FRAMTIDAS FAGFOLKTEMAHEFTE NR 26

Transkript

1 FRAMTIDAS FAGFOLKTEMAHEFTE NR 26

2 Foto: Trond Isaksen. Foto: Jan Lillehamre Jobber du naken? Som medlem i Fagforbundet Ungdom slipper du å stå naken i arbeidslivet. Fagforbundet Ungdom jobber for å bedre forholdene til studenter og unge arbeidstakere. Vi jobber blant annet for: For meg er det viktig å være fagorganisert. Står du alene i arbeids livet, har du ikke mye du skulle ha sagt. Fagbevegelsen jobber for deg og meg, uansett om vi er gamle eller unge, om vi jobber eller går på skole. Derfor er jeg medlem av Fagforbundet Ingvild Endestad student Bedre studiefinansiering Bedre arbeidsmiljø på studiestedet Studenters fremtidige pensjonsforhold Bredt kollektivtilbud med studentrabatt Riktig lønn Dine rettigheter på arbeidsplassen Redaksjonen avsluttet Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen Opplag: Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon Dessuten er innboforsikring gjennom LOfavør inkludert. Det koster bare 250,- i halvåret. Bli medlem i dag: Send Fagforbundet medlem til 1980 Fagforbundet har medlemmer under 30 år, nesten 4000 av dem er studentmedlemmer. Rundt av forbundets medlemmer har høyere utdanning. BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo Send tips til tips@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: Lay out: Avrio Design, Anne Vines Trykk: Aktietrykkeriet A/S

3 INNHOLD SIDE 8 SIDE 11 4 Gir ungdom en stemme 6 Mitt yrkesvalg 8 Sykepleier på lukket avdeling 10 Tillitsvalgt i rød sofa 11 Blir mestere i kommunefag 14 Engasjement for utdanning 16 Tar ansvar for framtida 18 Flerfaglig og nyskapende 20 Ekspert i trøsting og vannlek 23 Brenner for vann og avløp 26 Velferdsstaten under press 28 Fra snakk til handling 30 Vil aldri slutte å bry seg SIDE 16 SIDE 20 SIDE 23 SIDE 30

4 Studentmedlemskap i Fagforbundet Selv om du fortsatt studerer, har Fagforbundet mye å tilby Hva er Fagforbundet? Fagforbundet er det største forbundet i Landsorganisasjonen (LO), med rundt medlemmer. Forbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, private og offentlige virksomheter. Hvorfor bør du som er student melde deg inn? Fagforbundet arbeider for å bedre studenters hverdag. Pensjonspoeng for studier, studentboliger og godt arbeidsmiljø på studiestedet er saker forbundet jobber for. Studentmedlemmer har rett til råd, veiledning og juridisk hjelp fra tillitsvalgte. Fagforbundet tilbyr dessuten jobbsøkerkurs og yrkesfaglige kurs. Når du senere skal ut i arbeid, kan du søke på etter- og videreutdanningsstipend. Mange studenter jobber dessuten ved siden av studiene. Da lønner det seg å være organisert. Deltidsansatte er blant dem som oftest blir utnyttet av arbeidsgiverne. Som studentmedlem i Fagforbundet får du hjelp, uansett hvilken deltidsjobb du har. Hvis du for eksempel jobber helgevakter i en kiosk, kan du få hjelp av Handel og kontor (HK), selv om du er medlem i Fagforbundet. Alle Fagforbundets medlemmer får dessuten gratis innboforsikring og LOfavør-fordeler på forsikring, bank tjenester, reiser, strøm og mobil. Les mer på Fagforbundet Ungdom De siste årene har Fagforbundet satset offensivt på studenter. Flere og flere unge tar høyere utdanning, og utdanning blir stadig viktigere i samfunnet. Alle medlemmer som er 30 år eller yngre, blir automatisk med i Fagforbundet Ungdom. Ungdomsorganiseringen ivaretar interessene til elever, lærlinger, studenter og unge yrkesaktive. Fagforbundet har om lag 3800 studentmedlemmer. Fagforbundet Ungdom har fast plass i alle forbundets styrende organer, og har dermed en reell mulighet til å påvirke forbundets politikk. Studentmedlemmer kan dessuten organisere seg i studentforumer, der de kan ta opp saker som er viktig for dem. Hvordan melder du deg inn? For å bli studentmedlem, må studiene være din hovedbeskjeftigelse, og arbeidsinntekten din kan ikke overstige Lånekassas grense for å få stipend. Studentmedlemskap i Fagforbundet koster 250 kroner pr. halvår. Du kan melde deg inn ved å sende «Fagforbundet medlem» til 1980, eller gå inn på 2

5 LEDER Bedre studentkår FOTO: MORTEN KRISTENSEN I Norge følger vi prinsippet om at det ikke er foreldrenes lommebøker som skal avgjøre hvorvidt unge mennesker får adgang til høyere utdanning eller ei. Norske studenter skal kunne gå på høgskoler og universiteter uten å betale tusenvis av kroner hvert semester. Sånn sett er de bedre stilt enn studenter i mange andre land. Men det er likevel mye som bør gjøres før det er grunn til å være fornøyd. Fagforbundet Ungdom er særlig opp - tatt av bolignøden blant studentene. Derfor krever de at det bygges flere studentboliger, og at markedet reguleres i sterkere grad. En annen kampsak er at det skal være mulig å være heltidsstudent uten å måtte jobbe seg i hjel ved siden av. Da må studiestøtten utvides til elleve måneder, og følge den generelle lønnsveksten, mener Fagforbundet Ungdom. Studentene har nemlig mindre å leve av nå enn de hadde for ti år siden. Mens lønningene i gjennomsnitt har økt med 38 prosent i perioden, har studentene bare fått 13 prosent mer å rutte med. I dette heftet vil du blant andre treffe fagforbundsmedlemmer som er på plass i arbeidslivet og trives i yrkene sine. Du møter også student- og ungdomsledere som oppfordrer alle til å engasjere seg for å bedre sin egen studiehverdag, for flere boliger og bedre økonomiske rammebetingelser. For det er dessverre ikke slik at dette kommer av seg selv. Det er heller ikke slik at de godene og rettighetene studentene allerede har, vil bestå i all framtid dersom ingen gjør noe for å bevare dem. I England og Canada har det vært store studentdemonstrasjoner i kjølvannet av finanskrisen. Hundretusener protesterte mot en økning av studieavgiften. Det kan ofte være lurt å ha en organisasjon i ryggen, både i studietida og videre ut i arbeidslivet. At Fagforbundet organiserer ansatte i kommune og stat, er det mange som kjenner til. Men ikke alle vet at forbundet har mer enn medlemmer under 30 år, og at nesten 4000 av dem er studentmedlemmer. Heller ikke at rundt av forbundets medlemmer har høyere utdanning, med yrker som ingeniør, sykepleier, personal medarbeider og førskolelærer. I forbundet finner du revisorer og samfunnsplanleggere, vernepleiere og arkitekter. Og til og med en biskop. Kirst Knudsen Ansvarlig redaktør 3

