IS-4/2011 Tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester i kommunene

Transkript

1 Til landets kommuner Deres ref.: Saksbehandler: THO Vår ref.: 10/8064 Dato: IS-4/2011 Tilskuddsordning for særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester i kommunene Alle kommuner som yter særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester til enkeltbrukere kan søke om delvis refusjon av disse utgiftene. Tilskuddet forvaltes av Helsedirektoratet og er bevilget over Kommunal- og regionaldepartementets budsjettkapittel 575, post 60. Kriteriene for tilskuddsordningen fremkommer av dette rundskrivet. I forhold til fjorårets tilskuddsordning gjelder følgende endringer: Innslagspunktet er satt til kr ,-. Utgifter anført på KOSTRA-funksjonene 261, 265, 275, 281, 283 og 285 omfattes ikke lengre av tilskuddsordningen. Årsaken er at det i tråd med KOSTRA-forskriften ikke skal anføres direkte lønnsutgifter som er aktuelle for tilskuddsordningen på disse funksjonene. Ved fratrekk for rammetilskuddets andel for kriteriet psykisk utviklingshemmet regnes barn født før 1. januar 1993 som over 16 år og barn født 1. januar eller senere som under 16 år. Rammetilskuddets kriterium for psykisk utviklingshemmet under/over 16 år, som skal trekkes fra før tilskudd beregnes, er hhv. kr ,- for de under 16 år og kr ,- for psykisk utviklingshemmede over 16 år. Beskrivelsen av revisjonens kontroll er utdypet og fremkommer i eget brev, som følger vedlagt. IPLOS-opplysninger skal registreres for alle brukere, men kravet om kontroll mot IPLOS-registreringen bortfaller. Det skal for 2011 benyttes en ny innrapporteringsmåte. Denne er nærmere beskrevet under pkt 5. For 2011 gjelder følgende tidsfrister: A. Kommunen skal oversende innrapporteringsskjema med dokumentasjon til kommunens revisor innen 15. mars Helsedirektoratet «Soa_Navn» «Sse_Navn» «Sbr_Navn», tlf.: «Sbr_Tlf» Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Org. nr.: postmottak@helsedir.no

2 B. Kommunen skal sende endelig innrapporteringsskjema og revisjonsuttalelse til Helsedirektoratet (innrapporteringsmåte er beskrevet i punkt 5 nedenfor) innen 15. april Kommuner som ikke yter tjenester i et slikt omfang at de omfattes av tilskuddsordningen, skal melde dette via e-post til ressurskrevendetjenester@helsedir.no innen 15. mars Eventuelle spørsmål om tilskuddsordningen kan rettes via e-post til ressurskrevendetjenester@helsedir.no. Nedenfor gis det en oversikt av tilskuddsordningen for 2011, som er basert på kommunenes påløpte utgifter til særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester i Hvem gjelder tilskuddsordningen for? Kommuner kan søke om delvis refusjon for påløpte direkte lønnsutgifter, i de tilfeller der kommunen har fattet enkeltvedtak og yter særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester til enkeltmottakere. Det er ingen begrensninger for å komme inn under ordningen m.h.t. diagnose eller type lidelse. Det ytes refusjon til og med det året tjenestemottakeren fyller 67 år. 2. Hvilke utgifter dekkes? Det er tre begrensninger for hvilke utgifter som kan innarbeides i kommunens refusjonskrav: A. Kun direkte lønnsutgifter Det er kun direkte lønnsutgifter som dekkes. Med dette menes lønnsutgifter som oppstår som følge av direkte tjenesteyting til tjenestemottaker altså når det er direkte interaksjon mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. Slike utgifter føres på KOSTRAart , 270 eller ved eksternt tjenestekjøp på artene Alle andre typer utgifter faller utenfor refusjonsordningen. Kommune A har i tråd med enkeltvedtak gitt timer med direkte tjenester til person x. I tillegg er det registrert 250 timer ekstra timer tjenesteyting utover enkeltvedtak. Det er også blitt satt inn ferievikar i 280 timer. Av den samlede ressursinnsatsen er 500 timer gitt med personalfaktor 1-2 og resten med 1-1 bemanning. Samlet ressursinnsats i timer blir slik: Tjenestetimer etter vedtak t. Ekstra tjenesteyting uten vedtak 250 t. Timer med 1-2 bemanning 500 t. (Legger her til dobbel effekt pga dobbel bemanning) Timer med ferievikar 280 t. SUM TJENESTETIMER t

