Årsrapport om utdanningskvalitet og læringsmiljø

Transkript

1 Årsrapport om utdanningskvalitet og læringsmiljø 2005 Et ledende læringsmiljø i landsdelen HØGSKOLEN I HARSTAD Utdanningskvalitet HØGSKOLEN I HARSTAD Læringsmiljø Havnegata HARSTAD Telefon: Telefaks: Vedtatt av styret ved Høgskolen i Harstad

2 DEL 1 OM ÅRSRAPPORTEN OM UTDANNINGS- KVALITET OG LÆRINGSMILJØ (SIDE 3-5) OM IMPLEMENTERING OG VIDEREUTVIK- LING AV KVALITETSSYSTEMET (SIDE 5-6) SÆRSKILTE UTVIKLINGSPROSJEKTER I 2005 (SIDE 6-7) EN OVERORDNET VURDERING AV STUDIE- KVALITETEN VED HØGSKOLEN I HARSTAD (SIDE 7) 2

3 Om årsrapporten Foreliggende årsrapport om utdanningskvalitet og læringsmiljø har sitt utspring i kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Harstad. Her gis det uttrykk for at det årlig skal utarbeides en rapport om utdanningskvalitet og læringsmiljø (studiekvalitet) til høyskolestyret. Hensikten med årsrapporten er å gi høyskolestyret, og øvrige interessenter, et helhetlig bilde av hvordan det arbeides med studiekvalitet ved høgskolen, hvilke funn (positive og negative) som er avdekket som ledd i høgskolens kvalitetssikringsrutiner, tiltak utarbeidet som følge av funnene, samt status for tiltakene og ansvarsforhold i forhold til gjennomføring av de skisserte tiltak. I årsrapporten er det lagt vekt på å gi en overordnet fremstilling av hva som er gjort/skal gjøres for å forbedre studiekvaliteten med utgangspunkt i det som er framkommet gjennom rutinene i høgskolens kvalitetssikringssystem. Høgskolen i Harstad legger vekt på at det arbeides systematisk, planlagt og målrettet med kvalitetsforbedringer. Kvalitetssikringssystemet er høgskolens viktigste verktøy for å oppnå kontinuerlige forbedringer av det totale læringsmiljøet. Det er både et strategisk verktøy og et praktisk redskap i den daglige virksomheten. Det er samtidig et operativt system som er forankret i høgskolens overordnede strategier og målsettinger, og er en integrert del av høgskolens ledelses- og styringssystem. Høgskolens kvalitetssikringssystem er bygget opp som et studieløp med fire kvalitetsområder. Dette er illustrert i figur nedenfor. Systemet kvalitetssikrer vesentlige aktiviteter og prosesser fra studenter begynner å vurdere om de skal studere ved høgskolen, til de er i ferdig med kurs- eller utdanningstilbud ved høgskolen og tilbakevendt i arbeid etter endt studietid. Systemet bygger på rutiner som er nært knyttet til læringsprosessene og læringsmiljøet ved høgskolen, og skal til slutt omfatte alle prosesser og aktiviteter som har betydning for studiekvaliteten. Kvalitetssikringssystem 1. Rekruttering og inntakskvalitet 2. Oppstartskvalitet 3. Program/studie- Kvalitet 4. Resultat- og Relevanskvalitet Rutinebeskrivelser for hver rutine tilhørende de fire kvalitetsområdene KVALITETSHÅNDBOK Mål Aktivitet Ansvar Rapportering 3

4 Høgskolen har valgt å legge kalenderåret til grunn for rapportering om utdanningskvalitet og læringsmiljø til høgskolestyret. Rapporten for 2005 omhandler derfor perioden Videre rapporteres det kun i forhold til de kvalitetssikringsrutiner som inngikk i den kvalitetshåndbok som ble vedtatt av høgskolestyret i sak 28/5 av Dette gjelder følgende kvalitetsrutiner (sortert under de fire kvalitetsområdene): Rekruttering og inntakskvalitet Rutine for rekruttering og markedsføring Rutine for inntak Inntak og mottak utenlandske studenter Oppstartskvalitet Rutine for studieforberedende tiltak Rutine for oppstart ved seksjonene Program-/studiekvalitet Rutine for studentevaluering Rutine for studieprogramevaluering Rutine for utviklingsevaluering Rutine for oppfølging av utenlandske studenter Rutine for fysisk læringsmiljø Rutine for psykososialt læringsmiljø Rutine for studenttilfredshetsundersøkelser Rutine for kontakt med studenttillitsvalgte Rutine for behandling av søknader fra enkelt studenter Rutine for klagebehandling Rutine for instituttadministrative oppgaver Resultat og relevanskvalitet Rutine for rapportering av studieadministrative resultatmål Rutine for kandidatundersøkelser For hver av disse kvalitetssikringsrutinene er det i årsrapporten gjort rede for beskrivelse av kvalitetsopplegget, vesentlige avvik som er avdekket, tiltak som er iverksatt / planlagt iverksatt, samt ansvar og status. I kvalitetssikringssystemet er krav til rapportering standardisert. Dette skal blant annet sikre at vesentlig informasjon fra kvalitetsarbeidet ved høgskolen aggregeres fra det operative nivå til styret gjennom årsrapport om utdanningskvalitet og læringsmiljø. 4

5 Dette gir høgskolens ledelse også et grunnlag for å gi høgskolestyret en oversikt over opplegg og tiltak i kvalitetsarbeidet og en helhetlig og overordnet vurdering av studiekvaliteten ved Høgskolen i Harstad. Høgskolestyret får i styremøte i mai forelagt en ny kvalitetshåndbok til behandling. Den reviderte håndboken inkluderer langt flere kvalitetsrutiner, og indikerer at kvalitetssikringssystemet ved Høgskolen i Harstad er under kontinuerlig utvikling. Målsettingen er at systemet til slutt skal inkludere alle prosesser og aktiviteter som har betydning for studiekvalitet, slik den framtrer for studentene, slik den tilfredsstiller anerkjente faglige mål, og slik den gir studiene ved Høgskolen i Harstad samfunnsmessig relevans i vid forstand. Om implementeringen og videreutvikling av kvalitetssystemet En prosjektgruppe ivaretok arbeidet med å utarbeide den kvalitetshåndboken som ble vedtatt i sak HS 28/5 av Prosjektgruppen besto av studiesjef, prorektor, prosjektkoordinator, samt en studentrepresentant. Kvalitetsrutinene i kvalitetshåndboken ble deretter fra og med høsten 2005 løpende implementert i linje under oppsyn og styring av en mer operativ og ledelsesforankret styringsgruppe bestående av prorektor (leder), rektor, direktør, studiesjef, instituttleder og prosjektkoordinator. Høgskolestyret har ved hvert styremøte fått informasjon om arbeidet med implementering og videreutvikling av kvalitetssikringssystemet. Samtidig med implementeringen av kvalitetsrutinene i organisasjonen ble det høsten 2005 arbeidet med videreutvikling av kvalitetssikringssystemet i form av nye rutiner. De nye rutinene, som blant annet omfatter rutiner for eksamen, praksis, etablering av nye studietilbud etc., innarbeides i revidert utgave av kvalitetshåndboken for Høgskolen i Harstad. Høgskolen har møtt på flere utfordringer i implementering og videreutvikling av kvalitetssikringssystemet. Av de mer fremtredende utfordringene er ansvarsforholdene i kvalitetsarbeidet, rapporteringsstrukturen, studentenes motivasjon og deltakelse i kvalitetsarbeidet, utvikling av en mer fremtredende kvalitetskultur, eierskapet til kvalitetssystemet, samt sammenheng mellom kvalitetsarbeidet og ressursstyring og prioriteringer ved høgskolen. Ansvarsforhold og rapporteringsstruktur vil løses gjennom en revidering av kvalitetshåndboken. De erfaringer som er høstet i 2005 har således gitt høgskolen et bedre grunnlag for å forbedre systemet gjennom mer avklarte ansvarsforhold, og en rapporteringsstruktur som bidrar til at kvalitetsarbeidet dokumenteres, og at informasjon aggregeres naturlig, etter på forhånd gitte prosedyrer, fra operative ledd til høgskolestyret. En bedre sammenheng mellom kvalitetsarbeidet og ressursstyring skal i fremtiden oppnås gjennom at tiltak som planlegges på grunnlag av informasjon generert i kvalitetssystemet skal kostnadsberegnes og derved få konsekvens for kommende prioriteringer og budsjettdisponeringer. 5

