SAMLA PLAN FOR VASSDRAG SOGN OG FJORDANE FYLKE VASSDRAGS RAPPORT

Transkript

1

2

3 SAMLA PLAN FOR VASSDRAG SOGN OG FJORDANE FYLKE VASSDRAGS RAPPORT 306 FEIGEVASSDRAGET SKJOLDEN FEIGEDAL JUNI 1984 ISBN

4 F0REORD, Denne vassdragsrapporten er laga til som ein del av "Samla Plan" arbeidet i fylket. Rapporten gjer greie for aktuelle vasskraftplanar i vassdraget, orntalar brukarinteressene i området og vurderer konsekvensane ved ei eventuell utbygging av prosjektet. KAP. 5 inneheld ei kort oppsummering med eit skjema der visse brukarinteresser sin verdi/bruk før ei eventuell utbygging er klassifisert. - Vidare er det i tabellform gjort ei vurdering av konsekvensane ved utbygging. Det må streka st under at desse konsekvensvurderingane er førebels og har skjedd ut frå ei vurdering av prosjektet sett isolert. Særleg når det gjeld interessene naturvern, friluftsliv og vilt er det naudsynt å sjå prosjektet i samanheng med andre "Samla Plan" -prosjekt, eventuelt også verna vassdrag i området. Dei førebels konsekvensvurderingane kan verte endra når ein føretek regionale vurderingar der alle prosjekt/vassdrag i eit område vert samanlikna. Ei rekkje fagmedarbeidarar har vore med på ulike fagområde, jfr. liste bak i rapporten. Bidraga er skrivne på det målføre som høver vedk. medarbeidar best. "Samla Plan" -medarbeidarane i fylket har hatt ansvaret for å sette saman og redigere vassdragsrapporten. Styringsgruppe/kontakttitvalg i Fylket er orientert om rap~orte~. Rapporten vert sendt ut til høyring i dei aktuelle kommunar, lokale interessegrupper m.m. Rapporten vil saman med høyringsfråsegner vere grunnlaget for vurdering av prosjektet i "Samla Plan"

5 VAS SDRAG NR F.E;i.g;E;V.a.Ei~c1.:t;a.gE; 1; INNHALD: Side: 1. NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN Na turgrunnlag... III ID III III III III III III III " " III ID III III " III... III... III III Samfunn og samfunnsutvikling BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 2.0 Is. Vasstemperatur o Naturvern Friluftsliv Vilt Fisk Vassforsyning... o Vern mot ureining Kulturminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flaum- og erosjonssikring... " Transport o VASSKRAFTPROSJEKTA 3. O Utbyggingsplanar i Feigevassdraget... o Kraftverkprosjekt.... Hydrologi og magasin.... Vassvegar.. III III Ill III... III Krafts tas j onar... III III III III Anleggsvegar, anleggskraft, tippar m.m. Kompenserande tiltak... ~.... Innpassing i prod.syst. Linjetilkn.... Kostnader.. III III III III III III III ~

6 4. VERKNADER AV UTBYGGINGA Side: 4.0 Verknader på naturmiljøet Naturvern Friluftsliv Vilt 4.4 Fisk ' Vassforsyning... e _ ~ 6 Vern mot ureining Kul turminnevern Jordbruk og skogbruk Reindrift Flaum- og erosjonssikring.... Transport.... RegionalØkonomi OPPSUMMERING 5.0 Kraftprosjektet Konsekvensar OVERSIKT OVER FAGRAPPORTAR

7 KARTVEDLEGG TEMA utbyggingsplanar > KARTVEDLEGG NR. SIDE 3-21 Anleggsvegar, linjer m.m Busetting/kommunegrenser Naturvern Friluftsliv vilt Fisk vassforsyning/grunnvatn Vern mot urein ing Kul turminnevern. Landbruk/reindrift* Sikring mot flaum og erosjon Transport* Is/vasstemperatur/klima la * For denne/desse interessane er det ikkje laga temakart. Alle kartvedlegg er samla bak i vassdragsrapporten, med unntak av kartvedlegg for utbyggingsplanar og anleggsvegar, linjer m.m.,. som står i kapitel 3.. "

8 NATURGRUNNLAG OG SAMFUNN. 1.1 Naturgrunnlag. 1~1~1_Q~29~~!~~~_El~~~~~~~g Kraftprosjektet femner om ei rekkje vassdrag på halvøya Utladalen - Årdalsfjorden - Lusterfjorden i Årdal og Luster kommuner. Vassdraga er fylgjande: AvdØla(Gravdalen og Slufsedalen) med utløp i Utla. FardØla med utløp i Årdalsvatnet ved Øvre Årdal. Seimsdalselv med utløp i Årdalsfjorden. Indre Offerdalselv med utløp i Årdalsfjorden ytre Offerdalselv med utløp i Årdalsfjorden. Krokadalselv med utløp i Lusterfjorden. Feigedalselv med utløp i Lusterfjorden. SØrheimselv med utløp i Lusterfjorden. Mordalselv med utløp i Lusterfjorden. Kveå, Åselv, BerdØla og Bergselv som er sideelver til Fortundalselv. Berggrunnsgeologi Storparten av berggrunnen på halvøya mellom Lustrafjorden og Ardalsfjorden er overskjøvne, ofte sterkt omdanna dekkebergartar (Jotundekketl. Berre i nordvest frå Sørheim og Skjolden stikk underliggande stadeigne bergartar (grunnfjell og fyllittl fram i dagen. Av dekkebergartane dominerer metasandstein, kvartsitt og kvartsittisk gneis i nordvest ved Lustrafjorden, anorthositt i vest (Kinsedalen m.v. l, feltspatisk gneis, blastomylonittisk gneis og gabbro i sentrale delar, og granitt i søraust mot Ardalsfjorden/ Utladalen. Bergartane er jamt over harde og seint forvitrelege. Vilkåra for planteproduksjon er såleis ikkje dei beste.

9 1-2 Geomorfologi - storformer Halvøya er eit høgfjellsplatå i m høgde med stupbratte fjellsider mot fjorden og Utladalen. Dette er restar av den gamle (paleiskel overflata med opne, vide dalar og avrunda former. Større og mindre dalføre skjer seg m.e.m. radiært inn mot dei sentrale delane av fjellplatået. Dei fleste er utprega iseroderte hengjedalar, ofte med V-forma tilpassings- og sambindingsdalar. I nordaust ragar deialpine Hurrungane høgt over viddenivået. Kvartærgeologi - l~usmassar Fjellområda er heller fattige på lausmassar, med store areal bart fjell, blokkhav eller berre tynt usamanhengande dekke av morene, forvitringsjord eller torv. I dalbotnane er det jamt over god lausmassedekning. I dalsider og under bratte fjellskråningar er skredmateriale og ur vanleg. Under marine grense er det i fleire av dalmunningane betydeleg grus- og sandforekomstar avsette av breelvar. Vassdraga ligg i ein overgangssone mellom maritimt og kontinentalt klima. på Fortun i Luster varierer normal månadsmiddeltemperatur mellom + 5 o C og C. ArsnedbØren ligg på rundt 700 mm ff nedre del og opp mot 2000 mm i fjellstrøka. Kraftprosjektet berører ei rekkje vassdrag som drenerer halvøya Utladalen - Ardalsfjorden - Lusterfjorden. Felles for dei fleste vassdraga er eit relativt stort høgfjellsområde. Deretter bratt fall frå ca. 800 m ned til fjord eller elv. Dei største vatna er i Feigevassdraget. NormalvassfØringa ligg mellom 40 og 55 1/s/km 2. Avrenningskurven over månadsnormaler har ein stor topp under snøsmeltinga om sommaren.

10 1-3 Storparten av berggrunnen høyrer til Jotundekket. Bergartane er jamt over harde og avgir lite næringssalt til vassdraga. I Feigevassdraget ligg ph på 5,7-6,1. Ledningsevna er låg, 7 til 9. Det same gjeld kalsiuminnhaldet - 0,3 til 0,6 mg Ca/l. I samband med Verneplan for vassdrag III er organismesamfunnet i Feigevassdraget granska. Ein del om dette er oppført i NOU 1983:~2, side VEGETASJON Fjellvegetasjonen er artsfattig og lite kravfull. I lågalpin sone dominerer ulike utformingar av gras- og lynghei, medan snølegesamfunn er vanlege mellom snaufjell og blokkmark i mellomalpin sone. I dalar og fjordlier er gråor vanleg i nedre deler, dels med innslag avedellauvskog. på turrare parti kan furu vere einerådande (t.d. i Offerdalanel. Bjørk er dominerande treslag i øvre delar. Skoggrensa ligg m.o.h. Nærast busetnaden er det planta ein del gran, og vegetasjonen spesielt i dalføra er betydeleg beitepåverka. Kraftprosjektet femner om fylgjande vassdrag: Avdal med nedbørfelt 37,3 km 2 Fardal med nedbørfelt 99,7 km 2 Seimsdal med nedbørfelt 42,9 km 2 Indre Offerdal med nedbørfelt 69,7 km 2 Ytre Offerdal med nedbørfelt 41,5 km 2 Krokadal med nedbørfelt 46,0 km 2 Feigedal med nedbørfelt 49,6 km 2 Sørheim med nedbørfelt 5,6 km 2 Mordal med nedbørfelt 14,5 km 2 Del av Fortundalselvi med nedbørfelt 123,2 km 2 I alt 530,0 km 2

11 1-4 Arealbruken samla går fram av tabell I og kartbilag nr. 9. Tabell l. Areal bruk i Feigumprosjektet. Jordbruksareal 3,7 km 2 Barskog 17,0 km 2 Lauvskog 36,0 km 2 Vatn 5,3 km 2 Brefelt 10,0 km 2 Fjell og: anna areal 458,0 km 2 I alt 530,0 km 2 Desse vassdraga drenerer eit større fjellområde mellom Lusterfjorden - Ardalsfjorden - Hurrungane - nedre del av Fortundalselvi. Jordbruk finns i Fardalen, Seimsdalen, Indre Offerdal, Krokadal, SØrheim og Fortundalen. Mesteparten av barskogen er i Offerdalane, medan lauvskog finns i alle dalføre. Den høgaste delen av området ligg opp mot Hurrungane. 1.2 Samfunn og samfunn"sutvikling. Anleggsverksemda vil gå føre seg i Luster og Ardal kommuner. Dagpendlingsomlandet vil omfatte kommunen Sogndal. Som felles~emning på dei nemnde kommunane vil vi i det følgjande nytte ttregionen t!., T~bell 1.1 Utvikling i folkpt~]l~t utg'1rsgen ~v ~ret fr~ 1900 fr~m til 1982, Ardrd Lu-sLer ~ '1'00 347'1 J3ll1 b8l ' ,: ;~ ' ::;2: 7:Y2'1 ::; ,. <,..,'~ ~Ob 6b61.' J l... l7z69 1 '182 :':;60'1 r.\~; 13 ::; Kilde: St~tistisk sentr~lbyr~

12 1-5 Tabell 1.1 viser at folketalet i "utbyggingskorrununen" Luster har halde seg stabilt i tida etter I tidlegare tider var folketalet høgare. Utviklinga i regionen sett under eitt har vore positiv, og dette heng i hovudsak saman med den sterke veksten ein har opplevd i regionsenteret Sogndal. N~turlio tilv~kst. flvttino 00 s~mli tilvekst i %, gjennom~nitt for ~ren~ 1986-si Fy-l!;et Nat.ur l i 9 t,! 1 ;.f f' r~ ~. t- fj [< it -O. o":. [I -4.1 & ; c...:.. r,le.i. '~. t- e),...., l yt.t.!... i rs ~~ - 1! < r u ~J -O ; C'.'\:'.."t z.i,-. - -,.,:"\ cih1.i Cl..I.,.;,,!. I. j i ,.-,,",.-, t.1 i~; E' r,!:...i.l. I-'.,;, ~3 = _._ ,_'\ Kilde! Statistisk s~ntril~yr~ Tabell 1.2 viser at Luster, likeeins med Sogndal, kan vise til positive flyttetal i perioden Ein kan og merke seg Luster hadde negativ (~ 0.2 %) naturleg folketals-tilvekst desse åra. Dette er ikkje tilfeldige utslag. Andre tal syner at kommunen har hatt fødselsunderskot kvart einaste år sidan Korrununen har med andre ord ei gjennomgåande eldre befolkning..:,-, 1 1: J=... ~ I... t.. 'I " _ J.:. Jo.. -- _ ,", "... " '\ S ti ol r... t:' ø..1.1 t.:'~. j r.. t<$1uh ~J n t' H to' ii r ~"\ 1 ) l i'-r C.l c' ~,.:. jo" d. us t. r' i i\i j 11 ~.3_ :" i r... J I. ;." I I _.lo ',..... _..:. _ '... ; l...:,. o.');. ' I U -' ~.. l t{.. f, e,.,' d. _.i t: 't.. 1 r... t( ~H us u 1St:" j 1 t! f f t{ r {j Er 1 t.!) d i1 1 der" ~. t~ ti S S fr f-.. A 17 ~/"!",.',:'... J. t - J. _'1 :.. J.". - J. _ J.'.. '.. ~. I I.1 ~J.. ~'t d 1 t.l: ~ J. j~! ~. 3 1,,? t' r. ~.~. P J U:; :;. t j Y' t. t. l f1 ::~ H t. fr 21 flytt.etendensen siste 3 ~r ~ ~

13 -_. 1-6 Tabell 1.3 viser folketalet i kommunane framskrive t~l år ~OOO. For Sogn og Fjordane bør ein generelt sett merke seg at dette framskrivingsalternativet byggjer på ein føresetnad om at dei positive flyttetendensane vi opplevde i perioden skal vere gyldige også etter Fram til no (desember -83) har frarnskrivingane synt seg å vere for optimistiske. Folketalet i "utbyggingskommunen" Luster vil i følgje framskrivingane gå jamnt ned fram mot årtusenskiftet, trass i at kommunen har positive flyttetal å vise til for perioden Nedgangen skuldast difor den særlege aldersstrukturen i kommunen, med rn~ge eldre innbyggjarar. Det er her særleg viktig å merke seg at ei utbygging av Breheimen vil kunne få store verknader i Luster kommune. I. T ~ to e 1] l. -l Y r Iq, ~.. it ~ 1. i '.1 f',.1 is i,!" r. g e... f.' r, p. i. 1. t:. r r, i!',. i r, (I c. q f:. i f.i nr, 1'170 (i!,,,rh,t,;s) e.g j'~:30. (I\ler ::;00 timer. - - I ---_._ _... _ _-----_._ _ _..._------_._--_... _ _._ I tabell 1.4 er dei absolutte tala for 1970 og 1980 ikkje samanliknbare. r' 1970 fekk ein svar frå omtrent alle personar som vart spurde (personlege intervjuar). I 1980 var det 3696 personar av dei yrkesaktive i vårt fylke som ikkje gav opp arbeidstid (post-intervjuarl. Av desse er det grunn til å tru at omlag 75 % arbeidde meir enn 500 timar. Dei - - o '~'--,~~= -~_ ~_~."_~~'_DIT_'_'"' ~~ absolutte 1980-tala i tab. 1.4 vert dermed for låge. I fylkesplan for Sogn og Fjordane er tal yrkesaktive med ein årleg arbeidsinnsats på over 500 timar i 1980 vurdert til personar. Det er likevel grunn til å tr~ at dei relative tala 1 tabell 1~4 er nokonlunde samanliknbare., _._~_. Jol J J I. 14 _,.L... ",',, ~... _.-.:...,.,",.. - '1 f: J.. ',",.' _.:.. - J:,- Pl P f, f\, S::.i t t1 l.i J <.~ r V r J. HI tr $' 11 IX f.i n t~ t' H ~ 4' ~ 11 HL.i! t,. ~.1.1 T U f r t.' ~.{ t.< H,.. n Totalt jordbruksareal 2F 55296daa. Av dette er ca. 78. prosent fulldyrket. G, i e r: fl e, ii: ~- fl j i. t. l i (l t< F Li k!;',!:- t. j-5 r r Id ~: i? e 1'- c i1 4-6 d i1 i1 i. prosent au-brukene har mer enn JOD daa Jordbruksareal. 76. l)re'~,l!id. tl.},1 f.'lf.ildohliilf.-i:f.' har ndndt"p. l:'ilil?50 c:aa. r(rc'dl.i~;i.i}-.lt. ~,~;Clgdff.'rd f mens' 7. prosent har mer enn 1000 daa skogifeal.

14 AfI~;dl bruk au familiens nellointekt som kommer ffa bruket pr{,sent (ID _ -1-1 :;.::; ::; ':"';:; ;:;~ r:: ;:;: ;:::;;; l ",.a:.. be. -",,,,,',,,,' "- ":'",,'.1. Kilde: Lindbrukstellinga 1979 Tabell j.5 ArL~jdskraftr~9nskap for kofufuun~ne. All~ tall for 1980 Luster Tilt.ud ~rt,.kri:lft. IZl~ 28.3'i 1 ~::.O 1 - ArbeidslpstH t J " 24 J -, '".' SiSsfl~dt.t.e t". - satt i lo: {'»lfhufjen 2207 Z81 ~'< 1" Ut~,endling ,? + I nnperjd} j flg Z'iZ 166.'c Etters~,. drbj};rart 23Z6 l 'iol 1558 Kilde: Folke- og boligtellinga 1980, 8SB Tabell 1.5 gjev eit arbeidskraftrekneskap for kommunane for året Nyare tal syner at arbeidsløysa i regionen i dag ( ) er på 130 personar, medan talet for Luster kommune er 57. Elles manglar vi sikre tal for utviklinga etter a

15 T~bell 1.6 KOffiruunerfgn5k~pfr 1981.D,rd!il F «1 k e 1. dl 1 l~ l.;,''li I '~I"""', ~-.:,''"1,-').: r,.'.; rre::' : l ' I_I O/U~ JJUU ~UO.lO~ (Kr. pr. innbygger) Sk at ti?/," elg aln,. r..vgift.. "','''''',,-, l ", "', " vl :(0 0\0,"\\","\.1 45~JZ 4080 S k d t. t t? U t,j es. sti fl. 3'74 O 8\~:3 783 Overf. t.il of.;,",,'., ij fl d e 1'- I,il :;. il L-"', I.. ": ": r,.i.i 10,-t~ c.i "..L... J' 1264 f', "',..:. ("'r Dr- i f t s i fl fl t.. K- :r.,.,. Lo L< 86~~3 8';'(,5 Driftsutg.** Ut.!J. flyby,~!~/ i " - - -,.. jl.;,1't 1 l... J.. : /... 1,1-1 ~ ':.:. J... ;.( fl: t'!:ill,1 t' I;! i;!,.,..,.: ~ ~, ~... _ ~ L~negjeld _. F:2nti?r/~vdf. i ~I: e;. v ~. r~ ~ t. i. e r {t Q ~. r~ d t. i. t" Li t.j... :1. i.ils.r~lidd 3';/ Kilde: Statistisk sentralbyr& *" In};}, sy-at.t.pr. o"if. rførin~!ef-, f.'k:;.}-;l. }-;(liilii!!.ifie'n!:. f(,r-t-fd.n:irq~~:;.c:ri ft. ** Ekskl. komidufl~ns forretningsdrift. Tabell 1.6 viser at "utbyggingskommunen" Luster ligg omlag på nivå med fylkesmedelen både når det gjeld skatteutjarnningsmidlar og overføringar til undervisningssektoren (kr; pr. innbyggjar) ~ Nyare tal (1982) viser at dei samla nettoinntektene for Luster ligg omlag 10 % over fylkesmedelen. lb

