Utviklingsplan. «Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Utviklingsplan. «Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet»"

Transkript

1 Dato: Utviklingsplan «Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet» Godkjent av prosjektgruppa

2 FORORD Initiativet til dette prosjektet kom frå kommunestyret i Rauma kommune som ønska at det gjennom systemtiltak blei sett fokus på betre ressursutnytting i høve både tilpassa opplæring og spesialpedagogiske tiltak. Prosjektgruppa konkluderte tidleg med at hovudfokuset og -målet for prosjektet må vere auka kvalitet i det ordinære tilbodet, slik at færre barn vil få behov for spesialpedagogisk støtte og tiltak. Å få ned mengda enkeltvedtak om rett til spesialundervisning eller spesialpedagogisk hjelp vil frigjere ressursar som kan nyttast meir fleksibelt i det ordinære tilbodet. På denne måten er det grunn til å tru at vi kan møte barna og deira behov på ein meir fleksibel og føremålstenleg måte. Prosjektgruppa vil i samarbeid med einings- og driftsleiarane, gjere sitt beste for å leie dette utviklingsarbeidet og slik bidra til at alle, både barn og vaksne, får løfte og utvikle seg. Sjølv om leiing er det viktigaste elementet i eit utviklingsarbeid, vil ikkje det åleine vere nok. Berre med godt samarbeid og felles innsats frå alle involverte partar, kan vi ha mål om å utvikle organisasjonane våre gjennom vellukka endringsarbeid. Med eit sitat frå Erik Bye si vise «Vår beste dag» vil eg avslutte med å ønskje alle partar i utviklingsarbeidet lukke til med det viktige arbeidet for betre kvalitet i opplæringa og auka læringsutbytte for barna i barnehagane og grunnskulane i Rauma og Vestnes kommunar. «Mangt skal vi møte og mangt skal vi mestre. Dagen idag den kan bli vår beste dag.» Vestnes/Rauma, Aina Tomren Prosjektleiar side 2 av 23

3 INNHALDSLISTE 1 INNLEIING BAKGRUNN OG FØREMÅL Bakgrunn Føremål Prosjekteigar PROSJEKTET SITT OMFANG Rammer for prosjektet MÅL, TILTAK OG RESULTATKRAV Hovudmål 1: Auka læringsutbyte innafor rammene av ordinær opplæring Delmål 1: Betre barna sine grunnleggjande ferdigheiter Delmål 2: Betre kompetanse i skule og barnehage om kva som forsterkar ordinær opplæring Delmål 3: Kvalitetssikre overgongane i opplæringsløpet Delmål 4: Skape auka lokalt handlingsrom for føremålstenleg og fleksibel ressursdisponering Hovudmål 2: Klargjere grunnlaget for spesialpedagogisk støtte og tiltak Hovudmål 3: God kvalitet i spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Delmål 1: Auka kunnskap om kva som gir god kvalitet i spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Delmål 2: Kvalitetssikring og evaluering av spesialpedagogiske dokument og tiltak Resultatkrav: Utvikle eit heilskapleg og forpliktande styringsdokument for ordinære og spesialpedagogisk opplæring i barnehage og skule FRAMDRIFTSPLAN IMPLEMENTERINSSTRATEGI Implementeringstiltak Vidareføringsfasen ØKONOMI...19 KRITERIER FOR AVSLUTTING AV PROSJEKTET AKTUELLE OMGREP/DEFINISJONAR LITTERATUR...20 side 3 av 23

4 1 INNLEIING Denne planen er konkretiseringa av eit utviklingsarbeid med målsetting om å sjå nærare på spennigsfeltet mellom ordinær opplæring og dei spesialpedagogiske tilboda. Planen byrja som ein prosjektplan hausten 2012, men blei våren 2013 omdøypt til ein utviklingsplan då ordet «utvikling» er meir langsikitg og ikkje inneber forventningar om ein sluttdato på same måte som ordet «prosjekt». Prosjektet og prosjektperioden er tenkt som startskotet til eit varig utviklingsfokus og mål om stadig betre kvalitet, praksis og utbytte i det ordinære tilbodet i skulane og barnehagane våre. Planen skal hjelpe oss å vise veg i så måte, slik at vi kan dra dette lasset saman. Å lære saman og av kvarandre opplevast som inspirerande og utviklande. Planen omhandlar både kvalitet i ordinær opplæring, grunnlaget for spesialpedagogiske tiltak og kvaliteten i dei spesialpedagogiske tiltaka. Det er ein omfattande plan, og kanskje er det ikkje realistisk å tenke seg til at måla i planen er nådd i løpet av prosjektperioden på 2 år. Men vi kan saman berede grunnen i løpet av desse to åra, sånn at systemet vårt har blitt godt nok til at vi på sikt når alle måla i denne planen. «Skal ein lukkast med endringsarbeid (...), er ein avhengig av eit samspel mellom kunnskap, refleksjon kring kunnskap og det å setje kunnskapen ut i praktisk handling.» (Ertesvåg, 2012:15). Dette blir viktig når prosjektet skal setjast ut i praksis i einingane. Kunnskap har vi mykje av. Om ein legg saman kvar enkelt sin fagkompetanse ute i eingane, er det berre systemet som sett grenser for kor mykje kunnskap og kompetanse som kan hentast ut og nyttiggjerast i kvardagen. Prosjektgruppa ønsker å legge til rette for at systemet kan få til den viktige pedagogiske refleksjonen rundt kunnskapen vi har, slik at den enkelte tilsette kvar dag får dei beste vilkår for å gjere ein god jobb i møte med barna. Til sjuande og sist er det dette det handlar om nemleg møtet mellom den vaksne i skulen eller barnehagen og barnet som kjem dit for å vekse, lære og utvikle seg. Ein føresetnad for å lukkast med dette arbeidet, er at utviklingsplanen blir drøfta i einingane og at de saman reflekterer rundt korleis de kan lukkast. Kva betyr dei ulike hovud- og delmåla for oss? Kva legg vi i dei ulike omgrepa? Korleis kan vi, i vår kvardag, lukkast med å nå desse måla? Korleis kan vi knytte desse måla opp mot våre eigne målsettingar slik dei er nedfelte i eksisterande fokusområde, utviklingsmål og -planer? Kva legg vi i læringsbegrepet? Kva slags læringssyn har vi i vår eining? Utvikling av ein felles ståstad i den enkelte organisasjon, er avgjerande for å få god kvalitet i alle ledd av verksemda sitt arbeid. Å vere ei utviklingsorientert verksemd handler om kapasitet for og vilje til endring (Ertesvåg, 2012). Høg pedagogisk bevissthet og tett oppfølging, er ifølge forskar Eifred Markussen avgjerande element for å lukkast med ein pedagogisk organisasjon i utvikling. Undervegs i planen støter de på ein del ord og omgrep som med føredel kan utdjupast. Prosjektgruppa si forståing av definisjonar og innhald i mange av desse omgrepa er gjengitt i kapittel «Aktuelle omgrep/definisjonar». Definisjonar som er presenterte undervegs i plana står i kursiv. side 4 av 23

5 2 BAKGRUNN OG FØREMÅL 2.1 Bakgrunn Kommunestyret i Rauma kommune vedtok i K-sak 055/10 ei målsetting om å betre utnyttinga av spesialpedagogiske ressursar og tilpassa opplæring gjennom systemtiltak. Vedtaket kan forståast som ei oppfatting av at omfanget av spesialpedagogiske tilbod ligg for høgt. I forlenginga av dette vedtaket, blei det nedsett ei arbeidsgruppe som i 2011 leverte ein delrapport som spesialundervisninga i Rauma kommune. Delrapporten blei handsama i kommunestyret i Rauma kommune i K-sak 062/11, og følgjande blei vedteke: 1. Kommunestyret tar delrapporten til etterretning. 2. Kommunestyret ber om at de skisserte tiltak i pkt. 2.2 iverksettes for å forbedre de funn som er gjort i pkt Det anmodes om at det nye kommunestyret avsetter tid til å drøfte spesialundervisnings-rapporten med et arbeidsmøte ved første anledning. Det blei i alt vedteke å iverksette 21 skisserte tiltak for å forbetre situasjonsskildringa og funna i pkt 2.1 i rapporten. Tiltak nr. 9 har følgjande formulering: «Det utvikles et prosjekt over 2 år med oppstart 2012 med hovedfokus på forholdet tilpassa opplæring - spesialundervisning. Prosjektskisse utvikles høsten 2011 i nært samarbeid med enhetslederne i sektoren og PPT». I forlenginga av dette, blei Vestnes kommune inviterte til å delta i prosjektet med målsetting om å ta opp att eit tidlegare tett samarbeid innan oppvekst og spesielt PPT. 2.2 Føremål Prosjektet har følgjande overordna målsettingar: Effektmål (ønska effekt prosjektet skal gi) Auka læringsutbyte innafor rammene av ordinær opplæring. Klargjere grunnlaget for spesialpedagogisk støtte og tiltak. God kvalitet på spesialundervisning og spesialpedagogiske hjelp. Resultatkrav: Utvikle eit heilskapleg og forpliktande styringsdokument for ordinær og spesialpedagogisk opplæring i barnehage og grunnskule, jfr. pkt 2.1. i Spesialpedagogisk rapport. 2.3 Prosjekteigar Eigar av prosjektet er Rauma kommune og Vestnes kommune ved Rådmannen eller Rådmannen sin representant i begge kommunar. side 5 av 23

