Møteinnkalling. Viltnemnd. Dato: Møtested: Kommunehuset, Tidspunkt: 09:00

Transkript

1 Møteinnkalling Viltnemnd Dato: Møtested: Kommunehuset, Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall meldes snarest til Gregor Hiler tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. 1

2 Saksliste Saksnr Innhold Arkivsaksnr PS 6/17 Godkjenning av Bestandsplan for Sundsfjordfjellet 2016/686 med Inndyrshalvøya PS 7/17 Avliving av påkjørt og alvorlig skadet vilt. 2017/340 PS 8/17 Hjort som nytt art i Gildeskål kommune 2017/713 PS 9/17 Jakt 2017 og fellingstillatelser 2017/294 2

3 Arkivsaknr: 2016/686 Arkivkode: Saksbehandler: Gregor Hiler Saksgang Møtedato Viltnemnd Godkjenning av Bestandsplan for Sundsfjordfjellet med Inndyrshalvøya Rådmannens forslag til vedtak: 1. Bestandsplanen godkjennes for periode med forbehold om at jaktfelt registrert i planen som Stia og Sundsfjord slås sammen til et jaktfelt kalt Sundsfjord. Det tildeles fellingstillatelser for 2017 slik det er søkt om i planen. 2. Godkjent avtale med kommunen om leie av kommunal grunn til jakt settes som vilkår for godkjenning av bestandsplanen. Det settes frist til 20. august for innlevering av godkjent avtale. Bakgrunn for saken: Bestandsplanområde for Sundsfjordfjellet og Inndyrshalvøya har i 2016 fått avslag på godkjenning av bestandsplan for periode Grunnen til avslaget var manglende erklæringer om jaktrett i området iht. 28 i viltloven, samt andre mangler i søknaden og for sent levering av søknad. Den 2. mai 2017 ble det sendt en ny søknad for godkjenning av bestandsplan for perioden

4 Søknaden ble komplettert med dokumenter som manglet i Det ble også gjort en del endringer i planen i forhold til utkast fra Kjøpstad jaktfelt har søkt om godkjenning av oppmålt areal og erklæringer om leie av jaktrett. Vurdering: Bestandsplanen for området Sundsfjordfjellet og Inndyrshalvøya har endret navn til Sundsfjord Bestandsplanområde. Planen omfatter områder som forvaltes av Statskog, kommunen og private grunneiere i Sundsfjord og Inndyrshalvøya. Fra i år er også jaktfelt Mellom Sandnes-Myklebostad med i planen. Jaktfelt Sundsfjord har blitt delt opp i to jaktfelt: Stia og Sundsfjord. Det har ikke kommet formell søknad fra plangruppa for bestandsplan om deling av jaktfelt Sundsfjord i to. Jaktfeltet er delt opp i flere mindre teiger slik at hverken jaktfelt Stia eller Sundsfjord tilfredsstiller kriteria for å stå registrert som selvstendig jaktfelt. I 2016 ble det gjort skriftlig henvendelse fra grunneier i området Stia til rådmann om registrering av jaktfelt Stien og klage på tildeling av elgkvote og administrativ behandling av fellingstillatelser i kommunen. Klagen har blitt tatt opp i kontrollutvalget og har fått avslag. Rådmannen har kjent jaktfelt Stien som ugyldig og oppfordret grunneiere til å søke om etablering av jaktfelt iht. retningslinjer fastsatt i rundskriv om hjorteviltforvaltning 11. Planen levert den 2. mai 2017 har manglet avskytningsavtaledelen og oversikt over fordeling av dyr i området. Etter utallige purringer ble fordeling av dyr for området oversendt kommunen den 14. juni Dette medførte forsinkelser i viltnemda sitt møte planlagt for juni måned I 2016 ble det sendt brev til valdansvarlige for Sundsfjordfjellet og Inndyrshalvøya med tre forskjellige forslag til avtale om leie av kommunalt areal til jakt. Dette brevet har ikke blitt besvart og kommunen fikk ikke kompensasjon for leie av arealer til jakt. Konklusjon: Sundsfjord Bestandsplanområde med bestandsplan for inneholder de nødvendige opplysninger og målsettinger for å bli godkjent. Avskytning legges opp til 61,8% ungdyr/kalv, 0% kyr og 38,2 % okser. Kvoten er jevnt fordelt over alle områder. Bestandsplanen anbefales godkjent for periode med forbehold at jaktfelt registrert i planen som Stia og Sundsfjord slås sammen til et jaktfelt kalt Sundsfjord. Det tildeles fellingstillatelser for 2017 slik det er søkt i planen. Ny arealberegning for Kjøpstad jaktfelt godkjennes iht. søknaden. Godkjent avtale med kommunen om leie av kommunal grunn til jakt settes som vilkår for godkjenning av bestandsplanen. Det settes frist til 20. august for innlevering av godkjent avtale. 4

