FORLIKSRÅDET - HVORFOR, HVORDAN OG HVA SKJER -

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FORLIKSRÅDET - HVORFOR, HVORDAN OG HVA SKJER -"

Transkript

1 FORLIKSRÅDET - HVORFOR, HVORDAN OG HVA SKJER - 1

2 FORORD Denne brosjyren er utgitt av rettshjelpsorganisasjonen Juss-Buss. Brosjyren er ment som en lettfattelig innføring i regelverket om forliksrådet. Den er rettet mot personer som ønsker å klage noen inn for forliksrådet, eller som selv er klaget inn. Leseren vil få informasjon om: * Når og hvorfor klage noen inn for forliksrådet * Hvordan man gjør dette * Hva man bør gjøre hvis man selv er klaget inn * Hva skjer i forliksrådet * Hva skjer etter at saken har vært i forliksrådet For at brosjyren ikke skal bli for omfattende har vi kun tatt for oss de problemstillingene vi mener er de vanligste. Hvis leseren skulle ha mer spesielle problemer som ikke er nevnt her, ta kontakt med Juss-Buss, en advokat eller forliksrådet i bostedskommunen. Vi gjør oppmerksom på at gebyrene som er nevnt i brosjyren er fra 2006, og kan være endret når den leses. Vi takker professor Henning Jakhellen for gjennomlesning og hjemmelskontroll. Brosjyren er sist oppdatert september 2006 av Sosial,- trygd,- og arbeidsrettsgruppa på Juss-Buss. 2

3 Innholdsfortegnelse HOVEDPUNKTER... 5 ORDLISTE HVA ER FORLIKSRÅDET NÅR OG MED HVILKE TYPER SAKER GÅR MAN TIL FORLIKSRÅDET Lovbestemt Pressmiddel Tvangsgrunnlag Avbrudd av foreldelsesfrist Hvilke typer saker Saker som ikke skal behandles i forliksrådet Saker som ikke nødvendigvis må behandles i forliksrådet SKRIVING OG SENDING AV FORLIKSKLAGE Påkrav Muntlig eller skriftlig klage Skrive egen forliksklage eller bruke ferdig skjema Hva som skal med i en forliksklage Sending av forliksklage NÅR KLAGEN ER SENDT TILSVAR OG INNKALLING Vurdering av forliksklagen Tilsvar Innkalling til forliksmøte HVA SKJER I FORLIKSRÅDET? Unntak fra den personlige møteplikten - bruk av verge eller fullmektig Fullmektig i formueskrav Oppmøte i forliksrådet Mekling KONSEKVENSER / ETTERVIRKNINGER Uteblivelse Uteblivelsesdom Henvisning til retten Avvisning Utsettelse

4 6.2 Forlik Ikke forlik Henvisning til retten Heving Domsbehandling i forliksrådet MÅTER Å ANGRIPE FORLIKSRÅDETS AVGJØRELSER PÅ Anke Oppfriskning Kjæremål Gjenopptagelse Oppreisning for fristoversittelse UTLEGG Hva er utlegg? Hvordan begjære utlegg? BEGJÆRING OM UTLEGGSFORRETNING Hva skjer etter at utleggsbegjæring er sendt? Utlegg i skyldnerens eiendeler Utlegg i lønn Endret trekk i lønn Klage på utlegg

5 HOVEDPUNKTER For å gjøre det enklere å bruke denne brosjyren, oppstilles det her noen viktige punkter fra innholdet. Forliksklage er i de fleste tilfeller det første nødvendige skritt for å få tvangsgrunnlag eller grunnlag for å reise rettssak. Saksbehandlingen i forliksrådet er kortfattet. Den sparer domstolene for betydelig arbeid, og kan også spare saksøker og saksøkte for store omkostninger. Dersom man ønsker å fremme et krav for forliksrådet bør man huske på følgende: Send en begrunnet forliksklage med bilag Krev uteblivelsesdom Møt alltid opp til fastsatt tid Dersom man selv er klaget inn for forliksrådet bør man passe på: Er man pålagt å gi tilsvar, må man sende dette innen fastsatt frist. Møt opp til fastsatt tid. Hvis man ikke sender tilsvar, eller ikke møter i tide, risikerer man en uteblivelsesdom, altså at man taper saken uten en reell behandling. Det er både kostbart og tidkrevende å protestere på en uteblivelsesdom. Dersom kravet til klager er riktig, kan det lønne seg å få i stand en avtale uten møte i forliksrådet. Dette vil spare tid og utgifter. Begge parter kan klage på resultatet av forliksrådsbehandlingen. Dette kan gjøres på flere måter. Det er imidlertid viktig å huske på at det løper tidsfrister for adgangen til å klage. Mange forliksklager gjelder krav om penger, og derfor er det til slutt tatt inn opplysninger om utlegg, dvs. tvungen pant som sikkerhet for pengekrav. Dette tas av namsmannen når kreditor ber om det. Utlegg må begjæres innen en frist, og det må betales gebyr for utlegget. Vi håper disse hovedpunktene vil gjøre det lettere å forstå den mer detaljerte fremstillingen av reglene. 5

6 ORDLISTE I jussen brukes en del spesielle uttrykk. Vi vil under forklare enkelte av disse, slik at det skal bli lettere å forstå. Anke Ankefrist Debitor/ skyldner Dom Forlik Husleietvistutvalget Innklaget Kjennelse Kjæremål Klager Kreditor/ kravshaver Klage på resultatet av dommer, rettsforlik og enkelte kjennelser. Tidsfristen for å anke, denne er vanligvis satt til en måned. En person som skylder en annen (gjerne kalt kreditor eller kravshaver) penger eller andre ytelser. Avgjørelse av en domstol som avgjør rettsforhold med bindende virkning for partene. Avtale mellom partene. Et forlik inngått i forliksrådet er like bindende for partene som en dom. HTU er en prøveordning i Oslo, og et alternativ til forliksrådene i husleietvister mellom utleier og leietaker. HTU kan mekle eller treffe avgjørelser. Den som er klaget inn for forliksrådet, f.eks. skyldneren, den erstatningsansvarlige skadevolder e.l. En avgjørelse som ikke er en dom, avgjort av en domstol. Dette kan f.eks. være en avgjørelse som avviser, stanser eller hever behandlingen i forliksrådet. Klage over kjennelser og rettslige beslutninger som ikke kan ankes. Fristen er som hovedregel en måned. Den som sender klagen til forliksrådet. Den som har et krav mot en annen (som da kalles skyldner eller debitor). 6

7 Lovlig stedfortreder Løsøre Noen som i kraft av stilling eller slektskap har rett eller plikt til å representere en part. Eksempler på dette er foreldrene til en umyndig, eller en representant for et selskap. Stiftelser, selskaper, sparebanker, foreninger og boer kan alltid møte ved et medlem av styret. Eiendeler som ikke er fast eiendom eller fordringer. Eksempler er bil, tv eller sofa. Namsmyndighetene Offentlig instans som fullbyrder krav for kreditorer eller andre kravshavere, f.eks. ved utlegg eller utkastelse. Det er namsmannen som gjennomfører tvangsfullbyrdelsen. I større byer er det egne namsmannskontorer, mens det på mindre steder er lensmannen som er namsmann. Prosessfullmektig Påkrav Tilsvar Tvangsgrunnlag Uteblivelsesdom Utlegg En person som representerer en av partene. Dette er i de fleste tilfelle en advokat. Et skriftlig krav om betaling, utformet på en bestemt måte. Skriftlig svar som må sendes dersom man er klaget inn for forliksrådet, der man redegjør for sitt syn på saken. Forliksrådet krever at innklagede skal avgi tilsvar, hvis klager har krevd uteblivelsesdom. Grunnlag for å tvinge gjennom sin rett overfor en person, f.eks. for å kreve inn penger. Tvangsgrunnlaget kan f.eks. være en dom eller et forlik i forliksrådet. Spesielt utformede avtaler kan også fungere som tvangsgrunnlag. Et eksempel på tvang i et slikt tilfelle er utlegg i skyldnerens eiendeler. En dom hvor en av partene i en sak taper fordi man ikke møtte opp eller svarte til rett tid. I og med at en uteblivelsesdom i praksis alltid går mot den som ikke møter, bør man alltid møte opp. Tvangssikring av et krav, slik at den som krever utlegget får panterett i gjenstander e.l. som tilhører skyldneren. Utlegget foretas av namsmannen. 7

