MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon eller e-post til

Transkript

1 Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: Tid: MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon eller e-post til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MERK TIDSPUNKTET: KL SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Innhold TEMA: INTERKOMMUNALT SAMARBEID - SAMHANDLINGSREFORMEN v/rådgiver Ottar Vist, RO 8/10 09/1852 FERIEORDNING VED VONHEIM BARNEHAGE 9/10 10/345 EKSTRAORDINÆR BÅNDTVANG - ENDRING AV DELEGERING 10/10 10/214 ÅRSMELDING FOR KONTROLLUTVALGET /10 10/304 PROSJEKT TROLLHEIMEN - NÆRINGSUTVIKLING I OG I TILKNYTNING TIL VERNEOMRÅDENE 12/10 10/70 VIDEREFØRING AV BLILYST 13/10 10/274 OPPNEVNING AV KANDIDATER TIL STYRET I HAMOS FORVALTNING IKS Sakspapirer Kommunestyret Side 1 av 22

2 14/10 10/280 RETNINGSLINJER FOR SIKRINGSKJØRING FOR SKOLEÅRET 2010/ /10 09/1749 GJENNOMGANG AV KOMMUNENS NEMNDSTRUKTUR OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRINGER - Spørretime i kommunestyret. HUSK TIDSPUNKT!!! Rennebu kommune, Bjørn Rogstad ordfører Sakspapirer Kommunestyret Side 2 av 22

3 Sak 8/10 FERIEORDNING VED VONHEIM BARNEHAGE Saksbehandler: Ester Huus Arkiv: A10 Arkivsaksnr.: 09/1852 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/10 Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst /10 Kommunestyret /10 Kommunestyret HOO`s innstilling: Midlertidig endring av Vedtekter for barnehagene i Rennebu pkt 13.4 Ferie Vonheim barnehage, gjeldende for 2010: Barnehagen har helårsåpent. Alle barn skal ta ut fire ukers ferie i løpet av uke Oppstart nye barn forskyves til medio august etter at personalet har avviklet sin ferie. Ordningen er en prøveordning for 2010, og evalueres etter endt ferieavvikling. Saksdokumenter: 1- Notat fra Vonheim barnehage, 22. desember Uttalelse til HOO ang ferieordning ved Vonheim barnehage, fra samarbeidsutvalget ved Innset og Vonheim barnehager Saksopplysninger: Enhetsleder viser i sitt notat til Vedtekter for barnehagene i Rennebu, vedtatt i K-styret 13.desember 2007, punkt 13.4 Ferie: Vonheim barnehage: Alle barn skal ta ut fire ukers ferie; enten i skolens sommerferie, eller evt tre uker i sommerferien og en uke ellers i året. Sommerferien kan deles opp, men må tas ut i hele uker. De siste to årene har barnehagen hatt store vikarutgifter i tilknytning til ferieavvikling. Før revidering av vedtektene i 2007 var ordningen slik at barna måtte ta ut fire uker ferie, enten fire uker i skolens sommerferie, evt tre uker i sommerferien og en uke i skolens vinterferie. Enhetsleder skriver videre at det etter revidering av vedtektene i 2007 er betydelig flere barn som bare tar tre uker ferie om sommeren, og at det sannsynligvis er hovedårsaken til økte kostnader til ferievikarer. I tillegg kan det være en del årsaksfaktorer som det er vanskelig å styre, blant annet hvordan barnas ferie fordeler seg i forhold til personalets ferie. Foreldrene gir beskjed om barnas ferieuttak etter 1. mai som er datoen for når arbeidsgiver har frist til å fastsette ferieplan for sine ansatte. Personalets ferie fastsettes derfor før 1. mai. Enhetsleder sier videre at en annen årsak til økte vikarkostnader kan være at barnehagen fra 1. august begynner å ta inn nye barn, mens det ennå er ferieavvikling i personalgruppa. Vonheim barnehage hadde en kostnad på kr til innleie av vikar i ferieukene Økte kostnader til dette ble tatt opp i enhetens budsjettforslag for å opprettholde dagens ferieordning. Dette ble det ikke funnet rom for i kommunestyrets vedtatte budsjett. Side 3 av 22

