8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser"

Transkript

1 8 års erfaring Etablering, drift og evaluering av brukerstyrte plasser Parallell sesjon E, onsdag kl Andre del av foredraget Per Jonas Øglænd, psykiater Bård Bakke, enhetsleder K2 å d a e, e ets ede Jæren DPS

2 Brukerstyrt innleggelse l er en innleggelse uten formaliteter Pasienten trenger ikke være innom lege utenfor institusjonen. Trenger ikke innleggelsesskriv. Det blir ikke tatt opp journal ved dinnkomst. Pasienten har nødvendigvis ikke kontakt med lege eller behandler under oppholdet. Pasienten får ikke alltid vurdering av psykiater/psykolog slik man har rett på ved innleggelse. De vanlige prosedyrene ved innleggelse droppes. Dette kan bli sett på som et problem, som utfordringer. Faglig utfordring? Brudd på prosedyrer? Juridisk utfordring? Hva tenker vi om dette?

3 Utfordring for vakthavende lege? Vakthavende lege kan føle det merkelig at man ikke skal ta imot pasienten på vanlig måte. Det tas ikke somatisk sjekk. Man vurderer ikke medisinering. Pasienten blir stående på medisinene hun har fra før. Skal helst ha med egne medisiner som personal administrerer under innleggelsen. Man tar ikke opp somatisk eller psykiatrisk journal. Vakthavende har ikke ansvar uten de får henvendelse fra miljøpersonal.

4 Utfordring for faglig ansvarlig overlege på sengeposten? Overlege kan være usikker på om pasienten blir godt nok kivaretatt. tt Er det faglig godt nok at pasienten kommer på eget initiativ og ikke vurderes av lege? Kan overlegen stå bak og akseptere dette? Er det stor nok grad av sikkerhet i forhold til medisinering, selvskaderisiko, suicidalitet? Er det forsvarlig i forhold til eventuell farlighet?

5 Utfordring for ledelsen? Ledelsen kan tenke det er problem med det juridiske hi hvis noe galt skjer. Hvordan skal man forklare seg hvis det skjer selvskade, suicid, vold. Hvor ligger ansvaret?

6 Utfordring for miljøpersonalet? Miljøpersonal er sykepleiere, vernepleiere, hjelpepleiere p mm.. Flere med psyk videreutd. Miljøpersonal kan føle det blir for mye ansvar når lege ikke har tatt i mot og vurdert. De kan bli usikre i forhold til vurdering av lidelsen i det akutte her og nå: alvorlighet, godt nok medisinert, suicidalitet, farlighet. Det kan plutselig li komme tre brukerstyrte innleggelser l samme kveld. Uforutsigbar merbelastning.

7 Det byr på utfordringer Det er altså flere utfordringer når man starter opp med dbrukerstyrte t innleggelser. l Viktig å være obs på dette. Viktig i å ta det opp på møter, diskutere det, finne ut av det, utforske det på forhånd og underveis. Må tas opp på alle nivå, fra ledelse til grunnplanet. Man må ha ledelsen i ryggen. Viktig å bli trygg på det faglige og formelle.

8 Må vi ha full bakkekontakt? k kt? Kan psykiatrien også slå ut vingene?

9 Hva kan forsvare mangel på de vanlig formalitetene? Det er kun kjente pasienter som får avtale om brukerstyrt innleggelse. Pasienten har vært innlagt hos oss tidligere og har vært vurdert av psykiater/psykolog. Pasienten har diagnose og fastsatt behandlingsopplegg. Pasienten skal vanligvis ha en individuell plan eller i alle fall en formell behandlingsplan der brukerstyrt innleggelse er et av behandlingstiltakene. Medisinering er vurdert og i gang før man får brukerstyrt plass. Pasienten tas imot av vaktansvarlig miljøpersonal, l man spør om tilstand, suicidalitet og vurderer farlighet. Strukturert. Det er laget en kontrakt som begge parter skriver under. Kontrakten sier at man ikke automatisk får behandlervurdering Avtalen gjelder for et år om gangen. Pasienten skal ha en vurdering minst en gang i året. Egentlig er pasienten i et kontinuerlig behandlingsopplegg.

