BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2000

Transkript

1 BEDRE BRUK AV FISKERESSURSENE I REGULERTE VASSDRAG I OPPLAND ÅRSMELDING 2000 Ref.: Anon Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland. Årsmelding 2000, 12 s. + vedlegg.

2 INNHOLD 1 INNLEDNING STYRINGSGRUPPEN PERSONELL VIRKSOMHETEN I Undersøkelser Settefiskvurderinger Tiltak Oppfølging av gjennomførte tiltak Elve- og bekkeregistreringer Sopproblemer i Gudbrandsdalslågen Begna Fangstregistreringer Dokka og Randsfjorden Mjøsa Rapporter utarbeidet av prosjektet i Utgitte rapporter i 2000 som prosjektet har medvirket i / støttet REGNSKAP FOR ARBEIDSPLAN FOR Undersøkelser Settefiskvurderinger Tiltak Begna Oppfølging av tidligere gjennomførte tiltak Bekke- og elveregistreringer Oppsummering av resultatene i fra undersøkelsene i Dokkfløy Fangstregistreringer med oppsummering Dokka Mjøsa Gudbrandsdalslågen BUDSJETT VEDLEGG

3 1 INNLEDNING Prosjektet "Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland" er et samarbeid mellom Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen til Bægnavassdragets Regulering, Oppland Energiverk, Foreningen til Randsfjords Regulering, Direktoratet for naturforvaltning, miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oppland og to fjelloppsynsmenn oppnevnt av fylkesmannen som representanter for rettighetshaverne. Prosjektet startet og er en alternativ organisering og drift av fiskeribiologiske etterundersøkelser i regulerte vassdrag i Oppland fylke. Hensikten med prosjektet er å samordne driften av de fiskeribiologiske etterundersøkelsene i fylket samt å følge opp undersøkelser med tiltak, for å få en bedre utnyttelse av de ressurser som brukes til fisketiltak i regulerte vassdrag. Prosjektet inkluderer dessuten hele Mjøsa i forståelse med fylkesmennene i Hedmark og Oslo/Akershus. Årsmeldingen gir oversikt over prosjektets og styringsgruppens aktiviteter i 2000, med budsjett og regnskap. I tillegg til årsmeldingen utgis en fagrapport som mer inngående presenterer resultatene fra de enkelte undersøkelser. For noen undersøkelser er det også utgitt egne rapporter. Miljøvernavdelingen hos fylkesmannen i Oppland har det faglige ansvaret for prosjektet. Styringsgruppa har det administrative ansvaret. Prosjektet er finansiert av Glommens og Laagens Brukseierforening, Foreningen til Bægnavassdragets Regulering, Oppland Energiverk, Foreningen til Randsfjords Regulering og fylkesmannen i Oppland. 3

4 2 STYRINGSGRUPPEN Styringsgruppen har i 2000 bestått av: Jon Arne Eie, Glommens og Laagens Brukseierforening (formann) Øyvind Eidsgård, Foreningen til Bægnavassdragets Regulering Reidar Gran, Fjelloppsyn i Øystre Slidre Ola Hegge, Fylkesmannen i Oppland Finn Hellebergshaugen, Fjelloppsyn i Fron Ole Sevaldrud, Foreningen til Randsfjords Regulering Jon Tyldum, Oppland Energiverk Frank Hansen, Vannkraft Øst as (Glommen og Laagens Brukseierforening) Kristen Rustad, NJFF-Oppland Reidar Grande, Direktoratet for naturforvaltning, har deltatt som observatør. Styringsgruppen hadde i møter: 14. mars, 20. juni og 25. november, og en befaring i Vinstravassdraget ( juni). Møtene er avholdt hos Fylkesmannen i Oppland, Statens hus, Lillehammer og på Haugseter, Øystre Slidre 3 PERSONELL Heidi Eriksen har vært engasjert som prosjektleder i 70 % stilling. Finn Gregersen, Sven Sandodden og Øystein Skurdal, har vært engasjert i forbindelse med feltarbeid og bearbeiding av materiale. 4

