gjennom aktiv tilstedeværelse sk al voldskriminalitet forebygges der volden erfaringsmessig utføres. Arbeidet skal være kunnska psbasert og forankret i gode analyser av samfunnet og kriminaliteten. Problemet må tas på al vor, og politiet er avhengig av et godt samarbeid med eksterne samarbeidspartnere. Det skal i felless kap iverksettes tiltak som kan bidra til å bekjempe grov vold Anmeldt vold per 1. innbygger Hele landet Salten Sett over et lengre tidsperspektiv gikk voldskrimin aliteten i Salten politidistrikt ned i perioden Økt tilstedeværelse av uniformert politi i ri sikosoner og målrettete tiltak, blant annet skjenkekontroller, kursing av dørvakter og ansatte i utelivsbransjen antas å være en del av årsaken ti l nedgangen, spesielt i Bodø sentrum. Det gode samarb eidet med kommune og skjenkenæring ble også ansett for å være en betydelig suksessfaktor. Nedgangen var spesielt merkbar i 213, som følge av et ytterligere fokus på tryggere uteliv etter en rekke overfallvoldtekter i sentrum i 212 og 213. I perioden har Salten politidistrikt sett en økning i voldskriminaliteten. Økningen i voldskriminaliteten tilsvarer 34 % for Salten, og h ele 47 % for Bodø sentrum. Dette viser at det fortsatt er viktig å opprettholde fokuset og innsat sen for å forebygge og forhindre nye voldshendelser, spesielt i sentrumsområdet. Nordland politidistrikt Strategisk analyse Side57

58 25 Anmeldt vold i Bodø sentrum - antall saker Synlig politi på utsatte tidspunkt og steder anses som viktig, da det kan dempe konflikter, øke publikums trygghetsfølelse og gi politiet mulighet til å gripe inn raskere, før voldshendelser oppstår. Det anses også som viktig med et fortsatt tett sama rbeid, løpende dialog og bevissthet omkring voldsbekjempelse, både med skjenkenæringen, kommune n og andre problemeiere. Dagens ordning med skjenkekontroller foretatt av po liti og sivile anses fortsatt som effektive tiltak for å redusere voldsomfanget i sentrum på nattestid, da overskjenking samt skjenking av mindreårige gjerne er en drivfaktor for vold og ordensforstyrre lser. Det er i et forebyggende aspekt også viktig å fortsatt sørge for at ordenvakter og andre ansatte i utelivsnæringen har tilstrekkelig opplæring og/eller nødvendig godkjenning. Oversiktskart - voldshendelser (legemsfornærmelser og beskadigelser) Bodø by 215 Kunnskaper om når og hvor volden finner sted gir mu lighet til å styre ressurser, samt sette inn alternative strategier for voldsbekjempelse. Bodø s entrum har en større andel legemesaker, sammenlignet med resten av politidistriktet. I sent rumsgatene hvor utestedene er lokalisert og omliggende gater ser vi en markert høyere voldsfrek vens. Høy konsentrasjon av utesteder og Nordland politidistrikt Strategisk analyse Side58

59 matserveringssteder i et geografisk begrenset områd e gir mulighet for store ansamlinger av mennesker i nattestid i helgene. Utesteder med 18 å rsgrense er også spesielt utsatte problemområder, da de gjerne trekker til seg ungdom under 18 år. Politidistriktet har de siste årene jevnlig iverksa tt dybdeanalyser der en har sett på utviklingen av rusrelatert vold i sentrumsområdene. Her har vi set t at voldshendelsene i stor grad skjer på offentlig e sted i Bodø sentrum kvelds- og nattestid i helgene. Menn mellom 18-3 år er overrepresentert, både som gjerningsperson og fornærmet, og voldshandlinge r skjer gjerne der store folkemengder samles. Mange av sakene er resultat av bagatellmessige konf likter. I hoveddelen av tilfellene var mistenkt og fornærmet ruspåvirket da voldshendelsen fant sted. Blind vold er relativt sjeldent, og vi ser at der d e involverte ikke var bekjente er det som regel en fo ranledning til hendelsen. Politiets hendelser og oppdrag i helg - Bodø sentrum : : 2 : 2 - : 1 2 : : 2 : : 3 2 : 1 - : : 2 - : 1 : 3 - : 2 : 4 - : 3 : 5 - : 4 : 6 - : 5 : 7 - : 6 : 8 - : 7 : 9 - : 8 : 1 - : 9 : 1 - : 1 : : 1 : : 2 1 : : 3 1 : : 4 1 : : 5 1 : : 6 1 : : 7 1 : : 8 1 : 2 - : 9 1 : : 2 : 2 - : 1 2 : : 2 : : 3 2 : 1 - : : 2 - : 1 : 3 - : 2 : 4 - : 3 : 5 - : 4 : 6 - : 5 : 7 - : 6 : 8 - : 7 Fredag Lørdag Søndag Fra politiets operasjonslogg viser oppdrag relate rt til ro og orden og liv og legeme i Bodø sentrum i 215 fordelt på dag og klokkeslett Antallet legemesaker varierer i forhold til måned, dag og klokkeslett. Godt over halvparten av alle voldshendelsene fant sted fredag, lørdag eller sønd ag, spesielt i tidsrommet mellom kl. :-4: på nattestid. Timen mellom kl. 2: og 3: natt til søndag er det tidspunktet politiet har flest oppdrag i Bodø sentrum. Når det gjelder ruspåvirket kjøring har utviklingen vært stabil de siste 4 årene, med litt i overkant av 1 tilfeller årlig i Bodø kommune. Det blir tatt f lest ruspåvirkede førere i sentrumsområdet, der Bodø sentrum står for rundt halvparten av alle tilf eller av ruspåvirket kjøring i Bodø hvert år. Funn i de nordiske landene tilsier at 7-8 % av de anmeldte voldstilfellene er alkoholrelaterte, og e n stor andel av disse forekommer i sentrumsområder el ler i nær tilknytning til skjenkesteder. Dette særtrekket ved voldshendelsene gir mulighet til å u tvikle kunnskapsbaserte strategier og forebyggende tiltak. Det er også økende bevissthet i kommune og utelivsbransje rundt disse sammenhengene, og det er grunn til å tro at dette k an bidra til å redusere denne formen for vold. Studier indikerer at en innskrenkning av skjenketid kan være et effektivt tiltak for å begrense vold, og tilsvarende at en utvidelse av skjenketid sannsynli gvis vil innebære en økning i voldsomfanget. Flere Nordland politidistrikt Strategisk analyse Side59

60 norske byer har opplevd en negativ utvikling innen voldshendelserelatert til uteliv og alkohol, og forskning viser at alkohol fungerer som en vesentli g risikofaktor for voldsutøvelse og voldsutsatthet (Rossow& Baklien 21). Å innskrenke skjenketiden vil dermed kunne bidra til å skape et tryggere uteliv i sentrum. Basert på økningen i voldskriminaliteten etter 213 vil politiet se positivt om Bodø kommune tar initiativ til en ny tverretatlig sammensatt arbeids gruppe som ser på aktuelle tiltak for å skape et tryggere uteliv i Bodø sentrum. Her vil det være ak tuelt å se tilbake på rådmannen i Bodø kommunes innstilling av (jfr. sak nr. 213/1664), og de tiltakene som ble foreslått her, da vi anser at tiltakene som ble foreslått i denne innstillingen f ortsatt er høyst aktuelle. Dette vil være et godt utgangspunkt for det videre forebyggende arbeidet f or å skape et tryggere uteliv i Bodø sentrum. Arne Hammer Politistasjonssjef Nordland politidistrikt Strategisk analyse Side6

