Flomsonekartlegging for Lærdalselvi (v.nr. 073.Z) i Lærdal kommune, i Sogn og Fjordane

Transkript

1 Notat Til: Statens vegvesen v/gunnar Søderholm Fra: Péter Borsányi NVE HV Ansvarlig: Dato: Sverre Husebye Vår ref.: NVE Arkiv: Kopi: 333/073.Z Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: Internett: Org. nr.: NO MVA Bankkonto: Flomsonekartlegging for Lærdalselvi (v.nr. 073.Z) i Lærdal kommune, i Sogn og Fjordane Sammendrag Det er utført flomsonekartlegging for Lærdalselvi for strekningene i området fra Tønjum til Stuvane. Utført arbeidet omfatter utviklingen av en spesielt tilpasset terrengmodell, en éndimensjonal (1D) hydraulisk modell som er basert på digital terrengdata fra Statens vegvesen (SVV), oppmåling utført av SVV, personlig inntrykk fra befaring, historisk flomdata, hydraulisk ruhetsverdier fra flyfoto og litteraturstudier og flomberegning utført av NVE i samme oppdrag. Det påpekes at dette er et rent konsulentoppdrag, og ikke er en del av NVEs forvaltningsmessige behandling av saken. Vannlinjeberegningen er kvalitetskontrollert av Per Ludvig Bjerke. Kartanalysen er kvalitetskontrollert av Ivar Olaf Peereboom. Innledning Viser til tidligere e-post, telefonsamtale og møte i Lærdal den mellom Gunnar Søderholm (SVV), representanter fra Lærdal kommune og Péter Borsányi (Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE). SVV og kommunen ba NVE om å utarbeide en flomsonekart for (dalen til) Lærdalselvi mellom Tønjum og Stuvane i forbindelse med utbygging ny E16 og forberedelse til endringer i kommuneplanen. SVV skaffet frem og står ansvarlig for mesterparten av datagrunnlaget, som består av oppmålte tverrprofiler (utført etter veiledning fra NVE), vektorbasert digital terrengmodell og fotodokumentasjon av oppmålingen. I tillegg ble det brukt gridbasert terrengmodell, flyfoto fra geonorge.no (digital kartdatabase) og fra andre kilder.

2 Side 2 Figur 1: Oversikt over prosjektområdet Metode Arbeidet er utført i fire trinn, flomberegningen, utviklingen av terrengmodellen, vannlinjeberegningen og kartanalysen. Deloppgavene er utført i denne rekkefølgen, slik at resultatene fra den ene ble brukt videre i den neste. Flomberegningen Området er delt inn i flere sidenedbørfelt, og beregningen ble utført for hvert av disse. Følgende tabell viser estimerte flomverdier med gitte gjentaksinterval for hvert nedbørfelt. Det er tatt hensyn til dempingseffekten til reguleringen og avviket mellom døgnmiddel- og kulminasjonsverdier. Kulminasjonsvannføringer i Lærdalselva ved flommer med gjentaksintervall på opp til 1000 år Sted i vassdraget Areal (km 2 ) Q M (m³/s) Q 5 (m³/s) Q 10 (m³/s) Q 20 (m³/s) Q 50 (m³/s) Q 100 (m³/s) Q 200 (m³/s) Q 500 (m³/s) Q 1000 (m³/s) Lo bru Sælthun Stuvane Voll bru Skjærsbrui Utløp i fjorden Tilpasning til klimaendringer Flomberegningen viser at en øking av dagens 200-års flom med ca. 20 %, som er gjeldende økingsfaktor i følge klimascenario for type området som gjeldende i perioden , vil gi ca samme flomverdier som dagens 1000-års flom. Hvis man vil for eksempel vurdere effekten av fremtidens 200-års flom i år 2080, må man bruke resultater knyttet til dagens 1000-års flom. Se NVE Rapport 2010:15 om Klimatilpasning innen NVEs ansvarsområder. Se også egen rapport om flomberegningen i vedlegg.

