ÅRSPLAN HEIANE BARNEHAGE 2014/15. Åpenhet Likeverd - Profesjonalitet

Transkript

1 ÅRSPLAN HEIANE BARNEHAGE 2014/15 1

2 INNHOLDLSFORTEGNELSE Foreldremedvirkning s3 Danning gjennom omsorg lek og læring s.4 Barns medvirkning s.6 Fagområdene s.7 Planlegging, dokumentasjon og vurdering s11 Likestilling mellom kjønn s.16 Overgang barnehage skole s.16 Året rundt s.17 Denne årsplan er fastsett av samarbeidsrådet. Leder i samarbeidsrådet 2014/2015 2

3 FORELDREMEDVIRKNING Heiane barnehage har tett samarbeid med foreldre. Mange familier befinner seg i en vanskelig livssituasjon og har behov for ekstra støtte. Ved å ha et nært samarbeid, og ved å støtte og veilede i foreldrerollen kan en være med på å gi barna en tryggere hverdag også utenfor barnehagen Ulike arenaer for kontakt: Daglig kontakt: Vi ser foreldrene hver dag når de leverer og henter barna sine. Vi legger vekt på at en ansatt er tilstede for barn og foreldre i denne perioden. Stort og smått skal fortelles og forklares med ord eller kroppsspråk. Ofte det siste. Å forstå hverandres ord er ikke alltid så lett, men tar vi med mimikk, kropp og konkreter, får vi sagt og forstått det meste. Foreldremøter og foreldresamtaler: Vi har minimum 2 foreldremøter i året. Individuelle foreldresamtaler med tolk minimum en gang i året. Ulike markeringer: Vi inviterer familiene inn i barnehagen ved ulike markeringer. Høstutstilling, julefest, påskelunsj, sommeravslutning er de faste men flere kan bli lagt til i løpet av året. Vi har ulike kulturelle markeringer i løpet av året. Vi legger vekt på å vise for barn og foreldre i barnehagen hvordan vi i Norge markerer våre høytider. Vi er bevisste i forhold til religiøse markeringer og gir alltid foreldre mulighet til å si ja eller nei til å delta på dette. Det er likevel sjelden vi ser at foreldre velger for eksempel å ikke la barnet delta på Lucia feiring. De fleste ser på dette som spennende innslag og liker å se hvordan vi gjennomfører våre feiringer. Dersom foreldre er interessert, markerer vi gjerne ulike kulturelle høytider i samarbeid med heimen. For eksempel ID. Dersom det er noe som skjer i nærområdet/kommunen prøver vi å delta på dette og i en del tilfeller blir hele familien invitert med, for eksempel teater, Sirkus konserter osv. Praksisuke for foreldre: Når foreldrene har praksisuke i barnehagen har de mulighet til å påvirke driften av barnehagen direkte. Det er lettere å si hva de ønsker av oss som personale når de jobber i barnehagen selv. De får se hvordan en norsk barnehage fungerer fra innsiden, og de blir selv en del av barnehagen. Foreldre har ansvar for å hjelpe oss med å formidle kunnskap om deres hjemland den uken de jobber. Hjemmebesøk: Vi har som mål å gå på hjemmebesøk til alle barn minst en gang i året. Her får vi mulighet til å lære familien bedre å kjenne. Ofte får vi se bilder og høre historier fra hjemlandet til familien. Dette er med på å gjøre oss bedre kjent med familien og skape bedre forståelse for barnets livssituasjon. Hjemlandsfokus: Vi har fokus på at barnas hjemland skal være en del av hverdagen i barnehagen. I de fleste aktiviteter prøver vi å la dette komme til syne. Også i det fysiske miljøet. Vi har en boks fra hvert land, som inneholder to deler: En for de voksne og en for barna. Disse boksene gir mulighet til å lære av og om hverandre og danner grunnlag for samtaler om hjemlandet både med barn og foreldre. Det er foreldrene som hjelper oss å skaffe innhold til boksene, i og med at det er de som kjenner hjemlandets språk, kultur og særtrekk. Fast, innslag i samlingsstund er at vi teller på barnas morsmål, foreldrene og barn er ansvarlige for å lede denne delen. I tillegg kan de gjennomføre ulike aktiviteter som å lage mat, vise frem klesdrakt, lære oss vers, sanger, leker osv. Til dette arbeidet er vi avhengig av foreldres kompetanse, noe som i høy grad er med på å forsterke samarbeidet mellom hjem og barnehage. Vi benytter muligheten ved foreldresamtaler, foreldremøter og foreldrejobbing til å arbeide med hjemlandsfokus 3

