NORDISK PROSJEKT LOKAL MEDVIRKNING OM Å STANSE TAP AV BIOLOGISK MANGFOLD INNEN 2010

Transkript

1 NORDISK PROSJEKT LOKAL MEDVIRKNING OM Å STANSE TAP AV BIOLOGISK MANGFOLD INNEN 2010 HER ER DE TRE INNMELDTE PROSJEKTER FRA TRONDHEIM KOMMUNE: 1. Gjenåpning av Ilabekken et miljøtiltak for bevaring ved utbygging 2. Restaurere og forvalte kulturlandskapet på Lian Solem, et område i randsonen mellom by- og markaområdene et miljøtiltak for bevaring ved skjøtsel 3. Lokal tilpasning i bynært skogbruk og friluftsliv for å ivareta sårbare viltarter i Trondheim Bymark et miljøtiltak for bevaring ved skjøtsel

2 GJENÅPNING AV ILABEKKEN Problembeskrivelse I Trondheim er bynære bekker blant de biologiske systemer som er mest påvirket og truet av menneskelig aktivitet. En av de mest påvirkede bekkene er Ilabekken, som har utløp i Trondheimsfjorden, vest for bykjernen. Ilabekken er del av et vassdragssystem på 10 km2 som strekker seg innover i Trondheim Bymark. Hele vassdraget inkludert Ilabekken har i mange hundre år vært et viktig naturelement og vannkilde for byens befolkning, både som drikkevann, for friluftliv og grunnlag for næringsvirksomhet. Den nederste delen av Ilabekken, en strekning på ca. 700 m, har i løpet av de siste ca. hundre årene vært lukket og lagt i rør; først nærmest fjorden omkring år 1910 og senere utvidet på 1960-tallet. Vannkvaliteten på denne strekningen har blitt merkbar dårligere de siste årene med store tilførsler av urenset kloakk. Bekken har tapt sitt naturlige biologiske mangfold; blant annet har sjøørretbestanden vært borte i over 100 år. Tiltak Planer om gjenåpning av Ilabekken ble konkretisert på slutten av 1990-tallet i forbindelse med et større veiprosjekt, Nordre Avlastningsveg for Trondheim sentrum. En egen reguleringplan ble utarbeidet, som foruten restaurering av bekken også inkluderer blant annet rekreasjonsområder, sti system og kunstnerisk utsmykking i området. Anleggsarbeidene startet i 2005, og grovutforming av bekken ble ferdig sommeren Samtidig ble kloakkpåslag sanert, og vann i det nye bekkeløpet ble delvis satt på forsommeren Ettersom en åpen Ilabekk vil være en typisk flombekk, ble ulike habitat-tiltak utprøvd i bekken utover høsten Justeringer av bekkeløpet og biotoptilpasninger er utført i 2007, og bekkens endelige utforming og vannløp er planlagt ferdig i løpet av vinteren/våren I bekken er det lagt vekt på å sikre livsvikår for sjøørret, med egnete gyte- og oppvekstområder. Ilabekken har potensiale til å bli sjøørretproduserende bekk opp til et naturlig vandringshinder i en foss, ca. 500 m opp fra fjorden. Ved foten av fossen er det anlagt en kulp, som skal sikre overlevelse av større fisk. Kulpen er en del av gammelt jernbaneanlegg. Det er også lagt vekt på å skape stor variasjon av mikrohabitater i bekken slik at et mangfold av bunnlevende organismer kan finne livsvilkår. Tiltakene i bekken har som mål å sikre en langsiktig: stabil og god vannkvalitet stabil og god økologisk tilstand gjenskape bekken som sjøørretbekk med en stabil og selvreproduserende bestand Indikatorer og måleparametere: Vannkvaliteten i bekken skal overvåkes. Trondheim kommune har god oversikt over vannkvaliteten i den lukkede delen av bekken de siste 5 årene. Måleparametere har vært innhold av fosfor og tarmbakterier, som er gode indikatorer på kloakktilførsler. Denne overvåkingen videreføres i den nye åpne bekken med månedlige prøver, foreløpig fram t.o.m år Bunndyrsamfunnet skal overvåkes. Et måleprogram for perioden er igangsatt for å vurdere rekolonisering av bunndyr og forekomst av forurensningsfølsomme arter. Ungfiskundersøkelser skal gjennomføres i perioden for å vurdere reetablering av sjøørret og eventuelt avbøtende tiltak for å fremme bestander. Involverte aktører og målgruppe: Miljøtiltakene i forbindelse med bygging av Nordre Avlastningsveg er et samarbeid mellom flere aktører: Trondheim kommune (prosjektledelse) Statens Vegvesen Flere private aktører i området