3 Side 3 Terrengmodellen Den vektorbaserte terrengmodellen fra SVV ble brukt som utgangspunkt i dette prosjektet. Modellen omfatter FKB kartdata samt høydelinjer med 1 m oppløsning i vertikal retning. Nøyaktigheten i horisontal retning skal være noe høyere enn i vertikal retning, og dermed gir dataene akseptabelt grunnlag til flomsonemodellering i områder utenfor hovedelva. I tillegg er det målt opp 57 tverrprofiler og tre bruer. Punktene fra disse er lagt inn i den første terrengmodellen, for å gi grunnlag til den hydrauliske modellen i den neste fasen. Siden en 1D hydraulisk modell, som er brukt her, ikke tar hensyn til terrenget i mellom profilene, skal metoden beskrevet være tilstrekkelig, selv om den representerer terrenget som ligger under vann og i mellom profilene med noe lavere kvalitet. For modelltekniske grunner er det laget interpolerte tverrprofiler i den hydrauliske modellen, men høydene i disse er ikke flettet inn tilbake i terrengmodellen. Høydene til disse profilene er beregnet ved hjelp av lineær interpolering mellom de nærmeste oppmålte profiler og er brukt bare til å beregne nivået til vannspeilet. Data om flomverkene er ikke direkte tilgjengelig, deres høyde og lokalitet ble estimert fra oppmålte tverrprofiler. Det vil også si at det er noe uoverensstemmelse mellom lokalitetene til flomverkene i den hydrauliske modellen og ()terrenget, på grunn av manglende informasjon i mellom de oppmålte profilene. Det er også antatt at veiene som er hevet ut fra terrenget virker som flomverk. Temaet Arealbruk fra FKB data er ikke tilpasset hydrauliske beregninger, derfor er estimeringen av de hydrauliske ruhetsverdiene basert både på FKB data, flyfoto og litteraturstudier. Mannings n verdier er brukt. Figur 2: Oppmålte og interpolerte profiler i Lærdalselvi

4 Side 4 Vannlinjeberegningen Det hydrauliske modelleringsverktøyet HEC-RAS er benyttet til beregning av vannlinjene. Verktøyet er utviklet av US Army Corps of Engineers (USACE) Hydrologic Engineering Center (HEC). Se HEC-USACE (2002) for detaljer. Datagrunnlag til arbeidet er den egenutviklete terrengmodellen, ulike kartdata, flomberegningen og egne erfaringer fra befaringen, som beskrevet ovenfor. Basert på disse er det utviklet en forenklet representasjon av elva i form av en 1D hydraulisk modell. Chow et al. (1988) gir detaljer om slike modellsystemer. Geometri Elvebunn og terrenget i 1D hydrauliske modeller er representert av utvalgte tverrprofiler. Tverrprofiler er tatt ut ifra digitalkart der oppmålingene ble innarbeidet og ble finjustert. Strekningen i modellen inkluderer ca. 10 km av Lærdalselvi fra Stuvane ned til Tønjum. Bildet nedenfor viser nummereringen til tverrprofilene og oversikt over HEC-RAS modellområdet. Numrene til tverrprofiler tilsvarer avstander langs elva, målt fra nedstrøms og er i meter. Dermed er første profil i modellen, som finnes lengst nedstrøms, nummer 158 og profil 9314 er siste profil, lengst oppstrøms. Dermed lengden til modellerte strekningen er = 9156 m. Figur 3: Interpolerte profiler i Lærdalselvi, som beregningspunkter for vannlinjeberegning Strømningsforhold Alle typer energitap som påvirker vannstanden langs elveløpene er blandet i en enkelt faktor, Mannings tall, n. Forskjellige tall ble brukt for elveslettene der det finns for eksempel busk og skog eller i hovedkanalen der det finns store stein og fin sand. Helningen til kanalen og vannføringen har også en påvirkning på verdien til n Verdiene er estimert basert på arealbruk, litteraturstudie og erfaring. Se igjen Chow et al. (1988) for flere eksempler. Tabellen nedenfor viser gjeldende Manningsverdier for brukte kategorier. Figur 4 viser en oversikt over områder med ulike kategorier og gjeldende Mannings n. Verdiene er estimerte. Beskrivelse Mannings n Buskas 0,050 Hovedløp bratt 0,045 Hovedløp flatt 0,035 Jordbruk 0,030 Tett skog 0,150 Veg 0,020