4 Sak 8/10 Med utgangspunkt i vedtatt budsjett for 2010, innspill fra FAU og personale og ut fra kontakt med barnehager i andre kommuner foreslår enhetsleder at barnehagen som en prøveordning for 2010 fortsatt har helårsåpent, men at alle barn skal ta ut fire uker ferie i løpet av skolens sommerferie. Samtidig foreslås at oppstart nye barn forskyves fram til medio august etter at personalet har avviklet sin ferie. Ordningen evalueres etter endt sommerferie 2010 for å se om dette er et tilstrekkelig grep for å redusere vikarutgiftene. Samarbeidsutvalget har behandlet saken og gir sin tilslutning til enhetsleders forslag. Skriftlige innspill fra FAU og personale følger som vedlegg til SU sin uttalelse. Tilleggsopplysninger til utsatt behandling i kommunestyret: Barnehageåret starter 1. august og varer til 31.juli (jf Vedtekter for barnehagene i Rennebu). Barn som begynner på skolen må avvikle ferien før 1. august (jf vedtektenes pkt 13.4 gjengitt under). Det betales for 11 mnd i året, og juli er betalingsfri måned. Følgelig må ferien være avviklet før 1. august. Hovedintensjonen og bakgrunn for endring av ferieordning ved Vonheim barnehage er å kanalisere barnas ferieuttak til sommeren, for på den måten å minske behovet for vikarinnleie ved personalets ferieuttak. Barn som begynner på skolen får tilbud om SFO på Berkåk skole fra 1. august. Vedtektenes pkt 13.4 Ferie sier følgende: Vonheim barnehage Barnehagen har helårsåpent. Alle barn skal ta ut fire ukers ferie; enten i skolens sommerferie, eller evt. tre uker i sommerferien og en uke ellers i året. Sommerferien kan deles opp, men må tas ut i hele uker. Voll barnehage og Innset barnehage Barnehagene er stengt fire uker i sommerferien, derav tre uker i fellesferien for Sør-Trøndelag. For både Vonheim, Voll og Innset gjelder: Barn som begynner på skolen må avvikle ferien før 1. august. Lørdager og jul- og nyttårsaften holdes stengt. Onsdag før skjærtorsdag og på virkedager i romjula er det redusert åpningstid. Nerskogen barnehage Følger skolens ferier. Det utarbeides tidsplan for den enkelte barnehage som viser ferie og fridager. Barnehagenes vedtekter er for øvrig å finne på under barnehage. Vurdering: Ferieordningen er tatt opp og drøftet med FAU og med personalet, og enhetsleder har vært i kontakt med nabokommuner for å høre hvordan sammenlignbare kommuner organiserer ferieavviklingen. Det viser seg at det er mange ulike ordninger for ferieavvikling. De fleste større barnehager har helårsåpent, men det er ulike føringer for ferieuttak. Det er også noen barnehager som har delvis stengt (f eks 2 uker midt på sommeren). Side 4 av 22

5 Sak 8/10 Både FAU og personalet ønsker fortsatt at barnehagen skal være helårsåpen. Foreldrene ønsker at det skal være mulig å ta ut tre uker om sommeren og en uke ellers i året, slik at ferieordningen er så fleksibel som mulig. FAU presiserer at det de ikke ønsker, er at Vonheim barnehage må stenge 1-3 uker i fellesferien. Personalet foreslår at både barn og personalet avvikler 4 uker ferie i løpet av sommeren, og at oppstart nye barn utsettes til medio august og ikke 1. august som nå. Utsettelse av oppstart til det faste personalet er tilbake, vil være med å skape trygge rammer for de nye barna. Samarbeidsutvalget konkluderer i sin uttalelse med at de støtter enhetsleder sitt forslag med at alle barn som en prøveordning skal ta ut fire ukers ferie i løpet av skolens sommerferie, og at oppstart nye barn forskyves fram til medio august. Foreslått endring innebærer ikke en vesentlig endring i ferieavviklingen, men kan være det som skal til for å begrense utgifter til vikar. Tatt i betraktning at de andre barnehagene i Rennebu har stengt 4 uker i sommerferien, er forslaget til endring fortsatt en fleksibel ferieordning. Melding om vedtak til: Innset og Vonheim barnehager v/enhetsleder Samarbeidsutvalget ved Innset og Vonheim barnehager v/leder Dagrun Flaten Side 5 av 22

6 Sak 9/10 EKSTRAORDINÆR BÅNDTVANG - ENDRING AV DELEGERING Saksbehandler: Kjetil Værnes Arkiv: K44 Arkivsaksnr.: 10/345 Saksnr.: Utvalg Møtedato 21/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Rennebu kommune vedtar nytt punkt I d) i lokal forskrift om båndtvang for hund: Pkt. I d) Rådmannen gis fullmakt til å innføre båndtvang under ekstraordinære forhold som gjør det påkrevd for å beskytte viltet. Vedtaket begrunnes med at det ved behov for ekstraordinær båndtvang av hensyn til viltet er viktig å kunne innføre, og ikke minst sette i gang informasjon om, slik båndtvang raskt. Vedtaket fattes med hjemmel i kommunelovens 23 nr. 4 Saksdokumenter: FOR nr 1284: Forskrift båndtvang for hund, Rennebu kommune, Sør-Trøndelag. Saksopplysninger: I lokal forskrift om båndtvang for hund i Rennebu er viltnemnda gitt fullmakt til å innføre båndtvang under ekstraordinære forhold som gjør det påkrevd for å beskytte viltet. Viltnemnda i Rennebu ble avviklet i 2008 i MTL sak 49/08. Sitat: Utvalg for miljø, teknikk og landbruk behandlet i møte sak 49/08. Følgende vedtak ble fattet: Vilt- og innlandsfiskenemnda avvikles. Enhet for landbruk, miljø og tiltak får ansvar for på et faglig bredt grunnlag å utrede saker vedrørende vilt og innlandsfisk til MTL-utvalget. Vurdering: I og med at vilt- og innlandsfiskenemnda er avviklet må båndtvangforskriften justeres. I rundskrivet (G-17/2003) til hundeloven heter det: Side 6 av 22

7 Sak 9/10 Ekstraordinære forhold som gjør båndtvang nødvendig for å beskytte viltet jf. 6 annet ledd bokstav f, kan bestå i vanskelige snøforhold der det er nødvendig at båndtvang fastsettes i løpet av kort tid for å gi viltet nødvendig vern. Kommuner i områder der det kan bli nødvendig med slike båndtvangsbestemmelser, bør delegere myndighet til å gi slik forskrift til et fast utvalg eller dets leder, eller til kommunenes administrasjonssjef, jf. kommuneloven 10 nr. 4 og 23 nr. 4. I tråd med rundskrivet anbefales det at myndigheten til å innføre ekstraordinær båndtvang av hensyn til viltet delegeres til Rådmannen. Endringen i forskriften er ikke vesentlig og det er derfor ikke nødvendig å sende den endrede forskriften på høring. Melding om vedtak til: Side 7 av 22

