Hei og velkommen til barnehageåret 2015/2016 i Hunsrød-Fevang Barnehage!

Transkript

1 Årsplan

2 Hei og velkommen til barnehageåret 2015/2016 i Hunsrød-Fevang Barnehage! Hunsrød-Fevang Barnehage åpnet 5. september Barnehagen har i dag seks avdelinger, hvorav to avdelinger er for barn fra et til tre år og fire avdelinger for barn fra tre til fem år. Barnehagen er bygget med tanke på lyddempende tiltak, frisk luft og mye lys. Vi er stolte av barnehagen vår og utviklingen vi har hatt i de årene vi har eksistert. Årsplanen er skrevet som et arbeidsdokument for personalet og som en informasjon til dere foreldre. Personalet skal kvalitetssikre at barnehagen har et trygt og lærerikt miljø. De utfordringer og endringer vi møter i samfunnet, gjør at barnehagen må følge med i utviklingen og konvertere gamle verdier med ny kunnskap. Det er påvirkning som skaper endring og derfor er vi avhengige av konstruktive tilbakemeldinger fra dere foreldre. Med et godt foreldresamarbeid og faglig kompetanse opprettholder vi et optimalt tilbud for barna. Pedagogisk virksomhet Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Daglig leder har det faglige ansvar for årsplanens innhold. Styringsdokumenter for barnehagen Barnehageloven Rammeplanen Årsplanen Vedtekter for barnehagen Vedtekter for Andelslaget Disse er å finne på vår nettside Postadresse: Hunsrødgrenda 1, 3241 Sandefjord, post@hunsrod-bhg.no Åpningstider: Fastsatt fra til Thomas Lorentzen Daglig leder NB: Oppholdstid for barn i barnehagen er maks 9 timer (barnehagens vedtekter).

3 Kort om de organer der eiere og foreldre er representert: Generalforsamling: Består av alle andelseiere og er andelslagets øverste organ. Generalforsamlingen har ordinært møte en gang i året. Styret: Fire til seks personer valgt i Generalforsamling. Styret har som oppgave å ivareta barnehagens drift gjennom året. Styret har møte ca. en gang i mnd. Representanter som velges inn i styret sitter i to år. Samarbeidsutvalget (SU): Et organ der foreldre, eiere og personale er likt representert. SU skal ivareta barnehagens indre liv (beskrevet i vedtektene). Møter etter behov. Representanter som velges inn i SU sitter i et år. Årsplanen skal fastsettes av barnehagens SU. Foreldrekontakter: Et bindeledd mellom foreldre og avdelingen. Kontaktene hjelper til i barnehagens arrangementer. Foreldreråd: Alle foreldre tilhører barnehagens foreldreråd.

4 Foreldresamarbeid Samarbeidet mellom foreldre/foresatte og barnehagen er fundamentet i vårt arbeid i barnehagen. Da dere kjenner barnet deres best, blir dette samarbeidet en forutsetning for at barnehagen kan bygge sin virksomhet på barnas erfaringer og livsvilkår. Samarbeidet kan deles i to; formelt og uformelt samarbeid. Den formelle delen består av et foreldremøte og to foreldresamtaler. Den uformelle delen av samarbeidet er den daglige kontakten mellom foreldre/foresatte og personalet i barnehagen. Ved bringe- og hentesituasjonen er det viktig at dere gir beskjeder og informasjon om barnet til en av de ansatte. Barnehagen, sett med våre øyne, er et supplement til dere foreldre i oppdragerrollen. Vi er derfor avhengig av tilbakemeldinger om hva dere ønsker og forventer av oss! Foreldresamtaler Samtalene er ment som samarbeidssamtaler mellom barnets foreldre/foresatte og personalet. Alle blir tilbudt to samtaler i løpet av året. Samtalen på høsten er obligatorisk for alle barna i barnehagen. Samtalen på våren er kun obligatorisk for skolestarterne. Dette fordi vi ønsker at barna skal få til en så myk overgang til skolen som mulig. Er det ønske om flere samtaler, avtales dette med avdelingslederen. Dugnad Foresatte som benytter barnehageplass, plikter å delta på inntil fire timer dugnad som blir arrangert av barnehagen pr. barnehageår. Dersom barnehagens oppsatte tidspunkt ikke passer, avtales alternativt tidspunkt, eller oppgaver. Foreldrerepresentanter Hver avdeling velger to foreldrerepresentanter (til sammen 12). To av disse skal ivareta foreldrenes behov i barnehagens SU (se organisasjonskart). Representantene velges for ett år av gangen. Foreldrerepresentantene fungerer som et bindeledd for foreldre/barnehage i de sakene som dette er naturlig. Foreldremøter Det holdes ett foreldremøte på høsten. Her vil dere få informasjon, mulighet til å bli kjent med de andre foreldrene og forhåpentligvis vil det bli diskusjoner og idé-utvekslinger. Foreldresammenkomster Vi tenker her på sammenkomster mellom barna, deres familie og personalet. Noen eks. på dette er markering av Lucia, juletrefest (i regi av SU), sommerfest med mer. Barn og ferie Vi minner om at alle barna skal ha fire uker ferie i løpet av barnehageåret fra til (ikke i løpet av et kalenderår). Dette står nærmere beskrevet i barnehagens vedtekter. NB! Skolestarterne må ta ut fire uker før da dette er siste dag i barnehagen.