6 3 PROSJEKTET SITT OMFANG 3.1 Rammer for prosjektet Prosjektet har prosjektleiar i 50 % stilling i 2 år. Stillinga delfinansiert av midlar frå Fylkesmannen. Resterande utgifter delast mellom kommunane. Det er nedsett ei prosjektgruppe som i er slik samansett: Prosjektleiar: Aina Tomren, einingsleiar Vågstranda oppvekstsenter Medlemmar: Kåre Straume, fagsjef oppvekst Rauma Nils Øvstedal, kommunalsjef oppvekst Vestnes Greta Grøtta, barnehagefagleg ansvarleg Rauma May-Britt Lyngvær Skavnes, barnehagekonsulent Vestnes Lise Brandli, leiar PPT Rauma Aase B. Alme, leiar PPT Vestnes Idunn Frøyshov, einingsleiar Åfarnes oppvekstsenter Gisela Stene Smith-Nilsen, driftsleiar Helland skule Randi Kirkeeide, lærar Åndalsnes barneskole Elisabeth Selnes, lærar Helland skule Hilde Kavli Ree, styrar Leiktun barnehage Anny Aklestad, eingingsleiar Tresfjord oppvekstsenter (representant for barnehage i Vestnes) I vil prosjektgruppa vere slik: Prosjektleiar: Aina Tomren, einingsleiar Vågstranda oppvekstsenter Medlemmar: Kåre Straume, fagsjef oppvekst Rauma Gisela Stene Smith-Nilsen, kommunalsjef oppvekst Vestnes Greta Grøtta, barnehagefagleg ansvarleg Rauma May-Britt Lyngvær Skavnes, barnehagekonsulent Vestnes Lise Brandli, leiar PPT Rauma Aase B. Alme, leiar PPT Vestnes Idunn Frøyshov, einingsleiar Åfarnes oppvekstsenter Håvard Siem, inspektør Tomrefjord skule Randi Kirkeeide, lærar Åndalsnes barneskole Elisabeth Selnes, lærar Helland skule Hilde Kavli Ree, styrar Leiktun barnehage Anny Aklestad, eingingsleiar Tresfjord oppvekstsenter (representant for barnehage i Vestnes) side 6 av 23

7 4 MÅL, TILTAK OG RESULTATKRAV I dette kapittelet blir mål, tiltak og resultatkrav omtala. For kvart tiltak er det ei ansvarsfordeling. Med kommunen meinast skule- og barnehageeigar ved rådmannen som har delegert ansvaret for oppvekst til fagsjef/kommunalsjef. Når det er naturleg kan fagsjef/kommunalsjef delegere oppgåvene til rådgjevar barnehage/barnehagekonsulent. 4.1 Hovudmål 1: Auka læringsutbyte innafor rammene av ordinær opplæring Opplæring kan definerast som «erfaringer som tilegnes som resultat av (...) pedagogers systematiske og målretta påvirkning i barnehage og skole» (Sunde et al., 2004:112). Læringsutbytte definerast som det utbyttet barn og elevar har av opplæringa slik ho er definert her. Omgrepa læringsutbytte og ordinær opplæring kan og nyttast i barnehage når ein definerer læring som heilskapleg, og som ein del av barna sin danningsprosess. Læring foregår i dagleg samspel med menneske og miljø, og er nært samanvevd med leik, omsorg og danning Delmål 1: Betre barna sine grunnleggjande ferdigheiter Forsking syner at organisasjonen sin evne til systematisk refleksjon og drøfting er avgjerande for å lukkast i utviklingsarbeid. Skulane og barnehagane skal bruke LP sin analysemodell i refleksjon rundt kva dei legg i grunnleggjande ferdigheiter og kva som skal fokuserast i eiga eining. Ei drøfting rundt kva som er viktig for barna å lære her og no, og kva som er viktig med tanke på å førebu dei til å lukkast som elevar og seinare i livet. Indikatorar på måloppnåing TRAS nyttast aktivt som grunnlag for tilrettelagt arbeid med barn/barnegruppa. Barna er aldersadekvate i høve TRAS. Betre tilpassa opplæring har ført til redusert behov for spesialundervisning. Færre elevar skårer under bekymringsgrensa på nasjonale kartleggingsprøver i lesing og rekning (1.-3. klasse). Barna/elevane har nådd nivå 1-2 i SOL-pyramiden i løpet av siste år i barnehagen, nivå 3 i løpet av 1. klasse, nivå 5-6 i 4. klasse, nivå 7 i 7. klasse og nivå 9 i 10. klasse. Resultatet på nasjonale prøver er gjennomsnittleg 2,1 i 5. klasse og 3,1 i. klasse i alle fag. side 7 av 23

8 Tiltak Overordna ansvar Ansvar for gjennomføring Tid/frist 1 Triangelprosjektet oppretthaldast med fokus på grunnleggjande ferdigheiter og auka kvalitet i det ordinære. Styrar Kontinuerleg 2 TRAS brukast i høve alle barn. Styrar Ped.leiar Kontinuerleg 3 Resultat frå TRAS nyttast til refleksjon i høve direkte arbeid for at barna skal nå så langt som mogleg. Styrar Ped.leiar Kvart halvår 4 SOL nyttast systematisk som verkty for språkstimulering i barnehagane. Ped.leiar Kontinuerleg 5 Leik og leiken si betydning for barna si læring er jamnleg tema på personalmøte i barnehagen. Styrar Styrar Kontinuerleg 6 Barnehagane skal arbeide aktivt og systematisk for eit godt psykososialt miljø som førebygg mobbing, jfr. rettleiaren «Barns trivsel voksnes ansvar». 7 Intern drøfting om grunnleggjande ferdigheiter kva det er, korleis ein kan betre dei og kva ein må fokusere på for å få auka læringsutbyte. Refleksjonsgrupper/analysemodellen kan nyttast. Kartleggingar/prøver må sjåast i samanheng, og det skal gjennomførast systemanalyse i høve resultata (Kva betyr dette? Korleis stemmer dette med andre undersøkingar? Kva må endrast for å oppnå ønska forbetringar). Dette nyttast som grunnlag for evaluering av undervisninga, skule si kvalitetsutvikling og tiltak for den einskilde elev/klasse. Styrar Alle tilsette Kontinuerleg Rektor/styrar Gruppeleiar Pedagogar Haust 2013 Rektor Lærarar Kontinuerleg 9 Resultat frå kartleggingar nyttast som grunnlag for tilbakemelding til elev og føresette. Rektor Kontaktlærar Kontinuerleg 10 Skulane gjennomfører jamnlege mobbe-/trivselsundersøkingar. Rektor Kontaktlærar 1 gong årleg 11 Resultatet frå mobbe-/trivselsundersøkinga må sjåast i samanheng med elevundersøkinga for å vurdere om noko skal endrast på skulen. Rektor Pedagogar Årleg etter undersøkinga 12 Naudsynte tiltak jfr. skulen sin plan for handtering av mobbing/trivselsplan skal setjast i verk. Rektor Aktuelle lærarar Kontinuerleg 13 Fatte enkeltvedtak etter opplæringslova 9a-3 når det er aktuelt. Rektor Rektor Kontinuerleg 14 Auka og fleksibel ressursbruk til grunnleggjande lesing og rekning i kl. Ressursen brukast til forskingsbaserte tiltak med effekt på læring, t.d. lesekurs og praktisk/konkret begynneropplæring i matematikk. Rektor Rektor F.o.m august Utvikle/revidere felles kommunal leseplan for begge kommunar. SOL-gruppa Fokus på lese- og læringsstrategiar i alle fag. Rektor Alle lærarar Kontinuerleg 17 SOL nyttast for å følgje elevane si leseutvikling, gi undervegsvurdering til elevar og føresette og igongsette naudsynte tiltak. Kontaktlærar Kontinuerleg 1 Kompetanseheving i høve grunnleggande matematikkopplæring side av 23

9 4.1.2 Delmål 2: Betre kompetanse i skule og barnehage om kva som forsterkar ordinær opplæring og eininga må legge til rette for felles og systematisk kompetanseheving. I tillegg blir den einskilde si plikt til å halde seg fagleg oppdatert og sørge for fagleg utvikling understreka. Pedagogar skal sjølv sette seg inn i relevant teori og forsking knytt til opplevde pedagogiske utfordringar. Indikatorar på måloppnåing Det er utvikla klare rutiner for klasse- og gruppeleiing på kvar eining. SMARTE mål og raud tråd i pedagogiske planer. Gjennomførte fagdagar med god oppslutnad frå einingane. 1 planleggingsdag årleg nyttast til kompetanseheving innafor dette området. Refleksjonsgrupper er etablert og fungerer i alle kommunale oppveksteiningar. Nettverk for gruppeleiarar er oppe og går. Pedagogisk leiing som verkty er gjennomgongstema på skule- og barnehageleiarmøte. Tiltak Overordna ansvar Ansvar for gjennomføring Tid/frist 19 Fagdag: Auka utbyte av ordinær opplæring, v/ Grete Dalhaug Berg Prosjektgruppa Prosjektgruppa Januar Fagdag: Etablering av refleksjonsgrupper. Skolering av gruppeleiarar. Info til alle pedagogisk tilsette. Prosjektgruppa Prosjektgruppa Gjennomføre refleksjonsgrupper kvar 14. dag med tema knytt til denne utviklingsplanen, einingane sine fokusområde, utviklingsmål og -planer og opplevde pedagogiske utfordringar i kvardagen. Sjå «Rettleiar refleksjonsgrupper» for støtte. 22 Utvikle system for etterspørjing/oppfølging av innhaldet i refleksjonsgruppene i einingane. Skal skje i samarbeid med tillitsvalde. Rektor/styrar Rektor/styrar og gruppeleiarar Kontinuerleg frå haust 2013 Haust Pedagogisk leiing er gjennomgongstema på skule- og barnehageleiarmøte. Kontinuerleg 24 Etablere nettverk for gruppeleiarar og gjennomføre 3 gonger årleg. Ansvar for planlegging og gjennomføring går på omgang mellom skulane og barnehagane. PPT deltek i planlegging og gjennomføring. Rektor / styrar Haust Fagdag: Oppfølging av gruppeleiarar i refleksjonsgruppene. Prosjektgruppa Prosjektleiar Jan-feb Felles planleggingsdag for skule og barnehage. Lillian Gran for skule, Cathrine Vedstesen for barnehage. Prosjektgruppa Prosjektgruppa Utvikle rutiner for klasse- og gruppeleiing i eininga. Rektor/styrar Alle tilsette Frå 2013 side 9 av 23

