RAPPORT. Larvik kommune. Larvik. Indre Havn, gjestehavn. Miljøteknisk datarapport. Sedimentundersøkelser r1

Transkript

1 RAPPORT Larvik kommune Larvik. Indre Havn, gjestehavn. Miljøteknisk datarapport Sedimentundersøkelser r1

2 RAPPORT Prosjekt: Larvik. Indre Havn, gjestehavn Dokumentnavn: Miljøteknisk datarapport Dokumentnr: r1 Dato: Kunde: Larvik kommune Kontaktperson: Camilla Fjellvik Paulsen Kopi: Rapport utarbeidet av: Asbjørn Reisz Rapport kontrollert av: Kajsa Onshuus Prosjektleder: Eelco van Raaij Sammendrag: Larvik kommune planlegger å etablere ny gjestehavn i Indre havn, og i den forbindelse skal det legges ut steinmasser i sjø, for å etablere to moloer. GrunnTeknikk AS er engasjert av Larvik kommune v/camilla Fjellvik Paulsen til å utføre miljøtekniske grunnundersøkelser for prosjektet. Rapporten sammenfatter forurensningssituasjonen på sjøbunnen i området. Prøvetakingen viser at sedimentene fra 0-10 cm dyp i området består av siltig sand. Det ble påvist enkeltkomponenter av PAH og TBT over bakgrunnsnivåene som er satt for sedimenter av Miljødirektoratet. Men basert på de foreliggende resultatene kan sedimentet i det undersøkte området i Indre havn i Larvik friskmeldes mht. økologisk risiko, da ingen av resultatene overskrider grenseverdiene for Trinn 1 (grense klasse II/III) iht. veileder M-409. GrunnTeknikk AS Pb VEAR Org.nr

3 Side 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning Områdebeskrivelse Beliggenhet Grunnforhold Naturforhold Potensielle forurensningskilder Historikk og tidligere arealbruk i nærliggende områder Tidligere undersøkelser Oppsummering Utførte undersøkelser Sedimentprøvetaking Generelt om tilstandsklasser for forurenset sediment Resultater Konsekvenser for planlagte arbeider TEGNINGER Tegn nr. Tittel Målestokk 0 Oversiktskart 1: Prøvetakingsplan 1: Forurensningskart 1:1000 VEDLEGG 1 Analyserapporter fra ALS Laboratory Group 6 sider

4 Side 4 REFERANSER [1] Miljødirektoratets veileder M : Håndtering av sedimenter [2] Miljødirektoratets veileder M : Risikovurdering av sedimenter [3] Miljødirektoratets veileder M : Grenseverdier for klassifisering, av vann sediment og biota [4] Miljøstatus.no ( [5] NGUs web-kart ( [6] Miljødirektoratets naturbase ( [7] Norge i bilder ( [8] Digital utgave av Larvik A-Å av Per Nyhus

5 Side 5 1 Innledning Larvik kommune planlegger å etablere ny gjestehavn i Indre havn, og i den forbindelse skal det legges ut steinmasser i sjø, for å etablere to moloer. GrunnTeknikk AS er engasjert av Larvik kommune v/camilla Fjellvik Paulsen til å utføre miljøtekniske grunnundersøkelser for prosjektet. Denne rapporten sammenfatter forurensningssituasjonen på sjøbunnen i området, og beskriver prøvetakingen som er utført. 2 Områdebeskrivelse 2.1 Beliggenhet Området som er undersøkt, og hvor det ønskes å etablere moloer, grenser mot land/strandpromenaden i nord og eksisterende båthavn/land i øst, jf. Figur 1. I flg. mottatt bunnkotekart og sjøkart faller sjøbunnen generelt mot syd/sydvest med generell helning ca. 1:35 ned til ca. kote -7 og helning ca. 1:10 videre til ca. kote -12. Videre faller sjøbunnen bratt med helning ca. 1:5 ned til ca. kote -30 hvor den flater ut med helning ca. 1:15 videre til ca. kote Se Figur 2. Skottebrygga Undersøkt område/planlagte moloer Colin Archer slipp Sverdruomoloen Tollerodden m Figur 1. Flyfoto over området. Moloene som ønskes etablert er plassert omtrentlig i forhold til mottatt kartgrunnlag (kilde: norgeibilder.no)

