HJELPEKORPS. Fagblad for Norges Røde Kors Hjelpekorps. 8. årgang. Nr God sommer!

Transkript

1 HJELPEKORPS Nr Fagblad for Norges Røde Kors Hjelpekorps 8. årgang God sommer!

2 2 Innhold Side Leder Redaksjonelt Oslo-sekken Jan Egeland slutter Ferjeodden på Tjøme Tresfjord vant Flytte til Oslo? Ressursgruppene Nytt fra ambulanse komiteen...13 Alt klart for NM Min mening Det gror på Inderøya år på Golsfjellet Kåres Kårner Korpsstafetten Hvem svarer på hva Leder: RUNDT ELLER FIRKANTET? Bruker du rundt eller firkantet. Rundt er feil og firkantet er riktig. Hva så? Hva er dette? Vi er jo like før sommerferien og den er det jo noen og enhver som gleder seg til. Jeg ser helst at du bruker firkantet! Du har sikkert planlagt mange aktiviteter for ferien, men er du en av dem som ennå ikke har greid å bytte ut vårt gamle uniformsmerke på uniformen? Det runde! Nå er du minnet på at det skal byttes og du har en flott anledning nå i ferien. Det gamle merket skulle være byttet ut innen 1 januar Har du byttet?. Norges Røde Kors vedtok et nytt profilprogram på nittitallet. Riktig i forrige århundre og dette tilkjennega at det bare var å starte på prosessen med å lage et nytt uniformsmerke. Med andre ord, landsrådet fulgte lojalt opp profilprogrammet og lagde nytt firkantet merke samtidig som vi kunne sette vår blåfarge på merke. Hvem skal så bruke det runde merket? Hvem som helst som er under Røde Kors paraplyen kan bruke det, men det er strenge regler for hvem som kan bruke det Røde Korset! For oss i Norges Røde Kors så skal vi bruke det firkantete merket.. En tidligere distriktsrådsleder har i dette bladet kommet med et innlegg som gir signal om at det er enkelte hjelpekorps som tar inn veldig mange aspiranter. Noen korps består snart bare av medlemmer under 17 år. Regelverket vårt skal forhindre at vi bare har aspiranter, og jeg ber dere forholde dere til reglementet. Bakgrunnen for at landsrådet fattet vedtaket om aspiranter, var at det var et sterkt ønske om å få kontroll på medlemmer under 17 år. Landsrådet lagde så bestemmelser for hvordan man skal håndtere disse medlemmene (se reglene gjengitt i dette bladet under innlegget til den tidligere distriktsrådslederen). Det er kjent at sommeren ikke bare er ferie og fritid for oss i hjelpekorpsene. Mange har sommervakter i forbindelse med alle mulige arrangementer, men sommeren bør jo også være ferietid med venner, familie (og merkeskifting). Jeg ønsker dere lykke til med vakter og ha en fin sommer alle sammen. Hjelpekorps Fagblad for Norges Røde Kors Hjelpekorps Utgiver: Norges Røde Kors Hjelpekorps Postboks 1 Grønland,0133 Oslo Tlf , telefax E-post: hjelpekorps@redcross.no Ansvarlig redaktør: Landsrådsleder Arvid Ryen E-post:arvid.ryen@c2i.net Mobiltelefon Redaktør: Landsrådsmedlem Yngve Tørrestad E-post:yngve.t@online.no Mobiltelefon Telefon Redaksjonens adresse: Munkebakken 5 e, 3110 Tønsberg Annonser: Kontakt redaksjonen eller Norges Røde Kors Hjelpekorps. Grafisk formgivning og layout: Sandnes A/S,Larvik Opplag: Signerte innlegg står for forfatterens oppfatning og er ikke nødvendigvis det offisielle synet til Norges Røde Kors Hjelpekorps. Tilsvarende gjelder også annonser i bladet.

3 Redaksjonelt: Jeg håper det blir bedre senere... Sommeren er kommet og med den en ny utgave av fagbladet Hjelpekorps. Bladet har denne gang ikke noe gjennomgående tema, men tre viktige saker er viet ekstra plass. Våre ressursgrupper er spisskompetansen i våre fagområder. Dette er personer som landsrådet har oppnevnt for å ivareta fagområdet som spesialfelt. De er således blant våre viktigste rådgivere i faget. Redaksjonen synes det derfor var viktig å vie dette god plass. Det ble i påsken i år markert at vi har vært 50 år på Golsfjellet. Selvsagt må det også få god plass i bladet. Når dette bladet leses er Ferjeodden på Tjøme i Vestfold offisielt åpnet. Mer om Ferjeodden kan du lese inni bladet, og det er også Ferjeodden som pryder forsiden denne gang. Redaksjonen vil spesielt takke Øystein Sætereng som er operativ leder i Finmark RKH. Han er designer og illustratør av yrke og driver SPOR Design i Hammerfest. Han har tegnet ikonene som er brukt i artikkelen om ressursgruppene. Han har lovet å tegne flere illustrasjoner til bladet vårt ved en senere anledning. Han har også forfattet Korpsstafetten hvor stafettpinnen var i hans eget korps. Redaktøren har slitt mye med at stoff som er lovet så langt fra har kommet til avtalt tid. Jeg håper det blir bedre senere, det blir litt mye stress og mas i innspurten. Men nå er det over og det er sommer. Måtte den bli god for oss alle. Yngve Tørrestad Redaktør 3 Ny Landssekretær, Hjelpekorps Daniel F. Backe vikarierer for Eli Merete Hageberg som Landssekretær, Hjelpekorps i perioden januar 2003 til februar -04. Daniel er 26 år og utdannet siviløkonom ved Handelshøyskolen BI, Sandvika. Han har vært aktivt medlem i Bærum Røde Kors Hjelpekorps i 4 år, og sitter i dag som nestleder i lokalforeningen. Daniels arbeid som landssekretær innebærer at han tar seg av, tilrettelegger og koordinerer hjelpekorpssaker i sekretariatet. Han forbereder saker til landsrådet og landesrådets AU. Han har også blant annet som oppgave å gjennomføre en del av de vedtakene som fattes i sentrale tillitsvalgte organer i arbeidet innenfor fagområdet hjelpekorps. Du kan nå Daniel på telefon eller daniel.backe@redcross.no dersom det er noe du lurer på innenfor hans arbeidsområder. Klart for EM i førstehjelp EM arrangeres i Tsjekkias hovedstad Praha helgen juli. Norge er representert med laget som vant NM i fjor, Kongsberg RKH. På laget stiller. Bjørnar Bøe som lagleder, ellers består laget av Mads Ringen.Tor Flessberg. Øystein Refsahl og Bjørnar Innleggen. Olav Aasland fagkonsulent i førstehjelp i Norges Røde Kors, skal være med som dommer, mens Yngve Tørrestad skal være offisiell representant fra Norges Røde Kors. I tillegg reiser det fem supportere. EM har etterhvert utviklet seg fra å være en ren konkurranse, til et arrangement hvor mye av hensikten er å treffe andre frivillige førstehjelpere fra hele Europa. Selve konkurransedelen er en ren førstehjelpkonkurranse, så mange båresurringer og utforfiringer blir det ikke for laget!!! Daniel F. Backe

