Tollprosesser ved import og eksport sjøveien. Forfatter: Olav Hermansen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Tollprosesser ved import og eksport sjøveien. Forfatter: Olav Hermansen"

Transkript

1 Tollprosesser ved import og eksport sjøveien Forfatter: Olav Hermansen 1

2 Endringshistorikk Dato Versjon Endring Forfatter V 0.1 0pprettet Olav Hermansen V.02 Kommentert Anne Salvesen V03 Kommentert av Olav Hermansen V 1.0 Endringer etter kommentarer fra Anne Salvesen og Olav Hermansen. Olav Hermansen 2

3 Innhold 1. Ressurspersoner og innspill Bakgrunn og avgrensning Tollvesenets ønske om en sikker varekjede Forhåndsmelding Utførselsdeklarering Innførselsdeklarering Direktefortolling og foreløpig fortolling som muligheter Tollager Release note og rückattest Flertydig tollpraksis og formidlingen av informasjon til næringslivet Tollprosessen - sekvenser i informasjonsflyten Oppsummering

4 1. Ressurspersoner og innspill Datagrunnlaget for dette notatet er primært hentet fra: Workshops i forbindelse med FINT-prosjektet Møte med Oslo havn, OCT, Unifeeder Møte med Bring, 29. mars 2011 Møte med Bergen havn, Scandinavian Shipping & Logistics, Grieg Logistics (Panalpina) Feedback fra medlemmer av Utvalget for internasjonal handelsforenkling mv., nærmere bestemt fra Schenker Norge, DSV Road, FMC Subsea, KGH Customs AS og Tollkonsult AS. Vi er stor takk skyldig til alle som muntlig og skriftlig har bidratt med synspunkter og bakgrunnsinformasjon til dette notatet. Selv om vi i dette arbeidet har kunnet trekke veksler på en rekke ressurspersoner er det likevel viktig å understreke at notatet ikke er ment som en juridisk betenkning, men snarere som en beskrivelse av nåsituasjon og forbedringsmuligheter knyttet til inn- og utfortolling ved vareflorsendelser sjøveien. 2. Bakgrunn og avgrensning Det overordnede mål for FINT-prosjektet (Forretningsmodell for intermodal transport) er å styrke sjøtransportens konkurransedyktighet og havnene som effektive knutepunkter i godtrafikken. Mer operativt har prosjektet som mål å opprette en katalogtjeneste med elektroniske adresser, kartlegge prosesser og utvikle meldinger for å forenkle elektronisk samhandling. Underveis i prosjektet har det kommet innspill på flere workshops om at det ligger et betydelig forbedringspotensial i bedre samhandling med og mer effektiv informasjonsflyt overfor Tollvesenet. Målet med dette notatet er å forsøke å identifisere: unødig tungvinte fortollingsprosedyrer i dag forbedringsmuligheter, spesielt med tanke på elektronisk samhandling med Tollvesenet. Til grunn for dette notatet ligger forutsetninger om at: Elektronisk samhandling, basert på internasjonale standarder mellom bedrifter og her en offentlig etat, vil bidra til mer effektive forretningsprosesser 4