8 Sak 10/10 ÅRSMELDING FOR KONTROLLUTVALGET 2009 Saksbehandler: Torill Bakken Arkiv: 210 &14 Arkivsaksnr.: 10/214 Saksnr.: Utvalg Møtedato 10/10 Kommunestyret Saksdokumenter: 1. Årsmelding for kontrollutvalgets virksomhet I 2009 (følger) 2. Oversikt behandlede saker i 2009 (følger) Saksopplysninger: I henhold til forskrift for kontrollutvalg legges årsmeldingen for kontrollutvalgets virksomhet i 2009 fram til behandling. Sekretariatets forslag til vedtak: Årsmeldingen vedtas og oversendes kommunestyret til orientering. Kontrollutvalgets behandling: Sekretariatets forslag vedtas. Kontrollutvalgets vedtak: Årsmeldingen vedtas og oversendes kommunestyret til orientering. Melding om vedtak til: Kontrollutvalg Fjell IKS, Os kommunehus, 2550 OS I ØSTERDALEN Side 8 av 22

9 Sak 11/10 PROSJEKT TROLLHEIMEN - NÆRINGSUTVIKLING I OG I TILKNYTNING TIL VERNEOMRÅDENE Saksbehandler: Jan Bredeveien Arkiv: 223 Arkivsaksnr.: 10/304 Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Rennebu kommune bevilger - på linje med øvrige kommuner i prosjektet - kr ,- årlig i en treårsperiode fra og med 2010 til prosjekt Trollheimen næringsutvikling i og i tilknytning til verneområdene. Rennebu kommune vil særlig peke på potensialet som ligger i reindrift og aktivt sæterbruk. Som kommunens representant i styringsgruppa for prosjektet utpekes næringsrådgiver Jan Bredeveien. Kommunen er innstilt på å stille relevante personal- og fagressurser til rådighet for prosjektet når dette er påkrevet og lar seg forene med kommunens øvrige oppgaver. Midlene for 2010 dekkes av reservefondet. I 2011 og 2012 innarbeides bevilgningen i økonomiplanen. Saksdokumenter: 1406/10 PROSJEKT TROLLHEIMEN - NÆRINGSUTVIKLING I OG I TILKNYTNING TIL VERNEOMRÅDENE PROSJEKTBESKRIVELSE - følger Saksopplysninger: Innstillingen nedenfor er skrevet som felles innstilling for kommunene Rindal, Meldal, Oppdal, Surnadal, Sunndal og Rennebu av prosjektleder Tomas Lillehagen i blilyst. Trollheimen ett av seks delprosjekt innen næringsutvikling rundt verneområdene i blilystregi, og Lillehagen er prosjektleder for hele prosjektet. 1. MÅL OG RAMMER Bakgrunn Den 29. januar og 24. februar 2010 arrangerte Blilyst-prosjektet Næring i verneområder fellesmøter for kommunene med tilknytning til naturvernområdet Trollheimen. Med bakgrunn i tilbakemeldinger gitt fra kommunene ønsker vi å initiere et prosjekt med utgangspunkt i Trollheimen. Felles saksframlegg og prosjektplan forelegges alle kommuner for vedtak om deltakelse. Det lokale prosjektet med utgangspunkt Trollheimen landskapsvernområde og randsonen er et konkret delprosjekt knyttet til Blilyst sitt hovedprosjektet næringsutvikling i og i Side 9 av 22

10 Sak 11/10 tilknytning til verneområdene. Prosjektet ses også i sammenheng med tilsvarende utviklingsarbeid for Dovrefjell-Sundalsfjella nasjonalpark, som går parallelt og som grenser til produktområdet Trollheimen. Prosjektsatsning knyttet til de store verneområdene er en del av den nasjonale politikken med ønske om å ta i bruk verneområdene for bærekraftig utvikling og verdiskaping. Dette er igjen basert på lokale ønsker fra kommunene, lokalt næringsliv etc. Videre knyttes prosjektet tett til det kommende regimet for lokal forvaltning, og prosjektet foreslås lagt under det kommende interkommunale styret for forvaltning av Trollheimen. En generell internasjonal trend i reiselivet viser en økning i opplevelses- og kulturturisme, hvor eksotiske naturopplevelser står i høysetet. Det er dette vekstpotensialet vi ønsker å ta del i, men ønsker å styre ut fra en helhetlig lokal forvaltning av verneområdene. Positivt fokus på mulighetene er viktig for nåtiden og ettertiden! Økt satsing på miljøtilpasset turisme i verneområder gir grunneiere og lokalsamfunn mulighet til å utvikle stedegen verdiskaping. Det vises til vedlagte prosjektbeskrivelse. Prosjektmål Hovedfokus i prosjektet er å utvikle verneområdene med randsoner som et helhetlig reisemål for reiselivsnæringen, basert på området bæreevne, verneverdier og potensialer som ikke er utnyttet. Lokal verdiskaping er en forutsetning for deltakelse i prosjektet. Det betyr at berørte lokale aktører gis mulighet til å utvikle/videreutvikle nærings- og reiselivsprodukter basert på naturområdets kjerneverdier. Utviklingen vil for enkelte områder være et tiltak som vil kunne bidra til å ivareta og verneformålene, for eksempel utvikling av seterturisme, bygde- og landsbruksbasert tiltak som kan bidra til ivaretakelse av kulturlandskapet, lokal mat osv. Videre vil en ta sikte på å utvikle nasjonalpark -produkter i form av aktiviteter og attraksjoner, som læringsarena og som kan gi rom for refleksjon av naturverdier og aksept for vern både for lokalbefolkning og besøkende. For å oppnå varige effekter er det lagt vekt på at utviklingsarbeidet må foregå lokalt, slik at en oppnår nødvendig nærhet og kontakt med næringslivet samt at kompetansebyggingen vil bli ivaretatt lokalt. Prosjekt Trollheimen vil inngå i et felles nettverk for de store verneområdene i Midt-Norge, hvor koordinering og samarbeid på tiltak vil være sentrale funksjoner. Erfaringsutveksling mellom de respektive aktører og områder skal være sentralt i prosjektet. Markedsføring og kommunikasjon av miljø/naturinformasjon og naturbaserte bærekraftige opplevelser er et av hovedmålene med prosjektet for å nå målet om økt aktivitet og verdiskaping lokalt. I tillegg kommer tiltak knyttet til kartlegging og utvikling av infrastrukturer, som en viktig oppgave. Prosjektet vil styrke lokal forvaltning av Trollheimen i kraft av at prosjektet vil tilføre flere momenter: - Markeds- og informasjonsplattform; denne er ferdig utviklet og har svært lave kostnader sammenliknet om det skal lages en egen plattform for Trollheimen. - Utviklingsbasert tenkning og offensive holdinger samt kompetanse knyttet til bærekraftig utvikling av Trollheimen. Side 10 av 22

