EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSDIREKTIV 2003/14/EF. av 10. februar 2003

Transkript

1 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/119 KOMMISJONSDIREKTIV 2003/14/EF 2005/EØS/49/23 av 10. februar 2003 om endring av direktiv 91/321/EØF om morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger til spedbarn og småbarn(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, er imidlertid ikke nødvendigvis noen garanti for at produktene er fri for slike plantevernmidler, ettersom visse plantevernmidler forurenser miljøet og det kan finnes rester av dem i de berørte produkter. under henvisning til rådsdirektiv 89/398/EØF av 3. mai 1989 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om næringsmidler beregnet på spesielle ernæringsmessige behov( 1 ), sist endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 1999/41/EF( 2 ), særlig artikkel 4 nr. 1, 5) Spedbarns og småbarns helse kan vernes bedre ved at det anvendes ytterligere krav som kan kontrolleres ved analyse, uansett hvor produktet kommer fra. under henvisning til uttalelse fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler og ut fra følgende betraktninger: 1) I artikkel 6 i kommisjonsdirektiv 91/321/EØF( 3 ), sist endret ved direktiv 1999/50/EF( 4 ), er det fastsatt at morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger ikke skal inneholde noe stoff i en mengde som kan medføre helsefare for spedbarn og småbarn. 6) De fleste plantevernmidler med et akseptabelt daglig inntak på mindre enn 0,0005 mg/kg kroppsvekt er allerede forbudt i Fellesskapet, eller vil bli forbudt innen juli De forbudte plantevernmidlene bør ikke være påviselige i morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger med de mest avanserte analysemetoder. Noen plantevernmidler brytes imidlertid langsomt ned og forurenser fortsatt miljøet. De kan forekomme i morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger selv om de ikke har blitt brukt. Ved kontroll må det benyttes en harmonisert metode. 2) På grunnlag av uttalelser fra Vitenskapskomiteen for næringsmidler av 19. september 1997 og 4. juni 1998, ble det i direktiv 91/321/EØF fastsatt en generell grenseverdi på 0,01 mg/kg for restmengder av hvert enkelt plantevernmiddel i morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger. 3) For et lite antall plantevernmidler eller metabolitter av plantevernmidler kan selv en grenseverdi for restmengder på 0,01 mg/kg i verste fall føre til at akseptabelt daglig inntak for spedbarn og småbarn overskrides. Dette er tilfelle for plantevernmidler eller metabolitter av plantevernmidler der akseptabelt daglig inntak er lavere enn 0,0005 mg/kg kroppsvekt. 7) Inntil Kommisjonen har avgjort om tillatte plantevernmidler oppfyller sikkerhetskravene i artikkel 5 i rådsdirektiv 91/414/EØF av 15. juli 1991 om markedsføring av plantefarmasøytiske produkter( 5 ), sist endret ved kommisjonsdirektiv 2003/5/EF( 6 ), bør de fortsatt kunne brukes, forutsatt at restene av dem ikke overskrider grenseverdiene for restmengder fastsatt i dette direktiv. Grenseverdiene bør fastsettes på nivåer som sikrer at de respektive verdier for akseptabelt daglig inntak ikke overskrides for spedbarn og småbarn i de verst tenkelige tilfeller. 4) I direktiv 91/321/EØF er det fastsatt et prinsipp om å forby bruk av disse plantevernmidlene ved produksjon av landbruksprodukter beregnet på morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger. De berørte plantevernmidlene bør oppføres i vedlegg IX til direktiv 91/321/EØF. Forbudet (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 41 av , s. 37, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 107/2003 av 26. september 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 64 av , s. 13. ( 1 ) EFT L 186 av , s. 27. ( 2 ) EFT L 172 av , s. 38. ( 3 ) EFT L 175 av , s. 35. ( 4 ) EFT L 139 av , s ) Direktiv 91/321/EØF bør derfor endres. 9) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Den faste komité for næringsmiddelkjeden og dyrehelsen ( 5 ) EFT L 230 av , s. 1. ( 6 ) EFT L 8 av , s. 7.

2 Nr. 49/120 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 2. Vedlegg IX erstattes med vedlegg I til dette direktiv. 3. Vedlegg II til dette direktiv tilføyes som vedlegg X. I direktiv 91/321/EØF gjøres følgende endringer: 1. I artikkel 6 gjøres følgende endringer: Nr. 1 skal lyde: «1. Morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger skal ikke inneholde noe stoff i en mengde som kan medføre helsefare for spedbarn og småbarn. Nødvendige grenseverdier skal fastsettes snarest for andre stoffer enn dem som er nevnt i nr. 2 og 3.» Nr. 3 skal lyde: «3. a) Plantevernmidlene oppført i vedlegg IX skal ikke brukes i landbruksprodukter beregnet på framstilling av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger. For kontrollformål skal imidlertid: i) plantevernmidler oppført i tabell 1 i vedlegg IX anses for ikke å ha blitt brukt dersom restene av dem ikke overskrider 0,003 mg/kg. Dette nivået, som anses å være analysemetodenes grense for mengdebestemmelse, skal regelmessig vurderes på nytt på bakgrunn av den tekniske utvikling, ii) plantevernmidler oppført i tabell 2 i vedlegg IX anses for ikke å ha blitt brukt dersom restene av dem ikke overskrider 0,003 mg/kg. Dette nivået skal regelmessig vurderes på nytt på bakgrunn av opplysninger om miljøforurensning. b) Som unntak fra nr. 2 skal grenseverdiene for restmengder angitt i vedlegg X få anvendelse på plantevernmidlene som er oppført i nevnte vedlegg. Dersom det for plantevernmidler oppført i vedlegg X er truffet en beslutning om ikke å oppføre et aktivt stoff i vedlegg I til direktiv 91/414/EØF, endres vedlegg IX og X til dette direktiv. c) Nivåene nevnt i bokstav a) og b) får anvendelse på produkter som er konsumferdige eller som tilberedes i samsvar med produsentens anvisninger.» Artikkel 2 1. Medlemsstatene skal innen 6. mars 2004 tillate handel med produkter som er i samsvar med artikkel 6 nr. 3 i direktiv 91/321/EØF. 2. Medlemsstatene skal innen 6. mars 2005 forby handel med produkter som ikke er i samsvar med artikkel 6 nr. 3 i direktiv 91/321/EØF. Artikkel 3 Medlemsstatene skal innen 6. mars 2004 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. Artikkel 4 Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i Den europeiske unions tidende. Artikkel 5 Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 10. februar For Kommisjonen David BYRNE Medlem av Kommisjonen