4 DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING OMSORG OG DANNING Vi har et etisk ansvar for å møte alle barn med respekt og omsorg. Som voksne har vi ansvar for å se hele barnet. «Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre mennesker» sitat r.pl. Hos oss legger vi vekt på å se 24 timers barnet. I en del tilfeller er det viktig å bruke tid sammen med foreldre for at barn skal få en bedre hverdag og livssituasjon i tiden på mottaket. Tiltak: -Drøfte våre holdninger og verdier som kommer til uttrykk i arbeidet med barn og foreldre. Dette er kanskje spesielt viktig i barnehagen vår da vi daglig møter kulturer som skiller seg fra den tradisjonelt norske. - Likeverd og respekt må videreformidles til barn og foreldre. Alle som møter oss i barnehagen skal oppleve at de blir respektert som mennesker. -Være bevisst på at vår adferd som voksne er viktig, våre ord og handlinger er med å påvirke barnas danningsprosess. - være lydhøre ovenfor deres behov og interesser, og bygge en nærhet i relasjonen til barnet. - Søke å leve oss inn i barnets livsverden og ha evne til samspill med det. Vi har ingen barn hos oss som er vanskelig, men det er mange hos oss som har det vanskelig! LEK Lek er barnekultur, barnets eget uttrykk og er grunnleggende for barnets utvikling. Leken tar utgangspunkt i barnets egne evner og forutsetninger. Lek danner grunnlag for læring, fra spedbarnet som smaker på sin omverden til de eldre barna som leker ut egne erfaringer gjennom rollelek. Gjennom leken bearbeides inntrykk, det er en grunnleggende læringsform barnet uttrykker seg gjennom. Inspirasjon til lek er viktig. Barnehagedagen må gi varierte inntrykk for å gi et godt grunnlag for variert lek. Tiltak: - ha voksne som inspirerer, støtter og oppmuntrer barna i deres lek. Dette for å sikre at alle barn i barnehagen får gode erfaringer og opplever å mestre samspillet med andre barn. - Støtte barna i konfliktsituasjoner. Til tider oppstår konflikter i leken som krever våkne voksne. Lek er en viktig læringsarena for sosial kompetanse og de voksne må være bevisste på sin rolle her. - bruke lekens utfordringer til å lære å finne gode løsninger som begge parter kan akseptere. - I frileken skal ikke de voksne trekke seg ut, men være observerende støttespillere. 4

5 SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse handler om å kunne agere positivt i samhandling med andre mennesker i ulike situasjoner som oppstår. Barnet er født sosialt og har et fundamentalt grunnlag for utvikling av slik kompetanse, men den kommer ikke av seg selv. Den må læres og erfares gjennom samspill med andre, både barn og voksne. I barnehagen legger vi vekt på kunnskap om hvordan man kan opprette og opprettholde et vennskap, og å vite hvilke regler som gjelder når man leker. God sosial kompetanse får en gjennom mangfoldig erfaring. Det oppstår hele tiden situasjoner som krever og utvikler sosial kompetanse. Tiltak: -De voksne må anerkjenne og støtte barna for å finne den rette løsning gjennom dagliglivets utfordringer. -Vi må hjelpe barnet med å sette ord på følelsene, støtte i konfliktsituasjoner, og hjelpe og utvikle empati for andre. - Være støttende i barns samspill med hverandre og de voksne. -Anerkjenne de vanskene barna står ovenfor. SPRÅKLIG KOMPETANSE Vi anser morsmålet som viktigst for å sikre en god språkutvikling. Morsmålet danner et stabilt grunnlag for barnet til å skape forståelse for det norske språket. Vi anbefaler foreldrene at de snakker sitt morsmål sammen med barnet. Gjennom våre foreldreassistenter som snakker barnas morsmål får barna hjelp til å forstå og gjøre seg forstått i barnehagehverdagen. Dessverre har vi ikke alle morsmål representert til enhver tid. Tiltak: - Ha systematisk språkopplæring. - Støtte barn gjennom konkretisering, gjenskaping, gjentaking, kroppsspråk og tydeliggjøring av ordene. - Ha kunnskap om hvert enkelt barns nivå i språkutviklingen for å kunne gi tilpasset støtte og hjelp for barnet. VOKSENROLLEN I HEIANE BARNEHAGE - Anerkjennende væremåte - Støtte og utfordre ut fra barnets eget nivå. - Være nærværende og engasjerte i enkeltbarnet - Være gode rollemodeller - Gi barna støtte og veiledning på handlinger og holdninger - Handle like omsorgsfullt overfor alle barn - Være lydhøre - Være tilgjengelige og ha tid Pedagogisk verktøy: -Snakkepakken -Språksprell - Lær meg norsk før skolestart. - Alle med 5