16 BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET. 2.0 Is. Vasstemperatur. Dagens isforhold I det høydenivået utbyggingen vil foregå, ca 1000 m o h, er alle elver og vatn stabilt islagt hele vinteren og det meste av våren. De høyestliggende vatn kan en regne med er islagte langt utover sommeren. Lusterfjorden er hver vinter islagt for en kortere eller lengre tid. Enkelte vintre er fjorden islagt bare noen uker mens isen kan ligge 4-5 måneder i harde vintrer. Utenfor Fortunelvas munning er det en råk utover i fjorden. Bruk av isen I fjellet er det bare skiløpere som nytter isen på elver og vatn. Isen på Lusterfjorden nyttes til tverrgående ferdsel og til friluftsaktiviteter så som skøyting og fiske. 2.1 NATURVERN (Kartvedleggl Eigenarten til området Storparten av området ligg i lauv- og furuskogsregionen/sogn og Fjordanes indre fjordstrøk (37 el, medan austlege delar fell innanfor Fjellregionen/Jotunheimen (35 dl. Halvøya mellom Lustrafjorden og Årdalsfjorden er eit høgfjellsplatå med vide, opne dalar og avrunda fjellformer, med bratte fjellsider mot fjorden og Utladalen. alpine Hurrungane opp over platået. I nordaust ragar dei utprega a Høgfjellområdet er restar av den gamle (paleiskei overflata, som seinare er noko påverka av breverksemd (jamfør dei mange vatnal. Ei rekkje dalføre skjer seg meir eller mindre radiært inn mot sentrum av fjellområdet. Oei fleste er hengjande til fjorden eller Utladalen, med meir eller mindre utvikla tilpassings- og sambindingsdalar. Med unntak av eit område med grunnfjell og fyllitt (kambrosilurl i nordvest 'ved indre Lustrafjorden, består berggrunnen av overskjøvne og omdanna bergartar (Jotundekketl. Oominerande bergartar er ulike typar gneis, granitt, kvartsitt, gabbro og dessutan

17 2-2 anorthositt. Det er generelt bra med lausmasse i dalbotnane, lite i fjellet. I høgare område er det store areal med bart fjell eller blokkhav. Ur og skredmateriale er vanleg langs dalsidene og under fjellskråningar. Under marine grense er det i fleire av dalmunningane avsett store grus- og sandforekomstar (breelvavsetningar). Vegetasjonen er generelt artsfattig og lite kravfull. I dominerer gras- og lyngheier i fjellet lågalpin sone, medan ulike snølegesamfunn får auka utbreiing med stigande høgde. I dalane og fjordliene dominerer for det meste fattige utformingar av bjørkeskog øverst. tenger nede er det mykje oreskog, medan furu kan vere einerådande på skrinn mark. Særleg langs Lustrafjorden er det ein del edellauvskog. Vassvegetasjanen er dårleg utvikla med trivielle artar. Myr d e k kar ber re"; i ;;-- l i t e-i1-d" e l av to fa ~ta~re a let,s j ø l v o m det fins nokre større myrområde. Floraen er prega av kontinental påverknad. I samband med "Verneplan Ill" blir fuglefaunaen i fjellområda kring Feigumsvassdraget karakterisert som "meget godt utviklet", med fleire artar enn normalt for landsdelen, og av "betydelig ornitologisk verdi". Halvøya har ei god villreinstamme. Verneverdige/interessante område og forekomstar I nordaustre del av området ligg Austabottindane/Hurrungbotn innanfor grensene til Jotunheimen Nasjonalpark og Austabotn/ Gravdalen i Utladalen landskapsvernområde. Luster kommune har teke til orde for at området Feigum - Urnes med Feigumsfossen, verneverdig edellauvskog på Lai, kulturminne m.a. i Kroken og på Urnes, og generelt store landskapskvalitetar, bør verna st som landskapsvernområde. Elles er det ikkje verna eller foreslått verna område eller forekomstar innan undersøkingsområdet. Ein delområde skil seg ut som kvartærgeologisk og geormorfologisk interessante:

18 2-3 - Austabotn/Hurrungbotn (Fardalen) og Gravdalen med ei rekkje morenerygger både frå isavsmeltinga etter istida og frå nyare breframstøyt dei siste åra. Desse, saman med aktive, landskapsfarmande brear, utgjer viktige forsknings- og instruktive undervisningsobjekt. Også geomorfologisk er området svært instruktivt med restar av paleiiske landskapsformer, iseraderte dalar og botnar, alpine former (Hurrungane) og trange sambindingsdalar og gjel. v/haug i Fardalen og ved Dalåkre/Asperlund i Seimsdalen. Sannsynlege bresjøsediment (sand og grus) høvesvis ca. 500 og 225 m.o.h. - Vest for Tisedalsvatn (yt. Offerdal) : To sett med moreneryggar, truleg sidemorener frå lokal dalbre under isavsmeltinga. Ingebjørgsvatn: Sannsynleg endemorene som nesten deler vatnet i to. Almeskogen på Loi er i vurdert som svært verneverdig. utkast til verneplan for edellauvskog Hanafossen, Mordølafossen og framfor alt Feigumsfossen er mektige fossefall og viktige landskapselement som ligg svært synbert til og som er vidgjetne turistattraksjonar. Sperstadutvalet vurderer dei naturvitskaplege verneinteressene i Feigevassdraget som middels viktige (verneklasse 3). Sperstad ~ ut vaiet rår til at Feigedalsvatnet kan nyttast som magasin i samband med utbygging av nabovassdraga, men at resten av nedslagsfeltet til Feigevassdraget vert varig verna med tilnærma normal vassføring og årstidsvariasjon i Feigumsfossen. Referanseverdi. Undersøkingsområdet omfattar i Nordaustre del av Fardalen (Hurrungbotn og alt 10 mindre vassdrag.

19 2-4 Austabotn) og Gravdalen er interessante og instruktive både med omsyn til storformer, kvartære avsetningar og aktive breprosessar. Delar av Fardalselva og Gravdøla kan såleis ha betydeleg referanseverdi. Dei aktuelle områda ligg innanfor grensene til Jostedalen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde. Seimsdalen og Nundalen er interessante i geomorfologisk samanheng, ettersom Grøndalselva truleg opprinneleg rann mot Nundalen, men er blitt fanga inn av Seimsdalselva under den djupe glasiale nedskjæringa av Seimsdalen. Desse vassdraga kan såleis også ha referanseverdi. Elles ligg det ikkje føre opplysningar som tyder på at det knyter seg spesielle interesser til dei aktuelle vassdraga som referansevassdrag. Desse interessene blir truleg bra dekka i regionen gjennom vern av Mørkrids- og Utladalsvassdraga. Heile halvøya er uvanleg lite påverka av inngrep. Den kan såleis ha betydeleg referanseverdi i naturfagleg samanheng generelt~ utan at dette er spesielt knytt til vassdraga. Vurdering av vassdraga Dei naturfaglege verneinteressene i Feigumvassdraget er vurdert som middels viktige. Dette er truleg tilfelle også for dei fleste andre vassdraga i området, men spesielt Gravdalsvassdraget saman med Hurrungbotn/Austabotn (Fardalsvassdraget), i noko grad også Seimsdalen og Nundalen, skil seg ut som interessante både med omsyn til geomorfologil danningsmåte og kvartærgeologiske forekomstar. ~ Området synest ikkje særleg interessant i botanisk samanheng, og totalt sett moderat biologisk variasjon gjer at området har relativt liten verdi som type-området. I grunnlagsmaterialet til Verneplan III er høgfjellsområdet kring Feigumsvassdraget halde fram som ornitologisk rikt og interessant. Halvøya mellom Lustrafjorden og Årdalsfjorden er eit av dei største attverande urørde naturområda ("kvalifisert villmark") i fylket. Dette omsynet.må tillegga st betydeleg vekt, og gjev området samla sett større verneverdi enn hva summen av verneinteressene i einskildvassdraga skulle tilseie.

20 Friluftsliv (Kartvedlegg) Vilkår for friluftsliv Halvøya mellom Lustrafjorden og Ardalsfjorden er eit høgfjellsplatå med bratte fjellsider mot fjorden og fjorddalane I nordaust ruvar dei tindeforma Hurrungane opp over platået. Fleire dalar - of tast U-forma og hengjande - skjer seg inn mot det sentrale fjellplatået. Landskapsformene i fjellet er prega av avrunda toppar og vide opne dalar (restar av den paleiske flata). Isen har seinare grave ut basseng og botnar. Det er difor ei mengd vatn og tjønner på fjellplatået. I stor skala er landskapet kontrastrikt. med stupbratte fjordlier og dalsider. og med dei mektige Hurrungane i bakgrunnen. Fjordane og Ardalsvatnet skapar sterkt rom- og spegelverknad. Fleire mektige fossefall utgjer viktige landskapselement. Terrenget på sjølve høgfjellsplatået derimot er relativt einsformig utan store kontrastar. Dalar. botnar og ei rekkje vatn og tjønner skapar likevel variasjon i landskapsbiletet. Med unntak av høgareliggjande parti av vegen Ardal-Turtegrø. er tilkomsten til området dei fleste stader tung og bratt. Sjølve høgfjellsplatået er derimot lett farbart. Høgfjellsplatået på halvøya mellom Lustrafjorden og Ardalsfjorden e er eit av dei få attverande større områda med "kvalifisert villmark" (definert som område med minst 5 km avstand til veg og andre moderne tekniske inngrep) som er att i fylket. Sentrale delar av fjellområdet byr på gode vilkår for den som søkjer eit meir eksklusivt villmarksliv med vekt på ro. einsemd og naturoppleving. Frå toppane i området er det mektige utsyn t.d. mot Jostedalsbreen/Breheimen i nordaust og Hurrungane/Vest-Jotunheimen i nordaust. frå utkantane av platået også mot Sognefjorden med sidegreiner.

21 2-6 Mange av vatna har fisk, men bestandane er ofte for tette og kvaliteten varierande. Ei god villreinstamme og eit etter måten rikt og variert fugleliv skaper opplevingsver~iar og gjev grunnlag for jakt. på Gruvefjellet - som ligg sentralt i området og er eit aktuelt turmål og utsiktspunkt - er det interessante kulturminne frå koparutvinning tidleg på 1700 ~ talet. Bruk: Med unntak av Seimsdalen og Fardalen som er nærturområde for Ardal, og noko jakt først og fremst av folk lokalt, er halvøya vestover frå vegen Ardal - Turtagrø svært lite brukt til friluftliv. Dette skuldast m.a. at området er lite kjent, at der ikkje er merka løyper eller turisthytter, tung opp/nedstigning dei fleste stader og at halvøya t.d. frå rutenettet i Vest-Jotunheimen representerer ein "blindveg" utan gjennomgang. Området nordaust for Fardalen mot Hurrungane har uvanlege landskapskvalitetar og er del av det klassiske fottur- og fjellklatreområdet i Vest-Jotunheimen. Hurrungane/Austabottindane og Austabotn/Gravdalen ligg innanfor grensene til høvesvis Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde. Seimsdalen og Fardalen med sidedalar er mykje nytta utfartsområde for Ardal..,. Vurdering Nordaustre del av området grensar opp mot eller fell innanfor Jotunheimen nasjonalpark og Utladalen landskapsvernområde. Landskapskvalitetane er her svært store og friluftsinteressene sterke.

22 2-7 Fjellplatlet vestover frå vegen Ardal-Turtagrø er lite nytta til friluftsliv, men terrenget er lett farbart og vel eigna til turbruk. Dette er eit av dei få større område med Nkvalifisert villmark" som er att i fylket. Potensialet for friluftsliv er langt større enn bruken, og området må på grunn av storleik og naturtilstand vurderast som viktig for friluftslivet. Innan området er det fleire mektige fossefall som utgjer markerte landskapselement og viktige turistattraksjonar. 2.3 VILT (kartvedlegg 4) Utbyggingsprosjektet omfattar 13 vassdrag på halvøya mellom Lustrafjorden og Ardalsfjorden. I samband med 10-årsverna vassdrag vart berre Feigumsvassdraget undersøkt. Datagrunnlaget er såleis svært mangelfullt for dei øvrige vassdraga. Vurderinga ne må derfor baserast på undersøkingane i Feigumsvassdraget og i Mordøla, som også er vurdert som separatutbygging i samband med "Samla plan". Området høyrer til Sogn og Fjordane indre fjordstrøk. Felles for sju av vassdraga er at dei strekker seg frå havnivå (Sognefjorden) opp i høgalpin sone. Eitt av vassdraga (Fardalselvi) renn ut i Ardalsvatnet. Låglandet er lite representert i alle vassdraga. Høgalpine område utgjer største delen av arealet i nedbørsfelt~. noko som også gjenspeglar seg i faunaen i området. Fjellområda over tregrensa (om lag 1000 m.o.h.) er karakterisert som dei faunistisk mest interessante delane av vassdraga. I Feigumsvassdraget er det i alt registrert 23 fugleartar som er knytta til fjellområda av totalt 65 observerte artar. Villreinen i området høyrer til Vest-Jotunheimen villreinområde. Totalbestanden er på mellom dyr (1911). Viktigaste haustlokalitetane ligg i Kinsedalelvi og Offerdalsvassdraga vest på halvøya. Mellom desse lokalitetane går det trekkruter gjennom dei fleste vassdraga til kalvingsplassane lenger nord-aust i området.vinterområda er of tast rundt Turtagrø.

23 2-8 Hjort er vanleg i alle vassdraga. langs nord- og sørsida av halvøya. Det går fleire trekkruter både Fuglelivet i skogsområda er karakterisert som typisk for landsdelen. Av våtmarksfuglar er det berre registrert 12 artar i Feigumsvassdraget. Fuglefaunaen i fjellet er derimot svært'godt utvikla, med 23 observerte artar, noko som er over gjennomsnittet for dei fleste undersøkte vassdraga på Vestlandet. Av særleg interesse er hekkefunn av bolt it og fjøreplytt. Andre spesielle fugleartar i Feigumvassdraget er ;ordygle og møllar, artar som er sjeldsynte på Vestlandet. Av hønsefuglane er fjellrype den mest vanlege arten i området. men også lirype og orrfugl er karakterisert som vanlege. Av i alt 65 registrerte fugleart ar i Feigumvassdraget, er 44 artar spurvefuglar. Dei fleste er også påvist hekkande i området. Sidan det ikkje er utført ornitologiske/viltbiologiske undersøkingar i andre de1ar av det aktuelle området enn i Feigumsvassdraget, er det i vurderinga ne av representativitet. referanseverdi. produksjonsverdi og bruksverdi lagt særleg vekt på datagrunnlaget frå Feigum. Representativitet Registreringar i Feigumvassdraget viser at dei alpine delane av nedbørsfeltet er av størst faunistisk interesse. Om lag 80 /. av a dei potensielt forekomande høgfjellsfuglane på Vestlandet er registrerte. For vassdraget totalt er under 50 /. av dei potensielle fugleartane i landsdelen registrerte. Også pattedyrfaunaen er karakterisert som relativt fattig i Feigumvassdraget. Referanseverdi Det er ikkje utført større tekniske inngrep i vassdraga. men nedre delar av vassdraga er noko prega av jordbruksdrift. Feigumvassdra~et er vurdert til å vere av liten verdi som typevassdrag. men fleire av vassdraga kan ha verdi som referanse~ område.

24 2-9 Produksjonsverdi Dei lågare delane av Feigumvassdraget er relativt artsfattig og produksjonsverdien må truleg reknast som moderat. Langs både Lustrafjorden og Årdalsfjorden er det registrert fleire viktige viltområde. Samla kan produksjonsverdien såleis bli relativt stor. Bruksverdi Tilkomsten til fleire av vassdraga er dårleg. Jegertettleiken er såleis liten, men områda vert også nytta av utanbygdsbuande jegarar. I fjellområda er villreinjakta viktig, som generelt er dei viktigaste jaktområda. Samla vurdering Med unntak av Feigumsvassdraget foreligg det svært få opplysningar om faunaen i vassdraga. Få kvalitetar ut over det normale for landsdelen er påvist, med unntak av fjellområda, der det er ornitologiske kvalitetar som er sjeldsynte i landsdelen. Dei høgareliggande områda har også størst bruksverdi i samband med jakt. 2.4 FISK Utbyggingsplanene omfatter inngrep i ialt la ulike vassdrag i a kommunene Luster og Ardal. Disse er Feigumvassdraget, Krokadalselva, Ytre og Indre Offerdalselva, Seimselva, Fardalselva, Utla, Fortundalselva, Mordøla og Sørheimselva. Feigumvassdraget. Kupevatn (1372 m o.h., 70 ha) er et næringsfattig vatn i karrige omgivelser. Strandsonen består for det meste av stein- og blokkmark. Vatnet er sannsynligvis fisketomt. Utsettingsforsøk er ikke kjent. Potensiell avkastning i tilfelle utsetting er ca. l kg/ha/år. Utlipet har potensielle gyteplasser.

25 2-10 Dyrdalsvatn (1144 m o.h., 43 ha) ligger nedstrøms for Kupevatn i et relativt åpent dalføre, omgitt av gresskledte lier, ur og nakent fjell. I juli 1980 var ph-verdien i vatnet 6,0. Vatnet er næringsfattig og har en tynn bestand av aure av god kvalitet. Gytemulighetene er sparsomme og best i utløpet. Det blir av og til satt ut fisk (sist i 1978 og -81). Ved regelmessig utsetting og høsting, vil vatnet kunne gi ei avkastning på 2-3 kg/ha/år. Grunneiere fisker med garn i vatnet. Sportsfisket er ikke organisert. Feigedalsvatn (934 m o.h., 53 ha) er omgitt av stein og ur på sørsida, mens nord- og østsida har mer fastmark og litt myr med vierkratt. Vatnet har en selvrekrutterende bestand av aure. ---'F:c:isken er småfallen og av dårlig kvali tet som følge av altfor stor tetthet. Gytemulighetene er gode i innløpselvene i østenden. Vatnet ligger i sameie og 6-7 grunneiere fisker med garn. Vatnet blir "lite brukt og sportsfisket er ikke organi sert. Gjennom kultivering (utfisking) vil vatnet kunne gi ei avkastni ng på ca. 3 kg/ha/år. Nedre Kupevatn (1271 m o.h., 15 ha) er næringsfattig og omgitt av ur, snaufjell og gressmark. Vatnet har vært ansett som fisketomt og i 1981 ble det satt ut aure. Heimste og Midtre Langedalsvatn (1103 og 1175 m o.h., 7 og 10 ha) er sannsynligvis fisketomme. Utsettinger er forsøkt, men gjenfangst er ikke kjent. Krokadalselva. Krokavatn (1117 m o. h., 22 ha) er omgitt av slakke, gresskledte bakker. Vatnet har en aurebestand som er for tett i forhold til næringsgrunnlaget. Fisken viser sterk vekststagnasjon omkring 30 cm. Gytemulighetene er gode i to innløpsbekker på sørsida. Vatnet blir brukt lite og da av grunneiere som fisker med garn. Krokadalselva har ei kort strekning der det går opp sjøaure sporadisk. Ellers har elva en bestand av innlandsaure. Det fiskes lite i elva.

