Nr 10 - desember Undervisning i fengsel. side Bokdebutant side 4 5 Elever som får være unge forskere lærer mer side 16 17

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr 10 - desember 2014. Undervisning i fengsel. side 14 15. Bokdebutant side 4 5 Elever som får være unge forskere lærer mer side 16 17"

Transkript

1 Nr 10 - desember 2014 Undervisning i fengsel side Bokdebutant side 4 5 Elever som får være unge forskere lærer mer side 16 17

2 leder I skolen Foto: privat Skrinlegger studieavgift 6 Ung i SL 11 Spør SL 22 Side Har du flyttet? Byttet jobb? Husk å melde fra om bytte av adresse eller skifte av arbeidssted. Nå kan du gjøre det via hjemmesiden til SL, Logg på med medlemsnummer. Se bort fra sifrene 9 og 5 som flere steder står foran medlemsnummeret. Koden er SL+ postnummer. For eksempel SL3400, når postadressen er 3400 Lier. Husk å endre kode når du har logget deg på første gang. Undervisning i fengsel side Bokdebutant Ulv på skoleveien I begynnelsen av desember fikk barneskoleelever på Hærland skole i Indre Østfold skyss hjem av lærerne etter at det var observert en stor hannulv på streif i området. Vi i Indre Østfold må regne med å se slike slengere inn fra Sverige. Men samtidig må ikke voksne skremme opp unger unødvendig med ulv, sier Torbjørn Tveter i Statens naturoppsyn til lokalavisa Smaalenes Avis. Foto: privat Undervisning i fengsel Foto: sidselvalum 2 I skolen Ifølge Stavanger Aftenblad planlegger Utdanningsdirektoratet nytt tilsyn av privatskolekjeden Akademiet og Bergen Private Gymnas (BPG) i Et tilsyn i 2013 avdekket omfattende brudd på privatskoleloven. Skolenes eiere og ledere hadde interesser i de fleste selskap som hadde tjent på overbetalinger, og direktoratet krevde 12,6 millioner kroner tilbake. Ifølge avisa kjenner direktoratet til at driften ikke har endret seg vesentlig etter det. side 4 5 Elever som får være unge forskere lærer mer side FORSIDa: Denne porten på Ullers- Tillitsvalgt Fylkeskonferansen Side 13 Side 8-9 Besøksadresse: Keysers gate 15, 0165 Oslo Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Sentralbord: Telefaks: Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen Tlf.: Redaktør: Sidsel Valum Tlf.: Annonser: Lars Kristian Berg tlf Utgiver: Skolenes landsforbund (SL) Utkommer 10 ggr pr. år og sendes gratis til alle medlemmer i SL. ISSN: L ayout: LO Media Tlf Trykk: BK Grafisk M 1 Ø M E R KE T ILJ 24 sidsel valum Varsler nytt tilsyn Nytt pensjonsutvalg Nr 10 - desember 2014 Foto: privat Blant medlemmene i Skolenes landsforbund (SL) finnes en gruppe lærere som arbeider under helt andre forhold enn andre skoleansatte: fengselspedagogene. I dette nummeret av I skolen forteller Arnfinn Kjos Eduardsen om sitt arbeid som yrkesfaglærer bak murene i Ullersmo fengsel, hvor han og kollegene jobber innenfor et strengt regime og må bære alarm på seg før de får møte sine elever innsatte som soner dommer eller venter på dom. Kjos Eduardsen vil ha hjelp av sin fagforening SL til å bedre vilkårene for fengselspedagogene, og han tar også initiativ til å danne et nettverk gjennom for eksempel en egen Facebook-gruppe. For lærerne som jobber i fengsler, er det nemlig ikke så lett å få til å samles på andre måter. Fengselundervisning har eksistert et par hundre år i Norge, men ifølge Torfinn Langelid hos fylkesmannen i Hordaland, har argumentasjonen for bruken av og innholdet i pedagogikken skiftet. I en artikkel i boka «Virker straff?» (red. Ståle Olsen, 2012) skildrer han trekkene i denne utviklingen, fra konfirmasjonsundervisningen i 1700-tallets tukthus og fram til i dag. En av ti innsatte i norske fengsler i dag har ikke fullført grunnskolen. Ni av ti under 25 år har ikke fullført videregående opplæring, og tallet har vært økende. Mange har lese- og skrivevansker og konsentrasjonsproblemer. Andel utlendinger blant norske fanger øker. I 2005 var andelen omkring prosent, mens den i 2011 hadde steget til 31 prosent. Blant utenlandske fanger er det ifølge fylkesmannen i Hordaland uten lovlig opphold i landet. I dag er det kun de som har rett til opplæring etter opplæringsloven som kan få undervisning i fengsler, men ikke alle innsatte som har denne retten får det. Norge har dessuten undertegnet internasjonale konvensjoner som skal sikre alle rett til opplæring, men norske myndigheter følger kun opplæringsloven. Dette er spørsmål om grunnleggende verdisyn i samfunnet som Skolenes landsforbund bør engasjere seg i, mener Arnfinn Kjos Eduardsen. 4 Forbundslederen mener 7 8 Trykksak 6 3 Fangers rettigheter Forslaget om å innføre studieavgift for studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits på statlige universiteter og høyskoler, er trukket tilbake som resultat av budsjettforliket mellom H, FrP, V og KrF. Departementet skrinlegger dermed forslaget om å innføre en ordning som åpner for studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits. Bokdebutant Annonsepriser (4-farger): 1/1 side kr /2 side kr /4 side kr Baksiden kr Prisene forutsetter ferdig materiell, eks. mva. mo fengsel er den første av mange barrierer lærer Arnfinn Kjos Eduardsen må passere før han kan møte sine elever. Han vil ha hjelp av Skolenes landsforbund (SL) til å bedre lønnsog arbeidsvilkårene for fengselspedagogene i forbundet. Fengselstillegget på 23,50 kroner timen har vært uendret siden 1998, og er nå i fare. Redaksjonen avsluttet: 9. desember Neste nummer: 21 januar 2015 I Skolen redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Formålsparagraf I skolen: 1. Formålet med Skolenes landsforbunds blad er å holde medlemmene informert om virksomheten i forbundet, ivareta deres interesser ved å belyse situasjonen deres i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, samt å bidra til debatten rundt forbundets hovedstrategier. Bladet skal ta opp og belyse viktige samfunnspolitiske spørsmål. 2. Bladet skal redigeres i tråd med Skolenes landsforbunds grunnholdninger, verdisyn og politiske ståsted. Ansvarlig redaktør er ansvarlig for bladets innhold. 3. Bladet skal drive en saklig journalistikk, forankret i bestemmelsene i Fagpressens Redaktørplakat, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. I skolen

3 aktuelt AKTUELT SL-er hyller biblioteket «I det lille, røde huset hvor biblioteket lå, fant jeg og søsteren min vårt andre hjem.» Ayse Koca DRAMMEN: Lærer Ayse Koca hadde ikke så mange bøker hjemme da hun var liten, men biblioteket på Fjell åpnet en helt ny verden for henne og søsteren. Nå er Koca blitt forfatter selv. Tekst og foto: SILJE S. SKIPHAMN/ DAGSAVISEN FREMTIDEN Hva? Er biblioteket stengt? Ayse Koca titter fortvilet inn gjennom den låste døren til Fjell bibliotek. Det viser seg at bydelsbiblioteket ikke har åpent onsdager. Sånn var det ikke da Koca var liten. Hvis jeg ikke var hjemme eller på skolen, var jeg på biblioteket. Jeg husker fortsatt første gangen søsteren min og jeg fikk lov til å gå i voksenavdelingen og finne bøker. Det var stort! forteller hun. Ayse Koca (39) Debuterer med ungdomsboka «Yoko Onur et balleliv». Den passer for barn fra ti år og oppover. Boka handler om 12 år gamle Yoko og bestevenninnens forsøk på å ta et «ballegrep» på hovedpersonens håpløse liv. Koca flyttet fra Tyrkia til Drammen som seksåring. Jobber som lærer på Brandengen skole. Har tatt forfatterutdanningen på Norsk barnebokinstitutt i Oslo. Medlem av SL og plasstillitsvalgt. Fra Tyrkia Biblioteket på Fjell åpnet i Det samme året kom seksåringen Ayse og familien flyttende fra Tyrkia. Ingen av dem kunne ett ord norsk, og faren kunne heller ikke lese og skrive. Vi hadde ikke så mange bøker hjemme. I det lille, røde huset hvor biblioteket lå, fant jeg og søsteren min vårt andre hjem. Der leste vi, gjorde lekser og lånte med masse bøker hjem, husker Koca. Hun drømte aldri om å bli forfatter da hun var liten. 39 år gammel debuterer hun likevel med ungdomsromanen «Yoko Onur - et balleliv». Boka handler om 12 år gamle Yoko Onur, som sammen med bestevenninnen Kara har bestemt seg for å ta ballegrep på Yokos håpløse liv. Spøkelse i burka Hun er en helt vanlig jente med en alenemor som ikke har helt kontroll på livet sitt. Boka handler mye om ungdommer som søker trygge rammer, forteller Koca. Hovedpersonen har minoritetsbakgrunn, men det er ikke noe hovedpoeng for forfatteren. Hun ville skrive en bok ungdommer som bor i byen skulle kjenne seg igjen i. Det hadde vært mye lettere for meg å skrive en bok full av klisjeer om hvordan etniske nordmenn tror det er å vokse opp som tospråklig barn. For denne generasjonen er imidlertid det multikulturelle samfunnet helt naturlig, sier Koca. Hun håper boken vil appellere både til barn med minoritetsbakgrunn og etnisk norske barn som omgås tospråklige barn. Et par ting som kan komme til å irritere muslimske foreldre har hun likevel lagt inn i boka: Hovedpersonen har alenemor, og det står litt om homofili. Barna kler seg også ut som spøkelse i en burka. Det må være lov å tulle litt uten at folk skal føle seg støtt, mener Koca. Bokmor Det lille, røde huset som huset biblioteket da hun var barn, er erstattet av Fjell bydelshus. Og favorittbibliotekaren Anne Katrine Langeland har begynt å jobbe på det store biblioteket i byen. Hun ble en slags «bokmor» for meg og søsteren min. Vi fikk ikke lov til å gå på ungdomsklubben av foreldrene våre, men biblioteket var greit. Der var det trygge rammer, sier Koca. Forfatteren synes det er synd at bydelsbibliotekene er i ferd med å forsvinne. Særlig barn med minoritetsbakgrunn kan ha stor nytte av å ha et bibliotek i nabolaget, mener Koca: Mange av disse familiene har ikke så mange bøker hjemme. Dermed mangler barna mange av referansene fra litteraturen som etnisk norske barn har, sier hun. I tillegg kan bibliotekaren bli den ene viktige voksenpersonen. Slik Anne Katrine var for oss. 4 I skolen I skolen

