INTERKOMMUNALT UTVALG MOT AKUTT FORURENSNING I OPPLAND BEREDSKAPSPLAN

Transkript

1 INTERKOMMUNALT UTVALG MOT AKUTT FORURENSNING I OPPLAND BEREDSKAPSPLAN 2014

2 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 1 av 57 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 0 FORMÅL... 2 ADMINISTRATIV DEL VEDTEKTER/ LOVGRUNNLAG Vedtekter Beredskapsplanens godkjenning/ikrafttredelse... 5 Fordelingsliste Lovgrunnlag... 6 Forurensningsloven... 6 Lov om brann- og eksplosjonsvern Revisjonsstatus Forkortelser/definisjoner ORGANISASJONEN Formål Planens geografiske virkeområde Den interkommunale beredskapsorganisasjonen ANSVAR OG OPPGAVER Fylkesmannen i Oppland- Ansvar og oppgaver Skadevolder Kommunenes- Ansvar og oppgaver Vertsbrannvesenets- Ansvar og oppgaver- IUA IUA Depotkommunenes- Ansvar og oppgaver Brannvesen, Politi ØKONOMI Årsbudsjett Kostnadsfordeling Anvisningsmyndighet Revisjon Utgifter til aksjoner OPERATIV DEL AKSJONSNIVÅER VAKT, VARSLING OG MOBILISERING Forskrifter om varsling Sjekkliste meldingsmottaker/leder IUA Mobilisering Lokale aksjoner (NIVÅ 2a aksjoner) Regionale aksjoner (NIVÅ 2b aksjoner) AKSJONSPLANER Ansvar og ledelse under aksjon- Organisering på skadested Aksjonsplan HMS Mellomlagring Sanering Disponering Samarbeid med andre IUA regioner CBRN/E (Farlige stoffer)

3 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 2 av Definisjoner SJEKKLISTER FORBEREDELSER, GJENNOMFØRING OG AVSLUTNING AV AKSJONER Innhenting av opplysninger Situasjonsvurdering Etablering av aksjonsleder Innsatsplanlegging Sjekklister for aksjonsledelse med stabselementer når beslutning om etablering er tatt STARTSIDE FOR AKSJONSLEDER(AKL) STARTSIDE FOR LEDER OPERASJON STARTSIDE FOR LEDER PLAN OG MILJØ STARTSIDE FOR LOGISTIKK/ RESSURS STARTSIDE FOR ADMINISTRASJON - ØKONOMI STARTSIDE FOR LEDER HMS STARTSIDE FOR LEDER INFORMASJON STARTSIDE FOR KOORDINERING MED ANDRE KOMPETANSE OG ØVELSE Kompetanseplan Mål Generelt Krav til kompetanse Øvelsesplan Plan for øvelser, kurs og utdanning Dokumenterte øvelse VEDLEGG Viktige/nyttige telefonnummer/kontakter Mal Telefonnummer og kontaktlister Naboregioner: Virksomheter: Mannskapsliste: Materielloversikt Verts-/ depotkommune Arbeidsavtale Stillingsinstruks innsatspersonell Skjema uønsket hendelse: Mal pressemelding Skisse stort/ lite skadested FORMÅL Beredskapsplanen er et verktøy for IUAs beredskapsorganisasjon, og skal sikre iverksettelse av tiltak når en forurensningssituasjon inntreffer. Planen er delt inn i en administrativ- og operativ del. Alle som er nevnt i Beredskapsplanen plikter å være godt kjent med innholdet i planverket. Planen skal, så langt det er mulig, gi den enkelte anvisning på hvordan de skal forholde seg når IUAs beredskapsorganisasjon aktiviseres. Den enkelte plikter å forberede seg best mulig på sin primærfunksjon. 2

4 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 3 av 57 Organisasjonen skal kunne gi den enkelte kommune, skadevolder og eventuelt Kystverket ressursmessig bistand ved akutte forurensningstilfeller. IUAs beredskapsorganisasjon skal aktiviseres når et varsel om akutt forurensning indikerer at det er en hendelse på NIVÅ 3 eller høyere, (Kap.5). Planen er ikke dekkende for alle typer tiltak. Dette har bla sammenheng med at hendelser som kan inntreffe er svært forskjellige. Det er derfor viktig, at hele organisasjonen og den enkelte medarbeider i organisasjonen har gode fagkunnskaper, er godt forberedt, tar initiativ, bruker sunn fornuft og sin kreativitet. Det er lagt til ett kapittel om CBRN/E (blir i ny nasjonal veiledning kalt Farlige stoffer) med beskrivelse av de utfordringer dette gir. Nytt er også helse sin mulighet med opplæring og utstyr for å kunne bistå med pasientbehandling i warm zone, se soneinndeling kap Forøvrig skjer det mye på dette feltet med utarbeidelse nasjonal veiledning alle etater og oppslagsverk. ADMINISTRATIV DEL 1. VEDTEKTER/ LOVGRUNNLAG 1.1. Vedtekter VEDTEKTER FOR INTERKOMMUNALT SAMARBEID OM BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING I OPPLAND. HERETTER KALT IUA OPPLAND. (rev.orginal) 1. BESKRIVELSE AV SAMARBEIDET. IUA OPPLAND ble etablert i 1992 etter initiativ av Kystverket (tidl. SFT) og Fylkesmannen i Oppland, i henhold til forurensingslovens 44. Vedtektene er sist revidert , for å oppnå tilpasning til den reviderte kommuneloven av Samarbeidet defineres fra som et interkommunalt samarbeid i henhold til kommunelovens 27. Virkeområdet er Oppland fylke og omfatter kommunene Lillehammer, Gjøvik, Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Nord-Fron, Sel, Sør-Fron, Ringebu, Øyer, Gausdal, Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Lunner, Gran, Søndre Land, Nordre Land, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang. Samarbeidet skal sette kommunene i stand til å møte kravene til kommunal beredskap mot akutt forurensing. Videre skal samarbeidet gi de deltakende kommuner den mest kostnadseffektive beredskap mot akutt forurensing. Lillehammer og Øyer brannvesen utøver vertskapsrollen på vegne av Lillehammer kommune. 2. AVTALENS VARIGHET. Avtalen trer i kraft fra Avtalen er ikke tidsavgrenset. Den kan sies opp etter vedtak i formannskap/kommunestyre. Oppsigelsestiden er 6. mnd., og oppsigelsen har virkning fra 1. januar påfølgende år. Avtalen kan reforhandles dersom en av kommunene (formannskap/kommunestyre) krever det. Reforhandling av avtalen, og eventuelle utmeldinger behandles av Fylkesmannen/SFT. 3

