Miljø-, Transport- og Anleggsplan

Transkript

1 Miljø-, Transport- og Anleggsplan Statnett SF Divisjon Nettutbygging Pb 4904 Nydalen 0423 Oslo Dokumenttittel (MTA-plan) Kvandal transformatorstasjon. Del av 420 kv forbindelse Ofoten-Balsfjord-Hammerfest Gradering Åpen Ansvarlig enhet BTMA Oppdragsgiver B Prosjektnummer Dokumentnummer Oppdragsgivers kontakt Kirsten Faugstad Arkivkode SAK Antall sider + vedlegg 22 Bestillingsnummer Sammendrag: Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Olje- og Energidepartementet (OED) har som en del av konsesjonsvilkårene stilt krav om at det utarbeides Miljø-, Transport-, og Anleggsplaner (MTA-planer) for alle deler av utbyggingen. MTA-planene skal godkjennes av NVE før anleggsstart. Formålet med denne planen er å beskrive viktige forhold knyttet til ytre miljø ved utbygging av Kvandal transformatorstasjon og definere premissene for utbygging relatert til dette. Statnett SF er byggherre for prosjektet. Del 1 inneholder regler og retningslinjer som gjelder for anleggsarbeidet for hele strekningen. Disse er førende for alle arbeider både ved lednings- og stasjonsbygging. Del 2 inneholder aktuelle restriksjoner, hensyn og rammer for anleggsarbeidet ved det enkelte ledningsstrekk, strekning som skal saneres eller den enkelte transformatorstasjon. MTA-planen inngår som en del av anbudsgrunnlaget som entreprenørene priser sine tilbud ut i fra, og er utarbeidet på norsk og engelsk. Distribusjon Rev. Dato: Revisjonsbeskrivelse: Utarbeidet: Kontrollert Sign: Godkjent Sign: Versjon til godkjenning av NVE Maria K. Lyngstad Ingrid Myrtveit Kirsten Faugstad 1

2 Innhold 1. Innledning Tiltaket og krav til MTA-plan Andre relevante dokumenter... 5 Kontrakter med entreprenører... 5 SHA-plan Kartserier og andre vedlegg... 5 Kartseriene... 5 Andre vedlegg Ivaretagelse av ytre miljø i anleggsarbeidet Statnetts mål og generelle krav Informasjon til berørte parter Organisering... 6 Organisering av miljøoppfølgingen i Statnett... 6 Krav til entreprenørenes organisasjon Kontroll og rapportering Varsling Sanksjoner ved overtredelse av hensyn til ytre miljø Aktuelle temaer Transport... 8 Krav til bruk av transportveiene:... 9 Helikoptertransport:... 9 Vintertraseer: Baseplasser Skogbruk Skogrydding i traséen og på stasjonstomtene Krav til utførelsen: Kontroll: Naturverdier Vernede områder, verdifulle naturmiljø Terrenginngrep Fugle- og dyreliv Vann

3 3.6 Kulturminner Reindrift Boområder og befolkning/støy Friluftsliv Landbruk Masseuttak og grunnforhold Forurensing og avfall Kamuflasje og merking av ledningene Opprydding/avvikling Drift Kvandal transformatorstasjon Beskrivelse av området Særskilte utfordringer Tema i det aktuelle området Transportveier Baseplasser for stasjonsutbyggingen Permanente massedeponier Naturverdier Kulturminner og kulturmiljø Reindrift Avfall og forurensing Referanser: Vedlegg

4 DEL I 1. Innledning Miljø-, transport-, og anleggsplanen utarbeides for å beskrive alle de fysiske konsekvensene bygging av anlegget har for ytre miljø. Planen skal også beskrive de hensyn som skal tas av utbygger for at skadene på og ulempene for ytre miljø skal begrenses så mye som mulig. Ytre miljø omfatter naturverdier, kulturminner, infrastruktur, næringsvirksomhet, bomiljøer med mer. MTA-planen bygger på lovverk som regulerer hensyn til ytre miljø. Miljøkrav til anlegget og anleggsvirksomheten er også gitt i NVES konsesjons- og ekspropriasjonsvedtak, mai 2012, i OEDs vedtak etter klagebehandlingen, august 2012 og i Statnetts miljøstrategi (2009). MTA-planen er en operasjonalisering av disse kravene for prosjektet. MTA-planen inngår i kontraktene med entreprenørene og må følges av disse. Avvik fra MTA-planen gir grunnlag for sanksjoner etter kontraktens generelle del. Dokumentet plasserer ansvar både hos Statnett og entreprenørene under forarbeider, skogrydding og bygging. Ansvaret for at anlegget er bygd i tråd med godkjent MTA-plan hviler på Statnett som byggherre, og kan ikke overføres til entreprenører. MTA-planen beskriver hvordan organiseringen av intern kontroll og tilsyn skal gjennomføres under utbyggingen. Påbud og forbud som er gitt i del 1 i MTA-planen gjelder for hele anlegget. I tillegg er det gitt spesielle krav til enkeltområdene i del Tiltaket og krav til MTA-plan NVE ga konsesjon til utbygging av 513 km 420 kv-ledning fra Ofoten transformatorstasjon i Narvik til Balsfjord transformatorstasjon i Balsfjord 2. mai 2012 (NVE ). Anleggskonsesjonen og bakgrunn for vedtak er tilgjengelig på Statnetts og NVE sine hjemmesider og Konsesjonen inneholder en rekke krav til innhold i MTA-planen, som kamufleringstiltak, bevisst trasèrydding, særskilte krav m.h.t. reindriftsnæringen etc. Kravene er satt med bakgrunn i konsekvensutredninger (KU) utført i forkant av Statnett sin søknad om utbyggingen, høringsinnspill og NVE sine vurderinger av konsekvensene av tiltaket som helhet. Konsekvensutredningene er gjennomført i henhold til plan- og bygningslovens kap. VIII-a om konsekvensutredninger, og i tråd med utredningsprogrammet fastsatt av NVE. Temaene som ble utredet var utbyggingens konsekvenser for landskap, kulturminner og kulturmiljø, friluftsliv og fritidsboliger, naturmiljø, reindrift, landbruk, reiseliv og turisme, kommunale planer, inngrepsfrie naturområder og verneinteresser, nærføring og elektromagnetiske felt og støy. NVEs anleggskonsesjon ble påklaget av flere berørte parter og behandlet i Olje- og energidepartementet (OED). OED avgjorde klagesaken og ga endelig konsesjon til utbyggingen Tilleggsvilkårene satt i klagebehandlingen er innarbeidet i MTA-planen. OED sitt vedtak er endelig og kan ikke påklages. Vedtaket i sin helhet er tilgjengelig på OED sine hjemmesider ( 4