8 Forliksrådet mekler Kan avsi dom 1 HVA ER FORLIKSRÅDET Forliksrådet er det norske domstolssystemets laveste rettsinstans i sivile saker. Sivile saker er de fleste andre saker enn straffesaker. Som navnet tilsier er det i forliksrådet meningen at partene skal prøve å inngå et forlik, altså en avtale, i stedet for at saken ender med dom. Grunnen til dette er at man skal prøve å unngå unødvendige konflikter mellom partene, og avlaste de ordinære domstolene. Forliksrådet skal hjelpe til med å mekle i saken. Forliksrådet kan imidlertid også avsi dom (se kapittel 6). Både forlik og dom avsagt i forliksrådet har rettsvirkning og kan eventuelt tvangsfullbyrdes hos namsmannen. Krav som er uimotsagt fra debitor kan etter 1. januar 2006 bringes direkte inn for namsmannen for inndrivelse. Forliksrådet består av tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Disse velges blant kommunens innbyggere for fire år av gangen, og er vanligvis ikke utdannet jurister. Det skal være minst ett forliksråd i hver kommune. Forliksrådet blir svært mye brukt. I 2004 var saker oppe for forliksrådene, men bare av disse ble henvist videre til retten. I praksis klarer forliksrådene bare å få til forlik i en liten andel av sakene. I 2004 ble forlik inngått, noe som tilsvarer 3,6 % av de sakene som ble brakt inn. 8

9 2 NÅR OG MED HVILKE TYPER SAKER GÅR MAN TIL FORLIKSRÅDET Forliksrådsbehandling før søksmål 2.1 Lovbestemt Som hovedregel må alle saker inn til behandling i forliksrådet før man kan ta ut søksmål for tingretten. Dette er lovbestemt mekling. En del sakstyper er imidlertid unntatt, disse tar vi for oss i punkt 2.6 og Pressmiddel Det er som sagt langt flere saker som klages inn for forliksrådet enn det som kommer opp for tingretten. Dette er delvis fordi noen inngår et forlik i forliksrådet, eller fordi saken avgjøres der ved dom. Det er imidlertid også mange som klager inn saken for forliksrådet uten planer om å ta saken videre. Hvis beløpet er lite er det kanskje ikke bryet verdt å føre saken for de ordinære domstolene, mens i noen tilfeller kan det å bli klaget inn for forliksrådet være nok til at skyldneren betaler. 2.3 Tvangsgrunnlag Blir det avsagt dom eller inngått forlik i forliksrådet gir dette kravshaver et tvangsgrunnlag for kravet sitt. Namsmannen kan da, etter begjæring, kreve inn kravet ved makt, for eksempel ved å ta utlegg hos skyldneren (se kapittel 8) Uteblivelsesdom De fleste saker blir avgjort ved uteblivelsesdom, i 2004 ble hele 67 % av sakene avgjort på denne måten. Mange kravshavere spekulerer i dette, og håper at innklagede verken gir tilsvar eller møter opp. Det er derfor viktig å understreke at man må skrive tilsvar og møte opp til forliksrådsbehandlingen dersom man er innkalt. 9

10 2.4 Avbrudd av foreldelsesfrist Foreldelsesfristen avbrytes når fordringshaveren tar rettslige skritt mot skyldneren for å få dom, skjønn, voldgiftsavgjørelse eller tilsvarende avgjørelse. Når saken reises for forliksrådet skjer avbrudd av foreldelsen ved innlevering av forliksklagen. Oftest krav om penger 2.5 Hvilke typer saker Man kan gå til forliksrådet med de fleste typer tvister. Det dreier seg som oftest om krav på penger, men det er ingenting i veien for at kravet dreier seg om gjenstander, f.eks. utlevering av møbler. 2.6 Saker som ikke skal behandles i forliksrådet De viktigste sakene som ikke skal behandles er: Saker som gjelder ekteskap, skilsmisse, omstøtelse av ekteskap, skifte av felleseie o.l. Det samme gjelder alle tvister som gjelder forholdet mellom foreldre og barn, som farskap og samværsrett. Saker som er avgjort i Forbrukertvistutvalget. Saker om utkastelse i husleieforhold. Militærnektersaker. Saker som er avgjort ved voldgiftsdom. Saker om patenter, varemerker o.l. Saker om opphør av arbeidsforhold 10

11 2.7 Saker som ikke nødvendigvis må behandles i forliksrådet Det finnes noen tilfeller hvor mekling i forliksrådet kan unnlates dersom saksøkeren velger det. De viktigste av disse er: Saker hvor begge parter får hjelp av en advokat, og både klager og dennes advokat mener det ikke er grunn til å bringe saken inn for forliksrådet. Det må i så fall opplyses om dette i stevningen til tingretten. Saker der den innklagede ikke har kjent bopel, arbeidssted eller forretningssted. Når nye krav eller motkrav bringes inn i saken etter at stevningen for tingretten er forkynt. Saker med flere parter der noen kan unntas etter loven eller med grunnlag i tidligere mekling Saker som reises mot staten eller en kommune I saker om godkjenning av fremleietaker, husstandsmedlem eller ny leier. 11

12 3 SKRIVING OG SENDING AV FORLIKSKLAGE Påkrav kan sendes dagen etter forfall 3.1 Påkrav De fleste saker som klages inn for forliksrådet dreier seg som tidligere nevnt om et krav om penger. I slike tilfeller kan man forsøke å få pengene utbetalt fra skyldneren ved å sende et påkrav, altså et brev der man krever å få pengene utbetalt, før man går til retten. Påkravet kan sendes allerede dagen etter forfall av kravet. Det bør inneholde en betalingsfrist, vanligvis 14 dager, og et varsel om at man vil gå til forliksrådet med saken dersom pengene ikke betales. Det lønner seg å sende påkravet rekommandert, slik at man kan dokumentere at det er sendt. Under følger et eksempel på et påkrav man kan skrive dersom lønn og/eller feriepenger uteblir. En mer utfyllende forklaring om dette tema finnes i Juss-Buss brosjyre: Krav på lønn og feriepenger Marte Kirkerud Lillevikveien Lillevik Lillevik Renhold AS v/ Daglig leder Lars Holm 20. september 2006 Postboks Lillevik Vedrørende krav på lønn og feriepenger Herved kreves lønn for utført arbeid i tidsrommet 1. april til 1. september 2006 på kroner ,- utbetalt til undertegnede omgående på kontonummer og senest innen to uker etter mottakelsen av dette brevet. Dersom beløpet uteblir, vil rettslige skritt bli vurdert uten ytterligere advarsler, og renter og omkostninger vil påløpe. Dette brevet er å anse som et påkrav. Med vennlig hilsen Marte Kirkerud 12

13 Skriftlig klage anbefales 3.2 Muntlig eller skriftlig klage Når man skal klage noen inn for forliksrådet, kan dette gjøres muntlig eller skriftlig. Dersom man ønsker å fremføre klagen muntlig, må man møte frem hos forliksrådet. Der vil klagen bli skrevet ned av et medlem av forliksrådet, og underskrevet av klager. Juss-Buss vil normalt ikke anbefale denne klagemåten, fordi det er lettere å forsikre seg om at man har fått med alt som skal med i en forliksklage når man skriver den selv. To typer ferdigskjema 3.3 Skrive egen forliksklage eller bruke ferdig skjema Ved skriftlig klage finnes det to alternativer, enten å bruke et ferdig skjema, eller å skrive sin egen klage. Det finnes to typer skjemaer, et for gjeldssaker og et for andre saker. Skjemaene fås kjøpt i bokhandelen eller kan fås tilsendt ved henvendelse til forliksrådet. Bak i brosjyren har vi tatt med kopier av disse. I saker hvor saksforholdet er enkelt, er det ofte greit å bruke skjemaer, for eksempel når det dreier seg om et krav om tilbakebetaling av et lån. Hvis det dreier seg om en mer komplisert sak, f.eks. et krav om erstatning, eller annet som krever grundigere forklaring, kan det derimot lønne seg å skrive sin egen klage. Dette fordi det er lite plass på skjemaene. 3.4 Hva som skal med i en forliksklage På neste side viser vi et eksempel på en forliksklage ved et lønnskrav. Etter dette har vi listet opp det man må og bør ha med i en forliksklage. Dersom man bruker standardskjema, vil de fleste av disse punktene være trykt på dette. 13

