Tina om Marita Bo. Terje Aulie og Odd Gjøen. Tommy Byggstøyl SIDE 12 SIDE 6 SIDE 4. FOTO: Jofrid Landa

Transkript

1 Nyhetsmagasin fra MaritaStiftelsen Nr årgang FOTO: Jofrid Landa SIDE 12 SIDE 6 SIDE 4 Tina om Marita Bo Marita blir ikke kvitt meg! Terje Aulie og Odd Gjøen Til stede i mørket Tommy Byggstøyl Det er aldri for sent

2 Leiv O. Holstad Maritastiftelsens grunnlegger MaritaStiftelsen: Stiftelsen ble dannet i 1984 som et resultat av det forebyggende arbeidet stiftelsens grunnlegger, Leiv O. Holstad, startet i Visjon: Forhindre at ungdom begynner å ruse seg, og hjelpe dem som allerede har begynt til et nytt og meningsfullt liv uten rus. Forebyggende arbeid: Team med tidligere narkomane viser Maritafilmen og holder rusforebyggende foredrag for skoleelever, foreldre, bedrifter og andre over hele landet og i syv andre land i Europa. Prosjekt Valg prosjektets hovedmål er å bevisstgjøre målgruppen og konsekvensene av deres egne valg. Hans-Inge Fagervik, som bl.a er kjent for Maritasangen, har Rock mot Rus - konserter over hele landet. Oppsøkende arbeid: Maritakafeen, en kontaktkafé på strøket i Oslo sentrum. I tillegg til ansatte, arbeider ca 100 frivillige gjennom gateteam og fengselsarbeid. Marita Ung, oppsøkende team hvor det tilbys oppfølging og motivasjonssamtaler, samt sysselsetting i bruktbutikken. Botilbud for ungdom: Marita Bo er et botreningstilbud i egen bygård på Torshov for ungdom i risikosonen. Vi tilbyr oppfølging samt arbeidstrening. Mercy House: et sted i Skedsmo for mennesker som trenger støtte og fellesskap i utfordrende livssituasjoner. Rehabilitering: Maritastiftelsen er en del av Stiftelsen KRAFT hvor vi kan tilby 60 rehabiliteringsplasser på fem forskjellige steder i Norge. Arbeidstrening og oppfølging: Dette er en viktig strategi for å hjelpe mennesker som er i en gjenoppbyggingsfase i livet. Arbeidstrening, veiledning og oppfølging legges til rette individuelt. Internasjonalt: Et utstrakt internasjonalt arbeid i Russland, Hviterussland, Serbia, Slovenia, Makedonia, Danmark og Island. Teen Challenge: Maritastiftelsen er representant for den verdensomspennende organisasjonen Teen Challenge, som har drevet arbeid blant narkomane siden Økonomi: Ca 50 % av driften i Maritastiftelsen finansieres ved statlig og kommunal støtte. I tillegg er vi avhengig av gaver fra enkeltpersoner, legater o.l. MaritaStiftelsen, Holsts gate 6, N-0473 Oslo Telefon: (+47) Telefax: (+47) E-post: marita@marita.no Webside: Fnr: NO Bankgiro: Ansv. redaktør: Leiv O. Holstad Trykk: 07 Gruppen AS Layout: Zoran Zivancevic Positive personlighetsendringer Det skjer så mye fint for tiden, at det noen Maritastiftelsen med deg som leser Maritanytt og som støtter oss. De sterkeste ganger er vanskelig å prioritere hva som får plass i Maritanytt. I dette nummeret har suksesshistoriene er noen ganger de vi vi valgt å fokusere primært på fengselsarbeidet og Marita Bo. side 12 og Tommy på side 4 og om Ida ikke kan fortelle. Men historien til Tina på i Alt vi ikke kan skrive om Noe av den sterkeste drivkraften for oss som jobber i Maritastiftelsen, er å kunne bevitne de mange store, positive personlighetsendringer som skjer hos mange av de som er hos oss. Både hos de som er i arbeidstrening i Maritabutikkene, hos brukerne av Maritakafeen, i fengselsarbeidet, på Marita Bo og i andre sammenhenger. Veldig mye av dette kan vi ikke skrive om da det hører hjemme i den personlige sfære. Jeg har selv valgt å være åpen om mitt liv, både fortid og nåtid, men jeg har stor forståelse for at mange ønsker å sette en strek over det negative som skjedde i fortiden. For noen handler dette om hensynet til familie, for andre er det bare rett og slett for vondt å rippe opp i. Noe av jobben vår i Maritastiftelsen er å være medvandrere sammen med mennesker som foretar en meget utfordrende og til tider smertefull reise fra en vond fortid inn i en ukjent og til tider skremmende fremtid. Folk flest opplever det vanskelig å forlate sin komfortsone d.v.s. de omgivelser og handlinger man er vant til. Tenk da hvilken utfordring det er å bevege seg inn i et helt nytt liv! Jeg opplever det til tider frustrerende å ikke kunne dele alt det fine som skjer i forrige nummer, er noen eksempler som både de og vi har valgt å dele med deg. Om du er forelder til noen som er i en lignende situasjon, kan forhåpentligvis disse historiene være med på å tenne et håp. Julen lysets og håpets høytid Jeg skriver dette i november, og vi nærmer oss jul. Noen har vært redd for at jorden skal gå under i desember 2012 i henhold til en profeti hos maya-folket. Jeg deler ikke denne frykten. Men desember har i årtusener inneholdt en annen symbolikk. Siste del av desember er nemlig vintersolverv. I år faller denne dagen på 21. desember. Denne dagen er den korteste og mørkeste i året, men det positive er at fra og med vintersolverv så snur det fra å ha blitt stadig mørkere til å bli stadig lysere. Dette er også tidspunktet da vi feirer Jesu fødsel. Det diskuteres blant de lærde om denne datoen er korrekt i forhold til Jesu fødsel, men for meg passer tidspunktet perfekt! I likhet med mange av de som får hjelp gjennom Maritastiftelsens arbeid, opplevde jeg et liv preget av mørke og smerte, men siden Verdens Lys, Jesus, kom inn livet, har mørket gradvis måttet vike for lyset. Ønsker alle våre lesere med dette en God og en Riktig Jul!