3 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/121 VEDLEGG I «VEDLEGG IX Plantevernmidler som ikke skal brukes i landbruksprodukter beregnet på framstilling av morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger: Tabell 1 Stoffets kjemiske betegnelse (definisjon av rest) Disulfoton (summen av disulfoton, disulfotonsulfoksid og disulfotonsulfon, uttrykt som disulfoton) Fensulfotion (summen av fensulfotion, dets oksygenanalog og deres sulfoner, uttrykt som fensulfotion) Fentin, uttrykt som trifenyltinnkation Haloksyfop (summen av haloksyfop, dets salter og estere, herunder konjugater, uttrykt som haloksyfop) Heptaklor og trans-heptaklorepoksid, uttrykt som heptaklor Heksaklorbenzen Nitrofen Ometoat Terbufos (summen av terbufos, dets sulfoksid og sulfon, uttrykt som terbufos) Tabell 2 Aldrin og dieldrin, uttrykt som dieldrin Endrin» Stoffets kjemiske betegnelse

4 Nr. 49/122 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG II «VEDLEGG X Særskilte grenseverdier for restmengder av plantevernmidler eller metabolitter av plantevernmidler i morsmelkerstatninger og tilskuddsblandinger Stoffets kjemiske betegnelse Grenseverdi for restmengder (mg/kg) Kadusafos 0,006 Demeton-S-metyl/demeton-S-metylsulfon/oksydemeton-metyl (hver for seg eller samlet, uttrykt som demeton-s-metyl) 0,006 Etoprofos 0,008 Fipronil (summen av fipronil og fipronil-desulfinyl, uttrykt som fipronil) 0,004 Propineb/propylentiourea (summen av propineb og propylentiourea) 0,006»

5 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/123 KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 494/ /EØS/49/24 av 18. mars 2003 om endring av rådsforordning (EF) nr. 297/95 om fastsettelse av gebyrer til Det europeiske kontor for legemiddelvurdering(*) KOMMISJONEN FOR DEI EUROPEISKE FELLESSKAPA HAR med tilvising til traktaten om skipinga av Det europeiske fellesskapet, med tilvising til rådsforordning (EF) nr. 297/95 av 10. februar 1995 om fastsettelse av gebyrer til Det europeiske kontor for legemiddelvurdering( 1 ), endra ved forordning (EF) nr. 2743/98( 2 ), særleg artikkel 12, og 7) Dei allmenne prinsippa og den overordna strukturen vil verte vurderte på nytt i samband med ei allmenn vurdering av gebyrordninga, og særleg på grunnlag av endringa av rådsforordning (EØF) nr. 2309/93 når ho vert vedteken. Desse nye summane vil difor verte nytta i eit avgrensa tidsrom. 8) Dei tiltaka som er fastsette i denne forordninga, er i samsvar med fråsegna frå dei faste utvala ut frå desse synsmåtane: 1) På grunnlag av artikkel 57 nr. 1 i rådsforordning (EØF) nr. 2309/93 av 22. juli 1993 om fastsettelse av framgangsmåter i Fellesskapet for godkjenning og overvåking av legemidler for mennesker og dyr og om opprettelse av et europeisk kontor for legemiddelvurdering( 3 ), sist endra ved kommisjonsforordning (EF) nr. 649/98( 4 ), omfattar inntektene til kontoret eit tilskot og dei gebyra som føretaka betalar for å få og halde ved lag eit marknadsføringsløyve i Fellesskapet og for andre tenester som kontoret yter. 2) Kontoret får størstedelen av inntektene sine frå gebyr. 3) Sidan reforma av gebyrordninga i 1998 har kontoret hatt ein relativ nedgang i gebyrinntektene sine på grunn av inflasjon, medan dei gjeldande marknadsvilkåra har ført til ein auke i utgiftene. 4) Tal frå Statistikkontoret til Dei europeiske fellesskapa (Eurostat) viser at det er naudsynt å auke alle gebyr med 10 % for å nå den same kjøpekrafta som gebyra hadde då dei vart fastsette i ) Med tanke på den vanskelege økonomiske situasjonen som kontoret er i, og som påverkar inntektene og set i fare dei ressursane dei har til drifta og dermed evna til å utføre oppgåvene sine, er det naudsynt å auke alle gebyr bortsett frå det årlege gebyret, med ytterlegare 6 %. 6) Med omsyn til at overvaking etter tildeling av løyve stadig vert ein viktigare del av arbeidet til kontoret, og med sikte på å betre kapasiteten til Fellesskapet når det gjeld å klarleggje og forvalte risikoar som følgje av bruk særleg av nye lækjemiddel, bør det årlege gebyret aukast med 16 %. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 73 av , s. 6, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 108/2003 av 26. september 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 64 av , s. 14. ( 1 ) TEF L 35 av , s. 1. ( 2 ) TEF L 345 av , s. 3. ( 3 ) TEF L 214 av , s. 1. ( 4 ) TEF L 88 av , s. 7. VEDTEKE DENNE FORORDNINGA: Artikkel 1 I forordning (EF) nr. 297/95 vert det gjort følgjande endringar: 1. I artikkel 3 vert det gjort følgjande endringar: a) i nr. 1 bokstav a) første leddet vert « ECU» bytt ut med « euro», b) i nr. 1 bokstav a) andre leddet vert « ECU» bytt ut med « euro», c) i nr. 1 bokstav a) tredje leddet vert «5 000 ECU» bytt ut med «5 800 euro», d) i nr. 1 bokstav b) første leddet vert « ECU» bytt ut med « euro», e) i nr. 1 bokstav b) andre leddet vert « ECU» bytt ut med « euro», f) i nr. 1 bokstav b) tredje leddet vert «5 000 ECU» bytt ut med «5 800 euro», g) i nr. 1 bokstav c) første leddet vert « ECU» bytt ut med « euro», h) i nr. 1 bokstav c) andre leddet vert « ECU» bytt ut med « euro», i) i nr. 2 bokstav a) første leddet vert «5 000 ECU» bytt ut med «5 800 euro», j) i nr. 2 bokstav b) første leddet vert « ECU» bytt ut med « euro», k) i nr. 3 vert « ECU» bytt ut med « euro», l) i nr. 4 vert « ECU» bytt ut med « euro», m) i nr. 5 vert «5 000 ECU» bytt ut med «5 800 euro», n) i nr. 6 vert « ECU» bytt ut med « euro».