61 Bodø kommune v/ Samfunnskontoret Postboks BODØ SALTEN POLICE DISTRICT Deres referanse: 216/71 Vår referanse: Sted, Dato Bodø, HØRING - RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN For politiet er det viktig at alle aktører som jobber med ruspolitikk har en erkjennelse at det er en sammenheng mellom den volden som er i sentrum i helgene og økt tetthet av berusede personer. For at vi skal få snudd trenden med økning av antall voldssaker, er det viktig at vi i fellesskap forsøker aktuelle tiltak som kan bidra til en reduksjon av antall voldssaker. Bodø kommune har de siste år hatt en økning i rusrelatert vold, i motsetning til gjennomsnittet for resten av landet. Bodø kommune bør derfor ha som mål med rusmiddelpolitisk handlingsplan at den skal bidra til en nedgang i antall voldssaker i Bodø sentrum. Det bør videre utarbeides ei liste med tiltak som kan iverksettes for å redusere vold og for å forebygge overfallsvoldtekter. Viser da til å voldsforbyggende tiltak som ble fattet i sak: (Bodø kommune sak nr ) Samt rapport fra politiet "Rusrelatert vold i Bodø sentrum 216". Prinsipielle tiltak som redusert skjenketid, redusert serveringstid og stenging av glasshuset bør vurderes opp mot Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Politiets mening er at dette er tiltak som bør konsekvensutredes av kommunen og at det åpnes for mulighet til å forsøke tiltakene. Rusmiddelpolitikk bør være tema på politirådene som er mellom Bodø kommune og politiet i Bodø. Der bør tiltak som er forsøkt evalueres og alternative tiltak bør diskuteres. Med hilsen Arne Hammer Politistasjonssjef/stabssjef Tlf: Org. nr.: Post: Faks: giro: Besøk: E-post: Side61

62 Bodø Kommune Saksnr 216/71 Lokallag Bodø & Omegn Høringsuttalelse - Rusmiddelpolitisk handlingsplan , delplan alkoholpolitikk. På vegne av NHO Reiseliv Lokallag Bodø & Omegn gir vi følgende uttalelse. Det har vært mange alkoholpolitiske runder i Bodø op p igjennom årene hva gjelder vår næring, inkludert åpnings- og skjenketider. En samlet reiselivsnærin gir uttrykk for at de er fornøyd med dagens regelverk og skjenkehåndtering og ønsker dagens ordning viderefø rt. Vi er veldig enige med handlingsplanens målsetting og støtter den fullt ut. Vi setter veldig stor pris på samarbeidet gjennom programmet Ansvarlig Alkoholhåndt ering og inkluderingen av næringen i både spørsmålsstillinger og opplæring av ansatte under denne paraplyen. Vi har valgt å engasjere Reiseliv i Nord til å utarb eide statistikk for vår bransje og våre medlemmer. D ette med tanke på å vise hvilken utvikling bransjen og va rehandel har på salg av alkoholholdig drikke, bransjens omsetningsutvikling, beleggutvikling for h otellenes del, og resultatutvikling for utelivsbransje n. Statistikken følger vedlagt til høringsuttalelsen. Punkt 1. under Skjenking av alkoholholdig drikk i forslag til innstilling, vil vi gi noen innspill p å. Økning i salg av alkohol -Man peker på en stor øknin g i konsum/salg av vin i vår bransje i 213, vi vet i kke om man setter økningen i salg i perioden i sammenheng med punktet over. Men vi mener at man må se på sammenhengen med nedgangen i øl/rusbrus ( li ter) og brennevin (-46 liter) som bare gir en total økning 3191 liter fra 212 til 213, noe som e r,5%. Våre analyser og kommunens tall viser at varehandel h ar en økning i alkoholsalg i nevnte periode på 9929 liter noe som er en økning på 4,7%. Vi mener a t det er feil å tillegge vår økning i salg større ve kt i denne sammenheng all tid det også er 18-års aldersgrense for kjøp av alkohol i gruppe 1. Varehandelens økning på 9929 liter alkohol nytes på andre steder e nn på våre skjenkesteder, det er trygt å anta at noe av dette også blir nytt utenfor de enkelte husstander i byen. Ser vi på totalt salg inkludert varehandel, vinmonop ol og skjenkenæringen har vår bransje en nedgang fra 212 til 213 på,4% i andel av salget. Deltakelse Ansvarlig Alkoholhåndtering Bransjen de ltar i utdanning av personalet på skjenkestedene sammen med kommunen og politiet for å sikre et Trygg ere Uteliv i Bodø. Vi mener at ved vår bransje har hatt ca 55 ansatte på Ansvarlig Vertskapskurs til nå, viser stor vilje og involvering for å sikre at våre ansatte gjør sin del av jobben for å få et tryggere uteliv og ansvarlig alkoholhåndtering. Denne innsatse n og dokumentasjon på opplæring bør inngi tillit til vår bransje overholder reglement og lovverk etter beste evne. Side62

63 Lokallag Bodø & Omegn Ref. Administrasjonens innstilling; «Arbeidet med Ansvarlig alkoholhåndtering i Bodø ko mmune har høstet anerkjennelse hos KoRus-Nord for god organis ering av et tverrfaglig miljø, som har resultert i godt samarbeid mellom næring, politi og kommune.» Prikktildeling Det er utdelt 72 prikker ved 37 ov ertredelser i perioden , men ingen inndragninger av bevilling har vært konsekvensen selv om det har vært noen alvorlige brudd. Vi mener at formen med prikktildeling er en utmerket reaksjonsfo rm for brudd på alkohollovens bestemmelser, formen på reaksjonsform gjør også at bedriftene lærer av sine feil og får gode råd fra kommunen for forbedring. Hvorfor bedriftene har fått tildelt pri kker fremgår ikke. Det er 85 skjenkebevillinger pr ifølge tall presentert av Bodø kommune, tallet på bevillinger tilsier antall hendelser med prikktildeling i løpet av perioden ikke er foruroligende høyt. Voldskriminalitet Dagens skjenketider ble innført i 212. Politiets uttalelse om ytterligere nedgang på grunn av deres økte fokus tilsier at det er nettopp økt fokus fra politiets side er det som hjelper mot voldskriminalitet. Skjenketidene har ikk e endret seg etter 213 og kan ikke være årsak til a t voldskriminaliteten har økt. Vi mener at det er det offentlige ved politiet som er ansvarlig for å håndt ere disse utfordringene. Politiet viser til funn som tilsie r at 7-8% av anmeldte voldstilfeller er alkoholrelaterte, og at en stor andel av disse foreko mmer i sentrumsområder eller i nær tilknytning til skjenkesteder. Men, det er ikke på skjenkestedene dett e skjer, hvorfor skal da skjenkestedene ta ytterligere ansvar for det som skjer i det offentlig e rom? Pkt. 3.1.a i Administrasjonens innstilling «Politiet pålegger skjenkenæringen å ha godkjente o rdensvakter med bestått ordensvaktkurs. Ordensvaktenes vandel godkjennes av politiet. Det s es resultat av kompetanseheving av ordensvakter og ansatte i næringen, ved at rusrelatert vold ikke le nger skjer inne på skjenkestedene. Politiet har de senere årene sett en stor økning av rusrelatert vold i Bod ø kommune. Volden skjer i stor grad i matkø på/ utenfor nattåpne spisesteder etter at skjenkesteden e stenger. Særlig ses det vold blant unge ruspåvirk ede menn natt til lørdag og søndag. Politiet vurderer å pålegge flere nattåpne spisesteder ordensvakt.» Vi mener at man her bekrefter bransjens innsats og gj ennomføringsevne til å gjøre Bodø til en tryggere utelivsby. Forslaget om å pålegge nattåpne spisesteder ordensvakt støttes av oss. Vår analyse av vår bransje. (Statistikk og grunnlag er vedlagt uttalelsen) Serverings-, Reiselivs- og utelivsnæringen er svært viktig for kultur- og utelivsbyen Bodø. Næringen i Bodø er en stor og viktig næring med en sysselsetting på over 11 personer i 214 og er dermed en av de største næringene i Bodø. Fra 213 til 215 har man økt antall gjestedøgn i b yen fra til , det vil si at vi har hatt over 43 flere overnattinger i byen i 215 enn i 213. På tross av dette ser man ikke en tilsvarende økning i alkoholsalg i våre bedrifter. Side63