3 Av Bjørn Olav Thune Maritastiftelsen på TV Maritastiftelsen er nå med i en ny TVsatsning. Serien heter En ny start og vises på TV2 søndager klokken i desember og januar. Teamet som filmer seks programmer om Maritastiftelsen som skal gå på TV2 i desember og i januar var til stede og filmet under Boot Camp. Marita Bo var med på TV Norges Den hemmelige millionæren, hvor Cecilie Laeskogen (nr 3 fra venstre) som driver Sundvolden Hotel gikk undercover. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger etter programmet. Folk blir oppmerksomme på det arbeidet vi gjør. Stig Morten (t.v.) er med i ny TV2 serie. Milan (t.v.) og Juan i lavvoen på Boot Camp Stiftelsen får 40% av budsjettene dekket av det offentlige. Resten må hentes inn andre steder. Noe tjenes inn gjennom bruktbutikkene våre, men gaver fra private og organisasjoner er helt avgjørende for driften. Derfor er eksponering i media veldig viktig. Stig Morten Seierstad og Thomas Doull samlet sine tropper fra Marita Bo og Monsterbedriften til Boot Camp på Helgelandsmoen i høst, noe som kanskje vises på TV også. Det var harde femkampøvelser som sto på programmet. Armhevinger, diverse hinder, fire mann på ett skipar sammen, boksing og øksekasting på blink. Gutta hadde litt av en rekord å bryne seg mot. Bjørn Riiber er tidligere norgesmester og har gjennomført øvelsen på noe over 2 minutter som ikke er langt unna verdensrekorden. For våre gutter tok det lengre tid, men hensikten med øvelsene var å hjelpe hverandre fram til mål. Leiv Holstad mente at monstrene gjorde det bra. Skulle ikke tro de hadde gjort noe annet hele livet sa han. Deltakerene Juan og Milan var enige: Det var hardt, vi kan se blåmerkene, men vi føler dem ikke. Stig Morten Seierstad syntes Boot Camp var en fantastisk opplevelse; Å sitte rundt bålet og ha fellesskap i lavvoen, og ikke minst det at noen er villige til å bruke så mye tid sammen med oss, er fantastisk. Følg med på TV2 og se hva som skjer Etter Den hemmelige Millionæren ble vist på TV Norge høsten 2012, kom det også Cecilie Laeskogen for øre at Maritastiftelsen var på utkikk etter en eiendom for folk som kommer ut av soning, som har vært på rehabilitering eller som har kommet litt ut på sidesporet. Hun og mannen Tord åpnet opp for at Maritastiftelsen kan pusse opp og disponere eiendommen Elstangen ved Tyrifjorden for en periode. Laeskogen har også bidratt med noe inventar til bo- og arbeidskollektivet. Innflytting pågår i disse dager. FOTO: Trond Akerholdt, Zoran Zivancevic MARITANYTT Nr. 4/2012 3

4 Det er aldri for sent Av Jofrid Landa Tommy Byggstøyl har jobbet i Maritastiftelsen i to år og har en sentral plass i serien En ny start, som handler om Maritastiftelsen og blir vist på TV2 i desember 2012 og januar 2013 søndager klokka I serien følger vi Tommy i det arbeidet han gjør på Maritakafeen, og vi ser også hans forsøk på å hjelpe sin rusavhengige søster. Tommy var selv en hard misbruker og har erfart mange oppturer og nedturer, men de siste tre årene har det gått mye bedre. Familie på kjøret Tommy ble født i Norge, men i 1988 flyttet familien til Uppsala i Sverige der han vokste opp. Foreldrene hadde bakgrunn med stoffmisbruk, og halvannet år gammel mistet Tommy faren under tragiske omstendigheter. Mamma gjorde sitt beste og prøvde å skape nytt liv rusfritt for meg og mine to søstre, forteller Tommy. Vi hadde det veldig bra og levde beskytta i menigheten vi gikk i. Men da Tommy var 17 år, fikk mora tilbakefall og familien havnet på gata. Det førte til noen år på kjøret for oss. Folk rundt oss Tommy & tiger n på Plata tok avstand, for de visste ikke hvordan de skulle takle det, sier han. Beholdt troa på Gud Etter en tids misbruk av hasj og kokain, begynte han på amfetamin. Jeg ble løpegutt for folk tilknyttet mafiaen i Stockholm og fikk tak i store mengder amfetamin som jeg solgte. I 2002 stakk han av fra miljøet og dro til Kristiansand. Jeg dro til onkelen min, og han fikk meg inn på senteret Møtet med Jesus, hvor jeg ble halvannet år. Jeg beholdt troen min og hadde også en radikal omvendelse der. Likevel sprakk jeg i perioder på perm, for jeg hadde så mange sår og problemer i livet, og manglet en arena å dele det, sier Tommy. Han prøvde å jobbe som lærling i onkelens firma, men siden han fortsatte å ruse seg, skjønte han at han måtte vekk og dro til Bergen for å gå på bibelskole. På bibelskolen møtte han Selma, og etter åtte måneder giftet de seg. Hun ble kjempeadvart, og jeg forstår jo det, sier Tommy. Det første året holdt jeg meg rusfri, men jeg fikk en sprekk det andre året. Etter bibelskolen gikk det bra en lang periode, de ble fosterforeldre til Tommys nevø og Tommy fikk seg jobb i Halden. Men med et liv som ikke-narkoman og i en respektert jobb, begynte han å drikke vin. Ett glass ble fort til to og flere flasker for meg, og snart begynte jeg med narkotiske stoffer igjen. Skjebnesvanger kveld En torsdag kveld har brent seg fast i minnet. Tommy var tom for kokain og dro til byen for å kjøpe stoff, som han tok en stor dose av. Han dro innom svigermora for å levere noe og da begynte det å blinke og svartne for ham. Jeg kjørte derfra, men på veien forsto jeg at det holdt på å svartne helt for meg. Det siste Tommy husker er at han parkerte i en busslomme, for siden å våkne opp på sykehuset tilkoplet masse slanger. Han hadde fått i seg en dødelig dose ecstasy og heroin. Jeg hadde vært så desperat på å få i meg noe, og hadde blitt lurt. En sosionom kom på besøk, og hun sa strengt at nå måtte sannheten frem, og at jeg måtte prate med noen om hvordan problemene mine egentlig var, ikke hva jeg ville at andre skulle tro. Politiet hadde funnet restene av stoffet han hadde kjøpt i bilen, men Tommy møtte en politimann som forsto situasjonen hans. Han sa til meg: Du trenger ikke fengsel, du trenger å få hjelp, og han ordnet meg en psykolog, forteller Tommy. Det startet en prosess, der jeg lærte å åpne meg og fortelle. 4 MARITANYTT Nr. 4/2012 FOTO: Jofrid Landa