5 NVE har gitt ut en veileder (NVE 2011) for utarbeidelse av MTA-planer, og planen er utarbeidet etter disse retningslinjene. Kommunale og regionale myndigheter, samt grunneiere og andre berørte interesser har gitt innspill til miljøkrav, som Statnett har innarbeidet i MTA-planen. 1.2 Andre relevante dokumenter Kontrakter med entreprenører MTA-planen inngår i kontraktene og er en del av anbudsgrunnlaget som kontraktene prises ut i fra (se også 2.4 og 2.6). SHA-plan Statnett er som byggherre underlagt forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften) som beskriver pliktene som byggherren har gjennom hele bygge- eller anleggsprosessen. Forskriften skal påse at sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplassen blir ivaretatt. For å oppfylle disse kravene er byggherre pålagt å utarbeide en plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA-plan). Det utarbeides SHA-planer for ledningsbygging og bygging/ombygging av transformatorstasjoner i prosjektet. 1.3 Kartserier og andre vedlegg Kartseriene De vedlagte kartseriene viser ledningen og stasjonene og viktige elementer i ytre miljø som skal hensyntas under bygging og drift av installasjonene. Det fremgår av kartene hvor det er geografiske områder der særskilte hensyn må tas, for eksempel områder hvor det er tidsbegrenset adgang for ferdsel og anleggsarbeid. Alle relevante objekter er gitt en unik ID i kartene. Hvilke tiltak eller restriksjoner som følger av de ulike elementene er beskrevet i MTA-planens del 1 og 2. Til mastepunkt uten kartfestet adkomst på godkjent transportvei, skal kun den konsesjonsgitte traseen eller helikoptertransport benyttes for frakt av personer og materiell (se 3.1) med mindre annet er beskrevet i kontrakten. Der det finnes kartfestet adkomst i de vedlagte kartseriene er det kun denne som skal benyttes ved bakketransport. I kartene er det vist baseplasser for anleggsvirksomhet som er områder som kan brukes til eksempelvis plassering av vinsj og brems eller lager/montering (se 3.2). Kartseriene: Oversiktskart i målestokk 1: Kartserier i målestokk 1: for ledningsutbyggingen og saneringen av 2 eksisterende 132 kv-ledninger Kvandal- Straumsmo. Kart i målestokk 1: 5000 for den enkelte transformatorstasjon med nærområde 5

6 Andre vedlegg Rydde- og skjøtselsplaner for ledningsbyggingen med kart (vedlegg 1) 2. Ivaretagelse av ytre miljø i anleggsarbeidet 2.1 Statnetts mål og generelle krav Natur og miljø skal vektlegges på linje med funksjonelle, tekniske og økonomiske hensyn (Statnetts miljøstrategi (2009)). Miljøoppfølging er en integrert del av byggherrens kvalitetssikringssystem som er sertifisert i henhold til PAS 55, og miljøsertifisering i henhold til NS-EN-ISO For dette prosjektet har Statnett en målsetning om at transport av varer skal foregå på en måte som er mest mulig skånsom overfor natur, miljø og infrastruktur. Det stilles derfor krav om at transport av materiell i så stor grad som mulig skal skipes med båt fram til kai/mellomlager i nærheten av anleggsområdet. Byggherre og entreprenør skal til enhver tid etterleve alle lovbestemte krav og lokale bestemmelser relatert til ytre miljø. Statnett skal informere åpent om miljøpåvirkningene av vår virksomhet og ha dialog med grunneiere og andre berørte. 2.2 Informasjon til berørte parter Byggherren har hovedansvaret for å sørge for god informasjon til lokale myndigheter, grunneiere og øvrige lokalbefolkning nær anlegget før og under anleggsvirksomheten. Informasjonen vil bli gitt gjennom stedlige representanter og prosjektorganisasjonen Byggherren skal sette opp informasjonstavler på sentralt plasserte steder langs linja. Informasjonstavlene skal inneholde informasjon om anleggsarbeidet og eventuelle restriksjoner arbeidet vil medføre for allmennheten. I tillegg skal informasjon om arbeidet legges ut på Statnetts hjemmesider. Entreprenøren skal bidra med nødvendig informasjon. Entreprenøren er ansvarlig for straks å informere byggherren ved avvik fra MTA-planen og miljøhendelser i henhold til varslingsplan. Ved observasjon av rein, i eller i nærheten av anlegget eller der det drives anleggsvirksomhet, skal Statnett (v/reindriftskoordinator) varsle det aktuelle reinbeitedistriktet kan uten ugrunnet opphold. Byggherren har ansvar for varsling av NVEs miljøtilsyn og andre berørte myndigheter og parter ved avvik fra MTA-planen. 2.3 Organisering Organisering av miljøoppfølgingen i Statnett Prosjektleder har det overordnede ansvaret for miljø i utbyggingen. Byggherre skal utpeke en miljørådgiver i byggefasen som rapporterer til prosjektleder om oppfølging av MTA-planen, og som håndterer eventuelle avvik fra planen mot aktuelle myndigheter. 6

7 På anleggsplassene skal byggherren ha en eller flere miljøcontrollere som ivaretar den stedlige oppfølgingen av MTA-planen gjennom å påse entreprenørenes daglige oppfølging og dokumentering av at kravene i MTA-planen blir etterfulgt, og at avvik blir innrapportert til miljørådgiver. Skogansvarlig i prosjektet har ansvar for oppfølging av MTA-planen mot entreprenører med ansvar for skogrydding. Krav til entreprenørenes organisasjon. Alle entreprenører har ansvar for å følge opp krav i MTA-planen og for å videreføre kravene til underleverandører og underentreprenører gjennom avtaler og entreprenørenes kvalitetssystem. Det skal utnevnes en person hos hovedentreprenør med ansvar for entreprenørenes oppfølging av hensyn til ytre miljø i byggefasen, og det skal utnevnes kontaktperson med ansvar for MTAoppfølging på den enkelte anleggsplass (1 Rigg og drift i kontrakten). Entreprenørenes formenn plikter å delta på en gjennomgang av MTA-planen som gis av byggherren. Entreprenørene er ansvarlig for å gi alle ansatte en innføring i MTA-planen før de starter opp på anlegget. Den enkelte arbeidstaker skal bevisstgjøres om at rapportering av miljøavvik er positivt og ønskelig, som ledd i prosjektforbedringen og gjennomføringen, og at hver enkelt har ansvar for å rapportere uavhengig av plassering i organisasjonen (1 Rigg og drift). 2.4 Kontroll og rapportering Byggherren gjennomfører miljøkontroller og revisjoner i anleggsfasen. Kontrollene utføres av miljørådgiver og miljøcontrollere i prosjektet, eller andre Statnett utpeker til dette. MTA-planen vil bli fulgt opp som en del av kontrakten. Rapportering skal skje i månedsrapporten og status tas opp i byggemøte eller egne møter. Avvik fra MTA-planen skal rapporteres omgående i henhold til varslingsplan i prosjektet. Til byggherren sin kontroll med ytre miljø benyttes en kontrollplan med kontrollskjema som byggherrens miljørådgiver er ansvarlig for å utarbeide. Kontrollskjemaet benyttes i felles kontrollrunder og kontrollplanen benyttes som grunnlag for entreprenørenes rapportering. NVEs miljøtilsyn godkjenner MTA-planen og følger opp at kravene i denne blir fulgt av Statnett og entreprenørene. Miljøtilsynet kan komme på kontroller til anleggsplassene etter egen vurdering av behovet, og kan kreve å få framlagt dokumentasjon på at kravene i MTA-planen er fulgt. Entreprenør skal dersom ønskelig delta på kontroller og framlegge etterspurt dokumentasjon. 2.5 Varsling Både NVE og berørt kommune skal varsles av byggherre når anleggsarbeidet startes opp. Ved funn av objekter som kan være omfattet av kulturminneloven skal arbeidet ved funnstedet stanses og Statnett varsles omgående slik at kulturminnemyndighetene kan varsles uten ugrunnet opphold. Ved eventuelle ønsker om endringer i MTA-planen må entreprenøren varsle Statnett minst 8 uker før arbeidene skal utføres. Endringer kan kun godkjennes av NVE og må varsles NVE gjennom Statnett. Godkjente endringer skal legges fram for berørte grunneiere og kommune(r) før de iverksettes. 7