64 Lokallag Bodø & Omegn I 214 var 15,5% av det samlede alkoholsalget for bef olkningen på restauranter, hoteller, barer og kafeer. De resterende prosentene skjer i den private sfære. Dersom man ønsker å øke fokuset på folkehelse ift alkoholmisbruk, mener vi det må skje gj ennom andre tiltak enn å innskrenke skjenketiden. Bransjens i utgangspunktet små marginer gir oss en stor b ekymring i forhold til hvordan bedrifter skal overleve i en periode hvor mønstret på når våre gje ster besøker oss skal endres. Man ser en marginal økning i omsetning i de siste årene, men våre kostnad er stiger i økende grad. I 214 er driftsmarginen 3% og resultatmarginen 2% for serveringsbransjen, dette g ir svært lite å gå på i en eventuell omstillingsfase hvor besøksmønsteret for våre gjester må endres. Vår innstilling. Bransjens innsats og resultater for å gjøre byens utel iv tryggere bør være en faktor som kommer bransjen til gode i en avgjørelse om skjenketiden. På bakgrunn av bransjens innsats og resultater av denn e, bransjens små marginer, vår sysselsetting av byens befolkning, vårt bidrag til å gjøre Bodø attra ktiv som reiselivsdestinasjon, kultur- og utelivsby, samt politiets bekreftelse på at det ikke er hos oss rusrelat ert vold skjer, mener vi det ikke er nødvendig med innskrenking av skjenketiden. Vi håper videre at Bodø Kommune vil benytte seg av d e lovendringer som også trer i kraft fra 1. januar 216 som åpner opp for forenklet saksbehandling. Det v il forenkle arbeidet for kommunen og våre medlemsbedrifter. Lovendringen innebærer ikke en lib eralisering av alkoholloven, men vil redusere tidsbruk, senke kostnader og redusere byråkratiet i hån dtering av skjenkesaker der ingen endringer eller kritikkverdige forhold foreligger. Med vennlig hilsen For styret, Fred Anton F. Ravneberg Styreleder NHO Reiseliv Lokallag Bodø & Omegn fred.a.ravneberg@radissonblu.com Side64

65 Analyse av overnattings- og serveringsnæringen i Bodø inkl. oversikt som viser utviklingen av salg/skjenking av alkoholdig drikke i Bodø kommune Utarbeidet februar 216 Gunnar Nilssen Reiseliv i Nord AS 1 Side65

66 Det har vært en formidabel trafikkutvikling på hotellene i Bodø kommune de siste årene Hoteller i Bodø kommune Gjestedøgnsutvikling , 283,713 25, 23,77 228, ,1 21, , ,57 249,698 24, ,283 2, g n ø d ste 15, l g je ta n A 1, Hotellgjestedøgn samlet Ferie og fritid Yrke ellers Kurs/konferanse 5, Side66

67 Sysselsetting Bodø kommune i 21* Sysselsatte personer Totalt Kvinner Menn Overnattingsvirksomhet Serveringsvirksomhet Totalt *Antall sysselsatte med mer en 1 timer per år. Me d bakgrunn i en beregning ut fra oppgitt arbeidstid per uke representerer ovenstående sysselsettingca 53 årsverk. %-vis andel Totalt Kvinner Menn Overnattingsvirksomhet 1 % 75 % 25 % Serveringsvirksomhet 1 % 62 % 38 % Totalt 1 % 67 % 33 % Kilde: SSB sysselsettingsstatistikk per 4. kvartal 21 (etter arbeidssted) 3 Side67

68 Sysselsetting Bodø kommune i 214* Sysselsatte personer Totalt Kvinner Menn Overnattingsvirksomhet Serveringsvirksomhet Totalt *Antall sysselsatte med mer en 1 timer per år. Me d bakgrunn i en beregning ut fra oppgitt arbeidstid per uke representerer ovenstående sysselsettingca 657 årsverk. %-vis andel Totalt Kvinner Menn Overnattingsvirksomhet 1 % 72 % 28 % Serveringsvirksomhet 1 % 57 % 43 % Totalt 1 % 62 % 38 % Kilde: SSB sysselsettingsstatistikk per 4. kvartal 214 (etter arbeidssted) 4 Side68

69 Om regnskapsanalysen Regnskapsopplysninger fra no, samt fra 3 kjedehotellene. Totalt innsamlet regnskaper fra 52 (59) bedrifter for perioden Bedriftene er delt inn i 4 hovedgrupper Hoteller 7 (11) bedrifter (overnatting ekskl. camping) Restauranter 16 (18) bedrifter (åpent til kl 23) Barer og puber 16 bedrifter (åpent til kl 3) Kafeer 13 (14) bedrifter (åpent på dagtid) 5 Side69

70 25, Hotellbransjen i Bodø Omsetningsutvikling , 193, , ,23 24,264 I t u s e n 15, k r o n e r 1, 5, Side7

71 25, Hotellbransjen i Bodø Omsetningsutvikling , I t u s e n 15, Omsetning k r o n e r 1, 64,452 72,867 78,312 81,724 5, Side71

72 4% Hotellbransjen i Bodø Utvikling nøkkeltall % 37% 36% 35% 37% 3% 25% 24% 24% 24% 2% 15% 2% % 5% 5% 4% 3% % Driftsmargin Resultatmarign Lønnskostnadsprosent 1% 8 Side72

73 4% Hotellbransjen i Bodø Utvikling nøkkeltall % 35% 35% 36% 36% 3% 25% 2% 15% % 5% % 3% 5% 4% 3% 2% 1% 1% Driftsmargin Resultatmarign % Lønnskostnadsprosent -5% 9 Side73

74 3, Severingsbransjen i Bodø Omsetningsutvikling , I t u s e n k r o n e r 2, 15, 1, 5, 88,83 8,63 7,74 64,552 54,416 51,575 43,65 38,919 42,162 42,616 48,33 4, , , , , Restauranter Barer og puber Kafeer Bodø totalt 1 Side74

75 3, Severingsbransjen i Bodø Omsetningsutvikling , 239,33 222,844 I t u s e n k r o n e r 2, 15, 1, 139, ,486 19,354 13,115 27,295 22, , 59,772 48,92351,86 5,579 49,272 44,48 48,742 44,431 - Restauranter Barer og puber Kafeer Bodø totalt 11 Side75

76 4% Serveringsbransjen i Bodø Utvikling nøkkeltall % 34% 33% 35% 34% 3% 25% 2% % 1% 5% 9% 9% 6% 7% 5% 4% 2% 3% % Driftsmargin Resultatmargin Lønnskostnadsprosent 12 Side76

77 4% Serveringsbransjen i Bodø Utvikling nøkkeltall % 35% 36% 36% 36% 3% 25% 2% % 1% 5% 5% 3% 2% 3% 2% 2% 1% 2% % Driftsmargin Resultatmargin Lønnskostnadsprosent 13 Side77

78 37% Serveringsbransjen i Bodø Lønnskostnadsutvikling % 36% 35% I 35% 35% 34% 35% p r o s e t n 34% 33% 34% 33% 33% 33% 33% 33% 34% 34% 34% 33% 34% % 31% 3% Restauranter Barer og puber Kafeer Bodø totalt 14 Side78

79 4% Serveringsbransjen i Bodø Lønnskostnadsutvikling % 38% 39% 39% 39% 38% 37% 37% I p r o s e t n 37% 36% 35% 34% 34% 35% 36% 36% 35% 33% 35% 36% 36% 36% % 32% 31% 3% Restauranter Barer og puber Kafeer Bodø totalt 15 Side79

80 12% 11% Serveringsbransjen i Bodø Utvikling driftsmargin % 1% 1% 9% 9% 9% 9% I 8% 8% 8% 7% 27 p r o s e n t 6% 4% 5% 6% 6% 6% % 2% 2% % Restauranter Barer og puber Kafeer Bodø totalt 16 Side8

81 7% Serveringsbransjen i Bodø Utvikling driftsmargin % 6% 5% 6% 6% 5% 5% I p r o s e n t 4% 3% 2% 1% 3% 1% 3% 1% 1% 3% 2% 3% % -1% Restauranter Barer og puber Kafeer % Bodø totalt -1% -2% -1% 17 Side81

82 7% 6% 6% Serveringsbransjen i Bodø Utvikling resultatmargin % 5% 5% 5% 5% 5% 5% 5% 4% I p r o s e n t 4% 3% 2% 4% 3% 2% 3% 2% 3% % % Restauranter Barer og puber Kafeer Bodø totalt % -1% 18 Side82

