Møteinnkalling. Kommunestyret

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Kommunestyret Dato: kl. 17:00 Sted: Nes kommunehus, kommunestyresalen Arkivsak: 15/01209 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Orienteringer - «Nesfjellet til sentrum» v/osmund Ueland - Avløpsvurderinger v/svein Erik Bakken, Sweco - Hallingdal Kraftnett v/gudbrand Gulsvik og Audun Grynning Sakskart Side Saker til behandling 8/17 14/ Nedleggelse av Rukkedalen friskole - konsekvenser for kommunen 3 9/17 16/ Lokal handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme 8 10/17 17/ Søknad om fritak fra politiske verv fra og ut valgperioden - Oddveig Marie Ørjansen Brenno 11/17 17/ Suppleringsvalg til råd og utvalg etter innvilgelse av fritak fra politiske verv - Oddveig Marie Ørjansen Brenno /17 17/ ANSKAFFELSE AV BUDSJETTVERKTØY 13 13/17 17/ Endring av takst- og rabattsystemet for bompengefinansiering av Rv. 7 Sokna - Ørgenvika 18 Referatsaker 7/17 12/ Ungdomslos Hallingdal 21 8/17 12/ Rapport bruk av tilskuddsmidler 2016 Ungdomslos Hallingdal 21 9/17 13/ Eventuell samlokalisering av domstolene i Hallingdal 21 side 1 av 21

2 10/17 15/ Referat fra møte i Eldrerådet mandag på Elverhøy helsetun /17 16/ Referat fra møte i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne mandag /17 16/ Nes kommune, status for årene Ustekveikja energi AS 21 13/17 17/ Årsrapport skatt - Nes kommune 21 14/17 17/ Kontrollrapport 2016 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Nes kommune 21 Nesbyen, Tore Haraldset Ordfører side 2 av 21

3 Saker til behandling 8/17 Nedleggelse av Rukkedalen friskole - konsekvenser for kommunen Arkivsak-dok. 14/ Saksbehandler Hanne Brunborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /17 2 Administrasjonsutvalget /17 3 Formannskapet /17 4 Kommunestyret /17 NEDLEGGELSE AV RUKKEDALEN FRISKOLE - KONSEKVENSER FOR KOMMUNEN Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Pressemelding fra Rukkedalen friskole Utskrifter fra Statsbudsjettet 2017 grønt hefte Dokument i saken: Pressemelding fra Rukkedalen friskole Statsbudsjettet 2017 grønt hefte. Tidligere sak 24/14 til OSK (arkivsak 14/ ) Saksopplysninger: Rukkedalen friskole har i flere år hatt en nedgang i elevtall, slik at de for skoleåret 2016/2017 har 26 elever og så ut til å få 22 elever for skoleåret 2017/2018. Økonomien til friskolen har vært avhengig av elevtall, med direkte statstilskudd pr elev fra Utdanningsdirektoratet på kr pr elev (pr ). Samtidig har kommunen blitt trukket årlig i rammetilskuddet fra staten. Dette utgjorde kr for 2017, basert på friskolens elevtall for I ekstraordinært møte 15. februar 2017 har foreldregruppa ved friskolen besluttet å legge ned skolen, med virkning fra Denne beslutningen har også konsekvenser for kommunen, både pedagogisk, praktisk og økonomisk. Elevene fra Rukkedalen friskole og deres foresatte skal ivaretas med informasjon og oppfølgingstiltak nå i overgangen mellom to skoler, og elevene skal fortsatt gis et skoletilbud i Nes kommune. side 3 av 21