5 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 4 av ORGANISERING. De deltagende kommuner oppnevner hver én representant til representantskapet, som skal overvåke beredskapssamarbeidet på vegne av kommunene. Representantskapet skal ha møte minst en gang pr. år, og skal bl.a. behandle forslag, til årsplan og budsjett, samt årsrapport lagt fram av styret. Styret skal ivareta de samarbeidene kommuners beredskapsansvar og forestå den daglige driften av det regionale samarbeidet. Styret skal bestå av én representant fra vertsbrannvesenet, én fra hver av depotkommunene, én fra politimesteren i Gudbrandsdal, og én fra Fylkesmannen i Oppland. Organisering og ansvarsfordelingen er nærmere beskrevet i beredskapsplanen. 4. ØKONOMI Til øvelser/opplæring, vedlikehold av utstyr, administrasjon samt komplettering av utstyr, betaler kommunene inntil kr. 1,50 pr. innbygger pr. år, til en felles konto administrert av Lillehammer og Øyer brannvesen v/brannsjefen. Beløpet innbetales innen 1. mars hvert år. Representantskapet har myndighet til å fastsette årlig avgift innenfor rammen på kr. 1,50. Godtgjøring til vertsbrannvesenet for administrative tjenester foreslås av beredskapsutvalget, godkjennes av representantskapet. Regnskap føres av Lillehammer kommune. Akkumulerte regnskapsmessige overskudd avsettes i eget øremerket fond, som disponeres av representantskapet i IUA Oppland. 5. MATERIELL. Søknader om statstilskudd til innkjøp av olje- og kjemikalievern utstyr fra deltakerkommunene skal behandles av styret. Materiell som er anskaffet i forbindelse med opprettelsen av depotene samt komplettering av utstyr i Lillehammer, er de deltagende kommuners felles eiendom. Utstyr utover dette er den enkelte kommunes eiendom. Ved eventuell uttreden av samarbeidet, vil det ikke bli beregnet og utbetalt andel av materiellverdien til en enkelt kommune. Ved formelt opphør av samarbeidet vil det som er definert som felles eiendom bli fordelt etter folketall. 6. BEREDSKAPSPLAN. Beredskapsplanen skal godkjennes i kommunene og av Kystverket. Planen skal revideres en gang pr. år av vertskapsbrannvesenet. Planen beskriver både den administrative og den operative siden av samarbeid, og utfyller disse vedtektene. Endringer i planen skal representeres for representantskapet hvert år. 7. VESENTLIGE ENDRINGER. Dersom det blir nødvendig å endre beredskapsplanens virkeområde eller omfang i vesentlig grad, skal slike endringer gjøres ved tilleggsavtaler eller fornyet avtale. Denne avtalen er utferdiget i 2 eksemplarer, hvorav ett eksemplar beholdes av kommunen og ett eksemplar arkiveres hos Fylkesmannen i Oppland. Vedtektene er godkjent av.. kommunestyret: dato: sak:. Sted:.. Dato: 4

6 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 5 av Ordfører Rådmann 1.2. Beredskapsplanens godkjenning/ikrafttredelse Interkommunal beredskapsplan mot akutt forurensning for Oppland fylke, er et interkommunalt samarbeid i henhold til kommunelovens 27. Samarbeidet er regulert i egne vedtekter godkjent av alle kommunene i Oppland, første gang ved stiftelse i 1993/94. Vedtektene ble revidert og harmonisert i forhold til kommuneloven i Beredskapsplanen er godkjent av Statens forurensningstilsyn i 1994 med hjemmel i Lov av 13 mars 1981, nr. 6 om Vern mot forurensning og om avfall, jamfør 44 første ledd. Godkjent i kommunestyrene: 0501 Lillehammer kommune Dovre kommune Lesja kommune Skjåk kommune Lom kommune Vågå kommune Nord-Fron kommune Sel kommune Sør-Fron kommune Ringebu kommune Øyer kommune Gausdal kommune Gjøvik kommune Østre Toten kommune Vestre Toten kommune Jevnaker kommune Lunner kommune Gran kommune Søndre Land kommune Nordre Land kommune Sør Aurdal kommune Etnedal kommune Nord Aurdal kommune Vestre Slidre kommune Øystre Slidre kommune Vang kommune

7 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 6 av 57 Fordelingsliste Kommun Virksomhetens navn Adresse e- nummer - Lillehammer Region brannvesen Postboks 986, 2626 Lillehammer 0501 Lillehammer kommune, areal og miljø Postboks 986, 2626 Lillehammer 0511 Dovre kommune 2662 Dovre 0512 Lesja kommune 2665 Lesja 0513 Skjåk kommune 2690 Skjåk 0514 Lom kommune 2686 Lom 0515 Vågå kommune 2680 Vågåmo 0516 Nord-Fron kommune 2640 Vinstra 0517 Sel kommune 2670 Otta 0519 Sør-Fron kommune pb. 38, 2648 Sør-Fron 0520 Ringebu kommune 2630 Ringebu - Midt-Gudbrandsdal brannvesen 2630 Ringebu 0521 Øyer kommune 2636 Øyer 0522 Gausdal kommune 2651 Ø. Gausdal 0502 Gjøvik kommune M. Thranesgate 2, 2821 Gjøvik 0528 Østre Toten kommune 2850 Lena 0529 Vestre Toten kommune pb. 84, 2831 Raufoss 0532 Jevnaker kommune 3520 Jevnaker 0533 Lunner kommune 2740 Roa 0534 Gran kommune 2770 Jaren 0536 Søndre Land kommune 2860 Hov 0538 Nordre Land kommune 2870 Dokka 0540 Sør Aurdal kommune 2930 Bagn 0541 Etnedal kommune 2890 Etnedal 0542 Nord Aurdal kommune 2900 Fagernes 0543 Vestre Slidre kommune 2966 Slidre 0544 Øystre Slidre kommune 2940 Heggenes 0545 Vang kommune 2975 Vang i Valdres - Gudbrandsdal politidistrikt pb. 956, 2604 Lillehammer - Vestoppland politidistrikt pb. 54, 2801 Gjøvik - Fylkesmann i Oppland /Miljøavd. Serviceboks, 2626 Lillehammer - Fylkesmann i Oppland /Beredsskapsavd. Serviceboks, 2626 Lillehammer - Direktoratet for samf.sikkerhet og beredskap Hovedkont., Pb.2014, 3103 Tønsberg - Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2, 7005 Trondheim - Kystverket Postboks 125, 3191 Horten - Klima- og forurensingsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo - Alarmsentral Brann Innlandet Kirkevn. 75, 2409 Elverum 1.3. Lovgrunnlag Forurensningsloven Grunnlaget for beredskapen ligger i Lov av 13. mars 1981 nr 6 - Forurensningsloven. 6

