POLITILEDEREN NR ÅRGANG 116

Transkript

1 Lensmannsbladet POLITILEDEREN NR ÅRGANG 116 Høringssvar: Politianalysen s. 4 Stort endringstrykk s. 14 Tema: Ledelse av beredskap s. 24 Gjest: Arne Isak Tveitan, NID s. 32

2 STIFTET 1893 Besøksadresse: Brugata 19, Oslo Postadresse: Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: Mail: Hjemmeside: Landsstyret Leder Jonny Nauste Østlandet/nestleder Bjørn Bergundhaugen Vara Frank Gran Sør-Vestlandet Kjetil Andersen Vara Anita Stenvik Midt-Norge Elisabeth Eldegard Eriksen Vara Marit Fostervold Johansen Nord-Norge Alf-Erling Isaksen Vara Asbjørn Sjølie Lokallagene i Norges Politilederlag Akershus Østfold Elisabeth Bråten Engen elisabeth.engen@politiet.no Hedmark Oppland Jørn Arild Flatha jorn.arild.flatha@politiet.no Buskerud Håvard Revå havard.reva@politiet.no Vestfold Frank Gran frank.gran@politiet.no Agder Jan Sverre Krogstad jan.krogstad@politiet.no Rogaland Edvin Gard edvin.gard@politiet.no Hordaland Tore Salvesen tore.salvesen@politiet.no Sogn og fjordane Nils Erik Eggen nils.erik.eggen@politiet.no Sunnmøre Hans-Eirik Pettersen hans-eirik.pettersen@politiet.no Nordmøre og Romsdal Alf Sollid alf.sollid@politiet.no Sør-Trøndelag Edgar Sumstad edgar.sumstad@politiet.no Midt-Norge Snorre Haugdahl snorre.haugdahl@politiet.no Hålogaland Asbjørn Sjølie asbjorn.sjolie@politiet.no Finnmark Alf-Erling Isaksen alf.erling.isaksen@politiet.no

3 REDAKTØRENS SPALTE LEDEREN Vaktskifte i Justis- og beredskapsdepartementet Onsdag den 16. oktober avløste Anders Anundsen (Frp) Grete Faremo (Ap) som justis- og beredskapsminister. Det blir spennende å se hvilken justispolitikk den blå-blå regjeringen og statsråd Anundsen vil føre. Vi kjenner samarbeidsavtalen med Krf og Venstre, og hva de har lovt tidligere, nå gjenstår det å gjøre ord til handling. Justis- og beredskapsminister Anundsen har arvet mye godt arbeid etter Faremo. Det første vi forventer av Anundsen er at han kommer med tilleggs - bevilgninger til neste års statsbudsjett. I følge den blå-blå regjeringsplattformen skal det være en egen finansiering av IKT-plattformen. Det er vi enig i og det bør komme tilsyne allerede i statsbudsjettet for Regjeringen Stoltenberg har foreslått en økning av budsjettet med 150 mill kr til IKT i forhold til Det er bra, men i realiteten er dette penger som skulle ha kommet det ordinære driftsbudsjettet til gode. Vi forventer at regjeringen Solberg øker driftsbudsjettet med minst 200 mill kr utover det som er foreslått. Politidistriktene sliter med gammelt utstyr, for eksempel har det de siste årene vært manglende penger innkjøp av kjøretøy. En del av bilparken står knapt til godkjenning ved EU-kontroll. Slik kan vi ikke ha det! Vi er glad for at den blå-blå regjeringen lover videreføring av høyt opptak av studenter ved Politihøg skolen og midler til nye politistillinger. Nou 2013:9 Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer ble lagt frem den 19. juni i år. Faremo fikk ikke gjennomført de reformene som Politianalysen foreslår. Politianalysen har både en kvalitetsreform og en strukturreform. Kvalitetsreformen har ikke mye politisk krutt i seg og blir godt ivaretatt av Politidirektoratet og departementet. Strukturreformen er avhengig av politiske vedtak for å gjennomføres. Etter vår mening bør strukturen av politidistrikt og tjenestesteder endres. I dag er det neste like mange måter å organisere driftsenheter på som politi - distrikter. Dette har etter hvert blitt en utfordring både for politimestere og lensmenn/politistasjonssjefer. Mange lensmannskontor er i realiteten lagt ned, eller samlokalisert med nabodistriktet, men står fortsatt på organisasjonskartet. Dette haster det å gjøre noe med. Anundsen bør fremme en melding til Stortinget, som blant annet omhandler politidistriktsstruktur og endring av politilovens 16. Politidirektøren må gis fullmakt til å fastsette strukturen på nivå 2. Prosessen med å fastsette driftsenhets- tjenestedsstrukturen må skje lokalt i politidistriktene der personellorganisasjonene er delaktig. Et annet viktig spørsmål er; hvilken oppgaveportefølje politiet skal ha? Dette handler om hvilket politi vi vil ha. Politianalysen utreder ikke oppgavene i til - strekkelig grad og må utredes nærmere. Utredning av oppgaveporteføljen er det ikke tid til dersom en stortingsmelding om politiet skal legges frem i vårsesjonen Vi foreslår at utredning om forvaltings- og sivileoppgaver utsettes. Vi ønsker å takke Grete Faremo for hennes jobb som justis og beredskaps minister og samtidig ønske Anders Anundsen lykke til med hans statsrådsvirke. Norges Politilederlag ser frem til et godt samarbeid med vår nye statsråd. Jonny Nauste Er politigeneralisten døende? Endringsprogrammet med slagordet; «et handlekraftig politi, på rett sted til rett tid for et tryggere samfunn», har nettopp levert tre omfattende og gjennomarbeide arbeidsgrupperapporter. Det foreslås måling av responstid og responskvalitet, økt spissing av kompetansene for de operative mannskapene og mer standardisering og sertifisering av mannskapen på operasjonssentralene. Vi er de første til å rose Torodd Veiding og hans medarbeidere for dette grundige endringsarbeidet, som et viktig bidrag i utviklingen av politiet. Mange av forslagene er fornuftige og etterlyst mange steder, særlig blant de operative mannskapene. Det er imidlertid behov for å sette dette arbeidet inn i en større sammenheng. Politiets rolle, ansvar og oppgaver er ikke bare operativ polititjeneste. Riksadvokat Tor-Aksel Busch formulerer dette godt i sin høringsuttalelse til Politianalysen: «Man må ikke komme i en situasjon hvor det politiet som nå skapes blir et aksjonsrettet innsatspoliti på vent. Politiets legitimitet skapes, utvikles og styrkes gjennom det hverdagslige politiarbeidet og den kontakten med publikum dette gir.» En ny rapport om avhørsmetodikk i politiet, bestilt av den samme Busch, gir et ytterligere bidrag til forståelse av helheten i politiets oppdrag. Reidar Bruusgaard ved Kripos er ansvarlig for rapporten og konkluderer med at det gjennomføres mye bra etterforsking, men påpeker samtidig manglende faglig ledelse og kvalitetssikring av avhørene. For egen regning kan det synes som om etterforskningsfaget har for lite fokus i politiet og taper terreng til fordel for den operative tjenesten. Så tilbake til endringsprogrammets rapporter hvor det bl.a. foreslås at alt innsatspersonell skal være operativt godkjent med økte krav til trening og fysiske krav. Det anbefales mer fokus på operativ erfaringslæring på bekostning av tverretatlig samarbeid. Politiets rolle og oppgaver er formulert i de 10 grunnprinsippene (St.meld. nr. 42 ( ). Politimenn skal være generalister, godt integrert i samfunnet og løse sine oppgaver i samspill med borgerne. Generalisten i politiet må derfor beherske alle de tre politifagene, ordenstjeneste, etterforsking og forbyggende. Det er grunn til å spørre seg om det er plass for generalistene i fremtidens politi. Må generalisten dø for å gi plass til rendyrkede fagspesialister? og ønsker vi virkelig en slik utvikling?

4 ORGANISASJON Høringssvar NOU 2013:9: «Ett politi rustet til å møte fremtidens utfordringer» Innledning Norges Politilederlag representerer ledere i politi- og lensmannsetaten i hele landet, på ulike nivå og innen ulike fagområder. Vår høringsuttalelse til Politianalysen vil derfor avspeile dette mangfoldet. Vi har gjennomført en grundig organisasjonsmessig behandling av rapporten og vår høringsuttalelse. Generelle betraktninger Vi mener det er vanskelig å få et klart bilde av hvilke verdier analyseutvalget har lagt til grunn for politiets virksomhet. Politirolleutvalgets 10 grunnprinsipper er slått fast av Stortinget en rekke ganger siden de ble vedtatt på 1980 tallet og senest i St.meld.nr 42 ( ). Selv om samfunnet har endret seg betydelig og politiets oppgaver har blitt mer omfattende og kompliserte mener vi utvalget enten burde bygget på de grunnprinsippene som er vedtatt, eller eventuelt drøftet og foreslått et nytt verdigrunnlag. Lensmannsbladet / Politilederen Norges Politilederlag støtter i utgangspunktet mange av anbefalingene i Politianalysen, men er uenige i enkelte av forslagene. Rapporten mangler gode pro kontra drøftinger på flere områder, men vi mener likevel den gir et godt utgangspunkt for endring og videreutvikling av etaten. Vi støtter anbefalingene om en vesentlig reduksjon av antall politidistrikter og driftsenheter. Sammen med en delegering av fullmakten til å endre lensmannsog politistasjonsdistrikter til POD, vil dette styrke ledelses- og styringsmulighetene for politiet. Vi ser også behovet for mer fokus på politiets kjerneoppgaver, men mener analyseutvalgets definisjon av kjerneoppgavene ikke favner helheten i politiets rolle og oppgaver. Det kan være gode grunner for å beholde politiets tilleggsoppgaver i etaten, selv om de ikke direkte støtter opp under politiets kjerneoppgaver. Spørsmålet om hvorvidt de tar oppmerksomheten vekk fra kjerneoppgavene er ikke drøftet i rapporten. Utgiver: Norges Politilederlag, Brugt. 19, Oslo. Postboks 9096 Grønland, 0133 Oslo Telefon: E-post: post@politilederen.no Hjemmeside: Forbundsleder: Jonny Nauste. E-post: jonny.nauste@politilederen.no Tlf Journalist/freelance: Lene Bovim. E-post: lene.bovim@gmail.com Tlf Ansvarlig redaktør: Forbundssekretær Geir Krogh. E-post: geir.krogh@politilederen.no Tlf Produksjons- og annonseansvarlig: Ekås Grafisk. E-post: ekaas.grafisk@nokab.no Tlf Forsidefoto: Lokallagsledere og Landsstyret samlet på Gardermoen 27. september. Politianalysen anbefaler en kvalitetsreform med bl.a. sentraliseringer av administrative støttefunksjoner og forebedringer inne ledelse og styring. Dette ønsker vi spesielt velkommen, selv om vi også her vil komme med noen kommentarer og nyanseringer. Endring av politiets gjøremål Som nevnt i innledningen er det et stort meningsmangfold blant medlemmene, alt fra de som vil bevare oppgavetilfanget som det er i dag og til de om vil spisse oppgavene mot kun polisiære gjøremål. Analyseutvalgets anbefalinger er å fjerne de sivile rettpleieoppgavene fra etaten og store deler av forvaltningsoppgavene. Begrunnelsen og argumentasjonen for dette mener vi imidlertid er mangelfull og det kan synes som om utvalget ikke har hatt tilstrekkelig innsikt i hva oppgavene består i og samtidig har definert politiets oppgaver for snevert. Vi etterlyser derfor en grundigere drøfting av i hvilken grad oppgavene hemmer eller fremmer etatens mulighet til å løse samfunnsoppdraget. I utgangspunktet mener vi derfor at politi- og lensmannsetatens oppgaver må utredes nærmere, ikke minst med utgangspunkt i tidligere stortingsmeldinger om politiets roller og oppgaver, jf St.meld.nr 42 ( ). Oppgavetilfanget handler om hvilket politi vi skal ha og hvilket verdigrunnlag det skal bygges på. Vi mener det må tas utgangspunkt i verdigrunnlaget for dagens oppgaver, formulert gjennom de 10 grunnprinsippene, som har vært uforandret siden Vi viser spesielt til politiets sivile preg og et desentralisert politi som skal virke i samspill med publikum. Norges Politilederlag vil påpeke at det er flere positive effekter av å ha den sivile rettpleie og forvaltningsoppga- 4

