Saksunderlag. Utvalg for tjenestetyper i Adresseregisteret. Møte 5/2017. Dato Inviterte

Transkript

1 Saksunderlag Utvalg for tjenestetyper i Adresseregisteret Møte 5/2017 Dato Inviterte Annebeth Askevold (Direktoratet for e-helse) Gry Seland (Direktoratet for e-helse) Anita Lorck (Direktoratet for e-helse) Gro Wangensteen (Forvaltningssenter EPJ representerer Helse Nord) Rut Naversen (St. Olavs hospital) Jeanette Wiger (Sykehuspartner representerer Helse Sør-Øst) Kjell Åge Tingstad (Norsk helsenett) Susanne Prøsch (Legeforeningen) Anne Marit Rennemo (Oslo kommune) Irene Henriksen Aune (Arendal kommune) Egil Rasmussen (Stavanger kommune) Atle Betten (Kristiansund kommune) Mette Herstein Monsen (Helse Vest) Mona Pedersen (Lenvik kommune)

2 Sak 16/17 Ny tjenestetype: Ortopediteknikk/ortopediske hjelpemidler Spesialister, fastleger og annet helsepersonell kan henvise pasienter til Ortopediteknikk for vurdering hos ortopediingeniør eller spesialist i ortopedi angående ortopediske hjelpemidler. Ortopediteknikk AS er den første av de ortopeditekniske virksomheter som har blitt tilknyttet Norsk Helsenett. Fastleger skal kunne henvise sine pasienter til virksomhetens privatpraktiserende ortopeder. Det er i tillegg et økende behov for at både sykehus, fysioterapeuter og fastleger skal kunne henvise til virksomhetens kjernevirksomhet, ortopeditekniske tjenester. Ortopediingeniørene er autoriserte helsepersonell, og i mange tilfeller vil helsepersonell henvise direkte til disse uten å gå via legespesialist. Foreløpig er ortopediklinikk registrert med tjenestetypen "Helsehjelp knyttet til habilitering og rehabilitering". Det er for så vidt riktig, men ikke helt dekkende. Bør det opprettes en tjenestetype for "Ortopeditekniske tjenester"? Bør dette ses i sammenheng med ergonomiske hjelpemidler og tiltak (ergoterapi)? Sak 15/17 Tjenestetype for vaksinasjonskontor (reisevaksinasjon) Sak innmeldt fra arbeidsgruppe i KomUT som jobber med veiledere for elektronisk meldingsutveklsing med smittevern (epost via Kari Støfringsdal): «Tenesteadressen smittevern blir i dag i dei fleste tilfelle bruk der ein organiserer reisevaksinasjon i eigne avdelingar med enten eige EPJ-system eller i ein eigen del av EPJ. Dette er gjort på denne måten for å avgrense tilgangen til pasientjournalen til den gruppa tilsette som skal ha tilgang. Og det er nødvendig med eigen tenesteadresse for å kunne adressere til den del av EPJ. I dei store kommunane organiserer ein gjerne arbeidet med tuberkulosekontrollar og tilsvarande i eigne avdelingar med enten eigen EPJsystem eller i eigen del av EPJ. Desse avdelingane har behov for adressering på lik linje med reisevaksinasjon. Og ein kan tenke seg at smitteverns adressa også kan brukast til dette. Men å bruke smittevern adressa for begge disse helsetenestene vil fort skape forvirring og usikkerheit om kva tenestene i den spesifikke kommunen utfører. Gjennom arbeid med veilder for smittevern, opplever vi at det å bruke smittevern som eit tenestebegrep skaper forvirring i sektoren. Smittevern er eit stort fagområde som spenner frå førebyggande oppgåver som reinhald 2