5 Det er aldri for sent Mitt vitnesbyrd er med mine knall og fall, for at folk ikke skal tro det er over og gi opp, det er alltid håp, mener Tommy Byggstøyl. Når karusellen stopper I mange kristne sammenhenger kan det bli mye halleluja, men jeg er ikke der. Det kan være lett å være på et rehabiliteringssenter, skjermet fra samfunnet, men det er noe annet å forholde seg til det vanlige liv i samfunnet, som å betale skatt og ta vare på familien, mener Tommy. Jeg er frelst av nåde, men virkeligheten er her og nå. Etter å ha ruset meg i så mange år, så er det en vei å gå, en jobb å gjøre og mange ting skal på plass. Jeg er ikke flau over å innrømme at det tar tid og det har til nå tatt meg ti år. Har du levd i en karusell og stopper opp, blir du svimmel, men det stabiliserer seg etter hvert, sier han. Man møter ting både i seg selv og i møte med andre og man trenger hjelp til å lære å leve. For noen går det fort og for andre, som meg, tar det lengre tid. Sannheten er at når du blir frelst og slutter med stoff, så ligger utfordringen i ikke å begynne med stoff igjen, forteller Tommy. Mitt vitnesbyrd er med mine knall og fall, for at folk ikke skal tro det er over og gi opp, det er alltid håp. Det gikk i stykker, men det er lov å starte på nytt. Hva betyr familien for deg? Selma sier til meg: Nå, Tommy, begynner du å bli den mannen jeg visste du kom til å bli en dag! Men det har tatt tid. I sommer hadde vi vært gift i seks år og hun har virkelig fortjent kongens fortjenestemedalje i gull for å være gift med meg. Hadde det ikke vært for Selma, så hadde det gått rett til helvete, utbryter Tommy. Jeg må gi henne ros for det, for hun har stått med meg og støtta meg. Samtidig har vi alltid hatt det godt sammen, selv om jeg ikke har hatt det bra hele tiden. Selma og Tommy har også blitt foreldre. Dette er veldig stort for meg, sier Tommy. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få oppleve noe sånt. Sønnen vår betyr alt for meg. Jeg er utrolig glad og stolt over min lille familie, smiler ham. Drømmesituasjon i Marita Tommy møtte Leiv Holstad første gang i Flekkefjord, et møte som førte til at han begynte å jobbe i Maritastiftelsen i Hadde det ikke vært for Marita, hadde jeg kanskje droppa å være med i en kristen sammenheng. Jeg har ofte kjent meg misforstått i kristne miljøer med min bakgrunn som rusmisbruker. Jeg føler min plass i Guds rike er på gata, blant de utslåtte menneskene, sier han. På Maritakafeen, i Maritabutikken og i det forebyggende arbeidet får jeg oppleve at jeg kan bruke det negative, de vonde opplevelsene, sprekkene og nedturene mine til noe positivt, for å gi andre mennesker håp. Jeg føler at jeg i Marita blir tålt, sett, akseptert og kan bli korrigert, og det er en drømmesituasjon for meg, sier Tommy. Opp av grisebingesituasjonen I oppveksten ble det mye teologi og preken om hva som er rett og feil. For meg har det blitt veldig enkelt, forteller Tommy. Jeg har skjært det ned til at evangeliet er den fortapte sønnen som møter en nådig Far, så gudsbildet mitt har forandra seg mye. Jeg var kongen på haugen og livet var bra med amfetamin og gode kontakter, inntil det ble tragedie på tragedie. Det var når jeg var skikkelig langt nede jeg forsto at dette går ikke, sier Tommy, som selv kaller det å komme opp av grisebingesituasjonen. Man kommer til seg selv oppi bingen, det har skjedd flere ganger for meg. Når du har trynet langt nedi gjørma, ser du at det ikke er godt. Spesielt når jeg har sprekt og vært langt nede har jeg hatt sterke Guds-opplevelser. Da føler jeg at Gud har vært nærmest, midt i min egen elendighet, sier Tommy. Han har gitt meg mot til å starte på nytt, og for meg har det funket å gjøre det i samfunnet, ikke på et rehabiliteringssenter. Hva er forskjellen på Tommy nå og for ti år siden? Jeg er mer ærlig, tør å fortelle hvordan det egentlig er, ikke det jeg tror alle vil høre. Tommy ønsker å jobbe mer med forebyggende arbeid ovenfor ungdom og drømmer om et herberge i Oslo, der folk fra gata kan komme inn og sove. Han og Selma drømmer også om et sted hvor de kan ta til seg barn, drive et barnehjem enten i Norge eller utlandet. Klandrer ikke familien Har du klandra familien din for at du havna på kjøret? Nei, alle tar egne valg som man må ta konsekvensene av. Man kan ikke skylde på bakgrunn, familie eller annet, mener Tommy. Kanskje har man ikke fått de beste forutsetningene, men man har ansvar for eget liv og må ta ansvar for egne handlinger. Jeg står til ansvar for mine handlinger og mitt liv, ingen andre. Etter hvert skal det bli så stabilt at uansett hva som kommer, så tåler det alt. Men man må gjøre dette for egen del, ikke for andre. Det er vanskelig å starte på nytt, for du møter deg selv i døra og du må svelge stoltheten, skammen, tilgi deg selv og begynne på nytt. Det jeg ønsker å formidle med mine oppturer og nedturer er at livet ikke er over, det er fremdeles håp, avslutter Tommy. FOTO: Jofrid Landa MARITANYTT Nr. 4/2012 5