5 ORGANISASJON gjennom utførelsen av en rekke forskjelleige tvangsforetninger er det helt andre og viktigere hensyn som må vektlegges. Forslaget om å legge dette til Statens innkrevingssentral underslår ikke bare en rekke praktiske hindringer. Det viser også en mangel på innsikt i nødvendigheten av den kontakten mellom saksøkte og namsmyndigheten som er helt grunnleggende for å ivareta rettsikkerheten i disse sakene. Lokallagsledere og landsstyret samlet på Gardermoen 27. september for å bli enige om høringssvaret til Politianalysen. vene i politi- og lensmannsetaten. For det første er disse oppgavene med på å bevare politiets sivile preg, enten det gjelder søknad om pass, oppholdstillatelse eller en fravikelse av fast eiendom. Videre gir oppgavene etaten en bred kontaktflate og åpner for tillitsbyggende dialog og kontakt utover de polisiære gjøremålene, samtidig som det for enkelte av gjøremålene er direkte behov for informasjonsutveksling med politifaget, f eks ved behandling av våpentillatelser. For det tredje utgjør oppgavene et ressursmessig større handlingsrom for lederne. På de fleste tjenestestedene er det ansatt sivile for å løse tilleggsoppgavene og hvis oppgavene tas vekk vil også ressursene følge med. Mange av våre medlemmer uttaler at de sivilt ansatte utgjør en viktig del av de totale beredskapsressursene, bl.a. ved å bemanne et pårørendemottak eller organisere en tipstelefon. Nærmere om den sivile rettpleie Vi er enige med analyseutvalget i at den sivile rettpleien i utgangspunktet ikke er en del av politiets kjerneoppgaver, men vi er ikke enig i anbefalingen om hva som er den beste fremtidige organisering av oppgavene. Dette må som nevnt derfor utredes nærmere. Behovet for å bygge gode fagmiljøer gjelder på alle områder i etaten. Vi mener derfor at heller ikke den sivile rettpleien er tjent med små enheter, med få ansatte og få saker. Den lokale tilstedeværelsen er fastsatt i lovbestemmelser og gir uttrykk for et politisk ønske. Stortinget har ønsket et lokalt forankret politi og en desentralisert løsning av de sivile gjøremålene, noe som ikke er en optimal løsning for disse oppgavene. Folloprosjektet med en organisering uavhengig av kommunegrensene, viser at det er fullt mulig å oppnå gode løsninger med en sentralisert struktur også innen den sivile rettspleie. Det er stort sett sivilt tilsatte som behandler sakene innen sivil rettpleie og de belaster derfor i liten grad det mer politimessige arbeidet. Dersom oppgavene flyttes ut fra etaten, forsvinner også ressursene. Vi har registrert i den pågående debatten at naturskadeskjønn er fremholdt som et eksempel på gjøremål som både hemmer politiets øvrige gjøremål og som ikke naturlig hører hjemme i etaten. Vi støtter forslaget om å overføre naturskadetakstene til landbruksforvaltningen, men dette er et dårlig eksempel, som ikke på noen måte kan brukes som begrunnelse for å fjerne de øvrige sivile opp gavene. I samfunnets tvangsbruk overfor borgerne I Ot.prp. nr 43 ( ) Organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet, vises det til «entydige politiske signaler om at ansvaret for den sivile rettspleie på grunnplanet i sin helhet bør samles på statens hånd og legges stor vekt på en enhetlig organisering over hele landet». Vi mener dette fortsatt har gyldighet og at de sivile rettspleieoppgavene politi- og lensmannsetaten har i dag må behandles samlet også i fremtiden, enten i etaten eller i en egen uavhengig etat. Mange av de sivile rettspleieoppgavene kan ikke løses uten fysisk tilstedeværelse. En løsning med overføring til Statens Innkrevingssentral, slik analyseutvalget har foreslått, mener vi derfor ikke er gjennomførbar uten en betydelig utbygging av lokale avdelinger. Med dagens rammer og organisering mener vi den sivile rettpleie har sin plass i politi- og lensmannsetaten. Selv om analyseutvalget ikke har funnet momenter som direkte fremmer politiets kjerneoppgaver, er det heller ikke gode argumenter for at de hemmer kjerneoppgavene slik det hevdes. Vi støtter en grundig og bred utredning av den sivile rettpleies plass i den offentlige forvaltningen. Utredningen må omfatte all offentlige innkrevning, både alminnelig- og særnamsmenn. Nærmere om forvaltningsoppgavene Som nevnt ovenfor synes ikke politianalyseutvalget å ha lagt til grunn at flere av politiets forvaltningsoppgaver omfattes av politiets kjerneoppgaver. Vi mener mange av forvaltningsoppgavene har en klart forebyggende effekt og kan forhindre straffbare handlinger eller krenkelser av den offentlige orden og sikkerhet. En 6

6 forvaltningsmessig reaksjon, som utvisning eller tilbakekall av førerkort, kan være mer effektiv og preventiv enn et forelegg eller kortere fengselsstraff. Vi mener det er nødvendig med en nærmere og helhetlig gjennomgang av hvilke forvaltningsgjøremål politiet skal ha i fremtiden og hvilke som kan overføres andre etater. Hovedtyngden av forvaltningsoppgaver, slik som utstedelse av pass, registrering av EØS borgere og oppholdstillatelser, våpenforvaltningen og dagens oppgaver knyttet til førerkort, mener vi har direkte link mot forebygging og dermed støtter opp under politiets kjerneoppgaver, samtidig som de bidrar til et sivilt preg og en bred kontaktflate. Forvaltningsoppgavene må derfor utredes nærmere sammen med politiets øvrige tilleggsoppgaver. Politidistriktsog driftsenhetsstruktur Politianalysen anbefaler en omfattende reduksjon av antall politidistrikter, fra dagens 27 til 6, og en vesentlig reduksjon av antall tjenestesteder, fra 354 til ca 210. Norges Politilederlag støtter som nevnt en vesentlig sentralisering både på politidistriktsnivå og driftsenhetsnivå, men analysens anbefalinger er etter vår mening for drastiske. Vi støtter imidlertid utvalget fullt ut på at myndigheten til å beslutte den indre organiseringen av politidistriktene delegeres til Politidirektoratet. Nærmere om politidistriktsstruktur Vi har tidligere argumentert for en reduksjon av antall politidistrikt i Norge. En viktig begrunnelse for færre politidistrikter er å øke robustheten bl.a. på operasjonssentralene, etablere større fagmiljøer og muliggjøre spesialiseringer. Vi er enige i at dette er viktige forbedringspunkter, men er usikre på om det er mulig å oppnå dette i hele landet. Oslo politidistrikt er i dag landets klart største politidistrikt med størst antall ressurser samles på ett sted. Spesialistene i Oslo er samlet i spesialseksjoner, Tidligere skattedirektør Svein Ragnar Kristensen og Frede Hermansen satt begge i analyseutvalget og er nå ansatt i Politidirektoratet. De har reist rundt i hele landet og orientert om Politi - analysen. Her er de på et møte arrangert av Justis- og beredskapsdepartementet i Sarpsborg 16. september. og ikke fordelt på de enkelte politistasjoner. Ved en reduksjon til seks politidistrikt vil de øvrige politidistriktene i folketall og kriminalitet nærme seg Oslo, men omfatte et mye større geografisk område. For å oppnå den samme gevinsten innen spesialisering og fagmiljøer som i Oslo vil eksiterende spesialister måtte bytte arbeidssted, og for ganske mange også bosted. Erfaringer fra andre land viser at dette antagelig ikke vil skje og det vil derfor være nødvendig å bygge opp fagmiljøene på nytt, mens eksisterende ekspertise ikke vil bli utnyttet. Det kan ligge et betydelig kompetansetap i dette. Samtidig vil vi peke på at de store interne kulturforskjeller i de foreslåtte nye politidistriktene kan være en utfordring for samarbeid og samhandling. Mangfold og ulike perspektiver kan være bra i et samarbeid, men når avstanden og de daglige utfordringene blir for ulike, kan det være hemmende for godt samarbeid og effektiv koordinering. Vi mener det derfor ikke er nok å møte alle kriteriene for et robust politidistrikt i forhold til antall innbyggere og kriminalitet (jf s 117 i Politianalysen), men må også vurdere hva som er praktisk gjennomførbart i forhold til geografi, demografi og infrastruktur. Vi ser derfor at mellommodellen med en reduksjon til mellom politidistrikter kan være mer hensiktsmessig. Vi ser også at de foreslåtte nye grensene, særlig i Osloområdet, virker lite hensiktsmessige vurdert opp mot hvordan kriminaliteten beveger seg. Muligens bør vi akseptere noe større forskjeller i politidistriktenes størrelse og robusthet. Det knytter seg videre usikkerhet til hvordan driftsområdene skal administreres og ledes, herunder hvilke ressurser dette vil trekke ut fra lokalt politi. Analysen gir ikke et klart svar på dette, men et nytt nivå vil utvilsomt kreve ressurser til administrasjon, rapportering og koordinering. Nærmere om driftsenhetsstruktur Nærpoliti er ikke nevnt eksplisitt i Politianalysen, selv om justis- og beredskapsminister Faremo uttalte ved overleveringen av Politianalysen 19. juni at hun ville ha et sterkt og tilstedeværende nærpoliti. Norges Politilederlag forstår begrepet «nærpolitimodellen» som et samlet utrykk for verdigrunnlaget for politi- og lensmannsetaten, jf de ti grunnprinsippene i St.meld.nr 42 ( ). Vi mener de grunnleggende verdiene må være førende premisser ved utvik- 7