4 Kommunalsjef for Oppvekst og kultur har hatt god dialog med rektor ved Rukkedalen friskole i denne perioden. Det er mye som skal forberedes og tilrettelegges, slik at vi får til en god overgang for elevene. Dette arbeidet har allerede startet og vil bli fulgt opp fram til skolestart i august. Det er allerede innmeldt 216 elever ved Nes barneskole skoleåret 2017/2018, så fra vil det være 238 elever inkl. elever fra Rukkedalen friskole (pr d.d.) Forhold til overordnet plan: Mål i kommuneplanens samfunnsdel ( ), bl.a.: Nes kommune skal ha gode skoler med kompetente og stabile lærerkrefter i et stimulerende og trygt miljø. Skolene skal være inkluderende og preget av kultur for læring med rom for alle og blikk for den enkelte. Nes kommune skal legge til rette for utdanning for framtida med gode læremidler i et godt læringsmiljø. Økonomiske konsekvenser: Nedleggingen av Rukkedalen friskole berører kommunen på flere måter økonomisk. Det er tap av 6-8 arbeidsplasser (pedagoger og assistenter), men samtidig bør det være gode muligheter for å få arbeid i Hallingdal slik at de kan fortsette å bo i Nes og betale skatt hit. For Nes kommune som skoleeier for kommunale skoler, så innebærer nedleggingen flg. økonomiske konsekvenser: Trekk i rammetilskudd på statsbudsjettet: Nes kommune fikk trekk i rammetilskuddet for 2017 ut fra elevtall ved Rukkedalen friskole pr på kr (30 elever, korreksjonsordningen). I følge Utdanningsdirektoratet så vil Nes kommune få trekk i rammetilskuddet også i 2018, ut fra elevtall pr på 26 elever (ca. 1,3 mill.). Først i 2019 vil trekket opphøre og kommunen får dermed en merinntekt, siden skolen ikke er i drift pr Skoleskyss: Nes kommune er forpliktet til å betale for skoleskyss for alle elever i kommunen som har rett til det pga. avstand eller farlig skolevei, uansett hvilken skole de går på (opplæringsloven 7-1). Kommunen hadde i 2016 en skysskostnad på kr pr elev med rett til skyss. Siden det er farlig skolevei i Rukkedalen, har nesten alle elever ved skolen hatt skyss (24 av 26 elever). Både hjemmehørende elever i Rukkedalen og de som bor i andre steder i Nes med farlig skolevei eller distanse over 2/4 km vil fortsatt ha behov for skyss. Så vi får nå ingen innsparing eller merkostnad knyttet til skyss. Spesialpedagogisk opplæring: Nes kommune er forpliktet til å betale for spesialpedagogisk opplæring for alle elever som er hjemmehørende i kommunen, uansett hvilken skole de går på (opplæringsloven 5-1). Kommunen hadde i 2016 en kostnad på kr som ble refundert Rukkedalen friskole. Disse elevene har juridisk rett på slik undervisning og den må også gis for neste skoleår, uansett hvilken skole elevene går på. Budsjettposten må derfor overføres fra skolefaglig ansvarlig til Nes barneskole fra høsten 2017, slik at de kan styrke sin lærerstab for å ivareta elevene fra Rukkedalen. Annen elevoppfølging: I tillegg til ressursene til spesialundervisning, har enkeltelever fra Rukkedalen hatt behov for støtte av assistent tilsvarende ca. 100% stilling for å kunne ha et godt samspill med andre elever og kunne motta læring m.m. Denne stillingen har friskolen selv betalt for, så den ligger ikke inne i kommunens budsjett i dag. Den må derfor tas med ved revidering av budsjett og søknad om skjønnsmidler Kostnad ca kr, inkl. avkorting i stilling for å følge skoleåret. side 4 av 21

5 Personalressurser: Rukkedalen har 7 ansatte inkl. rektor, som nå trenger ny jobb fra Rektor har en spesialkompetanse som kommunen trenger og bør sikre seg. Det bør derfor opprettes en 50% logopedstilling i Nes kommune (se mer under vurdering). Oppvekst har til nå kjøpt et minimum av timer av rektor ved Rukkedalen friskole, tilsvarende ca kr, men behovet er større. Budsjett ( kr) og tilgang til logopedkompetanse har begrenset bruken. En 50% stilling inkl. sosiale kostnader innebærer kostnader på ca kr fra og ca kr for Oppsummert: Budsjettmessige konsekvenser (ca) 2019 Trekk i rammetilskudd fra staten - budsjettert 0 ( ) 0 ( ) (0) Skoleskyss som før Spesialpedagogisk undervisning som før Assistentstilling 100% (lønn pr ) (5 mnd.) Logopedstilling 50% lønn pr fratrukket (allerede budsjettert) Budsjettmessig virkning Vurdering: Nedleggingen av Rukkedalen friskole er en avgjørelse som skolen fullt og helt har tatt selv. Kommunen har en representant i styret; Geir Garthus (SP). Vårt styremedlem har ingen stemmerett. Da skolen ble opprettet, var det en del barn i grenda og elevtallet ved skolen var på over 40 elever. Nå ville det blitt ca 22 elever fra august 2017, og det ville dermed blitt både pedagogisk og økonomisk utfordrende å drive skolen videre. Når nedleggingen nå er en realitet, ønsker både friskolen og Nes kommune å få til så gode løsninger som mulig for de berørte elevene. Elevene fra Rukkedalen friskole fordeler seg på trinn i Nes barneskole fra høsten av, med 1-5 elever pr trinn. Siden klassene ikke er fulle, vil elevene fra Rukkedalen friskole kunne starte på sitt trinn uten at antallet automatisk utløser krav om ytterligere klassedeling. På det meste vil et trinn ha 45 elever fra høsten av. Dette betyr at personalet ved barneskolen må strekke seg enda litt lenger og de har allerede en utfordrende hverdag, derfor er det ekstra viktig at de får overført midlene til spesialpedagogisk opplæring. I samråd med ledelsen ved de to skolene, er det lagd en enkel overgangsplan som skal sikre at elever og foresatte fra friskolen får informasjon og anledning til å bli kjent med Nes barneskole i løpet av våren. De ansatte og elevene ved Nes barneskole skal også bli kjent med elevene fra friskolen og et godt foreldresamarbeid er viktig framover. På den måten bør skolestarten til høsten kunne bli en god opplevelse for alle. Personalet ved Rukkedalen friskole må ut i det åpne arbeidsmarkedet. Siden Rukkedalen friskole ikke er en kommunal virksomhet, har ansatte ingen rettigheter mht. ansettelse i kommunen. De må derfor søke ledige stillinger i Hallingdal på linje med andre søkere, men mange har en verdifull kompetanse og lang erfaring og det vil være en del ledige stillinger både i Nes og i andre kommuner neste skoleår. Rektor ved Rukkdalen friskole har spesialkompetanse som logoped og hadde før oppstart av friskolen en 100% jobb i Nes kommune. Denne kompetansen er svært etterspurt og barn ved både barnehager og skoler i Nes har behov for den. I tillegg kan andre kommuner tilbys å kjøpe logopedtjenester fra Nes. Når vi nå har mulighet til å «sikre oss» stabil tilgang til denne kompetansen, bør det derfor på nytt opprettes en logopedstilling i kommunen. side 5 av 21