5 Side 5 Figur 4: Kart med antatt Mannings "n" verdier i Lærdalen Grensebetingelser Resultatene fra flomberegningen er brukt som øvre grensebetingelse i den hydrauliske modellen. Verdien beregnet for Voll bru er brukt for strekningen mellom Voll bru og Stuvane, verdien for Skjærsbrui er brukt for resten av strekningen (nedstrøms Voll bru). Det er mulig å estimere helningen til vannspeilet i det nederste punktet i modellen (nedstrøms retning)og bruke denne verdien som grensebetingelse. Verdien kan estimeres både fra oppmålingen og fra vassdragsnivellement utført av NVE i Samtidig må det noteres at dataene fra 1926 har noe tvilsom gyldighet i dag. Her er det antatt at helningen (merket med S i tabellen) til vannspeilet følger bunnen ved alle vannføringer. Følgende verdi ble benyttet: Grensepunkt S (helningen til vannspeilet) Tønjum (Nedre grensebetingelse) 0,00424 Som øvre grensebetingelsen er det vannføringen som brukes. Det er antatt at vannet ved øverst punktet i modellen har overkritisk strømning. Kalibrering Det finns i dag ikke vannføringsmålinger eller observasjoner i modellstrekningen. NVE målestasjon 73.2 Stuvane er den eneste aktiv stasjon i elva, men den ligger like ved modellens øvre grense. Tidligere målestasjon Voll bru ble nedlagt i 1916 og har ikke registrert kvalitetskontrollert vannføring. Av disse grunner er det ikke mulig å justere interne modellparametre (nemlig hydraulisk ruhetsverdier langs modellstrekningen) for å oppnå et oppsett der interne modellresultater sammentreffer historiske målinger. Med andre ord er ikke modellen kalibrert. Men for å vurdere effekten av det usikre valget av

6 Side 6 hydraulisk ruhetsverdier (kompensere mot manglende kalibrering), er det gjennomført følsomhetsanalyse på Mannings n-verdier. Se kapittel Usikkerhet. Resultater Resultatene for vannlinjer for middel-, 100-års, 200-års, 500-års og 1000-års flommer er samlet i Tabell 1. På grunnen av begrensninger i metodene, er vannstandene ved øvre og nedre grensene i modellen (nemlig profiler 9314, 9099, 187 og 158) inneholder noe større feil enn resten av profilene. Profilnummer Tabell 1: Vannlinje ved flommer med ulike gjentaksinterval Vannlinje ved Q M (m) Vannlinje ved Q 100 (m) Vannlinje ved Q 200 (m) Vannlinje ved Q 500 (m) Vannlinje ved Q 1000 (m) ,56 85,87 86,15 86,35 86, ,51 81,31 81,51 81,71 81, ,15 79,60 79,88 80,10 80, ,73 77,97 78,20 78,35 78, ,63 75,84 76,09 76,28 76, ,44 75,08 75,44 75,70 75, ,28 73,30 73,63 73,91 74, ,93 72,87 72,98 73,07 73, ,43 70,74 71,03 71,27 71, ,37 68,73 68,96 69,12 69, ,17 67,08 67,19 67,23 67, ,96 65,03 65,51 65,67 65, ,47 63,73 63,92 64,32 64, ,74 63,31 63,64 63,92 64, ,49 63,00 63,29 63,52 63, ,81 61,56 61,66 61,73 61, ,86 59,32 59,68 59,84 59, ,71 57,44 59,15 58,57 58, ,89 55,59 55,92 56,92 57, ,77 54,38 54,67 54,89 55, ,09 53,02 53,66 53,94 54, ,91 51,96 52,25 52,90 52, ,83 49,82 51,00 50,37 50, ,41 50,57 49,74 49,93 49, ,15 49,56 49,30 49,40 49, ,11 47,21 47,36 47,58 47, ,11 46,30 47,39 46,98 46, ,98 45,60 45,84 45,84 45, ,39 42,90 42,90 42,90 43, ,66 42,46 42,41 42,56 42, ,87 41,36 41,21 41,40 41, ,40 41,33 41,16 41,34 41, ,36 41,17 40,50 40,58 40, ,65 38,98 39,19 39,34 39, ,30 37,04 37,22 37,77 37, ,30 35,54 35,77 37,19 37, ,21 35,25 35,38 35,13 35, ,95 35,23 35,51 35,72 35,87

