Dokumentasjon til møtet 21.september 2017 Dato 15. september Samordningsgruppen for geografisk informasjon

Transkript

1 BAKGRUNNSNOTAT Tema Samordningsgruppen for geografisk informasjon Dokumentasjon til møtet 21.september 2017 Dato 15. september 2017 Til Samordningsgruppen for geografisk informasjon Fra Kartverket Kopi Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vi viser til utsendt forslag til dagsorden. Her følger mer informasjon til de aktuelle sakene. Sak 18/2017 Referat fra møtet 11. mai 2017 Referat ble sendt ut tidligere og er tilgjengelig i prosjektrommet «Samordningsgruppen for geografisk informasjon» Sak 19/2017 Plandata i Norge digitalt modell for videreføring På møtet i Samordningsgruppen for geografisk informasjon 11. mai, ble en rapport presentert med anbefalinger fra arbeidsgruppen under Plandataforum til videre plansatsing i regi av Norge digitalt for perioden Der ble det konkludert med at Samordningsgruppen støtter at en videreføring av plansatsing i regi av Norge digitalt basert på en frivillig modell, og at anbefalingene fra arbeidsgruppen følges opp videre. I møtet ble alle parter bedt om å avklare de økonomiske forpliktelsene i egen virksomhet over sommeren, og gi en bindende tilbakemelding ang videre deltakelse Arbeidsgruppen har nå vært i kontakt med alle partene - status framgår av vedlegg 1. Arbeidsgruppen har nå et endelig forslag til ny samarbeidsmodell som presenteres i dette notatet, og som anbefales lagt til grunn for en videreført plansatsing Avklaringer siden forrige møte i Samordningsgruppen: 1. Norge digitalt-partenes betalingsvilje er i sum med noe lavere enn det beløpet som ble satt opp som grunnlag ved estimering av modellen, dvs lavere enn kr 5 mill. - se vedlegg 1. Arbeidsgruppen mener at det likevel er grunnlag for en videreført plansatsing basert på en samfinansiering på ca kr 4.4 mill i perioden er planlagt som et driftsår, der samfinansieringen er lavere

2 2. Med en lavere grad av samfinansiering må målsetningen justeres, der disse alternativene er aktuelle for tilpasning: 1. Redusert støtte til kommunene 2. Redusert antall kommuner som får støtte På møte i Plandataforum 31. august er forumet sin holdning er at den opprinnelig foreslåtte kompensasjonen til kommunene opprettholdes, og at målsetningen om at Norge digitalt arealplanløsning skal kontinuerlig holdes oppdatert for minst 200 kommuner gjennom bruk av geosynkronisering reduseres til en målsetning til 160 kommuner. Tabellen under viser rammene for plansatsingen , der utrullingen forventes å følge dette løpet: o 2017: geosynkronisering av 30 kommuner o 2018: geosynkronisering av kommuner o 2019: geosynkronisering av kommuner Ant kom Kostnad 2018 Ant kom Kostnad 2018 Ant kom Kostnad 2018 Støtte infrastruktur Støtte infrastruktur - samarbeid Støtte drift enkeltkommuner (30 fra 2017) Støtte drift samarbeid Satsingen vil være et steg på veien, og kan betraktes som en grunnfinansiering for å aktivere geosynkronisering av plandata. Kartverket sammen med Plandataforum vil også se på andre finansieringsformer som kan styrke planplansatsingen, der målsetningen vil være ytterligere kommuner i modellen. Her kan blant annet merfinansieringsordningen til DIFI for digitaliseringsprosjekter være en mulighet i Forslag til vedtak: En videreført plansatsing gjennom Norge digitalt har som målsetning at Norge digitalt arealplanløsning skal være kontinuerlig oppdatert for minst 160 kommuner gjennom bruk av geosynkronisering. Følgende økonomisk modell legges til grunn for kompensasjon til kommunene for støtte til drift og infrastruktur: Kommunene kompenseres for årlige driftskostnader for geosynkronisering av plandata: Støtte til drift enkeltkommuner - kr Støtte til drift gjennom kommunesamarbeid - kr Kommunene kompenseres ekstra i oppstartsåret for geosynkronisering som bidrag til programvare, infrastruktur, samt mulig kvalitetsheving av plandataene. Støtte ved oppstart i enkeltkommuner - kr Støtte ved oppstart i kommunesamarbeid - kr Bestemmelsene i dokumentet «Prinsipper for praktisering av tilskudd fra Norge digitalt» skal legges til grunn for prioritering av kommuner. OBS: Se vedlegg i denne saken på slutten av dokumentet