5 4 VIRKSOMHETEN I Undersøkelser Det har vært gjennomført ordinære etterundersøkelser i Flyvatn (Vestre Slidre), Veslevatn (Vestre Slidre), Goppollen (Øyer) og Begna (Sør-Aurdal). I Randselva (Jevnaker) er det samlet inn fisk fra lokale fiskere. Bakgrunnen for denne undersøkelsen er at det hevdes at fiskebestanden har blitt redusert. I Hølsa er det gjennomført et prøvefiske i forkant av byggingen av terskler. Undersøkelsene blir rapportert i prosjektets fagrapport. Undersøkelsene av vannføringens betydning for Hunderørretens bruk av gyteområdet i Gudbrandsalslågen måtte avbrytes på grunn av stor vannføring. Disse bør fullføres i år I Ottaelva i Vågå kommune er det foretatt en registrering av viktige områder for fisk. Disse vil bli rapportert i en egen rapport. 4.2 Settefiskvurderinger Det arbeides med å utarbeide en enkel folder som tar for seg hvordan settefisken bør behandles ved utsetting. Denne folderen skal i første rekke henvende seg til de lokale medhjelperene en har med ved utsettingene. Arbeidet med denne vil bli fullført i I forbindelse med alle pålagte utsettinger av fisk, blir det fylt ut rapportskjema som gir fylkesmannen opplysninger om fiskens kvalitet, om utkjøring og spredning. Disse skjemaene er gjennomgått, og ved behov er det gitt rettledning der det er uheldige forhold i forbindelse med utsettingen. 4.3 Tiltak I Hølsa i Vinstravassdraget er det bygd terskler i utløpet av to loner for å skape bedre forhold for aure og fiskere. Tiltak planlagt i Rjupa og Senda, to tilløpselver til Vinsteren (Øystre Slidre), er utsatt til neste år. I Tisleia har det vært to befaringer for å se på muligheten for biotopforbedrende tiltak. NVE vil utarbeide et forprosjekt i løpet av våren 2001, mens evt. tiltak tidligst vil kunne gjennomføres i I Vismunda var det planlagt å se på muligheten for å samle vannet i et smalere løp, samt lage terskler/kulper for gi mer variasjon i elveforholdene. En gjennomføring av slike tiltak vil være et stort prosjekt, og er foreløpig utsatt. 4.4 Oppfølging av gjennomførte tiltak Som en oppfølging av tidligere gjennomførte tiltak ble det foretatt en elfiskeregistrering i avløpskanalen ved Helin (Vang, Vestre Slidre). Det var også planlagt elfiskeregistreringer i to bekker i Sandvasslia (Nord Fron og Øystre Slidre) og i Krokutbekken (Tesse i Lom) for å følge opp gjennomførte tiltak, men disse måtte utgå på grunn av høy vannføring. 4.5 Elve- og bekkeregistreringer I Veslevatn (Vestre Slidre) ble mulighetene for naturlig rekruttering i tilløpsbekkene undersøkt samtidig med prøvefisket i vatnet. 5

6 Det var planlagt en undersøkelse av tilløpsbekker til Tesse, men denne måtte utgå på grunn av høy vannføring. 4.6 Sopproblemer i Gudbrandsdalslågen Fra og med høsten 1996 har det vært store problemer med sopp på gytefisk av aure og sik i Mjøsa og Lågen. I den forbindelse ble det nedsatt en ekspertgruppe som skal prøve å finne årsaken til problemene, og det har blitt gjennomført en rekke undersøkelser. Prosjektet har vært behjelpelig med å samle inn materiale fra Øyangen i Vinstravassdraget, Gudbrandsdalslågen ved Harpefossen og Fåberg, samt Mjøsa. Det har også blitt gjennomført registreringer av sopputbedelse på aure som har gått opp fisketrappa. 4.7 Begna Eid kraftverk ble satt i drift i 2000, og dermed også fisketrappa. Prosjektet har vært med å utarbeide et opplegg for registrering og merking av oppgangsfisk. Det skulle utarbeides en informasjonstavle i tilknytning til kraftverket. Denne er ennå ikke ferdig, men vil trolig bli fullført i Prosjektet vil være behjelpelig med det fiskefaglige. 4.8 Fangstregistreringer Det er i 2000 gjennomført fangstregistreringer i 12 lokaliteter; Aursjoen (Skjåk) Tesse (Lom) Bygdin (Vang) Land) Vinsteren (Øystre Slidre) Vangsmjøsa (Vang) Slidrefjorden (Vestre Slidre) Tyin (Vang) Tisleifjorden (Nord-Aurdal, Gol) Randsfjorden (Jevnaker, Gran, Søndre Land, Nordre Dokka elv (Nordre Land) Mjøsa (Lilleh., Gjøvik, Østre Toten + Hedmark/Akershus) Dokkfløyvatn (Gausdal og Nordre Land) Fangstregistreringene i Tesse og Aursjoen er gjennomført av T. Hesthagen (NINA), mens fangstregistreringene i Vinsteren er gjennomført av Øystre Slidre Fjellstyre. Registreringene i Dokka og Randsfjorden inngikk fram til og med 1995 i de konsesjonspålagte etterundersøkelsene i Dokkavassdraget. Registreringene er imidlertid videreført av prosjektet, og har også blitt gjennomført i Resultater fra fangstregistreringene blir presentert i fagrapporten. 4.9 Dokka og Randsfjorden I perioden 1988 til 1997 har OE vært pålagt å følge utviklingen av ungaurebestanden i Dokka ved elektrofiskeundersøkelser som et ledd i prosessen for å fastsette endelig manøvreringsreglement. Fra og med 1998 er pålegget opphørt og prosjektet viderefører disse undersøkelsene som en overvåkning av vassdraget. Resultatene fra årets undersøkelse vil bli rapportert i fagrapporten. I Randsfjorden har en de siste årene hatt innsamling av sik fra faste lokale fiskere. Disse har ikke fisket i år, og en har derfor ikke kunnet få inn sikmateriale Mjøsa Prosjektet har som tidligere år samlet inn og bearbeidet fangststatistikk og materiale fra lokale fiskere. 6

