Sluttrapport Forebygging 2008/1/0559 Deltakende Videoprosjekt Redd Barna

Transkript

1 - 1 - Sluttrapport Forebygging 2008/1/0559 Deltakende Videoprosjekt Redd Barna

2 - 2 - Forord Våren 2009 gjennomførte kurslederne Åse S Drivenes og Tone Andersen kurs i Deltakende Video på Hvalstad. Prosjektet var utført i samarbeid med Redd Barna, finansiert av Helse og Rehabilitering. Målet var å gi enslige mindreårige asylsøkere et redskap og middel til å utforske og formidle den situasjonen de er i. Prosjektet skulle være styrkende for ungdommen selv, samtidig som det vil være en viktig kilde til opplysning for andre som jobber med temaet. Gjennom sluttrapporten vil vi gå igjennom selve utførelsen av kurset, og forsøke å evaluere gjennomførelsen og resultatene av kurset. Vi vil gjerne få takke alle i miljø og ledelse på Hvalstad Mottak for å ha vært veldig positive for prosjektet og fleksible ved utførelsen. Vi vil også få rette takk til Thale Skybak og Stina Eiet Hamberg hos Redd Barna for særs imøtekommende og hyggelig rettledning og oppfølging underveis. Sammendrag Det ble gjennomført 2 kurs i deltakende video på Hvalstad Transittmottak for Enslige Mindreårige våren Deltagende video (DV)er et redskap for positiv sosial forandring, det er et redskap for styrking av marginaliserte grupper og det er en prosess som oppmuntrer individer og samfunn til å ta kontroll over sin egen situasjon. Målsetningen med videokursene er tredelt: (1) Ungdommene skal uttrykke seg sjøl gjennom å jobbe kreativt med video. De lærer seg nye ferdigheter innenfor video og historiefortelling, noe som kan gi dem en mestringsopplevelse. (2) Ungdommene jobber med egne historier, noe som gir rom for bearbeiding av erfaringer og sin egen situasjon. (3) Videoene og kunnskap rundt dem kan bidra til å skape forståelse og løse opp i kommunikative barrierer mellom ungdommene og miljøarbeidere, ungdommene og UDI, politikere, beslutningstakere osv som inviteres til å se filmene på Hvalstad, eller på arrangerte visninger, hvor, om mulig, ungdommen selv deltar. Resultatene fra kursene har vært udelt positive. Både med tilbakemeldinger fra deltakerne selv, samt mottaket og verger, beslutningstakere og andre som har sett filmene i ettertid. De enslige mindreårige asylsøkerne hadde et stort formidlingsbehov, og ga tilbakemeldinger om stort utbytte av kurset. Mestringsfølelsen var stor og ved vårfest og filmpremierer avslutningsvis, var det å kunne stå frem og snakke om og vise frem filmene sine av god betydning. Kursholderne har tatt med seg mye fra disse kursene, og ønsker å videreføre disse kursene til å bruke enda mer tid på å engasjere deltakerne i selve ideprosessen og redigering under selve kurset, samt også å bruke mer tid og midler på å organisere visninger og muligens samarbeide med den kulturelle skolesekken med filmene i ettertid.

3 - 3 -

4 - 4 - Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn for prosjektet / målsetning Metode og prosjektgjennomføring Resultater og resultatvurdering Oppsummering / Konklusjon / Videre planer Bakgrunn for prosjektet / målsetning Hvert år kommer flere hundre enslige mindreårige asylsøkere til Norge. Det har vært en kraftig økning i antallet enslige mindreårige asylsøkere(ema) i det siste halvannet året

5 - 5 - ( ). Så langt i år er det kommet 662, noe som tyder på at tallet for 2009 kan ligge på ca 2000 EMAer til Norge 1. De rømmer fra krig, borgerkrig, opprør, sult og katastrofer og kommer alene til Norge med håp om et bedre liv. De færreste kommer hit ut ifra eget valg, og de fleste hadde vel aldri kommet hit om de så et annet valg. Noen kan være sendt hit av foreldre eller slektninger, eller det kan være andre tilfeldige omstendigheter som avgjør. Noen sendes med slektninger hit til landet, andre setter seg og familien i stor gjeld for at smuglere skal hjelpe barnet i trygghet. Atter andre er på vei til slekt i andre land, og havner tilfeldig i Norge 2. Asylprosessen kan være krevende og forvirrende selv for voksne asylsøkere. For enslige mindreårige barn som kommer alene til et fremmed land, i mange tilfeller etter å ha blitt skilt fra sin familie under dramatiske omstendigheter er det snakk om den vanskeligste situasjonen mange av dem noen gang vil befinne seg i. Ungdommen må forholde seg til et nytt og ukjent samfunn, ofte uten familie rundt seg, og ofte med store språkbarrierer. Et viktig arbeid med disse ungdommene er å gi økt følelse av kontroll over sine egne liv, og struktur og fremtidsplaner. Målet med det deltagende videoprosjektet: Deltagende video (DV) er et redskap for positiv sosial forandring, det er et redskap for styrking av marginaliserte grupper og det er en prosess som oppmuntrer individer og samfunn til å ta kontroll over sin egen situasjon. Teknikken involverer en gruppe eller et samfunn i å forme og lage sine egne filmer. Ideen bak prosjektet er at video er tilgjengelig og forholdsvis enkelt å lage, og det er en utmerket måte å samle mennesker i å utforske eller ta opp temaer rundt sin egen situasjon. Denne prosessen kan være veldig styrkende, og det oppmuntrer gruppen å ta grep for å forbedre sin egen situasjon og også å få uttrykt sine problemstillinger eller situasjon til beslutningstagere og resten av samfunnet. Selv om det finnes mange eksempler på dokumentarfilm som klarer å fremstille sine karakterers liv, fremstille deres problemer osv på en sensitiv måte, så er allikevel dokumentarfilmen et produkt av en selvstendig regissør. Karakterene i slike filmer har sjelden noen innflytelse i hvordan de til syvende og sist blir representert. I rak motsetning til dette så skaper karakterene i et DV-prosjekt sine egne filmer, de bestemmer selv hvilke tema som er viktige å ta opp i disse filmene, og de kontrollerer hvordan de vil bli representert. 1 Kirsten Sandberg, Seminar om Asylbarns Rettigheter, Redd Barna,