3 Kommune A skal nå beregne samlet ressursinnsats i kroner. Kommunen fører ikke et eget prosjektregnskap og må foreta en beregning av de direkte lønnsutgiftene. Kommunen kan gjøre dette på to måter: - Ta utgangspunkt i bemannings- og vaktlister og beregne reelle kostnader for de ansatte som faktisk har ytt tjenesten. - Gjøre en skjønnsmessig vurdering, som kan sannsynliggjøres overfor kommunens revisor, av hvilke yrkesgrupper som har ytt tjenestene og legge en veid fordeling til grunn. Kommunen velger en modell med et veid gjennomsnitt. En gjennomgang av vedtakene, avdelingens bemanning og en skjønnsmessig vurdering viser at 20% av timene trolig ble ytt av sykepleiere, 35% av helsefagarbeidere og 45% av ufaglært/assistenter. I de tilfeller der det var en 1-2 bemanning var det lik fordeling mellom hhv. sykepleier og helsefagarbeider. Dette gir Timer med sykepleier (3750 x 20% x 50%) = Timer med helsefagarbeider (3750 x 35% x 50%) = Timer med assistent (3750 x 45%) = Timer med ferievikar (280)= SUM t t t 280 t t Kommunens lønningskontor har beregnet gjennomsnittlig lønnskostnad for de aktuelle yrkesgruppene. Beregningen omfatter lønn, avtalefestede tillegg, pensjon og arbeidsgiveravgift. Ressursinnsats sykepleiertimer (1.000 t x kr. 245,-) = ,- Ressursinnsats helsefagarbeidertimer (1.560 t x kr. 200,-) = ,- Ressursinnsats assistent (1.690 t x kr. 170,-) = ,- Ressursinnsats ferievikar (280 t x kr. 150,-) = ,- Av ressursinnsatsen på timer er 150 timer knyttet til bruk av overtid. Kommunen har beregnet at overtidstillegget inkl. sosiale utgifter for den aktuelle yrkesgruppen er kr. 115,-, totalt gir dette kr ,-. Videre har kommunen beregnet at den har finansiert totalt 75 timer i egendekning (arbeidsgiverperiode) ved sykemelding knyttet til tjenesteytingen til denne personen, dette legges til kravet med kr ,-. Samlet beregnet ressursinnsats i kroner blir kr ,- I skjemaet fører kommunen opp 919 (avrundes til nærmeste hele tusen). Merk at de timesatser som brukes ovenfor kun er til illustrasjon og baserer seg ikke på erfaringsbaserte tall. Kommunen må selv foreta en beregning som skal fremlegges for kommunens revisor