5 Personalsamarbeid Arenaer for personalsamarbeid Innhold Tidspunkt Avdelingsledermøte Deltakere: Daglig leder, veileder og avdelingsledere Avdelingsmøter Deltakere: Alle på avdelingen Informasjon. Korte drøftinger/ evaluering av barnehagens hverdag. Pedagogiske diskusjoner. Praktisk informasjon. Evaluere avdelingens daglige arbeid og aktiviteter (skjema). Planlegging / detaljplanlegging. En gang hver uke. En gang hver 14. dag. Personalmøte Deltakere: Alle i personalet Felles ledermøte; Hunsrød / Fevang Deltakere: Pedagoger Medarbeidersamtaler Planleggingsdager Deltakere: Alle i personalet Felles informasjon. Foredrag. Kompetanseheving. Avdelingsvis planlegging/evaluering. Pedagogiske diskusjoner. Faglige diskusjoner. Faglig utvikling. Faglig koordinering. Evaluering av eget arbeid og mulighet til å endre arbeidsmetode. Kompetanseheving. Felles og avdelingsvis. Planlegging / evaluering av barnehagens aktiviteter. Faglig utvikling. Kurs i førstehjelp (en gang i året). Fire til seks ganger i året. En gang pr. fjerde til sjette uke. En gang i året. Fem i året. Planleggingsdager er merket av i årsplanen. Forbehold om endringer Årsplanen er et arbeidsdokument for de ansatte, og et bindeledd mellom barnehage og foreldre/samfunn. Uforutsette hendelser kan oppstå i løpet av et barnehageår. Vi må derfor ta forbehold om at endringer kan bli nødvendig i forhold til barnegruppe, personale, organisering og innhold i planen.

6 Personalsammensetning pr. 1. august 2015 Thomas Lorentzen Daglig leder 100 % Olsestua Beate W. Bransdal Pedagogisk leder 80 % Turid Theimann Pedagogisk leder 20 % Stian Homanberg Assistent 100 % Marianne Lund Assistent 80 % Anne E.L Johannessen Assistent 20 % Revabakken Mary Næss-Arntsberg Pedagogisk leder 80 % Elisabeth Skalleberg Pedagogisk leder 20 % Nga Tuyet Vu Thi Fagarbeider 100 % Kathe Hvarnes Nilsen Assistent 100 % Sofie Grimsrud Lærling 100 % Solbakken Jane Gloppe Hvaal Pedagogisk leder 60 % Katrin Sollie Pedagogisk leder 40 % Katrin Sollie Førskolelærer 60 % Trine-Merethe Bjanger Førskolelærer 60 % Merete F. Havenstrøm Fagarbeider 80 % Grete Beate Torgersen Assistent 100 % Viktoria Røen Næss Lærling 100 % Bjørnemyra Bente Nagel Pedagogisk leder 100 % Maria E. Johannessen Førskolelærer 100 % Lene Krømke Kristiansen Fagarbeider 100 % Ann Kristin Christensen Assistent 100 % Kråkefoss Anne-Elise Hunskaar-Nilsen Pedagogisk leder 100 % Anette Stenberg Fagarbeider 100 % Jens Heian Assistent 100 % Martine Christiansen Lærling 100 % Haugtuft Bente Andersson Pedagogisk leder 100 % Cathrine Frugaard Assistent 100 % Beate Orerød Isaksen Assistent 100 % Siw Anita Lie Spanien Lærling 100 % Lis Merete Syvertsen Pedagogisk veileder 100 % Heidi Granerød Lea Kontormedarbeider 100 % Elisabeth Skalleberg Støttepedagog 80 % Kristine Nilsen Støttepedagog 100 % Turid Theimann Støttepedagog 80 % Betsy Spangelo Kjøkkenmedarbeider 50 %

7 Barnehagens samarbeidspartnere I barnehagens hverdag har vi forskjellige samarbeidspartnere som vi har kontakt med. Enten det er for å hente inn tjenester, søke råd eller benytte kompetansen direkte i barnehagen. Skole- og Barnehagekontoret: Utøver tilsyn av alle barnehager og bidrar til kompetanseheving av barnehagepersonell. PPT: Pedagogisk-psykologisk tjeneste Barnehagen henviser, i samarbeid med foreldre, barn som har behov for å bli styrket på enkelte områder. PPT tester, veileder og tilrettelegger trening for barnet i barnehagen. Bupa: Barne- og Ungdomspsykiatrisk Avdeling Bupa tilbyr utredning og behandling av barn og ungdom i alderen 0 til 18 år og deres familier, som har behov for tjenester på spesialisthelsenivå. Glenne: Glenne regionale senter for autisme Er organisert i Psykiatrien i Vestfold HF og har ansvaret for spesialisthelsetjenestetilbudet for mennesker med tilstander innenfor autismespekteret. Barnevernstjenesten: Forebyggende barnevern og eventuelt tiltak i forhold til enkeltbarn. Vestfold Fylkeskommune: (Yrkesopplæringsnemnda) Barnehagen er godkjent som opplæringsbedrift for lærling/lærekandidat. I samarbeid med opplærings-kontoret har vi en til fire lærlinger i året. Ungdomsskole/ Videregående skole: Elever som trenger perioder med kortere utplassering som eksempelvis arbeidsuke. Grunnskolen: Vi samarbeider med grunnskolen i forhold til sammenhengen mellom barnehage/skole. Vi har mest samarbeid med Fevang barneskole, da Hunsrød og Fevang tilhører denne skolekretsen. Helse og oppvekst (Sandefjord kommune): Samarbeid i forhold til fysioterapi/ergoterapi. Sykehuset i Vestfold (Solvang habiliteringssenter) Helsestasjon/ Kommunelegen: Vi forholder oss til helsesøster når det gjelder barn og sykdom/hygiene. I tvilstilfeller eller ved spesielle avklaringer kontakter vi kommunelegen.