4 Oslo-sekken igjen tilgjengelig 4 Oslo-sekken har blitt et begrep i mange hjelpekorps. Sekken er meget praktisk laget og er mye brukt av hjelpekorps på så vel sanitetsvakter, som ettersøkning- og redningsoppdrag. Oslo-sekken er kort og godt en spesial ryggsekk som fungerer som et førstehjelpskrin. Det er vanskelig å få tak i godt egnede førstehjelpsekker. Oslo-sekken ble produsert og solgt via Norges Røde Kors i mange år.det er det slutt på.norges Røde Kors kommer ikke til å produsere / selge den i fremtiden. Oslo Røde Kors Hjelpekorps har derfor tatt seg av saken. Sekken produseres av Norrøna, som kan levere sekkene via Oslo RKH. Sekken leveres i 500D Polyester med livstidsgaranti. For å kunne kjøpe sekken må korpset bestille 200 stk,- noe som er litt mye for ett korps. En sekk koster kr inkl.moms og frakt, Hvorfor ikke like gjerne gå sammen om å skaffe denne populære sekken. Har ditt korps behov eller ønske om en eller flere slike sekker, ta kontakt med Oslo RKH på telefon i tidsrommet eller via: Tønsberg RKH med førstehjelpsutstyr på ryggen i mange år: Glede over at Oslosekken igjen blir å få kjøpt Tekst og foto:yngve Tørrestad Det gleder oss at Oslo-sekken igjen blir å få kjøpt, sier korpsleder Even Sparre Knutsen i Tønsberg Røde Kors Hjelpekorps.Vi har fem sekker og alle brukes ukentlig. Korpset har nemlig mye sanitetstjeneste, blant annet med faste ukentlige vakter på Jarlsberg Travebane. I tillegg kommer all annen tjeneste som korpsmedlemmene utfører. Selv om ikke skadebehandlingen er så veldig omfattende, så bærer Oslo-sekkene preg av at de er noen år gamle. Vi ønsker å skifte ut og fornye oss, sier Sparre Knutsen, som ikke uten videre kan si hvor mange sekker korpset kommer til å anskaffe. Men vi kommer nok til å ta kontakt med Oslo RKH når nå sekken blir å få tak i, sier han. Tønsberg RKH var blant de første som kjøpte sekken da Oslo RKH lanserte den.. Da jeg etter hvert oppfattet at de ikke lenger var å få tak i, har vi vurdert om vi kan finne andre egnede løsninger eller levbrandører, sier Even. Korpsmedlemmene er nemlig veldig godt fornøyd for å ha Oslo-sekken et komplett førstehjelpskrin på ryggen. Bildet: Et fornøyd korpsmedlem i Tønsberg RKH, Sebastian Gjerde klar for en ny sanitetvakt med en godt brukt Oslo-sekk på ryggen.

5 Jan Egeland slutter - blir undergeneralsekretær i FN FNs generalsekretær Kofi Annan har utnevnt Jan Egeland til ny under-generalsekretær for humanitært arbeid (OCHA) og nødhjelpskoordinator i FN. Han avløser Kenzo Oshima som går av i slutten av juni måned. Jan Egeland vil gå inn i Kofi Annans ledergruppe ved hovedkvarteret i New York over sommeren. Av Kjell-Olav Hovde, Kommunikasjonsavdelingen Norges Røde Kors Jan Egeland tok over som generalsekretær i Norges Røde Kors etter Sven Mollekleiv i oktober 2001.Han kom da fra stillingen som undergeneralsekretær i FN og spesialrådgiver for FNs generalsekretær i Colombia. Han har tidligere vært statssekretær og spesialrådgiver i Utenriksdepartementet Kirsten er blitt pensjonist Når du leser dette, har saksbehandler i vårt sekretariat Kirsten Halvorsen blitt pensjonist. Den magiske alder 67 år nådde hun i begynnelsen av juni. Kirsten har jobbet i Norges Røde Kors i 19 år. Siden midt på 90-tallet har hun vært i vårt sekretariat som saksbehandler. Her har de viktigste arbeidsoppgavene vært økonomisk støtte til hjelpekorpsene. Støtte til utstyr, konsesjonsavgift, påskesentraler og norgesmesterskap har tatt mye av tiden. Kirsten har i løpet av de 19 årene i Norges Røde Kors også bl.a. arbeidet som saksbehandler for barnehjelpen og besøkstjenesten. Hun har også arbeidet med en del informasjonsarbeid, og var en tid i det som en gang het aktivitetseksjonen. Kirsten har også mange års arbeidserfaring fra barnehage og fra reisebyrå før hun begynte i Røde Kors. Kirsten har også vært frivillig i Røde Kors og var besøksvenn i mange år. Men fritiden benyttes nå mest til bridge og trening. Man kan selvsagt lure på hvorfor en ung kvinne på 27 år fra Århus i Danmark bosetter seg i Norge. Og svaret er jo ikke overraskende. Hun ble gift med en nordmann og da ble Norge hennes bosted. Etter 40 år her i landet bærer hun fortsatt så mye dansk i sitt språk at hennes opphav ikke kan skjules. Og dansk statsborger er hun fortsatt. Det er jo ikke unaturlig at hun nå, som pensjonist, blir spurt om å gjøre litt frivillig arbeid i organisasjonen. Å ja, sier Kirsten jeg kan jo ikke bli helt borte fra Røde Kors.Tenkte vi det ikke. Takk for innsatsen som ansatt, Kirsten!! Red. - Dette er som å komme hjem og jeg gleder meg til å ta fatt på oppgaven, sa Egeland da han tiltrådte stillingen som generalsekretær i Norges Røde Kors for ett og et halvt år siden. Perioden som generalsekretær ble betydelig kortere enn han hadde planlagt. Han sier det er trist å forlate jobben i Norges Røde Kors så tidlig, men følte seg samtidig beæret og ydmyk overfor det ansvar han nå får. Egeland tok beslutningen om å takke ja etter å ha diskutert med sin kone og Thorvald Stoltenberg,president i Norges Røde Kors. - Når FNs generalsekretær ber deg om å stå til tjeneste kan man vanskelig takke nei, sa Stoltenberg. - Det er en stor anerkjennelse for Norges Røde Kors å ha en generalsekretær som blir utnevnt til undergeneralsekretær i FN, sier Stoltenberg. 5

6 Ferjeodden på Tjøme - et kraftsenter i Av Yngve Tørrestad 6 Den gang Tjøme og Nøtterøy virkelig var øyer i ordets rette forstand, den gang man måtte bruke båt for å komme til Tjøme,- da ble grunnlaget lagt for det som nå er blitt et nasjonalt ressurs- og kompetansesenter for sjøtjeneste i Røde Kors Hjelpekorps. Helt fram til 1932 var båt eneste framkomstmiddel for å kunne ta seg ut til Tjøme, som i mange hundre år hadde vært bebodd. Fergen gikk over Vrengensunet mellom Kjøpmannskjær på Nøtterøy og Sundene på Tjøme.En strekning ikke spesielt mye lenger enn et godt steinkast og litt til... På Sundene bodde fergemannen ytterst på en odde hvor det også var fergeleie.foruten fergemannsbolig med kaianlegg, hadde han båtnaust og stall - bøndene på øya måtte jo kunne parkere den firbeinte når de skulle med ferga. Etter at forbindelsen mellom Nøtterøy og Tjøme ble etablert med en bru over Vrengensundet i 1932, ble Ferjeodden benyttet til andre formål først og fremst som bolig. Bygningene tilhører i dag Tjøme Kommune. I 1998 undertegnet Tjøme og Hvasser Røde Kors Hjelpekorps en god og meget langsiktig kontrakt med kommunen om leie av bygningene. Så startet en restaureringsprosess.målet var å bygge stedet opp til et kompetanse- og resurssenter for alle i Røde Kors Hjelpekorps som skal delta i tjeneste i, på og ved sjø og vann. Det er Tjøme og Hvasser Røde Kors Hjelpekorps som skal drive Ferjeodden og ha det som sin permanente base for all virksomhet i korpset. Dette hjelpekorpset er et typisk sjø- og kystkorps med meget høy kompetanse på fagområdet vann / sjø. Denne unike mulighet som korpset gir hele vår organisasjon ble imøtesett med stor entusiasme, og det ble fra sentralt hold i Røde Kors bevilget et økonomisk og viktig tilskudd til etableringen. Vestfold Røde Kors bevilget også et stort beløp,slik at Ferjeodden kunne restaureres og bygges ut til det planlagte formålet så raskt som mulig.mye av restaureringen vært basert på dugnad.nå fem år etter at kontrakten ble inngått står Ferjeodden ferdig,men har siden kontrakten ble inngått i tillegg til å være en byggeplass også vært base for korpset. Hovedhuset er restaurert. Det samme er mye av båtnaustet. Den gamle stallen er revet og ny bygning er oppført. Samlet rommer Ferjeodden nå kjøkken, oppholdsrom, smabands- og koordineringsrom og kontor. Videre kurs- og møterom, depot, soverom og de nødvendige rom for sanitæranlegg. Tjøme og Hvasser Røde Kors Hjelpekorps tilbyr nå Ferjeodden som et ressurs- og kom-