5 Det er innledningsvis viktig å understreke at vi ikke bestrider Tollvesenets behov for kontroll med og innsikt i inn- og utgående varestrømmer, det være seg ut fra helse-, miljø- og sikkerhetskrav. Det samme gjelder Tollvesenets behov for å skaffe nødvendig grunnlag for avgiftsberegning og handelsstatistikk. Hypotesen er like fullt at her er det et betydelig forenklings- og effektiviseringspotensial. Vi må likevel ikke være blinde for at en del av dagens problemer knyttet til vareflyt gjennom havnen ved eksport og import også skyldes mangelfulle rutiner og systemer hos handelspartnerne. En viktig erkjennelse under arbeidet med dette notatet har derfor vært hvor viktig det er å skille mellom forbedringer som primært: Er Tollvesenets ansvar Må komme i komme i form av bedre samhandling og forenkling av rutiner hos de næringsdrivende både hver for seg og i samhandling de enkelte aktører imellom Framstillingsmessig er det en klar utfordring at ulike aktører i vareflyten, det være seg rederi, rederiagent, terminalholder, speditør, vareselger, varekjøper og andre i ulike forretningstransaksjoner ofte opptrer i forskjellige roller og med ulikt ansvar overfor Tollvesenet. Vi har i notatet derfor funnet det hensiktsmessig å ta utgangspunktet i Tollvesenets kontrollbehov. I dette notatet fokuserer vi på short sea shipping utenom fergetrafikk. Det er tollmessig riktignok mange likhetspunkter mellom de to transportmåtene, men også klare forskjeller, blant annet hva gjelder Tollvesenets åpningstider i ankomst- og avgangshavnen. 3. Tollvesenets ønske om en sikker varekjede Til grunn for tollvesenets kontrollpolicy ligger ønsket om at hele vareflyten skal foregå på en sikker og kontrollerbar måte. Også de kommersielle aktørene har sine fordeler av dette. Likevel vil det for sistnevnte alltid ligge en potensiell usikkerhet i at deres varer kan bli tatt ut til kontroll med de merkostnader og forsinkelser det gjerne medfører. Men nettopp i en slik oppfølging, som gjerne er i form av: stikkprøvekontroller etterkontroller via tollrevisor ligger mye av rasjonalet for å ha et tollvesen i moderne tid. Dette er derfor en rammebetingelse handelspartnerne må godta. Det som det derimot kan være interessant å se på er hvordan etterkontroller utføres, og da særlig overfor tollagerholder. 5

6 Tildeling av godsregistreringsnummer er et viktig virkemiddel for Tollvesenet til å spore vareflyten. Tildeling av godsnummer skjer i flere omganger og på flere nivåer. Typisk for sjøfrakt er, etter vår erfaring, at: 1. Rederiet /rederiets agent/ stevedoreselskap tildeler godsregistreringsnummer for hele skipet (avhenger av hvordan vareflyten er organisert) 2. Rederiet / speditøren tildeler godsregistreringsnummer for containeren eller annen lastebærer (posisjonsnummer) 3. Godsregistreringsnummer per sjøfraktbrev eller enkeltsending gis av speditøren eller deklaranten som innfortoller forsendelser i TVINN. Ved import med fly eller tog kan hhv. AWB- eller CIM-fraktbrev-nummer under visse forutsetninger erstatte godsnummer. Tollvesenet kan da foreta forhåndskontroll basert på manifestet komplettert med MRN-nummer fra transittmeldingen. Tollvesenet har ved flere anledninger luftet muligheten for at systemet med godsnummer bør forsvinne. I så fall er det viktig at det nye systemet blir beviselig bedre enn dagens ordning., Viktig er i alle fall at skal en part i utgangpunktet fri seg fra sitt ansvar overfor Tollvesenet må vedkommende kvittere seg ut via et spesielt dokument eller alternativt i form av en elektronisk melding. Det er her en klar fordel om slike kvitteringer tillates sendt i form av elektroniske meldinger og ikke som i dag som papirdokumenter, enten fysisk eller per faks. Her finnes klare forbedringsmuligheter som i hovedsak hviler på Tollvesenet. Det finnes i dag teknologiske løsninger som kan benyttes for slike formål uten at det går ut over sikkerhet og kontrollmuligheter. I dette perspektiv kan det eksplisitt å tillate aktørene i handelskjeden å benytte elektroniske arkivsystemer være et viktig tiltak. Dette istedenfor at hver enkelt aktør lagrer tollinformasjon, og da spesielt i form av papirarkiver. Også for Tollvesenet ligger det her en gevinst i å tillate elektroniske arkiver ved at mer tid kan frigjøres til å forfølge smugling og andre alvorlige lovbrudd. 4. Forhåndsmelding Tollvesenet har behov for forhåndsmelding som input i sine risikoanalyser og som ledd i arbeidet med å komme potensielle terroranslag i forkjøpet. I og med at Norge avtalemessig befinner seg innenfor EU/EØS-sikkerhetssone gjelder kravet om å presentere en forhåndsmelding via transittsystemer NCTS kun dersom varene kommer direkte til Norge fra et tredjeland (et land utenfor EU/EØS) eller tilsvarende. Det samme gjelder om det dreier seg om direkteskipninger til tredjeland fra Norge ved eksport (I tillegg kommer forsendelser til og fra Svalbard som i denne sammenheng regnes som tredjeland). Utover dette er det også en andre offentlige etater som skal ha ulike typer forhåndsmelding om skipsanløp (forsvar, politi, Losvesenet, Kystdirektoratet, miljøvernmyndigheter, havnen, evt. Mattilsynet mv). Her brukes i stor grad Safeseanet som elektronisk meldingsplattform. I 6