8 Pedagogisk grunnsyn «Barn er unike, selvstendige og tenkende individer med ulike behov. De er nysgjerrige, kreative og tar til seg læring med hele seg». Barn er individuelle og har ulike meninger, erfaringer og kan ta egne valg. De har forskjellige utgangspunkt fra kultur og miljø. I møte med barnet må dette sees i sammenheng med alder, fysiske og kognitive forutsetninger. Barnets trang for nysgjerrighet, spontanitet og kreativitet til å utforske med hele seg, er en del av den indre motivasjon for læring og mestring. Barnet lærer gjennom å bruke kroppen og sansene, både individuelt og i samhandling med andre. Pedagogisk grunnsyn: Pedagogisk grunnsyn er de verdier og holdninger som ligger til grunn for alt vi foretar oss i barnehagen. Dette gjenspeiles i vårt daglige arbeid, og i måten vi forholder oss til barna på. Barnehagen skal være en lærende organisasjon slik at den er rustet til å møte nye krav og utfordringer. Med ny kunnskap vil grunnsynet være i utvikling.

9 Rammeplanens 7 fagområder Livslang læring Barnehage og skole er en del av utdanningssystemet og har stor innvirkning på barns grunnleggende holdninger til læring. Barnehage og skole blir viktige læringsarenaer i den livslange læringsprosessen og derfor er et tett samarbeid nødvendig mellom virksomhetene. Rammeplanen har som formål å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet. Flere av fagområdene vil i mange tilfeller være representert samtidig gjennom barnehagens hverdag. Arbeidet med fagområdene skal ta hensyn til alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Rammeplanen kan lastes ned i sin helhet på vår nettside

10 Rammeplanens 7 fagområder Fagområder I Rammeplanen står det at barna: I barnehagen hos oss betyr dette (Tilpasses barnas alder): Kommunikasjon Språk Tekst Kropp Bevegelse Helse Kunst Kultur Kreativitet - Lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne. - Videreutvikler sin begrepsforståelse og bruker et variert ordforråd. - Bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær. - Får et positivt forhold til tekst og bilde som kilde til estetiske opplevelser og kunnskaper, ved samtaler, og som inspirasjon til fabulering og nyskaping. - Lytter til lyder og rytme i språket og blir fortrolige med symboler som tallsiffer og bokstaver. - Blir kjent med bøker, sanger, bilder, media m.m. - Får en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. - Skaffer seg gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. - Videreutvikler sin kroppsbeherskelse, grovmotorikk og finmotorikk, rytme og motorisk følsomhet. - Får gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. - Utvikler glede ved å bruke naturen til utforskning og kroppslige utfordringer, og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på miljøet og naturen. - Utvikler forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige. - Får kunnskap om menneskekroppen og forståelse for betydningen av gode vaner og sunt kosthold. - Utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjoner over kultur, kunst og estetikk. - Styrker sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk. - Tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. - Utvikler sine evner til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og gi varierte uttrykk gjennom skapende virksomhet. - Utvikler elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å kunne uttrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama. - Opplever at kunst, kultur og estetikk bidrar til nærhet og forståelse. - Lytter til høytlesing. - Har bøker fremme og tilgjengelig. - Samlingsstunder i hverdagen hvor vi samtaler om ulike temaer/hva barna er opptatt av. - Blir kjent med eventyr, sanger, rim og regler/lage nye eventyr. - Dramatiserer. - Tilrettelegger for rollelek. - Bruker språkposer til sanger og samtaler/temaer. - Visualiserer og gjenforteller gjennom bilder. - Leker med språket. - Klapper stavelsene i ord og navn. - Øver på å skrive navnet og hvor gammel man er (spesielt skolestartergruppa.) - Skolerelaterte oppgaver. - Samtaler, der personalet er lyttende til barna og bevisst bruker språk og kroppsspråk. - Bruker språket aktivt i dagligdagse gjøremål (eks. måltid, garderobe, osv.) - Drar på tur til steder der det er mulighet for grovmotoriske utfordringer i naturen, i ulikt vær og hele året. - Legger til rette for aktiviteter som hinderløype, natursti og klatring. - Bruker gymsalen (Fevang) hvor ulike aktiviteter kan utføres. - Har tilgang til finmotoriske aktiviteter som perler, tegning, klipping, konstruksjonslek og smøre brødskiva selv. - Serverer sunn og variert mat. Melk/vann og frukt hver dag. - Samlingsstunder og samtaler der barna får kunnskap om kroppen, samt kosthold og likeverd mellom mennesker. - Sansemotoriske aktiviteter. - Lar barna få utfolde seg i forskjellige aktiviteter innenfor de estetiske fag (musikk, forming og drama). Dette gjennomføres ved styrte og spontane aktiviteter. - Har tilgang til ulike typer materialer som stimulerer til aktiviteter som rollelek, maling og tegning, sang og musikk. - Barna får møte lokale kunstnere- /besøke museer der de får oppleve kunstformer og historie. - Møte med bilder / skulpturer. - God dokumentasjon av barnas kunstverk/skaperglede. Eks. utstillinger der både prosessen og produktet blir vist frem.