6 Fengselsarbeid har vært en del av Maritastiftelsens virksomhet så lenge organisasjonen har eksistert. Det holdes jevnlige møter på Ullersmo Landsfengsel, Ila Fengsel og forvaringsanstalt, alle Oslos tre fengsler i tillegg til Gjøvik og Halden fengsel. De innsatte som ønsker ytterligere kontakt får besøk og oppfølging. Dette arbeidet hadde ikke vært mulig uten et tett og godt samarbeid med fengselsprestene. Vi har pratet med to av dem om deres hverdag i en noe annerledes menighet. Til stede i mørketav Jofrid Landa Terje Aulie begynte som prest på Oslo Fengsel Avd. A i Oslo i Han hadde lite kunnskap om livet inne i et fengsel, men sier i dag at dette er det beste stedet han kan tenke seg å jobbe som prest. Terje Aulie synes han har en meningsfylt og rik prestetjeneste i Oslo fengsel. livsstil må man klare å skape noe nytt, få en annen historie enn kriminalitet og rus, og da er det viktig med ettervern. I en annerledes virkelighet Det er så lett å skylde på alle andre og ikke ta ansvar for eget liv, forteller Terje. Vi kan ikke ta ansvar for livet til folk, men vi kan tilrettelegge og støtte de som ønsker å endre kurs. Alt har sin tid. Når noen er i mørket nytter det ikke bare å peke på en blå himmel. Man må gå inn i mørket sammen med dem og forsøke å vise dem at det tross alt er en vei ut, mener han. Jeg har vært her lenge nok til å se at mange har fått øye på den blå himmelen, sier Terje. Etterspørselen for fengselspresten har alltid vært stor, sier Terje. Jeg presser meg ikke på, men alle vet hvem jeg er og tar selv kontakt, så det blir mange samtaler. Presten har også gudstjenester og legger opp møter mellom de innsatte og ulike menigheter og organisasjoner som Maritastiftelsen, Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen, Storsalen menighet og Den katolske kirke. Maritastiftelsen er en seriøs og tung aktør og de innsatte setter entydig pris på tilbudet, sier Terje. Det betyr mye at det kommer noen som bryr seg og at man blir sett av noen andre. Det er også viktig å kunne tilby arbeidspraksis for innsatte som er på vei ut fra fengselet, slik dere i Maritastiftelsen gjør, fortsetter Terje. Det å få arbeidserfaring med rammer rundt seg og være nær mennesker som bryr seg, er klart noe mange trenger. For mange er det skremmende å vende tilbake til det normale samfunnet. Mange setter også pris på å bli knyttet opp til et kristent miljø, der man har noe å tro på, sier Terje. Betydningen av å få en ny identitet Mange av de jeg snakker med sliter med fordømmelse og skam, både i forhold til egen familie og til samfunnet, sier Terje. Selve livssituasjonen kan vi ikke gjøre noe med, men vi kan ta del i lidelsen ved å lytte og være der for dem. Samtalene handler om det den innsatte selv ønsker. Mange historier handler om fravær og mishandling. Terje opplever at mange av de innsatte kommer tilbake i fengselet. Noe av grunnen til det mener han er at mange får en kjeltring-identitet. Har man vært kjeltring i 15 år, blir dette fort en del av selvbildet, mener Terje. For å komme ut av en kriminell Har det å være fengselsprest forandret ditt bilde av Gud? Kanskje mer menneskebildet mitt, sier Terje etter å ha tenkt seg om. Mennesket er mer enn det som det presterer, de innsatte er mer enn det de gjør. Noen diskusjoner som foregår i kirken interesserer meg ikke lengre, avrunder Terje. Det er ikke det at det er uviktige tema for kirken, men for meg er det kanskje det, fordi min virkelighet er annerledes. Oslo Fengsel Oslo Fengsel består av tre avdelinger; Avd. B: Mottaks og varetektsenheten, Avd. A: Boenheten; dom og varetekt Avd. C: Stifinneren (tilbud til innsatte rusavhengige) Fengselet har nærmere 400 plasser til mannlige innsatte, Avd. A har ca 150 innsatte Oslo Fengsel avdeling A er fra 1851 og er det eldste fengsel som er i drift i Norge 6 MARITANYTT Nr. 4/2012 FOTO: Jofrid Landa

7 Håpsbærer Odd Gjøen hadde et rikt liv som sjømannsprest og menighetsprest, da et hjerteinfarkt forandret livet. Da helsa svikta, måtte jeg ta det roligere og få et mer strukturert liv, sier Odd, som fikk tips om jobben som fengselsprest ved Ullersmo fengsel. de fattige og syke som var nederst på rangstigen. Man kan dra en parallell til det i dag i fengselet, mener Odd. Her sitter det mennesker som ikke nødvendigvis er fattige, men de har enten falt eller er i ferd med å falle utenfor samfunnet. Fengsel er en midlertidig løsning og virker ikke rehabiliterende på alle, sier Odd, som i likhet med Terje påpeker at flere kommer tilbake. Han tror mange er kriminelle Odd Gjøen har vært fengselsprest ved Ullersmo fengsel på Kløfta siden Ullersmo Fengsel Ligger i Ullensaker kommune 190 plasser med høyt sikkerhetsnivå; mannlige innsatte med lange straffedommer for alvorlig kriminalitet, varetektsinnsatte og utenlandske innsatte Avd. Kroksrud har lavere sikkerhetsnivå og 60 innsatte, muligheter for sysselsetting. Ca 200 ansatte Siden første dag i 2004 har Odd likt jobben. Presten er etterspurt, for det er et trøkk å være innsatt og mange har behov for å prate. Mange av de innsatte har en tro og søker det religiøse, fordi de trenger noe større enn seg selv i livet. Flere spør seg hvorfor de havnet her og prøver å nytolke livet. Det er mye ærlighet blant kriminelle, også på svakheter og feil, sier Odd. Å falle utenfor I Det nye testamentet leser vi at Jesus levde blant folk som falt utenfor nettverket, fordi de søker spenningen. Spenning er i utgangspunktet noe livsbejaende og positivt. Noen er hekta på biler, fotball eller ekstremsport og det virker som noen er hekta på kriminalitet. Spenningen i kriminalitet, det kick et, er noe man ikke snakker så mye om eller om hvordan det skal rehabiliteres, mener Odd. Lidelse og religiøs lengsel Hva samtaler de innsatte med deg om? Det kan være religiøst, at de har en tro de ønsker skal få en større plass i livet. FOTO: Jofrid Landa MARITANYTT Nr. 4/2012 7