6 De øvrige utfordringene er prioriterte områder for høgskolens videre arbeid med kvalitetssystemet i Det skal dermed i 2006 settes ekstra fokus på å iverksette tiltak som bidrar til å øke studentenes motivasjon for deltakelse i kvalitetsarbeidet ved høgskolen. Høgskolen i Harstad har som mål at studentene skal ha god kjennskap til høgskolens opplegg for kvalitetssikring av studier og læringsmiljø, og at de er motiverte til å ha en aktiv rolle i selve kvalitetsarbeidet. Det skal videre legges vekt på å skape en enda klarere kvalitetskultur ved høgskolen, og å styrke eierskapet til kvalitetssystemet og tilhørende kvalitetsrutiner blant alle tilsatte. Særskilte utviklingsprosjekter i 2005 Studentevalueringer Det ble i 2005 gjennomført et utviklingsprosjekt i to deler med fokus på studentevalueringer. I første del ble det satt fokus på evalueringstradisjoner, forholdet imellom læring og undervisning, og om det å undersøke versus det å evaluere. Høgskolen benyttet en ekstern ressursperson, førsteamanuensis Vidar Gynnild ved NTNU, for å belyse disse aspektene nærmere. Alle faglige tilsatte ved høgskolen var inviterte til å delta på denne delen av utviklingsprosjektet. I utviklingsprosjektets Del 2 presenterte ansatte ved høgskolen sine studiers evalueringsrutiner, og det ble lagt opp til spørsmål og debatt omkring studienes evalueringsrutiner. Deltakere på denne delen var ansatte ved studiene, ledelsen ved instituttet og seksjonen, og den ekstern ressurspersonen, Vidar Gynnild. Fra lærerstyrt pensum til studentvalgte kunnskapskilder Fra lærerstyrt pensum til studentvalgte kunnskapskilder er et utviklingsprosjekt som ble startet i 2005 med tanke på å utvikle studentenes informasjonskompetanse. Bakgrunnen for dette utviklingsprosjektet var også et ønske om å knytte tettere sammen bibliotek, ClassFronter og fag. Informasjons-kompetanse innebærer at studentene kan: Definere sine informasjonsbehov. Vite hvor og hvordan man finner relevant informasjon. Kritisk vurdere og velge ut informasjon. Bearbeide den og gjøre den til sin kunnskap. Bruke kunnskapen på en etisk forsvarlig måte. Presentere kunnskapen ved hjelp av ulike medier. De utdanninger som i 2005 deltok i dette utviklingsprosjektet var grunnutdanningen innenfor barneverspedagog, grunnutdanningen i handel, service og logistikk, samt videreutdanningene: Anestesi-, intensiv- og operasjonssykepleie. Et sentralt ledd i dette utviklingsprosjektet var å utvikle kurs i informasjonskompetanse i regi av ansatte ved biblioteket og ansvarlig for ClassFronter, og hvor utvikling av informasjonskompetansen ble en del av utdanningenes arbeidskrav. 6

7 Planer for utviklingsprosjekter 2006 I løpet av 2006 vil det bli gjennomføre et 2-dagers kurs om gruppeundervisning og -veiledning, samt ulike måter å tenke og planlegge undervisning og læring på (læreplaner, undervisningsorganisering og kursdesign). Hensikten med kurset er å belyse, utdype og drøfte aktuelle problemstillinger innenfor de aktuelle områdene både i et prinsipielt, didaktisk perspektiv og med utgangspunkt i erfaringer og praksis ved HiH. Planene for 2006 inneholder også kurs særskilt rettet mot Institutt for økonomi og samfunnsfag i bruk og anvendelse av PBL-metodikk i undervisningsøyemed. En overordnet vurdering av studiekvaliteten ved Høgskolen i Harstad Gjennom kvalitetssystemet har Høgskolen i Harstad oppnådd gode rutiner for systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon knyttet til studiekvalitet. Informasjonen bygger på mange kilder. Dette inkluderer studentevalueringer, tilfredshetsundersøkelser, egenevalueringer, signaler fra arbeids og samfunnsliv, samt informasjon fra felles nasjonale databaser som DBH. I løpet av 2006 skal informasjonstilfanget forbedres ytterligere gjennom en målrettet implementering og bruk av verktøyet UniPie. Slik høgskolen vurderer kvalitetssystemet fremstår systemet som et godt redskap for kvalitetsutvikling og et viktig verktøy for systematisk identifisering av forbedringsområder hva angår studiekvalitet. Verdien av systemet betinger at høgskolen samtidig følger opp de funn som systemet genererer gjennom tiltak og ressurser, og legger til rette for en evaluering av effekt i etterkant. I årsrapporten fremgår alle vesentlige funn innenfor kvalitetsområdene og kvalitetsrutinene, samt tiltak som planlegges iverksatt for å sikre eller forbedre studiekvaliteten. Høgskolen i Harstad har på denne måten tatt første skritt i å skape et redskap som både dokumenterer kvalitetsarbeidet som pågår ved høgskolen og som gir konkrete tiltak som kan benyttes i oppfølging av de enkelte ansatte. De funn som fremgår av DEL 2 av årsrapporten er en bekreftelse på at Høgskolen i Harstad lykkes på mange områder av betydning for studiekvaliteten, mens det eksisterer et forbedringspotensial på andre områder. Funnene i DEL 2 tyder ikke på at det eksisterer forhold som er gjenstand for dramatisk kvalitetssvikt. Det vil alltid være områder hvor kvaliteten i høgskolens tilbud, aktivitet og prosesser kan bli bedre. Men gjennom systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon om studiekvaliteten, slik høgskolen nå har lagt til rette for, vil forbedringspotensialer lettere kunne identifiseres, og nødvendige tiltak utformes og iverksettes. Dette skal på sikt lede til en enda bedre studiekvalitet. Erfaringene med kvalitetsarbeidet har så langt avdekket at enkelte fagmiljøer, spesielt på Institutt for Økonomi og Samfunnsfag, har større utfordringer enn andre når det gjelder utvikling av studentaktive læringsformer, evalueringstradisjoner etc. Dette vil bli fulgt opp i