6 Side 6 Figur 2. Mottatt underlag med bunnkoter som antas å referere til sjøkartnull 2.2 Grunnforhold Kvartærgeologisk kart fra NGU.no viser antatte grunnforhold på land bestående av «fyllmasser» (grå farge). Urbane områder er ofte markert som «fyllmasser» da løsmassene er tilført eller sterkt påvirket av menneskers aktivitet, og forteller ingenting om underliggende grunnforhold. Tidligere grunnundersøkelser og mottatt mulighetsstudie viser at grunnen/sjøbunnen lengst vest i området hvor moloene ønskes etablert mest sannsynlig består av sandige materialer til stor dybde. I dybden kan det forekomme lag av finkornige materialer av leire/silt. Det er påvist et topplag av sand med høyt innhold av organiske materialer/flis inntil 16 m dybde. Øst for dagens småbåthavn (Skottebrygga) og på eiendommen Kirkestredet 14 viser tidligere grunnundersøkelser leirmaterialer med sprøbruddegenskaper med mektighet m.

7 Side 7 Undersøkt område/planlagte moloer Figur 3. Kvartærgeologisk kart over området (kilde: ngu.no) 2.3 Naturforhold Det er iht. Miljødirektoratets naturbase ikke registrert viktige naturtyper eller verdifulle biologiske områder i nærheten av området hvor moloene ønskes etablert [6]. 3 Potensielle forurensningskilder 3.1 Historikk og tidligere arealbruk i nærliggende områder Skottebrygga som ligger rett øst for området som har vært en del av denne undersøkelsen er Larviks eldste offentlige brygge anlagt i 1750-årene. Det var tidligere flere sjøboder i området, som ble revet etter krigen i 1948 [8]. Indre havn har blitt benyttet som anløpssted for ferger og skip i flere hundre år, og fergene som gikk til Danmark hadde sine daglige anløp ved Østre brygge fram til sommeren 2008, da ny ferjeterminal ble åpnet på Revet, litt lengere ut i Larviksfjorden. Området ved Strandpromenaden ble da benyttet til biloppstilling i forbindelse med ferjeanløpene, jf. Figur 4. Lengere vest, og mot Langestrand og Batteristranda har Treschow Fritzøe drevet med ulik treforedlingsindustri fram til begynnelsen av 2000-tallet. Det er i disse områdene i dag etablert kjøpesenter, hotell, kulturhus (Bølgen) og leilighetskomplekser (Fritzøe- og Sanden brygge), jf. Figur 1 og Figur 4. Det er i Miljødirektoratets grunnforurensningsdatabase ikke registrert eiendommer med forurenset grunn på land i området ved Indre havn i Larvik [4]. Vi er kjent med at det er registrert grunnforurensning ved utviklingen av Treschow Fritzøe sine tidligere industriområder vest for det undersøkte området, men dette er ryddet opp i forbindelse med grunnarbeidene. Basert på dette er det dermed ingen kjente aktive kilder på land, som kan forårsake forurensning av sedimentene i dag, utover normal avrenning fra sentrumsområder.

