JURISTkontakt. Har blitt profesjonell lekmann. Jan Arild Ellingsen etter åtte år i Justiskomiteen. Vi fant Peder Aas les om jakten

Transkript

1 Magasinet for hele jus-norge NR ÅRGANG JURISTkontakt Vi fant Peder Aas les om jakten Kvinner støtter kvinner i ny mentorordning Juristforbundet og Advokatforeningen skiller lag Jan Arild Ellingsen etter åtte år i Justiskomiteen Fangene på bloggen Har blitt profesjonell lekmann

2

3 Innhold 5 6 Leder Jan Arild Ellingsen 6 Jan Arild Ellingsen FrPs mann i Justiskomiteen har sittet i komiteen i to perioder. 12 Siden sist 14 Juristforbundet og Advokatforeningen skiller lag Vil kutte et ledd i påtalestrukturen Mentorordning Rettsmuseet 18 Rekruttering Kaja Strandjord i Statsadvokatenes Forening er bekymret for rekrutteringen til statsadvokatembetene. 28 Terrorjakt og rettssikkerhet Juristene som blir riddere Jakten på Peder Aas Fanger driver blogg 22 Rettsmuseet Museumsdirektør Johan Helberg ønsker at museet blir sentralt bevisarkiv. 44 Bachelorjurister i Lillehammer Biografi om Trygve Lie Min arbeidsplass: Konfliktrådet Kari Østerud mener 44 Bachelorjurister Rektor og jurist Bente Ohnstad utdanner bachelorjurister i Lillehammer Fag / Meninger / Debatt Kristian Andenæs/Charlotte Bayegan Ulf Stridbeck/Ingvild Mestad Erik A. Foss Ragnhild Bø Raugland Merethe Sunde Stilling ledig 46 Biografi Guri Hjeltnes skriver på en stor biografi om politikeren og juristen Trygve Lie. 71 Nytt om navn Kari Vi vil også supplere vårt tilbud der dette er nødvendig for å kunne være et alternativ for advokater og fullmektiger som i dag er medlem begge steder Østerud på side 54

4

5 Bachelorjurister på vei Juristkontakt Redaktør: Ole-Martin Gangnes Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Abonnement: Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 17. august Teknisk produksjon: Redaksjonen avsluttet 9. juni 2009 Forsidefoto: Erik Sundt Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Utgiver: Tips redaksjonen: omg@jus.no For annonser: dhamme@online.no Høgskolen i Lillehammer uteksaminerer neste vår sine første bachelorstudenter i jus. Verken universitetet i Oslo eller i Bergen har ønsket å tilby bachelorgrader i jus. Men i Lillehammer er studiet de tilbyr blitt populært, kan vi melde i reportasjen fra Lillehammer lenger bak i denne utgaven. Så gjenstår det å se om de fleste velger å studere videre til en master, eller om bachelortittelen i jus blir mer vanlig. Høgskolen har en avtale med Bergen for de som vil gå videre på master, og de er ifølge rektor i dialog med Oslo om mulig mastersamarbeid der studentene også kan ta de to siste årene der. Intensjonen med Oslosamarbeidet er forresten å la Lillehammerstudentene ta hele masterstudiet på Høgskolen i Lillehammer - med muligheter for å spesialisere seg i opphavsrett - i regi av juridisk fakultetet i Oslo. Mange jurister har vært bekymret for om en utvikling med mange bachelorjurister vil devaluere faget. Vanne det ut rett og slett. Den debatten er garantert ikke over, men antakelig uten at det bekymrer bachelorjuristene. For rektor på Høgskolen i Lillehammer, Bente Ohnstad, mener de har muligheter til å jobbe innen store deler av forvaltningen. Etter et treårig studium har de kompetanse innen arv - og familierett, forvaltningsrett og privatrett, selv om de mangler de to siste årene med strafferett og prosess, sier Ohnstad, som selv er jurist. Hun tror de med bachelorgrad vil være svært anvendelige både i kommunale, fylkeskommunale og statlige etater, i bank og forsikring. Ja selv i advokatnæringen, uten at de kan få advokatbevilgning selv. Hun sier hun har møtt mange i offentlig forvaltning som jobber med juridiske spørsmål og saksbehandling uten at de har noen som helst jusutdanning. En bachelor i jus vil kunne gi mye mer substans og ikke minst forståelse for regelanvendelsen. De vil kunne være saksbehandlere som kan forvaltningsretten, ikke bare saksbehandlingsreglene, sier hun og mener det skorter en del på grunnleggende kunnskaper i forvaltningsrett blant saksbehandlere. Ikke minst i lokal og kommunal forvaltning. Det skal bli spennende å se hvordan for eksempel Juristforbundet vil forholde seg til en mulig utvikling der det blir mange bachelorjurister. Kan man tenke seg nye fagkombinasjoner? Og når kan man kalle seg jurist? Sikkert er det i alle fall at studiet er i utvikling. Det viser også utviklingen på fakultetene i Oslo er man som vi tidligere har skrevet om inne i en prosess for å legge om jusstudiet. Det skal bli færre studenter og tettere oppfølging. Dessuten skal studiet ta mer innover seg internasjonalisering av faget. Det er faglige grunner til at det er nødvendig å legge om studiet. Ikke minst internasjonalisering av jussen. Det kommer for fullt og påvirker allerede mer enn mange er klar over, sa dekan ved juridisk fakultet, Hans Petter Graver, tidligere i år. Det skjer altså mye med jusstudiet for tiden og det skjer mye som krever dyktige jurister. I denne utgaven av Juristkontakt kan du lese om noen av det. Enten det dreier seg om den framtidige organiseringen av påtalemyndigheten eller debatten om terrorbekjempelse og rettssikkerhet. Juristkontakt på papir tar en pause i sommer. Vi er tilbake med en ny utgave i slutten av august. I mellomtiden kan du følge oss på Redaksjonen takker alle leserne som har bidratt med meninger, fagartikler og debatter hittil i år og alle som har kommet med gode tips til saker dere vil vi skal skrive om. Ole-Martin Gangnes redaktør omg@jus.no 5