8 DEL 2 REKRUTTERING OG INNTAKSKVALITET (SIDE 9-11) OPPSTARTSKVALITET (SIDE 12-16) PROGRAM-/STUDIEKVALITET (SIDE 17-30) RESULTAT / OG RELEVANSKVALITET (SIDE 31-35) 8

9 Inntakskvalitet Inntak (opptak og mottak) Styret har tidligere behandlet rapport om inntak (desember 2005). Det gjøres derfor kun her rede for aktiviteter og nøkkeltall i forbindelse med opptaket, samt tiltak som planlegges gjennomført. Grunnutdanninger i det Samordna opptaket Det var ledige plasser på de fleste studier etter hovedopptaket. Annonsering ble økt i forhold til planlagt og oppfyllingen er god. Høgskolen kunne ikke ta opp studenter i henhold til måltallet på sykepleierutdanning pga. problemer med å skaffe praksisplasser. Det er omdisponert mellom heltid og deltid for å få like mange studenter i hvert kull og bedre utnytting av praksisplassene. Tiltak og status Det er søkt departementet om omdisponering av plasser fra sykepleierutdanning til videreutdanning i praksisveiledning. Søknaden er innvilget i Det utvikles hensiktsmessige rapporter i UniPie for enda bedre analyse av geografiske og demografiske trekk ved søkermassen og møtte studenter samt frafall underveis i opptaket og fram til registrering av aktive studenter pr. 1. oktober. Iverksettes i Studieseksjonen gjennomførte en ringerunde til alle de nye førsteårsstudentene. Dette ble svært godt mottatt av studentene og vil bli fulgt opp med tilsvarende tiltak i Tilbakemeldingene følges opp i studieseksjonen og er oversendt instituttene og økonomi- og personalseksjonen for oppfølging. Studietilbud i lokalt opptak Videreutdanning, internt finansiert: Det ble tatt opp til og startet opp Videreutdanning i ledelse samt til enkeltmoduler i videreutdanningstilbudene i barnevern, multihandikap og praksisveiledning. Viderutdanning, eksternt finansiert: Det ble tatt opp til og startet opp studietilbud i Mat og helse samt første modul i spesialpedagogikk ADHD/Tourette/Aspbergers syndrom og enkeltemner i ledelsesstudiet. Alle med egenbetaling fra studentene. Ett oppdragsfinansiert studietilbud ble igangsatt, Endringsledelse for skoleledere. Aldring og eldreomsorg var planlagt, men ble ikke startet opp pga. for få søkere. 9

10 Inntakskvalitet Studier på bachelor-nivå, intern finansiert: Inntak i 3. år i bachelor-studiene som ikke har rammeplan fra søkere med utdanning fra andre institusjoner behandles som lokalt opptak. Høgskolen hadde ingen andre internfinansierte tilbud på bachelor-nivå med lokalt opptak. Studier på bachelor-nivå, ekstern finansiert: Kreativ ledelse og bedriftsutvikling var planlagt, men ble ikke startet opp pga. for få søkere. Ett oppdragsfinansiert tilbud ble igangsatt, Forkurs i spansk. Tiltak og status Vedtak om avlysing ble fattet på bakgrunn av søkermengden og før noen søkere hadde fått tilbud om studieplass. Studieplanen for Aldring og eldreomsorg skal gjennomgås før studietilbudet etableres på nytt. Det vurderes å gjøre studiet modulbasert. Det ble iverksatt særskilt rekrutteringstiltak for studiet Kreativ ledelse og bedriftsutvikling med utsending av informasjon til alle registrerte foretak i Nord-Norge. Studiet fikk likevel ikke tilstrekkelig med søkere. Tiltak av denne typen er ressurskrevende, og forventet effekt må vurderes nøye før iverksetting. Mottak av utenlandske studenter Opplegg Utenlandske studenter kan deles inn i 3 kategorier: Egenfinansierte studenter som gjør hele eller deler av graden ved HIH Kvotestudenter som gjør hele graden her Utvekslingsstudenter som er her i ett eller to semestre. Internasjonal studentmedarbeider er knyttet til mottak og oppfølging av internasjonale studenter 10 timer pr. uke, er medlem av styret i studentsamfunnet og er leder i undergruppen internasjonal studentgruppe. Det er viktig at hver enkelt student føler seg velkommen til høgskolen. I god tid før ankomst fyller hver student i kategori 2 og 3 inn arrival form som oversendes til internasjonal studentmedarbeider. Ved ankomst i Harstad møtes hver enkelt student av en høgskolerepresentant og følges til sine respektive studenthybler. I likhet med alle studenter får de også tildelt en fadderstudent. Det arrangeres et eget informasjonsmøte der alle internasjonale studenter er invitert. Dette avholdes i begynnelsen av hvert semester. I dette møtet får disse studentene spesielt tilrettelagt informasjon om regelverk og rutiner. 10

11 Inntakskvalitet Tiltak og status Ved forsinkelser eller endret ankomsttidspunkt, kan innkommende studenter ringe et oppgitt mobilnummer til høgskolen for å varsle om dette. Internasjonal studentmedarbeider i samarbeid med velferdskoordinator ved SiHa avtaler vakt. Ett avvik var registrert i Dette er et tilfell hvor en student ankom midt på natta. Denne studenten ble innlosjert på hotell til studentpris første natt for deretter å møte SiHa påfølgende morgen. 11

12 Oppstartskvalitet Studieforberedende tiltak Opplegg Av studieforberedende tiltak står kurs i Informasjonskompetanse I og innføring i Class- Fronter helt sentralt. Biblioteksansatte og IT-tjenesten har avholdt slike kurs høsten Det har i 2005 totalt vært avholdt 19 kurs i Informasjonskompetanse I og 29 kurs i ClassFronter. Det har i 2005 ikke vært tilbudt eller gjennomført noen kurs i det å studere. Kursene i Informasjonskompetanse I har vært forsøkt tilpasset de enkelte studiene. For en effektiv evaluering av kursene, ble det besluttet å trekke ut enkelte kull for nærmere undersøkelser. Fire studier (20053-REIBA, VPLBA, SPLBA, BEDR3) fikk utlevert et evalueringsskjema fra bibliotek- og IT-tjenesten, samt at det ble lagt ut en Quiz med premie på bibliotekets rom i ClassFronter som var åpen for alle studenter. Svarprosenten var ikke så høy, men det gav grunnlag for å justere kursene i Informasjonskompetanse I og var også et utgangspunkt for evalueringssamtalene med klassene. Viktige funn Viktige funn fra evaluering av de studieforberedende tiltakene har vært: Studentene er fornøyd med kursene Forelesernes påvirkning er viktig for deltagelsen Det samme gjelder krav om obligatorisk oppmøte Tidspunkt for når kursene gjennomføres er viktig Studentene ønsker oppfølgingskurs innen ulike emner Evalueringen må skje like etter at kursene er gjennomført Classfronter og Informasjonskompetanse må integreres bedre i studiene Alle ansatte må ta i bruk Classfronter, slik at innleveringer og evaluering kan legges dit. Samarbeidet med instituttadministrasjonen har fungert godt. Tiltak og ansvar Med utgangspunkt i erfaringene med de studieforberedende tiltakene, og funn fra evalueringene, er det utarbeidet en tiltaksplan. Funn Tiltak Ansvar Hvordan få alle studentene til å møte på kurs, slik at de får kjennskap til våre søke og kommunikasjonsverktøy tidlig i studiet? Hvordan nå de studentene som kommer etter studiestart? Fortsatt samarbeid med timeplanleggerne for å få timeplanfestet kurs for absolutt alle nye studenter Det må presiseres i organisasjonen at kursene og kompetansen de gir, er viktig og obligatorisk for studentene Gjennomføre kursene til rett (ønsket) tid for den enkelte klasse Oppsamlingskurs for studenter som ikke fikk med seg det ordinære kurset gjennomføres i oktober. Disse blir felles for ulike studentgrupper. Institutt og Bibliotektjenesten Bibliotektjenesten 12

