NORDISK PROSJEKT LOKAL MEDVIRKNING OM Å STANSE TAP AV BIOLOGISK MANGFOLD INNEN 2010

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORDISK PROSJEKT LOKAL MEDVIRKNING OM Å STANSE TAP AV BIOLOGISK MANGFOLD INNEN 2010"

Transkript

1 NORDISK PROSJEKT LOKAL MEDVIRKNING OM Å STANSE TAP AV BIOLOGISK MANGFOLD INNEN 2010 HER ER DE TRE INNMELDTE PROSJEKTER FRA TRONDHEIM KOMMUNE: 1. Gjenåpning av Ilabekken et miljøtiltak for bevaring ved utbygging 2. Restaurere og forvalte kulturlandskapet på Lian Solem, et område i randsonen mellom by- og markaområdene et miljøtiltak for bevaring ved skjøtsel 3. Lokal tilpasning i bynært skogbruk og friluftsliv for å ivareta sårbare viltarter i Trondheim Bymark et miljøtiltak for bevaring ved skjøtsel

2 GJENÅPNING AV ILABEKKEN Problembeskrivelse I Trondheim er bynære bekker blant de biologiske systemer som er mest påvirket og truet av menneskelig aktivitet. En av de mest påvirkede bekkene er Ilabekken, som har utløp i Trondheimsfjorden, vest for bykjernen. Ilabekken er del av et vassdragssystem på 10 km2 som strekker seg innover i Trondheim Bymark. Hele vassdraget inkludert Ilabekken har i mange hundre år vært et viktig naturelement og vannkilde for byens befolkning, både som drikkevann, for friluftliv og grunnlag for næringsvirksomhet. Den nederste delen av Ilabekken, en strekning på ca. 700 m, har i løpet av de siste ca. hundre årene vært lukket og lagt i rør; først nærmest fjorden omkring år 1910 og senere utvidet på 1960-tallet. Vannkvaliteten på denne strekningen har blitt merkbar dårligere de siste årene med store tilførsler av urenset kloakk. Bekken har tapt sitt naturlige biologiske mangfold; blant annet har sjøørretbestanden vært borte i over 100 år. Tiltak Planer om gjenåpning av Ilabekken ble konkretisert på slutten av 1990-tallet i forbindelse med et større veiprosjekt, Nordre Avlastningsveg for Trondheim sentrum. En egen reguleringplan ble utarbeidet, som foruten restaurering av bekken også inkluderer blant annet rekreasjonsområder, sti system og kunstnerisk utsmykking i området. Anleggsarbeidene startet i 2005, og grovutforming av bekken ble ferdig sommeren Samtidig ble kloakkpåslag sanert, og vann i det nye bekkeløpet ble delvis satt på forsommeren Ettersom en åpen Ilabekk vil være en typisk flombekk, ble ulike habitat-tiltak utprøvd i bekken utover høsten Justeringer av bekkeløpet og biotoptilpasninger er utført i 2007, og bekkens endelige utforming og vannløp er planlagt ferdig i løpet av vinteren/våren I bekken er det lagt vekt på å sikre livsvikår for sjøørret, med egnete gyte- og oppvekstområder. Ilabekken har potensiale til å bli sjøørretproduserende bekk opp til et naturlig vandringshinder i en foss, ca. 500 m opp fra fjorden. Ved foten av fossen er det anlagt en kulp, som skal sikre overlevelse av større fisk. Kulpen er en del av gammelt jernbaneanlegg. Det er også lagt vekt på å skape stor variasjon av mikrohabitater i bekken slik at et mangfold av bunnlevende organismer kan finne livsvilkår. Tiltakene i bekken har som mål å sikre en langsiktig: stabil og god vannkvalitet stabil og god økologisk tilstand gjenskape bekken som sjøørretbekk med en stabil og selvreproduserende bestand Indikatorer og måleparametere: Vannkvaliteten i bekken skal overvåkes. Trondheim kommune har god oversikt over vannkvaliteten i den lukkede delen av bekken de siste 5 årene. Måleparametere har vært innhold av fosfor og tarmbakterier, som er gode indikatorer på kloakktilførsler. Denne overvåkingen videreføres i den nye åpne bekken med månedlige prøver, foreløpig fram t.o.m år Bunndyrsamfunnet skal overvåkes. Et måleprogram for perioden er igangsatt for å vurdere rekolonisering av bunndyr og forekomst av forurensningsfølsomme arter. Ungfiskundersøkelser skal gjennomføres i perioden for å vurdere reetablering av sjøørret og eventuelt avbøtende tiltak for å fremme bestander. Involverte aktører og målgruppe: Miljøtiltakene i forbindelse med bygging av Nordre Avlastningsveg er et samarbeid mellom flere aktører: Trondheim kommune (prosjektledelse) Statens Vegvesen Flere private aktører i området