6 BARNS MEDVIRKNING Barn har rett til å uttrykke seg og få innflytelse på alle sider ved sitt liv i barnehagen (Rammeplanen, 2006: 13) Det er viktig at vi plukker opp barnas signaler i hverdagen når det gjelder deres interesser og behov. Dette krever voksne med en åpen og lyttende holdning og evne til å se ting fra barnets perspektiv. For å oppnå dette legger vi vekt på å ha fleksible planer med rom for endring. Våre barn snakker vanligvis ikke norsk i det hele tatt når de starter hos oss. De har liten eller ingen erfaring med hva de kan vente seg i løpet av en barnehage dag. Da kan det være vanskelig å våge å formidle egne ønsker og behov. Vi ønsker at barna skal komme med sine synspunkt og tanker om hvordan de vil ha det. For å få til dette må barna være trygge på rammene / rutinene og på oss voksne. Vi trenger faste rutiner og rammer for at barna skal bli trygge og få forståelse for hva barnehagen innebærer. Hva er det så vi ønsker at barn skal få bestemme? Hva vil vi de skal lære av å få bestemme? Barn skal lære å ta hensyn til seg selv, og andre. Vi ønsker at barns medvirkning skal bidra til forståelse for hva de kan velge og hvorfor. Vi ønsker at barnet skal få forståelse for hvorfor vi sier ja eller nei. Vi kan ikke velge alt i livet, ikke som barn, ikke som voksen, ikke som menneske, SLIK ER LIVET!! Vi ønsker at barn skal lære å ta ansvar og kunne ta gode valg for seg selv, og for andre fremover i livet! Hvordan legger vi til rette for slik læring i hverdagen? Hvilke rutiner og regler har vi? Hvor er det rom for medbestemmelse og hva kan barna ikke velge? Vi har sett for oss våre daglige rutiner og tenkt hvordan et barn kan oppleve en vanlig dag i barnehagen: Hei!! Jeg går i Heiane barnehage og slik er det i barnehagen min: - Om morgenen kommer jeg i barnehagen. En voksen tar imot meg i gangen og sier god morgen. Noen ganger gråter jeg når mamma går. Hun går fra meg selv om jeg gråter, for hun må på skolen! Da trøster en voksen meg og jeg får sitte på fanget en stund hvis jeg vil. - Nå er det leketid. Jeg kan selv velge hva jeg vil leke, hvor jeg vil leke, og med hvem. De voksne forstår ikke alltid ordene jeg sier, men hvis jeg peker, eller viser dem, forstår de hva jeg vil likevel. Mange ting kan vi velge, men vi får ikke gjøre helt akkurat som vi vil. Vi får ikke lov å være stygge med hverandre, ødelegge tårn som noen har bygget, eller slå og si stygge ting til hverandre og slikt, for da blir de lei seg. Av og til må noen være med i leken som vi egentlig ikke vil ha med. Hvis jeg ikke har noen å leke med, kan en voksen hjelpe meg å finne noen å være med, og da er det fint når barna sier jeg kan bli med likevel. Hvis ikke, kan jeg finne på noe med en voksen. Kanskje lese en bok? Eller spille et spill? -På kjøkkenet er det alltid en formingsaktivitet om morgenen, tegning, perling, modellkitt, mosaikk, klipping og liming og slike ting. Jeg kan selv velge hva jeg ønsker å holde på med, men jeg må ta hensyn til de andre også. Det er ikke alltid jeg får viljen min. Vi kan ikke gjøre alt på en gang, så vi må av og til bli enige om noen ting. -Vi har samlingsstund. Jeg må sitte rolig, selv om jeg har mest lyst å løpe og hoppe, for jeg må ikke forstyrre alle de andre. Jeg kan foreslå sanger, en bok eller en lek hvis jeg vil. Når mamma eller pappa er i barnehagen teller vi på mitt språk og ser på bilder fra landet mitt. Da må alle sitte rolig mens jeg viser frem det som er i landkassen min. -Vi vasker hender og spiser mat. Jeg må spise litt, men jeg trenger ikke spise opp alt i matboksen min. Det er lov å være mett. Når vi spiser, prater vi sammen. Alle må få si litt. Jeg får ikke lov snakke hele tiden, ikke de andre heller. Vi må høre litt på hverandre også. -Vi går ut. Hvis jeg spør om vi kan gå tur, gjør vi gjerne det. Kanskje en biltur, eller bli med på butikken? Men ikke hver gang. Noen ganger er det noen andre som får gå; vi må bytte på. -Hvis jeg spør, kan kanskje jeg og en venn få være inne litt alene. Da har vi god plass, og ro til leken vår. -Vi vasker hender og spiser frukt. Vi må alltid vaske hender, det får vi ikke velge. Hvis vi ikke vasker oss kan vi bli syke i magen av skit som vi har på hendene. - Nå er barnehagedagen over og Mamma eller pappa kommer og henter meg. TAKK FOR I DAG 6