4 forbundssnytt forbundslederen mener FØRSTE MØTE: Nytt pensjonsutvalg i SL samlet for første gang. Fra venstre: Sverre Worum, Siv Tangen, Tibe Ramsøy, Bjørn Henriksen og Matz Antonsen. Nytt pensjonsutvalg Det nye pensjonsutvalget i SL hadde sitt første møte i november. Tekst og foto: SIDSEL VALUM «Pensjonsboka» lå på bordet da pensjonsutvalget var samlet til sitt første, konstituerende møte i lokalene til SL i Folkets hus i Oslo 18. november. Med i utvalget Matz Antonsen (SL Akershus), Sverre Worum (SL Oslo), Siv Tangen (SL Østfold), Tibe Ramsøy (SL Akershus) og andre nestleder Bjørn Henriksen, er valgt som representanter i pensjonsutvalget av landsstyret og AU. På sitt første møte besluttet utvalget å ha en flat struktur, uten leder. Bjørn Henriksen ble valgt som sekretær. Utvalget skal, i tråd med vedtak i landsmøtet, være et rådgivende organ for forbundet. Oppgaver Vi har diskutert arbeidsformer framover, og regner med å samles omtrent annen hver måned, forteller Bjørn Henriksen. Neste møte blir i januar Utvalget skal ta for seg alle former for pensjonsordninger i det norske systemet, for å kunne gi bedre informasjon til medlemmene, og det vil jobbe for å gi tillitsvalgte bedre verktøy når de skal gi råd til medlemmer. Vi ønsker å sette pensjon mer på sakskartet i SL, og ønsker å formidle saker knyttet til pensjon jevnlig gjennom I skolen, sier Bjørn Henriksen. Utvalget er opptatt av framtidige pensjoner for dem som fortsatt er i jobb, og vil foreslå for forbundsstyret å sende ut informasjonsbrev til medlemmer over 50 år om pensjonsspørsmål. Kurs i fylkene Vi ønsker å videreformidle informasjon som kan sendes til landsstyremøterepresentantene og til fylkeslagene, sier Henriksen. Videre blir det lagt vekt på å jobbe for å bidra til at SL kan påvirke utviklingen framover når det gjelder pensjonsspørsmål. Blant sakene pensjonsutvalget ønsker å prioritere å se nærmere på, er hvilke seniortiltak som finnes i skolene og pensjonsspørsmål knyttet til likestilling mellom kjønnene. Pensjonsutvalget vil også søke å knytte seg til gode samarbeidspartnere. Styrke tillitsvalgte Som hovedtillitsvalgt i Akershus får jeg ofte spørsmål om pensjon. Mange vil for eksempel ha råd om når de skal gå av med pensjon, forteller Matz Antonsen i pensjonsutvalget. Vi kan ikke regne ut pensjonen for folk, men vi kan gi veiledning og vise dem hvordan de for eksempel kan gå inn på Min side på nettsiden til Statens pensjonskasse. Vi kan også hjelpe til med å sette medlemmer i kontakt med de rette instanser, sier Matz Antonsen. I tida som kommer skal han og resten av utvalget skolere seg når det gjelder pensjonsforhold, for å bli ressurspersoner i SL. Nei til mattekrav Skolenes landsforbund (SL) støtter ikke forslaget fra Kunnskapsdepartementet om minimumskarakter på fire for å komme inn på utdanningene for lærere og lektorer fra høsten SL viser i sitt høringssvar til at Norge i 2025 ifølge Statistisk sentralbyrå vil mangle lærere, og at både SL og KD tidligere offentlig har uttrykt bekymring for manglende rekruttering til læreryrket, og for at mange nyutdannede lærere slutter før de har vært yrkesaktive i fem år. Dette er en alvorlig situasjon, mener SL. «Skolenes landsforbund skal ikke legge skjul på at vi mildt sagt er forundret over at departementet velger å heve terskelen for å bli lærer nettopp idet rekrutteringsproblemet er særlig stort og nettopp når vi så tydelig har fått demonstrert en dyp tillitskrise i skoleverket,» skriver SL, med henvisning til lærerkonflikten tidligere i år. SL ber departementet revurdere sitt forslag. Forbundet mener at studentenes matematikkunnskaper må sikres gjennom kvaliteten på opplæringen i lærerutdanningene. SL støtter heller ikke forslaget om å tilby et kompensatorisk forkurs i matematikk for søkere som ikke har oppnådd karakteren fire fra videregående opplæring. «Selv ikke med en velvillig tolkning ser vi at dette vil kunne spore an til departementets ønskede resultat. Dersom en elev ikke har klart å få et gjennomsnitt på minimumkarakteren fire i løpet av videregående (224 timer), mener vi dette må «hentes inn» på en god måte med god undervisning i lærerstudiet. Dette kan ikke løses på en varig og troverdig måte med et hastekurs. Det løser rett og slett intet problem, men vil være egnet til å svekke tilliten til innholdet i lærer- og lektorutdanningene,» skriver SL i sitt høringssvar. Kursrekke i januar Blant sakene forbundsstyret i Skolenes landsforbund behandler 12. desember, på sitt siste møte før jul (som er etter at dette bladet går i trykken), er forslag fra AU (arbeidsutvalget) om en kursrekke i den nye arbeidstidsavtalen og hovedtariffavtalen. AU legger fram et forslag til gjennomføring av kursene i siste halvdel av januar. Forbundsstyret skal også behandle forslag om å leie inn vikar som forbundssekretær i 100 prosent stilling fra 1. januar til 30. juni Ny offensiv i 2015 Vi sier nei takk når Høyre og Frp vil forandre arbeidslivet. De kaller det frihet og fleksibilitet. Men det de foreslår er at folk skal jobbe mer overtid, mer i helgene og at færre skal ha fast jobb. Og de foreslår ordninger som vil svekke organisasjonenes posisjon i arbeidslivet. Med et tydelig og offensivt LO i front, er det en samla fagbevegelse som kjemper for at den nordiske modellen skal beholde sin styrke. Det er avgjort viktig at arbeidsfolk er organisert, og det er avgjort viktig med en bred allianse på arbeidstakersida mot regjeringas forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. I lærerkonflikten erfarte vi en arbeidsgivermotpart som agerte for de samme tendensene ved å kreve økt styringsrett for rektorene, svekke lærernes innflytelse over egen arbeidstid og desentralisere sentrale avtaler. «Takk for flott engasjement. Gode ønsker for jula og det nye året til alle våre medlemmer.» ANNE FINBORUD Det har vært stille etter stormen i lærerkonflikten. Men SL er ikke i komfortsonen. Både under konflikten og i etterkant har medlemmene aktivt påvirket hvordan SL skulle håndtere situasjonen som tariffpart. Dette ga et vesentlig bidrag til at vi som sentrale tillitsvalgte lyktes med å være tydelige både i forhold til vår motpart og i media. I Skolenes landsforbund er vi mildt sagt forundra over at kunnskapsministeren velger å presentere et Lærerløft som i sum inneholder konkrete tiltak som stigmatiserer nettopp det som var grunnlaget i lærerkonflikten: manglende tillit til den jobben vi gjør. Vi hadde venta tiltak som traff tidsklemma, tilliten, rekruttering, styrking av yrkesfagene og økt bemanning i barnehagene nå. Nå er det en stor utfordring å få posisjonert seg som en konstruktivt samarbeidende part. Det er selvsagt et mål, og vi er i tenkeboksen: Skolenes landsforbund har en arbeidsgruppe i sving som ligger på oppløpssida fram mot nyttår. Arbeidsgruppa har lytta til medlemmenes engasjement, vurdert prosessen i forhandlingene og konflikten, vurdert rolleforståelsen hos medvirkende parter og vurdert myndighetenes prioriteringer. Arbeidsgruppa vil legge fram en innstilling til en overordna plan for hvordan Skolenes landsforbund kan jobbe offensivt for medlemmene i Vi ønsker å være pådrivere i arbeidet med å framsnakke læreryrket. Vi lanserer den nye offensiven på nyåret. Skolenes landsforbund har aktive medlemmer som setter dagsorden og skal være et dominerende talerør for alle som jobber i norsk skole, laget rundt eleven. Takk for flott engasjement. Gode ønsker for jula og det nye året til alle våre medlemmer. 6 I skolen I skolen

5 fylkeskonferanse fylkeskonferanse Mange nye tillitsvalgte Sagt på konferansen HELE LANDET: Tillitsvalgte fra hele landet samlet på fylkeskonferansen. Til høyre forbundsleder Anne Finborud. Hva synes du om fylkeskonferansen og hva har vært mest interessant for deg? 5 på fylkeskonferansen Eva Brodersen (55) adjunkt med opprykk, Oslo voksenopplæring Helsfyr, ny i SL og plasstillitsvalgt Inspirerende. Den har vært informerende om gangen i forhandlingene om arbeidstidsavtalen og konflikten rundt det. SL sto klippefast på lærernes side gjennom hele konflikten. Mest interessant synes jeg det har vært å høre om folks engasjement og ideologi og stoltheten av å være et LO-forbund. Maud Elisabeth Birkrem (64) lærer i barneskolen, Innbygda skole i Trysil, plasstillitsvalgt og medlem av fylkesstyret og landsstyret Veldig nyttig og inspirerende. Jeg får god føling med hva som beveger seg både sentralt og på grunnplanet. Mest interessant synes jeg det har vært med innlegg og debatt om streiken og strategi videre. Konferansen er en fin energi-innsprøyting både i vervearbeid og det vi gjør i fylket, jeg får en god del tips og ideer. Eivind Knudsen (25) student på femårig lektorprogram (UiO) og studentkontakt i SL Buskerud Veldig spennende. Det har vært mange gode innledninger. Som forholdsvis ny tillitsvalgt får jeg større innsikt i hvordan SL tenker og jobber. Noe av det viktigste for meg har vært det som handler om verving og rekruttering, som er noe jeg skal jobbe spesielt med. Gjennomgangen av lønnsoppgjøret og arbeidstidsavtalen har vært spennende og oppklarende. Åse Mona Vikten (49) lærer på Lenangen barne- og ungdomsskole i Lyngen, plasstillitsvalgt og hovedtillitsvalgt i Lyngen kommune, sekretær i foreningen Nord-Troms (SL) og kasserer i SL Troms Veldig interessant. Det er første gang jeg er med. Det har vært lærerik. Jeg plukker med meg tanker og ideer andre har om hvordan man kan gjøre ting. Det mest interessante har vært gjennomgangen av hovedavtalen og arbeidstidsavtalen. Blant de rundt 50 deltakerne på årets fylkeskonferanse i Skolenes landsforbund (SL), var det mange nye tillitsvalgte. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Årets hovedoppgjør var blant de viktigste sakene for debatt på fylkeskonferansen, da delegater fra hele landet var samlet på Sørmarka i Akershus november. Forbundsleder Anne Finborud og nestleder Terje Moen fortalte om forløpet i de sentrale forhandlingene. Lokale forhandlinger Vi endte opp med et forhandlingsresultat som flytter over en del Roger Eilertsen (63) yrkesfaglærer i TIP på Sam Eyde videregående skole i Arendal. Plasstillitsvalgt og sekretær i SL Aust-Agder Veldig bra. Jeg har vært med flere ganger før. Jeg synes det har vært en veldig åpen og avslappa tone. Mest interessant synes jeg det har vært med informasjon i ettertid om hvordan streiken ble håndtert sentralt, som påfyll i forhold til det vi opplevde ute. av forhandlingsansvaret for lærernes arbeidstidsavtale til lokale forhandlinger, sa forbundslederen. Hun oppfordret forsamlingen til å tenke over hvilke utfordringer tillitsvalgte kan møte i lokale forhandlinger. Systemansvarlig Ståle Skjønhaug demonstrerte hvordan tillitsvalgte på ulike nivåer nå kan bruke medlemssystemet til å kommunisere bedre med medlemmer gjennom utsending av sms og epost. Stort engasjement Den årlige fylkeskonferansen er ikke et vedtaksdyktig organ for forbundet, men er en viktig møteplass for tillitsvalgte og et debattforum hvor tillitsvalgte fra ulike deler av landet utveksler erfaringer. Mange tok ordet, og engasjementet var stort på årets konferanse. Lothar Schüren, vikar som forbundssekretær, fortalte om arbeidet med SLs framtidige organisering, som en egen arbeidsgruppe utreder og skal legge fram forslag til på neste landsmøte. På fylkeskonferansen fortalte SL-medlem Arnfinn Kjos Eduardsen om sin hverdag med undervisning i fengsel. (Se side: 14 15). SL har flere medlemmer blant pedagoger i norske fengsler, og Eduardsen ønsker å danne et faglig nettverk innen SL for denne gruppa medlemmer. «På vår skole er mange medlemmer opptatt av etterutdanning. Faglærerne blir hele tiden hengende etter. Lærere i matte og engelsk får etterutdanning, men ikke faglærere i mekaniske fag og andre yrkesfag.» Roger Eilertsen, SL Aust-Agder «Vi må jobbe tettere inn i LO-organisasjonen. På den måten kan vi skape større politisk innflytelse innad, og markere oss mer.» Petur Halldorsson, SL Østfold «KS ønsker at vi skal undervise mer, men på barneskolen har vi nådd taket fullstendig. Lærerne på min skole bruker all tida på skolen. Årsverket strekker ikke til.» Maud Birkrem, SL Hedmark «Tidsressursen for rådgivere i ungdomsskolen har stått stille.» Jan Johansen, SL Vestfold «Mange yrkesfaglærere blir sykmeldte fordi de har hatt så mange som 20 elever i verkstedet og ikke har sjans til å undervise dem skikkelig. Det finnes ingen maksgrense for antall elever. Jeg leter etter regler, men de finnes ikke.» Anders Ljung, SL Hordaland «Makstall på 15 elever skulle absolutt vært satt. Vi ser ofte at skolen tar inn 17 18, fordi den regner med at noen dropper ut. Det går på sikkerheten løs, og gjelder HMS. Dette er viktig å få på banen.» Terje Grandetrø, SL Sør-Trøndelag «En av de to delegatene fra hvert fylke på fylkeskonferansen burde vært en studentrepresentant, så de får jobbet litt sammen.» Thor Backe, SL Buskerud 8 I skolen I skolen