6 Økonomisk sett er det en utfordring for kommunen at trekket i rammetilskuddet fortsetter også i statsbudsjettet for 2018, samtidig som kommunen har merkostnader i perioden. Før 2019 har kommunen en merkostnad til assistent- og logopedstilling. Fra statsbudsjettet 2019 vil kommunen ikke få trekk i rammetilskuddet og vil dermed ha et bortfall av trekk (som gir en merinntekt) på ca 1,3 mill. kr. Denne merinntekten bør vurderes å øremerkes til tidlig innsats ved revisjon av økonomiplanen, i form av styrking av de pedagogiske ressursene i barneskolen. Rådmannens innstilling: a) Nedleggingen av Rukkedalen friskole fra og konsekvenser for Nes kommune tas til orientering. b) Det opprettes en 100% assistentstilling og ca en 50% stilling som logoped i Nes kommune fra (inkl. salg av tjenester til andre kommuner). Merkostnader knyttet til enkeltelevers behov for skoleåret 2017/2018 og høsten 2018 innarbeides i revidert budsjett/økonomiplan for 2017 og c) Fra 2019 bør bortfall av trekk i rammetilskuddet vurderes øremerket til tidlig innsats, i form av styrking av de pedagogiske ressursene i barneskolen. Oppvekst-, skole- og kulturutvalg har behandlet saken i møte sak 3/17 Innstilling a) Nedleggingen av Rukkedalen friskole fra og konsekvenser for Nes kommune tas til orientering. b) Rammen til Nes barneskole økes tilsvarende en 50% assistentstilling, og det opprettes en inntil 100% stilling som logoped i Nes kommune fra Merkostnader knyttet til enkeltelevers behov for skoleåret 2017/2018 og høsten 2018 innarbeides i revidert budsjett/økonomiplan for 2017 og Logopedstillingen kan om behov fordeles mellom oppvekst og helse. Overskytende ledig kapasitet tilbys de andre kommunene i nedre Hallingdal. c) Bruk av innsparte midler fra 2019 blir vurdert ved ordinær budsjettbehandling. Protokolltilførsel fra Nes bygdeliste: Nes bygdeliste ber om en ny sak dersom det viser seg at det er behov for en 100% assistentstilling i stedet for 50%. Administrasjonsutvalget ble orientert om saken i møte sak 1/17 Formannskapet har behandlet saken i møte sak 13/17 Innstilling a) Nedleggingen av Rukkedalen friskole fra og konsekvenser for Nes kommune tas til orientering. side 6 av 21

7 b) Det opprettes inntil 100 % assistentstilling knyttet til Nes barneskole, og det opprettes en inntil 100 % stilling som logoped i Nes kommune fra Merkostnader knyttet til enkeltelevers behov for skoleåret 2017/2018 og høsten 2018 innarbeides i revidert budsjett/økonomiplan for 2017 og Logopedstillingen kan ved behov fordeles mellom oppvekst og helse. Overskytende ledig kapasitet tilbys de andre kommunene i nedre Hallingdal. c) Bruk av innsparte midler fra 2019 blir vurdert ved ordinær budsjettbehandling. d) Saken oversendes Kommunestyret for behandling. side 7 av 21

8 9/17 Lokal handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme Arkivsak-dok. 16/ Saksbehandler Hanne Brunborg Saksgang Møtedato Saknr 1 Oppvekst-, skole- og kulturutvalg /17 2 Formannskapet /17 3 Kommunestyret /17 LOKAL HANDLINGSPLAN MOT RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Lokal handlingsplan for Hallingdal/Nes, mot radikalisering og voldelig ekstremisme Dokument i saken: Lokal handlingsplan for Hallingdal/Nes, mot radikalisering og voldelig ekstremisme Saksopplysninger: Denne handlingsplanen er utledet av regjeringens Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme som ble lagt fram i juni På bakgrunn av denne, har PST også besøkt kommunene. Bakgrunnen for planen i vår region, er de respektive politirådenes ønske om å styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Handlingsplanen har til hensikt å legge føringer for hvordan samarbeidet mellom politiet og den enkelte kommune kan skje på en god måte. Den skal også fungere som en enkel veileder med fakta og tips rundt temaet ekstremisme hos unge mennesker. Målgruppen her vil være ansatte i skole, barnevern, helse, kultur, politi m.fl. Planen er utarbeidet av regional SLT-koordinator og politiets radikaliseringskontakt. SLT er en forkortelse for «samordning av lokale kriminalitetsforebyggende tiltak». Forhold til overordnet plan: Kommuneplanens samfunnsdel , pkt. 2.1, 3.1.3, 3.1.4, Risiko- og sårbarhetsanalyse for Nes kommune (2013 under revisjon) Helse-/miljø og beredskapsforhold: Målrettet forebygging av hatkriminalitet og voldelig ekstremisme er viktige tiltak for å sikre at kommunen fremdeles skal være et trygt sted å bo og leve både for oss og for kommende generasjoner. side 8 av 21