6 Nr. 49/124 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende I artikkel 4 vert det gjort følgjande endringar: a) i første leddet vert « ECU» bytt ut med « euro», b) i andre leddet vert « ECU» bytt ut med « euro». 3. I artikkel 5 vert det gjort følgjande endringar: a) i nr. 1 bokstav a) første leddet vert « ECU» bytt ut med « euro», b) i nr. 1 bokstav a) andre leddet vert « ECU» bytt ut med « euro», c) i nr. 1 bokstav a) tredje leddet vert «5 000 ECU» bytt ut med «5 800 euro», d) i nr. 1 bokstav a) fjerde leddet vert « ECU» bytt ut med « euro» og «5 000 ECU» bytt ut med «5 800 euro», e) i nr. 1 bokstav b) første leddet vert « ECU» bytt ut med « euro», f) i nr. 1 bokstav b) andre leddet vert « ECU» bytt ut med « euro», g) i nr. 1 bokstav b) tredje leddet vert «5 000 ECU» bytt ut med «5 800 euro», h) i nr. 1 bokstav b) fjerde leddet vert « ECU» bytt ut med « euro» og «5 000 ECU» bytt ut med «5 800 euro», i) i nr. 1 bokstav c) første leddet vert « ECU» bytt ut med « euro», j) i nr. 1 bokstav c) andre leddet vert «5 000 ECU» bytt ut med «5 800 euro», k) i nr. 1 bokstav c) tredje leddet vert «5 000 ECU» bytt ut med «5 800 euro», l) i nr. 2 bokstav a) første leddet vert «5 000 ECU» bytt ut med «5 800 euro», m) i nr. 2 bokstav b) første leddet vert « ECU» bytt ut med « euro», n) i nr. 2 bokstav b) andre leddet vert «5 000 ECU» bytt ut med «5 800 euro», o) i nr. 3 vert «5 000 ECU» bytt ut med «5 800 euro», p) i nr. 4 vert « ECU» bytt ut med « euro», q) i nr. 5 vert «5 000 ECU» bytt ut med «5 800 euro», r) i nr. 6 vert « ECU» bytt ut med « euro». 4. I artikkel 6 vert det gjort følgjande endringar: a) i første leddet vert « ECU» bytt ut med « euro», b) i andre leddet vert « ECU» bytt ut med « euro». 5. I artikkel 7 vert det gjort følgjande endringar: a) i nr. 1 første leddet vert « ECU» bytt ut med « euro», b) i nr. 1 andre leddet vert « ECU» bytt ut med « euro», c) i nr. 2 første leddet vert « ECU» bytt ut med « euro». 6. I artikkel 8 vert det gjort følgjande endringar: a) i nr. 1 første strekpunktet vert « ECU» bytt ut med « euro», b) i nr. 1 andre strekpunktet vert « ECU» bytt ut med « euro», c) i nr. 2 vert «5 000 ECU» bytt ut med «5 800 euro». Artikkel 2 Denne forordninga tek til å gjelde dagen etter at ho er kunngjord i Tidend for Den europeiske unionen. Denne forordninga er bindande i alle delar og gjeld direkte i alle medlemsstatane. Utferda i Brussel, 18. mars For Kommisjonen Erkki LIIKANEN Medlem av Kommisjonen

7 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/125 KOMMISJONSDIREKTIV 2003/3/EF 2005/EØS/49/25 av 6. januar 2003 om begrensning av markedsføring og bruk av «blått fargestoff» (tolvte tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 76/769/EØF)(*) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til rådsdirektiv 76/769/EØF av 27. juli 1976 om tilnærming av medlemsstatenes lover og forskrifter om begrensning av markedsføring og bruk av visse farlige stoffer og preparater( 1 ), sist endret ved kommisjonsdirektiv 2003/2/EF av 6. januar 2003 om begrensning av markedsføring og bruk av arsen (tiende tilpasning til den tekniske utvikling av rådsdirektiv 76/769/EØF)( 2 ), særlig artikkel 2a, innført ved rådsdirektiv 89/678/EØF( 3 ), og ut fra følgende betraktninger: 1) I henhold til direktiv 76/769/EØF, som endret ved europaparlaments- og rådsdirektiv 2002/61/EF( 4 ), skal særskilte azofargestoffer ikke brukes i visse tekstil- og lærvarer. Disse tekstil- og lærvarene kan heller ikke markedsføres, med mindre de er i samsvar med kravene i nevnte direktiv. 2) Risikoen for menneskers helse og miljøet ved bruk av «blått fargestoff indeksnummer » har blitt vurdert i henhold til kommisjonsdirektiv 93/67/EØF av 20. juli 1993 om fastsettelse av prinsippene for vurderingen av risikoene for mennesker og miljø ved stoffer meldt i henhold til rådsdirektiv 67/548/EØF( 5 ). I henhold til risikovurderingen er det behov for å redusere de risikoer som blått fargestoff utgjør for miljøet, ettersom dette blå fargestoffet har høy toksisitet i vann, er vanskelig å bryte ned og når ut i miljøet gjennom spillvann. 3) For å verne miljøet bør det være forbudt å markedsføre og bruke blått fargestoff til farging av tekstil- og lærvarer. Blått fargestoff bør derfor tilføyes på listen over stoffer i vedlegg I til direktiv 76/769/EØF. 4) Den begrensning av markedsføring og bruk av blått fargestoff som er fastsatt i dette direktiv, tar hensyn til nåværende kunnskap og teknikker med hensyn til egnede alternativer. (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 4 av , s. 12, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 109/2003 av 26. september 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 64 av , s ( 1 ) EFT L 262 av , s ( 2 ) Se EFT L 4 av , s. 9. ( 3 ) EFT L 398 av , s. 24. ( 4 ) EFT L 243 av , s. 15. ( 5 ) EFT L 227 av , s. 9. 5) Dette direktiv bør få anvendelse uten at det berører Fellesskapets regelverk om fastsettelse av minstekrav for vern av arbeidstakere, særlig rådsdirektiv 89/391/EØF av 12. juni 1989 om iverksetting av tiltak som forbedrer arbeidstakernes sikkerhet og helse på arbeidsplassen( 6 ), og rådsdirektiv 90/394/EØF av 28. juni 1990 om vern av arbeidstakerne mot fare ved å være utsatt for kreftframkallende stoffer i arbeidet (sjette særdirektiv i henhold til artikkel 16 nr. 1 i direktiv 89/391/EØF)( 7 ), sist endret ved direktiv 1999/38/EF( 8 ). 6) Tiltakene fastsatt i dette direktiv er i samsvar med uttalelse fra Komiteen for tilpasning til den tekniske utvikling av direktiver om fjerning av tekniske handelshindringer på området farlige stoffer og preparater VEDTATT DETTE DIREKTIV: Artikkel 1 Vedlegg I til direktiv 76/769/EØF tilpasses den tekniske utvikling som angitt i vedlegget til dette direktiv. Artikkel 2 Medlemsstatene skal innen 31. desember 2003 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å etterkomme dette direktiv. De skal umiddelbart underrette Kommisjonen om dette. De skal anvende disse bestemmelsene fra 30. juni Disse bestemmelsene skal, når de vedtas av medlemsstatene, inneholde en henvisning til dette direktiv, eller det skal vises til direktivet når de kunngjøres. Nærmere regler for henvisningen fastsettes av medlemsstatene. Artikkel 3 Dette direktiv trer i kraft den 20. dag etter at det er kunngjort i De Europeiske Fellesskaps Tidende. ( 6 ) EFT L 183 av , s. 1. ( 7 ) EFT L 196 av , s. 1. ( 8 ) EFT L 138 av , s. 66.