3 Sak 20/2017 Informasjon og status om etablering av økologisk grunnkart Stortinget behandlet den 3. februar 2015 Dok. 8:89 S ( ) Om tiltak for en kunnskapsbasert forvaltning av norsk natur (Innst. 144 S ( )). Energiog miljøkomitéen pekte på at det er et behov for å øke kunnskapen om forekomsten av arter, naturtyper og økosystemer. Utarbeidelsen av et økologisk grunnkart for Norge skal imøtekomme dette behovet. Det økologiske grunnkartet er ikke ett spesifikt kart, men en samling kartlag med stedfestet informasjon om naturtyper, arter og landskapstyper. Videre inneholder det økologiske grunnkartet kartlag over miljøvariabler som sier noe om forutsetninger for at landskapstyper, naturtyper og arter kan finnes på gitte steder i landet. Informasjonen skal kunne brukes til myndighetsutøvelse, forvaltning, planlegging, forskning og generelt innsyn i kunnskap om natur i Norge. Miljødirektoratet vil orientere om arbeidet med naturtypekartlegging og satsingen på økologisk grunnkart og gi en kort orientering om planlagte aktiviteter, roller og ansvar, samt informasjon om oppstartskonferanse for økologisk grunnkart. Kartlegging av bunnforhold i innsjøer Som en del av naturtypekartlegginga har Miljødirektoratet starta opp bunnkartlegging av store innsjøer som er med i overvåkingsprogrammet ØKOSTOR. Arbeidet har så langt blitt gjennomført av firmaet Geosubsea i Trondheim, som er sertifisert av Kartverket til å gjennomføre sjøoppmåling. Foreløpig er det gjort kartlegging i Selbusjøen og Hornindalsvatnet. Til datainnhenting er brukt multistråle ekkolodd og lettseismikk. I tillegg til batymetrisk kartlegging er Miljødirektoratet interessert å knytte kartlegging av substrattype til prosjektet, med tanke på å kunne si noe om potensielle gyteområder for innsjøgytende fisk. Derfor gjøres det kartlegging også med lettseismikk. Dette vil bli fulgt opp gjennom et FoU-prosjekt som skal se spesielt på koblingen mellom denne typen data og lokalisering av og kvaliteten på gyteområder for fisk. Når det gjøres heldekkende kartlegging med multistråle ekkolodd vil ressursbehovet og tidsbruken være omvendt proporsjonalt med djupet. På store djup dekker en overkjøring et større areal enn på små djup. Dersom det er store områder med djup under f.eks. 20 m vil en heldekkende kartlegging kreve mange overkjøringer og bli svært arbeids- og tidkrevende. Miljødirektoratet vil derfor diskutere med andre myndigheter som kan ha interesser i dette hvordan slik kartlegging bør gjennomføres. Vi har stilt spørsmål om scanning med grønn laser kan være et alternativ for å få fram tilstrekkelig informasjon om de grunne områdene i innsjøer. Den batymetriske kartlegginga inkluderer data om djupeste punkt, plassering og antall meter. Dette blei særlig aktuelt ved kartlegging av Europas djupeste innsjø, Hornindalsvatnet. Det ser ut som kartlegginga i september 2017 vil avvike litt fra det 'offisielle' maks djup målt i Med den statusen Hornindalsvatnet har som den djupeste innsjøen i Europa meiner vi at en eventuell korrigering av maks djup bør ha et offisielt preg og autoriseres av rette myndighet. Det er noen faglige spørsmål som en må ta stilling til når dette djupet skal settes, som f.eks. referansepunktet (vannivå, som kan variere minst en meter i Hornindalsvatnet) og om det finnes noen definisjon på bunn (med tanke på at det vil være en gradvis overgang fra vann til en overgangssone med gradvis tettere sediment).