8 2.6 Sanksjoner ved overtredelse av hensyn til ytre miljø. Alle byggherrens, entreprenørers og underleverandørers ansatte skal følge norske lover og forskrifter. Ved brudd på lover eller forskrifter skal Statnetts prosjektleder informeres umiddelbart. Dette fritar likevel ikke den aktuelle bedrift eller person for ansvaret for lovbruddet. NVE og andre forvaltningsmyndigheter kan stoppe arbeidene ved avvik fra MTA-planen som berører deres myndighetsområder. Brudd på påbud eller forbud beskrevet i MTA-planen skal betraktes som avvik, og skal meldes og behandles i henhold til avtalte rutiner for dokumentasjon, rapportering og behandling av avvik. Statnett vil sanksjonere der avvik ikke behandles i henhold til avtalte rutiner og avtalte korrigerende tiltak ikke iverksettes. Sanksjoner knyttet til avvik er beskrevet i kontraktens generelle del. Frister for gjenoppretting av skader på ytre miljø er beskrevet under de aktuelle temaene (se 3.1, 3,4 3.5 m.m.) 3. Aktuelle temaer 3.1 Transport All transport på bakken og i luften skal foregå så skånsomt som mulig for omgivelsene, og ikke medføre vesentlig fare for ferdsel i området. Transport av materiell til anleggsområdet skal foregå med skip så langt som mulig. Godkjente transportruter for bakketransport framkommer med en unik ID i kartseriene til MTAplanen. Det framgår i tabellen i Del 2 hvilke transportveier som inngår i konsesjonsvedtaket og hvilke som er avhengig av godkjent MTA-plan for å være tilgjengelige for bruk. Statnett vil søke å gjøre minnelige avtaler med berørte grunneiere om bruk av transportveiene. I tillegg til de oppgitte transportrutene kan det kjøres i 40-metersbeltet (20 meter i hver retning fra senterlinjen) langs traseen med unntak av enkelte markerte strekninger, eller der ytterligere restriksjoner er kontraktsfestet. Der det er oppgitt ATV-spor innenfor traseen er det kun disse som skal benyttes. Enkelte steder er det lagt inn i kartene at det ikke skal være noe kjøring i traseen. Dette er for å minimere skader ved kryssinger av vassdrag eller særlig sårbare områder (se 3.5). Før anleggsstart skal entreprenøren utarbeide sin egen transportplan med utgangspunkt i byggherrens MTA-plan. I transportplanen skal entreprenøren beskrive hvilke type kjøretøy og utstyr som skal benyttes (se også 3.3 og 3.5 for krav til kjøretøy), samt hvilke transportruter inn til og i ledningstraseen (40m-beltet) som ønskes benyttet. Dersom entreprenøren ønsker å benytte transportruter som ikke er definert i MTA-planen kan Statnett bistå med å skaffe nødvendige tillatelser fra grunneiere og myndigheter. All risiko i forbindelse med kostnader, tidsforbruk, eventuelle forsinkelser eller ikke oppnådd tillatelse til nye transportruter må da bæres av entreprenøren. De godkjente transportveiene er delt inn i fire kategorier. Disse er i kartene navngitt som Bilvei, Skogsbilvei, ATV og GRAV: 8

9 Kategorien Bilvei refererer til offentlige eller private veier som kan brukes til transport med tunge kjøretøy. Skogsbilveiene har ulik standard og det vil variere hvor tunge kjøretøy som kan brukes på den enkelte vei. Der det er nødvendig med oppgradering er dette angitt i del 2 av MTA-planen. Ved oppgradering av skogsbilveier vil Statnett avklare nødvendige tillatelser med grunneiere. ATV-spor er enten eksisterende kjørespor eller traseer for etablering av nye kjørespor i terrenget. Hva som er nye og hva som er eksisterende kjørespor er angitt (N/E) i kartene, men her kan det forekomme avvik fordi det ikke alltid er sammenhengende eksisterende kjørespor. Det er kjøresporene som er angitt i kartene som skal brukes av entreprenørene og Statnetts ansatte. Der det er kartfestede, eksisterende kjørespor i traseen er det kun disse som skal benyttes, også innenfor 40-metersbeltet. Bredden på nye kjørespor skal ikke være mer enn 3 meter og det skal benyttes fysiske tiltak for å forsterke overflaten i særlig sårbare områder (se 3.5 naturverdier og del 2 av MTA-planen) Kategorien GRAV angir traseer der det er mulig å komme fram med beltegående kjøretøy, og traseer der disse kan brukes. Bredden på nye traseer skal ikke være mer enn 3 meter og det skal benyttes fysiske tiltak for å forsterke overflaten i særlig sårbare områder (se 3.5 naturverdier og del 2 av MTA-planen) Krav til bruk av transportveiene: Ved transport på skogsveier/traktorveier skal alle grinder lukkes etter passering. Bruk av eksisterende veier og parkeringsplasser skal normalt ikke være til vesentlig ulempe for allmenn ferdsel. Der hvor byggherren har inngått egne avtaler med grunneier eller veilag med erstatning for bruksrett, har byggherren rett til å stenge vei /areal for allmenn eller ikke avtalt ferdsel. Entreprenøren må påregne lokale restriksjoner i bruk av vei knyttet til tele og andre forhold. Helikoptertransport: Del 2 av MTA-planen anviser områder hvor det i tidsbegrensede perioder skal unngås overflyvninger på grunn av hensyn til naturverdier eller reindrift. Alle angitte baseplasser kan bli brukt som landingsplass for helikopter, hvis ikke annet framkommer av ID i kart og tabell for baseplasser i del 2 av MTA-planen. Byggherren sørger for avtale med grunneier og tillatelse fra Luftfartstilsynet om landing med helikopter på de baseplassene som har angitt bruk av helikopter (H). Entreprenør plikter å innhente andre nødvendige tillatelser i forbindelse med helikopterbruk. Entreprenøren står også ansvarlig for at denne aktiviteten utføres i henhold til bestemmelsene i MTA-planen, og for eventuelle ulemper/skader som måtte oppstå. Vintertraseer: Enkelte steder er det angitt at en trasé kun kan brukes til tyngre transport på vinterføre. Byggherren vurderer om det er behov for fysiske tiltak til forsterkning av overflaten for å unngå terrengskade ut i fra lokale vegetasjons- og værforhold. Byggherren stikker ut disse rutene i tråd med angivelser i kartserien og med hensyn til rasfare og andre forhold. Enkelte områder langs traseen er utsatt for rasfare. Ved bruk av vintertraseer eller andre anviste 9