7 ORGANISASJON Vi støtter en effektivisering og sentralisering av de administrative støttefunksjonene, med en målsetting om størst mulig sentralisering av administrative oppgaver og minst mulig lokalt. Det vil være et særlig behov for sentral styring og koordinering ved opprettelse av den nye organisasjonen, og helt nødvendig å utvikle standardiseringer, sentrale direktivene og felles brukerveiledninger. Samtidig må vi sikre oss mekanismer for å utnytte beste praksis i etaten som helhet. En godt planlagt og gjennomarbeidet oppbygging av ny organisasjon, og ikke minst tilpassing av kodeverket gjennomgående i alle dataløsningene, vil kunne bidra til effektiviseringsgevinster. Etablering av et controller- miljø i linjen fra oppstart av ny organisasjon er også et viktig ledd og må være et absolutt krav ved etablering av ny organisasjon, uansett modell som velges. Politidirektør Odd Reidar Humlegård orienterte om forslagene til ny struktur under frem - leggelsen av Politidirektoratets høringsuttalelse mandag 7. oktober. ling av politiets driftsenhetsstruktur. Selv om beslutningen til å endre grensene lokalt blir delegert til Politidirektoratet mener vi det må tas utgangspunkt i dette verdigrunnlaget og gjennomføres gode lokale prosesser med bred involvering. For Norges Politilederlag er det avgjørende at politiet har en god balanse mellom behovet for tilstrekkelig beredskap og faglig bærekraft og lokal forankring. Økt sentralisering kan imidlertid føre til økt bruk av bil og utrykning. Befolkningen kan miste personkontakten med politiet. Dette betyr også at man i mindre grad får inn tips og kan følge med på hva som skjer i lokalsamfunnet. Vi risikerer å fjerne politiet fra lokalmiljøet. Politimannen vil ikke lenger bli en man identifiserer og kjenner, men kun en uniformert politimann/kvinne på vei til eller fra et oppdrag. Vi risikerer dermed at en vesentlig del av gjensidigheten i kontakten mellom publikum og politiet går tapt. På tross av dette støtter vi forslaget om færre og mer robuste tjenestesteder. Enhetene må være store nok til et mer operativt politi, som kommer når folk trenger det og med god nok kompetanse til å løse oppdragene. Samtidig må vi ha gode fagmiljøer og muligheter til å utvikle seg for å sikre god rekruttering og stabilitet i bemanningen. Sentralisering av administrative støttefunksjoner Utvalget anbefaler opprettelse av en egen enhet for administrative støttefunksjoner i politiet, som omfatter bl.a. lønn, regnskap, anskaffelser og materiellforvaltning. Det foreslås å overføre funksjonene i PDMT til en ny enhet for fellestjenester og en egen enhet for IKT drift og leveranse underlagt POD. Nærmere om materiell, EBA, IKT og administrativ drift I politianalysens punkt om eksterne kostnader viser utvalget til at POD anslår innsparinger på 200 mill kr årlig gjennom en rekke effektiviseringstiltak, og de har utarbeidet en innkjøpsstrategi. Den omfatter alle former for anskaffelser i etaten innenfor områdene politioperativt materiell, IKT, EBA og administrativ drift. Sentrale virkemidler er sentralisering, standardisering, kompetanseheving og e-verktøy. PDMT skal, som den sentrale innkjøpsenheten i politiet, gjennomføre prosesser og bistå med rådgivning overfor politidistriktene og øvrige særorgan, mens POD skal ivareta en strategisk rolle. Vi har stor forståelse for ønsket om mer standardisering og større fokus på for eksempel inngåelse av sentrale rammeavtaler. I tillegg vil vi også påpeke at det vil være stor økonomisk gevinst i å kunne ha en flerårig investeringsplan for å kunne oppnå forutsigbarhet for både leverandørenes produksjonsplanlegging (spesielt på kjøretøysiden) og økonomistyringen både i etaten og hos leverandørene. Dette nødvendiggjør flerårlige budsjetter og langtidsplaner for politi- og lensmannsetaten som helhet. IKT-arbeidet i etaten kan organiseres på mange måter for å bli vellykket. Om det ligger i eget særorgan eller som en del av POD er uten betydning. Det viktigsete er ledelsesforankring og å bruke IKT verktøy strategisk for å nå etatens mål. Dette kan nås ved målrettet IKT styring og prioritering forankret på alle ledelsesplan. Ledelse, styring og kompetanse Noe av det viktigste i Politianalysen, sett fra vårt ståsted, er anbefalingene om et strategisk kompetansefokus. Kompetan- 8

8 sestyring og mer målretting i hvem som utdannes til hva er helt nødvendig i fremtidens politi. Norges Politilederlag mener det er et klart behov for mer systematikk i rekrutteringen av politiledere og støtter derfor Politianalysens anbefalingen om enn mer strategisk tilnærming til utviklingen og utdanning av ledere. Vi mener det bør opprettes et kvalifiseringssystem for ledere med utvelgelse og utvikling av ledertalenter. For lederstillinger på et visst nivå (bl.a. driftsenhetsledere) bør det kreves høy formalkompetanse og bred erfaring fra ledelse på lavere nivå. Det er også en fordel med utdannelse og erfaring fra andre utdannelsesinstitusjoner, både nasjonalt og internasjonalt. Vi anbefaler derfor at Politidirektoratet etablerer er «vurderingssenter» og en overordnet strategi for utvikling av fremtidens politiledere. Politianalysen foreslår en rekke tiltak for å styrke prestasjonsbasert ledelse med stor vekt på resultatoppfølging. Norges Politilederlag vil advare mot for ensidige vekt på prestasjonsbasert ledelse. Vi opplever i dag et mål- og resultatregime med svært mange kvantitative måleparametere, uten at det fanger opp helheten av det som forventes av politi- og lensmannsetaten. Det som måles speiler ikke i stor nok grad politiarbeidets komplekse realitet. Målregimet kan skape unødig press og frustrasjon og i noen tilfeller føre til mer fokus på tallene enn de samfunnsmessige resultatene. Mål- og resultatstyring er et nødvendig lederverktøy, men favner ikke, slik vi ser det, helhet i ledelsen av politi- og lensmannsetaten. Politiet forvalter viktige samfunnsverdier gjennom å ivareta borgernes rettsikkerhet, trygghet og alminnelig velferd. For å lede de ansatte i forhold til dette oppdraget må vi bruke andre lederverktøy, slik som verdibasert ledelse eller kulturledelse. Politiet er avhengig av motiverte tjenestemenn eller kvinner med de rette verdiene og holdningen i møte med publikum. Dagens målregime kan være til hinder for forebyggende virksomhet og fri patruljetjeneste, som etter vår mening er en forutsetning for praktisering av problemorientert politiarbeid. En snever mål- og resultatstyring kan dermed hemme arbeidet med å styrke den kunnskapsbaserte og lokalt forankrede polititjenesten. Begrepet «selvledelse» er nært beslektet med verdibasert ledelse og er etter vår oppfatning en målsetting innen slike oppgaver. Det handler om å skape oppslutning om en tydelig strategi og klar retning slik at de ansatte følelsesmessig slutter deg til dette i stede for et omfattende målregime. Særorgan Vi mener det fortsatt er nødvendig med særorgan i Norge for å ivareta nasjonale oppgaver, men støtter analysens forslag om endringer i særorgansstrukturen. Videre må det vurderes hvilke gjøremål som i dag ligger til særorganene som med fordel kan overføres til de fremtidige langt større politidistriktene. Det avgjørende er at oppgavene støtter direkte opp om sentrale politifaglige utfordringer og internasjonalt samarbeid. Oppsummering Norges Politilederlag mener anbefalingene i Politianalysen vil føre til et mer effektivt og velfungerende politi i Norge. Vi oppsummerer her våre kommentarer til de enkelte forslag: Politianalysens definisjon av politiets kjerneoppgaver er for snevert og favner ikke helheten i politiets samfunnsoppdrag. Eventuelle endringer i politiets rolle og oppgaver bør vurderes og utredes nærmere. I vurderingen må det legges vekt på hvilket politi vi vil ha i Norge og i hvilken grad tilleggsoppgavene hemmer eller fremmer samfunnsoppdraget. Vi mener dagens oppgaveportefølje i all hovedsak kan begrunnes i politiets 10 grunnprinsipper, med en bred kontaktflate et sivilt preg og et større ressursmessig handlingsrom. Vi støtter en reduksjon av antallet politidistrikter, men mener mellommodellen med politidistrikter er mer praktisk gjennomførbart enn den foreslåtte regionsmodellen (6 politidistrikter). Med 6 politidistrikter kan de geografiske avstandene bli så store at stordriftsfordelene med større fagmiljøer bli redusert. Samtidig kan de kulturelle forskjellene i politidistriktet bli for store og hemme samhandling og effektiv utnyttelse av ressursene. Vi er enige i behovet for reduksjon av antall tjenestesteder, men dette må være gjenstand for lokale prosesser og bred involvering. Endringene må bygge på politiets grunnleggende verdier og prinsipper. Vi er enige i forslaget om at beslutningsmyndigheten for intern organisering av delegeres til Politidirektoratet. Vi støtter forslagene om sentralisering av administrative støttefunksjoner og opprettelse av en sentral kompetanse og koordineringsenhet. Vi støtter utvalgets forslag til styrket kompetansestyring og mer strategisk utvikling og utvelgelse av ledere. Vi anbefaler derfor at det opprettes et «vurderingssenter«for ledere i politiet. Gjennomføring Erfaringer fra store omstillinger både nasjonalt og internasjonalt viser at gevinstene uteblir eller at omstillingen tar veldig lang tid uten at det tilføres egne omstillingsmidler. Samtidig synes det som om det estimerte økonomiske gevinstene i Politianalysen er noe vel optimistiske. Vi anbefaler derfor at det settes av egne omstillingsmidler for gjennomføring av Politianalysen slik at det er mulig å gjennomføre de ulike tiltakene før gevinstene er realisert. Medlemmene i Norges Politilederlag er positive til de endringene som nå kan forventes, samtidig skaper dette en stor uro for mange av våre medlemmer. Vi håper derfor de politiske beslutningene blir tatt raskt. 9