14 Lillevik Forliksråd Lillevikhaugen Lillevik 10. oktober 2006 FORLIKSKLAGE Klager: Marte Kirkerud Lillevikveien Lillevik Fødselsnummer: Innklaget: Lillevik Renhold AS v/ Daglig leder Lars Holm Postboks Lillevik Organisasjonsnummer: Saken gjelder Krav om utbetaling av utestående lønn og feriepenger. Sakens bakgrunn Undertegnede var ansatt som renholder i Lillevik Renhold AS fra 1. april 2006 til 1. september 2006, se vedlagt kopi av arbeidskontrakt (vedlegg 1). Jeg har ikke mottatt lønn for arbeidet som avtalt. Den avtalte timelønnen var kroner 100,-, og jeg arbeidet i 350 timer, se vedlagt kopi av timelister (vedlegg 2). Mitt totale lønnskrav er kroner ,-. Påkrav er sendt den 16. mai 2006, se vedlagt kopi av påkrav (vedlegg 4). Per dags dato er kravet ikke innfridd. Jeg krever i tillegg renter etter forsinkelsesrenteloven fra forfallsdato og til betaling skjer. Forfallsdato settes til 10. september 2006 da lønnsutbetalingen skulle ha blitt foretatt. Påstand 1. Hovedkrav kr Saksomkostninger kr 860 Totalt kr I tillegg kreves forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven 2, løpende fra forfallsdato og frem til betaling skjer. 4. Uteblivelsesdom kreves i lovens tilfelle Dokumentene sendes i 3 -tre- likelydende eksemplarer. Med vennlig hilsen Marte Kirkerud 14

15 Overskrift Parter Fullmektig Hva saken gjelder Renter Dato for renteberegning Klagen bør ha "Forliksklage" som overskrift, slik at det overhodet ikke er tvil om hva brevet gjelder. Navn og adresse for klager og innklaget må være med. Hvis en av partene er umyndig eller et selskap, fører man opp både parten og partens lovlige stedfortreder (se også kapittel 5). Hvis klager har fullmektig i saken føres denne opp. Fullmektigen vil sannsynligvis være den som sender forliksklagen, mottar papirer ol. Man må gi en kort beskrivelse av grunnlaget for kravet. Beskrivelsen må være såpass grundig at forliksrådets medlemmer forstår hva saken dreier seg om. Dette vil gjøre det mulig for dem å vurdere om saken er av en slik type at forliksrådet skal behandle den, og det vil også gjøre det enklere for dem å mekle mellom partene. Dreier det seg om et pengekrav angir man her størrelsen på kravet, og hvilke renter man krever. En grundig beskrivelse av kravet og grunnlaget for dette er også nødvendig dersom man ønsker uteblivelsesdom. Ved krav om renter vil det som oftest dreie seg om forsinkelsesrenter, også kalt "morarenter". Retten til å kreve renter kan være avtalt, eller følge av lov om renter ved forsinket betaling (ofte kalt forsinkelsesrenteloven). Fra er forsinkelsesrenten 9,75 %. Løp det en høyere rente før forfall kan imidlertid kravshaver kreve denne i stedet. Ved avtalt forfall, kan man kreve renter fra denne dato. I motsatt fall kan man kreve renter fra en måned etter at påkrav ble sendt skyldneren. 15

16 Krav om uteblivelsesdom Påstand Hvis klager krever uteblivelsesdom i klagen, skal innklagede pålegges å gi tilsvar, i stedet for at det innkalles til møte med en gang. Hvis innklagede ikke gir slikt tilsvar i tide, kan forliksrådet avsi uteblivelsesdom (se nærmere om dette under kapittel 4). De ferdig trykte skjemaene inneholder krav om uteblivelsesdom. Her lister man opp alle kravene man fremmer i forliksklagen. Hvis forliksrådet dømmer i en sak, er det påstanden som er utgangspunktet og som setter grense for hva dommen skal gå ut på. Det er derfor viktig at alle kravene er med her. Vi skal gå igjennom de vanlige punktene i en påstand. Hovedkravet Kort og klart hva man krever, f.eks. utlevering av en gjenstand klager eier, eller utbetaling av et beløp klager har til gode. Renter påløpt etter forfall I forliksklagen må man huske på å kreve renter for perioden etter forfallstidspunktet. Saksomkostninger I de tilfellene hvor saken blir pådømt av forliksrådet, kan den innklagede dømmes til å betale klagers saksomkostninger. Dette skal skje dersom klager har krevd det og han har vunnet saken fullstendig. Hvis det inngås et forlik, er ikke dette punktet så viktig, fordi partene da vanligvis dekker sine egne omkostninger, eller på annen måte løser spørsmålet gjennom en avtale. Saksomkostninger er utgifter i forbindelse med forliksklagen, f.eks. gebyr til forliksrådet, utgifter til skriving av klagen (klager kan kreve inntil ett rettsgebyr, som fra tilsvarer kroner 860,-, uten dokumentasjon) o.l. i tillegg til rettsgebyret som må betales for å få saken opp. Saksomkostningene bør spesifiseres i forliksklagen, da forliksrådet ofte ikke tilkjenner saksomkostninger, dersom disse ikke er tallfestet på forhånd. 16

17 I standardskjemaene er de fleste av disse punktene tatt med, men krav om saksomkostninger må man selv føre opp i påstanden hvis man bruker skjemaet for andre saker enn gjeldssaker. Bilag Fullmakt Underskrift Når man sender en forliksklage, er det enkelte dokumenter som bør vedlegges. Hvis saken dreier seg om et pengekrav, bør man altså først sende et påkrav til skyldneren (se punkt 3.1). En kopi av dette påkravet bør sendes med forliksklagen. Andre typer bilag kan være kopi av dokumenter som viser at man har et krav mot innklagede, f.eks. et gjeldsbrev. Dreier saken seg om erstatning for personskade, kan man legge ved kopi av legeattest, osv. Slike vedlegg skal overbevise forliksrådet om at man virkelig har et krav overfor motparten. På forliksklagen skal man skrive hvilke bilag som følger den. Hvis klager allerede på klagetidspunktet vet at han kommer til å la en fullmektig stille på meklingsmøte i stedet for seg, kan dette føres opp på forliksklagen (se mer om dette i kapittel 5) Forliksklagen skal være datert, og underskrevet av klager eller dennes prosessfullmektig. Sendes i tre eksemplarer Gebyr kan betales etterskuddsvis 3.5 Sending av forliksklage Antall eksemplarer Klagen skal som hovedregel sendes i tre eksemplarer. Alle eksemplarene skal være identiske i innholdet, og alle skal være underskrevet. Gebyr Når man sender en forliksklage, må man samtidig betale et rettsgebyr, som fra og med er kroner 860,-. Gebyret kan betales inn etterskuddsvis. Den som taper saken blir som regel dømt til å betale sakens omkostninger. 17

18 4 NÅR KLAGEN ER SENDT TILSVAR OG INNKALLING Mulighet til å rette opp feil 4.1 Vurdering av forliksklagen Når forliksrådet mottar en forliksklage, må det først vurdere om saken er av en slik type at den skal behandles i forliksrådet. Det må også vurdere om klagen oppfyller de krav loven stiller. Hvis saken er av en slik art at mekling i forliksrådet ikke skal foretas (se kapittel 2), henvises saken til retten. Hvis forliksklagen ikke har det innholdet den skal ha etter loven, skal klager underrettes om dette, og få en sjanse til å rette opp feilen. Hvis klager ikke retter feilen, blir saken avvist. Minimum en ukes frist Tre tilsvarsalternativer 4.2 Tilsvar Hvis klager har begjært uteblivelsesdom pålegges innklagede å gi tilsvar. Den innklagede skal få minst en uke på seg til å gjøre dette. Tilsvaret kan være muntlig eller skriftlig. Bakerst i brosjyren finnes et tilsvarsskjema som forliksrådet i Oslo benytter. Dette illustrerer på en grei måte de tre tilsvarsalternativer man har: 1. I tilsvaret skal man si om man godtar klagers krav. Godtar man kravet, avsier forliksrådet dom i klagers favør. Klager får da et tvangsgrunnlag som gir rett til å kreve utlegg hos skyldner, se kapittel 8 for nærmere beskrivelse. 2. Hvis innklagede bestrider kravet, skal partene innkalles til forliksmøte etter reglene beskrevet nedenfor. Det er svært viktig at man skriver utfyllende om hvorfor man ikke godtar kravet, og sender den dokumentasjon man har, f. eks. kvitteringer for at man allerede har betalt. 3. Innklagede kan imidlertid også godta kravet til klager, men likevel be om et møte. Dette kan lønne seg dersom man skylder klager penger, men ikke kan betale. Da har man en mulighet til å møte i forliksrådet og forhandle frem en rimelig betalingsordning. 18