4 Når det gjelder forvaltning og autorisering av batymetriske data skal Miljødirektoratet ha et møte med Kartverket og NVE for å avklare dette før møtet i Norge digitalt. Det fins per i dag ikke noe program eller oppdrag for forvaltning av dybder i Innsjø. Diskusjon/formål: Partene i Norge digitalt bes om å vurdere mulig samarbeid rundt kartlegging av bunnforhold i innsjøer ut fra egne bruksbehov. Forslag til vedtak: Samordningsgruppen tar saken til orientering og støtter en videre oppfølging av utfordringene rundt mulig samarbeid rundt kartlegging av bunnforhold i innsjøer og en nasjonal løsning for forvaltning og tilgjengeliggjøring av data. Sak 21/2017 Geonorge 2018 Geonorge har mange operative funksjoner og moduler. Disse driftes og videreutvikles. Dette er verktøy som først og fremst skal understøtte brukere i å få enkel tilgang til geografisk informasjon. Det finnes også verktøy for at leverandøretater skal kunne dokumentere og tilby data. Brukere og leverandører har ulike forventninger til og tilbakemeldinger om Geonorge; - Mange brukere framhever at viktige elementer er på plass og at Geonorge er på vei til å få en viktig rolle i den geografiske infrastrukturen. En ønsker en forsert utvikling av fellesløsningene i Geonorge. - Brukere sier på den andre siden at data kan være vanskelig å finne, laste ned eller koble opp, og at det må sees på bedre løsninger for api og abonnementsordninger. Det anbefales tettere kontakt mot store bruksmiljøer for å få tatt i bruk eksisterende tilbud eller få implementert justerte og bedre løsninger. - Brukere sier også at data og tjenester fra viktige etater mangler i tilbudet, og at dette reduserer deres interesse for å bruke tjenestene i Geonorge. En må derfor søke å få et mer fullstendig tilbud av prioritert geografisk informasjon i Geonorge - Leverandør-etater gir tilbakemelding om at mange av verktøyene forenkler deres leveransearbeid. Andre peker på at det trengs enklere løsninger, særlig for data som ikke har strenge krav (DOK, Geodatalov, Inspire) knyttet til seg. - En opplever at etatene etablerer andre løsninger utenfor infrastrukturen som tilbyr ikke-standardisert informasjon og ikke-standardiserte api uten at dette er avklart som mål og del av en styrt utvikling i den nasjonale infrastrukturen. Brukere opplever at det kommuniseres ulike mål og ulike løsninger og at dette forvirrer. - Geodatakoordinator ser at maskinell innlesing av data fungerer godt. En del etater sliter med å holde manuelt redigert informasjon oppdatert.