10 2 Følge rutinene for klasse- og gruppeleiing i eininga. Rektor/styrar Alle tilsette Kontinuerleg 29 Utvikle rettleiar i høve SMARTE mål i pedagogiske planer. Distribuere til einingane med tilbod om kort kursøkt/temamøte. Evt. kursing/temamøte ved prosjektleiar og/eller PPT. Prosjektgruppa Prosjektgruppa Haust Kvalitetssikre pedagogiske planer. SMARTE mål (læringsmål, læringsstrategiar, arbeidsmåtar). Rektor/styrar Pedagogar Frå vår planleggingsdag årleg nyttast til kompetanseheving i høve god kvalitet i ordinær opplæring. Årleg Delmål 3: Kvalitetssikre overgongane i opplæringsløpet Opplæringsløpet består av mange overgongar (småbarnsavdeling storbarnsavdeling, barnehage-barnehage, barnehage-skule, skule-skule, småskulemellomsteg, mellomsteg-ungdomssteg, ungdomssteg-vidaregåande). Alle overgongar inneheld potensielt noko positivt og negativt. Ved å utnytte det positive og kontrollere det negative, kan alle overgongar nyttast til best mogleg læring og utvikling for barna. Indikatorar på måloppnåing Heilskapleg «Plan for overgongane» er gjennomgått og evt. revidert av prosjektgruppa, og deretter gjort kjent i alle einingar. ved alle overgongar i opplæringsløpet i begge kommunar. Overgongane er prega av informasjonsflyt etter gitte kriterier som er konkretiserte i «Plan for overgongane». Alle skular og barnehagar har utarbeidd og følger «Plan for foreldremøte». Tiltak Overordna ansvar Ansvar for gjennomføring Tid/frist 32 Sjå til at «Plan for overgongar» er aktivt i bruk. Rektor/styrar Rektor/styrar Kontinuerleg 33 Utarbeide mal for «Plan for foreldremøte» for heile grunnskuleløpet og distribuere til eingane. Prosjektgruppa Prosjektgruppa Haust Tilpasse/vidareutvikle malen «Plan for foreldremøte» til eiga eining og syte for at planen blir fulgt. Rektor/styrar Personalet Vår Gjennomgå og evt. revidere felles «Plan for overgongar» med klar ansvarsfordeling i begge kommunar. Prosjektgruppa Prosjektgruppa Vår 2014 side 10 av 23

11 4.1.4 Delmål 4: Skape auka lokalt handlingsrom for føremålstenleg og fleksibel ressursdisponering Ei ressursdisponering som i størst mogleg grad opnar for fleksibilitet og endringar undervegs i skule- og barnehageåret, vil gjere skulane og barnehagane betre rusta i høve å bruke ressursane der dei til ei kvar tid trengst mest. Det vil styrke moglegheitene for tidleg hjelp og innsats når ei utfordring oppstår eller blir avdekt. Indikatorar på måloppnåing Færre barn mottek spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Fleire får tilfredsstillande utbyte av den ordinære opplæringa. Ambisjonen er at følgande del av elevane får tilfredsstillande utbyte av ordinær opplæring: : 90 %, : 91 %, : 92 %, frå og med skuleåret : 94 % Større del av ressursgrunnlaget i grunnskulen brukast innafor det ordinære tilbodet. Ressursbruken i skule og barnehage viser fleksibilitet og fokus på tidleg innsats. Tiltak 36 For barn/elevar som skal gjennom ein overgong gjennomførast det samarbeidsmøte mellom avsendareining, mottakareining, PPT og fagsjef/kommunalsjef for å drøfta kva som kan løysast innanfor det ordinære tilbodet. Overordna ansvar Ansvar for gjennomføring PPT Tid/frist Årleg i novdes. 37 Bruk av pedagogisk personale i barnehagen er tema på barnehageleiarmøte. 1 gong årleg 3 Bevisst bruk av pedagogisk personale i barnehagen. Styrar Styrar Kontinuerleg 39 Bevisstgjering i høve handlingsrom i det ordinære tilbodet for tilsette som er i dagleg kontakt med elevar og føresette. 40 Bevisst og fleksibel bruk av pedagogar og deira kompetanse. Bruke samla kompetanse best mogleg. Pedagogar med best og mest kompetanse i høve begynneropplæring skal arbeide på småskulesteget. Rektor/styrar Rektor/styrar Kontinuerleg Rektor Rektor Kontinuerleg 41 Sakkunnig vurdering frå PPT tek nødvendig omsyn til konteksten i høve organisering og ressursbruk. PPT-leiar Tilsette i PPT Kontinuerleg side 11 av 23

12 4.2 Hovudmål 2: Klargjere grunnlaget for spesialpedagogisk støtte og tiltak Dette hovudmålet definerast å gjelde perioden frå ei bekymring oppstår og fram til eit eventuelt enkeltvedtak i høve opplæringslova 5-1. Rett til spesialundervisning eller 5-7. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, er fatta. Indikatorar på måloppnåing Skjema knytt til spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp er gjennomgått, eventuelt revidert og lagt fram for aktuelle partar, jf. tiltak nr. 42. Flytskjema/tiltakskjede er utvikla, gjennomgått i leiarmøte og gjort tilgjengelege i einingane. Skular og barnehagar drøftar grunnlaget for spesialpedagogisk støtte, og vurderer saman med føresette behov for tiltak før tilvising blir sendt til PPT. PPT får nok informasjon om saka før utarbeiding av sakkunnig vurdering. Pedagogisk rapport skrivast på bakgrunn av kartleggingar. Kartleggingar ligg ved tilvisinga. Tiltak Overordna ansvar Ansvar for gjennomføring Tid/frist 42 Prosjektgruppa går gjennom skjema tilvising, pedagogisk rapport og enkeltvedtak for evt. revidering. Prosjektgruppa Prosjektgruppa Haust Utvikle tiltakskjede/flytskjema med oversikt av ansvarsfordeling og kva som skal gjerast i kva rekkjefølge. Kva analyser og vurderingar som skal gjerast i neste tiltak, fellast ned i rutinebanken. Lage ein plan for implementering av dei utvikla rutinene og prosedyrene. 44 Skular og barnehagar analyserer og situasjonen grundig før evt. tilvising til PPT. Analysemodellen skal nyttast. 45 Skulane og barnehagane må nytte tilboda som «PPT tettare på» og TSM-møta til å klargjere situasjonen betre før pedagogisk rapport blir skriven. Anonyme drøftingar kan gjennomførast. 46 Skulane skal i samarbeid med PPT utarbeide oversyn over elevar som er aktuelle for søknad om rett til spesialundervisning i vidaregåande skule. 47 Skulane og barnehagene skal, så langt det er råd, utarbeide liste over elevar med behov for ny sakkunnig tilråding. NB! Samtykke frå elev/føresette. Lista sendast PPT og kommunalsjef/fagsjef oppvekst. 4 Oversyn over elevar som vil søke om rett til spesialundervisning i vidaregåande sendast PPT saman med halvårsrapportar for elevane. Prosjektgruppa Prosjektgruppa Haust 2013 Rektor/styrar Alle tilsette Kontinuerleg Rektor/styrar Pedagogar Kontinuerleg Rektor Rådgjevar / kontaktlærar / PPT Rektor/styrar Rektor/styrar Kontaktlærar/ Ped.leiar Innan Innan Rektor Rektor Innan side 12 av 23

13 4.3 Hovudmål 3: God kvalitet i spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Dette hovudmålet definerast å gjelde perioden etter at eit barn har fått positivt enkeltvedtak i høve opplæringslova 5-1. Rett til spesialundervisning eller 5-7. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder. Kjenneteikn på kvalitativt god spesialpedagogisk opplæring: Spesialpedagogisk opplæring heng saman med det ordinære tilbodet. Det er ein raud tråd mellom sakkunnig vurdering, enkeltvedtak og IOP/Plan for spesialpedagogisk hjelp. IOP/Plan for spesialpedagogisk hjelp er eit aktivt dokument i høve planlegging, gjennomføring og evaluering av den spesialpedagogiske opplæringa. IOP/Plan for spesialpedagogisk hjelp inneheld SMARTE mål. Den som utøver spesialpedagogisk opplæring har relevant kompetanse. Tett og godt samarbeid mellom kontaktlærar/pedagogisk leiar og den som utøver den spesialpedagogiske opplæringa. God relasjon mellom barnet/eleven og den som utøver spesialpedagogisk opplæring. Viser elles til «Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning» frå Utdanningsdirektoratet Delmål 1: Auka kunnskap om kva som gir god kvalitet i spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Indikatorar på måloppnåing Fagdag(ar) om kvalitet i spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp er gjennomført(e) med god oppslutnad frå einingane. Refleksjonsgruppene nyttast jamnleg til drøfting kring spesialpedagogiske tiltak. Det er faste samarbeidsmøte og dialogmøte mellom PPT og oppveksteiningane i høve spesialpedagogisk opplæring. Drøftingar av assistentbruk til spesialundervisning er gjennomførte. Tiltak Overordna ansvar Ansvar for gjennomføring Tid/frist 49 Fagdag med Ingrid Fylling, Universitetet i Nordland. Tema/innhald: Evaluering av PPT, tilhøvet mellom tilpassa opplæring og spesialundervisning, strukturelle krefter som påvirkar spesialundervisninga, utfordringar for PPT. Målgruppe: prosjektgruppa og leiinga ved skulane og barnehagane. Prosjektleiar Prosjektleiar side 13 av 23