10 Formelle forhold Ordningen er godkjent på institusjonen. Det blir dermed avdelingsoverlege/sjefslege/direktør som blir ansvarlig for at det juridisk sett er i orden. Ordningen på Jæren DPS ble i første omgang muntlig diskutert med fylkeslegen og godkjent der. Helseministeren har vist stor interesse og vært en ambassadør for de brukerstyrte plassene. I oppdragsdokumentene har alle DPS ene blitt oppfordret til å etablere brukerstyrte plasser etter modell fra Jæren DPS. Dette innebærer en aksept av opplegget som brukes november: Det var til vurdering hos helsedirektoratet og godkjent at man kan ta i mot pasient uten journalopptak ved lege hvis foretaket godkjenner det. Pasienten kan tas imot av ansvarlig sykepleier/vernepleier på sengeposten.

11 Formelle forhold Alle disse faktorene til sammen skulle bety at ordningen er formelt i orden og akseptert. Administrativ og juridisk faglig motforestilling mister sin relevans i og med den aksepten brukerstyrte plasser har fått. Man kan likevel ha motforestillinger. Motforestillingene kan handle om risiko, sikkerhet og behandlingskvalitet. Blir det for stor risiko? Blir det god behandling?? Vi må være obs på mulige ulemper, mulige farer med ordningen.

12 OBS OBS!! Er det greit eller er det fare på ferde? God middag eller biter den?

13 Utfordringer. Konsekvenser. Vi har hatt brukerstyrt ordning i åtte år Evaluering gjøres underveis. Hele tiden. Det er gjort endringer og forbedringer etter hvert som vi ihar sett ulemper og møtt utfordringer. di Rammene rundt ordningen har derfor endret seg. Od Ordningen har fått konsekvenser k for vår tenkning omkring innleggelsesprosedyrer, brukermedvirkning, hva pasienten selv er i stand til, pårørendesamarbeid, samhandling med kommunen, viktigheten av å komme tidlig til ved forverring mm

14 Ulemper med ordningen. Pasienter kan risikere å gå over tid uten at en behandler vurderer tilstand og medisiner. Pasient kan være innlagt i svært dårlig tilstand uten at man er klar over det, hvis man ikke spør etter. Brukerstyrte innleggelser var de første årene tenkt å være et opphold med hvile, fred og ro. Hvis man ikke har regelmessig vurdering av den enkelte pasient, kan man risikere at en pasient i flere år går inn og ut av systemet uten å få vurdert/revurdert diagnose, tilstand, behandlingsopplegg og medisiner av behandler/psykiater. Miljøpersonal kan bli vant med at man ikke trenger behandler og psykiater. Miljøpersonal kan i så fall overta funksjoner de ikke har nok kompetanse til.

15 Kasus: Vedvarende dårlig pasient Pasient som hadde vedvarende alvorlige psykosesymptomer i sin schizofreni. Hun var ofte innlagt på brukerstyrt plass. Man fkk fikk ikke tak i at hun var så dårlig. Man spurte lite. Hun sa lite. Var inne et par dager. Reiste hjem. Ble ikke vurdert angående medisiner fordi det ble ikke tatt opp som problem. Hvis hun hadde vært inne på vanlig innleggelse, hadde den dårlige tilstanden lettere blitt oppdaget pga inntaksjournal og vurdering av aktuell problemstilling. Da hun ble enda verre, ble det «oppdaget». Vi tok kfatt i det. Utredet det. Gjorde tiltak, blant annet endret medisinering. Hun ble bedre. Burde vært oppdaget før.