11 Sak 11/10 - Nettverk med andre større verneområder; erfaringsdeling både faglig og med personressurser - Tilføring av økonomiske ressurser. Markedsføringsarbeid jamført med de etablerte destinasjoner, turistkontorer og turistinformasjoner, så vil markedsplattformen for verneområdet inneholde dybdeinformasjon om natur og miljøverdier av en type og mengde som må til for å kunne påvirke besøkendes adferd i ønsket miljø- og bærekraftig retning. Tradisjonelle destinasjonsselskaper har i liten grad den utviklingsrollen og de ressurser som skal til for å oppnå dette i nasjonalpark-områder, slik at prosjektets (og forvaltningens) informasjonsplattform vil komme til som et meget positivt bidrag for de lokale destinasjonsselskap og turistkontorer. Rammer Regional og lokal prosjektsatsing med utgangspunkt i Trollheimen landskapsvernområde og randsone. Gjennomføring, organisering og finansiering av delprosjektet er i tråd med hovedmålene i hovedprosjektet næringsutvikling i og i tilknytning til verneområdene, ledet av Tomas Lillehagen i Blilyst. Mandat for prosjektet delprosjektet er treårig med mulighet for forlengelse. Prosjektet forankres faglig og økonomisk på kommunalt og fylkesnivå. Arbeid opp mot Trollheimen landskapsvernområde ses i sammenheng med annet utviklingsarbeid i området. Prosjektet betraktes å være et særdeles viktig tiltak og forutsetning for å kunne generere nærings- og reiselivsutvikling i et område med svært gode muligheter for lokal verdiskaping. 2. OMFANG Oppgaveomfang Utvikling av reiselivsprodukter og opplevelsespakker - nettverksbygging mellom aktører tilknyttet Trollheimen. Dialog med grunneierinteressene og rettighetshavere. Naturbasert turisme krever samarbeid. Miljøbasert bærekraftig reiseliv i fokus. Kvalitetssikring av produkter i samsvar med verneforskrifter og forvaltningsplaner m.m. Kunnskapsoppbygging (kursing). Miljøsertifisering av turismebedrifter er aktuelt. o Guidekurs med utgangspunkt i landskapsvernområdet. o Kurs i story-telling - formidling av de gode historiene etc. Side 11 av 22

12 Sak 11/10 Etablere en helhetlig markedsplattform for naturvernområdet Trollheimen, med randsone, som et helhetlig reisemål og opplevelsesprodukt i løpet av I dette ligger kommunikasjonsverktøy for kommende lokal forvaltningsmyndighet knyttet til Trollheimen. Markedsplattformen vil være et verktøy for kommunikasjon for forvaltningen. Kommunikasjonsstrategien inneholder tre hovedområder informasjon om forvaltning, reiseliv og lærestoff for skoleverket, samlet i en plattform. Markedsføring, salg, kanalisering av ferdsel og kvalitetssikring. o Legge til rette for felles markedssamarbeid innen markedsføring og salg. o Tilby verktøy for booking til reiselivsbedrifter. Pt manglende koordinering og utvikling av bookingsystemer (ufullstendige hjemmesider). Innfallsporter og vandreleder må vurderes oppgradert med skilting, informasjon og øvrig infrastruktur. Bistand til utvikling av arrangementer og attraksjoner. Det utarbeides en oversikt for næringslivet over hva som kreves/ikke kreves av søknader, tillatelser, kunnskap etc i forbindelse med ulike tiltak i verneområdet. Lager en kokebok for næringslivet. Prosjektperiode Det skisseres et treårig prosjekt. Dersom prosjektet er vellykket kan det medføre behov for en mer varig personellressurs. Både delprosjekt Trollheimen og hovedprosjektet ses videre i sammenheng med det nasjonale verdiskapingsprogrammet Naturarven som verdiskaper, i regi av DN. Det jobbes for at prosjektet skal bli en del av dette programmet fra PROSJEKTORGANISERING For å ivareta langsiktig tenkning og utvikling, samt bevare og bygge opp kompetanse lokalt foreslås det at rollen som styringsgruppe for prosjektet legges til det kommende interkommunale styret for lokal forvaltning av Trollheimen landskapsvernområde. Inntil dette er etablert opprettes en egen styringsgruppe, med representanter fra deltakende kommuner. For prosjektet vil det være en vertskapskommune. En ser det som sentralt at prosjektleder samlokaliseres med ressurssentre knyttet til temaet. Valg av vertskapskommune avgjøres i forbindelse med valg av prosjektledelse basert på søknadsprosessen. Prosjektleder ansettes av styringsgruppen og organisatorisk via vertskapskommunen. Vedrørende videreføring av Blilyst og organisering av hovedprosjektet og delprosjekter i satsningen på tilrettelegging for næringsutvikling og verdiskaping i tilknytning til verneområder, så vil det i løpet av våren tas beslutning om Blilyst-programmet vil videreføres. Prosjekt Næring i verneområder er pr i dag lagt til Blilyst-programmet og for Side 12 av 22

