Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke

Transkript

1 dagsorden pkt. 9 del 2 Grensetvister, kampkraft og tariffpolitisk styrke Forslag og innstillinger LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, mai 2013

2 Innhold Sekretariatets innstilling s. 3 Innstilling fra arbeidsgruppa nedsatt av LOs sekretariat s. 5 2

3 Dagsorden pkt 9. Del 2 Forslagsnr.: 9800 Fra: Sekretariatet A. LOs organer og rutiner for håndtering av grensetvister 1. Organisasjonskomiteen Organisasjonskomiteens mandat videreføres i sin nåværende form. LO skal tilstrebe en raskest mulig saksbehandling innenfor rammen av en forsvarlig saksopplysning. 2. Grenseavtaler Grenseavtaler er et viktig virkemiddel i LOs arbeid for å unngå grensekonflikter, og forbundene oppmuntres til å inngå slike avtaler i de tilfellene der dette vurderes som hensiktsmessig. LO tar initiativ til å samle og systematisere grenseavtaler, avtaler og vedtak om organisasjonsretten og avtaler og vedtak om endringer i omfangsbestemmelsene, slik at disse er lett tilgjengelige for forbundene og LO. Grenseavtaler skal bekjentgjøres innad i de berørte forbundene på en måte som er hensiktsmessig for å nå berørte medlemmer og tillitsvalgte. B. Saksbehandling og rutiner ved utsatt søknad til Sekretariatet om ny tariffavtale 3. Søknad om opprettelse av tariffavtale behandlingen av blankett 2 i Sekretariatet Det vedtas nye saksbehandlingsregler for søknad om avtaleopprettelse, blankett 2. Sekretariatet gis fullmakt til å justere reglene i perioden. Arbeidsgruppas forslag til nye saksbehandlingsregler: Saksbehandling av søknader om opprettelse av tariffavtaler, blankett Det forbund som stopper en blankett 2, skal umiddelbart etter sekretariatsmøtet ta kontakt med det forbund som har fremmet avtalekravet, med sikte på å avklare avtalekravet. 2. Begge forbund plikter så raskt som mulig å bistå med nødvendige saksopplysninger for å få avklart saksforholdet og grunnlaget for eventuell uenighet. 3. Det forbund som stopper avtalekravet, skal innen 7 dager gi en skriftlig tilbakemelding til LO om resultatet av kontakten. 4. Dersom forbundene blir enige, godkjenner LO avtalekravet. 5. Dersom forbundene ikke blir enige, innkaller LO forbundene til felles møte innen 14 dager, hvis ikke annet blir avtalt. 6. På møte må begge forbund dokumentere og opplyse saken så langt det er mulig. Det er forbundenes dokumentasjon som vil være grunnlaget for senere innstilling og avgjørelse. 7. Hvis det fortsatt ikke oppnås enighet, fremmes saken på første møte i LOs organisasjonskomité. 4. Rutine ved utsatt blankett 2 søknad som oversendes organisasjonskomiteen Kongressen ber LO vurdere om det er hensiktsmessig å utvide dagens praksis med å kreve Hovedavtalen med bilag og Fellesbestemmelsene gjort gjeldende, slik at denne praksis også omfatter de tilfeller der søknad om opprettelse av tariffavtale oversendes organisasjonskomiteen på grunn av uenighet mellom forbundene. 3

4 C. Tariffpolitisk styrke 5. Vertikale tariffavtaler prøveordninger LO tar opp med NHO muligheten for å etablere noen prøveordninger knyttet til enkelt bedrifter der man etablerer en felles forhandlingsorganisasjon som forhandler lønn, arbeidstid og andre forhold av felles interesse. 6. Flere forbund som part i tariffavtalene Tariffavtaler med flere forbund som part på LO-siden forutsetter enighet mellom berørte forbund, og at forbundene kommer fram til prosedyrer som gjør det mulig å forvalte avtaleverket i fellesskap. 7. Fortsatt harmonisering av bestemmelser i tariffavtaler om lønns- og arbeidsvilkår LO og forbundene skal fortsatt arbeide for en harmonisering av tariffavtalenes bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår samt pensjonsnivå for å motvirke tariffhopping. 8. Avtalestrukturen i Spekter LO tar i samarbeid med LO Stat initiativet til å sammenfatte og evaluere erfaringene med forhandlings- og avtalemodellen i Spekter, og den innvirkning dette eventuelt har på LOs tariffpolitiske styrke. 9. Felles offentlig arbeidsgiverforening LO-kongressen anbefaler at LO Kommune og LO Stat evaluerer forhandlingsordningene i offentlig sektor med henblikk på å øke den tariffpolitiske styrken. D. Avklaring av organisasjonsgrensene 10. Organisasjonsområdet «frivillige organisasjoner» Kongressen ber Sekretariatet nedsette et utvalg for å gjennomgå organisasjonsområdet «frivillige organisasjoner». Utvalget skal beskrive området med utgangspunkt i eksisterende organisasjonsgrenser og praksis. 4

5 Innstilling fra arbeidsgruppa nedsatt av LOs sekretariat Innledning s Arbeidsgruppas mandat, sammensetning og arbeid s. 8 Sekretariatets vedtak : s Sammendrag s Arbeidsgruppas vurderinger og forslag s. 10 A. LOs organer og rutiner for håndtering av grensetvister s Organisasjonskomiteen s Grenseavtaler s. 10 B. Saksbehandling og rutiner ved utsatt søknad til Sekretariatet om ny tariffavtale s Søknad om opprettelse av tariffavtale behandlingen av blankett 2 i Sekretariatet s. 11 Arbeidsgruppas forslag til nye saksbehandlingsregler: s Rutine ved utsatt blankett 2 søknad som oversendes organisasjonskomiteen s. 11 C. Tariffpolitisk styrke s Vertikale tariffavtaler prøveordninger s Flere forbund som part i tariffavtalene s Fortsatt harmonisering av bestemmelser i tariffavtaler om lønns- og arbeidsvilkår s Avtalestrukturen i Spekter s Felles offentlig arbeidsgiverforening s. 12 D. Avklaring av organisasjonsgrensene s Organisasjonsområdet «frivillige organisasjoner» s Grensetvister, organisasjonsplan og tariffpolitisk styrke s Tidligere utredninger og vedtak s Gråsoneutvalget og hovedavtaleforhandlingene /1994 s Solheimutvalget s LOs utredning om organisasjons- og avtaleforholdene i offentlig eide virksomheter som skifter arbeidsgiver s LOs utredning om organisasjonsområder og avtalestruktur ved omstilling av offentlig sektor s LO-kongressen 2005 s LO-kongressen 2009 s Et historisk tilbakeblikk s Grunnstruktur og tvistenemnd s Voldgiftsnemnd og organisasjonsplan s Ny dagsorden s Dagens struktur s Organisasjonskomiteens mandat og funksjon s Vedtak om organisasjonsformene s Nye medlemsforbund s Sekretariatets rolle når det gjelder tariffavtalenes omfangsbestemmelser s Gjennomgående tema i perioden etter 1957 s Endringer sett fra et virksomhetsperspektiv s Færre store arbeidsplasser innen industrien s. 29 5