6 - 6 - Videoprosjektet har for det første som et formål å få/gi informasjon om enslige mindreårige asylsøker ungdoms liv på mottaket. Gjennom å tilby ungdommene et filmkurs hvor de lærer å fortelle sine historier audiovisuelt kommer vi nærmere en forståelse av deres erfaringer og utfordringer. Et slikt filmkurs kan bidra til refleksjon, bevissthet og bearbeiding hos ungdommene. Målsetningen med videokursene er tredelt: (1) Ungdommene skal uttrykke seg selv gjennom å jobbe kreativt med video. De lærer seg nye ferdigheter innenfor video og historiefortelling, noe som kan gi dem en mestringsopplevelse. (2) Ungdommene jobber med egne historier, noe som gir rom for bearbeiding av erfaringer og sin egen situasjon. (3) Videoene og kunnskap rundt dem kan bidra til å skape forståelse og løse opp i kommunikative barrierer mellom ungdommene og miljøarbeidere, ungdommene og UDI, politikere, beslutningstakere osv som inviteres til å se filmene på Hvalstad, eller på arrangerte visninger, hvor, om mulig, ungdommen selv deltar. 2. Metode og prosjektgjennomføring Metode Deltagende video (DV)er et redskap for positiv sosial forandring, det er et redskap for styrking av marginaliserte grupper og det er en prosess som oppmuntrer individer og samfunn til å ta kontroll over sin egen situasjon. Teknikken involverer en gruppe eller et samfunn i å forme og lage sine egne filmer. Ideen som ligger bak er at video er tilgjengelig og forholdsvis enkelt å lage, og det er en utmerket måte å samle mennesker i å utforske eller ta opp temaer rundt sin egen situasjon. Denne prosessen kan være veldig styrkende, og det oppmuntrer gruppen å ta grep for å forbedre sin egen situasjon og også å få uttrykt sine problemstillinger eller situasjon til beslutningstagere og resten av samfunnet. Prosjektgjennomføring Vi gjennomførte våren runder med deltakende Videokurs på Hvalstad. Kursene var på grupper av 5-6 deltakere hver, over en ukes periode. Gjennom kursene våre har vi oppmuntret deltakerne til å ta opp tema som angår dem selv. Vi hadde idémyldring på hva slags tema det kunne være interessant å ta opp fra deres liv på mottaket, og de fikk selv velge tema til filmen sin. Under idémyldringa oppdaget vi at ungdommene var opptatt av å tilfredsstille oss (kurslederne). På spørsmål om hva de ønsket å lage film om, spurte de oss tilbake hva vi syntes. Vi brukte tid til å få dem til å forstå at deres liv er interessante og bare dem selv vet best hvordan de skal fortelle sin egen historie. De er eksperter på sine egne liv. Det var et stort vendepunkt i løpet av kurset når de forsto hva vi mente. Når barrieren var