19 Uteblivelses -dom Hvis innklagede ikke avgir tilsvar innen fristen, kan det avsies uteblivelsesdom, såfremt forliksrådet finner at saken er tilstrekkelig opplyst, og uteblivelsesdom kreves. Dom avsies ikke hvis klagers påstander strider mot vitterlige kjensgjerninger. For at dom skal avsies, må dessuten klager ha grunngitt kravet i forliksklagen. Innklagede skal i pålegget om tilsvar informeres om muligheten for at uteblivelsesdom kan avsies. 4.3 Innkalling til forliksmøte Såfremt innklagede ikke godtar kravet, innkalles begge parter til et møte i forliksrådet. Hvor lang tid det tar før møtet holdes, vil variere etter hvor mye det aktuelle forliksrådet har å gjøre. Partene skal ha minst to ukers varsel fra de mottar forkynnelsen til møtet holdes. 19

20 Begge parter plikter å møte 5 HVA SKJER I FORLIKSRÅDET? Hovedregelen er at begge partene plikter å møte til mekling. Hvis en part ikke møter, kan dette føre til at man taper saken. Dette kommer vi tilbake til i kapittel Unntak fra den personlige møteplikten - bruk av verge eller fullmektig Dersom noen av partene er mindreårige eller umyndiggjort kan vergen møte på deres vegne. Stiftelser, selskaper, sparebanker, foreninger og boer (eks. døds- og konkursbo) kan alltid møte ved et medlem av styret. Verger eller styremedlemmer o.l. vil være såkalt lovlige stedfortredere. Hvis en av partene bor utenfor den kommunen der meklingsmøtet holdes, eller har gyldig forfall (sykdom e.l.), kan man sende en fullmektig til å møte for seg. I formuessaker gjelder en utvidet adgang til å møte ved fullmektig, se nedenfor. Skriftlig fullmakt Verge kan møte for mindreårige og umyndiggjorte Møtefullmektig Den som møter som fullmektig må ha en skriftlig fullmakt fra den de møter for, eventuelt fra dennes verge, firmaets styre e.l. Hvis denne fullmakten er skrevet før forliksklagen ble inngitt til forliksrådet, er den ikke gyldig. Det må stå i fullmakten at den som er oppnevnt som fullmektig er bemyndiget til å møte til forliksmekling på partens vegne, og den må være underskrevet av den som er innkalt til forliksrådet (og evt. dennes verge e.l.). Det finnes også et standardskjema for dette som kan brukes, ta kontakt med Juss-Buss for nærmere informasjon. Har man ingen annen mulighet, kan man få en såkalt møtefullmektig til å møte for seg. Kommunen skal oppnevne et utvalg av faste møtefullmektiger ved hvert forliksråd. Disse blir valgt for 4 år av gangen. Listen skal være hos sekretariatet, som formidler dette videre. 20

21 Å engasjere en møtefullmektig dekkes av vedkommende part. Maksimalsatsen for møtegodtgjørelse tilsvarer en tredels rettsgebyr, fra utgjør dette kroner 290,-. Også i de tilfellene hvor man engasjerer en møtefullmektig må det foreligge skriftlig fullmakt. Utvidet rett til bruk av fullmektig Medhjelper Fullmektig i formueskrav I alle saker der det er krav om penger og i saker der det er krav på gjenstander eller rettigheter av økonomisk verdi (formueskrav), er det større adgang til å møte med fullmektig enn ellers. Ektefelle, barn, svigerbarn eller en som er fast ansatt i partens tjeneste kan møte for parten, selv om parten bor innenfor kommunen. Hvis en av disse personene er advokat, kan vedkommende møte uten at varsling av den annen part er nødvendig. 5.2 Oppmøte i forliksrådet Om det er tillatt å ha med en medhjelper i forliksrådet avhenger av hva slags type behandling saken skal ha. I selve meklingsmøtet gis det bare unntaksvis adgang for andre til å være til stede. Det gjelder i utgangspunktet også for advokater eller andre medhjelpere som ønsker å være til stede samtidig med parten. Når forliksrådet skal avgjøre om medhjelper skal kunne være til stede, legges det blant annet vekt på jevnbyrdighet i forholdet, herunder om motparten har advokat. Ved bruk av advokat eller advokatfullmektig må motparten varsles skriftlig på forhånd. Det enkleste er å opplyse om dette i forliksklagen eller i tilsvaret. Siste frist for å sende varsel er én uke før møtet i forliksrådet. På grunn av tidsmomentet kan et varsel på dette stadiet ikke skje ved rekommandert brev. 21

22 Blir meklingen avsluttet uten resultat og saken går over til domsforhandling i forliksrådet, er derimot møtene som hovedregel åpne for alle, og det er ikke begrensning for bruk av medhjelper. 5.3 Mekling Partene eller deres fullmektig møter i forliksrådet til det tidspunkt forliksrådet har fastsatt. Det er ofte berammet flere saker på det samme tidspunktet. Vanligvis blir to til tre saker behandlet i timen. Hvilken sak som først kommer opp er ofte helt vilkårlig. Hvis det er personer eller firmaer som har flere saker samtidig, er det vanlig at disse blir behandlet samlet. Lukkede dører Muntlig forklaring Forliksmeklingsmøtet foregår for lukkede dører, dvs. at ingen andre enn forliksrådet og partene får være tilstede. Medlemmene av forliksrådet har taushetsplikt. Det første som skjer er at begge partene forklarer seg muntlig for rådet. Etter dette kan det i enkelte tilfeller finne sted bevisføring, men dette er meget sjeldent og skjer i så fall for å belyse saken. Hvis begge partene samtykker i det, kan det bli ført vitner for rådet. Rådet skal prøve å hjelpe partene frem til en løsning som de begge kan akseptere. 22

23 6 KONSEKVENSER / ETTERVIRKNINGER Når partene er innkalt til mekling i forliksrådet kan dette få forskjellige resultater, som f. eks. uteblivelse, partene kan bli enige (forlik) og partene kan forbli uenige (ikke forlik). Vi skal nå gå inn på hva de forskjellige alternativer innebærer. 6.1 Uteblivelse I følgende tilfeller foreligger det uteblivelse fra forliksmekling: hvis innklagede ikke møter opp til en forliksmekling til innkallelsestidspunktet. hvis en av partene blir fratatt ordet eller utvist fra forliksrådet på grunn av sin oppførsel der. hvis det for en part møter en fullmektig som ikke har adgang til å møte i forliksrådet. hvis forlik ikke kommer i stand og parten har møtt med en fullmektig der man skulle møtt personlig, se kapittel 5. Det er viktig å møte opp til forliksmekling Den vanligste årsaken til uteblivelse er at innklagede ikke møter til forliksmekling. Vi må derfor igjen få understreke hvor viktig det er å møte opp. Gjør man ikke det, vil klager kunne få en lettkjøpt seier i form av en uteblivelsesdom (se nedenfor). Hvis innklagede møter opp, og det ikke blir inngått forlik, må klager ofte gå til ordinær rettssak for å få sitt krav igjennom. Dette er kostbart og tidkrevende for klager å gjennomføre. Den viktigste følgen av uteblivelse er adgangen for forliksrådet til å avsi uteblivelsesdom. Uteblir en av partene kan det også få andre følger som avvisning, utsettelse, erstatning og henvisning til retten. Disse mulighetene vil bli behandlet i det følgende. 23

24 Klager får dom ut fra sin fremstilling Følgende vilkår må være oppfylt Uteblivelsesdom Uteblivelsesdom betyr at klager får dom innenfor rammen av sin fremstilling av saken som er nevnt i forliksklagen. Dette gir, som tidligere nevnt, klager en lettkjøpt seier. For å få uteblivelsesdom må følgende vilkår være oppfylt: Det må foreligge uteblivelse (se punktene ovenfor). Det må være en sak som forliksrådet kan behandle. Hvis det er en formuessak, kan det avsies uteblivelsesdom hvis innklagede uteblir eller ikke har gitt tilsvar (se kapittel 4). Man må i forliksklagen ha bedt om uteblivelsesdom dersom innklagede uteblir fra forliksmekling, og det må være gitt varsel til innklagede at det vil bli avsagt uteblivelsesdom ved manglende oppmøte. Partene må ha fri rådighet over sakens gjenstand, det vil si at partene må ha adgang til å inngå avtaler om det saken gjelder, uten at det strider mot lover eller andre personers rettigheter Henvisning til retten Ved uteblivelse kan den part som møter kreve at saken henvises til retten. Dette innebærer at saken vil gå for tingretten. Dersom dette skjer, bør man søke juridisk bistand for få hjelp til å skrive stevning og til å føre saken for seg. Klager uteblir Avvisning Hvis klager uteblir fra mekling, og det ikke er opplyst eller sannsynliggjort at det foreligger gyldig forfall, skal saken avvises. Det samme gjelder hvis klager stiller med en ulovlig fullmektig (se kapittel 5). En avvisning kan i visse tilfeller angripes. Skal dette gjøres bør en søke juridisk bistand. 24