5 - Flere etater og brukere ønsker Geonorge på engelsk. Vi har midler til etablering av engelsk versjon av Geonorge høsten Det blir derfor jobbet med teknisk utviklingsarbeid for å håndtere flerspråklighet i modulene i Geonorge. Videre vil det organiseres arbeid med oversetting av engelske artikler og oppslag i Geonorge. Registre og kodelister oversettes også og disse brukes inn mot elementer også i kartkatalogen, dvs i metadata. Selve metadatatekstene må også oversettes. Prosjektet foreslår at tekstfelt i metadata oversettes av et oversetterfirma, og at disse tekstene leveres til etatene til korrektur. Uten en helhetlig og synkronisert prosess over alle metadata og annen informasjon, så vil tilbudet i Geonorge kunne bli svært variabelt. Det er derfor sterkt ønskelig at en slik felles metodikk for oversetting støttes av etatene. - KMD har gitt midler til en evaluering av egnethet for DOK-datasett. Oppgaven er en DOK-oppgave, men nært knyttet til tilbudet og funksjoner i Geonorge. Oppgaven gjennomføres høsten Data vil blir vurdert ut fra bruksfelt innen PBL-prosesser, så som for byggesak, reguleringsplanlegging, kommuneplanlegging, ROS-analyse og konsekvensutredning. Vi håper resultatene vil være klargjørende for hvilke data som skal kunne brukes til hvilke formål. Det er faglige eller innholdsmessige forhold som primært vurderes. Kartverket bruker et konsulentselskap til oppgaven. Kommunale brukere vil være primære informanter, men også fylkes- og nasjonale etater vil bli konsultert. Etatenes data vil bli vurdert og rapport vil foreligge ved årsskiftet. Etater kan bli berørt og kontaktet i prosjektet, enten som bruker eller som dataleverandør. Dokumentasjon om egnethet vil i 2018 kunne formidles til kommuner, og resultater vil også kunne gi innspill til kvalitetsforventinger overfor etater. Dette er viktige tilbakemeldinger og utfordringer som samordningsgruppen bør vurdere hvordan skal løses. Samordningsgruppen bør se på tiltak for å få på plass et omforent tilbud slik at brukermiljøer får dekket sitt behov for enkel tilgang til standardisert informasjon. Uten tydelige tiltak nå er det en fare for at Geonorges rolle som nasjonalt felles tilgangspunkt kan svekkes. Det kan være behov for å vurdere tiltak knyttet til formalisering av kravene til leveranser (forskrift, tildelingsbrev, digitaliseringsrundskriv, ND-avtale mv), andre løsninger for oppfølging, justerte tekniske løsninger, tettere arbeid opp mot brukermiljøene mv. Samordningsgruppen bør også vurdere forslag til hvordan styringen av Geonorge framover skal foregå, for eksempel styringsgruppe og referansegruppe. Forslag til vedtak: Samordningsgruppen slutter seg til forslaget om etablering av styringsgruppe og referansegruppe for den videre utviklingen av Geonorge.

6 Sak 22/2017 Nasjonal geodatastrategi og handlingsplan Kommunal- og moderniseringsdepartementet har i brev datert 10 juli kommet med en omfattende og gjennomgående positiv tilbakemelding på forslaget til nasjonal geodatastrategi. Innledningsvis i brevet skriver de imidlertid følgende: Departementet mener forslaget gir et godt grunnlag for at deltakerne i den geografiske infrastrukturen i fellesskap fastsetter en slik strategi basert på følgende hovedmål: Et nasjonalt kunnskapsgrunnlag av geografisk informasjon som møter viktige samfunnsbehov Felles løsninger og teknologi som understøtter en effektiv oppgaveløsning og åpner for nye bruksmuligheter i samfunnet Et velfungerende samspill om forvaltning, deling, utvikling og innovasjon mellom aktørene i både offentlig og privat sektor Departementet anbefaler at Samordningsgruppen for geografisk informasjon sluttfører strategien og utfyller denne med delmål og nødvendige handlingsplaner. Vi legger til grunn at samordningsgruppen på samme måte som i arbeidet