3 GJENÅPNING AV ILABEKKEN Arbeidet med gjenåpning av Ilabekken er rettet mot Trondheim by`s befolkning, både de som bor i nærmiljøet og andre. Området vil være attraktivt å oppsøke for naturopplevelse i et urbant miljø, samtidig som et tilrettelagt sti-system vil forbinde den urbane del av vassdraget med øvre deler inn i markaområdene. Hva skal til for at prosjektet lykkes? Med en forventet bedring i vannkvalitet i bekken vil forutsetningene for å ha stabile fiskebestander og bunndyrsamfunn være tilstede. Kritiske faktorer for å oppnå god økologisk tilstand, særlig for fisk, vil i første rekke være tilstrekkelig vannføring gjennom året. Vurdering av minstevannføring og påslipp fra ovenforliggende dammer vil her bli vurdert. Ulike habitat-tilpasninger kan også bli nødvendig etter hvert som vi høster erfaring fra prosjektet. Gjenåpning av Ilabekken - planskisse Gjenåpning av Ilabekken - utforming og biotop-tiltak

4 RESTAURERE OG FORVALTE KULTURLANDSKAPET PÅ LIAN - SOLEM, ET OMRÅDE I RANDSONEN MELLOM BY- OG MARKAOMRÅDENE Problembeskrivelse I Bymarka, som omfatter markaområdene på vestsiden av byen, finnes både gammelt og verdifull kulturlandskap. Det har vært dyrking og beite her i over 1000 år. Flere viktige arealer med historisk, landskapsmessig og biologisk mangfold verdi er nå truet av gjengroing. I 2002 utarbeidet NTNU Vitenskapsmuseet, på oppdrag for Trondheim kommune, et forslag til skjøtselsplan for kulturmark i Bymarka der Lian Solem ble prioritert høgt. Av alle lokalitetene i Bymarka har dette området det største artsmangfoldet av planter med 149 registrerte karplanter i 2001, med blant annet flere orkideer og en stor bestand av den relativt sjeldne Grov nattfiol (Platanthera chloranta). På Lian-Solem opphørte ordinær gårdsdrift på slutten av 1930-tallet. Seinere ble området beitet av hest, kyr og sau fram til ca Området eies i dag av Trondheim kommune, og fra midten av 1990-tallet har deler av området vært beitet av hest i regi av en beboerforening i området, Lian vel. Fra år 2000 har den sørlige delen av området blitt gjerdet inn og brukt som beite for kjøttfe og utegangersau. Området blir også mye brukt til friluftsliv, både sommer og vinter. Flybilder over området fra 1947, 1962/1963, 1978 og 1993 viser at gjengroingen har akselerert etter hvert som driften av jordbruksarealene ble gradvis redusert. Gjengroing utgjør i dag den største trussel for biologisk mangfold i Lian-Solem området. Tiltak I 2005 startet Trondheim kommune med rydding av skog og kratt på Lian med utgangspunkt i de faglige tilrådningene i skjøtselsplanen fra Ulike skjøtselstiltak for å stoppe gjengroingen er gjennomført i årene Avtaler ble også inngått med beboerforening om bruk av bufe i området. For perioden har Trondheim kommune inngått et samarbeid med NTNU, Vitenskapsmuseet for å en faglig oppfølging av skjøtselstiltakene. Arbeidet begrenses til et ca. 20 ha stort område. Målsettingen for forvaltning av kulturmarka på Lian Solem er å: sikre området som historisk kulturlandskap sikre og restaurere det biologisk mangfoldet på ulike nivå - art - plantesamfunn - naturtyper sikre arealene til friluftsliv Indikatorer og måleparametere Botanisk overvåking i perioden Her vil det legges vekt på å kartlegge endringer i vegetasjon og flora siden området ble undersøkt i 2001, og evaluere det skjøtselsarbeidet som allerede er utført. Dette inkluderer bl.a. om-analyser av 7 faste prøveflater på 1-9 m2, samt å etablere et opplegg for faglig tilsyn og overvåking av skjøtselen de kommende årene. Et slikt opplegg er viktig, ikke bare for å kontrollere at skjøtselen oppfyller målsettingen, men også for å øke kunnskapen om effekten av skjøtselen på vegetasjon og flora. Involverte aktører og målgruppe: Skjøtseltiltakene i Lian Solem er et samarbeidsprosjekt mellom : Trondheim kommune (prosjektledelse) Botanisk ekspertise ved NTNU, Vitenskapsmuseet Beboerforeningen i Lianområdet, Lian Vel

5 RESTAURERE OG FORVALTE KULTURLANDSKAPET PÅ LIAN - SOLEM, ET OMRÅDE I RANDSONEN MELLOM BY- OG MARKAOMRÅDENE Lian-Solem området ligger sentralt til for byens befolkning, og en god og forsvarlig forvaltning av dette kulturlandskapet vil derfor være viktig for mange brukergrupper; beboere i nærmiljøet, turfolk, skoler, barnehager og forskningsmiljøer. Hva skal til for at prosjektet lykkes? Realistiske mål for det biologiske mangfoldet må settes i forhold til det som er mulig å gjennomføre av skjøtseltiltak over tid, både ut fra praktiske og økonomiske hensyn. Derfor setter vi i 2008 i gang en grundig analyse av dette forholdet sammen med botanisk ekspertise. Skjøtseltiltak for å holde åpent kulturlandskap og bevare det biologisk mangfoldet på Lian- Solem ble igangsatt fra år 2005 Orkideen grov nattfiol (Platanthera chloranta) finnes på Lian.