9 Økonomiske konsekvenser: Arbeidet med oppfølging av planen forutsettes løst ved egeninnsats innenfor gjeldende økonomiske rammer. Dersom det skal iverksettes tiltak av mer omfattende økonomisk karakter, vil dette bli fremmet som egen sak til politisk behandling. Vurdering: Å forebygge ekstremisme og hatkriminalitet er et område hvor kommunen vil delta, som en del av sitt totale samfunnsansvar og beredskapsarbeid. At dette tilrettelegges og koordineres regionalt og lokalt, er svært positivt. Politirådet og beredskapsgruppa har en viktig funksjon i dette arbeidet. Nes kommune bør ha en tydelig holdning til de problemstillingene som ekstremisme og hatkriminalitet utgjør. Temaet diskuteres med jevne mellomrom i ulike fora og sammenhenger, men det har til nå ikke vært en så tydelig tilnærming som det denne planen inneholder. De tiltakene som konkretiseres i planens innsatsområder, vil gi målgruppene et verktøy i det videre forebyggende arbeidet. Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme for Nes kommune. Kommunestyret gir ordfører fullmakt til å underskrive planen sammen med politiet. Rådmannen gis i oppdrag å distribuere ferdig signert plan til relevante aktører i kommunen og å sikre at denne blir implementert i andre aktuelle planer og tiltak. Oppvekst-, skole- og kulturutvalg har behandlet saken i møte sak 1/17 Innstilling Kommunestyret vedtar Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme for Nes kommune. Kommunestyret gir ordfører fullmakt til å underskrive planen sammen med politiet. Rådmannen gis i oppdrag å distribuere ferdig signert plan til relevante aktører i kommunen og å sikre at denne blir implementert i andre aktuelle planer og tiltak. Formannskapet har behandlet saken i møte sak 14/17 Innstilling Kommunestyret vedtar Handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme for Nes kommune. Kommunestyret gir ordfører fullmakt til å underskrive planen sammen med politiet. Rådmannen gis i oppdrag å distribuere ferdig signert plan til relevante aktører i kommunen og å sikre at denne blir implementert i andre aktuelle planer og tiltak. side 9 av 21

10 10/17 Søknad om fritak fra politiske verv fra og ut valgperioden - Oddveig Marie Ørjansen Brenno Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Mette Bråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /17 SØKNAD OM FRITAK FRA POLITISKE VERV FRA OG UT VALGPERIODEN - ODDVEIG MARIE ØRJANSEN Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Søknad om fritak, datert Dokument i saken: ingen Saksopplysninger: Oddveig Marie Ørjansen Brenno søker fritak fra sine politiske verv på grunn av kombinasjon jobb med politisk aktivitet. Hun har følgende politiske verv: 5. varamedlem for Høyre i Kommunestyret i perioden Medlem for Høyre i Helse- og sosialutvalget i perioden Varamedlem i Utvalg for spesielle miljøtiltak i jordbruket i perioden Vurdering: Kommunelovens 15, pkt. 2: Kommunestyret eller fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. side 10 av 21

11 11/17 Suppleringsvalg til råd og utvalg etter innvilgelse av fritak fra politiske verv - Oddveig Marie Ørjansen Brenno Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Mette Bråten Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /17 SUPPLERINGSVALG TIL RÅD OG UTVALG ETTER INNVILGELSE AV FRITAK FRA POLITISKE VERV - ODDVEIG MARIE ØRJANSEN BRENNO Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: ingen Dokument i saken: ingen Saksopplysninger: Oddveig Marie Ørjansen Brenno er valgt inn som5. varamedlem for Høyre i Kommunestyret for perioden I tillegg har hun følgende politiske verv: Medlem i Helse- og sosialutvalget Varamedlem i Utvalg for spesielle miljøtiltak i jordbruket. Kommuneloven 16 nr. 2: «Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt.» Kommuneloven 16 nr. 3: «Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomitè og fylkestingskomitè trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 % av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.» side 11 av 21