11 Fagområder I Rammeplanen står det: I barnehagen hos oss betyr dette (Tilpasses barnas alder): Natur Miljø Teknikk: (tekniske leker / ny og gammel teknologi) Etikk Religion Filosofi: (Undring/ettertanke) Nærmiljø Samfunn Antall Rom: (barnets oppfatning av lengde, størrelse og volum) Form - Opplever naturen og undring over naturens mangfoldighet. - Opplever glede ved å ferdes i naturen og får grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen. - Får erfaringer med og kunnskaper om dyr og vekster og deres gjensidige avhengighet og betydning for matproduksjon. - Lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verdenen. - Erfarer hvordan teknikk kan brukes i leken og hverdagen. - Erfarer at grunnleggende spørsmål er vesentlige, ved at det gis anledning til ro til undring og tenkning, samtaler og fortellinger. - Tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier. - Utvikler toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. - Får innsikt i grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og deres plass i kulturen. - Får kjennskap til kristne høytider og tradisjoner og tradisjoner knyttet til høytider i religioner og livssyn som er representert i barnegruppen. - Blir kjent med religion, etikk og filosofi som del av kultur og samfunn. - Utvikler tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet. - Erfarer at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens fellesskap. - Blir kjent med og deltar i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i nærmiljøet. - Opplever at det tas like mye hensyn til gutter og jenter. - Blir kjent med noen historiske endringer i lokalmiljø og samfunn. - Utvikler forståelse for ulike tradisjoner og levesett. - Blir kjent med at samene er Norges urbefolkning og får kjennskap til samiske fortellinger, sagn og andre deler av samisk kultur og hverdagsliv. - Opplever glede over å utforske og leke med tall og former. - Tilegner seg gode og anvendbare matematiske begreper. - Erfarer, utforsker og leker med form og mønster. - Erfarer ulike typer størrelser, former og mål gjennom å sortere og sammenligne. - Erfarer plassering og orientering og på den måten utvikler sine evner til lokalisering. - Turer i skog og mark der barna opplever aktiv læring i det reelle miljø. - Læring gjennom oppslagsverk, de voksnes kunnskap og barns undring. - Får kjennskap til fugler, insekter, dyr, trær og blomster. - Følger årstidene i naturen. - Samler materialer i naturen til formingsaktiviteter - Bevissthet rundt at vi tar med vår egen søppel. - Har temaer med lyd, lys, luft og vann. Gjøre små eksperimenter. - Får kjennskap til verdensrommet, planeter og solsystemet. - Utforsker hvordan små tekniske hjelpemidler fungerer. Eks. klokker, kjøkkenmaskiner, støvsugere osv. - Markerer høytidene jul og påske og få kjennskap til dem - Kirkebesøk til jul og påske. - Markering av/bli kjent med FN, og de ulike nasjonene vi har i barnehagen. - Vi markerer FN ved å støtte barnehjemmet "My home" i Sierra Leone. - Bruker samtaler /samlinger hvor vi undrer oss sammen. - Legger til rette for opplevelser, ettertanke og samtaler i hverdagen rundt grunnleggende normer og verdier - Refleksjoner rundt vennskap og fokus på å være gode med hverandre. - Får kjennskap til høytider og religioner som er representert i barnegruppa. - Barnas medvirkning i hverdagen. Være med på ulike gjøremål (dekke bord, rydde, plante osv.) og deltar i planlegging av temaer (hva de er opptatt av) - Bevissthet fra oss voksne at gutter og jenter kan utføre de samme oppgavene i hverdagen vår. - Blir kjent med den norske kulturarven (kulturminner og historier). - Blir kjent i nærmiljøet ved å gå tur, besøke det vi har av gårder og bedrifter. - Blir kjent med den samiske kulturen og markerer samenes dag. - Leser bøker/bruker internett for å få kunnskap om andre kulturer. - Samarbeider med skolen. - Ulike typer lekemateriell tilgjengelig for sortering og telling. - Systematikk i lekene hvor barna tilegner seg erfaring med sortering, klassifisering når de rydder. - Bruker eventyr som innfallsvinkel til matematikk. - Legger til rette for formingsaktiviteter som papirbretting, perlemønster, osv. - Lager mat, baker, måler og veier. - Bevisstgjøring av matematiske begreper gjennom hverdagslige situasjoner. Eks. dele brødskiven i to, telle antall barn, osv. - Skolerelaterte oppgaver. - Konstruksjonslek

12 Barns medvirkning Barn har rett til medvirkning i egen hverdag. Dette sees ut fra alder og modenhet, og barnas meninger skal vektlegges. For oss handler barns medvirkning blant annet om vårt syn på barn og kommunikasjon mellom barn og voksne. Det er viktig at vi voksne er bevisst på hvordan vi lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk/ talespråk. Vi skal tolke de signalene og uttrykkene som barna gir. Dette krever stor oppmerksomhet, tid og rom. Vi vil fange barnas interesser og gripe muligheten til tema arbeid, hvor voksne legger til rette for barnas kreative utfoldelse og utforskertrang. Vi må sørge for at barna er medvirkende i planlegging og gjennomføring, og at barnas interesse legger føring for det faglige arbeidet. Vurdering Vurdering ligger til grunn for videre planlegging og utvikling i barnehagen. Gjennom den får vi større forståelse og grunnlag for det fremtidige arbeidet. Dette er fundamentet for vårt arbeid med hensyn til enkeltbarn, grupper og aktiviteter. Barn, personale og foreldre er delaktige i vurderingsarbeidet som foregår hele året via ulike metoder. Personalet vurderer fortløpende sitt arbeid, både i avdelingsmøter, personalmøter og ofte spontant og uformelt i daglige situasjoner. Dette bidrar til refleksjon over egen handling, og fører til forbedring og utvikling av barnehagens tilbud. Foreldres medvirkning Som en del av barnehagehverdagen, har dere som foreldre/ foresatte medvirkningsmulighet på det pedagogiske innholdet. Gjennom ulike arenaer som den uformelle og muntlige kommunikasjonen, det årlige foreldremøtet og deltakelse i SU (samarbeidsutvalget), kan dere komme med innspill til barnas hverdag. Den muntlige informasjonen mellom dere foreldre/ foresatte og personalet, er et viktig redskap for at barnas hverdag skal bli godt ivaretatt.