16 Usikkerhet angående innleggelsesprosedyrer Vi har flere typer innleggelse hos oss: Brukerstyrt, pasienten kommer på eget initiativ Øyeblikkelig hjelp frivillig, henvist fra lege ute. Øyeblikkelig hjelp frivillig, avtalt med vår overlege Øyeblikkelig hjelp tvang, utenfra eller ved oss. Planlagt frivillig innleggelse henvist utenfra. Planlagt frivillig innleggelse avtalt med vår overlege. Miljøpersonal må ha klart for seg de forskjellige typene innleggelse og hva som kreves for å ta i mot pasient til innleggelse. l Utfordrende. d

17 Hvem har lov til hva. Brukerstyrt innleggelse administreres av miljøpersonal. Man kan bli så autonom i miljøpersonalgruppen at man begynner å vurdere om andre typer innleggelse skal tas i mot eller ikke. Uten å involvere vaktlegen. Man kan bli så autonom at man tar imot til vanlig innleggelse på samme måte som brukerstyrt.

18 Hvem har kompetanse til hva. Miljøpersonal kan begynne å gjøre suicidalvurderinger iidl d i og farlighetsvurderinger liht i uten å be vakthavende lege ta hovedansvaret for det. Fordi man er vant til autonomi i det brukerstyrte systemet. Man kan risikere at medisinliste ikke blir tatt nøye nok for brukerstyrt innleggelse. Hva bruker pasienten og hvordan kan man finne det ut hvis man er i tvil?

19 Hvordan stopper vi ulempene? Etter hvert som vi møtte disse problemene, måtte vi gjøre endringer og forbedringer. Vi har gjort flere ting for å sikre at behandling og sikkerhet er optimal. Vi gjør det fortsatt

20 Regelmessig sjekk av tilstand Sjekke at vi har oversikt over pasientenes tilstand minstengangiåret i året. Postleder og behandlerteam går i fellesskap gjennom listen over pasienter på brukerstyrt plass: Vurderer om man har sikkerhet for at diagnose, behandlingsopplegg l og medisinering i i er ok. Kaller eventuelt inn til samtale og vurdering. De fleste pasientene i systemet vårt har imidlertid poliklinisk behandler ved vår sengepost, så dette gjelder kun noen få.

21 Vurdere tilstand ved innleggelse Være mer bevisst på å følge med på og vurdere pasientene også når de er innlagt på brukerstyrt innleggelse. Lese rapportene, sjekke medisinering, ha pasientene oppe til diskusjon på behandlingsmøtene, tilby samtale, gjøre vurdering ved behov. Brukerstyrt innleggelse blir mer og mer lik en ordinær innleggelse bortsett fra at det er pasienten selv som legger seg inn.

22 Usikkerhet hos miljøpersonal Miljøpersonal kan bli usikker fordi man ikke har hatt vurdering av vakthavende lege ved dinnkomst. Hvor alvorlig er tilstanden? Viktig at miljøpersonalet er bevisst på at det skal være lett å kontakte vakthavende lege hvis de opplever tilstanden uklar, skummel, vanskelig. Lignende problemstilling: Pasienter som er innlagt på ordinær innleggelse, kan bli plutselig verre. Situasjonen med utrygghet i forhold til pasient opplever man hver uke på sengepost. Hva gjør man da? Kontakter vakthavende lege.

23 Opplæring og bevisstgjøring angående kompetanse Vi har som tema internt hva som er oppgave for miljøpersonal l og hva som er oppgave for behandlere. Viktig med bevisstgjøring i forhold til kompetanse. Dette gjøres i behandlingsmøter når det er aktuelle saker oppe. Det gjøres også i undervisning, veiledning og personalmøter.

24 Kompetanse Obs at miljøpersonal ikke tar på seg oppgaver de ikke er gitt formell kompetanse til. Være obs på at der er retningslinjer angående kompetanse, hvem som er tildelt ansvar for de forskjellige vurderingene og bestemmelsene. Hvem vurderer suicidalitet? Hvem vurderer selvskade risiko? Hvem og hvordan vurderes farlighet?

25 Endring fra brukerstyrt til ordinær innleggelse Noen pasienter er nesten bare innlagt på brukerstyrt innleggelse Trenger pasienten mer enn fem dager, gjør vi lett endring til vanlig innleggelse. Hovedpoenget er at selve innleggelsen l er brukerstyrt.