7 Side ,76 34,21 34,27 34,36 34, ,07 33,81 33,63 33,93 34, ,81 32,99 33,58 33,88 32, ,41 32,06 31,91 32,03 32, ,13 32,20 32,06 32,20 32, ,04 30,77 30,94 31,07 31, ,64 29,88 30,08 30,23 30, ,97 28,45 28,64 28,80 28, ,33 27,71 27,98 28,18 28, ,84 26,90 27,03 27,14 27, ,85 26,37 26,41 26,54 26, ,62 25,62 25,80 25,90 25, ,56 25,52 25,53 25,69 25, ,39 25,53 25,54 25,69 25, ,26 25,47 25,45 25,61 25, ,31 25,48 25,47 25,62 25, ,16 25,46 25,44 25,59 25, ,13 24,85 25,43 25,58 25, ,09 24,91 25,06 25,18 24,68 Figurene nedenfor viser vannlinjer for Lærdalselvi for simulerte flommer. Vær oppmerksom på at vertikal og horisontal målestokk er ulike. Figur 5 viser hele modellstrekningen, og følgende figurer viser deler av samme strekning for bedre oversikt og større oppløsning. Figur 5: Vannlinje ved simulerte flommer i Lærdalselvi

8 Side 8 Figur 6: Vannlinjer i nederste strekningen til modellområdet (Næringspark-Grøtøyane) Figur 7: Vannlinjer i midtre strekningen til modellområdet (Grøtøyane-Ljøsne)

9 Figur 8: Vannlinjer i øverste strekningen til modellområdet (Ljøsne-Kraftverk) Side 9

10 Side 10 Følgende figurer viser utvalgte tverrprofiler i Lærdalselvi og vannstander for simulerte flommer. Vær oppmerksom på at vertikal og horisontal målestokk er ulike. Deler at figurteksten står dessverre i engelsk, men på grunnen av begrensninger i modellverktøyet er ikke mulig å endre dem. Ground står for elvebunn, Levee står for antatt flomverk og Bank Sta står for vannkant ved normalvannføring.

11 Figur 9: Simulerte vannstander i tverrprofiler Side 11

12 Figur 10: Simulerte vannstander i tverrprofiler Side 12

13 Figur 11: Simulerte vannstander i tverrprofiler Side 13

14 Figur 12: Simulerte vannstander i tverrprofiler Side 14

15 Figur 13: Simulerte vannstander i tverrprofiler Side 15

16 Figur 14: Simulerte vannstander i tverrprofiler Side 16

17 Figur 15: Simulerte vannstander i tverrprofiler Side 17

18 Side 18 Figur 16: Simulerte vannstander i tverrprofiler Følgende figurer viser oversiktskart over Lærdalselvi med simulerte oversvømte areal for flommer med ulike gjentaksintervall. Vær oppmerksom på at en eventuell feil i høydegrunnlaget eller plasseringen til flomverkene kan medføre større eller mindre feil i kartet. Detaljerte kart finnes i vedlegg.