10 transportveier om vinteren må entreprenøren forsikre seg om at transport kan foregå på sikker måte. Det henvises for øvrig til prosjektets SHA-planer. 3.2 Baseplasser Baseplasser er areal avsatt til lager, montasje/riggarbeider, plassering av vinsj/brems/trommel, deponering av masser (se 3.11) eller annen anleggsrelatert virksomhet. Arealene som skal brukes vises med unik ID i kartserien. Der baseplassen har bestemte formål framkommer dette av tabellen i del 2 av MTA-planen. Alle baseplassene kan bli brukt som landingsplass for helikopter hvis ikke annet framkommer av ID i kart og tabell for baseplasser i del 2 av MTA-planen. Det framgår av tabellen i del 2 hvilke baseplasser som inngår i konsesjonsvedtaket. Byggherren er ansvarlig for avtaler med grunneiere om bruk av arealene. 3.3 Skogbruk Virksomheten knyttet til anleggsarbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at ulempene for landbruk og skogbruk begrenses i anleggsfasen. Entreprenørene skal i størst mulig grad bruke kjøretøy med lavt marktrykk som reduserer faren for strukturskader og jorderosjon. Terrengskader som følge av anleggsarbeidet skal utbedres og bekostes av entreprenør (se også 3.5 naturverdier). 3.4 Skogrydding i traséen og på stasjonstomtene Skogryddingsplan for hele prosjektet er gitt i vedlegg 1. Planen gir beskrivelser av førstegangsrydding og vedlikeholdsrydding for alle strekningene i prosjektet. Byggherren har ansvar for at vegetasjonsrydding utføres skånsomt, slik det framgår i MTA-planen og skogryddingsplanen. Byggherren skal merke opp spesielle områder med restriksjoner, samt senterlinje i 40-metersbeltet. Byggherren vil også vurdere behovet for å merke opp ytterkantene av 40-metersbeltet i enkelte områder ut fra topologi og andre forhold. Sikringshogst på grunn av skrått terreng og/eller høg skog vil også merkes opp før rydding skal igangsettes. Skogrydding skal utføres slik at bygging av ledningen kan foregå mest mulig uhindret og at det blir en god fremkommelighet i ledningstraseene. Teknisk Standard: Skogrydding av kraftledningstrase, utarbeidet av Statnett skal følges, såfremt ikke strengere krav er gitt i del 2 av MTA-planen. Krav til utførelsen: Vegetasjon skal søkes beholdt i kantsoner i linjetraseen mot gjenstående skog, vassdrag, stier, veier og bebyggelse. Rundt stasjonene skal det søkes å gjensettes vegetasjon som kan fungere som visuell skjerm og støyskjerm mot omgivelsene. Ved hogst skal eksisterende turstier, skiløyper, reindriftens flyttveier og åpne grøfter ryddes for hogstavfall umiddelbart etter hogsten og istandsettes ved skade (se også 3.9). 10

11 I områder med myr/bæresvak mark skal det tas ekstra hensyn, det kan f. eks være kavllegging eller lunning av virke i skogen for senere framkjøring med snø/tele som øker bæreevnen og dermed minsker terrengskadene. Beiteplanter for storvilt, ROS-artene (rogn, osp og selje), skal spares, alternativt toppkappes over alt hvor det ryddes, med unntak av mastepunkt. Saktevoksende og lavtvoksende vegetasjon (for eksempel einer og vier) skal spares så langt mulig. Stående døde trær og trær med reirfunksjon under sikkerhetshøyden skal stå igjen, alternativt kappes i sikkerhetshøyden (høgstubbing) så fremt det er forenlig å utføre i henhold til SHA-krav. Kulturminner vil være merket i terrenget i anleggsfasen, og skal ikke komme til skade under trasèrydding. I områder hvor det er praktisk mulig å frakte nyttbart virke til bilveg kappes virket og fraktes til bilveg. I områder hvor det av topologiske årsaker eller på grunn av lange avstander ikke er praktisk mulig å frakte nyttbart virke til bilveg kvistes og kappes dette i 2 meters lengder og henlegges slik at det ikke er til hinder for anleggsvirksomheten eller allmenn ferdsel. Etter avtale med grunneier kan virket legges i lunner slik at grunneier selv kan transportere ut virket. Det er kun entreprenører med ansvar for dette som skal drive skogrydding. Ledning skal strekkes over gjenstående skog. Kontroll: Statnetts skogansvarlige i prosjektet følger opp utførelsen av skogryddingen og påser at krav og målsettinger med ryddingen blir nådd. Som en del av overtagelsesforretningen skal byggherren godkjenne at eventuelle anleggsskader i forbindelse med rydding og transport av virke er istandsatt tilfredsstillende. 3.5 Naturverdier Vernede områder, verdifulle naturmiljø Norge har mange arter og naturtyper som er vernet etter naturmangfoldloven. Naturmangfoldloven gir regler om bærekraftig bruk og vern av naturen og skal også sikre naturverdier som ikke er vernet. Terrenginngrep Naturinngrep og habitatødeleggelser utgjør den viktigste trusselen mot naturmangfoldet både nasjonalt og internasjonalt. Det er derfor et mål i størst mulig grad å forebygge naturinngrep og minimere negative effekter av inngrep og bruk i natur- og utmarksområder. Å tilrettelegge for naturlig gjenvekst for berørte arealer er sentralt for å begrense omfang av konsekvenser av tiltaket. Entreprenør skal ta vare på toppmasser (jord og vegetasjon) og tilbakeføre dette etter gravearbeider. For å minimere terrengskader skal det brukes kjøretøy med lavt marktrykk (maksimalt 0,50kgf/cm2 over tregrensen) ved kjøring i ATV- og GRAVtraseer og i 40-metersbeltet (se også 3.1 og 3.3). 11

