HVITVASKINGSNYTT. Til rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven. Innledning

Transkript

1 ØKOKRIM Hvitvaskingsteamet NYHETSBREV Nr 3, august 2005 HVITVASKINGSNYTT Til rapporteringspliktige i henhold til hvitvaskingsloven Hvitvaskingsnytt inneholder informasjon om trender innenfor hvitvasking, konkrete saker, statistikk og status for meldinger, personalendringer, seminarer/møter og andre opplysninger som er relevante for rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven. Innledning I løpet av det siste kvartalet er Hvitvaskingsteamets sammensetning noe endret. Vår teamleder Else-Cathrine Lund skal dessverre slutte den 22. august, men blir i politietaten. Som ny teamleder ønsker vi velkommen konstituert førstestatsadvokat Sven Arild Damslora. Damslora har vært ansatt i ØKOKRIM i flere år, sist som leder av Konkursteamet. Vi kan også med glede presentere tre nye medarbeidere: politiadvokat Lise Gro Pharo, spesialetterforsker Ann Hilde Nes og spesialetterforsker Finn Stuart Jordet. Begge etterforskerne har erfaring fra tidligere arbeid i ØKOKRIM. I tillegg er spesialetterforsker Grete Soot tilbake etter ett års permisjon. Spesialetterforsker Nina Prestårhus Bjærke går ut i permisjon som varer fra 5. september 2005 til 18. juni Informasjon Møte med FATF i Singapore i juni 2005 FATF (Financial Action Task Force) er en internasjonal organisasjon med 33 medlemsland som arbeider for å bekjempe økonomisk kriminalitet og hvitvasking av penger. Hvert medlemsland forplikter seg til å oppfylle visse krav som FATF har vedtatt i form av 40 anbefalinger og 9 spesialanbefalinger. Hvert åttende år blir det nedsatt en arbeidsgruppe som skal evaluere i hvilken grad det enkelte land følger disse anbefalingene. I år ble Norge og Belgia evaluert. I januar hadde evalueringsgruppen, som bestod av seks personer fra ulike land, møter med blant andre Justisdepartementet, Kredittilsynet, Finansdepartementet og ØKOKRIM. I juni ble det avholdt et plenumsmøte i Singapore, hvor ØKOKRIM var representert med tre av i alt 18 personer i den norske delegasjonen. Evalueringsrapporten om Norge, som gruppen på seks hadde utarbeidet, ble diskutert i plenum for til slutt å bli vedtatt. Engelsk og fransk versjon av rapporten ble publisert den 10. august. I evalueringsrapporten blir alle Norges tiltak mot økonomisk kriminalitet og hvitvasking av penger nøye gjennomgått. Rapporten slår fast at det er mangler på visse punkter; blant annet får Norge kritikk for manglende ressurser på Hvitvaskingsteamet når det gjelder antall ansatte og egnet datautstyr. Dette var det en god del skriverier om i pressen i slutten av juni, like etter at plenumsmøtet var avholdt og før rapporten ble offentlig. Hvitvaskingsteamet får ros for sitt arbeid, små ressurser tatt i betraktning.