6 LOKAL TILPASNING I BYNÆRT SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV FOR Å IVARETA SÅRBARE VILTARTER I TRONDHEIM BYMARK Problembeskrivelse Trondheim er en viltrik kommune og flere sårbare arter er knyttet til det ca. 85 km2 store utmarksområdet på vest og sørsida av byen, Bymarka. Her finnes en mosaikk av skoglandskap, myrer og vann. Bymarka er et populært friluftsområde for byens befolkning både sommer og vinter, med stor grad av tilrettelegging av stier og løyper. Det utnyttes også tømmer i skogene, og skogbruket har vært aktivt i mange år både på kommunalt, statlig og privat grunn. Disse aktivitetene er i dag i ferd med å true leveområdene for sårbare arter på grunn av fragmentering av skogen og forstyrrelser fra et stort ferdselstrykk. I 2006 gjennomførte ornitologer fra NTNU, Vitenskapsmuseet, på oppdrag fra Trondheim kommune, en sårbarhetsanalyse i Bjørkåsen, som har status som det største området for tiurleik og produksjon av ungfugl i Trondheim bymark. Kjerneområdet for storfuglen i Bjørkåsen området er ca. 13 ha. Analysen avdekket at mye hogstaktivitet de siste årene har medført at vi nå nærmer oss en kritisk grense for skogfuglbestandene. Fragmentering og mangel på sammenhengende gammel skog er den mest kritiske faktor. Storfuglen er avhengig av ulike habitater gjennom året, og ved ytterligere utarming av disse habitatene vil vi risikere at leiken bryter sammen. Ettersom storfugl også er en egnet indikator for livsvilkår for andre sårbare viltarter kan viktig biologisk mangfold gå tapt. I tillegg er storfuglen en art som er viktig å ivareta i seg selv; - en art som folk flest har positive opplevelsesrelasjoner til. Tiltak Tilrådninger gjennom sårbarhetsanalysen skal ligge til grunn for tilpasninger i bynært skogbruk og friluftsliv. Skoglandskapet i Bjørkåsen og nærliggende områder i Bymarka skal skjøttet slik at storfuglen trives. På denne måten vil vi oppnå å ivareta ulike habitater. Det skal ikke foretas hogstinngrep som kan redusere arealet av det storfuglen oppfatter som sammenhengende gammel skog. Det skal legges opp til en skogskjøtsel som kan fremme storfuglvennligheten på kort og lang sikt. Ungskogen som vokser opp skal skjøttes for å skape gode betingelser for storfugl. Dette skal oppnås ved at ungskogen avstandsreguleres slik at det gis muligheter for nyforyngelse, dypere kroner og sjiktning, og tilpasse arealer med nok lys for å fremme blåbærlyng. Innen ungskogbestandene settes det igjen mindre grupper av løvholt som får gå hele sitt naturlige suksesjonsforløp. For å unngå unødig forstyrrelser i kjerneområdene for storfuglen skal det ikke tilrettelegges med stier og løyper. Prosjektet starter i 2008 og en langsiktig målsettingen for Bjørkåsen og nærliggende områder i Bymarka er å: oppnå en skogtilstand som ivaretar livsmiljøet for storfugl og andre sårbare viltarter unngå forstyrrelser fra et stort ferdselstrykk ved planmessig tilrettelegging av stier og løyper ivareta folks muligheter til å oppleve kontakt med lokale rike viltbestander Indikatorer og måleparametere Storfuglbestandene skal overvåkes årlig. Det finnes gode primærdata i forhold til skogtilstand og kjennskap til de tradisjonelle leikplassene for storfugl i Bjøråsen-området. Spredningen på leikene gir oss muligheter til å avdekke de lokale forskjellene i kvaliteten på nærområdene til leikene. Standardisert opptelling av antall tiurer på leikene rundt tidspunktet for høneuka vil avspeile habitatkvalitetene 1 til 2 km ut fra leiken. Andre overvåkingsparametere vil også bli vurdert i samarbeid med fageksperter. Overvåkingsdata vil gi oss et godt grunnlag for å evaluere bestandsutvikling av storfugl og verifisering av aktuelle skjøtselstiltak. Areal (ant. ha) skog behandlet etter prinsipper for å utvikle storfuglvennlig habitater skal årlig beregnes og evalueres.

7 LOKAL TILPASNING I BYNÆRT SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV FOR Å IVARETA SÅRBARE VILTARTER I TRONDHEIM BYMARK Involverte aktører og målgruppe: Forvaltning av Bjøråsen og nærliggende områder i Bymarka er et samarbeidsprosjekt mellom : Trondheim kommune (prosjektledelse) Statskog Private grunneiere. Ornitologisk ekspertise ved NTNU, Vitenskapsmuseet. Å ivareta livskraftig bestand av storfugl og andre sårbare viltarter i Bjøråsen og Bymarka for øvrig vil være av stor verdi for mange brukergrupper til naturopplevelse i bynær skogsmiljø. Dette gjelder særlig for turfolk, skoler og barnehager. Prosjektet vil også være interessant for forskningsmiljøer og skognæringen. Hva skal til for at prosjektet lykkes? Vi har god kunnskap om skogtilstand og om storfuglens biologi og trusselfaktorer. For å lykkes med prosjektet må private grunneiere informeres og motiveres i sitt daglige virke. Samtidig må tilgang på adekvat arbeidskraft være til stede, samt langsiktighet i forhold til økonomiske virkemidler. Storfuglen er en egnet indikator for livsvilkår for sårbare viltarter i skoglandskapet i Bymarka Sterk fragmentering av gammelskogen truer storfuglen