12 Fritak for resten av valgperioden er å anse som varig uttreden. Jonas Personbråten Ludvigsen rykker opp som nytt 5. varamedlem til Kommunestyret. Høyres varamedlemmer i Kommunestyret fra : 1. vara Bård Heio 2. vara Ståle Skarsgård Eggestøl 3. vara Arvid Tandberg 4. vara Astrid Marie Haraldseth 5. vara Jonas Personbråten Ludvigsen 6. vara Arild Sjong Høyre kan supplere varamannsliste etter «valgte representanter og vararepresentanter ved Kommunestyrevalget 2015.» Nytt 7. varamedlem vil da bli: Bjørnar Sæbø Ulsaker Det må foretas valg av: Nytt medlem i Helse- og sosialutvalget. Nytt varamedlem i Utvalg for spesielle miljøtiltak i jordbruket. Rådmannens innstilling: Saken legges fram uten innstilling. side 12 av 21

13 12/17 ANSKAFFELSE AV BUDSJETTVERKTØY Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Torbjørn Hansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /17 ANSKAFFELSE AV BUDSJETTVERKTØY Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Presentasjon av Framsikt AS og løsning(er) som vil ivareta bestillingen fra kommunestyret i sak 79/16. Dokument i saken: Skriv inn dokument i saken her Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 79/16, dokument 16/ , behandling av budsjett for 2017 og økonomiplan for følgende: Rådmannen bes om å etablere et nytt budsjettverktøy, som bedre ivaretar de folkevalgtes behov for informasjon, sporbarhet og medvirkning i budsjettprosessen, herunder: En pedagogisk forklaringsdel hvor ulike budsjettekniske uttrykk defineres og forklares. Tydeliggjøre fakta, forutsetninger og krav som budsjettet bygger på, med henvisning til lover, regler og veiledere. Slik informasjon ønskes satt opp tabellarisk og ikke som en lang tekstdel. Tydeliggjøre det politiske handlingsrommet i budsjettet. Sporbarhet gjennom de ulike budsjettdeler og regneark. Nytt budsjettverktøy skal være på plass og tas i bruk fra og med budsjettåret Administrasjonen har sett på to aktuelle løsninger som tilfredsstiller innholdet i kommunestyrets vedtak i desember. Den løsningen administrasjonen velger å anbefale er en mer helhetlig løsning, som også inneholder løsninger for utarbeidelse av virksomhetsplaner og for rapportering gjennom året. De tre modulene som vil tilfredsstille kommunestyrets bestilling er «Strategi og utreding», «Økonomiplan» og «Årsbudsjett». Strategi & Utredning Strategi- og Utredningsmodulen gir mulighet til utredning av nye tiltak for å øke måloppnåelse samt utredning av innsparingsmuligheter identifisert i modulen «Analyse». Verktøyet kan brukes til å side 13 av 21

14 involvere politikere tidlig i prioriteringsdiskusjoner og gi føringer for arbeidet med økonomiplan og budsjett. Analyser og utredningene man gjør kan eksporteres i et dokument, og benyttes i politisk behandling, f.eks. i form av en sak om økonomisk utvikling og handlingsrom. Utredningene vil imidlertid være like relevante i administrativ behandling, som forberedelse til økonomiplanprosessene. Ved at utredningen gjøres så tett knyttet til KOSTRA og befolkningsdata, gir det mulighet for en svært strukturert utredning, på mye mindre tid, enn dersom man skulle gjort samme utredning manuelt. Økonomiplan Økonomiplan er en helhetlig modul for utarbeidelse av økonomiplanen både i tall og som ferdig økonomiplandokument klar til fremleggelse. Den inneholder funksjoner for konsekvensjustering av budsjett fra økonomisk utvikling og tidligere vedtak, simulering mot økonomiske handlingsregler, rammefordelinger, arbeid med tiltak og prioriteringer i virksomhetene, investering/finansiering samt automatisk utarbeidelse av økonomiplandokument. Verktøyet gir en effektiv, trygg og involverende prosess i tråd med Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sin veileder for økonomiplanlegging i kommuner og fylkeskommuner, samt veileder for budsjettering av investeringer. Verktøyet gir også automatisk fremstilling av obligatoriske forskriftsskjema. Effekten av planlagte investeringer, vedtak i tidligere økonomiplaner, budsjettreguleringer i året, beslutninger og demografisk endring innarbeides automatisk i en funksjon for konsekvensjustert økonomiplan. Kriteriedata fra inntektssystemet, sammen med faktiske inntekter og utgifter i kommunen, benyttes til framskriving av utgifts- og inntektsutvikling fra den demografiske utviklingen. Inntektsutviklingen kan anslås for hele 4 års perioden noe som gir et bedre bilde av handlingsrommet enn andre tilgjengelige budsjettverktøy. Kommunens ledelse, politisk og administrativt, får et godt grunnlag for vurdering av handlingsrom, strategiske prioriteringer og fordeling av innsparingskrav. Digitale budsjettrundskriv leder fram mot en budsjettprosess med innspill fra de ulike tjenesteområdene på innsparing- og tiltaksbehov. Man kan fortløpende se effekten av de ulike forslagene og justeringer i disse. Dette gir en transparent prosess mot virksomhetene som muliggjør både avansert og brukervennlig simulering i grafiske oversikter, der man ser umiddelbart effekten av tiltak oppimot de handlingsregler man har valgt. Man kan enkelt gjennomføre nødvendig antall budsjettinnspillsrunder og budsjettmøter. Framsikt Økonomiplan inneholder også funksjoner for investering og finansiering. Her kan man enkelt se effekten av ulike investeringer på låneopptak og annen finansiering. Systemet tar hensyn til driftskonsekvenser av investeringene, momskompensasjon og øremerket finansiering. Gjennom bruk av modulen Årsbudsjett vil man også kunne følge opp framdrift og enkelt håndtere løpende rebudsjettering av investeringer. Økonomiplandokumentet eksporteres basert på tallmaterialet og tekstbidrag fra organisasjon. Denne funksjonen gjør det svært effektivt å håndtere endringer i økonomiplanen samt utarbeide det komplette økonomiplan dokumentet med nødvendige tabeller og skjema. side 14 av 21