13 Oppstartskvalitet Funn Tiltak Ansvar Hvordan motivere og legge til rette for bruk av studentenes e-postadresse? Hvert år har vi vansker med å få respons på en del e-post vi sender til studentenes adresser Hvordan integrere Informasjonskompetanse I bedre i studiene? Hvordan implementere kursene også for deltids-, påbyggings- og betalkurs? IT oppfordres til å se om det finnes andre løsninger som gjør det enklere for studenter å benytte e-post Ha planleggingsmøter med de ulike seksjonene, spesielt gjelder dette videreutdanningene og seksjon for ekstern virksomhet, for å legge opp løpet til høsten og utarbeide rutiner for samarbeid. Oppfølging og videregående kurs avtales med kullkoordinatorene. Det har ikke vært mulig å gjennomføre for alle pga personalsituasjonen, kun ved forespørsel. Oppfriskningskurs for ansatte Innhente informasjon om andelen eksternt og internt rekrutterte kandidater på påbyggingsstudiene slik at vi tilbyr kurs spesielt for de nye Arbeidskrav i studiene knyttes til bruk av informasjonskompetanse IT-tjenesten Instituttene og Bibliotektjenesten Hvordan sikre rett antall studenter i de forskjellige fagrommene i ClassFronter? Studenter må meldes direkte på emne/kurset. I dag meldes hele kull opp til de forskjellige kurser/emne It-leder i samarbeid med studiesjef Hvordan integrere bruk av Classfronter bedre i studiene? Hvordan legge til rette for at studenter som mangler grunnleggende ferdigheter i IKT kan få nødvendig opplæring? Hvordan øke studentenes IKT-ferdigheter i ClassFronter og Office? Ikke gjennomført noen kurs i 2005 i det å studere. Dette er et avvik i forhold til gjeldende kvalitetshåndbok. Det kurses intensivt i ClassFronter fra studiestart, med tre økter pr dag. Det legges fortsatt opp til 2-timers innføringskurs hvorav de første 20 minuttene vies til innføring i bruk av Arena Høgskole av en representant fra studieseksjonen. Ansatte får oppfrisknings- og oppfølgingskurs i ClassFronter til våren, slik at alle kan utnytte verktøyet bedre til høsten. Gjennomføre forkurs ( knottekurs ) innen IKT før semesterstart. Da ser vi for oss et innføringskurs i IKT som gjennomføres av studenter på ettermiddagstid Studentene får tilgang til et interaktivt kurs (DoIT) som er tilpasset Datakortets fagplan. Kurset koster kr 250,- pr lisens og er tilgjenglig via Internett i løpet av studietiden, og kan brukes via datalab eller hjemmefra. Det vil utarbeides enkle og korte brukerveiledninger for Classfronter og MS Office Kurs/brukerveiledning i bruk av lange dokumenter i Word (arbeidskrav/rapportskriving). Det finnes i dag en mal som alle studenter kan benytte. Planlegging og iverksetting av kurs i det å studere og studieteknikk. Kurset tilbys alle nye studenter. Instituttledere IT-tjenesten IT-tjenesten Økonomi og personalsjef 13

14 Oppstartskvalitet Oppstart på seksjonene Institutt for Helse- og Sosialfag Opplegg Alle grunnutdanningene har evaluert oppstarten av studieåret 2005/2006. Seksjonslederne har utarbeidet oppstartsrapporter. Fra alle utdanningene meldes at studentene i hovedsak var godt fornøyd med oppstarten. Spesielt er de fornøyd med innføringene i Classfronter og BibSys og aktivitet i tilknytning til fadderordningen. Rapportene inneholder få avvik. Viktige funn Viktige funn fra evaluering av oppstart ved seksjonene har vært: Studentene er i hovedsak fornøyd med innføringene i ClassFronter og BibSys Studenter tatt inn etter 1. samling fikk ikke Classfronter/BibSys Studentene er fornøyd med aktivitet i tilknytning til fadderordningen Studentene etterlyser brosjyre om hvem svarer på hva /hvem Tiltak og status Med utgangspunkt i erfaringene med oppstart, og funn fra evalueringene, er det utarbeidet en tiltaksplan for Institutt for Helse og Sosialfag. Institutt for Helse og Sosialfag Funn Tiltak Ansvar Status Studenter tatt inn etter 1. samling fikk ikke Classfronter / BibSys Arrangere oppsamlingsheat for alle som starter etter de første 14 dagene (gjelder for alle utdanningene) Seksjonsledere i samarbeid med bibliotek / IT tjenesten Igangsettes fra høsten 2006 Studentene etterlyser brosjyre om hvem svarer på hva /hvem Utarbeide informasjon/brosjyre om Hvem svarer på Hva ved HiH Instituttledere i samarb. med studiesjef I gang Institutt for Økonomi og Samfunnsfag Opplegg ene har laget rapport om oppstart ved 1- og 3-årsstudiene ved seksjon for økonomi og tjenesteyting og for LOS- seksjonen. Det har vært arrangert informasjonsmøter for alle studentene i løpet av den første uken i semesteret og på første samling for videreutdanningene. 14