25 Innklagede uteblir Utsettelse Uteblir innklagede hvor det foreligger lovlig innkallelse til møte i forliksrådet kan klager forlange at saken blir utsatt. En utsettelse vil i enkelte tilfeller kunne angripes, ta da kontakt med rettshjelper. En rettshjelper er en som enda ikke har fått advokatbevilling, og derfor er noe rimeligere enn en advokat. Man kan gå inn på for å finne en rettshjelper. Forliket er endelig Hindrer ny sak mellom samme parter om samme krav Kan unntaksvis ankes Hver av partene dekker saksomkostninger 6.2 Forlik Hvis partene er enige, inngås det et forlik. Hvis et forlik blir inngått, skal det gå klart frem av dette hva partene har blitt enige om, slik at dette ikke kan misforstås. Et forlik må også være endelig. Det er f.eks. ikke adgang for en fullmektig til å inngå et forlik med forbehold om at det må godkjennes av parten. Alle problemer det er uenighet om, må avgjøres og forliket skal innføres i rettsboken og underskrives av partene. Forliket vil ha samme virkning som en dom og vil være et tvangsgrunnlag (se ordliste). Et rettsforlik vil være til hinder for ny sak mellom de samme parter om det samme krav eller rettsforhold. Et rettsforlik kan bare unntaksvis ankes (se kapittel 7). Hvis en sak avgjøres med et rettsforlik, skal hver av partene bære sine omkostninger. Dette gjelder ikke hvis forliket bestemmer noe annet, eller partene er enige om å overlate avgjørelsen til forliksrådet. 25

26 6.3 Ikke forlik Dersom partene ikke blir enige og forlik ikke kommer i stand, er det tre mulige utfall av behandlingen i forliksrådet: 1. Saken henvises til retten. 2. Saken heves. 3. Saken går over til domsbehandling i forliksrådet Henvisning til retten Er det ikke grunnlag for å avsi dom, henvises saken til retten hvis en av partene ber om det. Det er da tingretten som behandler saken i neste instans. Saken avsluttes uten resultat Heving Blir det ikke bedt om at saken henvises til retten, skal saken heves. Det medfører at saken avsluttes uten at man har kommet til noe resultat. Begynner i samme møte som meklingen ble avsluttet Domsbehandling i forliksrådet Domsbehandlingen i forliksrådet skal begynne i det samme møtet som meklingen ble avsluttet i. Domsbehandling skjer som regel når en av partene krever det, og hvis rådet er kompetent og finner at saken er tilstrekkelig opplyst. Saksbehandlingen er litt annerledes enn for meklingen, men fungerer ofte i praksis på samme måte. Bl.a. trenger partene vanligvis ikke å være tilstede under domsbehandlingen, men kan unngå uteblivelse ved å sende en fullmektig. Men i og med at domsbehandlingen begynner i det samme møtet som meklingen avsluttes i, vil partene som regel være tilstede. Rådet kan pålegge begge parter å møte. De personer som er utelukket som forliksfullmektiger (se kapittel 5) kan heller ikke møte ved domsbehandlingen. 26

27 Muntlige domstolsforhandlinger Vitner Offentlig Tre utfall for domsforhandling Domsforhandlingene er muntlige. Først fremsetter og begrunner partene sine påstander og deretter kan bevisføring finne sted. Under domsforhandlingen har vitner som bor eller oppholder seg innenfor forlikskretsen både møte- og forklaringsplikt. Domsforhandlingen er i motsetning til meklingen i utgangspunktet offentlig, dvs. at andre enn partene kan være tilstede. En domsforhandling i forliksrådet kan ha tre ulike utfall: 1. Dom. 2. Uteblivelsesdom. 3. Henvisning til retten Dom Dom kan som regel bare avsies hvis en av partene krever det eller når den ene parten godtar motpartens krav. Dersom saksøkte i tilsvaret har godtatt saksøkerens påstand, kan rådet avsi dom uten forutgående muntlig forhandling. Partene må fremsette krav om dom For at dom skal kunne avsies, må det forhold man krever dom for høre inn under forliksrådet (se kapittel 2), og en av partene må ha fremsatt krav om dom. Kravet om dom må fremsettes i klagen eller under behandlingen i forliksrådet. Selv om disse vilkårene er oppfylt, kan forliksrådet nekte å avsi dom i saken og henvise saken til retten. Dette har sin bakgrunn i at forliksrådets medlemmer normalt ikke har noen juridisk utdannelse og at det derfor kan være juridiske spørsmål de ikke kan ta stilling til. Når en dom er rettskraftig, dvs. når den ikke lenger kan angripes, vil den være bindende for partene. Den vil da være et tvangsgrunnlag og et hinder for at samme rettsforhold mellom de samme parter på ny blir behandlet for retten Uteblivelsesdom Reglene om uteblivelse som behandles under dette punktet er normalt lite praktiske, for som tidligere nevnt vil domsforhandlingen være en fortsettelse av forliksmeklingen, 27

28 altså en forlengelse av samme møte. For at saken skal gå over til domsbehandling er det nødvendig at begge parter var tilstede under meklingen, hvis da ikke saksøkte i tilsvaret har godtatt saksøkerens krav. Uteblir innklagede kan klager forlange at forliksrådet avsier en uteblivelsesdom, hvis de vanlige vilkår for dette foreligger. Når uteblivelsesdom avsies skal rådet legge klagers påstand til grunn for dommen. Dersom klager uteblir kan ikke forliksrådet avsi dom Stevning Uteblir klager fra domsbehandlingen, kan forliksrådet ikke i noe tilfelle avsi dom. Utfallet blir enten avvisning av saken, utsettelse av saken eller henvisning til retten. Hva som regnes som uteblivelse er forklart ovenfor. Saken skal avvises hvis det ikke er opplyst om eller sannsynlig at klager har gyldig forfall og innklagede ikke forlanger at saken blir henvist til retten. Er det opplyst eller sannsynliggjort at klager har gyldig forfall, skal saken utsettes Henvisning til retten Når en sak henvises til retten vil det si at det må tas ut stevning til tingretten, og at saken avgjøres av de vanlige domstolene. Som nevnt ovenfor kan saken henvises til retten av innklagede hvis klager uteblir fra domsforhandlingene. Uteblir innklagede kan klager forlange saken henvist til retten dersom uteblivelsesdom eller utsettelse ikke kreves. Loven oppstiller også en del andre tilfeller der saken ikke skal domsbehandles, men henvises til retten. Det vil ikke bli gått inn på disse reglene her, da det vil bli for omfattende for denne fremstillingen. 28

29 Anke Oppfriskning Kjæremål Gjenopptakelse Frister må overholdes Juridisk bistand 7 MÅTER Å ANGRIPE FORLIKSRÅDETS AVGJØRELSER PÅ En dom i forliksrådet kan angripes på flere måter, ved anke, oppfriskning, kjæremål og gjenopptagelse. Disse mulighetene vil nå bli gjennomgått i nevnte rekkefølge. Det gjelder forskjellige regler når man skal angripe en ordinær dom og når man skal angripe en uteblivelsesdom. Vi må derfor skille mellom disse to forskjellige typer dommer. I de tilfellene vi omtaler uteblivelsesdommer vil dette bli sagt i teksten. Det er unntaksvis muligheter for å angripe et rettsforlik. Disse mulighetene vil også gjennomgås nedenfor. Vær oppmerksom på at ulike frister må overholdes. Den av partene som har overskredet en frist eller ikke møtt på et rettsmøte kan i enkelte tilfeller få fastsatt ny frist eller nytt møte. Disse reglene blir behandlet til slutt i dette punktet. Alle disse reglene er såpass kompliserte at vi ikke kan behandle dem detaljert. Det vil derfor bare bli gitt en kortfattet oversikt over hvilke måter en forliksrådsavgjørelse kan angripes på, for at dere som bruker brosjyren skal få forståelse for hvordan systemet fungerer. Skulle det bli aktuelt å angripe en avgjørelse, vil vårt råd være at man søker juridisk bistand. Dette bør skje så fort som mulig, fordi det løper frister som ikke må oversittes. Ny behandling og prøving av saken 7.1 Anke En anke innebærer ny behandling og prøving av saken for en høyere instans. Det vil for forliksrådsavgjørelser i første omgang si for tingretten. Anken kan gjelde dommen i sin helhet eller bare en del av den. For at det skal være noe å angripe, må det foreligge en avgjørelse av rådet (forlik, dom eller kjennelse). 29