13 Danning Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. (Barnehageloven 1 Formål, 1. ledd, første punktum). Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre, og er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. (Utdrag fra rammeplanen). Omsorg Omsorg og trygghet skal prege alle situasjoner i hverdagen, og det skal komme til uttrykk når barna leker og lærer. Ved at barn opplever omsorg i hverdagen, dannes grunnlaget for deres utvikling av empati, respekt, toleranse og forutsetning for å lære. I møte med barnet har personalet et spesielt ansvar når det gjelder omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Omsorgsforpliktelsen stiller krav til personalet om oppmerksomhet og åpenhet overfor det unike hos hvert enkelt barn og det unike i situasjonen og i gruppen. (Utdrag fra rammeplanen) Læring I barnehagen lærer barn seg hvordan de skal forholde seg til andre mennesker og omverden. Det er mange normer og regler, og allerede fra første stund i barnehagen begynner barna å tilegne seg kunnskap. Personalet i barnehagen er rollemodeller, og må gå foran å vise gode normer og verdier. Vår rolle er å vise interesse, lytte, være engasjerende, motiverende og anerkjennende ovenfor barna. Både i uformelle og i planlagte formelle aktiviteter. Det legges til rette for at barna skal få en best mulig læringsarena tilpasset sitt nivå, samt at det er viktig å være undrende voksne i samhandling med barna.

14 Lek 2015 / 2016 Lek er en stor del av barns liv og har betydning for deres utvikling. Å få være med i lek og få venner er viktig for at barn skal trives i barnehagen. Barn lærer og utvikler sin kompetanse (språklige, sosiale, kognitive, motoriske, emosjonelle) gjennom leken. De voksne må legge til rette for lek, være engasjerte og nærværende tilstede for barna. For å gi inspirasjon til leken, må barna få varierte og felles opplevelser. Barn trenger at voksne er oppriktig interessert i deres lek. Noen ganger trenger de at voksne deltar aktivt, støtter, setter ord på og bekrefter. Andre ganger liker de at vi bare er i nærheten. I Rammeplanen står det: Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livs - og læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. (Rammeplanen s. 32). I forhold til lek skal personalet: kunne se hvert enkelt barn og barna som gruppe, for å finne ut av deres interesser, for så å tilrettelegge for variert lek ute og inne. Personalet har ansvar for å skape progresjon i barnas leke utvikling. Barna skal få utfordringer og oppleve mestringsglede. De skal oppleve at det er rom for å prøve, feile og prøve igjen. De voksne må støtte, veilede og oppmuntre barna. alltid ha en pedagogisk tanke bak innredningen og lekemateriellet. Barnegruppen og deres forutsetninger danner grunnlaget for hvorfor vi foretar de valgene vi gjør. Det kan veksle mellom rom som innbyr til fysisk utfoldelse, til rom som stimulerer rolige aktiviteter. Vi ser på det fysiske miljøet som en viktig ressurs og omtaler det som rommet som den tredje pedagog. gi barna rom og tid for lek og samspill. Være fleksible og spontane i forhold til planer, organisere gruppa og dagene våre samt unngå stadige avbrytelser slik at barna får fordype seg i leken. dele avdelingen i små grupper/ lekegrupper. Små lekegrupper med en voksen fører til at alle blir sett av hverandre og er en del av fellesskapet. Voksne er i nærheten av barnas lek, tilgjengelige eller deltagende. Det er viktig med en bevisst tanke rundt sammensetningen av gruppene. Små grupper skaper struktur, ro og trygghet. gi barna felles opplevelser, som de kan ta med seg videre som utgangspunkt for sin lek. Dette skaper samhørighetsfølelse som er ekstra viktig for de barna som ikke finner seg til rette i lek. Barna blir stimulert gjennom tilrettelagte aktiviteter, og får ideer som de så vil kunne ta med inn i leken sin. gi barna positiv respons på at de selv tar initiativ til aktiviteter og legge til rette for at denne type aktivitet får utvikle seg. legge til rette for at barna får oppleve vennskap, nærhet, relasjoner og skaffer seg kunnskap om lek, lekekoder og regler. Skape magi. Magi kan oppstå når oppmerksomheten rettes mot den samme opplevelsen. Det å skape magi og magiske opplevelser kan inspirere til lek og føre leken videre. Humor og glede er viktig!