med forslaget også i videreføringen involverer Nasjonalt geodataråd, de enkelte deltakerne i den geografiske infrastrukturen, representanter for næringslivet og andre berørte. Arbeidet skal legge til grunn overordnende rammebetingelser for kommuner og statlige etater, jf. bl.a. Meld. St. 27 ( ) Digital agenda for Norge. Vi viser spesielt til lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven) og planog bygningsloven kapittel 2 Krav om kartgrunnlag, stedfestet informasjon mv. Departementet vil sette i gang et arbeid med nærmere oversikt over dagens finansieringsmodell for geografisk infrastruktur i Norge, utfordringer ved den, konsekvenser av å endre den og forutsetninger for å sikre en best mulig felles geografisk infrastruktur hvor det legges vekt på det offentliges, næringslivets og andre brukeres behov. I dette skal det også vurderes mulighetene for differensierte løsninger for samarbeid. En målsetning er en samarbeidsmodell som i enda større grad kan gi bredt forankrede forpliktelser om videreutvikling av den geografiske infrastrukturen. Hele svarbrevet fra KMD er tilgjengelig på samhandlingsportalen. Svarbrevet fra KMD ble et viktig tema under møtet i Nasjonalt geodataråd sitt møte 30.august. Rådets medlemmer var unisont lite fornøyd med at KMD gjennom sitt brev overlater arbeidet med en nasjonal geodatastrategi til deltagerne i den geografiske infrastrukturen. KMD var representert under behandlingen og bekreftet at de ikke legger opp til en forankring i departement/regjering. Rådets leder følger opp saken med et eget møte med KMD. Forutsetningene for arbeidet med fullføring av selve strategien er litt uklare med bakgrunn i KMD sitt brev. Problemstillingen ønskes diskutert i Samordningsgruppen.

7 Fristen for innspill til handlingsplanen utløper 20.september. Hittil er det mottatt et svært begrenset antall forslag. Vi ønsker å diskutere en videre plan for arbeidet også med handlingsplanen i møtet. Det gis en kort presentasjon innledningsvis basert på sekretariatets vurdering og litt informasjon fra behandlingen av samme sak i nasjonalt geodataråd i slutten av august Forslag til vedtak: Samordningsgruppen gir sin tilslutning til fremlagt revidert plan for arbeidet med fullføring av Sak nasjonal 16/2017 geodatastrategi Informasjon og tilhørende og oppfølgingssaker handlingsplan. Beredskapsforum - oppstart Sak 23/2017 Informasjon og oppfølgingssaker Beredskapsforum Beredskapsgruppen har i løpet av 2017 hatt flere møter. Fokus har vært på Behov o Vurdering av behov for geografiske data i de ulike beredskapsetatene: Hver etat har vurdert og gruppen har samlet seg om en prioritert liste over datasett og prioriterte formater. Tilgangsløsninger o Enkel tilgang til standardiserte data. Beredskapsetater ønsker en felles tilgang på standardisert form, slik at en enkelt kan ta inn disse data i sine brukerverktøy. Tilgangen skal/bør tilbys gjennom Geonorge. Datatilfang og datakvalitet o Gruppen har identifisert mange data som allerede har ordninger gjennom DOK osv, og som dekker en del av beredskapsetatenes behov. Men beredskapssektoren ser også behov for andre data, enten data som må struktureres bedre eller få bedre innholdskvalitet. Beredskapsetatene vil prioritere aktuelle tiltak. Organisering av aktivitet o Det er nødvendig å vurdere om noen av disse aktivitetene skal organiseres som prosjekter for å få nødvendig framdrift. Det vil bli gitt en liten orientering om arbeidet og behovet for organisering av arbeidet framover, og også behovet for avklaring av forankring og ledelse av dette arbeidet. Norge digitalt-avtalen/generelle vilkår 2018 Rapporten fra arbeidsgruppen for marine data (link), listet opp tiltak som kan sikre at marine/maritime data i større grad blir en del av den nasjonale geografiske infrastrukturen.