13 Sak 11/10 året 2010 er dette uproblematisk. Dersom Blilyst ikke videreføres vil det høyst sannsynligvis skje en videreføring av prosjekt Næring i verneområder, men med annen forankring på det fylkeskommunale nivået. Dette bør ikke være til hinder for en treårig prosjektsatsning knyttet til Trollheimen. Prosjektgjennomføring må ses på uavhengig av videreføring av Blilyst. 4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER Framdriftsplan o Mars-april: kommunal behandling o April mai: utlysning av prosjektlederstilling o Mai juni: ansettelsesprosess o Juni juli: prosjektstart o Juni september: kartleggingsfase, utforming av tiltaksplaner Beslutningspunkter Prosjektleder Trollheimen utarbeider videre en tiltaks- og milepælsplan. 5. ØKONOMI Prosjektstilling i 100 % i tre år med mulig forlengelse. Arbeidsområde er Trollheimen med randsone. Budsjettforslag 2010 Markedstiltak; informasjon kr ,- Utviklingstiltak kr ,- Administrasjon og drift kr ,- Sum 2010 kr ,- Finansiering 2010 Kommunale midler 600 Blilyst-midler 150 (fra hovedprosjektet: kommunale, fylkeskommunale og skjønnsmidler) MRFK 150 FMST,BU midler 100 (må omsøkes) FMMR, BU midler 100 (må omsøkes) MRFK 150 (må omsøkes) Prosjektet betinger at det tilføres eksterne midler fra fylkesnivåer evt. andre statlige midler. Det vises til vedlagte prosjektbeskrivelse. Melding om vedtak til: Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Statens Hus, 7468 TRONDHEIM Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Fylkeshuset, 6404 MOLDE Sør-Trøndelag fylkeskommune, BliLyst, Fylkeshusets postuttak, 7004 TRONDHEIM Møre og Romsdal fylkeskommune, Fylkeshusa, 6404 MOLDE Side 13 av 22

14 Sak 12/10 VIDEREFØRING AV BLILYST Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: 026 U01 Arkivsaksnr.: 10/70 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Rennebu kommune ønsker å videreføre sin deltakelse i blilyst-programmet for perioden Det legges til grunn at kommunen bidrar med kroner pr. år til gjennomføring av programmet. Saksdokumenter: 1. Brev fra blilyst:) datert vedlagt foreløpig bestilling for perioden (følger) 2. Oversikt over bidrag fra blilyst:) til tiltak i Rennebu i tida etter (følger) Saksopplysninger: Rennebu kommune har deltatt i Blilyst-programmet siden Den første prosjektperioden varte til og med Kommunestyret vedtok under sak 1/06 å forlenge kommunens deltakelse i programmet for perioden Samarbeidslyst (blilyst s høyeste organ) foreslår at blilyst-programmet forlenges for en ny 4-års periode. Programmet går over i en mer permanent partnerskapsorganisasjon for 4 år av gangen dersom programmet blir forlenget. I dag er programmet organisert som et prosjekt. Det er etablert 3 satsingsområder i programmet: - Stedsutvikling og omdømmebygging - Kompetanse- og næringsutvikling - Naturbasert reiselivsutvikling Det er redegjort for de 3 satsingsområdene i vedlagte saksdokument. I prosjektperioden finansierte fylkeskommunen 60 % av kostnadene knyttet til prosjektet. Signaler fra fylkeskommunen tyder på at de reduserer sin finansieringsandel til 50 %. Kommunenes andel må derfor økes tilsvarende. Det er budsjettert med en årlig kostnad på kroner til gjennomføring av programmet. Det legges til grunn at fylkeskommunen dekker halvparten. Resten av kostnadene fordeles på kommunene med en fast del pr. kommune og en del fordelt i forhold til folketallet. Rennebu kommune må påregne et årlig bidrag på kroner + arbeidsinnsats. Til sammenligning bidrar Rennebu kommune med kroner i Side 14 av 22

15 Sak 12/10 Kommunene inviteres til å ta stilling til fortsatt deltakelse i programmet innen utgangen av mars Det blir utarbeidet en mer detaljert bestilling før budsjettbehandlinga høsten 2010 dersom det blir tilstrekkelig tilslutning til videreføring av programmet. Vurdering: Rådmannen mener at Rennebu kommune har nytt godt av sin deltakelse i blilyst-programmet. Blilyst har deltatt med både tilskudd og arbeidsinnsats i forbindelse med ulike tiltak i kommunen. Rådmannen foreslår derfor at kommunens deltakelse i programmet videreføres for en ny 4- årsperiode. Melding om vedtak til: Blilyst:), Næringsrådgiver Side 15 av 22