14 50 Fagdag om innhald i spesialundervisninga. Oppnå felles forståing av kva spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp er, og kva det skal avhjelpe. Evt. også utfordringar for PPT sett i lys av Meld.St. 1. Prosjektleiar Prosjektgruppa Erfaringsutveksling internt. Nytte refleksjonsgruppene til drøftingar kring spesialpedagogiske tiltak. Rektor/styrar Alle tilsette Kontinuerleg 52 Halvårleg dialogmøte mellom PPT og skule/barnehage. Drøfting av god kvalitet i spesialundervisning/ spesialpedagogisk hjelp, gode mål og tiltak. 53 Årleg samarbeidsmøte mellom skule/barnehage og PPT. Forventningar, evaluering og utviklingsområde drøftast. Spesielt fokus på elevar som skal gjennom ein overgong. PPT PPT PPT, leiing og pedagogar PPT, leiing og pedagogar 54 Felles samling for dei som utfører spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. PPT PPT Kontinuerleg Delmål 2: Kvalitetssikring og evaluering av spesialpedagogiske dokument og tiltak Indikatorar på måloppnåing Skular og barnehagar får tett oppfølging frå PPT i høve spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Spesialundervisning og den ordinære opplæringa er gjensidig tilpassa kvarandre. Det er tettare samanheng mellom det ordinære og det spesielle. Opplæringa skjer hovudsakleg i sosiale situasjonar med andre barn/elevar. «PPT tettare på» er etablert og oppe og går med faste månadlege treff på kvar eining. Spesialpedagogiske skjema/malar (IOP, halvårsvurdering) er gjennomgått og evt. revidert. Spesialpedagogiske planer inneheld SMARTE mål. Større grad av måloppnåing i IOP/Plan for spesialpedagogisk hjelp. Einingane vurderer det spesialpedagogiske tilbodet kontinuerleg. Det er rom for å endre time- og vekeplanen dersom ein ser at ressursutnyttinga ikkje er god nok. Tiltak 55 Gjennomgong og revidering av spesialpedagogiske skjema som t.d. IOP, Plan for spesialpedagogisk hjelp, halvårsrapportar, pedagogisk rapport m.m. 56 Etablere «PPT tettare på» der det ikkje er etablert, og oppretthalde faste besøk på kvar eining ein gong pr. månad. Overordna ansvar Ansvar for gjennomføring Tid/frist Prosjektgruppa Prosjektgruppa Haust 2013 PPT-leiar PPT August 2013 side 14 av 23

15 57 Tema i «PPT tettare på» skal jamnleg vere innhald i og organisering av spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp samt refleksjon rundt IOP, halvårsrapportar og andre spesialpedagogiske dokument. PPT-leiar Rektor/styrar PPT, leiing og pedagogar Min. halvårleg frå haust Lage enkel oversikt over «spesialpedagogisk saksgang». «Flytskjema». PPT-leiar PPT Haust Skule- og barnehageleiing skal i størst mogleg grad bruke PPT sine tenestar som systemretta tiltak med individet som utgangspunkt. 60 Skulen og barnehagen drøftar samanheng mellom det ordinære og det spesialpedagogiske, og sørger for at all opplæring skjer hovudsakleg i sosiale situasjonar med andre barn/elevar. 61 Skulen og barnehagen drøftar ressursdisponering og -utnytting jamnleg. Søke fleksible og funksjonelle løysingar. NB. Det kan utarbeidast ny sakkunnig vurdering og fattast nytt enkeltvedtak i året, og dermed ta bort eller gi rett til spesialpedagogiske tiltak. Om ein tek bort rett til spesialundervisning, må vedtaket konkretisere korleis ordinær opplæring sørger for at barnet får tilfredsstillande læringsutbyte. 62 Spesialpedagogisk opplæring skal evaluerast ut frå spørsmålet «Har tiltaket virka?». Dette ivaretakast gjennom skjema for halvårsrapport. Rektor/styrar Rektor/styrar Kontinuerleg Rektor/styrar Rektor/styrar Kontaktlærar/ ped.leiar Leiing og pedagogar Leiing og pedagogar Pedagogar Minst 1 gong årleg Minst 4 gonger årleg / Kontinuerleg F.o.m. haust 2013 side 15 av 23

16 4.4 Resultatkrav: Utvikle eit heilskapleg og forpliktande styringsdokument for ordinære og spesialpedagogisk opplæring i barnehage og skule jf. Pkt 2.1. i Spesialpedagogisk rapport frå Rauma kommune. Det endelege styringsdokumentet skal minst innehalde: Del 1: God kvalitet i ordinær opplæring Del 2: Grunnlaget for spesialpedagogisk støtte og tiltak Del 3: Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Dokumentet skal vere konkret og kvardagsnært, og kunne nyttast som et verkty og oppslagsverk for tilsette i skular og barnehagar. side 16 av 23

17 5 FRAMDRIFTSPLAN Tiltak, milepæl eller leveranse Ansvar Målgruppe Tid Drøfting av forslag til prosjektskisse med Fagsjef Rauma vår 2012 skuleleiarar/ppt/ht Kick-off. Fagdag med Thomas Nordahl. Fagsjef Rauma Skuleleiing, lærarar, PPT, HT, Arbeidsgruppe (pol.) Prosjektplan/utviklingsplan utarbeidast Prosjektleiar Prosjektgruppa Interne drøftinger/nettverk med tema knytta til kick off Einingsleiarar/ Driftsleiarar/ Ped. personale Kontinuerl eg? Fagdag om auka kvalitet og handlingsrom i det ordinære tilbodet Prosjektleiar besøker alle einingar for presentasjon/igongsetting av prosjektet internt. Fagsjef Prosjektgruppa Prosjektleiar Leiing, plangruppe Spes.ped.koord., PPT, HT Leiing, plangruppe, andre Vår 2013 Fagdag om refleksjonsgrupper. Prosjektgruppa Leiing, gruppeleiarar, PPT Drøfting av etablering av refleksjonsgrupper Leiing, PPT i skule- og barnehageleiarmøte. Fagdag med Ingrid Fylling, Universitetet i Prosjektleiar Leiing og Nordland. prosjektgruppa Analysemodellen er teken i bruk som verkty Einingsleiar/ Alle tilsette i aktuelle fora. driftsleiar Fagdag med Lillian Gran og Cathrine Prosjektgruppa Leiing, ped Vedstesen. personale, PPT Etablering av refleksjonsgrupper i einingane Rektor/styrar Alle tilsette Gjennomføring av refleksjonsgrupper kvar 14. dag Einingsleiar/ driftsleiar Alle tilsette Frå Etablering av nettverk for gruppeleiarar PPT Gruppeleiarar, leiing. Gjennomføre 3 nettverkssamlingar for gruppeleiarar pr. år. Skulane/ barnehagane Gruppeleiarar, leiing Frå Kompetanseheving i høve grunnleggande matematikkopplæring. Lærarar i småskulen Haust 2013? Utvikling av rutiner for klasse-/gruppeleiing Rektor/styrar Alle tilsette Frå 2013 der det ikkje er gjort Fagdag med fokus på spesialundervisning/ spesialpedagogisk hjelp. Kva er det, og kva skal det avhjelpe? Utfordringer for PPT i lys av Meld.St. 1. Prosjektleiar/ Fagsjef Leiing, plangruppe, spes.ped.koord., PPT, HT, Pedagogar 3. januar 2014 Fagdag oppfølging refleksjonsgrupper Med Hanne Jahnsen og Erik Nordgreen, Læringsmiljøsenteret. Utvikling av heilskapleg styringsverktøy for barnehage og grunnskule. Knytte oss opp mot Nittedal kommune. Prosjektleiar Prosjektleiar Gruppeleiarar, leiing og PPT. Leiing, spes.ped.gruppe, PPT, HT Jan.-feb side 17 av 23

18 Evt. fleire samlinger med aktuelle tema frå prosjektet. Prosjektleiar besøker alle einingar for Prosjektleiar Vår 2014 oppfølging av prosjektet Ferdigstilling av heilskapleg dokument for kommunane. Prosjektleiar Juni 2014 Politisk handsaming av dokumentet Politikarar Avsluttende dialogseminar med gjennomgang av styringsdokument og drøfting av prosessen vidare. Prosjektleiar Leiarar, ped. personale i skule og barnehage, PPT, August 2014 Etter prosjektperioden: Årleg fagdag med fokus på auka kvalitet i det ordinære. HT Kvart år i august side 1 av 23

19 6 IMPLEMENTERINGSSTRATEGI God kvalitet i implementeringsarbeidet er vesentleg for å lukkast med utviklingsarbeid. For lite fokus på implementeringsarbeidet og -kvaliteten ved tiltaka som blir sett i verk, kan vere ei av dei største utfordringane i samband med eit utviklingsarbeid (Ertesvåg, 2012). Ei av dei vanlegaste årsakene til at utviklingsarbeid ikkje lukkast, er at dei som skal gjennomføre arbeidet ikkje i tilstrekkeleg grad opplever behov for endringa, anten fordi det ikkje er eit reelt behov der eller fordi ein ikkje er klar over det (Ertesvåg, 2012). I implementeringsfasen vert det fokusert på å legge til rette for systematisk arbeid over tid (Sunnevåg, 2009). Sidan det i eit utviklingsarbeid er avgjerande at dei involverte får eit eigartilhøve til arbeidet, er det svært viktig at vi ivaretek denne dimensjonen. Å tilpasse prosjektet til dei einskilde einingane og deira vedtekne utviklingsmål, vil vere ein fornuftig strategi sidan det er lettare å vere lojale mot beslutningar ein er deltakande i (Sunnevåg, 2009). Leiaren si haldning til utviklingsarbeidet er avgjerande for moglegheitene til å lukkast. Når leiaren engasjerer seg og viser at utviklingsarbeidet er viktig, vil dette påvirke dei tilsette sitt engasjement (Midthassel og Bru, 2001 i Ertesvåg, 2012). 6.1 Implementeringstiltak Tiltak Ansvar Tid Presentasjon av prosjektet i einingane. Prosjektleiar Vår 2013 Einingane drøftar korleis dei skal lukkast med prosjektet, kva område dei har behov for tiltak og kva støtte dei treng. Prosjektet knyttast opp mot utvalde område i utviklingsplanene til einingane. Dette skal skriftleggjerast. Prosjektleiar eller andre frå prosjektgruppa kan om ønskjeleg delta i drøftingar. Prosjektleiar deltek på alle skule- og barnehageleiarmøte i begge kommunane i prosjektperioden. System for etterspørjing av framdrift i einingane i høve arbeidet i refleksjonsgruppene. Følgje opp einingane og bidra til at dei får den hjelp og støtte dei treng for å lukkast med utviklingsarbeidet. Rektor/styrar Vår 2013 Rektor/styrar Haust 2013 Prosjektleiar/ kommunen Kontinuerleg Frå haust 2013 Prosjektgruppa Kontinuerleg 6.2 Vidareføringsfasen Dette er fasen etter at prosjektet er avslutta. Verksemda skal sjølv drive arbeidet vidare og sørge for at det vert institusjonalisert som naturleg del av den pedagogiske praksisen. Ei stor utfordring ved utviklingsarbeid, er å få varig effekt av arbeidet som blir lagt ned. Forsking viser at det ofte tek 3-5 år før eit utviklingsarbeid er institusjonalisert. Det inneber at kommuane må ta ansvar for å følgje opp arbeidet også utover prosjektperioden dersom målsettingane i prosjektet skal oppretthaldast og ein skal få til ei endring som varer over tid. side 19 av 23