8 Side 8 Skottebrygga Skottebrygga Undersøkt område/planlagte moloer Tollerodden Undersøkt område/planlagte moloer Tollerodden Figur 4. Flyfoto over området fra hhv tallet (til venstre) og fra 2002 (til høyre). Som en kan se av bildene så ble området fra Østre brygge og videre østover mot Skottebrygga fylt ut i denne perioden. Det er i dette området i dag anlagt et parkanlegg, jf. figur 1 (kilde norgeibilder.no). 3.2 Tidligere undersøkelser Det er ikke kjent at det er gjort tidligere undersøkelser på det aktuelle området. Vi er kjent med at det er foretatt sedimentundersøkelser utenfor Sanden brygge i Sedimentet bestod her av grov sand, og det ble ikke registrert forurensing i sedimentet i dette område. 3.3 Oppsummering Basert på historikk og tidligere arealbruk i området ved Skottebrygga og i Indre havn i Larvik er det mistanke om at sedimentene i området kan være forurenset av tungmetaller, PAH (tjærestoffer), PCB og TBT. 4 Utførte undersøkelser 4.1 Sedimentprøvetaking GrunnTeknikk AS gjennomførte sedimentprøvetaking den Prøvetakingen ble utført i henhold til føringer i relevante veiledere [1, 2]. Det var under prøvetakingen stille og fint vær, og ca. 5 plussgrader. Det ble tatt ut prøver fra 3 stasjoner, jf. vedlagte tegninger og Figur 5.

9 Side 9 Figur 5. Utsnitt av tegning 2, forurensningskart, som viser de tre stasjonene, fargelagt iht. Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset sediment, jf. Tabell 2.. Sedimentprøvene bestod av en siltig sand, med grålig til sort farge. Det var ingen spesiell lukt i prøvene. Det ble påvist ulike skjell og tang i alle stasjonene. I stasjon 3 ble det påvist litt flis. Prøvetakingen ble utført ved bruk av Ekman grabb (åpning 256 cm 2 ) fra flåte i stasjon 1, og fra åpen båt i stasjon 2 og 3. Prøvene ble tatt fra 0-10 cm sedimentdyp. På hver stasjon ble det tatt 4 delprøver som ble blandet sammen til en blandprøve per stasjon. De 3 blandprøvene fra stasjonene ble så blandet sammen til 1 blandprøve som representerer hele det undersøkte området, iht. føringer i Larvik kommune sitt konkurransegrunnlag. Denne prøven ble sendt inn til ALS Laboratory Group for kjemisk analyse av tungmetaller (8 stk.), PAH 16, PCB, TBT og TOC. I tillegg ble kornfordeling bestemt. Målte sjødybder/bunnkoter i prøvepunktene varierte mellom 4,9 til 5,9 m.

10 Side 10 Tabell 1. Feltlogg Stasjon Beskrivelse Bilde 1 Siltig sand. Ingen spesiell lukt. Noe tang og skjell. Sjødybde: 5 m 2 Siltig sand. Ingen spesiell lukt. Noe tang og skjell. Sjødybde: 5,9 m 3 Siltig sand. Noe flis. Ingen spesiell lukt. Noe tang og skjell. Sjødybde: 4,9 m 4.2 Generelt om tilstandsklasser for forurenset sediment Miljødirektoratets veileder M-608/2016 (Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota) deler forurenset sediment inn i 5 forskjellige tilstandsklasser. De ulike klassene representerer en forventet økende grad av skade på organismesamfunnet i vannsøylen og sedimentene (jf. Tabell 2). De ulike klassegrensene er alle beregnet ut fra risiko/effekt, utenom øvre grense for klasse I. Øvre grense i klasse I («bakgrunn») tilsvarer øvre grense for hva som er anslått som referansenivåer for de enkelte miljøgiftene, mens konsentrasjoner av miljøgifter i klasse V («svært dårlig») vil kunne gi omfattende akutt-toksiske effekter. Øvre grense for klasse II er i hovedsak i samsvar med Vannrammedirektivets miljøkvalitetsstandarder, og kriteriene for beregning av «Predicted No Effect Concentration» (PNEC) for henholdsvis sjøvann og sedimenter.