8 Håpsbærer Noen ønsker mer av Gud, få bety noe for andre og gjøre noe meningsfylt når de kommer ut, forteller Odd. Samtalen kan også handle om følelsen av urettferdighet, om dommen eller det å være uskyldig. Det kan være ting i fengselet man ikke er fornøyd med eller at man blir diskriminert pga hudfarge. Flere vil snakke om familieforhold, fortsetter Odd og viser til at nær 70% av de innsatte opplever samlivsbrudd når de kommer i fengsel. Det er en uavklart smerte, der en tredje part er involvert og barn og ektefelle blir offer. En del av straffen for den innsatte er at den tredje part også lider. Andre igjen ønsker å snakke om drømmer og livet som venter de etter fengselsoppholdet, som rehabilitering, skole, arbeid og menighet. Presten har en viktig rolle, mener Odd. Når man sitter i fengsel blir man kanskje mer åpen for å snakke om de store spørsmålene i livet, som mening, lidelsen og døden. Hva tenker du om å formidle håp i et fengsel med så mye lidelse? Som prest kan jeg få være en håpsbærer. Gode drømmer er særlig viktig i fengselet. Odd tror at jobben som fengselsprest har forandra gudstroen hans. Jeg har sett både underet og mørket, så jeg har vel kanskje ikke en naiv tro. Når mennesker lider, går det ikke hus forbi. Mange er fanget i sin egen fortid og overdreven griskhet. Selv om livstørsten er god, kan folk her dra begjæret litt vel langt. Jakten på lykke gjennom rus, penger og festing kan skade mennesker mer enn det gjør godt. Marita treffer folk hjemme Hvordan er samarbeidet med Maritastiftelsen? Det er en flott gruppe av flere grunner. Det er et før og etter soning, og vi må ha noen samarbeidspartnere der ute, sier Odd, som mener at Maritastiftelsen og Frelsesarmeen står i en særstilling der. Det er også vanskelig å kommunisere godt på tvers av kulturer og man må treffe folk hjemme, noe jeg føler Maritastiftelsen gjør. Dere kjenner til gateperspektivet og har kompetanse på å møte folk i fra slike situasjoner. De innsatte setter dessuten pris på de som kommer til samlingene. Marita-gjengen blir som et friskt pust for den innsatte, en smak av det sivile liv og et tegn på at jeg lever, sier han. Å være i fengsel blir beskrevet av noen som å være sosialt død, for man er isolert og utestengt fra livet. Sosiale grupper har innflytelse til å bryte den onde sirkelen gjennom personlige relasjoner til innsatte og bygge nettverk ute, mener Odd. Den nye veien Hva er det beste med jobben som fengselsprest? Den gode opplevelsen når noen finner en ny vei, troens vei, og er sultne på å lære mer, forteller Odd. Jeg ønsker å hjelpe folk på den veien når de vil det selv og når de spør etter det. Det at Jesus sier at han vil gjøre oss til disipler eller etterfølgere, blir et sterkt uttrykk for en som har fulgt mye rart tidligere. Og spørsmålene som reiser seg er: Skal jeg gi etter for fristelsene der ute, skal jeg hevne meg, eller skal jeg la det være, sier Odd. Det kan være tappende å se mye bitterhet og hat, men jeg har sett folk som over tid beveger seg ut av dette. Det fineste jeg ser er når noen innsatte begynner å tenke på andre og at noen begynner å hjelpe andre innsatte, avslutter Odd. Vil du vite mer om fengselsarbeidet til Maritastiftelsen eller har du lyst å være med som frivillig medarbeider? Kontakt Anders Søyseth, anders@marita.no tlf: Bor du i Oslo eller i Drammensområdet og har møbler, bøker eller annet du vil gi bort? Ring oss gjerne og avtal henting. Du kan også levere direkte i åpningstiden. For Oslo: Maritabutikken, Markveien 67, Tlf E-post: maritabutikken@marita.no Åpningstider: Man-fre: kl , lørdag: kl For Mjøndalen: Marita Brukthandel, Drammensveien 64 A rett etter brannstasjonen/legesenteret Telefon: , E-post: mjondalen@marita.no Åpningstider: Tirs , lørdag kl Varer kan også leveres utenom åpningstiden: Man-fre kl MARITANYTT Nr. 4/2012

9 innenfor Av Bjørn Olav Thune og utenfor Han var en godt voksen mann fra Balkan som satt i fengsel i Oslo. Der begynte han å gå på Maritasamlingene og andre treff så ofte han kunne. Han hadde aldri før lest i Bibelen og hadde ikke noe forhold til kristne menigheter. Et nytt kapittel startet da han åpnet bøkenes bok. Innenfor Jeg husker veldig godt at lederen for fengselsarbeidet, Trond Akerholdt, kom oppglødd hjem fra en Maritasamling i Oslo Fengsel i Han var i fyr og flamme. Det var en av de innsatte som hadde tatt tak i ham for å fortelle noe viktig. Han sa: I august for et halvt år siden sto du der framme med hendene utstrakt og sa at Gud står hele tiden med hendene utstrakt mot deg og ønsker fellesskap med deg. Det er du som må ta tak i det og da får du kontakt, sa du. Du garanterte også at dersom vi virkelig søkte Gud og ikke bare tullet med det, så ville vi finne ut av det. Jeg gikk rett tilbake på cella mi og gjorde som du sa og det virket! Jeg begynte å lese i Bibelen og tror nå på Gud og har tatt imot Jesu ord. Senere pratet jeg også et par ganger med mannen før han sonet ferdig dommen sin. Da var han opptatt med å bli kjent i Bibelens bøker og hadde mange spørsmål til oss på samlingene. Jeg la merke til at han var veldig ivrig og oppriktig. Utenfor murene Så gikk tiden og han ble løslatt. Neste gang jeg traff ham sto han og sang og takket Gud sammen med mange andre på et Bønn for Oslo -møte i Filadelfia Oslo vinteren Han hadde tydeligvis opplevd noe under soningen som også virket utenfor fengselets murer. På sommeren samme året møtte jeg ham igjen på gata og han hadde fortsatt en sterk tro på Jesus. Vi snakket sammen om et problem og jeg husker at han sa: Det er ikke noe problem for Jesus vet du, han fikser det. Han var blitt vant til å be og få bønnesvar. Vi utvekslet telefonnummer og en periode sendte vi sms med oppmuntringer og bønner til hverandre. Så skjedde det som noen ganger skjer, at både mobilen og simkortet ryker. Jeg mistet nummeret hans og kom ikke på det litt vanskelige navnet hans. Gledelig gjensyn Gleden var derfor stor da vi støtte på hverandre på vei til trikken høsten Han var fortsatt en tydelig bevisst, engasjert og overbevist mann som vet hva han vil. Han snakket om hvor mye Maritasamlingene betydde den gang han satt inne. Han husket veldig godt Willy Danielsen, Trond Akerholdt og undertegnede, blant annet. Nå var han opptatt av hvordan jeg hadde det, om jeg hadde noen å be sammen med, og han fortalte meg hvor han pleide å gå for fellesskap og bønn. Øynene hans gnistrer når han ser på meg og han snakker alltid ganske hurtig på et noe gebrokkent norsk, så jeg må spisse ørene for å få med meg alt. Du Bjørn Olav, sier han, - det virker som om mange som kaller seg kristne her i landet har et likegyldig og ubevisst forhold til sin tro? Han har gjort seg noen betraktninger og forklarer hva han mener: Det er jo fint med kristen kultur og konserter rundt i kirkene og slikt, men alt handler jo om å leve nær Jesus, være bevisste og dele vår tro med andre, mens vi venter på at Jesus skal komme tilbake og Guds rike blir virkelig. Mange leser bøker om åndelige emner for å få svar, men de må lese Bibelen! De trenger ikke andre bøker. Det er det som er bra! avslutter han. Det var vel å ta litt hardt i, tenker jeg, men det er tydelig at møtet med Gud og troen på Bibelen har gjort noe med min venn som nesten ikke kan diskuteres eller motsies. Den boka har fått skylda for mye opp gjennom historien, men at den gjør folk av kriminelle av forskjellig slag er jo ikke å forakte. Vi opplever ofte at det skjer slike ting på møtene våre i fengslene. Takk til alle dere som er med og støtter arbeidet sånn at vi kan fortsette. For mange betyr dette forskjellen mellom liv og død. MARITANYTT Nr. 4/2012 9