20 Obje Utviklingsplan Tiltak Ansvar Tid Ein planleggingsdag årleg nyttast til kompetanseheving i høve god kvalitet i ordinær opplæring. Refleksjonsgrupper og system for etterspørring av arbeidet i dei oppretthaldast også etter prosjektperioden. Sørge for at nytilsette får kjennskap til prosjektet og utviklingsplanen, og forpliktar seg til å følgje det endelege styringsdokumentet som prosjektet skal ende opp i. Kontinuerleg Kontinuerleg Kontinuerleg 7 KRITERIER FOR AVSLUTTING AV PROSJEKTET Det er utvikla eit heilskapleg og forpliktande styringsdokument for å auke kvaliteten på ordinær og spesialpedagogisk opplæring i barnehage og skule. Alle tilsette i pedagogiske stillingar i oppvekstsektoren i begge kommunar har skriftleg forplikta seg til å følgje opp føringane i styringsdokumentet. Dette ivaretakast også ved nytilsettinger. Det er utvikla klare rutiner og prosedyrer for å kvalitetssikre både ordinær opplæring og det spesialpedagogiske tilbodet i grunnskule og barnehage. Styringsdokumentet er politisk handsama i begge kommunar. AKTUELLE OMGREP/DEFINISJONAR Analysemodellen: ein systemteoretisk modell for pedagogisk analyse og tiltaksutvikling utvikla med bakgrunn i forskingsbasert kunnskap. Systemteori er eit samlebegrep på fleire teoriar som vektlegg at individet er i interaksjon med ulike sosiale system der individet påverkar og påverkast av systemet Bevisst bruk av pedagogisk personale: I kvardagen fordelast oppgåvene i barnehagen mellom pedagog og assistent. Styrar og pedagogisk personale må drøfte korleis det til ei kvar tid er mest føremålstenleg å nytte den pedagogiske kompetansen. Didaktisk analyse: Det fins mange definisjonar og forståingar av didaktikk. Prosjektgruppa støttar seg til didaktikk definert som praktisk-teoretisk planlegging, gjennomføring, vurdering, evaluering og analyse av undervisning og læring med målsetting om å forstå det som skjer i undervisninga/opplæringa og dermed kunne utvikle eigen praksis. Didaktikk omfattar tre grunnspørsmål: kva, korleis og kvifor. Å nytte didaktisk analyse inneber å analysere og vurdere mål, innhald og grunngjevingar i opplæringa. Grunnleggjande ferdigheiter: I Kunnskapsløftet er desse for skulen definert som å kunne lese, rekne, uttrykke seg munnleg og skriftleg og å bruke digitale verktøy. Barnehagen må definere dette annleis, og ha med seg både eit her-og-no-perspektiv og eit framtidsperspektiv Kva er viktig og grunnleggjande for ein 3-åring å kunne her og no, og kva er viktig og grunnleggjande med tanke på god skulestart, å lukkast som skuleelev og seinare i livet? side 20 av 23

21 IOP: Elevar som har spesialundervisning skal ha ei individuell opplæringsplan som seier noko om mål, tiltak og evaluering av den spesialpedagogiske opplæringa som blir gitt til eleven. IOP utarbeidast vanlegvis i samarbeid mellom kontaktlærar og den som utøver spesialundervisninga. Læringsutbytte: har prosjektgruppa enkelt definert som det faglege og sosiale utbyte barna har av opplæringa slik ho er definert nedanfor. Opplæring: kan definerast som «erfaringer som tilegnes som resultat av (...) pedagogers systematiske og målretta påvirkning i barnehage og skole» (Sunde et al., 2004:112). For barnehage er det viktig å definere læring/opplæring som heilskapleg og ein del av barna sin danningsprosess. Det foregår i dagleg samspel med menneske og mijlø, og er nært samanvevd med leik, omsorg og danning. Plan for spesialpedagogisk hjelp: Barn som har mottek spesialpedagogisk hjelp, skal ha ei plan for denne hjelpa. Planen skal seie noko om mål, tiltak og evaluering av hjelpa. Planen utarbeidast vanlegvis i samarbeid mellom styrar, pedagogisk leiar på avdelinga og den gir den spesialpedagogiske hjelpa. PPT tettare på: PPT har besøksordningar der kvar enkelt skule og barnehage mottek faste besøk frå ein fast representant i PPT. Tida kan nyttast til rettleiing, observasjonar, tilbakemeldingar etter kartlegging osv. Refleksjonsgrupper: Grupper internt i skulane/barnehagane der analysemodellen nyttast til systematisk refleksjon og tiltaksutvikling rundt tema og opplevde pedagogiske utfordringar. SMARTE mål: Prosjektgruppa skal utarbeide ein rettleiar for korleis smarte, pedagogiske mål for timar, samlingstunder, aktivitetar, planer kan vere. Eit godt mål bør vere Spesifikt, Målbart, Akseptabelt, Realistisk, Tidfesta og Evaluerbart. Rettleiaren kan nyttast til intern drøfting. SOL: står i skulen for «Systematisk observasjon av lesing» og i barnehagen for «Saman om lesing», og er ein plan for systematisk førebuing, opplæring og observasjon av lese- og leseførebuande ferdigheiter. Spesialpedagogisk hjelp: Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til dette. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgivning. Hjelpa kan knytast til barnehagen eller andre institusjonar, eller organiserast som eige tiltak. PPT skriv sakkunnig tilråding om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp eller ikkje og i tilfellet kva den bør innehalde, kommunen fattar enkeltvedtak om dette og den som utøver den spesialpedagogiske hjelpa skal utvikle ei «Plan for spesialpedagogisk hjelp». Spesialundervisning: når elevar ikkje har eller kan få tilfredsstillande utbytte av den ordinære tilpassa opplæringa, har dei rett på spesialundervisning. PPT skriv ei sakkunnig tilråding om eleven bør få spesialundervisning og i tilfellet kva den bør innehalde. Rektor fattar enkeltvedtak om dette og kontaktlærar/spesialpedagog utviklar ein IOP (individuell opplæringsplan) for eleven. side 21 av 23

22 Tidleg innsats: må forståast både som innsats på eit tidleg tidspunkt i eit barn sitt liv, men også som tidleg inngripen når problem oppstår eller verd avdekt i førskule- eller grunneskulealder (Kunnskapsdepartementet 2007:10) Tilfredsstillande utbytte: Hensikta med skule og undervisning er å sikre at alle elevar har eit læringsutbytte som er maksimalt i høve føresetnadane. Tilfredsstillande utbytte kan definerast som eit dokumentert positivt læringsresultat ut frå eleven sine evner og føresetnader i faget. Tilpassa opplæring: Alle elevar har rett på ei opplæring som er tilpassa evnene og føresetnadane deira, jfr. Opplæringslova 1-3. Tilpassa opplæring er eit verkemiddel for læring. Alle elevar skal møte realistiske utfordringar og krav dei kan strekke seg mot og som dei kan mestre åleine eller saman med andre. Tilpassa opplæring skal skje innanfor rammene av ordinær opplæring og syte for at elevane får tilfredsstillande utbyte av opplæringa. Tilpassa opplæring inneber bevisste val i høve blant anna arbeidsoppgåver, læremiddel, arbeidsmåtar, differensiering, variasjon og organisering, sett i høve alder, utviklingsnivå og føresetnader hjå elevane (Udir 2009:19-20). Opplæringslova 1-3 krev at på årssteg skal kommunen sørge for at den tilpassa opplæringa i norsk og matematikk mellom anna inneber særleg høg lærartettleik og er særleg retta mot elevar med svak dugleik i lesing og rekning. TRAS: er eit verkty for å observere barna i barnehagen si språkutvikling i dagleg samspel, og som grunnlag for å steje i gong eventuelle tiltak. TRAS er også meint å vere eit verkty for kompetanseheving i personalet. Triangelprosjektet: Utviklingsprosjekt for barnehagane i begge kommunane som vart starta av Triangel konsulentfirma i Frå 2010 har kommunane hatt ansvaret for prosjektet sjølv. Prosjektet har fokus på leiing og systematisk arbeid med kvalitet i innhaldet. Metoden er basert på at leiing i barnehage skal vere tydeleg og nær med fagleg autoritet. Kvaliteten i innhaldet skal utviklast med fokus på vaksenrolla og barn sin medverknad. TSM-møte: står for tverrfaglege samarbeidsmøte, og er ein fast møtearena der skular og barnehagar kan drøfte ulike opplevde utfordringar i høve barn der fleire instansar kan/bør koblast inn. VOKAL: er eit nettbasert verktøy til registrering av resultat frå kartleggingsprøver. Det gir moglegheit til å vurdere enkeltelevar i høve fag og ferdigheiter. Sjå side 22 av 23