6 Vil gi seg i justiskomiteen 6

7 Stortingets justiskomités nestleder, Jan Arild Ellingsen fra Fremskrittspartiet, er den eneste av komiteens medlemmer som har sittet to perioder. Men det var slett ikke justispolitiker han ville bli. Etter høstens valg ønsker han seg nye oppgaver. Tekst: Morten E. Mathiesen Foto: Erik Sundt Jan Arild Ellingsen bekrefter inntrykket av at Fremskrittspartiet ikke er kriminalomsorgens fanebærer. Nestlederen i Stortingets justiskomité mener offeret bør vies mye mer oppmerksomhet. Noe Ellingsen mener man kan gjøre ved å heve strafferammen for drap og voldtekt til 30 år. Men han har også ment at den norske stat burde gi tunge narkomane gratis heroin. Justis stod ikke på ønskelista til Jan Arild Ellingsen da partiet skulle fordele komitéverv etter valget i Øverst hadde han samferdsel, men var realistisk nok til å innse at det kunne han ikke få. Selv om han har fagbrev som bilmekaniker, er samferdsel alt for prestisjefylt for en novise. Heller ikke til finanskomiteen eller forsvarskomiteen nådde han opp. Carl I Hagen hadde en plan, og da jeg først var havnet i justiskomiteen, var jeg svært fornøyd med det, sier Ellingsen i dag. I følge ham selv var den eneste relevante erfaringen han hadde på saksområdet, en promilledom fra Etter snart åtte år er han blitt det han karakteriserer som profesjonell lekmann. Jeg har et politisk ståsted og en politisk ryggmargsrefleks som jeg håper skal slå inn når jeg leser saksframlegg og dokumenter. Men det har ikke hindret deg i å komme med innspill som har gitt deg mye juling, også blant dine egne, som for eksempel forslaget om å innføre et eget regelverk for gutter som skal ta sertifikat? Bakgrunnen til at jeg tok opp dette spørsmålet, var videoklippene som ble lagt ut på You Tube av unge gutter som kjørte i opp til 240 kilometer i timen. Jeg har sittet som nestleder i Nordland trafikkutvalg, og har selv en sønn på 19 år. Og det vil jeg si vi har ikke en eneste ungdom å miste. Men det er riktig at jeg fikk mye juling internt i partiet for dette utspillet. Når tradisjonelle metoder ikke virker, må vi imidlertid være villig til å diskutere andre løsninger. Det gjelder på de fleste samfunnsområder, og det kan umulig være feil å sette problemstillinger opp for diskusjon når alt det vi har prøvd til nå har slått feil. Personvernet var nesten hellig inntil 11. september, men da så vi hvor sårbare vi i Vesten er Gratis heroin til narkomane Nevn et annet område der vi bør diskutere utradisjonelle løsninger? For eksempel forholdet til narkotika. Jeg mente den norske stat burde gi tunge narkomane gratis heroin. Når alt har vært prøvd uten at de er blitt rusfri, kan vi gjøre livet litt lettere for dem ved at de ikke må ty til kriminalitet for å få dekket behovet. Det er ikke bare rusmisbrukeren, men også familien; foreldre, søsken og ikke minst eventuelle barn, som har det vanskelig på grunn av situasjonen den narkomane er havnet i. Dette synet får du vel heller ikke full støtte for i ditt eget parti? Nei, men vi utgjør en diskusjonsglad gruppe så det er ikke noe problem, sier Elingsen. Han fremholder at Fremskrittspartiet fortsatt er et lov-og-orden-parti der medlemmene fortsatt er sterkt opptatt av kriminalitet og kriminalitetsbekjempelse. Men hvis du leser partiprogrammet fra den gang det het Anders Langes Parti i 1973 og fram til i dag, vil du oppdage at partiet har forandret seg ganske kraftig. Carl I Hagen ville ha struktur på tingene, og selv om mange stemmer på FrP i protest mot de andre partiene, er politikken blitt mye mer helhetlig i sin tilnærming til alle samfunnsaspekter, sier Ellingsen. Enten man skal ta fly, båt eller besøke et kontor, blir man utsatt for kontroller som om vi alle skulle ha onde hensikter. Hvordan ser du som justispolitiker på at vi skaper et samfunn der frykt og mistenksomhet råder grunnen? Dette er et av de vanskeligste spørsmålene vi steller med. Vi ønsker stor grad av åpenhet, men når vi blir presentert for mulige konsekvenser, er det flertall i salen for innskjerpinger av lovverket. Personvernet var nesten hellig inntil 11. september (2001), men da så vi hvor sårbare vi i Vesten er. Men selv ikke Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har fått alt som den ønsker seg. Det er lagt inn en sikkerhetsforanstaltning ved at PST må la domstolene avgjøre om det er grunnlag for de mest alvorlige overvåkningstiltakene. Når vi gjør endringer så er det til samfunnets beste. Enkelte vil påstå at det er det verste at alt som gjøres er i det godes hensikt. I hvor stor grad kan målet hellige midlene? Debatten om overvåkning og PSTs fullmakter, er stort sett en intellektuell maktkamp som foregår på ytterste venstre og ytterste høyre side i norsk politikk. De aller fleste menneskene her i landet synes det er helt greit at vi fører en politikk der vi utnytter de mulighetene teknologien gir oss til å hjelpe og beskytte innbyggerne. Sånn sett kan du si at vi tilpasser oss samfunnet, sier Ellingsen Offentlig ansatt Etter å ha fått fagbrev som bilmekaniker, holdt Ellingsen ut i det private næringsliv i tre år. Da ble han faglærer ved Saltdal videregående skole, der han også har vært miljøarbeider og miljøleder. I fjorten år var han knyttet til skolen før partiet tok tak i den daværende 40-årige kommunestyrerepresentanten, og gjorde ham til fylkessekretær i Nordland FrP. Det var i 1999, og to år seinere var han innvalgt på Stortinget. Du sa at vi tilpasser oss samfunnet. Som for eksempel EUs datalagringsdirektiv? Ja, blant annet. Det er jo ikke snakk om å lagre alle samtalene, men bare opplysningen at det er ringt fra ett punkt til et annet. Jeg var nylig på besøk hos Kripos der temaet var barneporno. Der var de helt tydelige på at etterforskningen av slike saker er en prosess der avsløringene snarere skjer ut fra et mønster enn på grunnlag av en enkeltstående handling. Dessuten har vi dette kvalitetsfilteret ved at en domstol skal si seg enig i at det foreligger skjellelig grunn til mistanke, før politiet får anledning til å sette i verk overvåkning, sier Ellingsen. 7

8 Under sin befaring på Kripos fikk justispolitikeren også innføring i bekjempelsen av grooming, som han forklarer med at godt voksne, eller eldre menn, forsøker å etablere kontakt og møter med barn via internett. For å hindre at disse voksne begår overgrep mot barn, er det nødvendig å finne metoder som kan avsløre hensiktene deres, og dermed avverge mulige overgrep, forklarer han Det var imidlertid ikke grooming som var foranledningen til Ellingsens utspill om å samle hele kongeriket i et eget dnaregister (og her står dna absolutt ikke for Det norske Arbeiderparti). Gode kontrollmekanismer Fikk du mye ros i gruppa, og partiet for øvrig, etter dette utspillet, Ellingsen? Vi er glad i å diskutere i FrP, og det er mange diskusjonsglade mennesker i partiet. Jeg fikk vel ikke så mye ros, men det var Den måten en kan fremme egne saker på, er ved å plage og trakassere statsråden mest mulig gjennom å være aktiv i spørretimen ikke spesielt mye juling å få heller. Vi har det sånn hos oss at alle kan si hva de mener inntil partiet har fattet et vedtak. Da er vi lojale mot det. Uansett er jeg overbevist om at det kommer et nasjonalt register over dna-et til alle som bor i Norge, men det er ikke sikkert det blir innført via straffeloven. Det kan like godt tenkes at det vil skje via helsevesenet. Jeg mener at et slikt register har mange flere fordeler enn ulemper. Og det er heller ikke slik at opplysningene i et sånt register skal alminneliggjøres. Jeg ser for meg at politiet i alvorlige saker vil måtte be domstolen om å koble et eventuelt dnafunn med navnet til vedkommende. Igjen blir det altså snakk om å lage gode kontrollmekanismer, sier Ellingsen. Men har vi ikke nok av eksempler å vise til når det gjelder innsamlede opplysninger som brukes til noe annet enn de var ment til? Det er mulig jeg er naiv, men jeg er overbevist om at de aller fleste som steller med dette er seg sitt ansvar bevisst. Og hvis de gode forsettene ikke er godt nok, så må vi legge inn klarere føringer for hva disse registrene kan brukes til, eller også hva de ikke skal kunne brukes til. Dessuten må det være gode sletterutiner. Der har blant annet PST fått kjeft for at disse ikke har vært gode nok. Fengsel likt for alle Stortingets komiteer, så også justiskomiteen, forholder seg til de lovforslagene 8