7 4.11 Rapporter utarbeidet av prosjektet i 2000 Eriksen, H Bedre bruk av fiskeressursene i regulerte vassdrag i Oppland - Fagrapport Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen. Rapp. nr. 3/2000, 37 s Utgitte rapporter i 2000 som prosjektet har medvirket i / støttet. Larsen, B. M Utbredelse og bestandsstatus for elvemusling Margaritifera margaritifera i Dokka/Etna, Oppland. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen, Rapp. nr 4/00, 16 s. Larsen, B. M Utbredelse og bestandsstatus for elvemusling Margaritifera margaritifera i Begna, Oppland. Fylkesmannen i Oppland, miljøvernavdelingen, Rapp. nr 5/00, 19 s. 7

8 5 REGNSKAP FOR 2000 Budsjettet for prosjektet var i 2000 på kr Fra 1999 ble det overført kr ,99, dette er kr ,48 mer enn forutsatt i årsmelding for 1999, og skyldes en feilføring i fylkesmannens regnskap. Totalt forbruk i 2000 var kr ,40, noe som gir en forskjell i forhold til budsjett på kr På grunn av mindre forbruk en antatt ble bare kr mot kr budsjettert innkalt fra regulantene. Totalt til rådighet hadde en da kr ,99. Dette gir en saldo pr på kr ,59, som overføres til I forhold til budsjettet er det avvik av betydning på noen poster. Av posten «Trykking» er bare kr brukt. Dette fordi den planlagte folderen om utsetting av fisk ikke ble ferdig i Den vil bli trykt i Tiltakene i tilløpsbekkene til Vinsteren måtte utsettes til år AKKUMULERT FORBRUK DISPONIBLE MIDLER FOR 2000 Overført fra Glommen og Laagens brukseierforening Foreningen til Begnavassdragets regulering Oppland Energiverk Foreningen til Randsfjords regulering FM Totalt TOTALT FORBRUK I SALDO AKKUMULERT FORBRUK I posten lønn ligger de fleste utgifter knyttet til prosjektets undersøkelser og betydelige utgifter knyttet til tiltak. Fordeling av forbruk i 2000 i forhold til budsjettet: Regnskap Budsjett Forbruk Avvik fra budsjett Totalt lønn (inkl arb.avg.) Reise Kontorhold (kontor, telefon, porto, kopiering etc.) Trykking (rapporter brosjyrer, mm.) Utstyr (garn, prøveutstyr, merking, mm.) Tiltak i tilløpsbekker til Vinsteren Tiltak i Hølsa Tiltak for harr i tilløpselv Mjøsa Tiltaksmidler Sopp undersøkelser Lågen Styringsgruppa Fangstjournaler Diverse driftsutgifter Uforutsett (til styrets disposisjon) Sum