7 r i og utenfor Røde Kors petansesenter i maritime hjelpekorpsdisipliner. Her skal korpsmedlemmer fra andre hjelpekorps, andre interesserte grupper og fra samarbeidende organisasjoner kunne komme på kurs. Korpsets båter ligger i sjøen det meste av året. Det har mange ganger vist seg å være til uvurderlig hjelp. Ulykker og uønskede hendelser skjer ikke alltid om sommeren, verken på sjøen eller på land. Tjøme og Hvasser Røde Kors Hjelpekorps er alltid på plass. Fra St.Hanstider som oftest før og til skolene starter opp igjen om høsten har korpset døgnkontinuerlig vakt på Ferjeodden, alltid beredt om noe skulle hende. Dette flotte og unike stedet ligger på en av de mest trafikkerte strekningene langs Norskekysten der småbåtfolket ferdes i sommersesongen. Det er usedvanlig mange som passerer Ferjeodden med båt i sommerhalvåret. Noen svinger innom bare for å slå av en prat, andre for å be om hjelp. Det er ikke få ganger lystbåtfolk har feilnavigert, fått motorstopp eller annet teknisk havari i ytre Oslofjord eller Tjømeskjærgården.Som oftest er det hendelser som enkelt lar seg løse. Etter som den offentlige redningstjenesten på land normalt ikke kommer lenger enn til kaikanten, er det mange ganger bevist hvor godt det er å ha et hjelpekorps på plass innen rekkevidde. Og det var også slik det hele begynte - med noen ivrige Røde Kors folk som sammen med frivillige båteiere startet lyttevakt for båttrafikken i området. Det dannet grunnlaget for å starte hjelpekorpset. Korpset har i flere år hatt ansvar for informasjon fra Røde Kors i Vestfold i påsken. Så mens hjelpekorpsmdlemmer landet rundt hjelper påsketurister som går seg bort eller skader seg i påskefjellet, tilkalles Tjøme og Hvasser Røde Kors Hjelpekorps til uønskede hendelser på sjøen. Slikt skjer også i påsken. 7 Når dette leses er Ferjeodden offisielt åpnet. Det skjedde i forbindelse med en konsert med Erik Bye under Vestfoldfestspillene som ble lagt til Ferjeodden. En gammel ishavsskute var scene og publikum var på plass i båter rundt midt ute i Vrengensundet. Oprativ leder i Tjøme RKH Jan Einar Strand er sammen med andre fra korpset, klar for innsats.

8 Rekrutteringskonkurransen Tresfjord vant scooteren Det ble Tresfjord Røde Kors Hjelpekorps som stakk av med seieren i rekrutteringskonkurransen. Overrekkelsen av scooteren skjedde i mai, og korpset valgte å holde tett for medlemmene om avgjørelsen. I stedet valgte de å lage en øvelse for alle, og hvor også politiet spilte på lag med korpsledelsen. Tresfjord RKH ble stiftet i 1969 og hadde de siste årene i underkant av ti medlemmer. I en iherdig rekrutteringskampanje økte staben aktive medlemmer til mellom 40 og 50. Da alarmen gikk hadde korpset 21 personer utrykningsklare etter 45 minutter. Også 4 aspiranter møtte. Det ble søkt etter en savnet og etter en times tid ble det funn. Funnet var et provisorisk telt (presenning) og en stolt operativ leder Jan Willy Løvik med den savnede En gledens dag i Tresfjord da korpsmedlemmene ble kalt ut på søk og fant noe de har savnet lenge. Foto: Vestnesavisa og Romsdals Budstikke. Overraskelsen ble naturlig nok stor da den savnede var en splitter ny snøscooter selvsagt noe korpset virkelig har savnet. Vi gratulerer.

9 9 Flytte til Oslo? Har du tenkt og å flytte til Oslo? Oslo RKH ønsker kontakt med hjelpekorpsmedlemmer som er nyinnflyttet eller skal flytte til Oslo. Korpset kan tilby mange interessante oppgaver som instruksjon, lederoppgaver og vakttjenester på konserter, landskamper, skifestival i Holmenkollen mm. Vi er et stort bykorps med stor aktivitet, mye utstyr og mange forskjellige typer mennesker. Ta kontakt på telefon , eller på mail: hjelpekorps.oslo@redcross.no.