11 Side 11 Grensen mellom klasse II og III settes normalt som miljøkvalitetsstandard for sediment [2], [3]. Miljødirektoratet anbefaler også å benytte denne grensen som et miljømål i områder der kilder på land er sanert, og for å vurdere om en kan friskmelde områder mht. økologisk risiko [1], [2]. For stoffet TBT som er svært toksisk, foreligger det flere forskjellige grenseverdier, som gjøres gjeldende ved arbeider i og med sedimenter (effektbaserte-, forvaltningsmessige-, og «trinn 1»- grenseverdier). Det er i ny veileder for grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota ikke tatt med forvaltningsmessige grenseverdier for TBT. Iht. føringer fra Miljødirektoratet skal de forvaltningsmessige grenseverdiene for TBT i den gamle veilederen TA-2229, allikevel gjelde inntil videre. I Miljødirektoratets risikoveileder for forurenset sediment (veileder M-409) er det i tillegg satt en grenseverdi for TBT på 35 µg/kg i Trinn 1 risikovurderingen. Risikoveilederen er bygget opp, og gjennomføres i 3 trinn. Trinn 1 omhandler bare økologisk risiko, mens trinn 2 også omhandler human helse. Trinn 3 er en mer stedspesifikk vurdering. Årsaken til at det er satt en grenseverdi for TBT på 35 µg/kg i Trinn 1, som også avviker fra grensen mellom klasse II og III (5 µg/kg) er at TBT bare er moderat nedbrytbart i sediment, og man vil dermed få en overskridelse av de effektbaserte grenseverdiene overalt, da disse er svært lave. En har heller ikke kontroll på kildene til TBT-forurensning i det marine miljøet, og derfor vil det i svært mange tilfeller være liten nytte i å gjennomføre sedimenttiltak kun på bakgrunn av TBT. En grenseverdi på 35 µg/kg sikrer likevel at minst 75% av aktive og nedlagte norske skipsverft vil måtte gå videre til Trinn 2 i risikovurderingen alene pga. TBT. Tabell 2: Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset sediment 4.3 Resultater Analyseresultatene er sammenlignet med tilstandsklassene i Miljødirektoratets veileder M-608, og sammenstilt i Tabell 3. Det er i veilederen beskrevet at klassifiseringssystemet er beregnet til bruk for finkornete sedimenter, bestående av leire og/eller silt, da miljøgifter i all hovedsak er knyttet til de små partiklene og organisk materiale. Sedimenter bestående av grus og grov sand vil derfor ikke være egnet til vurdering gjennom klassifiseringssystemet. Sedimentet i Indre havn i Larvik består i all hovedsak av sand iht. kornfordelingsanalysen i vedlegg 1.