7 FAGOMRÅDENE I barnehagen får barn mange opplevelser, og lærer daglig noe nytt gjennom lek og aktiviteter. Det de lærer, opplever/erfarer og skaper, vil være forskjellig fra barn til barn, alt etter modning, alder og barnas egne ønsker. Opplevelser, aktiviteter og utfordringer utvikles i takt med alderen. Antall år et barn er i barnehagen før skolestart kan variere, likevel er det naturlig å tenke på at noen aktiviteter skal tilpasses og kanskje også forbeholdes enkelte aldersgrupper. Alle behøver ikke være med på alt. Dermed kan barnehagen skape en naturlig progresjon i aktivitetene og bidra til utfordringer for barn slik at de har noe å strekke seg etter. Vi har laget en plan for progresjonen innenfor fagområdene. Vi har delt opp etter alder, men innenfor hvert av trinnene kan det befinne seg barn i ulik alder avhengig av det enkelte barns interesser og utvikling. Et barn kan også befinne seg på ulike trinn på ulike fagområder. NÆRMILJØ OG SAMFUNN Barnehagen skal bidra til at barn møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrighet. Den skal legge vekt på å styrke kunnskap om og tilknytning til lokalsamfunnet, natur, kunst og kultur, arbeidsliv, tradisjoner og levesett. Gjennom barns erfaring med medvirkning i barnehagen får de en første kjennskap til demokratiske prinsipper. Slik utvikles tillit til egen deltakelse i, og påvirkning av fellesskapet. Barnehagen skal utvikle forståelse for ulike tradisjoner og levesett. 1-2 åringen 3-4 åringen 5-6 åringen -Bli trygg på avdelingen. -Bli kjent med og trygg med barn og voksne på avdelingen. -Bli kjent med barn og skikker fra andre kulturer gjennom barn på avdelingen. -Oppleve at gutter og jenter tilbys de samme lekene. -Bli trygge på uteområdet. -Oppleve at gutter og jenter får tilbud om samme type lek. -Få kulturelle opplevelser utenfor barnehagen som teater, kunstutstillinger osv. -Få en forståelse for at Norge og landet barnet kommer fra er en del av verden se på verdenskartet. -Bevissthet om eget kjønn. -Møte forskjeller og likheter i norsk og annen kultur -Møte forskjellige yrkesgrupper i nærmiljøet og i barnehagen (vaktmester, renholdere) -Bli kjent med ulike institusjoner i det norske samfunnet som: post, brannvesen, butikken, bondegård osv. 7

8 ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI Norge er i dag et flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det mangfold som er representert i barnegruppa, samtidig som den skal ta med seg verdier og tradisjoner i den norske kulturarven. Barnehagen skal gi rom for undring og samtaler og møte barnas spørsmål med respekt. Det handler om holdninger og verdier, hvordan vi oppfatter verden og andre mennesker rundt oss. Rett og galt, følelser og konflikthåndtering er sider ved dette fagområdet. 1-2 åringen 3-4 åringen 5-6 åringen -Oppleve høytider og tradisjoner fra flere kulturer. -Oppleve grunnleggende normer og verdier. -Vite hvordan og hvorfor vi feirer ulike høytider og tradisjoner. -Etterleve de mest grunnleggende normer og verdier. -Få anledning til tenkning og undring rundt grunnleggende spørsmål. -Opparbeide toleranse og forståelse for forskjellige kulturer. KUNST, KULTUR OG KREATIVITET Kreative aktiviteter er en del av barnehagens hverdag. Et mangfold av kulturuttrykk vil gi barn verdifulle inntrykk og lære dem å uttrykke seg gjennom de mange kulturelle språk. Barnekulturen utvikles gjennom leken og barnehagens oppgave blir å utvikle, bevare og stimulere barnets nysgjerrighet og forskertrang, så rikt og allsidig som mulig. Kulturelle opplevelser og å skape noe felles, bidrar til samhørighet. 1-2 åringen 3-4 åringen 5-6 åringen -Oppleve ulike formingsmateriell. -Oppleve sanger, rim og regler. -Oppleve å bli lest for møte bøker -Oppleve glede ved å skape. -Tegne enkle former og figurer. -Male med bestemte farger kjenne igjen fargene. -Møte forskjellige kreative uttrykk. -Få kulturelle opplevelser utenfor barnehagen som teater, konserter, utstillinger -Utforske ulike kulturelle uttrykksformer. -Kunne utrykke seg estetisk. -Kunne navnet på ulike farger. -Kunne tegne gjenkjennelig for eksempel menneske, hus, bil 8

9 NATUR, MILJØ OG TEKNIKK Natur gir rom for et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i all slags vær. Friluftsaktiviteter og utelek er en del av barnehagens hverdagsliv. Nærmiljøet gir muligheter for ulike erfaringer i forhold til å lære om samspill i naturen og mellom mennesker og naturen. Barnehagen skal bidra til at barn får undre seg, eksperimentere, systematisere og samtale om fenomener i den fysiske verden og videre erfare hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagslivet. 1-2 åringen 3-4 åringen 5-6 åringen -Oppleve naturen og gleden ved å ferdes i den. - Gjenkjenne de mest vanlige dyr og vekster i nærmiljøet. -Undre seg over naturens fenomener- is på vannet, maur som jobber -Erfare årstider -Bevege seg i ulendt terreng. -Få kunnskap om dyr og vekster i nærmiljøet. -Vite hvor maten kommer fra. -Få begynnende kunnskap om livsløpet. -Forståelse for bruk av maskiner fra mixmaster til traktor -Ha innsikt i miljøvern og samspill i naturen. -Eksperimentere og forske i naturen. -Oppleve prosessen fra jord til bord. -Ha dypere forståelse for livsløpet. -Få forståelse for årstidenes løp. ANTALL, ROM OG FORM Lek er drivkraften i barns læring, også i utviklingen av barns forståelse for matematiske begreper. Barna utforsker begrepene i leken, og leken utvider forståelsen. I arbeidet med antall, rom og form får barna erfaringer med klassifisering, ordning, sortering og sammenligning. Barnehagen skal legge til rette for at barn har tilgang til og tar i bruk ulikt materiell som spill, tellemateriell, klosser, teknologi etc. 1-2 åringen 3-4 åringen 5-6 åringen -Kjenne sin plass i garderoben og ved bordet. -Telle 1,2,3. -Sortere og rydde leker etter farge og form. -Forstå preposisjonene over/under. -Orientere seg i de ulike rommene på avdelingen. -Forstå tom/full, liten/stor. --Kjenne igjen/matche runding, firkant, trekant - «puttekasse». Klassifisere/sortere etter form, farge og størrelse. -Telle til 10. -Forstå preposisjoner mellom, ved siden av, foran, bak. -Forstå tidsbegrepene i dag / i morgen. -Forstå ulike størrelser og motsetninger: høy/lav, lang/kort, tynn/tykk, tung/lett etc. -Lære navn på sirkel, trekant, firkant og kjenne igjen formene i omgivelsene. Forstå klokken og bruke den i forhold til varighet på aktiviteter. -Forstå gradbøyde adjektiver- kort, kortere, kortest, lang, lengre lengst. -Tegne og klippe ut ulike former. -Kunne følge regler i ulike spill og leker. -Forståelse for vekt og mengde. -Løse enkle regnestykker. -Orientere seg etter et enkelt kart. -Ha forståelse for rekkefølge og plassering 9