6 5.2 Mange små virksomheter innen tjenesteyting s Forretningsmessig tjenesteyting: Ulike bransjer, ulik organisering s Organiseringen av bedrifter og konsern i privat sektor s Ledelse s Nye bemanningsstrategier s Midlertidige ansettelser s Utleie/innleie av arbeidskraft s Tjenesteleverandører s Underentreprise s Kommunal sektor: Vekst, konkurranseutsetting og alternativ organisering s Staten: «Fristilling» s Statlig eller kommunalt ansvar? s Konkurranse på arbeidsgiversiden s Endringer i arbeidslivet sett fra arbeidstakers ståsted s Organisasjonsgraden s Det framtidige utdanningsmønsteret s Løsere tilknytningsformer s Verdier og oppslutning s Arbeidsinnvandring s Arbeidstakere uten entydig arbeidsplass eller faglig fellesskap s Arbeidsliv og grensetvister s Endrede bedriftsstrukturer og bemanningsstrategier s Bransjeskiller bygges ned s Stillinger og yrker i arbeidslivet s Press på hovedtariffavtalene i offentlig sektor s Kommersielle aktører i den private randsonen til offentlig sektor s Frivillige organisasjoner s Mange organisasjoner og mange ansatte s Hva kjennetegner frivillige organisasjoner med formål medlemsaktivitet? s LOs organisasjonsplan fra 1957 og senere utvikling s. 57 Arbeidsgiverorganisering s Valg av tariffavtale s Arbeidsgiversidens rolle og LO og forbundenes strategier s Harmonisering av bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår s Spekterområdet i endring s Spekters avtalemodell s Organiseringen av arbeidsgiverfunksjonen i offentlig sektor s Horisontale og vertikale tariffavtaler s Vertikale avtaler innen LOs områder s Eksempler fra utlandet privat sektor s Debatten omkring vertikale avtaler i privat sektor s Hvorfor diskutere vertikale avtaler i 2012? s Avslutning s Rettslige forhold s Innledning s Valgreglene i Hovedavtalen LO/NHO s Forholdet mellom 3-7 og 3-8 s Betydningen av lovbasert tariffbinding etter aml 16-2 (2) s Vilkår for å kreve tariffavtale etter 3-7 s Kriteriene for tariffavtalevalget etter 3-7 s Virkningstidspunkter s Overgangsordninger s Behandlingen av krav etter 3-7 s. 77 6

7 8.2.8 Nemndsbehandlingen s Kriteriene for overgang til ny tariffavtale etter 3-8 s Valgreglene og organisasjonskomiteens kompetanse s Aksessorisk bundethet og fredsplikt s Arbeidsrettens praksis s Rettstilstanden hvis Hovedavtalens valgregler fjernes s Tariffavtaler og partsforhold s Privat og kommunal sektor s Statlig sektor s Fristilte statlige virksomheter Spekter s Behandling av grensetvister i forbundene og LO s innledning s Grenseavtaler s Regelverk og saksbehandling I: Organisasjonskomiteen s Regelverk og saksbehandling II: Blankett 2-saker s Antall og type utsatte søknader om opprettelse av tariffavtale s Saksbehandling retningslinjer s Status og utfordringer s Arbeidsgruppas vurderinger og forslag s. 94 A. LOs organer og rutiner for håndtering av grensetvister s Organisasjonskomiteen s. 94 Hovedkonklusjon s Grenseavtaler s. 94 Hovedkonklusjon s. 95 B. Saksbehandling og rutiner ved utsatt søknad til Sekretariatet om ny tariffavtale s Søknad om opprettelse av tariffavtale behandlingen av blankett 2 i Sekretariatet s. 95 Arbeidsgruppas forslag til nye saksbehandlingsregler: s. 96 Hovedkonklusjon s Rutine ved utsatt blankett 2-søknad som oversendes organisasjonskomiteen s. 96 Hovedkonklusjon s. 96 C. Tariffpolitisk styrke s Vertikale tariffavtaler prøveordninger s. 97 Hovedkonklusjon s Flere forbund som part i tariffavtalene s. 97 Hovedkonklusjon s Fortsatt harmonisering av bestemmelser i tariffavtaler om lønns- og arbeidsvilkår s. 98 Hovedkonklusjon s Avtalestrukturen i Spekter s. 99 Hovedkonklusjon s Felles offentlig arbeidsgiverforening s. 100 Hovedkonklusjon s. 100 D. Avklaring av organisasjonsgrensene s Organisasjonsområdet «frivillige organisasjoner» s. 100 Hovedkonklusjon s. 101 Vedlegg 1 LOs forbundsstruktur i perioden s. 102 Vedlegg 2 Danmark s. 112 Regler for grensestrid i LO Danmark s. 112 Grenseavtaler s. 112 Forhandlinger og megling s. 112 LOs og Grænseudvalgets rolle s. 113 Praksis s