26 2-11 Indre offerdalselv. Slettedalsvatn (1.052 m o.h., 33 hal er omgitt av slakke gresskledte dalsider med en del stein og blokkemark. Vatnet er næringsfattig, men grunt og med relativt gode forhold for fiskeproduksjon. Vatnet har en bestand av aure av middels god kvalitet. Bestanden er rimelig tett. Gytemulighetene er gode i innløpselva i nordenden. Det fiskes jevnlig med garn aven grunneier. Det drives også en del uorganisert sportsfiske. Svartevatn. Breidbotnvatn, Blankevatn, Mjukevatn, Reinspelvatni, Turtagrøvatni, m.fl. har alle bestander av innlandsaure. Indre Offerdalselv'a fører ikke anadrome arter, me n har en tett bestand av innlandsaure. Det fiskes lite i elva. ytre Offerdalselv. Både vatna i vassdraget og elva har bestander av innlandsaure. Bestandene er tette og fisken småfallen. Vassdraget fører ikke anadrome arter. Vassdraget er vanskelig tilgjengelig og det fiskes lite her. Seimsdalselva. Dette er et typisk flomvassdrag med få vatn i nedbørsfeltet. Ryevatn (1.050 m o.h., 15 ha) er egentlig to vatn. Her finne. bestand av aure av fin kvalitet og grunneiere fisker litt med garn. Seimsdalselva har ei strekning på 300 m der det spora disk går opp sjøaure. Fisket er tilfeldig og uorganisert. Ardalsvassdraget. Ardalsvassdraget er et stort vassdrag med flere sideelver. Øvre deler av nedbørsfeltene til tre sideelver skal overføres. Disse er Fardøla, Gravdøla og Avdøla som alle er bratte og strie elver

27 2-12 med storsteina botn. fardøla har en fast stamme av innlandsaure. I Gravdøla er det satt ut aure. Årdal Jeger- og fisker - forening har leid fiskerettene i disse elvene. Ardalsvassdraget er laks- og sjøaureførende ei strekning på 12 km fra fjorden, gjennom Ardalsvatnet og opp til samløpet mellom Avdøla og Utla. Elva kultiveres ved årlige utsettinger av ca settefisk av laks og sjøaure. I følge NOS blir det årlig tatt kg fisk, hvorav ca. 7S % sjøaure i elva. Ardal Jegerog fiskerforening har leid fiskerettene i Utla. lardalsvatnet disponeres fiskeretten av grunneierne selv og innenfor en angitt sesong har de rett til garnfiske her. Utenfor denne sesongen forvaltes stangfiske av et styre som selger fiskekort til lokalbefolkningen i Ardal. Fisket i vatnet er rikt og har stor lokal betydning. Fisket i Hereideelva drives av grunneierne. Fortundalselva. Dette vassdraget er tidligere utbygd. Utbyggingsplanene gjelder nå de fire sideelvene Bergselva, Berdalselva, Aseelva og Kveåi. Alle disse elvene ligger på sørsida av Fortundalen og er bratte og strie. Fortundalselva er laks- og sjøaureførende ca. 18 km, men det er bare strekningen nedenfor Fortun kraftstasjon som jevnlig har oppgang av fisk og de nederste delene av sideelvene kan fungere som oppvekstområde. Fisket etter laks og sjøaure har gått tilbake etter tidligere reguleringer som følge av at vassdraget er tilført brevatn og temperaturen er dermed gått ned. Fisket er godt organisert med fiskekortsalg. Grunneierne disponerer enkelte høler selv ". Det foregår et konsesjonsforpliktet kultiveringsarbeid i vassdraget. Mordøla og Sørheimselva. Dette er to små og bratte vassdrag som ikke har fiskeressurser av særlig stor betydning.

28 2-13 Representativitet. Vassdraga er i stor grad representative for mindre vassdrag i Sogn. De vanlige artane er representert. I noen av vassdraga er det oppgang av anadrome artar, i andre ikke. Referanseverdi. De fleste vassdraga er urørt av større tekniske inngrep og har av den grunn referanseverdi, men fleire av vatna er troleg fisketome. Ardalsvatnet har fått endret gjennomstrørnrning etter kraftutbygging. Det er et av de få vatna i fylket som ligger under marin grense og ikke har røye. Produksjonsverdi. Produksjon og avkastning er idag lav i de fleste vatna og elvene. Potensielt er både produksjon og avkastning høyere. Ardalsvatnet er meget produktivt når det gjelder sjøaure. Bruksverdi. Bortsett frå i Ardalsvassdraget og Fortundalselva er fisket uorganisert, og bruksverdien som er knytt til fiske i fjellområda er relativt liten. Samlet vurdering. Området blir totalt sett vurdert å være av middels verdi for fiskeinteressene.

29 VASSFORSYNING Bruksverdi Avdøla, Fardøla: Det er ingen vassforsyningsinteresser eller jordvatningsinteresser knytta til sjølve Avdøla og Fardøla. Lang nede i vassdraget (Ardalsvassdraget) like ved utløpet av Ardalsvatnet er det derimot eit grunnvatnuttak for Ardalstangen tettstad med omlag 2000 innbyggjarar. Vassverket leverer også vatn til busetnaden i Seimsdalen. Seimselvi: Elva vert ikkje nytta som drikkevasskjelde, men det kan vere behov for å nytte ho som kjelde for vatn ings~7e r k. Indre Offerdalselvi: Hovudelva vert ikkje nytta som drikkevasskjelde. ytre Offerdalselvi: Det er berre ein bustad i dalføret. Denne nyttar elva som vasskjelde Krokadalselvi: Elva er ikkje nytta til drikkevassforsyning anna enn ved heilt spesielle tilfelle med omfattande tørke. Sørheimselvi: Elva er tørrlagd om sommaren, men nytta til vatningsverk så langt det er mogeleg. Ei oppkome på Hovland gir rikeleg drikkevatn av god kvalitet for ein stor del av busetnaden heile året. Mordøla: Elva er ikkje nytta til drikkevatnforsyning eller vatningsanlegg. Kveåi: Ingen utnytting av elva til vassforsyning eller vatn ingsanlegg Aselvi vert nytta som vassforsyning for eit gardsbruk rnap campingplass (10 hytter og optil 50. telt). Campingplass~n (Vassbakken Camping) har eit felles sanitæranlegg med kjøkken og høve for klesvask. Vassinntaket ligg like nedanfor Vassbakkfossen. Berdøla: Elva er ikkje nytta til drikkevassforsyning. Bergselvi: Det er jordbruk med behov for vassforsyning langs elva på Bergheim. Asv forsyner i dag sine anlegg og bustader ved eit eige anlegg i tilknyting til Fortun kraftstasjon. Fortunelva inkl. Eidsvatnet: Bergselvi, Berdøla, Aselvi og Kveåi munnar ut i Fortunelva som i dag vert nytta som

30 2-15 vasskjelde for busetnaden langs elva og ein stor del av Skjolden tettstad. Dette skjer helst ved brønnuttak i nærleiken av vassdraget. Det største av desse vassverka er Skjolden vassverk som forsyner omlag innbyggjarar (inkl. eit hotell) Vassuttaket ligg i lausmassar omlag 10 m frå Fortunelva nedstrøms Eidsvatnet. Vasskvaliteten er god, men faren for ureining er stor. Bustadreising i området rundt vassuttaket er hovudårsaka til dette. Høgåmoen vassverk forsyner 5-10 abonnentar på nordsida av Eidsvatnet. Vassuttaket er ein brønn like ved vatnet. Eide vassverk er eit kombinert vatningsverk for eitt gardsbruk og vassforsyning for bustader. Vasskjelda er hovudsakleg Eidsvatnet i form av vassuttak i grunnen ved vatnet. Under snøsmeltinga vert ei grov med god vasskvaliet nytta. Grova er tørr lagd når det ikkje er snø~ smelting. Ein liten del av busetnaden på Fortun inkl. skule og eit bygdahus får vatn frå eit heller lite vassverk. Vatnet er dårleg hygienisk. Ettersom ein har hatt driftsvanskar ved å nytte Fortunelva som vasskjelde og vatnet ofte er ureina er det i kommunen drøfta eit opplegg med felles vassforsyning for Skjolden og busetnaden langs Fortunelva. Dette er blitt særleg aktuelt p.g.a. eit planlagt bustadfelt på Dregni. Den mest aktuelle løysinga er då grunnvassuttak aust for Eidsvatnet på nordsida av elva. Ein vil då legge opp til ei vassforsyning for omlag 1000 personar som i dag ikkje har tilfredsstillande løysing. Alternative kjelder. Etter teknisk/økonomiske vurderingar finst det neppe alternative vasskjelder for vatningsverka. Einaste alternative drikkevasskjelde for Vassbakk~n Camping synest å vere eige grunnvatnuttak. For resten av busetnaden i Fortun/Skjolden-området er det påtenkte fellesanlegget med grunnvatnuttak mellom Eidsvatnet og Fortun ei alternativ løysing til det eksisterande. Ei alternativ løysing med vassuttak frå den skisserte Skjolden kraftstasjon blir neppe aktuell ettersom ein får med m.a. "turistkloakken" frå Turtagrø hotell.

31 VERN MOT GREINING Bruksverdi Det er uvesentleg interesse for A nytte ytre Offerdalselvi, Krokadalselvi, Sørheimselvi og KveAi som resipient. Det same gjeld sjølve Avdøla og Fardøla, men desse munnar ut i Ardalsvassdraget som det knyter seg store resipientinteresser til. Det kan nemnast Øvre Ardal tettstad med over 4000 innbyggjarar og Asv sine industriaktivitetar. Ein del av bustenaden og mindre verksemder i Ardalstangen tettstad nyttar Ardalsvassdraget til resipient. Indre Offerdalselvi og Seimselvi er nytta for ein heller liten landbruksaktivitet. dalen er der også spre idd fritidsbustnad. i Seimsdalen nyttar sjøen som resipient. som resipient Inst i Seims Busetnaden nest Ved utløpet av Aselvi er det ein bensinstasjon og ein campingplass. til Fortunelva er det ein bensin Ved utløpet av Berdøla stasjon og -verkstad. Bergselva er resipient for Turtagrø hotell og ein del gardsbruk på Bergheim. Fortunelva frå Fortun kraftstasjon til sjøen er nytta som resipient for gardsbruk og busetnad elles. Kloakken går dels i grunnen og dels direkte i elva via septiktank. Asv har i dag ein Imhoff tank som "reinseinnretning" for sitt utslepp. Fortunelva vil fungere som resipient for eit planlagt bustadfelt på Dregni. Alternative resipientar Det er utarbeidd ein kloakkrammeplan for Ardalstangen som te~ sikte på å sanere utsleppa til elva ved å føre desse til sjøen. l:' Det er teke sikte på å spare Ardalsvassdraget for ein del av utsleppa frå Asv i Øvre Ardal ved A føre desse i røyr gjennom Ardalsvatnet til sjøen. Fylkeskommunen har i tilknyting til dette bede om å få vurdert A føre den kommunale kloakken frå Øvre Ardal i same røyra. Det er neppe rimeleg med alternative resipientar for dei andre omtala utsleppa.

32 Kulturminnevern. Området generelt. I, lavlands områdene som omgir det store fj ellområdet som vil bli berørt ved en eventuell utbygging, er det funn som viser bosetning tilbake til forhistorisk tid og middelalder. Ved, Lustrafjorden er. det gjort viktige funn fra jernalderen på Sørheim og her er bevarte gravminner. Også på Kroken,. Urnes og Låi finnes det gravrøyser. På den nedlagte vårstølen til Sørheim, Bruahaug er det skålgropristninger som kan være fra bronsealder/jernalder, og i fj~llet ovenfor er det funnet en bronsespydspiss fra bronsealderen. Funnene viser at fjellressursene ble tatt i bruk på et tidlig tidspunkt i forhistorisk tid. Det er derfor mulig at dat er boplasser etter steinalderfangstfolk i fjellet. Det er registrert flere bålplasser under torven i fjellet i Feigeyassdraget, som forteller om sesongboplasser fra forhistorisk tid/mid~elalder. En kullgrop med skjørbrent stein er registrert ved Feigedalsvatnet, og datert til ca 300 e.kr. Sannsynligvis e;rt det mange flere slike grope;(1,. i dette området. Disse er typiske for sesongboplasser i fjellstrøk i eldre jernalder. ISeimsdalen e r det funnet en Øks fra yngre steinalder og på gårcten J'amnåkre i Øvre del av dalen en bronsespysspiss fra bronsealderen. El~ers er det pa flere gårder gjort funn fra jernalderen. Spesielt interessante er en bautastein på stølen Kletta, og 2 røyser på stølen Feninga, som sannsyn~ ligvis er gravminner fra jernalderen, og tegn på fast bosetning. Bosetning i så høytliggende strøk må være basert på utmarksressurser, først og fremst jakt, fangst og beiter.

33 2-18,. Det er' kjent mange jakt- og fangstminner i fjellområdet, fang~tgraver som ligger en og en eller 2-3 sammen i natuvlige rlflaskehalser" i reinstrekkene, dessuten bogastiller. På Krokabandeb noen km. NV for Feninga støl ligger det største fangstanlegget, med ca. 16 murte fangsts;rav!7r med ledegjerder og bogastiller. 2t o.w...4--c sbor"c ~~ be-it!;' AV /3 b~"still4- pj. Gr..vdd." bu..dd : Ø'Jt.,. dd """ Q4.,:, Registreringer i fjellområdet vil sikkert påvise mange flere fangstminner enn dem som hittil "er kjent, og boplasser som kan knyttes til denne utny-ttingen, langt tilbake i forhistorisk tid. Dessuten må man forvente å finne Ødestøler fra forhistorisk tid/mid~elalder, kanskje også flere spor etter fast bosetning. l Ny~et-Steggjevasso;!'aget sør' fqr Ar'dals.\'jor(ten el' (tet nylig foretatt r~gistreringer i forbindelse med kraftutbygging. De~ har resultert i en særlig, rik og variert kulturminnebestand fra hele forhistorisk tid og middelalder, bl.a.; ulike typer sesongboplasser, ødestøler og tufter etter fast bosetning, Svært mye av dette vil bli Ødelagt ved utbyggingen.!3:ad,e ~eigom, Kr0ken og Urnes har fra ga,nunelt av- vi:ert lokale sentra. På Urnes står landets eldste stav'kirke. Storgården Kroken ble i middelalderen priviligert setegård. På tallet var gården et kjent sentrum for' norske og utenlandske male~r' : Det store, gamle våningshuset er et v-iktig kulturminne. 'r Fei,gom har elva d.annet utgangspunktet for mange slags v-irksomheter. Fra tallet har her vært priv-iligert sag. Den ' nåværende vassdrevne sagen er fra 190Q-tallet. Ogsåmø,lledrifta har gamle tradisjoner. Den mølla som star, der nå', er fra 1892 Både sagen og møua har vært brukt av folk som bodde innenfor et stort område langs fjorden. Ved F~igom, er det også bevart tufter etter en mølle, flere kvernhus og et lite kraftverk, Det er vide!'e mange oppmuringer'. langs elva. Det store 1700-taUs våningshuset på Feigeffi vitner om velstand som henger sammen med utnyttingen " av vasskraften. ;

34 2-19 I tilknytning til disse to sentrene er det flere støler. Ormedalen og Asete ligger i Krokadalen. I Feigedalen er BergheimsstØlen, ØystØlen, Feigedalen og SØrheims Feigedalen. Her er det bevart gamle sel i stein og tre og tufter som kan ha høy alde~. Den høyestliggende stølen ligg~r hele 1040 m.o.h. 3urd,ering Området har en variert og viktig kulturminnebestand som dekker et langt tidsrom. Kulturminnene har stor kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedagogisk verdi i lokal og regional sammenheng. Mange kulturminner er ~ knyttet til elver og vann. Området er fra før lite berørt av moderne tekniske inngrep. Vassd.raget er i NOU 1983: 43, Kulturminne:r og vassdragsvern plassert iverneklasse 3, dvs. den nest laveste verneklassen. Vurderingen gjaldt imidlertid et langt mindre område enn det som er trukket inn i det aktuelle prosjektet. 2.8 Jordbruk og skogbruk. Kraftprosjektet femner om fylgjande vassdrag:.. - Avdal (Slufsedal og Gravdal) Fardal - Seimsdal - Indre Offerdal - ytre Offerdal - Krokadal - Feigedal - SØrheim - Mordal - Lingane med Kveå - sideelv til Fortundalselva. - Hodnabotnen med Aselv " ". " " - Berdal med BerdØla " " " " - Helgedalen med Bergselv

35 2-20 Avdal med Slufsedal og Gravdal er to dalar som ligg høgt og er hengjande i høve til Utladalen. Ikkje busetnad. Tidlegare var her sæterdrift. Fardal er hengjande i høve til Utladalen. Etter den bratte stiginga er det gardsbruk 2-3 km innover i dalen, der 7 gardsbruk i drift i dag har daa jordbruksareal og ca daa lauvskog. Storfe og sau. Store fjellvidder. Seimsdal. Nede ved fjorden er bustadfelt for folk frå Årdalstangen. Vidare 2-3 km med jordbruksområde, der 11 gardsbruk i drift har daa jordbruksareal og vel 4000 daa lauvskog. Storfe og sau. Innanfor Horgi er ein del god dyrkningsjord i m høgd. Indre Offerdal og ytre Offerdal. Begge dalføra er heller like i storleik og form, der barskogen på ca daa dominerer. Her er og daa lauvskog. I ytre Offerdal er ingen gardsbruk. I Indre Offerdal ligg nokre grender med 6 gardsbruk i drift. Utanom skogen er her vel 200 daa jordbruksareal og sau og lam. Store fjellvidder i begge dalane. Ikkje vegsambang. ut. Krokadalen munnar ut i Lustrafjorden. Busetnad og gardsbruka ligg ved fjorden med seter og beite lenger oppe i dalen og på fjellet. 24 gardsbruk i drift med ca. 900 daa jordbruksareal, ca daa barskog og daa lauvskog. Storfe og sau. a Feigedalen har litt dyrka jord nede ved sjøen. den kjend~ Feigefo~sen før,ein kjem opp i ein stor og god beitedalmed fleire større vatn. Vidare dominerer Litt lauvskog~ SØrheim har den dyrka jorda v~d sjøen, der 23 gardsbruk har daa jordbruksareal, noko barskog og ca daa lauvskog. Storfe og sau. Fleire mindre vassdrag oppover lia. Lite fjellvidde. Mordal har stor prosent fjellvidde med bra beite. Vassdraget går bratt via MordØlafossen ned til Lustrafjorden. Ikkje gardsbruk.

36 2-21 Kveå, Åselv og BerdØla er korte og bratte sideelvar til Fortundalselva. Bergselva er ei heller stor sideelv til Fortundalselva. Vi finn her 17 gardsbruk med vel 1000 daa jordbruksareal, stort sett i dalbotnen langs Fortundalselva. Her er ca." 3000 daa barskog og ein del lauvskog. Storfe og sau. Felles for jordbruket i desse dalføra er at små nedbørsmengder gjer at mange må vatne regelmessig for å få fullgod avling. 2.9 Reindrift Ingen tamreininteresser Flaum- og erosjonssikring. Av de berørte vassdrag har vi hatt arbeider' i Fardøla, Seimsdal og Krokaelv. Fardøla og Seimsdalselv har vært sterkt masseførende. Fardøla kan stort sett sies å være sikret, mens det i Seimsdalen ~ortsatt"er sterkt utsatt ved nuværende flomforhold. (Større tettbebyggelse:) 2.11 Transport. Ingen transportinteresser

37 VASSKRAFTPROSJEKTENE 3.0 Utbygningsplaner i 306 Feigevassdraget m.fl. Vassdragene som berøres av Fardal-Feigumprosjektet ligger i Luster og Ardal kommuner i Sogn og Fjordane fylke. De berørte vassdrag er: Avdøla (v/utløp i Utla) 37,3 km2, middelvannføring 1,5 m3/s Fardøla (v/utløp Ardalsvatn) 99,7 " " 4,5 11 Seimsdalselv 42,9 " " 1,8 " Indre Offerdalselv 59,7 11 " 2,5 " Ytre Offerdalselv 41,5 " 11 1,65 " Krokadalselv 46,0 " " 2,05 " Feigedalselv 49,6 " " 2,2 " Sørheimselv 5,6 " " 0,25 " Mordalselv 14,5 " " 0,65 " Kveå (v/utløp i Fortundalselv) 3,6 " " 0,15 " Aselv( " 7,5 " " 0,35 " Berdøla( " ) 24,3 " " 1, 15 " Bergselv ( " ) 87,8 " " 4,5 " Fra de berørte vassdrag er det foretatt følgende Fortun kraftverk: overføringer til a Fardøla 37,5 km2 Berdøla 14,5 " Bergselv 56,0 " I Fortun kraftverks utbygningsfelt er det til dels store flomtap: Fardøla ca. 30 mill.m3, BerdølalBergselv ca. 15 mill.m3, kraftverkets øvrige felt ca. 50 mii1.m3. En stor del av flomtapene kan utnyttes i Skjolden kraftstasjon.

38 Kraftverksprosjekt. Utbygningen må foregå i to trinn: 1. Det øvre fall mellom Feigedalsvatn og toppen av Hanafossen, omkring kote 830 utbygges i Feigedal kraftstasjon ved Hanafossen. 2. Det nedre fall mellom Hanafossen og Lusterfjorden utbygges i en kraftstasjon som lokaliseres til Skjoldenområdet, evt. kan den legges ved Feigum. Grunnen til utbygning i to trinn har sin forklaring: En undersøkelse har vist at det er økonomisk å foreta pumping av vann fra feltet mellom Feigedalsvatn og Hanafossen (ca. kote 830) inn på driftstunnelen for et kraftverk som utnytter fallet mellom Feigedalsvatn og fjorden. Det er videre økonomisk å trekke inn feltene over ca. kote 840 i Sørheimselv og Mordalen i et slikt pumpeprosjekt. Fra de to sistnevnte elver er det ikke økonomisk å overføre vann direkte ti Feigedalsvatn, dvs. fra feltene over kote 990. Da dette var klart, var det naturlig å undersøke muligheten for overføring av vann fra Helgedalsområdet i Bergselv. Vannføringene i overføringstunnelen blir meget variable og kan bli meget store når det er flom. Prosjektet har ikke andre reguleringsmuligheter enn det lille magasin som kan etableres på toppen av Hanafosse~ Regulering av vannføringen for det nedre kraftverk må foregå ved et samspill mellom Hanafossmagasinet og kjøringen av Feigedal kraftstasjon.