10 Av Bjørn Olav Thune Det virker! Jan Dørum, foredragsholder i Maritastiftelsen, har den siste tiden besøkt en del ungdomsskoler. Her er et knippe av tilbakemeldinger etter hans besøk. Hei! Syntes både foredraget og filmen var kjempebra! Husker det aller meste fra hva du fortalte, og jeg lærte kjempemye jeg aldri hadde hørt om før. Selv den beste kan bli dratt med ned om man begynner med farlige stoffer. Alt du sa satte preg på meg. Det som gikk aller mest inn på meg var nok historien du fortalte om livet ditt. Nå har jeg i alle fall tatt mitt valg: NEI TIL STOFF! Jan Dørum reiser med Maritafilmen Heisann du! Foredraget du hadde for oss satte et stort preg i meg. Du inspirerte meg! Jeg har tenkt mye på det du har fortalt, og ikke minst videoen! Den var veldig sterk. Jeg husker absolutt alt av det du fortalte. Jeg har også snakket med mine foreldre om dette, for det er et veldig interessant og viktig tema. Tusen takk for et godt foredrag! Selv om Jan Dørum farter mye rundt i landet trives han også på Maritakafeen Etter filmen og foredraget ble jeg mer og mer oppmerksom på hva det å være narkoman er. Faren min er alkoholiker og hasjavhengig. Jeg er litt redd for ham, men jeg er likevel glad i ham. Han bryr seg veldig mye om meg, men slutter ikke med hasjen Jeg drar på besøk til ham av og til. Jeg husker at du snakket om livet som narkoman og hvilket feil valg du tok. Filmen synes jeg var bra å se. Den viste hvordan livet kan bli med bruk av dop. Har snakket litt med andre om temaet. Jeg er helt sikker på at jeg vil svare nei til stoff! Jeg vil ikke ødelegge idrettskarrieren min. Mamma tok opp temaet hjemme. Jeg har aldri blitt tilbudt rus og kjenner ingen som bruker rus, men det er et rusmiljø her. Jeg husker alt som du fortalte og syns filmen var ganske sterk. Det var da jeg egentlig skjønte hvordan livet som narkoman er. Det fikk meg til å tenke på at jeg faktisk er utrolig redd for at noen som står meg nær skal begynne med stoff, og hva jeg kan gjøre for å hjelpe dem. Hvis jeg ikke greier å hjelpe dem vil det virkelig gjøre inntrykk på meg. Etter at du var her var dette et tema som vi begynte å snakke om i vennegjengen, og etter foreldremøtet snakket jeg mye om den filmen som du viste til oss sammen med foreldrene mine. Det som gjorde mest inntrykk på meg var hvordan de narkomane har det og hvor utrolig vanskelig det må være å slutte, for alle som er narkomane ønsker virkelig ikke å være det. Stoff er farlig og de blir avhengige. Jeg syntes veldig synd på dem. Hei Jan! Foredraget ditt inspirerte meg og filmen var veldig trist. Synes det er viktig at man får opplysninger og innblikk om hvordan narkomiljøet egentlig er. 10 MARITANYTT Nr. 4/2012 FOTO: Bjørn Olav Thune

11 Illustrasjonsfoto Hei Leiv. Vil bare takke deg for Maritakafeen. Sov ute i Oslo i 3 år og var alltid godt å komme inn dit og få varme, grøt, klær, sovepose og noen som faktisk så meg og ville snakke med meg selv om jeg ikke var hyggelig tilbake. Har i ettertid blitt frelst, og vært nykter nå snart ett år. Har i dag begynt helt på nytt, har fast jobb og leilighet og har det kjempe godt. Tusen tusen takk. Er glad dere har noen klesutdelinger. Veldig glad for det om vinteren, og at jeg kan skrive i bønnekassen som jeg benytter hver gang! De som jobber her er utrolig flinke til å oppsøke oss og snakke med oss. Setter pris på gjestfriheten og følelsen man får ved å bli møtt med godt humør og gode mennesker som velger å dele sin tro med oss i undersamfunnet. Maten, samværet og praten med dere som jobber her og sangene, gospel, lystenning er bra. Du kan komme som du er, og du trenger ikke alltid å måtte si noe eller trenger mat. Kjære Gud, jeg ber deg hør min bønn. Jeg er ikke akkurat den flinkeste til å kontakte deg, det blir liksom kun i krisesituasjoner. Men jeg lover deg hjelp meg denne gangen og jeg vil åpne mitt hjerte og ta deg inn og holde en dialog med deg så ofte jeg kan. Vær så snill la meg slippe å bli satt på gaten i kveld. Jeg ber deg Jesus og Gud hør min bønn til dere. MARITANYTT Nr. 4/

12 Marita blir ikke kvitt meg! Av Jofrid Landa Marita Bo er et bokollektiv for ungdom mellom år, som Maritastiftelsen driver på Torshov i Oslo. Her bor åtte ungdommer sammen med seks unge ansvarspersoner, som er en del av miljøet på huset. I to og et halvt år bodde Tina (23 år) fra Oslo der, og selv etter å ha flyttet ut, har hun fortsatt en fot innenfor Maritastiftelsen. 12 MARITANYTT Nr. 4/2012 FOTO: Jofrid Landa