9 6 ARBEIDSPLAN FOR Undersøkelser. Otrøvatn, Vang Dokkfløymagasinet Øyangen - Steinbusjøen Øyangen ved Beito Mørstadfjorden Gudbrandsdalslågen - Hunderfossen (Øyer, Lillehammer, Ringebu) Otrøvatnet øverst i Begnavassdraget har en god bestand av aure av flott kvalitet. Vatnet har et utsettingspålegg på 2800 ensomrig aure, men en er usikker på hvor godt tilslaget på disse er, og hvilken betydning utsettingen har for fisken i vatnet. Det bør derfor foretas et prøvefiske i I Dokkfløymagasinet er det ønskelig å følge utviklingen i vatnet for løpende å vurdere behovet for utsetting av aure, samt å følge ev. endringer i sik- og abborbestanden. I tillegg er det satt i gang et forsøk for å se på om ulik utsettingsmetode har noen effekt på overlevelsen av settefisken. Magasinet bør derfor prøvefiskes annet hvert år også i de kommende årene. I Øyangen - Steinbusjøen foreligger det et utsettingspålegg på tosomrig aure. En vet imidlertid lite om tilslaget av disse, og det bør derfor foretas et prøvefiske. I Øyangen ved Beito foreligger et utsettingspålegg på ensomrig aure som en skjønnsforutsetning. Vatnet ble sist prøvefisket i 1993, og hadde da en bra aurebestand. Settefisken hadde imidlertid ikke vært merket forut for prøvefisket, og det var vanskelig å si noe om tilslaget. Nå mener grunneierlaget at det kan være for mye fisk i vatnet, og det bør derfor prøvefiskes på nytt for å se på situasjonen. I Mørstadfjorden foreligger det et utsettingspålegg på 700 ensomrig. En vet imidlertid lite om tilslaget av disse, og det bør derfor foretas et prøvefiske for å kontrollere det. Observasjoner av gytende aure ved jernbanebrua nedenfor Hunderfossen kan tyde på at ved en moderat vannføringsøkning i forhold til minstevannføringen gyter auren på et større område enn ved en minstevannføring på 1,8 m 3 /s. I gytetida på høsten ønsker en derfor å manipulere med vannføringen for å få nærmere klarhet i dette. Dette forsøket var planlagt gjennomført i 2000, men måtte avbrytes pga stor vannføring. Forsøket bør gjenopptas i Settefiskvurderinger. I forbindelse med alle pålagte utsettinger av fisk skal det fylles ut et rapportskjema som gir fylkesmannen opplysninger om fiskens kvalitet, om utkjøring og spredning. Utfra disse opplysningene vil vi kunne gi rettledning der det er uheldige forhold i forbindelse med utsettingen. 6.3 Tiltak Vinsteren Øystre Slidre fjellstyre har sammen med prosjektleder avdekket behov for tiltak som kan bedre den naturlige rekrutteringen i tre tilløpsbekker/elver til Vinsteren. 9

10 Nordre Rjupa har to løp, og i det ene har det i regi av prosjektet og Øystre Slidre fjellstyre tidligere blitt fjernet et vandringshinder, i tillegg til at løpet har blitt justert noe på flere punkter. Tiltaket ser ut til å ha hatt en god effekt, og det er nå en bra bestand av ungfisk på tidligere utilgjengelige områder. I det andre løpet er det mulig å fjerne tre vandringshinder ved hjelp av utpigging, og her vil en kunne gjøre tilgjengelig ca. 200 m bra gytestrekning. I Senda er gyting i år med lav vannføring kun tilgjengelig ca. 50 m opp fra utløpet. Ovenfor vandringshinderet har en imidlertid lange strekninger med gode gytemuligheter. Her kan passeringsmulighetene bedres betraktelig ved hjelp av utpigging. Tisleia I Tisleia er vannføringen sommerstid kraftig redusert på grunn av regulering. Dette var tidligere, og er stedvis den dag i dag ei svært god fiskeelv. På enkelte strekninger nederst i elva er imidlertid forholdene svært ensartede med få gode oppvekst- og leveområder for aure. I 2000 har det vært avholdt flere befaringer sammen med kommunen, NVE, FBR og rettighetshavere, og en har kommet fram til at det kan det være mulig å lage kulper og større variasjon i elva. NVE vil utarbeide grove skisser og aktuelle tiltak, samt et kostnadsoverslag. Dette vil bli sendt ut på høring til kommunene og fylkesmannen i løpet av vinteren Fullstendige planer vil måtte utarbeides i 2001, slik at tiltakene tidligst kan gjennomføres i Begna Det skal utarbeides en informasjonstavle i tilknytning til Eid Kraftverk. Denne skal inneholde info om kraftverket, fiskebestand etc. Prosjektet kan være behjelpelig med det fiskefaglige. 6.5 Oppfølging av tidligere gjennomførte tiltak De siste årene er det gjort en rekke tiltak i tilløpsbekker til reguleringsmagasin. I 2000 skulle det gjennomføres elfiskeregistreringer i enkelte lokaliteter for å se om tiltakene har hatt noen effekt. På grunn av stor vannføring høsten 2000 måtte undersøkelsene utsettes til år De aktuelle lokalitetene er bekkene i Sandvasslia (Nord Fron og Øystre Slidre) og Krokutbekken (Tesse i Lom). 6.6 Bekke- og elveregistreringer I tilløpsbekken til Tesse, Krokutbekken, ble det i 1998 fjernet et vandringshinder. I år 2000 skulle det foretas undersøkelser for å sjekke effekten av tiltakene, samt undersøkelser også i andre tilløpsbekker til Tesse for å se om tiltak kan gjennomføres. På grunn av stor vannføring høsten 2000 måtte undersøkelsene utsettes til år I Lomsdalselva er det nå bygget en fisketrapp. Justeringer av denne vil bli gjort sommeren For å se om gytefisk bruker trappa bør det høsten 2001 foretas en undersøkelse med elektrisk fiskeapparat, evt oppgangsfelle. 6.7 Oppsummering av resultatene i fra undersøkelsene i Dokkfløy I prosjektperioden har en fulgt utviklingen i Dokkfløymagasinet, og disse resultatene har vært rapportert årlig i prosjektets årlige fagrapport. Det er nå ønskelig å foreta en mer helhetlig vurdering av resultatene fra undersøkelsene og skrive en mer utfyllende rapport. 10