7 notatet befatter vi oss ikke nærmere med meldinger til andre offentlige etater enn Tollvesenet. 5. Utførselsdeklarering Tollvesenet har behov for utførselsdeklarering for å kontrollere at varer blir lovlig utført fra Norge og i visse tilfelle (enkelte ferskfiskprodukter) for innkreving av avgifter. Vel så viktig er at utførselsdeklasjonenen tjener som bevis for at forsendelsen har gått ut av landet og således ikke blir momsbelastet. Endelig gis det via utførselsdeklarasjonene viktig input til handelsstatistikken. En mer generell utfordring er at mens Tollvesenets tjenestemenn og kvinner ofte ikke er på jobb lenger enn til ca kl. 15 arbeider man innen transport og spedisjon langt på vei døgnet rundt. Ved eksportforsendelser som ikke går gjennom maskekontrollen i TVINN har man derfor ikke noe oppfølgingsapparat om deklarasjonen stoppes i maskekontrollen etter etter Tollvesenets arbeidstid. At en tolldeklarasjon ikke går gjennom maskekontrollen skyldes svært ofte helt trivielle feil. På den andre siden er trolig dette problemet mindre ved sjø- enn ved veitransport da planleggingshorisonten ved sjøtransport gjerne er lenger. 6.Innførselsdeklarering Manifestdokumentasjonen som genereres av rederiet er normalt tilstrekkelig for å gi speditør, evt. varemottaker en ankomstmelding. I tollmessig forstand vil denne meldingen først og fremst få betydning for varemottakeren dersom denne selv står for innfortollingen. Under de forutgående samtalene har det framkommet at enkelte rederier har utfordringer knyttet til å presentere nøyaktige nok manifester. Dette gjelder særlig pre-manifester. I en viss forstand kan en si at pre-manifester gjenspeiler forventet og/eller ønsket last, men ikke nødvendigvis faktisk last. Hvis et pre-manifest eksempelvis blir sendt fredag i kontortiden, mens skipsavgangen fra Kontinentet er på lørdag og ankomsten til Norge skjer mandag kan det være problematisk å være i forkant mht. å sikre fullstendige, riktige og oppdaterte lasteopplysninger. Det kan være mange grunner til at gods ikke kommer med skipet, selv om det er oppført i pre-manifestet. Det ankommer havnen for sent, det blir underkastet tollkontroll i avgangshavnen, dokumentasjon mangler, farlig gods kreves særskilt håndtering og plassering, godset får ikke plass om bord osv. På den andre side skal det sies at både graden av avvik og evnen til presentere etterrettelig pre-manifester synes å være atskillig høyere innen europeisk short sea frakt enn ved deap sea shipping. I alle fall er stikkordene her bedre datakvalitet og samspill aktørene i næringslivet imellom. Tollvesenet har i tillegg behov for innførselsdeklarering for å kunne kontrollere at ikke ulovlige varer kommer inn i landet. Innførselsdeklarasjonen er dessuten grunnlaget for beregning av moms og evt. avgifter. Ellers tjener innførselsdeklarasjonen som 7