5 Arkivsaknr: 2017/340 Arkivkode: Saksbehandler: Gregor Hiler Saksgang Møtedato Viltnemnd Avliving av påkjørt og alvorlig skadet vilt. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Gildeskål kommunes ettersøkslag for ettersøk og avlivning av trafikkskadd vilt skal bestå av personell med dokumentert opplæring i og godkjenning for ettersøk og arbeidsvarsling på vei. 2. Gildeskål kommune stiller seg positivt til etablering av selvstendig ettersøkslag på Sandhornøy. Finansiering av et nytt ettersøkslag ville måtte avklares før det inngås en avtale.. Bakgrunn for saken: Gildeskål kommune har mottatt henvendelse fra styreleder fra Sandhornøy bestandsplanområde om å engasjere lokale jegere til avliving av påkjørt og alvorlig skadd vilt langs veier. Kommune har blitt anklaget i brevet for brudd på dyrevelferdslovens 4. Vurdering: Administrasjon i Gildeskål kommune sammen med rådmannen, har gått grundig gjennom alle tilfeller av viltpåkjørsler siden 1. januar 2012 registrert i fallvilt registeret. Det er registrert fem tilfeller siden januar 2012 der dyret ble avlivet på stedet. 5

6 Elg påkjørt la på svøm og har blitt funnet midt i Sætervatnet på Sandhornøy. Elgen lot seg ikke jage ut av vatnet og etter vurdering på stedet ble den avlivet. Det viste seg at elgen hadde skader i ryggen og knekt fot Rådyr ble påkjørt av bil i området Mårnes på Sandhornøy. Føreren av bil avlivet skadd rådyr og varslet i ettertid kommunen. Kommunen ryddet opp kadaveret Elgkalv avlivet på stedet etter hundeangrep. Ikke relevant i denne sammenheng Delvis lam elg avlivet på fjellet i Mårnes området. Kommunen lokaliserte elgen med hjelp av lokal jeger som bistod i leteaksjon, og håndtering ved av kadaveret Elgkalv påkjørt av bil i Mevik området. Dyret ble funnet ca. 600 meter fra ulykkessted etter kort ettersøk. Kommunen var på stedet ca. 15 min. etter varsel fra Politiet og dyret ble avlivet ca. 10 minutter etter ankomst. Prosessen tok så lang tid pga. stor biltrafikk på ulykkessted og risiko for ny ulykke (trafikkulykke). Etter vurdering av hvert tilfelle har rådmannen kommet frem til at håndtering av disse tilfeller ikke strider mot dyrevelferdslovens 4 og kommunens ettersøkslag har opptrådt profesjonelt og effektivt. Kommunen har ved flere anledninger tidligere prøvd å bruke lokale jegere for hjelp i ettersøk. Dette har medført betraktelig forsinkelse av leteaksjon. Folk uten erfaring og som ikke er i vaktordninga er ikke forberedt for utkalling til ulykke på kort varsel, som regel midt på natta. Dette resulterer i forlenget ettersøksprosess. Kommunen har etter konsultasjon med Politiet og Vegvesen fått retningslinjer for håndtering av påkjørte dyr og arbeid på eller ved vei. Politiet Politiet er meget negativt innstilt til engasjering av jegere som ikke er ansatt i kommunen og som ikke har nødvendig opplæring eller nødvendige utstyr i form av veiskilt og bekledning. Politiet er avhengig av effektivt samarbeid med ettersøkslaget også med tanke på avvikling av trafikk på stedet. Statens veivesen Statens veivesen har fokus på at folk som jobber langs vei skal ha arbeidsvarslingkurs og opplæring hvordan man håndterer trafikk på ulykkessted. Herunder etablering av sikkerhetssoner og buffersoner, oppstilling av kjøretøy og merking. Kommunen kan bli stilt til ansvar for alle hendelser og følgeulykker som kan oppstå ved avlivning av dyr på eller ved vei, eller innretninger plassert på eller ved vei i forbindelse med ettersøket. Kommunens ettersøkslag består av ansatte i kommunen, disse er omfattet av de forsikringsordninger kommunen har både når det gjelder skade på eiendom og person, samt ansvar. 6

7 Rådmannens vurdering er at Gildeskål kommune har et fungerende ettersøkslag med vakttelefon og svært kort respons tid (under en time). Ettersøkslaget har full videregående opplæring i ettersøk, godkjent ettersøkshund og utstyr som kreves for sikker håndtering av skadet vilt. Alle i ettersøkslaget har gyldig Arbeidsvarsling kurs 1 for arbeid på vei, mens leder for ettersøkslag har gyldig Arbeidsvarsling kurs 2 for ansvarshavende. Kommunen leverer årlig skiltplan for arbeid på ulykkessted til godkjenning hos Statens vegvesen. Det er positivt at lokale jegere ønsker å engasjere seg i håndtering av fallvilt, men det er veldig mange hensyn man må ta stilling til på ulykkessted. Kommunen stiller seg positivt til etablering av eget ettersøkslag stasjonert på Sandhornøy. Dersom Sandhornøy bestandsplanområde ønsker å etablere et ettersøkslag som kan benyttes av kommunen vil kommunen kunne ta stilling til dette etter at kommunen har mottatt dokumentasjon på at deltakerne i ettersøkslaget har gjennomgått pålagt opplæring og at lederen av ettersøkslaget har dokumentert opplæring arbeidsvarsling II Ettersøkslaget må tilfredsstille alle krav som stilles til offentlig ettersøkslag med egen vakttelefon og med responstid under 1 time. Per dags dato er det ingen budsjettramme for å finansiere et ekstra ettersøkslag. Konklusjon: Kommunen skal kun benytte seg av godkjent ettersøkslag ved håndtering av påkjørsler av dyr på eller ved vei. Gildeskål kommunes ettersøkslag for ettersøk og avlivning av trafikkskadd vilt består av personell ansatt i kommunen med dokumentert opplæring i og godkjenning for ettersøk og arbeidsvarsling på vei. Kommunen stiller seg positivt til etablering av eget ettersøkslag bestående av lokale jegere stasjonert på Sandhornøy. Dette ettersøkslaget må også tilfredsstille alle krav som stilles til offentlig ettersøkslag med eget vakttelefon og responstid under 1 time. Per dags dato er det ingen budsjettramme for å finansiere et ekstra ettersøkslag. 7