12 Entreprenørene kan bli pålagt å sette inn fysiske tiltak for å forsterke overflaten og hindre erosjon i ATV og GRAV-traseer i særlig sårbare områder, som våtmarksområder. Tiltak kan også bli pålagt innenfor 40-metersbeltet. Aktuelle tiltak kan være bruk av organiske matter, geonett eller lignende. Opplegg for dette må godkjennes av Statnett i det enkelte tilfelle etter en vurdering av nytteverdi ut fra lokale klimatiske og terrengmessige forhold. Krav til tilrettelegging for terrengrestaurering: Entreprenør skal istandsette berørte arealer før området forlates. Toppmasser skal legges til side og tas vare på under forhold som begrenser uttørking, og legges tilbake som topplag for å sikre rask gjengroing av midlertidige og varige terrenginngrep. Toppmassene skal når de legges tilbake ikke komprimeres eller glattes. Dette for å sikre god lufting og fukttilgang i den tilbakeførte massen. Entreprenør har ansvar for at terrengskader repareres. Tilsåing som del av terrengrestaurering skal skje med stedegne arter i samarbeid med Statnetts miljøcontroller og miljørådgiver. Gjenoppretting av ulike typer skader i terrenget, eller på Statnetts eller andres eiendom skal utføres så raskt som mulig eller senest innen tre måneder etter at skaden er oppstått. Som en del av overtagelsesforretningen skal byggherren godkjenne at eventuelle anleggsskader er istandsatt tilfredsstillende. Fugle- og dyreliv Fugl Flere områder langs traséen er beite- og hekkeområde for skogsfugl, våtmarksfugl, og rovfugl, inkludert rødlistearter. For å ivareta hensyn til særlig viktige hekkelokaliteter det lagt inn restriksjoner på anleggsarbeidet for enkelte områder i enkelte perioder av året. Områdene er fastsatt i samarbeid med regional naturforvaltningsmyndighet og kommunene. Restriksjonsområdene er vist i kartseriene og i tabell i del 2 av MTA-planen. NVE har på bakgrunn av konsekvensutredningene og konsesjonssøknaden vurdert at det ikke er spesielle områder som utmerker seg for merking for å redusere faren for fuglekollisjoner på traseen mellom Ofoten og Balsfjord. Statnett vil derfor ikke gjennomføre slike tiltak på denne strekningen. Vann For håndtering av akutt forurensning av vann gjelder samme rutiner som beskrevet i 3.12 Forurensning og avfall. Vernede vassdrag. Tiltaket gir ifølge konsekvensutredningene ubetydelig konsekvens for samtlige vassdrag vernet etter verneplan for vassdrag. Videre anleggsplanlegging har heller ikke avdekket forventede negative konsekvenser for vernede vassdrag, og informasjon om de vernede vassdragene er derfor utelatt i kartseriene. Vassdrag der det skal tas særlige hensyn er omtalt i del 2. 12

13 For alle vassdrag gjelder at det skal foretas skånsom skogrydding i kantsonene (se også 3.4) og at påvirkning av vannføringen i vassdraget skal unngås. Drikkevann Anleggsarbeidene vil foregå i flere nedbørsfelt for drikkevann som er markert i kartseriene. I disse områdene er kravene til skånsomhet mot omgivelsene skjerpet i forhold til resten av området: Utslipp av kloakk og/eller spillvann er forbudt. Enhver henlegging av avfall er forbudt. Tanker for olje- og drivstoffprodukter skal lagres slik at hele volumet til enhver tid kan samles opp ved lekkasje fra tank. Kravet gjelder også for helikopterdrivstoff. Motorisert ferdsel er forbudt, med unntak av i godkjente traseer som vist i kartseriene. Enkelte av disse traseene er kun godkjent for bruk på vinterføre. Dette framkommer i del 2 av MTA-planen. Entreprenøren skal ta spesielt hensyn til lokale brønner og vannforsyningsanlegg, og plikter å erstatte eventuelle skader på slike. Lokalitetene er avmerket i kartserien (uten egen ID), men det kan framkomme opplysninger om private grunnvannsbrønner som må hensyntas underveis i anleggsperioden. 3.6 Kulturminner Kulturminner er spor etter menneskelig virksomhet i det fysiske miljøet. Kulturminner har verdi knyttet til kunnskapen om historisk aktivitet og er kilder til opplevelser. I Norge er alle kulturminner fra før 1537 automatisk fredet i henhold til kulturminneloven. Samiske kulturminner er fredet hvis de er mer enn hundre år gamle. Nyere tids kulturminner kan også ha verneverdi og det er et mål for denne utbyggingen at ingen kjente kulturminner skal komme til skade. Statnett samarbeider med kulturminnemyndighetene for å beskytte kjente kulturminner fra skade under utbyggingen. Kulturminner som ligger i traseen eller nær transportveier vil bli avmerket fysisk i terrenget for å unngå skade. Den geografiske plasseringen av kulturminnene er avmerket i kartseriene. MTA-planen er utarbeidet med tanke på at all transport, lagring av materiale og opphold av personale skal foregå uten konflikt med kulturminner og kulturmiljøer. Der det er avdekket konflikt mellom kulturminner og utbyggingen som avbøtende tiltak ikke kan løse, har Statnett etter de regionale kulturminnemyndighetenes anbefaling, søkt Riksantikvaren om dispensasjon fra kulturminneloven. Dispensasjonene ble gitt av Riksantikvaren i februar 2013 og pålagte utgravinger er gjennomført av Tromsø Museum sommeren Entreprenøren plikter å unngå skade på kjente kulturminner. Slike skader er forbundet med straffeansvar i henhold til norsk lov. Dersom entreprenøren under anleggsarbeidet støter på ukjente kulturminner plikter han å stanse arbeidet ved funnstedet og varsle byggherren umiddelbart. Byggherren varsler omgående kulturminnemyndighetene (Fylkeskommunen/Sametinget) som vurderer om det er behov for tiltak. 13