26 Hvordan har brukerstyrt ordning påvirket tenkning og rutiner når det gjelder ordinære innleggelser og kontakt med bruker, kommune og pårørende? Trenger man innleggelsesskriv fra lege for å legge inn kjente pasienter? Vi gjør stadig flere ordinære innleggelser direkte til post etter ønske fra pasient, pårørende, psykiatritjenesten i kommunen. Akutt og planlagt. Dette fungerer veldig bra. Pasienten kommer oftere til rett til, til optimal tid. Kanskje vet pasient, pårørende og psykiatrisk hjemmesykepleier best når det er nødvendig med innleggelse. Fremtiden: Vi tar imot kjente pasienter til ordinær innleggelse når de selv merker det er behov.

27 Hva er best? Ja takk! Eg tar alt, sa ole brum

28 Brukermedvirkning k i Godt samarbeid Samhandling

Hvordan startet det egentlig ved to av dem.

Hvordan startet det egentlig ved to av dem. Hvordan startet det egentlig ved to av dem. Intervju med psykiatrisk sykepleier Ann Randi Haugen (AR) og sosionom Latha Nrugham (LN) 4.februar 2003. Intervjuet er gjort av FoU-rådgiver Bengt Karlsson (BK).

Detaljer

SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer. Arbeid og psykisk helse

SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer. Arbeid og psykisk helse SEES I MORGEN! Gode råd for økt jobbnærvær ved psykiske helseproblemer Til arbeidsgivere: Hvordan hjelpe den sykmeldte? Hvordan redusere sykefraværet? Til arbeidstakere: Hva gjør du hvis du blir syk? Hvordan

Detaljer

Ikke mine, ikke dine, men VÅRE pasienter:

Ikke mine, ikke dine, men VÅRE pasienter: Ikke mine, ikke dine, men VÅRE pasienter: eksempler på samarbeid mellom kommune og DPS for mennesker med psykiske lidelser og omfattende behov for tjenester K. Michael Thomsen Online-versjon (pdf) Det

Detaljer

Før og etter opptrappingsplanen

Før og etter opptrappingsplanen Universitetsforlaget 237 TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID Vol. 8 Nr. 3 2011 Essayet gir rom for en kritisk, personlig og søkende refleksjon over erfaringer gjort i ulike møter med psykisk helse. ESSAY

Detaljer

Artikkelen beskriver våre erfaringer med kognitiv

Artikkelen beskriver våre erfaringer med kognitiv Terapi Kognitiv miljøterapi Kognitiv tilnærming gir nye og spennende muligheter til å hjelpe pasienten til å forstå og hjelpe seg selv. Våre erfaringer er positive, men vi ser også utfordringer og forbedringspotensiale.

Detaljer

HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien

HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien HVOR GÅR GRENSEN? Om tvang og menneskeverd i psykiatrien 4 Forord 5 Viktige begreper i debatten om tvang 8 Tvang og menneskeverd 10 Snakk til meg! 12 Dobbeltdiagnoser Bruker vi mer tvang overfor det vi

Detaljer

Jeg vil drømme gode drømmer

Jeg vil drømme gode drømmer Jeg vil drømme gode drømmer Barnehøring om krenkelser i skolen Innspill til djupedalutvalget fra barn og unge som har opplevd mobbing i skolen 2014 innhold Innledning... 3 Hva har barna opplevd?... 4 Ikke

Detaljer

NÅR DE BESTE IKKE MAKTER MER En Brukers rapport fra psykiatrien i Asker og Bærum

NÅR DE BESTE IKKE MAKTER MER En Brukers rapport fra psykiatrien i Asker og Bærum NÅR DE BESTE IKKE MAKTER MER En Brukers rapport fra psykiatrien i Asker og Bærum. Gunn Helen Kristiansen «Medarbeider med Brukererfaring» og «Brukerlærer fra Blakstad» Brukerrepresentant og styremedlem

Detaljer

som psykiatrisk pasient eller pårørende?

som psykiatrisk pasient eller pårørende? Hva har du rett til som psykiatrisk pasient eller pårørende? Psykiske problemer? Du har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunens helsetjeneste og spesialisthelsetjenesten. øyeblikkelig hjelp hvis det