4 Ved sykdom eller permisjon, skal kun direkte lønnsutgifter til den som til enhver tid står i stillingen (jf. bemanningsplanen/turnusoppsettet) medtas. Lønnsutgifter til vikarer som er finansiert av sykepenger skal ikke medtas. Hvis det er praktisk enklere for kommunen, kan både utgifter til den som er fast ansatt i stillingen og sykevikaren medtas, men da må mottatte sykepenger trekkes fra den ressursinnsats som oppgis. Det har ingen betydning om tjenestene utføres av kommunen selv eller av andre på oppdrag fra kommunen. I de tilfeller andre enn kommunen selv utfører tjenesten, må kommunen innhente dokumentasjon som bekrefter omfang og størrelse på de direkte lønnsutgiftene. Denne dokumentasjonen skal fremlegges kommunens revisor. B. Kun direkte lønnsutgifter anført på spesielle KOSTRA-funksjoner Det er kun direkte lønnsutgifter som er anført på følgende KOSTRA-funksjoner, som kan medtas i refusjonsgrunnlaget: Helsetjenester Sosialtjenester Omsorgstjenester 232 Forebygging, helsestasjons- og skolehelsetjeneste 233 Annet forebyggende helsearbeid 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering 242 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 273 Kommunale sysselsettingstiltak 234 Aktivisering og servicetjenester overfor eldre og funk.hem. 253 Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funk.hem. 254 Bistand, pleie og omsorg til hjemmeboende En nærmere presentasjon av funksjonene og hvilke tjenesteområder de omfatter, er gitt i KOSTRA-regelverket. Dette kan lastes ned fra C. Det må foreligge et enkeltvedtak etter kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven Det må foreligge et enkeltvedtak på tjenesten etter kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven. Tjenestens omfang må fremkomme direkte i enkeltvedtak eller som særskilt dokumentasjon. Denne dokumentasjonen skal være i samsvar med innrapporterte direkte lønnsutgifter. Det er kun anledning å kreve refusjon for påløpte direkte lønnsutgifter fra det tidspunkt enkeltvedtaket er fattet. Hvis det ytes tjenester før enkeltvedtak fattes, gis det ikke refusjon for disse. For tjenester som det ikke fattes enkeltvedtak for (for eksempel fysio- og ergoterapitjenester), gjelder iverksettingsdato for tjenesten. Det er kun ressursbruk som følge av effektuerte enkeltvedtak som kan inkluderes i refusjonskravet. Tjenester som ikke er ytt, selv om det foreligger enkeltvedtak, faller utenfor refusjonsordningen

5 Nedenfor følger en oversikt over enkelte spørsmål med svar som Helsedirektoratet har mottatt omkring hvilke utgifter som kan inkluderes i refusjonskravet. Hvor absolutt er kravet om enkeltvedtak? Tilskuddsordningen gjelder kun tjenester ytt etter kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven. For tjenester som det vanligvis ikke fattes enkeltvedtak, for eksempel fysio- og ergoterapitjenester, kan disse inkluderes i refusjonskravet. Kommunen må overfor revisor dokumentere faktisk ytte tjenestetimer (for eksempel faktureringsgrunnlag, arbeidslister, oppmøtelister og lignende). Utgifter ført på andre KOSTRA-funksjoner? Det er ikke adgang til å inkludere direkte lønnsutgifter ført under andre KOSTRAfunksjoner enn de som ovenfor er angitt. Helse- og sosialtjenester ytt i skoletiden av personell ansatt i skolen? For at slike tjenester kan inkluderes i refusjonskravet må det foreligge enkeltvedtak etter kommunehelsetjenesteloven eller sosialtjenesteloven og direkte lønnsutgifter må være anført på de KOSTRA-funksjoner som omfattes av denne tilskuddsordningen (jf. ovenfor). Det er ikke tilskuddsordningens intensjon eller legitimt etter gjeldende rett å endre praksis (omhjemling) av tjenester som omfattes av andre lover og funksjonsinndelingen i KOSTRA-forskriften. Deling av stillingshjemler på ulike KOSTRA-funksjoner følger gjeldende regler. Honorar til hjelpeverge/verge? Det følger av KOSTRA-regelverket at utgifter til overformynderiet skal anføres på KOSTRA-funksjon 180, så fremt honorarene ikke dekkes over midler som tilhører den med hjelpeverge/verge. Slike honorarer kan derfor ikke inkluderes i kommunens refusjonskrav i forhold til særlig ressurskrevende tjenester. Tid som går med til utarbeidelse av Individuell Plan, bestilling av hjelpemidler mv.? Slike utgifter kan ikke tas med i refusjonskravet. Reisetid fra basen og hjem til tjenestemottakeren, eller mellom to hjemmebesøk? Reisetid kan ikke tas med i refusjonskravet. Indirekte lønnsutgifter, dvs. tid til bl.a. saksbehandling, planleggingsmøter, turnusarbeid, opplæringsvakter og andre lønnsutgifter for å sikre at tjenestemottakeren mottar tjenester? Slike utgifter kan ikke tas med i refusjonskravet. Tid til konsultasjon/ansvarsmøter med andre aktører (fastlege, spesialisthelsetjenesten, private opptreningsinstitusjoner m.v.)? Slike utgifter kan ikke tas med i refusjonskravet. Utgifter til transport tur/retur hjem og dagsenter? Den delen som refererer seg til direkte lønnsutgifter kan inkluderes i refusjonskravet. Det har ingen betydning om det benyttes en kommunal transporttjeneste, taxi eller andre næringsdrivende. Omfatter transporten flere tjenestemottakere, skal - 5 -