6 forskning aktuelt UNG aktuelt I SL illustrasjon: Colourbox.com Svekking av tilsettingsvernet Skolenes landsforbund (SL) mener forslaget fra Kunnskapsdepartementet om tilbakevirkende kraft for nye kompetanseregler vil svekke tilsettingsvernet og skape stor uro i arbeidsmiljøet. Lene Ness, SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg Et lag rundt læreren Andre yrkesgrupper enn lærere øker i skolene, og nå forskes det på ulike modeller for å skape «Et lag rundt læreren», som prosjektet heter. Tekst: SIDSEL VALUM Modeller for bruk av andre yrkesgrupper for å danne et lag rundt læreren, skal nå prøves ut på fem ulike skoler, som er valgt ut i de tre fylkene Oslo, Akershus og Buskerud. Innen juni 2015 skal det legges fram en rapport for Utdanningsdirektoratet med vurderinger og anbefalinger. Hensikten med prosjektet er å utvikle et bedre læringsmiljø for alle, gi tidlig innsats for utsatte grupper av elever gjennom bedre tverretatlig samarbeid og samarbeid med foreldre og foresatte, rask oppfølging når det er nødvendig, frigjøring av lærernes tid til undervisning og til å utvikle sin rolle som klasseleder og økt læringsutbytte uten at det skal føre til økt segregering. Lærernes tidsbruk Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) og Arbeidsforskningsforskningsinstituttet (AFI) har fått seks millioner kroner fra Utdanningsdirektoratet til prosjektet, som ble presentert på et åpent møte i AFI i begynnelsen av desember. Flere av forskerne som deltar i prosjektet fortalte om sine ulike oppgaver knyttet til det. Forskningsleder Øyvind Pålshaugen ved AFI leder prosjektet, som er et forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU) om flerfaglig kompetanse i skolen. Målet er å utvikle forslag til en eller flere modeller for bruk av flerfaglig kompetanse i skolen, som skal være testbare for å kunne danne grunnlag for en framtidig eventuell effektstudie. Effektstudien skal beskrive hvilken effekt bruk av flerfaglig kompetanse har på læringsmiljø, læringsresultater og lærernes tidsbruk, sa Pålshaugen. Virvar av stillings-betegnelser «Oversikten over norsk forskning, prosjekter og forsøk på flerfaglige tiltak i skolesammenheng viser at dette er et ganske nytt felt. Deler av innsatsen er preget av en situasjon hvor ulike faggrupper og profesjoner kjemper om å bli anerkjent og finne sin plass,» heter det i en rapport fra prosjektet med en kunnskapsoversikt, som ble publisert tidligere i år. Blant nye yrkesgrupper som øker i skolene er barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere (også kalt BSV-ere). Forskerne har funnet hele 51 ulike stillingsomtaler av BSV-ere. Eksempler er sosiallærer, miljøterapeut, miljøarbeider og assistent med høyskoleutdanning. Stillingsbetegnelsene denne gruppen får, har betydning for arbeidsoppgaver og lønn. De fleste har deltidsstillinger, og de som har full jobb får som regel bare 89 prosent stilling fordi skolen er stengt i skoleferien, slås det fast i rapporten. Da skolen ikke er lovpålagt å ansette disse yrkesgruppene, i motsetning til helsesøstre som jobber i skolehelsetjenesten, kan økonomien til de enkelte skolene forklare mye av grunnen til ulik praksis. Lærerassistenter Også når det gjelder bruk av lærerassistenter, har forskerne funnet store variasjoner. Det er gjort lite norsk forskning på bruk av lærerassistenter, og ifølge rapporten kan bruk av ufaglærte assistenter gi både negative og positive utfall, avhengig av måten de blir brukt på. Tettere samarbeid mellom skoleleder, lærer og assistenter i forbindelse med målrettet bruk gir best resultater, sa forskningsleder Øyvind Pålshaugen. Den rødgrønne regjeringen innførte krav i opplæringsloven om kompetanse i undervisningsfag for å bli tilsatt, som gjelder fra og med 1. januar Kravet gjelder alle som er ferdigutdannet 2014 eller senere. Det innebærer at alle lærere som per desember 2013 oppfylte kravene for å bli ansatt i skolen før 1. januar 2014 ikke er omfattet av de nye reglene. Tilbakevirkende kraft Den sittende regjeringen foreslår nå at de nye kompetansekravene skal ha tilbakevirkende kraft og gjelde alle ansatte på skolen. SL mener at det er åpenbart at dette vil svekke tilsettingsvernet og skape stor uro i arbeidsmiljøet. «Den rødgrønne regjeringa som innførte de nye kravene fra 1. januar og framover, fryktet blant annet konsekvensene for det store antall lærere som da per definisjon ville blitt definert som ufaglærte. Konsekvensene vil bli økt deltidsansettelse, negativ omtale av lærerstanden osv.,» skriver SL i sitt innspill til den høringsuttalelsen LO skal sende til departementet. A-lag og B-lag I sin forrige høringsuttalelse skrev SL at forbundet mener innføring av endring i lovteksten vil forsterke en negativ utvikling i skolesektoren, og nevnte blant annet at det kan føre til økt teoretisering, økt antall deltidsansatte, økning av formelt antall ufaglærte per definisjon, mer negativ omtale av lærernes status og et A-lag og B-lag innen lærerstanden. Ny bok om barnevernet «Det kommunale barnevernet i utvikling et nødvendig samarbeid mellom praksis og forskning,» er tittelen på en ny bok fra Fagbokforlaget, som ble lansert i Fafo i begynnelsen av desember. Den handler om samspill mellom brukererfaringer, praksis og forskning, og er aktuell for studenter og alle som har kontakt med barnevernet, ikke minst gjennom jobb i barnehage eller skole. Det viktigste er pengene Det finnes en løsning på alle problemer. Jeg er temmelig sikker på at vi har fiksa de fleste av dem, som hvordan vaske håndklær slik at de lukter som en blomstereng, hvordan få krøller selv om du har slett hår, hvordan tilberede svinestek med poteter til bare en person. Det nyeste er betalt leksehjelp. Trenger ungene dine ekstra hjelp i matematikk? Lei en lærerstudent. Har poden kommet opp i historie? Lei en pensjonert lektor. Stryker dattera i spansk? Lei en spanjol. Løsningen fordrer selvfølgelig at du har penger. Ganske mye penger også. Og at du bor i en relativt stor by. Men det viktigste er pengene. Dette er en stadig voksende bransje, og kundene roser resultatene den oppnår. «Endelig forstår ungene leksene», «Martin gikk opp to karakterer i tysk». Det burde ikke være slik at noen skal måtte betale for å få utbytte av en offentlig tjeneste. Det burde ikke være slik at for å få den hjelpen man trenger, må man først skaffe seg en litt rikere mamma og pappa. Men jeg skjønner jo dem som gjør det. Som slenger ut noen kroner og skaffer kidden litt bedre karakterer i samme slengen. Det er unektelig en veldig effektiv løsning. Og hvem bryr seg egentlig om den langsiktige virkningen. 10 I skolen I skolen