8 Nr. 49/126 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Dette direktiv er rettet til medlemsstatene. Artikkel 4 Utferdiget i Brussel, 6. januar For Kommisjonen Erkki LIIKANEN Medlem av Kommisjonen

9 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/127 VEDLEGG I vedlegg I til direktiv 76/769/EØF, skal nr. 43 lyde: «43. Azofargestoffer 1. Azofargestoffer, som gjennom reduktiv spalting av en eller flere azogrupper kan avgi et eller flere av de aromatiske aminer som er oppført i vedlegget i påviselige konsentrasjoner, dvs. over 30 ppm i de ferdige varene eller deres fargede deler, etter prøvingsmetoden fastsatt i dette direktivs artikkel 2a, skal ikke brukes i tekstil- og lærvarer som kan komme i langvarig direkte kontakt med menneskers hud eller munnhule, for eksempel: klær, sengetøy, håndklær, tupeer, parykker, hatter, bleier og andre sanitærartikler, soveposer, skotøy, hansker, klokkeremmer, håndvesker, punger/lommebøker, dokumentmapper, stoltrekk, punger som bæres rundt halsen, leker av tekstil eller lær og leker som omfatter plagg av tekstil eller lær, garn og stoff beregnet på bruk av sluttforbrukeren. 2. Tekstil- og lærvarene omhandlet i nr. 1 kan ikke markedsføres med mindre de oppfyller kravene fastsatt i nevnte nummer. Som et unntak fram til 1. januar 2005 får denne bestemmelse ikke anvendelse på tekstilvarer framstilt av gjenvunne fibrer dersom aminene avgis av rester fra tidligere farging av de samme fibrene, og dersom de oppførte aminene avgis i konsentrasjoner under 70 ppm. 3. Azofargestoffer som er oppført på «liste over azofargestoffer», som tilføyes vedlegget, kan ikke markedsføres eller brukes til farging av tekstil- og lærvarer som stoff eller bestanddel i preparater i høyere konsentrasjoner enn 0,1 masseprosent. 4. Senest 11. september 2005 skal Kommisjonen gjennomgå bestemmelsene om azofargestoffer på nytt på grunnlag av ny vitenskapelig kunnskap.» I tillegget skal nytt nr. 43 lyde: «Nr. 43 Azofargestoffer Liste over aromatiske aminer CAS-nummer Indeksnummer EF-nummer Stoffer bifenyl-4-ylamin 4-aminobifenyl xenylamin benzidin klor-o-toluidin naftylamin o-aminoazotoluen 4-amino-2,3-dimetylazobenzen 4-o-tolylazo-o-toluidin amino-4-nitrotoluen kloranilin metoksy-m-fenylendiamin ,4 -metylendianilin 4,4 -diaminodifenylmetan

10 Nr. 49/128 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende CAS-nummer Indeksnummer EF-nummer Stoffer ,3 -diklorbenzidin 3,3 -diklorbifenyl-4,4 -ylendiamin X ,3 -dimetoksybenzidin o-dianisidin ,3 -dimetylbenzidin 4,4 -bi-o-toluidin ,4 -metylendi-o-toluidin metoksy-m-toluidin p-kresidin ,4 -metylenbis(2-kloranilin) 2,2 -diklor-4,4 -metylendianilin ,4 -oksydanilin ,4 -tiodianilin X o-toluidin 2-aminotoluen metyl-m-fenylendiamin ,4,5-trimetylanilin o-anisidin 2-metoksyanilin aminoazobenzen» Liste over azofargestoffer CAS-nummer Indeksnummer EF-nummer Stoffer 1 Ikke tildelt Bestanddel 1: CAS-nr C 39 H 23 ClCrN 7 O 12 S.2Na Bestanddel 2: C 46 H 30 CrN 10 O 20 S 2.3Na En blanding av: dinatrium (6-(4-anisidino)-3- sulfonato-2-(3,5-dinitro-2- oksidofenylazo)-1-naftolato)(1- (5-klor-2-oksidofenylazo)-2- naftolato)kromat(1-); trinatrium bis(6-(4-anisidino)- 3-sulfonato-2-(3,5-dinitro- 2-oksidofenylazo)-1- naftolato)kromat(1-)»

11 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/129 KOMMISJONSVEDTAK 2005/EØS/49/26 av 7. mai 2002 om felles tekniske spesifikasjoner for medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk(*) [meddelt under nummer K(2002) 1344] (2002/364/EF) KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/79/EF av 27. oktober 1998 om medisinsk utstyr til in vitrodiagnostikk( 1 ), særlig artikkel 5 nr. 3 annet ledd, og ut fra følgende betraktninger: 1) I direktiv 98/79/EF fastsettes de grunnleggende krav som medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk må oppfylle når det markedsføres og samsvar med harmoniserte standarder gir grunn til å anta at det foreligger samsvar med de relevante grunnleggende krav. 2) Som unntak fra de generelle prinsippene tas det ved utarbeiding av felles tekniske spesifikasjoner hensyn til eksisterende praksis i noen medlemsstater med at slike spesifikasjoner for spesielt utstyr som hovedsakelig benyttes til sikkerhetsvurdering av blodforsyning og organdonasjon, vedtas av offentlige myndigheter. Slike felles tekniske spesifikasjoner kan brukes ved vurdering og revurdering av ytelse. 3) Vitenskapelig sakkyndige fra forskjellige berørte parter har vært engasjert i utarbeidingen av felles tekniske spesifikasjoner. 4) I henhold til direktiv 98/79/EF skal medlemsstatene anse de grunnleggende krav som oppfylt for utstyr som er utformet og produsert i samsvar med felles tekniske spesifikasjoner utarbeidet for visse utstyrsenheter i den høyeste risikokategorien. Disse spesifikasjonene skal fastsette egnede kriterier for vurdering og revurdering av ytelse, for frigivelse av partier samt for referansemetoder og referansemateriale. 5) Produsenter skal som hovedregel overholde de felles tekniske spesifikasjoner. Dersom produsentene av berettigede grunner ikke oppfyller disse spesifikasjonene, skal de bruke løsninger som minst er på nivå med disse. 6) Tiltakene fastsatt i dette vedtak er i samsvar med uttalelse fra komiteen nedsatt ved artikkel 6 nr. 2 i rådsdirektiv 90/385/EØF( 2 ) GJORT FØLGENDE VEDTAK: Artikkel 1 De tekniske spesifikasjoner fastsatt i vedlegget til dette vedtak vedtas som felles tekniske spesifikasjoner for medisinsk utstyr til in vitro-diagnostikk som er oppført på liste A i vedlegg II til direktiv 98/79/EF. Artikkel 2 Dette vedtak er rettet til medlemsstatene. Utferdiget i Brussel, 7. mai For Kommisjonen Erkki LIIKANEN Medlem av Kommisjonen (*) Denne fellesskapsrettsakten, kunngjort i EFT L 131 av , s. 17, er omhandlet i EØS-komiteens beslutning nr. 110/2003 av 26. september 2003 om endring av EØS-avtalens vedlegg II (Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering), se EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende nr. 64 av , s. 16. ( 1 ) EFT L 331 av , s. 1. ( 2 ) EFT L 189 av , s. 17.