6 Gir ungdom en stemme Som leder av Fagforbundet Ungdom er Ola Harald Svenning talsmann for medlemmer. TEKST: TEKST: MARTINE MARTINE GRYMYR GRYMYR FOTO: FOTO: ERIK ERIK M. M. SUNDT SUNDT Gode råd skal du få hvis du ikke er medlem; hjelp får du hvis du er medlem. Boligpolitikken i Norge er helt på skeis... Studenter i dag befinner seg nesten under fattigdomsgrensa. 4

7 Ungdom får makt gjennom å være medlem i Norges største fagorganisasjon, sier Svenning. Vi har medlemmer som er veldig politisk aktive, og andre som ser på forbundet som en trygghet. Fagforbundet Ungdom representerer alle Fagforbundets medlemmer under 30 år. Det betyr over studenter, lærlinger, elever og yrkesaktive. En av oppgavene er å gi gode råd til Fagforbundet om hva det skal mene i spørsmål som angår de unge medlemmene. God kontakt med medlemmene Selv er Ole Harald Svenning utdannet hjelpepleier, men lista over verv i fagbevegelsen er lang, og strekker seg helt tilbake til 2003 og jobben som ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Steinkjer. Vi møter den blide trønderen på Høgskolen i Oslo og Akershus, der han for anledningen har satt seg godt til rette i Fagforbundets røde sofa. Hvert fylke i landet har en lignende sofa stående på et av sine studiesteder, som et lavterskeltilbud der studenter en gang i måneden kan rådføre seg med forbundets ungdomstillitsvalgte. I noen fylker flyttes sofaen rundt; i andre står den permanent på ett studiested, slik som i Oslo. Det er en fin måte å kommunisere med medlemmene på, synes Svenning. Vi har god kontakt med medlemmene, og det er viktig for oss. Vi har ungdomstillitsvalgte i alle fylkene, samt to nasjonale, frikjøpte tillitsvalgte. Reell påvirkningskraft Ungdomstillitsvalgte har fast plass i alle styrende organer i Fagforbundet. På den måten har Fagforbundets unge medlemmer en reell påvirkningskraft når det gjelder forbundets politikk, mener Svenning. Fagforbundet Ungdom har også sine egne årsmøter. I Fagforbundet velger medlem mene under 30 år sine egne tillitsvalgte, forklarer Svenning. Hvilke saker de lokale ungdomstillitsvalgte jobber for, varierer fra sted til sted. Noen ganger gjelder det bevaring av den lokale fritidsklubben, mens engasjementet andre ganger gjelder nasjonale spørsmål. Ett eksempel er kampen for studentboliger. Boligpolitikken i Norge er helt på skeis, sier Svenning. Det må bygges flere studentboliger, og vi ønsker at prisene i deler av boligmarkedet reguleres i langt større grad. Vil realisere heltidsstudenten Med Høgskolen ruvende over seg, sporer Svenning gjerne inn på et av de temaene som engasjerer ham mest utdanningspolitikken. Vi har sterke meninger om hvilke rettigheter studenter skal ha, både på skolen og i lære, forklarer han. Blant annet er Fagforbundet Ungdom opptatt av at heltidsstudenten må bli en realitet. Det bør skje ved at vi innfører elleve måneders studiestøtte, slik at studentene slipper å jobbe seg i hjel, sier Svenning. For mens studenter har fått 13 prosent mer å rutte med i løpet av de siste ti årene, har yrkesaktive hatt en lønnsvekst på 38 prosent i den samme perioden. Det er for dårlig, mener Svenning. Studenter i dag befinner seg nesten under fattigdomsgrensa, og det må vi gjøre noe med. Fagforbundet Ungdom jobber derfor for at studiestøtten skal følge den generelle lønnsveksten, og at reelle leveutgifter blir dekket av studiefinansieringa, forklarer han. Lett å utnytte studenter Ifølge Svenning er studenter en særlig utsatt gruppe i arbeidsmarkedet. Han tror at mange jobber for mye og får dårlig betalt. Det er lett å utnytte studenter i dag. Våre medlemmer har en stor organisasjon som tar vare på dem, og de har tilgang på alle våre tillitsvalgte. At samhold gjør sterkere, er et viktig poeng for Ola Harald Svenning. Ikke bare kan organisasjonen bistå medlemmene dersom et problem skulle oppstå; Svenning mener at vi også må huske hva fagbevegelsen har oppnådd før oss. Det er viktig å ha noen der hvis det skulle smelle, men vi vet også at verken lønn under sykdom, fem ukers ferie eller overtidsbetaling har kommet av seg selv, sier han. Ungdomslederen er opptatt av solidaritet, og den skal gjelde både for Fagforbundets organiserte og for dem som ikke er medlemmer. Men et visst skille er det likevel, forklarer han. Gode råd skal du få hvis du ikke er medlem; hjelp får du hvis du er medlem. FAGFORBUNDET UNGDOM Fagforbundet er LOs største forbund, med cirka medlemmer. Rundt av disse er under 30 år. Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, offentlige og private virksomheter. Som yrkesaktiv, lærling, student eller elev under 30 år er du en del av Fagforbundet Ungdom. Ungdomsorganisasjonen har ungdomstillitsvalgte i fagforeningene, i fylkeskretsene og i forbundet sentralt, og er representert i alle styrende organer i Fagforbundet. Kilder: Fagforbundet, Fagforbundet Ungdom 5