39 3-3 En mulig løsning hvor en kan få til en regulering av disse tilsigene, vil v.ære å bygge Feigedalen kraftverk som et pumpekraftverk. Denne løsningen fordrer en økning av magasinkapasiteten i Feigedalsvatnet. Marginalkostnadene for magasinet kan gjøre det økonomisk med en betydelig økning av oppdemming av Feigedalsvatnet. Den begrensede tiden en har hatt til rådighet har umuliggjort en nærmere utredning aven slik løsning, men en forutsetter at dette vil kunne vurderes i forbindelse med en konsesjonssøknad. Planene er basert på NGO-kart 1: Det finnes detaljkart for deler av utbygningsområdet. Deler av området er befart. Feigedal kraftverk Bilag 3.1 Installasjon 15 ~N Slukeevne Produksjon 14 m3/s 69 GWh/år Kraftverket får sitt inntak i Feigedalsvatn og utløp i Feigedalselven på toppen av Hanafossen. Kraftverket utnytter avløpet fra Feigedalen ovenfor Feigedalsvatn og overført vann fra Avdalen, Fardalen, Seimsdalen, Indre og Ytre Offerdal og Krokadalen. a I utbygningsområdet forutsettes Feigedalsvatn, Dyrdalsvatn, Kupevatn, Krokavatn og Slettedalsvatn regulert. Tilsammen får de en kapasitet på 109,4 mill.m3. Det må bygges ca. 45 km tunnel og ca. 27 km anleggsveg. Brutto fallhøyde blir i middel = 132,7 m.

40 3-4 Skjolden kraftstasjon Bilag 3.1 Installasjon 180 MW Slukeevne 25 m3/s Produksjon 553 GWh/år Kraftverket får sitt inntak i bassenget på toppen av utløp i Lusterfjorden. Hanafossen og Kraftverket utnytter avløpsvannet fra Feigedal kraftstasjon samt vann fra feltet i Feigedalselven mellom Feigedalsvatn dam og Hanafoss og fra felt i Sørheirnselv, Mordalen og Fortunvassdragets sideelver. Det benytter også de samme magasiner som Feigedal kraftverk. Det må bygges ca. 26 km tunnel. Foreløpig er det ikke forutsatt adkomstveg til rørinntaket (på Lingane). Brutto fallhøyde = 831 m.

41 Hydrologi. Reguleringsanlegg Vannmerker I distriktet finnes Yttri bru VM Ardalsvatn VM Tya VM Krokenelv VM Langedal VM Feigumfoss VM Gravdalen VM Fornabu VM Magasin følgende vannmerker: nr. 611 '" 609 rr 798 " 1511 " 1943 " 1944 opprettet i 1982 " " " Magasin Før regulering Etter regulering Areal NV HRV km2 LRV Volum (mill.m3) Demn. Senkn. Sum Hanafoss Feigedalsvatn Dyrdalsvatn Kupevatn Midtre Langedalsvatn Krokavatn Ryvatn Slettedalsvatn Mjukevatn Sum ca , , , , ,3 1054,2 1067,7 0, , ,6 65,0 4,0 69,0 20,0 3,7 23,7 3,1 0,6 3,7 5,8 0,2 6,0 6,8 0,2 7,0 110,0

42 3-6 Nedbørfelt Slufsedal Gravdal Totalt Avdalen NedbØrfelt. AvlØp Inntakskote ca.m.o.h Areal km2 8,8 15, 1 23,9 Spesifikt avløp l/s/km Midlere avløp m3/s mill.m3/år 0,35 11,1 0,60 19, 1 0,95 30, Kyredal ,9 44 0,35 11, Austabotn, nedre inntak ,5* 44 0,02 0,7 Fardal ,0* 54,6 0,05 1,7 Stokkesete Totalt Fardalen 16,2 0,75 23, Tisedalen 1008 Ryvatn Krokadal ,9 6, ,7 8,4 12, ,76 0,29 0,63 0,92 0,40 0,63 9, ,2 12,7 Slettedal Breidbotn- Mjukevatn 1005 Totalt Indre Offerdal 24,- 20,- Dyrdalsvatn Feigedalsvatn Feigedal Feigedalselv (Hanafoss) Totalt Feigedalen 12,3 26,1 1, , ,55 1,12 0,04 0,17 1,88 17,5 35,4 1,4 5,3 59,6 Sørheimselv 980 4,0 43 0, Mordalen ,3 49 0,55 17, ~ Lingane (Kveå) 845 2,0 46 0,09 2,9 Åselv 845 4,9 50 0,24 7,7 Berdalen (nedre) 845 5,4** 46 0,25 7,8 Farningane (3 bekker) 850 4,7 48 0,23 7,1 Ringsdalen (nedre) 850 1,6** 48 0,08 2,4 Turtagrø (Helgedalen) ** Sum Fortundalsvassdraget 28,2 1,39 43,6 Totalt Skjolden kraftverk 185,7 7,01 265,9 * Austabotn, Fo 12,4 44 0,55 17,2 Murane, Fo 25, ,2 Sum Fardalen, Fo 37,5 1,92 60, ~ ~-~---~ ~ ,4

43 3-7 Fra feltene merket *, 37,5 km2, føres ca. 30 mill. m3/år til Fortun kraftverk. Resten, ca. 30 mill. m3/år, kan utnyttes i Feigedal og Skjolden kraftverk. I tillegg til avløpet fra nedbørfeltene som er merket ** er det mulig å utnytte flomvann fra Fortun kraftverks utbygningsfelt. Dette faller i to deler: a) Flomtapene fra Helgedalsoverføringen. Det finnes ingen målinger av flomtapene. På grunnlag av beregninger og vurderinger under kraftverksdriften er flomtapene anslått til å være omkring 15 mill.m3 i middel pr. år, (ca. 30 GWh/år). Energi av flomvannet er inkludert i dette prosjekt og beregnet på grunnlag av den beregnete vannføringskurve for Helgedalen overføringstunnel. b) Flomtapene i Grandfasta er delvis registrert, mens registreringenav flomtap i elveinntakene langs overføringstunnel Fivlemyr-Skålavatn er meget mangelfull. Flomtapene i Grandfasta og Fortundalselv er anslått til å være i størrelsesorden ca. 50 mill.m3 i middel pr. år (ca. 100 GWh/år). Ved tapping av vann fra Fortun kraftverks driftstunnel ved Turtagrø kan det meste av flomtapet i Grandfasta og en liten del av flomtapet fra Fivlemyrtunnelen utnyttes i kraftverk. Skjolden Utnyttbar vannmengde er vurdert til å være mellom 20 og 25 mill.m3 i middel pr. år. Energiutbyttet er foreløpig vurdert til å være 45 GWh/år. a Det presiseres at denne vurdering er meget usikker. Den er delvis basert på et usikkert flomtapsanslag. Flomtapene er også forsøkt vurdert på grunnlag av observasjoner ved vannmerker i vassdraget. Det synes å være en del uoverensstemmelser ved de to måter å finne flomtapene på.

44 3-8 Muligens kan en bedre beregning av flomtapstappingen foretas ved EDB-simulering. Dette synes å være avhengig av et meget omfattende og nøyaktig simuleringsprogram. Antakelig vil et slikt arbeid være forbundet med store omkostninger. Tidkrevende vil det også være i tilfelle andre metoder benyttes for å komme frem til mer adekvate oppgaver over flomtapene. Alle nedbørfelt er målt på NGO-kart 1: Restfelt Areal km2 Avdøla (v/utløp i Utla) 13,4 Fardøla (-" - i Ardalsvatn) 46,0 Seimsdalselv Indre Offerdalselv Ytre Offerdalselv Krokadalselv Feigedalselv Sørheimselv Mordalselv Kveå (v/utløp i Fortundalselv) Aselv ( " Berdøla( " ) Bergselv( - " ) 34,5 40,0 24,8 33,6 4,9 1,6 3,2 1,6 2,6 4,4 26,1

45 3-9 Vannføring etter utbygning Endring av middelvannføringer. Vannføringene etter utbygning oppgis i % av naturlig middelvannføring på stedet og i m3/s. % av naturlig vannføring og m3/s Vassdrag Under elveinntakene (fremkorrmer som flomtap) Ved utløp i sjøen eller hovedelv % m3/s % m3/s Avdøla - til Utla Fardøla - til Ardalsvatn Seimsdalselv Indre Offerdalselv Ytre Offerdalselv Krokadalselv Sørheimselv Mordalselv Kveå - til Fortundalselv Aselv -til Fortundalselv Berdøla - til Fortundalselv B ergsel v - til F ortundalselv 6,5 0, ,6 6,5 0, ,0 I 78 1,4 63 1, ,9 69 1,1+ 5 0, ,1 5 0, , ,1 5 0, ,1 ca.5 0,05 ca.18 0,2 " 5 0,2 Il 20 0,9 e Vannføringene i Feigedalselv forutsettes å bli fastsatt i manøvreringsreglements form.

46 3-10 Endring av flomvannføringer Det forutsettes at en konsesjonsutredning vil inneholde søknad om endring av flomvannføringene i de berørte elver. I hovedsaken vil flomavledningsplanen gå ut på mindre økninger av flommene i enkelte elver mot at de reduseres andre steder. For nordoverføringen (strekning Feigedal-Turtagrø) finnes det på nuv.ærende tidspunkt ikke grunnlag for utarbeiding aven slik plan. For syd- og østoverføringene er det god kartdekning. Det er utarbeidet et forslag for flomavledning. På grunn av manglende befaringer av vassdragene vites det ikke om planen er gjennomførbar. Følgelig må den omarbeides hvis det skulle vise seg at enkelte elvestrekninger ikke tåler den foreslåtte flomøkning. Planen går ut på å seksjonere overføringstunnelen ved å installere en luke ved Stokkesete og en i tunnelmunningen ved Feigedalsvatn. Videre legges Krokadal elveinntak i samme høyde som Mjukevatn. Det presiseres at det bare er under storflom ved fullt Feigedalsvatn og fare for at den naturlige flomvannføring i Feigedalselven overskrides at lukene skal stenges. Med stengte luker vil flommene økes/reduseres slik. 1. Fardøla må avlede flom fra eget felt med tillegg av slukeevnen for elveinntakene i Avdøla. I Avdøla reduseres flommen tilsvarende. e 2. Krokadalselv må avlede flom fra eget felt med tilegg av slukeevnen for Ryvatn elveinntak. I Seimsdalen reduseres flommen tilsvarende.

47 Indre Offerdalselv må avlede flom fra eget felt med tillegg av slukeevnen for elveinntakene i Tisedalen. I Ytre Offerdalselv reduseres flommen tilsvarende. Virkningene av flomøkningene resp. reduksjonene kan forklares nærmere ved hjelp av nedenstående tabell som viser forholdene ved en middels stor flom med hyppighet på 100 år eller mer. Vannførings- Endring i flo vannførinker endring pga Vassdrag elveinntak Ved elveinntak Ved utløp i elv/fjord Endring: Økn. m3/s Red.m3/s Økn. % Red. % Økn. % Red. % Feigedalselv O O O O O O Krokadalselv 2,3 11 3, 1 Seimsdalselv 2,3 17,0 3,0 Ytre Offerdalselv 4,2 16,6 6,8 Indre Offerdalselv 4,2 14,2 4,0 Fardøla /" 5,3 5,8 3,0 ~ Avdøla 5,3 12,1 7,8

48 3-12 Foreløpig kan det med en viss tilnærmelse trekkes følgende konklusjon: 1. Ved vanlig opptredende flommer, mindre enn tabellens "middelflom", vil den prosentvise flomøkning/reduksjon v,ære større enn tabellen viser. Flomøkningene vil ikke overstige påregnelig maskimalflom i vassdragene. 2. Ved de største flommer vil vassdragenes påregnelige maksimalflommer kunne overstiges. De prosentvise økninger! reduksjoner vil ~re lavere enn tabellen viser. Forandring av flomvannføringer er ovenfor begrenset til bare å gjelde sideelver for Fortundals- og Ardalsvassdragenes vedkommende. Endringene vil også influere på hovedvassdragene. For Ardalsvassdraget vil situasjonen bli: 1. I Utla og Storelvi dvs. strekningen mellom Avdøla og Ardalsvatn, vil flomvannføringene bli redusert med 5,3 m3/s. 2. De 5,3 m3/s avledes i stedet gjennom Fardøla til Ardalsvatn. I Hæreidselvi. dvs. strekningen mellom Ardalsvatn og fjorden, vil flomvannføringene forbli uendret. Vannføringer i Feigedalselv I Verneplan III for vassdrag, NOU 1983:41, konkluderes det med at "Utvalget vil tilrå varig vern av Feigedalsvassdraget, likevel slik at Feigedalsvatn kan nyttes som magasin som muliggjør en utnyttelse av de omkringliggende områder til kraftproduksjon. Forutsetningen er at vassføringen i Feigevassdraget gjennom hele året holdes nært opp til naturlig nivå og variasjon."

49 3-13 Verneområdet kan ikke sies å Vcære klart definert. Av utredningen fremgår det at det er av stor interesse at vannføringen i Feigumfossen opprettholdes. Øvrige verneinteresser er av liten betydning. Videre fremgår det at utredningen er basert på prosjektet av mars Dette prosjekt er basert på utbygning i to trinn, slik det er omtalt i avsnitt 3.1. Dette oppfattes slik at strekningen Feigedalsvatn-Hanafoss kan inngå i prosjektet. Vannføringen blir å opprettholde nedenfor toppen av Hanafossen. I utredningens konklusjon heter det at Feigedalsvatn kan benyttes som magasin. Det forutsettes at også Dyrdalsvatn og Kupevatn, som begge ligger lengre inne i fjellet, også kan benyttes. Det egentlige verneområde blir derved strekningen mellom toppen av Hanafossen og fjorden, og det er bare denne del av vassdraget som er synlig fra områder ved Lusterfjorden. Vannslippingen fra Hanafossen dam bør manøvreringsreglement av konsesjonsmyndighetene. slipping i takt med naturlig vannføring i fastsettes ved Å foreta vannelven blir for komplisert, i det variasjonene kan Vcære store innenfor hvert enkelt døgn. Manøvreringsreglementet bør fastsette vannslippingen slik at det i bestemte perioder skal slippes fastsatte vannføringer. Det bør skilles mellom vinter- og sommervann. Om vinteren er vannføringen meget liten. I kaldt Vcær vil vannet fryse til is i Feigumfossen, slik at fossen sees bare som en isvegg. Det synes derfor å Vcære rimelig at tilsiget ovenfor Hanafossen disponeres for kraftproduksjon.

50 3-14 I sommermånedene er vannføringen meget variabel. Under snøsmeltingen og kraftige regnvær kan flomvannføringene bli meget store og kan være til sjenanse for bosetningen. En del av flomvannet bør kunne disponeres for kraftproduksjon, slik at ulempene ved drev fra fossen kan reduseres. Det synes å være naturlig å ta utgangspunkt i de vannmengder som år om annet renner i fossen, for eksempel ved at vannslippingen fastlegges i relasjon til til et alminnelig lavvannsår. Middeltilsiget i et lavvannsår er omkring 70% av det normale årlige middeltilsig. Middelvannføring for de enkelte perioder kunne bli fastlag til 70% av normalvannføring i perioden. Månedsoversikten ville da se slik ut: Vannføring i m 3 Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Normal middelvannføring 3,05 7,16 5,5 2,58 2,66 1,58 Midlere tapping 2,0 5,0 4,0 1,8 1,8 1,0 Som ovenfor nevnt bør vannføringene knyttes til perioder. Men periodene kan være både kortere og lengre enn en måned. Slik kan vannføringen varieres mer enn månedstabellen viser. I vannrike år kan vannføringene økes noe ved å legge produksjonen av konsumerbar kraft til andre kraftverk. Den foreslåtte flomtapping representerer 76 GWh/år. Flomavledningen under de største flommer er behandlet i avsnitt Som det fremgår, er det ikke forutsatt endringer av de største flomvannføringer i Feigedalselv.

51 Vannveger Overføringer Fra - til Type lengde (m) Tverrsnitt (m2) 1. Slufsedal-Austabotn tunnel Tisedal-Ryvatn Il Austabotn-Feigedalsvatn-Ryvatn " Langedal-Dyrdalsvatn Il Turtagrø-Farningane Il 3~ Farningane-Lingane Il Driftsvannveger Fra - til Type lengde (m) Tverrsnitt (m2) 1 Feigedalsvatn-Hanafoss tunnel Innstøpt rør i tunnelen, Hanafoss-Lingane tunnel Trykksjakt sjakt Innstøpt rør Fallhøyder Skjolden kraftverk Overvann max/min. kote 836/830 Undervann " 3 Brutto fall, middel (m) 831 Netto fall, n (m) 820 ~ Feigedal kraftverk Overvann max/min. kote 990/920 Undervann 836/830 Brutto fall, middel (m) 132,1 Netto fall, " (m) 131,1

52 3-16 Kraftstasjon Teknisk beskrivelse Skjolden kraftstasjon Kraftstasjonen blir liggende i Luster kommune, ca. 900 m inne i fjellet. Adkomsttunnelen ventes å få et tverrsnitt på ca. 40 m2. Prosjektet tar sikte på installasjon av ett vertikalakslet aggregat med Peltonturbin, 180 MW, slukeevne ca. 25 m3/s. Brukstiden blir ca timer. Feigedal kraftstasjon Kraftstasjonen blir liggende i Luster kommune. Stasjonene er prosjektert liggende ca. 100 m inne i fjellet. får et tverrsnitt på ca. 30 m2. Adkomsttunnelen Avløpstunnelen, som fører ut i Hanafossdarnmen, blir samtidig inntak for driftstunnelen til Skjolden kraftstasjon. Det installeres ett vertikalakslet Francisaggregat. Vannmengden ovenfor Feigedalsvatn kan kjøres ut med en aggregateffekt på 15 MW med slukeevne ca. 14 m3/s. Ved endelig fastsetting av effekt må slukeevnen sees i relasjon til slukeevne for Skjolden kraftstasjon. Den må økes i den grad det er ønskelig å kunne utnytte ledig effekt i Feigurn kraftstasjon vinterstid. Brukstiden blir ca timer. Manøvrering Alle reguleringsmgasinene vil bli fyllt opp om sommeren. På høstparten kan det bli aktuelt med delvis nedtapping for å kunne fange opp høstflommene. Magasinene forutsettes å ~re fulle når tappeperioden begynner. Hanafossrnagasinet må påregnes å bli gjenstand for flergangsbruk.