3 GJENÅPNING AV ILABEKKEN Arbeidet med gjenåpning av Ilabekken er rettet mot Trondheim by`s befolkning, både de som bor i nærmiljøet og andre. Området vil være attraktivt å oppsøke for naturopplevelse i et urbant miljø, samtidig som et tilrettelagt sti-system vil forbinde den urbane del av vassdraget med øvre deler inn i markaområdene. Hva skal til for at prosjektet lykkes? Med en forventet bedring i vannkvalitet i bekken vil forutsetningene for å ha stabile fiskebestander og bunndyrsamfunn være tilstede. Kritiske faktorer for å oppnå god økologisk tilstand, særlig for fisk, vil i første rekke være tilstrekkelig vannføring gjennom året. Vurdering av minstevannføring og påslipp fra ovenforliggende dammer vil her bli vurdert. Ulike habitat-tilpasninger kan også bli nødvendig etter hvert som vi høster erfaring fra prosjektet. Gjenåpning av Ilabekken - planskisse Gjenåpning av Ilabekken - utforming og biotop-tiltak

4 RESTAURERE OG FORVALTE KULTURLANDSKAPET PÅ LIAN - SOLEM, ET OMRÅDE I RANDSONEN MELLOM BY- OG MARKAOMRÅDENE Problembeskrivelse I Bymarka, som omfatter markaområdene på vestsiden av byen, finnes både gammelt og verdifull kulturlandskap. Det har vært dyrking og beite her i over 1000 år. Flere viktige arealer med historisk, landskapsmessig og biologisk mangfold verdi er nå truet av gjengroing. I 2002 utarbeidet NTNU Vitenskapsmuseet, på oppdrag for Trondheim kommune, et forslag til skjøtselsplan for kulturmark i Bymarka der Lian Solem ble prioritert høgt. Av alle lokalitetene i Bymarka har dette området det største artsmangfoldet av planter med 149 registrerte karplanter i 2001, med blant annet flere orkideer og en stor bestand av den relativt sjeldne Grov nattfiol (Platanthera chloranta). På Lian-Solem opphørte ordinær gårdsdrift på slutten av 1930-tallet. Seinere ble området beitet av hest, kyr og sau fram til ca Området eies i dag av Trondheim kommune, og fra midten av 1990-tallet har deler av området vært beitet av hest i regi av en beboerforening i området, Lian vel. Fra år 2000 har den sørlige delen av området blitt gjerdet inn og brukt som beite for kjøttfe og utegangersau. Området blir også mye brukt til friluftsliv, både sommer og vinter. Flybilder over området fra 1947, 1962/1963, 1978 og 1993 viser at gjengroingen har akselerert etter hvert som driften av jordbruksarealene ble gradvis redusert. Gjengroing utgjør i dag den største trussel for biologisk mangfold i Lian-Solem området. Tiltak I 2005 startet Trondheim kommune med rydding av skog og kratt på Lian med utgangspunkt i de faglige tilrådningene i skjøtselsplanen fra Ulike skjøtselstiltak for å stoppe gjengroingen er gjennomført i årene Avtaler ble også inngått med beboerforening om bruk av bufe i området. For perioden har Trondheim kommune inngått et samarbeid med NTNU, Vitenskapsmuseet for å en faglig oppfølging av skjøtselstiltakene. Arbeidet begrenses til et ca. 20 ha stort område. Målsettingen for forvaltning av kulturmarka på Lian Solem er å: sikre området som historisk kulturlandskap sikre og restaurere det biologisk mangfoldet på ulike nivå - art - plantesamfunn - naturtyper sikre arealene til friluftsliv Indikatorer og måleparametere Botanisk overvåking i perioden Her vil det legges vekt på å kartlegge endringer i vegetasjon og flora siden området ble undersøkt i 2001, og evaluere det skjøtselsarbeidet som allerede er utført. Dette inkluderer bl.a. om-analyser av 7 faste prøveflater på 1-9 m2, samt å etablere et opplegg for faglig tilsyn og overvåking av skjøtselen de kommende årene. Et slikt opplegg er viktig, ikke bare for å kontrollere at skjøtselen oppfyller målsettingen, men også for å øke kunnskapen om effekten av skjøtselen på vegetasjon og flora. Involverte aktører og målgruppe: Skjøtseltiltakene i Lian Solem er et samarbeidsprosjekt mellom : Trondheim kommune (prosjektledelse) Botanisk ekspertise ved NTNU, Vitenskapsmuseet Beboerforeningen i Lianområdet, Lian Vel