7 oslo fylkeslag tillitsvalgt i sl Blikk mot Europa Vil fremme samisk kultur Krisa i Europa og konsekvenser for den norske modellen, var tema for organisasjonskurset til SL Oslo i desember. Tekst og foto: SIDSEL VALUM Dere er en tøff yrkesgruppe, som gir dere i kast med et slikt tema rett før julebord, spøkte Roy Pedersen, før han tok med en fullsatt sal av medlemmer i SL Oslo samlet på organisasjonskurs på et streif gjennom et kriserammet Europa. OM KRISE: Roy Pedersen, leder av LO i Oslo, snakket om krisa i Europa på organisasjonskurset til SL Oslo. ORGANISASJONSKURS:: Full sal da SL Oslo holdt organisasjonskurs i desember. Demokratisk krise Finanskrisa har blitt en moralsk og demokratisk krise, som også påvirker amerikansk politikk, sa Roy Pedersen, som i foredraget sitt blant annet henviste til boka «Harde tider. Det nye arbeidslivet i Europa» (2014) av Stavanger Aftenblad-journalist Ingeborg Eliassen, som han anbefalte. Tallenes tale er et mørkt kapittel i fortellingen om Europa i dag: 12 millioner industriarbeidsplasser tapt på grunn av krisa nye arbeidsløse hver dag bare i Frankrike. En av fire av alle ansatte i Tyskland tjener under 9,50 euro i timen. Det finnes dem som tjener tre fire euro i timen, og neste år innføres en minstelønn på 8,50 euro i timen. 28 prosent arbeidsløse i Hellas, og en ungdomsledighet på 60 prosent. Antall selvmord øker husløse i Athen. Røde Kors deler ut mer nødhjelp i EU enn i Afrika. Det eksisterer en tillitskrise som forsterkes av at sosialdemokrater og tradisjonelle høyrepartier er enige om hovedlinjene, som åpner opp for en ekstrem høyreside vi ikke har sett før i etterkrigstiden, sa Pedersen. Fagbevegelsen svekket Andel fagorganiserte i Tyskland har gått ned fra rundt 35 prosent rundt årtusenskiftet til rundt 18 prosent, med andre ord er den omtrent halvert, sa Roy Pedersen. Han viste til at Den europeiske faglige samorganisasjon (DEFS), eller Euro-LO, krever at faglige rettigheter skal overordnes EUs fire friheter, og at tysk LO har stilt krav om at to prosent av landets nasjonalprodukt skal gå til investering i nye jobber. Norsk fagbevegelse må støtte kolleger i EU, sa Pedersen. Han mente at EU sannsynligvis er inne i en langvarig krise, og at den kan bli verre da noen mener det kan komme en ny finanskrise. Vil endringene som kommer gå mot venstre eller høyre? Til nå har det gått mot høyre, slo lederen av LO i Oslo fast. Han så likevel noen lyspunkt, som det nye partiet Podemos i Spania (navnet betyr «Vi kan»), med røtter i alternativbevegelsen og Los Indignados, som ville fått rundt 28 prosent oppslutning hvis det var valg i dag. Også i Irland så han tegn til håp, der fagbevegelsen nå får økt oppslutning og utvikler nye måter å jobbe på. Anne Elle Gaup er ny ungdomskontakt i SL Finnmark. Tekst: SIDSEL VALUM Anne Elle Gaup er født i en reindriftsfamilie, og bor i Karasjok. I november deltok hun på fylkeskonferansen til SL på Sørmarka i Akershus. Som barn fulgte Anne Elle ofte med sin mor, da hun studerte til å bli lærer. Da hun begynte å jobbe som lærer, var jeg ofte med henne i timene etter at jeg var ferdig på skolen. Jeg husker spesielt godt en time da jeg gikk i andre klasse. Hun underviste en førsteklasse i duodji (samisk håndverk). Jeg lærte to elever å flette med tre tråder denne timen, forteller hun. I dag jobber hun selv som lærer på Karasjok skole, med cirka 300 elever fra 1. til 10. trinn. Skolen har rundt 60 lærere og en egen SL-klubb. Her underviser hun i faget samisk, sløyd, design og redesign og kroppsøving. Nå er jeg og min mor kolleger. Jeg er hjelpelæreren hennes tre timer i uken, forteller Anne Elle Gaup, og ler. Ny tillitsvalgt Hvorfor SL? Da jeg begynte å studere til lærer, fikk jeg høre om SL av min mor. Hjemforsikringen for studentmedlemmer passet meg ypperlig, siden jeg helgependlet mellom Karasjok og Kautokeino. Hva gir det deg å være tillitsvalgt? Jeg ble valgt i mai, og føler meg fortsatt ny som tillitsvalgt. Nå føler jeg meg som student igjen! Det er lærerikt å være på fylkeskonferansen. Jeg får mer innblikk og kjennskap til organisasjonen. Største utfordringen som tillitsvalgt? SAMISK KULTUR: Anne Elle Gaup brenner for å formidle samisk kulturarv i skolen. Å få tida til å strekke til. Mener du at SL blir hørt og har gjennomslag? Ja. SL Finnmark vil ha ungdommene med, og det opplever jeg som positivt. Samisk kulturarv Hvilke saker brenner du mest for å få gjennomført? Å få den samiske kulturarven med videre inn i skolen. Hvilken bok leste du sist? «Kjærlighetsmagi» av Ørnulf Hodne. Hva gjør du i fritida for å hente nye krefter og inspirasjon? Jeg er så heldig å være født i en reindriftsfamilie. Jeg hjelper til med det jeg kan, som for eksempel når vi skal ha rein i gjerdet for kalvemerking, reinskilling eller slakting, bringing eller henting av deler til kjøretøy, eller å hente bortkomne dyr tilbake til flokken. Hvis jeg har vært for mye inne, kjenner jeg at jeg må ut, og nå på vinteren blir det mye snømåking. Å være ute i frisk luft og gjøre fysisk arbeid gir meg nye krefter. Anne Elle Gaup Alder: 31 Sivilstatus: Har kjæreste og to barn Arbeidsplass: Lærer på Karasjok skole Tillitsverv: Ungdomskontakt i SL Finnmark Foto: Privat 12 I skolen I skolen

8 FENGSELUNDERVISNING FENGSELUNDERVISNING Undervisning bak murene Arnfinn Kjos Eduardsen ønsker å danne nettverk blant lærere i Skolenes landsforbund (SL) som jobber med undervisning i fengsler. Tekst og foto: SIDSEL VALUM I fengselet underviser Arnfinn Kjos Eduardsen fanger i alder fra 18 til 90 år. Undervisningen skjer både i klasse-rom og i kjøkken. Blant hans elever er det fanger som soner dommer for vold og drap. Jeg teller antall kniver etter timene, forteller han, men legger til at han ikke frykter å bli utsatt for noe selv. Undervisningen er nemlig et kjærkomment tilbud for innsatte, og Kjos Eduardsen er opptatt av at de skal få oppfylt sine rettigheter til opplæring. På fylkeskonferansen til SL i november, fortalte Arnfinn Kjos Eduardsen om sitt arbeid som lærer Foto: Privat bak murene for innsatte på Jessheim videregående skole, avdeling Ullersmo fengsel. Yrkesfaglærer Arnfinn Kjos Eduardsen har yrkesfaglærerutdanning, er adjunkt med tillegg, og begynte i lærerjobben i Før det jobbet han i åtte år som «Det hender jeg får meldinger fra tidligere innsatte. Jeg har egentlig ikke lov til å ha kontakt med dem, men det hender at de greier å finne fram til meg, og det skjer jeg får meldinger som: «Arnfinn, i dag tok jeg fagbrev.» Det er halve lønna mi.» Arnfinn Kjos Eduardsen, lærer på Ullersmo fengsel verksbetjent i fengsel, på kjøkkenet, med utdanning som institusjonskokk. Jeg stortrives i jobben min, og vil gjerne ha ryddige arbeidsforhold, sier han. Ifølge en egen særavtale har pedagoger i fengsler rett til et såkalt fengselstillegg på 23,50 kroner, som har vært uendret siden Fengselstillegget er i fare, sier Kjos Eduardsen, som ønsker at det skal indeksreguleres. I årets hovedtariffoppgjør ble retten til fengselstillegg svekket, og det er nå opp til den enkelte arbeidsgiver å bestemme om nyansatte skal få tillegget som del av årslønna, mens alle som har hatt det fra før 30. april 2014 får beholde det. I Oslo, som er eget tariffområde, er fengselstillegget derimot uendret, og noe også nyansatte har krav på. En annen skolehverdag Det er fagforeningene lokalt i fylkene som skal ivareta de faglige interessene til lærerne som jobber i fengslene. Ansatte på skoler utenfor fengsler har betydning for vårt fagforeningsarbeid. De fleste som jobber på skoler i fengsler har tillitsvalgte som ikke vet hva fengselsundervisning er, og det er et problem, sa Kjos Eduardsen til SLs fylkeskonferanse. Det er ikke så lett å stenge skolen for at vi skal kunne delta på fellesmøter på skolen. Det gjør at vi mister noe av den innflytelsen vi skulle hatt, sier han. En annen sak han er opptatt av, er tidsbruken som kreves for å slippe inn gjennom bommer og porter i fengselet til arbeidsplassen hans i moelvenbrakka der undervisningen foregår i Ullersmo fengsel. Hele prosedyren kan ta fra tjue minutter til en halv time eller mer. Tenk på tilstedeværelsestiden og hvor mye tid det tar i tillegg til den tiden vi underviser, sier han. Han har seks elever i sin klasse, og mener også lærere i fengsler bør få kontaktlærertillegg, da de har utstrakt samarbeid med kontaktbetjenter, sosialkuratorer, psykologer og nav. I jobben sin er Arnfinn Kjos Eduardsen og kollegene hans også avhengig av å bruke bil når de skal undervise i en åpen anstalt som ligger 2,5 kilometer fra Ullersmo fengsel. Rett til opplæring Frp ønsker en hard og simpel straff for utlendinger. Norge har skrevet under internasjonale konvensjoner som forplikter oss til å behandle utenlandske fanger og norske likt. Jeg mener det er viktig for oss som fagforening å ha en mening om dette, og håper vi kan få til å danne et eget fora innenfor SL for ansatte i fengsler, sa Arnfinn Kjos Eduardsen på SLs fylkeskonferanse. De som er interessert i å danne et nettverk for lærere i fengsler kan ta kontakt med Arnfinn Kjos Eduardsen: Støtter nettverk Forbundsleder Anne Finborud støtter forslaget om å danne et eget nettverk for fengselspedagoger i SL. Dette er en gruppe med særinteresser som sikkert har nytte av et slikt nettverk. SL og LO mener fengselsundervisningen er et viktig, ikke minst som et kriminalitetsforebyggende tiltak, noe vi også argumenterte for i årets hovedtariffoppgjør, sier hun. Finborud beklager at den sentrale tariffavtalen ble svekket i oppgjøret, da KS ønsket å fjerne hele fengselstillegget. Vi greide å få igjennom at det kan forhandles lokalt i KSområdet, og beklager at det er blitt desentralisert. Vi beklager også at tillegget ikke har vært justert opp, men at det har vært uendret på 23,50 kroner siden 1998, sier hun. Opplæring i fengsel Fylkesmannen i Hordaland har landsdekkende administrativt og faglig ansvar, delegert fra Utdanningsdirektoratet Lokale videregående skoler har egne avdelinger i fengslene Det er fengsler i alle 19 fylker. 37 videregående skoler står for undervisning i 52 fengsler Totalt cirka 450 pedagoger ansatt, i til sammen cirka 270 årsverk De enkelte fylkeskommuner har arbeidsgiveransvar for dem som jobber med undervisning i fengsler (Kilde: Fylkesmannen i Hordaland, oktober 2014) 14 I skolen I skolen