15 Ekstra midler var satt av til sosiale tiltak i oppstarten. Tiltakene har vært studieturer, ekskursjoner, felles måltider, piknik, ekstremsport-dager, etablering av kollokviegrupper/arbeidsgrupper, foredrag av gjesteforeleser, kurs i kreative teknikker og museums- og bedriftsbesøk. Viktige funn Fra alle utdanningene meldes at studentene er godt fornøyd med informasjonen som er gitt. Studentene er spesielt fornøyd med innføringene i Classfronter og BibSys og aktivitet i tilknytning til fadderordningen. De sosiale tiltakene i oppstarten har økt følelsen av tilhørighet i kullet og har bidratt til å krympe avstanden mellom student og fagansatt. Tiltak og status Oppstartskvalitet Med utgangspunkt i erfaringene med oppstart, og funn fra evalueringene, er det utarbeidet en tiltaksplan ved Institutt for Økonomi- og Samfunnsfag. Funn Tiltak Ansvar Status 1.å øk/adm For få aktiviteter samme dag som tur til Trondenes historiske senter Faglige og sosiale tiltak samordnes til full timeplan Gjennomføres ved studiestart året øk/adm Bedriftsbesøk til Statoil ble utsatt til 2. semester pga kapasitetsproblem hos Statoil Sosial sammenkomst kom seint i semesteret Bedriftsbesøket planlegges i god tid og legges til 1.semester Sosial sammenkomst planlegges og gjennomføres ved studiestart Gjennomføres ved studiestart 2006 Gjennomføres fra studiestart året reiseliv 3.år Reiseliv Lavt oppmøte på kurs i informasjonskompetanse Oppgaveskrivingen i forbindelse med ekskursjonen førte til problemer for flere av studentene Lavt oppmøte på kurs i Class Fronter Ikke alle lærere bruker Class Fronter Bedre informasjon om kurset. Vurdere å gjøre det obligatorisk Gjennomføre skrivekurs før ekskursjonen Bedre informasjonen om nødvendigheten av kurset og legge det tidlig ved semesterstart Seksjonsleder Gjennomføres ved studiestart 2006 Gjennomføres fra studiestart 2006 Gjennomføres ved studiestart 2006 Alle lærere bruker ClassFronter Seksjonsleder Gjennomføres ved studiestart

16 Oppstartskvalitet 1.år HSL Funn Tiltak Ansvar Status Studenter var godt fornøyd med oppstarten Det ble ikke holdt informasjonsmøte ved studiestart Informasjonsmøte skal holdes ved studiestart Gjennomføres ved studiestart 2006 Revisjon Studentenes forkunnskaper varierer Innhente informasjon om spesielle svakheter i forkunnskapene. Gjennomføre tiltak som mindre seminar for bedre forkunnskapene og fokusere og motivere studentene til effektivt gruppearbeid. Forelesningsplanen tilpasses slik at studentene kan følge kurset med dårlig resultat i 2005 på 2.år øk/ adm. Gjennomføres fra studiestart 2006 Adv. marketing Statsvitenskap Kurset i kreative teknikker fikk blandet kritikk Upresis informasjon omkring valg av kurs 3.år Studenter var godt fornøyd med oppstarten Vurdere lengde og innhold på kurset Seksjonsleder Gjennomføres ved studiestart 2006 Utvikle ny studieplan for 3. år Handel, Service og Logistikk Seksjonsleder Instituttleder Ferdig innen 15.juni 06 Ledelse Studenter var godt fornøyd med oppstart Ledelse På kurset Ledelse i offentlig sektor syntes noen at det var vanskelig å integrere eksterne Det legges plan for hvordan eksterne studenter bedre kan integreres i alle kurs Seksjonsleder I gang 16

17 Utviklingsevaluering En gjennomgang av statistikk fra NSD/DBH basen har vist at det økonomiskadministrative studiet har en del utfordringer i form av: - færre søkere - færre registrerte studenter - lavere studiepoengproduksjon - høyere strykeprosent sammenlignet med andre studier på HiH spesielt og mange andre høgskoler og universitet generelt. Studenttilfredshetsundersøkelsen viser at studentene er mindre fornøyd enn tidligere med det pedagogiske tilbudet. Selvevalueringen viser at å holde på studentene i 3 år samt å øke studiepoengproduksjonen er en vesentlig utfordring. Datagrunnlag for utviklingsevalueringen har vært: Selvevaluering Oppstartsrapport Studentevalueringsrapport Program-/studiekvalitet Målet med utviklingsevaluering er kvalitetssikring og utvikling av studieprogrammene, for å sikre at de holder en høy faglig og pedagogisk standard. På bakgrunn av blant annet funn fra studenttilfredshetsundersøkelsen våren 2005 og statistikk fra NSD/DBH ble det bestemt å gjennomføre en utviklingsevaluering studiet økonomi- og administrasjon. Bachelorutdanningen i Handel, Service og Logistikk samt bachelorutdanningen i revisjon ble også inkludert i evalueringen fordi disse har en rekke felles kurs med Økonomi- og administrasjon. Det var imidlertid positive utviklingstrekk for begge disse studiene. Det ble derfor satt hovedfokus på utfordringer for bachelorutdanningen i Økonomi- og administrasjon. Sykepleierutdanningen har i tillegg vært gjenstand for en omfattende evalueringsprosess i 2005 i forbindelse med NOKUTs revidering av akkreditering av sykepleierutdanningene. Utviklingsevaluering Økonomi og administrasjon Tiltak og status Med utgangspunkt i utviklingsevalueringen er det utarbeidet følgende tiltaksplan: Funn Tiltak Ansvar Status Mangler mht. formuling av læringsmål Beskrive mer tydelige læringsmål innenfor enkelte kurs Seksjonsleder Instituttleder Ferdig innen 15.juni 06 Vurderingsordningene er for ensidige ( for mye skoleeksamen) Prosess/veiledning overfor faglærere (Øk/adm) Seksjonsleder Instituttleder Vurderes i løpet av 06/07 17

18 Program-/studiekvalitet Funn Tiltak Ansvar Status For få studentaktive læringsformer Praksis i 3.år øk/adm Bedriftsbesøk Aktivt markedsføre studentbedrift som valgfag Kurs i PBL som undervisningsmetode Seksjonsleder Praksiskonsulent Ferdig innen 15.juni 2006 Mangelfull markedsføring Utarbeide nytt trykt materiale Samarbeid med videregående skole Fokus på mediestrategi Seksjonsleder Instuttleder Studiesjef Høsten 2006 Skjev arbeidsbelastning for studentene Flere eksamener i høstsemesteret Seksjonsleder Instuttleder Ferdig innen 15.juni 2006 Justering av pensum Pensum revideres i enkelte kurs Seksjonsleder Instituttleder Ferdig innen 15.juni 2006 Jevnere progresjon i enkelte kurs ClassFronter brukes ikke tilstrekkelig Fast ansettelse av faglærere, og dermed færre timelærere Instituttleder Mai-06 Kurs for alle fagansatte i ClassFronter Instituttleder Mai-06 Mer undervisning i enkelte kurs Det planlegges flere undervisningstimer i enkelte kurs Instituttleder Ferdig innen 15.juni 2006 Muligheter for utenlandsopphold Studieplaner korrigeres slik at 4. semester tilrettelegges for utenlandsopphold Markedsføring av våre internasjonale samarbeidsinstitusjoner Seksjonsleder i samarbeid med studiesjef Ferdig innen 15.juni 2006 Eget mastertilbud for studenter i økonomiskadministrative fag Forslag til studieplan utarbeides i 2006 Seksjonsleder Instituttleder Høsten 2006 Hjelp til å organisere studentgrupper i starten av semesteret Ved semesterstart organiseres kullet inn i grupper på 5-6 studenter Høsten 2006 Valgkurs med tema innen petroleumsindustrien Kursbeskrivelse utarbeides Instituttleder Høsten 2006 Oftere dialog om undervisningen Det arrangeres klassens time for alle kull med jevne mellomrom Gjenstår Utviklingsevaluering sykepleierutdanningen Hovedkonklusjonen i rapporten fra NOKUTs sakkyndige komite var krav til Høgskolen i Harstad om å utarbeide en forpliktende kompetanseutviklingsplan for lærerpersonalet, slik at 20% førstekompetanse oppnås og at omfanget av høgskolelærere reduseres. I tillegg ga komiteen en rekke anbefalinger knyttet til blant annet forskningsresultater og mer aktiv studentmedvirkning i FoU-arbeidet. 18