8 grunnlag for beregning av toll eller avgifter Tollvesenet krever opp på vegne av andre offentlige etater. Innførselsdeklarasjonen utgjør også et viktig grunnlag for handelsstatistikken. Informasjonsgrunnlaget for utfylling og oversending av innførselsdeklarasjonen vil vanligvis være: Manifestet Handels-/ pro forma faktura fra vareselger(normalt primærkilden) Data fra forhåndsmeldinger en til nå uutnyttet kilde Evt. pakkliste Evt. transportdokument En utfordring når det gjelder bruk av forhåndsmeldinger/manifester som datagrunnlag er at rederiene opererer med ulike datasystemer. I forbindelse med aktuelle workshops har det blitt hevdet at datakonvertering av manifestdata til elektroniske fortollingsprogrammer knyttet til TVINN vil kreve så omfattende tilpasninger at det ikke er regningsvarende. Forsinket utstedelse av handelsfaktura og/eller en pro forma faktura som innholdsmessig ikke stemmer med handelsfakturaen er blant utfordringene de kommersielle aktørene selv må ta tak i for å effektivisere innfortollingsprosessen. Visse bedrifter håndhever på dette området straffereaksjoner i form av bøtelegging av handelspartnere med slurvete dokumentpraksis. Problemet i de fleste handelsrelasjoner er likevel at slike avvik sjelden sanksjoneres. Endring av praksis uteblir således fordi den ikke får konsekvenser. En løsning kan være at Tollvesenet får all manifestinformasjon, men at de ulike kommersielle aktørene får tilgang til informasjon etter behov. Sentralt i denne sammenheng står da informasjonen som trengs for å fylle ut innførselsdeklarasjonen. I prinsippet, og ofte også i praksis, vil informasjonsgrunnlaget for innfortolling foreligge allerede når skipet forlater siste utenlandske havn. Et grunnleggende problem her er at innførselsdeklarering i TVINN ikke tillates startet opp før skipet har ankommet kai og ankomst- og bekreftet lossemelding foreligger. Dette kan begrunnes med at Tollvesenet tildeler godsregistreringsnummer på dagsbasis og at estimated time of arrival med sjøtransport kan bli forskjøvet fra dag A til dag B. I praksis er så store forsinkelser sjeldne innen short sea shipping i dagens Europa. Det er derfor vanskelig å se hva som skulle være til hindrer for at man ved import sjøveien legger til grunn en praksis på linje med import landeveien. Der tillates tolldeklarasjoner fylt ut på forhånd, dersom deklaranten har tilstrekkelig grunnlagsinformasjon for hånden. Når varene er fortollet på grensen som ved sjøtransport tilsvarer ankomst første norske havn - frigjøres varene der og da. Eller de kan, som ved landtransport, kjøres inn på tollpass innlands og bli innfortollet et annet sted landet. 8