6 gjennomsnittsutgiften per tjenestemottaker som var med på transporten (omfattes av ordningen) medtas. Utgifter til mottakssentral for trygghetsalarmer? I utgangspunktet kan kun direkte lønnsutgifters andel av den enkelte tjenestemottakers bruk av tjenesten tas med. Dette kan avregnes ved årets slutt, som en andel av de totale påløpte direkte lønnsutgifter til bemanning av sentralens mottakstjeneste (altså ikke administrative lønnsutgifter). Dette betinger at det føres dokumentasjon over mottatte anrop til sentralen. Alternativt kan dokumentasjon via pasientjournalsystemet godkjennes. Oppsøkende forebyggende hjemmebesøk? Enkelte kommuner tilbyr tjenesten oppsøkende forebyggende hjemmebesøk. Den tid som hjemmebesøket varer hos aktuell tjenestemottaker kan tas med i refusjonskravet. Planlegging av hjemmebesøket faller utenfor refusjonsordningen. Merk at tilskuddsordningen gjelder for tjenestemottakere til og med det året de fyller 67 år. Egenbetaling for flere tjenester? Egenbetaling for de tjenester som inngår i refusjonskravet skal trekkes i fra i egen kolonne i innrapporteringsskjemaet. Hvis egenbetalingen gjelder både tjenester som inngår i refusjonskravet og tjenester som ikke gjør det, må kommunen etter eget skjønn beregne en forholdsmessig andel av egenbetalingen. Vi glemte å ta med tjenester til en person hva gjør vi? Det er anledning til å endre innrapporteringen inntil den endelige rapporteringsfristen (15. april 2011). Merk at det må innhentes ny revisjonsuttalelse, hvis kommunen endrer sitt refusjonskrav. Hvis kommunen etter den 15. april oppdager at en innrapportering er uteglemt, må det i eget brev til Helsedirektoratet fremsettes søknad om refusjon. Egen revisjonsuttalelse må her vedlegges. Det gjelder en generell foreldelsesfrist på tre år. Tilskuddet beregnes etter de regler som gjaldt for aktuelt tilskuddsår. Innslagspunkt når tjenestemottaker flytter Hvis en tjenestemottaker flytter til en annen kommune i året, må de enkelte kommuners ressursinnsats vurderes isolert og for begge kommuner gjelder fratrekk for fullt innslagspunkt. Det er ikke anledning å dele innslagspunktet mellom seg. 3. Hvordan beregne hvor mye kommunen får i tilskudd? Beregningsgrunnlaget for refusjonen er faktisk påløpte direkte lønnsutgifter, fratrukket enkelte øremerkede tilskudd (jf. nedenfor), brukerbetaling, samt et generelt beløp på kr ,-. Tilskuddet utgjør 80 % av restbeløpet. Hvis kommunen har mottatt statlige tilskudd knyttet til en gruppe av tjenestemottakere eller gitte tjenestemottakere i 2010, skal disse trekkes fra beregningsgrunnlaget. Det understrekes at disse skal føres opp i kolonne 7 og 8 i innrapporteringsskjemaet og ikke trekkes fra den samlede ressursinnsatsen som skal føres opp i kolonne 2 i innrapporteringsskjemaet. Eksempler på statlige tilskudd som kommer til fratrekk: - 6 -