15 Økonomiplanmodulen bygger videre på Analyse- og Strategi & Utredningsmodulen. Dersom man benytter verktøyene for disse modulene, vil rapportene fra dette arbeidet være tilgjengelig som kapitler i økonomiplandokumentet. Effektiv oppstart av løsningen oppnås ved at regnskap og budsjett for inneværende år, samt tiltak og investeringer, leses inn i løsningen sammen med konto og ansvarsstruktur. Dette gjøres via ferdige excelmaler for import. Det økonomiske resultatet av økonomiplanen kan eksporteres i Excel, som et rammebudsjett for videre håndtering av årsbudsjett (verktøyet kan benyttes uten bruk av modul for detaljbudsjett). Årsbudsjett I kommunesektoren utgjør lønn en vesentlig del av budsjettet. I modulen for årsbudsjett ligger det inne et effektivt verktøy for lønnsbudsjettering. Ved å ta utgangspunkt i stillinger fra lønnssystemet, har man et godt grunnlag for å planlegge årslønn for neste år. Det er lagt vekt på å lage oversiktlige og lettforståelige funksjoner for lønnsbudsjettering spesielt med tanke på ledere som ikke er økonomer. All informasjon kan automatisk sammenstilles i dokumenter som kan eksporteres. I årsbudsjettmodulen hentes rammer for budsjett og årsverk fra økonomiplanen og fordeles fra tjenesteområder til tjenesteenheter. Med full kontroll på rammene, kan enhetene enkelt utarbeide lønnsbudsjetter og årsbudsjett basert på ferske data fra lønnssystemet og budsjett for øvrig drift. Lønns- og driftsbudsjettet kan utarbeides parallelt med økonomiplanprosessen for å kvalitetssikre tildelte rammer. Funksjonene kan også benyttes for å detaljere effekten av budsjettreguleringer samt gjøre løpende justering og periodisering av egne budsjetter. Verktøyet har enkle søkemekanismer for å budsjetter også på funksjon, prosjekt og frie dimensjoner. Herunder fordeling av budsjett mellom disse. Økonomiavdelingen har tilgang på fleksibel funksjoner for årsbudsjettering og periodisering av sentrale poster. side 15 av 21

16 Nødvendige dokumenter for politisk behandling, detaljerte budsjetter og forskriftsskjema til fylkesmannen produseres automatisk. Dette inkluderer også årsbudsjett for investering, herunder rebudsjettering av investeringer. Verktøyet for årsbudsjett kan benyttes som et selvstendig verktøy uavhengig av modulen for Økonomiplan. Dette gjøres ved innlesning av rammebudsjett og lønnsdata. Man vil imidlertid få størst effekt ved å benytte det parallelt med funksjonaliteten både for økonomiplan og for rapportering. Løsningen er intuitiv og tilbyr et effektivt innføringsløp som sikrer at man kan nyttiggjøre seg verktøyet allerede fra oppstart. Mer informasjon finner man på Steinkjer kommune Larvik kommune Økonomiske konsekvenser: Løsningene prises etter en årlig leie, men uten annen etableringskost enn tilhørende opplærings eller rådgivingstjenester. Dette er moderne skyløsninger som inkluderer vedlikehold, oppdateringer, nye versjoner og support. Leie dekker bruk for ubegrenset antall brukere av kommunens ansatte. Framsikt Moduler Årlig leie Fastpris Tjenester Analyse Strategi og utredning Økonomiplan Årsbudsjett Sum Opsjoner Virksomhetsplan Rapportering Sum Alle priser eks. mva. Årlig leie inkluderer: Tilgang for alle kommunens administrativt ansatte Inkludert fri support via mail telefon og skjermdeling Inkludert drift av løsningen gjennom Framsikt sine skybaserte driftstjenester. Inkludert vedlikehold av funksjonalitet i tjenesten Tilgang til nye versjoner av tjenesten, nye datakilder mv. Det anbefales at man tar løsningen i bruk gradvis, men slik at «Strategi og utreding», «Økonomiplan» og «Årsbudsjett» tas i bruk i 2017 for budsjettåret Administrasjonen ønsker å ta i bruk «Virksomhetsplan» og «Rapportering» for året 2018, noe som betinger at det også avsettes midler til disse modulene, slik at opplæring kan gjøres mot slutten av side 16 av 21