9 NATURFAG NATURFAG Inspirerte Foto: Privat «Etter at vi har jobbet utforskende, kommer det fra de aller fleste elevene, også de som egentlig ikke liker seg på skolen: «Vi bare elsker naturfag». Anne Bergliot Øyehaug foto: privat forskerspirer Læringsutbyttet og forståelsen i naturfag økte betraktelig da elevene fikk arbeide systematisk med faget som unge forskere. Tekst: STEINAR SUND Dette var et av funnene til Anne Bergliot Øyehaug i arbeidet med doktoravhandlingen «Små forskere lærer naturfag. En longitudinell studie av elever som lærer naturvitenskapens produkt og prosess med utgangspunkt i den norske læreplanen.» Anne Bergliot Øyehaug har hovedfag i fysiologi fra Universitetet i Oslo, har erfaring som lærer i naturfag i den videregående skolen og er ansatt som førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap, Høgskolen i Hedmark. Det finnes mange arbeidsmåter i naturfag. Vi lot elevene jobbe som forskere gjør, slik at de selv på ulike måter måtte finne svar på spørsmålene, forklarer hun. Et slikt opplegg kan gjerne være lærerstyrt, men det kan også være at elevene forsøker å finne svar på spørsmålsstillinger som de selv har utarbeidet. Hun forteller at hun samarbeidet med en lærer i sin studie hvor de fulgte en klasse i to år, fra slutten av femte klasse til syvende klasse. De planla undervisningen i faget sammen, og andre fag som norsk og samfunnsfag ble også trukket inn. GIR UTBYTTE: Denne arbeidsmetoden ga meg nysgjerrige, engasjerte, motiverte og lærevillige elever, sier lærer Siri Kathrine Nyheim. illustrasjonsfoto: Colorbox.com Systematisk og utforskende Arbeidsmetoden de brukte hadde to viktige kjennetegn. Den var systematisk og utforskende. Øyehaug forklarer at de introduserte grunnleggende ideer på et tidlig tidspunkt for så å legge dem bort en stund. De samme ideene ble siden repetert på nye og mer avanserte måter. Siden ble de tatt opp igjen i full bredde. Samtidig arbeidet elevene utforskende med temaet. Hensikten er ikke bare at elevene skal lære naturfag. De skal også lære metoden og lære å stille spørsmål, sier hun. Metoden kan de ha god nytte av senere, ikke bare i naturfaget. Den er like anvendelig i mange andre fag og sammenhenger. Den tilsvarer nemlig LÆREREN: Lærer Siri Kathrine Nyheim har samarbeidet med forskeren. måten forskere jobber på til daglig. Dette gir bedre læring, fastslår Øyehaug. Øker motivasjonen Denne måten å arbeide på tror Øyehaug virker mer motiverende på elevene i forhold til bare å jobbe med læreboka og gjøre oppgaver. Samtidig øker det også motivasjonen til lærerne, som hun tror kan for lite om denne typen systematisk jobbing. Jeg mener at det er for lite av denne typen undervisning, særlig i forhold til det potensialet som ligger der, sier hun. Øyehaug forteller at hun også driver med etterutdanning av lærere og holder gratis kurs for etablerte lærere. Her blir de introdusert for denne måten å undervise naturfag på. Under prosjektet samarbeidet hun med lærer Siri Kathrine Nyheim, som den gangen underviste i naturfag på Fjellfoten skole i Nes kommune. Før Nyheim kom med i prosjektet arbeidet hun ganske tradisjonelt med faget og underviste stort sett etter læreboka. Den utforskende arbeidsmåten var ikke noe hun benyttet på det tidspunktet. Nysgjerrige elever Da prosjektet startet samarbeidet læreren med forskeren og de planla undervisningen sammen, arbeidet med kompetansemålene og bestemte seg for arbeidsmetoder. Nyheim forteller at hun er veldig fornøyd med den utforskende arbeidsmetoden. Hun tror den bidrar til å gi elevene bedre forståelse og større læringsutbytte. Vi skapte nysgjerrige elever, som istedenfor å bli fortalt hvordan ting var, fikk finne det ut selv, sier hun. De la vekt på at undervisningen uansett skulle være styrt. En utforskende arbeidsmetode er ikke det samme som at elevene får gjøre hva de vil. Det er veldig viktig at de blir ledet i riktig retning og at de sammen, gjennom den gode samtalen reflekterer over resultat og veien videre. Denne arbeidsmetoden ga meg nysgjerrige, engasjerte, motiverte og lærevillige elever, sier Nyheim entusiastisk. Hun mener at såkalte «svake» elever også hadde et stort utbytte av denne arbeidsformen, mer enn hvis de hadde hatt tradisjonell undervisning. Slike fornøyde elever har hun ikke opplevd i tidligere klasser. Krever trygg lærer En del forutsetninger må være på plass for at læreren skal ha utbytte av arbeidsformen. Den kan være krevende hvis læreren ikke tør å miste kontrollen. Det er nødvendig å være trygg i rollen som lærer. God klasseledelse må være til stede, og du må som lærer være trygg på både arbeidsmetoden og fagstoffet. Jeg brukte mye tid på å lese meg opp i naturfag. En annen ting som er viktig, er den gode samtalen med elevene, sier Nyheim. I denne samtalen er det ikke om å gjøre å gi dem fasitsvarene med en gang, men lede dem til å reflektere over den kunnskapen de har eller har tilegnet seg og videreføre den i nye settinger. Siri Kathrine Nyheim, lærer Til å begynne med tror hun det kan kreve noe mer forberedelse og etterarbeid. I alle fall krever det god kunnskap i faget. Når en har gjennomført en del slike prosjekter, tenker hun ikke det er mer arbeidskrevende enn andre arbeidsformer. Mye av arbeidet du gjør kan du jo bruke på nytt senere, legger hun til. Elsker naturfag I dag jobber Nyheim på Skogmo skole og senter for tospråklig opplæring i Ullensaker kommune. Hun underviser i naturfag på sjette trinn. Her møter hun en del utfordringer i forhold til den utforskende arbeidsmetoden. På den forrige skolen kunne hun undervise i naturfag i lengre perioder om gangen, for da hadde hun alle fagene i klassen. Nå har jeg kun to timer naturfag i hver klasse i uka. En time på mandag og en time på tirsdag. Slik blir det, når flere lærere skal inn i alle tre klassene i mange fag, sukker hun. Noen deler av prosjektet har hun likevel fått gjennomført, men altfor lite, synes hun selv. Men også her konstaterer hun det samme, når hun jobber på denne måten, får hun engasjerte, motiverte, lærevillige og nysgjerrige elever. Etter at vi har jobbet utforskende kommer det fra de aller fleste elevene, også de som egentlig ikke liker seg på skolen: «Vi bare elsker naturfag», forteller Siri Kathrine Nyheim. foto: Colorbox.com 16 I skolen

10 debatt Nei til nedskjæringer Det er med stor bekymring fagforeningsmedlemmene ved Alta videregående skole leser fylkesrådmannens forslag til nedskjæringer ved skolen. Fylkesrådmann Øystein Ruud foreslår fra neste skoleår å legge ned tre halve klasser ved Alta vgs. Det er snakk om frisør, IKT og bilskade/lakk. Vi håper på det sterkeste at våre fylkespolitikere kan finne andre løsninger når saken snart skal behandles av dem. Foto: Marianne Store Symbolpolitikk fra regjeringa Kunnskapsdepartementet kom med et høringsbrev den 3. oktober 2014 med forslag om et minimumskrav på karakter 4 fire i matematikk for å komme inn på lærerutdanningen og lektorutdanningen fra høsten Lærerflukt Dette er en retning der nåværende regjering nok en gang kaster stein i glasshus. Mange nyutdanna lærere velger å forlate yrket innen de har vært yrkesaktive i fem år. Samt er det bekymring for manglende rekruttering til læreryrket i dag. Dette er en alvorlig situasjon. Ut fra forslaget deres så forstår ikke jeg heller kravet. I den videregående skolen i dag finnes det både praktisk matematikk og realfagsmatematikk. Disse fagene har forskjellig vanskelighetsnivå. Er det da noe forskjell på disse fagene, eller er det karakteren som er det viktigste? I så fall er dette dårlig forklart og en reinspikka symbolpolitikk fra regjeringa der et tall teller mer enn erfaringer og kvaliteter. Lærermangel Den blåblå regjeringa velger tross disse problemstillingene å heve terskelen for å bli lærer. Statistisk sentralbyrå har lagt frem statistikk som viser at vi i 2025 vil mangle lærere. Dette et stort problem som vi allerede må legge til rette for nå. Tenk fremtidsrettet! Tilliten til den blåblå regjeringa synker kraftigere Foto: colourbox.com for hver dag som går med de endringene de vil gjøre. Løsningen må løses gjennom kvaliteten på opplæringen i lærerutdanningen, og dersom regjeringen ikke har tiltro til studentenes evne til å lære matematikk i løpet av utdanningen, så er det i seg selv en uttrykt mistillit til lærerutdanningen. Skolenes landsforbund mener vi i fellesskap må holde fokus på en lærer- og lektorutdanning som har et relevant innhold, en variert metodikk, er praksisnært og samtidig strutter av aktivitet og fagdidaktisk engasjement. Endre Fagervold ungdomssekretær motstand: Klassene innenfor frisør, IKT og bilskade/lakk er tre populære og gode tilbud som foreslås redusert ved Alta videregående skole til tross for stor motstand fra de berørte fagområdene. Foto: Håvard Sæbø, LO Media Populære og gode tilbud Vi forstår ikke hvorfor tre populære og gode tilbud i Alta foreslås nedlagt. Særlig på bakgrunn av at det er vel kjent at skolen totalt sett har over 200 flere søkere enn plasser, og at en rekke instanser har bedt fylkespolitikerne å bygge ut skolen. Klassene innen frisør, IKT og bilskade/lakk har alle flere søkere enn plasser, de har gode undervisningsfasiliteter, gode lærere og samtlige elever får læreplasser når de er ferdige ved skolen. Disse klassene ved Alta vgs er også «tidsriktige» i den forstand at elevene får sin utdanning her på skolen (de to første årene før de går ut i lære) gjennom et særlig tett samarbeid mellom skolen og det lokale næringslivet. Skoleforskning viser at en slik modell er særlig fin for elevgrupper som er preget av stort frafall, noe mange yrkesfagklasser dessverre er. Klassene i frisør, IKT og bilskade/ lakk ble opprettet i Alta etter sterkt påtrykk fra nettopp næringslivet. Disse bransjene fikk tidligere ikke tak i lærlinger og måtte ofte hente dem inn sørfra. Når en nå tenker å fjerne disse to gode rekrutteringskildene fra bransjene, vil situasjonen forverres igjen. Alta og Vest-Finnmark er i vekst, og det er her behovet for arbeidskraft innen disse bransjene øker. Da virker det meningsløst å skulle la skolepolitiske hensyn veie tyngre enn elevenes, næringslivets og befolkningens behov. Elever må flytte Alta vgs og våre elever har lenge opplevd det som generelt sett problematisk at vi på yrkesfag har vesentlig færre vg2-plasser (166) enn vg1- plasser (225). Dette medfører at mange elever må flytte eller at de dessverre velger å ta flere vg1tilbud etter hverandre istedenfor å raskt bli ferdig og få et yrke. Dessuten er denne skjevheten ikke i tråd med politiske vedtak om at flest mulig skal kunne gjennomføre sin utdanning på den skolen der de har begynt. Alle de foreslått nedlagte klassene er vg2- klasser, og eventuell fjerning av dette tilbudet vil altså ytterligere forverre denne situasjonen. I fylkesrådmannens forslag ligger det riktignok inne et forslag om å tilføre Alta vgs én ekstra vg1-klasse i studieforberedende. Dette er vi glade for, men tiltaket kan ikke kompensere for bortfallet av tre andre klasser. Stor motstand Et stort antall høringsinstanser innen de berørte fagområdene frisør, bil og IKT har også reagert negativt på fylkesrådmannens planer. Vi forstår det slik at et flertall av fylkespolitikerne foreløpig ikke har innsett viktigheten og rettferdigheten i å bygge ut Alta vgs med de tiltrengte 250 elevplassene som vi lenge har påvist nødvendigheten av. Vi ber nå våre fylkespolitikere om at vi i det minste får beholde de klassene vi allerede har. Fagforeninger ved Alta videregående skole: Skolenes landsforbund, Musikernes fellesorganisasjon, Lektorlaget Utdanningsforbundet og NITO. Send inn din mening (maks 3500 tegn) e-post: Tlf: Sentralbord: Postadresse: I skolen, PB 7003, St. Olavs plass, 0130 Oslo 18 I skolen I skolen