12 Nr. 49/130 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende VEDLEGG FELLES TEKNISKE SPESIFIKASJONER FOR MEDISINSK UTSTYR TIL IN VITRO-DIAGNOSTIKK 1. VIRKEOMRÅDE Disse felles tekniske spesifikasjonene gjelder for listen over utstyr som er oppført på liste A i vedlegg II: reagenser og reagensprodukter med tilhørende kalibrerings- og kontrollmateriale til bestemmelse av følgende blodtyper: ABO-systemet, rhesus (C, c, D, E, e) anti-kell, reagenser og reagensprodukter med tilhørende kalibrerings- og kontrollmateriale til påvisning, bekreftelse og mengdebestemmelse i prøver fra mennesker av markører for HIV-infeksjon (HIV 1 og 2), HTLV I og II og hepatitt B, C og D. 2. DEFINISJONER (Diagnostisk) følsomhet Sannsynligheten for at utstyret gir et positivt resultat når målmarkøren er tilstede. Sann positiv En prøve som man vet er positiv for målmarkøren og som utstyret har klassifisert riktig. Falsk negativ En prøve som man vet er positiv for målmarkøren og som utstyret har klassifisert feil. (Diagnostisk) spesifisitet Sannsynligheten for at utstyret gir et negativt resultat ved fravær av målmarkøren. Falsk positiv En prøve som man vet er negativ for målmarkøren og som utstyret har klassifisert feil. Sann negativ En prøve som man vet er negativ for målmarkøren og som utstyret har klassifisert riktig. Analytisk følsomhet I de felles tekniske spesifikasjonene kan den uttrykkes som påvisningsgrensen, dvs. den minste mengden av målmarkøren som kan påvises nøyaktig. Analytisk spesifisitet Metodens evne til å bestemme bare målmarkøren. Nukleinsyreamplifikasjonsteknikk (NAT) I dette dokumentet benyttes forkortelsen «NAT» for teknikker for påvisning og/eller mengdebestemmelse av nukleinsyrer enten gjennom amplifikasjon av en målsekvens, amplifikasjon av et signal eller hybridisering. Hurtigprøve I dette dokumentet menes med «hurtigprøve» slike prøver som kan anvendes bare enkeltvis eller i små serier og som er utformet med tanke på å gi et hurtig resultat ved pasientnær undersøkelse. Robusthet En analytisk framgangsmåtes robusthet uttrykker framgangsmåtens evne til å forbli upåvirket av små, men tilsiktede variasjoner i metodeparametrene, og gir en indikasjon på framgangsmåtens pålitelighet ved normal bruk.

13 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/131 Feilrate i hele systemet Feilraten i hele systemet er feilfrekvensen når hele framgangsmåten gjennomføres etter produsentens anvisninger. 3. FELLES TEKNISKE SPESIFIKASJONER FOR PRODUKTER SOM ER OPPFØRT PÅ LISTE A I VEDLEGG II TIL DIREKTIV 98/79/EF Felles tekniske spesifikasjoner for vurdering av ytelse til reagenser og reagensprodukter for påvisning, bekreftelse og mengdebestemmelse av markører for HIV-infeksjon (HIV 1 og 2), HTLV I og II samt hepatitt B, C og D i prøver fra mennesker: ALLMENNE PRINSIPPER Utstyr som påviser virusinfeksjoner og som markedsføres for å brukes til enten screening- og/eller diagnostiske prøver, skal oppfylle samme krav til følsomhet og spesifisitet (se tabell 1) Utstyr som fra produsentens side er beregnet på prøving av andre kroppsvæsker enn serum eller plasma, f.eks. urin, spytt osv., skal oppfylle samme krav til følsomhet og spesifisitet i de felles tekniske spesifikasjonene som gjelder serum- eller plasmaprøver. Ved vurdering av ytelse skal prøver fra samme individer undersøkes både med utstyret som skal godkjennes og med tilsvarende utstyr for serum eller plasma Utstyr som fra produsentens side er beregnet til eget bruk, dvs. til bruk i hjemlige omgivelser, skal oppfylle samme krav til følsomhet og spesifisitet i de felles tekniske spesifikasjonene som gjelder tilsvarende utstyr for yrkesmessig bruk. Relevante deler av vurderingen av ytelse skal foretas (eller gjentas) av egnede legfolk for å vurdere funksjonen av utstyret og bruksanvisningen All vurdering av ytelse skal foretas i direkte sammenligning med anerkjent utstyr med akseptabel ytelse. Utstyret som brukes til sammenligningen skal CE-merkes dersom det var på markedet på tidspunktet for vurderingen av ytelse Dersom det påvises avvikende prøvingsresultater som del av en vurdering, skal disse resultatene etterprøves i den grad det er mulig, ved for eksempel å: vurdere den avvikende prøven i ytterligere analyser, benytte en alternativ metode eller markør, gjennomgå pasientens kliniske status og diagnose, analysere oppfølgingsprøver Vurderinger av ytelse skal foretas på en populasjon tilsvarende den europeiske populasjon Positive prøver som brukes i vurderingen av ytelse, skal velges ut slik at de gjenspeiler ulike stadier av gjeldende sykdom(mer), ulike antistoffmønstre, ulike genotyper, ulike undertyper osv For utstyr til blodscreening (med unntak av HBsAg-prøver), skal alle sanne positive prøver identifiseres som positive av utstyret som skal CE-merkes (tabell 1). For HBsAg-prøver skal det nye utstyret ha en total ytelse som minst tilsvarer det anerkjente utstyrets (se prinsipp 3.1.4). Den diagnostiske følsomheten på det tidlige infeksjonsstadiet (serokonvertering) skal representere det alminnelig anerkjente tekniske nivå. Resultatene av tilleggsprøver av samme eller supplerende serokonverteringspaneler skal, enten de utføres av det meldte organ eller av produsenten, bekrefte de opprinnelige data om vurdering av ytelse (se tabell 1) Negative prøver som brukes i en vurdering av ytelse, skal defineres slik at de gjenspeiler den målpopulasjon prøven er beregnet på, for eksempel blodgivere, sykehuspasienter, gravide kvinner osv For vurdering av ytelsen ved screeningprøver (tabell 1), skal blodgiverpopulasjoner undersøkes fra minst to blodgiversentraler og bestå av etterfølgende blodgivinger som ikke er valgt for å utelukke førstegangsgivere Utstyret skal ha en spesifisitet på minst 99,5 % for blodgivinger, med mindre annet er angitt i de vedlagte tabellene. Spesifisiteten skal beregnes ut fra frekvensen av gjentatte reaktive (dvs. falske positive) resultater hos blodgivere som er negative for målmarkøren Som en del av vurderingen av ytelse skal utstyr vurderes for å fastslå effekten av potensielle forstyrrende stoffer. Hvilke potensielle forstyrrende stoffer som skal evalueres, vil til en viss grad avhenge av reagensens sammensetning og prøvens utforming. Potensielle forstyrrende stoffer skal identifiseres som en del av den risikoanalyse som kreves i henhold til de grunnleggende krav til alt nytt utstyr, men kan for eksempel omfatte: prøver som representerer «beslektede» infeksjoner,