15 Lek på liten avdeling (1-3 år): 1 åringen leker først sanselek, som kjennetegnes ved at barnet opplever og undersøker tingene rundt seg. Dette gjøres uten noe spesielt mål eller plan bak det. Deretter begynner funksjonsleken. Da eksperimenterer barna, og de prøver ut virkningen ulike handlinger har. De gjentar handlingen bare fordi de liker det. 2 åringene leker mer og mer funksjonslek som går over i enkel symbol- lek. Dvs. de later som ting er noe annet enn det er. F.eks. en kloss blir til en bil. 2-3 åringen er opptatt av all slags bevegelseslek. De hopper, springer og klatrer. Dermed trenger barna god " tumleplass". I denne alderen begynner de også med en enkel form for rollelek og konstruksjonslek. Omsorg og trygghet er grunnleggende for å legge til rette for lek. Dette krever tilstedeværende voksne. På liten avdeling er bevegelse er en stor del av leken og avdelingen er innredet med tanke på dette. Det er mye parallellek, dvs. de leker ved siden av hverandre, hver for seg. Barna kommuniserer ved hjelp av blikk, herming og gjentagelse. Vi bruker store lekeelementer som innbyr til å leke sammen. Ved å dele barna i små grupper, skaper vi gode lekemuligheter. Vi legger til rette for å skape utvikling for hvert enkelt barn. Lek på stor avdeling (3-5 år): 3-4 åringen har lengre lekesekvenser og mer utviklet fantasi. De kan ta flere roller, og har stor glede av å være sammen i lek. Barna leker fremdeles mye fysisk lek. De sykler, husker og løper. 5 åringen er opptatt av mer avansert rollelek, konstruksjonslek og regellek. De samarbeider og samspiller i større grad. Roller delegeres, og flere leker sammen. Barna i denne alderen er også opptatt av finmotorisk lek som krever mer konsentrasjon og fingerferdigheter. Vi tenker da på aktiviteter som å perle, klippe og tegne. Fysisk aktivitet er viktig, og uteaktiviteter og turer i ulendt terreng vil vi benytte oss av. Vi legger til rette gjennom utvalg av lekemateriell, det fysiske miljøet, og ved å sette av god tid til lek. Lekegrupper gir barna muligheten til kunne leke over tid uten at andre forstyrrer. For å hjelpe barna til å videreutvikle leken, må personalet være deltakende, støttende og nærværende tilstede. Vi er opptatt av at barna skal øke sin lekekompetanse og oppleve glede og mestring gjennom leken. NB! Det er helt vanlig at barna veksler mellom de forskjellige utviklingsnivåene når de leker samme hvilket lekenivå de er på.

16 Nytt barnehageår. Hva skjer egentlig i en tilvenningsperiode? Tilvenning August er starten på et nytt barnehageår, og vi ønsker både nye barn og dere som har hatt ferie velkommen. For dere som er nye tar vi kontakt før oppstart gjennom brev, eventuelt telefon. Her får du informasjon om blant annet dato for oppstart og hvem som jobber på avdelingen. Foreldre/foresatte bør beregne minimum tre dager for tilvenning i barnehagen. Den første dagen i barnehagen, blir dere møtt av en kontaktperson som følger dere tett i oppstarten. En tilvenning kan for noen barn gå raskt, mens andre trenger mer tid. Vi vil sammen med dere, foreldre/foresatte, tilpasse den første tiden i barnehagen til det beste for barnet! Trygghet og vennskap I vår barnehage blir det lagt stor vekt på trygghet for det enkelte barn. Vi voksne i barnehagen skal være tilstede for barna. Det er viktig med et fang, enten det er på stor eller liten avdeling. Vi skal være imøtekommende med foresatte vise interesse for både barn og voksne slik at de føler seg velkommen i barnehagen vår. Den daglige dialogen ved levering og henting er et viktig redskap for å oppnå tillitt til foresatte. Si hei og ha-det når barn og foresatte kommer og går hjem. Vi må respektere at barn kommer fra ulike miljøer og har dermed ulike behov. Vi voksne må tilrettelegge slik at de nye barna integreres i den eksisterende barnegruppa. Vi ser også frem til å treffe de som kommer tilbake fra ferie. Alle barna i barnehagen får sin faste plass i garderoben med navn, bilde og faste plasser ved matbordet. Barna skal finne sin plass i barnegruppa, små lekegrupper blir dannet slik at det blir enklere å bli kjent. Barnehagen har bli-kjent samlinger med sanger og navneopprop. Når barna oppnår trygghet, viser de alle sine sider, alt fra gråt til latter. Det å ha noen å leke med skaper vennskap og glede.

17 august 2015 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKE 36 UKE 35 UKE 34 UKE 33 UKE 32 UKE NB: Planleggingsdag. Bhg. stengt hele dagen