12 Side 12 GrunnTeknikk har likevel valgt å sammenligne resultatene med grenseverdiene i veileder M-608, da det også er innslag av silt i sedimentet, og det vil også da være en andel finere sand tilstede i sedimentet. Analyseresultatene viser er det påvist enkelte PAH-substanser i tilstandsklasse II, samt TBT-effektbasert i tilstandsklasse V og TBT-forvaltningsmessig i klasse III. PAH-forurensningen kan stamme fra diffus avrenning fra sentrumsområder, mens TBT i all hovedsak har blitt benyttet som et antigromiddel i bunnstoff på skip og båter over mange år. Basert på de foreliggende resultatene kan derfor sedimentet i det undersøkte området i Indre havn i Larvik friskmeldes mht. økologisk risiko, da ingen av resultatene overskrider grenseverdiene for Trinn 1 (grense klasse II/III) iht. veileder M-409. Tabell 3: Analyseresultater, sammenstilt med Miljødirektoratets tilstandsklasser for forurenset sediment. Prøvenavn/ Element Enhet Blandprøve 1 Sediment I Bakgrunn II God III Moderat IV Dårlig V Svært dårlig Tørrstoff % 78,5 Grenseverdier - Tilstandsklasser Vanninnhold % 21,5 TOC % TS 0,201 Arsen (mg As/kg) mg/kg TS 0,85 < >580 Bly (mg Pb/kg) mg/kg TS 7,10 < >2000 Kadmium (mg Cd/kg) mg/kg TS i.p. <0,2 0,2-2,5 2, >157 Kobber (mg Cu/kg) mg/kg TS 9,60 < >147 Krom (mg Cr/kg) mg/kg TS 4,26 < >15500 Kvikksølv (mg Hg/kg) mg/kg TS i.p. <0,05 0,05-0,52 0,52-0,75 0,75-1,45 >1,45 Nikkel (mg Ni/kg) mg/kg TS i.p. < >533 Sink (mg Zn/kg) mg/kg TS 20,90 < >6690 Naftalen (µg/kg) µg/kg TS i.p. < >8769 Acenaftylen (µg/kg) µg/kg TS i.p. <1,6 1, >8500 Acenaften (µg/kg) µg/kg TS i.p. <2,4 2, >19500 Fluoren (µg/kg) µg/kg TS i.p. <6,8 6, >5100 Fenantren (µg/kg) µg/kg TS i.p. <6,8 6, >25000 Antracen (µg/kg) µg/kg TS i.p. <1,2 1,2-4,6 4, >295 Fluoranthen (µg/kg) µg/kg TS 14,00 < >2000 Pyren (µg/kg) µg/kg TS 13,00 <5,2 5, >8400 Benzo[a]antracen (µg/kg) µg/kg TS i.p. <3,6 3, >50100 Chrysen (µg/kg) µg/kg TS i.p. <4,4 4, >2800 Benzo[b]fluoranten (µg/kg) µg/kg TS 12,00 < >10600 Benzo[k]fluoranten (µg/kg) µg/kg TS i.p. < >7400 Benzo(a)pyren (µg/kg) µg/kg TS i.p. < >13100 Indeno[123cd]pyren (µg/kg) µg/kg TS i.p. < >2300 Dibenzo[ah]antracen (µg/kg) µg/kg TS i.p. < >12000 Benzo[ghi]perylen (µg/kg) µg/kg TS i.p. < >1400 PAH16 (µg/kg) 1) µg/kg TS 39,00 < > PCB7 (µg/kg) µg/kg TS i.p ,1 4, >430 TBT (µg/kg) - effektbasert 2) µg/kg TS 14,60 < >0.032 TBT (µg/kg) - forvaltningsmessig 2) µg/kg TS 14,60 < >100 1) Grenseverdier for PAH16 mangler i veileder M-608. Grenseverdier i veileder TA-2229 benyttes fremdeles. 2) Grenseverdiene for TBT foreligger både som effektbaserte (veileder M-608) og forvaltningsmessige (veileder TA-2229) grenseverdier. I tillegg gir veileder M409 en grenseverdi for Trinn 1 risiko på 35 µg/kg i.p. = ikke påvist

13 Side 13 5 Konsekvenser for planlagte arbeider Sedimentene i Indre havn i Larvik kan friskmeldes mht. økologisk risiko, da ingen av resultatene fra sedimentprøven overskrider grenseverdien for Trinn 1 (grense klasse II/III) iht. veileder M-409. De planlagte utfyllingsarbeidene i Indre havn vil derfor etter GrunnTeknikk sin vurdering ikke kreve spesielle spredningsreduserende tiltak (f.eks. bruk av siltgardin) mht. spredning av forurensing fra sedimentene til nærliggende områder, da mest sannsynlig store deler av havnebassenget i Larvik er forurenset med like stoffer/substanser, og i samme konsentrasjoner som de som er påvist ved analyse. Men dette må avklares nærmere med aktuell forurensningsmyndighet, da et generelt mål om å hindre spredning av partikler uavhengig av forurensningsgrad, kan være aktuelt i forbindelse med et utfyllingsprosjekt. Dette vil kunne avhenge av tidspunkt for gjennomføring, og hva slags type masse som skal benyttes til selve utfyllingen. Det skal i forbindelse med utfyllingen benyttes både splittlekter og utfylling fra land med gravemaskin. Alle tiltak som omfatter dumping av masser fra skip eller lekter, krever en søknad iht. forurensningsforskriftens kap. 22. Utfylling fra land kan kreve søknad etter forurensingsloven, dersom forurensningsmyndighetene mener tiltaket kan medføre fare for skade eller ulempe for miljøet. Tiltaket vil også kreve kommunens tillatelse etter plan- og bygningsloven. Alle delprøvene fra undersøkelsen oppbevares nedfryst hos GrunnTeknikk. Dersom forurensningsmyndighetene krever at det gjennomføres spredningsreduserende tiltak basert på de foreliggende analyseresultatene, kan delprøver analyseres, for å avklare om de foreliggende analyseresultatene er representative for hele området, eller kun deler av området.