10 Ressursgruppene en spisskompetanse i Røde Kors 10 Norges Røde Kors Hjelpekorps har oppnevnt en rekke ressursgrupper som består av personer med stor kunnskap og interesse innenfor de aktuelle fagområdene. Gruppene arbeider selvstendig og legger fram planer og prosjekter for landsrådet til godkjenning. Gruppen er således også rådgivende for landsrådets oppgaver og vedtak. Innenfor enkelte fagområder er gruppen helt selvgående. VANNREDNING Ressursgruppe vannredning er som de andre ressursgruppene ment å være et rådgivende organ for Landsrådet. Ressursgruppe vannredning har eksistert i snart 10 år med stort sett samme besetning.nøkkelen til dette er stor interesse for fagområdet, kameratskap, entusiasme, sammensetningen i forhold til gruppemedlemmenes fag- og interessefelt utenfor Røde Kors og ikke minst spennende arbeidsoppgaver. I løpet av disse årene har gruppa foruten å være et rådgivende organ,arrangert årlige seminarer både på strømmende vann (elv) og sjø/vann. Dette har vekslet annet hvert år. I tillegg til dette har de laget et nytt grunnkurs både for strømmende vann og sjø/vann. Videregående kurs innen sjø/vann er under arbeid nå, og vil på sikt erstatte nåværende Vannredning B. Gruppa har fått godkjent sikkerhetsregler i forbindelse med søk på og ved sjø/vann da man beklageligvis for ofte,også i media,så at mannskapene var altfor dårlig sikret. Da det ikke eksisterte lektyre av nyere dato, gikk gruppa i gang med å lage nytt vannredningshefte. Vannredningsboka, som har vært tilgjengelig i en tid, er basert for det meste på sjø/vann. Den delen som omfatter strømmende vann er under arbeid, og vi ser frem til at den blir ferdigstilt. Meningen er at disse to delene skal settes sammen til en bok. Gruppas filosofi er å lage en opplæringsplan som er gjennomførbar og interessant, derfor skal det gå en rød tråd gjennom hele opplæringen Gruppa skal arrangere elveredningskurs i Sjoa september. De har også planer om å lage en video som kan benyttes i opplæring av vannredning på lokalt, distrikt og sentralt nivå. Budsjett er utarbeidet men saken er ikke behandlet av landsrådet som må godkjenne dette. Dersom planen blir godkjent er målet å ferdigstille videoen innen utgangen Ressursgruppe vannredning ledes av: Håkon Melkevik e-post: Haakon.melkevik@fih.rfkhelse.telemax.no Tlf. mobil ETTERSØKNING Ressursgruppe ettersøkning består av totalt seks personer som alle har bred erfaring fra operativt arbeid i Røde Kors Hjelpekorps. Gruppen er satt sammen med tanke på oppgaver som ressursgruppe ettersøkning har de neste tre årene. Planverk i ettersøkning har lenge vært én av hovedoppgavene ressursgruppe ettersøkning har arbeidet med. Dette arbeidet vil bli ført videre i den neste perioden. Opplæringsplanen vil nå bli gjennomgått slik at utdanningsløpet på operativ side blir logisk oppbygget med hensyn til progresjon og planverkets intensjon. Det er i dag flere deler av opplæringsplanen som er uklare og vanskelige å benytte. Spesielt kursene Ettersøkningsledelse Barmark og Ettersøkningsledelse Vinter må oppgraderes slik at disse kursene blir bedre tilpasset resten av utdanningsløpet og enklere å gjennomføre for distriktsleddet. Det er også lagt planer for oppdatering av Ettersøkning/redning Barmark og Ettersøkning/redning Vinter. Her vil fokus være utarbeidelse av forslag/utgangspunkt for kursopplegg som det kan benyttes og bygges videre på. Som et ledd i arbeidet med opplæringsplanen vil undervisningsmateriellet innenfor ettersøkning og operativ ledelse til Norges Røde Kors Hjelpekorps bli gjennomgått. Det er i dag en kjensgjerning at dagens materiell er utdatert og overmodent for revisjon. Ressursgruppe ettersøkning vil derfor i den neste perioden arbeide med et nytt hefte i ettersøkning som skal ta for seg alle nivåer innenfor ettersøkning og operativ ledelse; fra enkeltmannsferdigheter til operativ ledelse. Dette arbeidet er svært omfattende og vil ta lang tid. For å redusere ventetiden vil heftet muligens bli basert på moduler som kan frigis for kommentarer og tilbakemeldinger så snart disse er ferdige. For å øke tilgjengeligheten til gruppa vil en internettside bli utviklet i løpet av året. Informasjon om gruppa og status til prosjekter vil bli lagt ut på disse sidene. Vi vil oppfordre alle som søker informasjon, ønsker råd og har ideer som de vil dele og diskutere med oss om å ta kontakt. Dere der ute sitter på masse kunnskap som kan komme andre til gode.gjør fellesskapet en tjeneste og kontakt oss!!

11 s Hjelpekorps Ressursgruppe ettersøkning ledes av: Kenneth Gulbrandsøy e-post: Tlf. mobil FRILUFTSLIV Denne gruppa har ikke vært i aktivitet de siste årene, men det er nå gjort tiltak for å bedre på dette. Gruppas medlemmer ønsker om å arbeide med orienteringskurs (kart og kompass) Kurset skal være for medlemmer og vil,om mulig, bygge litt på "Trygve Trygg" -opplegget Trygve Trygg er basert på orienteringskart og blir litt for enkelt for bruk i Røde Kors Hjelpekorps. Det begynner å bli et kjent problem at mange nye medlemmer har mangelfulle kunnskaper på dette området. Gruppa ønsker å jobbe litt med GPS og kartlegging av de ulike typer på dette området. De ønsker dessuten komme med forslag til saken vedr digitale kart. (ref sambandsgruppa) De jobber også med å oppdatere opplæringsplanen på kurs i fagområdet friluftsliv. Gruppa ønsker å få en ny leder, men kontaktperson er Jakob Hildebrandt e-post: jakobhil@online.no Tlf. mobil SKRED Gruppa arr. veiledersamling i Stryn i januar neste år. De holder fagkurs skred i Ørsta i mars neste år, og jobber med å oppdatere opplæringsplanen på kurs innen fagområdet. Ressursgruppe skred har opprettet en erfaringskommisjon som innhenter informasjon fra skredulykker. Gruppa er også opptatt av å få til et samarbeid med Skredfarevarsling i forhold til Meteorologisk Institutt i forbindelse med påsken. Ressursgruppe skred ledes av: Albert Lunde e-post: albelund@online.no Tlf. mobil

12 12 KREVENDE LENDE Ressursgruppe krevende lende (RKL) har til oppgave å utvikle og vedlikeholde former for redningstjeneste som favner om alt fra uvegsomt lende der en båre,eventuelt hjelpere, må sikres med enkle midler til alpin fjellredningstjeneste på snø, is og klippe. RKL viderefører den tidligere Fjellredningskomiteens (FRK) arbeide med en helhetlig og balansert tjeneste (jfr Røde Kors-bevegelsens motto: Forebygge og lindre). Dersom vi skal være i stand til å komme til hjelp når de naturgitte forholdene ikke tillater eller skaden ikke tilsier bruk av tekniske hjelpemiddel må vi være i stand til å gjøre en balansert innsats.det vil si å kunne greie seg med egen bære- og håndkraft.da er friluftsliv til fjells den beste forberedelsen.det gir oss samtidig forutsetninger og troverdighet for det forebyggende arbeidet. RKL har utviklet og vedlikeholder organisasjons-, kurs- og arbeidsmønster for tjenesten.dette bygger på arbeidet i FRK fra 1974, på medvirkning i IKAR Den internasjonale Fjellredningskommisjonen og samarbeid med Norske Tindevegledere.I 2003 står RKL for Sentralt kurs i Alpin fjellredningstjeneste og metodeseminar / veiledersamling. Ressursgruppe krevende lende ledes av: Nils Faarlund e-post: leug@frisurf.no Tlf FØRSTEHJELP Dette er en gruppe som består av 5 personer.alle har forskjellig bakgrunn, en anestesilege, en ambulansepersonell, en sykepleier med erfaring fra akuttmottak og AMK,en anestesisykepleier, og en førstehjelpsinstruktør. Likt for alle er at de har bred og lang erfaring innen Røde Kors, da spesielt hjelpekorpset. Førsteprioritet i år har vært å lage ny hjelpekorps prøve som de håper blir klar til høsten. Ellers har gruppa på samlinger arrangert av Norsk Førstehjelpsråd og samlinger for førstehjelpsansvarlige i distriktene. Grupas medlemmer deltar også på andre seminar som vedgår faget førstehjelp, som for eksempel HLR-Kongressen En del medlemmer av denne ressursgruppa har dedssuten vært rundt i landet for å se hvordan ulike prosjekter gjennomføres lokalt. Internasjonal førstehjelpsdag er i år og tema er barn, med fokus på forebygging av barneulykker og førstehjelp på barn. Ressursgruppe førstehjelp ledes av Nina Edvardsen e-post: Ninaedvardsen@c2i.net Tlf SAMBAND Ressursgruppe samband tar seg av alle områder innen samband. Herunder kommer også mulige varslingssystemer. Akkurat området varsling har den siste tiden hatt en stor utvikling, og ressursgruppen legger på forsommeren fram forslag for landsrådet om bruk av varslingssystemer i Røde Kors. Gruppens hovedbudskap er at man bør bruke en felles mal, men at det er korpsene selv som må stå for anskaffelse og drift av systemet som anbefales. Det systemet som blir anbefalt blir omtalt senere og på dertil egnet måte. På sitt møte i mai var ressursgruppe samband på befaring på TETRA - pilot i Trondheim som avsluttes 15/6, men som mulig forlenges. Ressursgruppa ber om at Røde Kors forsatt har en aktiv deltagelse i prosjekt. (Et sentralt vedtak om dette er fattet samtidig med at dette bladet blir trykket, og kan derfor ikke gjengis her) En ny sambandsbok er nå til korrekturlesning og avsluttes til jul. Den kommer våren 2004 Gruppa jobber med et nytt B kurs samband som skal testes til høsten. De har også ønske om et A kursnivå Ressursgruppe samband har sett på digitale kartverk sammen med ressursgruppe ettersøkning. De anbefaler felles prosjekt på dette. De skal opprette en egen sambands-web under hjelpekorpssidene, hvor informasjon og lignende kan hentes ut. Ressursgruppe samband ledes av Lars-Otto Laukvik e-post: Lars-Otto.Laukvik@ergo.no Telefon mobil