83 Serveringsbransjen i Bodø Utvikling resultatmargin % 4% 4% 4% 4% 4% 3% 2% I p r o s e n t 2% 1% % -1% 2% 2% 2% 1% 1% % Restauranter Barer og puber Kafeer Bodø totalt -1% 2% % -2% -2% -3% -3% -4% 19 Side83

84 Hovedkonklusjon Overnattings- og serveringsvirksomhet er en persona lintensiv næring hvor personalkostnadene utgjør en stor del a v kostnadsbildet. Grunnet dette er lønnsomheten innen bransjen presset. Regnskapsanalysen viser at kvalitetskonsep ter presser lønnskostnadsprosenten oppover. Tar man med seg data fra tidligere utført undersøk else for perioden framgår at lønnsomheten de siste årene er svekket i fht. denne perioden. 2 Side84

85 Hoteller og andre overnattingsbedrifter (7-11 ) Bodø Hotell AS City Hotelldrift AS Hotell Grand Bodø AS (Clarion Collection Grand Hote l) Opsahl Drift AS (Oppsahl Gjestegård) Nordlysbuen Pensjonat AS (Kristensen Pensjonat) Norrønna Hotell AS Radisson Blu Hotel Bodø Scandic Havet Scandic Hotel Bodø Skagen Hotell AS Thon Hotell Nordlys 21 Side85

86 Restauranter (16-18 ) Bigfood AS Buff AS (Big Horn) China Garden Bodø AS Chon Thai Restaurant AS Diplomat Restauranter AS Fellini Pizza AS Grop AS (Egon Bodø) Mon Ami AS Mon Ami City Nord AS Nordlandspizza AS (Peppes) Orion Mat AS (Orion Pizza Restaurant) Restaurant Arkaden AS Rstaurant Nyt To AS Restauranthuset Bodø AS (Restaurant Bjørk) Royal Pizza AS Rubo Restaurantdrift AS (Dolly Dimples) Smak Holding AS Smits Sportsbar Grill AS 22 Side86

87 Barer og puber(16) Briisdrift AS Dama Di AS Din Plass Drift AS (Nordlandscafe) Furia AS (Norlænningen) Grunder Bodø AS Jovil AS (En kopp) Kafe Kafka AS Matchcon AS (Wembley) Mørkved Restaurantdrift AS (Sku Bare) Nordlandsbar AS (Minibaren) Nordlandskaia AS Paviljongen Drift AS Studenhuset UFO AS Sydøst AS Unicum Drift AS Xact Bar AS 23 Side87

88 Kafeer (13-14 ) Arkaden Servering Bedriftsinvest AS (Spiseriet) Farmors Stue AS Frost Drift AS (tidl. Nykværna) Hjerterommet Bodø AS Java Kaffebar AS Java Kaffebar City Nord AS Konseptpartner AS Lille Cafe City Nord AS Matbiten Cafe og Catring AS Musikk i Bodø AS (Taket) Norstad Invest AS( City Restaurant) Spektrum Matservering AS Wimpy Stormyra 24 Side88

89 Om salgs- og skjenkestatistikken Salgstall for de to polutsalgene i Bodø kommune fo r perioden Bodø kommune Salgs- og skjenkestatistikk for perioden Side89

90 Stabilt skjenkevolum innen serveringsbransjen i årene Serveringsbransjen i Bodø kommune Sjenkevolum 7, 627, , , ,47 651,5 623, , ,8 6, 5, 557, , , ,57 569, , , ,273 56, ,952 r 4, l lite ta n A 3, Sum skjenking serveringsbransjen Skjenking øl/rusbrus serveringsbransjen Skjenking vin serveringsbransjen Skjenking brennevin serveringsbransjen 2, 1, - 13,37 13,321 52,78 61,937 65,337 73,236 71,662 82,333 84,841 17,492 21,542 19,19 21,754 19,112 2,24 2,642 16,636 16, Side9

91 Andelen av skjenking av vin er økt, mens andelen av skjenking av øl/rusbrus er blitt redusert Serveringsbransjen i Bodø kommune Andel skjenking 1. % 9. % 8. % 88.8 % 86.8 % 86.4 % 85.7 % 84.1 % 84.3 % 83.1 % 8.9 % 81. % 7. % 6. % 5. % 4. % Skjenking øl/rusbrus serveringsbransjen Skjenking vin serveringsbransjen Skjenking brennevin serveringsbransjen 3. % 2. % 1. %. % 16.5 % 16.3 % 8.4 % 9.8 % 1.5 % 11.1 % 12.6 % 12.6 % 13.6 % 2.8 % 3.4 % 3.1 % 3.3 % 3.4 % 3.1 % 3.3 % 2.7 % 2.6 % Side91

92 Varehandelen og Vinmonopolet har økt sitt salgsvolum, mens det er uendret i serveringsbransje n Salg/skjenking Bodø kommune Totalt salg/skjenking 4,5, 4,, 3,5, 3,293,964 3,593,651 3,43,69 3,688,2 3,633,87 3,96,113 3,874,211 3,99,61 4,74,49 3,, r 2,5, l lite ta n A 2,, 1,5, 1,, 5, 2,131,64 2,194,664 2,253,41 2,95,455 1,981,28 1,963,973 1,968,821 1,732,389 1,767, , 981, 1,16, 1,62, 1,95, 1,124, 1,155, 1,169, 1,189, 1,179, 627, , , ,47 651,5 569, , , ,8 Sum salg/skjenking totalt Salg varehandelen Salg Vinmonopolet Skjenking serveringsbransjen Side92

93 Serveringsbransjen har redusert sin andel av salgs-/skjenkevolum i perioden Salg/skjenking Bodø kommune Andel totalt salg 6. % 52.6 % 55.1 % 51.9 % 53.3 % 54.2 % 54.6 % 54.1 % 55. % 55.3 % 5. % 4. % 3. % 28.4 % 27.3 % 29.9 % 28.8 % 3.1 % 28.8 % 29.8 % 29.3 % 29.2 % Salg varehandelen Salg Vinmonopolet 2. % 19.1 % 17.6 % 18.2 % 18. % 15.7 % 16.7 % 16.1 % 15.7 % 15.5 % Skjenking serveringsbransjen 1. %. % Side93

94 Varehandelen har et økende salgsvolum av øl og rusbrus Salg/skjenking Bodø kommune Salgsvolum øl/rusbrus 3,, 2,55,171 2,55,3 2,471,312 2,76,576 2,646,728 2,739,65 2,817,353 2,5, 2,, r l lite 1,5, ta n A 1,, 2,31,763 1,732,389 1,981,28 2,323,623 1,767,357 1,963,973 1,968,821 2,131,64 2,95,455 2,194,664 2,253,41 Sum salg/skjenking øl/rusbrus Salg øl/rusbrus varehandelen Skjenking øl/rusbrus serveringsbransjen Salg øl/rusbrus Vinmonopolet 5, 557, , , ,57 478, , ,273 56, , Side94

95 Serveringsnæringen har redusert sin andel av salg/skjenking av øl og rusbrus Salg/skjenking Bodø kommune Andel salg av øl/rusbrus 9. % 8. % 75. % 77.7 % 76.1 % 77. % 79.7 % 78.7 % 79.2 % 8.1 % 8. % 7. % 6. % 5. % 4. % Salg øl/rusbrus varehandelen Skjenking øl/rusbrus serveringsbransjen Salg øl/rusbrus Vinmonopolet 3. % 2. % 24.1 % 21.5 % 23. % 22.2 % 19.4 % 2.3 % 19.6 % 18.5 % 18.2 % 1. %. %.9 %.8 %.9 %.7 % 1. % 1. % 1.2 % 1.4 % 1.8 % Side95

96 Økende salgs- og skjenkevolum av vin, både på Vinmonopolet og i serveringsbransjen Salg/skjenking Bodø kommune Salgsvolum vin 1,2, r l lite ta n A 1,, 8, 6, 79,78 738, 839, , 875,337 81, 932, , 956, , 999, , 1,29,841 1,61,37 1,7, , 958, 967, 956, Sum salg/skjenking vin Salg vin Vinmonopolet Skjenking vin serveringsbransjen 4, 2, 52,78 61,937 65,337 73,236 71,662 82,333 84,841 13,37 13, Side96