11 ANNONSE kontakt sl Informasjon om LOfavør Navn/adresseendring Ved endring av navn, adresse eller arbeidssted, fyll ut og send snarest til: Skolenes landsforbund, Boks 8783 Youngstorget, OO28 Oslo Fødselsnr. (11 siffer):... Navn:... Evt. nytt navn:... Ny adresse:... Mob.:... E-post:... Nytt arbeidssted:... Fra når:... Hvem betaler ut lønn:... Innmeldingsblankett Det er av stor betydning ved medlems registreringen at de gitte opplysninger er så nøyaktige som mulig. NB! Bruk blokkbokstaver Fødselsnr. (11 siffer): Navn:... Adresse (privat):... Mob.:...E-post:... Lønnskontor:... Arbeidssted:... Yrke/stilling:... Fagkrets i videregående skole: For studentmedlemmer: Navn på høyskole/universitet: Studiet ventet avsluttet: Studieretning:... Er du medlem i annet LO-forbund, vennligst gi beskjed til forbundet om at du ønsker overføring til SL. Sted:... Dato:... Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund Forbundet for skolepersonell i LO Tilsluttet Landsorganisasjonen, LO Stat og LO Kommune Besøksadresse: Møllergata 20, inng. Hammersborggt, 7. etg. i Folkets Hus, Oslo Postadresse: PB 8783, Youngstorget, 0028 Oslo Telefon: E-post: Hjemmeside: Forbundsstyret/landsstyret: Forbundsleder: Anne Finborud, forbundskontoret 1. nestleder: Terje Moen, forbundskontoret 2. nestleder: Bjørn Henriksen, forbundskontoret Forbundsstyremedlemmer/landsstyremedlemmer: Magne Hovet, Risør v.g. skole - Aust-Agder, Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud Buskerud, Geir Allan Stava, Åkra ungd.skole Rogaland, Bodil Gullseth, Meråker skole Nord-Trøndelag, Ninni Jensen, Bodø v.g. skole Nordland, Ulrich Vollmerhaus, Ulsrud v.g skole Oslo. Vara til forbundsstyret og landsstyremedlemmer: 1. Rigmor Bjerche, Bømlo v.g skole Hordaland 2. Maud Birkrem, Innbygda skole Hedmark 3. Stig Ole Pedersen, Hammerfest v.g. skole Finnmark 4. Wenche Nordli, Auli skole Akershus 5. Elisabeth Ljosåk, Lunde v.g. skole Telemark 6. Astrid Sebulonsen, Tromsø maritime skole Troms Øvrige landsstyremedlemmer: Rune Rogne, Volda ungd.skole Møre og Romsdal, Jan Johansen, Orerønningen ungd.skole Vestfold, Jan Erik Skaar, Borg v.g. skole Østfold, Marthe Nybø Ones, Sogndal v.g. skole Sogn og Fjordane, Bjørn Kåre Strøm, Ørland ungdomsskole Sør-Trøndelag Forbundssekretærer: Gro Tove Andersen, Geir Granås, Brit Langvik og Gunnvor Sen forbundskontoret Forbundskontoret for øvrig: Vivian Broberg kontor, Helene Rathke kontor, Svetlana Mitic regnskap, Ståle Skjønhaug, systemansvarlig. SLs representant i LOs sentrale ungdomsutvalg: Lene Ness. T: Fylkeslagene i Skolenes landsforbund ved lederne: Akershus: Wenche Fjellvang Nordli, Auli skole, T: , Aust-Agder: Kurt Ivan Rasmussen, Risør v.g.s. T: / , Buskerud: Thor Backe, Arbeidsinstituttet i Buskerud, T: / , Finnmark: Merete Kurrak, Alta v.g.s, T: Hedmark: Hege Siv Ekblad, Stange v.g.s, T: Hordaland: Tomas Reikvam, Storebø skule, , Hjemmeside: Møre og Romsdal: Rune Rogne, Volda ungdomsskole, T: , Nordland: Chris Gøran Holstad, Polarsirkelen v.g.skole, pb 53, 8601 Mo i Rana, T: / , Hjemmeside: lokal.lo.no/sl-nordland/ Nord-Trøndelag: Bodil Gullseth, Meråker skole, T: , Oppland: Sven Berggren, Valdres v.g.s. T: / , Oslo: Ulrich Vollmerhaus, Skolenes landsforbund. T: / , Hjemmeside: Rogaland: Monika Kvilhaugsvik, Karmøy voksenopplæringssenter, T: , Hjemmeside: Sogn og Fjordane: Gry Tokvam, Sogn jord- og hagebruksskule, T: Sør-Trøndelag: Aase Toril Knarlag, Tiller v.g. skole, T: , Telemark: Geir Olav Tveit, Porsgrunn v.g.s, avd. sør, T: / , Troms: Jan Vidar Kristiansen, Workinnmarka skole, no, T: Vest-Agder: Erik Steinar Dahl, Tangen v.g.s. T: , Vestfold: Lothar Schüren, Sande vgs., Hans K. Evensens vei 53, 3070 Sande i Vestfold, T: , Østfold: Ragni Bye, Glemmen v.g.s, T: Dobbelt så mange branner i julen Med disse tipsene går du en tryggere høytid i møte. Julen byr på ribbe og pinnekjøtt, glitrende juletrær og koselige kvelder med levende lys. Vi synger julesanger, drikker gløgg og åpner gaver. Samtidig er også julen høytid for brann, med hele 50 prosent flere branner i desember enn ellers i året. Vi kokkelerer og baker i timesvis, vi tenner lys i hjemmelagde lysestaker av fi lt og mose, og vi drikker gløgg, juleøl og eggelikør. Vi nyter tiden vi har sammen og tar alle hjelpemidler i bruk for å holde kulda ute. Og vi er uforsiktige. - I følge statistikken øker brannfaren i høytiden, særlig uken mellom julaften og nyttårsaften. Brannene oppstår gjerne i stua eller på kjøkkenet, og dette har med menneskelig aktivitet å gjøre. Vi er mer hjemme i ferien, vi lager mat og koser oss med levende lys. Alt dette kan føre til brann, sier administrerende direktør i Norsk Brannvernforening, Dagfi nn Kalheim. Det skal ikke mye til før det tar fyr Så hvis du vil være fl inkere i år enn i fjor bør du holde brennbart materiale langt unna stearinlysene og sørge for at asken i peisen er helt død før du kaster den i søpla. Et annet viktig sted å være påpasselig er kjøkkenvifta. Filteret skal være rent og pent - ikke fullt av fett som kan bidra til at en brann på kokeplaten raskt sprer seg gjennom huset. Det skal ikke mye til før ting tar fyr prosent av alle boligbranner skyldes elektrisitet, der halvparten oppstår på grunn av feil bruk, og den andre halvparten på grunn av feil på anlegget. Pass på komfyren, ikke tørk tøy på panelovnene, og ta et titt i sikringsskapet for å være sikker på at det ikke er varmgang, oppfordrer Kalheim. I julen drikker vi også mer alkohol enn ellers i året, og med det senkes aktsomheten. Har du kost deg litt ekstra og glemmer adventsstaken eller å slå av ovnen, kan det raskt bli en lei avslutning på feiringen. I nesten 50 prosent av dødsbrannene de siste 10 årene har nemlig alkohol vært involvert. Sørg for at forsikringene dekker brann Men som Kalheim påpeker - det aller viktigste er at du har nok røykvarslere i boligen, og at du har et slukkeapparat tilgjengelig. Begynner det å brenne, er det viktigst å redde liv. Fra en fl ammebrann oppstår tar det ikke mer enn tre til syv minutter til full antenning. Da teller hvert sekund. - Jeg leser også historier om folk som ikke har forsikringene i orden. Sørg derfor for at du har en husforsikring og en innboforsikring som dekker brann. Dette er spesielt en oppfordring til unge mennesker som strekker seg langt for å få råd til bolig og vil spare på forsikringene. Det meste kan erstattes, og har du hus- og innboforsikring i orden får du midler til å eventuelt bygge nytt tilsvarende verdien på boligen, samt erstattet verdien på innboet ditt. - Statistisk sett brenner boligen din ned hvert 1000 år. Det kan være 950 år til, eller det kan være to år til. Man vet aldri, og derfor er det så viktig å alltid ta brann på alvor, avslutter han Få fl ere gode råd til hvordan du enkelt kan unngå brann på lofavør.no LOfavør Kollektiv hjemforsikring er en del av ditt medlemskap. Dette er den eneste innboforsikringen i Norge uten øvre forsikringssum. Forsikringen leveres av LOfavørs samarbeidspartner SpareBank 1 og gir deg blant annet følgende fordeler: Alt innbo og løsøre i hjemmet ditt er forsikret. Ingen øvre forsikringssum Dekker skade på innbo og løsøre i hjemmet i forbindelse med f.eks. brann, eksplosjon og vannledningsskade Typiske uhell dekkes Enkeltgjenstander er forsikret for inntil kr ,- Lav egenandel, kr 3000 kroner Innboforsikringen er inkludert i medlemskapet ditt med mindre du har reservert deg eller er elevmedlem. Egenhendig underskrift:... Ring Medlemsservice tast 3 så 2 lofavør.no facebook.com/lofavor.no 20 I skolen LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106