23 9 LITTERATUR Ertesvåg, S. (2012). Leiing av endringsarbeid i skulen. Gyldendal Akademisk. Kunnskapsdepartementet (2007). St.meld. nr. 16 ( ):... og ingen stod igjen. Tidlig innsats for livslang læring html?id= Sunde, B., Ulshagen T., Arneberg P. & Overland, B. (2004). Pedagogikk, mangfold og muligheter. Damm Forlag. Sunnevåg, A.K. (2009). Kunnskap om implementering, i Nordahl, T. & Dobson, S. (red) (2009). Skolen og elevenes forutsetninger - om tilpasset opplæring i pedagogisk praksis og forskning, Oplandske bokforlag. Udir (2009). Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning. Utdanningsdirektoratet. side 23 av 23

Erfaringssamling om prosjektskjønn. Spenningsfeltet tilpassa opplæring - spesialundervisning. Fylkesmannen

Erfaringssamling om prosjektskjønn. Spenningsfeltet tilpassa opplæring - spesialundervisning. Fylkesmannen Erfaringssamling om prosjektskjønn Spenningsfeltet tilpassa opplæring - spesialundervisning Fylkesmannen 06.03.2014 Bakgrunn for prosjektet Målsettingar for prosjektet Effektmål: Auke læringsutbytte innafor

Detaljer

Prosjektplan. «Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet» Godkjent av prosjektgruppa dato - Versjon: Dato:

Prosjektplan. «Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet» Godkjent av prosjektgruppa dato - Versjon: Dato: «Spenningsfeltet ordinær opplæring spesialpedagogiske tilobod» Dato: Prosjektplan «Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet» Godkjent av prosjektgruppa dato - INNHALDSLISTE

Detaljer

Spenningsfeltet ordinær opplæring spesialundervisning. Presentasjon til kommunestyret i Vestnes

Spenningsfeltet ordinær opplæring spesialundervisning. Presentasjon til kommunestyret i Vestnes Spenningsfeltet ordinær opplæring spesialundervisning Presentasjon til kommunestyret i Vestnes 12.06.2014 Innhald Bakgrunn for prosjektet Målsettingar i prosjektet. Status prosjektet så langt. Kva har

Detaljer

Spenningsfeltet mellom ordinær opplæring og spesialpedagogiske tilbod

Spenningsfeltet mellom ordinær opplæring og spesialpedagogiske tilbod Spenningsfeltet mellom ordinær opplæring og spesialpedagogiske tilbod Bakteppe Spesialundervisning i perioden 2006-12 14 12 10 8 6 RAUMA VESTNES MØRE & ROMSDAL NASJONALT 4 2 0 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10

Detaljer

Utviklingsplan. «Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet» Godkjent av prosjektgruppa dato - Versjon: Dato:

Utviklingsplan. «Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet» Godkjent av prosjektgruppa dato - Versjon: Dato: Dato: Utviklingsplan «Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet» Godkjent av prosjektgruppa dato - FORORD Initiativet til dette prosjektet kom frå kommunestyret

Detaljer

En rød tråd spiren til utvikling? Om grensesnittet ordinær opplæring spesialpedagogiske tilbud. Vestnes, midt i blinken!

En rød tråd spiren til utvikling? Om grensesnittet ordinær opplæring spesialpedagogiske tilbud. Vestnes, midt i blinken! En rød tråd spiren til utvikling? Om grensesnittet ordinær opplæring spesialpedagogiske tilbud Vestnes, midt i blinken! Vestnes Kommune 2003 Bakteppe I Spesialundervisning i perioden 2006-12 14 12 10 8

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2015-2016 Varhaug skule Innhald 1 Innleiing 2 Heilskapleg status, læringsresultat og læringsmiljø ved Varhaug skule 2.1 Trendutvikling læringsresultat 2.2 Trendutvikling læringsmiljø

Detaljer

Kvalitetskriterium i PP-tenesta

Kvalitetskriterium i PP-tenesta Kvalitetskriterium i PP-tenesta For å hjelpe kommunar og fylkeskommunar til å utvikle PP-tenesta har Utdanningsdirektoratet utforma fire kvalitetskriterium for PP-tenesta. Føremålet med kriteria er å medverke

Detaljer

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Utviklingsplan 2015 Meling skule. Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare. Utviklingsplan 2015 Meling skule "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare." GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me har bestemt oss for å føre vidare satsingsområda Samarbeid

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet Innleiing Utviklingsplanen synar korleis skulen vil vidareutvikla det pedagogiske arbeidet og i kva retning skulen

Detaljer

En rød tråd spiren til utvikling? Om grensesnittet ordinær opplæring spesialpedagogiske tilbud. Vestnes, midt i blinken!

En rød tråd spiren til utvikling? Om grensesnittet ordinær opplæring spesialpedagogiske tilbud. Vestnes, midt i blinken! En rød tråd spiren til utvikling? Om grensesnittet ordinær opplæring spesialpedagogiske tilbud Vestnes, midt i blinken! Vestnes Kommune 2003 Bakteppe I Spesialundervisning i perioden 2006-12 14 12 10 8

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst PLAN- OG VURDERINGSARBEID I FYRESDAL BARNEHAGE 2017-2018 Vedlegg til årsplanen. August 2017 Formål "ehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta

Detaljer

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden 2015 2018 Vedteken av Ørskog kommunestyre 12.02.15 Innleiing Kvalitetsplanen for oppvekstområdet i Ørskog kommune omtalar satsingsområde

Detaljer

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er: Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane 2012-2013 Dokumenttype: Godkjend av: Gjeld frå: Tal sider: 5 Styringsdokument Opplæringsdirektøren Skoleåret 2012-13

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule Utviklingsplan skuleåret 2014-2015 Varhaug skule Tidlegare har Hå kommune i større grad vedteke utviklingsområder (satsingsområder) for skulane. Frå og med skuleåret 2014/2015 vil det vere skulane sjølv

Detaljer

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø Alle elevar har rett til eit trygt og godt skulemiljø som fremjar helse, trivsel og læring ( 9A-2). Skulen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing,

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

UTVIKLINGSPLAN Bø skule UTVIKLINGSPLAN 2018-2019 Bø skule 1.0 Mål... 3 1.1 Lesing... 3 1.2 Inkluderande og trygt skulemiljø... 3 2.0 Nå-situasjonen ved Bø skule... 3 2.1 Nå-situasjonen knyta til lesing... 3 2.2 Nå-situasjonen

Detaljer

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle.

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle. Retningslinjer for saker vedkomande opplæringslova 9a Rundskriv Udir-2-2010 Formål: Retningslinjene skal sikre god sakshandsaming i saker som vedkjem retten til eit godt fysisk og psykososialt miljø etter

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Språkkommunen Stord Strategidokument 2018-2019 Innhald Innleiing... 3 Føremål... 3 No-situasjon/ situasjonsskildring... 4 Hovudmål / overordna mål... 4 Målgruppe... 4 Innsatsområder og resultatmål... 4

Detaljer

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når: Prosessplan for arbeidet med standarden Sett inn einingsnamn her Standard: Tilpassa opplæring og tidleg innsats Sist oppdatert: 15.09.2014 Sjå nedst for rettleiing utfylling og frist for innsending. For

Detaljer

Rutinar - Overgang. Barneskule - ungdomsskule

Rutinar - Overgang. Barneskule - ungdomsskule Rutinar - Overgang Barneskule - ungdomsskule Forord Plan og rutinar for overgang barneskule til ungdomsskule vart endeleg vedteken i levekårsutvalet 28.september 2010. Siktemålet med planen er å sikra

Detaljer

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Utviklingsplan 2015 2016 for Vigrestad skule Dagfrid Bekkeheien Skrettingland Vigrestad skule Kort oppsummering av status læringsresultat og læringsmiljø Læringsresultat: Satsingsområda for Vigrestad skule

Detaljer

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE 2013-2014 VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET Målekartet bygger på prinsippa i Balansen og kommunen sin visjon for barnehage, skule, kulturskule og

Detaljer

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18

BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN SKULEÅRET 17/18 BØ SKULE SIN STRATEGIPLAN HAUSTEN 2017-18 «Samarbeid, Kontinuerleg framgang, Omsorg SKO deg for livet!» Eleven si faglege resultat ligg stabilt på eller over landsgjennomsnittet

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2018 BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barnehagelova 19 g.barn med nedsatt funksjonsevne Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2016-2017 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Prioriterte utviklingsområder for skulen s.

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING ETAT FOR SKULE OG BARNEHAGE 2013-2015 Innhald 1. Bakgrunn 2. Visjon 3. Verdiar 4. Hovudfokus 5. Forbetringsområda 6. Satsingsområda Klepp kommune Vedteken av Hovudutvalet for

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING

PLAN FOR KOMPETANSEHEVING PLAN FOR KOMPETANSEHEVING Harøy barnehage, 2014-2020 «En god barnehage krever kompetente ledere og faglig reflekterte voksne. De ansattes kompetanse er den viktigste enkeltfaktoren for at barn skal trives

Detaljer

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule Foldrøy skule sin visjon er illustrert av to symbol, egget og pyramiden. Egget er symbolet på at: Alle elevar blir sett. Alle elevar skal ha medverknad i eigen læreprosess

Detaljer

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Utviklingsplan skuleåret 2017-2018 Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring Innhald Innleiing s. 3 Oppsummering av læringsmiljø og læringsresultat s. 3 Kartlegging 1.-3.trinn s. 4 Prioriterte utviklingsområder

Detaljer

Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule

Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule For tryggleik, trivsel og læring for barnet for foreldra Regelverksamling 26.10.2016 Elin Røyseth, styrar Anne Finsveen Midtbø, rektor barneskule Åge Stafsnes,

Detaljer

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

Verksemdsplan for Vest-Telemark PP-teneste 2011

Verksemdsplan for Vest-Telemark PP-teneste 2011 Verksemdsplan for Vest-Telemark PP-teneste 2011 Visjon : Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste skal vere ei kompetente og samarbeidande rådgivarteneste som bidrar til å styrke

Detaljer

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE

VERKSEMDSBASERT VURDERING OG OPPFØLGING AV DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201102938-1 Arkivnr. 520 Saksh. Wanvik, Torill Iversen Saksgang Y- nemnda Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Møtedato 29.03.2011 05.04.2011-06.04.2011

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2016-2017 Skule: Vigrestad storskule Status læringsresultat og læringsmiljø. Utgangspunktet for analysen er dei nasjonale og Jærskulen sine mål; Alle elever skal mestre grunnleggende ferdigheter

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING. Presisering av opplæringslova 5-1 til 5-6 og 4A-2, gjeldande rutinar og ansvarsforhold i Volda kommune.