97 Serveringsbransjen har økt sin andel av salg/skjenking av vin Salg/skjenking Bodø kommune Andel salg av vin 1. % 9. % 93.3 % 92.6 % 92.5 % 92.1 % 92.5 % 91.8 % 91.8 % 9.3 % 9.3 % 8. % 7. % 6. % 5. % 4. % Salg vin Vinmonopolet Skjenking vin serveringsbransjen 3. % 2. % 1. % 6.7 % 7.4 % 7.5 % 7.9 % 7.5 % 8.2 % 8.2 % 9.7 % 9.7 %. % Side97

98 Salgs-/skjenkevolumet både på Vinmonopolet av brennevin går ned, og i serveringsbransjen 25, Salg/skjenking Bodø kommune Salgsvolum brennevin 2, 192,492 23,542 24,19 25,754 25,112 2,24 197, , ,734 15, r l lite ta n A 1, 175, 182, 185, 184, 186, 18, 177, 173, 17, 167, Sum salg/skjenking brennevin Salg brennevin Vinmonopolet Skjenking brennevin serveringsbransjen 5, 17,492 21,542 19,19 21,754 19,112 2,24 2,642 16,636 16, Side98

99 Serveringsbransjens andel av salg/skjenking av brennevin er stabil Salg/skjenking Bodø kommune Andel salg av brennevin 1. % 9. % 9.9 % 89.4 % 9.6 % 89.4 % 9.7 % 89.9 % 89.6 % 91.2 % 91. % 8. % 7. % 6. % 5. % 4. % Salg brennevin Vinmonopolet Skjenking brennevin serveringsbransjen 3. % 2. % 1. % 9.1 % 1.6 % 9.4 % 1.6 % 9.3 % 1.1 % 1.4 % 8.8 % 9. %. % Side99

100 14 Serveringsbransjen har ikke økt sitt skjenkevolum, sammenlignet med andre «sammenlignbare» parametre Bodø kommune Indeksbasert utvikling utvalgte parametere, hvor 2 6= Hotellgjestedøgn samlet Folketallsutvikling Sum skjenking serveringsbransjen Side1

101 Bodø kommune Postboks Bodø Sendes kun digitalt til Samt til Gjelder: arkivsaksnr. 216 / 71 Kopi: Lokallag NHO Reiseliv, styret Bodø Gårdeierforening, styret B odø, 2. mai 216 Høringsinnspill til rusmiddelpolitisk handlingsplan Bodø Næringsforum (BNF) er en medlemsorganisasjon med hovedfokus på næringslivets rammebetingelser, som bidrar til samhandling og utvikling, og er en pådrivere for et konkurransedyktig og verdiskapende næringsliv i Bodøregionen. BNF ønsker å samhandle med Bodø kommune for å skape be st mulig rammebetingelser, slik at det legges til rette for økt verdiskaping av vårt lokale og regionale næringsliv. Bodø Næringsforum har i sin visjon at vi ønsker utvikling av byen og regionen, og vi har følgende s entrale innspill vi ber ivaretatt i arbeidet med utformingen av plan en. O verordnet har Bodø kommune en bevilgningspolitikk av alkohol overfor en næring som søker aktiv dialog og samhandling med BK. Vi ser altså at næringen i Bodø og Bodø kommune er en foregangskommune hva gjelder samhandling og dialog (ref. KoRus - Nord). Denne måten å ønske å samhandle på må slik vi ser det «betales tilbake» med ros og gulrot. Bodø kommune må fortsette å søke løsninger sammen med næringen slik at Bodø sentrum oppleves som et trygt sted å være, og fremstå med et trygt uteliv. Det er uheldig at næringen nå opplever at et forslag om at en innskrenking av skjenketiden som etter kommunens og myndighetenes syn - er en løsning på at alt skal bli bra når den private næringen i Bodø gjør «alt rett». Spesielt når næringen aktivt s øker løsninger innenfor dagens målsetting, som også er veldig lik forslag til ny målsetting. Bodø Næringsforum, Postboks 153, 81 Bodø Mobil : post@bnf.no Org.nr Side11

102 Bodø Næringsforum er imot forslaget om at skjenketiden for alkoholgruppe 1, 2 og 3 skal endres til kl. 2. alle dager. Det er viktig for næringslivet, reiselivet og kulturbyen Bodø at skjenking kan følge alkohollovens ramme fram til kl. 3:. Særlig om sommeren er servering frem til kl. 3: i skarpt sollys en merkevare som er viktig å beholde. Det er få gode grunner som taler for redusert skjenketid i Bodø. Politiet har i sin redegjørelse ikke tilstrekkelig grad dokumentert behovet for endring av åpningstid. Det er langt viktigere å fortsette det gode arbeidet knyttet til kursing av dørvakter og ansatte i utelivsbransjen og skjenkekontroller. Det antas å være et klart mer effektivt middel for å sikre et trygt uteliv og unngå rusrelatert vold. For Bodøs del er dette unikt. Det er etablert et særdeles godt samarbeid gjennom Ansvarlig vertskap med Bodø kommune og skjenkenæringen. Det foreligger enighet om at det har vært en betydelig suksessfaktor til et bedre uteliv. Ansvarlig vertskapskapssamarbeidet har også ført til en kvalitativ forbedring av restaurant- og utelivet i Bodø. Alkoholpolitikken har av samme grunn endret seg fra fokus på kvantitet til kvalitet. Nye driftskonsepter synes i større grad å følge dette konseptet, enn å åpne steder for «flatfyll». Restauratørene og servitørene er nå langt mer fokusert i sitt arbeid for å sikre et trygt uteliv enn før. Innledningen ovenfor må ikke misforstås dithen at Bodø Næringsforum ikke tror at det finnes voldskriminalitet i sentrum. Vi sier heller ikke at det foregår i storstilt skala voldsutøvelse av mennesker som har inntatt ulovlige rusmidler, men det fremkommer heller ikke at dette ikke forekommer. Hverken kommune eller andre kan gi bevilgning til eller ha kontroll over, salg av ulovlige rusmidler. Vi savner at det skilles på avdekking av vold hvor det fremkommer og skilles på inntak av ulovlige rusmidler og/eller alkoholpåvirket vold. Og at det i planen rettes tiltak og virkemidler mot dette «segmentet» av voldskriminalitet. Vold kan i mange sammenhenger årsaks forklares med inntak av alkohol, men det kan også i sannsynligvis mange sammenhenger årsaks forklares med inntak av andre ulovlige rusmidler. Vi stiller spørsmål ved at en slik plan vil kunne fange opp virkemidler og tiltak hva det gjelder forebyggende tiltak av voldstilfeller hvor inntak av ulovlig rus er et direkte resultat av dette. Bodø Næringsforum, Postboks 153, 81 Bodø Mobil: post@bnf.no Org.nr Side12

103 Å flytte på et tidspunkt (innskrenking av skjenketiden) kan også bare bidra til å flytte på det tidspunktet volden befinner sted. Altså på et tidligere tidspunkt; Før det besluttes en fire år lang handlingsplan vil vi oppfordre til å søke løsninger sammen med næringen. Dette er en næring med små marginer, vi vi ser til NHOs allerede oversendte statistikker. Bodø Næringsforum er motivert for at Bodø og Bodø sentrum må fremstå som et trygt og attraktivt sted å oppholde seg. Men kanskje bør man søke løsninger i utvalgte perioder av året «forske» på åpningstider som fungerer i Bodø (tilpasset vårt klima), fremfor og bastant vedta en plan som kan påvirke næringen negativt omsetningsmessig og dermed bidra til negativ verdiskaping? Bodø Næringsforum er også klart imot å stenge serveringssteder uten skjenkebevilling i Bodø sentrum en time før skjenketidens slutt. Bodø Næringsforum mener at slike steder trygger utelivet da det finnes flere gode alkoholfrie alternativer i Bodø. Det er også en fin møteplass for å kunne avslutte en trivelig Bodø natt med et godt måltid. Politiet har ikke dokumentert at slike steder fører til vold. Disse stedene fremstår som en trygghet i sentrum, framfor et helt «folketomt Bodø». En «mørk gate» utenom utestedene er ikke et trygt alternativ. Bodø Næringsforum er ikke uenig at manglende innlevering av oppgaver/betaling kan medføre mangelfull vandel, jf. alkoholloven 1-7. Det er imidlertid litt for snever tolking av vandelsbestemmelsen og kan misforstås når den henvises til i Rusmiddelpolitisk handlingsplan. Det fremkommer også at bevillinger for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 videreføres ut neste bevillingsperiode uten søknad om fornyelse. Det er litt upresist. Kommunen må uansett hvert fjerde år beslutte at bevillinger ikke skal opphøre, men gjelde videre for en ny periode på inntil fire år med opphør senest 3. september året etter at nytt kommunestyre tiltrer, jf. alkoholloven 1-6. De kan ikke automatisk videreføres. Dersom unntaksbestemmelsen opprettholdes, må den endres til: Det må søkes om fornyet bevilling i følgende tilfeller: Virksomheter der det er avdekket alvorlige eller svært alvorlige brudd på alkohollovens bestemmelser i løpet av siste bevillingsperiode. Virksomheter der det er avdekket brudd på vandelskravet for bevillingshaver og personer med vesentlig innflytelse på virksomheten, jf. alkoholloven 1-7 b Bodø Næringsforum, Postboks 153, 81 Bodø Mobil: post@bnf.no Org.nr Side13