8 1. Innledning 1.1 Arbeidsgruppas mandat, sammensetning og arbeid Under Sekretariatets behandling av Fafo-rapporten om «Behandling av grensetvister i LO og forbundene» 1 6. desember 2010, ble det signalisert at LO ville komme tilbake til Sekretariatet med en oppfølging av rapporten og til de utfordringer LO og forbundene har for sin framtidige organisasjonsstruktur. I tillegg foreligger følgende forslag som ble oversendt fra LO-kongressen 2009 til Sekretariatet. Forslagene omhandler de samme problemstillingene. i) Industri Energi (IE)s forslag til kongressen 2009 Utvikle den vertikale organiseringen i fagbevegelsen LO skal jobbe for å utvikle den vertikale organiseringen i fagbevegelsen, samt legge til rette for at bransjemessig tilknytning og medlemmenes forbundsønske legges tyngre til grunn for valg av forbund. Begrunnelse: Det brukes i dag betydelige ressurser på å organisere arbeidstakere som ellers hadde vært med i gule forbund. Svært mange arbeidstakere opplever organisasjonsstrid innad i LO som svært ødeleggende for deres muligheter for tilhørighet i LO. Det må jobbes fram vertikale avtaler innen de forskjellige bransjer. Det må på plass ordninger som gjør at det er LO-forbund som blir det foretrukne, ikke at organisasjonskamp innad i LO-familien er en stor verveårsak til gule forbund. ii) Fellesforbundets forslag til kongressen 2009 Diverse lønnsspørsmål Det fremmes følgende forslag under dette punktet: Det foreslås en ny setning før den som begynner med «Bare slik kan» i linje 369: Rent prinsipielt er alle ansatte, uansett bakgrunn, ansatt i samme bedrift, og det er det resultatet som skapes i den enkelte bedrift, som gir grunnlag for de lønninger som bedriften kan betale. Det må derfor være riktig at tidligere skiller mellom de ulike kategorier arbeidstakere ikke lenger skal være til hinder for at alle ansatte skal kunne omfattes av den samme overenskomsten. iii) Fylkeskonferansen i Buskeruds forslag til kongressen 2009 Vertikale avtaler Det åpnes for muligheten for å inngå vertikale avtaler i virksomhetene. Begrunnelse: Dette for lettere å kunne verve nye medlemmer i forbundene, i stedet for å stadig diskutere seg fram til hvor og hvilken forening vedkommende hører inn under. Bedre med én sterk klubb på bedriften enn flere små. Sekretariatets vedtak : Sekretariatet vedtok å sette ned en arbeidsgruppe. Arbeidsgruppa får i oppdrag å: Gå gjennom de utfordringer LO og forbundene står overfor i arbeids- og næringsliv, og komme fram til best mulig måter å tilpasse organisasjonsformene på og dermed bidra til LOs tariffpolitiske styrke. Dette inkluderer å være i beredskap før mulige grensesaker dukker opp, hvordan man 1. Kristine Nergaard og Torgeir Aarvaag Stokke (2010): Behandling av grensetvister i LO og forbundene. Fafo-rapport 2010:17. 8

9 hensiktsmessig og fortrinnsvis gjennomfører løsning av grensetvister på forbundsnivå og eventuelt deretter på sentralt nivå, og eventuelt nye metoder og rutiner for å håndtere slike tvister. Målet må være å få ned omfanget av tvister, uten at det går ut over LOs og forbundenes tariffpolitiske styrke. Vurdere Organisasjonskomiteens mandat og arbeidsform. Av saksframlegget til Sekretariatet framgår det at arbeidsgruppa også skal behandle forslagene vedrørende vertikale avtaler som ble oversendt fra kongressen. Arbeidsgruppa skal rapportere til Sekretariatet og orientere Sekretariatet om arbeidet underveis. Arbeidsgruppas rapport og forslag skal være ferdig våren 2012 og fremlegges på LOkongressen i Arbeidsgruppa har hatt følgende sammensetning: Tor-Arne Solbakken leder LO Knut Bodding sekretær LO Geir Mosti Fagforbundet Anders Skattkjær FF Leif Sande IE Bjørn Mietinen HK Jonny Simmenes FLT Erna Hagensen NAF Rigmor Hogstad FO Tone Rønoldtangen LO stat Fredrik Oftebro NTL Anne Berit Aker Hansen NNN Vidar Hennum EL & IT Forbundet Torbjørn Reigstad NTF Også møtt: Odd Halgeir Larsen og Jan Rudi Kristensen (for Mosti), Thorbjørn Teigland og Asle Reime (for Sande), Kirsti Mandal (for Hagensen), Roger Hansen (for Reigstad), Hans-Johan Dahl (for Hansen). I tillegg har Geir Høibråten, Atle Sønsteli Johansen, Bjørn Kolby og Dagfinn Lund fra LOs administrasjon bistått arbeidsgruppa. Torgeir Aarvaag Stokke og Kristine Nergaard, Fafo, har vært engasjert som sekretariat for arbeidsgruppa. Christopher Hansteen, LOs juridiske avdeling, har forfattet kapittel 8 om «Rettslige forhold», punkt , mens punkt 8.4 er skrevet av Atle Sønsteli Johansen. Arbeidsgruppa har hatt 6 møter, hvorav 2 over 2 dager. Ett av møtene ble avholdt som et fellesmøte med den utvidede organisasjonskomiteen. Første møte ble avholdt 26. august 2011, avsluttende møte ble holdt 6. og 7. juni Arbeidsgruppa har gjennomført en studietur til LO i Danmark for å bli orientert om erfaringer med dansk LOs bestemmelser vedrørende grensetvister. 1.2 Sammendrag Kapittel 2 viser til at organisasjonsforholdene i LO ikke er et mål i seg selv, men skal støtte opp under tariffpolitikken og gi styrke på arbeidsplassene. Industriforbundsformen er den bærende idé bak forbundsorganiseringen i LO, men har ikke vært gjenstand for omfattende gjennomsyn siden Det pekes på at utviklingen i arbeidslivet og virksomhetenes organisering på flere områder har ført til utfordringer for LOs organisasjonsgrenser. Kapittel 3 går igjennom tidligere utredninger og vedtak i perioden