8 Tiltak 2 i rapporten er «Enklere å delta i Norge digitalt» som påpeker bl.a. at prismekanismene i Norge digitalt ikke er egnet for aktører som utelukkende opererer i havområder. Det foreslås at det settes sammen en liten arbeidsgruppe som fram til møtet i Samordningsgruppen i november, utarbeider et forslag til endringer i prismekanismer og Generelle vilkår som bidrar til at offentlige dataeiere av marine data, ser det attraktivt å bli en del av Norge digitalt-samarbeidet. Tiltaket påpeker flere forhold som bør utredes, og vi tenker oss en trinnvis framdrift. GeoLett-prosjektet Prosjektforslaget «Selvbetjeningsløsninger i plan- og byggesak» som har fått tilsagn om finansiering gjennom DIFI sin medfinansieringsløsning nærmer seg fullføring av første fase. Prosjektet omtales nå som «GeoLett-prosjektet». Det er gjennomført en omfattende kartlegging av utfordringer gjennom møter med 5 kommuner og 5 av de mest involverte private aktørene. Prosjektet ledes fra Direktoratet for byggkvalitet i tett samarbeid med Kartverket. KMD og KS er også sentrale i prosjektet. Prosjektgruppen har sitt første møte med en evaluering/prioritering fra kartleggingen torsdag 14.september, mens det første møte i styringsgruppen holdes fredag 22.september. Det gis en kort orientering om prosjektet i møtet. Høring om utvidelse av NRL Luftfartstilsynet la 25.08, ut forslag til revidert forskrift for luftfartshindre på høring, med høringsfrist 1.desember. Forslaget legger opp til en betydelig utvidelse av innholdet i registeret. Kartverket har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet gjennomført et forprosjekt som inneholder vurderinger knyttet til hvordan foreslått datainnhold kan etableres, inklusiv utvikling av nødvendige tekniske løsninger. Sluttrapporten er vedlagt høringen. Det gis en kort orientering om forskriftsforslaget og hovedelementer fra Kartverkets vurderinger fra forprosjektet. Link til høringen: rskrift_om_rapportering_registrering_og_merking_av_luftfartshinder Teknologisk rammeverk oppstart forprosjekt Prosjektgruppen ledes av Morten Borrebæk, Kartverket Øvrige deltakere er: Ingvild Nystuen NIBIO, Ole Johannes Nedrebø Vegvesenet, Arvid Lillethun KV, Tore Freddy Bæk KV og Tore Haye KV Samordningsgruppens vedtak på møtet i mars 2017 Vedtak: «Kartverket foreslår at det inviteres til et forprosjekt for å avklare behovet for et rammeverk som beskriver den teknologiske delen av vår geografiske

9 infrastruktur, som en «top-down» tilnærming. I første omgang utarbeides det et «kortfattet» overordnet dokument med referanser til underliggende beskrivelser. Forprosjektet bør foreslå en struktur, hvilken status/rolle det skal ha og hvordan den videre forvaltningen av dokumentet kan legges opp. Det er ønske om en rapport på møtet 11. mai.» Laber interesse for deltakelse, men pr. august er et forprosjekt etablert med deltakere som vist over. Det er planlagt et heldagsmøte i forprosjektet 20. september, som også er første møtet i prosjektet, deretter kortere Skype-møter etter behov. Prosjektet er planlagt avsluttet i oktober og rapport avleveres i løpet av samme måned. Rapport fra grensekartseminar september 2017 Siden 2011 har det vært en "blålys-avtale" mellom Norge og Sverige som dekket beredskapsetatenes behov for geografiske data over grensen. Denne avtalen dekket derimot ikke behovet for felles kartdata til bruk innen områder som samfunnsplanlegging, infrastruktur, miljø og naturvern på tvers av landegrensen. Etter et initiativ fra Fylkesmannen i Hedmark kom derfor en mer utvidet grenseavtale på plass i 2015, mellom Kartverket og Lantmäteriet i Sverige. Avtalen innebar at alle Norge digitalt parter hadde tilgang til de mest relevante data i grensetraktene i Sverige. Mer informasjon om avtalen finnes på september ble det gjennomført et seminar i Grebbestad i Sverige om økt bruk av geodata grensetraktene. Totalt deltok 60 personer fra Norge og Sverige på seminaret. Lenke til invitasjon med program Erfaringene fra seminaret er at det fremdeles er behov for å informere om at norske brukere har tilgang til topografiske data i Sverige. Det kom også opp behov for å se på muligheten for å samordne bruken av ulike tematiske data i grensetraktene. Presentasjoner fra seminaret er foreløpig ikke gjort tilgjengelig, men de kommer etter hvert. For norske brukere er svenske topografiske data tilgjengelig gjennom Geonorge. Tilgangen gjelder en WMS-tjeneste som viser svenske topografiske data og nedlastbare vektordata (1: : ). Vektordataene i Sverige er omkodet til norsk N50-standard slik at de kan benyttes sammen med norske data uten omkoding. Under er et eksempel på kartutsnitt som viser grenseoverskridende data som er tegnet ut med «norsk» kartografi. Kartutsnittet er produsert fra norgeskart.no (lag mitt turkart).