14 3.7 Reindrift Det drives samisk tamreindrift langs hele ledningsstrekningen, og virksomheten er beskyttet av nasjonale og internasjonale regler om urfolk og deres rett til å bevare og videreutvikle sin kultur. Reindriften er en arealkrevende næring som baserer seg på flytting mellom forskjellige årstidsbeiter. Innenfor de ulike årtidsbeitene er det en del særverdiområder som flyttveier, kalvings- og brunstland med videre. Disse områdene er underlagt restriksjoner for annen bruk etter reindriftsloven. Statnett har hatt dialog med de berørte reinbeitedistriktene for å kunne gjennomføre anleggsarbeidene på en slik måte at ulempene for reindriftsnæringen begrenses mest mulig. Det er lagt inn restriksjoner på anleggsarbeidet for enkelte områder i enkelte perioder av året. Restriksjonsområdene er vist i kartseriene og i tabell i del 2 av MTA. Restriksjonsperiodene vil kunne forskyves noe i begge retninger som følge av årstidsvariasjoner, siden reinsdyrene kalver og forflytter seg avhengig av vær-, snø- og beiteforhold. Det vil også kunne bli behov for kortere, midlertidig stans av arbeidene. For å kunne ta tilstrekkelig hensyn til reindriften i området er det nødvendig med tett dialog mellom byggherre, reindriftsutøvere og entreprenører. Byggherren ivaretar denne kommunikasjonen og vil ha en egen reindriftskoordinator som skal sikre kommunikasjonen mellom anleggsdriften og de ulike reinbeitedistriktene. Ved observasjon av rein, i eller i nærheten av anlegget eller der det drives anleggsvirksomhet, skal entreprenør varsle Statnett som umiddelbart varsler det aktuelle reinbeitedistriktet. 3.8 Boområder og befolkning/støy Boområder krever særlige hensyn til trafikk og hensynsfull adferd. Bomiljøer, nærmiljøer (skoler o.l.) og enkelte former for næringsvirksomhet er sårbare for støy. Anleggsarbeidene vil medføre økt transport på offentlige og private veier og bruk av helikopter. Byggherre skal informere løpende om aktiviteter for å varsle perioder med økt belastning (se 2.1). Anleggsaktivitet skal normalt unngås etter klokka og før alle dager i nærheten av bo- eller friluftsområder. Landing med helikopter skal kun skje på godkjente baseplasser og nærflyging skal unngås så langt mulig (se også 3.1). Arbeider som innebærer sprengning skal varsles byggherre senest 1 uke i forkant slik at beboere og andre berørte (se 3.7) i området kan varsles. Entreprenør skal varsle byggherren ved særlig støyende aktiviteter, som for eksempel bruk av eksplosjonsarmatur, senest 1 uke før oppstart. 3.9 Friluftsliv Skånsom terrengbehandling og riktig anleggsutforming skal gjøre at nærområdene berørt av ledningen fortsatt er attraktivt for friluftslivsaktiviteter. Transport i eksisterende turstier og løypetraséer skal bare forekomme dersom det er tillatt i henhold til MTA-planen. 14

15 Berøring med eksisterende turstier o.l. som ikke er avtegnet i MTA-planen må varsles til byggherren. Eksisterende turstier, skiløyper og åpne grøfter skal ryddes for hogstavfall og annet avfall samtidig med, eller umiddelbart etter bruk. Eventuelle skader på eksisterende turstier og løypetraseer skal utbedres så raskt som mulig etter bruk, og senest innen 1 måned etter at skade har oppstått Landbruk Utbyggingen vil i henhold til KU i svært liten grad berøre dyrket mark. Enkelte midlertidige baseplasser vil bli anlagt på dyrket mark etter avtale med grunneier (se 3.2). Entreprenørene skal sikre anleggsområdet og byggegroper mot skade på husdyr og mennesker. Eksisterende gjerding/stengsel for husdyr skal opprettholdes under anleggsarbeidet, og eventuelle skader skal varsles byggherre og repareres umiddelbart Masseuttak og grunnforhold Ved fundamentering av master, ombygging av stasjonene, utbedring av veier og etablering av baseplasser vil det bli utført gravearbeider og det vil bli overskuddsmasser. Ved mastepunktene og andre terrenginngrep skal det tas vare på toppjord og etter endt arbeid skal jorda plasseres tilbake slik at synlige inngrep blir så små som mulig (se 3.5) Krav til midlertidig deponering av masser Midlertidig deponering skal foregå innenfor 40-metersbeltet eller på avmerkede baseplasser. Ved nærhet til vann eller vassdrag skal særlige tiltak for å hindre avrenning til disse vurderes på stedet. Ved ombyggingene av transformatorstasjonene kan det bli behov for permanent massedeponering av rene naturmasser i transformatorstasjonenes nærområder. Deponering i nærområdene vil gi minsket transportbelastning. Massedeponier for permanent massedeponering er avmerket i kartserien for transformatorstasjonene (1: 5000)og tabell i del 2 av MTA-planen. Massedeponiene utenfor stasjonsområdene er avhengig av kommunal godkjenning før bruk. Statnett søker de aktuelle kommunene om dette. Krav til permanente massedeponier: I ytterkant av deponiene skal eksisterende vegetasjon bevares i belter på minimum 20 meters bredde for visuell skjerming av deponiene. På deponienes overflater skal man benytte prinsippet om naturlig revegetering, med stedlige masser og arter. Tilsåing og planting skal skje i samarbeid med byggherre. Terrengforming av deponiene skal utføres med tanke på å unngå å etablere sammenhengende flate områder, men bidra til å integrere deponiene i landskapet fra etableringstidspunktet. Særskilte krav til det enkelte deponi kan tilkomme etter avtaler inngått med grunneiere eller lokale myndigheter. 15

16 Forurensede masser Statnett har foretatt forundersøkelser for å avdekke forurensede masser på stasjonstomtene. Kjente forurensede masser skal fraktes til egnet mottak. Hvis det oppdages forurensede masser under anleggsarbeidet skal disse kjøres til godkjent mottak etter varsling av, og i samarbeid med, byggherre Forurensing og avfall Entreprenøren plikter å følge MTA-plan, SHA-plan, norske lover, regler og forskrifter for håndtering av avfall og miljøfarlige produkter, og for å unngå forurensing. Virksomheten knyttet til anleggsarbeidet skal planlegges og gjennomføres slik at varig forurensning til grunn, vassdrag og sjø unngås. Krav for å forebygge forurensing: Entreprenørene skal sørge for at maskiner og utstyr er rengjort før ankomst til Norge, og før utstyr transporteres ut av Norge. Eventuelle gjeldende lokale restriksjoner gjengis i del 2 i MTA-planen. Avfall og farlig avfall skal håndteres uten fare for forurensning. Avfall skal lagres og håndteres forsvarlig og i samsvar med gjeldende forskrifter. Alt avfall skal sorteres og leveres til godkjente mottak. Entreprenøren skal sørge for at farlig avfall ikke blandes sammen med annet avfall. Farlig avfall skal lagres i låste spesialtilpassede containere. Ulike typer farlig avfall skal ikke sammenblandes dersom dette kan medføre fare for forurensning, eller skape problemer for den videre håndteringen av avfallet. Entreprenørene skal ta forhåndsregler for å hindre spredning av flyveavfall fra anleggsplassen ut i terrenget. Brenning av avfall på anleggsplassen eller i terrenget er ikke tillatt. Dette gjelder også papirog matavfall, samt trematerialer. Entreprenøren har ansvaret for at det ved olje- og drivstofflager finnes lager av oljeabsorberende materiale. Entreprenøren skal ha rutiner/systemer som sikrer at tanker og fat kontrolleres regelmessig, og at oppsamlingskar er plassert under drivstofftanker og lignende. Beskyttelsesbehov mot hærverk må vurderes på stedet i samarbeid med Statnetts miljøcontroller. Entreprenøren skal presentere et sikkert opplegg for fylling av drivstoff for byggherren før oppstart på anlegget. Lagring og fylling av drivstoff, oljeskift mm. skal foregå med minst 20m avstand til vann og vassdrag. Entreprenør skal påse at maskiner og utstyr ikke lekker olje eller drivstoff. Maskiner som ikke tilfredsstiller byggherrens krav vil umiddelbart bli vist bort fra området. Maskiner skal blant annet være utstyrt med utstyr for absorpsjon av oljeprodukter. Entreprenøren plikter å etablere mobile sanitærløsninger på sentrale steder med permanent opphold av flere personer over en viss varighet (for eksempel baseplasser). 16