14 Side 14 Kontrollside Dokument Dokumenttittel: Miljøteknisk Dokument nr: r1 datarapport, Larvik Indre havn Oppdragsgiver: Larvik kommune Dato: Emne/Tema: Sedimentundersøkelser Sted Land og fylke: Norge, Vestfold Kommune: Larvik Sted: Larvik Indre havn UTM sone: 32N Nord: Øst: Kvalitetssikring/dokumentkontroll Egenkontroll av Sidemannskontr Rev Kontroll av dato sign dato sign Oppsett av dokument/maler ar ko Korrekt oppdragsnavn og emne ar ko Korrekt oppdragsinformasjon ar ko Distribusjon av dokument ar ko Laget av, kontrollert av og dato ar ko Faglig innhold ar ko Godkjenning for utsendelse Dato: Sign.:

15 Rev. Beskrivelse Larvik kommune Larvik. Indre Havn, gjestehavn Oversiktskart Dato Tegn. Kontr. Dato Tegn. Kontr RL. Målestokk Orginalformat M = 1 : A4 Status Tegning i rapport Tegningsnummer Tønsberg, tlf.: Porsgrunn, tlf.: Rev.

16 TEGNFORKLARING : Prøvepunkt Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Larvik kommune Larvik. Indre Havn, gjestehavn Prøvetakningsplan Dato Målestokk Status Tegningsnummer Tegn. Orginalformat Kontr RL. 1 : 1000 A3 Tegning i rapport Rev. Kartgrunnlag: Koordinatsystem iht. UTM32V. Høydesystem boringer iht. NN2000. Sjøbunnskoter er antatt iht. sjøkartnull Tlf.:

17 TEGNFORKLARING : Prøvepunkt med farge iht. Miljødirektoratets klassifiseringssystem for forurenset sediment (veileder M-608/2016) Rev. Beskrivelse Dato Tegn. Kontr. Larvik kommune Larvik. Indre Havn, gjestehavn Forurensningskart Dato Målestokk Status Tegningsnummer Tegn. Orginalformat Kontr RL. 1 : 1000 A3 Tegning i rapport Rev. Kartgrunnlag: Koordinatsystem iht. UTM32V. Høydesystem boringer iht. NN2000. Sjøbunnskoter er antatt iht. sjøkartnull Tlf.:

18 Rapport Side 1 (5) N M029AY0L08 Mottatt dato GrunnTeknikk AS Utstedt Asbjørn Reisz Prosjekt Larvik. Indre Havn Bestnr Pb 37 N-3108 VEAR Norway Analyse av sediment Deres prøvenavn Blandprøve 1 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Sedimentpakke-basis* Arbetsmoment 1 1 RAMY Tørrstoff (E) % 2 2 NADO Vanninnhold % 2 2 NADO Kornstørrelse >63 µm % 2 2 NADO Kornstørrelse <2 µm <0.1 % 2 2 NADO Kornfordeling se vedl. 2 2 MAMU TOC % TS 2 2 MAMU Naftalen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Acenaftylen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Acenaften <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fluoren <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fenantren <10 µg/kg TS 2 2 NADO Antracen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Fluoranten µg/kg TS 2 2 NADO Pyren µg/kg TS 2 2 NADO Benso(a)antracen^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Krysen^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Benso(b)fluoranten^ µg/kg TS 2 2 NADO Benso(k)fluoranten^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Benso(a)pyren^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Dibenso(ah)antracen^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Benso(ghi)perylen <10 µg/kg TS 2 2 NADO Indeno(123cd)pyren^ <10 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PAH-16* 39 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PAH carcinogene^* 12 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 28 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 52 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 101 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 118 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 138 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 153 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO PCB 180 <0.70 µg/kg TS 2 2 NADO Sum PCB-7* n.d. µg/kg TS 2 2 NADO As (Arsen) mg/kg TS 2 2 NADO Pb (Bly) mg/kg TS 2 2 NADO ALS Laboratory Group Norway AS PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo E-post: info.on@alsglobal.com Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

19 Rapport Side 2 (5) N M029AY0L08 Deres prøvenavn Blandprøve 1 Sediment Labnummer N Analyse Resultater Usikkerhet (±) Enhet Metode Utført Sign Cu (Kopper) mg/kg TS 2 2 NADO Cr (Krom) mg/kg TS 2 2 NADO Cd (Kadmium) <0.10 mg/kg TS 2 2 NADO Hg (Kvikksølv) <0.20 mg/kg TS 2 2 NADO Ni (Nikkel) <5.0 mg/kg TS 2 2 NADO Zn (Sink) mg/kg TS 2 2 NADO Tørrstoff (L) % 3 V NADO Monobutyltinnkation µg/kg TS 3 C NADO Dibutyltinnkation µg/kg TS 3 C NADO Tributyltinnkation µg/kg TS 3 C NADO Prøvepreparering* MAMU ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

20 Rapport Side 3 (5) N M029AY0L08 *etter parameternavn indikerer at analysen er utført uakkreditert ved ALS Laboratory Group Norway AS eller underleverandør. Utførende laboratorium er oppgitt i tabell kalt Utf. n.d. betyr ikke påvist. n/a betyr ikke analyserbart. < betyr mindre enn. > betyr større enn. Metodespesifikasjon 1 Pakkenavn «Sedimentpakke basis» Øvrig metodeinformasjon til de ulike analysene sees under 2 «Sediment basispakke» Risikovurdering av sediment Bestemmelse av vanninnhold og tørrstoff Metode: ISO Måleprinsipp: Rapporteringsgrense: 0,10 % Måleusikkerhet: 5 % Tørrstoff bestemmes gravimetrisk og vanninnhold beregnes utfra målte verdier. Bestemmelse av Kornfordeling (<63 µm, >63 µm og <2 µm) Metode: ISO 11277:2009 Måleprinsipp: Laserdiffraksjon Rapporteringsgrense: 0,10 % Bestemmelse av TOC Metode: ISO 10694, EN 13137, EN Måleprinsipp: Coulometrisk bestemmelse Rapporteringsgrense: 0,010 %TS Bestemmelse av polysykliske aromatiske hydrokarboner, PAH-16 Metode: EPA 429, EPA 1668, EPA 3550 Måleprinsipp: GC/MSD Rapporteringsgrenser: 10 µg/kg TS Måleusikkerhet: 30 % Bestemmelse av polyklorerte bifenyler, PCB-7 Metode: EPA 429, EPA 1668, EPA 3550 Måleprinsipp: GC/MSD Rapporteringsgrenser: 0,7 µg/kg TS Måleusikkerhet: 30 % Bestemmelse av metaller, M-1C Metode: EPA 200.7, ISO 11885, EPA 6010, SM 3120 Måleprinsipp: ICP-AES Rapporteringsgrenser: As(0.50), Cd(0.10), Cr(0.25), Cu(0.10), Pb(1.0), Hg(0.20), Ni(5.0), Zn(1.0) ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