9 ORGANISASJON Medlemsmøter i lokallagene Medlemsmøte i politihuset i Harstad 10. oktober Torsdag 10. oktober deltok vi på medlemsmøte i Harstad for våre medlemmer i Hålogaland politilederlag. Dette var et godt møte med gode innspill til vårt arbeid. Politianalysen og omstillinger i politiet var hovedtemaene. Det ble mye snakk om tjenestestedsstruktur og hvordan endringer påvirker den enkelte ansatte. Vi er trygge på at styret, med Asbjørn i spissen, vil engasjere seg og medlemmene i den videre prosessen i Midtre Hålogaland og Troms politidistrikter. Takk til medlemmene for et godt møte. Medlemsmøte i politihuset på Lillehammer 16. september Norges politilederlag i Hedmark og Oppland gjennomførte et godt medlemsmøte i Politihuset på Lillehammer tirsdag 10. september. Dette var midt i høringsperioden for Politianalysen og naturlig nok ble det gode diskusjoner og mange innspill til fremtidens politi. Vi fikk også tid til å snakke om omstillinger i politiet og andre aktuelle saker. Vi takker leder Jørn Arild og resten av styret for et godt gjennomført møte og medlemmene for godt oppmøte som viser god oppslutning om fagforeningen. To medlemsmøter i Akershus og Østfold politilederlag Vi takker styret i Hålogaland for et hyggelig møte i Harstad, fra venstre Asbjørn Sjølie, Anne Katrine Rambøl og Arnold Nilsen. Styret i Hedmark og Oppland samlet på takterrassen på Politihuset i Lillehammer. Fra venstre Arnstein Alund, Jørn Arild Flatha og Bjørn Bergundhaugen. Onsdag 17. oktober og tirsdag 22. oktober gjennomførte Akershus og Østfold politilederlag to medlemsmøter, henholdsvis i Moss og Lørenskog. Dette var et forsøk på å favne flest mulig av de vel 50 medlemmene. Oppmøte kunne vært bedre, men leder Elisabeth Bråten Engen var fornøyd med engasjementet i møtene. Temaene var aktuelle politiske saker, Politianalysen og omstillinger i politiet. Det ble gode meningsutvekslinger om den nye regjeringsplattformen, statsbudsjettet og vår egen høringsuttalelse til Politianalysen. Størst engasjement ble det imidlertid under temaet omstillinger og hvilke plikter og rettigheter vi som ledere har hvis stillingen faller bort. Vi takker Elisabeth og resten av styret for to gode medlemsmøter og berømmer de fremmøtte medlemmene for et stort engasjement. Representanter fra styret i Akershus og Østfold samlet i Moss. Fra venstre Elisabeth Bråten Engen, Kjetil Lunde, Jan Eirik Thomassen og John Rune Lunder. 10

10 POLITIFAG Operativ trening og personskader i politiet Av forbundssekretær Geir Krogh Som observatør, på vegne av Norges Politilederlag, deltok jeg på HAMU møte i Ålesund onsdag 25. september. Et av temaene på møte av personskader for ansatte i politi- og lensmannsetaten. En representant fra NAV og en fra Statens pensjonskasse var invitert for å redegjøre nærmere om temaet sett fra sine ståsteder. Cathrine Skaarbrevik har vært skadebehandler i Statens pensjonskasse (SPK) i 2 1/2 år og behandlet personskadesakene bl.a. fra politiet. Hun forklarte at SPK fungerer som en forsikringsordning utover det som arbeidsgiver eller NAV dekker i personskader og reguleres av Folketrygdloven. Harald Lie er avd.leder i NAVs og har ansvaret for avdelingskontoret som er spesialisert på klagesaker i personskader fra politiet. Lie og Skaarbrevik behandler alle typer saker, men i dette foredraget fokuserte de spesielt på skader ifb med trening i politiog lensmannsetaten. Jeg gjengir her hovedpunktene i foredraget. I utgangspunktet er ansatte yrkesskadedekket når man: er i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden gjør det man vanligvis gjør gjør andre arbeidsoppgaver i arbeidsgivers interesse Harald Lie, avdelingsleder i NAV. griper inn for å stanse kriminalitet utenom arbeidstid og utenfor arbeidsstedet regnes også det som en arbeidssituasjon Folketrygdloven og Yrkesskadeforsikringsloven har forholdsvis likt regelverk og definisjoner. Yrkesskade defineres som; «en personskade, en sykdom eller dødsfall som skyldes en ulykke, en arbeidsulykke, eller uventet hendelse. Skaden må være så alvorlig at det har vært nødvendig å oppsøke lege, og årsakssammenhengen til den uventede hendelsen må være klar. Hendelsen må ha vært en ytre påvirkning som kom plutselig og uventet.» I forbindelse med bl.a. trening opereres det med et avdempet ulykkesbegrep. Dette defineres som; «en konkret tidsbegrenset ytre hendelse som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommendes arbeid.» Dette omfatter ikke belastningslidelser. Cathrine Skaarbrevik er skadebehandler i Statens Pensjonskasse og behandler sakene fra politiet. Ved personskader i forbindelse med trening i arbeidet (for eksempel operativ trening) må det foretas en konkret vurdering. For å være dekket av personskadeordningen må det ha vært et avvik fra normalen, en (arbeids)ulykke, uhell, i form av ytre påvirkning, f.eks. overdreven maktbruk. Det må foretas en skjønnsvurdering av nærmeste leder og saken må presenteres på en ordentlig måte. Bl.a. er det viktig med notoritet og en evaluering av hva som gikk galt. Lie og Skaarbrevik anbefalte oss å være nøye med å beskrive hendelsesforløpet, så snart som mulig etter hendelsen. Det er det uventede, den ytre hendelsen, som skal beskrives. Samtidig viste de til at politifolk skal tåle mer fordi dette er en del av yrket og at dette vil være en del av vurderingene. De merkes at også arbeidsgiver bør sende melding både til NAV og SPK. 12

11 Politiledelse mot hvitsnippkriminalitet Av Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI Politiledelse handler om å styre ressurser særlig mennesker i politiets arbeid. Styring handler om å tilrettelegge for å oppnå mål. Beredskap er for tiden et høyt prioritert mål. Bekjempelse av økonomisk kriminalitet er et annet mål. Hvitsnippkriminalitet er økonomiske forbrytelser begått av privilegerte personer. Det kan være bedriftsledere, eiere, advokater, meglere og andre som har fremtredende stillinger i næringsliv og samfunnsliv. For å lykkes i bekjempelsen, trenger politiledere følgende fire strategier: kunnskapsstrategi, informasjonsstrategi, verdistrategi og systemstrategi. 1. Kunnskapsstrategi handler om hvilken kunnskap politiet skal ha. Det kan dreie seg om etterforskingskunnskap, næringslivskunnskap, juridisk kunnskap og andre kunnskapskategorier. Kunnskapsstrategi handler også om kunnskapsdybde. Det kan dreie seg om kunne-hva, kunnehvordan og kunne-hvorfor. Hva er det som skjer? Hvordan skjer det? Hvorfor skjer det? Kunne-hvorfor er den mest avanserte formen for kunnskap, der politiet har innsikt i kau - sale sammenhenger for årsaker og virkninger i økonomisk kriminalitet. 2. Informasjonsstrategi handler om hvordan politiet får tak i råstoffet i kunnskapsarbeidet. Det dreier seg om informasjonskilder, som i politiet ofte blir kalt metoder. Noen informasjonskilder er personorienterte, som mistenkte, vitner, informanter og andre individer som kan bidra med opplysninger. Andre informasjonskilder er dokumentorienterte, som beslag, innsyn og nettsøking. Noen informasjonskilder kan være kombinasjoner, som spaning og overvåking. 3. Verdistrategi handler om verdikonfigurasjon som benyttes i arbeidet. Alternativene er verdikjede, verdiverksted og verdinettverk. Både etterretning og etterforsking fungerer best i verdiverkstedet, som har følgende primæraktiviteter: problemforståelse, løsningsalternativer, løsningsvalg, gjennomføring og evaluering. 4. Systemstrategi handler om bruk av IKT. Noen systemer er personlige hjelpemidler, andre systemer er kommunikasjonsløsninger, atter andre er databaser, og noen er til beslutningsstøtte. Her er det fire nivåer for systembruk: person-til-system, person-til-person, person-tilinformasjon og person-til-applikasjon. Hvert år blir ett hundre hvitsnippforbrytere dømt til fengsel her i landet. Petter Gottschalk er professor ved Handelshøyskolen BI. Den lengste straffen på 9 år er gitt til Trond Kristoffersen i Finance Creditsaken og Fred Ingebrigtsen i Actasaken. Finance Credit-saken ble håndtert av Økokrim, mens Acta-saken ble håndtert av Rogaland politidistrikt med assistanse fra Økokrim. Den nest lengste straffen på 8 år er gitt til Alain Angelil i Eltek-saken, Ivar Henriksen i vannverksaken og Philip Holst-Cappelen i Plastic Fantastic-saken. Alle disse sakene er kjennetegnet av omfattende og grundig kunnskapsarbeid som har krevet profesjonell politiledelse. En rekke informasjonskilder ble benyttet, man arbeidet iterativt i verdiverkstedet, og man baserte seg på systemer som kunne håndtere store mengder elektronisk informasjon. Annonser 13