18 Skolestartergruppa Det siste året barnet går i barnehagen, vil det være del av en gruppe som jobber særskilt med skoleforberedende aktiviteter. Dette innebærer at vi jobber litt ekstra med fagområdene «kommunikasjon, språk og tekst» og «antall, rom og form». Barna skal bli kjent med bokstaver og at bokstaver kan settes sammen til ord. Et mål vil være at alle kan skrive navnet sitt før skolestart. Barna skal også bli kjent med tall, mengde, størrelse og form. Vi vil også ha fokus på finmotoriske ferdigheter. Konsentrasjon, selvstendighet og selvregulering er viktige ferdigheter å øve på før skolestart. Barnehagen er den første delen i barnets utdanningsløp, og kompetansen barnet har tilegnet seg i barnehagen vil ha stor betydning for barnets trivsel og læring i skolen. Det er viktig at barnet kan kle av og på seg selv, smøre sin egen mat, og at de kan mestre toalettbesøk og kjenner til rutiner når det gjelder personlig hygiene. Det er også viktig at barna lærer seg å vente på tur, at de kan sitte rolig i lengre perioder, klare å motta en beskjed og lære seg å be om ordet uten å avbryte/snakke i munnen på andre. Barnehagen og skolen, samarbeider gjennom hele året for å sikre at overgangen blir god for hvert enkelt barn. Tema frukt og grønnsaker Vi skal gi barna kunnskap om frukt og grønnsaker, og sette fokus på at det er sunt og smaker godt. Dette gjør vi ved å fortelle og vise hvordan disse blir dyrket. Vi ser på, kjenner på og smaker på diverse frukt og grønnsaker. Vi gir også barna erfaringer med hva vi kan lage av frukt og grønnsaker. Temaet blir avsluttet ved at barna og personalet lager grønnsakssuppe som serveres til foreldre/foresatte. Bursdagsfeiring I barnehagen feirer vi barnas bursdag ved å lage en bursdagskrone til barnet. Vi har samling (hvor barnet er i fokus) synger bursdagssangen, markerer antall år barnet er og går i bursdagstog inn til de andre avdelingene (bursdags-tog gjelder ikke småbarnsavdelingene). Vi avslutter feiringen med å servere noe enkelt som barnet har hatt med hjemmefra. NB! Bursdagsinvitasjoner til selskap hjemme, må leveres privat og ikke via barnehagen. Skolestartergruppa avslutter året med overnatting i barnehagen. Nærmere informasjon om aktiviteter kommer i et eget infoskriv.

19 september 2015 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKE Barnehagen 15 år 5 6 UKE 37 7 Fotografering Hunsrød 8 9 Fotografering Fevang UKE Foreldremøte Hunsrød 17 Foreldremøte Fevang UKE Høstsuppe Skolens høstferie UKE 40

20 Markering av FN-dagen I år markerer vi FN-dagen ved å støtte MY HOME i Sierra Leone. My Home er et lite barnehjem i Freetown i Sierra Leone. Det ble startet sommeren Det startet med et hjem for 10 foreldreløse barn, i landet som da var det aller fattigste landet i hele verden. My Home har vokst sakte men sikkert siden da. Det er nå 16 barn på barnehjemmet, som ivaretas av 4 godt kompetente voksne, som bor der sammen med barna. Initiativtagere til dette prosjektet er Petal Anne og Leif Arild Jensen fra Sandefjord. I forbindelse med FN-dagen tar vi for oss de ulike nasjonene vi har i barnehagen og ser på likheter og forskjeller i disse kulturene. Hver avdeling lager egne produkter, som et bidrag til å få inn penger til barnehjemmet. Skolestarterne har en liten kafeteria hvor de selger litt mat og drikke. Det blir satt ut bøsser, hvor hver enkelt kan bidra med den summen de ønsker. Alle pengene vi får inn, blir sendt i sin helhet til My Home.

21 Oktober 2015 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKE 42 UKE 41 UKE 40 UKE Markere FN-dagen UKE 44

22 Olsestua: Olsestua var en husmannsplass under Bjørnum gård. Det er i dag bare tufter igjen å se av husmannsplassen som ligger mellom Kråkefoss og Bjørnum. Navnet Olsestua har antakelig kommet av at noen ved navnet Olsen enten bodde eller hadde sterk tilknytning til husmannsplassen. Haugtuft: Der hvor bar nehagen ligger, lå smia til Hans Martin Hansen. Historien som har gått i generasjoner forteller om Haugefolket. Det var små folk som beboerne i området så danse på tuftene i måneskinnet om natten. Derav navnet Haugtuft. Revabakken: Revabakken er en del av stien fr a Hjer tås til Geirastadir (tidligere turisthytte i Kodal). Delen av stien kalt Revabakken, går igjennom bøkeskog. Navnet Revabakken er naturlig, da det i området er mange revehi (mange gamle og noen nye). Kråkefoss: Bosted som ligger på gr ensa til Stokke. Det er restaurert og fremdeles bebodd. Det går en sti fra Kråkefoss til Fevang (forbi Olsestua). Denne stien ble kalt Simens Geitesti. Solbakken: Solbakken var en gammel landhandel. Denne holdt dørene åpne til ca. 70-tallet. Huset står ennå ved innkjøringen til Hunsrødfeltet ved Raveien. Bjørnemyra: Bjør nemyr a ligger under Bjør num går d. Før hadde Bjørnemyra vannspeil, som ofte om vinteren ble brukt til å gå på skøyter. Ettersom årene har gått har Bjørnemyra mistet vannspeilet og blitt en tradisjonell myr. Myra har en bekk (Bjørnumbekken) som renner nedenfor Bjørnum gård og videre til den renner ut i Goksjø.

23 November 2015 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG 1 UKE 45 2 Sikkerhetsuke Brannøvelse Brannøvelse 6 NB: Planleggingsdag. Bhg. stengt hele dagen 7 8 Farsdag UKE 47 UKE UKE søndag i advent UKE 49 30

24 Førjulstiden i Hunsrød-Fevang barnehage Vi ønsker at førjulstiden skal være en hyggelig og rolig tid for barna. Avdelingen har sine tradisjoner som f.eks. julekalender, juleverksted og julebakst. Vi har noen felles tradisjoner vi ønsker å holde på: Adventsstund: Her vil bar na få vite litt om hvor for vi feirer jul. Vi tenner lys, synger julesanger og leser julebøker. Julebord: Vi pynter oss og spiser julemiddag. Lucia: Er et arrangement for barn og foreldre. Alle barna må være i barnehagen kl Alle er kledd i hvitt, bærer lys og synger Luciasangen mens vi går i tog. Det blir servert gløgg og lussekatter. Nissefest: Bar na kler seg i r ødt og har på nisselue. Vi spiser grøt og kanskje kommer nissen. Kirkebesøk: Sandar kirke arrangerer adventsstund hvor barnehagene i Sandefjord blir invitert. Vi ser dette som en fin mulighet for de eldste i vår barnehage, til å få møte kirken som kulturarena.