12 spør sl spør sl Vikartimer som flyter På skolen min går ofte lærere med mindre enn 100 prosent stilling og et visst antall timer per termin/skoleår som ikke er timeplanfesta, men som kan brukes til tilfeldige vikartimer. Finnes det i avtaleverk eller annen praksis klare retningslinjer for dette og retningslinjer for hvor lenge etter disse timene kan hentes ut av administrasjonen? Jeg synes det er en grei ordning at en legger inn vikardekning på denne måten, men administrasjonen kan ikke ta ut ressursene ubegrensa i ettertid. Det må være noen klare linjer for hvilke frister man har på å bruke slike timer. Man kan vel ikke komme i skoleåret etter og kreve bruk av vikartimer, ei heller i etterfølgende termin? Tillitsvalgt SVAR: Partene (KS og lærerorganisasjonene) er enige i at når det er vanskelig å fylle en stilling med 100 prosent undervisning, så kan det resterende samles opp i vikartimer. Det skal alltid tilsvare mindre enn en undervisningstime i uken. Disse timene skal ikke ligge og flyte, men skal arbeidsplanfestes. Dette følger av arbeidstidsavtalen, SFS Det betyr at det skal stå på planen for eksempel at annenhver onsdag i tredje time skal du ha en vikartime. Dersom den ikke blir brukt, er den likevel tatt. Rektor kan selvsagt bruke deg som to-lærer i den timen i stedet for, hvis det ikke trengs vikar. Poenget er at du skal ha en forutsigbar arbeidsplan, der alt du skal gjøre, og spesielt undervisninga, skal arbeidsplanfestes. Det var jo mye av vitsen den gangen arbeidsgiver presset igjennom at lærerne skulle ha en arbeidstidsavtale, at lærerne skulle få en forutsigbar arbeidssituasjon. Dersom man har en haug med vikartimer som ligger og flyter og som plutselig må tas når det kanskje passer veldig dårlig, så blir det jo alt annet enn forutsigbart. Nå er det selvsagt slik at på små skoler, med få og friske lærere, vil det kanskje ikke være så ofte behov for vikar. Da er det kanskje mer fornuftig at de tillitsvalgte og rektor avtaler hvordan det kan gjøres på en annen måte. Det må da være en selvfølge at timene «forfaller» etter hvert. Poenget er at en annen ordning enn arbeidsplanfesting ikke skal skje ved ensidig bestemmelse fra rektor. Det må selvsagt skje i samråd med de tillitsvalgte. Jeg vil derfor råde deg til snarest å drøfte dette med rektor, med utgangspunkt i at timene faktisk skal arbeidsplanfestes. Dersom det er vanskelig på grunn av liten skole, så må dere komme til enighet om en fornuftig ordning. Vikartimer som ikke ble tatt i forrige skoleår, er selvsagt «forfalt» for lengst. Timer som ikke er tatt siden dette skoleåret begynte, og som har hopet seg opp kan ikke, uten videre, kreves tatt, slik at en lærer plutselig har mange timer å ta igjen. Jeg vil foreslå det så enkelt som at du deler alle vikartimene på antall skoleuker og summerer hvor mange timer som er gått fram til dags dato. De regnes som forfalt. Så finner dere (rektor og de tillitsvalgte) en fornuftig måte å bruke dem på framover. Gunnvor Sen Hemmelig pott til rektorene i lokale forhandlinger? Det har oppstått en situasjon i årets lokale lønnsoppgjør i vår kommune. Vi har nå, bare få dager før vi leverer kravene våre, fått vite at rektorene har fått en«hemmelig» pott til fordeling i oppgjøret (cirka kroner på skoler med cirka 200 elever). Kan kommunen gjøre dette uten å ha drøftet det med oss hovedtillitsvalgte? Det gjør i alle fall det vanskelig for meg å fremme krav for medlemmer når jeg ikke har oversikt over tillegg gitt av rektor. Jeg har skrevet en merknad i kravene der jeg sa ifra om min frustrasjon over dette. Bør jeg gjøre noe mer? Frustrert hovedtillitsvalgt SVAR: Nei, kommunen kan selvsagt ikke gjøre dette uten å ha diskutert det med dere tillitsvalgte. Her må du samrå med de andre tillitsvalgte og ta det opp med kommunen. Pengene skal fordeles etter forhandlinger med de tillitsvalgte. Da kan ikke bare en del av potten løftes ut og deles ut til rektorer som så skal dele dem ut etter eget forgodtbefinnende. Noe annet er det at kommunen kan be sine rektorer komme med innspill, samtidig som de setter et økonomisk tak for innspillene. Og så bruker kommunen det i sine forhandlinger. Det er greit. Men det skal ikke være slik at dere kommer til forhandlingsbordet, og så er en viss del av pengene alt fordelt på den måten du beskriver. Dere skal forhandle ut fra at hele potten er i spill og skal brukes. Husk også at du som tillitsvalgt har rett til å se fordelingen av alle pengene. Jeg velger å tro at dette er en misforståelse og at det er innspill til forhandlingene kommunen har bedt sine rektorer om! Gunnvor Sen Må vi vente på rett lønn? I min kommune har ikke vi som skal ha planfestet lønnshopp grunnet ansiennitet fått dette ennå. Kommunen bruker konflikt og manglende årslønn som årsak. Jeg vil anta de mener lokale forhandlinger som ikke er ferdige ennå. Som tillitsvalgt har jeg fått en del spørsmål om dette er riktig praksis. Er det greit at de gjør det slik? Tillitsvalgt SVAR: Det er selvsagt ikke god praksis å drøye med rett utbetaling av lønn. Imidlertid må vi vise forståelse for at lønnskontoret er hardt presset i disse tider, og at man kanskje ikke får alt på plass så fort som man burde. Dere går likevel ikke glipp av lønnsforhøyelsen. Den vil gjelde fra den dagen dere skulle hatt den, men dere vil få etterbetalt. Det er selvsagt irriterende at det ikke kommer på plass i rett tid, men det er neppe så mye annet å gjøre med det enn å anmode kommunen om å tilsette flere folk på lønnskontoret slik at riktig lønn kan utbetales fortløpende. Gunnvor Sen Eg får ikkje frikjøpet mitt Eg er tillitsvalt og skal ha minimum 15 prosent fast frikjøp etter Hovudavtalen. Eg har ikkje fått frikjøpsprosenten min enno, sjølv om eg har purra mange gonger. Kva gjer eg? Hovedtillitsvald SVAR: Har du sendt skriftleg beskjed til arbeidsgjevar om at du er tillitsvalt for SL og skal ha frikjøp etter Hovudavtalen? I så fall, har du fått skriftleg svar frå dei angåande frikjøpet? Kan du sende svaret til meg? Vi må då forfølgje den saka frå forbundskontoret. Det er jo brot på Hovudavtalen og slik kan vi ikkje ha det. Dersom du ikkje har gjeve skriftleg beskjed, så må du sjølvsagt gjere det, så ser vi kva som skjer. Dersom du har gjort det, men ikkje har fått skriftleg svar, så må du purre og be om eit skriftleg svar, så tek vi det derifrå. Det held ikkje at dei har sagt noko muntleg. Det må vere skriftleg. Gunnvor Sen Adjunkt med opprykk? Jeg er lektorstudent, og er ferdig med fire av fem år på utdannelsen min. Jeg har fullført tre år med nordiskstudier og ppu-årsstudium. Jeg er derfor adjunkt. Jeg har tidligere studert administrasjon (60 studiepoeng). Har jeg da rett på lønnstrinnet adjunkt med opprykk? Jeg jobber på en ungdomsskole. Jeg blir innmari glad for svar, ettersom lønna utgjør grunnlaget for foreldrepenger i forbindelse med mammapermisjon. Snart mor SVAR: Dersom du har en avsluttet adjunktutdanning med 60 studiepoeng i tillegg, så er du selvsagt adjunkt med opprykk (i Oslo) eller med tillegg (i resten av landet). Når du blir ferdig med din lektorutdanning, så blir du lektor med opprykk/tillegg. Våre forbundssekretærer Gunnvor Sen Telefon: Geir Granås Telefon: Brit Langvik Telefon: Vi svarer på dine spørsmål. Spørsmål til SL sendes på epost: Vær oppmerksom på at du kan ha krav på etterbetaling som adjunkt med opprykk/tillegg. Jeg vet jo ikke når du begynte å jobbe i ungdomsskolen, men hvis du leverte inn alle dine papirer da du begynte, så skulle du ha lønn som adjunkt med opprykk/tillegg fra begynnelsen. Det er tre års foreldelsesfrist på slike krav. Gunnvor Sen Vi ønsker alle våre lesere god jul og godt nytt år! Gro Tove Andersen Telefon: I skolen I skolen

13 Aktørnr: Returadresse: Skolenens landsforb. Boks 8783 Youngst Oslo Vil ha Wikipedia-dugnad Nettleksikonet Wikipedia preges av et borgerlig samfunnssyn, mener Frank Meyer, leder av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Han ber arbeiderbevegelsen sette kreftene inn for å redigere nettleksikonet. Tekst: TORGNY HASÅS/FRIFAGBEVEGELSE.NO Kan du stole på Wikipedia? Nei, du kan ikke stole på Wikipedia, like lite som du kan stole på noen andre leksikon, svarer daglig leder av Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (Arbark), Frank Meyer. Har vi noen sinne kunnet stole på leksikon? spør han retorisk. Meyer understreker at det alltid har vært en kamp om sannheten. Meyer selv bruker Wikipedia ofte, akkurat som de fleste andre nettbrukere. Blant skoleelever er Wikipedia-bruken enorm. Hver uke på Wikipedia Ungdommens bruk av Wikipedia er grundig dokumentert. Forsker Marte Blikstad-Balas ved Institutt for Lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo gjennomførte i 2012 en undersøkelse blant 168 elever som gikk siste året i videregående i Oslo. Undersøkelsen viste at 67 prosent av elevene oppgir å være på Wikipedia hver uke. 77 prosent sa at de ofte eller alltid vurderer om informasjonen de finner på Wikipedia er riktig. Et klart flertall sier også at de ofte eller alltid sammenligner informasjon fra FORESLÅR DUGNAD: Frank Meyer er leder for Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Han mener arbeiderbevegelsen må ta et større ansvar for innholdet i nettleksikonet Wikipedia. Wikipedia med informasjon fra andre kilder. Undersøkelsen var en del av Blikstad- Balas doktorgradsarbeid. Når Meyer leser en Wikipedia-artikkel, legger han vanlige kildekritiske kriterier til grunn. Hvem har skrevet artikkelen, hvilket formål er det skrevet med, kommer ulike meninger fram, er det brukt normative, verdiladete ord, er den beskrivende, er det kildehenvisninger? Det er ikke alltid han er fornøyd med det han leser. Det er relativt enkelt å manipulere Wikipedia. En forholdsvis liten gruppe kan gå inn og dominere innenfor et tema, forklarer han. Han mener det er tydelig å se at det er stor aktivitet fra høyresida, og påpeker at det er fare for at Wikipedia blir svært skjevt. FOTO: TRI NGUYEN DINH Wikipedia Nettleksikon opprettet i Norges og verdens sjuende mest besøkte nettsted. Enhver står fritt til å bidra med innhold, og til å redigere publisert innhold. Til sammen har Wikipedia på bokmål nesten artikler og 70 millioner sidevisninger i måneden. Dette er en stor ulempe for arbeiderbevegelsen, mener Meyer. Wikipedia Norges egen statistikk viser at det er 355 personer som aktivt redigerer nettleksikonet, og 58 personer som blir karakterisert som svært aktive redigerere. Antallet aktive redigerere er synkende. Det er mer enn halvert siden toppåret Da var det 800 aktive redigere. Wikidugnad Det er ingen krav til å begynne å redigere artikler på Wikipedia. Hvis en leser artikkel og oppdager en feil, kan en velge en fane og begynne å rette opp i artikkelen. Rettelsene blir synlige med en gang. Men rettelsene blir ettergått av Wikipedias valgte administratorer som får tilsendt en egen logg over rettelser som er gjort og sjekker om de tilfredsstiller Wikipedias kvalitetskrav. I tillegg til dette er det mulig for hvem som helst å reise diskusjoner om enkeltartikler. Hver eneste artikkel er utstyrt med en egen diskusjonsfane hvor det er mulig å reise diskusjon om artikkelen. Arbark har lenge hatt på programmet å bruke mer ressurser på Wikipedia. En måte å få fram gode resultater på er å avholde en dugnad. Det er ikke første gang det i så fall arrangeres egne dugnader for å forbedre Wikipedia-artikler. I 2010 arrangerte for eksempel Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten en egen dugnad for å rydde opp i helsebegrepene i Wikipedia.