10 Kapittel 4 gir et historisk tilbakeblikk på hvordan LO har behandlet spørsmål knyttet til LOs organisasjonsplan og uenighet om organisasjonsgrensene. Kapitlet går igjennom relevante vedtak om LOs organisasjonsplan knyttet til forholdene mellom LO-forbundene fra kongressen i 1920/23 og fram til i dag. I tillegg beskrives kriterier og behandlingsregler for håndtering av grensetvister mellom forbund, og utformingen av organer for saksbehandling av slike tvister. Kapittel 5 diskuterer hvordan endringer i virksomhetenes organisering medfører utfordringer for LO og forbundene når det gjelder tariffmessig styrke og strategi, og hvordan slike endringer også kan gi mer uklare organisasjonsgrenser eller utfordre LOs organisasjonsmodell fra Kapittel 6 tar utgangspunkt i endringer i arbeidslivet sett fra arbeidstakernes ståsted. Bak en ganske stabil organisasjonsgrad sett under ett, finnes store forskjeller mellom bransjer og grupper i arbeidslivet. Avslutningsvis argumenteres det for at som hovedregel kan det legges til grunn at de endringene i arbeidsmarkedet som beskrives, vil vedbli og ofte forsterkes i årene som kommer. Kapittel 7 diskuterer hvilke utfordringer de beskrevne endringene i arbeidslivet kan få for LOs organisasjonsplan og håndteringen av grensetvister mellom forbundene. Utgangspunktet for diskusjonen er målet om å opprettholde og forsterke LOs tariffpolitiske stryke, samtidig som det er viktig å begrense og løse mulige grensetvister. Kapittel 8 omhandler de rettslige forholdene knyttet til valg av tariffavtale. Det vises til at når en virksomhet melder seg inn i en (ny) arbeidsgiversammenslutning, innordnes den (nye) rettslige spilleregler som er avgjørende for framtidig tariffbinding. Slike spilleregler finnes særlig på tre plan: a) Overordnede valgregler inntatt i hovedavtale, b) omfangsbestemmelser i tariffavtaler sammenslutningen er part i og c) prinsipper om aksessorisk bundethet tuftet på Arbeidsrettens praksis. Kapittel 9 gir en gjennomgang av praksis ved behandling av grensetvister i forbundene og LO. Det vises innledningsvis til at de fleste saker løses frivillig mellom berørte forbund. Kapitlet tar så opp tre forhold knyttet til hvordan grensetvister behandles; grenseavtaler, organisasjonskomiteens regelverk og saksbehandling i tilknytning til utsatte søknader til Sekretariatet om opprettelse av tariffavtale (blankett 2). Kapittel 10 gir arbeidsgruppas vurderinger og forslag. 1.3 Arbeidsgruppas vurderinger og forslag A. LOs organer og rutiner for håndtering av grensetvister 1. Organisasjonskomiteen Organisasjonskomiteens mandat videreføres i sin nåværende form. LO skal tilstrebe en raskest mulig saksbehandling innenfor rammen av en forsvarlig saksopplysning. 2. Grenseavtaler Grenseavtaler er et viktig virkemiddel i LOs arbeid for å unngå grensekonflikter, og forbundene oppmuntres til å inngå slike avtaler i de tilfellene der dette vurderes som hensiktsmessig. LO tar initiativ til å samle og systematisere grenseavtaler, avtaler og vedtak om organisasjonsretten og avtaler og vedtak om endringer i omfangsbestemmelsene, slik 10

11 at disse er lett tilgjengelige for forbundene og LO. Grenseavtaler skal bekjentgjøres innad i de berørte forbundene på en måte som er hensiktsmessig for å nå berørte medlemmer og tillitsvalgte. B. Saksbehandling og rutiner ved utsatt søknad til Sekretariatet om ny tariffavtale 3. Søknad om opprettelse av tariffavtale behandlingen av blankett 2 i Sekretariatet Det vedtas nye saksbehandlingsregler for søknad om avtaleopprettelse, blankett 2. Sekretariatet gis fullmakt til å justere reglene i perioden. Arbeidsgruppas forslag til nye saksbehandlingsregler: Saksbehandling av søknader om opprettelse av tariffavtaler, blankett Det forbund som stopper en blankett 2, skal umiddelbart etter sekretariatsmøtet ta kontakt med det forbund som har fremmet avtalekravet, med sikte på å avklare avtalekravet. 2. Begge forbund plikter så raskt som mulig å bistå med nødvendige saksopplysninger for å få avklart saksforholdet og grunnlaget for eventuell uenighet. 3. Det forbund som stopper avtalekravet, skal innen 7 dager gi en skriftlig tilbakemelding til LO om resultatet av kontakten. 4. Dersom forbundene blir enige, godkjenner LO avtalekravet. 5. Dersom forbundene ikke blir enige, innkaller LO forbundene til felles møte innen 14 dager, hvis ikke annet blir avtalt. 6. På møte må begge forbund dokumentere og opplyse saken så langt det er mulig. Det er forbundenes dokumentasjon som vil være grunnlaget for senere innstilling og avgjørelse. 7. Hvis det fortsatt ikke oppnås enighet, fremmes saken på første møte i LOs organisasjonskomité. 4. Rutine ved utsatt blankett 2 søknad som oversendes organisasjonskomiteen Kongressen ber LO vurdere om det er hensiktsmessig å utvide dagens praksis med å kreve Hovedavtalen med bilag og Fellesbestemmelsene gjort gjeldende, slik at denne praksis også omfatter de tilfeller der søknad om opprettelse av tariffavtale oversendes organisasjonskomiteen på grunn av uenighet mellom forbundene. C. Tariffpolitisk styrke 5. Vertikale tariffavtaler prøveordninger LO tar opp med NHO muligheten for å etablere noen prøveordninger knyttet til enkelt bedrifter der man etablerer en felles forhandlingsorganisasjon som forhandler lønn, arbeidstid og andre forhold av felles interesse. 6. Flere forbund som part i tariffavtalene Tariffavtaler med flere forbund som part på LO-siden forutsetter enighet mellom berørte forbund, og at forbundene kommer fram til prosedyrer som gjør det mulig å forvalte avtaleverket i fellesskap. 7. Fortsatt harmonisering av bestemmelser i tariffavtaler om lønns- og arbeidsvilkår LO og forbundene skal fortsatt arbeide for en harmonisering av tariffavtalenes bestemmelser om lønns- og arbeidsvilkår samt pensjonsnivå for å motvirke tariffhopping. 11

12 8. Avtalestrukturen i Spekter LO tar i samarbeid med LO Stat initiativet til å sammenfatte og evaluere erfaringene med forhandlings- og avtalemodellen i Spekter, og den innvirkning dette eventuelt har på LOs tariffpolitiske styrke. 9. Felles offentlig arbeidsgiverforening LO-kongressen anbefaler at LO Kommune og LO Stat evaluerer forhandlingsordningene i offentlig sektor med henblikk på å øke den tariffpolitiske styrken. D. Avklaring av organisasjonsgrensene 10. Organisasjonsområdet «frivillige organisasjoner» Kongressen ber Sekretariatet nedsette et utvalg for å gjennomgå organisasjonsområdet «frivillige organisasjoner». Utvalget skal beskrive området med utgangspunkt i eksisterende organisasjonsgrenser og praksis. 12