19 Side 19 Figur 17: Oversikt over oversvømmelser i Lærdalselvi ved middelflom Figur 18: Oversikt over oversvømmelser i Lærdalselvi ved 100-årsflom

20 Side 20 Figur 19: Oversikt over oversvømmelser i Lærdalselvi ved 200-årsflom Figur 20: Oversikt over oversvømmelser i Lærdalselvi ved 500-årsflom

21 Side 21 Konklusjon Figur 21:Oversikt over oversvømmelser i Lærdalselvi ved 100-årsflom Analysen viser at områdene som er tatt med i analysen i Lærdalselvi er forventet delvis oversvømt. Kartene viser detaljer om utstrekningen ved ulike flommer. Det er en del usikkerhet i analysen, som kan påvirke resultatene. Omfanget til påvirkningen kan delvis estimeres ved hjelp av følsomhetsanalysen til hydraulisk ruhet, men effekten til usikkerheten i terrengmodellen (inklusiv flomverkene) er ikke vist. Usikkerhet Generelt sett vil mulighet til å utføre en kalibrering øke kvaliteten på vannlinjeberegningene i høy grad. I gjeldende sak var det ikke mulig å utføre dette, og dermed må resultatene forståes som best tilgjengelige, men ikke som best mulige. Det påpekes at bare noen få historiske registreringer av vannspeilet i modellområdet ved flomtopper kan øke modellkvaliteten vesentlig. Nøyaktighet i geometriske data (både under og over vannspeilet), helning og hydraulisk ruhet på elva er de viktigste faktorene som påvirker resultatene. Erosjon og masseavlagring representerer generelt et betydelig usikkerhetsmoment i beregningene. Større flommer vil ha en påvirkning på profilene og dermed endre strømningsforhold og vannlinjer over tid. For å vurdere effekten til valg av kalibreringsparametre, ble det utført følsomhetsanalyse for Mannings tall. Analysen viste at en relativt stor øking eller nedsettelse av disse vil i enkelte steder medføre -0,73 m / +0,34 m variasjon ved middelflom, -1,02 m / +0,60 m variasjon ved 200-årsflom og -0,52 m / +1,45 m variasjon ved 1000-årsflom i vannstander langs Lærdalselvi. Generelt sett er mest usikkerhet rundt øvre og nedre enden til modellen og rundt bruene.