104 Andre særlige grunner til at virksomheten bør vurderes på nytt. Gjengivelsen av skjenketiden er også upresis: «Skjenking av alkoholgruppe 1, 2 og 3 kan skje til kl. 2. alle dager. Skjenkestedet skal stenge en halv time etter at skjenkingen har opphørt. Uteserveringen skal stenge ved skjenketidens slutt.» Den bør endres til: «Skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 er forbudt mellom kl. 2./3: og 13.. Skjenking av annen alkoholholdig drikk er forbudt mellom kl. 2./3: og 6.. Konsum av utskjenket alkoholholdig drikk må opphøre senest 3 minutter etter skjenketidens utløp.» Regelen for konsum av utskjenket alkoholholdig drikk bør være lik for innendørsservering og utendørsservering. Da slipper gjester å flytte seg inn de siste 3 minutter før stengning. Det er også helt unødvendig og uforståelig for gjester. Dersom det skal opprettholdes et skille mellom innendørsservering og utendørsservering må klokkeslett for skjenkestopp og konsumeringsstopp angis. Bodø Næringsforum er for øvrige positiv til de forslag som er foreslått og er meget glad for de krav som er stilt til at skjenkestyrer og stedfortreder skal gjennomgå ansvarlig vertskapskurs. BNF er også enige i målsettingen med planen, men vi stiller altså spørsmål med om virkemidlene det legges opp til i planen er riktig. Med vennlig hilsen Bodø Næringsforum Mariann Meby, Direktør Bodø Næringsforum, Postboks 153, 81 Bodø Mobil: post@bnf.no Org.nr Side14

105 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1511 F7 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/14 Råd for funksjonshemmede /16 Ruspolitisk råd Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Ad sak - NAV Bodø - oppfølging av budsjettvedtak - Nordlandsbadet Saksopplysninger Bakgrunn Bystyret vedtok følgende ved budsjett/ økonomiplanbehandlingen for ; «Sosial ekskludering og manglende fritidstilbud er en stor utfordring for barn i økonomisk vanskeligstilte familier. Bystyret ønsker å bidra til inkludering og aktivitet ved å tilby familier som mottar sosialhjelp gratis årskort på Badeland. Bystyret ser dette som et viktig sosialt utjevnende tiltak, som også vil bidra til å styrke svømmeferdigheter blant barn som ikke har mulighet til å trene i svømmebasseng på fritiden. Tilbudet skal gjelde for alle familiemedlemmer som ønsker det.» I møte i komitè for helse, omsorg og sosial hadde NAV-leder en kort orientering om oppfølging av dette vedtaket med vekt på omfang og kostnader. Vedtaket representerer en forsterkning av det fokus NAV skal ha for å sikre inkludering og deltakelse for barn i økonomisk vanskeligstilte familier. I orienteringen ble også påpekt at NAV fra før gjennom lov og rundskriv er gitt klare krav til skjønnsutøvelse, for å sikre at barn i familier hvor foreldrene har sosialhjelp får anledning til å delta i aktivitet/ idrettsliv. Etablert praksis er at NAV innvilger nødvendig dekning over sosialhjelp av aktiviteter/ treningstilbud til berørte barn. Komitè for helse, omsorg og sosial ba så på dette grunnlag om at det ble utarbeidet en sak med nærmere utdyping av konsekvenser samt oppfølging av vedtaket. I komitemøte for Helse, omsorg og sosial i sak PS 16/3 «NAV Bodø oppfølging av budsjettvedtak Badeland» ble det fattet vedtak om at saken utsettes. Det har etter dette vært ulike møter og det er kommet konkrete innspill i saken. Det er lagt til grunn at NAV Bodø er gitt et administrativt ansvar for saken, selv om andre skulle utrede den praktiske konkrete løsningen overfor KFet. Medio mars hadde varaordfører, ass. rådmann og daglig leder i KF et møte hvor aktuelle løsninger med ansvarsforhold KF Bodø kommune ble tatt opp. Det er fra politisk hold etter dette intendert at et eventuelt økonomisk mellomværende skal være en sak mellom KF og Bodø kommune. Side15

106 NAV-leder ble bedt om å se på konkrete løsninger til saken og hvor NAV-leder i svar av har skissert slikt forslag. NAV Bodø har involvert fagrådgivere og ledere i saken. Ulike måter å praktisere/ administrere dette vedtaket gjort på en måte som kan være enklest for alle parter samt forbundet med minst mulig stigma for brukerne er drøftet. Daglig leder i KFet og NAV-leder har hatt løpende kontakt i sakens anledning. Fra intern prosess i NAV Bodø kan følgende oppsummeres som forslag til løsning: Aller helst ønskes en løsning hvor Bodø kommune sier at ex.vis mandager mellom kl er det gratis å komme inn (forstår det er en stillere periode i Nordlandsbadet). KFet kan da sette opp en eksakt pris på hva merkost/ tapt inntekt er for dem ved å ha stor aktivitet disse timene og tilbudet avgrenses både administrativt og tidsmessig for alle parter. NAV Bodø setter så opp et oppslag i mottak og NAV Bodø gir info som aktuelle brukere får med seg om tilbudet. Da kan selvfølgelig alle som vil dra i Nordlandsbadet dra inntil det er fullt. Det henger da imidlertid ikke noe stigma på noen brukere og ikke minst kommunen når på den måten også den enslige mora med to barn som akkurat får det til å gå rundt, men som ikke går på sosialhjelp. Derfor ser ikke NAV Bodø det som kritisk for dette alternativet at også ikke-nav-brukere gjør bruk av disse timene. Tilbudet vil ellers da også omfatte brukere på AAP (Arbeidsavklaringspenger) og andre ytelser i NAV som ofte også er økonomisk marginaliserte grupper. Med dette vil en få en grei blanding av besøkende, noen i og noen utenfor målgruppa for tiltaket. KFet kan da videre sette opp en kostnadsoppstilling til Bodø kommune som grunnlag for en drøfting om inndekning. Andre saksopplysninger Aktuelle sosialhjelpsmottakere i 215: Antall sosialhjelpsmottakere med barn u. 18 år (med minst 5 % forsørgeransvar): 267 Antall ektefeller/samboere av hovedmottaker med barn u. 18 år: 117 Antall barn av sosialhjelpsmottakere: 593 Potensielt antall mottakere av årskort: 977 Årskort koster fra 1. februar i år kr 5.665,- og vil til alle familiemedlemmer potensielt ha en maks. kostnad på om lag kr. 5,5 mill kr. Det er i tillegg ulike former for klippekort, bedriftspakker mv som tilbys kundene. Mer aktuelt vil kommunen her med foreslåtte løsning hvor Nordlandsbadet har gratis inngang en fast tid, kunne gi KFet mulighet til å beregne ekstrakostnader og inntektsbortfall som følge av dette tiltaket. Vurderinger I vurderingen må en være våken for den relativt store gruppen brukere som pr i dag ikke er sosialhjelpsmottakere, men hvor det i familien kan være barn som har denne typen behov for tilbud. Videre må administrasjon og forvaltning av et slikt vedtak som dette gjøres slik at det ikke skal bli for omfattende og uforholdsmessig byrdefullt. NAV Bodø har vurdert bruk av årskort til formålet. Ved rekvisisjon får bruker laget årskort hos Nordlandsbadet. Med et rabattert årskort beroende på hvor mange kort som tas ut, får KFet og Bodø kommune et konkret grunnlag for sitt økonomiske mellomværende. Med dette får NAV Bodø mye administrering. NAV Bodø må gjøre en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, registrere dette i vårt datasystem, og NAV Bodø må ha et skyggeregister med hvem som får tilbud til enhver tid. NAV Bodø må også ta høyde for klagesaker på avslag fra brukere som ikke kommer inn under ordningen. Et annet viktig moment er at NAV Bodø da risikerer å «henge ut» brukere i og med at Side16