7 - 7 - brutt kom det opp mange sterke historier. Under idémyldringen oppdaget vi at det var et enormt formidlingsbehov, og noen av deltakerne klarte ikke stoppe å skrive ned ideer for hva de ville lage film om. Selv om vi ga dem frihet til å bestemme tema selv, var oppgaven at filmene skulle være knyttet opp mot deres liv på mottaket. Grunnen til dette var delvis for å beskytte deltakerne mot å avsløre sensitive opplysninger fra sin bakgrunn som kunne svekke asylsaken deres og for også å oppmuntre dem til utforske situasjonen de er i nå. (Som er et av hovedmålene med deltagende video) Temaer som kom opp var blant annet førsteinntrykk fra Norge. Savn av familien der hjemme, ensomhet, depresjon, men også aktiviteter som fotball, turer, å lære seg et nytt språk. Kursene ble gjennomført med to afghanske grupper. Kurset gjennomføres best med én språkgruppe av gangen. Det tar tid å tolke spesielt med våre ivrige elever som har masse spørsmål og ting på hjertet. Vi hadde praktiske øvelser med deltakerne både i det å lese/tolke bilder og film samt å gå ut og filme selv. Selv om det var stor variasjon fra person til person, var vi imponerte over evnen til å tolke bilder og se og forstå symbolikk i bilder. 3. Resultater og resultatvurdering Nådde vi våre mål? Å holde filmkurs med tolk er en utfordring. Vi måtte jobbe med tydeligheten og fatte oss i korthet for å kutte ned tid vi brukte på prat. I tillegg til språket er det jo også en kulturforskjell, som vi var inne på tidligere, blant annet i forhold til deltakernes erfaring med TV og film. Vi jobbet for å komme frem til de mest effektive måtene å sette beboerne inn i de praktiske sidene ved å lage film. Vi forandret underveis kurset fra å innholde en god del film teori i første runde, til å ha så lite prat som mulig, og mye mer praktiske øvelser, i andre kursrunde. Dette var en riktig justering. Vi oppdaget at deltakerne hadde mer glede og utbytte av praktiske øvelser og kvaliteten på filmene ble hevet. Under selve kurset hadde vi veldig god respons fra deltakerne. De var ivrige etter å jobbe fremover med filmene, diskuterte mye under opptak og klipp og hadde sterk eierforhold og stolthetsfølelse til filmene sine. Mestringsfølelsen var veldig sterk. Et av målene med prosjektet var å gi deltakerne et redskap til utrykke sin egen situasjon til beslutningstakere. Derfor inviterte vi naboer, UDI, miljøarbeidere, overformynderi, verger NOAS, samt lokalpresse og andre organisasjoner til stor premierefest med filmvisning og deltakerne presenterte selv sine filmer. Det å stå på scenen å motta applaus og blomster av 100 fremmøte gjør noe med selvfølelsen til deltakerne.

8 - 8 - Det kom rundt 100 gjester og kursdeltakerne/filmskaperne kom opp på scenen og presenterte seg selv og sine egne filmer. Tilbakemelding fra deltakerne, vergene, miljøarbeider var udelt positivt. Stoltheten og gleden av å mestre har vært tydelig, og flere har vist interesse for å fortsette å lage filmer fra sine liv. Verger og andre miljøarbeidere har gitt tilbakemelding om at deltakerne har vært ivrige på å vise filmene sine. Fokus med kurset var hele tiden historiefortelling. Det tekniske (billedutsnitt, ulike innstillinger på kamera etc. ble gitt mindre fokus) Det er ikke et filmteknisk kurs, men et kurs som skal lære og oppmuntre ungdommer til å formidle historier i bilder på en engasjerende og spennende måte. 4. Oppsummering / Konklusjon / Videre planer Våren 2009 gjennomførte vi to vellykkede filmkurs på Hvalstad Transittmottak. Kursene resulterte i 4 fine kortfilmer som deltakerne er veldig stolte av. Filmene hadde premiere på Hvalstad 12. mai Deltakerne fikk selv bestemme tema for filmen. Vi opplevde at deltakerne hadde stort formidlingsbehov og klare ideer på hva de ønsket å lage film om fra sine liv. Derfor ønsker vi å ha enda større fokus på denne delen i neste omgang av Deltagende Videokurs. Vi opplevde også at våre erfaringer som miljøarbeidere på Hvalstad var til stor fordel. Vi kjenner rutinene og de ansatte på Hvalstad, i tillegg til utfordringer vedrørende språk og kultur. Et av målene med prosjektet var å gi deltakerne et redskap til utrykke sin egen situasjon til beslutningstakere. Derfor inviterte vi naboer, UDI, miljøarbeidere, overformynderi, verger, NOAS, samt lokalpresse og andre organisasjoner til stor premierefest med filmvisning og deltakerne presenterte selv sine filmer. Det kom rundt 100 gjester, og tilbakemelding fra deltakerne, vergene, miljøarbeider var udelt positive. Videreføring av Deltakende Videokurs i 2010 Gjennom kursene holdt i 2009 har vi gjort oss en del betraktninger som vi ønsker å ta med oss videre til å utvide kursene i Vi vil selv dra ut til mottaket og snakke med deltakerne i forkant, for å forberede dem på selve kurset. - Vi vil utvide kurset fra 4 til 5 dager for å bruke mer tid på både å la beboerne diskutere ideer, samt å involvere deltakerne mer i klippeprosessen. - Vi ønsker å bruke mer tid på å få organisert visninger på arbeidsplasser som UDI, kommunen, overformynderiet og andre organisasjoner/institusjoner som har med asyl å gjøre.

9 - 9 - Vi søker også samarbeid med den kulturelle skolesekken hvor ideen er å besøke skoler sammen med tidligere asylsøkerungdom, vise filmene og diskutere temaer rundt asylsøkere i Norge. Vedlegg Vedlagt følger 1 DVD med 4 filmer som ble laget under de Deltakende Vidokursene på Hvalstad våren I samarbeid med Finansiert av