53 3-17 Beregningsmetode for produksjon Produksjonsberegningene er gjort manuelt ved hjelp av avløpsobservasjonene ved de forskjellige vannmerker i distriktet. Data for kraftverkene (uten restriksjoner) Feigedal kraftverk 1.0 TILLØPSDATA NedbØrfelt (km2) Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene (mill. m3/gwh) Magasin (mill. m3/%) 137,1 194,1/62 ekskl.flomvann fra Fo. 109,4/56,3 2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallh. (m) Midlere energiekvi. (kwh/m3) Installasjon ved midlere fallhøyde (MW) Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s) ,7 0,32 15 Brukstid (timer) PRODUKSJON Midlere vinterprod. (GWh/år) 43 Midlere sommerprod. (GWh/år) 26 Midlere produksjon. (GWh/år) UTBYGNINGSKOSTNAD Total utbygningskostnad: Se avsnitt

54 3-18 Skjolden kraftverk 1.0 TILLØPSDATA Nedbørfelt (km2) Midlere tilløp inklusive flomtap ved inntakene (mill. m3/gwh) Magasin (mill. m3/%) 185,7 265,9/526 ekskl. flomvann fra Fo. 110,0/41,3 2.0 STASJONSDATA Midlere brutto fallh. (m) 828 Midlere energiekvi. (kwh/m3) 1,98 Installasjon ved midlere fallhøyde (MW) 180 Maksimal slukeevne ved midlere fallhøyde (m3/s) 25 Brukstid (timer) PRODUKSJON Midlere vinterprod. (GWh/år) 282 Midlere sommerprod. (GWh/år) 271 Midlere produksjon. (GWh/år) UTBYGNINGSKOSTNAD - TOTALT FOR 622 GWh/år Utbygningskostnad inklusive 7% rente i byggetiden (kostnadsnivå ) (mill.kr) 1280 Utbygningskostnad (kr/kwh) 2,06 Kosnadsklasse III Byggetid (ca. år) 4

55 Anleggsveger. Tipper. Masseuttak. Anleggskraft. Samband Anleggsveger Bilag 3.2 Kart Det må bygges ca. 27 km anleggsveger. Øvrige transportanlegg Ingen Tipper. Masseuttak Bilag 3.2 Kart En del av tunnelsteinen vil bli benyttet til dambygging. Resten vil bli lagt i tipp ved tverrslagene. Anleggskraft. Samband Anleggskraft påregnes tatt fra lokalt nett som evt. forsterkes. Kompenserende tiltak Terskler Forholdet er ikke undersøkt. Landskapspleie Tunneltippene og eventuelle massetak vil bli arrondert og tilsådd. Restriksjoner Det forutsetter ingen restriksjoner ved manøvreringen av kraftverket.

56 Innpasning i produksjonssystemet. Linjetilknytning Bilag 3.2 Kart Feigedal kraftstasjon kan tilknyttes stamlinjenettet over en ca. 14 km lang 132 kv kraftledning til Stokkesete i Fardalen. Skjolden kraftstasjon kan tilknyttes stamlinjenettet ved en 5 a 6 km lang 132 kv kraftledning til Fortun. 3.8 Kostnader pr Skjolden og Feigedal kraftverk 1 Reguleringsanlegg 2. Overføringsanlegg 3. Driftsvannveger 4. Kraftstasjon - bygg 5. Kraftstasjon - el. og mek. inst. 6. Transportanlegg. Anleggskraft 7. Boliger. Verksteder 8. Terskler. Landskapspleie 9. Uforutsett 10. Investeringsavgift 11. Planlegging. Administrasjon 12. Erstatninger (ervervelser etc.) 13. Finansieringsutgifter Sum utbygningskostnad Kostnadsklasse III, kr. 2,06 pr. kwh. q

57 BILAG 3,1 N i '" EINSDALEN 1.0 / --,= C'\. ~I, \ \---SKAGAST0l5TlND '--_/ " LUSTER f.:: _ ~ ~. /AROAL l I 'taustabottino /---'J \ I "- I \ l \ \ I "r~~. ro.. n.n V \ AUSTABOTNJ lsørheimselv 1..01S_' w L \, I\J -" KROKADAL '- / KROKAVATN 1129/110 'i" <$l' <..j ~ /! / I / / ; I / -' /\- I,L " /REIN- /1 t SPELEN '\ " " TYA TEGNFORKLARING o Wkm I INDRE OFFEROAL -l!:;ld ~ TIDl. REG. INN&JI2I REG. INNSJ" UREG INN$JII GRENSE NE080RSFELT KOlo4MUNEGHENSE H\lEINNTAK DA" NY TUNNEL EKS1ST TUNNEL -- KRAFTSTASJON NY KRAFTSTASJON ;~ ""'I-. AtdaIogSuTdol_as. _._-.- 6 FEIGUMVA tj:j H t"i ~ Cl w I-' TS ,

58 BILAG 3.<! N l \ \ ;'~-SKAGAS10l5TlND \ / - " LUSTER -'-:- ) lardal < ~..-/ l / 'taustasoitind / - -JJ \ ~IDTMARADAL I '-.. l \ \ I I LV N N KROKADAL FARNES " l YRE RV 53 TIL TYINKRYS5ET I?km l I arul' TEGNFORKLARING; = EKSI~I VEG = ANLEGGSVEG ====~=, VEG UNDER BYGGING i j- TIPp :, Q} Ur-r-I:J'(UAL C...., 1_ _ l1li...,..._ : _/J., ljj H t"' :P Gl LV N

59 VERKNADER AV UTBYGGINGA. 4.0 Verknader på naturmiljøet Arealkonsekvensar Neddemming av areal: Areal ved 5 vatn + ved Hanafoss Tippar Vegar Utmark og fjell ca daa Utmark og fjell " Utmark og fjell " \I " Konsekvenser for vanntemperaturen En rekke elver vil miste mye av smeltevannet i sommermånedene og følgelig kan temperaturen bli noe høyere i perioden mai-august. Dette vil spesielt merkes i perioder med høy lufttemperatur i Avdalselva, Offerdalselvene, Sørheimselva og Mordøla nedenfor tunnelinntakene. Hvordan sommertemperaturen i Feigeelva blir, vil avhenge mest av hvordan tappingen av vann ut i fossen vil foregå. Dersom det tappes ut vann fra noe dyp i Feigemagasinet via Hanafossmagasinet, vil temperaturen kunne bli lavere enn i dag nedenfor Hanafossmagasinet. Dette ansees som den mest sannsynlige løsning. Utenfor Skjolden kraftverk vil det bli et område i fjorden med kaldere sommervann og varmere vintervann i overflaten. Konsekvenser for isforholdene--:-- Når Feigedalsvatn og Dyrdalsvatn tappes ned, vil isen i strandsonen brekke opp og evt. ferdsel over disse vatna blir vanskelig. Elvene mellom Kupevatn - Dyrdalsvatn - Feigedalsvatn vil gå helt eller delvis åpne når det tappes ut magasinvann. De andre magasinene vil neppe sprekke så mye opp i kantene at evt. ferdsel blir vesentlig hindret, men det kan bli råker og svak is ved tunnelåpningene. Hanafossmagasinet vil være helt eller delvis åpent når Feigedal kraftverk kjøres. Utenfor Skjolden kraftverk vil Lusterfjorden være åpen i et område når stasjonen kjøres. Størrelsen på det åpne området vil variere noe med værforhold og kjøringen av stasjonen. på det meste kan en vente at fjorden vil være åpen tvers over til nordsiden og videre utover 1-2 km. Dette gjelder når fjorden ellers er islagt. Hvordan isforholdene videre utover i Lusterfjorden vil påvirkes er det vanskelig å vurdere på dette tidspunkt. Feigumprosjektet kan i denne forbindelse ikke vurderes alene, men må sees i sammenheng med utbyggingen av Jostedøla og de andre SP-prosjektene rundt Lusterfjorden.

60 4-2 EVENTUELLE KLIMAENDRINGER pa GRUNN AV UTBYGGING Noe høyere lufttemperatur og fuktighet - noe mer frostrøyk kan ventes om vinteren over og like ved fjorden nær Skjolden. FORSLAG OM Ingen. SPESIELLE UNDERSØKELSER SLUTTORD Denne vurderingen er gjort på grunnlag av relativt få opplysninger. En eventuell senere og mer omfattende vurdering i forbindelse med en konsesjonssøknad må gjøres på fritt grunnlag. 4.1 Naturvern. Særskilt påverka område Gravdøla og Slufsedøla - som er planlagt overførde - ligg innanfor grensa til Utladalen landskapsvernområde. I vernereglane heiter det: Vernet gjeld (heller) ikkje Gravdøla, Slufsedøla og Avdalsfossen før Stortinget eventuelt har vedteke varig vern av Feigumsvassdraget Overføring av elvane - med tørrlegging av elvefar og bortfall av den vakre Avdalsfossen - kan vanskeleg sameinast med vern etter naturvernlova. I tillegg kjem at Gravdalen har stor verdi som forsknings- og undervisningsområde innan geomorfologi og kvartærgeologi, og dei klassiske og nasjonale verneinteressene som generelt knyter seg til Vest-Jotunheimen med Hurrungane m.v. e Sperstadutvalet har i "Verneplan III" rådd til varig vern av Feigevassdraget, men med høve til å nytte Feigedalsvatn til reguleringsmagasin under føresetnad av at "vassføringen i vassdraget gjennom hele året holdes nært opptil naturlig nivå og variasjon."

61 4-3 I framlagde utbyggingsplanar er forutan Feigedalsvatn (70 m reg. høgde) også Dyrdalsvatn (44 m), Kupevatn (5 m) og midtnl langedalsvatn (3 m) føresett regulert. Det skal vidare byggjast kraftstasjon ovanfor Hanafossen, og det er lagt opp til vassslepping i Feigumsfossen berre i sommarhalvåret og då med ei fast vassmengd. I tillegg kjem anleggsveg og kraftline langs øvre del av vassdraget. Ei slik utbygging kan ikkje sameinast med "varig vern av Feigevassdraget og kjem i klar konflikt med Sperstadutvalet si tilråding. Mordølafossen og Avdalsfossen vil gå tapt som landskapselement. For Hanafossen og Feigumsfossen er det lagt til grunn ei fast vasslepping i sommarhalvåret fastsett gjennom reguleringsreglementet. Overføring av Tverrelvane i Ytre Offerdal vil på verke myrsystema ved Jåteli. Desse er ikkje framheva som spesielt verneverdige, men det vert i den botaniske fagrapporten teke til orde for nærare undersøkingar før eventuell konsesjonshandsaming. Utbyggingsplanane er i det heile svært omfattande, med 8 reguleringsmagasin og inntak av dei fleste elvar og bekkar kring heile halvøya frå Utladalen til Turtagrø i takrennetunnellar. I tillegg kjem kraftline og anleggsvegar. Utbygginga vil såleis samla sett ha svært store konsekvensar for naturverninteresser generelt over eit stort geografisk område. Ein viktig konsek~ens vil vere at eit av dei få større attverande områda med "kvalifisert villmark" i fylket vil gå tapt. Positive verknader Ingen.

62 4-4 Kompenserande tiltak konfliktane med verneinteresser kan reduserast noko ved å utelate ein deloverføringar. I det minste bør Slufsedøla og Gravdøla som ligg innan Utladalen landskapsvernområde og i enden av ein overføringstunnel - haldast utanfor utbygginga. Andre tiltak kan vere vasslepping for å halde oppe fossar som viktige landskapselement. Verdiendring Verdiendringa i type- og referansesarnanheng er moderat, og for spesielle naturvitskaplege interesser synest verdiendringa å vere relativt liten. Største verdiendringa ligg i at eit svært stort geografisk område vil bli påverka, og at eit av dei få attverande større urørde naturområda (" kvalifisert villmark") i fylket vil gå tapt. Planane medfører også overføring/tørrlegging aveivar innan Utladalen landskapsvernområde. Fleire mektige fossar, som er viktige landskapselement og kjende turistattraksjonar, vil bli borte eller få redusert vassføring. 4.2 Verknader for friluftslivet (Kartvedlegg) utladalen landskapsvernområde: Det er planlagt bekkeinntak i i' Gravdalen og Slufsedalen, som ligg innanfor landskapsvernområdet. Nedre del av Gravdøla og Slufsedøla med den mekt~ge Avdalsfossen vil dermed bli meir eller mindre turrlagde. Mordølafossen vil bli tørrlagd og eit markert landskapselement vil såleis gå tapt. Feigumssfossen og Hanafossen vil bli påverk~, men det er planlagt konstant vasslepping i sommarhalvåret som avbøtande tiltak. Oei meir lokalt brukte utfartsområda i Stokkesetdalen og Åseteområdet (i Fardalen) og Fenningadalen (i Seimsdalen) vil få meir eller mindre turrlagde elvefar nedanfor bekkeinntaka.

63 4-5 Feigedalen ovanfor Hanafossen vil misse mykje av sin verdi som turdalføre p.g.a. omfattande reguleringsinngrep. turrlagde elvestrekningar, kraftline og anleggsveg. Trass omfattande skadeverknader lokalt fleire stader. er kanskje største ulempa at inngrepa etter planane vil bli spreidde over eit svært stort geografisk område. Fjellplatået mellom Lustrafjorden og Årdalsfjorden er eitt av dei få attverande større urørde naturområda i fylket. Området vil bli sterkt påverka av inngrep og gå tapt som "kvalifisert villmark." Positive verknader Anleggsvegen frå Fardalen gjennom Feigedalen til Hanafossen kan gje tilkomst for nye grupper. Det er likevel fleire fjellovergangar og anleggsvegar frå før i regionen. og ulempene med ytterlegare oppstykking av attverande samanhengande urørte naturområde må vurderast som langt større enn eventuelle føremonar ved lettare tilkomst. Kompenserande tiltak Skadeverknadene på landskapet og for friluftslivet kan reduserast noko ved å utelate ein deloverføringar og bekkeinntak. I det minste bør Slufsedøla og Gravdøla - som ligg innan Utladalen landskapsvernområde og i enden av ein overføringstunnel - haldast utanfor ei eventuell utbygging. Andre tiltak kan vere vasslepping for å halde oppe fossar som viktige landskapselem~t. verdiendring Utbyggingsplanane medfører inngrep innanfor grensa til Utladalen landskapsvernområde. Dessutan blir fleire utfartsområde av lokal verdi påverka. Elles ligg største verdiendringa i at eit svært stort geografisk område blir påverka. og at eit av dei få attverande større urørde naturområda i fylket ("kvalifisert villmark") vil gå tapt. Fleire mektige fossar. som er viktige landskapselement og kjende turistattraksjonar. vil bli borte eller få redusert vassføring.

64 Vilt (kartvedlegg 4) Særskilt påverka område Utbyggingsplanane omfattar i alt 10 vassdrag. Fleire elvar vil få sterkt redusert vassføring og fleire vatn i fjellet vil bli regulert som magasin. Med omsyn til viltinteressene vil Feigedalen og Feigedalsvatnet bli det mest på verka området (magasin,- damanlegg m.v.). Veganlegg og kraftliner kan også få ein negativ verknad på viltet. Kompenserande tiltak Det bør vurderast om utbyggingsplanane kan reduserast til ikkje å omfatte dei ytre delane av området (Krokadalselv, Seimsdalen, Indre og ytre Offerdalselvane). Verdiendring for området Faunistisk er dei alpine sonene av størst interesse. Ei eventuell kraftutbygging vil få størst negative verknader for viltinteressene også i fjellområda. Referanseverdien vil bli sterkt redusert. 4.4 Fisk. Konfliktområder og evt. positive effekter. Det vil bli konsekvenser for fisk og fiskeinteresser i vatn som demmes opp til magasin og i elver med redusert vassføring. I følge kap skal det etableres følgende nye magasiner. Hanafoss er en kunstig dam på myrområdet ovenfor Hanafossen og vil ikke medføre konflikt.

65 4-7 Feigedalsvatn får en reguleringssone på 70 m, med 13 m nedtapping og 57 m demming i forhold til NV. Gytemulighetene vil bli ødelagte. Næringsgrunnlaget vil bli sterkt redusert. Utøving av fiske blir vanskelig og vatnet vil miste sin attraksjonsverdi. Dyrdalsvatn får 44 m reguleringssone med 14 m tapping og 30 m oppdemming. De beste gyteplassene som er i utløpet blir borte. Næringsgrunnlaget blir sterkt redusert og vatnet mister mye av sin verdi som fiskevatn. Kupevatn blir regulert 5 m med l m tapping og 4 m heving. Vatnet har ingen fiskebestand i dag. De potensielle gyteplassene ligger i utløpet og blir altså Ødelagt. Vatnets evne til å produsere fisk på grunnlag av utsettinger endres lite. Langedalsvatn skal tappes 3 m. Vatnet er sannsynligvis fisketomt. Krokavatn blir ~egulert 16 m med l m nedtapping og 15 m heving i forhold til NV. Gytemulighetene vil bli sterkt reduserte. Etter en periode med demmingseffekt og øket næringstilgang, vil produksjonsgrunnlaget for fisk reduseres. tivt som fiskevatn. Vatnet vil bli mindre attrak- Ryvatni reguleres l m opp og l m ned. og fiske lite. Dette vil påvirke fisk Slettedalsvatn får en reguleringssone på 14,5 m med l m nedtapping og 13,5 m heving. Mulighetene for vellykkede gytinger a blir sterkt reduserte. Når demmingseffekten er borte vil næringsgrunnlaget være redusert. Vatnet har idag en god aurebestand som høstes jevnlig. Bestanden vil bli redusert etter regulering og vatnet vil miste sin attraksjonsverdi for sportsfiske. Mjukevatn reguleres l m opp og l m ned. medfører konsekvenser for fiskeressursene. Det antas at dette ikke

66 4-8 Berørte elver. Alle elvene som idag har fisk og som får redusert vassføring, vil få reduserte oppvekstmuligheter. Fisket vil også bli skadelidende. Av det totale nedbørsfeltet til Ardalsvassdraget på 965 km 2 er vel halvparten tidligere regulert. Denne reguleringa medfører en meget jevn utkjøring av vatn over hele året. De planlagte overføringene utgjør tilsammen 40,1 km 2 av Ardalsvassdragets felt og vil føre til noe redusert vassføring i den laks- og sjøaureførende delen av vassdraget. Vlrkningene blir sannsynligvis marginale. Fortundalselva har et totalt nedbørsfelt på 518 km 2 28,2 km 2 av dette skal overføres. Vassdraget har en tidligere regulering som har gitt kaldere vatn i elva. Dette har ført til at veksten er dårligere og fisken er blitt vanskeligere å fange. De planlagte overføringene tar bort mer av det tempererte vatnet i vassdraget og temperaturforholdene i hovedelva vil sannsynligvis bli mer ugunstige for fisk og fiske. Kompensasjonstiltak. Aktuelle tiltak er følgende: 1) Utsettinger i vatn med ødelagte gytemuligheter. 2) Utfisking i vatn med naturlig formering og redusert næringsgrunnlag. 3) Utsetting av smolt i Ardalsvassdraget og Fortundalsvassdr~get. 4) Bygging av båtdrag i sterkt regulerte vatn. Verdiendring av området. Alle de berørte vassdragene har liten til middels verdi i til de forskjellige verdivurderingene. Unntak er Ardalsvassdraget som er gitt stor verdi i store bruksverdien. henhold samlet vurdering på grunn av den Ei eventuell regulering vil medføre ei verdiendring av området først og fremst som følge av redusert bruksverdi.

67 , 4.6 VASSFORSYNING - VERN MOT UREINING KONFLIKT OG POSITIVE EFFEKTAR Kompensasjonstiltak - verdiendring Tilsaman er det tenkt "regulert bort" 137 km2 av det 818 km2 nedslagsfeltet foraustre delen av Ardalsvatnet (Fardalen, Utladalen og Tyedalen). Ved utløpet av Ardalsvatnet er nedslagsfeltet omlag 960 km2. Ettersom det knyter seg store vassforsyning- og resipientinteresser til vassdraget, vert venteleg den største negative konsekvensen av den skisserte reguleringa knytta til dette I Fortunelva vil ein også få negative konsekvensar. Ved den tidlegare reguleringa i vassdraget er det ikkje overføring frå vassdraget men ein del tilføring frå andre vassdrag. Ulempene er såleis ikkje så store som om vassdraget hadde vare urørt før den skisserte reguleringa. Ei førernon er likevel at Wturistkloakken w frå Turtagrø hotell vert ført bort frå vassdraget gjennom turbinleidninga. Asv som vil stå for ei eventuell kraftutbygging her bør vurdere å overføre kloakkaen på same måte som plan ane for industriutsleppet frå Øvre Ardal til sjøen. Dette bør skje før kommunen går i gang med bygging av nytt kloakkreinseanlegg på Farnes til fleire millionar kroner. Vurderinga bør omfatte ei gransking av sjansane til brekkasje i røyra p.g.a. ras. Ein brekkasje i nærleiken av drikkevatnuttaket ville bli verre enn om utsleppet Skjedde ved Øvre Ardal. Drikkevassforsyninga til Vassbakken Camping ved Aselvi får venteleg ikkje tilfredsstillande kapasitet. Grunnvassuttak er truleg eit aktuelt kompensasjonstiltak. 4.7 Kulturminnevern. Grunnlag for vurderingen. I forbindelse med prosjektet "lo.års vernede vassdra.g" er det gjort arkeologiske registreringer i høyfjellsområdet innenfor Feigevassdragets nedbørsfelt. Det er gjort etnqlogisk befaring langs Feigedalselva og opp til stølen Feigedalen. De berørte områdene på strekningene Feigedalsva.tnet - Tisedalen og Slettedalsvatnet - Slufsedal er ikke befart, helle i-- ikke den ber ørte strekningen Feigum - TurtagrØ.