8 MITT YRKESVALG v Vi har et godt arbeidsmiljø med mange utfordringer, sier Synnøve Trondsen. Hun har en bache lor i kultur og samfunnsfag, med fordypning i juss, og syns hun får brukt utdannelsen sin i jobben. Hvorfor hun valgte denne jobben? Kommunen er en stor arbeidsplass. Den gir mange muligheter, og er et trygt sted å jobbe. Av utfordringer inevner hun høyt arbeids press. Jeg behandler ca søknader om skjenke bevilling i året, og det er alltid noe som haster. Fagforbundet er et LO-forbund, og jeg kan stå bak de verdiene og synspunktene det har. Og som organisert blir jeg informert om ting før de skjer, sier Synnøve Trondsen, som også er ungdomstillitsvalgt. TEKST OG FOTO: MONICA SCHANCHE Er til stades for andre fhan er i dag en av tre branningeniører i Oslo brann- og redningsvesen. Namn: Trine Handal Ekehovd Jeg ønsket å jobbe med forebyggende arbeid. Alder: 32 år Utrykning er ikke helt greia for meg, sier han. Utdanning: Sjukepleiar Brannforebygging er et meningsfylt arbeid Jobb: Strandebarmheimen i Kvam med stadig nye prosjekter. Det er et godt kommune, Hordaland arbeidsmiljø, men vi har absolutt en utfordring med offentlig byråkrati. Eg har alltid stelt for nokon, fortel Trine. Ho trur Jeg valgte å bli medlem av Fagforbundet fordi ho har ein naturleg legning for å stelle for andre. jeg finner de rette holdningene her. Eg liker å vere til stades for menneske som TEKST OG FOTO: OLA TØMMERÅS treng hjelp. Trine tok først fagbrev som omsorgs arbeidar (helsefagarbeidar) og arbeidde med personar med multifunksjonshemningar i sju år før ho byrja på sjukeheimen. Ho har alltid sikta mot helsesektoren, og ho greip høvet då desentralisert sjukepleiarutdanning vart mogleg. Etter at eg vart sjukepleiar, har eg meir ansvar, og eg har større høve til å utvikle meg no enn eg hadde som omsorgsarbeidar, meiner ho. Trine har vore tillitsvald for Fagforbundet i mange år. Ho valde forbundet dels på grunn av dei gode forsikringsordningane. TEKST OG FOTO: KARIN E. SVENDSEN På jakt etter brannfeller Navn: Rune Kyllenstjerna Alder: 30 Yrke: Branninspektør Arbeidsplass: Oslo brann- og redningstjeneste, brannforebyggende avdeling Rune er utdannet branningeniør, og har valgt å jobbe i det offentlige med forebyggende arbeid. 6 Liker utfordringer Navn: Synnøve Trondsen Alder: 30 Utdanning: Sammensatt bachelor med kultur og samfunnsfag Jobb: 1. konsulent ved næringsetaten i Oslo kommune E Skjebnetime for bibliotekene Navn: Oddvar Thorsen Alder: 28 Utdanning: Bachelor fra Bibliotekhøgskolen, fransk språk og litteratur Jobb: Spesialbibliotekar Arbeidsplass: Deichmanske bibliotek, Oslo Oddvar Thorsen havnet i biblioteksektoren helt tilfeldig. Han hadde siviltjeneste på Deichmanske som 19-åring, og fortsatte å jobbe der mens han studerte språk og litteratur. Jeg trivdes godt og tok Bibliotekhøgskolen etter hvert. Thorsen mener at bibliotekene er inne i en skjebnetime. Det gjelder å finne sin plass i den digitale verden, sier han.

9 i j f q E O N p X D æ Jeg jobber på et stort folkebibliotek, og det er ikke alt jeg lærte på skolen som jeg har fått bruk for her. Men kanskje med tida? Det viktigste er trivselen og de varierte arbeidsoppgavene. Medlemskapet i Fagforbundet er også litt tilfeldig. Han ble vervet. Jeg vil gjerne være medlem i et forbund med flere yrkesgrupper, ikke bare min egen. Vi er mange med ulike yrker som jobber i denne sektoren, ikke bare bibliotekarer. TEKST: INGEBORG VIGERUST RANGUL XUtvikler gode relasjoner Navn: Mona Katrin Olsen Alder: 35 år Utdanning: Vernepleier Jobb: Sosialkonsulent i Fredrikstad kommune, Østfold For å kunne gi hjelp til våre brukere, er det viktig at vi først klarer å utvikle gode relasjoner, sier Mona Katrin Olsen. Hun arbeider i miljøarbeidertjenesten, ei lita gruppe i russeksjonen. Vi møter mange som har opplevd gjentatte relasjonsbrudd. De er ikke de letteste å etablere et tillitsfullt forhold til, sier hun. Men da er det ekstra tilfredsstillende når det går greit. Jeg tror vi oppnår tillit ved å være tilgjengelige og holde fast ved avtaler, selv om ikke brukerne alltid møter opp. Brukerne skal vite at de betyr noe, selv om de iblant tråkker feil. Derfor svarer Mona alltid når hun får en sms. Vernepleieren er glad for å ha en jobb hvor hun ikke bruker så mye tid bak skrivebordet. TEKST OG FOTO: KARIN E. SVENDSEN Tett på livet Navn: Jeanette Huset Alder: 29 år Utdanning: Hjelpepleier/vernepleier Jobb: Miljøarbeider, Kirkevoll bofellesskap i Etnedal kommune, Oppland Det mest spennende ved denne jobben er at jeg får lov til å komme tett på mennesker, og å være en del av livet deres, sier Jeanette Huset, hjelpepleier (helsefagarbeider) fra 2007 og nå i full gang med å videreutdanne seg til vernepleier. Jeanette har alltid ønsket å arbeide med mennesker. Men jobben byr ofte på etiske dilemmaer. Balansen mellom å være der for brukerne, samtidig som jeg skal holde meg innenfor de yrkes faglige rammene som er satt av systemet, er en utfordring, syns Jeanette. For å mestre den type utfordringer, mener hun etisk refleksjon er et nødvendig verktøy. Selv om jobben til tider kan være krevende, har hun aldri angret på at hun har valgt å arbeide tett på mennesker. Hun er medlem av Fagforbundet på grunn av den tryggheten det gir. TEKST OG FOTO: TRYGVE LIEN Alltid tilgjengelig Navn: May Bente Eriksen Alder: 30 Utdanning: Allmennlærer med coaching og ledelse i tillegg Jobb: Barne- og ungdomsleder Arbeidsplass: Båtsfjord kommune, Finnmark. Tidligere jobbet May Bente Eriksen som lærer. Hun er godt fornøyd med å ha en pedagogisk bakgrunn som ballast i sitt møte med ungdommene i Båtsfjord. Hun jobber med ungdom og ulike prosjekter på fritidsklubben, og med kurs og arrangementer. O Det viktigste for meg er å være tilgjengelig. Jeg vil være til stede når ungdommene trenger hjelp og veiledning til ulike prosjekter. Jeg viser dem at jeg bryr meg om det de er opptatt av. May Bente Eriksen jobber i en liten kommune og er den eneste på dette fagfeltet. Hun må innrømme at det blir litt ensomt innimellom. Fagforbundet gjør en viktig jobb, og det er viktig for meg som arbeidstaker å ha det i ryggen. TEKST: INGEBORG VIGERUST RANGUL 7