8 Arkivsaknr: 2017/713 Arkivkode: Saksbehandler: Gregor Hiler Saksgang Møtedato Viltnemnd Hjort som nytt art i Gildeskål kommune Rådmannens forslag til vedtak: Gildeskål kommune har ikke anledning for å utstede fellingstillatelser på hjort når det ikke er åpnet adgang for hjortejakt i Gildeskål kommune. Gildeskål kommune bør følge opp og registrere individer av hjort for å ha best mulig oversikt over bestanden etablert i kommunen. Bakgrunn for saken: Gildeskål kommune har mottatt henvendelse fra styreleder i Sandhornøy bestandsplanområdet om observasjoner av hjort på Sandhornøy. I henvendelsen beskrives det observasjoner av voksen hjortebukk med gevir. Brevet henviser til avskytning av hjort i Vikna kommune. Vurdering: Hjort er ikke fremmed art i Norge. Selv om utbredelse av bestanden er stedfestet hovedsakelig sør for Saltfjellet, er det registrert og observert hjort både i Meløy, Beiarn og Saltdal kommune. 8

9 For at det skal kunnes utstede fellingstillatelse for hjort, må det først og fremst åpnes for jakt for hjort iht 1 og 5 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt: 1.Formål Formålet med denne forskriften er at forvaltningen av hjortevilt ivaretar bestandenes og leveområdenes produktivitet og mangfold. Det skal legges til rette for en lokal og bærekraftig forvaltning med sikte på næringsog rekreasjonsmessig bruk av hjorteviltressursene. Forvaltningen skal videre sikre bestandsstørrelser som fører til at hjortevilt ikke forårsaker uakseptable skader og ulemper på andre samfunnsinteresser. 5.Åpning av jakt på elg, hjort og rådyr Kommunen fastsetter forskrift om åpning av jakt på elg, hjort og/eller rådyr i kommunen. Ved avgjørelse om åpning av jakt skal det legges vekt på artens bestandsutvikling i området og en samfunnsmessig helhetsvurdering i samsvar med 1. For at kommunen skal kunne tillate avskytning av hjort må det vedtas Forskrift om åpning av jakt og minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort. I brevet henvises det til at myndighetene i Vikna kommune har besluttet å skyte ned hjort som ble observert i Vikna kommune. Dette ble ikke bekreftet av viltforvalter i Vikna kommune. Etter opplysninger jeg har mottatt har kommunen ført observasjoner av hjort i mange år. Etter vurdering av bestandsutvikling ble det vedtatt i 2012 Forskrift om åpning av jakt og minsteareal som grunnlag for fellingstillatelser på hjort, Vikna kommune, Nord-Trøndelag. Minste arealet ble satt til daa for Vikna vald ellers er jakt på hjort forbudt i resten av kommunen. Etter det ble det skut 1 hjort i kommunen. Per dags dato er det registrert flere individer av hjort i Vikna kommune, men det utstedes ikke fellingstillatelser. Konklusjon: Gildeskål kommune har ikke anledning for å utstede fellingstillatelser på hjort når det ikke er åpnet adgang for hjortejakt i Gildeskål kommune. Gildeskål kommune bør følge opp og registrere individer av hjort for å ha best mulig oversikt over bestanden etablert i kommunen. Hjort er per definisjon ikke registrert som fremmed art. Liste over registrerte fremmende arter i Norge er tilgjengelig på Miljødirektoratets nettside. Denne gjelder for hele Norge. 9

10 Arkivsaknr: 2017/294 Arkivkode: Saksbehandler: Gregor Hiler Saksgang Møtedato Viltnemnd Jakt 2017 og fellingstillatelser Rådmannens forslag til vedtak: 1. Søknad om revidering av minsteareal på Sandhornøy og revidering av avskytningsavtale godkjennes. 2. Det tildeles 3 dyr til Fleina i kategori et hanndyr, og to kalver. 3. Det tildeles kvote på 122 elg fordelt på områder og iht. søknader. 4. Det vedtas kvotefri jakt på rådyr på Sandhornøy. Bakgrunn for saken: Det vises til: - Godkjent bestandsplan for Søndre Gildeskål - Søknad om nedsetting av minsteareal og justering av avskytningsavtale - Muntlig henvendelse fra styreleder for Sandhornøy bestandsplanområde om avklaring av kvotefri jakt på rådyr - Søknad om tildeling av elg for Fleina elgvald - Søknad om godkjenning av bestandsplan for Sundsfjord bestandsplanområde Sandhornøy bestandsplanområdet søker om nedsetting av minsteareal på Sandhornøy ned til 1500 daa i området utenom Mårnes Horsdal hvor minsteareal ligger på 1000 daa. Dette øker kvoten med ekstra 5 dyr for jakt I tillegg ønskes det å overføre 4 tildelte dyr som 10