10 Sak 24/2017 Eventuelt og neste møte Torsdag november 2017 Gardermoen Dokumentasjon Bakgrunnsnotat for dette møtet og andre supplerende saksdokumenter vil være tilgjengelige i Kartverkets samhandlingsportal. Vi minner om at det flere lenker til dokumentasjon som er lagt inn i dette notatet på ulike måter. Pålogging til prosjektrommet i portalen skjer på følgende måte: Adressen er: hjem.aspx Brukernavnet er din e-postadresse Passordet som skal brukes har dere fått i en egen e-post fra kundesenter@kartverket.no På portalen vil følgende dokumenter bli lagt ut: Sak 18 Referat fra møtet 11.mai 2017 Sak 22 Arbeidet med nasjonal geodatastrategi brev fra KMD

11 Sak 19/ VEDLEGG 1 Status etter kontakt med aktuelle Norge digitalt-parter sommeren ND-parter som støtter videre plansatsing men med lavere nytteverdi ND-part Argumentasjon fra parten Departementene Endring fra 2 til 1 Fylkesmannen Endring fra 4 til 3 Telenor Endring fra 5 til 3 Departementene vil være med å støtte videre plansatsing, men mener at riktig plassering blir: Nytteverdi 1 liten nytte, kun et supplement for virksomheten. Dette gjelder også ved innføring av geosynkronisering Nytteverdien vil øke dersom «planer på høring» blir innført for alle. Telenor benytter plandata kun til overordnede vurderinger av ulike og eventuelt senere til prosjektering ND-parter som var inkludert i 1. runde - støtter ikke videre plansatsing ND-part Artsdatabanken NRK Veterinærinstituttet Argumentasjon fra parten Uavklart omorganisering, vil muligens slutte seg til på nytt etter styrevedtak i september Ingen nytte av tilgangen til plandata Har ikke ønske om videre deltakelse og bruk av plandata ND-parter som støtter videre plansatsing, men med laveste bidrag ND-part Forsvaret NRK Veterinærinstituttet Argumentasjon fra parten Uavklart omorganisering, vil muligens slutte seg til på nytt etter styrevedtak i september Ingen nytte av tilgangen til plandata Har ikke ønske om videre deltakelse og bruk av plandata Parter som i første har gitt tilbakemelding om at de ikke ønsker å delta i plansatsingen , eller som har et lavt bidrag til og dermed ikke påvirker finansieringsgrunnlaget nevneverdig, har ikke blitt kontaktet. Det vil likevel være positivt om enkelte av partene slutter seg til ordningen videre - dette vil i så fall bli håndtert i forbindelse med revisjon av Norge digitalt-avtale i 2018.