13 2. Grensetvister, organisasjonsplan og tariffpolitisk styrke Organisasjonsforholdene i LO er ikke et mål i seg selv, men skal støtte opp under tariffpolitikken og gi styrke på arbeidsplassene. Dagens organisasjonsplan og dagens evne til å løse grensetvister må derfor settes i forhold til den tariffmessige styrken LO og forbundene ønsker å ha. Industriforbundsformen er den bærende idé bak forbundsorganiseringen i LO. Siden 1957 har ikke industriforbundsformen vært gjenstand for omfattende gjennomsyn, men har vært anvendt i større eller mindre enkelttvister mellom forbund. Utviklingen i arbeidslivet har på flere områder ført til utfordringer for LOs forbundsorganisering. I noen tilfeller har LO og enkeltforbund oppvist nytenkning gjennom organisasjonsstrategier og tariffpolitikk. I andre tilfeller ser man at LO og forbundene står overfor tariffpolitiske og organisatoriske utfordringer på grunn av at virksomhetens adferd kolliderer med LOs forbundsstruktur. I tillegg ser man endringer i virksomhetenes organisering som gjør det vanskeligere for fagbevegelsen å rekruttere medlemmer og nå fram med krav om tariffavtale. I atter andre tilfeller hevdes det at grupper av arbeidstakere ikke finner seg til rette i LO. De utviklingstrekkene LO og forbundene i dag møter og som vi må anta at vil øke i styrke kan kort sammenfattes: Fusjoner og fisjoner av virksomheter Bransjeglidninger Utskillinger også av kjerneoppgaver Nye eierskapsformer Kjededannelse som gir uklar arbeidsgiverfunksjon Nye typer arbeid/yrker man ikke tenkte seg i 1957 Endringer innad i offentlig sektor f.eks. fristilling, endring stat-kommune Press på de store hovedtariffavtalene i offentlig sektor Nye yrkesgrupper med nye identiteter Bedrifter som «shopper» arbeidsgiverorganisasjon og tariffavtale Utviklingstrekkene har virkning for LOs tariffpolitikk, og dermed også for LOs organisasjon. LO og forbundene utgjør i dag den desidert sterkeste tariffpolitiske aktøren i Norge. Denne posisjonen opprettholdes og styrkes gjennom å ta fatt på de problemstillingene som dagens og morgendagens arbeidsliv representerer. Utfordringene knyttet til grensetvister har også en praktisk eller saksbehandlingsmessig side. LO har over tid håndtert en rekke enkeltsaker om organisasjonsgrenser. En del av disse angir også prinsipielle retningslinjer. Andre handler om enkeltbedrifter eller endog enkeltpersoner. Noen forbund har inngått grenseavtaler, i andre tilfeller forsøkes tvister bilagt før de kommer til organisasjonskomiteen. Uansett ligger det alt for mange grensesaker til behandling i LOs organer. Som følge av viktigheten av å sette tariffpolitikken først, bør tallet på slike tvistesaker ned. I tillegg bør en vurdere forenkling av prosedyrer og regelverk. Arbeidsstyrken består ikke lenger av bare norsk arbeidstakere. En økende andel arbeidsvandrere utgjør både tariffpolitiske og organisatoriske utfordringer for LO og forbundene. Sakene om allmenngjøring av tariffavtaler er bare ett aspekt ved dette, et annet er tariffdekking av de som ikke omfattes av allmenngjøring. En annen gruppe arbeidstakere som det er vanskelig å organisere, og dermed krevende å drive tariffpolitikk for, er de uten fast arbeidsplass. Det kan være innleide arbeidstakere som er utleid fra et vikarbyrå, eller det kan være «flyktige» arbeidstakere med mange kunder, som for eksempel innen deler av IKT-sektoren. 13

14 3. Tidligere utredninger og vedtak Her følger en oversikt over relevante utredninger og vedtak som er fattet i perioden 1985 til i dag. Gråsoneutvalget, et partssammensatt utvalg mellom LO og NHO, som behandlet problemstillinger i forbindelse med Hovedavtalens 3-7. «Solheim-utvalget» fulgte opp vedtak fra kongressen 1997 om utredning og eventuell utprøving av vertikale tariffavtaler. Utvalget la fram et bakgrunnsnotat med anbefalinger for Sekretariatet LOs utredning om organisasjons- og avtaleforholdene i offentlig eide virksomheter som skifter arbeidsgiver. Fulgt opp av vedtak i LOs Representantskap juni LOs utredning om organisasjons- og avtalestruktur ved omstilling av offentlig sektor. Lagt fram for kongressen 2005, og fulgt opp av kongressvedtak. Kongressvedtak fra 2005 og Gråsoneutvalget og hovedavtaleforhandlingene /1994 Det såkalte «gråsoneutvalget» ble satt ned i etterkant av hovedavtaleforhandlingene mellom LO og N.A.F. i Utvalget skulle håndtere saker der «vedkommende arbeidsområde kan henføres til to (eller flere) eksisterende overenskomster. Spørsmålet er særlig aktualisert av ny teknologi og nye måter å organisere arbeidet på. Det er ofte i grenseområdene mellom tradisjonelle funksjonær- og arbeideroverenskomster at dette forkommer.» I utredningsarbeidet ble ulike modeller for vertikale avtaler drøftet i et notat fra utvalget, datert Dette notatet fikk aldri form av en innstilling med anbefalinger, men var et grunnlag for å drøfte «holdninger og praktiske organisasjonsmessige problemer før utvalget sluttbehandler det mandat utvalget har fått» (saksframlegg til Sekretariatet). Sekretariatet vedtok å gi LOs administrasjon i fullmakt å arrangere en konferanse hvor saken ble drøftet. Arbeidet med gråsonespørsmål ble videreført i forbindelse med hovedavtalerevisjonen i 1989/1990, og et nytt utvalg med noenlunde samme mandat som det forrige ble satt ned. Temaene som ble satt på dagsordenen fra LOs side, dreide seg nå også om valg av tariffavtale i forbindelse med privatisering av offentlig virksomhet. I tillegg ble en rekke andre saker knyttet til Hovedavtalens bestemmelser drøftet, også saksforhold som dreier seg om reglene rundt valg av tariffavtale. LO arrangerte parallelt en konferanse om «grensesnitt og bransjeavtaler» med forbundene. Hovedavtalerevisjonene i 1989/1990 og 1993/1994 medførte flere endringer i bestemmelsene om valg av tariffavtaler, inkludert en bestemmelse i Hovedavtalen , som slår fast at «denne bestemmelsen [3-7]er ikke til hinder for å gjennomføre vertikale avtale- og organisasjonsforhold». I revisjonen 1997/1998 ble følgende formulering tilføyd: «Partene vil spesielt peke på at tilpasning av avtaleverket til de tradisjonelle tariffavtalene i privat næringsliv, kan skape problemer i bedrifter med bakgrunn fra offentlig virksomhet.» 3.2 Solheimutvalget LO-kongressen i 1997 behandlet et forslag fra Norsk Grafisk Forbund om vertikale overenskomster, og fattet følgende vedtak: «Kongressen er enig i at vertikale avtaler kan være en hensiktsmessig avtaleform, 14