8 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 7 av 57 I 38 defineres akutt forurensning som Forurensning av betydning som inntrer plutselig og som ikke tillates etter bestemmelse i eller i medhold av forurensningsloven. 39 Beskriver den varslingsplikt alle, inkludert kommunene, har i forbindelse med akutt forurensning. Varslingsplikten... påhviler den ansvarlige. Også andre har plikt til å varsle. Nærmere bestemmelser om varslingsplikten er gitt. 43 sier at Kommuner skal sørge for nødvendig beredskap mot mindre tilfeller av akutt forurensning som kan inntreffe eller medføre skadevirkninger innen kommunen, og som ikke dekkes av privat beredskap etter gir forurensningsmyndigheten (Kystverket) rett til å stille krav til den kommunale beredskapen, få fremlagt beredskapsplan til godkjenning, samt å pålegge kommuner å samarbeide om beredskap (IUA). 46 slår fast at kommunen har plikt til å aksjonere, selv om situasjonen ikke faller innenfor rammen for kommunal beredskap ( 43). 47 beskriver kommunenes plikter vedrørende bistand med personell og utstyr ved aksjoner, også utenfor eget område. 47 gir videre kommunen myndighet til å pålegge private beredskapspliktige å bistå med utstyr og personell. Med hjemmel i forurensningsloven er det også utstedt følgende forskrifter: "Forskrift for sammensetning og bruk av dispergeringsmidler for bekjempelse av oljesøl». "Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning" "Forskrift om nedgravde oljetanker". Lov om brann- og eksplosjonsvern Med hjemmel i Brannloven er det utstedt følgende forskrift med veiledning: "Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen" som setter nærmere krav til beredskapen ved brann og andre ulykkessituasjoner. 1.4 Revisjonsstatus Adressatene er selv ansvarlige for å holde planen oppdatert ved å gi beskjed om forandringer innen sitt ansvarsområde til vertsbrannvesenet v/brannsjefen i Lillehammer Region brannvesen, Postboks 986, 2626 Lillehammer, evt. helst på mail til:svein.pedersen@lillehammer.kommune.no Brannsjefen i Lillehammer Region brannvesen er ansvarlig for at beredskapsplanen revideres. Planen skal revideres senest ved utgangen av hvert år. Viktige nummer i telefonlisten og andre betydningsfulle opplysninger revideres umiddelbart. Adressaten for den enkelte plan er ansvarlig for at mottatte rettelser byttes ut i planen. Kontrolliste for revidering av beredskapsplanen: Revisjon nr. Utført dato/av Merknader /GM Fullføring av planen etter merknader fra SFT og DBE /GM Ordinær revisjon. Oppdatering av opplysninger /GM Ordinær revisjon. Oppdatering av opplysninger. Tilpasning til endrede forutsetninger. Noen forenklinger. Konvertering til Word /GM Ordinær revisjon. Oppdatering av opplysninger /GM Ordinær revisjon. Oppdatering av opplysninger 7

9 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 8 av /GM Ordinær revisjon. Oppdatering av opplysninger /sek Ordinær revisjon. Oppdat. Av oppl. Noen endringer i tekstsider /sek Ordinær revisjon Oppdatering av oppl. Og noen korr. I tekst /sek Ordinær revisjon og reduksjon etter anbefalinger i tilsyn fra SFT /sek Ordinær revisjon /TV Varsling /TV Ordinær revisjon /SP Fullstendig revisjon 1.5. Forkortelser/definisjoner Forkortelser AKL = Aksjonsleder HRS = Hovedredningssentralen. Sola eller Bodø IKAKL = Interkommunal aksjonsledelse IMDG = Regulering av transport av farlig gods på skip IUA = Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning. LRS = Lokal redningssentral MD = Miljøverndepartementet MI = Meteorologisk institutt SD = Sjøfartsdirektoratet SKL = Skadestedsleder Definisjoner Absorbent - middel som kan suge opp forurensningen i sine porer. Adsorbent - middel som kan suge opp forurensningen ved at denne fester seg til midlets overflate (vedheng). I dagligtalen skilles det ikke mellom adsorbent og absorbent, men bruker absorbent selv om begge fenomener er tilstede. Aksjon - Organiserte tiltak som omfatter varsling, bekjempning og sanering. Aksjonsleder - den person IUA bemyndiger til å lede aksjonen. Akutt forurensning - med akutt forurensning menes forurensning av betydning, som inntrer plutselig og som ikke er tillatt etter Forurensningsloven. Beredskaps styre - formelt oppnevnt styre med ansvar for å ivareta kommunenes plikter etter Forurensningslovens 43, første ledd. Bekjempning - fysiske, operative tiltak for å stoppe og begrense et akutt utslipp og som pågår fra et utslipp som har funnet sted frem til dette er kommet under kontroll. Depotkommune: Vil være utrykningsinstans ved akutte utslipp i hele regionen, med sitt utstyr og mannskap. Dimensjonerende utslipp - ett eller flere tenkte utslipp som kan inntreffe innen området og som beredskapen bygges opp for å kunne ivareta. 8

10 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 9 av 57 Dispergering - tilsetting av kjemisk middel som finfordeler olje i vann. Forurensningsmyndighet - offentlig instans som har myndighet i henhold til Forurensningsloven. Geografisk virkeområde - klart definert og avgrenset område som beredskapen skal omfatte (eksempelvis en region, en kommune el. l.) Grunnlinjen - rette linjer trukket gjennom de ytterste punkter på den norske Kyst. Informasjon - melding som gis om et akutt utslipp til personer eller instanser som ikke berøres direkte av utslippet, men som kan være interessert i informasjonen, eksempelvis presse, politikere. Interkommunalt Utvalg mot Akutt forurensning - IUA - beredskaps- og aksjonsutvalg sammensatt av ledere for ulike beredskapsinstanser (brannsjef, politimester, repr. for industrien) i regionen. Utvalget skal planlegge, iverksette og lede større aksjoner mot akutt forurensning innen regionen på land og til vanns dersom skadevolder ikke iverksetter tilstrekkelige tiltak. Mobiliseringstid - tid fra varsel om akutt utslipp er mottatt til utstyr/personell er klart til avreise (dvs responstid minus transporttid). Nødmeldesentral - Fagsentral brann som mottar melding om akutt forurensning (tlf 110). Tilsvarende fagsentraler finnes for politi (112) og ambulanse (113). Operasjonell - Beredskapsorganisasjonens evne til å fungere i øyeblikket og på sikt. Operativ - funksjonsdyktig og vedtaksfør. Region - geografisk avgrenset område for interkommunalt beredskapssamarbeid for å ivareta kommunenes plikter etter Forurensningslovens 43 - Kommunal og statlig beredskap. Responstid - tiden fra varsel om akutt utslipp er mottatt til aktuelle tiltak iverksettes på skadested. Restaurering - tiltak som iverksettes når saneringen er avsluttet for å tilbakeføre plante- og dyrelivet til tilstanden før utslippet inntraff. Sanering - Opprenskning av forurensning etter akuttfasen. Det vil si tiltak som iverksettes når det ikke er lenger er fare for at forurensningen kan komme i drift eller spre seg videre. Strategisk ledelse - den organisasjon som har det overordnede ansvar for en aksjon og som tar de prinsipielle og overordnede beslutninger. Taktisk ledelse - skadestedsleder med sine gruppeledere som leder innsats på skadestedet. Varsling - melding som gis om et akutt utslipp til personer eller instanser som direkte berøres av utslippet og som har ansvar for å iverksette tiltak, eksempelvis brannvesen, havnevesen, Kystverket. 9