17 Dokumentasjon: Entreprenørene skal før oppstart utarbeide avfallsplan for entreprisen som skal godkjennes av byggherren, og sørge for implementering blant egne ansatte og underentreprenør/leverandører. Avfallsplanen skal inkludere avfallsfraksjoner og mengder, samt angi firma som transporterer avfallet fra byggeplass og levering til godkjent mottak. Entreprenør skal kunne fremlegge kvittering for levert produkt og mengde avfall, samt deklarasjonsskjema for farlig avfall. Entreprenøren skal sørge for at oppdatert oversikt der lagerbeholdning og forbruk av miljøfarlige væsker og materiell fremgår er tilgjengelig. Entreprenør plikter å ha et oversiktlig stoffkartotek med datablad over de kjemikaliene som er i bruk på anlegget. Rutiner ved akutt forurensing: Utilsiktet søl p.g.a. uhell eller maskinhavari skal samles opp og utslippsstedet gjøres rent umiddelbart. Absorbenter som har vært brukt skal behandles som farlig avfall. Entreprenøren skal før oppstart utarbeide en beredskapsplan for akutt forurensning som bl.a. skal omfatte varslingsrutiner, ansvarsavklaring og beskrivelse av aktuelle tiltak. Beredskapsplanen skal også omfatte tiltak ved forurensning av drikkevannskilder og drikkevannskilders nedbørsfelt Kamuflasje og merking av ledningene Negative estetiske virkninger av en kraftledning kan reduseres ved å kamuflere ledningskomponentene. De viktigste tiltakene er farging/matting av liner, bruk av ikke-reflekterende isolatorer og farging av master. NVE har vurdert at omfattende kamuflerende tiltak ved ny 420 kv Ofoten-Balsfjord vil ha liten effekt på grunn av parallellføring med eksisterende 420 kv ledning. Det eneste pålegget som gjelder for hele strekningen er derfor at det skal benyttes mattede liner. Ved Barduelva skal eksisterende ledning flyttes og det skal bygges nye master. Her skal det i følge konsesjonsvedtaket for deler av strekket (totalt 10 master) benyttes grønnmalte master og armaturer og silikonbelagte isolatorer. Luftfartsmyndighetene pålegger merking av linjer der det er fare for kollisjoner med flyvende kjøretøy. Merkingen foretas etter disse påleggene. Statnett har søkt om fritak for pålegg om merking over Barduelva for å bedre effekten av de kamuflerende tiltakene som skal gjennomføres her. Luftfartstilsynet avslo søknaden i juni 2013 og påla også Statnett ytterligere merking av spenn og master. Statnett har bedt om en videre dialog med Luftfartstilsynet for å diskutere omfanget av merking Opprydding/avvikling Alle entreprenørene er ansvarlig for kontinuerlig opprydding etter egen virksomhet. Se også 3.12 Forurensning og avfall. Rigg- og anleggsområdene skal så langt det er mulig bli tilbakeført til opprinnelig tilstand før området forlates, hvis ikke annet er avtalt med grunneier eller lokale myndigheter (se også 3.5 og 3.11). Det 17

18 framkommer av kartseriene og i del 2 hva som er planlagt som midlertidige og permanente transportveier og baseplasser. 4. Drift Prinsippene for trasèrydding som er beskrevet i MTA-planens del 1, og restriksjoner i enkeltområder som er beskrevet i del 2, er gjeldende for framtidig skogrydding under drift av anleggene. 18

19 DEL II 5. Kvandal transformatorstasjon 5.1 Beskrivelse av området Kvandal transformatorstasjon ligger i Narvik kommune i Nordland. Statnett har fått konsesjon til å utvide eksisterende transformatorstasjon med et nytt 420 kv apparatanlegg med fem 420 kv bryterfelt. Det skal også bygges nytt kontroll- og servicebygg. Utvidelsen vil skje i nordøstlig retning og Statnett har ervervet ca. 72 dekar grunn. Særskilte utfordringer Ombygging av transformatorstasjoner i drift gir noen utfordringer blant annet knyttet til behov for sikkerhetsavstander for arbeid under spenning. Statnett er derfor avhengig av tilgang på arealer til rigg og permanent og midlertidig massedeponering utenfor selve stasjonsområdet for å kunne gjennomføre arbeidene på en sikker måte. 5.2 Tema i det aktuelle området Transportveier For beskrivelse av bruk av de ulike veitypene, se også 3.1 i del 1. Der det står i tabellen at ulike typer tiltak må vurderes, skjer dette under utbyggingen utfra klimatiske forhold og mulighet for fysisk forsterkning av terreng for å begrense terrengskader (se 3.5 del 1). Byggherre ved miljøcontrollere og miljørådgiver gjør vurderingen, som også gjøres ut i fra avtaler med berørte grunneiere og ut i fra retningslinjer gitt av NVE og lokale myndigheter. De midlertidige anleggsveien er i hovedsak veier som skal etableres langs midlertidige og permanente kabler som en del av ombyggingen. Disse skal fjernes etter anleggsarbeidene er avsluttet. Tilgjengelige transportveier: ID: Transport(T), Nummer, Eksisterende(E)/Ny(N) ID i kart Kartnr. Type Behov for oppgradering Kommentar/bruk I konsesjon T36E 1 Bilvei Nei For alle typer kjøretøy Nei T170E 1 Bilvei Nei Vei til permanent Nei massedeponi M3SP. For alle typer kjøretøy T37E 1 ATV Midlertidige For ATV og beltekjøretøy Nei terrengforsterkende tiltak må vurderes. T202N 1 ATV Delvis nyetablering. Påkjøring av masser. Nytt permanent kjørespor som etableres rundt nytt gjerde etter utbyggingen. For snørydding og Nei, men pålagt etter beredskaps -forskriften 19