10 KROPP BEVEGELSE OG HELSE Barn er fysisk aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Grunnleggende motoriske ferdigheter og god helse utvikles i barnehagealder. Gjennom kroppslek og mestring utvikler barn en positiv selvoppfatning og bevissthet om kropp og helse. Barnehagen skal bidra til gode vaner og sunt kosthold. 1-2 åringen 3-4 åringen 5-6 åringen -Lære å gå, hoppe, løpe. -Gjenkjenne en del kroppsdeler. -Tegne, pusle, holde fargeblyanter. -Trille ball. -Oppleve gode vaner og sunt kosthold. -Oppleve kroppslig mestring. -Videreutvikle grovmotorikk og kroppsbeherskelse. -Bruke gaffel og skje riktig. -Pusle puslespill med inntil 16 brikker. -Øve på et ordentlig blyantgrep, kunne tegne ansikt. -Kaste og sparke en ball. -Tre store perler på en snor. -Klippe med saks. -Perle med små perler. -Hoppe, hinke, balansere, løpe, Sykle på trehjulssykkel.. -Oppleve betydningen av gode vaner og et sunt kosthold. -Ha et godt etablert blyantgrep. -Kunne fargelegge innenfor streker. - Ta imot ball. -Hoppe, hinke, stå på et ben og balansere. -Lære forskjell på høyre og venstre. -Opparbeide respekt for egen og andres kropp. -Ha økt forståelse for gode vaner og et sunt kosthold KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST All samhandling er kommunikasjon. Å utvikle språket, både verbalt og non-verbalt, er av stor betydning. Gjennom språket lærer barn å forstå verden og får en økende innsikt i seg selv. Språket gir identitet og tilhørighet. Kommunikasjon er avgjørende for den intellektuelle, emosjonelle og sosiale utvikling. De voksne er forbilder for barnas bruk av språk, og må derfor være bevisst på hvordan de kommuniserer med barna. 1-2 åringen 3-4 åringen 5-6 åringen -Forstå enkle beskjeder,eks. Kan du hente boken? -Forstå enkle begreper -Vite hvor nesen, munnen, øynene er. -Si enkle ord, 2-ords setninger -Reagere på navnet sitt og kjenne igjen navn på barn og voksne på avdelingen. -Kjenne igjen og etter hvert kunne sanger/ regler/ sangleker. -Uttrykke følelser. -Kjenne igjen navnet sitt skriftlig. -Bruke språket relevant i forhold til situasjonen. -Svare på enkle spørsmål. -Kunne fortelle noe som har hendt. -Sette ord på følelser -Sanger og regler. -Kunne telle til Bli kjent med egne og norske skrifttegn. Forståelse for at ulike land har ulike skrifttegn. -Ta imot og følge beskjeder. -Kunne kategorisere ulike begreper. -Kunne overbegreper. -Følge med i bøker uten bilder. -Kunne noen utenat sanger, rim og regler. -Bruke språket til å gjenfortelle historier og opplevelser. -Bruke fortidsform og fremtidsform. -Forstå humor og leke med språket -Kunne skrive navnet sitt. 10