5 RESTAURERE OG FORVALTE KULTURLANDSKAPET PÅ LIAN - SOLEM, ET OMRÅDE I RANDSONEN MELLOM BY- OG MARKAOMRÅDENE Lian-Solem området ligger sentralt til for byens befolkning, og en god og forsvarlig forvaltning av dette kulturlandskapet vil derfor være viktig for mange brukergrupper; beboere i nærmiljøet, turfolk, skoler, barnehager og forskningsmiljøer. Hva skal til for at prosjektet lykkes? Realistiske mål for det biologiske mangfoldet må settes i forhold til det som er mulig å gjennomføre av skjøtseltiltak over tid, både ut fra praktiske og økonomiske hensyn. Derfor setter vi i 2008 i gang en grundig analyse av dette forholdet sammen med botanisk ekspertise. Skjøtseltiltak for å holde åpent kulturlandskap og bevare det biologisk mangfoldet på Lian- Solem ble igangsatt fra år 2005 Orkideen grov nattfiol (Platanthera chloranta) finnes på Lian.

6 LOKAL TILPASNING I BYNÆRT SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV FOR Å IVARETA SÅRBARE VILTARTER I TRONDHEIM BYMARK Problembeskrivelse Trondheim er en viltrik kommune og flere sårbare arter er knyttet til det ca. 85 km2 store utmarksområdet på vest og sørsida av byen, Bymarka. Her finnes en mosaikk av skoglandskap, myrer og vann. Bymarka er et populært friluftsområde for byens befolkning både sommer og vinter, med stor grad av tilrettelegging av stier og løyper. Det utnyttes også tømmer i skogene, og skogbruket har vært aktivt i mange år både på kommunalt, statlig og privat grunn. Disse aktivitetene er i dag i ferd med å true leveområdene for sårbare arter på grunn av fragmentering av skogen og forstyrrelser fra et stort ferdselstrykk. I 2006 gjennomførte ornitologer fra NTNU, Vitenskapsmuseet, på oppdrag fra Trondheim kommune, en sårbarhetsanalyse i Bjørkåsen, som har status som det største området for tiurleik og produksjon av ungfugl i Trondheim bymark. Kjerneområdet for storfuglen i Bjørkåsen området er ca. 13 ha. Analysen avdekket at mye hogstaktivitet de siste årene har medført at vi nå nærmer oss en kritisk grense for skogfuglbestandene. Fragmentering og mangel på sammenhengende gammel skog er den mest kritiske faktor. Storfuglen er avhengig av ulike habitater gjennom året, og ved ytterligere utarming av disse habitatene vil vi risikere at leiken bryter sammen. Ettersom storfugl også er en egnet indikator for livsvilkår for andre sårbare viltarter kan viktig biologisk mangfold gå tapt. I tillegg er storfuglen en art som er viktig å ivareta i seg selv; - en art som folk flest har positive opplevelsesrelasjoner til. Tiltak Tilrådninger gjennom sårbarhetsanalysen skal ligge til grunn for tilpasninger i bynært skogbruk og friluftsliv. Skoglandskapet i Bjørkåsen og nærliggende områder i Bymarka skal skjøttet slik at storfuglen trives. På denne måten vil vi oppnå å ivareta ulike habitater. Det skal ikke foretas hogstinngrep som kan redusere arealet av det storfuglen oppfatter som sammenhengende gammel skog. Det skal legges