22 Side 22 Følgende tabell viser endrede ruhetsverdier for modellområdet. Større tall viser større hydraulisk ruhet og dermed høyere vannstand. Kategori Ruhet Senket ruhet Økt ruhet Veg 0,020 0,017 0,025 Jordbruk 0,030 0,025 0,035 Hovedløp flatt 0,035 0,030 0,040 Hovedløp bratt 0,045 0,035 0,050 Buskas 0,050 0,035 0,070 Tett skog 0,150 0,110 0,200 Tabell 2 viser resultater til følsomhetsanalysen. De først og siste to tverrprofiler er ikke tatt med for grunner nevnt ovenfor. Tabell 3 viser forskjellen mellom simulerte vannlinjer ved utvalgte tverrprofiler i følge endrede Manningstall. Største verdier (både i positiv og i negativ sammenheng) er hevet med farget bakgrunn og er oppsummert nederst i tabellen. En eventuell oppstuving på grunn av blokkering av kanalen vil selvfølgelig medføre økende vannstand, for eksempel hvis bruåpningen er blokkert eller hvis trange strekninger får redusert kapasitet på grunnen av sedimenter eller annet materiell i elva. Tabell 2: Effekten av endringer av Mannings n verdi for middel-, 200-års og 1000-årsflom Tverrprofil Antatt ruhet Vannlinje ved middelflom (m) Senket ruhet Økt ruhet Vannlinje ved 200- årsflom (m) Senket ruhet Antatt ruhet Økt ruhet Vannlinje ved årsflom (m) Senket ruhet Antatt ruhet Økt ruhet ,15 77,97 78,42 79,88 79,52 80,2 80,26 79,82 80, ,73 76,46 76,93 78,2 78,17 78,42 78,46 78,43 78, ,63 74,44 74,85 76,09 75,64 76,52 76,43 75,92 76, ,44 73,24 73,73 75,44 75,01 75,85 75,89 75,47 76, ,28 71,2 71,43 73,63 73,64 73,62 74,11 74,09 74, ,93 69, ,98 72,98 72,98 73,13 73,14 73, ,43 69,22 69,54 71,03 71,04 71,04 71,44 71,44 71, ,37 67,37 67,37 68,96 68,95 68,96 69,24 69,23 69, ,17 65,83 66,36 67,19 66,92 67,4 67,24 67,02 67, ,96 63,71 64,2 65,51 65,53 65,7 65,79 65,78 65, ,47 62,36 62,52 63,92 63,92 64,19 64,43 64,44 64, ,74 61,7 62,02 63,64 63,32 63,77 64,07 63,9 64, ,49 61,17 61,81 63,29 63,03 63,17 63,07 62,93 63, ,81 59,81 59,81 61,66 61,66 61,68 61,79 61,79 61, ,86 57,65 58,1 59,68 59,67 59,87 59,96 59,93 60, ,71 55, ,15 59,07 59,19 58,86 58,76 58, ,89 53,9 54,13 55,92 55,92 55,93 57,09 56,98 57, ,77 52,47 52,82 54,67 54,47 54,83 55,02 54,85 55, ,09 50,81 51,32 53,66 53,55 53,65 54,14 54,04 54, ,91 48,65 49,07 52,25 52,72 52,48 52,98 52,98 52, ,83 48, ,55 51,2 50,55 50,56 50,56

23 Side ,41 48,14 48,6 49,74 49,74 49,74 49,93 49,93 49, ,15 47,9 48,32 49,3 49,79 49,44 49,47 49,29 49, ,11 46,12 46,12 47,36 47,93 47,47 47,63 47,62 47, ,11 45,11 45,13 47,39 47,33 47,43 46,98 46,98 46, ,98 43,79 44,13 45,84 45,84 45,84 45,84 45,84 45, ,39 41,37 41,63 42,9 43,22 42,9 43,05 42,92 43, ,66 41,48 41,8 42,41 42,45 42,6 42,63 42,45 42, ,87 39,65 40,09 41,21 41,39 41,32 41,55 41,39 41, ,4 39,03 39,74 41,16 41,36 41,25 41,5 41,34 41, ,36 39,03 39,68 40,5 40,98 40,57 40,71 41,03 40, ,65 37,31 37,98 39,19 38,9 39,46 39,46 39,16 39, ,3 36,11 36,34 37,22 36,96 37,42 37,93 37,82 38, ,3 34,19 34,42 35,77 35,67 35,8 37,36 37,36 37, ,21 34,1 34,34 35,38 35,11 35,35 35,28 35,28 35, ,95 33,81 34,1 35,51 35,19 35,66 35,87 35, ,76 32,48 33,02 34,27 33,99 34,5 34,75 34,23 34, ,07 31,72 32,35 33,63 33,51 34,12 34,52 34,02 34, ,81 31,44 32,06 33,58 33,48 32,56 32, , ,41 31,02 31,65 31,91 31,8 32,51 32,46 32,2 32, ,13 30,75 31,45 32,06 32,2 32,37 32,3 31,99 32, ,04 29,78 30,19 30,94 30,71 31,17 31,17 30,92 31, ,64 28,29 28,93 30,08 29,7 30,43 30,34 29,94 30, ,97 26,74 27,2 28,64 28,46 28,87 28,92 28,67 29, ,33 26,1 26,58 27,98 27,69 28,19 28,29 28,06 28, ,84 25,59 26,13 27,03 27,53 27,26 27,24 27,09 27, ,85 24,39 25,15 26,41 25,94 26,63 26,63 26,38 26, ,62 24,2 24,89 25,8 25,78 25,84 25,98 25,95 26, ,56 24,15 24,81 25,53 25,53 25,84 25,68 25,69 25, ,39 23,89 24,63 25,54 25,64 25,5 25,68 25,55 25, ,26 23,65 24,46 25,45 25,61 25,43 25,57 25,46 25, ,31 23,78 24,51 25,47 25,62 25,44 25,59 25,5 25, ,16 23,43 24,35 25,44 25,62 25,35 25,56 25,5 25,65 Tverrprofil Tabell 3: Endringer i vannlinje i følge endrede Manningstall Endring ved middelflom (m) Endring ved 200- årsflom (m) Endring ved årsflom (m) ,18 0,27-0,36 0,32-0,44 0, ,27 0,2-0,03 0,22-0,03 0, ,19 0,22-0,45 0,43-0,51 0, ,2 0,29-0,43 0,41-0,42 0, ,08 0,15 0,01-0,01-0,02 0, ,06 0, ,01-0, ,21 0,11 0,01 0, ,01 0-0,01 0, ,34 0,19-0,27 0,21-0,22 0, ,25 0,24 0,02 0,19-0,01 0, ,11 0,05 0 0,27 0,01 0,29