SPESIALUNDERVISNING. Presisering av opplæringslova 5-1 til 5-6 og 4A-2, gjeldande rutinar og ansvarsforhold i Volda kommune. VOLDA KOMMUNE Skuleavdelinga SPESIALUNDERVISNING Presisering av opplæringslova 5-1 til 5-6 og 4A-2, gjeldande rutinar og ansvarsforhold i Volda kommune. Ein viser også til heftet Spesialundervisning. Veileder

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå oktober 2016 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barnehagelova 19 g.barn med nedsatt funksjonsevne Kommunen skal sikre at barn med nedsatt

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. Formål Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen er kjende med aktivitetsplikta som vedkjem elevane sin rett til eit trygt og godt skulemiljø,

Detaljer

Det finst ei rettleiing til gjennomføring av Ståstadsanalysen på: D Tilsette vurderer barnehagen opp mot teikn på god praksis

Det finst ei rettleiing til gjennomføring av Ståstadsanalysen på:  D Tilsette vurderer barnehagen opp mot teikn på god praksis Ståstadsanalyse for Innleiing Ståstadsanalysen for kan nyttast av barnehagar og oppvekstsenter som ønskjer å drøfte og vurdere eigen praksis som eit grunnlag for felles forbetringsarbeid. Ståstadsanalysen

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15.

Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven 2014/15. Sykkylven kommune Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.07.2015 2013/865-8136/2015 Saksbeh.: Steinar Nordmo Saksnr Utval Møtedato Levekårsutvalet 20.08.2015 Kommunestyret Tilstandsrapport for grunnskulen i Sykkylven

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A.

RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. RETNINGSLINJER FOR SAKER SOM GJELD OPPLÆRINGSLOVA KAP. 9A. For utfyllande informasjon sjå Rundskriv Udir-2-2010 og Udir: Elevenes skolemiljø Formål: Retningslinjene skal sikre at dei tilsette i skulen

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers

Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Informasjonsbrosjyre til føresette ved skular som deltek i Two Teachers Alle foto: Elisabeth Tønnessen Kjære føresette Barnet ditt skal byrje i første klasse på ein skule som har takka ja til å vere med

Detaljer

SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD

SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD VOLDA KOMMUNE Opplæring og oppvekst SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD Viser og til Veilederen Spesialpedagogisk hjelp og Veilederen

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane.

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane. 2013-2015 Innleiing Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skolane i Hordaland

Detaljer

1. Innleiing. Planen si oppbygging: Tresfjord, Anny Aklestad. -rektor/driftsleiar- Planen er sist oppdatert: mai 2015

1. Innleiing. Planen si oppbygging: Tresfjord, Anny Aklestad. -rektor/driftsleiar- Planen er sist oppdatert: mai 2015 1. Innleiing Tresfjord oppvekstsenter sin Plan for kvalitetsutvikling er forankra i Opplæringslova, Forskrift til Opplæringslova (i sær kap. 2 og 3), St.meld.nr. 31- Kvalitet i skolen og Læreplanen for

Detaljer

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE

HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE HÅ KOMMUNE VIGRE SKULE OG BARNEHAGE MÅLEKART FOR VIGRE SKULE OG BARNEHAGE - 2009 BAKGRUNN FOR MÅLEKARTET Målekartet til Vigre skule og barnehager er laga på bakgrunn av Balansen! som er Hå kommune sitt

Detaljer

Verksemdsplan 2013 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2013 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2013 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Visjon: Ei tilpassa opplæring for alle Hovudmål : Vest-Telemark PP-teneste

Detaljer

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule Utviklingsplan 2018-2019 Skule: Vigrestad storskule Mål 1: Elevane skal oppleve ein meir praktisk skule der elevane får erfaring med og utvikle sine praktiske talent. a. Elevane skal få bruke sine praktiske

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015 Bakgrunn / heimel: Opplæringslova 13-10 andre ledd (Stortingsmelding nr. 31 (2007-2008)) 1 Innleiing Tilstandsrapporten omtalar dei mest sentrale områda innanfor

Detaljer

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule

Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst. Plan for vurdering ved Gimle skule Fyresdal kommune Sektor for kultur og oppvekst Plan for vurdering ved Gimle skule 1 Målsetting med planen Alle elever har både pliktar og rettar i opplæringsløpet. Pliktane fastset at elevane skal møte

Detaljer

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune.

Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Læringsleiing. Skulesjefen, Fjell kommune. Fire skular var i perioden januar 2012 t.o.m. juni 2013 med i Utdanningsdirektoratet si satsing Vurdering for Læring (VfL). Målsetjinga var utvikling av ein vurderingskultur

Detaljer

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune

- perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen. for Balestrand kommune - perla ved Sognefjorden - Rapport om tilstanden i balestrandskulen 2011 for Balestrand kommune I n n h a l d 1. Innleiing s.2 2. Resultat/læringsutbyte s. 3 3. Gjennomføring i vidaregåande opplæring s.

Detaljer

Haust 2018 EIN TRYGG START PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE - SKULE KVITESEID KOMMUNE

Haust 2018 EIN TRYGG START PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE - SKULE KVITESEID KOMMUNE Haust 2018 EIN TRYGG START PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE - SKULE KVITESEID KOMMUNE 1.1 Føremål og mål Føremålet med denne planen er å sikre ein trygg overgang frå barnehage til skule for alle barn i Kviteseid

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE 2011-2012 BRUKARAR -Utviklingssamtalar, og framovermeldingar Lærarane og assistentane Resultat: 3.2 eller betre i elevundersøkinga Elevane opplever fagleg rettleiing

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20

Styringsdokument. for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane. Skuleåret 2019/20 Styringsdokument for det pedagogiske utviklingsarbeidet ved dei vidaregåande skulane Skuleåret 2019/20 Forord Fagfornyinga eit viktig lagarbeid Mål og strategi i det pedagogiske styringsdokumentet 2016-2018

Detaljer

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane

Riple skule Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane Strategisk plan Riple skule 2012-2016 1. Skulen sitt verdigrunnlag 2. Skulen sitt arbeid med den faglege og sosiale kompetansen til elevane 3. Skulen sin strategi for utvikling av eigen organisasjon 4.

Detaljer

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse» Utviklingsplan 2016 Meling skule «Elevarbeid 6. klasse» GRUNNGJEVING FOR VAL AV SATSINGSOMRÅDE Me vil dette skuleåret føre vidare Samarbeid sett i system og Elevinvolvering som satsingsområder. Gjennomført

Detaljer

Trygg og god overgang mellom barnehage og skole

Trygg og god overgang mellom barnehage og skole Aukra kommune Trygg og god overgang mellom barnehage og skole ephorte: 18/1018-2 K-sak x/y, 21.5 2019 Plan for overgang barnehage skole ephortenr. 19/ Innhald 1.0 Føremål med samarbeid om overgang mellom

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

Prosedyrar og rettleiar for NSSU

Prosedyrar og rettleiar for NSSU Prosedyrar og rettleiar for NSSU - Nettbasert sakshandsaming av søknad om spesialundervisning Innleiing Det er utvikla i Hordaland eit nettbasert program for sakshandsaming av søknadar om spesialundervisning.

Detaljer

Felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst

Felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst Felles plattform for pedagogisk leiarskap i oppvekst Oppvekstsektoren 12.05.2015 FORORD KOMPETANSE OG ETIKK Barn som veks opp i Sula skal få lære det dei treng og vil kort sagt bli gitt gode vilkår for

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT

Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT Kjetil Andreas Hansen Leder, Karmøy PPT Opplæringsloven 5-6 Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med

Detaljer

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR

KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR Sveio kommune KVALITETSPLAN SKULAR OG BARNEHAGAR 2010-2013 FORORD Plan for kvalitetsutvikling skular og barnehagar 2010-2013 har fokus på retning og målsettingar for arbeidet i området i perioden 2010-2013.

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Austevoll kommune. Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet

Austevoll kommune. Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet Austevoll kommune Tilleggsinnkalling Tenesteutvalet Møtestad: Sol-li barnehage AS Møtedato: 20.11.2014 Møtetid: 15:00 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 5508 10 00 servicekontoret eller til postmottak@austevoll.kommune.no.

Detaljer

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO

BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO BRUKARMEDVERKNAD I SULDALSSKULEN OG SFO Dette heftet er i utgangspunket utarbeida for dei tilsette i Suldalsskulen, men me ønskjer og å auka forståinga til foreldre og føresette, slik at dei og kan vera

Detaljer

Auka kvalitet på tenestetilbodet frå PPT Kvar har vi vore? Kvar er vi no? Kvar skal vi? Mars 2013

Auka kvalitet på tenestetilbodet frå PPT Kvar har vi vore? Kvar er vi no? Kvar skal vi? Mars 2013 Auka kvalitet på tenestetilbodet frå PPT Kvar har vi vore? Kvar er vi no? Kvar skal vi? Mars 2013 Bakgrunn og aktualitet for prosjektet Stort fokus på at spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp

Detaljer

Tilbakemelding på nasjonalt tilsyn i Vinje kommune i høve forvaltningskompetanse - avgjerder om særskild tilrettelegging

Tilbakemelding på nasjonalt tilsyn i Vinje kommune i høve forvaltningskompetanse - avgjerder om særskild tilrettelegging Vinje kommune Rådmannen FYLKESMANNEN I TELEMARK Postboks 2603 3702 SKIEN Sakshands. Saksnr. Løpenr. Arkiv Dato ANDERSSA 2016/1637 9709/2017 SA5 26.04.2017 Tilbakemelding på nasjonalt tilsyn i Vinje kommune

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret

SAKSFRAMLEGG. Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet for oppvekst /16 Formannskapet /16 Kommunestyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandlar: Anne-Grethe Skjærseth Arkivsaksnr: 12/178 16/10841 Arkiv: K1-430, K2 - A00 Oppvekst -Skuleeigarrapport om tilstanden i Sulaskulen 2015-2016 Utval: Møtedato: Saksnr.: Fagutvalet

Detaljer

Plan for overgangar. for barn og unge

Plan for overgangar. for barn og unge Plan for overgangar for barn og unge Os 2011 Frå Kvalitetsplan oppvekst og kultur Mål Alle born og unge skal oppleva gode overgangar der ein sikrar kontinuitet og heilskap i opplæringa og oppfølginga.