11 ikke ble felt i 2016 til revidert plan for Dette søkes til sammen om kvote på 60 dyr i 2017 og 54 dyr i På forrige viltnemd møte ble det tatt opp spørsmål rundt kvotefri jakt på rådyr og ønskes avklaring om det er åpnet for kvotefri jakt på Sandhornøy i og med det ikke finnes noe gyldig vedtak. Fleina elgvald søker om tildeling av årlig kvote på 3 ungdyr for jakta Gildeskål kommune har mottatt søknad om godkjenning av bestandsplan for Sundsfjord bestandsplanområdet. Søknaden behandles som eget sak med saksnummer 2016/686. Det søkes om tildeling av kvote på 34 dyr for jakta Søndre Gildeskål bestandsplanområdet har godkjent plan med kvote på 25 dyr for jakta 2017 Vurdering: Elgjakt: Elgbestanden i Gildeskål viser stabil økning. Det finnes ingen registrert tilfelle av CVD sykdom hos elg i Gildeskål eller tegn til overbeiting av områder. I 2016 var det gitt fellingstillatelser på 119 dyr og fellingsresultatet var 91 felte dyr. Dette gir total fellingsresultat på 75%. Det søkes totalt om kvote på 122 elg i jakta Selv om kvoter for felling av elg økes gradvis fra år til år kan mann observere lav økning i elgbestanden i Gildeskål basert på statistikken fra hjorteviltregisteret. Områder som er godkjent som bestandsplanområder har hatt god forvaltning gjennom bestandsplaner og avskytningsavtaler. Planer er utarbeidet og revidert i forholdt til de faktiske resultater av elgtelling og fellingsresultater fra forrige perioder. Gjennom registrering i hjorteviltregisteret kan man skape et godt bilde av bestandsutviklingen i kommunen og lage avskytning etter ønskede målsettinger. Rådyr jakt: Størrelse på rådyr bestanden er vanskelig å fastslå i kommunen. Det finnes ingen god oversikt i hjorteviltregisteret og selv om det er åpent for rådyr jakt i hele kommunen felles det rådyr kun på Sandhornøy. Selv om det tildeles økt kvote på rådyr stiger ikke fellingsprosenten. Med kvote på dyr ligger fellingsresultatet på kun 25%. Etter henvendelse fra styreleder for Sandhornøy bestandsplanområdet ønskes det kvotefri tildeling av rådyr etter 20 i Forskrift om forvaltning av hjortevilt. Fellingsresultatet i kommunen er stabilt og ligger på et lavt nivå. Åpning for kvotefri jakt kan motivere grunneiere til større interesse i rådyrjakt. I og med tildelte kvoter har aldri blitt tatt ut i sin helhet er sannsynligheten for overskyting av bestanden veldig lav. Konklusjon 11

12 Søknad om revidering av minsteareal på Sandhornøy og revidering av avskytningsavtale godkjennes. Det tildeles 3 dyr til Fleina i kategori et hanndyr, og to kalver. Det tildeles kvote på 122 elg fordelt på områder og iht. søknader Det vedtas kvotefri jakt på rådyr på Sandhornøy 12

13 Arkivsaknr: 2017/81 Arkivkode: Saksbehandler: Gregor Hiler Saksgang Møtedato Viltnemnd Målsettinger for hjorteviltforvaltning i Gildeskål kommune Rådmannens forslag til vedtak: Viltnemda godkjenner målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gildeskål kommune for periode Vedlegg 1 Målsettinger for hjorteviltforvaltning i Gildeskål kommune Bakgrunn for saken: Kommunen satt i gang prosessen med revisjon av kommunale målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gildeskål kommune. Den gamle planen har blitt sendt ut på høring til: - Gildeskål jeger og fiskeforening - Styre for Sandhornøy bestandsplanområde - Styre for Søndre Gildeskål bestandsplanområde - Styre for Sundsfjord bestandsplanområde - Valdansvarlig for Fleina elgvald Kommunen har mottatt innspill til målsettinger fra: 13

14 - Birger Willumsen for Sandhornøy driftsplanområdet - Odd Arne Kristiansen for Søndre Gildeskål bestandsplanområdet - Rune Amundsen jaktleder Gjelseth/Oterstrand Vurdering: Kommunen lagger til nytt forslag til målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gildeskål kommune og legget de frem til behandling i viltnemda. Innkommet innspill tas med i vurdering ved utarbeidelse av de nye målsettinger. Konklusjon: Viltnemda godkjenner målsettinger for forvaltning av hjortevilt i Gildeskål kommune for periode

15 MÅLSETTINGER FOR HJORTEVILTFORVALTNING I GILDESKÅL KOMMUNE Vedtatt den med hjemmel i Viltlovenforvaltning av hjortevilt Rundskriv fra februar