15 men ber kartellene og de aktuelle forbund i privat sektor om å ta ansvar for oppfølgingen. Kartellene bør utrede, ev. sette i gang prøveprosjekt for å finne fram til de beste løsningene. Kartellene rapporterer utviklingen på dette området til sekretariatet.» LO Industri og LO Service satte ned en felles arbeidsgruppe som skulle følge opp kongressvedtaket. Arbeidsgruppa hadde medlemmer fra LO Industri, LO Service og LO, og den ble ledet av Anton Solheim. Arbeidsgruppa gikk igjennom hva som menes med en vertikal avtale og skisserte ulike modeller for «eierskap og forhandlingssituasjon» i forbindelse med vertikale avtaler. Utvalget foreslo videre to konkrete områder hvor det ville være naturlig å utvikle en vertikal avtale; bilbransjeområdet og Veidekke Divisjon Industri. Disse to var områder hvor diskusjonen om vertikal avtale var igangsatt. Arbeidet ble oppsummert i et bakgrunnsnotat som ble diskutert i de to kartellene. De to kartellene fattet vedtak om at nye bedrifter som vil tilknytte seg LO, skal kunne tilbys vertikal avtale. LO Industri ønsket videre at LO-medlemskapet forankres i den vertikale avtalen og tilknyttes kartellene i privat sektor. Begge kartellene var positive til de to prøveprosjektene som var omtalt i dokumentet fra arbeidsgruppa. Vedtaket i LO Industri ble fattet mot FLTs stemme. Sekretariatet fattet følgende vedtak: «1. Bakgrunnsnotatet fra LO Industri og LO Service legges til grunn for LOs videre arbeid med vertikale avtaler. 2. Ansatte i nye bedrifter/bransjer som vil tilknytte seg LO kan hvis de ønsker det tilbys vertikale avtaler. 3. Prøveprosjektene som er omtalt i dokumentet fra arbeidsgruppa kan danne grunnlaget for videre utvikling etter evaluering.» Ingen av de to prøveprosjektene ble realisert i form av en vertikal avtale. 3.3 LOs utredning om organisasjons- og avtaleforholdene i offentlig eide virksomheter som skifter arbeidsgiver Følgende vedtak ble fattet av kongressen i 1997: «For fagbevegelsen er det en hovedutfordring å sikre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår gjennom ufravikelige kollektivavtaler. Likevel ser vi at avtaleverket og etablerte sosiale ordninger undergraves. Forbundene i alle sektorer har felles interesser i å bekjempe slike metoder for sosial dumping. Avtalestrukturen i de forskjellige sektorer bygger på ulikt grunnlag og det er ikke klare regler for hvilke arbeidsgiversammenslutninger de enkelte virksomheter skal stå tilsluttet. Det gir virksomhetene mulighet for å velge arbeidsgivertilknytning på tvers av fagbevegelsens interesser. Forskjellige avtalemodeller bidrar også til å øke vanskene ved endret arbeidsgivertilknytning. For å sikre medlemmenes interesser og for å styrke fagbevegelsens stilling i tariffavtalesammenheng er det behov for en bred gjennomgang av disse spørsmål og det må snarest mulig legges en faglig strategi. Kongressen ber derfor Sekretariatet gjennomføre de nødvendige utredninger og iverksette hensiktsmessig tiltak for å sikre medlemmene mot sosial dumping.» 15

16 Sekretariatet satte ned en styringsgruppe som fikk i oppdrag å utrede og komme med forslag om hvordan LO og forbundene skal håndtere organisasjons- og avtaleforholdene i offentlig eide virksomheter som skifter arbeidsgiver. Utredningen ble lagt fram for representantskapet juni 1998, som fattet vedtak i saken (Bodø-vedtaket). Utredningen omhandlet først og fremst endringer innenfor rutebilnæringen og kraftsektoren, men vedtaket er generelt og må legges til grunn i alle tilsvarende saker. Representantskapet fattet følgende vedtak: «1. Medlemmene skal som hovedregel være medlem av det forbund som er part i gjeldende tariffavtale. Ved uenighet om organisasjonsretten innenfor et bransjeområde, må organisasjonskomiteen ta stilling til hvilken hovedmodell som skal legges til grunn for bransjen. Gjennomgående bransjeorganisering, virksomhetenes eierform eller arbeidsgiverorganisering. 2. Når en offentlig eid virksomhet melder seg inn i NHO, kan et flertall av medlemmene bestemme om de vil opprettholde medlemskapet i det samme forbundet eller melde overgang til det forbund som har avtaleretten. Hvis medlemmene velger å opprettholde medlemskapet i det samme forbundet, skal forbundet inngå en organisatorisk samarbeidsavtale med de forbund som har avtaleretten. Sekretariatet gis fullmakt til å vedta retningslinjer for samarbeidsavtalenes innhold. 2 Oppstår det uenighet om innholdet i en samarbeidsavtale, avgjøres saken av Sekretariatet. 3. NEKF får fullmakt til å forhandle frem en enhetlig avtalestruktur for EVLområdet. For offentlig eide kraftverk som melde seg inn i EVL, kan medlemmene velge å opprettholde medlemskapet i NKF. NKF gis anledning til å gå inn som part i avtalen for de aktuelle kraftverkene i henhold til Sekretariatets vedtak 3. februar I Statkraft videreføres samarbeidsavtalen mellom NEKF og NTL. 4. For å motarbeide privatisering av offentlig virksomhet, og at offentlig eide virksomheter spekulerer i valg av tariffavtale ved å skifte arbeidsgiverorganisasjon, skal LO og forbundene arbeide for å harmonisere tariffavtalen i privat og offentlig sektor for de aktuelle arbeidstakergrupper. 5. Inntil tariffavtalene er harmonisert, skal LO og forbundene gjennom overgangsforhandlinger sikre arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår. 6. Innenfor bransjeområder som er fordelt på flere arbeidsgiverområder, opprettholder de aktuelle forbund samarbeidsorgan på tvers av arbeidsgiverområdene, med oppgave å koordinere saker av felles interesse. LO skal delta i slike organ dersom de opprettes på tvers av LO-kartellene. 7. Overnevnte punkter gjelder organisasjon og avtaleforholdene i offentlig eide virksomheter som skifter arbeidsgiverorganisasjon.» 3.4 LOs utredning om organisasjonsområder og avtalestruktur ved omstilling av offentlig sektor LO-kongressen i 2001 diskuterte spørsmål knyttet til organisasjons- og avtaleretten for arbeidstakere i offentlig eide virksomheter som skilles ut eller skifter eier. 2 Retningslinjer i tråd med pkt. 2 i vedtaket ble vedtatt av Sekretariatet i desember