68 4-10 Konfliktområder Regulering av Feigedalsvatnet ve~ oppdemming og 13 m senking vil bl.a. ødelegge sesongboplass fra eldre jernalder og stølsgrenda Feigedalen med bevarte gamle hus. Kulturlandskapet bl.a. rundt stølen SørheiM$ Feigedalen blir sterkt forringet. Regulering av Dyrdalsv atnet ved: 30 moppdemming, 14 m senking, vil bl.a. Ødelegge en boplass sc)m kan være fra forhistorisk tid og 2 bogastiller. Reguler~ng av Krokavatnet ved, 15 m oppd,emming, 1 Pl senking, vil bl.a. ødelegge deler av et svært v-iktig fangstanlegg med tilsammen ca ;t6 fangstgraver foruten bogastiller, det største i fjellområdet. '. Disse r~guleringene vil føre til at kulturlandskapet rundt vannene o:lir sterkt forringet, slik at d:~ gj enværende kulturrnp-nner vil falle ut av sin sammenheng. Clgs'å reg'uleiingen av Kupevatn, jvi'idtret.;angedalsvatn, Rya va tn,m'jukva tn ogslettectalsvatn me~ oppdemming fra 1 til ~3 1m kan ødelegge kulturminner eg landskapet rundt kulturminnene blir sterkt forringet. De mang~ overføringer, inntak og tipper vil berøre kulturminner, bl.a. vil inntaket i Sørheimselva kunne berøre en nedlagt støl med skålgropsristninger. Anleggsveien vil berøre kulturminner, bl.a. kulturminner knyttet til stølsdrift langs Feigedalen. Også kraftstasjonene kan berøre kulturminner. Dersom utbyggingen fører til at vassføringen i Feigumfossen og elva nedenfor blir redusert, vil dette sterkt berøre kulturlandskapet med de mange i. vassdrevne innretninger. Utbyggingen innebærer en betydelig reduksjon av vassføringen i mange elver. Dette betyr et alvorlig inngrep i kulturlandskapet innenfor et stort område som ikke er undersøkt i forbindelse med prosjektet. e

69 4-11 Verdiendring. Meget storrectuksjon av kunnskapsverdi, opplevelsesverdi og pedago$isk verdi. Mange kulturminner vil bli ødelagt og kult~rlandskapet vil bli sterkt forringet slik at kulturminner faller ut av sin sammenheng. Ødeleggelsene vil bli langt større enn det en konkret har kunnet påvise fordi undersøkelsene i dette området er spesielt mangelfulle. Behov for videre undersøkelser. Det er 'oe{;lov for systematiske registreringer. 4.8 Jordbruk og skogbruk. Arealkonsekvensar. Neddemming av areal: Areal ved 5 vatn + ved Hanafoss Tippar Vegar.. Utmark og fjell ca daa Utmark og fjell " Utmark og fjell " Konfliktområde, kompensasjonstiltak og verdiendring i dei ulike vassdraga. Avdal: 2 2 OverfØrt 23,9 km av heile nedslagsfeltet på 37, 3 km. Normalvassføring redusert til ca. 35% ved samløp med Utla. Konsekvens kan verte at beitedyr vil få lite vatn nedanfor bekkei;j inntaka. Elvane vil ikkje lenger verke som skilje mellom beite-o områo.a. Ingen kompensasjontiltak eller verdiendring " " Fardal. Tidlegare er overført 37,5 km 2 til Fortun av nedslagsfeltet på ,7 km. No vert overført 16,2 km i tillegg, slik at normalvassføringa vert redusert til 46% ved utløp i Ardalsvatnet. Den tidlegare restvassføringa vert redusert med 1/4. Ev skadeverknader av redusert vassføring på vassforsyning, vatning, tap av elva som gjerde m.m., vert dermed større. I tillegg kan flaumvassføring under vanskelege tilhøve, auke med 3-6% i høve til i dag.

70 4-12 Anleggsveg oppover Stokkesetdalen vil truleg ha større føremuner enn ulemper for landbruket. Verdien for landbruket i området vil gå noko ned. Som kompensasjon for auka skadeverknad av redusert vassføring kan vera tiltak for vassforsyning, vatning, gjerdehald O.l. Seimsdalen. Overført 8,4 km 2 av eit nedslagsfelt på 42,9 km 2. Normalvassføring vert då redusert til 80% ved ut~øpet i fjorden. Dette vil truleg ikkje ha serleg å seia nede i jordbruksområda. Men rett nedanfor bekkeinntaka kan det til tider verte lite vatn til beitedyr. Elva vil her heller ikkje stenge for dyra. Seimsdalen vil,få ein viss reduksjon i flaumvassføringa. Litt verdireduksjon for landbruket i området. Indre Offerdal. 2 2 Overført 19,7 km av nedslagsfeltet på 69,7 km Normalvassføringa vert redusert"til ca. 70% ved utløpet i fjorden. Konsekvensar av dette noko liknande som i Seimsdalen. Ved Slettedalsvatnet vert neddemt ca. 600 daa utmark. går med noko areal til tippar O.l. Dessutan Anleggsveg er oppført frå Asete Opp til tunneltverrslag og damanlegg. Frå Asete til Seimsdal er innteikna "Veg under bygging". Det siste er knapt riktig. Indre Offerdal har ikkje vegsamband ut. Vegen til Seimsdalen vil derfor ha svært mykje å seia både for landbruk og anna busetnad i bygda. SjØlv om landbruket mister verdier ved at eit heller a stort areal med utmarksbeite vert neddemt, vil vegsamband ut gje området ein stor verdiauke. - ytre Offerdal. 2 2 Overført 16,9 km av heile nedslagsfeltet på 41,5 km Normalvassføringa vert redusert til ca. 60% ved utløpet i fjorden. Her er ikkje jordbruksareal og konsekvensane vert liknande som i Avdal.

71 4-13 Krokadal. OverfØrt 12,4 km 2 av heile nedslagsfeltet på 46 km 2. NormalvassfØringa vert redusert til vel 70% ved utløpet i fjorden. Dette kan i turre perioder føre til problem for vassforsyning og vatning for jordbruksgrender nede ved fjorden. Dessutan kan beitedyra få for lite vatn og elva miste gjerdeeffekten oppe i dalen. Ved Krokavatnet vert neddemt daa utmark. Dessutan går med noko areal til tippar o.l. Under vanskelege tilhøve kan flaumvassføringa verte 3-11% større enn i dag. Landbruksverdien av området vil gå ned.av neddemt og nedbygd areal, av skadeverknader av redusert vassføring og skadeverknader av auka flaumvassføring. Noko av skadeverknadane kan kompenserast med tiltak for vassforsyning, vatning, gjerdehald, elveforbygging o.l. Feigedal. Til kraftutbygging er brukt 44,7 km 2 av heile nedslagsfeltet på 49, 6 km 2. Etter verneplan III skal vassføringa i Feigefossen gjennom året haldast opp til naturleg nivå og variasjon. Det vert derfor vasslepping tilsvarnade dette frå Hanafossen. Oppe i vassdraget vert det neddemt areal ved Hanafossen, Feigedalsvatnet, Dyrdalsvatnet og Kupevatnet med i alt ca daa utmark. Mykje av dei betre beiteområda går då med. I tillegg o går med areal til anleggsveg som grunneigarane får liten nytte av. Elvestrekn~ngane vert meir og mindre tørre og vil ikkje lenger vera skilje mellom beiteområda. Verdien for landbruket vil gå mykje ned i området p.g.a. dei skadeverknader som er nemnt ovanfor. Det er vanskeleg å kompensera for dette.

72 4-14 SØrheimselv. Dette er den største av dei elvane som kjem ned på SØrheim. Det vert overført 4 km 2 av nedslagsfeltet på 5,6 km 2. Bekkeinntaket er rett i overgangen mellom fjellplatået og den bratte fjellsida ned til fjorden. Dermed vil elva i praksis så å seie alltid vere turr. Dette vil ha mykje å seie for vassforsyning og vatning for jordbruksgrenda nede ved fjorden. Landbruksverdien for området vert tilsvarnade redusert. Mykje av skadeverknaden kan kompenserast med vasslepping og/eller andre tiltak. Mordal. 2 2 OverfØrt 11, 3 km av nedslagsfeltet på 14,5 km. Nedanfor bekkeinntaket er det berre eit bratt gjel med m.a. MordØlafossen ned til fjorden. vatn medan det regnar. Elva vil dermed så å seie berre ha Her er. lite jordbruksareal, men elva vert nytta til vatning på ca. 50 daa. tiltak. Dette må kompenserast med vasslepping eller andre Kveå. 2 2 OverfØrt 2 km av 3,6 km som gjer at normalvassføringa vert redusert til vel 40% ved utløpet i Fortundalselv. Truleg ingen konsekvenser for landbruket. Aselv l f' t ~ Overført 4,9 km av 7,5 km som gjer at norma vass Ørlnga ver d redusert til ca. 35% ved utløpet i Fortundalselva. Her kan d~t verte skadeverknader for vassforsyning og vatningsinteresser og verdien for området vert redusert tilsvarande. Desse interessene kan kompenserast med tiltak. BerdØla. Av nedslagsfeltet på 24,3 km 2 er tidlegare 14,5 km 2 overført til Fortunutbyggingane. No vert 5,4 km 2 til overført slik at den tidlegare restvassføringa på 40% vert redusert til det halve. - Altså ofte turr elv. Dei tid~egare skadeverknadar vert forsterka tilsvarande og landbruksverdien av området går ned.

73 4-15 Bergselv. Av nedslagsfeltet på 87,8 km 2 er tidlegare 56 km 2 overført til Fortunutbyggingane. No vert 15,9 km 2 til overført slik at restvassføringa vert halvert og vil verte knapt 20% av opprinneleg vassføring. Elva vil nok ofte gå turr med skadeverknader for landbruk og busetnad, serleg på vassforsyning, vatning og resipientinteresser. Skadeverknadane kan reduserast med vasslepping eller andre kompensasjonstiltak. Verdien for området vert redusert. 4.9 Reindrift. Ingen tamreininteresser Flaum- og erosjonssikring. I kap l, ~ 2, at , fremgår at man er oppmerksom på ømfindtlige flom- og erosjonsforhold, og at det er tatt tilbørlig hensyn til de mest erosjonsutsatte vassdrag. Det anbefales likevel forsterkning av eksisterende forbygninger i Fardala og Seimaaal Transport. Ingen transportinteresser Regional Økonomi Innledning Det ~~ understrekes at de etterf~lgende vurder~nger er beheftet med usi~kerhet. Hovedsa~Lig s~river bere9ningsusikk~rheten $eg a fra det faktu,., at de sarrtfunn~".,essige forhold snrrt rlanner utgangspunkt for beregning~ne ~ndrpr s~l over tirl p1 en lite forutsigbar m2te. Dette 4jeLder f.e~s. forhold o"'~r in,;; ::1rbeid~n;'lr"'erl og forhold omkring!<omrrtun.,l økonn..,; og '~r~ft"pr~be~k;:ltning. I ~~nere vurderin~jf~r <"IV '<()n~~rete IJtbygCjinr!ss.'lkn"l:ier IIH en rlerfnr ku:'"'!:'"'!e J.~ o mr:'! CJ fr "1 ~ tit res li '- tat ~ r s O!:, a vv i k er f r.'1 d P S Cl '1 her pr g j eng i t t Hvor stor usikkerheten er k~n v~nskelig ~nsl4s. Fn ~ntar ~t tallene i ho'j~d5~1< ::?r 1V ri'<tig størrp'i.s::,sorden og d,:,r:71 d (:j;r rirlplig 8: a m., 2!l L i ~j n i!l~; S:l r II nl1 l-'3 S 'J r () <; j ~ k t e 11 e ii e II o r.: _ Ang3p.l1de r!;jt 1 o." :')~fotknin~], syi-;pl~,:,ttintj.. ;J~ndl.inrJ 09 ~("'mrrtlln~l,;j'{0!10ii ; {ltoy~j~ind~!<orrnur:~n og titqr('il5enr!p r~=li()r... \Iic;~,; det til kap" 1.2 Sa'TIfunn au s?nftjnn5 I1 t'/i'<ling. Sys5~ls~ttil1g v~j ~l1lpq~et '1 I ~: ;] -= tid f (') r i'l n l e Cl i l ete ran t <1 t t '~ v." r e 5 [I r G ~ h.,,, e t for n r be i ri ~- kr1ft I/il. tltqj0r~ c=i. 2!,nC ;;r~',/ork qjp""!)f:l h:l.e )eri()gel1, ".~r. 11"~ v;tr i'1<;j0'1 fr.. 9r t il Br. Fordel in:,j P:l 1rhe ir!s("l'1er;'ijoner fj"'n~:j'lr [IV th'je!l!"n~

74 4' - 16 '1. F I') r r1 '" I i., l ;"i \I :"> r ~~ p i,.! ~ ('1 ".) '" r "'1 <:; i (1 n "r ;J'~,'1 r <; \f.'" r)-", -f:le; P r i -, n t p c q q - :1;~r" ~011:~'" no.: pr~::n()~~ f~r.~:j2~~ 1""';"n i~t~-:;:'~-::!l",:ctt -jr): 0.\/~r 'lret "-,., t;> t I. " r h...., '- :5 4 ~.nl.:1r f)"lf'10er Kraft~t.,r~rg~t~r ~.v T,l:'''' i:? l O r 70 Vea~r. ~r~~keleir ~.v _:_ !\nt.1 f.t 3r;'IJerk :-;j,~ nng~ ':;~. "V <:;.<: ~ I_ s p t t i nj () " e r ':1 r '" t 1 ) '3 ~ ') -~.., I.., r:;e ~d e r.:;? 1 ';'2 O "' 55 4,,4 ~~ j :;.;,~ : ;j: -" :) ~~ ~)A 3 ~.'., r... L.. 'l r-., '\. 1t.~ I~ r :lon;i, <...',., t~* 1 n 77 :.'i Ul 37 ~7.., f' ~ J!I ~< ~j nj~rc r,- e,q * 'i j At'! '.' 'is se; ~ Stl~ 4 ' -,. "!-) 5 7~ 1,.12.2." ~ l ::'.,-', I ::.1 r Ij ~ ~.~ e r i_~ 1. "r '/ r ;~.'*\ ; '~.~ t..., r 'J r i (? :1 ~ ;'t n,_ n r. 'J "::.., r :, ~ i rl p r:1, ff""! r ~ '~.1 t i "'l '1 ~ ~ n fli!.. ~~ p. r C\ "') r. j ~ r r.- ').: n ~'~. r ~.I # ~.~ r-~ r; il~; ~ '1 f "1 rp...,,.. C l t ': k" -: (~~~ t1 r -i ~~ r r" l S ': ~:: r~ j rl~ r ~ re. f~? r arbeijs~arkedet preg av 5 V3re nlsjo~~lt. ~rhe~d~trkarne flytter med entreprenøren over hele LAndet eller t~r job~ d~r hvor kompetansen ettersp0rres. Samt id;g kan det være I/nnskelig"l for disse kate~j'1r;er, s:::!rlig skrffe nok folk med erf~ring t 'l nn e l Cl r b eid e,r e, lokalt. Vi ~ntar fjl~ende re~ruttering regionalt: - 30 pr0s~nt ~u ~nlegg~~tyrk~n ti l ~rrft~t~sjon~r, ueg~r, da~mer ".v. - -JQ prr"'lqent all tun"et~rbeidere D ~ ~ r 2 g ; f) n;, t p. r e ~ r I I t t 0 r ing \I i Li 5 fl fall li t J j G1 r ~ r:;:!. 1 /.. 7 prosent 3 V ria ~Q~ nr sy~~el5~tt i ~ygq og ~nleqq ;nnpnf0r rpg;nnpn ; dag. 'Inlel~et vil q;hede~ \I2re CI\I I.-iten bety :hir'lg ~o"t bidrag til ~ oprrettholde drgpn~ ~ller 1~e sy~selsettinqsn;v1pt inn!nfor byqge- o~ i1nleq]s~r1n<;jen. ~ns'-a]s\li<; vil 1 s~,.,tt"''tii:>~sir /,L..-.'.<:: arni3ilerp,)~ f,-jrste p~r Rr flytte til Forst;::'in3. 0? cl;::),,~rl fanilie. regionen Elr,'3kkep~r~one I.l D e rm e gru p pen II t 9 j r,l res o r i"1 -:; r t i'l './!< o k k e r o ~; -,; e r '/ er-i n G <; per s o., a le, LI ten sto r ~ k r,1 IJ t; l for.., ~ l l 11 t c Cl n ni n q I/ ; r ~ r, n'" t r.1 e -f (1 t -) O P ros e n t a v ri' ~ ~ ~ e rek r' I t ter.~" l (1 '~.l I. t / r e ~j -i 0 n 2 l t, O~: :J r O C; n "') "e 'F r"'l r rev ~ ('l r..::l L rek r tit _ t~rinj ~tir ~O"1 i tlf.1t=:ji.t ;:.