16 Innledning Forskrift om forvaltning av hjortevilt (FOR ) legger til rette for en lokaltilpasset forvaltning, der kommunens lokalkunnskap/fagkunnskap skal styrke viltforvaltningen innenfor de nasjonale rammene. Forskriften, med tilhørende rundskriv, understreker kommunens ansvar for offentlige interesser knyttet opp til hjorteviltbestanden i de gjeldende kommuner. De respektive fylkeskommuner har hovedansvaret for elg, hjort og rådyr på regionnivå, og har i så måte et svært viktig ansvar når det gjelder oppbygging av faglig kompetanse hos kommuner og jaktrettshavere. Forskriftens 3 inneholder bestemmelser om at kommunen skal vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målsettingen skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Det er viktig at disse målsettingene: - revideres på samme måte som øvrige kommunale planer knyttet til plan- og bygningsloven. - er konkrete og etterprøvbare (indekser fra hjorteviltregisteret kan bidra til å styrke etterprøvbarheten i målsettingene). - evalueres nøye ved hver revidering/endring. - ivaretar andre interesser i kommunen. Naturmangfold, jordbruk, samferdsel og skogbruk bør i så måte inngå i kommunens målsetting. Den kommunale målsettingen legger føringer for eventuelle bestandsplaner utarbeidet av rettighetshavere i kommunen. Disse bestandsplanene må ta hensyn til offentlige målsettinger for å bli godkjent, og det er derfor viktig at rettighetshavere inkluderes når de kommunale målsettingene utarbeides. Miljødirektoratet ga ut i november 2009 Strategi for forvaltning av hjortevilt. Denne strategien synliggjør hvilke utfordringer forvaltningen av hjorteviltet vil komme til å møte i årene som kommer, og hvilke overordna grep Miljødirektoratet mener er nødvendig for å møte disse. Strategien definerer 5 konkrete mål: 1. Forvaltningen skal sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, et rikt biologisk mangfold og naturens framtidige produksjon av varer og tjenester. 2. Forvaltningen skal ha bred samfunnsaksept og legitimitet. 3. Forvaltningen skal sikre samarbeid og samhandling mellom lokale, regionale og nasjonale aktører og med berørte sektorer 4. Forvaltningen skal være basert på høy kompetanse på alle nivåer. 5. Forvaltningen skal stimulere til økt kvalitet og mangfold av opplevelser, tjenester og produkter. 16

17 Viltforvaltningen Hjorteviltforvaltningen har gjennomgått store endringer de seinere årene. Blant de viktigste er at kommuner og jaktrettshavere har fått ansvaret for bestandsutviklingen. Kommunene har fått myndighet hjemlet direkte i viltloven. Private har fått ansvar for den praktiske forvaltningen basert på planer og skal handle innenfor rammer satt av det offentlige. Offentlig hjorteviltforvaltning Miljødirektoratet Miljødirektoratets viktigste rolle i hjorteforvaltningen er å være et forvaltningsorgan som gjennomfører statlig politikk gitt gjennom rammer og føringer i statsbudsjettet, og stortingsmeldinger. Fylkeskommunen Fylkeskommunen har flere roller innenfor hjorteviltforvaltningen, men spesielt framheves det å være et kompetansemiljø som gir juridisk veiledning overfor kommuner og rettighetshavere, og å være klageinstans for vedtak som kommunen fatter. Kommunen Kommunen har ulike roller å spille i den lokale hjorteviltforvaltningen. Det er roller som myndighetsutøver, tjenesteyter, arealplanmyndighet og lokalpolitisk styringsorgan. Som forvaltningsorgan er noen av de viktigste oppgavene: Å fastsette forskrift om åpning av jakt på elg, hjort og rådyr Å fastsette forskrift for minsteareal for elg, hjort og rådyr Å godkjenne oppretting og endring av vald Behandle og godkjenne bestandsplaner for vald godkjent for jakt etter elg, hjort og rådyr. Utstede fellingstillatelser Gi skadefellingstillatelser Håndtere fallvilt Forvaltning av viltfondet Viltnemnda I 1952 ble de statlige viltnemndene opprettet. I 1993 ble den lokale viltforvaltning overført fra statlige viltnemnder til kommunal myndighet. Kommunen avgjør selv hvordan den offentlige viltforvaltningen i kommunen organiseres og administreres, jf. viltloven og kommuneloven. I følge kommuneloven er kommunestyret det øverste kommunale organ. I Gildeskål kommune er myndighet til å treffe vedtak i saker etter viltloven delegert til Viltnemd gjennom delegasjønsreglementet vedatt i