11 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 10 av 57 Vertsbrannvesen - Brannvesenet i vertskommunen. Vil være utrykningsinstans ved akutte utslipp i hele regionen. Vertskommune - Kommune i en region som skal administrere beredskapen mot akutt forurensning i regionen. Kommunen har også ansvar for, i tillegg til den operative beredskapen innen egen kommune, for å tilby bistand til andre kommuner innen regionen ved forurensningssituasjoner på land og til sjøs. 2 ORGANISASJONEN 2.1 Formål Beredskapsplanen er et verktøy for kommunene, 110-sentralene, og øvrige instanser innen regionen, for å sikre iverksettelse av tiltak når det er fare for, eller har oppstått uhell med akutt forurensning. Beredskapsplanen skal i tillegg, så langt det er mulig, gi den enkelte utrykningsinstans og kommune, anvisning på hvordan de skal forholde seg i en situasjon med akutt forurensning. Dette vil samtidig gi den enkelte mulighet til å forberede seg på primæroppgaven ved beredskapssituasjoner. En beredskapssituasjon inntreffer når varsel om akutt forurensning indikerer at utrykning er nødvendig, og hele eller dele av beredskapsorganisasjonen må etableres. Initiativ, faglige kunnskaper, gode forberedelser og kreativitet må utfylle planen. Planen forutsetter god kommunikasjon mellom kommune, 110, 112/politi og andre involverte. IUA-Oppland har egne vedtekter. Se kap Planens geografiske virkeområde Beredskapsplanen er et administrativt og operativt hjelpemiddel for IUA Oppland. IUA Oppland er et beredskapssamarbeid innenfor akutt forurensning der kommunene i Oppland er deltakere. Planen er gjeldene for hele fylket. 10

12 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 11 av Den interkommunale beredskapsorganisasjonen Eierne Kommunene (Årsmøtet, i Vedtektene benevnt Representantskapet) IUA Styret Sekretariat V/ vertsbrannvesen Lillehammer region brannvesen BEREDSKAPSPLAN FORKLARING TIL ADMINISTRASJONSPLANEN Deltakelse i dette interkommunale samarbeidet er vedtatt av hver enkelt kommune. For hver kommune skal det være 1 representant i representantskapet. Representantskapet skal innkalles ved behov, men minst 1 gang pr. år for blant annet å godkjenne regnskapet. Representantskapet utpeker selv sin leder. Styret skal stå for den daglige driften av samarbeidet på vegne av kommunene. Styret kan ved større aksjoner innkalles og fungere som et rådgivende aksjonsutvalg. Styret består av 1 representant fra Fylkesmannen i Oppland, vertsbrannvesen v/brannsjefen i Lillehammer Region brannvesen, depotkommuner v/brannsjefen i Lesja og Dovre og brannsjefen i Nord-Aurdal, samt politimesteren i Gudbrandsdal politidistrikt, eller den han bemyndiger. 3 ANSVAR OG OPPGAVER 3.1 Fylkesmannen i Oppland- Ansvar og oppgaver Fylkesmannen i Oppland deltar som medlem i styret og representantskapet, og er bindeledd mellom IUA Oppland og kommunene når det gjelder samarbeidsavtalen. 11

13 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 12 av Skadevolder Primært skal skadevolder iverksette nødvendige tiltak for å forhindre, begrense eller stoppe akutt forurensning. Dersom dette ikke skjer eller er utilstrekkelig, må vedkommende kommune eller IUA iverksette aksjoner mot forurensningen. Skadevolder skal da om nødvendig bistå med råd og eventuelt utstyr under aksjonen. For skadevolders økonomiske ansvar vises til Kap Kommunenes- Ansvar og oppgaver Kommunene skal bekjempe, eller starte bekjempelsen, av enhver akutt forurensning av oljeprodukter eller kjemikalier innenfor den enkelte kommunes totale område; sjø, land og vassdrag. (Se dog foregående pkt ang skadevolder). Forurensningsbekjempelsen kan skje ved: - kommunal aksjon med bruk bare av kommunens egne ressurser - kommunal aksjon med støtte også fra andre kommuner i Regionen, og evt nabokommuner utenfor Regionen. Brannsjefen, eller dennes stedfortreder, leder aksjonen både totalt og på skadestedet. Eventuelle etterfølgende opprenskningsaksjoner vil normalt bli ledet av teknisk etat (tilsv). Lokal aksjonsleder skal foreta en kontinuerlig vurdering av aksjonens gjennomføring. Kan den ikke gjennomføres effektivt, eller ved tvil om dette, skal IUA anmodes om å overta. Den enkelte kommune skal sørge for at personell i eget brannvesen har tilstrekkelig opplæring innen bekjempelse av akutt forurensning. Alle mannskapsbiler i Oppland, bemannet med minimum 4 mannskaper, skal kunne gjøre en livreddende innsats, sikre skadestedet og utføre sanering. Alle kommuner fikk i 2013 en kasse med utstyr for å kunne gjøre denne førsteinnsatsen, satt inn som vedlegg. Den operative ledelsen av aksjoner i akuttfasen tilligger overbefalet fra kommunen der skadestedet er. Det forutsettes at den enkelte kommune skal ha utstyr og kompetanse for å iverksette rekognosering av skadeområdet, sikring av skadeområdet samt begrensning av mindre utslipp. Akuttfasen omfatter tetting av lekkasjen og eventuelle andre tiltak for å begrense skadeomfanget samt begynnende oppsamling av utslippet. Selv om kommunen tar seg av en akutt forurensning uten bistand fra vertsbrannvesenet, skal hendelsen meldes til vertsbrannvesenet, som sender melding til Kystverket. 3.4 Vertsbrannvesenets- Ansvar og oppgaver- IUA Se kap. 5 Aksjonsnivåer Vertsbrannvesen for beredskapssamarbeidet er Lillehammer Region brannvesen. Lillehammer Region brannvesen har ansvaret for revisjon av beredskapsplanen. Vertsbrannvesenet skal sørge for opplæring av personell i eget brannvesen innen bekjemping av akutt forurensning, samt bistå de øvrige brannvesen i regionen med opplæring. Vertsbrannvesenet skal yte bistand i akuttfasen til de øvrige kommunene etter å ha blitt varslet av vedkommende kommunes brannsjef/stedfortreder. Bistanden kan være rådgivning og/eller utrykning med personell og materiell, avhengig av uhellets art og den skadelidte kommunens evne til selv å håndtere uhellet. 12