opp til en skogskjøtsel som kan fremme storfuglvennligheten på kort og lang sikt. Ungskogen som vokser opp skal skjøttes for å skape gode betingelser for storfugl. Dette skal oppnås ved at ungskogen avstandsreguleres slik at det gis muligheter for nyforyngelse, dypere kroner og sjiktning, og tilpasse arealer med nok lys for å fremme blåbærlyng. Innen ungskogbestandene settes det igjen mindre grupper av løvholt som får gå hele sitt naturlige suksesjonsforløp. For å unngå unødig forstyrrelser i kjerneområdene for storfuglen skal det ikke tilrettelegges med stier og løyper. Prosjektet starter i 2008 og en langsiktig målsettingen for Bjørkåsen og nærliggende områder i Bymarka er å: oppnå en skogtilstand som ivaretar livsmiljøet for storfugl og andre sårbare viltarter unngå forstyrrelser fra et stort ferdselstrykk ved planmessig tilrettelegging av stier og løyper ivareta folks muligheter til å oppleve kontakt med lokale rike viltbestander Indikatorer og måleparametere Storfuglbestandene skal overvåkes årlig. Det finnes gode primærdata i forhold til skogtilstand og kjennskap til de tradisjonelle leikplassene for storfugl i Bjøråsen-området. Spredningen på leikene gir oss muligheter til å avdekke de lokale forskjellene i kvaliteten på nærområdene til leikene. Standardisert opptelling av antall tiurer på leikene rundt tidspunktet for høneuka vil avspeile habitatkvalitetene 1 til 2 km ut fra leiken. Andre overvåkingsparametere vil også bli vurdert i samarbeid med fageksperter. Overvåkingsdata vil gi oss et godt grunnlag for å evaluere bestandsutvikling av storfugl og verifisering av aktuelle skjøtselstiltak. Areal (ant. ha) skog behandlet etter prinsipper for å utvikle storfuglvennlig habitater skal årlig beregnes og evalueres.

7 LOKAL TILPASNING I BYNÆRT SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV FOR Å IVARETA SÅRBARE VILTARTER I TRONDHEIM BYMARK Involverte aktører og målgruppe: Forvaltning av Bjøråsen og nærliggende områder i Bymarka er et samarbeidsprosjekt mellom : Trondheim kommune (prosjektledelse) Statskog Private grunneiere. Ornitologisk ekspertise ved NTNU, Vitenskapsmuseet. Å ivareta livskraftig bestand av storfugl og andre sårbare viltarter i Bjøråsen og Bymarka for øvrig vil være av stor verdi for mange brukergrupper til naturopplevelse i bynær skogsmiljø. Dette gjelder særlig for turfolk, skoler og barnehager. Prosjektet vil også være interessant for forskningsmiljøer og skognæringen. Hva skal til for at prosjektet lykkes? Vi har god kunnskap om skogtilstand og om storfuglens biologi og trusselfaktorer. For å lykkes med prosjektet må private grunneiere informeres og motiveres i sitt daglige virke. Samtidig må tilgang på adekvat arbeidskraft være til stede, samt langsiktighet i forhold til økonomiske virkemidler. Storfuglen er en egnet indikator for livsvilkår for sårbare viltarter i skoglandskapet i Bymarka Sterk fragmentering av gammelskogen truer storfuglen