18 Regionalt samarbeid Miljødirektoratet oppførdrer gjennom 4 til samarbeid på interkommunal nivå. 4 Interkommunalt samarbeid Kommunene bør samarbeide om felles mål for hjorteviltbestandene når det er hensiktsmessig å samordne bestandsplanleggingen over kommunegrenser. Fylkeskommunen kan pålegge kommuner å inngå i et slikt samarbeid hvis det anses som nødvendig for å ivareta bestands- eller samfunnsmessige hensyn på et regionalt nivå. Gildeskål kommune er i dag medlem av hjorteviltsamarbeidsråd. Rådet består av representanter fra administrasjon i kommunene Bodø, Fauske, Sørfold, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Gildeskål, Saltdal og Beiarn. Denne type samarbeid gir oss mulighet for å diskutere problemmer og utfordringer i viltforvaltningen, gir muligheter for å arrangere og samordne kurser, seminarer nødvendig for å øke kompetanser og holde seg oppdarert i nye lover og forskrifter. Driftsplanorganisering For å kunne gjennomføre en nødvendig, god og bestandsrettet forvaltning av hjorteviltet er det en fordel at store vald er organisert i bestandsplanområder. Etablering av driftsplanområder og utarbeidelse av driftsplaner for forvaltning av hjorteviltartene elg og rådyr, har vart jobbet med i mange år. All forvaltning av hjortevilt i Gildeskål kommune på eiendommer der det ønskes jakt, skjer i dag i henhold til bestandsplaner. Hjortevilt i Gildeskål I Gildeskål kommune finnes det en godt etablert og stadig voksende bestand av elg i hele kommunen og en liten bestand av rådyr på Sandhornøya. Rådyr opptrer også sporadisk andre steder i kommunen. Bestander av hjort sprer seg stadig nordover(er nå nord til Saltfjellet) og streifdyr kan påtreffes i åra som kommer. Villrein er ikke aktuelt i kommunen. Elg Bestandsutvikling Elg forekommer over hele kommunen, der enkelte områder har en tettere bestand mens i noen områder er det bare sporadisk med elg. 18

19 Elgbestanden i Gildeskål har siden slutten av 90 tallet vært i jevn vekst.i 2016 ble det skutt 91 elg i Gildeskål. Økt uttak av vilt har ikke stoppet utvikling av bestanden, og selv om minstearealet har blitt justert ned i deler av kommunen viser statistikken stadig vekst av antall registrerte dyr. Mange nedlagte gårdsbruk i kommunen gir elgen tilgang til større beiteområder en før, i tillegg til lite konkuranse fra annet hjortevilt. Minsteareal Tildeling av fellingstillatelser gjøres i henhold til godkjent, tellende areal. Tellende areal er i hovedsak skogsareal, myr og utmark under skoggrensen. Med skogareal menes både produktiv og uproduktiv skog, og både lauvskog og barskog. For disse artene kan kommunen også godkjenne som tellende areal andre arealer som naturlig nyttes av vedkommende art. Videre kan kommunen bestemme at områder som er omdisponert slik at arealet ikke naturlig nyttes av vedkommende viltart, ikke skal medtas som tellende areal. Et vald må ha tellende areal som minst svarer til gjeldende minsteareal i vedkommende område. Sentral forskrift om minsteareal i Gildeskål kommune ble vedtatt i mars i Det er der fastsatt følgende minsteareal for fellingstillatelse: Elg 4000 daa (Sandhornøy og Fleina 2000daa) Rådyr 2000 daa Minsteareal kan fravikes med +/- 50 % ved tildeling av fellingstillatelse og det ble i vedtaket sagt at fravik fra minstearealet kan brukes aktivt i hele perioden for å møte ulik utvikling i elgstammen i ulike deler av kommunen. Dagens forskrift anses derfor å gi nok handlingsrom for forvaltning av elgstammen i denne perioden, og det legges derfor ikke opp til å endre minstearealet nå. Valdstruktur Gildeskål kommune er naturlig delt i bestandsområder med fjell og fjorder som grenser. Gildeskål består for tiden av 3 store bestandsplanområder som hver har 4-17 jaktfelt. I tillegg er det jakt på Fleina hvor tellende areal er på 5500 da. Fugløy, Fleinvar og Arnøy er områder hvor det ikke er jakt på hjortevilt. Ertenvåg-Oksli og Nygårdsjøen-Saura jaktfelt inngår i Bodø Sør bestandsplanområde, og dermed forvaltes fra Bodø kommune. Bestandsplanområde Tellende areal Areal/ tildelt dyr Minste -areal Sandhornøy da da 2000 Søndre Gildeskål da * 4000 da 4000 Sundsfjord da 4500 da 4000 Fleina 5500 da 1750 da 2000 * Skal revideres i