Detaljer

Sett fra et brukerog fagperspektiv. Ressurshefte. Alternativer til tvang I. Nasjonalt senter for erfarings kompetanse innen psykisk helse

Sett fra et brukerog fagperspektiv. Ressurshefte. Alternativer til tvang I. Nasjonalt senter for erfarings kompetanse innen psykisk helse Nasjonalt senter for erfarings kompetanse innen psykisk helse Alternativer til tvang I Sett fra et brukerog fagperspektiv Ressurshefte Dagfinn Bjørgen, Aina Storvold, Reidun Norvoll og Tonje Lossius Husum

Detaljer

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen...

... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... ... det har vist seg at det lønner seg å snakke sammen... Innhold: side: Selvhjelpsgruppa et mentalt treningsstudio Måtte gjøre noe... Å akseptere fortid som fortid... Det viktigste er å våge det du ikke

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

Enkle råd. når livet er vanskelig

Enkle råd. når livet er vanskelig Enkle råd når livet er vanskelig Mer alminnelig enn du kanskje tror Ehn`^h`Z egdwazbzg Zg kvca^\z# DbigZci ]VakeVgiZc Vk dhh k^a deeazkz Vakdga^\Z egd" WaZbZg^a³eZiVka^kZi#?di^Ya^\ZgZYjWZgdb ]_Zae!_dhi³ggZZgh_VchZcZ[dgViYjWa^gWgV

Detaljer

Er det noe galt med øynene?

Er det noe galt med øynene? Temahefte Er det noe galt med øynene? Tanker og følelser ved å få og ha et barn med synshemming. Oslo, mars 2008 ASSISTANSE, Interesseforeningen for barn og ungdom med synshemming. FORORD Dette heftet

Detaljer

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide

Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! Gode råd til organisasjoner som vil samarbeide Sammen blir vi sterkere! 1 2 Frivillighet Norge 2012 Sammen blir vi sterkere og mer nysgjerrige! Frivillighet Norge oppfordrer tradisjonelle

Detaljer

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN

RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN RÅD I FORHOLD TIL RETTSSAKEN Bakgrunn Senter for Krisepsykologi har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å utarbeide et skriv om råd i forhold til rettsaken. Helsedirektoratet er opptatt av at alle rammede

Detaljer

Tilsyn med kommunenes tiltak for å identifisere, utrede og følge opp hjemmeboende eldre med demenssykdom, herunder samarbeid med fastlegene

Tilsyn med kommunenes tiltak for å identifisere, utrede og følge opp hjemmeboende eldre med demenssykdom, herunder samarbeid med fastlegene Landsomfattende tilsyn med kommunenes helse- og sosialtjenester til eldre 2010 Tilsyn med kommunenes tiltak for å identifisere, utrede og følge opp hjemmeboende eldre med demenssykdom, herunder Målgruppe:

Detaljer

Når sorgen rammer en av dine ansatte. Atle Dyregrov og Kari Dyregrov

Når sorgen rammer en av dine ansatte. Atle Dyregrov og Kari Dyregrov Når sorgen rammer en av dine ansatte Atle Dyregrov og Kari Dyregrov Heftet Når sorgen rammer en av dine ansatte er utgitt av Landsforeningen uventet barnedød. Hovedforfatter er dr. philos Atle Dyregrov

Detaljer

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon

Skole der du er. En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Skole der du er En utredning om videregående skoletilbud for pasienter på helseinstitusjon Innhold Konklusjoner Innledning s. 2, Konklusjoner: s. 3, Unge funksjonshemmede anbefaler at: s. 4, Bakgrunn for

Detaljer

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE

SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE SAMARBEID MELLOM HJEM OG SKOLE Av Elsa Westergård & Hildegunn Fandrem Om Respekt Dette heftet er produsert som en del av arbeidet under Respekt programmet, som består av kurs, veiledning og eget arbeid