25 desember 2015 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKE Julebord for barna søndag i advent UKE Markere Lucia søndag i advent Lucia UKE Nissefest søndag i advent UKE Julaften juledag juledag 27 UKE Nyttårsaften 1. nyttårsdag

26 januar 2016 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG 1 1. nyttårsdag UKE 1 UKE 2 11 NB: Planleggingsdag. Bhg. stengt hele dagen UKE 4 UKE

27 Vinteraktivitetsdag Vinteraktivitetsdag blir arrangert når forholdene ligger til rette for det: Den dagen det er fine snøforhold. Dette blir gjennomført for at barna skal få oppleve gleden av å utfolde seg i snøen, og i tillegg til akebrett og ski får de også prøve seg på forskjellige andre vinteraktiviteter. NB: Barna kan ha med seg ski alle dager det er snøføre i løpet av vinteren. Ikke staver. Sameuka I denne uken får barna lære om samene, vår urbefolkning. Vi skal lære litt om deres kultur, tradisjoner og historie. Noe av det vi vil se på er klesdrakter, mat, sang/joik, språk, reindrift, lavvo (bopel) og flagg. Fastelavn Fastelavn er en eldgammel skikk som er tenkt som en slags forberedelse til påsken. Fastelavn forbereder vi ved en formingsaktivitet hvor vi pynter med friske glade farger. Fastelavn avsluttes med fastelavns boller. Påske Vi ønsker å skape positive og gode rammer omkring påskeaktivitetene og påskens budskap. Barna stimuleres til kreative uttrykksformer og får brukt sine estetiske sanser. Ved å ha påskeverksted ønsker vi å videreføre vår kulturarv og tradisjon omkring påske. Torsdag før påske blir det servert påskefrokost i barnehagen. 17. mai I 17-mai uka skal barna få lære hvorfor vi feirer, og tradisjoner rundt denne dagen. Vi synes det er viktig å formidle til barna at vi lever i et fritt land og at de får høre historien bak Norges nasjonaldag. Barnehagen har en egen 17. mai feiring i forkant av nasjonaldagen. Haukerød Juniorkorps kommer og vi går i tog på Hunsrød og Fevang. På Fevang går vi sammen med barneskolen. Dette skjer i løpet av uke 20. Karneval Vi kler oss ut, pynter avdelingen til fest, danser, slår katta ut av sekken og kårer katteprins / katteprinsesse. Aktiviteter blir tilpasset barnas alder.

28 februar 2016 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKE Vi markerer fastelavn 6 Samenes dag 7 Fastelavn UKE Morsdag UKE Karneval UKE 9 UKE 8 29 NB: Planleggingsdag. Bhg. stengt hele dagen

29 mars 2016 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKE UKE 10 UKE Påskefrokost Palmesøndag UKE Barnehagen stenger Kl Skjærtorsdag 25 Langfredag 26 Påskeaften påskedag UKE påskedag

30 april 2016 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKE UKE Innleveringsfrist for sommerferielapper UKE 16 UKE 17 UKE NB: Planleggingsdag. Bhg. stengt hele dagen 30

31 mai 2016 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG 1 UKE Kr.himmelfartsdag UKE pinsedag UKE pinsedag 17 Grunnlovsdag UKE 21 23Sikkerhetsuke Brannøvelse Brannøvelse UKE

32 juni 2016 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKE Sommerfest UKE 25 UKE 24 UKE St.Hans aften UKE

33 Sammenslåing I juli måned har barnehagen erfaring med at det er mange barn som tar ferie. Det har medført at det er gunstig for barnehagen å stenge avdelingene på Fevang, slik at alle avdelinger er samlet på Hunsrød. Hvilke uker det blir sammenslåing blir bestemt etter at vi har registrert ferieukene til barna. Vi velger da de tre eller fire ukene det er færrest barn i barnehagen. Gevinsten med å gjøre dette, er at personalet får avviklet ferien når det er færrest barn i barnehagen. Dermed reduseres vikarbruken i forhold til ferieavvikling. Selv om det er ferieavvikling for personalet er det en kjent voksen som er på jobb til enhver tid. Dette gjelder både for Fevang og Hunsrød. I perioden med sammenslåing er avdelingene blandet. Alle barnas behov blir ivaretatt i vår sommerperm. I denne permen har vi opplysninger om allergier, soverutiner, bursdager og andre relevante opplysninger. Det er ekstra viktig, i denne perioden, at dere foreldre gir beskjed dersom barnet tar fri eller at det er andre som henter. Vi ønsker alle små og store en riktig god sommer!

34 juli 2016 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKE 27 UKE 26 4 Sammenslåing Hunsrød og Fevang UKE Sammenslåing Hunsrød og Fevang UKE Sammenslåing Hunsrød og Fevang UKE Sammenslåing Hunsrød og Fevang

35 august 2016 UKE 31 MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG LØRDAG SØNDAG UKE NB: Planleggingsdag. Bhg. stengt hele dagen UKE 33 UKE 34 UKE