17 NKF hadde fremmet følgende forslag: «Det ansees som naturlig at det er Norsk Kommuneforbund som organiserer ansatte i kommunale virksomheter, fylkeskommunal virksomhet, interkommunal virksomhet og bedrifter som utfører tjenesteproduksjon for befolkningen på oppdrag fra kommunale/ fylkeskommunale myndigheter. Det er uavhengig av eierskap». Kongressen fattet følgende vedtak: «Forslaget bryter med dagens organisasjons- og avtalestruktur i LO. Utviklingen innenfor offentlig sektor med utskilling av virksomheter, privatisering og stadig nye selskapsstrukturer fører ofte til diskusjoner om tariffavtalenes virkeområder og organisasjonstilhørighet. For å sikre de ansattes lønns- og arbeidsvilkår under slike omstillingsprosesser er det viktig å ha en avtale- og organisasjonsstruktur som tar hensyn til dette. Sekretariatet bes nedsette en arbeidsgruppe som får i oppdrag å: gjennomgå de aktuelle tariffavtalers omfangsbestemmelser samt organisasjonsgrenser mellom forbundene knyttet til omstillinger innenfor offentlig sektor. innhente opplysninger om hvordan man har tilnærmet seg denne problemstillingen i andre land.» Arbeidsgruppa la fram følgende forslag: «1. Det problemkomplekset som LO og forbundene står overfor ved omstilling av offentlig sektor, kan ikke løses ved én enkelt strategi alene. Det er nødvendig å både motvirke privatisering, forhindre at lønns- og arbeidsvilkår forringes samt å ha organisasjons- og avtalemessige løsninger for å takle nye driftsformer og selskapsstrukturer. 2. Vern om velferdssamfunnet og avvisning av privatisering står fast. I forlengelsen av dette er det også viktig å svekke grunnlaget for slik omstilling av offentlig sektor. Harmonisering av lønns- og arbeidsvilkår er i den forbindelse spesielt viktig. Forskjellene i lønns- og arbeidsvilkår varierer mellom bransjer, og arbeidet må derfor tilpasses de konkrete forskjellene. Når det gjelder pensjon, er utfordringene mer tverrgående. Her er det allerede gjort viktige fremskritt i tariffrevisjonene både i 2002 og Mye gjenstår likevel, og i dette arbeidet er det viktig at forbundene står samlet. LO bør fortsatt markere sitt partsforhold til gjeldende tariffavtaler, dette for å være en pådriver for harmonisering av lønns- og arbeidsvilkår slik at arbeidsgiversiden ikke er i tvil om hvilken strategi som er valgt. 3. Innenfor kommunal sektor og NAVO bør det fremmes krav om hovedavtalebestemmelser som sikrer at omstilling uten vesentlig eierskifte ikke gjør det mulig for en virksomhet å unnslippe gjeldende avtaleverk. Slike kan for eksempel gå ut på at datterbedrifter skal dekkes av samme avtaleverk som eier, eller av et annet avtaleverk som utvikles av de samme avtalepartene. 4. Industriforbundsformen er historisk sett grunnlaget for LOs organisasjonsmodell, industriforbundsformen regulerer også langt på vei partsforholdet til tariffavtalene. Samtidig har industriforbundsformen fått forskjellig utforming i offentlig (inkl. NAVO) og privat sektor. I offentlig sektor er innslaget av vertikale forbund og vertikale tariffavtaler betydelig, mens i privat sektor er hovedregelen at arbeider- og funksjonærforbund opererer med ulikt avtaleverk innenfor samme virksomheter. Hvis et vertikalt avtaleverk fra offentlig sektor skal opprettholdes ved omstilling, har valgreglene i hovedavtalene (NHO, HSH) i dag alvorlige svakheter. Valgreglene må derfor endres. 17

18 5. Valgreglene i hovedavtalene må uansett endres slik at bestemmelsene om overgangsordninger blir langt mer forpliktende enn i dag. Overgang til ny tariffavtale skal ikke medføre forringelse av lønns- og arbeidsvilkår, dette inkluderer pensjonsrettigheter. For situasjoner hvor det ikke oppnås enighet ved overgangsforhandlingene, må flere løsningsmodeller vurderes: Ettervirkning av tidligere tariffavtaler, tvisteløsningsmekanismer og adgang til arbeidskamp. 6. Deling av organisasjons- og avtaleretten samt forbundssammenslåinger er virkemidler som allerede i dag er tilgjengelige for å takle konsekvenser av omstillinger innenfor offentlig sektor. Det foreslås som forenklet prosedyre at hvis to eller flere forbund er enige, så bør en deling av organisasjons- og avtaleretten kunne stadfestes av LO etter samme retningslinjer som for behandling av saker i Organisasjonskomiteen (se kapittel 6.4). Når det gjelder forbundssammenslåinger, er det allerede flere relevante prosesser på gang. Forbundene oppfordres til å fortsette dette arbeidet. 7. Utvalget konstaterer at flere av de anbefalte tiltakene vil kunne ta tid å gjennomføre. Utvalget er bekymret over at dette kan føre til fortsatte problemer når det gjelder organisasjons- og avtalespørsmål i forbindelse med omstilling av offentlig sektor. Utvalget vil derfor anmode LO og forbundene om å ta i bruk de virkemidler vi i dag rår over for å finne praktiske løsninger på de problemene vi står overfor. Det bør blant annet vurderes å benytte revisjon av tariffavtalene til å etablere spesielle ordninger for virksomheter som blir overført fra offentlig til privat sektor. 8. Industriforbundsformen er grunnlaget for LOs organisasjonsmodell. Den må vedlikeholdes i takt med utviklingen av arbeidslivet. Arbeidsgruppa har vurdert både eksisterende og nye justeringer av industriforbundsformen, samt andre organisasjonsprinsipper og mer omfattende deling av organisasjons- og avtaleretten mellom forbund. Arbeidsgruppa har verken hatt kapasitet eller mandat til å gjennomføre noen oppdatering av LOs organisasjonsplan fra Det anbefales at en slik oppdatering gjøres, slik at beredskap og kompetanse til å tilpasse LOs organisasjonsmodell til dagens og morgendagens arbeidsliv vedlikeholdes, samt i forhold til de store endringene som skjer i forbundsstrukturen.» 3.5 LO-kongressen 2005 LO-kongressen i 2005 behandlet innstillingen om Organisasjonsområder og avtalestruktur ved omstilling av offentlig sektor, og arbeidsgruppas forslag ble enstemmig vedtatt. På samme kongress fikk organisasjonskomiteen som del av sitt mandat å «Følge opp aktuelle vedtak knyttet til utredningen om Organisasjonsområder og avtalestruktur ved omstilling av offentlig sektor». 3.6 LO-kongressen 2009 LO-kongressen i 2009 behandlet retningslinjene for behandling av organisasjonstvister i organisasjonskomiteen. Følgende mandat ble vedtatt: 1. Tvister om organisasjonsområder kan forelegges organisasjonskomiteen til avgjørelse. 18