14 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 13 av 57 o Vertsbrannvesenets IUA- bil, bemannet med minimum 4 godkjente kjemikaliedykkere skal være en kompetanse- og innsatsenhet for hele regionen, ved uhell med kjemikalier, samt ved hendelser med biologiske og kjemiske stridsmidler. o Ved hendelser vil øvrig innkalt mannskap ved brannstasjonen i Lillehammer kunne disponeres etter behov, også ved hendelser utenfor egen region. L-0.1, vakthavende befal Lillehammer bør følge IUA-bilen og bidra med administrativ/operativ støtte for fagleder brann i hele IUA- Oppland. Vertsbrannvesenet vil være kontaktpunkt mot Kystverket. Utstyret hos vertbrannvesen er listet opp under vedlegg. 3.5 IUA En større forurensningsaksjon innen Regionen ledes av IUA. IUA overtar ledelsen etter egen vurdering, på grunnlag av anmodning fra en av kommunene, eller på grunn av forurensningens størrelse og spredningsmuligheter. IUA disponerer da Regionens samlede ressurser som inngår i planverket. Aksjonsledelsen etableres ved Lillehammer region brannvesen, evt lokalt ved skadested. Brannsjefen i Lillehammer er Aksjonsleder. Skadestedsleder utpekes fra brannvesenet. For politiets rolle vises til nedenstående punkt. Forøvrig vises til Operasjonsplanen for IUA Kap Depotkommunenes- Ansvar og oppgaver Det plasseres en del ekstra utstyr på Dombås i Dovre kommune og på Fagernes i Nord-Aurdal kommune (kalt depot og depotkommuner). Depotkommunene skal virke som en forlenget arm for vertsbrannvesenet. De skal ha utstyr og kompetanse for og raskt kunne yte bistand til skadelidt kommune, som ikke selv kan håndtere en akutt forurensning. Depot kommuner skal være støttestyrke med sitt materiell og mannskap i hele regionen. Depotene skal rykke ut etter ordre fra brannsjefen/stedfortreder i vertsbrannvesenet. Utstyret på depotene er listet opp under depotkommunene. Vedlegg. Depotkommunene skal lagre utstyret på en forsvarlig måte og slik at det hurtig kan bringes ut til et skadeområde. Behov for transportmiddel ut over beredskapstilhenger, eventuelt avtale om transport av utstyret, må besørges av den enkelte depotkommune. Bruk (uttak) av utstyret skal skje med orientering til vertsbrannvesenet. 3.7 Brannvesen, Politi Brannvesenet Brannvesenet skal ved varsel om utslipp som har ført til, eller kan føre til akutt forurensning, snarest rykke ut til skadestedet og starte forurensningsbekjempelsen. Som det fremgår under pkt 3.3 og 3.4 foran vil brannvesenet lede en kommunal aksjon (kombinert AKL/SKL) og stille SKL ved en IUAaksjon. Brannvesenet vil planlegge innsats, herunder anskaffelse, lagring og vedlikehold av materiell samt opplæring og øvelse av eget personell. Planlegging m v skal samordnes med andre som inngår i beredskapen. 13

15 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 14 av 57 Politi og lensmannsetaten Ved akutt forurensing eller fare for akutt forurensing, skal politiet straks varsles. Ved kombinerte rednings- og forurensingsaksjoner må lokal redningssentral (LRS) og aksjonsledelsen samarbeide tett. (Ref. PBS1 punkt 6.8) Prioriteringsrekkefølgen ved slike hendelser er alltid liv, helse, sikkerhet, naturressurser, deretter næringsinteresser. Politiets oppgaver ved kombinerte rednings- og forurensingsaksjoner vil normalt være å - lede redningstjeneste på land og bistå med relevante oppgaver ved redningstjeneste til sjøs - organisere og koordinere hjelpeinnsatsen inntil forurensningsmyndigheten overtar ansvaret Ved hendelser som kun omfatter akutt forurensing, vil politiets oppgaver normalt være - å yte bistand til de som har primæransvaret. Politiets bistand kan i slike saker være nødvendig for å iverksette tvangsmessige tiltak, evakuering, ordenstjeneste mv. - etterforsking 4 ØKONOMI 4.1 Årsbudsjett Beredskapsstyret setter hvert år opp budsjettforslag for kommende år. Forslaget oversendes kommunene i god tid for å komme med i den ordinære budsjettbehandlingen i kommunene, senest 1. juni. Årsbudsjettet skal bla omfatte: - utgifter til kontor og sekretariat, møter, reiser og kostgodtgjørelse - drifts- og vedlikeholdsutgifter, herunder forsikringer, årsavgifter, renter og avdrag på lån - utgifter til øvelser og kurs - investeringer i nytt materiell Selskapet har foretaksnummer tilhørende Lillehammer kommune, som er ansvarlig for regnskap og økonomi. Styringsgruppa for IUA Oppland gjorde i møte følgende endring av vedtektenes pkt. 4 om økonomi: Til øvelser/opplæring, vedlikehold av utstyr, administrasjon samt komplettering av utstyr, betaler kommunene inntil kr. 1,50 pr. innbygger pr. år til en felles konto administrert av Lillehammer kommune v/brannsjefen. Beløpet faktureres innen 1.juni hvert år. Det årlige beløp fastsettes av styret ved budsjettbehandlingen. Godtgjøringer til vertsbrannvesenet for administrative tjenester fastsettes av styret. 4.2 Kostnadsfordeling Utgiftsfordelingen er beregnet ut fra folketallet i de enkelte kommuner i samsvar med Vedtektene pkt 4. Eventuelle statlige tilskuddsordninger skal anvendes. 4.3 Anvisningsmyndighet Beredskapsstyrets leder v/ Brannsjefen i Lillehammer Region brannvesen har anvisningsmyndighet. Lederen eller dennes stedfortreder har fullmakt til å iverksette tiltak innenfor den økonomiske rammen som er gitt for beredskapen. Anvisningsmyndigheten under større aksjoner mot akutt forurensning tilligger primært Beredskapsstyrets leder (som nå er Aksjonsleder (AKL)), men kan delegeres. 14

16 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 15 av 57 Anskaffelser av materiell til hver kommunes primærberedskap skjer i utgangspunktet over den enkelte kommunes budsjett. Eventuelle søknader om tilskudd skal sendes til styret/iua Oppland. Søknader om opplæring/kurs som ønskes dekket av IUA Oppland, skal sendes til vertsbrannvesenet. 4.4 Revisjon Lillehammer kommunes regnskapsseksjon fører regnskapet for IUA Oppland, som revideres av Sør- Gudbrandsdal kommunerevisjonsdistrikt. 4.5 Utgifter til aksjoner Skadevolder er i prinsippet ansvarlig for alle utgifter som forårsakes ved akutt forurensning. Det kan oppstå situasjoner som gjør at erstatning ikke kan oppnås p g a: Skadevolder er ukjent og kan ikke oppspores Skadevolder er ikke betalingsdyktig Skadevolder er helt eller delvis skadefri av juridiske grunner. Skadevolder påviser at utgiftene er urimelige i forhold til den fare for skade som forelå da aksjonen ble satt i verk. Utgifter forbundet med aksjoner som det ikke finnes dekningsgrunnlag for som nevnt ovenfor, dekkes av den enkelte kommune. I slike tilfeller benyttes Kommunenes Sentralforbunds gjeldende satser for branntjenester. Ved beregning av kommunens utgifter tas det hensyn til kostnader ved bruk av eget personell og materiell. Staten kan ved større aksjoner gi økonomiske garantier/forskuttere kommunene kostnadene forbundet ved aksjoner. Dersom statlige midler er bevilget til aksjonen, skal Kystverkets regler for godtgjørelse og kontoplan for aksjoner følges. Det vises i denne forbindelse til Retningslinjer om økonomiske forhold vedrørende aksjoner er til dels angitt av Kystverket. %20%C3%98konomi%20-%20hurtigveileder%20i%20akuttfasen.pdf Kommunene v/aksjonsledelsen må vurdere nødvendigheten av de aktuelle tiltak og påse at kostnadene står i rimelig forhold til de skader tiltakene tar sikte på å avverge. I tvilstilfelle, og når situasjonen tillater det, skal aksjonsledelsen rådføre seg med skadevolder/assurandør eller Kystverket, slik at kommunene kan få refundert sine utgifter uten innsigelse. Før endelig dekning gis av staten, må kommunene i rimelig grad ha dokumentert at det ikke er mulig å få dekning fra skadevolder. Det er vertsbrannvesenet (når de er involvert) som konfererer situasjonen med Kystverket, legger fram budsjettforslag og fremmer refusjonskrav på vegne av kommunene. Tvil om hvem som skal bære kostnadene, må ikke utsette eventuell aksjon. Det vil uansett være viktig, at man tidligst mulig varsler skadevolder om at man kan bli gjort økonomisk ansvarlig. I så måte er det like viktig å tenke på registrering og dokumentasjon. 15