13 Nytt fra ambulanse komiteen Nyansettelser i ambulansesekretariatet Trond Å. Strand er nå ansatt som ny ambulansekonsulent etter Øistein Gravdal. Trond er stasjonert i Arendal, og treffes på telefon , men som før kan sentralbordet i Norges Røde Kors sette deg over om du ønsker det. Trond er utdannet sykepleier og har videreutdannelse i anestesi. Ved siden av sykehuspraksis har han jobbet 11 år som sykepleier i Nordsjøen, med akuttmedisin som spesialfelt.var ett år ansatt som konsulent i Arbeidstilsynet før han ble daglig leder for Aust-Agder Røde Kors Ambulanse AS. Har også tatt fagbrev som ambulansearbeider og har i 5 år vært leder for prøvenemnda i Ambulansefag i Aust-Agder. Etter at Fylkeskommunen i 2001 selv overtok ambulansedriften var han en kort periode undervisningsleder ved akuttmedisinsk avdeling ved sykehuset i Arendal før han ble daglig leder for Aust-Agder Røde Kors. Denne stillingen har han hatt i 2 år før han nå overtok etter Øistein. Mobiltelefon: E-post: trond.strand@redcross.no Morten Lysebo er tilsatt som fagkonsulent ambulanse etter Ragnhild Vatne, som sluttet 28. mai. Morten er utdannet bioingeniør, og har tidligere jobbet på Ullevål sykehus.han er også ambulansepersonell i suppleringstjenesten til Oslo Røde Kors. Tlf: , Mobil E-post: morten.lysebo@redcross.no Røde Kors merking av ambulanser Ambulansesekretariatet har fått flere henvendelser den siste tiden der Helseforetaket ikke gir Røde Kors-eide ambulanser tillatelse til å bruke Røde Kors merking. Dette er noe ambulansesekretariatet synes er beklagelig, og Ambulansekomiteen vil i neste møte ta opp hvilke tiltak som skal gjøres videre i denne saken.vi ser at noen tjenester har signert kontrakter der det ikke gir rom for egen merking av organisasjonseide ambulanser, og her må tjenesten inn til videre forholde seg til kontrakten. For de som skal tegne ny kontrakt, ber vi om at dere er oppmerksomme på dette punktet, og evt. søker råd og veiledning hos ambulansekonsulenten om dere ikke får lov å benytte Røde Kors merkingen på deres ambulanser. Vi vil komme tilbake med mer informasjon om dette så snart vi har mer om saken. Hilsen ambulansesekretariatet, Norges Røde Kors 13 Aksjonsrapportering via Korsveien innføres Av Daniel F. Backe, Landssekretær, Hjelpekorps. Det jobbes nå fra sentralt hold med å ferdigstille systemet som åpner for at lokale Hjelpekorps og D-råd kan rapportere leteaksjoner via Korsveien. Det vil blant annet bli utarbeidet et eget skjema som skal utfylles med informasjon om leteaksjonene. Dette kan eksempelvis være opplysninger om hvilke områder det ble søkt i, type ulykke, søkemetode, antall letemannskaper og værforhold. Formålet med rapporteringssystemet er å få en bedre og mer detaljert oversikt over antall og typer aksjoner hjelpekorpsene deltar i årlig. Informasjonen vil ikke bare ha statistisk verdi men også kunne benyttes i forhold til ulykkesforebyggende arbeid. Fordelen med rapportering via Internett er også at dette er en effektiv måte å samle inn informasjon på. Målsetningen til Norges Røde Kors Hjelpekorps er at minst 80 prosent av alle aksjoner som hjelpekorpsene deltar i, i regi av LRS (Lokal redningssentral), skal innrapporteres innen en uke etter at aksjonene er avsluttet. Det vil bli gitt informasjon via Korsveien og Månedsposten når rapporteringssystemet er klart for å brukes. Spørsmål om saken kan rettes til ovenstående på tlf: eller mail: daniel.backe@redcross.no.

14 Alt klart for NM på Gol og Golsfjellet Om tidsplanen kan vi si følgende på nåværende tidspunkt: 14 - fredag ettermiddag ankomst, registrering og innkvartering - fredag kveld/natt O-løp, bespisning - lørdag morgen frokost med matpakkesmøring - lørdag morgen/formiddag ringløype i Gol sentrum - lørdag kveld bankett med premieutdeling - søndag morgen frokost - søndag formiddag rydd og vask av hytter Avreise Som arrangør har Buskerud Røde Kors, og Gol Røde Kors hjelpekorps som teknisk arrangør, den glede å invitere alle hjelpekorpsere til Gol og Golsfjellet, helga august d.å. Årets utgave av NM, for øvrig det 13. i rekken og det 3. i Buskerud, er lagt til høyfjellstraktene til en av landets største turistkommuner. Overnatting, bespisning og O-løp vil foregå på Golsfjellet, ringløypa vil gå midt i Gol sentrum lørdag formiddag. Av Odd Inge Skr. Blakkestad Vi ønsker å forme årets NM til en begivenhet deltagerne vil huske med gode minner, uansett plassering på resultatlista. Ørterstølen Sportell vil danne knutepunktet for helgen. Her blir overnattingen og noen av måltidene. Banketten med premieutdeling vil foregå på Storefjell Høyfjellshotell. Transport mellom disse stedene, samt til ringløypa, vil bli organisert av arrangør. Overnatting for de fleste lag vil være i hytter av meget høy standard. Hver hytte har 1-2 bad og er veldig trivelige. Supportere har også mulighet for å delta med sitt nærvær under arrangementet. Gol ligger i Hallingdal, i hjertet av Sør- Norge. Hit kan man komme med flere ulike alternativer. Kjører dere bil er det mange veier som møtes på Gol. Bergensbanen slynger seg gjennom Hallingdal og stopper på Gol stasjon. Vi sørger for at du som deltager kommer deg til fjells. Kommer dere med fly til Gardermoen, finnes det også flere muligheter. Kommer det mange nok med fly, har vi planer for å evt. sette opp en buss. Nærmere beskrivelse kommer senere, og vi som arrangør vil kunne hjelpe dere med å legge opp turen, i samarbeid med Gol Reisemål (