2 2. Saker Dom i Høyesterett i Hawala-bank-sakene Siden høsten 2001 har ØKOKRIM etterforsket to somaliske organisasjoner i Oslo. De to organisasjonene har drevet såkalt Hawala-virksomhet. Etterforskningen ble satt i gang på grunnlag av en rekke meldinger om mistenkelige transaksjoner som Hvitvaskingsteamet mottok over tid fra flere finansinstitusjoner. Ordet hawala er arabisk og betyr overføring av penger via tredjeperson. Disse pengeoverføringssystemene blir benyttet i land hvor det ikke finnes ordinære bankstrukturer, slik som Somalia og Nord-Irak. De to somaliske organisasjonene samlet inn penger fra somaliere i hele Norge. Deretter ble pengene sendt i større beløp til konti i Dubai og Djibouti, mot et gebyr på mellom 3 og 5 prosent av det overførte beløpet. Etterforskningen avdekket at penger ble samlet inn fra somaliere i hele verden. Disse pengene ble også sendt til Dubai og Djibouti. Bare i den ene organisasjonen utgjorde omsetningen på verdensbasis 220 millioner USD i år Organisasjonene driver også med telekommunikasjon, import-/eksportoperasjoner og en rekke andre virksomheter. I 2002 tok ØKOKRIM ut tiltale mot de to personene som var hovedansvarlige for de to organisasjonene i Norge og utferdiget forelegg mot fem andre personer som var medhjelpere og hadde disposisjonsrett over de bankkontiene som ble brukt til pengeoverføringene. Tiltalen gjaldt overtredelse av regnskapsloven, ligningsloven, finansieringsvirksomhetsloven og valutaforskriftene, mens foreleggene mot medhjelperne gjaldt overtredelse av valutaforskriftene. Begge sakene ble behandlet i Oslo tingrett sommeren 2003, og begge endte med domfellelse. Hovedmennene ble dømt til henholdsvis 1 år og 6 måneders fengsel og 1 år og 2 måneders fengsel. Dessuten ble de fradømt retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet i 3-5 år. Dommene ble anket av de domfelte. Ankesakene ble behandlet i Borgarting lagmannsrett i henholdsvis desember 2004 og januar Resultatet var at straffene ble redusert. Hovedmennene ble idømt henholdsvis 10 måneders fengsel, hvorav 6 måneder betinget, og 1 års fengsel. Tap av retten til å drive næringsvirksomhet ble i all hovedsak opprettholdt. De medtiltalte ble alle idømt forelegg på kroner. ØKOKRIM og i den ene saken også domfelte anket dommene (straffeutmålingen) til Høyesterett. Den 1. mai 2005 ble ankene behandlet i Høyesterett. Begge hovedmennene ble dømt til 1 års fengsel, hvorav 6 måneder betinget, og til tap av retten til å drive selvstendig næringsvirksomhet i 3 år. For de øvrige ble straffen fra lagmannsretten opprettholdt. Bedrageri i forbindelse med fiktive utleiekontrakter En rapporteringspliktig ble i mai 2005 oppringt av en oppvakt ansatt i en bank. Hennes sønn hadde vært på visning i en utleieleilighet i Oslo. Til sammen hadde det vært over 60 personer på visningen. Utleieren var ikke til stede, men en kamerat ordnet det praktiske. Alle ble bedt om å legge igjen navn og e-post adresse, slik at den heldige vinneren ville bli kontaktet. Kameraten sendte ut e-post til mange av dem som hadde møtt opp på visningen og erklærte at de var de heldige vinnerne som fikk lov til å leie leiligheten. De potensielle leietakerne ble bedt om å sette inn kroner som forskuddsleie (vel å merke ikke depositum) for leiligheten. Elleve personer betalte summen inn på den oppgitte kontoen. Dermed ble totalt kroner betalt inn i forskuddsleie. I et intervju i VG hevdet den uvitende reelle leietakeren at han var på ferie, og at han ikke hadde kjennskap til kameraten som hadde brutt seg inn og ervervet tilgang til leiligheten på ulovlig vis. 29-åringen som holdt visningen, hadde hverken nettbank eller bankkort, så hans eneste mulighet for å ta ut penger var å møte opp i banken. Etter at Hvitvaskingsteamet hadde mottatt meldinger om disse mistenkelige transaksjonene, ble alle utgående transaksjoner fra kontoen stanset med hjemmel i Hvitvaskingslovens paragraf 9. Hvitvaskingsteamet innledet samarbeid med Oslo

3 politidistrikt. Da mistenkte møtte opp i banken for å ta ut penger, ble han arrestert på stedet og tatt inn til avhør. Foreløpig er det flere mistenkte i saken, og etterforskning pågår. Fortsettelse følger i en senere utgave av Hvitvaskingsnytt. Underslag fra arbeidsgiver Hvitvaskingsteamet fikk i mai 2005 en melding fra en rapporteringspliktig om at en kunde i løpet av kort tid hadde hatt flere innskudd. Beløpene ble satt inn kontant i mynter og utgjorde nesten kroner. Det var kontohaveren selv som satte inn beløpene, og han hadde mange unnvikende forklaringer rundt disse innskuddene. Etter videre undersøkelser viste det seg at den impliserte var ansatt i et parkeringsselskap, og mistanken om underslag fra arbeidsgiver ble dermed styrket. Saken ble sendt til lokalt politidistrikt, som gjennomførte aksjon og pågrep den impliserte. Saken er fremdeles under etterforskning. Omfattende organisert hallikvirksomhet I desember 2003 mottok Hvitvaskingsteamet en MT-melding som gjaldt flere store automatinnskudd og store overføringer til utlandet. På bakgrunn av meldingen åpnet vi straffesak, som ble oversendt lokalt politidistrikt. Saken ble en del av en større straffesak som gjaldt organisert hallikvirksomhet. Totalt var det ca 60 prostituerte som var involvert i virksomheten i Oslo i perioden juni 2002-våren Omsetningen ble anslått til ca. 20 millioner kroner, hvorav de prostituerte mottok 40-50% og organisasjonen bak beholdt resten. De tre hovedpersonene i straffesaken var fra Tyskland og Norge. Opplysningene fra MT-meldingen bidrog til å avdekke det økonomiske omfanget av virksomheten, og pekte mot en formue i utlandet som senere ble beslaglagt og inndratt. En etterforsker fra Hvitvaskingsteamet bistod under etterforskningen og var med på å utarbeide grunnlaget for et inndragningskrav på 11 millioner kroner. Hovedpersonene ble domfelt for organisert hallikvirksomhet, og straffen ble den strengeste som er gitt for slik virksomhet: fengsel i 2-4,5 år og inndragning av 3,3 millioner kroner. I tillegg ble utleieren av en av leilighetene og en person som stod for annonsering av prostitusjon dømt til henholdsvis ½ og 1 års fengsel. Dommen fra Oslo tingrett er ikke rettskraftig. Flere av de domfelte har anket dommen. 3. Trender Pyramidespill Mange nordmenn deltar i pyramidespill i regi av selskaper i utlandet. Et av disse selskapene i USA har nå bedt sine medlemmer om å sende reisesjekker via postsystemet, fraktbrev eller remisser fremfor bankoverføringer. Reisesjekker, fraktbrev og remisser kan ikke spores av ligningsmyndighetene. Dermed er det mulig å skjule spor. Posten, DHL og andre tilbydere av frakttjenester har vanskelig for å oppdage dette, og det er viktig at bankene er ekstra oppmerksomme på dette problemet i tiden fremover. 4. FIUs in action FIU står for Financial Intelligence Unit. Hvert enkelt land har én slik enhet, og Hvitvaskingsteamet ved ØKOKRIM er Norges FIU. Gjennom vårt nettverk av internasjonale samarbeidspartnere har vi fått presentert en rekke saker fra virkeligheten, eller cases, hvor FIUer fra ulike land har vært