7 Kap. Post Navn Refusjoner til kommuner, forvaringsdømte mv. (prøveløslatte fra forvaring, psykisk utviklingshemmede med sikringsdom og varetektssurrogat) Tilskudd ved bosetting av personer over 60 år og personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller atferdsvansker. Til fratrekk kommer engangstilskudd til personer over 60 år og engangstilskuddet (tilskudd 1) til flyktninger med funksjonshemminger og/eller atferdsvansker. Tilskudd 2 under ordningen skal ikke trekkes fra Tilskudd til vertskommuner. Beløpet som skal trekkes fra fremkommer av vedlegg til rundskrivet til kommunene. Merk at vertskommunebrukere skal krysses av i egen kolonne (kolonne 5) Tilskudd til brukerstyrt personlig assistanse. Listen er ikke uttømmende. Dersom kommunen er i tvil, skal kommunen påføre tilskuddsnavn, beløp og merknad i kolonne 14 i innrapporteringsskjemaet. I tillegg til ovennevnte tilskudd vil det for psykisk utviklingshemmede bli foretatt et fratrekk for den del som er inkludert i rammetilskuddet. For psykisk utviklingshemmede under 16 år utgjør dette kr ,- per tjenestemottaker og for de over 16 år kr ,- per tjenestemottaker. Disse skal ikke føres særskilt opp i skjemaet, men trekkes automatisk. Vertskommunebrukere skal ved denne innrapporteringen ikke anses som psykisk utviklingshemmede. Årsaken er at vertskommunebrukere ikke inngår i fordelingsnøkkelen av rammetilskuddets variabel psykisk utviklingshemmede over 16 år. Det skal derfor ikke gjøres fratrekk for dette tilskuddet. Vertskommunebrukere skal derfor krysses av i egen kolonne (kolonne 5), mens mottatt tilskudd per vertskommunebruker (jf. vedlegg) føres til fratrekk i kolonne 7 og 8 i innrapporteringsskjemaet. Merk at det bosettingsstimulerende særtilskuddet for flyktninger med alvorlige funksjonshemminger eller atferdsvansker (tilskudd 2 under kap 821, post 61) ikke skal trekkes fra ved utmåling av refusjon. Mottatt brukerbetaling for tjenester som inkluderes i refusjonskravet skal trekkes fra og føres opp i kolonne 7 og 8 i innrapporteringsskjemaet. 4. Hvem innrapporterer? Det er den kommunen som har det økonomiske ansvaret for tjenesteytingen som skal innrapportere ressursinnsatsen. Det understrekes at kommunen må dokumentere sin ressursinnsats overfor revisor med enkeltvedtak. Dette gjelder også når enkeltvedtaket er fattet av en annen kommune. Den informasjonen som sendes Helsedirektoratet på innrapporteringsskjemaet er å anse som personopplysninger etter personopplysningslovens 33. Helse- og omsorgsdepartementet har med vedtak den 19. januar 2011 med hjemmel i helsepersonelloven 29b gitt dispensasjon for taushetsplikten, slik at kommunene kan - 7 -