24 Side ,04 0,28-0,32 0,13-0,17 0, ,32 0,32-0,26-0,12-0,14 0, ,02 0 0, ,21 0,24-0,01 0,19-0,03 0, ,2 0,29-0,08 0,04-0,1 0, ,01 0,24 0 0,01-0,11 0, ,3 0,05-0,2 0,16-0,17 0, ,28 0,23-0,11-0,01-0,1 0, ,26 0,16 0,47 0, ,29 0,17-0,45 0,2 0,01 0, ,27 0, , ,25 0,17 0,49 0,14-0,18 0, ,01 0,01 0,57 0,11-0, ,02-0,06 0, ,19 0, ,02 0,24 0,32 0-0,13 0, ,18 0,14 0,04 0,19-0,18 0, ,22 0,22 0,18 0,11-0,16-0, ,37 0,34 0,2 0,09-0,16-0, ,33 0,32 0,48 0,07 0,32 0, ,34 0,33-0,29 0,27-0,3 0, ,19 0,04-0,26 0,2-0,11 0, ,11 0,12-0,1 0, ,11 0,13-0,27-0,03 0 0, ,14 0,15-0,32 0,15-0,16 0, ,28 0,26-0,28 0,23-0,52 0, ,35 0,28-0,12 0,49-0,5 0, ,37 0,25-0,1-1,02 1,45 0, ,39 0,24-0,11 0,6-0,26 0, ,38 0,32 0,14 0,31-0,31 0, ,26 0,15-0,23 0,23-0,25 0, ,35 0,29-0,38 0,35-0,4 0, ,23 0,23-0,18 0,23-0,25 0, ,23 0,25-0,29 0,21-0,23 0, ,25 0,29 0,5 0,23-0,15 0, ,46 0,3-0,47 0,22-0,25 0, ,42 0,27-0,02 0,04-0,03 0, ,41 0,25 0 0,31 0,01 0, ,5 0,24 0,1-0,04-0,13 0, ,61 0,2 0,16-0,02-0,11 0, ,53 0,2 0,15-0,03-0,09 0, ,73 0,19 0,18-0,09-0,06 0,09 Størst -0,73 0,34-0,47 0,6-0,52 0,43 Minst 0,01 0 0,57-1,02 1,45-0,17

25 Side 25 Referanser Chow, V.T., Maidment, D.R. and Mays, L.W., Applied Hydrology. McGraw-Hill Education (ISE Editions). HEC-USACE, HEC-RAS River Analysis System, Hydraulic Reference Manual, U.S. Army Corps of Engineers, Hydraulic Engineering Center (HEC), Davis, CA, USA. NVE Rapport 2010:15. Klimatilpasning innen NVEs ansvarsområder. Strategi Red. Arne T. Hamarsland.