11 PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG VURDERING PLANLEGGING Hva Metode tidspunkt For hvem Hvem deltar PLANARBEID Årsplan Utarbeide forslag til ny årsplan. Vi tar utgangspunkt i: - rammeplan for barnehager - halvtårsevaluering av fjorårets årsplan - interesser hos -interesser hos barn -innspill fra foreldre etter vårens foreldresamtaler og siste brukerundersøkelse. Forslag til årsplan gjennomgås i hele personalgruppen, innspill og kommentarer kan føre til endring. Månedsplan/ ukeplan Hverdagsaktiviteter Temaarbeid, prosjekt Fagområdene Snakkepakken August Styrer, ped.leder August Forslag til plan sendes kommunen for godkjenning September myndigheter myndigheter Gjennomgang av ny årsplan på foreldremøte. Foreldreråd diskuterer, September/oktober Foreldre Foreldre foreldrerepresentanter i samarbeidsråd skriver under på at årsplan er godkjent. Dersom planen endres etter innspill fra foreldre sendes den inn for ny godkjenning hos kommune. oktober myndigheter myndigheter Utarbeides på personalmøte. Siste mandag i Barn, foreldre, Vi legger plan for organisering av neste måneds aktiviteter, turer, språkgrupper, måneden.. hjemlandsfokus osv. Vi ser etter/spør etter barns interesser her og nå. Når det gjelder valg av tema må vi se hva barna er opptatt av og spille videre på dette. Vi legger vekt på at barns ønsker for aktiviteter skal inn i planen og legger opp til små og store prosjekter med utgangspunkt i dette. Tar utgangspunkt i vurdering av hverdagsaktiviteter for forrige mnd./uke. Vi ser på forrige måneds vurdering og velger fokus og arbeidsmetode forhold til fagområdene ut fra dette. Gjennomgås på personalmøte. Planlegger neste måneds arbeid med tema i snakkepakken. Hensiktsmessig inndeling av barnegruppen. Behov for utstyr/konkreter. Fysisk utforming i barnehagen. Vi tar utgangspunkt i: - Forrige måneds vurdering av språkarbeidet. - Enkeltbarns nivå/behov - Kompetanse til foreldre som skal jobbe Månedlig/ukentlig Siste mandag i måneden og barn og barn, foreldre og barn og barn 11

12 Turer Foreldremedvirkning Hjemlandsfokus BARN Barns trivsel og utvikling. Barnegruppen Relasjon voksen - barn Personalmøter og daglige samtaler. Vi ser på turlister hvem som har vert på tur. Vi ser på hvilke barn som har størst interesse og behov for tur bl.a. små grupper. Vi ser på barnegruppen som helhet. Hvor vi skal gå bestemmes i samråd med barna. Her er det åpent for forslag Foreldre blir spurt om hva de kunne tenke seg å bidra med i sin jobbeuke. Har de ønske om tur, matlaging, formingsaktivitet. Vi ser på vurdering fra tidligere jobbinnsats hos den enkelte og aktiviteter blir til en viss grad lagt opp etter hvem som skal jobbe. Bidrag i forhold til hjemlandsfokus blir etterspurt hos foreldre, kan de lære oss en sang, en lek, lese bok for barn i samme språkgruppe, skaffe bilder eller konkreter til hjemlandskasse osv. Vi ser om aktiviteter som skal gjennomføres kan utføres med hjemlandsfokus perspektiv. Vi tar utgangspunkt i vurderingsarbeid i forhold til observasjoner av enkeltbarn og barnegruppe og legger plan for oppfølging av enkeltbarn. Vi ser også på familiesituasjon for å se om det er spesielle hensyn som må tas. Det er viktig at vi regelmessig og ved behov gjennomgår våre planer og rutiner i forhold til inndeling av lekegrupper, språkgrupper, turgrupper osv. Heiane barnehage er preget av at vi er en del av et asylmottak. Barnegruppen endres ved at barn begynner og slutter gjennom hele året. Dette kan prege barns adferd og trivsel på ulike måter. Dette tas opp på morgenmøter ukentlig. Vi ser på resultat av vurdering når vi velger å gjøre endringer her. Rutiner for oppstart Plan for individuell oppfølging blir laget med utgangspunkt i resultat av vurdering. Vi bruker gjerne foreldre i planlegging for å finne gode arenaer for kontakt med barnet. og barn / månedlig Foreldre og Foreldre og Ukentlig / ukentlig. 12

13 DOKUMENTASJON Hva dokumenteres Metode Tidspunkt For hvem dokumenteres dette PLANARBEID Årsplan Lagres for fremtiden og vil være med på å vise utvikling i våre arbeidsmetoder over lang tid. myndigheter, foreldre, Månedsplan/ ukeplan Disse tas vare på minimum ut barnehageåret. Vi benytter barnehageplanleggeren der vi dokumenterer hver dag hva vi har gjort og hvem som har vert på jobb. Hverdagsaktiviteter Vi henger opp bilder i gangen for å synliggjøre hva vi gjør i hverdagen. Vi bruker kamera og tar Foreldre og barn bilder av dagens aktiviteter som vi viser til foreldre ved henting. Dette danner grunnlag for gode «samtaler» og begrepslæring hos barn og voksne. Temaarbeid/prosjekt Blir dokumentert med bilder og tekst, barns arbeid/produkt stilles ut. Fagområdene Vi har en perm der dokumentasjon som har hengt oppe i gangen og resultat fra vurdering blir arkivert under rammeplanens ulike deler og fagområder. Dette kommer også frem i dagbok der dagens aktiviteter blir notert. Snakkepakken Vårt arbeid med dette dokumenteres i perm for fagområder under språk, tekst, kommunikasjon og i dagbok. Bilder av månedens eventyr henges opp ulike steder på avdelingen. Turer Har eget skjema for å dokumentere hvem som har vert på tur, hvor, og når vi har vert på tur. og foreldre foreldremedvirkning Lister over hvem som har jobbet og fravær leveres til mottaket og blir registrert. Når vi begynner i på ny liste. barnehage, mottak, UDI. Hjemlandsfokus BARN Barns trivsel og utvikling. Bildeutstilling. Hjemlandskasser. Utstilling av barns produkt. Dokumenteres i perm for fagområder. Kartlegging. Alle med og lær meg norsk før skolestart fylles ut. Observasjoner og praksisfortellinger dokumenteres og legges i barnas mapper. November, mai, barn og foreldre Foreldre og Barnegruppen. Relasjon voksen-barn Takk for tiden i Heiane barnehage Kartlegging. Observasjoner og praksisfortellinger noteres i møtebok. Lister over lekegrupper, språkgrupper, turgrupper taes vare på ut barnehageåret. Evt lenger ved behov. Ulike skjema der vi registrerer: alenetid med voksen, tur og lignende. Praksisfortellinger og observasjoner noteres i møtebok. Hvert barn får en mappe der vi samler bilder, tegninger og lignende. Barnet får denne med seg når de slutter. og i enkelte tilfeller foreldre. Foreldre og barn 13