Detaljer

Den dialogiske barnesamtalen

Den dialogiske barnesamtalen Den dialogiske barnesamtalen Hvordan snakke med barn om sensitive temaer Åse Langballe 2011 Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress a/s www.nkvts.no Den dialogiske barnesamtalen Hvordan

Detaljer

Mestring av angst: Et treningsprogram (1)

Mestring av angst: Et treningsprogram (1) Mestring av angst: Et treningsprogram (1) Det mest effektive en kan gjøre for å få mindre angst, er å utsette seg for den på en planlagt og systematisk måte. Ved å være i situasjoner som er angstskapende,

Detaljer

Tromsø kommunes rutiner for Tjenestetilbud til personer med antatt eller påvist alvorlig psykisk sykdom utenfor institusjon og som selv ikke

Tromsø kommunes rutiner for Tjenestetilbud til personer med antatt eller påvist alvorlig psykisk sykdom utenfor institusjon og som selv ikke Tromsø kommunes rutiner for Tjenestetilbud til personer med antatt eller påvist alvorlig psykisk sykdom utenfor institusjon og som selv ikke kontakter helsetjenesten. Tromsø kommune november 2012 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 07/2013-F Bruk av tvang i sykehjem

Trondheim kommunerevisjon. Rapport 07/2013-F Bruk av tvang i sykehjem Trondheim kommunerevisjon Rapport 07/2013-F Bruk av tvang i Sammendrag Bakgrunn og problemstillinger Kapittel 4A i pasientrettighetsloven omhandler helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som

Detaljer

Brukermedvirkning i TSB en myte?

Brukermedvirkning i TSB en myte? Erik Torjussen, Hilde Lytomt Harwiss og Ingrid Amalia Havnes Brukermedvirkning i TSB en myte? en nasjonal kartlegging av brukermedvirkning i Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) 1 Nasjonal

Detaljer

Jeg vil ut og leve! Jeg vil jo ikke bare sitte her.

Jeg vil ut og leve! Jeg vil jo ikke bare sitte her. Jeg vil jo ikke bare sitte her. Jeg vil ut og leve! Utfordringer for ungdom med psykiske vansker i overgangen fra skole til arbeidsliv. Skrevet av Line Indrevoll Stänicke Illustrasjonsbilder Jeg vil jo

Detaljer

- SJOH PH NFTUSJOH OPUFS TPN HJS HPE LMBOH * GSFNUJEFO TLBM IFMTFOPSHF TQJMMF TBNTUFNU Side 1 t - SJOH PH NFTUSJOH

- SJOH PH NFTUSJOH OPUFS TPN HJS HPE LMBOH * GSFNUJEFO TLBM IFMTFOPSHF TQJMMF TBNTUFNU Side 1 t - SJOH PH NFTUSJOH Side 1 Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring (NK LMS) er en ledende kompetanseaktør innen feltet pasient- og pårørendeopplæring. Vår hovedoppgave er å understøtte lærings- og mestringsvirksomhet

Detaljer

Om brosjyren. Håper brosjyren gir deg de svarene du søker og at det vedlagte hefte er et nyttig redskap for deg. Magne Wang Fredriksen Generalsekretær

Om brosjyren. Håper brosjyren gir deg de svarene du søker og at det vedlagte hefte er et nyttig redskap for deg. Magne Wang Fredriksen Generalsekretær Om brosjyren Denne brosjyren er et hjelpemiddel for nære omsorgspersoner som vurder om partneren trenger sykehjemsplass eller som har en partner på sykehjem. Brosjyren er delt inn i fire hovedkapitler.

Detaljer

Dilemma: Utfordringer i en leders hverdag. Sterndorff, Antonsen og Skar Kull 6. Nasjonalt topplederprogram

Dilemma: Utfordringer i en leders hverdag. Sterndorff, Antonsen og Skar Kull 6. Nasjonalt topplederprogram Dilemma: Utfordringer i en leders hverdag Sterndorff, Antonsen og Skar Kull 6. Nasjonalt topplederprogram INNHOLD 1.0 Innledning....side 1 2.0 En historie..... 1 2.1 Problemstilling.. 3 3.0 Teori.. 4 3.1

Detaljer