12 POLITIFAG Stort endringstrykk i politiet Av nestleder Bjørn Bergundhaugen 5. september deltok jeg i programstyret for Endringsprogrammet, under ledelse av programdirektør Torodd Veiding. Det er stort endringstrykk i organisasjonen og det gjelder å følge med på de mange endringene. Her er en opp - summering av hovedpunktene fra møtet. Kapasitetsutfordringer Den i politiet som fortsatt hevder at «det skjer jo ingenting» må enten være genuint negativ eller uten evne til å tilegne seg tilgjengelig informasjon! Virkelighetens utfordringer er snarere mer motsatt. Slik situasjonen nå er sliter norsk politi på alle nivåer med å absorbere, sortere og tilrettelegge for ønsket utvikling! På meg virker det som om et lokk omsider er løftet av en trykk-koker fylt opp av gode ideer om hvordan politiet kan utvikle seg i riktig retning. Ass. politidirektør Vidar Refvik uttrykte berettiget bekymring på dette området i sin innledning av møtet. Mange endringsog utviklingstiltak foregår parallelt med Endringsprogrammet, i linjen, i Merverdiprogrammet og som følge av Politianalysen. Dette gir krevende utfordringer på kapasitet, og naturligvis i f.h.t. samordning og koordinering. Slik jeg ser det må Endringsprogrammet og politidirektøren praktisere stram styring og gjøre en streng prioritering av «hva er viktigst» i fortsettelsen. Hovedmålsettingen må ikke tapes av syne nemlig hvilke tiltak som på kort og langt sikt gir ønsket beredskap og tilstrekkelig innsatsevne. Litt om prosjektene Når det gjelder pågående prosjekter vil jeg nedenfor kun nevne noen utvalgte områder. Åtte prosjekter er nå under arbeid. Av disse skal tre viktige og sentrale prosjekter avsluttes før 1. oktober; Responstid og responskvalitet Kompetanseheving innsatspersonell Kompetanseheving av personell på operasjonssentralene Det blir interessant å se hva disse prosjektene konkluderer med i sine anbefalinger for Endringsprogrammet. Mest spent er jeg nok på responstid og responskvalitet! Hvilke føringer gir dette for fremtidig organisering? Før vi ser 2014 skal også prosjektene om (leder)medarbeiderplattform og om treningsfasiliteter for operativ personell ferdigstilles. Nå planlegges det to prosjekter i for å forbedre politiets utnyttelse av mobile arbeidsstasjoner ute i felt. Det foreligger et solid forbedringspotensial i utnyttelse av allerede eksisterende teknologiske løsninger. Noe av dette arbeidet skjer i samarbeid med Merverdiprogrammet. Veiding orienterte også om flere nye prosjekter under planlegging; om sikkerhetskultur, lederutvikling, transportstøtte - luft, og bruk av droner. Til det siste skal muligheter og begrensninger i dagens regelverk innenfor luftfart utredes, samt på hvilke områder dette evt. kan tillates benyttet for eksempel spaning, søk etter savnet person, søk etter bevæpnet person etc. Endringsprogrammet er også pådriver for en rekke andre tiltak, bl.a.: Skuddbeskyttet kjøretøy, igangsatt arbeid med sikte på å inngå avtale om leie fra Forsvaret. Bjørn E. Bergundhaugen er nestleder i Norges Politilederlag og politistasjonssjef på Lillehammer. Fremskutt lagring av politiets tjenestevåpen og ammunisjon i UP s biler, er igangsatt POD har foreslått flere konkrete endringer i ny våpeninstruks, enhetlig løsning for framskutt lagring og reservetjeneste med pistolmagasin med ammunisjon i beltet Stabskurs for alle politidistrikt, særorgan og POD gjennomført ila 2013, og vedlikeholdstrening er satt i system fra 2014 Krav om fullskalaøvelser i politidistriktene, jf. disponeringsskrivet for 2013 Oppfølgingsarbeidet i Politidirektoratet fremdrift POD har satt i gang tiltak på alle punktene som påpekes i Gjørv-kommisjonens rapport. Av de 203 punktene i PODs oppfølgingsmatrise er 52 ferdigstilt, 139 under arbeid. Av de 139 som er under arbeid er 55 ventet ferdigstilt i løpet av høsten 2013 eller er drifts- og/eller utviklingsaktiviteter som gjennomføres løpende, mens de øvrige 84 har lengre 14

13 tidshorisont eller har kommet kortere i sitt arbeid. I tillegg er 12 av punktene avhengig av beslutning fra overordnede myndigheter, eksempelvis tiltak som krever lovendring. Status lokalt oppfølgingsarbeid i politidistrikter og særorgan: Det er gjennomført en rekke tiltak lokalt i politidistrikter og særorgan med sikte på oppfølging etter hendelsene Endringsprogrammet innhenter tertialvis rapportering fra lokalt oppfølgingsarbeid i etaten. Forrige rapportering, pr. mai 2013, viste stor aktivitet innen en rekke områder. Det er store ulikheter i hvor langt distrikter og særorgan har kommet i gjennomføringen av tiltak og aktiviteter. Fig. 1 Visuell fremstilling av status pr. 1. september Det rapporteres om en rekke organisasjonsutviklingsprosjekter, ulike former for lederopplæring, lederutvikling og bruk av lederplattformen. Mange fremhever stabskurs, stabsopplæring og øvelser, og at man har lavere terskel for å sette stab. Distriktene rapporterer om at det arbeides med kultur som en del av lederutvikling og økt fokus på læring. Flere har initiert arbeid med å skape en mer felles kultur, og med hvordan man skal hindre subkulturer i å utvikle seg. Det rapporteres om arbeid knyttet til samhandling med samarbeidsaktører, samarbeidsavtaler med nabodistrikter, situasjonsrapportering og sambandsrutiner, og kommunikasjon med publikum. Det pågår utviklingstiltak også på teknologisiden, for eksempel bruk av mobilt dataverktøy og mobiliti, og flere IKT-tiltak knyttet til operasjonssentral og stabsrom. Mange distrikter har satt i gang tiltak mht ressursstyring- og planlegging, bl.a. i f.t. minimumsbemanning og felles tjenestekontor. Det pågår en rekke kompe - tansehevende tiltak i distrikter og sær - organ, og det er økt fokus på trening, øving og læring. Distriktene vektlegger trening og øvelser for operativt personell, både operasjonelt og taktisk. Det er gjennomført og planlegges flere små - skala øvelser. Mange rapporterer også om kompetanseheving knyttet til håndtering av evakuerte og pårørende (også med samarbeidsaktører), og beredskapsopplæring for nytilsatte. For mange endringer på en gang? Dette omfattende utviklingsarbeidet er meget positivt. Imidlertid, som nevnt innledningsvis, reiser det seg noen ut - ford ringer som følge av antall prosjekter og ønsket fremdrift. Det er åpenbart behov for å se på samlet kapasitet, og balansen i tiltakene som iverksettes. Dette særlig i f h t den spisse beredskapen og øvrige primæroppgaver. Politianalysens anbefalinger på struktur og oppgaver bringer også med seg noen særdeles krevende utfordringer knyttet til de mest omfattende og kostnadskrevende utviklingsprosjektene. Hvilke tiltak er det egentlig smart og hensiktsmessig å starte opp nå sett opp mot den fremdriftsplanen Politianalysen anbefaler for gjennom - føring av strukturelle endringer. Analysen forventer at beslutning på politidistriktsstruktur er fattet allerede i Det er snart det! De fleste driftsenhetsledere observerer nok at bemanningen, kanskje særlig på dagtid, er under press som følge av mer IP-trening, økt antall øvelser, og økt antall avgivelser til diverse lokale og sentrale oppgaver og prosjekter. Det er grunn til å minne om at det er antall mannskap ute i patrulje som avgjør faktisk beredskap og reell inn sats - evne. Det er også her responstid og responskvalitet bestemmes. Er det grunn til å restarte bemanningsutredningen Politiet mot 2020? Denne rapporten ble lagt frem Mye, veldig mye har endret seg siden da. Pass på! Annonser 15