14 VURDERING Hva vurderes metode Tidspunkt ansvarlig Hvem deltar PLANARBEID Årsplan Månedsplan/ukeplan Hverdagsaktiviteter Halvtårsevaluering av barnehagen som helhet. Hva vi har vært fornøyd med, og hva vi har behov for å forbedre. Årsplanen blir gjennomgått i sin helhet og vi ser om vi er på rett vei. Ulike temaer tas frem og diskuteres ekstra godt. Vurderes på personalmøte. Gjennomgang av plan. Hva har vi gjort, hva var bra og ikke, evt. hvorfor, hva kan bli bedre til neste gang? Noen av barna i barnehagen kan uttale seg verbalt om hva de mener om det vi gjør i barnehagen. Noen kan gjøre det ved hjelp av sine foreldre. Ellers må vi som voksne være sensitive for å skape en forståelse av hva barna mener. Se gjennom kroppsspråk og trivsel i aktiviteter, uttrykk av glede eller misnøye. Desember/ januar Styrer Månedlig Ped leder Barn og Temaarbeid, prosjekt Fagområder Snakkepakken Tur Foreldremedvirkning Hjemlandsfokus Gjennomgang personalmøte. Hvilke metoder i arbeidet har gitt gode resultat i prosjektene? Hva fikk vi ikke til og hva kan være årsak til at ting ikke fungerte? Hva synes barna om det vi har gjort? Snakke med barn, diskutere reaksjoner vi har fått undervegs. Vi ser i dagbok over gjennomførte aktiviteter og ser i forhold til progresjonsplan. Hva har vi fått til? Hvilke fagområder trenger større fokus fremover. Gjennomgang av månedens tema. Hvordan fungerte språkgrupper, arbeid med månedens eventyr. Hvilke begreper har barna lært? Vi diskuterer turer vi har vert på. Hvilke turer passer for hvem? Er det utstyr vi trenger/ikke trenger neste gang? Hvordan var stemningen blant barna på turen? Ble turen for lang for en liten kropp? En del foreldre formidler at de ikke ønsker at vi går tur når det regner. Vi lar det gjerne bli en kortere tur enn vi hadde tenkt neste gang, men vi er ute i all slags vær! En må venne seg til norsk klima og kunne ferdes ute om en vil bo i Norge. Vi vurderer den enkeltes arbeidsinnsats og egnethet som barnehageassistent. Aktiviteter blir til en viss grad lagt opp etter hvem som skal jobbe. Vi Snakker med foreldre, hva synes de? Vi Snakker med foreldre etter endt jobbeuke. Vi vurderer bilder plansjer som vi har brukt i samlingsstund eller hatt på veggen. Er dette gode, representative bilde for barnegruppen? Personalmøte månedlig. Personalmøter månedlig. Ped. leder Pedagogisk leder Ped.leder Barn, foreldre og Pedagogisk leder Pedagogisk leder Foreldre Foreldre 14

15 BARN Vårt arbeid med barns trivsel og utvikling. Barnegruppen Relasjon voksen- barn BRUKERENE/FORELDRE Er brukerne fornøyd? Barnehagens arbeid med språkutvikling. Hva tenker foreldrene om vårt arbeid med språkutvikling? Praksisfortellinger, observasjoner, Alle med og Lær meg norsk før skolestart. De utfylte skjemaene danner grunnlag for individuell pedagogisk oppfølging av enkeltbarn og foreldresamtaler. Vi vurderer hvor godt barnegruppen fungerer. Har alle lekelag? Hvem går godt sammen? Ser vi tegn til regelmessig mobbing / utestenging av enkeltbarn? Osv. Vi går igjennom lister for tur og tid alene med voksen. Diskuterer hvem vi ser godt. Er det noen som blir usynlig for oss??? Mye vurdering av barnehagen skjer gjennom den daglige kontakten med foreldrene, kommunisert direkte til oss, eller indirekte. Det er viktig at vi ser etter små tegn i hverdagen når et felles muntlig språk til tider kan være mangelfullt. Mye god vurdering kan finne sted gjennom den daglige kontakten med foreldre dersom vi er oppmerksomme. Et utrykk av glede når barna har vert på tur, samtale og latter mellom barn og foreldre foran utstilt dokumentasjon av en aktivitet, en halvfull barnehage en stormfull høstdag.. Vi må få ta med oss de små tegn når direkte kommunikasjon er vanskelig. Til foreldremøter og foreldresamtaler skaffer barnehagen tolk ved behov. Vi går også på hjemmebesøk minst en gang i året. Brukerundersøkelse annethvert år. Brukerundersøkelse. Resultat fra denne blir gjennomgått i personalgruppen og danner grunnlag for vurdering av egen praksis. November, Mai, fortløpende Ukentlig, månedlig personalmøter Ukentlig, månedlig personalmøter Ped.leder Ped leder Ped leder Foreldre, barn, Foreldre, barn, April 2015 Styrer Foreldre 15