107 Nordlandsbadet i dag nesten ikke har salg av slike årskort - folk har ikke råd til det/ bruker ikke bassenget så mye. Blant noen blir det da fort «det er ikke farlig for de som går på sosialhjelp». Når det gjelder klippekort så vil NAV Bodø også fraråde bruk av dette fordi dette vil bli en «omsettelig vare» - man drar bare ned på NAV og «laster seg opp» med nytt klippekort, selger det videre eller lar andre bruke det.» Konklusjon og anbefaling Det foreslås at administrasjonens redegjørelse tas til orientering. Bystyrets vedtak om gratis årskort på Nordlandsbadet til familier som mottar sosialhjelp sees på som en forsterkning av det fokus tjenesten skal ha for å sikre inkludering og deltakelse i aktivitet og idrettsliv for barn i økonomisk vanskeligstilte familier. Det tilrås at Nordlandsbadet gis anledning til å holde gratis åpent en avgrenset tid en dag i uken. NAV Bodø vil da i sin oppfølging av aktuelle brukere med små barn kunne rådgi samt gi tilbud om å gå til Nordlandsbadet da. Slik sikrer kommunen at barn i økonomisk vanskeligstilte familier får slikt tilbud uten at det legges stor administrering til dette, og tiltaket følges heller ikke opp på en - for bruker - stigmatiserende måte. I forhold til innstillingen i saken komitebehandlet 2.3 kan følgende supplering til tidligere innstilling vurderes ut fra de opplysninger som her foreligger; «Vedtaket understøttes ved at Nordlandsbadet kan ha gratis inngang for alle besøkende en fast ukedag innenfor et angitt tidsrom på anslagsvis 2 timer». Saksbehandler: Ivar Karlsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side17

108 PS16/17Referatsaker Side18

109 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 16/7 Råd for funksjonshemmede /7 Eldrerådet /12 Ruspolitisk råd Komite for Helse, omsorg og sosial Fylkesmannen i Nordland - tilskudd til Bodø kommune Kommunaldirektøren for helse- og omsorgsavdelingen ønsker å informere om tilskudd på totalt kr. 7 85,- mottatt fra Fylkesmannen i Nordland. Tilskudd til kommunalt rusarbeid over statsbudsjettet kapittel 765 post 62 Fylkesmannen har gitt et samlet tilskudd på kr. 5 8,- til følgende prosjekter; Prosjekt Tilskudd Ansvarlig Prosjekt «Pårørendeprosjektet» kr. 65,- HO-avd. Prosjekt «Liv i mors liv» kr. 6,- OK-avd. Prosjekt «Englefabrikken/ Jobb 1» kr. 1 25,- Kirkens bymisjon Prosjekt «H131» kr. 2 4,- HO-avd. Prosjekt «Erfaringskonsulent» kr. 65,- HO-avd. Prosjekt «BRUA- erfaringskonsulent» kr. 25,- Kirkens Bymisjon Tilskudd til «Tilbud til voksne med langvarige og sammensatte behov for tjenester til barn og unge med sammensatte hjelpebehov» over statsbudsjett kapittel 765 post 6 Fylkesmannen har gitt et samlet tilskudd på kr. 2 5,- til følgende prosjekter; Prosjekt Tilskudd Ansvarlig Prosjekt «Housing First i Bodø» kr. 1 7,- HO-avd. Tiltaket «Vårres unga» Kr. 35,- OK-avd. Forøvrig vises det til vedlagte tilsagnsbrev. Dette til orientering. Side19

110 Saksbehandler: Dag-Christer Røberg Rold Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Vedlegg 1 Fylkesmannen i Nordland - tilsagnsbrev <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side11

111 Side111

112 Side112

113 Side113

114 Side114

115 Side115

116 Side116

117 Side117

118 Side118

119 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /3525 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/8 Råd for funksjonshemmede /13 Ruspolitisk råd /8 Eldrerådet Komite for Helse, omsorg og sosial Stiftelsen Kirkens Bymisjon Bodø - matsentral mv Sammendrag Bystyret har på vegne av stiftelsen Kirkens Bymisjon Bodø bedt administrasjonen om å undersøke muligheten for leie av lokaler i Bankgata der Kirkens Bymisjon kan forestå administrering av mat til nødstilte mennesker. Saken er undersøkt og muligheten er fortsatt tilstede, da lokalene fortsatt er ledige på markedet. Slik saken fremstår vil det være behov for en kommunal bevilgning i størrelsesorden,45 mill kr, for i første omgang å kunne tre inni leiekontrakten for å sikre seg lokalitetene til formålet. Med de opplysninger som foreligger er det behov for en kommunal finansiering i størrelsesorden 1,25 mill kr for oppstart av selve prosjektet inntil annen finansiering eventuelt foreligger. Saksopplysninger Bakgrunn Ved budsjett/ økonomiplanbehandlingen for fattet bystyret følgende vedtak ; «Kirkens bymisjon er i ferd med å flytte inn i nye lokaler i Bankgata 9. Lokalet i første etasje i huset ved siden av er ledig (der InTune Music var før de flyttet til City Nord), og vil kunne egne seg meget godt som lokaler for en matsentral. Bystyret ber administrasjonen undersøke muligheten for leie av dette lokalet, der Kirkens Bymisjon kan forestå administrering av mat til nødstilte mennesker». På bakgrunn av bystyrets vedtak ba helse- og omsorgsavdelingen om bistand fra Bodø kommunale eiendommer KF for å undersøke muligheten for leie av dette lokalet. Bodø kommunale Eiendommer KF har undersøkt leiekostnadene med megler. Husleien er stipulert til rundt kr 1 1,- pr. m² eks. mva. Leieprisen vil være avhengig av leietid. Lokalene har en størrelse på 333 m². «Rett frem» kostnad for husleie blir da kr ,- inkl. mva. Helse, omsorg og sosialkomiteen ble første gang muntlig orientert om muligheten for kostnadene knyttet til å leie nevnte lokaliteter i møte 27. januar. Avdelingen ble da bedt om å følge opp saken mot Kirkens Bymisjon. I forlengelsen av overnevnte er Kirkens Bymisjon bedt om å skisse ut prosjektet med tanke på en eventuell videre saksgang. Det vises her til trykt vedlegg «prosjektskisse «Matsentral i Bodø» - utgangspunkt for samtale med Bodø kommune». Side119