14 JUSTISPOLITIKK Politiet må gå i 17. mai-tog Kommentar fra redaksjonssjef Øyulf Hjertenes i Bergens Tidende 8. oktober 2013: Svaret på 22. juli er ikkje å leggje ned politiet i Sogn og Fjordane. Desentralisert makt og høg tillit mellom folk og stat er blant dei finaste og mest verdifulle trekka ved det norske samfunnet. Det gjer samfunnet vårt tryggare, meir tolerant og meir demokratisk. Det legg til rette for vekst og framgang. Det let menneska få leve livet sitt dei sjølve vil. Politianalysen er eit angrep på denne norske modellen. Forslaga i utgreiinga vil sentralisere makt, og skape større avstandar mellom folk og uniform. Det er historielaust, korttenkt og i verste fall skadeleg for det norske samfunnet. Som vanleg er Sogn og Fjordane i skotlinja. Politianalysen vil samle Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane til eitt distrikt. Alle forstår at dette vil innebere ei kraftig nedbygging av politiet i fjordfylket. Bakgrunnen for forslaget er mellom anna at ressursane må samlast i større miljø dersom politiet skal skape gode tenester. Gruppa meiner også at færre politidistrikt vil redusere administrasjon, noko som gjer at fleire politifolk kan kome ut i frontlinja. «Utvalget viser også at dagens lokale struktur ikke gir et effektivt lokalpoliti eller gode nok publikumstjenester lokalt», heiter det. «Den lokale strukturen er i mange tilfeller et hinder for politiets mulighet til å drive effektiv forebygging, sikre lov og orden og tilby ein god polititjeneste lokalt.» Er folk i Sogn og Fjordane spurde om dette? Ein kjapp kikk på statistikken: Oppklaringsprosenten i Sogn og Fjordane er 52 prosent. I Rogaland er talet 36 prosent, og Hordaland 34 prosent, slik politiadvokat Jørn-Lasse Førde Refsnes har påpeikt i eit innlegg i Firdaposten. Sogn og Fjordane brukar også mindre tid på å handsame både straffesaker og prioriterte valdssaker. Derfor blir det nokså underleg når politianalysen konkluderer med at politiet på mindre stader «i liten grad» skaper tryggleik for befolkninga. Det er jo akkurat det dei gjer. Administrasjonen er også langt meir effektiv enn i Hordaland og Rogaland. Det er ikkje overraskande. Alle som har vore del av ein større organisasjon kan kjenne seg igjen. Tanken om at større einingar skal slanke administrasjonen endar ofte opp i kompliserande avstandar, handlingslamming, ansvarspulverisering, og enda meir byråkrati. Kan det eigentlege svaret vere at lite faktisk er best? Kan det vere at desentraliseringa, som har vore eit norsk kjennemerke sidan 1800-talet, faktisk gjev best resultat? Politianalysen drøftar ikkje dette, men peikar i staden på sentralisering som eit universelt svar. Den som ikkje veit betre, kan tru at konklusjonane var det første utvalet bestemte seg for. Det er sjølvsagt ikkje slik at Sogn og Fjordane kan samanliknast direkte med fylke med store byar. Med store byar kjem kriminalitet som folk og politi i Florø og Måløy er skåna for. Men alle som kjem frå Sogn og Fjordane veit at narkotika er like utbreidd i Sunnfjord som på Sotra. Omreisande bandar raidar også Eid og Stryn. Gale menn med hagle barrikaderer seg både i Fana og i Førde. Ingen må tru at karde - mommefylket ikkje treng eit politi. Og momssvindel i Selje er ikkje enklare å oppklare enn momssvindel i Sandviken. Ei samanslåing av politidistrikta i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane vil sjølvsagt ikkje bety at politiet forsvinn frå fylket. Men operasjonssentralen forsvinn. Politimeisteren forsvinn. Administrasjonen blir lagt ned. Lensmannskontor blir lagt ned. Kanskje forsvinn også juristane og deler av påtalemakta. Det er ingen tvil om at nedbygginga vil bli omfattande. Større geografiske avstandar vil skape større avstandar mellom folk og politi. Øyulf Hjertenes, redaksjonssjef i Bergens Tidende. Politimeisteren i Bergen vil ikkje engasjere seg i samfunnet i Kalvåg og Luster, slik ein politimeister i Florø gjer det i dag. Arbeidet med førebygging blir svekt. Fjernstyring frå Bergen, eller kanskje frå Stavanger, vil føre til at politiet blir meir distansert og mindre synleg som samfunnsbyggjar. Dette vil gå ut over tilliten, slik erfaringane frå Danmark også viser. Tillit kjem av kontakt, ikkje av maskinpistolar og sirener. Politiet må gå i 17. mai-tog, ikkje berre i skotsikre vestar. Trass i desse openberre problema, meiner politianalysen at lokalpolitiet skal kome styrkja ut. Det er i beste fall naivt. Når Bergen og Vik står opp mot kvarandre, veit alle kva som skjer. Hyen og Holmedal kan aldri vinne mot Åsane og Loddefjord når politimeisteren sit i Bergen. Det er all grunn til å frykte kva som vil skje med utrykkingstida i Sogn og Fjordane dersom Vestlandet blir eitt politidistrikt. Politianalysen kom som ein av dei politiske reaksjonane etter 22. juli-terroren. Derfor er det ekstra trist at analysen så lett hoppar bukk over openheit og demokrati som sentrale verdiar i det norske samfunnet. Eit nært politi med sivilt preg er ein av hjørnesteinane i dette byggverket. Tek du politiet ut av samfunnet, står du ikkje berre igjen med ein militarisert kjernetropp, rett nok langt unna der du bur. Du står også igjen med eit tomrom i mange samfunn, og ein veksande avgrunn mellom stat og folk. På sikt vil det gjere Norge likare land som Italia og USA, kor tilliten til stat og politi er låg. Forts. neste side 16

15 Norges Politilederlag er skeptisk til generell bevæpning av politiet Selv om det er mange signaler og tiltak i den nye regjeringsplattformen, som samsvarer med våre synspunkter på fremtidens politi, er vi imot generell bevæpning, sier Jonny Nauste, leder av Norges Politilederlag. Den påtroppende blå-blå regjeringen la i går frem plattformen de vil styre etter i regjeringsperioden. Det er et omfattende dokument med mange formuleringer, signaler og konkrete tiltak. Innenfor justisområdet har vi merket oss forslaget om studentgaranti for Politihøgskolestudenter inntil målet om to politi pr 1000 innbygger er nådd. Dette er positive signaler, som vil styrke den generelle grunnbemanningen og gi økt handlingsrom for lederne i politiog lensmannsetaten, sier Jonny Nauste. Videre mener Nauste det er positivt at den nye regjeringen vil sørge for en egen finansiering av den nye IKT plattformen i politiet og samtidig vil sikre gjennomføringen av nødnettprosjektet. Vi er imidlertid ikke fornøyd med at det åpnes for generell bevæpning av politiet, fortsetter Nauste. Norges Politilederlag har tidligere advart mot dette fordi det vil redusere det politiets sivile preg eskalere og øke den generelle våpenbruken blant de kriminelle. De endringene som nå er gjort med fremskutt lagring og ammunisjon i beltet mener vi er tilstrekkelig for å ivareta samfunnets behov for beredskap og politiets innsatsevne på en tilfredsstillende måte, sier Nauste. Den blå-blå regjerningen la mandag 7. oktober frem plattformen for regjeringsperioden. (Foto: Lise Åserud /NTB scanpix.) Det er tydelige formuleringer i plattformen om gjennomføring av anbefalin - gene i Politianalysen. Dette er vi glad for og ser frem til en videre prosess om antall politidistrikter og tjenestesteder, og ikke minst hvordan nærpolitiet skal organiseres med tilstrekkelig operativ-, forebyggings- og etterforskningskapasitet, kommenterer Nauste. Bra med fortsatt satsning på økt grunnbemanning Norges Politilederlag roser den avtroppende regjeringen for fortsatt satsningen på økt grunnbemanning i politi- og lensmannsetaten, sier leder Jonny Nauste. Han peker også på IKT-satsingen og gjennomføringen av ungdomsstraffen som gode og målrettede tiltak. Forts. fra forrige side Det er neppe pengar å spare på å leggje ned politidistriktet i Sogn og Fjordane. Men mykje tyder på at tenestene vil bli dårlegare. Og det som er heilt sikkert, er at ei nedlegging vil angripe eit av dei finaste trekka ved det norske samfunnet. Dersom det ikkje er øydelagt, så ikkje fiks det. Statsbudsjettet for 2014, som ble lagt frem i dag, viser en økning på 7,8 % for politi- og lensmannsetaten og PST sammenlignet med Vi har spesielt merket oss tre tiltak vi mener er spesielt positive i forslaget. For det første er det gledelig med fortsatt satsning på grunnbemanningen ved å bevilge 164 mill til ansettelse av uteksaminerte politihøgskolestudenter i 2014 i tillegg til av opptakene på Politihøgskolen foreslås videreført som i dag (720). - I tillegg er vi fornøyd med at det også foreslås 68 mill til å videreføre satsningen på grunnberedskapen av IP3 mannskap (UEH), sier Nauste. Nauste mener videre at ansettelse av ungdomskoordinater i landet 22 konfliktråd og gjennomføringen av ungdomsstraffen fra 1. juli 2014 vil være et viktig bidrag i det forebyggende arbeidet. For det tredje er vi svært glad for den særskilte avsetningen på 200 mill til IKT i politi- og lensmannsetaten og jeg håper dette vil føre til bedre driftsbudsjetter i 2014, sier Jonny Nauste. Det er for øvrig mange referanser til Politianalysen i statsbudsjettet og selv om vi savner konkrete tiltak har vi forståelse for at det er litt for tidlig i prosessen, avslutter Nauste. 17

16 SIVILE GJØREMÅL Nordiske insolvensdager i Åbo 2013 Av Anita Stenvik og Lillian Borge Bersaas, Namsfogden i Bergen Dette var 8. gangen at det blir arrangert nordisk insolvensseminar og tema for dagene var; «grå økonomi, svart fremtid». Den finske arrangementskomiteen ved Ulf Böling ønsket oss velkommen til et solfylt Åbo. Fra Norge deltok 15 deltagere, med Jonny Nauste i spissen. Den norske delegasjonen hadde store forventninger til valgt tema. Tidlig erfarte vi at de andre nordiske landene allerede hadde grå økonomi som et fokusområdet. Dag 1: Første punkt på agendaen var en presentasjon av Häradsfogdarna i Finland i et historisk perspektiv v/marika Valjakka og hva som er utfordringen med grå økonomi. Det viser seg at vekst i den grå økonomien setter press på velferdsstaten. Tradisjonen tro fikk vi en oppdatering på hva som har skjedd i hvert av deltakerlandene siden vi møttes i Bergen Finland: 2011 ble spesialinnfordring innført for å opprettholde den alminnelige betalingsmoral og likebehandling. Arbeidsmetoder skal styres av «best practice». Strukturreformen ble igangsatt i 2013 og skal pågå helt frem til Målet er å redusere antall kontorer fra 178 stk til 66 stk. Strukturreformen skal også se på krav til kompetanse samt innfordringskostnader, uten at det skal gå på bekostning av rettessikkerheten. Reformen vektlegger at på selv om antall kontorer reduseres skal det være mulighet til personlig oppmøte. Danmark: Fra og med fikk Danmark innført nye regler om rekonstruksjon. I tillegg har de fått nye regler om konkurskarantene. I 2013 ble digital forkynnelse innført og de har derfor nå ingen stevning fordi alle forkynnelser skjer via internett. Varsel om rettsmøter går via telefon/sms. I utgangspunktet er all innfordring sentralisert i København. I tillegg er det De norske delegatene på Nordiske Insolvensdager i Åbo, Finnland. ytterligere 10 kontorer fordelt utover landet. Det skal også etableres 10 mobile pantefogder som skal reise ut på utpantning i sitt distrikt. I prinsippet vil kontoret bli i bilen. Norge: Lite har skjedd på området i det siste. Innfordringssystemet i Norge er fremdeles organisert med særlige- og alminnelige namssmenn. Totalporteføljen til den alminnelige namsmann har i det siste økt med 1 %. I politi og lensmannsetaten brukes ca 6 7 % av ressursene til sivile gjøremål. I Norge jobbes nå med å få til et gjeldsregister. Lovforslaget er i disse dager sendt fra Regjeringen til Stortinget. I forlengelse av Politianalysen kan vi forvente en omorganisering av etaten. Sverige: I 2011 fikk Sverige en ny lov som skal gjøre det lettere for næringsdrivende å få gjeldsordning. All skattelovgiving er samlet i en lov. Tanker om fremtiden går i retning av fokus på utdannelse og kompetanse og forskning innen økonomisk trygghet. Den første dagen ble avsluttet med mottakelse i Åbo Stadshus med omvisning. Dag 2: Dagen ble i stor utstrekning viet til økonomisk kriminalitet, og hvordan vi kan forebygge og bekjempe og samhandle mellom innfordrings-, politi- og påtalemyndighet. Under dag 2 erfarer vi i den norske delegasjonen at Sverige og Finland de siste årene har hatt stort fokus i kampen mot grov organisert kriminalitet. Norge har en lang vei å gå, med unntak av skattemyndigheten. Siste del av dagen ble benyttet til workshops. Deltakerne ble delt inn i fem grupper med hvert sitt tema som i stor grad var rettet mot temaet grå økonomi og grov økonomisk kriminalitet. Om kvelden var vi på besøk på Riksfogdeämbetets hovedkontor og der fikk vi omvisning, bl.a. i kontorets egne badstue! Deretter gikk turen til Åbo slott hvor vi fikk en herskapelig middag sammen med slottets «hertug og hertuginne». Dag 3: Hovedtemaet 3. dag var «Bekjempelse av økonomisk kriminalitet i forbindelse med konkurs». Finland har en egen konkursombudsmann. De er en selvste dig spesialmyndighet som overvåker forvaltningen av konkursbo og er det administrative bindeleddet til justisdepartementet. Bekjempelse av økonomisk kriminalitet er en av ombudsmannens prioriteringer. Som alltid fikk vi hilsninger fra UIHJ ved Mathieu Chardon og Marc Schmitz. De gav oss en kort presentasjon av UIHJs arbeid den siste tiden og prioriteringer for fremtiden. Bl.a. ønsket de oss velkommen til neste internasjonale kongressen som avholdes i Madrid juni Stafettpinnen ble gitt videre til Sverige som skal arrangere Nordisk insolvensdager i Lund mai