16 Sak 13/10 OPPNEVNING AV KANDIDATER TIL STYRET I HAMOS FORVALTNING IKS Saksbehandler: Karl Petter Gustafsson Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 10/274 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Rennebu kommune oppnevner to kandidater til representantskapets valg av styre for Hamos IKS (i prioritert rekkefølge) 1. Tora Husan 2. Trond Narve Stavne Saksdokumenter: 1. Brev fra Hamos Forvaltning datert (følger) Saksopplysninger: Som medeier i Hamos Forvaltning IKS velger Rennebu kommune et medlem til selskapets representantskap m. to personlige varamedlemmer og et medlem til selskapets klageorgan m. en personlig vararepresentant. I tillegg oppnevner Rennebu kommune to kandidater til styret. Representantskapet velger styrets medlemmer. Styret har 11 medlemmer hver av deltakerkommunene har et medlem. Styret velges for 4 år av gangen, men slik at halvparten av styret er på valg hvert andre år. Rennebu kommunestyre oppnevnte to kandidater til styret høsten 2007 Bjørn Rogstad og Tora Husan. Tora Husan ble valgt som medlem av styret for 2 år, Bjørn Rogstad ble valgt som varamedlem for 4 år. Tora Husan er på valg. Rennebu kommune bes om å oppnevne to kandidater til styret/ varamedlem en av hvert kjønn. Nytt styremedlem skal velges for 4 år. Følgende personer kan ikke velges til styret: - Medlem og varamedlemmer til representantskapet (som er Knut Ingolf Dragset, Rune Olaisen og Oddvar Skjerve) - Medlem og varamedlem i selskapets klageorgan (som er Eli Krogstad og Håvard Rogogjerd) Melding om vedtak til: Hamos Forvaltning IKS, Grønøra, 7301 ORKANGER, Oppnevnte kandidater Side 16 av 22

17 Sak 14/10 RETNINGSLINJER FOR SIKRINGSKJØRING FOR SKOLEÅRET 2010/2011 Saksbehandler: Solveig Løkken Arkiv: B30 Arkivsaksnr.: 10/280 Saksnr.: Utvalg Møtedato 8/10 Hovedutvalg for helse, omsorg og oppvekst /10 Utvalg for miljø, teknikk og landbruk /10 Kommunestyret HOO`s innstilling: HOO anbefaler Retningslinjer for sikringskjøring gjeldende fra og med skoleåret 2010/2011. MTL`s innstilling: Kommunestyret vedtar Retningslinjer for sikringskjøring gjeldende fra og med skoleåret 2010/2011, med følgende endringer: X Plassveien Plassen Plassen Erikseter/Tyskseter Kjerkbrua Risjåren X Rv. 700 Ingen sikringskjøring fram til Seierdalsveien. Sikringskjøring fra X Seierdalsveien og fram til skolen. Ingen sikringskjøring fram til Seierdalsveien. Sikringskjøring fra X Seierdalsveien og fram til skolen. Korrigere standard til 80 km/t. Hindringer/farer: Høy hastighet. Forslag til strakstiltak: Sikringskjøring. Forslag til fysiske tiltak: Nedsettelse av fartsgrense til 60 km/t. Skilting med fareskilt barn. Saksdokumenter: Skoleveiregistreringer, følger med kart over de aktuelle strekninger Saksopplysninger: På møte fattet HOO følgende vedtak i sak 09/1160 HOO ber Trafikksikkerhetsutvalget ved MTL om å fatte vedtak i forhold til trafikksikkerhet (jfr Udir ) på aktuelle vegstrekninger i de ulike skolekretsene innen planleggingen av neste skoleår starter på de ulike skolene (og hjemmene). Svarfrist for søknader om tildeling av skoleskyss/sikringskjøring for skoleåret 10/11 settes til 1.april 2010 (Innen utgangen av første uke etter påska 2010). Enhetsledere fatter enkeltvedtak om tildeling av skoleskyss bl.a på grunnlag av vedtak fattet i MTL om trafikksikkerheten. Side 17 av 22