30 Ankefrist er 1 måned 1. Anke av ordinær dom En dom i forliksrådet kan påankes til tingretten. De som var parter i forliksrådsbehandlingen kan anke. Ankefristen er 1 måned etter forkynnelse av forliksrådets dom. 2. Anke over uteblivelsesdom En uteblivelsesdom kan ankes av innklagede. Fristen er 1 måned etter forkynnelse av dommen. 3. Anke over rettsforlik Anken skal erklæres for tingretten. Ankeerklæringen kan både være skriftlig og muntlig. Det førstnevnte er nok det mest praktiske. Anken må erklæres innen 1 måned etter at forliket ble inngått. Imidlertid er et forlik ment å være endelig. Det skal derfor svært mye til for at man får medhold i en slik anke. Kun den som har uteblitt kan kreve oppfriskning av en uteblivelsesdom 7.2 Oppfriskning Den part som er uteblitt kan begjære oppfriskning av en uteblivelsesdom avsagt i forliksrådet. Det er altså bare den som har uteblitt som kan begjære oppfriskning. Begjæringen må fremsettes skriftlig eller muntlig innen 1 måned etter forkynning av dommen. Oppfriskning innebærer at forliksrådet behandler saken på nytt. For oppfriskning betales ett rettsgebyr, fra er dette kroner 860,-. Det er ikke nødvendig å påberope seg noen spesiell grunn for å begjære oppfriskning. Det er tilstrekkelig å begrunne begjæringen med at det er avsagt en uteblivelsesdom som går imot en. Ved oppfriskning skal det skje en fullstendig prøvelse av saken i samme instans, altså i forliksrådet. Grunnen til at en lar saken gå om igjen for forliksrådet, er at rådet ikke tidligere har vurdert saken. 30

31 Avvisning Forliksrådet kan avvise en oppfriskningsbegjæring, dersom begjæringen er for sent fremsatt eller hvis det skulle være andre grunner til å avvise begjæringen. En avvisning kan påkjæres (se nedenfor om kjæremål). Hvis oppfriskningen blir godtatt, betales det i tillegg ett rettsgebyr, fra er dette kroner 860,- fordi saken behandles på ny i forliksrådet. Kjæremål brukes på avgjørelser som ikke kan ankes 7.3 Kjæremål Kjæremål er på samme måte som anke en klage på en avgjørelse. Lovens system er at kjæremål bare kan brukes på avgjørelser som man ikke kan anke. Disse reglene er veldig kompliserte, så vi kan ikke i denne brosjyren gå inn på hvilke avgjørelser som kan angripes med kjæremål. Men generelt kan man si at i de tilfellene det foreligger en avgjørelse av forliksrådet (eks. dom eller forlik) kan dette ankes. Avgjørelser som går ut på å heve, utsette eller avvise en sak, kan som regel angripes ved kjæremål. Et kjæremål må alltid være begrunnet i at den avgjørelse som angripes er uriktig. Kjæremålet går til tingretten men inngis til forliksrådet. Kjæremåls fristen er 1 måned Kjæremålsfristen er i utgangspunktet 1 måned. Kjæremål kan erklæres av den som avgjørelsen rammer. Kjæremålsbegjæringen kan enten fremsettes skriftlig eller muntlig. For behandling av kjæremål betales dobbelt rettsgebyr, fra er dette kroner 1.720,- Gjenopptakelse en sikkerhetsventil 7.4 Gjenopptagelse Dommer og uteblivelsesdommer kan i visse tilfeller gjenopptas, dvs. behandles på nytt. En gjenopptagelse er ment å være en slags sikkerhetsventil der en etter ankefristen er utløpt blir oppmerksom på alvorlige saksbehandlingsfeil eller vesentlige mangler ved grunnlaget for avgjørelsen. Et eksempel er hvis dommeren som deltok i behandlingen av saken etter loven var utelukket fra dommerstilling eller var 31

32 inhabil. En kan altså ikke begjære en sak gjenopptatt bare fordi man er misfornøyd med avgjørelsen. Krav om gjenopptagelse av saken på bakgrunn av skjønnsutøvelsen til kjærmålsutvalget må klages direkte inn for lagmannsretten. Dersom det gjelder saksbehandlingsfeil av kjæremålsutvalget, går kravet om gjenopptagelse til samme instans. Gjenopptakelsesfrist Begjæring om gjenopptagelse må fremsettes innen 3 måneder etter at partene har fått vite om de feil eller mangler som er grunnlaget for gjenopptagelse. Etter 5 år kan man ikke lenger kreve begjæring om gjenopptagelse. Dersom man har hatt gyldig forfall er det en absolutt frist på 10 år etter at dom er avsagt. 7.5 Oppreisning for fristoversittelse Den som har overskredet en frist eller ikke møtt frem til et rettsmøte kan kreve oppreisning for overskridelsen eller forsømmelsen. Hvis det kan sannsynliggjøres at overskridelsen eller forsømmelsen ikke kan lastes parten, hennes stedfortreder eller fullmektig, kan en ny frist eller et nytt rettsmøte fastsettes av forliksrådet. Frist for å begjære oppreisning Begjæring om oppreisning kan fremsettes skriftlig eller muntlig. Begjæring må fremsettes senest 1 måned etter det ble anledning til det eller hvis den opprinnelige frist er kortere, innen en frist av samme lengde som den. Blir oppreisning gitt, står saken i samme stilling som før fristoversittelsen. Det betales ikke gebyr for begjæring om oppreisning. Som nevnt foran kan oppreisning for fristoversittelse også gis for oversittet ankefrist. 32

33 8 UTLEGG Fordi de fleste sakene for forliksrådet dreier seg om krav om penger, tar vi med litt om hva som skjer etter at et forlik eller en dom i forliksrådet forplikter en part til å betale. Man står fritt til å avtale utsettelse av betaling Hvis skyldneren betaler innen den fristen som er fastsatt, oppstår det ikke noe problem. Det er selvfølgelig ingen ting i veien for at kravshaveren godtar at skyldneren betaler senere, eller i avdrag. Vanskelighetene oppstår når skyldneren ikke betaler, enten på grunn av betalingsviljen, eller på grunn av betalingsevnen. Kravshaveren må da prøve å tvinge skyldneren til å betale, enten selv, eller ved å bruke profesjonell hjelp. Skal man gjøre dette selv, kan begjæring om utlegg være den beste løsningen. Tvangsinndrivelse Utleggsbegjæring 8.1 Hva er utlegg? Utlegg er det samme som tvangsinndrivelse. Det vil si at namsmannen på en kravshavers vegne tar pant i en av skyldnerens eiendeler eller fastsetter et trekk i lønn eller trygd. Ting det er tatt pant i kan selges hvis skyldneren ikke betaler. Utlegg kan tas hvis kravshaveren sender en utleggsbegjæring, og i tillegg kan vise til et tvangsgrunnlag (se ordlisten). Det er også et vilkår at den fastsatte betalingstiden for kravet er overskredet, uten at skyldner har betalt. Betalingstidspunktet kan være fastsatt i en avtale, et forlik, eller en dom. 33

34 Utleggsbegjæring må sendes i fire eksemplarer 8.2 Hvordan begjære utlegg? Når man skal begjære utlegg, lønner det seg å bruke et standardskjema. Dette kan fås ved å ringe namsmannen der du bor. I større byer er det egne namsmannskontorer, mens det på mindre steder er lensmannen som er namsmann. I standardskjemaet står alle de opplysningene man skal ha med. Det er verdt å merke seg at begjæringen skal sendes i fire eksemplarer, og at man må legge ved en bekreftet kopi av tvangsgrunnlaget. En kopi vil her være tilstrekkelig. Ved begjæring om utlegg, må kreditor betale 2,1 rettsgebyr, fra utgjør dette kroner 1.806,-. Dersom namsmannen gjennomfører utleggsforretningen og den fører til lønnstrekk eller pant må kreditor i tillegg betale 2,6 rettsgebyr, noe som fra utgjør kroner 2.236,-. Totalt blir omkostningene kroner 4.042,-. Disse gebyrene skal skyldneren betale tilbake til kravshaveren, dersom det blir krevd i utleggsbegjæringen. 34