75 4-17 T ;:) a ~ l l ::. r: j" n" n-r: '"; nit t l, i c: r '" :; i o ~ 1 t r ~ I~ r I I r t ~ r i n J pr. l r TiP ~ ~er~ancjle!1"!q;tjn;:j! rekr. % Jr,:: kk~p ~r~n~.1le A"lpgJ3~r~eidAr~ ')"i 22 Af) 22,~6 22 1,6 Sum 1 O! F u n!~ ~ jon ~ r >? r D~ fle-;t2 :c:v ~;r:l:;:)"'n'": ::1~cll~~-."'r ",r ~:)~"iriltr'''n~r-ja f')lk ~n~ f;.1l0i3r ;l n l e c: ;JP r r1 q t e ~) t ~ l '; ter! ~ n k;"),.'1 nt? 1 t I": il. 6 1 f-' r () <; r. n t ;1 \I ri i ~ <; ~ f t ytt I> r '1 ~ d q i " f::l -. i " i;-:> t i I. rp 'J i ') n p n ~ i( ;:1 ~ t ~ n e ~ ~ i l" f n r s t."l n ri Fle~tep1rt0n ~v rl~ <;nm flytt~r i~n ~~d 'lnl~gq~t vil ;:1nt~aplig forl~t~ k o mm I.l n e ~ :").1 r ;:: n l e :-: Cl ete r of e r ri i g.. sl; '< at e'f f e k t ~ n n ~ It:!") "1'1111 n i'i l 1 kon o "1 ~ m.v. ~lir r::?lat;lit ~ortil1ri QlIledet sys<;~ls~tting A. Under ;'lnleq~sper ioden De deler ~v naringslivet som ~;:1n antas 1 tj~ne ~~ anl",g~et er handel.. <; a 9 bru k s n Cl r ; n g, mek i'l n ; s ~< eve r kst e der o Sl t r Cl n <; p ort "e l c; k '" p '= r f <'Jr '"in g e r fra ;:1!")dre typer ;:1nl~~Q tyder nr ;:1t rinovir~ninq~ne ti0ger i st~rrel<;p"nrden nrnsent ry1 reqicn,iv~, i1v~engi~ ~v ftere fnrh o l d s o 'l n ~ r in:; '" s t r \1 k t li r, rok ;-Il i " re r i n ~ ') '~ t i l p, ~ ~ i n Cl ~ - 1 '< 0 n k li r r l n "1 ~ e - 0vne. _) II ~ ': tj I. i r ':1)'" i,-;i.'-"t l.ol,).'1r'1e;( <;'Jl2~,;')r ; "i l i'" t t '" LI t ~1 j (' r ~ r. ~ En u5ik~~rh~t i ~nst~g~t ps +1- ~rbe~dsol~s<;er fnr regionen <;nm det ;j Il r ~ c ~ :'l,' r ~"s <"; l ~'/ Fl" r re:: ';!) n e n 2::"rl~i(~<";n!,l<;~<>r Dr. lr. "-O oroslo'nt vil utgjøre r;~.+ihel 'he t 8. Ett~r ~nl~ggsplo'rindens slutt S ': års t ed e Le" a 1/ ri enn e \f; r k n in q ~ n "i l v i? r ~ ;! v m i d l er tid i 9 kar Cl k ter; ':l~rkedet vil f:3lle \lekk etter utby~gingens slutt. Enkelte foretak vil imidl~rtid kunn~ utnytt~ pt ':l~rked lnk~lt eller r@gionalt etter ;:j '1 leg J s.j: ase!1 r)~ S sea r ~ eid s p L? <; S ~ ne h l i r v Cl r i 9 e Dette k Cl n for r> k :::,'= fl'!,j e r..<:!: j e r, I1 i s dr-> t l Y k k e~!3 fan q'~ o PO en t i ril i 9 ~ rek j :j p ~ lek k as j e t ~l sterjer "te"fnr ~<om~rjnen el.l~r re,:};0r'1~n. Uto\lP.r dett? ant;ls ~raftjnle~~et 8 g'i varije Rrbeirl"pla<;ser for ~a. 2oersoner. /,.12.,1. p:l '<" mr.'lll n ene Qen r~ginnate sys5el~~ttingen \lil fordele sea p~ flere ~v knm~unene i r;ri~):j'~'1c1lir'1~;sor'rldet. r tc'lbetl:3 har IIi,. ut fr<'l den enkelte kn"1llunes q t ~j r r ~ l q e m o.,l ~ ':> n <; y n t i '- fnl k p t 'l I. I. 1) 9 ri " st" n ri t i I. <'l n ~ 9 G p t,.'1 n ~ l ~ t t,-'i~n"1:? fl'lrdel ~n:-;~~,. Fnr'!eliYlq:J\I innfl:,/'th~rne ;"ns r 0Gs:1 ~ ti'lhellen. T;'):,~ll 3. F0rde'-i"r:.~;:111 res-..;ljn2l re~r'ltt~rin0 og ilvl.edet c:! q <; A l, ~ I" t t i n q ~ e I. '- 0':1 k () 8'11 J n p. n (-!, ----~~-~--~ ~ r; ~ et r ~ kr. Sy<;<;~I.c;p.tting pr. Rr ~~ -- f nr ri 'l :-> :-S l.. 5 -~-~-~ L'I~t ~r C)" r ; q.,? '< (') ~:~0! J n ~ r 6? ----~ ~---~------~-~-~ 'le. 1:-2 R 1 c; 2 '/ , L.U I

76 4-18! :l "! f o! k:1 i ;"1 g S II t \I i,( ~ n ~; j ~ r '" ::j '1 e t 'J e f (') '-,( n i il S S '. l t It i k I i n q e t ~ 2 r St;) t i $ t ; "f<' S ~ n t r r1 t!j Y r Rsf r a "1- o:-: ',r i ',J ~ n ~j s ~ 8 t!j ri ~ :? r 'I is t -i '~l p. l. 2 P. n l c ~ 'd e t \1; L -~,~ I( e v "P. r e :1 r ~ 1,( t i L "tore,1\f1!i!( 'fr" dettp.. ~(1'n fr:<l.q'" ;1" ;:>n'.p.ggpt l1ilinnff,yttintjpn til P1!(elte "ill!<nm~'i!1ene,,,?'rl~sj I.!lster :j!u~ nl)~ de f:f1r<;te pc'lr '~r, ;:J" H ri f" a.. 1<; r er i () ri <> n! 'I 2 ') L Cl I~ 4 l h "\ n,i l~ l s ett pr" p (; r sel 1\ ;J n,-i C! r 1 n l 9 '"'(l S P ~ r ; o -1 e n, '1 t '" :J :; S I1.., rer := r -f 1 r ~ n ~: ert i l s i er'" t :3 'j - l.. fl P r n S ~ Il t '1 'I t () t ~ I. e.0] '1 l p.!~ :-J <; k Cl <; t n Cl ri er Il i I. ') l i nyt t f:' t t i l!( j :.-; p '" V ri n l.,-:> <l Cl ~ v.., rer ~1 0 \I P ri ri 'O' l e f) ;l " ri ett,:> Cl j '" l cl o r "1 ~ "k ~ ne r (1 G LI t ::: tyr n r (1 d us p. r t ;:; v sto r f~ c; lo' n t r Cl!. e ~, p d r~ -f ter (t Il r b i il e r rn \I. ), :1", n 'j:= l,: ri/it O;; <::.'1 i( 11 nn e l p. " e r e <; l (1!.-: '" I. tell. e r fr" be rf r 'if ter ; r,'?g;onen. ')ett~ qj~'-(ier s;erl.ig "2t~ri~Ler <;om trf'i.=!st, $.",nrf, sement "l.v. Vi forlltc;etter c.t 10 prosent av rinleqr;svclrene lelleres fra region~n. ~~mlot 5V~r~r ~ette ti l en o~setn;ngsverd; for regionen p3 ca ~ill.kra~er. n~setnin~en vil v~re for~elt over hele ~nleggsperio~en, ~~d n0e ',J~ri~~jon fr~ 1r til 1r ~lihengig av anleggsaktivitet (; j 2'1,1 17) ~ 11 i to 1: l. i,; ;1 r, I t t (' f () r t j ;> n pst G' \I c;>--j ;:1'1 l fl :'1 J ~? r lj ei ri " ". r i l Cl ;-~ 2 r:-' ':r. L!,l."(1'; 'Jr. lr. \li t-"r 'lto'1n;-:r;,)un!~t ; ~t?ij.gg,) ;:IV ('i<;<;~ " '/ 1: t F? t ~!. -;:'1 r t r '1 I: " ("l I1 P r '1 r,? t ". :1 t f 'l r -j e l i:'1 ei Q 1'1 'Tl ~ l l.., -, ci.:'l <;: f..; ~j \I ;'1 r '" r o 9 -~\./ri l~ 'fl'),'1rt"i~"""?r,""'r (~r r.~. :',4 -)ig:'~:1t n~ 71:. rr,..,~~nt.,-,.~ r,~ ~:n2r n~ri '''~ -I, JP"nr'!.-:>rp ("l,-! i'1.,fl,yt:ti3r" ('O'~":F'r 111 ;"Irn~r.>,.,t (10,'':' pr(",,~.,t ~" I~.-l>")\/ =t ff')r r ':'~lh,.,tr ~s\l i~ rl?:-_~t ~(\I 'lrer 1"): ~\!r ~.-;~ f0rt':rtj~':~~j;:ir~r r.rten7:')r regionens grenser, hovedr.;akel i~] ~- ; hjemkommunen. Ukependlere etter- 5~Ør ~nglag~vis 75 ~rosent OJ 20 pr?sent ~v bph~vet for rfe samme var e r inn en for r e ~J -; o n ens 9 r e '1 ser. S~~let vil ~nleqget føre til ~n om~etninqs~knin1 for d;sse varer p~ ca ~i ll.~roner pr. gr, ned noe v~ri~~jon fra Br til 3r avh~ngig n v ;1 i1 l e ~: q ~ Cl k t ;v it et. '3 Ett er 3 n ler; 9 ~ I:J e r i o rj ens o:; I. u t t Situa-;jon~n I/il 1J2rp OMtrent ~o~ beskrellp.t linder 4.l2.3 punkt 8. ~.l2.7 \/;rkninql'?r for knrrrnurvdjkol1nm; ~. Jnd",r ~nl~~g<;p~rinrlen I ""t e '<t:,~ kil tt [) S' l: o 'n m u 1'1 a Les '< "1 t t e i "1'1 n t ø. k ter 'I il Il a r.~ e r ø. n ne of r "I i1 r t i L ~ r, a" hen 9 i 9?I \I ;:I n L ~ '1 Cl <:: ;> '< t i Il i tet. For h r.> L (' r ~ CJ i o n p. n " i L.'l n l,.~ 9 9 ~ t 'J j ~ 1'1 n:j 'T) <:; nit t l i 9 J i r:;'). 1 os n'i t l!~ r fl ro e ri '; k ti t te; n n t e :~ t er nr. l r o v er ') gr. Det te \lil f')r.-!'3l.e '>C] rl'l '<1"'f!11"'llnen~ a'"1trent sti'<: '_'l o;;t er- =' \I r i,j ~ le- o 'nm ~l., er r.g ft'ilt.~r"ner r.~ pr. Dr.,ill.'<rnner pr. Rr S!~ :, t t ~ c1 '< n i n '-p n " i '- i < k ~ o v e r sti :') ~ d '" o:; '< "'l t t <> li t j.:i,fl; ngo:; m i d '- p r k o "1 m IJ n e n p. id~j Nlr. DS'n.'~k!)n'-''!liske effekt far knm"'linen kcl'1 rfpro-:1eo bl ~ lite." i.-:l '" t ~ nr; " i ~~ p. r Q r.::1 t s k ;:I t tell t j ;:j..,., ; nr: <;!Tl; -,,_ p n <>!'7 ~< j <1 r p o:; n e ri t i '- o:; Il are n ri e f)e:,":;!lte'1 ~r ('et "!l~,lt;~,t cle krr'~fln~t~!lt~.r i-fter i1<er, rier,::r:~ ~"'nf t ytt in']., p. -J f,-.; r '" r 'J <> 'l o II f n r ~< ("' :; -, IJ n? t "! ; '1" E" <; t ~ r ; r"l ~j ~ r

77 4-19 inl1t':!kt<:-. j'ilr"'ue';- '1 ~ l'! iet1 ' I()"'~<;k,<)tt frcl kr;jft,'j,ter:g"!t. f."tp.(j:.j~t:; brilttof,)r'lllle I'!r b~rpgn~t til c-"'. 7'11.7 r.dtt.kron~r. Ontrp. nt ' ; et ~ ned~l::'!.l<;fer.tet l i!!g~ r -; L.u<;ter (1'1''Imune, "'9.:l ~ ~ rt 'ise <;k:jtte;nnt'!'~ter fo r (l~n n<> <C."~"'nnpn \,il li t S' j~lrp.: Inntp.!<tc:c::k",tt fr;> iln~;'ittp. F0r"l'I~r;ki'ltt fr"!!{r~ftilnl. 1n.,tp.!~tc::.c;rc;>tt fr;> ';,...""f'::.=in[ ':'!E>ntlJe ll ~'i~rodn":':~c:'~.:'itt I.,, "' I I k,. m " ~, "ill. kr. oc. ~.6 ml I. I.!c r ;lr.,. 5 " j, m i L l '( r p r ~, , ~ n ", Il r~ r p,..4 r r " ent'jel.t ')o rtf"" '-l "I'/ ~!{=!ttelltj"l'n~nj<:i':'i~(!ll'!r 00 re rl IJ1u::jl1,"\;:}1I til'lkott!> or03~.,t",rt tit und"!rvisning fr? 'l'5 (;'I~g) til. f.. ~r{~. 75, \lil ;nn<>h2r'" fjljenrie ~~~tekt~t~!l: ~~~tt~utj~rn~ingq~;1ler Ihd.::!r\! isni"(j 4.!..,.,; l. l.l.:,.on".,. 0.7 mill.kron~r,.1 "i J. t.kron~r ~ ~tto innt~~t~~~~inq fr=! k r""f~"",t~~ g l'!t vil ~unn~ hli c~.!(roitp. r ar. '1r. 6.Q mi I.l. \!~,! i'lr'\fi'1ri'1c] ti '1 nytt ;"nte'<t~sy~te" f"r (~et "<l~.. i:cl"ij fl c;; hvnrd::tn... ~tto~ff~t.:t.,., rnr k":of"!'''l".n I.,. r. D~ ~p~t nrlliqp tijc;kott (~l.~. tit ',n'.lerll i" n ~n,.; ) t ' L!(.....,.,.1!.,~r. ~, 1; b,/:1 I; '"!'J ~n. " H 'l.,t."! rl~t i i,: T"'Jr b l i!rr'!\/':rket ;'1\1!-,.1ft' "on~ d~ri!".,r ' t q~np.r ~,rr;o til.,: ~ ntt k:.n hli r", :!"."~,.t _._-- som f,hge av at kor.1"'!lnp.n~ egn,," o;kiltteinntekter,aker. Kon::; e<; j on,c; I( raft Ifølge n~vær~ndp. regelverk kan b~rørte komrttuner/fyllcp.r kreve rtvgiv' else 311 innt il 1Q prosent av kraftmengden; for'!! av I.::onsec;jons.krrtft. Ge vin~tp.n ~p.d d~tte vil ~vh~nge ilv prise,n so~ ko""~un~n ".,~ b~t~tp. for konse~jonskr3ften og ~nrked~p,.;<;en for ~r~ft for~vr;g. Oet "'~ likevel ~nt~s ~t v~rrlie" vil bli rel~ti"t ~p'qkjp. d~ n 3~m~~nti~np.t m~d de sl<atte innte'<ter koi:l"uner'l f:1'r ~II krrlftutbygg;l1gel1. IJ :~ri njsfond Konr;eo;j"r1<;~l/gift ~r ikke beregnet.,"i,.,ko;';mal <lvgift~~at<; er, if"<1l!j~ rp.'j~l"er!,p.t, ~"Itt til kr. 10,-' pr. innvunnet n"ltijrt'lp.!':tp.kr.;:"ft, og i"l1tl~~tp."p. II'H f)orr:\alt IItsjClre ~ro~ent av skfltte inntp.!.:ter'lp' fr<l kr"lftv~r~~t. Fnrut~n skrltter og kon<;e~jonc;;'1vgifter k~n ~Pt gjør~s "Illt::tler o'" spes;~lle t,itskudd. oi:")~e kiln utfor';)es illt etter rie beholl so~ p.r tilc:;tedp. og ~~n f"lnt~~i knnmunen kan vise i <;ine krav. Tra'ii'ijonolt npor~ttps det fnnd berp.1"et p~ t;lc;~tjrld til næ rinasdri"e '1,te. :> ;nrl 'i g v"i""lig 10'1' jnrdbru!<<;f/jnd SO'TI g ir tilsl.:rl' ld t~l " y cl yr~in g, v~f)ningc;3nlegg osv. ~ttp.rhvp.rt har ~et og;1 bti~t ~t"inoe lid ~ L,,,, in!".tcifood elle, '"" ner injsfond.,ette!-en bid,. t;l ~!':!.:;:!'f 'h '"ly v ir'<" I)r:lhp. t til d i~tri!(tet.

78 OPPSUMMERING. 5.0 Kraftprosjektet. Feigevassdraget er med i "Verneplan for vassdrag Il!", men skal vurderast i "Samla Plan". Feigedalselva har to markerte fossar, Hanafossen og Feigefossen. Elva renn ut i Lustrafjorden, ein sidearm til Sognefjorden. Ei utbygging av Feigevassdraget vil omfatte dei fleste vassdraga på halvøya mellom Ardalsfjorden og Lustrafjorden. Vatn frå dei Øvre delane av Seimselvi, Ofredalselvi, ytre Ofreda!selvi, Krokadalselvi, Feigedalselvi, SØrheimselvi og Mordøla pluss deler av Ardalsvas_sdraget og Fortunvassdraget inngår i ei utbygging. Det er meininga at ei viss vassføring i Feigefossen skal oppretthaldast. Området er planlagt utbygt i to trinn med ein kraftstasjon i Feigedalen og ein kraftstasjon ved Skjolden. Hovudmagasinet vert i Feigedalsvatnet, i tillegg vert 4 andre vatn regulert. Samla produksjon vert på 622 GWh pr. år med 52 % vinterkraft. 5.1 Konsekvensar. Redusert vassføring. Neddemt areal. Is, vasstemp., klima. Utbygginga har eit takrenneprosjekt som vil redusere vassføringa i ei rekke vassdrag slik: Avdal Fardal Seimsdalen, Normalvassføring redusert til 35% ved Utla. NormalvassfØring redusert til 46 % ved Ardalsva~. (Den tidlegare restvassføring redusert med 25 %) Normalvassføring redusert til 80% ved fjorden. Indre Offerdal:Normalvassføring redusert til 70 % ved fjorden. Ytre Offerdal: Normalvassføring redusert til 60 % ved fjorden. Krokadal Feigedal Sørheimselv Mordal Kveå Aselv BerdØla Bergselv Normalvassføring redusert til 70 % ved fjorden. Iflg. verneplan III naturleg vassføring i Feigefosse n. Normalvassføring redusert til 28 % ved fjorden. Normalvassføring redusert til 22 % ved fjorden. Normalvassføring redusert til 40 % ved Fortunelv. Normalvassføring redusert til 35% ved Fortunelv. Tidlegare restvassføring på 40 % redusert til 20 %. Tidlegare restvassføring på 40 % redusert til 20 %.

79 5-2 Det vert neddemt ca daa fjell og fjellbeite ved Hanafoss, ved Feigedalsvatn, ved Dyrdalsvatn, ved Kupevatn, ved Krokavatn og ved Slettedalsvatn. Dessutan litt ved Ryvatn og Mjukevatn. Ei rekkje elvar vil misse mykje av smeltevatnet og kan dermed få høgare sommartemperatur. Isen på magasina vil generelt bli meir oppsprukken istrandsona og det kan bli råker og svak is ved tunnelopninger og elveoser. Lusterfjorden vil vere apen utafor kraftstasjonen. Korleis i5- tilhøva videre utover i fjorden vert påverka, er usikkert og må sjåast i samanheng med dei andre utbyggingane rundt fjorden. Området ligg i ei overgangssone mellom maritimt og kontinentalt klima. Månadsrniddeltemperaturen mellom -5 og +1S o C. Arsnedbør på ca 700 mm i nedre deler og opp mot 2000 mm i fjellstrøka. Utbygginga kan føre til noko høg are lufttemperatur og fuktighet - noko meir frostrøyk kan ventast om vinteren over og like ved fjorden nær Skjolden. Naturyern Biolo~isk mangfald og produksjon er heller liten, og verdien som type og referanseområde synest ikkje spesielt stor. Utbyggingsplanane føreset inngrep over eit svært stort geografisk område, delvis også innanfor grensene til Utladalen landskapsvernområde. Fjellplatået mellom Lustrafjorden og Ardalsfjorden er eit av dei få attverande større samanhengand~ urørde naturområde i fylket. Området vil bli sterkt på verka av inngrep og gå tapt som -kvalifisert villmark.- Fleire kjende fossefall vil bli turrlagde eller få redusert vassføring. Friluftsliv. Området aust for vegen Ardal-Turtagrø grensar opp mot Jotunheimen nasjonalpark med Hurrungane, og landskapet er storslått og kontrastrikt. ' Dette er del av eit klassisk fotturområde av nasjonal verneverdi. Fardalen og Seimsdalen er viktige utfartsområde for Ardal.