19 Program-/studiekvalitet Tiltak og status Med utgangspunkt i NOKUTs revidering av akkreditering av sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Harstad er det utarbeidet følgende tiltaksplan: Funn Tiltak Ansvar Status For liten andel førstekompetente Kompetanseutviklingsplan - 4 konkrete tiltak som skal sikre 20-30% andel førstekompetente høsten 2007 Høgskolestyret Plan vedtatt og tiltak igangsatt Lav FoU-aktivitet/ -resultater Etablering av forskergrupper Instituttleder 2 grupper etablert Liten aktiv studentmedvirkning i FoU-arbeidet Ensidig tilnærming til hovedemner i studiet Etablering av egen studentenhet på ortopedisk seksjon v/ Harstad sykehus, der studentene kan delta i forskningsprosjekter ledet av forskergruppe v/sykepleierutdanningen Revidering av fagplanen innenfor områdene sykepleie, vitenskapsteori og forskning Seksjonsleder Enhet er etablert Seksjonsleder Igangsatt Få sykepleietidsskrifter og databaser tilgjengelig for studentene (biblioteket) Gi økt tilgang til trykte fagtidsskrift (29) og nye databaser (bl.a. PPS) Seksjonsleder i samarbeid m/biblioteket Utført Lav internasjonal lærer- og studentutveksling Delegasjonsreise til Kenya og Tanzania med sikte på avtale om nye praksisplasser Instituttleder Utført 19

20 Emneevaluering / studentevaluering Opplegg (IØS) Program-/studiekvalitet Begge instituttene ved høgskolen har rutiner for emneevaluering i tråd med rutinebeskrivelse i kvalitetshåndboken. Kvalitetshåndboken gir rom for ulike opplegg for Emneevaluering av undervisning og læring skal gi nyttig og relevant informasjon om hvordan undervisningen kan videreutvikles, slik at den fremmer læring hos studentene. emnevurdering / studentevaluering. Det i årsrapporten derfor valgt å legge vekt på å beskrive opplegget ved hvert institutt/seksjon, de viktigste funnene fra evalueringene, samt en mer detaljert oversikt over evalueringsresultatene. Seksjon for tjenesteyting og økonomi Evalueringsrapporter utarbeidet av fagansvarlige viser at flere ulike evalueringsmåter er anvendt på seksjonen. De fleste har benyttet standardisert spørreskjema som består av en kvantitativ og en kvalitativ del. Andre metoder er muntlig evaluering, evaluering ved hjelp av refleksjonsnotater eller bruk av evalueringsmodulen i Class Fronter. Tilbakemeldingene til studentene har i hovedsak gått gjennom informasjon lagt ut på ClassFronter og i forelesninger. Seksjon for LOS Seksjonen bruker ulike evalueringsmåter. Vanligst er et standardisert skjema, som på Statsvitenskap og Videreutdanning i ledelse kull er lagt ut på Class Fronter. På deltidsstudiene brukes evalueringsskjema etter hver samling. Ved muntlig evaluering på Videreutdanning i ledelse blir resultatene delvis loggført og delvis skjer den direkte med hele klassen eller tillitsvalgte. Tilbakemelding til studentene har i hovedsak gått gjennom informasjon lagt ut på ClassFronter og i forelesninger. Viktige funn (IØS) Tjenesteyting og økonomi Evalueringene viser at studentene på de aller fleste kursene er fornøyd med undervisningstilbudet. Tilbake-meldingene er mer positive i høstsemesteret enn for vår 05. Dette kan skyldes at timelærere har blitt byttet ut etter negativ evaluering. Studentene ønsker flere forelesninger i enkelte fag og mer bruk av Class Fronter, spesielt i kurs med timelærere. Undervisning lagt i bolker blir negativt evaluert av mange studenter. LOS Hovedinntrykket av evalueringene er meget positive. Undervisningen fungerer godt og læringseffekten er stor. Det er uenighet blant studentene om blandingsforholdet mellom forelesninger og gruppearbeid og mellom forelesninger og plenumsdiskusjoner. På de valgfrie kursene har det vist seg vanskelig å integrere studenter. På studier med flere kurs gir studentene uttrykk for at evalueringsmengden er for stor. 20

21 Program-/studiekvalitet Tiltak og status (IØS) Med utgangspunkt i studentenes emneevalueringer og fagpersonellets selvevalueringer er følgende tiltaksplan utviklet for Institutt for Økonomi og Samfunnsfag (IØS). Funn Tiltak Ansvar Status Økonomi og administrasjon På Merkantil engelsk er det mye repetisjon fra videregående skoles pensum På ØKMIK og anvendt Mikro ønsker studentene flere innleveringsoppgaver På ØKFIN har foreleser fått negativ evaluering På ØK INV ønskes ny vurderingsordning Faglærer kartlegger behovet for repetisjon og tar i bruk nivådifferensierte undervisningsmetoder Det gis tilbud om flere innleveringsoppgaver med tilbakemelding i løpet av kurset Foreleser, som er timelærer, byttes ut Ny vurderingsordning foreslås i justert studieplan og faglærer og faglærer Gjenstår Gjennomføres fra studiestart 2006 Seksjonsleder Gjennomført Instituttleder Gjennomføres fra studiestart 2006 Revisjon (3.år ) Mer bruk av ClassFronter Ønske om flere forelesninger Ønske om flere innleveringsoppgaver Forelesere gis tilbud om kurs og gjøres oppmerksom på behovet Antall undervisningstimer vurderes oppjustert i enkelte kurs Enkelte kurs øker tilbud om innleveringsoppgaver og faglærer og faglærer Gjenstår Gjennomføres fra studiestart 2006 Gjennomføres fra studiestart 2006 Advanced Marketing Pensum ønskes revidert Pensum revideres i enkelte kurs og faglærer Flere forelesninger Skjev arbeidsbelastning i løpet av studieåret Antall undervisningstimer vurderes oppjustert i enkelte kurs og faglærer Mer oppfølging mht. prosjektoppgaven i vårsemesteret Ferdig innen 15.juni 2006 Gjennomføres fra studiestart 2006 Gjennomføres fra studieår 2006/2007 Valgkurs med tema innen petroleumsindustrien Kursbeskrivelse utarbeides Instituttleder Høsten 2006 HSL Flere forelesninger Antall undervisningstimer vurderes oppjustert i enkelte kurs Instituttleder Gjennomføres fra studiestart