14 Nr. 49/132 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende prøver fra flergangsfødende, dvs. kvinner som har hatt mer enn én graviditet, eller fra pasienter med positiv reumatoidfaktor, for rekombinante antigener, humane antistoffer mot komponenter i ekspresjonssystemet, f.eks. anti-e. coli, eller anti-gjær For utstyr som av produsenten er beregnet på å brukes med serum og plasma, må vurderingen av ytelse påvise at utstyret fungerer like godt med serum som med plasma. Dette skal påvises for minst 50 blodgivinger For utstyr beregnet på bruk med plasma, skal vurderingen av ytelse verifisere utstyrets ytelse ved anvendelse av alle antikoagulerende midler som ifølge produsenten kan brukes med utstyret. Dette skal påvises for minst 50 blodgivinger Som del av den obligatoriske risikoanalysen skal den feilraten i hele systemet som gir falske negative resultater, fastsettes gjennom gjentatte analyser av svakt positive prøver Tilleggskrav for nukleinsyreamplifikasjonsteknikker (NAT) Kriteriene for vurdering av ytelse for NAT-prøver er oppført i tabell For amplifikasjonsprøver for målsekvenser skal en funksjonskontroll som representerer det alminnelig anerkjente tekniske nivå, foretas av hver analyseprøve (intern kontroll). Denne kontrollen skal så langt det er mulig brukes i hele prosessen, dvs. ekstraksjon, amplifikasjon/hybridisering, påvisning Den analytiske følsomhet eller påvisningsgrensen for NAT-prøver skal angis med 95 % positiv avskjæringsverdi. Dette er analyttkonsentrasjonen der 95 % av resultatene er positive etter seriefortynninger av et internasjonalt referansemateriale, f. eks. en WHO-standard eller et kalibrert referansemateriale Evne til å påvise genotype skal demonstreres ved hjelp av hensiktsmessig validering av primer- eller probeutforming og skal også valideres gjennom prøving av karakteriserte genotyper Resultater av kvantitative NAT-prøver skal kunne spores til internasjonale standarder eller kalibrerte referansematerialer, dersom slike finnes, og skal oppgis i internasjonale enheter som anvendes på det aktuelle bruksområdet NAT-prøver kan brukes for å påvise virus i antistoff-negative prøver, dvs. pre-serokonverteringsprøver. Virus i immunkomplekser kan opptre forskjellig fra frie virus, for eksempel ved sentrifugering. Det er derfor viktig at undersøkelsene av robusthet omfatter antistoff-negative prøver (pre-serokonverteringsprøver) Ved undersøkelse av potensiell krysskontaminering skal minst fem serier med vekselvis sterkt positive og negative prøver utføres i forbindelse med undersøkelsen av robusthet. De sterkt positive prøvene skal omfatte prøver med naturlig forekommende høye virustiter Feilraten i hele systemet som forårsaker falske negative resultater, skal bestemmes ved analyse av svakt positive prøver. Svakt positive prøver skal inneholde en viruskonsentrasjon som tilsvarer 3 x 95 % positiv cut-off viruskonsentrasjon Felles tekniske spesifikasjoner for produsentens prøving før frigiving av reagenser og reagensprodukter for påvisning, bekreftelse og mengdebestemmelse i prøver fra mennesker av markører for HIV-infeksjon (HIV 1 og 2), HTLV I og II og hepatitt B, C, D (bare immunologiske prøver) Produsentens kriterier for prøving før frigiving skal sikre at alle partier konsekvent påviser de relevante antigener, epitoper og antistoffer Produsentens prøving av partiet før det frigis skal omfatte minst 100 prøver som er negative for den relevante analytten Felles tekniske spesifikasjoner for vurdering av reagenser og reagensprodukters ytelse med hensyn til bestemmelse av blodgruppeantigener: ABO-system (A, B), rhesus (C, c, D, E, e) og Kell (K) Kriterier for vurdering av reagenser og reagensprodukters ytelse med hensyn til bestemmelse av blodgrupper: ABO-systemet (A, B), rhesus (C, c, D, E, e) og Kell (K) er oppført i tabell All vurdering av ytelse skal foretas i direkte sammenligning med anerkjent utstyr med akseptabel ytelse. Utstyret som brukes til sammenligningen skal være CE-merket dersom det er på markedet på tidspunktet for vurderingen av ytelse Dersom avvikende prøvingsresultater påvises som del av en vurdering, skal disse resultatene avklares så langt det er mulig, for eksempel gjennom å: vurdere den avvikende prøven i ytterligere analyser, benytte en alternativ metode Vurderinger av ytelse skal foretas på en populasjon som tilsvarer den europeiske populasjon.

15 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/ Positive prøver som brukes i vurdering av ytelse skal velges ut slik at de avspeiler varierende og svak antigenekspresjon Som en del av vurderingen av ytelse skal utstyr vurderes for å fastslå virkningen av potensielle forstyrrende stoffer. Hvilke potensielle forstyrrende stoffer som skal vurderes, vil til en viss grad avhenge av reagensens sammensetning og prøvens utforming. Potensielle forstyrrende stoffer skal identifiseres som en del av den risikoanalyse som kreves i henhold til de grunnleggende krav til alt nytt utstyr For utstyr beregnet på bruk med plasma, skal vurderingen av ytelse verifisere utstyrets ytelse ved bruk av alle antikoagulerende midler som ifølge produsenten kan brukes med utstyret. Dette skal påvises for minst 50 blodgivinger Felles tekniske spesifikasjoner for produsentens prøving før frigiving av reagenser og reagensprodukter for bestemmelse av blodgruppeantigener: ABO-system (A, B), rhesus (C, c, D, E, e) og Kell (K) Produsentens kriterier for prøving før frigiving skal sikre at alle partier konsekvent påviser de relevante antigener, epitoper og antistoffer Kravene til produsentens prøving av partier før frigiving er oppført i tabell 10.