21 Rapport Side 4 (5) N M029AY0L08 Metodespesifikasjon alle enheter i mg/kg TS Måleusikkerhet: 20 % 3 «Sediment basispakke» Risikovurdering av sediment Bestemmelse av tinnorganiske forbindelser Metode: ISO 23161:2011 Deteksjon og kvantifisering: GC-ICP-SFMS Rapporteringsgrenser: 1 µg/kg TS 4 Prøvepreparering MAMU NADO RAMY Godkjenner Marte Muri Nadide Dönmez Ragnhild Myrvoll C Utf 1 GC-ICP-MS Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige V Ansvarlig laboratorium: ALS Scandinavia AB, Aurorum 10, Luleå, Sverige 1 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group Norway AS, Postboks 643 Skøyen, 0214 Oslo, Norge Leveringsadresse: Drammensveien 173, 0277 Oslo, Norge 2 Ansvarlig laboratorium: ALS Laboratory Group, ALS Czech Republic s.r.o, Na Harfě 9/336, Praha, Tsjekkia Lokalisering av andre ALS laboratorier: Ceska Lipa Pardubice Bendlova 1687/7, Ceska Lipa V Raji 906, Pardubice Kontakt ALS Laboratory Group Norge, for ytterligere informasjon Måleusikkerheten angis som en utvidet måleusikkerhet (etter definisjon i "Evaluation of measurement data Guide to the expression of uncertainty in measurement, JCGM 100:2008 Corrected version 2010) beregnet med en dekningsfaktor på 2 noe som gir et konfidensinterval på om lag 95%. 1 Utførende teknisk enhet (innen ALS Laboratory Group) eller eksternt laboratorium (underleverandør). ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

22 Rapport Side 5 (5) N M029AY0L08 Måleusikkerhet fra underleverandører angis ofte som en utvidet usikkerhet beregnet med dekningsfaktor 2. For ytterligere informasjon, kontakt laboratoriet. Måleusikkerhet skal være tilgjengelig for akkrediterte metoder. For visse analyser der dette ikke oppgis i rapporten, vil dette oppgis ved henvendelse til laboratoriet. Denne rapporten får kun gjengis i sin helhet, om ikke utførende laboratorium på forhånd har skriftlig godkjent annet. Resultatene gjelder bare de analyserte prøvene. Angående laboratoriets ansvar i forbindelse med oppdrag, se aktuell produktkatalog eller vår webside Den digitalt signert PDF-fil representerer den opprinnelige rapporten. Eventuelle utskrifter er å anse som kopier. ALS Laboratory Group Norway AS E-post: info.on@alsglobal.com PB 643 Skøyen, N-0214 Oslo Tel: ALS avd. ØMM-Lab Yvenveien 17, N-1715 Yven Epost: info.srp@alsglobal.com Tel: Web: Dokumentet er godkjent og digitalt undertegnet av Rapportør

23 ALS Czech Republic, s.r.o., Laboratory Česká LípaAttachment No. 1 to the Test Report No.: PR Bendlova 1687/7, CZ Česká Lípa, Czech Republic R E S U L T S O F S O I L T E X T U R E A N A L Y S I S Sample label: Lab. ID: Gross sample weight CLAY (< 2 μm) SILT (2-63 μm) SAND (> 63 μm) N [g] [%] 0.03 [%] 0.85 [%] % samples N Results of soil texture analysis CLAY (< 2 μm) SILT (2-63 μm) SAND (> 63 μm) Test method specification: CZ_SOP_D06_07_120 Grain size analysis using the wet sieve analysis using laser diffraction (fraction from 2 µm to 63 mm) Fraction > mm determined by wet sieving method, other fractions determined from the fraction "< 0.063mm" by laser particle size analyzer using liquid dispersion mode. Fractions "Sand >63 μm", "Silt 2-63 μm" and "Clay <2 μm" evaluated from measured data. Test specification, deviations, additions to or exclusions from the test specification: Page: 1 / 1