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751

Saksframlegg. Trondheim kommune. Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751 Saksframlegg Status for arbeidet med truede og fremmede arter i Trondheim kommune Arkivsaksnr.: 10/37751 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet tar saken om truede

Detaljer

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges Norsk vannforening restaurering av vassdrag 17- november 2010. RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges av Terje Nøst fagleder naturforvaltning 1 Status- tilstand Utfordringer

Detaljer

Åpning av Ilabekken - Trondheim kommunes arbeid med bekkeåpninger i forhold til kravene i vanndirektivet

Åpning av Ilabekken - Trondheim kommunes arbeid med bekkeåpninger i forhold til kravene i vanndirektivet Birgitte Johannessen, Stabsenhet for byutvikling 13.10.2010 Åpning av Ilabekken - Trondheim kommunes arbeid med bekkeåpninger i forhold til kravene i vanndirektivet Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Ilabekkens

Detaljer

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs

Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs 506 B. Bele og S. Flæsen Almendingen / Grønn kunnskap 9 (2) Kulturlandskapet som pedagogisk ressurs Bolette Bele 1), Siv Flæsen Almendingen 2) / bolette.bele@planteforsk.no 1) Planteforsk Kvithamar forskingssenter,

Detaljer

Marka. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Marka. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Marka Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/friluftsliv/marka/ Side 1 / 5 Marka Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet I dag bor omtrent 80 prosent av Norges befolkning i byer og tettsteder.

Detaljer

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn. 22.9.2015 Nidelva Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten Virksomhetsområde Byutvikling. Ca. 40 ansahe. Roller: Holde oversikt over miljøklstanden Rådgiver Utredninger,

Detaljer

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Slåttemyr. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Slåttemyr Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/utvalgte-naturtyper/slattemyr/ Side 1 / 7 Slåttemyr Publisert 04.05.2017 av Miljødirektoratet Slåttemyr er en av de mest truede

Detaljer

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering Tharan Fergus, NVE 2 Båhusbekken, Rin Foto: Arne Hamar Hvorfor? Hva? Hvordan? Hvem? Bedre miljø god økologisk statushvorfor og for hvem?

Detaljer

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober

Arealendringer og felles utfordringer. Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Arealendringer og felles utfordringer Janne Sollie, Hamar, 17. oktober Kampen om arealene Fortsatt press på arealer som er viktig for naturmangfold og landbruksproduksjon Stadig større del av landets befolkning

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. MARKAPLANEN - HANDLINGSPROGRAM FOR NATURMILJØET Arkivsaksnr.: 05/18168

Saksframlegg. Trondheim kommune. MARKAPLANEN - HANDLINGSPROGRAM FOR NATURMILJØET Arkivsaksnr.: 05/18168 Saksframlegg MARKAPLANEN - HANDLINGSPROGRAM FOR NATURMILJØET Arkivsaksnr.: 05/18168 Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar handlingsprogrammet for naturmiljøet inkludert kommunale forskrifter knyttet

Detaljer

Sjøørretbekker i Trondheim AU-møte Terje Nøst Trondheim kommune

Sjøørretbekker i Trondheim AU-møte Terje Nøst Trondheim kommune 1 Sjøørretbekker i Trondheim AU-møte 18.09.2017 Terje Nøst Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson Trondheim kommune 2 Trondheim kommune - arealfordeling 2017 Trondheim kommune 3 Miljøpåvirkning i bekker

Detaljer

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord Generelt om miljøtiltak og restaurering Mange inngrep langs norske vassdrag har negativ påvirkning

Detaljer

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN

Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN

KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN KOMMUNEPLAN FOR TROMSØ 2011-2022, AREALDELEN Delutredning FRILUFTSLIV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER Byutviklingssjefen/ Datert november 2010 KONSEKVENSUTREDNING FRILUFTSLIV VURDERING AV NYE UTBYGGINGSOMRÅDER NOV2010.

Detaljer

Vernet natur. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Vernet natur. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Vernet natur Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 7 Vernet natur Publisert 18.03.2016 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er å

Detaljer

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008

Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP. fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Forvaltning av sjøfuglreservater samordning med SEAPOP fagsamling NOF Vega DN - Tore Opdahl 4 mai 2008 Overvåking av sjøfugl: Nasjonalt overvåkingsprogram for sjøfugl ( NOS ) SEAPOP Overvåking av verneområder

Detaljer

Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder

Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder Vedlegg 2 Strategi for bruk av midler til tiltak i verneområder 2015-2020 Det overordna målet for forvaltning av verneområder er at verneformålet og verneverdiene i det enkelte verneområde skal ivaretas.

Detaljer

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård,

NY Norsk PEFC Skogstandard. Viktigste endringene. Trygve Øvergård, NY Norsk PEFC Skogstandard Viktigste endringene Trygve Øvergård, 10.06.2016. Arbeidskraft og sikkerhet Skogeier er ansvarlig for at de som utfører hogst og skogbrukstiltak har tilstrekkelig kompetanse.