8 avgi de opplysninger som fremkommer på innrapporteringsskjemaet til Helsedirektoratet. Helsedirektoratet har av Datatilsynet i vedtak av 17. januar 2011 fått konsesjon for lagring av etterspurt informasjon. 5. Når og hvordan skjer innrapporteringen? Kommunen skal én gang i året sende inn ett samlet refusjonskrav. Refusjonskrav som ikke gjelder påløpte direkte lønnsutgifter i 2010, men tidligere, må fremsettes i særskilt brev med særskilt revisjonsuttalelse. Det gjelder en generell foreldelsesfrist på tre år for fremsetting av refusjonskrav. Fra og med 2011 skal innrapporteringen foregå per vanlig post. Innrapporteringsfilen (excel-fil) og revisjonsuttalelse i pdf-format skal brennes på en CD, som innen 15. april 2011 sendes til: Helsedirektoratet Ressurskrevende tjenester/phot Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 OSLO Innrapporteringsfilen (excel-fil) skal pakkes med programmet Winzip og passordbeskyttes. Det er videre viktig at CDen merkes med kommunenummer og navn. Passord, sammen med kommunenummer, sendes innen 15. april 2011 som egen e- post til ressurskrevendetjenester@helsedir.no 6. Hvordan inntektsføres tilskuddet og når mottar kommunene refusjonen? Tilskuddsordningen er basert på et prinsipp der kommunene skal inntektsføre et anslag for refusjonsinntekt i samme år som utgiftene påløper. Dette betyr at kommunene før regnskapsavslutningen må foreta en beregning av anslått refusjonsinntekt. Anslått refusjonsinntekt inntektsføres i driftsregnskapet med motpost i balanseregnskapet (fordring på staten). Refusjonskravet sendes til Helsedirektoratet innen en fastsatt frist, som er i året etter faktisk utgiftsår. Utbetalingen av refusjonskravet skjer to til tre måneder etter fristen for å sende inn refusjonskravet. Kommune A har i 2010 ytt tjenester til ressurskrevende tjenestemottakere som til sammen utgjør 4,9 mill. kr. utover innslagspunktet og etter fradrag for eventuelle tilskudd. Kommunen får 80 % av dette beløpet som refusjon fra staten (dvs. 3,92 mill. kr.). Refusjonsbeløpet inntektsfører kommunen i driftsregnskapet i 2010 med motpost i balansen (fordring på staten). Refusjonskravet fra kommunen sendes inn til Helsedirektoratet ved fastsatt frist i Kommunen mottar utbetalingen av tilskuddet i 2011 og fører dette i balansen (debeteres bank med motpost fordringer)

9 Hvis kommunen i utbetalingsåret mottar mer eller mindre i refusjon, enn det som ble inntektsført i utgiftsåret, skal nettoprovenyet føres mot inntektsposten i driftsregnskapet i utbetalingsåret. Det er juli 2011: Kommune B har mottatt kr ,- i refusjonsinntekt fra Helsedirektoratet for særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester. I regnskapet for 2010 ble det inntektsført et antatt refusjonskrav på ,-. Differansen kr ,- (merinntekt) krediteres driftsregnskapet på samme konto som antatt refusjon ble inntektsført i Kommune D inntektsførte i 2010 en antatt refusjon på kr ,-. Endelig refusjon viser seg å bli ,-. Differansen kr ,- (mindreinntekt) debiteres driftsregnskapet på samme konto som antatt refusjon ble inntektsført i Tjenestemottaker som får økt omfang av tjenester i forhold til fjoråret, nye tjenestemottakere og frafall av tjenester Både tjenester til eksisterende og nye tjenestemottakere tas med i refusjonskravet, så fremt tjenestenes omfang gir direkte lønnsutgifter utover innslagspunktet etter fratrekk for tilskudd og egenbetaling. Det skal ikke gis noen melding gjennom året til Helsedirektoratet hvis nye tjenestemottakere kommer til, hvis noen faller fra eller det skjer endringer i tjenesteomfanget til eksisterende tjenestemottakere. Helsedirektoratet vil i forbindelse med innrapporteringen fra kommunene, som finner sted èn gang i året, be om supplerende opplysninger fra kommunene, hvis dette anses nødvendig. Påløpte utgifter frem til frafall/avvikling av tjenester til en tjenestemottaker kan tas med i refusjonskravet. Hvis kommunen ikke klarer å knytte personell til andre oppdrag/oppgaver kan refusjonskravet omfatte inntil èn måneds direkte lønnsutgifter for det personell som ikke blir omdisponert. Det må til revisor fremlegges dokumentasjon for kommunens prosess for omdisponering av overtallig personell. 8. Alder på psykisk utviklingshemmede For innrapporteringen som gjelder påløpte utgifter i 2010, skal det skilles mellom psykisk utviklingshemmede under/over 16 år. Psykisk utviklingshemmede over 16 år er de som er født før 1. januar Årsaken til at det må oppgis om tjenestemottakeren er over eller under 16 år, er at rammetilskuddet har kriterier for denne gruppen. Dette betyr at en viss andel av rammetilskuddet kommer til fratrekk før grunnlaget for dette tilskuddet beregnes. I rammetilskuddet som kommunene mottok i 2010 utgjorde dette kr ,- for psykisk utviklingshemmede under 16 år og kr ,- for psykisk utviklingshemmede over 16 år