16 Nr. 49/134 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tabell 1: Screeningprøver: anti-hiv 1 og 2, anti-htlv I og II, anti-hcv, HBsAg, anti-hbc Anti-HIV 1/2 Anti-HTLV I/II Anti-HCV HBsAg Anti-HBc Diagnostisk følsomhet Positive prøver 400 HIV HIV 2 herunder 40 non-b-undertyper, alle tilgjengelige HIV 1- undertyper bør representeres med minst tre prøver per undertype 300 HTLV I 100 HTLV II 400 herunder genotype 1a-4a: minst 20 prøver/genotype genotype 4 non-a og 5: minst 10 prøver/genotype 400 herunder undertyper 400 herunder vurdering av andre HBV-markører Serokonverteringspaneler 20 paneler 10 tilleggspaneler (hos meldte organ eller produsent) Defineres når tilgjengelig 20 paneler 10 tilleggspaneler (hos meldte organ eller produsent) 20 paneler 10 tilleggspaneler (hos meldte organ eller produsent) Defineres når tilgjengelig Analytisk følsomhet Standarder 0,5 ng/ml (fransk/britisk standard til WHOs standard blir tilgjengelig) Spesifisitet Uspesifiserte givere (herunder førstegangs- givere) Innlagte pasienter Potensielt kryssreagerende blodprøver (RF+, beslektede virus, gravide kvinner osv.)

17 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/135 Tabell 2: NAT-prøver for HIV1, HCV, HBV, HTLV I/II (kvalitative og kvantitative; ikke molekylær typebestemmelse) HIV 1 HCV HBV HTLV I/II NAT Kvalitative prøver Kvantitative prøver Kvalitative prøver Kvantitative prøver Som for HIVkvantitative Kvalitative prøver Kvantitative prøver Som for HIVkvantitative Kvalitative prøver Påvisningsgrense for følsomhet Påvisning av analytisk følsomhet(iu/ml; defineres ifølge WHO-standarder eller kalibrerte referansematerialer) Ifølge EP- retningslinjer for validering(1 ): flere fortynningsserier i grensekonsentrasjon; statistisk analyse (f.eks. Probitanalyse) på grunnlag av minst 24 replikater; beregning av 95 % avskjæringsverdi Påvisningsgrense: som for kval tative prøver; Grense for men debestemmelse: fortynninger (halv log 10 eller mindre) av kalibrerte referansepreparater, definisjon av nedre og øvre grense for mengdebestemmelse, presisjon, nøyaktighet, «lineær», «måleområde» «dynamisk område» Reproduserbarhet på ulike konsentrasjonsnivåer skal angis Ifølge EP- retningslinjer for validering(1 ): flere fortynningsserier i grensekonsentrasjon; statistisk analyse (f.eks. Probitanalyse) på grunnlag av minst 24 replikater; beregning av 95 % avskjæringsverdi Ifølge EP-retningslinjer for validering( 1 ): flere fortynningsserier i grensekonsentrasjon; statistisk analyse (f.eks. Probitanalyse) på grunnlag av minst 24 replikater; beregning av 95 % avskjæringsverdi Ifølge EP-retningslinjer for validering ( 1 ): flere fortynningsserier i grensekonsentrasjon; statistisk analyse (f.eks. Probitanalyse) på grunnlag av minst 24 replikater; beregning av 95 % avskjæringsverdi Genotype-/undertypepåvisning/kvantifiseringseffektivitet Minst 10 prøver per undertype (så langt de er tilgjengelige) Cellekultur- supernatanter (kan erstatte sjeldne HIV 1-undertyper) Fortynningsserier av alle relevante geno-/undertyper, helst av referansematerialer, så langt de er tilgjengelige Transkripter eller plasmider kvantifisert gjennom egnede metoder kan brukes Minst 10 prøver per genotype (så langt de er tilgjengelige) Så langt kalibrert referansemateriale av genotype er tilgjengelig Så langt kalibrert referansemateriale av genotype er tilgjengelig Ifølge EP- retningslinjer for validering( 1 ) Så langt kalibrert referansemateriale av undertype er tilgjengelig; in vitrotranskripter kan være et alternativ Ifølge EP- retningslinjer for validering( 1 ) Så langt kalibrert referansemateriale av undertype er tilgjengelig; in vitrotranskripter kan være et alternativ Ifølge EP- retningslinjer for validering( 1 ) Så langt kalibrert referansemateriale av undertype er tilgjengelig; in vitrotranskripter kan være et alternativ Ifølge EP- retningslinjer for validering( 1 ) Så langt kalibrert referansemateriale av undertype er tilgjengelig; in vitrotranskripter kan være et alternativ Kvantitative prøver Som for HIVkvantitative Godkjenningskriterier

18 Nr. 49/136 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende HIV 1 HCV HBV HTLV I/II NAT Kvalitative prøver Kvantitative prøver Kvalitative prøver Kvantitative prøver Som for HIVkvantitative Kvalitative prøver Kvantitative prøver Som for HIVkvantitative Kvalitative prøver Diagnostisk spesifisitet negative prøver 500 blodgivere 100 blodgivere 500 blodgivere 500 blodgivere 500 individuelle blodgivinger Potensielle kryss- reaktive markører Med egnet dokumentasjon av prøvens utforming (f.eks. sekvenssammenlikning) og/eller analyse av minst 10 retroviruspositive prøver (f.eks. HTLV) fra mennesker Som for kvalitative prøver Med egnet dokumentasjon av prøvens utforming og/eller analyse av minst 10 flaviviruspositive prøver (f.eks. HGV, YFV) fra mennesker Med egnet dokumentasjon av prøvens utforming og/eller analyse av minst 10 andre DNAvirus- positive prøver Med egnet dokumentasjon av prøvens utforming og/eller analyse av minst 10 retroviruspositive prøver (f.eks. HIV) fra mennesker Robusthet Som for kvalitative prøver Krysskontaminering Minst 5 serier med vekselvis bruk av sterkt positive (kjent for å opptre naturlig) og negative prøver Minst 5 serier med vekselvis bruk av sterkt positive (kjent for å opptre naturlig) og negative prøver Minst 5 serier med vekselvis bruk av sterkt positive (kjent for å opptre naturlig) og negative prøver Minst 5 serier med vekselvis bruk av sterkt positive (kjent for å opptre naturlig) og negative prøver Hemming Internkontroll helst gjennom hele NAT- prosedyren Internkontroll helst gjennom hele NAT-prosedyren Internkontroll helst gjennom hele NAT- prosedyren Internkontroll helst gjennom hele NAT- prosedyren Feilraten i hele systemet som fører til falske negative resultater Minst 100 prøver tilsatt virus med 3 95 % positiv cut-off viruskonsentrasjon Minst 100 prøver tilsatt virus med 3 95 % positiv cut-off viruskonsentrasjon Minst 100 prøver tilsatt virus med 3 95 % positiv cut-off viruskonsentrasjon Minst 100 prøver tilsatt virus med 3 95 % positiv cut-off viruskonsentrasjon ( 1 ) Retningslinjer fra Den europeiske farmakopé Merk: Kriterier for godkjenning av «feilrate i hele systemet som fører til falske negative resultater» er 99/100 positive prøver. Kvantitative prøver Som for HIVkvantitative Godkjenningskriterier 99/100 positive prøver