15 Gjennomføringen av konkurransen foregår etter Statutter for NM for hjelpekorps vedtatt av landsrådet, gjeldende utgave finnes på Hvert lag som deltar består av 6 personer. Av disse skal en være lagleder og en reserve. Alle deltagerne skal tilfredsstille minstekrav til hjelpekorpsmedlemmer. Hvert lag skal i tillegg ha en ansvarlig leder fra D- rådet, eller de legger dette ansvaret til distriktets dommer eller en av lagsmedlemmene. Lagets deltagere skal bære like, godkjente uniformer etter regler for uniformsbruk fastsatt av landsrådet. Dette gjelder dog ikke for O-løpet. Status er at det blir 20 deltagende lag under dette mesterskapet. Alle distrikter, utenom Aust-Agder, er på meldt. Det vil da si at det er 19 lag som konkurrerer om å bli Norgesmestere! Vinneren blir normalt Norges Røde Kors sin representant under neste års Europamesterskap. Utenom konkurranse har Buskerud Røde Kors invitert et lag fra deres vennskapsdistrikt i Estland, nemlig Pãrnu. Dette laget deltar etter samme prinsipp som de norske, men kan altså ikke bli Norgestmestere. Odd Inge Skr. Blakkestad Leder administrativ komité Gol RKH Knut Finsrud Repr. D-rådet Buskerud RKH Organisasjonskart Tom Rune Skr. Blakkestad Leder Gol RKH 5Ingrid Bæren Herbert Leder omsorgskomité Gol RKH Mari Ann Morken Distriktskontoret Buskerud RK Det vises for øvrig til statuttene for ytterligere informasjon, og videre informasjon fra Hovedkomiteen. I forbindelse med NM for hjelpekorps 2003, har vi opprettet en egen Web-side. Her vil det finnes oppdatert informasjon om mesterskapet. Adressen er NM2003 har også etablert en felles e-postadresse for arrangementet, NM2003@redcross.no. Benytt denne for kommentarer, spørsmål eller andre henvendelser. Har du lyst til å være en aktiv medspiller under arrangementet uten å delta? Vi trenger en rikholdig stab for å få det hele gjennomført på en respektabel måte. Send oss en e-post (NM2003@redcross.no) med navn og telefonnummer og hva du eventuelt kan tenke deg å bidra med Vi i Hovedkomiteen ønsker deg hjertelig velkommen til NM for hjelpekorps. Tor Helge Bergh Leder teknisk komité Gol RKH Yngve Tørrestad Repr. landsrådet Norges RKH Hovedkomiteen NM2003: Navn Repr. Tittel Telefonnummer Tom Rune Skr. Blakkestad Gol RKH Leder Odd Inge Skr. Blakkestad Gol RKH Leder adm. komité Ingrid Bæren Herbert Gol RKH Leder omsorgskomité Tor Helge Bergh Gol RKH Leder teknisk komité Knut Finsrud Buskerud RKH Mari Ann Morken Buskerud RK Yngve Tørrestad Norges RKH Hjelpekorps som valgfag Av Eli C Ducros Gvarv Røde Kors Hjelpekorps går nye veier og arbeider nå for at Hjelpekorpsarbeid skal bli et valgfag på Bø Videregående Skole fra høsten Utkastet til kurstilbudet er ferdig og responsen fra skolen er positiv. Studieinspektør Jon Bjones sier at Bø Vgs. hele tiden ser på nye måter å undervise på og at de ønsker å gi elevene nye utfordringer. Røde Kors-arbeid vil bli et spennende tilbud for elevene i 2.og 3.klasse.Dette er et kurstilbud over 37 timer og blir et såkalt supplerende valgfag.om faget blir realisert er det til syvende og sist elevene som bestemmer. Gvarv Røde Kors Hjelpekorps gjør hva de kan for å gjøre valgfaget attraktivt. Rannveig Østborg i Gvarv Røde Kors Hjelpekorps sier at årsaken til at de har satt i gang dette prosjektet, er at de ønsker å komme nærmere den lokale ungdommen i bygda. Hjelpekorpset vil synliggjøre seg blant de yngre,slik at de får en økt forståelse og kunnskap om aktivitetene de holder på med. En annen viktig målsetning er å tilby elevene grunnopplæring i førstehjelp. Innholdet i kurset vil i hovedtrekk bli om verdigrunnlaget til Røde Kors, hjelpekorpset på Gvarv, grunnkurs i førstehjelp, friluftsferdigheter, redningsarbeid, ettersøking og introduksjon vinterfjell.de 37 timene vil bli disponert over hele året og det legges opp til mye praktisk læring. I kurset ligger også overnattingstur i skogen og tur til Gvarvbu, Røde Kors hytta på Lifjell. Elevene som velger dette valgfaget skal ikke ha noen form for prøver eller tester. De må imidlertid lage en aktivitetsperm som må godkjennes av pedagogisk ansvarlig på skolen før de kan få godkjent vitnemål. Det er hjelpekorpset som vil stå ansvarlig for all undervisning i dette valgfaget. Her vil de benytte kompetansen til medlemmer som har pedagogisk bakgrunn. Det ligger ingen penger i dette for Gvarv Røde Kors Hjelpekorps, men de håper at tilbudet kan gi positive ringvirkninger på mange andre områder. 15