17 SIVILE GJØREMÅL Norges Politilederlag advarer mot å fjerne politiets sivile oppgaver Følgende er sakset fra VG nett 7. oktober (av Terje Helsingeng og Ola Mjaaland): Lederne i norsk politi advarer mot å ta fra etaten sivile gjøremål som utstedelse av pass, tilbakekall av førerkort, oppholdstillatelse eller fravikelse av fast eiendom. Uenigheter i analysen Den interne høringen viser at det er varierende syn i etaten på både hva som er å anse som politiets kjerneoppgaver, og hvilke oppgaver som eventuelt bør flyttes ut av etaten. Dette knytter seg blant annet til politiets oppgaver innen utlendingsforvaltningen, politiets oppgaver innenfor den sivile rettspleien, passøknader, våpentillatelser, drift av barnehus, førerkortsaker, skiltmyndighet, behandlin g av hittegods, samt godkjenning av vaktselskaper og ordensvakter. Både Politidirektoratet og Politiets Fellesforbund er enig om at dette må utredes langt grundigere enn tilfelle har vært til nå. Det er også Norges Politilederlag enig i, men viser til tidligere grunnprinsipper om at politiet skal ha et sivilt preg og gjennom desentralisering virke i samspill med publikum. Forbundet mener at flere av politiets forvaltningsoppgaver har en klart forebyggende effekt og kan hindre straffbare handlinger eller krenkelse av den offentlige orden og sikkerhet. Politidirektøren la i dag frem høringsuttalelsen (ekstern nettside) fra politidirektoratet, der han blant annet går inn for seks politidistrikt. Faksimile fra VG nett 7. oktober Tre områder han vil beholde Det er flere positive effekter av å ha den sivile rettspleie og forvaltningsoppgavene i politi- og lensmannsetaten, sier forbundsleder Jonny Nauste, og viser spesielt til tre punkter: De sivile oppgavene er med på å bevare politiets sivile preg. Oppgavene gir etaten en bred kontaktflate og åpner for tillitsbyggende dialog og kontakt utover de polisiære gjæremålene, samtidig som det for enkelte av gjøremålene er direkte behov for informasjonsutveksling, som ved behandling av våpentillatelser. Å beholde de sivile oppgavene i gir lederne større handlingsrom. På de fleste tjenestestedene er det ansatt sivile for å løse tilleggsoppgavene. Hvis oppgavene tas vekk fra politiet, vil også disse ressursene forsvinne. Mange av våre medlemmer uttaler at de sivilt ansatte utgjør en viktig del av den totale beredskapen, som ved å bemanne pårørendemottak eller organisere en tipstelefon. Enige i mye Vi er enig med Politianalysen at den sivile rettspleien i utgangspunktet ikke er en del av politiets kjerneoppgaver, men vi er ikke enig i anbefalingen om hva som er den beste fremtidige organiseringen av oppgavene. Dette må derfor utredes nærmere, mener Jonny Nauste. Norges Politilederlag anbefaler også en kraftig reduksjon i antall politidistrikter fra dagens 27, men vil ikke gå så radikalt til verks som Politianalysen og Politidirektoratet som ønsker å stå igjen med seks slagkraftige og robuste regioner. Vi ser derfor at en såkalt mellommodell med en reduksjon til mellom politidistrikter kan være mer hensiktsmessig. Vi ser også at de foreslåtte grensene, særlig i Oslo-området, virker lite hensiktsmessige vurdert opp mot hvordan kriminaliteten beveger seg. Vi bør muligens akseptere noe større forskjeller i politidistriktenes størrelse og robusthet, sier Jonny Nauste. 20

18 Tvangsfullbyrdelse rettskraft Av advokat Svein Stuberg Høyesteretts ankeutvalg har i en kjennelse av 28. august 2013 behandlet spørsmålet om rettskraftsvirkningen av namsmannens verdifastsettelse i sak om tilbakelevering, jf. tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 9. Saksforholdet var følgende: Namsfogden i Bergen gjennomførte 14. februar 2012 tilbakeleveringsforretning mot A etter begjæring fra BMV Financial Services Norge. Tilbakeleveringsobjektet, en BMV 2009-modell, ble verdsatt til kroner. Saksøker påklaget tilbakeleveringsforretningen og begjærte samtidig oppfriskning, da klagefristen var utløpt. Bergen tingrett avsa deretter kjennelse der begjæringen om oppfriskning ikke ble tatt til følge. Klagen ble dermed ikke realitetsbehandlet. Saksøker gikk deretter til søksmål mot A med krav om betaling av restbeløp etter tilbakelevering av bilen. Det ble i stevningen anført at verdien av bilen var satt for høyt under tilbakeleveringsforretningen og at riktig verdi var kroner. På bakgrunn av den nye verdien nedla saksøker påstand om at A skulle betale ,48 kroner med tillegg av forsinkelsesrenter og omkostninger. A anførte at spørsmålet om verdsettelse av bilen var rettskraftig avgjort ved namsmannens tilbakeleveringsforretning og at saken måtte avvises. Bergen tingrett avsa deretter kjennelse om at begjæringen fra A om avvisning ikke tas tilfølge. A anket til Gulating lagmannsrett, som avsa kjennelse for at anken forkastes. A anket til Høyesterett over lagmannsrettens rettsanvendelse. I anken anførte A i korte trekk at namsmannens verdifastsettelse etter tvangsfullbyrdelsesloven 9 7 ikke er en prejudisiell avgjørelse og at saksbehandlingsreglene om rettsvitner og klagereglene i tvangsfullbyrdelsesloven 9 12 underbygger dette. Videre anførte A at dersom et krav på verdsettelse etter 9 7 kunne fremmes som et restkrav etter 9 8 ville klagereglene i 9 12 være formålsløse. En slik forståelse ville bl.a. ha uholdbare praktiske konsekvenser for namsmennene. Endelig ble anført at det ikke kan være opp til saksøkers salgsform og salgskanal å fastsette verdien etter at dette er gjort av namsmannens medhjelper. Ankemotparten BMV Financial Services Norge viste til lagmannsrettens og tingrettens begrunnelser og anførte i tillegg til at både loven, lovforarbeidene, praktiske hensyn og teori støtter lagmannsrettens forståelse av loven. Høyesteretts ankeutvalg forkastet A s anke og anførte bl.a. «Fastsettelsen av salgspantets verdi er en avgjørelse som legges til grunn for det økonomiske oppgjøret som etter 9 8 skal skje i forbindelse med tilbakeleveringen av den pantsatte gjenstanden. Det følger av Rt side 1371 at en kjennelse om fordelingen av kjøpesummen etter tvangssalg av et realregistrert formuesgode, ikke bare med endelig virkning avgjør hvordan kjøpesummen skal fordeles mellom de berettigede, men også med rettskraftig virkning avgjør det underliggende forhold mellom dem som har krav på andel av kjøpesummen. Hovedregelen er imidlertid at avgjørelser under tvangsfullbyrdelse ikke har rettskravvirkninger for det underliggende krav som tvangsfullbyrdelsen gjelder. Utvalget viser i denne forbindelse til Tvistemålsutvalgets innstilling i NOU 2001:32 a side 405, der det heter: «Namsmyndighetene må hvor kravet bestrides, fullt ut prøve saksøktes innsigelser i realiteten, men spørsmålet blir bare prejudisielt og ikke rettskraftig avgjort under fullbyrdelsen. Tvangsfullbyrdelsesloven 6 6 tredje ledd åpner imidlertid for at det omtvistede rettsforholdet i en tvist som er overført til søksmåls former etter første ledd blir brakt inn til bindende avgjørelse. Bare da blir kravet rettskraftig avgjort.» Advokat Svein Stuberg bidrar fortsatt med artikler innen den sivile rettspleie. Ved namsmannens verdsettelse etter 9 7 kan han oppnevne ett eller to rettsvitner for å ta del i verdsettelsen, og ved en eventuell klagebehandling etter 9 12 skal det delta fra to til fire skjønnsmenn. Selv om dette er regler som skal sikre en betryggende verdsettelse kan dette i seg selv ikke begrunne et unntak fra hovedregelen om manglende rettskraftsvirkning av avgjørelser under tvangsfullbyrdelsen. Det kan heller ikke begrunne et unntak at den avvikende verdien som kreditor bygger på ved et senere søksmål til inndrivelse av restbeløpet, ikke nødvendigvis gir et bedre bilde av gjenstandens verdi enn verdsettelsen i forbindelse med tilbakeleveringen. Det står saksøkte fritt å bestride saksøkers verdiangivelse under det senere søksmålet. At verdsettelsen i forbindelse med tilbakeleveringen ikke sperrer for muligheten å legge til grunn en annen verdi ved et senere søksmål til inndrivelse av restkravet, er også lagt til grunn i juridisk teori, jf. Falkanger mfl., Tvangsfullbyrdelsesloven Kommentarutgave, 4. utgave 2008, side