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

Naturtyper. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 7

Naturtyper. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 7 Naturtyper Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/naturtyper/ Side 1 / 7 Naturtyper Publisert 01.06.2017 av Miljødirektoratet Noen naturtyper er særlig viktige for det biologiske

Detaljer

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl.

Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Mustaad Eiendom Lilleakerveien 26 m.fl. Ved Lilleaker ligger ca. 200 meter av Ring 3 åpen i en utgravd trasé med av- og påkjøringsramper som del av rv. 150 Ring 3 - Granfosslinjen. Gjeldende plan regulerer

Detaljer

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune

Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Bruk av naturmangfoldloven i plansaker i Ski kommune Eksempler fra en planhverdag Overarkitekt Erik A. Hovden, Planavdelingen, Ski kommune Velkommen til Ski kommune ca 29.300 innbyggere - 165 km 2 totalt

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad

Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Vern av skog hva er bidraget for arter og naturtyper? Erik Framstad Skog er viktigste naturtype for naturmangfoldet i Norge Skog dekker 38% av arealet mye habitat Mange varierte naturtyper } 26 klimasoner,

Detaljer

Småkraft effekt på bunndyr og fisk

Småkraft effekt på bunndyr og fisk Småkraft effekt på bunndyr og fisk Svein Jakob Saltveit Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Prosjektet Etterundersøkelser ved små kraftverk: evaluering av endret vannføring Skal: øke kunnskapen

Detaljer

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET

TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig

Detaljer

Kjølberget vindkraftverk

Kjølberget vindkraftverk 1 Opplegg Kort om planene som utredes Gjennomgang av funn, ulike tema: Landskap Kulturminner Friluftsliv Naturmangfold Inngrepsfrie naturområder og verneområder Støy og skyggekast Verdiskaping Reiseliv

Detaljer

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var.

Elgen er intet unntak! Derfor er det viktig å være føre var. En naturlov Alle organismer må ha næringsrik og nok mat for å være i god form, formere seg optimalt og holde seg friske. Elgen er intet unntak! Som skogeier/entreprenør må du ta hensyn til elgbeite ved

Detaljer

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune

11/22/2011. Tema: biomangfold i kulturlandskapet. 1. Hvordan få status som verdifullt areal? Slåttemark: Uppistog, Bykle kommune Tema: biomangfold i kulturlandskapet 1. Verdisetting 2. Eksempler fra Agder 3. Støtteordninger (fra landbruk- og miljø) 4. Hvordan opprettholde verdien «Støtteverdig» biomangfold i kulturlandskapet. -Hvordan

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Sertifisering av skog

Sertifisering av skog Skogeiere som vil selge tømmer forplikter seg til å følge Norsk PEFC skogstandard. Alle de større kjøperne av tømmer i Norge krever i dag sertifisering. Ringerike, Buskerud. Foto: John Y. Larsson, Det

Detaljer

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold

Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Småkraftverk virkninger for miljø og samfunn biologisk mangfold Seminar småkraft og konsesjonsbehandling 25.-26. april 2007 Haavard Østhagen, NVE Småkraftverk og virkninger på samfunnet Regjeringen vil:

Detaljer

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune

Melding om oppstart. Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune Melding om oppstart Forvaltningsplan for Grunnfjorden naturreservat Øksnes kommune Grunnfjorden naturreservat i Øksnes kommune ble opprettet ved kongelig resolusjon 21. desember 2000. reservatet dekker

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Vedtatt på NOFs årsmøte 26. april 2014 Innledning Denne strategien

Detaljer

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark

Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark Prosjektplan- forvaltningsplan for Gutulia nasjonalpark BAKGRUNN Gutulia nasjonalpark ble etablert i 1968 for å bevare en av de siste urskogene i Norge og et fjell- og myrlandskap som er karakteristisk

Detaljer

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014

Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019. Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26. april 2014 Strategi for Norsk Ornitologisk Forening 2014-2019 Sentralstyrets forslag til NOFs årsmøte 26.

Detaljer

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning

Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Skjøtsel i Vest-Agder Pilotprosjekt målstyrt forvaltning Innledning Direktoratet for naturforvaltning ønsker å utvikle gode metoder for forvaltning av naturvernområder. Målstyrt forvaltning ønskes utprøvd

Detaljer

Byutvikling. Iladalen

Byutvikling. Iladalen Byutvikling Iladalen Illustrasjon fra Olaus Schmidt: I.C.Piene & Søn, Aktieselskab, Illustrasjon fra 1866-1941 Olaus Schmidt: Trondhjem I.C.Piene 1941 & Søn, Aktieselskab, 1866-1941 Trondhjem 1941 BAKGRUNN

Detaljer

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold De sårbare bekkene Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Ulike typer trusler mot sjøørret, kreps m.m. i og i tilknytning til

Detaljer

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger

Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger 210 B. Bele & A. Kroken / Grønn kunnskap7(3):210 215 Forvaltning av fellesgoder en utfordring for bonde og planlegger BOLETTE BELE Planteforsk Kvithamar forskingssenter ARE KROKEN Gårdbruker, Budalen Innledning

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende

Detaljer

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011

Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011 Brian Glover brg@multiconsult.no Avbøtende tiltak i regulerte vassdrag. Suksesskriterier for terskler 17 mars 2011 Suksesskriterier for avbøtende tiltak i regulerte vassdrag Bare terskler i dag! Oppdrag