22 Program-/studiekvalitet Funn Tiltak Ansvar Status Hjelp til å organisere grupper tidlig i studiet Kullene inndeles i arbeidsgrupper på 5-6 studenter ved studiestart. og faglærer Gjennomføres fra studiestart 2006 Mer bruk av Power Point i undervisningen Kurs tilbys til faglærere og faglærer Gjennomføres mai 2006 Ønske om mer/raskere tilbakemelding på arbeidskrav i enkelte kurs Det gis fyldigere og raskere tilbakemeldinger på arbeidskrav og faglærer Gjennomføres fra studiestart 2006 Reiseliv og turisme Oftere dialog om undervisningen For lav intensitet i studiene Ønske om å bruke omgivelsene mer i undervisninga Det arrangeres klassens time for alle kull med jevne mellomrom Flere arbeidskrav og mer studentaktive undervisningsformer innføres i enkelte kurs Det arrangeres flere bedriftsbesøk, gjesteforelesere, ekskursjoner og faglærer Gjenstår Gjennomføres mai 2006 Gjennomføres fra studiestart 2006 Ønske om å gjøre studiet mer næringsorientert Det utarbeides et kurs for 3. klasse innen: Innovasjon og entreprenørskap Ferdig innen 15.juni 2006 Ønske om flere eksamener til jul. (jevnere arbeidsfordeling) Kurs deles opp, og noen avsluttes med eksamen i slutten av høstsemesteret Seksjonsleder og instituttleder Gjennomføres fra studiestart 2006 Ønske om en referanse- gruppe fra reiselivsnæringa Det velges ut tre deltakere fra regionens næringsliv som utgjør studiets referansegruppe Instituttleder Gjennomføres fra studiestart 2006 Videreutd. ledelse For elementær innføring i Coaching Mer bruk av ClassFronter Noen studenter tar for mye plass Oppfølging av temaet for kullet i -06 Kopi av undervisningsmateriell legges ut på Class- Fronter Generell studieadministrativ info. Legges også ut Bedre styring i plenumsdiskusjoner og faglærer og faglærer Gjenstår Gjennomføres fra studiestart 2006 Seksjonsleder Gjennomført Statsvitenskap Ønske om mer tilbakemelding på hjemmeeksamen som kommer tidlig i studiet Lavt oppmøte på forelesningene, til tross for svært god tilbakemelding fra de som møter Det gis en generell tilbakemelding på hjemmeeksamen. Vurdere innføring av flere obligatoriske arbeidskrav Tas opp med nye studenter høst-06 og faglærer og faglærer Gjenstår Gjennomføres fra studiestart

23 Opplegg (IHS) Vernepleieutdanningen Program-/studiekvalitet For heltidskullene (3) foregår en kontinuerlig evalueringsprosess gjennom PBLmetodikken, klassens time, møte med tillitsvalgte, referansegrupper og individuell samtale. For desentraliserte kull (6) foretas en samlet evaluering/oppsummering av samlingen i klassens time/egne møter i avslutningen av hver teorisamling. Hver kullkoordinator utarbeider en skriftlig rapport som gjennomgås med seksjonsleder og i egne møter med tillitsvalgte. Sykepleieutdanningen Her er alle tre heltidskull og to deltidskull evaluert. Undervisningen evalueres fortløpende i klassens time og i møter med referansegrupper. I tillegg evaluering ved hjelp av skjema like før jul. Seksjonsleder har egne møter med tillitsvalgte i etterkant av evalueringen. Barnevernpedagogutdanningen Evaluering foregår fortløpende gjennom klassens time/storgrupper, individuelle samtaler, i basisgrupper og prosessbeskrivelser. Samtlige kull (3) har gjennomført semesterevalueringer. Høsten 05 ble Classfronter for første gang brukt i dette evalueringsarbeidet. Barnevernpedagogutdanningen Videreutdanningenes omfang varierer fra 10 til 90 stp. Felles for alle videreutdanningene er at det blir foretatt evaluering etter hver samling. Evalueringene blir gjennomgått etter samlingene, og der det kreves endring eller forbedring, skjer dette umiddelbart. Forelesere som ikke blir godt evaluert får ikke fornyet kontrakt. Det brukes felles mal for evaluering av alle videreutdanningene. Malen har fokus på læring. Ved å evaluere slik blir hver student oppmerksom på egen læring fortløpende etter hver samling. Seksjonen jobber kontinuerlig med forbedring og koordinering av evalueringene fra de ulike studiene. Viktige funn (IHS) Studentene gir generelt gode tilbakemeldinger på forelesningene og på studie- og arbeidsformene. Vernepleierstudentene framhever det store læringsutbyttet i basisgruppene, klassemiljøet og den individuelle samtalen som bra. Sykepleierstudentene framhever spesielt lærebøker, kullkoordinatorene og arbeidskrav i gruppe som bra. Barnevernpedagogstudentene er godt fornøyd med det faglige og pedagogiske opplegget (Pbl-modellen), Classfronter og biblioteket. 23

24 Program-/studiekvalitet Tiltak og status (IHS) Med utgangspunkt i studentenes emneevalueringer er følgende tiltaksplan utviklet for Institutt for Helse og Sosialfag (IHS). Funn Tiltak Ansvar Status Uklarheter i pensum Ytterligere kvalitetssikring på pensumoversikt. Seksjons- Gjennomført Uklarheter i forhold til utenlandspraksis Informasjon om praksis i utlandet på Classfronter Praksiskons. i samarb. med studiesjef Gjennomført Vernepleieutdanningen Mangelfulle rutiner ved timeplanendringer Uklarheter i forhold til retningslinjer for gruppeeksamen Ulikheter i faglig tilbakemelding på basisgruppeoppgaver Gjennomgang av rutiner mellom fag/adm. når sykdom inntrer, - sikre at nødvendig informasjon blir gitt Få inn i fagplanen informasjon som avklarer/ gir tydeligere retningslinjer for gruppeeksamen Få ensartede prosedyrer innen det enkelte kull mht tilbakemeldinger på gruppearbeid Instituttadm. I gang Seksjonsleder i samarb. med studiesjef Seksjonsleder/ koordinator I gang I gang Devu-studenter ikke fornøyd med at timeplanene ikke er fylt opp m/forelesninger Den individuelle samtalen (fungerer godt) Økt innsats for formidling av viktigheten av basisgrupper/egenaktivitet i forhold til egen læring vs. forelesninger i hvert enkelt Devu-kull. Følges opp årlig Seksjonsleder/ koordinator Seksjonsleder/ koordinator I gang I gang Sykepleieutd. Gratispassasjerer i gruppene Unaturlig overgang mellom årsenhetene for fulltidskullene Kullene oppfordres til streng gruppejustis, for å unngå konflikter/gratispassasjerer/ overkjøringer. Lærerne veileder om gruppeprosesser ved behov. Omlegging semesterplan for vårsemesteret, slik at alle semestre blir delt mellom teori og praksis (unntak 1. semester som ikke har praksis) Koordinator/ veileder Seksjonsleder I gang / videreføres Utført Barnevernpedagogutdanningen Ulike svar på faglige og praktiske spørsmål Ulik arbeidsinnsats blant medl. i grupper I perioder for mange arbeidskrav samtidig Form og innhold på individuelle samtaler Lærere skal henvise ikke-faglige spørsmål til rette instanser. Jevnlig info til studentene om å sjekke info i fagplan, semesterplan, retningslinjer og HiHstudenten + info på Classfronter. Kullene oppfordres til streng gruppejustis, for å unngå konflikter/blindpassasjerer/overkjøringer. Lærerne veileder om gruppeprosesser v/behov. Endrede nærværslister for gruppene skal gi info om arbeidsoppgaver for hvert gr.medlem. (der gr.arb. er eksamen, henvises til eksamensforskriftens 19) Påse at det gis hele og halve studiedager, gjerne flere på rad. Påse at innleveringsfrister er rimelige i forhold til de arbeidskrav som stilles. Utarbeide veileder for individuelle samtaler, tilpasset det enkelte kull Seksjonsleder/faglærere Koordinator/ veileder Seksjonsleder/kullkoordinator I gang videreføres I gang videreføres I gang videreføres I gang videreføres 24