17 Det er ikke avsatt budsjettmidler til anskaffelsen i budsjettet for Programvare med tilhørende kjøp av tjenester beløper seg til kr ,-. I tillegg kommer reise og opphold for kursholder(e). Det bes om en styrking av budsjettet med inntil kr ,-. Årlig kostnad for bruk av løsningen vil være kr ,-. Løsningene er presentert for de andre kommunene i Hallingdal. Skulle flere kommuner gå for løsningen er det gjort avtale om en viss prisreduksjon for selve programvaren. Finansieringen foreslås gjort gjennom bruk av disposisjonsfond. Disposisjonsfondets størrelse er kr ,-, etter at budsjetterte avsetninger for 2016 er foretatt. Udisponert resultat (overskudd) kr ,- vil i regnskapssaken foreslås avsatt til disposisjonsfond. Det gjøres oppmerksom på at regnskapet ikke er revidert ved utarbeidelse av saken. Vurdering: Rådmannen mener løsningen(e) som er tilbudt Nes kommune fra Framsikt AS fullt ut dekker bestillingen fra kommunestyret i sak 79/16. Dette er en moderne og framtidsrettet løsning som automatiserer og forenkler, samtidig som det er lett å jobbe med for hele administrasjonen, og vil gi en besparelse i tidsbruk. Besparelsen vil benyttes til bedre kvalitet og mer gjennomarbeidet leveranse og en bedre plan. Det er ingen andre løsninger i markedet som tilfredsstiller bestillingen fra kommunestyret, og som samtidig inneholder løsninger som vil kunne bidra til en bedre styring av driften. Rådmannens innstilling: Nes kommune går til innkjøp av løsningen fra Framsikt AS i forkant av budsjettprosessen for Det avsettes inntil kr ,- til anskaffelse av samtlige moduler. Driftsbudsjettet styrkes med kr ,- ved bruk av disposisjonsfondet. side 17 av 21

18 13/17 Endring av takst- og rabattsystemet for bompengefinansiering av Rv. 7 Sokna - Ørgenvika Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Torbjørn Hansen Saksgang Møtedato Saknr 1 Kommunestyret /17 ENDRING AV TAKST- OG RABATTSYSTEMET FOR BOMPENGEFINANSIERING AV RV. 7 SOKNA - ØRGENVIKA Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Faglig grunnlag fra Statens vegvesen endring av takst- og rabattsystemet på rv. 7 Sokna Ørgenvika. Dokument i saken: Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn for saken Gjennom behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 2/ Innst. 13 S ( ) har Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å innføre et nytt takst- og rabattsystem for bompengeprosjekter. I det nye systemet legges det opp til standardisering av rabatter og fjerning av lokale særordninger. I prosjekter som er lagt fram for Stortinget etter , er rabattene fastsatt i tråd med det nye systemet. For prosjekter som er behandlet i Stortinget før dette tidspunktet, herunder rv. 7 Sokna Ørgenvika, betinger omleggingen til det nye rabattsystemet tilslutning fra lokale- og regionalpolitiske myndigheter. Statens vegvesen har utarbeidet et faglig grunnlag for lokalpolitisk behandling med forslag til vedtak som er sendt Buskerud fylkeskommune og de berørte kommunene; Ringerike, Krødsherad, Flå, Nes, Gol, Ål, Hemsedal og Hol. Det faglige grunnlaget er vedlagt saken. Det er utarbeidet felles saksframlegg, og saken behandles i kommunestyrene i løpet av våren. Bakgrunnen for endringen Dagens rabattsystem er svært komplekst, og mange bompengeprosjekter har egne lokale avtaler for rabatt. Rabattene varierer fra 5 til 50 %. I det nye systemet legges det opp til en standardisering av rabatter og fjerning av lokale særordninger. Omleggingen vil innebære en betydelig forenkling av systemet, blant annet i bakenforliggende IKT-systemer. Det vil kunne redusere bompengeselskapets side 18 av 21