10 Noen pasienter kommer i håndjern med politieskorte. Andre kommer rett fra legevakta med behov for akutt hjelp. Sykepleier Are Ødbehr vet sjelden hva arbeidsdagen bringer på lukket psykiatrisk avdeling. TEKST: WENCHE SCHJØNBERG FOTO: WERNER JUVIK VELKOMST: Sykepleier Are Ødbehr holder døra på gløtt, og ønsker velkommen inn på lukket psykiatrisk avdeling. Han trives i psykiatrien. Sykepleier på lukket avdeling Jeg skulle gjerne hatt en samtale med deg, Are, sier en ung mann. Han er pasient på avdelingen, men har på seg vanlige klær. Også sykepleier Are har på seg dongeri og hverdagsskjorte. Veggene på avdelingen er malt i sterke, men lune farger. I hverdagsstua er det lenestoler, en sofa og et stort tv-apparat som viser kanalen Discovery. Men dørene inn til avdelingen er låst. Det samme er døra til vaktrommet der pasienten banker på for å snakke med Are. Det er ikke en helt vanlig sykehuspost Are Ødbehr jobber på. Det er en 8 lukket enhet på akuttavdelingen på en psykiatrisk sengepost i Oslo-området. Kveldens dose sovemedisin Skal vi ta praten nå, eller vil du ha en røyk først, spør Are, vel vitende om at det er en time siden pasienten tok forrige røyk. På avdelingen er det lov å ta én røyk i timen. Jeg tar røyken først, svarer mannen. Samtalen etterpå dreier seg om medisiner. Når kan kveldens dose med sovemedisin inntas? Are svarer, nikker og er enig, og syns pasientens forslag til løsning høres helt grei ut. Jeg valgte å jobbe i psykiatrien fordi jeg opplevde det som interessant, sier Are til Fagbladet. Dessuten synes jeg ofte vi ser resultater. Det i seg selv er inspirerende. Ganske rolig Selv beskriver Are seg som en ganske rolig person, noe 25-åringen anser som en fordel i psykiatrien. Jo mindre jeg stresser, jo mindre stresset blir pasientene. Jeg tror også det er en medvirkende faktor til at jeg aldri er blitt angrepet fysisk, sier han. Men selv om han er rolig, og i til-

11 legg veltrent, går han alltid med alarm. Pasientene er svært syke. Noen kommer rett til sykehuset fra voldshandlinger og sågar drapshandlinger. Andre er enten høyt oppe eller lavt nede, og kan være en fare både for seg selv og andre. Det hender at pasienter må holdes fast fysisk. Det hender også de må beltelegges. Bruk av belter er fortsatt en realitet i norsk psykiatri, men da som en siste utvei, ifølge Are. Og det er aldri en straff. Det er det viktig å understreke, sier han, og peker på at det gjøres for å beskytte og hjelpe. Godt samarbeid Som sykepleier på psykiatrisk avdeling, har Are ansvar for medisiner og for pasienter, til tider også for avdelingen. Han presiserer at det er et godt samarbeid på sykehuset. Samarbeidet går på tvers av grensene mellom de forskjellige psykiatriske sengepostene på sykehuset, mellom leger og sykepleiere og andre faggrupper, og selvsagt mellom alle som arbeider på avdelingen sammen med Are. Samarbeidet og den gode stemningen er viktig, ikke minst for at vi ikke skal føle oss utrygge på jobb. Vi lever virkelig etter regelen om at ingen er sterkere enn det svakeste leddet, sier han. Derfor blir alle tatt på alvor når de for eksempel sier at de føler seg utrygge i den eller den situasjonen, eller sammen med den eller den pasienten. Det er lov å si ifra. Og er noe for vanskelig, bytter vi bare på ansvaret for ulike pasienter, eller går ut av situasjonen og lar andre slippe til. Det skal ikke føles utrygt å være på jobb, sier Are. Risikerer ikke livet Are Ødbehr er også verneombud på avdelingen, og tar sikkerheten alvorlig. Han legger til at i verste fall må sykehuset la pasienter gå dersom de blir for voldsomme og krever utgang, og det ikke er mulig å holde dem igjen verken med makt eller ved bruk av fysiske tvangsmidler. Vi skal ikke risikere livet på jobb. I verste fall må politiet ta over, sier han. Men slike hendelser hører heldigvis til unntakene. Som oftest består hver- SYKEPLEIERNETTVERKET, OGSÅ FOR SYKEPLEIER- STUDENTER Fagforbundets sykepleiernettverk har egne nettverkskontakter i hvert fylke, i tillegg til en leder sentralt i forbundet. Sykepleiernettverket er til for medlemmene også for studentmedlemmer. Som sykepleierstudent er du med i Sykepleiernettverket fra den dagen du er innmeldt i Fagforbundet. Det er frivillig hvor aktiv hvert enkelt medlem ønsker å være. Nettverkets medlemmer mottar nå og da informasjon på sms og e-post. Informasjonen vil kunne inneholde kurs- og konferansetilbud, nyheter på nettsiden vår, og møteinvitasjoner. Kontakten foregår i dag mest én vei, altså fra Fagforbundet til medlemmene. Vi vil svært gjerne at medlemmer også kontakter oss ved behov. Navn på fylkeskontaktene og nettverkets leder finner du på nettsida Fagforbundet for syke pleiere. Her finner du også Debattforum der du kan delta, informasjon om klinisk fagstige, nyttige lenker, og tips om nettsider som er aktuelle for deg som sykepleierstudent. Følg oss også på Facebook med navnet Fagforbundets sykepleiere. Trykk liker å få jevnlig oppdatering i forhold til aktiviteter, engasjement og tilbud. ROLIG: Inne på vaktrommet diskuterer Are Ødbehr og en annen kollega kveldens vakt. Det er rolig på avdelingen, og smilet sitter løst. 9