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON

Kapittel 4 FORBUNDETS ORGANISASJON Forslag nr. 55: Administrasjonen foreslår: I kommende Landsmøteperiode skal det velges 9 politisk valgte i forbundet. Begrunnelse: Etter forrige Landsmøte var det 11 politisk valgte i NNN. Dette var en

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund

VELKOMMEN. som medlem. i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund VELKOMMEN som medlem i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund 1 Som medlem vil du merke at dine interesser blir ivaretatt på best mulig måte, spesielt dine lønns- og arbeidsvilkår. I denne brosjyren

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Bakgrunn og organsiering

Bakgrunn og organsiering Den naturlige skolesekken FK-samling, Hell 30.11.11 Bakgrunn og organsiering Lansert høsten 2008 Samarbeidsprosjekt mellom Kunnskapsdepartementet og Miljøverndepartementet. Utdanningsdirektoratet og Direktoratet

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon

Vanskelig og langvarig arbeide er ungdommens sak. - Platon Trenger ungdom å organisere seg? Det finnes to milliarder mennesker i verden mellom 18 og 35 år. Det betyr at unge mennesker kan ha mye makt, men da må du være organisert i et større fellesskap. Mange

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området

Til medlemmene i KS tariffområde. Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Til medlemmene i KS tariffområde Tariffrevisjonen 2014: Uravstemningdokument KS-området Forhandlingene med KS om ny hovedtariffavtale og ny sentral avtale om arbeidstid for undervisningspersonalet ble

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Velkommen som tillitsvalgt i NNN

Velkommen som tillitsvalgt i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Velkommen som tillitsvalgt i NNN Veiledning for nye tillitsvalgte Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund NNN er et forbund i LO med 28 500 medlemmer

Detaljer

Obligatorisk kurs for ATV

Obligatorisk kurs for ATV Storgt.141 3915 Porsgrunn Telefon: 35 54 78 78 Mob: 90 72 00 25 Telefaks: 35 54 72 10 post@porsgrunn.utdanningsforbundet.no PORSGRUNN Obligatorisk kurs for ATV i barnehager og skoler Tid: torsdag 28.november

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12

Den naturlige skolesekken 2012. Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Den naturlige skolesekken 2012 Janne Teigen Braseth, Trondheim, 13.09.12 Men først Ny versjon av nettstedet til Forumet: Vil ligge på forsiden til nettstedet dirnat.no Vil trolig bli lansert i oktober

Detaljer

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene

Kapittel 2: Tall og statistikk om medlemmene LANDSMØTET 2015 LANDSMØTET 2015 2. 5. november Bakgrunnsdokument til landsmøtesak 6.4/15 Organisasjonen i utvikling Et blikk på organisasjonen Dette bakgrunnsdokumentet er ment å gi et innblikk i organisasjonens

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Videreutdanning for lærere

Videreutdanning for lærere Videreutdanning for lærere Historikk 2009 i dag Kompetanse for kvalitet. Strategi for videreutdanning av lærere 2009-2012 Begrunnelse: Norsk, engelsk og matematikk som omfattes av endringer i kompetanseforskriften

Detaljer

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag

Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Arkivsak 20090016-10 Arkivnr. E: B1 Saksbehandler Bente Rigmor Andersen Saksgang Møtedato Sak nr. Hovedutvalg for utdanning 07.06.2010 18/10 Referatsak. Styrkingstiltak språkfag Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m.

Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. Byrådssak 1407 /13 Høringsuttalelse til forslag til forskriftsendringer krav til relevant kompetanse i undervisningsfaget m.m. LIGA ESARK-03-201300286-56 Hva saken gjelder: Det foreligger brev datert 14.6.2013

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund. Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Du er viktigst! Veiledning for medlemsrekruttering i NNN 1 Du er selv det beste argumentet! Du kjenner arbeidsplassen. Du kjenner kolleger og arbeidskamerater.

Detaljer

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen

10.09.2015. Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering. av undervisningspersonalet. HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen Kompetansevurdering og stillingskodeinnplassering av undervisningspersonalet Kjersti Myklebust, KS Forhandling HTA kap. 4C Undervisningsstillinger i skolen HTA kap. 1 1: Begrepet undervisningspersonalet

Detaljer

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015

GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 1 GRØNN UNGDOMS SKOLEPOLITISKE PLATTFORM 2015 Vedtatt av landsmøtet 22.11.2015 1. Kamp mot mobbing og tiltak for psykisk og fysisk velvære i skolen Mobbing er til tross for sterkt fokus på saken stadig

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

En god barndom varer hele livet

En god barndom varer hele livet En god barndom varer hele livet Foto: Alinute Silzeviciute/Colourbox.com Oppvekst for videre vekst Menneskene er Finnmarks viktigste ressurs. Barna og de unge er vår framtid. Vi vil at Finnmark skal være

Detaljer

Har du rettigheter som elev

Har du rettigheter som elev Rettferdighet 2 Må du godta alt? Dine rettigheter Du har mange rettigheter er du egentlig klar over dem? Ta vare på denne brosjyren, og merk deg hvor du kan ta kontakt dersom du lurer på noe. Du kan tjene

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Den faglige og politiske situasjonen

Den faglige og politiske situasjonen dagsorden pkt. 7 del 2 Den faglige og politiske situasjonen Fagligpolitisk uttalelse LOs medlemsdebatt. Sekretariatets innstilling LOs 33. ordinære kongress, Oslo Kongressenter Folkets Hus, 3. 7. mai 2013

Detaljer

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg

Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Ungdomsundersøkelse: Utdannelses- og yrkesvalg Kvantitativ undersøkelse gjennomført for Utdanning.no Oslo, januar 2010 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1000 intervjuer med et landsdekkende og representativt

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt

Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nyhetsbrev for tillitsvalgte i Landkreditt Nå er vi godt i gang med jubileumsåret, og det har allerede skjedd såpass mye at det er på tide å sende ut et kort nyhetsbrev! Landkreditt SA, eller «Norges Kreditforening

Detaljer

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk

Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk Vår dato: 26.02.2013 Deres dato: Vår referanse: 2013/1032 Deres referanse: Til høringsinstansene Høringsbrev om forslag til endring av eksamensordning på nivå I i læreplan i fremmedspråk 1. Innledning

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9.

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. NOR1206 Norsk Vg2 yrkesfag HØSTEN 2011. Privatister. Yrkesfaglige utdanningsprogram. 9. OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen NOR1206 Norsk

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under.

1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. NORWAY 1. Følgende beskrivelse er en sammenfatning av informasjonen i en saksmappe hos barnevernet. Vennligst les gjennom, og besvar spørsmålet under. Benjamin, en 2 år gammel gutt Benjamin ble født syv

Detaljer

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010

Entreprenørskap. Vrådal 19. november 2010 Entreprenørskap Vrådal 19. november 2010 Hva er Ungt Entreprenørskap? Hva er entreprenørskap i utdanning? Hvorfor entreprenørskap i utdanning? Stanley Jacobsen Daglig leder i Ungt Entreprenørskap Telemark

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Forslag til endringer i opplæringslova og privatskolelova HØRING

Forslag til endringer i opplæringslova og privatskolelova HØRING Postboks 8783 Youngstorget 0028 OSLO Besøksadresse: Møllergt. 20 Tlf: 23 06 13 62, Fax: 23 06 13 83 E-post: firmapost.sl@loit.no Org.nr.970 533 362 Bankgiro: 9001 06 00119 Til Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no

Detaljer

Mesterbrevnemnda 2011

Mesterbrevnemnda 2011 Mesterbrevnemnda 2011 Lov om mesterbrev i håndverk og annen næring av 20. juni 1986 gir de viktigste rammene for Mesterbrevnemndas virksomhet. Nemnda er oppnevnt av Nærings- og handelsdepartementet og

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Akademiet Privatistskole

Akademiet Privatistskole Akademiet Privatistskole bedre karakterer eller pengene tilbake! Ønsker du å forbedre karakterene fra videregående skole? Vi i Akademiet har så stor tro på vårt pedagogiske opplegg at vi garanterer deg

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet

19.01.2011 09:40 QuestBack eksport - Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Vinn en ipad - Fagskolene på Østlandet Publisert fra 10.11.2010 til 05.01.2011 513 respondenter (513 unike) 1. Mann / Kvinne 1 Mann 89,1 % 457 2 Kvinne 10,9 % 56 1 2. Alder 1 Under 20 0,8 % 4 2 20-25 37,4

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kompetanse for kvalitet

Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Status Videreutdanning for lærere 2012/2013 74 tilbud, 20 tilbud hadde over 20 godkjente søkere Leseopplæring, matematikk, engelsk, norsk og rådgivning flest deltakere De 5 tilbudene

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014

HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014 HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. MAI 2014 KS TILBUD NR. 3 30. april 2014 kl. 10.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET PR. 1.5. 2014 KS opprettholder krav/tilbud nr. 1 og 2 av hhv. 3. og 24. april 2014 med mindre annet fremkommer.

Detaljer

Info foresatte Straumen skole - juni 2014

Info foresatte Straumen skole - juni 2014 Straumen den, 19. jun. 14 Info foresatte Straumen skole - juni 2014 Renovering av skolen nærmer seg slutten I skrivende stund er vi ennå ikke flyttet over til hovedbygg. Når vi tar skoleferie håper vi

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0

Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011. Synovate 2011 0 Lærernes bruk og holdninger til digitale læremidler i videregående skole og i ungdomsskolen 2011 Synovate 2011 0 Metode/ gjennomføring: Undersøkelsen er gjennomført som en webundersøkelse i uke 3-5 i 2011

Detaljer

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser.

1. Dette lurer jeg på Tenk ut spørsmål om ting dere lurer på og velg ut ett hvor dere kan gjøre egne undersøkelser. Alle som går i 1. 7. klasse kan delta. Gå sammen to eller fl ere, gjerne hele klassen. Lag et vitenskapelig prosjektarbeid rundt noe dere lurer på, og send inn en rapport før fristen 1. mai. Det er ingen

Detaljer

VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015.

VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 28. januar 2015. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 04.02.2015 Ref. nr.: 14/82124 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 01/15 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag

Detaljer

HR - undersøkelsen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

HR - undersøkelsen 2009. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon HR - undersøkelsen 2009 EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon 1 Litt om undersøkelsen Metode: Spørreskjema sendt på e-post til EBLs HR-nettverk Gjennomført januar og februar 2009 50 bedrifter/konsern

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven

Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/458 12.01.2015 Tolkningsavklaring vedrørende begrepet undervisningstime og kravet om introduksjonsprogram på full tid etter introduksjonsloven Departementet viser

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet

Innsats for fortsatt høy dekning i Barnevaksinasjonsprogrammet v3.1-16.05.2014 Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Adresseinformasjon fylles inn ved ekspedering. Se mottakerliste nedenfor. Deres ref.: Vår ref.: 15/6011-1 Saksbehandler:

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon?

Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Arbeid og velferd Nr 3 // 2009 Hvorfor tar selvstendig næringsdrivende fedre kortere foreldrepermisjon? Av: El isa b e t h Fo u g n e r SAMMENDRAG Fedre som har hele eller deler av sin inntekt som selvstendig

Detaljer

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse?

Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? Hva har rektor med digitale verktøy og læringsressurser å gjøre? Spill av tid eller strategisk ledelse? 13. November 2009 Astrid Søgnen Direktør 171 undervisningssteder 138 grunnskoler 25 1 videregående

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2014/15 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13

Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 Byrådssak 1493/12 Høringsuttalelse til forskrifter om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13 IFOS SARK-03-201100106-66 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet sendte 31.8.2012 ut til høring forslag

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk

10.01.2014. Hovedoppgjøret 2014. Hovedoppgjøret 2014. LOs overordnede tariffpolitikk FELLESORGANISASJONEN Hovedoppgjøret 2014 Hovedoppgjøret 2014 Høsten 2013 - Avdelingenes representantskap behandler innspill jf. debattheftet. 31. oktober - Frist for innspill fra avdelingene 9. desember

Detaljer

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene UNG I ARBEID FORORD Denne rapporten tar for seg den nåværende situasjonen til våre medlemmer som nettopp har startet sin karriere i arbeidslivet. Tallene er hentet fra lønnsundersøkelsen til Econa som

Detaljer

Ungdommens dokument 2014-2015

Ungdommens dokument 2014-2015 2014-2015 Dokumentet består av handlingsplan for 2014-2015, retningslinjer for den nasjonale ungdomskonferansen, det sentrale ungdomsutvalget, utvalgets leder og en oversikt over utvalgets medlemmer. Ungdomskonferansen

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen

Internasjonalisering i grunnopplæringen. PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Internasjonalisering i grunnopplæringen PetroMaritim rådgiversamling 1. november 2012 Stig Helge Pedersen Innhold 1. Internasjonalisering: Hva og hvorfor 2. Om SIU 3. Internasjonalisering og fag- og yrkesopplæring:

Detaljer