9 regjeringen legger fram, eller som eventuelt fremmes som private lovforslag. Komiteen initierer altså ikke egne og selvstendige forslag til mulige forbedringer av lovverket. Den måten en kan fremme egne saker på, er ved å plage og trakassere statsråden mest mulig gjennom å være aktiv i spørretimen, sier Ellingsen, med møtets hittil største glis. På spørsmål om hvilke av de tre elementene ved straff - det allmennpreventive, det oppdragende eller sanksjonen overfor forbryteren - han som justispolitiker mener bør veie tyngst, er ikke Ellingsen direkte klokkeklar i svaret. Kriminaliteten i et samfunn avspeiler også mange andre forhold i samfunnet. Hvor velfungerende samfunnet vårt er, kan vi avlese i oversikten over kriminaliteten. Dessuten er det gjerne de svakeste av de svake som blir tatt. Det er et tydelig klasseskille mellom forbrytere og såkalt Domstolene holder politikerne for narr når de nesten aldri bruker strafferammene fullt ut lovlydige borgere, som vi skal være oppmerksomme på. Derfor er jeg ikke tilhenger av å la dømte sone i eget hjem med såkalte elektroniske fotlenker. Da vil de som bor i svære villaer ha rikelig plass i komfortable omgivelser, mens en som bor i en liten, nedslitt leilighet vil være henvist til denne. Fengsel derimot er likt for alle, og gir større grad av likhet for loven. 30 år for drap Og dette betyr flere fengselsplasser? Regjeringen mener vi mangler fengselsplasser, mens vi mener det er behov for 450 flere lukkede plasser. Hva med dagens straffenivå? Domstolene holder politikerne for narr når de nesten aldri bruker strafferammene fullt ut. Derfor foreslår FrP å øke strafferammen for drap og voldtekt til 30 år, noe Stortinget har akseptert når de gjelder krigsforbrytelser og terrorisme. Vi ønsker altså å ta et oppgjør med domsstolene som vi mener ikke tar hensyn til folks rettferdighetssans når de alltid finner så mange formildende omstendigheter at drap bare fører til noen få år i fengsel. Vil flere og lengre fengselsstraffer føre til mindre kriminalitet? For unge lovbrytere bør man kanskje sette i verk noe tilsvarende promilleprogram når det er snakk om mindre alvorlige saker. Jeg er opptatt av at vi skal finne nye løsninger. Jeg er tilhenger av samfunnsstraff, men ikke for grov vold. Det er viktig at vi straffer forbrytere, men samtidig skal de helst bli rehabilitert når 9

10 straffen er sonet. Og for igjen å ta narkotika som utgangspunkt: Svært mye av kriminaliteten er knyttet til narkomane som forsøker å skaffe penger til stoff, eller som kjøper eller selger stoff. Det viser at vi ikke har lykkes med narkotikapolitikken vår, og da er det all grunn til å omdefinere hva som er god og hva som er dårlig politikk i forhold til narkomane. Selv om jeg vet at makta alltid rår, er det jo ikke nødvendig at flertallet overkjører mindretallet, for eksempel når det gjelder informasjon Nordmenn tilgir det meste Rent generelt står jeg på offerets side. En kriminell har gjort en aktiv handling som han eller hun vet kan føre til straff, mens et offer bare har vært på feil sted til feil tid. Men når det er sagt så skal en kriminell, som har gjort opp for seg og beklaget forbrytelsen, kunne komme tilbake til samfunnet. Og der synes jeg faktisk vi nordmenn er ganske flinke. Vi tilgir det meste når straffen er sonet, sier Ellingsen. I hvor stor grad er du opptatt av forskning innen dette saksfeltet for å kontrollere om det dere tror virker, faktisk gjør det? Jeg får mange innspill fra ulike fagmiljøer, og det er ingen tvil om at fagfolkene er levende opptatt av det de jobber med, enten det er som ordenspoliti, etterforsker, fengselsbetjent eller forsvarsadvokat. Folk flest støtter tiltak som kan føre forbryterne tilbake til samfunnet, og som kan gjøre dem til gode skattebetalere. Hva tenker du om at Schengen-samarbeidet har gjort det lettere for kriminelle fra det tidligere Øst-Europa å utøve virksomheten sin blant annet Norge? Nå mener jeg Schengen-samarbeidet innebærer flere fordeler enn ulemper, men når kjeltringene først er kommet inn i Schengen-området, kan de forholdsvis fritt bevege seg fra land til land. Men Schengen-avtalen har også bidratt til at politisamarbeidet i Europa er blitt mye bedre. Men jeg ser behov for å gjøre noen forandringer. Blant annet må vi få lov til å utvise utlendinger som har begått lovbrudd i Norge, sier Ellingsen. Lever godt med kritikk fra Strasbourg Han mener Norge godt kan lære av Tyskland når det gjelder de såkalte baklandspatruljene. Dette er mobile enheter som kontrollerer folk like innenfor grensa, et opplegg tyskerne, i følge Ellingsen, har gode erfaringer med. Vi har allerede spesialbiler for kontroll av identiteten til folk som politiet 10