12 dagen av samtaler, bordtenniskamper eller sjakkspill. Ofte kommer pasientene inn hit i en akuttfase, og blir da først lagt på skjermet avdeling hvor det ikke er mye stimuli, og hvor vi får observert og kartlagt behovene deres skikkelig. For mange kan det være behagelig å komme på en avdeling uten andre pasienter rundt seg, uten stimuli som musikk og tv, og få muligheten til å roe helt ned, sier Are. De fleste er på tvang Etter en stund blir de fleste ført ut i den mer åpne avdelingen hvor det er tv på fellesrommet, muligheter til å være mer sammen med andre pasienter, og det Are kaller utgang, altså lufte turer ut i sykehusområdet sammen med pleiere, eller eventuelt helgepermisjon. De fleste av pasientene er innlagt på tvangsvedtak, men en del er også innlagt på frivillig basis. Noen pasienter drar rett hjem fra sengeposten der Are jobber. Andre blir flyttet over til andre institusjoner. Mange er gjengangere og kommer igjen og igjen i dårlige perioder. Skal vi ta en match i bordtennis, spør han som for litt siden ville ha en samtale. Ja, det kan vi godt, svarer Are. Men skulle ikke du ta en røyk først? Det har gått nok en time. SLIK BLIR DU SYKEPLEIER Sykepleierutdanningen er en treårig grunnutdanning, en bachelorgrad du kan ta ved en rekke høgskoler og universiteter i Norge. Rundt 50 uker av utdanningen er praksis, hovedsakelig i kommune - helse tjenesten og på sykehus. For å komme inn på utdanningen, må du ha generell studiekompetanse. Du må ha autorisasjon for å arbeide som sykepleier. Dette får du gjennom Statens autorisasjonskontor for helsepersonell. En sykepleier jobber med pleie av mennesker. Utdanningen gir imidlertid grunnlag for at du kan utføre svært forskjellige jobber både i det private og det offentlige. Sykepleiere jobber ved sykehus, sykehjem, i hjemmesykepleien, i ambulansetjenesten eller ved bo- og rehabiliteringssentre. En del sykepleiere jobber også for hjelpeorganisasjoner, med forebyggende arbeid med helseopplysning, på legekontorer, i rådgivningstjeneste eller som sanitetsarbeidere i Forsvaret. Sykepleiere kan ta etterutdanning og utdanne seg til spesialsyke pleiere. Eksempler på slike sykepleiere er jordmødre, helsesøstre og psykiatriske sykepleiere. Gjennomsnittlig lønn for sykepleiere uten videreutdanning er i underkant av kroner. I tillegg kan en del sykepleiere regne med vakttillegg hvis de går i en turnus som innebærer kvelds-, helge- eller nattarbeid. Det er et stort behov for sykepleiere i Norge, og lett å få jobb. Kilder: Utdanning.no, SSB og HiOA. TILLITSVALGT I RØD SOFA Som aktiv ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet tilbringer Are Ødbehr en del av tida si i en rød sofa. ORGANISERT: Sykepleier Are Ødbehr er aktiv i Fagforbundets ungdomsarbeid. Han mener organisering er viktig for å sikre rettigheter, ikke minst i et turnusyrke. Are er nemlig aktiv i prosjektet «Rød sofa», et prosjekt som i hovedsak LO har satt i gang. Vi setter opp en rød sofa, blant annet på høyskolen på Kjeller på tirsdager. Vi i Fagforbundet er ofte representert sammen med LO. Til sofaen kan studentene komme og sette seg ned og ta opp hva de vil, sier han. Are sier at studentene ofte stiller jobbrelaterte spørsmål knyttet til hva de har krav på i sine jobber, og om deres arbeidsforhold er «riktig» i henhold til lønn, overtid og arbeidstid. TEKST: WENCHE SCHJØNBERG FOTO: WERNER JUVIK Rettigheter Are Ødbehr er svært opptatt av å sikre arbeidstakernes rettigheter i samfunnet. Da han var student, var han faktisk medlem både i Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Fagforbundet, men etter endt utdanning valgte han medlemskapet i Fagforbundet. Jeg har ikke tenkt å bytte, sier han. Han sier at årsaken til at han trives så godt i Fagforbundet, er at han får jobbet mye med saker som han brenner for i organisasjonen. Jeg er nestleder i ungdomsgruppa i Akershus, og trives med det. Vi har gode tilbud i Fagforbundet, vi har gode samlinger der vi lærer mye, samtidig som vi har det sosialt og hyggelig, sier han. Godt samhold Noen beskriver samholdet i Fagforbundet som «sin andre familie» Så godt er det nemlig, ifølge Ødbehr. Den unge sykepleieren deltar aktivt i ungdomsgruppas arbeid med medlemsverving. Det er viktig å ha gode regler for lønn og arbeidstid, sier han. Dette gjelder ikke minst i et skiftog turnusyrke som sykepleieryrket er, mener han. Selv tror han at han vil videreutdanne seg til psykiatrisk syke pleier, men har ikke avgjort dette endelig ennå. En ting er i hvert fall sikkert, og det er at han trives i psykiatrien. 10

13 Disse tre har dette felles: De er kommuneansatte. De bruker mesteparten av dagen på jobb i hver sin kommune. Men de tar også master i kommunefag på Høgskolen i Hedmark på Rena. BLIR MESTERE I KOMMUNEFAG TEKST: WENCHE SCHJØNBERG FOTO: WERNER JUVIK 11