17 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 16 av 57 OPERATIV DEL 5 AKSJONSNIVÅER Se forøvrig kap.3 Ansvar og oppgaver. NIVÅ 1 SKADEVOLDER AKSJONERER NIVÅ 2 KOMMUNEN AKSJONERER Skadevolder aksjonerer med sin beredskapsorganisasjon. Kommunen og eventuelt IUA kontrollerer at skadevolder har iverksatt nødvendige tiltak. Ansvarlige forurenser har plikt til å sette i verk tiltak ved akutt forurensning eller fare for slik forurensning. Dette fremgår av forurensningsloven 46 første ledd. Tiltakene skal hindre at forurensning inntreffer eller stanse, fjerne eller begrense skader og ulemper som følge av forurensningen. Plikten til å sette i verk tiltak gjelder også utover den plikten ansvarlig forurenser har til å sørge for nødvendig beredskap for egen virksomhet. Aksjonsplikten vedvarer selv om kommunen eller staten overtar aksjonen. Plikten til å sette i verk tiltak gjelder bare for tiltak som står i rimelig forhold til skader og ulemper som skal unngås. Ved mindre tilfeller av akutt forurensning: Enkeltkommunen aksjonerer i h t egen plan (ROS), men med eventuell ressursbistand fra vertskommunen. Kommunens utpekte aksjonsleder leder aksjonen. Dersom ansvarlig forurenser er ukjent, ikke iverksetter tiltak, eller ikke iverksetter tilstrekkelige tiltak, har kommunen plikt til å aksjonere. Kommunen har i utgangspunktet plikt til å sette i verk tiltak mot alle hendelser innen kommunen som det er urimelig å kreve at ansvarlig forurenser selv håndterer. Dette gjelder også akutt forurensning som inntreffer utenfor kommunen, men som medfører skadevirkninger innen kommunen. Plikten til å sette i verk tiltak gjelder bare for tiltak som står i rimelig forhold til skader og ulemper som skal unngås. Ved mindre hendelser kan kommunen sette i verk tiltak på egen hånd, men benytter seg oftest av frivillig inngåtte avtaler om interkommunalt samarbeid (IUA) for å ivareta kommunens beredskap - og plikten til å sette i verk tiltak etter forurensningsloven. Det forutsettes imidlertid at hver av de deltagende kommunene har delegert nødvendig styrings - og beslutningsmyndighet etter forurensningsloven til det interkommunale samarbeidet som kommunen tilhører. På denne måten kan samarbeidsregionene (IUA) ivareta den tiltenkte oppgaven innenfor beredskap og tiltak mot akutt forurensning. Dette vil være i tråd med kommuneloven 27 om interkommunalt samarbeid, som gir kommunestyret adgang til slik delegering fordi særlige hensyn krever det. Kommunen vil imidlertid aldri kunne delegere seg bort fra det økonomiske ansvaret som følger av de tiltakene som IUA iverksetter på vegne av kommunen. Derfor har kommunen et selvstendig ansvar for å dokumentere at de iverksatte tiltakene er nødvendige. Dette er en forutsetning for at utlegg skal kunne refunderes av forurenser, eller at Kystverket skal kunne yte vederlag ved statlige aksjoner. Kommunens aksjonsplikt fremgår av forurensningsloven 46 andre ledd. 16

18 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 17 av 57 Kommunen aksjonsnivå 2 a): Kommunen kan sette i verk tiltak på egen hånd. Kommunens myndighet etter forurensningsloven utøves av kommunestyret. Dette fremgår av kommuneloven 6. Ved statlige aksjoner er det naturlig å se for seg at kommunen aksjoner ved hjelp av IUA. Kommunen ved IUA aksjonsnivå 2 b): Ved tilfeller av akutt forurensning der oppgaven er større enn den enkelte kommune kan klare, aksjonerer IUA på vegne av en eller flere enkeltkommuner. Denne beredskapsplan dekker slike aksjoner. I noen tilfeller vil IUA ha aksjonsansvar, men vil kunne velge og bare benytte ressurser fra vertskommunen. Organiseringen av IUA varierer. Dersom IUA skal håndtere en kommunal aksjon, forutsettes det at IUA har fått delegert myndighet og kan ta ansvaret for deltakerkommunenes plikt til å sette i verk tiltak etter forurensningsloven. Det presiseres at det er kommunen(e) som har det ansvaret og den økonomiske risikoen for de disponeringene som foretas i kommunene, uavhengig av om kommunen setter i verk tiltak på egen hånd eller ved hjelp av IUA. NIVÅ 3 KYSTVERKET AKSJONERER IUA IVARETAR REGIONAL LEDELSE Se kap. 3.4 og Ved større tilfeller av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning kan Kystverket helt eller delvis overta ledelsen av arbeidet med å bekjempe ulykken, jf. forurensnings-loven 46 tredje ledd. Dette vil være i tilfeller der private eller kommunale tiltak ikke er tilstrekkelige. IUA IUA regionen er ansvarlig for å inneha utstyr for bekjempelse av akutt forurensning etter innsatsnivå 2b. Dette skal være basert på en risiko- og sårbarhetsanalyse for Oppland fylke. IUA eier utstyret og skal supplere kommunene i innsatser der dette overstiger egen håndteringsevne. For å oppnå en slagkraft er det plassert ut utstyr på tre strategiske steder: Lillehammer, Dombås og Fagernes. Vertsbrannvesenet er ansvarlig for å ha kompetanse på utstyret og bistå den skadelidde kommune. Grensesnitt mellom IUA og kommune 2 ER; 1-AKSJONSPLIKT, 2-SAMARBEID Utstyr Kommune Enhver kommune er ansvarlig for å erverve utstyr for bekjempelse av akutt forurensning etter innsatsnivå 2a, jfr kommunen sin risiko- og sårbarhetsanalyse. Kommunene har gjennom IUA definert innhold i en grunnpakke som hvert enkelt brannvesen skal ha for slik håndtering. Vertskommune er ansvarlig for at utstyr i regionalpakkene blir vedlikeholdt regelmessig (se økonomi). 17