11 mistenker oppholder seg ulovelig i Norge, forteller han. Hva synes du som lovgiver om at du må forholde deg til direktiver fra EU og domsavsigelser i Strasbourg? Det er klart det ligger føringer i domsavsigelsene fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, men det er viktig at vi ikke blir lakeier for EU, FN eller andre organer. Og jeg må si at jeg lever godt med kritikk fra Strasbourg hvis det vi har vedtatt kan gagne folk i Norge. Det er viktig at vi ikke bare ser på det prinsipielle i det vi holder på med, men at vi ser hvordan det virker i praksis det vi gjør. Realpolitikk er viktig. Og det er klart. Vi har ikke rett hele tida vi heller. Jeg har ikke møtt mange som aldri har tatt feil, så det gjør ikke noe om vi er litt ydmyke noen og enhver. Før Stortinget tar ferie, er det flere viktige saker som skal behandles. Justiskomiteen skal levere innstillinger til forslaget om ny straffelov, ny tomtefestelov, vektervirksomhetslov og ny lov om rettshjelpsordningen. Når det gjelder den sistnevnte vil FrP forslå at man ser nærmere på den finske modellen, der grensen for å få fri rettshjelp er basert på nettolønn. Men bortsett fra heving av strafferammene for drap og voldtekt, er det ingen store kontroverser i de ulike forslagene. Høyre uten troverdighet Du har sittet under to justisministere som har satset på litt forskjellige saker. Hvem foretrekker du av Dørum og Storberget? Jeg har sansen for begge, men Storberget har en helt annen standing i regjeringa enn Dørum hadde. Dørum måtte doble bøtesatsene og øke inntektsgrensene for fri rettshjelp, for å få råd til det han ville gjennomføre. Finansminister Foss ville ikke gi ham pengene, så når Høyre påstår at partiet har troverdighet i kriminalpolitikken, viser praksis noe ganske annet. Det var valgkamputtalelsen, men hvordan fungerer Justiskomiteen som kollegium? Den forrige komiteen var helt fantastisk. Nå var det fire flertallsscenarier i forrige periode, og det gjorde også sitt til at toleransen ble stor. I denne perioden har regjeringspartiene flertall, og da blir det lett et flertallsdiktatur. Og selv om jeg vet at makta alltid rår, er det jo ikke nødvendig at flertallet overkjører mindretallet, for eksempel når det gjelder informasjon. Men Norge er et lite land hvor de aller fleste stort sett har det godt. Det gjenspeiler seg også i politikken. Vi er stort sett enige, sier Ellingsen. Han er nominert på andre plass på FrPs Stortingsvalgsliste til høsten, og mener selv det må skje en katastrofe om han ikke skulle bli valgt for en tredje periode. Men Justiskomiteen ønsker han å forlate. Ellers blir han fagpolitiker, og det er tydeligvis ikke noe å trakte etter for Jan Arild Ellingsen. REGJERINGSADVOKATEN Prosessoppdrag for staten rammeavtale Regjeringsadvokaten inviterer med dette til å delta i konkurranse om en fire års rammeavtale om å utføre prosessoppdrag på vegne av staten, formidlet gjennom Regjeringsadvokaten. Rammeavtalen vil i hovedsak gjelde oppdrag innenfor rettsområdene trygderett og utlendingsrett, men med mulighet for avrop også innenfor andre rettsområder. Oppdragene vil bli satt ut ved løpende avrop, og bli utført i nært samarbeid med regjerings advokatembetet. Antallet prosessoppdrag vil anslagsvis ligge på mellom 70 og 120 saker i året. De aller fleste vil være én- til todagssaker. Det ønskes inngått mellom én og fire rammeavtale(r), avhengig av de tilbud som kommer inn. Det er adgang til å gi tilbud på ett eller begge rettsområdene, eller på hele eller halve av hvert rettsområde, eller alternative tilbud innenfor disse fire mulighetene. Avtalen(e) vil ha en varighet på fire år, med start fra 1. november Interesserte må ha advokatbevilling, høye faglige kvalifikasjoner og bred prosedyreerfaring. Anskaffelsen vil bli gjennomført etter konkurranse med forhandling, i ett trinn, jf forskrift om offentlige anskaffelser 5-1 jf Det vil bli avholdt et åpent informasjonsmøte om oppdraget onsdag 24. juni 2009 kl 1000 i Regjeringsadvokatens lokaler, Pilestredet 19, Oslo. Nærmere spørsmål om oppdraget tas opp der. Rent praktiske henvendelser angående prosessen kan rettes til Regjeringsadvokaten ved advokat Fanny Platou Amble ( ). Frist for å inngi tilbud er onsdag 12. august Det vises til kunngjøring i Doffin. Konkurransegrunnlaget er lagt ut på eller kan fås ved henvendelse til Regjeringsadvokatembetet, Postboks 8012 Dep, 0030 Oslo, faks , epost: postmottak@regjeringsadvokaten.no 11

12 Siden sist Enighet i offentlig sektor: På det nåværende tidspunkt var dette den beste løsningen Vil ha forelesninger på kurs Dagens tjenestepensjon videreføres Etter lange forhandlinger i Arbeids- og inkluderingsdepartementet og hos Riksmeklingsmannen ble det enighet om en videreføring av dagens tjenestepensjon for offentlige ansatte. Dette innebærer at dagens bruttoordning med 66 % av sluttlønn ved 65 år etter 30 års tjenestetid står ved lag. Det er vi svært glade for, sier Akademikernes forhandlingsledere Curt A. Lier (bildet) og Ole Jakob Knudsen. Vi er imidlertid skuffet over ikke å ha funnet en fremtidsrettet løsning. Men på det nåværende tidspunkt var dette den beste løsningen vi kunne komme frem til, sier Lier. Planlegger studie om økonomisk kriminalitet Handelshøyskolen BI vil gå i dybden og etablere et Master of Ma- nagement-pro- gram om økonomisk kriminalitet skriver Dagens Næringsliv. Det nytter ikke med bare fine ord og snakk om etikk hvis man ikke går skikkelig i dybden. Programmet tar sikte på å fokusere på mer enn forebygging og kontroll. Vil ikke røre arbeidsmiljøloven Diskusjonene går høyt etter at Arbeidstilsynets første rapporter fra tilsyn med advokatfirmaer er sendt ut. Juristforbundet privat- Advokatforeningens generalsekretær Merete Smith uttalte til Dagens Næringsliv at dagens regelverk om overtid er dårlig tilpasset kunnskapsbedrifter. NJ-P mener det er å gå til angrep på viktige vernebestemmelser i arbeidsmiljøloven. Loven representerer et viktig Enighet om lønn Det ble også enighet når det gjelder lønn. Akademikerne opplyser følgende: Statlig sektor: Lønnsrammen er beregnet til 4,4 %. Det gis et kronetillegg til de i toppen og de i bunnen av tabellen, mens det midtre sjiktet får et prosenttillegg. Kommunal sektor: Under tariffoppgjøret i fjor ble også lønnstilleggene for i år regulert for ansatte som befinner seg i hovedtariffavtalens kapittel 4. Rammen for dette oppgjøret utgjør 4,72 %. Ansatte som er medlemmer i Akademikernes medlemsforeninger i 2009 skal gjennomføre lokale lønnsoppgjør etter hovedtariffavtalens kapittel 3 og 5. Oslo kommune: Det gis et generelt tillegg på Oslo kommunes lønnstabell på 1,95 %, med virkning fra 1. mai 2009, dog minimum kr Gå helt til bunns i problemet, sier professor Petter Gottschalk til DN. Gottschalk er professor på Institutt for ledelse og organisasjon og ble bedt om å lage et forslag til studieprogram av BI. Målet er å få temaet inn på både bachelor- og masternivå på Institutt for ledelse og organisasjon, sier Petter Gottschalk. Ledere i store bedrifter med personal- og kontrollansvar, ansatte i granskingsavdelinger hos konsulentselskaper, ansatte i jurist- og advokatfirmaer som gir råd til sine klienter samt revisorer er i målgruppen. De vil få lære polititankegang uten å være politi, sier han. vern for arbeidstakerne også i kunnskapsbedrifter, sier leder av NJ-P, Henry Tengelsen, til Juristkontakt. At loven virker etter sin hensikt ser man når store advokatfirma nå jobber med å inngå tariffavtaler med arbeidstakerne for å balansere forholdet mellom arbeidstakernes og arbeidsgivernes interesser. Det er ikke loven, men holdningene hos enkelte i advokatbransjen det er noe galt med, sier han. Det er mange jurister, og flere enn tidligere, som ønsker den klassiske forelesningsformen når de er på kurs. Det konstaterer direk- Øiestad etter en spørreundersøkelse blant ju- prosent at de foretrakk forelesningsformen prosent at dette er måten de ønsker at kurs legges opp. Vi trodde at det kanskje var en forandring i motsatt retning her, men også yngre jurister foretrekker å høre på forelesninger når de er på kurs. Dette er en form de er vant til fra studiet, så det er ikke så rart, sier Øiestad. Han er likevel opptatt av at mange kurs er velegnet for mer interaktive undervisningsformer. Vi har også mange kurs med gruppearbeid osv, for eksempel på etikk-kursene våre, sier han. Rettspolitisk forening om straffelov og sakkyndighet Rettspolitisk forening avholder i år sitt høst- ret går over to dager med foredrag og debatter. Årets temaer er den nye straffelovens ideologiske grunnlag, og sakkyndiges rolle i norsk forvaltning og domstolsprosess. Blant foredragsholdere og debattanter er Jørn Ja- - Foreningen for human narkotikapolitikk Arild Knutsen, politifullmektig Aina Mee Ertzeid, leder av Domstolsadministrasjonen Tor Langbach, Høyesterettsdommer Magnus Matningsdal, advokat og leder for Advokatforeningen Berit Reiss-Andersen, Anders Løv- Mer informasjon på eller ved å kontakte foreningens leder Nora Hallen på tlf 12