14 PLENUM: De tar master i kommunefag. En del av undervisningen foregår i plenum. På første rekke fra venstre: Inger-Lise Gjesdal, Anita Borrmann Skoglund og Dubravko Bikic. SLIK BLIR DU MASTER I OFFENTLIG LEDELSE OG STYRING Master i offentlig ledelse og styring, eller Master of Public Administration (MPA) er en internasjonal lederutdanning på høyt akademisk nivå. Studiet er utviklet for å hjelpe ledere til å møte forandringer, og stimulerer til læring, utvikling og fornyelse av egen virks omhet. Du kan enten velge å bli erfaringsbasert master med 90 studiepoeng eller dybdebasert master med 120 studie poeng. 12 Dybdebasert master kvalifiserer for doktorgradsstudium i relevant fagområde. For å bli tatt opp, må du ha bachelor, men det går også an å søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Det forutsettes at du er i jobb under studiet. Beregn fra tre til fire år på studiet, som er samlingsbasert og på deltid. Høsten 2012 er det fire samlinger for studentene, tre på Rena og én i Karlstad i Sverige. lingen før sommeren på Høgskolen på Rena, er de alle studenter. Vi er her et par dager av gangen. Vi er på samling hele dagen, spiser sammen, bor på samme hotell, og kveldene brukes stort sett til prat om fag og sak, sier Dubravko Bikic, trebarnsfar fra Porsgrunn og aktiv i Fagforbundet. Stortrives Vi stortrives sammen. Og det er klart vi skaper oss et nettverk her på skolen som vi har stor nytte av på jobben, sier Anita Borrmann Skoglund, tobarnsmor, i fulltidsjobb, og også aktiv i Fagforbundet, Snart er hun også master i offentlig styring og ledelse. Alle tre har de søkt seg til utdanningen fordi de vil spesialisere seg i offentlig sektor og få mer kunnskap om kommuneforvaltning. Det får de gjennom studiet erfaringsbasert master i offentlig styring og ledelse (MPA). Studiet strekker seg over tre år. Vi tar det på deltid, samtidig med jobben, sier Inger-Lise Gjesdal, som har sin bachelor fra privat sektor. Hun er utdannet siviløkonom. Et lite kultursjokk Også Anitas utdanning er rettet mot privat sektor. Hun er utdannet markedsfører ved Norges Markedsførerskole. Da jeg begynte i offentlig sektor, opplevde jeg et stort behov for mer kunnskap om egen forvaltning, sier hun. Et behov også Inger-Lise kjente på. I det offentlige var mye forskjellig fra det private. Selv om det er krevende å ta utdanning ved siden av jobb, så kjennes det som en styrke å kunne lære seg mer. Vi får litt både i pose og sekk, og kan prøve ut teorier vi lærer på skolen på egen arbeidsplass, mener Inger-Lise. Imidlertid er det stor forskjell på hvordan arbeidsgiver møter ønsket om mer utdanning. Hjertesukk Mens Inger-Lise sier at Hurum kommune har vært positivt innstilt til og i stor grad tilrettelegger for at det skal være mulig å etterutdanne seg, har Anita ikke opplevd samme velvilje fra sin arbeidsgiver. Med mer utdanning forstår du Til hverdags utfører de svært forskjellige jobber. Inger-Lise Gjesdal (28) er kontroller i Hurum kommune i Buskerud, Dubravko Bikic (37) er arkivleder i Porsgrunn kommune i Telemark. Og Anita Borrmann Skoglund (38) er markedsfører/kulturkonsulent i Ullen s- aker kommune i Akershus. Men når vi møter dem på siste samegen organisasjon bedre, og blir nok en ansatt som i langt høyere grad stiller krav på jobben. Det er det ikke alle arbeidsgivere som takler, sier hun. Hennes hjertesukk er at ledere i kommunene burde se på utdanningen på Rena som en ressurs for egne ansatte. Jeg har fått høre at når jeg nå tar utdanning, så mister de meg vel. Tenk om de i stedet kunne se mitt potensial, at kommunen som helhet kan bruke meg til noe langt mer enn i dag. Det er ingen grunn til å frykte et høyt utdanningsnivå blant kommunalt ansatte, tvert imot burde ønsker om mer utdanning tas imot med åpne armer, mener hun. Utdanning er kunnskap Dubravko har bedre erfaringer, og føler at arbeidsgiver har sett med blide øyne på ønsket om videreutdanning. Selv om mye ikke er direkte relevant for en arkivar, blir jeg oppmuntret til å ta utdanningen, sier han. Mye av studiet dreier seg om ledelse, men ikke alle som tar utdanningen på Rena blir nødvendigvis ledere av den grunn. Anita må ta permisjon uten lønn de dagene det er samlinger på Rena. Også når det er eksamen, blir hun trukket i lønn. Inger-Lise får fri med lønn på samlingene, men må betale hotellet, studieavgiften og bøkene selv. Dubravko får fri med lønn fra sin arbeidsgiver når det er samlinger. Han får dessuten dekket rundt halvparten av utgiftene til studiet (bøker, hotell, reise og studieavgift) av Fagforbundet. Det synes jeg er en veldig god ordning. Det gjør det lettere å ta utdanning, mener han. Han er aktiv i Fagforbundets avdeling i Telemark, og brenner for utdanning og samlinger som gir medlemmene mer kunnskap. Alle aldersgrupper Studentene på Rena som tar en master, er i alle aldersgrupper, men flesteparten er litt over 40, sier de tre deltidsstudentene. Til sammen har de rundt 20 samlinger i løpet av studietida. Hver samling er på rundt 2,5 dager. Innimellom samlingene er det oppgaver som må innleveres, og til slutt skal masteren forsvares. Og da er de tre endelig mestere i kommunefag.

15 SAMARBEIDER MED FAGFORBUNDET Utdanningen på Rena samarbeider i stor grad med Fagforbundet. Forbundet har blant annet tatt initiativ til en ekstra fordypingsdel i økonomi for studentene. Vi har hatt et godt samarbeid med Fagforbundet, og det var deres folk som tok initiativet til økonomidelen som våre studenter nå kan spesialisere seg i. Det var fordi de opplevde at medlemmene hadde behov for mer spesialisering i økonomi i jobbene sine, sier førstelektor ved utdanningen, Yngve Haugstveit, til Fagbladet. Studiet er forholdsvis nytt, og ble åpnet i Fra og med 2007 er det årlige opptak. Dette er en svensknorsk utdanning, og vi samarbeider med Universitetet i Karlstad, sier Haugstveit. Derfor legges alltid minst én samling til Karlstad. Studentene er også på en samling i Brüssel i løpet av studietida. UTDANNER GODE LEDERE På samlingene på Rena, i form av selvstudium og oppgaveløsning, må studentene gjennom fag som statsvitenskap, organisasjon/ledelse og økonomi/forvaltningsøkonomi. Studentene kurses også for å bli bedre i norsk. Ikke minst er det viktig hvordan byråkrater formulerer seg, mener fagmiljøet på Rena. Vi rekrutterer i stor grad ledere til offentlig sektor. Jeg har selv vært referanse for tidligere studenter, og fått tilbakemelding om at det er svært gode ledere vi har gitt tilbake til forvaltningen, sier Haugstveit. For å komme inn på studiet må studentene i hovedsak ha en bachelor i bunn. De må dessuten være i jobb, ettersom dette er deltidsstudium som bygger på arbeidserfaring. NYTTIG OG MORO: Inger-Lise Gjesdal, Dubravko Bikic og Anita Borrmann Skoglund har svært forskjellige jobber til hverdags. Likevel har de stor nytte av å snakke med hverandre på samlingene på Rena. Moro har de det også. 13

16 ENGASJEMENT FOR UTDANNING INNSPILL FOTO: MONA SPRENGER For mange unge er sommeren knyttet til spørsmålet om de blir tatt opp til den utdanningen de ønsker, og kanskje også på det studiestedet de ønsker seg. Og mange lurer selvsagt også på hva de kan vente seg når de kommer inn på et studium. 14