13 Rocka mammadalter Hvordan kom du i kontakt med Maritastiftelsen? Som 15-åring var jeg på en konsert på Sub, og siden jeg kjente flere av kidsa begynte jeg å henge der og ble med på musikkverkstedet som Maritastiftelsen driver. Først spilte Tina gitar, men trommesettet frista mer. Det var jo kulere å spille trommer, smiler Tina. Musikkverkstedet har mange kreative og bra folk. Gutta ser veldig rocka ut, men de er bare mammadalter hele gjengen, ler hun. Det var høydepunktet i uka og fint å ha en møteplass der jeg ble kjent med flere og vi fant på ting. Gjennom Sub ble hun kjent med noen som jobbet på Marita Bo og var ofte innom på besøk. Gunn Akerholdt, som da var leder på Marita Bo, spurte senere om jeg ville flytte inn, men jeg visste ikke om jeg hadde lyst, forteller Tina. Men Gunn var snill og lot rommet stå tomt til jeg hadde bestemt meg. Tina var 19 år, gikk i 2. klasse på videregående og bodde hjemme, noe som ikke alltid hadde vært greit. Jeg hadde hatt en trøblete barndom, men det visste ikke Gunn. Først da jeg flytta inn, begynte jeg å fortelle om dette, sier Tina, som synes det var godt å flytte hjemmefra. Men på et tidspunkt blir det mye å forholde seg til at folk flytter inn og ut, så det var veldig riktig da jeg flytta ut i Nå er det vel en grense på to år å bo der, og det er bra, for det er jo en boble på en måte, litt folkehøyskolestemning, en egen liten organisme på godt og vondt, sier Tina. Men folk var hun ikke lei, så hun flytta inn i kollektiv etterpå. Brikke på plass Tiden i Sub og Marita førte også til en annen endring i Tinas liv. Hun ble kristen. Jeg hadde konfirmert meg kirkelig, selv om jeg ikke kommer fra en kristen familie. Men det var en av de kule konfirmantlederne som skulle ha konsert på Marita blir ikke kvitt meg! at det er kjernen. Han er livet. Gud er alt og gir mening og håp til tilværelsen. Jeg ser så mye skit, så Gud bare må være til. Hvis ikke Gud fins, hadde jeg ikke giddet dette her, men det er lys i tunnelen, mener Tina. Nå jobber hun som ekstrahjelp på Maritabutikken og lørdager på Sub Café, samtidig som hun prøver å studere, som hun sier selv, estetikk på UiO. Siden mars i år har hun spilt trommer i bandet Frivill, som på hedmarkdialekt betyr sommerfugl. Marita blir aldri kvitt meg, ler Tina, som til våren har vært åtte år i Marita og Sub. Tenk å få betalt for å jobbe i Maritabutikken og på Sub Café, jeg er sykt heldig, utbryter hun! Tina liker Vi ble glade i hverandre og var sykt irritert på hverandre, akkurat som en familie, sier Tina om tiden hun bodde i kollektivet på Marita Bo. En familie Jeg hadde holdt folk på avstand tidligere, så det sosiale på Marita Bo hjalp meg, fortsetter hun. Nå måtte jeg bygge relasjoner og tillit til folk, men jeg nøt godt å bo der for det var veldig fint. Mange kjente jeg fra før, men etter hvert flyttet det jo inn nye folk inn og jeg ble kjent med mennesker jeg nok ellers ikke hadde kommet i kontakt med, sier Tina. Man bor sammen og omgås mye med fellesturer og måltider. Det var et positivt fellesskap og det var fint å ha Gunn og Trond Akerholdt boende nede, hvis noe skulle skje. Vi var flinke til å heie på hverandre og sette pris på hverandre. Vi ble glade i hverandre og var sykt irritert på hverandre, akkurat som en familie, sier Tina. Sub, og som gjorde at jeg dro dit, egentlig. Så Gud var med hele veien, smiler Tina. Tina fikk god kontakt med Eva, som jobbet frivillig i Marita. Hun fulgte meg tett og jeg gikk i en husgruppe med noen Marita-folk før jeg ble kristen. Men det tok lang tid før jeg sa jeg var kristen, kanskje et par år, forteller Tina. Selv om ting har vært dystert og mørkt i barndommen, har jeg alltid hatt håp. Og etter hvert falt den brikken å kalle seg kristen på plass. Hva betyr Gud for deg i livet? Han bare er der. Han og menigheten er viktig, selv om jeg glemmer innimellom Maritabutikken fordi det er masse fine varer der og det sosiale er så bra. Det er kult med gutta på transporten, de er så herlige. Hvor ellers kunne jeg vært sammen med folk så har så mange ulike historier, sier hun. Men det er mye sært og mye ræl vi får inn, det er jo et unikt sted i Oslo. Å investere tid i hverandre Hvem tenker du Marita Bo er et tilbud for? Jeg tror ikke det er kun én type ungdom som passer inn; man trenger mangfold hvis man skal skape et positivt miljø og bygge hverandre opp. Det kan være FOTO: Jofrid Landa MARITANYTT Nr. 4/