11 6.8 Fangstregistreringer med oppsummering Det tas sikte på å følge opp de faste lokalitetene for fangstregistreringer. Spesielt skal det jobbes med å få flere journalførere i Randsfjorden. Registreringene i Aursjoen og Tesse vil bli utført av NINA. Bygdin (Vang) Slidrefjorden (V. Slidre) Kaldfj. / Øyvatn (N. og S. Fron, Ø. slidre) Strandefjorden (N. Aurdal) Dokkfløy (Gausdal og N. Land) Tisleifjorden (N. Aurdal) Dokka / Randsfjorden Aursjoen (Skjåk) Vangsmjøsa (Vang) Tesse (Lom) Vinsteren (Ø. Slidre) Olstappen (Nord Fron) Tyin (Vang) Tisleia (Nord Aurdal) I prosjektperioden har det årlig vært samlet inn fangstjournaler fra disse lokalitetene. Disse er rapportert årlig i prosjektets årlige fagrapport. Etter snart 10 år med innsamlinger er det nå tid for en sammenstilling av dataene og en mer utfyllende rapportering. 6.9 Dokka Siden 1988 har det årlig vært foretatt fangstregistreringer av fisket etter sik og aure i Dokka og Randsfjorden. Undersøkelsene har omfattet elektrofiskeregistreringer av ungaurebestanden i Dokka, føring av fangstjournaler, flyregistrering av flytegarn og prøvetaking av fisk fra fiskernes fangster. Disse undersøkelsene har fram t.o.m inngått i de konsesjonspålagte etterundersøkelsene i forbindelse med reguleringen av Dokkavassdraget, men fortsetter nå på frivillig basis i regi av prosjektet Mjøsa Det vil i 2000 som tidligere bli samlet inn og bearbeidet fangststatistikk og materiale fra lokale fiskere. Overvåkning av lågåsil- og sikbestanden vil fortsette som tidligere Gudbrandsdalslågen Oppgangen av aure i fisketrappa ved Hunderfossen vil bli overvåket som tidligere. Det vil også bli gjennomført ungfiskregistrering på ulike stasjoner på minstevannstrekingen. Fra og med høsten 1996 har en hatt store problemer med sopp på gytefisk av aure og sik i Mjøsa og Lågen. Det er nå nedsatt en ekspertgruppe som skal prøve å finne ut årsaken til problemene. Dette krever en del prøvetaking av vannprøver og fisk, noe prosjektet kan være behjelpelig med. 11

12 7 BUDSJETT Lønn Lønn Arbeidsgiveravgift 14.1 % Ev. lønnsjusteringer Totalt lønn Reise Kontorhold (kontor, telefon, porto, kopiering, forbruksmateriell etc.) Trykking (rapporter brosjyrer, mm.) Utstyr (garn, prøveutstyr, merking, mm.) Tiltak i tilløpsbekker til Vinsteren Sopp undersøkelser Lågen Styringsgruppa Fangstjournaler Diverse driftsutgifter Uforutsett (til styrets disposisjon) Sum Finansiering Overført fra Regulanter FM Totalt Lillehammer 21. februar 2001 Jon Arne Eie (formann) Øyvind Eidsgård (sign.) Reidar Gran (sign.) Finn Hellebergshaugen (sign.) Ole Sevaldrud (sign.) Frank Hansen (sign.) Jon Tyldum (sign.) Ola Hegge (sign.) Kristen Rustad (sign.) Heidi Eriksen (sekr.) 12

13 8 VEDLEGG 13