3 mm i sektoren, til beredskapsplaner og smitteoppsporing som går langt ut over direkte pasientretta arbeid og dokumentasjon i pasientjournal. Det beste er om ein kunne fått eit meir "spissa" tenestenamn. Dersom tenesteadressen smittevern skal brukast må det gjerast tydelege definisjonar av kva tenesta faktisk utfører i kommunen i AR. Vi føreslår at det blir oppretta ein eigen tenesteadresse for reisevaksinasjon, og at smittevernsadressa (helst med eit meir "spissa" namn) blir brukt der kommunar har oppretta eigne avdelingar/team med eigne tilsette som utfører tuberkulosekontroll og tilsvarande oppfølging». Forslag og avklaringspunkter til diskusjon Forslag: Opprette en tjenestetype vaksinasjon i kodeverk 8666 Andre helsetjenestetyper. Reisevaksinasjon blir unødvendig begrensende da vaksinasjonskontor tilbyr mer enn reisevaksiner: for eksempel influensavaksine og andre vaksiner utenom barnevaksinasjonsprogrammet. Vaksinasjonskontor kan være både kommunale og private. Sak 17/17 Nukleærmedisin Tidligere konklusjoner var at henviser ikke skulle behøve ta stilling til hva slags type bildediagnostisk undersøkelse pasienten skulle få. Det ble derfor valgt kun et adresseringspunkt inn. UNN og Nordlandssykehuset har meldt behov for å ha den for å kunne rute meldinger korrekt. Begrunnelsen er at de ikke ønsker å flytte håndtering av mottatte meldinger til et felles mottak for Bildediagnostikk når de er egen avdeling og ikke er organisert sammen med røntgenavdelingen. Det er også et eget PET senter. De mener det gir forsinkelser, og at det er umoderne å håndtere slike henvisninger manuelt når man kan få det rett i egen mottaksmappe. Er det behov for en egen tjenestetype for nukleærmedisin? Sak 18/17 Diagnostikk uavklart alvorlig sykdom Helseregionene er pålagt å opprette diagnostiske senter for hurtig utredning av pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft («Diagnostisk pakkeforløp for pasienter med uspesifikke symptomer» Helsedirektoratet.no). Helseforetakene mener at det er viktig å få henvendelsene i en egen innboks, 3

4 og ikke sammen med andre henvisninger. Det er litt ulikt hvordan man har organisert denne tjenesten: I Oslo universitetssykehus ligger tjenesten diagnostisk pakkeforløp kreft under Indremedisin, og det vil være tilstrekkelig å bruke tjenestetypen «Indremedisin». I Helse Midt-Norge er tjenestetypen hovedsakelig knyttet til kreftområdet. Helse Nord påpeker at det vil være uforsvarlig å ta bort tjenestetypen, da de har erfaring fra tiden før det ble opprettet en egen elektronisk adresse for dette. Tidligere kunne det ta flere dager før henvisningen kom til riktig mottaker pga. intern videresending, og vurderingsfristen kunne stå i fare. Ved uavklart alvorlig sykdom er det viktig med rask utredning, og det er viktig å ikke miste tid ved at henvisningene ikke kommer til rett mottaker. Det finnes ingen andre naturlig fagområder det kan sendes til I Østfold er pakkeforløp for utmattelse osv. under infeksjonsmedisin. Pakkeforløp har en egen kode for hastegrad i henvisningen. I og med at helseregionene må ha et eget tilbud for utredning av pasienter med uspesifikke symptomer på alvorlig sykdom som kan være kreft, så bør tjenestetypen antageligvis beholdes? Bør den beskrives bedre i Adresseregisteret? Sak 6/17 Akutt og mottaksmedisin Saken ble meldt inn fra Helse Midt-Norge via Rut Naversen i vår, men saken ble utsatt. Innspill til saken fra flere e-poster fra Rut Naversen: «St. Olav har nå erfaring med tjenestebasert adressering vis a vis fastlegene siden januar Det er fortsatt et problem at fastlegene leter etter en felles tjenestebasert adresse ved akutt nød. En adresse ved akutt nød gjelder telefon, oppmøte, men ikke ved elektronisk adressering. Dette oppleves som forvirrende for henviser. Det er ikke alltid klart for henviser hvilken spesialitet som bør se på pasienten, og det blir et forsinkende ledd når det haster å ta stilling til dette.» «Ved St. Olav har vi på fastlegesiden vår under overskriften Telefonlister og kontaktinfo gitt en oversikt over våre henvisningsmottak og tilhørende tjenestebaserte adresser. Den har vi sendt til kontor som får systemet sitt integrert med NHN adresseregister (de fleste fikk det i 2014 i vår region). Der har vi satt opp Akuttmottak på første linje, og så jukset til tjenesten Anestesiologi ved å legge inn Akuttmottak og ø-hjelp i feltet Sted, annen info. Dette viser seg imidlertid å være den adressen de har mest problem med å finne, og som de stadig spør etter lang tid etter at overgangen er 4