19 2. Organisasjonskomiteens avgjørelse kan bringes inn for Sekretariatet. Krav om behandling i Sekretariatet må fremmes innen 2 uker. Sekretariatets avgjørelse er endelig. 3. Dersom Sekretariatet finner at en tvist reiser spørsmål om større endringer i organisasjonsmønsteret skal saken legges fram for Representantskapet. Den avgjørelse som treffes i henhold til pkt. 2 gjelder inntil Representantskapets avgjørelse foreligger, med mindre Sekretariatet har fattet annet vedtak. 4. I særlige tilfeller kan organisasjonskomiteens arbeidsutvalg treffe foreløpig avgjørelse. 5. Oppstår det tvist mellom LO og arbeidsgivermotparten om valg av tariffavtale og løsningen av denne tvist ikke er i samsvar med LOs vedtak i organisasjonskomiteen, kan saken tas opp til ny behandling. 6. Disse reglene får ikke anvendelse på tvister som er forelagt organisasjonskomiteen før kongressen Det forelå flere forslag til kongressen om vertikal organisering og vertikale avtaler. Disse ble oversendt Sekretariatet. 19

20 4. Et historisk tilbakeblikk Dette kapitlet omhandler to forhold: For det første relevante vedtak om LOs organisasjonsplan knyttet til forholdene mellom LO-forbundene fra kongressen i 1920/23 og fram til i dag. For det andre kriterier og behandlingsregler for håndtering av grensetvister mellom forbund, og utformingen av organer for saksbehandling av slike tvister. De to forholdene har i perioder utviklet seg i nær sammenheng, noe framstillingen må ta hensyn til. Det er også utarbeidet en oversikt over endringer i LOs forbundsstruktur fra 1956 og til i dag, det vil si sammenslåinger av forbund, opprettelse av forbund samt inn- og utmeldinger av forbund. Denne oversikten finnes i vedlegg Grunnstruktur og tvistenemnd Utredninger og vedtak knyttet til LOs organisasjonsplan, inkludert forbundenes organisasjonsområder, går om lag 90 år tilbake i tid. Det var kongressen i 1920 som formelt startet diskusjonen. Det skjedde ved å nedsette en komité hvor flertallet foreslo at organisering gjennom samorganisasjoner skulle være det bærende prinsipp i LO. Forslaget ble sendt til uravstemning, og det fikk om lag like stor tilslutning som neistemmer. Det ble derfor opp til kongressen i 1923 å fatte det endelige vedtaket. Her ble et kompromissforslag om industriforbundsformen og samorganisasjoner vedtatt. I ettertid er det imidlertid den delen av vedtaket som angår industriforbundsformen som huskes og praktiseres. Industriforbundsformen bygde og bygger på to premisser. For det første skulle alle på samme arbeidsplass samles i ett forbund, uavhengig av yrke, stilling, funksjon etc. For det andre skulle forbundene favne et bredt spekter av beslektet produksjon, slik at de framsto som industri- eller bransjeforbund. Forhandlinger om overgang til industriforbundsformen skulle starte straks, og Sekretariatet fikk med bindende virkning kompetanse til å avgjøre tvister mellom forbundene. Sekretariatet hadde med andre ord bindende beslutningsmyndighet i grensetvister. Jernindustrien er illustrerende for betydningen av industriforbundsformen. Da Verkstedsoverenskomsten som første landsdekkende tariffavtale ble inngått i 1907, var fem LO-forbund parter på arbeidstakersiden. Det var med andre ord fem verkstedsoverenskomster. Først i 1924 ble dette antallet redusert til to (og senere til én), og medlemmene ble overført til Norsk Jern og Metalarbeiderforbund. På kongressen i 1931 ble industriforbundsformen for første gang avgrenset. Dette skjedde ved behandlingen av organisasjonsområdene til Norsk Transportarbeiderforbund og Norges Handels- og Kontorfunksjonærers Forbund (tatt opp i LO samme år). Kongressen i 1931 vedtok også å etablere en tvistenemnd for behandling av grensetvister m.m. Nemnda fikk ikke selvstendig myndighet til å avgjøre tvister, myndigheten var fremdeles lagt til Sekretariatet, men etter innstilling fra nemnda. Hvis Sekretariatet ikke ønsket å fatte vedtak i en tvist, kunne Sekretariatet henvise tvisten til en voldgiftsrett (fem medlemmer, oppnevnt for anledningen) til avgjørelse. Hvis et forbund truet med å forlate Landsorganisasjonen på grunn av et eventuelt vedtak i Sekretariatet eller i en voldgiftsrett, fikk vedkommende forbund anledning til å appellere avgjørelsen til Representantskapet. Tvistenemndas medlemmer ble oppnevnt av kongressen og hadde en LO-tillitsvalgt som leder, samt seks andre medlemmer (senere redusert til fire, enkelte varaer møtte 20