20 T222N 1 Midlertidig anleggsvei Nyetablering. Påkjøring av masser på duk. vedlikehold av sikkerhetsavstand til gjerdet. For alle typer anleggskjøretøy Nei Baseplasser for stasjonsutbyggingen For beskrivelse av mulig bruk av baseplassene, se 3.2 i del 1. Statnett vil søke å gjøre minnelige avtaler med berørte grunneiere om leie av areal til baseplasser. Baseplasser for ledningsbyggingen Ofoten- Kvandal- Bardufoss transformatorstasjoner er også synlige i vedlagt kart, men er ikke tilgjengelige for stasjonsentreprenørene. Nærmere omtale av disse baseplassene gis i MTA-planer for ledningsbyggingen. ID: Baseplass (B), Nummer, Stasjon (S), Permanent(P)/Midlertidig(M) ID i kart Kartnr. Behov for oppgradering B26SM 1 Planering, påkjøring av masser på duk. Fjernes etter utbyggingen. Kommentar Område for rigg. Mulighet for utvidelse til område på motsatt side av veien som Statnett erverver. B25SP 1 Nei Område for snødeponi og mulighet for midlertidig massedeponering. Er i bruk som snødeponi i dag. Statnett er grunneier. I konsesjon Nei Nei Permanente massedeponier Krav til permanente massedeponier er satt i 3.11 Masseuttak og grunnforhold i del 1. Kommunen vurderer behov for søknad etter plan- og bygningsloven for det enkelte deponi og det kan komme tilleggskrav til utformingen etter at søknad om permanent massedeponi er behandlet der. Tegninger viser hvordan det enkelte deponi skal utformes der disse foreligger per i dag, for søknadspliktige deponi vil det være underlaget fra byggesaken som viser detaljene. Det er kun rene naturmasser som skal deponeres i disse deponiene. All forurenset masse skal leveres til godkjente mottak (se avfall og forurensing). Tabellen under viser områdene som kan brukes til permanent deponering av masser: ID: Massedeponi (M), Nummer, Stasjon(S), Permanent(P)/Midlertidig(M) ID i kart Kartnr Kommentar I konsesjon M4SP 1 Se detaljtegning (vedlegg nr. 2) for utforming av deponiet. Inne på stasjonsområdet M5SP 1 Se detaljtegning (vedlegg nr. 3) for utforming av deponiet. Inne på stasjonsområdet M3SP 1 Detaljering er ikke klar, men deponiet vil bli utformet for å kunne deponere opp til Nei. Grunneier har blitt framlagt foreløpige 20

21 kubikkmeter masser. planer. Omsøkes Narvik kommune. Naturverdier Utvidelsen berører ingen kjente særlige naturverdier. Se 3.5 naturverdier i del 1 om krav til terrengrestaurering. Det er et mål at mest mulig vegetasjon skal gjensettes på og rundt stasjonsområdet for skjerming og opprettholdelse av det naturlige miljøet. Kulturminner og kulturmiljø Sametinget og Nordland fylkeskommune gjennomførte kulturminneundersøkelser etter 9 i kulturminneloven feltsesongen Det ble da ikke funnet kulturminner som kom i konflikt med utvidelsen av stasjonen. Det var registrert gammetufter i Kvanndalen, men disse ble ikke gjenfunnet under undersøkelsene og Sametinget skrev i sin rapport at disse sannsynligvis var tapt. Under befaring i forbindelse med merking av kulturminner i forkant av skogrydding i Ofoten-Balsfjordprosjektet august 2013 ble imidlertid deler av disse kulturminnene gjenfunnet og rapportert av Sametinget. Beliggenheten på kulturminnene er i konflikt med utbyggingsplanene. Statnett samarbeider med kulturminnemyndighetene om oppfølging av funnene og avklaring av behov for avbøtende tiltak, eventuelt behov for frigivelse etter kulturminneloven. Varslingsrutiner ved funn av kulturminner er beskrevet i del 1 (2.5 Varsling). Støy Rutiner for varsling av sprengningsarbeider og andre særlig støyende aktiviteter er beskrevet i 3.8 Boområder og befolkning/støy i del 1. Reindrift Kvandal transformatorstasjon ligger innenfor Gielas reinbeitedistrikt. Reinbeitedistriktet skal varsles av Statnett ved anleggsstart og før særlig støyende aktiviteter, som sprengning, under anleggsarbeidene. Avfall og forurensing Krav til forebygging av forurensing, håndtering av avfall, dokumentasjon og rutiner ved akutt forurensning er oppgitt i 3.12 forurensning og avfall i del 1. Som en del av ombyggingen skal det eksisterende kontroll- og servicehuset rives. Det er utarbeidet en egen miljøsaneringsbeskrivelse med avfallsplan (Multiconsult rapport nr RIM-RAP/001) som skal ligge til grunn for gjennomføringen. Forurensning i grunnen Statnett har fått utført miljøgeologiske stikkprøver av grunnen på stasjonsområdet der det skal utvides eller graves på eksisterende stasjonsområde. Den miljøgeologiske undersøkelsen ble utført i mai 2013 av Multiconsult. På Kvandal stasjon ble det funnet triklormetan over normverdien og tyngre alifater i tilstandsklasse 3 på et avgrenset areal vest på området. Arealet er avgrenset av at det ble tatt prøver på omkringliggende punkter uten at det 21

22 ble funnet forurensning her. Jordmassene som er forurenset (ca. 300 kubikkmeter) vil bli gravd ut separat og fraktet til godkjent mottak under ombyggingen. Undersøkelsen er basert på stikkprøver. Det kan derfor ikke utelukkes at det finnes områder med lokalt høyere konsentrasjoner enn det som er påvist i undersøkelsen. Hvis det under gravearbeider framkommer elementer som gir risiko for forurensning, må entreprenøren gjennomføre prøver av berørte masser før disse deponeres. Det er kjent at det ligger betongfundamenter i grunnen under deler av utbyggingsområdet, som har ligget der siden en tidligere ombygging av transformatorstasjonen. Betongen i disse fundamentene vil bli fraktet til godkjent mottak siden det antas at de kan inneholde PCB. Referanser: Hagen, D & Skrindo, A.B. (red.) Håndbok i økologisk restaurering. Forebygging og rehabilitering av naturskader på vegetasjon og terreng. 95 s. Forsvarsbygg. Rapport Forurensingsprøver Ofoten-Balsfjord (2013) Multiconsult AS. Rapportnr RIGm/002 Vedlegg MTA_KART_Kvandal _stasjon.pdf Massedeponi Kvandal (M4).pdf Massedeponi Kvandal (M5).pdf 22

23 420 kv-ledning Ofoten-Hammerfest Kvandal stasjon 1: kv-mastepunkt " / 420 kv-ledning Eksisterende Statnettledninger Transporvei - ATV Transportvei - Bilvei Midlertidig anleggsvei Transportvei - Skogsbilvei Massedeponi (stasjon) Baseplass (stasjon) - eksisterende T36 E " / BM143 Baseplass (stasjon) - tiltak nødvendig Baseplass - eksisterende Baseplass - tiltak nødvendig B26SM T2 22 M5SP N " / " / Stativ Stativ 420kV anlegg FM142 T2 02 Dieseltank Eksisterende konstruksjon N Eksisterende vei 9E T3 M4SP M3SP 132 kv anlegg " / T17 0E T37E Nytt anlegg Kontrollhus FM138 B25SP B22LMH Telekiosker " / B21LPH 8E T " / FM ,045 Prosjekt: Tekst: Kilometers 0,18 0,09 0,27 0, kv ledning Ofoten - Hammerfest Miljø- og transport- og anleggsplan (MTA) Kvandal stasjon Tegningsleverandør: Digital prod svba Kontrollert: maly Dato: Ansvarlig: KF Utførende: Fase: Objekt: Blad: 2 1:5000 Mål: Kontr. i Statnett: Firma's tegningsnr.: ³ Kartgrunnlag: geodata online Koord. sys. : Euref89 UTM sone Erstatter tegning: Format: A3 Dokid: Rev.: 1