5 implementert.» Kommentar fra en fastlege på innspill fra Rut Naversen: «Meget bra initiativ,- og enig i de vurderinger som beskrives.» En akuttinnleggelse med diagnose «Observasjon/undersøkelse for sykdom» som åpenbart er syk, men der det er umulig å vite hvor på sykehuset pasienten skal behandles er utfordrende. Innleggelsen vil alltid varsles med en telefon. Men det er utfordrende å finne riktig tjenestetype for å sende henvisningen elektronisk, og en adresse til «Akutt- og mottaksmedisin» vil være intuitiv og enkel å finne. Akutt- og mottaksmedisin er vedtatt som ny spesialitet, og er gjeldende fra 1. mars Bør det opprettes en tjenestebasert adresse for akutt- og mottaksmedisin som er uavhengig av hvem som yter tjenesten (akuttmedisin, anestesi, indremedisin osv.)? Adressen kan også benyttes når hjemmesykepleien skal sende innleggelsesrapport og ikke vet hvor pasienten skal (ennå), og er kanskje et mer logisk valg enn PLO somatikk? Sak 19/17 Døvblindhet Helse Nord har et regionalt og nasjonalt senter for døvblindhet. Døvblindhet faller ikke naturlig inn under noen av de eksisterende tjenestetypene. Senteret tar i mot henvisninger i Dips, men også fra andre aktører som ikke bruker fagsystem som for eksempel fra lærere og PP-tjenesten. Henvisninger som ikke kommer inn gjennom fagsystemet mottas på papir, skannes og registreres i Dips. Hvis denne tjenestetypen utgår så vil det i praksis bety at de ikke vil kunne motta henvisninger i Dips. Det er ikke noen andre tjenestetyper som er naturlige valg. Hva skal brukes for å henvise til Nasjonalt kompetansesenter for døvblinde (UNN), hvis man ikke har denne tjenestetypen? Kan dette løses på en annen måte med en tjenestetype for «nasjonalt kompetansesenter» e.l.? Sak 20/17 Familieteam En rekke kommuner tilbyr familieteam som en tjeneste. Noen tilbyr tjenester for barn, noen for voksne, og noen for både barn, ungdom og voksne. Det som er felles er at det er et gratis lavterskeltilbud man kan henvise seg til, i 5

6 tillegg til at man kan bli henvist fra andre. Det er et forebyggende tiltak. Spesialisthelsetjenesten har også familieteam som ser ut til å fokusere spesielt på oppfølging av familier med rusproblematikk og psykiatriske problemer. Eksempel fra Arendal (e-post fra Arendal kommune, 26. september 2017): De som jobber med forebyggende tjenester (familieteam) har dokumentasjonsplikt og oppretter generell journal i CGM. Det er spesielt psykologene i tjenesten som ønsker å kommunisere direkte med andre tjenester som f.eks. fastleger og 2. linjetjeneste, da de har henvisningsmulighet. De andre i forebyggende tjenester har behov for å kunne sende korte beskrivelser av arbeid med den enkelte bruker til fastlegen, der fastlegen ønsker det. Bør det opprettes en tjenestetype Forebyggende tjeneste e.l., der sted/funksjon benyttes til å spesifisere hvilken tjeneste som tilbys? Sak 21/17 Interne meldinger i helseforetak Spørsmål til diskusjon fra Helse Sør-Øst (meldt inn via e-post til meldingshjelp@ehelse.no, 13. september 2017). Helse Sør-Øst har hatt diskusjoner knyttet til hvordan det er best å løse kopier av meldinger internt i HF. «I dag er det f.eks slik i HSØ at det tas en kopi av et labsvar som skal gå eksternt (Fra LAB EPJ) til PAS EPJ (DIPS). Slik at denne informasjonen kan gjenfinnes i pasientens journal ved behov. PAS EPJ som kopimottaker vises ikke i dag som en mottaker (adresseringsmessig) i labsvaret. Altså har selve meldingen ingen spor om at denne har gått til DIPS selv om vi faktisk har tatt en kopi internt til DIPS. Vi har tenkt at det bør være synliggjort i meldingen at det har gått en kopi til DIPS Er det et nasjonalt krav til at alle mottakere, også interne skal ligge som mottakere i alle meldinger? ( )» Dette er i dag to uavhengige system som i liten grad snakker sammen, og informasjon er ikke tilgjengelig på tvers av systemene selv om begge systemene har journaldokumenter som tilhører samme pasient. Her er det snakk om å tilgjengeliggjøring av pasientinformasjon i to ulike system intern i 6

7 samme virksomhet. Skal tilgjengeliggjøring av journaldokumenter i to ulike system i samme virksomhet synliggjøres ved at interne systemmottakere synliggjøres som en kopimottaker? Når er det behov for å synliggjøre interne mottakere? Er det behov for å synliggjøre flere interne mottakere hvis det er flere fagsystem som mottar kopi (for eksemepl kopi til kurve (Metavision) i tillegg til PAS EPJ Vil interne mottakere skille seg ut fra eksterne mottakere? Er det i så fall behov for en intern tjenestemottaker? Spørsmål fra helse Sør-Øst: «Vil det være behov for en egen tjenestetype når det handler om tjenesteyterkopier? En slik automatisk kopi er ikke noe en bruker skal forholde seg til og adresseringsmessig, og derfor ønsker vi et default oppsett på disse interne kopiene.» «Er dette med kontaktinformasjon på interne mottakere noe som er hensyntatt i dagens versjon av dokumentet Bruk av kontaktopplysninger i basismeldinger...» 7