19 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/137 Tabell 3: Hurtigprøver: anti HIV 1 og 2, anti HCV, HBsAg, anti HBc, anti HTLV I og II Anti-HIV 1/2 Anti-HCV HbsAg Anti-HBc Anti-HTLV I/III Kriterier for godkjenning Diagnostisk følsomhet Positive prøver Samme kriterier som for screeningprøver Samme kriterier som for screeningprøver Samme kriterier som for screeningprøver Samme kriterier som for screeningprøver Samme kriterier som for screeningprøver Samme kriterier som for screeningprøver Diagnostisk spesifisitet Negative prøver 1000 blodgivinger 1000 blodgivinger 1000 blodgivinger 1000 blodgivinger 1000 blodgivinger 99 % (anti-hbc: 96 %) 200 kliniske prøver 200 kliniske prøver 200 kliniske prøver 200 kliniske prøver 200 kliniske prøver 200 prøver fra gravide kvinner 200 prøver fra gravide kvinner 200 prøver fra gravide kvinner 200 prøver fra gravide kvinner 100 potensielt forstyrrende prøver 100 potensielt forstyrrende prøver 100 potensielt forstyrrende prøver 100 potensielt forstyrrende prøver 100 potensielt forstyrrende prøver

20 Nr. 49/138 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tabell 4: Bekreftende/supplerende prøver for anti-hiv 1 og 2, anti-htlv I og II, anti-hcv, HBsAg Anti-HIV bekreftende analyse Anti-HTLV bekreftende analyse HCV supplerende analyse HBsAg bekreftende analyse Kriterier for godkjenning Diagnostisk følsomhet Positive prøver 200 HIV 1 og 100 HIV HTLV I og 100 HTLV II Herunder prøver fra ulike infeksjonsstadier og gjenspeiling av ulike antistoffmønstre 300 HCV 300 HBsAG Korrekt identifisering som positiv (eller ubestemt), ikke negativ Herunder prøver fra ulike infeksjonsstadier og gjenspeiling av ulike antistoffmønstre genotyper 1-4a: 15 prøver; genotyper 4 (non-a), 5: fem prøver; 6: dersom tilgjengelig Herunder prøver fra ulike infeksjonsstadier 20 «sterkt pos»-prøver (> 50 ng HBsAg/ml); 20 prøver i avskjæringsområdet Serokonverterings-paneler 15 serokonverterings-paneler/paneler med lave titer 15 serokonverterings- paneler/paneler med lave titer 15 serokonverterings- paneler/paneler med lave titer Analytisk følsomhet Standarder HBsAg-standarder (AdM, NIBSC, WHO) Diagnostisk spesifisitet Negative prøver 200 blodgivinger 200 blodgivinger 200 blodgivinger 20 falske positive i den tilsvarende screeningprøven( 1 ) Ingen falske positive resultater/( 1 ) ingen nøytralisering 200 kliniske prøver, herunder gravide kvinner 200 kliniske prøver, herunder gravide kvinner 200 kliniske prøver, herunder gravide kvinner 50 potensielt forstyrrende prøver, herunder prøver med ubestemte resultater i andre bekreftende prøver 50 potensielt forstyrrende prøver, herunder prøver med ubestemte resultater i andre bekreftende prøver 50 potensielt forstyrrende prøver, herunder prøver med ubestemte resultater i andre supplerende prøver 50 potensielt forstyrrende prøver ( 1 ) Kriterium for godkjenning: ingen nøytralisering for HBsAg bekreftende prøve.

21 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 49/139 Tabell 5: HIV 1-antigen HIV 1-antigenprøve Kriterier for godkjenning Diagnostisk følsomhet Positive prøver 50 HIV 1 Ag-positive 50 cellekultursupernatanter, herunder ulike HIV 1- undertyper og HIV 2 Korrekt identifikasjon (etter nøytralisering) Serokonverteringspaneler 20 serokonverteringspaneler/paneler med lave titer Analytisk spesifisitet Standarder ADM eller første internasjonale referanse < 50 pg/ml Diagnostisk spesifisitet 200 blodgivinger 200 kliniske prøver 50 potensielt forstyrrende prøver 99,5 % etter nøytralisering Tabell 6: Prøve for serotypebestemmelse: HCV HCV 1-prøve for serotypebestemmelse Kriterier for godkjenning Diagnostisk følsomhet Positive prøver 200 Herunder genotype 1-4a: > 20 prøver 4 (non-a) 5: > 10 prøver 6: dersom tilgjengelig 95 % samsvar mellom serotypebestemmelse og genotypebestemmelse Diagnostisk spesifisitet Negative prøver 100

22 Nr. 49/140 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Tabell 7: HBV-markører: anti-hbs, anti-hbc IgM, anti-hbe, HBeAg Anti-HBs Anti-HBc IgM Anti-HBe HBeAg Kriterier for godkjenning Diagnostisk følsomhet Positive prøver 100 vaksinerte 100 naturlig infiserte personer 200 herunder prøver fra ulike infeksjonsstadier (akutt/ kronisk osv.) 200 herunder prøver fra ulike infeksjonsstadier (akutt/ kronisk osv.) 200 herunder prøver fra ulike infeksjonsstadier (akutt/ kronisk osv.) 98 % Serokonverterings-paneler 10 oppfølginger eller anti/ HBs- serokonverteringer Når tilgjengelig Analytisk følsomhet Standarder WHO-standard PEI-standard Anti-HBs: < 10 miu/ml Diagnostisk spesifisitet Negative prøver 500 herunder kliniske prøver 200 blodgivinger 200 blodgivinger 200 blodgivinger 98 % 200 kliniske prøver 200 kliniske prøver 200 kliniske prøver 50 potensielt forstyrrende prøver 50 potensielt forstyrrende prøver 50 potensielt forstyrrende prøver 50 potensielt forstyrrende prøver Tabell 8: HDV-markører: anti-hdv, anti-hdv IgM, Delta Antigen Anti-HDV Anti-HDV IgM Delta Antigen Kriterier for godkjenning Diagnostisk følsomhet Positive prøver % med spesifikasjon av HBVmarkører med spesifikasjon av HBVmarkører med spesifikasjon av HBVmarkører Diagnostisk spesifisitet Negative prøver % herunder kliniske prøver herunder kliniske prøver herunder kliniske prøver 50 potensielt forstyrrende prøver 50 potensielt forstyrrende prøver 50 potensielt forstyrrende prøver