16 LIKESTILLING MELLOM KJØNN Likestilling mellom kjønn er en del av den norske kulturen og nedfestet i norske lover. I mange kulturer er det store ulikheter i forhold til hva som passer seg for guter/ menn og jenter / kvinner. Vi legger vekt på at vi skal møte familiers ønsker og behov med respekt, samtidig som vi må informere om norsk lovverk/praksis og etterleve dette i barnehagen. Tiltak: - Det stilles like krav til både mødre og fedre med tanke på å jobbe i barnehagen - Fedre blir oppmuntret til å hente og levere barna sine i barnehagen. - Det blir tatt opp på foreldremøter og andre treffpunkt at fedre i Norge hjelper til med barnepass, matlaging og husarbeid i hjemmet. - Mødre blir oppmuntret til å starte på skole på lik linje med far. - Barn i barnehagen skal ha likt tilbud uavhengig av kjønn. Gutter kan leke med dukker og jenter med biler!!! - Jenter og gutter i barnehagen kan leke sammen. Vi deler ikke gruppen etter kjønn. OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Vi vil så langt det lar seg gjøre følge Stord kommune sin overgangsplan. Førskolebarn som er i barnehagen i august har gjerne dratt fra mottaket innen skolestart, derfor involveres ikke foreldre og barn direkte før etter nyttår. Når det gjelder foreldre deltar de vanligvis ikke på informasjonsmøte på skolen sammen med de andre foreldrene. Mottaket, barnehage og skoleledelse ordner med tilpasset informasjon til foreldre og barn. 16

17 ÅRET RUNDT I HEIANE BARNEHAGE: August: September: Oktober: November: Desember: Tema: Sommer, venner, familie Barna blir kjent med barnehagens rutiner og nærområde. Fokus på vennskap og sosial kompetanse. Eventyr: Rødhette Språkfokus: Familie, kroppsdeler Tema: Høst, hus, hjem Eventyr: Rødhette Språkfokus: Hus, tak vegg vindu, dør, møbler, han og hun, den og det Tema: Høst, utstilling, Høstutstilling. Vi stiller ut høstbilder o.l. på mottaket Eventyr: Gullhår og de tre bjørnene Språkfokus: Klær, farger, lengde, høyde Alle med og Lær meg norsk før skolestart skjema fylles ut. Tema: Høst, mat og helse Eventyr: Gullhår og de tre bjørnene Språkfokus: Mat, rimord, såpe/vaske. Foreldremøte, foreldresamtaler. Tema: Vinter, Jul Vi markerer advent med adventsstund i barnehagen. Vi markerer Lucia med Lucia tog 13. desember. Juleforberedelser og hobbyaktiviteter. Invitasjon til Julevandring i kirken for førskolebarna. Juleavslutning med foreldre. Eventyr: På låven sitter nissen Språkfokus: Advent, jul, vinter, Foreldresamtaler. Januar: Februar: Mars: April: Mai: Juni: Juli: Tema: vinter, dyr. Eventyr: Skinnvotten Språkfokus: Nyttår, dyr, størrelser, rekkefølger. Tema: Vinter. Tannhelse Vi har karneval og markerer fastelavn. Eventyr: Karius og Baktus Språkfokus: Tannpuss, karneval, fastelavn, temperatur. Tema: Vår, fugler, Eventyr: Prinsessen på erten Vi lager påskelunsj for foreldre og barn. Vi markerer påske. Språkfokus: Tid, himmel, vær, mønster, dobbeltord. Tema: Vår, fugler, prinser og prinsesser Eventyr: Prinsessen på erten. Språkfokus: Fugler, hva kan vi gjøre med kroppen vår verb. Alle med og Lær meg norsk før skolestart skjema fylles ut. Tema: Vår, blomster, land, nasjonalsymbol. Vi markerer 17. mai, Norges nasjonaldag mai. Barnehagen stengt. Eventyr: Den lille røde høna Språkfokus: 17.mai, riktig og galt, Foreldresamtaler. Tema: Sommer. Innsekter Vi håper på sol og varmt vær. Eventyr: Geitekillingen som kunne telle til ti Språkfokus: Sommer, ferie, meg og deg, vi og oss, entall og flertall, tallrekken Sommerferie, barnehagen stengt 17

18 18