19 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 18 av 57 IUA IUA er ansvarlig for å ha et planverk som dekker innsatser mot akutt forurensning der innsatsen overstiger hver enkelt kommune sin håndteringsevne. Beredskapsplanen skal være slik oppbygd at kommunal beredskapsplan kan bygge videre på denne. IUA Innsatsledelse fra IUA kan skje på flere måter avhengig av det behov/håndteringsevne fra den skadelidde kommune: Leveranse av utstyr Rådgivning Avgivning av kompetansepersoner Ledelsesstøtte til kommunen sin stab Etablering av stab/innsatsledelse Det er viktig å presisere til siste kulepunkt at ansvar for hendelser vil være lokal brannsjef for akutte hendelser. Dette ansvaret kan ikke IUA overta. IUA IUA er økonomisk ansvarlig for egen drift av beredskaps-styre og organisering og drift av dette. Videre er IUA økonomisk ansvarlig for kjøp og vedlikehold av utstyr i regionalpakkene. Ved innsats vil innsatsledelse/stab/beredskaps styre sine utgifter normalt dekkes av skadevolder. Om ikke skadevolder er kjent vil det ved slike innsatser hentes inn garantier fra Kystverket. Om ikke innsatsen blir dekket av skadevolder/kv, vil innsatsen dekkes av kommune. IUA skal dekke de rene kostnadene for kurs/ øvelser som IUA arrangerer for kommunene (dvs. utgifter til forelesere o.a.). IUA skal dekke beredskapen og ikke aksjoner. Planverk Innsatsledelse Økonomi 18 Kommune Hver enkelt kommune skal ha en beredskapsplan, utarbeidet etter ROS- analyse, for håndtering av innsatser for bekjempelse av akutt forurensning innenfor definert område som kommunen har håndteringsansvar for. Kommune En innsats mot akutt forurensning har som prinsipp at dette skal løses på lavest mulig nivå. Det vil si at hver enkelt kommune må innenfor egne ressurser håndtere hendelser som ligger innenfor egen ROS-analyse. En innsats som overstiger egne ressurser kan være form av kompetanse, utstyr, volum m.m. vil kunne trigge IUA sitt beredskaps styre. Kommune Hver kommune er medeier i IUA regionen med en fast krone sum pr innbygger pr år. Kommunen (ikke brannvesenet) er ansvarlig for å kreve refusjon/regress for de utgifter som en innsats koster. (IUA/ vertsbrannvesenet vil kunne være behjelpelig med dette). Dette er uavhengig av om det er nivå 2a eller 2b. For statlige aksjoner vil normalt KV kreve inn kostnaden.

20 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 19 av 57 IUA Det skal være kompetansepersoner i beredskapsstyret som kan inneha en eller flere av oppgavene under innsatsledelse. Videre bør IUA ha årlig intern øvelser for beredskaps-styre. IUA skal også ha en opplæringsplan for kompetanse-hevende tiltak for personer i kommunene som vil ha en oppgave i akutte forurensningssituasjoner. Eksterne kurs kan etter søknad dekkes av IUA. IUA IUA sin beredskapsledelse etableres i de tilfeller kommunen sin egen beredskap ikke strekker til eller det er behov for å bistå kommunen med faglig støtte. Kompetanse Innsats Kommune Kommunen er ansvarlig for kompetansehevende tiltak for å kunne håndtere innsatser som er definert i egen ROS-analyse. Kommune Kommunen skal være dimensjonert for hendelser som kan forventes innenfor definert risiko, jfr kommunen sin ROS-analyse. 6 VAKT, VARSLING OG MOBILISERING Vaktsystemet er basert på den enkelte kommunes ordinære vaktsystem for brannvesenet. Lillehammer Region brannvesen og Gjøvik brann- og redningsavdeling har kasernert vaktstyrke med heltidspersonell + deltidsmannskaper. De øvrige kommunene i beredskapssamarbeidet har deltidsmannskaper med forskjellige former for hjemmevakt. Varsling skjer som normalt via 110- Innlandet. Vertsbrannvesenet er ansvarlig for varsling av Kystverket (dersom 110- Innlandet har varslet Kystverket direkte på fastsatt skjema, skal LRBV motta kopi). KYSTVERKET skal varsles ved alle typer akuttutslipp, ref Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning Innlandet foretar intern varsling i skadestedskommunen i h t kommunal varslingsliste i vedkommende kommune. Vertskommunen varsles for alle typer forurensning for nivå 2 og høyere, L-0.1 tlf / L-1.9 tlf Fylkesmannens miljøvernavdeling varsles om alle typer akuttutslipp. På dagtid kan telefon benyttes. Eller faks

21 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 20 av 57 Varsling diagram ved akutt forurensning Kystverkets beredskapsavdeling Tlf Innkommende melding til 110-sentral Politiet IUA beredskapsstyre (i.h.t. varslingsliste) Lokalt brannvesen + Andre i samråd med fagleder som f.eks: Rådmann (kriseledelse i kommune) Miljøvernrådgiver Kommunelege Informasjonsleder Teknisk etat 6.1 Forskrifter om varsling I følge "Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning", fastsatt av Miljøverndepartementet 9. juli 1992 er det brannvesenet som skal varsles på alarmtelefon Når 110- Innlandet mottar varsel om akutt forurensning innenfor sitt varslingsområde, skal alarmsentralen alarmere kommunen der forurensningen har skjedd i henhold til gjeldende prosedyrer. Detaljer vedrørende varsling og alarmering i den enkelte kommune tilligger den som er bemyndiget i kommunen. Videre skal brannsjef/ L 0-1 i vertsbrannvesenet varsles slik at disse er forberedt på eventuell bistand. Alle meldinger om akutt forurensning skal rapporteres til vertsbrannvesenet for registrering. Det er samtidig viktig å sjekke ut at Kystverket er varslet. Brannsjef/ NN 0.1 i kommunen der forurensningen har skjedd er ansvarlig for varsling av 110, dersom varselet skulle komme direkte, lokalt. Når vertsbrannvesenet er involvert i en aksjon, forutsettes det at ekstern kommunikasjon skjer gjennom Lillehammer Region brannvesen. Ved slike hendelser skal i tillegg styret i IUA- Oppland varsles/informeres: 20