19 SIVILE GJØREMÅL Politianalysen på ville sivile veier I siste nummer av NIF-NYTT (Inkassobyråforeningens medlemsblad) tar styreleder Baard Sig. Bratsberg i sin lederartikkel et «nådeløst oppgjør» med Politianalysens behandling av de sivile gjøremål: INorge har vi årlig en kredittomsetning i privat sektor på noe i overkant av milliarder kroner eller ca. 11 ganger et norsk statsbudsjett. Av finanskrisen har vi lært at kreditt er oljen som smører samfunnsøkonomien så lenge kredittilgangen er under kontroll; Men vi har også lært at hvis et land ikke har god regulering og gode aktører som styrer innfordringen av denne kreditten faller hele samfunnsøkonomien fra hverandre. I dette ligger det at den lovgivning som regulerer innfordringsvirksomheten, på den ene siden må være så effektiv som mulig for å skape gode holdninger til god betalingsadferd, og på den andre siden være bygget opp slik at man ivaretar både skyldner og fordringshavers rettsvern og personvern. Norske privatpersoner og foretak, herunder offentlig virksomheter, har mindre og kortere betalingsmislighold enn i de fleste andre land. Det er grunn til å tro at dette skyldes den lovgivning og den organisering som regulerer den sivile rettspleien på grunnplanet i Norge og som har vokst frem etter at Betalingsinnfordringsutvalget avga sin innstilling i Den såkalte Politianalysen som fremkommer i NOU 2013:9 som nå er på høring har, slik jeg forstår det, som hovedfokus å gjennomgå og komme med forslag til eventuelle endringer i organiseringen av politiets kjerneoppgaver. Hva som skal være politiets kjerneoppgaver er jeg ikke kompetent til å kommentere, jeg er heller ikke kompetent til å kommentere hvordan disse kjerneoppgavene bør organiseres. Jeg ser imidlertid, og det er jeg kompetent til å ha en mening om, at de sivile gjøremålene med rettspleien på grunnplanet, som i dag ligger under politiet, får en svært stemoderlig behandling, om noen behandling i det hele tatt, i Politianalysen. Med et pennestrøk foreslår man en total omlegging av den sivile rettspleien på grunnplanet uten å vurdere de forhold som og vurderinger som har medført opprettelsen av dagens ordning. Det virker som at Politianalysen har et hovedmål når det gjelder de sivile gjøremålene og det er å bli kvitt dem for da blir alt så mye bedre. Inkassobransjen vil i 2013 håndtere rundt 6,2 millioner inkassooppdrag. De fleste av disse løses gjennom dialog med skyldner men i saker må det iverksettes rettslige tiltak for enten å sikre kravet eller komme til en løsning ved bruk av tvangsmessig innfordring. Disse sakene er hovedinnholdet i den sivile rettspleien på grunnplanet. Baard Sig. Bratsberg KrediNor AS, styreleder i Norske Inkassobyråers forening. Det kan godt tenkes at forliksrådene kan leve med å bli driftet i kommunal regi som tidligere. Den samlokalisering med Namsmannen (politiet) som i dag skjer gir imidlertid et godt og effektivt helhetlig bilde og er en effektiv ordning ved innsigelser som fremkommer ved direkte utleggsforretninger. Effektivitetsmessig, og det må være det avgjørende, vil man altså ikke ha noe å hente ved et skille snarere tvert i mot. For inkassobransjen er det av mindre betydning hvor og hvem som behandler gjeldsordningssaker. For de skyldnerne som har så store økonomiske problemer at de tilfredsstiller gjeldsordningslovens krav til å få en gjeldsordning er både geografi, kompetanse og tilgjengelighet av største betydning. Av denne grunn er SI i Mo i Rana et helt uaktuelt alternativ. Man kan ikke la et inkassobyrå, statlig eller ikke, som har egeninteresse i sakens utfall, være rådgiver og medhjelper for de som er økonomisk svakest. Politianalysen sier alternativt at gjeldsordningssakene kan overføres til NAV for behandling der. Nå skal man selvfølgelig være varsom med å rakke ned på NAV for manglende leveranse i andre forhold, men det er en kjensgjerning at NAV tidvis sliter. Hvis gjeldsordninger skal overføres til NAV må det bli et prioritert område hvor man vil satse for å bygge opp tilstrekkelig kompetanse i tillegg til den økonomiske veiledning man gjør i dag. Denne satsingen tror jeg blir krevende å gjennomføre for dagens NAV. I tillegg er jeg av den oppfatning at av rent rettsvernmessige årsaker bør det skilles mellom den instans som søker å bistå ved utenrettslige løsninger og den instans som administrerer de rettslige forslagene. Når det gjelder de øvrige namsmannsfunksjonene, hvor behandling av utleggsforretninger årlig er en av hovedoppgavene, foreslås dette overført til SI. Etter mitt skjønn er dette helt uaktuelt av flere årsaker og dette er kanskje det dårligste forslaget i hele Politianalysen. SI er et inkassobyrå og man kan selvfølgelig ikke akseptere å overføre til en konkurrent fordelingen av skyldners midler når det ikke er nok til alle. I tillegg har SI allerede så mange hatter som skaper alle verdens habilitetskonflikter jeg synes det er helt utrolig at man tenker å tillegge dem enda en hatt. Det er ikke mennesker nok i Mo i Rana til å bære alle disse hattene. Dette ble grundig diskutert i forbindelse med den nylig vedtatte særlov for SI en lov som kun ble vedtatt fordi de rødgrønne brukte partipisken. La det være sagt. Jeg har intet i mot SI som inkassobyrå. De har bygget opp en faglig svært kompetent organisasjon i Mo i Rana. Det jeg imidlertid ikke skjønner er hvorfor de må sær behandles hele tiden. Det kunne vært interessant å utfordret SI på leveransedyktighet på den porteføljen de sitter på som monopolist. Fortsettelse side 24 22

20 LEDELSE AV BEREDSKAP Nytt Stabs- og lederutviklingsprogram Det blir årlige stabskurs Tekst og foto: Lene Bovim PHS utvikler i disse dager et nytt konsept for Stabs- og lederutviklingsprogram. Det blir kortere samlinger, annethvert år i Stavern og i eget distrikt. Et helt nytt e-læringsprogram står sentralt i det nye opplegget. Oppstart er tidlig i Etter 22. juli har det vært et stort påtrykk fra en rekke politidistrikter som har ønsket å gjennomføre stabskurs. PHS har måttet prioritere de som enda ikke hadde gjennomgått ukekurset. Parallelt med at de siste av politidistriktene gjennomfører sitt første stabskurs i Stavern, er en arbeidsgruppe godt i gang med å utarbeide et nytt konsept for stabstrening, som skal tre i kraft allerede fra tidlig neste år. Initiativet kommer fra PHS selv på bakgrunn av 22. julihendelsen og klare politiske føringer om mer trening av stab. Politiinspektør Per Olaf Torkildsen, leder for operativ seksjon ved PHS, står som ansvarlig for et nytt stabs- og lederutviklingsprogram, i tett dialog med POD om kursretning. Kortere samlinger med hyppigere intervaller Å dra alle politidistriktene gjennom det ukelange stabskurset i Stavern har vært en krevende prosess som har bundet mange ressurser både hos arrangør og deltakere. Nå blir det kortere samlinger, hvor halvparten av treningsopplegget vil foregå i eget distrikt. Stabstreningen i Stavern kortes ned til to dager. Forelesningene blir nettbaserte, forteller Torkildsen. Noe av det nye er at et team fra PHS kommer ut til distriktene. Det blir en unik mulighet til å iaktta hvordan stabene jobber i eget miljø. Vi kan vurdere om plassering og organisering av stabsrom og operasjonssentralene er hensiktsmessig. Vi kan se hvordan de bruker hele apparatet sitt, innsatsledere, operasjonsledere og redningsledelsen, skisserer Torkildsen. Stabene får prøvd sine egne ressurser i sin egen virkelighet. PHS-teamet får observert hvordan samspillet med egne mannskaper er. Vi vil kunne se nærmere på hvordan involveringen og samhandlingen fungerer med andre redningsaktører. Samvirkeprinsippet vil få et enda sterkere fokus enn tidligere, sier Torkildsen. Simulatorbasert øvelse Andre del av stabskurset vil være mer simulatorbasert og skal avvikles i Politihøgskolens eget læringsmiljø i Stavern. Her vil vi kunne observere og evaluere Det ukeslange stabskurset i Stavern har vært både ressurs- og kostnadskrevende. Det nye konseptet blir moderne og mer ressursog kostandseffektivt, sier politiinspektør og leder for Operativ seksjon ved Politihøgskolen, Per Olaf Torkildsen. på en helt annen måte enn ute i distriktene. Vi kan følge med på hvordan operasjonsflyten går, hvordan det rapporteres fra ulike nivåer. Vi kan kjøre flere moduler, vi kan monitorere samtaler og se alle prosesser. Vi har bedre kontroll, forklarer Torkildsen. Et flott hjelpemiddel under øvelsene i Stavern er simulatorrommet med et digitalt kartbord hvor man kan hente opp detaljerte kart fra hvor som helst i landet. Du kan få opp et veikryss eller en skole og simulere ulykkesstedet der ved hjelp av små modeller av biler, buss, redningskjøretøyer og lignende. Politianalysen forts. fra side 22 Det dårligste argumentet for å over - føre øvrige namsmannsfunksjoner til SI er at SI trenger kun 70 årsverk for å behandle alle de øvrige namsmannsfunksjonene og da vil politiet frigjøre rundt 230 årsverk til andre gjøremål. Når noe nesten er for godt til å være sant så er det som regel det. For inkassobransjen som skal betjene næringslivets krav til leveranse i 6,2 millioner saker for næringslivet som er avhengig av habilitet og uavhengighet for de som skal ivareta deres krav i forbindelse med tvangsfullbyrdelse for næringslivet som trenger stedlig tilstedeværelse for næringslivet som trenger effektivitet og fokus hjelper det lite med 70 «mann» i Mo i Rana. Inkassobransjen og næringslivet er avhengig av geografisk tilstedeværelse, at noen tidvis både kan se og føle det holder ikke med maskinell vask i Mo i Rana. Hvis man ut fra politifaglige vurderinger finner at de sivile gjøremålene bør skilles ut bør det opprettes en ny selvstendig namsmannsetat som også overtar alle særnamsmennenes funksjoner. At det er behov for noe spesialisering og noe reduksjon av antall enheter er temaer som i lengre tid har vært diskutert men det er langt igjen til Mo i Rana. 24