Detaljer

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Regelverket om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning - og om å sikre gode overgangar

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Regelverket om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning - og om å sikre gode overgangar Regelverket om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning - og om å sikre gode overgangar Spesialpedagogisk hjelp, barnehagelova kapittel V A Rett til spesialpedagogisk hjelp, 19 a Samarbeid med barnets

Detaljer

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Leiarsamtale utvikling og oppfølging Leiarsamtale utvikling og oppfølging Kva type samtale er det? Leiarsamtalen er ein styringsdialog med vekt på utvikling og oppfølging. Hovudmålet er auka læringsutbytte og auka fullføring. Som styringsdialog

Detaljer

Årsmelding Tellnes skule 2017

Årsmelding Tellnes skule 2017 Årsmelding Tellnes skule 2017 1. Innleiing / samandrag Grunnskuleopplæringa i Fjell er fordelt på 15 skular, 2 av dei er ungdomsskular. Kvaliteten i skulen vert vurdert i høve til struktur, prosess og

Detaljer

1.1 Bakgrunn Prosjektet er ein del av oppfølginga av Styringsdokument for oppvekst Stord kommune vedteke i K-styret i sak 29/07 (juni 2007).

1.1 Bakgrunn Prosjektet er ein del av oppfølginga av Styringsdokument for oppvekst Stord kommune vedteke i K-styret i sak 29/07 (juni 2007). Prosjektplan for hovudprosjektet - Tilpassa opplæring. Rutinar og utfordringar 1. Mål og rammer 1.1 Bakgrunn Prosjektet er ein del av oppfølginga av Styringsdokument for oppvekst Stord kommune 2007 2015

Detaljer

Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje og Telemark fylkeskommune Vest-Telemark PPT IKS Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Besøksadresse:

Detaljer

Vårt felles ansvar. Korleis skape gode møteplassar mellom barnehage og PPT? 2. Mars Ann Therese Stamnesfet

Vårt felles ansvar. Korleis skape gode møteplassar mellom barnehage og PPT? 2. Mars Ann Therese Stamnesfet Vårt felles ansvar Korleis skape gode møteplassar mellom barnehage og PPT? 2. Mars 2016 Ann Therese Stamnesfet Ulike møteplassar der barnehage og PPT samhandlar: Ressursteam: bhg, ppt (helsesøster, barnevern)

Detaljer

"Arbeide for ein skule der alle viser ansvar, omsorg og respekt for kvarandre, og saman utviklar eit trygt og inspirerande arbeidsmiljø

Arbeide for ein skule der alle viser ansvar, omsorg og respekt for kvarandre, og saman utviklar eit trygt og inspirerande arbeidsmiljø "Arbeide for ein skule der alle viser ansvar, omsorg og respekt for kvarandre, og saman utviklar eit trygt og inspirerande arbeidsmiljø 1. Innleiing Fiksdal skule sin Plan for kvalitetsutvikling er forankra

Detaljer

Utviklingsarbeid for alle barnehagane i Vestnes kommune

Utviklingsarbeid for alle barnehagane i Vestnes kommune Utviklingsarbeid for alle barnehagane i Vestnes kommune Hausten 2009 starta alle barnehagane i kommunen opp eit utviklingsprosjekt gjennom konsulentfirmaet Triangel i Molde. Eit prosjekt med fokus på leiing

Detaljer

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes 2010 1. Innleiing Handlingsplanen for grunnskulen i Vestnes bygg på behov tilstandsrapporten viser, og på behov som er komne fram etter at administrasjonssjefen

Detaljer

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak:

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak: Stab FYLKESMANNEN I MØRE OG ROMSDAL Postboks 2520 6404 MOLDE Saksnr Arkiv Dykkar ref Avd /sakshandsamar Dato 2017/549 B00 DOK 16.05.2017 K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN 2016. Vedlagt følgjer

Detaljer

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Bakgrunn for meldinga - KD Nesten alle barn går i barnehage Summen små barn i barnehage har auka betrakteleg seinare åra Trygge barnehagar med høg kvalitet For stor skilnad i kvaliteten på det allmennpedagogiske

Detaljer

Erfaringsdeling

Erfaringsdeling Erfaringsdeling 08.03.13 Utviklingsprosjektet Vurderingsløftet 2011 2014 Surnadal kommune 1. Skuleeigar og forankring Vurderingsløftet er Nedfelt i styrande dokument som Økonomiplanen sin tekstdel og vedteke

Detaljer

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ

SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ SYSTEMATISK ARBEID MED ELEVANE SITT SKULEMILJØ Saman for læring og trivsel Radøy kommune INNHALD Plan for psykososialt arbeid for elevar og tilsette på 3 Samanheng med Radøy kommune sin overordna plan

Detaljer

Haugalandsløftet Haugalandsløft

Haugalandsløftet Haugalandsløft Haugalandsløftet informasjon Kommunalt FAU 21. Mai 2012 MÅL Færre elevar i spesialundervisning Fleire elevar i ordinær undervisning Ikkje ut frå økonomisk motiv, men for at skulen skal inkludere alle elevar.

Detaljer

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune

Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2. PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune Klar til skulestart EPHORTE 2011/1767-2 PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE/SKULE Kvinnherad kommune 14.06.2012 Klar til skulestart Formålet med Klar til skulestart: INNHALD: gje det enkelte barnet ein god overgang

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016

KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016 KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG 2017-2027 FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM, 30. AUGUST 2016 Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4. Mål 5. Tema og avgrensing

Detaljer

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR

Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR MAL FOR HANDLINGSPLAN FOR GRUNNSKULANE I STORD 2011 Handlingsplan for skule Fokusområde Formulert som målbare mål Tiltak Ansvar og tid BRUKARAR Teikn på om me har lukkast Tilbakemelding om grad av måloppnåing

Detaljer

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR) Del av Kvalitetsplanen for Oppvekst og kultur Fokus på læringsresultat 5 til 7-årsperspektiv fram til 2020. Samla bilete av tiltak i barnehage og skule som bidreg til

Detaljer

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste

Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste Vest-Telemark PPT IKS Org.nr. 987 570 806 Pedagogisk-psykologisk tenestekontor Verksemdsplan 2012 for Vest-Telemark PP-teneste PPT for Telemark fylkeskommune og kommunane Seljord, Kviteseid, Nissedal,

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM 25. AUGUST 2015

KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM 25. AUGUST 2015 KOMMUNEDELPLAN FOR OPPVEKST 2016-2019 FRAMLEGG TIL PLANPROGRAM 25. AUGUST 2015 Innhald 1. Bakgrunn for planarbeidet 2. Føremål 3. Føringar for planarbeidet 4. Mål 5. Tema og avgrensing av innhald 6. Planprosess

Detaljer

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017

Giske kommune. Ord blir handling. Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Giske kommune Ord blir handling Kvalitetsplan for skule, barnehage og SFO 2014-2017 Vedteken av Giske kommunestyre 12. desember 2013 Innleiing Kvalitetsplanen er Giske kommune sin plan for kvalitetsutvikling

Detaljer

Auka kvalitet på tenestetilbodet frå PPT Kvar har vi vore? Kvar er vi no? Kvar skal vi? Januar 2013

Auka kvalitet på tenestetilbodet frå PPT Kvar har vi vore? Kvar er vi no? Kvar skal vi? Januar 2013 Auka kvalitet på tenestetilbodet frå PPT Kvar har vi vore? Kvar er vi no? Kvar skal vi? Januar 2013 Bakgrunn og aktualitet for prosjektet Stort fokus på at spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp

Detaljer

BARNEHAGANE vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq. KVINNHERAD KOMMUNE wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui

BARNEHAGANE vbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq. KVINNHERAD KOMMUNE wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui Qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq wertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwertyui KOMPETANSEPLAN opasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfg

Detaljer

PLAN FOR EIT INKLUDERANDE BARNEHAGE- OG SKULEMILJØ

PLAN FOR EIT INKLUDERANDE BARNEHAGE- OG SKULEMILJØ 1 PLAN FOR EIT INKLUDERANDE BARNEHAGE- OG SKULEMILJØ 2018-2020 BAKGRUNN: 1. UTVIKLINGSOMRÅDE OG INNHALD: Stord kommune deltek saman med FOS-kommunane Bømlo, Etne, Fitjar, Kvinnherad og Sveio i den nasjonale

Detaljer

Utviklingsarbeid Lonevåg skule

Utviklingsarbeid Lonevåg skule Utviklingsarbeid Lonevåg skule SKULE vs PPT Gi meg den ressursen eleven treng Det er du som er ressursen gjer jobben din.. Grunnlag for eit godt samarbeid mellom PPT og skule: Realistiske forventningar

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT ENDELEG TILSYNSRAPPORT Forvaltningskompetanse avgjerder om særskild tilrettelegging Stord kommune - Langeland skule 20.02.15 1 Innhald 1. Innleiing... 3 2. Om tilsynet med Stord kommune Langeland skule...

Detaljer