Detaljer

1. Innledning Dette er en felles besøksstrategi for følgende naturreservater:

1. Innledning Dette er en felles besøksstrategi for følgende naturreservater: 1. Innledning Dette er en felles besøksstrategi for følgende naturreservater: Brumundsjøen-Harasjømyra Hakaskallen Holmby Mørkåa Tegningdalen Trautskogen Viengskletten Vålerberget Alle områdene ble vernet

Detaljer

SAK 6 Naturvernforbundets Uttalelser

SAK 6 Naturvernforbundets Uttalelser Landsmøte 2015 Sarpsborg, 6. 8. november SAK 6 Naturvernforbundets Uttalelser Inneholder: Redaksjonskomiteens innstilling til Uttalelser 1 Sak 6 uttalelser Redaksjonskomiteens forslag. Bare politiske endringer

Detaljer

Bevaringstanken har tidligere medført

Bevaringstanken har tidligere medført 21/94 Oslo skog 12-10-94 12:25 Side 1 (Svart plate) Nr. 21 1994 Flerbrukshensyn avgjørende for barskogenes biologiske mangfold Bevaringstanken har tidligere medført at enkelte reservater er opprettet frivillig,

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Mange bekker små restaurering av vassdrag som miljøkvalitet med eksempel fra Ilavassdraget

Mange bekker små restaurering av vassdrag som miljøkvalitet med eksempel fra Ilavassdraget Mange bekker små restaurering av vassdrag som miljøkvalitet med eksempel fra Ilavassdraget Kommuneplankonferansen 2009 Hordaland fylkeskommune 28. oktober 2009 Ole Ivar Folstad, sjefsingeniør, Trondheim

Detaljer

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components

Kystlynghei. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components Kystlynghei Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/kulturlandskap/kystlynghei/ Side 1 / 7 Kystlynghei Publisert 24.11.2015 av Miljødirektoratet Kystlyngheier er flere tusen år

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORVALTNINGSPLAN FOR BEVER Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak:

Saksframlegg. Trondheim kommune. FORVALTNINGSPLAN FOR BEVER Arkivsaksnr.: 05/ Forslag til vedtak: Saksframlegg FORVALTNINGSPLAN FOR BEVER Arkivsaksnr.: 05/19462 Forslag til vedtak: Formannskapet tar til etterretning rapport nr.: 2007/02 Forvaltningsplan for bever, og vedtar planens framtidige mål og

Detaljer

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum

Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Veien videre for handlingsplaner: standard overvåkingsmetodikk og overvåkingsdata og lagring av data (dataportalen NATO) Reidar Hindrum Innledning De fleste handlingsplanene er det aktuelt å foreslå overvåking

Detaljer

GRØNNSTRUKTURANALYSE ÅDALSGRENDA KRISTIANSUND KOMMUNE

GRØNNSTRUKTURANALYSE ÅDALSGRENDA KRISTIANSUND KOMMUNE GRØNNSTRUKTURANALYSE ÅDALSGRENDA KRISTIANSUND KOMMUNE ESPEN KJÆRNLI ANGVIK PROSJEKTERING AS FEBRUAR 2014 Grønnstrukturanalyse Ådalsgrenda Kristiansund kommune. 1 INNHOLD 2 INNLEDNING 3 PLANOMRÅDET 3 REKREASJON

Detaljer

BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL.

BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL. BEFARING AV PLANLAGT FJELLTAK PÅ EIENDOM 22/1 og 22/2 I NORD-AURDAL. Bakgrunn: På forespørsel fra grunneier har undertegnede befart et planlagt fjelltak på gnr/bnr 22/1 i Nord-Aurdal kommune (fjelltaket

Detaljer

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune

Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Skjøtselsinnspill for Esvika, Asker kommune Kim Abel BioFokus-notat 2012-12 Ekstrakt BioFokus har på oppdrag for Asker kommune ved Tomas Westly gitt innspill til skjøtsel av en dam og en slåttemark rundt

Detaljer

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst

Skogbruk-miljøvern. På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Skogbruk-miljøvern På 1970-tallet først og fremst konflikt i forhold til friluftslivet Skogsveger Flatehogst Fra 1980-tallet økende grad konflikt i forhold til naturvernorganisasjonene Barskogvern Skogsdrift

Detaljer

Uttalelse om reguleringsplan for Fosenvegene: Fv 710 Klakkselva og Bjugn Fabrikker

Uttalelse om reguleringsplan for Fosenvegene: Fv 710 Klakkselva og Bjugn Fabrikker Forum for Natur og Friluftsliv - Sør-Trøndelag Sandgata 30, 7012 Trondheim Tlf.: 94109461 E-post: sor-trondelag@fnf-nett.no Uttalelse om reguleringsplan for Fosenvegene: Fv 710 Klakkselva og Bjugn Fabrikker

Detaljer

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?

Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi Muligheter Erfaringer Eksempler

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Lars Midttun Overingeniør Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold

Detaljer

Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken

Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Færder nasjonalpark tanker om fremtidig forvaltning av sjøørret i nasjonalparken Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva Sjøørretseminar i Fevik 23.03.2017 Færder Nasjonalpark Etablert i 2013 Store sjøarealer

Detaljer

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold.

Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Kommunedelplan for Farsund - Lista. Registrering av biologisk mangfold. Utgave: 1 Dato: 20.11.2015 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kommunedelplan for Farsund Lista. Registrering av

Detaljer

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN

UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN Oppdragsgiver: Statens vegvesen Oppdrag: 528565 FV 251 Ringveien Sandefjord Dato: 2014-02-25 Skrevet av: Hallvard Holtung Kvalitetskontroll: Rein Midteng UTREDNING NATURMILJØ NILSESVINGEN INNLEDNING Asplan

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven

En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven En vurdering av Rissa Kolonihage iht. Naturmangfoldsloven INNLEDNING Denne rapporten er utarbeidet av Rose Haugen, som på oppdrag fra Kystplan AS har gjennomført en vurdering etter Naturmangfoldsloven

Detaljer

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold

Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold NOTAT Vår ref.: TT - 01854 Dato: 10. juli 2013 Røyrmyra vindkraftverk: Virkninger for naturmangfold 1. Innledning Dette notatet gir en oversikt over naturmangfoldet i og ved planområdet for Røyrmyra vindkraftverk

Detaljer

Kommunedelplan for naturmangfold i Ski kommune

Kommunedelplan for naturmangfold i Ski kommune Kommunedelplan for naturmangfold i Ski kommune Maja Dinéh Sørheim Miljørådgiver naturmangfold 04.12.2017 Ski kommune på sporet til fremtiden! Ski kommune Areal: 164 km 2 Innbyggere: Ca. 30 000 (Snart Nordre

Detaljer

Drammens Sportsfiskere Vannmiljøutvalget

Drammens Sportsfiskere Vannmiljøutvalget Vestviken Vannregion Buskerud Fylkeskommune Postboks 3563 3007 Drammen Høringsuttalelse til Vannforskriften 2014 «Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram» Drammens Sportsfiskeres innspill til

Detaljer

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE!

SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! SKOGBRUK OG FRILUFTSLIV VERN DE SISTE EVENTYRSKOGENE! Gjermund Andersen Daglig leder, NOA gjermund@noa.no Marka er landets viktigste område for friluftsliv.. og må forvaltes deretter! Vi trenger en marka-lov

Detaljer

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen?

Januar 2010. Lappugle. www.naturvern.no. Trusler. Fakta. Naturvernforbundet krever. Visste du at... lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Naturkalenderen 0:Layout -0-0 : Side Lappugle jakter etter mus nede i snøen. Foto: Kjell-Erik Moseid/Samfoto Lappugle lappugla kan høre og fange smågnagere under snøen? Utrydningstrussel: sårbar Cirka

Detaljer

Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen

Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen Forslag til planprogram for skytebane i Almedalen Siljan kommune, avdeling for teknikk og miljø, august 2008 Innledning Siljan kommune vedtok 19. juni 2007 ny kommuneplan. Prosessen med arealdelen av kommuneplan

Detaljer

Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget

Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget Tabell 8. Beskytta områder i Femund-/Trysilvassdraget Navn Kommune Lovverk/ Verneform Områder beskyttet i medhold av Lov om naturvern Femundsmarka Engerdal, nasjonalpark Røros Verneformål Kommentarer Berører

Detaljer

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka

Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka Erfaringer fra arbeidet med Utvalgt kulturlandskap i Nord-Trøndelag; utfordringer rundt skjøtsel og oppfølging i og utenfor verneområdet på Leka verneverdier i fuglefredningsområdet verdier i kulturlandskapet

Detaljer

Naturverdier i den kompakte byen

Naturverdier i den kompakte byen Naturverdier i den kompakte byen o Hva er blågrønn struktur? o Viktige naturtyper og arter i byen o Hvorfor er de der? o Konflikter? o Muligheter? Anders Thylén, BioFokus, 09.12.15 Naturverdier i den kompakte

Detaljer

Etne kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1:

Etne kommune. Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder. Fakta om kommunen (pr ) DEL 1: DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sikra friluftslivsområder Etne kommune 2013-2017 Fakta om kommunen (pr 31.12.2011) Antall innbyggere Ant innbyggere per km 2 Antall statlig sikra friluftslivsområder

Detaljer

Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Restaurering av sjøørretbekker i Østfold Restaurering av vassdrag, seminar 21. november 2012 Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Bestandsstatus for sjøørretbekkene

Detaljer

Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fjell. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fjell Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/naturmangfold/fjell/ Side 1 / 5 Fjell Publisert 09.12.2016 av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser

Detaljer

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold

Detaljer

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder

Livet i ferskvann. Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Livet i ferskvann Biologi tiltak Dag Matzow Fylkesmannen i Aust-Agder Vassdraget en fremmed verden Isolert fra verden omkring men avhengig av verden omkring Ingen fluktvei for innbyggerne Reetablering

Detaljer

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow

KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR. TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow KRAFTTAK FOR LAKSEN I SØR TEFA-seminaret 2013 Ørnulf Haraldstad og Dag Matzow Utvikling i fangster av laks Historisk lavt nivå i Nord- Atlanteren Samlede fangster redusert med 75 % Norske fangster redusert