12 Sak 19/2017 VEDLEGG 2 Endelig forslag til fordelingen mellom partene: Forklaring til tabellen: Nytteverdi 2017 Beløp 2017 Nytteverdi 2018 Beløp 2018 Beløp 2019 Beløp 2020 Nytteverdien har stort sett vært uforandret siden plan ble innlemmet som et obligatorisk datasett i Norge digitalt i Nytteverdien ble da vurdert ut ifra datatilgangen i starten av plansatsingen Beløp som partene har blitt belastet med gjennom Norge digitalt-avtalen og FDV-avtalene i Nytteverdien for tilgangen til plandata gjennom Norge digitalt og utslaget det gir er vurdert på nytt sommeren En endelig forpliktende nytteverdi vil først blir gjeldende ved inngåelse av ny Norge digitalt-avtale Støtte til drift (110 kom.) og infrastruktur (80 kom.) fra ND-part Støtte til drift (160 kom.) og infrastruktur (50 kom.) fra ND-part Støtte til drift (160 kommuner) fra ND-part

13 Sak 19/2017 VEDLEGG 3 Prinsipper for praktisering av tilskudd fra Norge digitalt Det grunnleggende i ny modell for videre plansatsing gjennom Norge digitalt for perioden vil være støtte til kommunene for oppsett og drift av geosynkronisering av plandata til nytte for Norge digitalt-partene! Målsetningen er at 200 (alt. 160) kommuner skal distribuere sine plandata til Norge digitalt arealplandatabase innen 2020 gjennom geosynkronisering. Kartverket vil på vegne av Norge digitalt praktisere disse prinsippene for hvilke kommuner som skal prioriteres: Forhåndsprioriterte kommuner - Store kommuner med mye aktivitet og hyppig oppdatering av planregister prioriteres for geosynkronisering. De 100 største kommunene er sikret tilskudd om de ønsker å geosynkronisere sine plandata. Hvilke kommuner dette gjelder for framgår av vedlegg 1. - Kommunene er rangert ut i fra et FDV-tall praktisert i den økonomiske modellen i plansatsingen der en lik vekting av følgende parameterne ligger til grunn: o Fastdel o Antall innbyggere o Antall matrikkelenheter o Antall bygninger Øvrige aktuelle kommuner Når det gjelder de øvrige kommunene som Norge digitalt ønsker å støtte vil dette bli vurdert ut ifra: - Stor planaktivitet, oppdatering i flertallet av forvaltningsrundene gjennom plansatsingen Stor befolkningsvekst (underlag SSB) - Kommunen har god kompetanse og ressurser til å ivareta kvaliteten i forvaltningen av planregisteret som geosynkronisering som distribusjonsform krever. - Kommunen er en del av et kommunesamarbeid, naturlig at alle kommunene i samarbeidet synkroniserer plandata - Størrelsen på kommunen er mellom 100 og 250 ihht FDV-tall. Kommuner som ikke vil være aktuelle for geosynkronisering Mindre kommuner har sjeldnere oppdatering av det kommunale planregisteret, slik at det ikke er så aktuelt å sette opp geosynkroniseringstjenester for få årlige endringer her vil vi basere oss på ordinært FDV-arbeid. Disse kriteriene vil ligge til grunn: - Liten planaktivitet, få oppdateringer pr forvaltningsrundene (om noen) - Lav eller negativ befolkningsvekst (underlag SSB) - Kommunen har liten kompetanse, ressurser og/eller økonomi - Kommunen er ikke en del av et kommunesamarbeid, og klarer ikke oppgaven alene - Størrelsen på kommunen er mindre enn 250 ihht FDV-tall (?) - Disse prinsippene vil gjelde: - «Første mann til mølla» -prinsippet vil gjelde for tildeling til prioriterte/aktuelle kommuner i hvert av utrullingsårene For kommuner som har vedtatt kommunesammenslåing i plansatsingsperioden vil disse kommunene få støtte etter samme størrelse som kommuner i kommunearbeid ihht den økonomiske modellen. - Antall kommuner som får støtte kan utvides dersom det dukker opp muligheter for tilleggsfinansiering.