22 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 21 av 57 L-01 Lillehammer Region / brannvesen Fylkesmannens representant Tore Pedersen / Politiet Gudbrandsdal Trygve Ulseth Brannsjef depot N. Aurdal Einar Helland Brannsjef depot Lesja/ Dovre Åge Tønnevoldahagen IUA Oppland nås på telefaks IUA-bilen hos vertsbrannvesenet har mobiltelefon Mail, felles mail for Lillehammer region brannvesen, Sjekkliste meldingsmottaker/leder IUA Motta varsel lese meldingen tilbake vurdere situasjonen sørge for varsling og mobilisering av øvrig personell i IUAs ledelse sørge for at varsling blir utført i henhold til varslingsplan sørge for at logging iverksettes 6.2 Mobilisering Se også Kap. 6 og 3. Lokale aksjoner (NIVÅ 2a aksjoner) Lokale aksjoner ledes av brannsjef i den kommunen hvor uhellet har skjedd. Mobilisering skjer i henhold til normale rutiner. Lokal aksjonsleder avgjør om det er behov for å utvide den faste mannskapsstyrken med ekstra personell. Lokal aksjonsleder vurderer om det er behov for å be om bistand fra vertskommunen, eventuelt om IUA bør overta. Mobilisering skjer da i henhold til det som er beskrevet under regionale aksjoner i neste pkt. Regionale aksjoner (NIVÅ 2b aksjoner) Ved regionale aksjoner fungerer det regionale utvalg mot akutt forurensning som aksjonsledelse med Brannsjefen i Lillehammer som leder. Organiseringen fremgår av Kap. 2 og 3. Aksjonsledelsen avgjør hvilke ressurser som skal settes inn, ut fra vurdering av uhellets type og omfang og utviklingen av situasjonen. 7 AKSJONSPLANER 7.1 Ansvar og ledelse under aksjon- Organisering på skadested Det generelle mønster for arbeidet på skadestedet skal tilpasses utslippstype, omfang, lokale forhold og mulige komplikasjoner. Politiet vil vanligvis utnevne innsatsleder (IL), som organiserer og koordinerer innsatsen på skadestedet (innsatsområdet), (i samsvar med Kgl.res. av 4. juli 1980 om redningstjenesten, jf. politilovens 27). Politiet vil i tillegg utøve ordenstjeneste som fagleder orden. 21

23 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 22 av 57 I tilfeller hvor det vurderes som at det ikke er fare for menneskers liv eller helse, eller inntil politiets innsatsleder ankommer, vil brannvesenets leder fungere som innsatsleder. Brannsjefen/ NN 0.1 i kommunen der forurensningen har skjedd vil være leder av brannvesenets innsats som "fagleder brann". Når vertsbrannvesenet bistår det lokale brannvesenet, kan brannbefalet fra vertsbrannvesenet overta den operative ledelsen av aksjonen, mens den lokale brannsjef fortsetter som fagleder brann og innehar myndigheten på vegne av sin kommune/brannvesen. Det forutsettes et avtalt samarbeid mellom den lokale brannsjefen og brannbefalet fra vertsbrannvesenet. Et nyttig hjelpemiddel under aksjoner er boka SFT 98:02 Beredskap mot akutt forurensning håndbok for kommunal aksjons- og skadestedsledelse. 7.2 Aksjonsplan Utrykningsleder / vakthavende brannsjef avgjør etter rekognoseringen om utslippet er av en slik art at: a) Skadevolder selv kan bekjempe utslippet og forurensningen. b) Utslippet kan bekjempes av eget brannvesen med orientering til vertsbrannvesenet. c) Utslippet er av en slik art og eventuell faregrad at vertsbrannvesenet bør eller må involveres. 7.3 HMS HMS skal inngå som en sentral del av alt arbeid med Akutt forurensing. En oljevernaksjon eller en annen aksjon i forbindelse med akutt forurensing er et tiltak for å begrense miljøskader som følge av hendelsen. Det er et grunnleggende prinsipp for aksjonsledelsen at tiltakene som iverksettes i forbindelse med slike aksjoner ikke medfører at liv og helse settes i fare. Hovedmålene med HMS-arbeid under slike aksjoner og øvelser er, i prioritert rekkefølge, og: Unngå at mennesker skades, både mht direkte skade og påvirkning som kan medføre fremtidige helseskader. Minimere og begrense skadene på miljøet, samt unngå sekundærskader som følge av aksjonen Unngå skader på materiell/utstyr. De primære virkemidlene for å oppnå disse HMS- målene er å forebygge skader og uønskede hendelser gjennom og: Sørge for god informasjon og opplæring til involvert personell. Identifisere, vurdere og minimere risikoforhold knyttet til den enkelte aksjon og aktivitet under aksjonen. Etablere et levende rapporteringssystem. Kontrollere og følge opp HMS i alle faser av aksjonen. En forutsetning for å oppnå de ønskede HMS- resultatene er at hver enkelt person som deltar i aksjonen, fra øverste aksjonsledelse til innsatspersonellet: Har nødvendige kunnskaper og ferdigheter Overholder fastsatte prosedyrer og retningslinjer, gjennom holdninger og handling. Vertsbrannvesenet skal kunne bidra med HMS planer ved aksjoner. 22

24 Godkjent: Styret 24/ Revisjon: Dato: 28/ Side 23 av 57 Varsling av publikum og eventuelt evakuering av befolkningen som følge av akutt forurensning tilligger den lokale redningstjenesten etter fastsatte retningslinjer. Skjema for registrering av uønsket hendelse ligger under vedlegg. Mellomlagring Før endelig lagring av et oppsamlet stoff kan det være nødvendig med mellomlagring. Mellomlagring må planlegges tidlig i aksjonen. Slik lagring kan foretas i tanker, oppsamlingskar o.l. eller på egnede plasser som er sikret mot spredning. Skadde tankkjøretøyer bringes til avfallsplass. Sanering Med sanering av utslipp menes en avsluttende oppsamling og rengjøring av forurenset sjø, vassdrag, jord m.v. Sanering skal normalt ta til når stansing og begrensning, eventuelt grovsanering, er iverksatt. Sanering tilhører ikke akuttfasen og vil være en oppgave for den kommunen der forurensningen har skjedd. Håndbok 98:02 Beredskap mot akutt forurensning beskriver på side 13 en beslutningsmodell for valg av saneringsmetode. Disponering Med disponering menes den endelige behandling av oljer, kjemikalier eller forurensede masser, gjenvinning, brenning, kompostering eller deponering. Skadevolder eller virksomhet som klart kan assosieres med utslippet, er ansvarlig for at disponering gjennomføres på tilfredsstillende måte. Dersom skadevolder eller virksomhet selv ikke er i stand til dette, skal kommunen hvor utslippet har skjedd sørge for at oppsamlede oljer, kjemikalier og jordmasser tas hånd om på en forsvarlig og hensiktsmessig måte. Før videretransport kan gjennomføres, kan det være nødvendig med mellomlagring. Rene eller mindre forurensede oljer eller kjemikalier skal fortrinnsvis sendes til avsender/mottaker eller en mottak- og behandlingsplass for spesialavfall. Forurensede oljer, kjemikalier og masser skal transporteres til egnet sted for enkel behandling (kalk, barkbehandling o.l.) eller til mellomlagring. Spørsmål om disponering av infiserte masser kan rettes til KYV og til miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen. Veiledning skal innhentes ved disponering av spesielt miljøfarlig avfall. SFT har laget et eget hefte Disponering av forurenset masse, august Samarbeid med andre IUA regioner I tilfeller der et uhell har skjedd mot utkanten av fylket og det er kortere vei til et annet vertsbrannvesen eller depot i en annen region, kan det rekvireres bistand der. Slik bistand skal rekvireres i samråd med vertsbrannvesenet i egen region og Kystverket. Ved større aksjoner over flere regioner, er det sannsynlig at ansvaret overlates Kystverket. 23