20 Fellingsavgift og viltfond I 2001 ble det gjennomført en omfattende omlegging av viltforvaltningen, der kommunene istedenfor staten krever inn og disponerer fellingsavgiftene. I henhold til forskrift om kommunale viltfond og fellingsavgift for elg og hjort (av ), skal kommuner der det er adgang til jakt etter elg og/eller hjort fastsette og kreve inn fellingsavgift for felte dyr av disse artene innenfor rammer fastsatt av Kongen. Fellingsavgiften skal kreves inn for felte dyr etter at jakta er avsluttet på bakgrunn av rapportert fellingsresultat. Fellingsavgiften tilføres det kommunale viltfond som inntekt. Det kommunale viltfondet er et bundet driftsfond som kommunen forvalter til viltformål. Fallvilt Kommunen skal sørge for å ta vare på skadet vilt, og vilt som felles som skadedyr, jf. viltloven. Skadet hjortevilt som må avlives, og hjortevilt som felles som skadedyr, er kommunens eiendom. Kommunen skal rapportere irregulær avgang av hjortevilt til Statistisk Sentralbyrå gjennom hjortevilt.no. For å følge opp dette, skal kommunen sørge for at hjortevilt som er skadet ved påkjørsel av motorkjøretøyer, under jakt, eller på annen måte, ettersøkes og om nødvendig avlives. Kommunen har et velfungerende ettersøkslag med eget ettersøkshund og vaktordning. Utgiftene ved ettersøk og/eller ivaretakelse av skadet vilt og fallvilt dekkes over det kommunale viltfondet. Inntekter fra fallvilt, skadet vilt og vilt som er felt som skadegjørende inntektsføres viltfondet. Jakttider Jakttidene fastsettes av Miljødirektoratet gjennom egen forskrift for perioder på 5 år. Jakttidene på elg, hjort og rådyr i Gildeskål kommune er pr tiden: Elg Rådyr Bukkejakt: Indikatorer i hjorteviltforvaltningen,kunnskapsgrunnlaget Hjorteviltforvaltningen skal være kunnskapsbasert. I forbindelse med utarbeidelse og gjennomføring av bestandsplaner i privat regi er det derfor en forutsetning at de mål og virkemidler som utformes, er basert på eksisterende kunnskap. Dette gjelder både kunnskap om hjorteviltbestandene, leveområdet og hvordan hjorteviltet påvirker andre samfunnsinteresser lokalt. Noen av dagens viktigste kunnskapskilder i forbindelse med planlegging av bestandsutvikling er: Fellingsstatistikk Slaktevekter 20

21 Sett elg registreringer Kjeveanalyser/aldersbestemmelse) Statistikk irregulær avgang Ingen av kildene gir eksakt informasjon om hvor stor hjorteviltbestandene er, men kan gi informasjon om hvordan bestandene og andre forhold endrer seg over tid. Mål forvaltning av hjorteviltet Sentralt fastsatte hovedmål I Miljødirektoratets handlingsplan Forvaltning av hjortevilt mot år 2000 ble det listet opp en del overordnede mål for landets hjorteviltbestander. De ble fastsatt gjennom et samarbeid mellom myndighetene og organisasjoner sentralt. Planen har gått ut på dato, men målene er like aktuelle i dag: Bestandene av elg, hjort og villrein skal stabiliseres innenfor et nivå som til enhver tid vurderes som bærekraftig, både når det gjelder bestandenes kvalitet og virksomheten i andre samfunnssektorer. Hjorteviltbestandene skal ha en biologisk forsvarlig kjønns- og aldersstruktur og opprettholde sine naturlige genetiske variasjon. Hjorteviltbestandene skal ikke representere en trussel mot biologisk mangfold. Hjorteviltbestandene skal gi mest mulig stabil avkastning som grunnlag for en sunn økonomisk og rekreasjonsmessig utnytting. Forvaltningen av leveområdene gjennom annen arealbruk skal sikre hjorteviltets krav til kvalitet og både lokal og regional funksjonalitet i et langsiktig tidsperspektiv. Hjorteviltets helsetilstand skal opprettholdes på et høyt nivå. Det skal tilrettelegges for en effektiv beskatning av høy kvalitet, som gir et godt tilbud av hjorteviltjakt til befolkningen, og som dessuten minimaliserer konfliktene med andre brukere av jaktområdene. Hovedmål for forvaltning av hjorteviltet i Gildeskål Gildeskål kommune skal bevare og forvalte livskraftige bestander av elg og rådyr i et langsiktig perspektiv, hensyn tatt til biologiske prosesser, ressursgrunnlag, samfunns- og næringsinteresser. 1. Mål for bærekraftig forvaltning Hjorteviltet skal forvaltes med tanke på å oppnå stabile bestander på et bærekraftig nivå i forhold til naturgrunnlag og skader på andre interesser. Det skal også legges vekt på bevaring 21

22 av det biologiske mangfoldet. Tabellen nedenfor viser de viktigste data som antyder utviklingen i bestanden i kommunen. År Gj.snitt Sett elg pr. jegerdag 1,15 1,01 1,20 1,06 0,80 1,27 1,08 Sett ku pr. okse 1,50 1,52 1,79 1,46 1,38 1,44 1,51 Sett kalv pr. ku 0,83 0,73 0,85 0,69 0,66 0,75 0,75 Sett kalv pr. kalvku 1,38 1,27 1,47 1,36 1,30 1,37 1,36 Prosent ku m/kalv av alle kyr 59,57 56,71 57,53 49,87 51,06 53,76 54,75 Prosent okse felt av sette okser 13,50 14,86 14,23 14,67 12,70 12,14 13,69 Prosent ku felt av sette kyr 4,09 3,25 3,97 6,37 5,67 6,42 4,96 Prosent kalv felt av sette kalver 6,72 6,41 6,17 7,34 7,83 7,04 6,92 Antall jegerdager Jaktfelt som har levert skjema Tabellen viser ulike indekser utledet fra sett elg-data og sier noe om utviklingen i bestandens størrelse, kjønnssammensetning og reproduksjon, samt jakttrykket på ulike kategorier dyr. Indeksene har vist seg å gi et godt bilde på utviklingen innen et område over tid, men er ikke nødvendigvis sammenligbare mellom områder. Årsaken til dette er for eksempel ulike observasjonsforhold og jaktmetoder. 2. Mål for regionalt samarbeid Gildeskål kommune skal samarbeide med nabokommuner for å oppnå en så god forvaltning av hjorteviltet som mulig. Kommunen er i dag medlem i Saltenhjorteviltrådet. Et fortsatt medlemskap og samarbeid her er helt naturlig. 3. Mål for organisering Forvaltningen av hjorteviltet skal være bestandsrettet og baseres på bestandsplaner. Gildeskål kommune ser helst at planene har en varighet på 3-5 år. En vald-/bestandsplan-inndeling som er oppnådd pr i dag er fornuftig og tilpasset naturlig utforming av terrenget i Gildeskål. 4. Trafikkpåkjørsler Påkjørsler av hjortevilt kan forekomme over hele kommunen, og målet er å holde antall ulykker på lavest mulig nivå. En bør tilstrebe at kjente viltoverganger blir ryddet for kratt og skog. Ansvaret for rydding av viltoverganger kan tillegges både rettighetshavere, veimyndighetene og kommunen. I tillegg bør områder med flest registrert påkjørsler ha redusert fartsgrense i mest utsatte strekningen. 5. Beiteskader på skog og dyrka mark. 22