10 Grunnlaget for utbetalingen av rammetilskuddet for 2010 er antall psykisk utviklingshemmede per 1. januar Det er de som er inkludert på dette tidspunktet som her anses som psykisk utviklingshemmede. Personer med psykisk utviklingshemming som ikke ble omfattet av tellingen per 1. januar 2009 (innflyttet til kommunen/født i 2009 og 2010) skal anføres under gruppen andre (kolonne 6). 9. Hvilke oppgaver har kommunen? Det tilligger den enkelt kommune om selv å søke om tilskudd. Før et refusjonskrav oversendes Helsedirektoratet skal kommunen ha forelagt refusjonskravet for kommunens revisor for kontroll og eventuell dialog. I sitt arbeid med å beregne refusjonsgrunnlaget, skal kommunene: Sikre at regelverket som presenteres i dette dokumentet følges. Sikre at riktig skjema fylles ut. Påse at kommunens revisor mottar dette rundskrivet med vedlegg i god tid før 15. mars Sikre at utfylt skjema med tilhørende dokumentasjon gjøres tilgjengelig for kommunens revisor innen fastsatt frist. Tilrettelegge for dialog med kommunens revisor, der det er uenighet omkring fortolkning eller utfylling av skjemaet. Fremlegge den dokumentasjon som revisor ønsker og som anses relevant for refusjonskravet. Sende inn innrapporteringsskjemaet og revisjonsbekreftelsen innen fastsatt frist. Kommuner som ikke yter tjenester i et slikt omfang, at de omfattes av tilskuddsordningen, skal melde dette via e-post til ressurskrevendetjenester@helsedir.no innen 15. mars Hvilke oppgaver har kommunens revisor? Det vises til eget brev til kommunens revisor, som følger vedlagt. 11. Kontrolladgang utover revisors kontroll Det tas forbehold om at Kommunal- og regionaldepartementet, Helsedirektoratet og Riksrevisjonen kan iverksette kontroll med kommunenes innrapportering innenfor gjeldende lovbestemmelser. 12. Foreldelsesfrister Kommunene må innen fastsatt frist i dette rundskriv innrapportere sine påløpte direkte lønnsutgifter. Det gis ikke adgang til innrapportering etter den fastsatte fristen. Kommunene kan likevel innenfor en foreldelsesfrist på tre år fremsette særlig søknad

11 om dekning av påløpte ikke tidligere innrapporterte utgifter til særlig ressurskrevende tjenester. Helsedirektoratet kan føre kontroll og fatte vedtak om eventuelle tilbakebetaling av feilaktig utbetalt tilskudd i tre år fra innrapporteringsfristen. 13. Klageadgang Tildeling av tilskudd til særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester anses ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven 2, første ledd, bokstav a. og b. og det foreligger derfor ingen klagerett. 14. Hvor kan spørsmål om tilskuddsordningen rettes? Spørsmål om tilskuddsordningen kan rettes via e-post til ressurskrevendetjenester@helsedir.no 15. Veiledning til utfyllelse av innrapporteringsskjemaet Det er et særskilt innrapporteringsskjema som skal benyttes for kommunenes ressursinnsats i Skjemaet har navnet Innrapporteringsskjema for særlig ressurskrevende helse- og sosialtjenester påløpt i Skjemaet skal fylles ut slik: Hvem gjelder innrapporteringen for? Her føres hhv. kommunenummeret (fire siffer) og kommunens navn. Kontaktperson i kommunen? Her føres navnet, telefonnummeret og e-post adressen til kommunens kontaktperson. Utbetaling av tilskudd Her føres kommunens bankgironummer, som et eventuelt tilskudd skal overføres til. Kommunens ressursinnsats 2010 Det er en linje per tjenestemottaker. For hver tjenestemottaker skal følgende føres opp: Kolonne merket med nr. 1: Tjenestemottakerens fødselsår (fire siffer) føre opp. Det presiseres at personer over 67 år ikke omfattes av tilskuddsordningen. Dette betyr at kun personer født i 1943 eller senere omfattes. Kolonne merket med nr. 2: Ressursinnsats. Her føres kommunens samlede direkte lønnsutgifter for tjenester som inngår i tilskuddsordningen for den aktuelle tjenestemottakeren opp. Merk at det ikke