18 Sak 14/10 Videre ble MTL anmodet om å følge opp følgende punkter: 1) Rennebu kommunes TS-utvalg anbefales å samarbeide med Fylkets TS-utvalg for vurdering av trafikksikkerheten. 2) Retningslinjene for sikringskjøring ønskes ferdigstilt og behandlet innen 1.februar ) TS-utvalget bør utnytte TS-tilskuddsordningen for å søke om støtte til tiltak gjennom aksjon skoleveg. 4) Trafikksikkerhetsbefaring av skoleveger der det ønskes sikringskjøring, må foretas vinterstid. 5) Vedtakene for sikringskjøring må rulleres årlig, dvs. hver vår innen 1.april. Med bakgrunn i blant annet trafikksikkerhetsbefaring på skoleveiene i Rennebu høsten 2009, i rundskriv fra Utdanningsdirektoratet og i veileder fra Trygg Trafikk legger TS-utvalget frem følgende utkast til retningslinjer for sikringskjøring i Rennebu: Retningslinjer for sikringskjøring i Rennebu: 1. Barns forutsetninger i trafikken Ved individuell vurdering av den enkelte elevs forutsetninger for å ta seg forsvarlig frem i det aktuelle trafikkbildet må det tas hensyn til alder, utvikling, syn og hørsel (Rundskriv fra Utdanningsdirektoratet kap 12.) Om en skoleveien er særlig farlig eller vanskelig, henger nøye sammen med forutsetninger og modning hos det enkelte barn. Det som er særlig farlig for en 6-åring, er ikke nødvendigvis like farlig for 10-åringen eller 15-åringen. Trafikkferdighetene er helt avhengig av relevant trening og opplæring. Det er store individuelle forskjeller mellom barn på samme aldersnivå. Det lar seg ikke gjøre å lage retningslinjer som gir klare fasitsvar på om et barn trenger sikringskjøring eller ikke, men Trygg Trafikk har laget følgende oversikt over barns forutsetninger ut fra alderstrinn som vil være nyttig i den individuelle vurderingen av søknader om sikringskjøring (Veileder særlig farlig eller vanskelig skolevei, planlagt utgivelse fra Trygg Trafikk i mars 2010): Elever på 1.trinn: Barna er som regel i trafikken sammen med voksne og har derfor liten erfaring som selvstendige trafikanter. De er lave og får et helt annet synsfelt enn voksne. Elevene har problemer med å se over hekker og brøytekanter og er tilsvarende vanskelige å oppdage for andre trafikanter. Motorikken er ikke ferdig utviklet og barna kan ha vanskeligheter med å stoppe brått hvis det kommer en bil. De yngste elevene er lekne, impulsive og opptatt av detaljer som fanger interessen der og da. Vi kan ikke forvente at de tar andre trafikanters perspektiv. Derfor ser de heller ikke hvilke konsekvenser deres atferd kan ha for dem selv og andre. Mange er opptatt av regler og følger disse helt ukritisk, og de forventer at andre også følger de samme reglene. De orienterer seg ut fra seg selv. Det de selv ser, tror de at også alle andre ser. Kjennetegn: liten trafikkerfaring små av vekst som gjør det vanskelig for dem å se og bli sett ser detaljer, men oppfatter ikke alltid sammenhenger har vanskeligheter med å forstå det de ser og hører i trafikken klarer ikke å bedømme avstand og fart til biler som nærmer seg forstår ikke at biler kan dukke opp når de selv ikke ser dem følger regler ukritisk Side 18 av 22

19 Sak 14/10 Elever på 2. og 3.trinn: Barna får gradvis mer trafikkerfaring. De får bedre kroppskontroll, men er fortsatt impulsive og lekne. Bevegelsene blir mer automatiserte, noe som gir dem muligheter til å konsentrere seg bedre om trafikken rundt seg. De fleste er nysgjerrige og har mye energi. Konsentrasjonen blir bedre, men de kan være ukonsentrerte i trafikken, spesielt sammen med flere barn. Elevene tenker fortsatt konkret og ser verden ut fra seg selv. Når de eksempelvis ser en bil, så vil de tro at bilføreren også ser dem. Kjennetegn: mer kroppskontroll, men fortsatt lekende og impulsive tenker konkret og trenger konkret veiledning har vanskeligheter med å ta andres perspektiv fremdeles opptatt av regler Elever på 4. og 5.trinn Elever på dette nivået begynner å få erfaring som selvstendige trafikanter. De fleste har god motorikk og kroppsbeherskelse. De kan tolke og dra nytte av det de ser og hører i trafikken, men fremstår ofte som større, mer erfarne og modne enn de egentlig er. Elevene er ikke lenger så regelbundne og stiller oftere spørsmål til regler og rutiner. Hva jevnaldrende mener får etter hvert mer betydning, ikke bare hva de voksne sier. Kjennetegn: har trafikkerfaring fra eget nærmiljø ikke lenger så regelbundne, regler tilpasses eller droppes stiller mer spørsmål og aksepterer ikke ukritisk voksnes pålegg og anbefalinger mer selvstendige begynner å relatere seg mer til jevnaldrende Elever på 6. og7.trinn: De siste årene på barneskolen har elevene ganske mye trafikkerfaring og begynner å kunne overføre erfaringer fra en situasjon til en annen. De kan generalisere utfra opplæring og erfaring og er ikke lenger så avhengig av konkret veiledning. Motorikken er godt utviklet, og de kan gjøre flere kompliserte bevegelser samtidig. Elevene kan i større grad forutse situasjoner, eksempelvis forstå at biler kan komme selv om de ikke ser dem. De forstår bedre konsekvenser av handlinger, men har ofte overdreven tro på egne ferdigheter. Kjennetegn: kan overføre erfaringer fra en situasjon til en annen kan generalisere kunnskap kan forutse situasjoner, forstår at biler kan komme selv om de ikke ser dem. har stor tro på egne ferdigheter har evne til å ta andres perspektiv, forstår bedre konsekvenser av handlinger Elever på trinn Elever på ungdomstrinnet er mye i trafikken på egenhånd. De kan bedømme fart og avstand, og de kan konsentrere seg. Elevene kan skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon i trafikken, men de tenker ofte kortsiktig. Å bli akseptert av jevnaldrende, er spesielt viktig for ungdomsskoleelevene. Mange velger derfor adferd som gir øyeblikkelig belønning i form av status og anerkjennelse i stedet for det som er tryggest på lengre sikt. Dette gir seg for eksempel utslag i at de dropper sykkelhjelmen fordi det ikke regnes som tøft. Mange er opptatt av å teste grenser. Side 19 av 22