14 Marita blir ikke kvitt meg! noen fra institusjon eller en fra Sub som har det kjipt. Men man kan ikke flytte inn dit uten å ville investere tiden sin i de andre og være litt åpen og forståelsesfull, mener Tina. Det er også morsomt å se hvor ulik dynamikk det er etter hvem som bor der. I perioder var det mye rampestreker og morsomheter. Vi kasta vannballonger fra 3. etasjen på folk som gikk forbi på gata. Og en periode var vi veldig glade i å kle oss ut, det var utrolig morsomt, husker Tina. Hvor er Tina om 10 år? Jeg skal ta over hele driten, ler Tina og sikter til Maritastiftelsen. Jeg og en tidligere ansvarsperson i Marita Bo hadde en plan at hun skulle bli Gunn og jeg Evalena (Holstad), og vi skulle ta over de rollene. Nei, jeg ønsker meg jo familie og barn, så nå ble dette er en kontaktannonse, smiler Tina lurt. Jeg drømmer om å være der Gud leder meg, fortsette å spille i band, være kreativ og ha mennesker rundt meg på et sted der man vokser selv og hjelper andre. Unik nettverksbygging Hva tenker du om arbeidet til Marita? Nettverksbygginga er flott, jeg har stor tro på det. Det er kjempebra at man hjelper folk gjennom å få dem i arbeid og bygge en naturlig relasjon. Det sosiale er så utrolig viktig enten du er eksnarkoman, har vært i fengsel eller er 15 år og lost. Det er bra at det er så forskjellige folk som jobber her med ulik erfaring og kompetanse og at det er lavterskel. Gud er utgangspunktet, og selv basert på grunnverdiene er det likevel et dynamisk miljø. Du blir ikke millionær av å jobbe her, så folk jobber her fordi det er noe mer. Jeg tror man gjør en forskjell for folk, og dem blir man ikke kvitt, smiler Tina lurt. Det er kult at Marita blir større, og til alle politikere avslutter Tina med en klar oppfordring: Gi oss masse penger! En hel Av Bjørn Olav Thune familie reddet Takket være initiativet Leiv Holstad tok sammen med Teen Challenge Kambodsja (TCK) for å starte opp et senter for jenter i Kambodsja i 2011, har flere familier blitt hjulpet. Her forteller Eang hvordan hun, mannen Samnang og hele familien fikk et nytt liv. I nyhetsbrevet som vi fikk fra Koy Chhim, lederen av TC Kambodsja, forteller Eang: I flere år bodde min mann og jeg sammen med våre fire barn på gaten i Phnom Penh. Vi visste ikke hvor vi skulle gjøre av oss. Flere ganger flyttet vi fra sted til sted i slummen hvor vi bodde under andres hus. Eang og Samnang ruset seg på narkotika og alkohol. De tok strøjobber på gaten for å tjene noen penger for å overleve fra dag til dag. De tjente litt på å vaske klær for folk, men det hjalp ikke mye. Vi samlet alt vi fant av søppel, og vi solgte narkotika for gjengene til de som var stoffavhengige. Barna våre gikk hver dag ut for å tigge for at vi kunne holde oss i live. Det var dager vi ikke hadde penger til mat. Sulten og smerten var så stor at vi dekket oss til med tepper og forventet at vi skulle dø i løpet av natten. Den eldste gutten ble arrestert av politiet og anklaget for ran da han var 17 år. Han ble dømt til å sone i fengsel i Phnom Penh i 12 måneder. Vi visste ikke vår arme råd om hvordan vi skulle få endene til å møtes. Bare ved å bli små narkolangere kunne Nå: Familien er glade for sitt nye liv, nytt hus og tak over hodet 14 MARITANYTT Nr. 4/2012

15 En hel familie reddet Før: Forholdene var ikke så gode for Samnang og Eang før Teen Challenge kom på besøk til å bli et nyttig medlem av samfunnet. Gjennom dem ble jeg kjent med Gud, og det er Gud som har forvandlet meg. Jeg har fullført Teen Challenge-programmet og fått avgangsdiplom, sier en stolt og glad dame. Nå har hun og familien fått hjelp av staben på senteret til å etablere seg i egen bolig inne på området til Teen Challenge. Den lokale menigheten og guttene fra guttesenteret har hjulpet til med å bygge et lite hus hvor de kan bo permanent. De har også fått hjelp og veiledning til å starte opp en liten familiebedrift for å trygge økonomien. Jeg er så glad og lykkelig over at alle i familien fikk hjelp av Teen Challenge. En annen god nyhet er at mannen min har blitt ansatt som en av staben ved guttesenteret til Teen Challenge. Eang avslutter med disse ordene: Jeg vil si tusen takk for at dere har hjulpet meg, mannen min og barna våre ut av gjørma. Uten Teen Challenge hadde vi vært døde! vi tjene penger. Hver dag gikk vi med angst for å bli arrestert. Men en dag skjedde det noe uventet. To personer kom hjem til oss og sa at de var arbeidere fra Teen Challenge. De fortalte meg om Kristus og om rehabiliteringsprogrammet på Teen Challenge. Jeg avviste dem bestemt og mobbet dem. Etter et par dager kom de unge mennene tilbake og ville fortelle mer om det samme temaet. Eang og Samnang valgte å høre på dem og viste interesse for å få hjelp til å komme ut av problemene. Nå har de fått egen bolig som gir ly for regnet, og familien legger seg ikke lenger sultne og våte, fulle av frykt. Det tok imidlertid flere uker før de tok en endelig avgjørelse. Da bestemte vi at Samnang skulle flytte til guttesenteret som Teen Challenge driver og jeg og våre tre barn, to små Gode venner og dugnad gir resultater gutter og en tenåringsjente, skulle dra til jentesenteret. På Teen Challenge fikk vi god mat, trygt husly og god veiledning. De hjalp meg til å forstå at jeg var på full fart nedover en farlig vei. Slik fikk jeg ta ansvar for mitt liv og fant en god vei å gå FOTO: TC Kambodsja MARITANYTT Nr. 4/

16 Postabonnement B RETUR: Maritanytt Holsts gate 6, N-0473 Oslo Deilige desember! Sjekk nye websider på Har du ikke hørt Hans Inges jule- CD, kan vi love deg at den kommer til å bli en favoritt! Låten Svolværgutt er alene god grunn til å skaffe seg CD en. Den perfekte julegave til slekt og venner. Da denne CD en ble utgitt lå Svolværgutt lenge på Norsktoppen. Nå går det mot jul igjen, og vi anbefaler denne kjempefine juleplata til alle. Alle inntektene av salget går i sin helhet til Maritastiftelsens arbeid mot narkotika. Plata kan du bestille direkte fra Maritastiftelsens kontor. Ta kontakt via post, telefon, faks eller e-post og bestill Deilige desember. Pris pr. CD: Ved bestilling av 1 CD Ved bestilling av 2-4: Ved bestilling av 5 eller fler: Bestillingsinformasjon: kr. 169,- inkl. porto kr. 149,- inkl. porto kr. 129,- inkl. porto Post: Maritastiftelsen, Holstsgt. 6, 0473 Oslo Tel.: , fax: , e-post: marita@marita.no Skattefrie gaver til MARITASTIFTELSEN Gjennom Stiftelsen KRAFT er Maritastiftelsen godkjent for å motta gaver som gir rett til skattefradrag for giverne. Du vil kunne trekke gavebeløp fra kr 500,- inntil kr ,- pr.år fra din skattbare inntekt. Det er viktig å være oppmerksom på at skattefradraget gjelder kun for gaver innbetalt til bankkonto, og ikke for gaver gitt kontant. Dersom du ønsker skattereduksjon på gaver til Maritastiftelsen, må du gi oss fullmakt til å sende informasjon til skattemyndighetene. Ta kontakt med oss på tlf eller epost marita@marita.no for å få tilsendt fullmaktskjema, eller last det ned på Du vil motta en årsoppgave fra Stiftelsen KRAFT på gaven(e) som er innrapportert til skattemyndighetene.