13 Gatejuristen i pengekrise Gatejuristen i Nina Walthinsen at kontoret i Tromsø må legges ned. Tromsø frykter at rettshjelpstilbudet kan bli nødt lig arbeid fra jurister, men kontoret har en og Driften av Gatejuristen er basert på frivil- til å legge ned. en halv stilling i fast ansettelse samt utgifter Vi har fått under til lokaler. Finansieringen av dette skjer gjennom støtte fra Justisdepartementet, kommu- halvparten av det vi søkte om i støtte fra Justisde- kontinuerlig med å skaffe penger fra privatnen og private. Selv om Gatejuristen arbeider partementet. Det er ikke mulig å drive dette personer, legater og næringsliv, er støtten fra forsvarlig slik situasjonen er nå, sier leder for Justisdepartementet viktig, forteller Walthinsen. Vi hadde i alle fall regnet med å få det Gatejuristen i Tromsø, Nina Walthinsen til Juristkontakt. Det var i oktober i fjor at Gatejuristen åpnet i Tromsø. Rettshjelpsprosjektet Sånn som situasjonen er nå, har vi ikke en- samme som i fjor fra Justisdepartementet. drives etter samme modell som i Oslo. Frivillig arbeid fra jurister skal gi rusavhengige ju- en fortvilet situasjon. Vi får nye klienter og gang råd til å opprettholde en stilling. Det er ridisk hjelp. Justisminister Knut Storberget merker stor pågang, men nå frykter jeg at dette tilbudet forsvinner, sier hun. Men nå, bare litt over et halvt år etter, frykter Jusstudenter klager på karakteren Jusstudenter klageprosenten skyldes en kombinasjon av klager fem ganger så mye på tum at jusstudentene bare har eksamen én karakterpress for å få gode jobber og det fak- eksamenskarakteren som andre hold på klagen. Leder for eksamensseksjonen gang i året. En av fire jusstudenter fikk med- studenter ved på fakultetet, Randi Saunes, sier klageprosenten tradisjonelt alltid har vært høy, og at Universitetet i Oslo. Gjennom- det er dyrt: Per kandidat er klagesensur like dyrt som ordinær sensur, iblant dyrere, sier % av studentene på eksamenskarakteren. På hun til Universitas. Dekan Finn Arnesten påpeker at vurderingen av prestasjoner i en juri- tetsavisen Universitas. Leder i juridisk studentutvalg Helge Blyberg mener den høye «ikke er en eksakt disk eksamen er utsatt for klage også fordi jus vitenskap». Eva Joly til EU-parlamentet Norsk-franske Eva Joly ble valgt inn i EU-parlamentet for Frankrike fra sin andreplass på listen til Europe Ecologie i Paris-regionen Île-de-France. Dermed er hun den første med et norsk statsborgerskap som er valgt inn i EU-parlamentet. Joly har både norsk og fransk statsborgerskap. I mitt 65. år går jeg inn i ett nytt yrke, det er en bratt lærekurve, sier Joly ifølge NTB. Valgdeltakelsen i Frankrike var forøvrig på et historisk lavmål, noe som også gjaldt gjennomsnittet for EU. EU-kommisjonens president José Manuel regjeringssjefer vil samle seg om fire nye år for Barroso, som deretter formelt må godkjennes av EU-parlamentet. Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden Representantskapet kunne glede seg over en organisasjon i stadig vekst. På denne bakgrunn er det prisverdig at man har kunnet bibeholde årskontingenten på (Fra Juristforbundets årsmøte) Juristkontakt for 30 år siden Politiembetsmennenes Landsforening holdt sitt årsmøte i det nye politihuset i Oslo. Om kvelden var det middag på Marionetten for de medlemmer som så En spretten ung, kvinnelig toastmaster gjorde en imponerende jobb. Politiadjutant Ann-Kristin Olsen har nærmest fått klippekort til den jobben. (En spretten ung toastmaster på årsmøtemiddag) Juristkontakt for 20 år siden Rødner har drevet ned data i noen år. Han har blant annet holdt kurs for kolleger og har nok merket at en del advokater er skeptiske til dataløsninger. Enkelte jurister ser på data som en konkurrent, ikke som den mulighet det gir til å gjøre en bedre, mer presis jobb for klientene. Hos oss har vi koblet opp et lokalt nettverk med fem terminaler. (Advokat Jan Benj. Rødner får løsøreregisteret online via telefonmodem) Juristkontakt for 10 år siden Politiet og påtalemyndighetene er for trege, hevdet Riksadvokat Tor Aksel Busch i sitt innlegg og viste til at den gjennomsnittelige tidsbruken fra en sak blir anmeldt til den er ferdig etterforsket (Debatt om effektivitet i straffesakskjeden) VI OV ERSETTER JURIDISKE DOKUMENTER FOR JUSTISDEPARTEMENTET, OV ER 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. Tlf: , E-post: translations@amesto.com, 13