16 MIN MENING: Hjelpekorpset for barn? 16 Debattinnlegg (Åpent brev) av Fredrik Grüner Først vil jeg presentere meg selv. Mitt navn er Fredrik Grüner og har vært medlem i organisasjonen aktivt i 20 år, hvorav 10 år som leder av et lokalt hjelpekorps og 10 år i distriktsrådet for hjelpekorps. Mine hovedsatsningsområder som D-rådsleder var økt kvalitet i hjelpekorpsene og innføring og oppfølging av kvalitetskravene. Hovedmålet for Norges Røde Kors Hjelpekorps er å være den kvalitativt beste frivillige aktøren i redningstjenesten slik at vi blir den foretrukne samarbeidspartner med myndighetene. jfr hovedprogram for Norges Røde Kors Hovedmål 1. Dette målet har organisasjonen hatt i flere år og på slutten av 1990 tallet tok organisasjonen dette på alvor. Da kom de forandringene som måtte komme, kvalitetskrav til organisasjonen og dets medlemmer. Fra å være en organisasjon hvor alle var velkomne og fikk delta på alt, gikk vi til en organisasjon hvor alle var velkomne men hvor kvalitetskravene setter krav til hvem som kan delta på enkelte av aktiviteter. Et nødvendig steg for å skape kvalitet og seriøsitet i et samfunn som hele tiden stilte strengere og strengere krav og forventninger til oss. Det var stor enighet i at kvalitetskravene ble innført men det var også innsigelser, blant annet at medlemstallet i Norges Røde Kors Hjelpekorps ville gå ned. Dette var en konsekvens som de aller fleste i lederverv innså ville skje. Mange lokale ledd hadde flere medlemmer som hadde deltatt i mange år aktivt og som nå hadde stiftet familie og som dermed har trekt seg noe ut av den aktive linjen. Disse hadde lang opplæringstid i organisasjonen og mye erfaring, og mange hjelpekorps så på disse som en ressurs og hadde de fortsatt på alarmplan. De av disse som ikke hadde anledning til å møte for å ta hjelpekorpsprøven ble derfor skubbet ut av alarmplanene. I Møre og Romsdal RKH har vi hatt en markant nedgang i antall medlemmer på alarmplan i hjelpekorpsene etter at kvalitetskravene ble innført. Gjennom kvalitetskravene hadde vi fått en organisasjon med færre medlemmer men disse er til gjengjeld dokumentert kvalitativt gode og kanskje mer engasjerte. Den 9 10 september 2000 vedtok Landsrådet på sitt Landsrådsmøte å endre kvalitetskravene slik at det ble fritt frem for aspiranter i hjelpekorpsene uten nedre aldersgrense. Det ble bestemt at aspirantene skal ikke delta som fullverdige medlemmer. Aspirantene kan delta i all aktivitet i korpset foruten aksjoner. Enkelte aktiviteter har visse restriksjoner som blant annet at de skal være 5 hjul på vogna ved sanitetsvakter. Møre og Romsdal RKH reagerte den gang kraftig både på selve aspirantordningen og fremgangsmåten for innføringen av aspiranter i regelverket.vi pekte spesielt på hvilke konsekvenser vi mente dette ville ha for organisasjonens seriøsitet og tillit overfor samarbeidspartnere og publikum.vi kan ikke finne noe positivt med å trekke inn barn langt under 17 års-grensen i hjelpekorpsorganisasjonen. Med dette sjakktrekket har vi satt oss selv i matt og ødelagt mye. Fra å være en organisasjon på vei mot kvalitet og seriøsitet med medlemsmasse fra 17 år og oppover har og vil vedtaket om aspiranter vi utviklet oss motsatt vei.vi har i lokale ledd opplevd at de mer voksne medlemmene trekker seg ut både i protest og på grunn av at det er nok med barnepass hjemme. En annen faktor som kanskje ingen tenkte på var at ved å trekke inn enda yngre medlemmer ville miljøet i organisasjonen endre seg. Det er for de som ikke har innsett det fortsatt en vesentlig forskjell på en 15 åring og en 20 åring. På øvelser i samarbeid med politi og andre samarbeidspartnere i redningstjenesten stiller vi en organisasjon med medlemmer helt ned i års alderen. Ikke nødvendigvis med så mange aspiranter, men de vil bli observert.vi kan forklare og informere hver gang om vårt system. Jeg har ingen tro på at det vil hjelpe på det inntrykk de sitter igjen med. Jeg er av den oppfatning at vår bruk av aspiranter vil gagne våre konkurrenter. Jeg har som D-rådsleder fått opplevd at Politi er flinke til å selektere de organisasjonsleddene som de mener ikke holder mål. Politi har ofte bedt om å få eldre medlemmer til aksjoner og er faktisk ganske opptatt av at organisasjonene de skal samarbeide med er seriøse. Da hjelper det ikke med åringer, selv på øvelser. Spør vi myndighetene hvilken oppfatning de har av oss får vi høflige og positive svar tilbake. Mye av dette er oppriktig ment. Men hvor mye av dette som er svada og høflighetsfraser vites ikke. Det får vi først vite den dagen myndighetene virkelig kan velge. Inntil da må vi bruke tiden til å bli det vi ønsker og kvitte oss med de elementene som er destruktive for organisasjonen. Det må da finnes andre måter å knytte til seg barn på i organisasjonen uten å inkludere disse i hjelpekorpsene. FIG og Norsk Folkehjelp Sanitet kan fort bli den foretrukne samarbeidspartner og da blir veien tilbake svært lang, kanskje altfor lang. Som et eksempel ble det arrangerte en øvelse i samarbeid med politi på en leteaksjon ved et av korpsene i Møre og Romsdal, med stort oppslag i media. På denne øvelsen deltok det flere barn helt ned i års alderen. Hvilket inntrykk får politi av Røde Kors Hjelpekorps? Positivt? At Korpset her har gjort den feil å utstyre de med uniformsvester for stå for deres regning. Da blir det ikke lett å følge med verken for oss eller andre. Lensmannsbetjenten snakker høflig til

17 Det gror på Inderøya media. Hva mener han personlig? Hva ville andre samarbeidspartnere mene om de hadde deltatt på det samme? Hvilke signaler sender vi ut når vi arrangerer slike presentasjoner av oss selv til media? Husk samtidig at etter innføringen av barnehagetilpasningen sitter det flere distriktsråd rundt omkring i landet som ikke kan garantere at korps bruker medlemmer under 18 år i aksjoner!!!! Stopp nå. Det er ikke for sent å snu. Skap den organisasjonen vi ønsker. Bygd opp på kvalitet ikke kvantitet. La oss stå sammen og virkelig nå målet om å bli den kvalitativt beste frivillige organisasjonen som blir foretrukket, også i fremtiden! Redaksjonen finner det riktig å gjengi pkt regelverk for hjelpekorps hvor aspirantordningen er beskrevet: 2.12 Aspiranter Alle personer som ønsker å bli medlem i Røde Kors Hjelpekorps, men ikke tilfredsstiller minste-kravene, kan søke lokalt hjelpekorps om å bli aspirant. Aspiranter skal betale medlemskontingenten. Aspiranter må underskrive og overholde taushetsløftet. Dersom vedkommende er under 18 år, skal også en forsørger undertegne taushetsløftet. Aspiranter kan gjennomgå Røde Kors Hjelpekorps grunnopplæring. Aspiranter kan ikke stå på alarmplan eller bære Røde Kors Hjelpekorpsuniform. Aspiranter kan være med på sanitetsvakter som personell under opplæring, men kan ikke gis selvstendige oppgaver (se for øvrig 4.11 Sanitetsvakter). Aspiranter kan ikke delta i søks- og redningsaksjoner. Bildet viser korpsmedlemmene i gang, nærmest korpsleder Henning Nørholm. Det finnes mange typer dugnad for å skaffe penger. Vår-dugnad i gartneri er av disse. I noen store skippertak en gang i uka i et par måneder på senvinteren gikk medlemmer av Inderøy RKH i gang med å så planter i et av bygdas gartnerier for fjerde året på rad. Slikt blir det resultater av. For uten penger i korpskassa til å styrke beredsakapsarbeidet, ble det vakre blomster på Inderøya i år også.

18 NORGES RØDE KORS 50 ÅR PÅ GOLS Markeringen av at det i år var 50 år siden Norges Røde Kors etablerte en landsomfattende redningsentral på Golsfjellet ble markert med en liten tilstelning tirsdag i påskeuken. Blant de innbudte gjestene var president Thorvald Stoltenberg, tidligere hjelpekorpssjef Kåre Ottersen og landsrådsledere som har vært vaktledere på sentralen. 18 Tekst og redigering fra histrieheftet: Ole Gladsø Markeringen bestod både av en tur ut til Gol-korpsets stasjon ute i turløypa,besøk på dagens informasjonssentral, en mimrestund ved en utstilling med utstyr før og nå og en middag med påfølgende historiegjennomgang. I denne gjennomgangen ble utviklingen fra starten, ikke minst med fokus på hjelpemidler, belyst. Mange episoder ble referert i løpet av gjennomgangen, både alvorlige og de mer humoristiske. Når det skjedde mye i fjellet som aktiviserte mange hjelpekorps, kunne det til tider være hektisk på sentralen.var det derimot lange perioder med lite å ta tak i,hente det at oppfinnsomheten avstedkom tiltak som man i ettertid morer seg over. Til arrangementet på Golsfjellet var det Regionleder syd Nils Henrik Jensen og landsrådets nestleder Ole Gladsø på vakt. Tidligere hjelpekorpssjef Kåre Ottersen i samtale med presidenten i Norges Røde Kors Thorvald Stoltenberg på Golsfjellet i Påsken. laget et lite hefte med klipp fra historien. Fra dette heftet har vi klippet ut noen godbiter. Presidenten støttet for øvrig under middagen ideen om å utarbeide et historisk skrift til Hjelpekorpsenes 75-årsjubileum (i 2007). Oppstarten Fram til begynnelsen av 1900-tallet var det få som tok turen ut i det norske vinterfjellet for sin egen fornøyelses skyld. Men i løpet av de første tiårene i forrige århundre ble fjellet rekreasjonsområder for et Det var her det begynte, i «Hotell Gjennomtrekk».