17 Det er i utgangspunktet dette Norsk studentorganisasjon (NSO) jobber med: Hvem kommer inn i høyere utdanning, under hvilke vilkår, og hva slags kvalitet har utdanningen. Disse tingene henger sammen, derfor arbeider vi med alt fra studiestøtte og studentboliger, via utdanningskvalitet og praksis, til forskningspolitikk og institusjonssamarbeid. Det NSO ønsker, er en reell mulighet til å være heltidsstudent, og at studentene blir oppfattet som den ressursen de faktisk er både for samfunnet og for utdanningsinstitusjonene. Det NSO ønsker, er en reell mulighet til å være heltidsstudent, og at studentene blir oppfattet som den ressursen de faktisk er... For å begynne med det siste først: Studenter er en sentral del av universitetene og høgskolene. Uten studenter er de ganske enkelt overflødige. Likevel brukes ikke studentene som den ressursen de er. Hvis studenter ble brukt aktivt i forskning, hadde vi hatt tilgang til ekstra «miniforskere». De kunne ikke nødvendigvis gjort det samme som forskere, men de kunne ha bidratt til at forskningen ble bedre, og samtidig skaffet seg kompetanse som samfunnet ville hatt nytte av senere. Studenter som aktivt tar del i sin egen utdanning, blir mer selvstendige og lærer mer. Det er en vinn-vinn-situasjon som det norske samfunnet bør benytte seg av. Norsk studentorganisasjon (NSO) er den største interesseorganisasjonen for studenter i Norge. NSO består av 44 medlemslag fra universiteter og høyskoler over hele landet, og representerer om lag studenter. NSOs mål er å bedre studenters faglige, sosiale og økonomiske rettigheter. Samtidig er det krevende å være forsker, også å være studentforsker. Hvis noen fortalte en sveiser eller butikkansatt at: «For å klare deg, bør du ha en jobb ved siden av heltidsjobben din», ville noen akseptert det? Hvis de la til: «Men det er jo til ditt eget beste; du lærer ting du ikke lærer på den vanlige jobben din», hvem hadde ikke begynt å le (eller ringt fagforeningen sin)? Men det er altså denne beskjeden studenter får. NSO har bedt om at du skal kunne leve av studiestøtten. Det vil si at du i snitt skal få ca kroner hvert semester. Statistisk sentralbyrå (SSB) har sagt at et minimumsbudsjett for en student er på ca kroner, mens studentene i dag får litt over 9000 kroner i semesteret. Som om det ikke er nok, har studenter i dag 4500 kroner mindre å rutte med enn de hadde i Hvilken annen samfunnsgruppe ville vært fornøyd med en slik negativ velstandsutvikling? Foruten negativ inntektsutvikling har vi i tillegg et boligmarked som gjør det vanskelig for mange unge å skaffe seg et sted å bo. For studentene er situasjonen prekær. Vi har derfor bedt om en langt større satsing på studentboliger. Studenter må ha et sted å bo, og det må være billig å bo der. NSO har bedt om at det bygges minimum 1500 studentboliger i året, og at staten må ta en større del av regninga enn de gjør i dag. Det er også essensielt at boligene er billige da må staten ta minst halvparten av regninga for studentboligene, ikke en tredel som i dag. Disse sakene arbeider NSO med fordi vi har ambisjoner for høyere utdanning. Vi jobber for at alle skal ha like muligheter, og at du får høy kvalitet i den utdanningen du tar. Og at studenter blir brukt som den ressursen de er. Dette krever engasjement, også fra studentenes side. For vi er ennå ikke der at myndighetene eller institusjonene gjør dette av seg selv. Det krever et kontinuerlig press fra studentene for å få det til. Studenter i Norge er i internasjonalt perspektiv i en unik posisjon. De er representert i alle styringsorganer på institusjonene og i de fleste viktige nasjonale organer. Dette er et resultat av mange studenters utrettelige engasjement over flere tiår. Samtidig kommer vi ikke unna at studentenes påvirkningskraft er avhengig av «kjøttvekta». Jo flere som engasjerer seg, jo mer får vi å si. Én ting er nasjonalt nivå; her må Kim O. Kantardjiev (29) er tidligere leder i NSO, og har en master i historie fra Universitetet i Oslo.... studenter har i dag 4500 kroner mindre å rutte med enn de hadde i studentene vise at de faktisk bryr seg om rammevilkårene for studenters læring. Men like viktig er det å engasjere seg på sitt eget lærested. Studentparlament, studentutvalg, fagutvalg, kullrepresentanter og mange flere jobber for at du skal få det bedre. Men de vet ikke hva du vil før du sier ifra, og dette vet ikke de ansatte heller. Studenter kan påvirke undervisningen, pensum og eksamensformene som brukes. De kan være aktive i læringen sin, drive egen forskning, og forandre gjennomføringen av praksis. Studentdemokratiet er der for å organisere studentenes stemmer slik at de blir hørt. Dagens og morgendagens utdanningskvalitet avhenger av at studentene selv involv erer seg i faglig utvikling og rammevilkår, og sin egen økonomiske situasjon. 15

18 TURNERING: På volleyballbanen i Stavern var innsatsen høy og alvoret lite. FOTO: WERNER JUVIK SEMINAR: Stor interesse rundt seminarene ga tidvis lange køer foran påmeldingslistene. TAR ANSVAR FOR FRAMTIDA Jeg vil ha det jeg har rett på, sier Mihajla Ilincic. Sammen med 250 andre pleiet hun kampånden på Fagforbundet Ungdoms sommerkonferanse i Stavern. TEKST: MARTINE GRYMYR FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN FELLESSKAP: Verdøl Mihajla Ilincic trives godt i Fagforbundets fellesskap. Vi er midtveis i juni, men det er sommer bare i teorien. Surt vær er likevel ikke nok til å stagge entusiasmen og forventningen i de smilende ansiktene til deltakerne som i tur og orden ankommer sommerkonferansen, som i år har temaet Ta framtida tilbake. 16 Mye å lære Mihajla Ilincic har sammen med delegasjonen fra Trøndelag reist med buss i 12 timer for å komme hit. 21-åringen fra Verdal er på sommerkonferansen for fjerde gang. Jeg gleder meg til å gjøre alt, smiler hun, og fortsetter: Det er så mange gode seminarer her, og utrolig mye å lære. Gjennom Menneskebiblioteket hvor vi får utfordret fordommene våre. Og så er det så mange koselig mennesker på leiren! Ilincic er tidligere utdannet helsefagarbeider, og nå har hun nettopp gjort seg ferdig med sitt første år som sykepleierstudent. Rett skal være rett Rettferdighet og rettigheter er viktig for Mihajla Ilincic. Det er kanskje derfor hun meldte seg inn i Fagforbundet allerede som 16-åring. I forbundet kjemper vi sammen for det vi har rett på, sier hun. Når vi er mange, får vi mye bedre fram sakene vi brenner for. Ta lærlinger som et eksempel; de får for lite lønn i forhold til den jobben de faktisk gjør. Det må vi gjøre noe med, sier Ilincic. Ærverdige omgivelser Mellom festningsverk og idylliske vollgraver arrangerer Fagforbundet Ungdom sin sommerkonferanse for sjuende året på rad. Busslast etter busslast strømmer på, med hoppende glade ungdommer. De hilser på hverandre som gamle venner, selv om det for mange er første gangen de møtes. Så ruller trillebagene knasende nedover grusen mot innsjekkingsteltet. Her, på Justissektorens kurs- og øvingssenter på Fredriksvern verft, kan de 250 deltakerne boltre seg blant historiske bygninger med moderne innhold: Bad og flatskjerm-tv på alle rom. For hvem sier at du må bo i et klamt telt, bare fordi du er på sommerleir?