35 EKSEMPEL PÅ BEGJÆRING OM UTLEGGSFORRETNING Namsmannen i Lillevik Lilleviklia Lillevik 30. november 2006 BEGJÆRING OM UTLEGGSFORRETNING Saksøker Saksøkte Marte Kirkerud Lillevikveien Lillevik Fødselsnummer: Lillevik Renhold AS v/daglig leder Lars Holm Postboks Lillevik Organisasjonsnummer: Saken gjelder Krav om utbetaling av utestående lønn og feriepenger. Begjæring om utleggsforretning fremsettes etter tvangsfullbyrdelsesloven 7-1 til 7-8. Med dette begjæres utleggsforretning avholdt hos saksøkte. Tvangsgrunnlaget er dom fra Forliksrådet i Lillevik av 10. november 2006, se vedlagt kopi av dommen (vedlegg 1). Forsinkelsesrenter: I tillegg kreves forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven 2 fra 10. september 2006 og frem til kravet er innfridd. Per dags dato er rentesatsen 9,75 %. Krav: 1. Hovedkrav kr Gebyr for begjæring om utlegg kr Saksomkostninger forliksrådet [eventuelt] kr 860 Til sammen kr I tillegg kreves forsinkelsesrenter etter forsinkelsesrenteloven 2, løpende fra forfallsdato og frem til betaling skjer. Dokumentene sendes i 4 -fire- likelydende eksemplarer. Med vennlig hilsen Marte Kirkerud Vedlegg: 1) Kopi av dom fra forliksrådet 35

36 Varsel 8.3 Hva skjer etter at utleggsbegjæring er sendt? Før namsmannen tar utlegg vil skyldneren få varsel med oppfordring om å betale, slik at denne får en mulighet for å unngå at namsmannen tar utlegg. Hvor lang betalingsfrist skyldneren får, vil variere etter hvor mye namsmannen har å gjøre. Utlegg kan som sagt tas i lønn eller som pant i eiendeler. Det finnes imidlertid begrensninger for hva namsmannen kan ta utlegg i. Skyldneren kan i utgangspunktet velge gjenstander Vanligvis lett omsettelige gjenstander 8.4 Utlegg i skyldnerens eiendeler Det kan bare tas pant i skyldnerens eiendeler. Ektefelles eller samboers eiendeler skal ikke berøres av utlegget, med mindre begge er ansvarlige for gjelden. Hvis begge er ansvarlige for gjelden og utleggsbegjæringen omfatter begge to, kan utlegg tas i begges eiendeler. Det kan imidlertid tas pant i andres eiendeler som er hos skyldneren, hvis det ikke kan bevises med det samme at det er andre enn skyldneren som eier tingen. Skyldneren kan i utgangspunktet velge hva namsmannen skal ta, men kravshaveren kan nekte å ta imot pant i fast eiendom hvis det finnes passende løsøre (se ordliste). Vanligvis tar namsmannen pant i verdigjenstander som er lette å selge, som biler, motorsykler, stereoanlegg, pelskåper, smykker, verdipapirer o.l. Når det er snakk om større beløp tas pant i leilighet/ hus eller andel i borettslag. Det kan ikke tas pant i vanlig innbo familien trenger i det daglige liv, som møbler, kjøleskap, klær ol. Skyldneren skal få beholde det som trengs for å opprettholde en standard som i et vanlig hjem. Det kan heller ikke tas utlegg i ting skyldneren trenger i sitt yrke eller til sine studier. 36

37 Hvis utlegg er tatt i løsøre, får i utgangspunktet skyldneren beholde gjenstandene. Hun kan imidlertid ikke selge eller gi dem bort, og hun er forpliktet til å ta vare på tingene slik at den ikke kommer til skade. Kravshaveren kan kreve at gjenstandene blir tatt fra skyldneren, hvis det er fare for at skyldneren vil skade, pantsette eller selge tingen. Trekk i lønn 8.5 Utlegg i lønn I utgangspunktet skal det ikke foretas trekk i skyldnerens lønn. Lønnen skal gå til å dekke skyldners og dennes familie utgifter til livsopphold og rimelige boutgifter. Det oppstilles satser for hvor mye som er nødvendig til livsopphold. Hvis skyldneren har penger til overs etter at disse utgiftene er betalt, kan det fastsettes trekk i lønn. Et lønnstrekk løper i to år før det må fornyes. Namsmannen skal imidlertid bare fornye et lønnstrekk hvis skyldneren ikke gjør sitt beste for å betale gjelden. 8.6 Endret trekk i lønn Skyldneren kan få endret størrelsen på lønnstrekket, eller få det fjernet helt, hvis den økonomiske situasjon endrer seg vesentlig. Endret økonomisk situasjon kan komme av økte utgifter, f.eks. økt husleie, eller at inntekten har blitt mindre. I en slik situasjon bør skyldneren sende et krav om endret lønnstrekk til namsmannen. 8.7 Klage på utlegg Dersom namsmannen tar utlegg i lønn, kan det påklages så lenge trekket løper. Er resultatet av utleggsforretningen intet til utlegg foreligger det ingen klagefrist. Dersom det blir tatt utleggspant kan det påklages helt til pantet realiseres. 37

38 38

39 39

40 Juss-Buss Arbinsgate 7, 0253 Oslo Saksmottak: Du kan ta kontakt med oss på telefon eller møte opp personlig i våre lokaler, innenfor våre saksmottakstider: Mandag 10:00-15:00 og torsdag 17:00-20:00 Telefon: Faks

Kapittel 1: Politiavhør

Kapittel 1: Politiavhør Politiavhør Kapittel 1: Politiavhør Denne boken handler mest om hva som skjer under soningen, men vi mener det også er viktig å si noe om det som skjer før soningen starter. Denne første delen vil derfor

Detaljer

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE

FELLESEIE ER IKKE SAMEIE FELLESEIE ER IKKE SAMEIE 1 DET ØKONOMISKE FORHOLDET MELLOM EKTEFELLER Informasjonsbrosjyre om det økonomiske forholdet mellom ektefeller etter ekteskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 47) INNHOLD Innledning

Detaljer

//Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp. NAV Laksevåg LAKSEVÅG

//Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp. NAV Laksevåg LAKSEVÅG //Veileder: Gjeld? Råd til selvhjelp NAV Laksevåg LAKSEVÅG Versjon 1/2012 Innholdsfortegnelse Utgangspunkt:... 2 Personlig konkurs:... 2 Når kan man slå seg konkurs?... 2 Hva betyr konkurs i praksis?...

Detaljer

Håndbok for verger. Statens sivilrettsforvaltning

Håndbok for verger. Statens sivilrettsforvaltning Håndbok for verger Statens sivilrettsforvaltning Gjeldende fra 1. juli 2013 1 Innhold 1 Innledning... 5 1.1 Lokal og sentral vergemålsmyndighet... 5 1.2 Vergemålsreformens verdiplattform... 5 1.3 Individtilpasning...

Detaljer

HUSLEIERETT. Husleierett 1

HUSLEIERETT. Husleierett 1 HUSLEIERETT Husleierett 1 2 Husleierett Utgiver: Foto: Grafisk design: Opplag: Trykk: Jussformidlingen ved Universitetet i Bergen - oktober 2012 Forside Trond Angeltveit Kommunikasjonsavdelingen, UiB 2000

Detaljer

Nr. Vår ref. Dato G-12/05 2005/03203 SIA VD 15.12.2005 1

Nr. Vår ref. Dato G-12/05 2005/03203 SIA VD 15.12.2005 1 Rundskriv Fylkesmennene Domstolene Advokatene m.fl. Nr. Vår ref. Dato G-12/05 2005/03203 SIA VD 15.12.2005 1 1 INNLEDNING... 4 2 GENERELLE BESTEMMELSER... 4 2.1 LOVENS FORMÅL... 4 2.2 LOVENS SUBSIDIÆRE

Detaljer

Foreldreansvar. samværsrett

Foreldreansvar. samværsrett Foreldreansvar og samværsrett Råd og hjelp Familievernkontorer Fylkesmannen NAV lokalt Sosialtjenesten Prest PP-tjenesten, BUP Barnevernet Advokat Fri rettshjelp Familievernet gir et gratis lavterskeltilbud

Detaljer

Veileder. Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen

Veileder. Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen Veileder Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker for barneverntjenesten, fylkesnemnda og domstolen s U Y Veileder Veiledende retningslinjer for sakkyndig arbeid i barnevernsaker

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon

Organisasjonshåndboka. En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon En håndbok for å starte og drive en medlemsorganisasjon Frivillighet Norge 2. utgave, 2013 Layout: Byrå Burugla Trykk: Grøset Opplag: 500 Denne håndboka er aktuell for deg som er med i en frivillig organisasjon,

Detaljer

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse.

Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon og skilsmisse. Arbins gate 7 0253 Oslo Juss-studentenes rettsinformasjon Sentralbord 22 84 29 00 Telefaks 22 84 29 01 Internett http://www.jussbuss.no Informasjon om det økonomiske oppgjøret mellom ektefeller ved separasjon

Detaljer

Hefte. Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til ny stilling m.v. utenfor statsforvaltningen

Hefte. Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til ny stilling m.v. utenfor statsforvaltningen Hefte Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til ny stilling m.v. utenfor statsforvaltningen Innholdsfortegnelse Forord s. 1 Retningslinjer for karantene og saksforbud ved overgang til

Detaljer

Spør Altinn når du driver bedrift

Spør Altinn når du driver bedrift Spør Altinn når du driver bedrift Arbeids- og velferdsetaten Arbeidstilsynet Brønnøysundregistrene Skatteetaten Statistisk sentralbyrå Oppdatert 15.03.2009 > 1.1 Hva består regnskapsplikten i? Kravet

Detaljer

Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter med endringer ved protokoll nr. 11

Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter med endringer ved protokoll nr. 11 Norwegian version/version norvégienne Oversettelse Konvensjon om beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter med endringer ved protokoll nr. 11 med tilleggsprotokoller nr. 1, 4, 6,

Detaljer

SLIK FÅR DU INN PENGENE DINE

SLIK FÅR DU INN PENGENE DINE SLIK FÅR DU INN PENGENE DINE 1 Vi liker å kalle det lekende lønnsomt. Så enkelt og sorgløst som bare det, men raskt, effektivt og lønnsomt. Vår lille konsulentbedrift arbeider mye med salg av Solvent Egeninkasso.

Detaljer

fortelling funn fortolkning formidling En praktisk veileder for legers attestarbeid i spennet mellom innsikt, innlevelse, rammer og ressurser

fortelling funn fortolkning formidling En praktisk veileder for legers attestarbeid i spennet mellom innsikt, innlevelse, rammer og ressurser fortelling funn fortolkning formidling En praktisk veileder for legers attestarbeid i spennet mellom innsikt, innlevelse, rammer og ressurser April 2008 Innhold Forord... 4 1 Gjeldende lover og regler...

Detaljer

Hovedavtalen LO NHO 2010 2013

Hovedavtalen LO NHO 2010 2013 Hovedavtalen LO NHO 2010 2013 Med tilleggsavtaler og NHOs kommentarer Utgiver: Næringslivets Hovedorganisasjon 1 opplag februar 2010 Opplag: 15000 Forsidefoto: Jo Michael Produksjon og trykk: 07 Gruppen

Detaljer

VEILEDER TIL LOV OM OPPLYSNINGSPLIKT OG ANGRERETT VED FJERNSALG OG SALG UTENOM FASTE FORRETNINGSLOKALER (ANGRERETTLOVEN)

VEILEDER TIL LOV OM OPPLYSNINGSPLIKT OG ANGRERETT VED FJERNSALG OG SALG UTENOM FASTE FORRETNINGSLOKALER (ANGRERETTLOVEN) www.forbrukerrådet.no VEILEDER TIL LOV OM OPPLYSNINGSPLIKT OG ANGRERETT VED FJERNSALG OG SALG UTENOM FASTE FORRETNINGSLOKALER (ANGRERETTLOVEN) (gjennomføring av direktiv 2011/82/EU om forbrukerrettigheter)

Detaljer

Hovedavtalen mellom Spekter og Unio

Hovedavtalen mellom Spekter og Unio Hovedavtalen mellom Spekter og Unio og avtale om forhandlingssystem i overenskomstområde Helseforetak Avtalene gjelder fra 01.01.2013 til 31.12.2016 1 2 FORORD Unio inngikk ny hovedavtale med Arbeidsgiverforeningen

Detaljer

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rundskriv IS-XXXX Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Publikasjonens tittel: Lov om kommunale

Detaljer

1.1 Etternavn, fornavn Telefon dagtid/mobil 1.2 Fødselsnummer (11 siffer) 1.3 Adresse, postnr. poststed 1.4 Kontonummer

1.1 Etternavn, fornavn Telefon dagtid/mobil 1.2 Fødselsnummer (11 siffer) 1.3 Adresse, postnr. poststed 1.4 Kontonummer Nullstill skjemaet før du lukker det Søknad om lønnsgarantidekning -melding av lønnskrav m.v. til konkursboet Den statlige lønnsgarantiordningen Blanketten fylles ut av arbeidstaker og sendes bostyrer.

Detaljer

Retningslinjer for private granskninger

Retningslinjer for private granskninger Retningslinjer for private granskninger Overskrift Gue moloborper iusto dio dunt nisl etuer iustrud el diamet nulland iamcor sequat. Tisim ad et dit iustrud magnisi. Nos eraessecte conummolut volortis

Detaljer

Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver?

Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver? Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver? Forvaltningsrevisjonsrapport Oktober 2007 Adresse: Kaibakken 1, 6509 Kristiansund N Telefon: 71 56 60 10 - Telefax: 71 56 60 11 Org.nr.: 974 780 240

Detaljer

Rapport forvaltningsrevisjon Overformynderiets rolle i forhold til hjelpevergen Hemne kommune

Rapport forvaltningsrevisjon Overformynderiets rolle i forhold til hjelpevergen Hemne kommune Rapport forvaltningsrevisjon Overformynderiets rolle i forhold til hjelpevergen Hemne kommune 2005 FORORD Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Hemne kommunes kontrollutvalg i perioden

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Del A: Møteskikk... 4. 1 Innledning... 4. 2 Gode møter - generelle vilkår... 4. 3 Noen begreper i forbindelse med møter...

Innholdsfortegnelse. Del A: Møteskikk... 4. 1 Innledning... 4. 2 Gode møter - generelle vilkår... 4. 3 Noen begreper i forbindelse med møter... Innholdsfortegnelse Del A: Møteskikk... 4 1 Innledning... 4 2 Gode møter - generelle vilkår... 4 3 Noen begreper i forbindelse med møter... 5 4 Møtedeltakernes forberedelse... 6 5 Møtedeltakernes opptreden...

Detaljer

Forholdet mellom straffeprosesslovens og utlendingslovens regler om fengsling og andre tvangsmidler

Forholdet mellom straffeprosesslovens og utlendingslovens regler om fengsling og andre tvangsmidler Forholdet mellom straffeprosesslovens og utlendingslovens regler om fengsling og andre tvangsmidler En utredning avgitt til Justisdepartementet 02.03.2012 v/ professor Erling Johannes Husabø og postdoktor

Detaljer

Advokatforskriften. Kapittel 12. Regler for god advokatskikk. 1. Innledning

Advokatforskriften. Kapittel 12. Regler for god advokatskikk. 1. Innledning Forskrift 1996-12-20 nr. 1161 Forskrift til: Domstolloven Straffeprosessloven Tvisteloven Advokatforskriften Kapittel 12. Regler for god advokatskikk 1. Innledning 1.1 Reglenes formål Regler for god advokatskikk

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE OVERENSKOMST FOR LEDERE I COOP NORGE SA M.FL. HK SAMFO 2014-2016

INNHOLDSFORTEGNELSE OVERENSKOMST FOR LEDERE I COOP NORGE SA M.FL. HK SAMFO 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE Del I Hovedavtalen... 2 Del II Overenskomst for Ledere i Coop Norge SA m./fl... 2 1 Overenskomstens omfang... 2 2 Arbeidstid... 2 3 Ferie og feriegodtgjøring... 3 4 Ytelser under verneplikttjeneste...

Detaljer

Trafikkregler for redaksjonen i Verdens Gang

Trafikkregler for redaksjonen i Verdens Gang GOD SKIKK Trafikkregler for redaksjonen i Verdens Gang Side 1 av 17 Til redaksjonens medarbeidere Verdens Gangs redaksjonelle virksomhet er basert på lover, pressens etiske regelverk og en rekke andre

Detaljer