19 administrasjons- og innkrevingskostnader og sikre at en større andel av de innkrevde bompengene går til vegbygging. Omleggingen vil også gi mer forutsigbarhet for trafikantene og rette opp uheldige fordelingseffekter. I dagens ordning kreves det høye innskudd for å oppnå de høyeste rabattene. Det er ikke et krav fra statens side at alle eksisterende prosjekter som legges til de regionale bompengeselskapene gjennomfører en omlegging til ny takst- og rabattstruktur. Men det vil antagelig være i selskapenes egen interesse at en slik omlegging skjer, for å kunne ta ut gevinstene ved en ensretting av rabattstrukturen. Det ble vedtatt i statsbudsjett for 2017 å etablere en tilskuddsordning for reduserte bompengetakster utenfor byområdene. Bompengeselskapene som slutter seg til et av de regionale selskapene og legger om takst- og rabattsystemet vil bli kvalifisert til å motta tilskuddet, forutsatt at ordningen blir vedtatt i Stortinget. Tilskuddsordningen gjelder riksvegprosjekter. Tilskuddet skal benyttes til en generell reduksjon i bompengetakstene, anslagsvis på minst 10 pst. Hovedformålet med ordningen er å redusere bompengebelastningen for bilistene. Innføringen av et standardisert rabattsystem innebærer at tilleggsavtaler for å oppnå lokal rabatt avvikles, og at passeringer blir fakturert i etterkant. Den generelle brikkerabatten økes fra 10 til 20 % for kjøretøy under 3500 kg og alle personbiler, uavhengig av vekt, som er registrert i kjøretøygruppe M1 (takstgruppe 1 i nytt system). I det nye systemet legges det ikke opp til brikkerabatt for tunge kjøretøy, unntatt biler i kjøretøygruppe M1 (takstgruppe 2 i nytt system). Hovedformålet med dagens rabatt på 10 % for tunge kjøretøy er å gi insentiv til å bruke brikke. Med pålegg om obligatorisk brikke faller hensikten med rabatter for denne gruppen bort. Det er videre lagt til grunn at ingen av takstgruppene hver for seg skal komme vesentlig dårligere ut enn i dag som følge av omleggingen. Det er åpnet opp for en utvidet bruk av månedlig passeringstak og timesregel, for eventuelt å veie opp for ulempene en del trafikanter opplever når lokale avtaler avvikles. Forslag til nytt takst- og rabattsystem Regjeringen legger til grunn at samlede inntekter fra takstgruppe 1 og 2 hver for seg og totalt skal være de samme før og etter omleggingen. Takstgruppe 1 Dagens Ny Endring Uten rabatt 70,00 kr 78,25 kr 8,25 kr Med brikkerabatt 63,00 kr 62,60 kr -0,40 kr Takstgruppe 2 Dagens Ny Endring Uten rabatt 175,00 kr 157,96 kr -17,04 kr Med brikkerabatt 157,50 kr 157,96 kr 0,46 kr Omlegging til det nye takst- og rabattsystemet innebærer at kjøretøy i takstgruppe 1 får omtrent samme takst ved bruk av brikke som dagens system legger opp til. Generelt legges det opp til at bortfall av rabatt for takstgruppe 2 (tunge kjøretøy) kompenseres med justering av taksten. Utgangspunktet er at næringstransport som gruppe ikke skal komme dårligere ut som følge av omleggingen. side 19 av 21

20 For nærmere beskrivelse av prosjektet vises til den tidligere behandlingen av saken i fylkestinget og til vedlagte faglige grunnlag fra Statens vegvesen. Konklusjon Rådmannen anbefaler at kommunestyret slutter seg omlegging til det nye takst- og rabattsystem for bompengefinansiering av rv. 7 Sokna Ørgenvika. Omleggingen vil innebære en betydelig forenkling av systemet, blant annet i bakenforliggende IKT-systemer. Det vil kunne redusere bompengeselskapets administrasjons- og innkrevingskostnader og sikre at en større andel av de innkrevde bompengene går til vegbygging. Omleggingen vil også gi mer forutsigbarhet for trafikantene og rette opp uheldige fordelingseffekter. Kostnadene per passering for personbiler med brikke blir så å si uendret som følge av omleggingen. Vurdering: Gjennom behandlingen av Prop. 1 S Tillegg 2/ Innst. 13 S ( ) har Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag om å innføre et nytt takst- og rabattsystem for bompengeprosjekter. I det nye systemet legges det opp til standardisering av rabatter og fjerning av lokale særordninger. I prosjekter som er lagt fram for Stortinget etter , er rabattene fastsatt i tråd med det nye systemet. For prosjekter som er behandlet i Stortinget før dette tidspunktet, herunder rv. 7 Sokna Ørgenvika, betinger omleggingen til det nye rabattsystemet tilslutning fra lokale- og regionalpolitiske myndigheter. Rådmannens innstilling: 1. Nes kommune anmoder om at ny takst- og rabattordning innføres for rv. 7 Sokna Ørgenvika. 2. Det innføres en rabatt på 20 % for kjøretøy i takstgruppe 1 som er utstyrt med elektronisk brikke. Det gis ikke rabatter for kjøretøy i takstgruppe Takstene settes til (2014-kroneverdi): Kr 78,25 for takstgruppe 1 Kr 157,96 for takstgruppe 2 side 20 av 21

21 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel 7/17 12/ Ungdomslos Hallingdal 8/17 12/ Rapport bruk av tilskuddsmidler 2016 Ungdomslos Hallingdal 9/17 13/ Eventuell samlokalisering av domstolene i Hallingdal 10/17 15/ Referat fra møte i Eldrerådet mandag på Elverhøy helsetun. 11/17 16/ Referat fra møte i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne mandag /17 16/ Nes kommune, status for årene Ustekveikja energi AS 13/17 17/ Årsrapport skatt - Nes kommune 14/17 17/ Kontrollrapport 2016 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Nes kommune side 21 av 21