12 skal gjøres fratrekk for tilskudd, egenbetaling eller annet. Beløpet føres opp med hele tusen kroner (kr ,- = 1350). Kolonnene merket med nr. 3, 4, 5 og 6: Type tjenestemottaker. Her skal én av kolonnene merkes av. Psykisk utviklingshemmede 0 15 år er de som er født 1. januar 1993 eller senere. Vertskommunebrukere merkes av i kolonne 5. Hvis tjenestemottakeren ikke er psykisk utviklingshemmet skal det merkes av i kolonne 6 andre. Som avmerking skal det settes inn tallet 1 i riktig kolonne. Det skal kun merkes av i èn av kolonnene 3, 4, 5 og 6. Kolonnene 7 og 8: Øremerkede statstilskudd og brukerbetaling Hvis kommunen mottar et øremerket statstilskudd (jf. punkt 3 ovenfor) eller brukerbetaling skal dette føres opp her. Navn på inntekten føres opp i kolonne 7. Beløpene føres opp i èn samlet sum og i hele tusen kroner i kolonne 8. Kolonne 9: Antall tjenestetimer I kolonne 9 skal antall direkte tjenestetimer (hele timer) etter vedtak/annen dokumentasjon som danner grunnlaget for beløpet ført i kolonne 2 føres inn. Hvis kommunen bruker en annen bemanningsfaktor enn 1-1 bemanning, må dette hensyn tas i beregningen av antall tjenestetimer. Se eksempel på side x ovenfor. Kolonne 10, 11, 12 og 13: Resultat Disse kolonnene skal ikke fylles ut, men aggregeres automatisk. Kolonne 10 viser kommunens ressursinnsats (kolonne 2), fratrukket den del som inngår i rammetilskuddet for psykisk utviklingshemmede (kr ,- for 0-15 år og kr ,- over 16 år), fratrukket eventuelle statlige tilskudd og egenbetaling (kolonne 8). Kolonne 11 viser status. Hvis det står OK vil kommunen motta refusjon for utgiftene. Hvis det står under 895 er ressursinnsatsen for liten og skal ikke inngå i kommunens refusjonskrav. Linjer merket med under 895 skal slettes. Det er kun linjer merket med OK i kolonne 10 som skal følge med innrapporteringsfilen til Helsedirektoratet. Kolonne 12 viser hva kommunen vil motta i refusjon knyttet til tjenester ytt til tjenestemottakeren. Kolonnen baserer seg på netto utgift i kolonne 10, fratrukket innslagspunktet på kr ,- per tjenestemottaker og beregner 80 % av dette nettobeløpet som refusjonsbeløp. Kolonne 13 beregnes automatisk og viser timepris (kolonne 2 / kolonne 9). Kolonne 14: Merknader Her kan eventuelle merknader føres inn. Alternativt kan generelle merknader føres inn i feltet merket med Eventuelle kommentarer/merknader fra kommunen kan skrives i feltet nedenfor

13 Vennlig hilsen Toril Lahnstein e.f. divisjonsdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Kristin Helga Mehre avdelingsdirektør Vedlegg: Skjema for innrapportering 2011.xls Vertskommunetilskud_2010.xls Skjema for revisjonsuttalelse.doc Brev til revisor revisors oppgaver 2011.pdf Kopi: Den norske Revisorforening Postboks 5864, Majorstuen 0308 OSLO Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO HSH Postboks 2900, Solli 0230 OSLO Kommunal- og Postboks 8112 Dep 0032 OSLO regionaldepartementet KS Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Landets Fylkesmenn NKKF Henrik Ibsensgt OSLO Norges Kommunerevisorforbund Postboks 1417, Vika 0115 OSLO

14 - 14 -