23 Hjorteviltstammene skal ikke bli så store at dette går vesentlig ut over skog og dyrkamark. Likevel må en være klar over at vekster i skog, det være seg trær eller annet, og vekster på dyrka mark er en del av det naturlige beitegrunnlaget til hjorteviltet. Dagens situasjon viser ingen konflikter mellom landbruket/skogbruketog hjortevilt. Det er heller ikke registrert for høy belastning på naturens toleranseevne. 6. Andre jaktinteresser Det skal kunne drives småvilt- og storviltjakt samtidig i områder hvor dette er naturlig. 7. Annet friluftsliv Jakt må ikke drives slik at det kan oppfattes frastøtende overfor andre friluftsaktiviteter. 8. Individuelle mål for forvaltning av elg Målsetting Elgstammen i Gildeskål skal oppredholdes på stabil og høy nivå. Tettheten for bestanden i kommunen varierer mye fra område til område. For høy tetthet i enkelte områder burde justeres gjennom avskytningsavtaler for bestandsplanområder. Arealer med sporadisk eller veldig lav bestand bør skånes for for høy avskytning eller tas ut av avskytningsplannen for å gi bestanden mulighet for oppbygging og videre utvikling. Tiltak Uttak av gamle okser og eldre elgkyr bør holdes på et minimumsnivå. Avskyttningsplan skal legges opp slik at fordeling ved avskytning er min 60% kalv/ungdyr, 15% kyr og 25% okse. For å sikre en bestand av store dyr er det viktig at den har en riktig kjønns- og aldersstruktur. Den vanligste feilen er at det tas ut for mange hanndyr på alle alderstrinn. Det er derfor viktig at okser av alle størrelser ikke overbeskattes slik at det rekrutteres nok store okser i bestanden. Samtidig må de største kuene som produserer flere og større kalver spares. I en bestand i vekst er dette mindre viktig enn i en bestand som skal stabiliseres eller reduseres. Av totalt felte dyr bør uttaket av hanndyr ligge rundt 55 %. 9. Individuelle mål for forvaltning av rådyr Målsetting Rådyrstammen i Gildeskål kan økes noe i forhold til dagens nivå. Det bør gjøres en bedre jobb i forhold til registrering av individer som kan igjen gi bedre oversikt over størrelse på bestanden i ulike plasser. 23

24 Tiltak Det bør brukes mer tid på registrering av individer og bestandsutvikling i kommunen. Uttak av eldre hundyr bør være lavt. Fellingsavgifter Kommunen fastsetter fellingsavgiftene innenfor de til en hver tid gjeldende rammer. Fellingsavgiftene som ble fastsatt gjelder inntil det foreligger momenter som tilsier at avgiftene bør endres. Avvik fra bestandsplanene Bestands-/ avskytningsplanen er en bindende avtale mellom driftsplanområdet/valdet og kommunen. Ved planperiodens slutt skal avvik i planen, og eventuelt årsak rapporteres til kommunen. Dersom det i uttaket oppstår vesentlig avvik i alders- og kjønnssammensetning enn det planlagte, og/eller at det oppstår endringer i planens forutsetninger, kan kommunen trekke planens godkjenning tilbake, eventuelt ikke å godkjenne ny plan. Som vesentlig avvik regnes det avvik over 15 %. Rapportering og bearbeiding av fellingsdata Felt hjortevilt skal i henhold til forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever, rapporteres inn til kommunen innen 10 dager etter jaktas slutt gjennom Settogskutt.no. Samme tidsfrist settes på annet materiell som kommunen skal ha oversikt over, som skjema med Fellingsrapport og kjever med kjevelapper. Gildeskål kommune skal sørge for at opplysningene legges inn i hjorteviltregisteret og vidererapporteres til SSB. For sent eller ingen rapportering vil resultere i straff i henhold til Forskriftens om forvaltning av hjortevilt 34. Varighet og revidering Målene og retningslinjene bør revideres etter 5 år, dvs i Målene skal imidlertid hele tiden vurderes i forhold til bestandenes utvikling. Det kan derfor være nødvendig med enkelte revideringer underveis. 24