14 Advokatforeningen ut av Juristforbundet Advokatforeningens varslede utmelding av Juristforbundet er nå endelig vedtatt. Men Juristforbundet sier forbundet fortsatt skal være et forbund for alle jurister inkludert både advokater og advokatfullmektiger. Av Ole-Martin Gangnes Juristforbundet kommer til å jobbe aktivt framover for å organisere alle advokatene og advokatfullmektigene. Juristforbundet skal fortsatt være en interesseorganisasjon for alle jurister og advokater. Vi vil videreføre arbeidet på dette området, både gjennom egen organisasjon og gjennom Akademikerne. Juristforbundet tilbyr for øvrig en rekke medlemsfordeler, som juridisk bistand, gunstige forsikringsordninger, arenaer for nettverksbygging, faglige seminarer osv. De som ikke er individuelt innmeldt i Juristforbundet vil miste disse fordelene, sier Henry Tengelsen, leder av NJ-Privat i Juristforbundet og Juristforbundet skal fortsatt være en interesseorganisasjon for alle jurister og advokater, sier Henry Tengelsen, leder av NJ-Privat i Juristforbundet. Det er splittelse i Juristenes Hus Advokatforeningen har besluttet at de avslutter det kollektive medlemskapet i Juristforbundet. For alle jurister Siden 1991 har alle medlemmer av Advokatforeningen vært kollektivt innmedlem av forbundets hovedstyre. Han forteller at det jobbes med å skreddersy ytterligere tilbud for denne sektoren. Målet er å beholde medlemmene vi har i dag og også verve nye medlemmer. Vi vil fortsette å være et forbund for alle jurister, sier Tengelsen. Aktualisert av tariffarbeid Det var på et på ekstraordinært møte i Oslo 29. mai, Advokatforeningens representantskap vedtok at man vil si opp avtalen om kollektivt medlemskap i Juristforbundet. Dermed blir den 18 år gamle avtalen mellom Advokatforeningen og Juristforbundet historie. Det skal nå i gang forhandlinger mellom Juristforbundet og Advokatforeningen om avslutningen av det kollektive medlemskapet og betingelsene for utmeldelsen. Advokatforeningen sier de ønsker å videreføre samarbeidet om Juristenes Utdanningssenter (JUS) og det praktiske samarbeidet i Juristenes Hus i Oslo der to de organisasjonene har kontorer. Det er det kollektive medlemskapet som opphører, og det ligger i vedtaket at det for mange medlemmer vil være naturlig å ha individuelt medlemskap i begge foreninger, sa Berit Reiss-Andersen på representantskapets møte, ifølge Advokatforeningens nettsted. Hun understreker at det ikke ligger en kritikk av Norges Juristforbund i vedtaket om utmelding, men sier at Advokatforeningens rolle er å være en profesjonsforening og at det ikke er forenlig med å være kollektivt innmeldt i en arbeidstakerorganisasjon. Den siste tiden er spørsmålet om å fristille Advokatforeningens medlemmer blitt ytterligere aktualisert av Juristforbundets arbeid med å etablere tariffavtaler for advokatfullmektiger, skriver Advokatforeningen. 14

15 Advokatforeningens leder Berit Reiss- Andersen sier at Advokatforeningens rolle er å være en profesjonsforening og at det ikke er forenlig med å være kollektivt innmeldt i en arbeidstakerorganisasjon. meldt i Norges Juristforbund. I tillegg har mange av Advokatforeningens medlemmer valgt å ha et individuelt medlemskap i Juristforbundet. Juristforbundet skal også i fremtiden være et forbund for alle jurister som ønsker det også dem som har hatt dobbeltmedlemskap i begge foreningene, sier generalsekretær Erik Graff i Juristforbundet om bruddet. Målet er å beholde medlemmene vi har i dag og også verve nye medlemmer Norges Juristforbund beklager at Advokatforeningen melder seg ut, og synes det er synd. Vi er opptatt av at den videre prosessen blir ryddig og konstruktiv, sier Graff. Også Henry Tengelsen i NJ-Privat beklager bruddet. Det er synd at Advokatforeningen ikke ønsker å være medlem. Ett av forholdene Advokatforeningen peker på, arbeidet med å etablere lokale samarbeidsavtaler på den enkelte arbeidsplass i privat sektor, burde ikke danne grunnlag for å avslutte samarbeidet. Det er rom for divergerende syn under Juristforbundparaplyen, sier han til Juristkontakt. Liten forskjell De økonomiske konsekvensene for Juristforbundet er avhengig av hvor mange medlemmer forbundet til slutt ender med, men utmeldelsen får uansett umiddelbare økonomiske konsekvenser på kort sikt. Når det gjelder konsekvenser for hvert enkelt medlem, skriver Juristforbundet: Er du blant de ca 5000 medlemmene av Advokatforeningen som også er individuelt innmeldt i Juristforbundet, vil du merke liten forskjell. Medlemskapet ditt fortsetter videre. Du beholder alle medlemsfordelene, fagarrangementene, tilbudet om arbeidsrettslig bistand, Juristkontakt, nettverk, rådgivning og mye mer, melder forbundet. I en kommentar i denne utgaven av Juristkontakt (helekommentaren finnes Alle som er individuelt innmeldt i Norges Juristforbund viderefører sitt medlemskap, sier Juristforbundets leder Kari Østerud. lenger ut i bladet), skriver Juristforbundets leder Kari Østerud at hun sterkt beklager utmeldelsen. Det er viktig å presisere at alle medlemmer som er individuelt innmeldt i Norges Juristforbund viderefører sitt medlemskap. Dette gjelder advokatfullmektigene, det gjelder bedrifts- og organisasjonsadvokater og ansatte advokater som har valgt å melde seg individuelt inn i forbundet. Alle rettigheter og goder gjelder videre. Juristforbundet vil legge avgjørende vekt på at disse medlemsgruppene også fortsatt skal oppfatte det som interessant å stå tilsluttet forbundet, skriver hun. Motstridende interesser Det har fra Advokatforeningens side vært pekt på at det foreligger motstridende interesser mellom Advokatforeningen og Norges Juristforbund. Det er NJ-Privats oppfatning at dette skyldes at Advokatforeningen nå også vil ivareta arbeidsgiverinteresser, skriver NJ-Privat. Styret i NJ-Privat kommenter Advokatforeningens utmeldelse slik: Advokatforeningen har mange medlemmer som er ansatte advokater og advokatfullmektiger. NJ-Privat kan ikke se at medlemmene vil være tjent med en slik oppsplitting i to atskilte foreninger. Norges Juristforbund vil fortsatt være en interesseorganisasjon for alle jurister og advokater, og en arbeidstakerorganisasjon for ansatte advokater og jurister. NJ-Privat vil arbeide for at Norges Juristforbund skal tilby et fullverdig tilbud til alle advokater og jurister. Tror på løft Også styreleder Asbjørn Gjerde Lund i Juristforbundets seksjon for ansatte i staten, NJ-Stat, sier at han tror Advokatforeningen nå vil fremstå som en tydeligere arbeidsgiverorganisasjon. Og Juristforbundet kan tillate seg å bli tydeligere på arbeids- og tariffarbeidet som en arbeidstakerorganisasjon. Det 15