80 nc::t- " c: t- 01Ir Jr,.., f" 1ilrt- 5-3 Halvøya ve s tover vegen Årdal Turt a grø er eit v iddepre g a høgfjells platå a vgren sa av br a tte fjellsider mot fjord e n og hovudd a lane, o g med fleire of t as t hengjande dalar. Omr å det er lite kjent og lite n ytta t il f riluftsliv a v andre enn dei f a st b uande, me n terr enget er lett farb a r t o g godt eigna. Halv ø y a er eit a v d e i f å større s amanhengande u r ørt e områda med "kvalifisert villmark" s om er att i fylket. utbyggingsplanane medfører inngrep over eit s vært stort omr å d e, delvis og s å innanfor grensene til Utladalen landskaps vernomr å de. Halvøya mellom lustrafjorden og Ård a ls f jorde n vil gå t a pt s om "kvalifisert villmark ", Fleire mektige f ossefall, som er vikt i ge landskapseleme nt og kjende turi s tattraksjonar, vil bli borte eller få redusert vassføring. Vi l t. Utbygg i nga omfattar i alt 10 vassdrag. Høgalpine områ d e utgje r st ø rs te dele n av are a let i nedbørsfelt a, noko som og s å gje n s p e g lar seg i sama n setninga av faunaen i området. Fje l lområ d a ove r tr e grensa (ca m.o.h. ) er karakteris e rt som dei fau nistisk mest in t eressa nte delane a v området. I Feigumsvassdraget som er best undersøkt er de t p åv i st få kv a lite t ar ut over det normale for l andsdelen. Området er av lokal verdi i samband med jakt, storvi l tja~ta (villrein o g h jort) er av størst interesse. Ei eventuell kraf t utbygging vil få størst negative verknader for viltinteressene også i fjellområda. Referanseverdien vil a bli sterkt redusert. Fisk. Med unntak av Sørheimselv har alle de berørte vassd r agene bestander av innlandsaure. Ardalsvassdraget og Fortundalselva fører i tillegg laks og sjøaure. Krokadalselva og Seimsdalselva har korte strekninger der det spor adisk går opp sjøaure. Den planlagte regu l eringa vil f øre til redusert fiskeproduk sjon i de fleste av de berørte vatna. Bruksverdien vil reduseres sterkt. Fisket i de laks - og sjøaureførende elvene kan bli sterkt skadelidende. To t a l t sett er det i forhold til

81 5-4 Vassforsyning. Dei største vassforsyningsinteressene knyter seg til Ardalsvassdraget, med grunnvassuttak ved utløpet av Ardalsvatnet for busetnaden på Ardalstangen og Seirnsdalen (ca p.e.l, og Fortunvassdraget med to større grunnvassuttak for busetnaden i Skjolden. Prosjektet vil medføre at det må ordnast med ny vassforsyning til campingplassen på Vassbakken i Fortunsdalen. Det er vanskeleg å sei om overføringa av felta til Ardalsvassdraget vil verka inn på grunnvassuttaket for Ardalstangen. Dersom det vert aktuelt å gå vidare med dette prosjektet, bør ein også vurdera ei utbygging mot Ardalssida avd i dette med fordel kan kombinerast med vassforsyningsanlegg for Øvre- og Nedre Ardal. Vern mot ureining. Ardalsvatnet er resipient for omlag 4000 busette i Øvre Ardal, samt utslepp frå industriavfallsplass. Fortunvassdraget er resipient for mykje spreidt busetnad, jordbruk og turistverksemd. Mindre tilsig av "reint vatn" til nedre del av Ardalsvassdraget vil verke negativt inn på resipienttilhøva i denne delen av vassdraget. Som kompensasjonstiltak for dette bør det vurderast å føra kloakken frå Øvre Ardal saman med industriavløpet som er planlagt sanert og ført til sjøresipient. Kulturminnevern. Det store området som blir berørt, er rikt på kulturminner som dekker et langt tidsrom. Ved fjordene er det gjort funn som viser bosetning tilbake til forhistorisk tid. Spesielt interessant er gravminner på støler i Øvre del av Seimsdalen som viser at det var fast bosetning her i jernalderen. På Krokabandet ikke langt unna ligger det største fangstanlegget i dette fjellområdet. Også ellers er området svært rikt. på fangst- og jaktminner og det er s~nnsynligvis bopla~ser som kan knyttes til disse tilbake til ste.inalderen. Man kan også forvente å finne ødestøler fra fo~historisk tid/middelalder, og kanskje flere spor

82 5-5 etter fast bosetning. Fra nyere tid er det bl.a. støler med bevarte, gamle hus. Feigom danner et interessant lite sentrum med gamle tradisjoner hvor virksomheten har vært nær knyttet til utnyttingen ~y vasskraft. Det er bevart mange kulturminner etter dette. av moderne tekniske inngrep. Området er lite berørt Mange kulturminner vil bli ødelagt og kulturlandskapet innenfor et stort område blir sterkt forringet slik at kulturminner vil falle ut av sin sammenheng. Jordbruk og skogbruk. Kraftprosjektet f emner om 10 vassdrag. Nokre har ingen busetnad, medan dei fleste har meir og mindre j ord- og skogbruksareal. Gode fjel l beiter i omr ådet. Ev. utbygging v i l gje stor positiv effekt for Indre Offerdal dersom dalen får vegutløysing. Dei andre dalane får veks lande skadever knader ved neddemrning og nedbygging av ca daa utmark og av redusert vassføri ng i elvane. Reindrift. Ingen tamr e i nint eresser. Flaum- og erosjonssikring. På grunn av svakt vurderingsgrunnlag som antydet i kap. 3. tilråde s ytterligere datainnsamling. Likeledes stor oppmersonhet under vurderingen: "hvis det skulle vise seg at enkelte elvestrekninger ikke tåler den foreslåtte flomøkning." (kap ~. 2 ) Transport. I ngen trans por tinteresser. RegionalØkonomi. I innt ekt s -, formue- og eigedomssk att frå kraftver ket kan e i n rekne med at Luster og Ardal kommunar får mell om 8 og 12 mill.kr. pr. år, det meste vil gå til Luster kommune. Dette over stig det kommunane mottek i skatteutj amningsmidl ar. I t illegg kjem i nntekter f r å frå konsesjonsavgi fter og eventuelt uttak av kons esjonskraft. Anlegget vil under utbyggi ngsperiod en på 4 år i gjennomsnitt kunne sysselsette ca. 100 personar frå distrikt et. Det kan reknast med 2 var ige arbei dspl assar ved k r aftverket.

83 )amla plan Prosjekt: Feigedal / Skj oldemlternativ: Fylke: Sogn og Fjordane 5-6 OMRAOEKLASSIFISERING. FØ REBELS KONSEKVENSKLASSIFISERING. DATAGRUNNLAG Kommunar: 1426 Luster og Vassdrag: 306 Feigevas 1424 Ardal. Maks. yting (MW): 195 Spesifikk kostnad (krjkwh): 2, 06 Midlare årsproduksjon (GWh!år): 622 Kostnadsklasse: Il I Brukerinteresse/ tema 1 Verdien til området før utbygging 2 Førebeise konsekvensar av evt. utbygging 3 Datagrunnlag 4 Merknadar Naturvern Stor e c Friluftsliv *** Vil! ** Fisk ** Middel s neg. c Vassforsyning Små neg. c Vern mot ureining Små Kulturminnevern Svær t store c Jord- og skogbruk Reindrift Flaum- og erosjonssikring Transport int,er Is og vasstemperatur Klima Regiona/økonomi Skatteinntekter til Luster og Ardal kommune i storleik 8-12 mill. kr. pr. år. Det meste til Luster. Ca 100 sysselsett e frå distriktet i anleggstida. 2 c Verdien av området før utbygging: Syner ei klassifisering av den generelle verdien/ bruken av prosjektområdet som ikkje er bunden til prosjektet. Denne områdevurderinga er eit naudsynt utgangspunkt for fleira interesser, t.d. naturvern og friluftsliv når dei skal vurdere konsekvensane av ei evnt. ut bygging. K/assifiseringsnøkke/: Svært høg v... di Høg verdi Middels verdi liten/ ingen verdi 2 Forebeise konsekvensar av evt. utbygging: Desse konsekvensvurderingane er førebeise og basert på ei vu rdering av prosjektet isolert. Konsekvensvurderingane vil/ kan for flei re interesser/ tema endra seg når prosjektet blir vurdert saman med andre prosjekt i Sam la Plan. Følgjande klassifiseringsnøkkel blir brukt: SVÆRT STORE STCIIIE MIDDELS SMA I NE GATIVE KONSEKV EN SAR INGEN I'OSITIVE ELLER NEGATIVE KONSUVEN SAR SMA POSITIVE KONSEKVENSA A MIDDELS I STO RE SVÆRT STORE 3 Klassifisering av datagrunnlag. Følgjande klassifiseringsnøkkel blir brukt: A: Svært godt. B: Godt. C: Middels. D: Mindre tilf redsstillande.

84 FAGRAPPORTAR - oversikt 'for: Feigevassdraget. FAGRAPPORT LAGA TIL AV ADRESSE Boks 5177, KRAFTVERKPROSJEKT, Ardal 051 Sunndal Verk AlS, Oslo 3 S t a t smet. Knut Harstveit, Pb. 3 20, Blinde rn, KLIMA, DNMI Oslo 3. Jofred Takle, Miljøvernavd., NATURVERN, F::t:lkesmannen i Sogn og Fj., 5840 Hermansverk. FRILUFTSLIV, VILT OG JAKT, Jofred Takle, Miljøvernavd., F:f.lkesmannen i Sogn og Fj., 5840 Hermansverk. Gunnar GodØ, Mi ljøverna vd., F::t:lkesmannen i Sogn og Fj., 5840 Hermansverk. Tor geir Eidnes, Miljøvernavd., FISK OG FISKE, Fzlkesmannen i Hordal and, 5000 Bergen. Fylkesagr. Styve, JORD- OG SKOGBRUK, Fylkeslandbrukskontoret, 6800 Førde. Prosj.l. A. B. Borchgrevink Postb Miljøverndep. Oslo 1 Fagkons. Lil Gustafson KULTURMINNEVERN, DKNVS 7000 Trondheim. VASSFORSYNING/ Jan Per Løken, RESIPIENTTILHØVE, Plan- 00. utbyggingssjefen, 5840 Hermansverk. Statshydrolog Arve Tvede Pb. S091,Majorstua, IS- OG VASSTEMPERATUR, NVE Oslo 3. FLAUM- OG Overing. Helge Bydal Langebruv. 9, EROSJONSS I KRING, Forbyqqinqsavd., NVE 6800 Førde. AS PLAN 1301 SandvHca. REGIONALØKONOMI, Plan- oq utbyqqinqssiefen 5840 Hermansver k..

85 \ l ---;". ljo 1Ft j. Il" ~.., f..., 00 /. O O,~ ", O - d?oo 0 1 0,~. O O ~ Q,, O 'l j O I I 0 ~'" 0 I. -+,",, J. t :fl. X "., "'i,, 1'" O') I ~ t. O J. i." ~, ~ ~9 - I,,I I " \ c 1 ' 'I' '(>,o ob~ T ' ~"~' n /: M ",}-.'.;,,- J ':te l.y 1 t - '" f U \ t 'r,--i ~. ~"'''':II r ' l'} ~ O }, o ""', ~. O I.tli... ~' I - - TEMANAVN: "..- """,,., , - BOSETTINGI KOMMUNEGRENSER._ ". 1 AL O o TEGNFORKLARiNG SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Sogn og Fjordane: FEIGUM 305 FEIGEVASSDRAGET._... IIOSEnINOSSIR!\LlR. TEGNfORKLARINQ _..- _."_U...""",t liv." "010>...'-"...- IT....,...,.... ".".,.._ "'0. "Of'"... ::~...!="D \ --<r t_.._,...,_. TlM ,...,.._._... """'.'... m.. ' _...,.ljon(....,«>0& '... n... ' "~._:' : 'IIO_ L_---'_-" ~...'UT_' :-=':.-=:--.!-:=.:... Ill'" _ 1411 ~ IV. H,I N, IN '111 IV

86 , --,! J, :0,.,,- " " " t '- T... / it '"")'; I 'I.. ~ - " " ".,, "- --,#;;.-"".J'- o A_ " r"... 1,~. i " " " -., t \,, TEGNFORKLARING OMUI;IU 0111 YflDlHIG KOlOnlll,.0." Ekl Jt1l ~ Gns," (1 "U, logo' l.ulli ~.,OHO"""""" NP N.... foa(~o... ST: NR..., Z -- arnll!ll~:' NM...,,-. LV,., , ' p,... Hr... DN..."""... B.o,...,.,,_., -_.,..., DF...,... ~ B.o.".A.. L """"' l00l... " -, <'o o, r ",... ".. TEMANAVN: NATURVERN "_",,2 SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Sogn og FJordane : FEIGUM 305 FEIGEVASSDRAGET "~I..""'''', '::::===--'''- '-"-' """T" T'~' '...,,-, T...'..010II.,,: NOO. _..",. _ 1417i IV, 'CM~ MI "" ni li., MI

87 R ~"n <>: j,.~ ". -+ TEGNFORKLARING OIIllA,ot:~ DI~ VlKN'llG "D " ~l.iiif ltah I Cll'NTJ. M""KI~n MID MIDT '''.11/1,..J:..l _ T UK>." 'Et... G,"O..".. _... - KT O.u"'.,.~ ~.. "mef'" " O.L\IOlAQI,"",,"U..."... -<H;... _Ul'M.O.OmITll... Ifl... (fj -~ ill "fl""""" ~ HOlm o... /'; CA... II!!I!!!!I 'UonI HTTTO * UI,,""'" _un_ 4lllIIl1111 U_...._... ""... '.1 SOgn og Fjordane: 3 -,,-, M''''lo1;k: 1: _._- ':--=='==--"'" "',..,.""""""""',...,,- "''".,

88 , j'~~f( + r,...,..' l" :~ ;J---..."',fl "r:;:.. b -+ \ / i '.J"'''''' 5J,' rc=- g,... VIKTKi VllTOMRAOE: TEGNFORKLARING O '''I.lIK~ I>U nunnjg IONn_t "~H o,... rl. MA~U~Ea MED 1101IT...,TYO "",'DP,mM."'... '... a. OIItt""""-' TEMANAVN: VILT Eh: D VILTAIITER; REG ISTRERTE ARTEA ER UNDERSTREKET Ha FUNKSJON' -- E ". RY '" å R LR ~ h SF p v V!:!!:!!!! Vå d_... HOlA.5O...'" """",_... -,""...,. FR~ H ~... """' ST """""" Ha H'" OF ~ + ",,,..., "',TO(> ""old< O o,", JE "'... VA~ lo~ MÅ :-::::."" GH AF....._ AN..." DU... GN""... G,~ SV... S PE~ UT."""""'...,......,,...,...."-, ' GJ ""''' SP~ EN' """ KF w m"" Oy "" FK SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Sogn og Fjordane: FEIGUM 305 FEIGEVASSDRAGET ++ "0.,..'" ",,,n. OM""" ++ l>on."...,.. ""... Mj '..""'O,' 100_. \ l --''' "'"T""~ '... -_.- _ 'T_ T_~ '...,, "y, 1 I. kan, NGO,' _ "'1 1, IV, 10"",, IV 1611 tt

89 . I... t J i"l:" ~.'. " "~o ~ ['j-,.,,- l~ l "' j\ " r Tim ~ - i~ - IS, I "....I :\ It,.~ - } """,..',' :'( c '-..., I I ~ ~, -, '- '1 "... J- Jf \. L "... 5,. 0' n \.. 1'- o...,\ou Mil 'ftkiftl.il1 ~O"fllRT kan EI ' ~ R s.et( OI't'ITl JUl\I!un MED NlDT ~~, FISIlEAIITHI: L _ Aj _'=". As-.."'-'-... TEMANAVN: SAMLET Pl.AN FOR VASSDRAG Sogn,og Fjordane: FEIGUM 305 FEIGEYASSDRAGET n FISK 5 'L;;;;;;;;;;;;;;;;-" ""<C, -o' -'-' ,,-, T..." _:NGO._II71'._'.l1 ~ ", u... '''flv

90 t...,.? fl, ~...",.,., f"~i " - 1 t " L + I - " I::. -,I " I " L;;;'''---,.. CD * fl AF~ Sogn og Fjordane" I... Il ti" -' _.. VANNFORSYNI NG,.

91 , I " "r',. I I;',,., " l- "o, '." '. -I _.... -, " ".l I... ~"., '".- v. ", -,.., ;": b~-i ~~~f,,:;c,;~~:::~ = -,'i;n.,,_'"_'+'...l--jc-- "-tt- "~"" l, b ", " " " ""J - ~... :s. -...f. -- ':J :'Jf'" " " ~ l,.. t... "... L jj I, \, -.., ',' ",,~...2~ ""'" " - " /:. ~,y ~. -., ~ " ".~ T " Il~ =... TEGNFORKLARING O"IloI.OIE:R DfR WlIEHllJQ Ko..,un 1<... _,.I. MAI!J<UU III[D A.=--- ~OIIUII(JtSNINQ. r ;::_ AD=--- r ""-1' :=,'." +... n _) Gt _ "'..., n_.-... '--... _,_., W.HNFORSTNIHG v.~...- _.- K ~ ~ M S"f' B SV' ~, AF"f'._. "~,.~, ' AFV' '''- ~, _ ' Y VO~ " IIW.NOJOojf_, A -_.- F O... I * n_,., a_..._tt.. ~, {1 -_.- - -~l ". SAMLET PLAN FOR VASSDRAG Sogn og Fjordane: FEIGUM 305 FEIGEVASSDRAGET TEMANAVN: :"tooooo. VERN MOT L_---''' -"-' FORURENSNING...'v',_..." ,,_. 7 T...' _:NOO._III'U,_"l1 '"...,S.'...

92 TEGNFORKLARING l»l1lam1l Øl!! YUOIHIII ~O"H",' Il... Eb ' G_._... ~'A IlAIIIKllIU MG _Ol... OOU'"... "'", TI"-..M... _,Ul, H""...' ~ MIT <7 -' O... IJ..._ --...,-. x='-- c> ::...--=-~ *==.=--= *::~~=~~ 0 --'..._ "" ::;';'~=."'._'" 8 ='-':"'~::'" <)... _ '.. o '... cu,... _,.,_..,.ou.... _ _ _ l!w'æ<==_ 09'Æ.",IlU'"" T"'L~. """'-'_ ' ''.... Sogn og FJordane: TEMANAVN: KULTURMINNEVERN _. 8,===':=c-"'. --,- -'-' -,.. _....., nm_'

93 TEGNFORKLARING.,.,..J.""'-"""".....-, OMUDt:~ Dt:~ VUEH'uQ KON'uK' llij< O_t'" MAJIIKUU M(O "01 Ek. ~~ ~'AH'U"."U" ~ "'." "'H I_...ø... KA""""'''''',... ~ ~,<HO 'Ul'''''''' ~...,... ~'''''T''.'''''''' 1>""." ",,",v "".'0_.. a.'''''''... TO. u,.,...,...'...' '''''_0.'' TEGNFORKLARING 1AIO"_ OM~ADt:JII DU VU"NnIQ KOtO.~t ~AN OI'l'ST'" MAJIIUJ!lU M!D II1II0', nøtih d T.U" '''HSI'OIO' ""... =,,... """"... '''''IRT''''- =... 00"" '... """" *... F OUIU' u,.." ~,..,,,,,.""""''''..0 ' U<U>" ISMA... O> *0>.... HDlHa..."" "OMU'"'' OIlTE om.a"", ~..._...,a 8ONlTnSAN{l'VELSE: ANNA AREAL: OVAKINGsQMRAOfR: M _'0_"" JORDBRUKSAREAL' SKOGAREAL' U...,"'.. " ~- /Æ:\ 00 """ * _lo '''''''IOMM""., ""'"""""00 O '.~TT... _.. '..... ".". "a"'_''''ho,...,oy_,,, ''''.EI' '...,... H... '... + OMUDIJII DU VEUNTlKl KONFLIKT U.N IWI'STA MUKun _ MIO 118Df... 11'..."" -~ _..., "1'Tlt:,,,, --..""' ""'.. ~~' EH _..---=.0.."""...,,-,.. ~.- ~._ "."""",-... ""U...,'''IIHYllfj - m'... ~,... EI)...,..""'......,..... ah''''''''''''" To. "'O'O,"HO..-J<O'",.... O"'''LO.<I." ' TEMANAVN: LANDBRUK REINDRIFT -_ FLOM- OG EROSJONSSIKRING,9 SAM LET PLAN FOR VASSDRAG Sogn og Fjordane: FEIGUM 305 FEIGEVASSDRAGET v O h...,... t...,. "" ' ----'c cc--',, 'u"""'"_..." _'_ T '...,,- t...,... ø loi<.~: NOO, _ Ml", blod U11I, ly "18 ",lø 1511 IV TEGNFORKLARING _""",

94 -",;.;-..,.. -.:. _"O O ~...,- _..,..''' MUlI.H" ", "'...'"" 1,< ""'_... "."N"A.., 11_.....no. on.."'""'_ """"""'....,M.... """'""'''''''' '... " _ <, NNoU... "LO."n.. ""... "" OSOI<... N.. _ '..., ' N"""'" r,. u - Tl Sogn og Fjordane: VIRKNING pa IS VANNTEMPERATUR KLIMA 10.. _,,_...,-.. _, ,-""""..., """'N L '--,....,",r_, "--_.-.. '"...,,-..'"..,...- '.

95

96