25 Program-/studiekvalitet Studenttilfredshetsundersøkelse Opplegg Målet med studenttilfredshets-undersøkelse er kartlegging av studentenes opplevelse av tilfredshet med høgskolens sosiale, faglige, administrative og fysiske miljø, med tanke på iverksetting av forbedringstiltak. Tilfredshetsundersøkelse ble gjennomført våren 2005 i samarbeid med firmaet Studentbarometer. Seks andre høgskoler deltok, med et samlet antall respondenter på studenter. Undersøkelsen ble gjennomført elektronisk og anonymisert. Den omfattet 12 hovedområder med i alt 36 spørsmål, med en blanding av oppgitte svaralternativer og åpne svar. Undersøkelsens 12 hovedområder: I det daglige: Informasjon og kontakt I det daglige: Undervisning og læring I det daglige: Daglig service Studieadministrativt: Fellesinformasjon Studieadministrativt: Faglig innhold og form Studieadministrativt: Bygninger, utstyr og tekn. Hjelpemidler Grunnleggende forhold: Verdier/mål/ønskede fortrinn HiH Grunnleggende forhold: Faglig nivå og utvikling Grunnleggende forhold: Tilrettelegging av studiet (v/hjelp av ny teknologi med mer) Studentmiljø og velferd: Sosiale forhold Studentmiljø og velferd: Studentaktiviteter og kultur Generelle forhold: Ledelse, samarbeid og styring Viktige funn Svarprosenten var 25. Dette er noe lavt, men tilstrekkelig til å gi et representativt bilde av studentenes holdninger. Den teoretisk optimale tilfredshetsscore er 100. Høgskolen i Harstad oppnådde 64 (ved forrige måling var den 65.) Høgskolen i Harstad hadde høyest score. Gjennomsnittlig score for alle institusjonene var 56. FRAMGANG Områder med framgang fra siste undersøkelse: daglig informasjon og kontakt fellesinformasjon Enkeltspørsmål med størst framgang: tilgang på utstyr og hjelpemidler at du i det daglige får den informasjonen du trenger at du får tilgang til viktig fellesinformasjon oversikt og innsyn i hva som skjer i studiet og ellers TILBAKEGANG Områder med størst tilbakegang: "daglig undervisning og læring", "faglig nivå og utvikling tydelige verdier/mål/ønskede fortrinn som en identifiserer seg med Enkeltspørsmål med størst tilbakegang: at undervisning og læring er planlagt og tilrettelagt på en god måte at undervisning og læring er godt gjennomført og fulgt opp 25

26 Program-/studiekvalitet MEST TILFREDS de yngste aldergruppene er stort sett mest tilfreds kvinner er mer tilfredse enn menn de uten omsorgsansvar er mer tilfreds enn de med studenter på statsvitenskap, barnevern og vernepleie studentene på institutt for helse- og sosialfag har betydelig større tilfredshet i sin studentmasse enn på institutt for økonomi- og samfunnsfag MINST TILFREDS - 3. årsstudentene - studentene på øk.adm og sykepleie-deltid. - Blant videreutdanningene: revisjon Enkeltspørsmål med lavest score: at undervisning og læring løpende blir evaluert og korrigert at høgskolen har informert om / motivert for deltagelse i styrer, råd og utvalg Enkeltspørsmål med høyest score: utstyr og hjelpemidler (stor framgang) bygninger, utearealer og nærmiljø Tiltak og status Samlet sett, ga undersøkelsen et positivt resultat for HiH: Langt over gjennomsnittet i studenttilfredshet, sammenlignet med de øvrige høgskolene. Det var ubetydelig samlet tilbakegang fra tilsvarende undersøkelse gjennomført i Tilbakegangen var imidlertid størst på områder som har med kjerneaktiviteter og grunnleggende forhold å gjøre: undervisning, læring og faglig nivå. Dette ser høyskolen på som en stor utfordring, og forbedringer på disse kjerneområdene har høy prioritet i I henhold til HiH s kvalitetssystem skal gjennomgripende utviklingsevalueringer av enkeltstudier iverksettes med jevne mellomrom. Basert på funnene i tilfredshetsundersøkelsen knyttet til studiet i Økonomi og administrasjon, ble det besluttet å følge opp undersøkelsen med en slik gjennomgripende evaluering på dette studiet. Resultatene og konklusjonene fra undersøkelsen er i tillegg til gjennomgang i ledergruppen og samarbeidsforum med studentsamskipnaden behandlet i Studieutvalget og oversendt instituttene, læringsmiljøutvalget og studentsamskipnaden for oppfølging. Oppfølging utenlandske studenter Den engelskspråklige studentmassen krever ofte spesiell oppfølging ift. oppholdstillatelser, påkrevd vaksinasjon, sosiale tilbud og norskundervisning. En del utvekslingsstudenter fra sørøst-europa krever spesiell oppfølging i forhold til personlig økonomi. Tiltak og status Alle kategorier internasjonale studenter følges opp faglig av kullkoordinator. For høgskolen er det viktig å sikre at studentene også sosialt har gode tilbud. Internasjonal studentmedarbeider fungerer som hovedkontakt mellom høgskolen og hver enkelt student i denne sammenhengen. 26

27 Program-/studiekvalitet Det er etablert eget rom i Classfronter for internasjonale studenter der internasjonal koordinator og internasjonal studentmedarbeider legger ut beskjeder og annen relevant informasjon. Det settes av budsjettmidler for ivaretakelse av sosiale aktiviteter, og fra en beskjeden start har dette blitt en betydelig aktivitet. I 2005 ble bl.a. følgende arrangert: Sight-seeing i Harstad og omegn Bowlingkvelder Fjellturer med lånt utstyr av SiHa Fisketurer i båt Video-/kosekvelder på studenthybler i Flåtenveien Galleribesøk Ekskursjon til ishotellet i Kiruna Helgetur til Lofoten Helgetur til Levi, Finland i samarbeid med studenter og lærere ved studiet i handel, service og logistikk. Det gis også tilbud om Basic Norwegian nybegynnerkurs i norsk, 20 timer, hvert semester. I tillegg er det avholdt møte med Erasmus Student Union (ESU) fra Høgskolen i Finmark for evt. etablering ved HIH. Studenter som har personlige eller økonomiske problemer henvender seg i hovedsak til internasjonal koordinator eller internasjonal studentmedarbeider. Hvert enkelt tilfelle vurderes individuelt og tiltak iverksettes i samråd med studiesjef. I de tilfeller det gjelder kategorien utvekslingsstudenter, varsles også studentens hjemmeinstitusjon ved behov. Ingen slike avvik var registrert i