120 Andre opplysninger/uttalelser Helse- og omsorgsavdelingen har bedt om innspill til saken fra nærings- og utviklingsavdelingen. Følgende innledende betraktninger/ merknader foreligger; Initiativtakeren bør få utarbeidet selvstendige prosjektbeskrivelser med vurderinger for hver av de tre tiltakene. Det som vil være felles er lokalisering til Bankgata 9. Matsentral Prosjektbeskrivelsen må blant annet avklare/drøfte: a. Tilgang på mat. Er butikkene villig til å levere? Betingelser for leveranse. b. Behov - kan dette beskrives målgruppe (nesten en markedsundersøkelse) c. Mattilsynet - må godkjenne hele «leveringslinja fra maten forlater butikken til ankomst matsentralen. Butikkene som avgir mat må også legge til rette for dette. d. Utleveringslokalene/ rutiner (internkontroll) /lager må godkjennes av mattilsynet e. Andre godkjenninger? f. Finansieringsalternativ. Næringsliv, ideelle organisasjoner, givere, andre? Skattkammeret Et sted der barn og unge kan få låne sportsutstyr gratis er en god ide. Ideen bør arbeides videre med, blant annet basert på tidligere lokale erfaringer og fra andre deler av landet. Evt. aktuelle samarbeidspartnere identifiseres og finansiering avklares. Sykkelverksted Reparasjon av sykkel er det flere som driver med i Bodø i dag. Blant annet sykkelbutikkene. Samarbeids/ arbeidsfordelingsmodell bør utredes. Aktuelle samarbeidspartnere og finansiering avklares. Vurderinger Hensikten med matsentralprosjektet er å gi Bodøs befolkning og ideelle organisasjoner muligheten til å nyte godt av overskuddsmat fra byens matvareforretninger. Dette vil bidra til reduksjon i mengden av mat som kastes. Tiltakene «skattekammeret» og «sykkelverksted» fremstår i utgangspunktet også som gode tiltak, som kan bidra til å fylle lokalene i et nytt leieforhold. Tilrådningen fra nærings- og utviklingsavdelingen er at det videre bør utarbeides prosjektbeskrivelser for hvert av de tre tiltakene fra initiativtakerens side. Grunnlaget for leie av lokalitetene må på dette tidspunkt derfor ikke kunne ansees å være ferdig utredet. Fra Kirkens bymisjons side er det imidlertid hensiktsmessig å se for seg samlokalisering av nåværende og fremtidig aktivitet i tilknytning til aktiviteten i Bankgata 9. Mulighetsvinduet knyttet til leie av lokalitetene vis a vis de nye lokalitetene i Bankgata kan lukkes i påvente av videre utredning/ finansiering i saken. Helse- og omsorgsavdelingen og stiftelsen Kirkens bymisjon Bodø har ikke tilgjengelige midler til formålet. Konklusjon Skal lokalitetene i Bankgata sikres til fremtidig aktivitet for Kirkens Bymisjon må det tas politisk initiativ for å få bevilget midler til formålet, som skissert Kirkens Bymisjons prosjektskisse. Korrigert for opplysningene om nye husleiekostnader på,45 mill kr er skissen til Kirkens Side12

121 Bymisjon nå i størrelsesorden 1,25 mill kr. Det fremgår av skissen at første driftsår vurderes å være helt avhengig av kommunal drahjelp. Saksbehandler: Dag-Christer Røberg Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Vedlegg 1 Kirkens Bymisjon - skisse til matsentralprosjekt mv <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side121

122 Prosjektskisse «Matsentral i Bodø» - utgangspunkt for samtale med Bodø kommune Hensikt med prosjektet: 1.Gi Bodøs befolkning og ideelle organisasjoner muligheten til gratis å nyte godt av overskuddsmat fra byens matvareforretninger. 2. Bidra til reduksjon i mengden mat som kastes Organisator/arbeidsgiver: Stiftelsen Kirkens Bymisjon Bodø, virksomhet gatenært arbeid. Det vil være naturlig å samarbeide med Frelsesarmeen, som også henter datovarer fra KIWI-butikker etter behov. Forslag til åpningstid: Mandag-lørdag Organisasjoner kan hente før 12 Personell: 1 ansatt heltid. Oppgaver: Etablere kontakt mot dagligvarebransjen med tanke på avtaler. Utadrettet PR, for eksempel i form av en egen Facebook-side. Synlig i lokale media for å gjøre sentralen kjent. Rekruttering, opplæring og ivaretagelse av frivillige. Til stede i åpningstiden sammen med frivillige, eventuelt arbeidere på arbeidsmarkedstiltak eller Bymisjonens eget tilbud Jobb1. Ansvarlig for orden i butikken, oversikt, renhold, forsvarlig ivaretagelse av overskuddsmat. Søke om støtte fra aktuelle samarbeidspartnere 2-25 frivillige. Hver frivillig har ansvar for 3-4 butikker, og henter mat fra denne og transporterer til Matsentralen før kl.12.. Lokalet vis-a-vis Bymisjonens nye lokaler i Bankgata 9 (gamle InTune music) er for tiden til leie, og ville fungert meget godt til dette formålet. Det må anskaffes kjølekapasitet (skap/kjølerom) tilsvarende det en dagligvarebutikk har. Selve matsentralen vil ikke trenge hele InTune-lokalet, som er på 333 m2. I tillegg til matsentral vurderer vi det slik at følgende kan være mulig å få plass til i In-Tune-lokalene: Skattkammeret - et sted der barn og unge kan få låne sportsutstyr gratis. Dette er noe som Bymisjonen driver med i andre byer, blant annet i Halden, Haugesund, Moss og Oslo. Se lenken. Sykkelverksted Dette driver Bymisjonen med i mange byer, og vi har lenge vurdert oppstart i Bodø. Se lenkene Side122

123 Skisse til budsjett pr.år: Inntekter : Støtte/gaver 1.. Første år vil vi være avhengig av kommunal drahjelp. Etter hvert vil vi kunne søke støtte fra offentlige og private kilder, og på sikt kanskje ikke være avhengig av støtte fra kommunen. Utgifter 1 butikkleder inkl. sosiale utgifter 55. Administrasjon (Kirkens Bymisjon) 5. Bilhold (liten varebil) 5. Husleie 2. Kurs, reise, fag 3. Diverse kostnader 12. Sum 1.. Det som investeres i dette prosjektet vil utløse det mangedobbelte i verdier i form av frivillig arbeid. Ola Smeplass Virksomhetsleder Gatenært arbeid Kirkens Bymisjon Bodø Side123

124 Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /2228 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/14 Ruspolitisk råd Komite for Helse, omsorg og sosial Bystyret Driftsavtaler bo- og omsorgstilbud Saksopplysninger Det vises til PS 12/215 og vedtatt budsjett/økonomiplan Det er inngått avtaler om drift av bo og omsorgstilbud på kommunalt rusfelt med hhv. Frelsesarmeens Rusomsorg Region Nord og Kirkens Bymisjon Bodø. Avtalene er vedlagt saken. Avtalene sluttfinansieres i tertialrapport 1/216. Anbudskonkurranse ble igangsatt og avlyst grunnet manglende konkurranse. Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon ble etter dette invitert til å inngå driftsavtaler for bo og omsorgstilbud. Driftsavtale er inngått med: Frelsesarmeen for Kvinnehuset, Prinsensgate 151 og Frelsesarmeens bo og omsorgssenter med Kontaktsenteret, Kongensgate 16. Kirkens Bymisjon for Brua, Junkerveien 49 Kostnad pr. plass hos hhv. FA og KB: FA (24 plasser a 6,-) 14 4,- (kostnad 216) KB (1 plasser a ,-) ,- (kostnad 216) Vurderinger Kommunen har hatt et godt samarbeid med ideelle organisasjoner om drift av bo og omsorgstilbud på rusfeltet i en årrekke. Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon har på en god måte driftet kommunens tilbud på området. Etter en langvarig prosess er nå nye driftsavtaler inngått. KBs tilbud i Brua har høyere kostnader pr plass enn FAs bo og omsorgssenter. Denne differansen forklares ved mer vekt på hverdagsmestring og aktivitetstilbud i Brua. Ny driftsavtale for Brua inneholder krav om rapportering av oppnådde resultater for den enkelte beboer, ut fra individuelle målsettinger i forbindelse med inntak. Driftsavtalen med KB ( , 1+1 år) er av kortere varighet enn med FA (216-22, 1+1 år) for å gi mulighet til å justere avtalen i tråd med rapporteringskrav for hverdagsmestring på Brua. Side124

125 Konklusjon Inngåtte driftsavtaler med Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen om bo og omsorgstilbud tas til etterretning. Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommunaldirektør Saksbehandler: Sissel Hoseth Carlsen Trykte vedlegg: 1 Underskrevet - Driftsavtale for Frelsesarmeen bo - og omsorgstilbud , Prinsensgate 151 og Kongensgate 16 med Kontaktsenteret 2 Driftsavtale Kirkens bymisjon for Junkerveien , signert <Vennligst ikke slett noe etter denne linjen> Side125

126 Side126

127 Side127

128 Side128

129 Side129

130 Side13

131 Side131

132 Side132

133 Side133

134 Side134

135 Side135

136 Side136