Detaljer

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka

Østmarkas Venner. Opprettet i 1966 50 år i 2016. Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner Opprettet i 1966 50 år i 2016 Nærmere 4000 medlemmer fra alle kommunene rundt Østmarka Østmarkas Venner har som formål å bevare Østmarka som natur- og friluftsområde for dagens og kommende

Detaljer

Vannteknikk for landskapsingeniører THT 200 Åpne kanaler, erosjon, tiltak, dimensjonering

Vannteknikk for landskapsingeniører THT 200 Åpne kanaler, erosjon, tiltak, dimensjonering Vannteknikk for landskapsingeniører THT 200 Åpne kanaler, erosjon, tiltak, dimensjonering Forsker Atle Hauge, Bioforsk Atle.hauge@bioforsk.no Åpne kanaler Det mest hensiktsmessige på store nedslagsfelt

Detaljer

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo 21 10 08 Ingolf Røttingen Hva er en Forvaltningsplan for Barentshavet? Barentshavet skal forvaltes på en bærekraftig

Detaljer

Konsesjonsbehandling av små kraftverk

Konsesjonsbehandling av små kraftverk Konsesjonsbehandling av små kraftverk Gry Berg seniorrådgiver Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Seksjon for småkraftverk og vassdragsinngrep Definisjoner Mikrokraftverk Minikraftverk Småkraftverk

Detaljer

Nordkraft Vind og Småkraft AS Søknad om tillatelse til bygging av Storelva kraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane NVEs vedtak

Nordkraft Vind og Småkraft AS Søknad om tillatelse til bygging av Storelva kraftverk i Bremanger kommune i Sogn og Fjordane NVEs vedtak Nordkraft Vind og Småkraft AS Postboks 55 8501 NARVIK Vår dato: 04.09.2014 Vår ref.: 201300112-4 Arkiv: 312/086.12Z Deres dato: 21.12.2012 Deres ref.: Torbjørn Sneve Saksbehandler: Siri Merethe Fagerheim

Detaljer

Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS

Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker. Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS Miljødesign ved utbygging av Miljøtiltak Kraftverkene i Meråker ved utbygging av Kraftverkene i Meråker Fagansvarlig Bjørn Høgaas NTE Energi AS Indikasjoner på gode miljøtiltak ved utbygging av Kraftverkene

Detaljer

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF

Skogbruk og skogvern i Norge. - felles ansvar for felles naturarv. Arnodd Håpnes, WWF Skogbruk og skogvern i Norge - felles ansvar for felles naturarv Arnodd Håpnes, WWF Bevaring først! Nytt skogvern må baseres på at vi må registrere og kartlegge verneverdiene og bruke prinsippet om bevaring

Detaljer

Krødsherad kommune for 2013-2018

Krødsherad kommune for 2013-2018 DEL 1: Forvaltningsplan for statlig sia friluftslivsområder Krødsherad for 2013-2018 Fakta om n pr 31.12.2012 Antall innbyggere Ant innbyggere per km2 Antall statlig sia friluftslivsområder Andre friluftslivsområder

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland

Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk AS om bygging av Terråk kraftverk i Terråkvassdraget, Bindal i Nordland Avdeling Sør-Helgeland Avdeling Nordland Dato 08.05.09 Norges vassdrags- og energidirektorat Konsesjons- og tilsynsavdelingen Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo Uttalelse til søknad fra Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk

Detaljer

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig.

Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Vurdering av biologiske verdier Slaabervig mai 2008. Grunnlag for reguleringsplan Slaabervig. Områdebeskrivelse Slaabervig, Hisøya, Arendal kommune. Området ligger østsiden av Hisøya, mot Galtesund i Arendal

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 10/ V70 DRAMMEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 10/ V70 DRAMMEN Notat Til : Bystyre komite for Byutvikling og kultur Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 10/16071-3 V70 DRAMMEN 19.11.2010 SKJØTSELSPLAN DRAMMEN NORDMARK Innledning Bystyret vedtok

Detaljer

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad

Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad Verneplan for LOFOTODDEN NASJONALPARK Moskenesøya Moskenes og Flakstad 2 INNHOLD Innledning...Side 5 - Grunneierrettigheter...Side 6 - Fritidsboliger/hytter...Side 6 - Tekniske inngrep...side 6 - Kystfiske...Side

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

Skogforvaltning i Norge

Skogforvaltning i Norge Skogforvaltning i Norge - Biologi og økologiske utfordringer - MIS, Levende Skog og framtida Arnodd Håpnes, WWF Vern og bruk En miljømessig god skogforvaltning krever: - et godt nettverk av verneområder

Detaljer

TILTAKSPLAN (SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE) Sist endret: Kort beskrivelse

TILTAKSPLAN (SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE) Sist endret: Kort beskrivelse TILTAKSPLAN (SØLEN LANDSKAPSVERNOMRÅDE) 2016-2020 Sist endret: 30.11.2015 Verne-områdenavn Tiltakskategori Kort beskrivelse Prioritet Finansiering Samarbeids- Hvem har + naturbase-id av tiltak aktører

Detaljer

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre

Fagartikkel. Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen. Forskjellige kartleggingsmetoder utfyller hverandre Fagartikkel Miljøregistreringer i Landsskogtakseringen og skogbruksplanleggingen Det er stor oppmerksomhet om bevaring av det biologiske mangfoldet i skog, noe som har ført til økt kartlegging og formidling

Detaljer