20 Sak 14/10 Foreldrenes påvirkning for denne gruppen er større enn man kanskje tror, selv om ungdom i denne alderen ofte er i opposisjon til egne foreldrene. Kjennetegn: har trafikkerfaring og en god del trafikkunnskap kan konsentrere seg mangelfull risikoforståelse tester grenser stor tro på egne ferdigheter og usårbarhet 2. Skoleveiregistreringer, følger som eget vedlegg Retningslinjene revideres årlig. Vurdering: Kommentarer til de enkelte punktene i HOOs vedtak av : 1) I forbindelse med revidering av kommunens trafikksikkerhetsplan samarbeider TS-utvalget med Fylkets TS-utvalg for vurdering av trafikksikkerheten. 2) Retningslinjer for sikringskjøring legges frem i dette saksdokumentet. Bakgrunnen for at dette ikke er gjort tidligere skyldes skifte av sekretær i TS-utvalget. 3) Kommunen må ha godkjent TS-plan for å kunne søke om støtte til trafikksikkerhetstiltak. Planen er under revidering og vil være ferdigbehandlet innen fristen for å søke om midler går ut. 4) TS-utvalget foretok trafikksikkerhetsbefaring på skoleveiene høsten ) Årlig rullering av vedtakene tas inn i retningslinjer for sikringskjøring. Rådmannen tilrår at fremlagte forslag til retningslinjer for sikringskjøring vedtas og at disse legges til grunn for skolenes enkeltvedtak. Melding om vedtak til: Skolerådgiver, her Rektor Berkåk og Nerskogen skole Rektor Innset skole Rektor Voll skole Økonomirådgiver Side 20 av 22

21 Sak 15/10 GJENNOMGANG AV KOMMUNENS NEMNDSTRUKTUR OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRINGER Saksbehandler: Per Ivar Wold Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 09/1749 Saksnr.: Utvalg Møtedato 92/09 Formannskapet /09 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Formannskapet /10 Kommunestyret Behandling i Formannskapet den sak 19/10 Formannskapet avgir delt innstilling vedr. antall medlemmer av kommunestyret. Et flertall på 3 medlemmer tilrår at kommunestyret skal ha 21 medlemmer. Et mindretall på 2 medlemmer tilrår at kommunestyre skal ha 17 medlemmer. Antall medlemmer av HOO og MTL kan avhenge av antall medlemmer i kommunestyret 5 eller 7 medlemmer. Formannskapet sluttet seg enstemmig til resten av innstillingen til ny nemndstruktur og folkevalgets arbeidsvilkår og godtgjøringer, jfr. F.sak 92/09, 101/09, 8/10 og 11/10. Formannskapets innstilling: Forslag til Nemndstruktur og Folkevalgtes arbeidsvilkår og godtgjørelser vedtas og gjøres gjeldende fra og med ny valgperiode høsten Saksdokumenter: 1. Utvalgets innstilling til nemndstruktur og folkevalgtes arbeidsvilkår og godtgjøringer for (eget vedlegg) 2. Økte utgifter knyttet til folkevalgtes godtgjøringer m.v. (vedlagt) 3. Folkevalgtes arbeidsvilkår og godtgjøringer for kommunene Oppdal, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu og Åfjord (vedlagt) 4. MELDING OM POLITISK VEDTAK - GJENNOMGANG AV KOMMUNENS NEMNDSTRUKTUR OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRINGER Bjørn Rogstad 5. GJENNOMGANG AV KOMMUNENS NEMNDSTRUKTUR OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRINGER 6. GJENNOMGANG AV KOMMUNENS NEMNDSTRUKTUR OG FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRINGER 7. GJENNOMGANG AV KOMMUNENS NEMNDSTRUKTUR OG Side 21 av 22

22 Sak 15/10 FOLKEVALGTES ARBEIDSVILKÅR OG GODTGJØRINGER Saksopplysninger: Det har vært vanlig å foreta en gjennomgang og vurdering av nemndstrukturen og folkevalgtes arbeidsvilkår og godtgjøringer i slutten av hver valgperiode. Viser til F-sak 92/09, hvor formannskapet foretar en gjennomgang av nemndstrukturen og folkevalgtes arbeidsvilkår og godtgjørelse. Rådmannen har utpekt personalrådgiver som sekretær for utvalget. Utvalget har bestått av: Felleslista Høyre og Venstre ved Bjørn Rogstad ordfører og Eli Krogstad. Kristelig Folkeparti ved Tora Husan varaordfører. Det norske Arbeiderparti ved Rune Olaisen. Senterpartiet ved Knut Ingolf Dragset. Det betyr at alle politiske parti i kommunestyret er representert i utvalget. Utvalget har hatt 3 møter. Utvalgets innstilling fremkommer med rød skrift der det er endringer i forhold til nemndstruktur og reglement for perioden Når det gjelder reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår og godtgjørelse har utvalget sett på tilsvarende reglement for kommunene Oppdal, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu og Åfjord. Innholdslista i vedlagte nemndstruktur er ikke endret på og stemmer derfor ikke overens med sidetallene. Når endringer for perioden er vedtatt i kommunestyret, vil nemndstrukturen samt reglement for folkevalgtes arbeidsvilkår og godtgjørelse bli oppdatert. Kostnad for økning i satser for folkevalgtes arbeidsvilkår og godtgjørelse er på ca. kr ,- (se vedlegg). Grunnlaget for økningen er samme antall møter for kommunestyret, formannskapet, MTL og HOO som i Når det gjelder andre utvalg og for ulegitimert tapt arbeidsfortjeneste er det foretatt et grovt anslag. Vurdering: Rådmannen legger frem utvalgets innstilling uten innstilling til vedtak. Melding om vedtak til: Bjørn Rogstad, her, Eli Krogstad, Berkåk, 7391 RENNEBU Knut Ingolf Dragset, Nordskogen, 7391 RENNEBU Personalrådgiver, her, Rune Olaisen, Innset, 7391 RENNEBU Tora Husan, Voll, 7391 RENNEBU Side 22 av 22