4 involvert. Historiene viser hvordan det jobbes internasjonalt med bekjempelse av økonomisk kriminalitet. Fra og med utgave 2/2005 har vi presentert ett case i hvert Hvitvaskingsnytt under overskriften FIUs in action. Casene blir presentert på engelsk. Etter hver case oppsummerer vi kort om hva som var faresignalene, eller hva det var ved de utførte handlingene som vakte mistanke. Den følgende sakspresentasjonen har vi mottatt gjennom vårt nettverk. Case: Laundering drug money Rick, an American citizen who claimed to be a European, was the key organiser of a group of individuals that used to belong to a larger drug cartel. The majority of the original cartel had been arrested and imprisoned by law enforcement several years previously. Since the destruction of the cartel, Rick had continued to control a significant part of the money raised from the cartel s drug trafficking activity, and had used the funds to restart his own drugs trafficking operation on a smaller scale. Furthermore, during his involvement with the original group, Rick had learned several laundering techniques, which were to prove extremely helpful to his plans for his own gang. The drug money entered the American country in cash shipments by boat or plane. Rick s group received the money in sealed cash bundles, and sought to launder the drug money through a series of layering transactions in several different countries. Following initial cash deposits into a range of bank accounts, Rick facilitated the laundering by authorising an agent abroad to transfer funds from the initial accounts to the personal accounts of a number of intermediaries overseas. The intermediary arranged a back-to-back transfer of the funds back into the country to accounts at the National Central Bank, and obtained authorisation for the fund transfers from that institution. Before the money was transferred back, Rick always called the intermediary again to request a cancellation of the transfer. The intermediary was left with the funds in his or her account. The funds were then withdrawn in cash and wired back in country to yet other accounts, with the authorisation documentation from the National Central Bank as a prepared explanation of the origin of the funds. The National Central Bank was being used unwittingly to give additional probity to the drugs funds. Once the funds had been moved through several layering processes, Rick was able to use the money to purchase real estate. In order to do so, he utilised lawyers, bank managers, and other professionals, paying commission of between 3 percent to 5 percent of the value of the transferred money in order to minimise questions. The commission rates were slightly above normal market rates, in order to ensure that the firms concerned welcomed the business. Lastly, Rick did not want the real estate to be registered in his own name, and used a number of other individuals and companies as nominal owners in order to further confuse the money trail whilst some of these individuals were aware of the criminal source of the funds, a number of other firms were used unwittingly. The use of such financial professionals gave additional probity to the fund movements. To implement his laundering scheme, Rick used more than half a dozen banks and a wide range of accounts at each institution. Unfortunately for Rick, several of the banks identified that account activities were unusual, and chose to disclose to the national FIU. After financial analysis to identify as many linked accounts as possible, the FIU disseminated a report to the police and an investigation was initiated. At the time of writing, the police were analysing the financial data further, but it was estimated that Rick s scheme had involved a turnover of about USD $ 720,000,000 over a number of years. Rick has already been arrested for a range of drugs trafficking and money laundering offences.

5 Indikatorer som vakte mistanke i dette caset var - utypiske eller lite økonomiske bevegelser på kontoer - forsettlig forsøk på å skjule eierskap 5. Hvitvaskingsteamet: Kontaktinformasjon ØKOKRIM Kontaktperson på Hvitvaskingsteamet