19 GLADE TRØNDERE: Vi er fra det glade Trøndelag, jublet gjengen som hadde det aller morsomst med globusbadeballene. MINNET: Under åpningsseremonien mintes deltakerne ofrene fra 22. juli. ROBOTER: Steffany Rogne og Lill Tove Finnøy gikk som roboter på framtidsfesten. FOTO: WERNER JUVIK Fellesskap kan vokse over alt, også i mer komfortable omgivelser. Mørk skygge Sammen skal vi ta framtida tilbake, erklærer lederen av Fagforbundet Ungdom, Ola Harald Svenning, før han offisielt åpner konferansen. For samhold til tross, i år bærer det varme fellesskapet med seg en mørk skygge. Det er noe spesielt med det å ha sin første sommerkonferanse etter julidagen som rystet en hel nasjons grunnvoller. De aller fleste her kjenner noen som ble rammet 22. juli, mener Ilincic. Det som skjedde har jo preget hele Norge, men det skal ikke få hindre livet i å gå videre, sier hun, og ser seg rundt. På en måte er det litt annerledes å være her i år. Vi er sterkere knyttet sammen; vi er litt mer glad i hverandre. Nyttige seminarer På leirprogrammet står blant annet seminarer om eurokrisa og den arabiske våren, quiz, volleyball og en ettertraktet kostymefest med tema framtida. Populært er også Norsk Folkehjelps menneskebibliotek, der leirdeltakerne kan bli kjent med en levende bok. Jeg liker å diskutere og ha litt tyngde bak det jeg sier, forklarer Anna Lund Bjørnsen (24) fra Oslo. Både hun og kompis Eirik Solbø Lie (24) er til daglig studenter, i henholdsvis samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo og førskolelærerstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. De bruker gjerne deler av helga på leirs eminarene. Du får en bedre forståelse, og ser ting i en større sammenheng, sier studentene. Anstendig lønn Både Bjørnsen og Lie synes seminarenes framtidsrettede fokus er bra timet. Kanskje har de fått seg en liten oppvekker, også? Vi har lært at vi er en generasjon som kan ende opp med å bli fattigere enn tidligere generasjoner hvis vi ikke jobber for gode arbeidsvilkår. Det dreier seg om en anstendig lønn, en lønn det går an å leve av, sier Anna Lund Bjørnsen. Eirik Solbø Lie er enig. Vi må sørge for at generasjonene som kommer etter oss er godt rustet. Vi som skal bli lærere og førskolelærere, har et stort ansvar for den oppvoksende generasjonen. God konkurranseånd Når kvelden kommer, er det klart for quiz. Til tonene fra Nicki Minajs Starships, vrimler festkledde konferansedeltakere mellom barkrakker med skvulpende glass. Lagene strever med å finne hverandre. Hva heter Romanias største havneby, spør quizmasteren. Deltakerne lener seg over bordene og diskuterer flittig for å bli enige om et alternativ. Helst et som er riktig. Men all verdens solidaritet kan ikke redde ungdommene denne gangen. Like vel jubler og roper de, enten de vinner eller taper. Det kalles god konkurranseånd. 17

20 INNSPILL Ønsker du deg en jobb hvor du kan bruke utdanningen din på ulike måter, og samarbeide med andre for å oppnå resultater? Hvor du kan bidra til positiv endring? Kanskje kommunen blir din neste arbeidsplass? FLERFAGLIG OG NYSKAPENDE De fleste opplever kommunen som en trygg og forutsigbar arbeidsgiver, hvor den enkelte gis muligheter for faglig og personlig utvikling. Kommunene er på sin side avhengig av å rekruttere gode fagfolk til alle posisjoner. Tett på politiske avgjørelser I en kommune ser du demokratiet i praksis, og gjerne på nært hold. Du ser hvilke argumenter som vinner fram og hvilke som må vike, alt etter hvilket parti som har makta. Du ser hvordan Ellen Ovenstad er rådgiver i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst. FOTO: PER FLAKSTAD 18 kommunen som samfunnsaktør møter de utfordringene samfunnet står overfor lokalt, regionalt og nasjonalt. Særlig i små og mellomstore kommuner er det lett å se sammenhengen mellom politiske vedtak og det endelige resultatet. Alle kommuner er forskjellige, både i størrelse, folketall og ressurstilgang. Det er stor forskjell på Utsira kommune med sine 218 innbyggere og Oslo kommune med en halv million innbyggere. Alle kommunalt ansatte skal bidra til å realisere politikernes vedtak. Både lokalpolitiske og rikspolitiske vedtak skal finne sin form der hvor folk bor. Kommunene trenger kloke hoder Riktig kompetanse er en forutsetning for å løse samfunnets oppgaver. Det trengs både breddekunnskap og spisskompetanse; her kan både allrounderen og nerden finne sine arenaer. Å ha erfaring fra flere arenaer og utdanningsinstitusjoner kan være en fordel. En kombinasjon av ulike fag gir ofte en bredere forståelse av et saksfelt. Uavhengig av fagbakgrunn vil din evne til å samarbeide med andre stå helt sentralt. De fleste kommunale oppgaver løses av flere sektorer og faggrupper i fellesskap, så kommunikasjon må gå på tvers av fag og forvaltningsnivåer. Informasjonsteknologien gir muligheten til å organisere arbeidet på nye måter. IKT-kompetanse er helt avgjørende for kommunens drift, men har begrenset verdi uten fagkompetanse innenfor regnskap, personaladministrasjon, planarbeid, helse eller pedagogikk. Over kommunegrensene Kommunene utfordres også på egen organisering og samarbeid på tvers av kommunegrensene. Både IKT, lønningskontor, økonomi, personaladministrasjon og barnevern må finne nye måter å samarbeide på. Med ny teknologi spiller geografisk nærhet mindre rolle, men forholdet mellom menneske og teknologi vil alltid være gjenstand for forbedringer og utvikling. Kommunens saksbehandlere må forholde seg til ulike forvaltningsnivåer. På noen fagområder er det mye kontakt mellom de ulike forvaltnings organer. Både fylkeskommuner, fylkesmannen og departementer er involvert i deler av kommunens arbeid. Driftsansvar eller prosjektarbeid? Kommunen er en stor arbeidsplass med mange ulike oppgaver, som å drifte sykehjem, brøyte veier, utføre vedlikehold og reparasjoner, undervise elever og gjennomføre ulike arrange-