16 Juristforbundet kan tillate seg å bli tydeligere på arbeids- og tariffarbeidet som en arbeidstakerorganisasjon, sier styreleder Asbjørn Gjerde Lund i Juristforbundets seksjon for ansatte i staten, NJ-Stat. Liselotte Aune Lee, leder av seksjonen for kommuneansatte, sier NJ-K er opptatt av at Juristforbundet skal ivareta interessene til de offentlig ansatte advokatene på en god måte. Dommerforeningen tar beslutningen til etterretning, sier Nils Asbjørn Engstad. kommer til å gi oss et løft og gjøre oss mer attraktive, også for ansatte advokater og advokatfullmektiger ja faktisk gjøre oss til en konkurrent for Advokatforeningen. På kort sikt vil dette få økonomiske konsekvenser, noe som gjør at forbundet må spisse sine målsettinger og konsentrere sin virksomhet om kjerneområdene. Det tror jeg både blir en nyttig og spennende prosess, som jeg gleder meg til, sier han. Ifølge Gjerde Lund har diskusjoner om utmeldelse vært oppe også tidligere. Advokatforeningen har skramlet med utmeldingssabelen flere ganger de siste årene, både da vi initierte Juristdagen og da vi satte fokus på advokatfullmektigers arbeidsbetingelser, men man har alltid kommet til enighet. Jeg trodde at Advokatforeningen og Juristforbundet var inne i en god prosess der de nærmet seg hverandre kulturelt og politisk. Det at utmelding nå blir en realitet syns jeg er trist, sier han. Beklager bruddet Nils Asbjørn Engstad, leder av, Dommerforeningen sier: Dommerforeningen tar beslutningen til etterretning, og vi håper at konsekvensene ikke vil bli for følbare for Juristforbundet. Tone Hostvedt Aarthun, leder for studentseksjonen i Juristforbundet beklager bruddet. NJ-Stud synes det er overraskende og uheldig at Advokatforeningen ønsker å melde seg ut av Juristforbundet, sier hun. Liselotte Aune Lee, leder av seksjonen for kommuneansatte, sier NJ-K er opptatt av at Juristforbundet skal ivareta interessene til de offentlig ansatte advokatene på en god måte. NJ-K er trygge på at forbundet fortsatt vil gi dem et godt tilbud, sier hun. Direktør Kjell Øiestad i Juristenes Utdanningssenter (JUS) sier han tror det må være ønskelig at Juristforbundet og Advokatforeningen fortsetter å eie JUS sammen som i dag. Det beste må være å samarbeide om kurs og etterutdanning. Dette har vært et vellykket prosjekt, sier han. Overraskende og uheldig at Advokatforeningen ønsker å melde seg ut av Juristforbundet, mener Tone Hostvedt Aarthun, leder for studentseksjonen i Juristforbundet. Det kommer til å gi oss et løft og gjøre oss mer attraktive 16

17 Skilsmisse etter 18 år Det var i juni 1991 at representantskapet i Advokatforeningen vedtok å melde foreningen inn i Juristforbundet. Allerede fra året før hadde de to organisasjonene etablert et samarbeid om etterutdannelse. Bakgrunnen var at Advokatforeningen ønsket å sette i gang med obligatorisk etterutdannelse av advokater som et tiltak mot bekymring over synkende advokatkvalitet. Det var urealistisk at Advokatforeningen alene skulle stå for en slik videreutdannelse. Et samarbeid med Juristforbundet, som drev en relativt omfattende kursvirksomhet, tvang seg frem. Det resulterte i et samarbeid med Juristforbundet om etterutdannelse allerede fra juli 1990 og en mer omfattende samar- beidsavtale i februar Den innebar at Advokatforeningen ble medlem av Juristforbundet fra juli 1991, men ellers bevarte en selvstendig stilling. Avtalen ble vedtatt under en viss motstand i representantskapet i juni 1991 etter hovedstyrets stramme regi, skriver historikerne Harald Espeli, Hans Eyvind Næss og Harald Rinde i boken Våpendrager og veiviser, advokatenes historie i Norge. Lønnstakerinteresser Organisasjonenes sekretariater flyttet samtidig inn i Kristian Augusts gate 9 i Oslo sentrum, bygningen de hadde kjøp sammen og døpt Juristenes Hus. Også felleseide Juristenes Utdanningssenter fikk plass i huset. Advokatfullmektigenes lønnstakerinteresser skulle ivaretas av Juristforbundet og deres faglige interesser av Advokatforeningen. Juristforbundet var og er Advokatfull- mektigenes lønnstakerinteresser skulle ivaretas av Juristforbundet en løs paraplyorganisasjon som da var medlem av Akademikernes fellesorganisasjon og fra 1997 av Akademikerne. Slik sett var Advokatforeningens selvvalgte alenegang i det norske organisasjonssamfunnet over, skriver historikerne. Men nå må altså et nytt kapittel om forholdet mellom de to organisasjonene skrives. Les også leder av Juristforbundet Kari Østeruds kommentar lenger ut i bladet Testamentarisk gave til hjerteforskningen! Nasjonalforeningen for folkehelsen er den største humanitære bidragsyteren til norsk hjerteforskning. Vårt arbeid finansieres med innsamlede midler. Hjerte- og karsykdommer er årsak til flest dødsfall i Norge. Hver dag dør 47 mennesker på grunn av hjerte- og karsykdommer. Dagens behandling er resultatet av tidligere forskning. En testamentarisk gave går direkte til hjerteforskningen og er en investering for framtidige generasjoner. Gaven er fritatt for arveavgift og kommer derfor i sin helhet forskningen til gode. Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Tlf: Faks:

18 Vil fjerne et nivå i påtalestrukturen Foreslår å slå Trenger vi tre nivåer? Slik som det har utviklet seg, mener jeg nei sammen politijuristene og statsadvokatene Førstestatsadvokat Walter Wangberg foreslår fjerne et nivå i påtalestrukturen ved å slå sammen politijuristene og statsadvokatene. Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad advarer mot denne modellen, og mener det gir for dårlig ekstern kontroll. Men Wangberg og Qvigstad er enige om at et utvalg som ser på statsadvokatrollen har for snevert mandat. Av Ole-Martin Gangnes Riksadvokaten satte i fjor ned en arbeidsgruppe som skal foreta en gjennomgang av statsadvokatrollen og statsadvokatenes arbeidsoppgaver. Arbeidsgruppen som ledes av førstestatsadvokat Geir Fornebo, skal avgi rapport til riksadvokaten innen utgangen av året. Organisering og arbeidsoppgaver ble vurdert av det såkalte Fossheimutvalget i 2001, men det skjedde ikke vesentlige endringer i organiseringen den gang. Riksadvokaten peker på at det siden Fossheimutvalget har skjedd flere viktige reformer som berører statsadvokatene, blant annet politidistriktsreformen og utvidet påtalekompetanse for politijuristene. Men det burde foretas en enda bredere gjennomgang av statsadvokatrollen enn det legges opp til, mener førstestats- Et skille er ikke veien å gå. Vi trenger å komme tettere på etterforskningen, sier Walter Wangberg. 18

19 advokat ved Hordaland statsadvokatembete, Walter Wangberg. Utvalget har et for snevert mandat. Man burde sett enda nærmere på helheten, sier han. Nylig møtte han førstestatsadvokat ved Oslo statsadvokatembete, Lasse Qvigstad, til debatt på Statsadvokatforeningens årsmøte. Tettere på I et intervju med Juristkontakt i fjor, tok Lasse Qvigstad til orde for en gjennomgang av hele politi- og påtalestrukturen i Norge. Han mente man måtte vurdere å skille politi og påtalemyndighet. Walter Wangberg engasjerte seg i debatten og skrev at et skille ikke var svaret, men heller en ytterligere integrering. På Statsadvokatforeningens møte tok de opp tråden. Walter Wangberg foreslår å fjerne et nivå i påtalestrukturen i Norge. Trenger vi tre nivåer? Slik som det har utviklet seg, mener jeg nei. Det er verken rettssikkerhetsmessige eller kvalitetsmessige argumenter for å beholde det. Jeg mener man burde slå sammen politiadvokatene og statsadvokatene, riktignok måtte det da etableres et internt hierarki og riksadvokatembetet måtte bygges ut. Et skille er ikke veien å gå. Vi trenger å komme tettere på etterfors- Det ville være uhyre farlig å gi politimesterne så mye makt, sier Lasse Qvigstad. kningen. I dag sitter statsadvokatene på gjerdet helt til saken er etterforsket, sier Wangberg og peker på at politijuristenes utvidede påtalekompetanse har fått store konsekvenser for statsadvokatens oppgaver. Han er ikke redd for at man kan komme for tett på etterforskningen. Jeg er ikke så bekymret for det. Domstolskontrollen er bra, sier han. For mye makt Lasse Qvigstad er ikke enig i at domstolskontrollen vil være bra nok. Det må være en bedre ekstern kontroll. Det ville være uhyre farlig å gi politimesterne så mye makt. Selv ikke i dag er det betryggende. Politiet har allerede i dag stor makt, større en mange kanskje tenker over. Kvaliteten er heller ikke alltid god nok. En slik sammenslåing måtte i så fall føre til et skille, sier Qvigstad. Men han er enig med Wangberg i at det bør foretas en bred gjennomgang av påtalestrukturen. Påtalemyndigheten må styrkes, sier han. Vanskeligere å rekruttere Politijurister har tradisjonelt vært en viktig rekrutteringsbase for statsadvokater. Men nå går rekrutteringen tregere, sier lederen for statsadvokatenes forening. Leder for Statsadvokatenes forening, statsadvokat Kaja Strandjord, mener det har sammenheng med lønnsutviklingen for statsadvokater. Vi har sakket akterut lønnsmessig. Ofte tjener man mer som politijurist. Samtidig innebærer jobben som statsadvokat et stort trykk. Vi har tyngre straffe- Et problem med å rekruttere kan få uheldige konsekvenser, sier leder for Statsadvokatenes forening, statsadvokat Kaja Strandjord. Vi har sakket akterut lønnsmessig saker og ofte med mye medieoppmerksomhet. Det er ikke sjelden flere tiltalte og lange hovedforhandlinger. Kombinasjonen med familieliv kan være vanskelig, sier hun. Strandjord forteller at også mange advokater viser interesse for stillinger som statsadvokater. De sier at arbeidsfeltet er interessant, men de synes lønna er for lav. Blir det for snever rekruttering? Et generelt problem med å rekruttere kan får uheldige konsekvenser på lenger sikt. 19

20 Kvinnelige jusstudenter får En mentorordning for kvinnelige jusstudenter settes i gang fra høsten av. Et slikt tilbud skulle vi hatt da vi studerte, sier Unn Nicolaysen og Eirin Simonsen. De har begge sagt ja til å være mentor for hver sin student. Av Ole-Martin Gangnes Det er studentseksjonen i Juristforbundet, i samarbeid med undergruppen Femme i studentforeningen Congregatio Forensis, som står bak pilotprosjektet. Tanken er at kvinnelige jusstudenter og jurister skal møtes for å drøfte problemstillinger man møter i arbeidslivet og under studiene. Ifølge prosjektbeskrivelsen skal det legges opp til regelmessige møter mellom mentor og student med fokus på studentens utvikling og muligheter, både på det faglige og personlige planet. Utgangspunktet er at mentor og student møtes ansikt til ansikt, men hvordan det rent praktisk legges opp, blir i stor grad opp til deltagerne. Hjelpe hverandre frem Totalt er det rundt femten studenter som får mulighet til å være med fra høsten av. Studentene Ane Nøstvold og Cathrine Westbye er to av dem. Mentorene deres er henholdsvis Unn Nicolaysen, blant annet tidligere direktør for sam- Det er mye man er usikker på som student. Selv visste jeg ikke at jeg skulle bli advokat før i det siste semesteret Cathrine Westbye (t.v) og Ane Nøstvold (t.h.) er to av rundt femten kvinnelige jusstudenter som får egne mentorer fra høsten av. Mentorene deres er henholdsvis Eirin Simonsen (tredje f.v.), advokat og partner i advokatfirmaet Storløkken og Unn Nicolaysen, blant annet tidligere direktør for samfunnskontakt i Pfizer. funnskontakt i Pfizer, og Eirin Simonsen, advokat og partner i advokatfirmaet Storløkken. Begge mentorene er gruppeledere for hver sin nettverksgruppe i Justitias Døtre. Det er herfra mentorene rekrutteres. Dette er noe jeg ser fram til å komme i gang med. Jeg er blant annet nysgjerrig på den bredden av arbeidsoppgaver og jobber som en jusutdannelse gir mulighet til, sier student Ane Nøstvold. Men hvorfor en egen ordning for kvinnelige studenter? Guttene er helt klart flinkere til nettverksbygging. Vi må lære å bruke nettverk bedre. Vi kvinner må også bli flinkere til å hjelpe hverandre frem, sier de to studentene. De får støtte av mentorene sine, som sier det ville vært av stor betydning om det hadde vært et slikt tiltak den gang de selv studerte. 20