19 SFJELLET stadig voksende antall skiturister. Ikke alle var like godt forberedt til møtet med vinterviddene. På begynnelsen av 1920-tallet omkom flere skiløpere på Hardangervidda, og dette førte til at fjellsikkerhet for alvor ble et tema for Norges Røde Kors. Allerede ved påsketider i 1924 tok organisasjonen,i samarbeid med Den Norske Turristforening,for første gang til med kvisting av skiløyper rundt Finse og i Trollheimen. "Vi følger den praktiske linje og staker op de mest befærdede skiruter. Selvfølgelig er det utmerket om folk lærer sig at gaa efter kart og kompas, og at de er forsiktige og forsynlige og altid har tilstrækkelig utstyr og mat med sig for en overnatning ute i sneen. Men erfaring sier os at det desværre ikke nytter at indskjærpe alt dette " (Hentet fra artikkelen "Norges Røde Kors vil prøve at avværge skiulykker i høifjeldet" i medlemsbladet Norges Røde Kors nr ). Hjelpekorpset inntar fjellet Den første " Førstehjelpskolonnen" ble etablert i 1932, og dette var starten til det vi i dag kjenner som Norges Røde Kors Hjelpekorps. Etter hvert ble det naturlig at hjelpekorpsene i fjellområdene engasjerte seg i sikringsarbeidet vinterstid, og dermed vokste det fram et behov for å koordinere de ulike hjelpekorpsenes virksomhet i påsken. Norges Røde Kors etablerte en redningssentral på Nordseter ved Lillehammer, som et prøveprosjekt. Etter to års drift ble sentralen flyttet til Golsfjellet. Hotell Gjennomtrekk Redningssentralen fikk først plass i andre etasje i et gammelt våningshus. Senere bygget Gol Røde Kors Hjelpekorps en egen hytte noen hundre meter unna. De første årene var også den ganske beskjeden, men etter en pengegave fra blårussen i 1980,ble det råd til både innlagt vann og et ekstra tilbygg. Og det var her fra Kontakten" at Norges Røde Kors siden har drevet redningssentralen og senere informasjonssentralen på Gol. Så lenge sentralen på Gol fungerte som redningssentral koordinerte den eventuelle behov for forsterkninger.de første årene foregikk kommunikasjonen ved hjelp av den manuelle telefonsentralen på Gol og radioamatørene i Norsk Radio Relæ Liga. Ansvaret for koordineringsjobben lå hos hjelpekorpssjefen i årene fra 1953 til Leif Martin Hanoa var den første i denne viktige stillingen, og han var svært sentral i arbeidet allerede i etableringen av prøvedriften på Nordseter. I 1969 overtok Kåre Ottersen sjefsstillingen. I 1970 ble det opprettet statlige hovedredningssentraler både i Bodø og på Sola. Disse sentralene fikk dermed det overordnede ansvaret for koordineringen av redningsarbeidet i hele landet. - Hjelpekorpset opprettet redningssentralen på Gol for å sikre fjellturistene og vi må vel halov til å si at denne sentralen har dannet grunnlaget for de to offentlige redningssentralene. Tidligere landsrådsformann Roald Sæterdal til magasinet Tankekors. Oprativ leder Benny Larsen var en av de som hadde vakt på sentralen til Buskerud RKH. Den holder til i et hjørne av informasjonssentralen på Golsfjellet. Fjellvettregler En kan ikke ta et slikt tilbakeblikk uten å minnes ulykkespåsken 1967 da Norge opplevde sin verste påske i redningssentralens historie. 18 mennesker omkom på grunn av dårlig vær i fjellet i løpet av bare noen få dager. For redningssentralen på Gol ble det travle dager. I etterkant av denne tragiske påsken satte Norges Røde Kors og Den Norske Turistforeningned et utvalg som skulle drive forebyggende arbeid.kampanjen "Aksjon fjell- Det var dårlig scooter-føre på påskens siste dag i år. Her en situasjon forran hytta «Kontakten» som eies av Gol Røde Kors. 19

20 Han mener informasjonssentralens største utfordring i årene som kommer, blir å imøtekomme behovet om rykende fersk informasjon på en enda bedre måte. 20 Her er dagens informasjonssentral sett fra utsiden hvor vakten kan nytes i solveggen i go været. vett", med mottoet "Velkommen til fjells men ta ansvaret selv", ble lansert. Fjellvettreglene ble revidert og relansert, og man fikk spredd kunnskap omfjellvett gjennom media og trykksaker. Fra redningssentral til informasjonssentral Med to nye statlige hovedredningssentraler og en ny og definert struktur for redningsarbeidet i fjellet, startet en diskusjon om behovet for redningssentralen på Golsfjellet. Utover hele 1970-tallet hadde redningssentralen opplevd en økende medieinteresse for hjelpekorpsenes innsats i påskefjellet. Med bakgrunn i dette vedtok Landsrådet for Hjelpekorps i 1979 at redningssentralen på Golsfjellet skulle endres til å bli en landsdekkende informasjonssentral. En sentral med det hovedformål å informere media og skiturister om hjelpekorpsenes virksomhet i påskefjellet, men som også skulle drive opplysningsarbeid om alt fra fjellvett til betydningen av riktig solfaktor og bekledning. Koordineringsarbeidet, som tidligere var blitt ledet av hjelpekorpssjefer ansatt i Norges Røde Kors, ble fra 1978 ledet av tillitsvalgte i organisasjonen. Landsrådsformann og lege Johan Kofstad ble den første frivillige med det øverste ansvaret på Gol, og Kofstad fikk for alvor møte nyhetssultne journalister. - Jeg ble nærmest kontinuerlig fotfulgt av tre stykker fra NRK, og Dagsrevyen viste innslag fra Gol hver eneste dag de første påskene jeg var der oppe. Informasjonssentralen ble et rent administrativt senter i løpet av 1990-tallet. Hensikten er å kanalisere spørsmål fra publikum til det aktuelle distriktsrådet i større grad enn tidligere. Instruksen til informasjonssentralen er likevel den samme som tidligere. Sentralen vil også i fremtiden forbli på Gol. - Folk som spør om hvorfor sentralen ikke kan ligge i Oslo nå som den er blitt rent administrativ, har ikke vært på fjellet.for å kunne yte best mulig service,er vi nødt til å være der det skjer; i fjellheimen,og ikke på et kontor i hovedstaden, sier landsrådsleder Arvid Ryen. Lokal hjelp Helt siden redningssentralen ble etablert, har Gol Røde Kors Hjelpekorps holdt sentralen med selskap i hytta på Storefjell. Det lokale hjelpekorpset, som så dagens lys i 1949, har i årenes løp utviklet et nært og godt samarbeid med sentralen.dagens sjef for det lokale hjelpekorpset,tom Rune Blakkestad, kan ikke forestille seg et bedre forhold mellom de to avdelingene. - Vi har gjennom årenes løp utviklet gode rutiner for å få til best mulig samarbeid i løpet av påskeuka. De siste årene har informasjonssentralen og Gol hjelpekorps hatt besøk av en tredje Røde Kors-avdeling i påskeuken. Buskerud Røde Kors Distriktssentral, som samordner og videresender nødvendig informasjon fra sine 20 lokale hjelpekorps til informasjonssentralen, har også base på hytta. - Fram til 1988 arbeidet vi på Geilo. Situasjoner oppstår gjerne samtidig,og da blir jobben enklere når vi er flere som kan dra veksler på hverandre, sier distriktsrådleder Knut O. Finsrud. Han mener samarbeidet fungerer som et godt utstillingsvindu for Norges Røde Kors utad. Det var stas da presidenten i Norges Røde Kors Thorvald Stoltenberg tok seg tid til et besøk på Golsfjellet. Her som passasjer på en scooter-tur til informasjonssentralen.