9 En deltaker framhevet potensialet for å spare tid ved å utveksle transittinformasjon med Tollvesenet slik det gjøres ved lastebiltransporter innen EØS. Spesielt for skip som ankommer havn fredag kveld eller tidlig i helgen er det problematisk at innfortollingen ikke kan starte før mandag morgen. Det leder ofte til opphoping av innfortollet gods som igjen kan føre til: Lengre innfortollingstid, som i sum gir lengre transporttid Opphoping av lastebiler i havnen som skal hente godset Mindre pålitelige leveranser til varekjøper Ekstra havneavgifter, spesielt dersom liggetid beregnes fra skipsanløp, mens innfortolling ikke kan gjennomføres før flere dager senere Også sett fra Tollvesenets perspektiv er det vanskelig å se at man i vesentlig grad taper muligheter for fysisk og dokumentmessig kontroll ved å tillate en tidligere oppstart av innfortolling ved import sjøveien. Det samme gjelder Tollvesenets muligheten for avgiftsinnkreving. La oss for ordens skyld understreke at denne problemstillingen i praksis først og fremst er knyttet til første norske anløpshavn. Danske Told og Skat skal i dag ha på plass et system som muliggjør en tidligere innklarering av gods ved import sjøveien. En av våre kilder mener at sen innfortolling ved import sjøveien ikke nødvendigvis trenger å være et problem: Man kan også i Norge gjøre fortollinger døgnet rundt, og om det ikke blir autoklarert kan man - uansett hvilket tollkontor man har sendt mot - kontakte vaktsentralen i Oslo for hjelp. Problemet er vel heller at deklaranten ikke er på jobb og terminaloperatørene normalt ikke har utlevering annet enn på ordinær dagtid. Hva vaktsentralen i Oslo angår er nok dette likevel først og fremst en nødløsing i akutte tilfelle snarere enn et kurant alternativ for forsendelser som ankommer norsk havn i helgen. En annen rammebetingelse knyttet til innfortolling ved import sjøveien det derimot er verdt å se nærmere på er timingen for avgifts- og valutakursberegning. Som en av vår kilder påpeker: Utfordringen i dag er endring av valutakurs og avgifter fra deklarasjonen blir laget inntil den blir sendt over i TVINN. Her bør det kunne åpnes for at TVINN aksepterer "gamle" satser i forhold til hva som faktisk gjelder på grensepasseringsdato. (Som i Sverige - der er det ingen kontroll med at valuta eller avgifter er de rette) Det aksepteres jo ved direktefortollinger - der er det ikke samsvar mellom deklarasjonens avgifter og hva som faktisk gjelder når deklarasjonen ekspederes. Deklareringen går i gjennom til de satser som gjelder den dagen man sender i TVINN. 9

10 For å kunne klargjøre fortollingen i forkant av ankomsten, er jeg helt enig i at det hadde vært ønskelig med mulighet til direktefortolling her som ved vegtransport. Uansett er det viktig å være seg bevisst at det ikke bare er Tollvesenet som eier dette problemet. Eller som en av worhop-deltakerne påpekte: Selve innfortollingen gjennom TVINN-systemet er gjerne unnagjort på rundt 15 minutter. Der er snarere rutinene mellom handelspartnerne som skaper forsinkelse. 7. Direktefortolling og foreløpig fortolling som muligheter Direktefortolling er utelukket for gods som godsregistreres. Med direkte fortolling forstås varer som ikke går via tollager. Hvis dette skal bli mulig må Tollvesenet åpne for annen registreringsordning for gods med skip enn det som i dag er det vanlige. Riktignok eksisterer det, etter hva vi er kjent med, unntak for gods som går med sideportbåter og for import av olje- og gassprodukter i bulk. I forhold til den norske innstikksordningen (foreløpig fortolling) har Sverige en ordning som heter Förenklat deklarationsförfarande vid import. Bedriften må søke om å bli godkjent for å komme inn under denne ordningen. For godkjente bedrifter tillates det at det sendes en forenklet deklarasjon med minimum av opplysninger om sendingen. En fullstendig deklarasjon sendes innen 10 dager. I likhet med innstikk er varene frigitt ved aksept av den forenklede deklarasjonen. Hvis varen direktekjøres, slik som ofte er tilfellet i Norge i dag, er varen ikke frigitt og kunden kan ikke ta varene i bruk. Selv om varene blir levert, kan ikke vareeier disponere over varen. I praksis blir dette gjort, muligens også fordi vareeier ikke blir informert om dette og ikke kjenner vilkårene for direktekjøring. Ved å innføre en tilsvarende ordning i Norge som i Sverige, vil sendingene i større grad enn i dag kunne bli raskt utlevert, innfortollet til rett tid, bli korrekt deklarert og disponert. Utveksling av utleveringskvittering i Sverige skjer elektronisk, noe som forenkler utlevering av gods. For nærmere informasjon se her. Da det virker som om direktefortolling, slik det åpnes for både ved andre transportformer (bil og fly) og for enkelte typer sjøfrakt, er mer smidig og tidseffektiv enn dagens hovedregime for fortolling av import sjøveien tilrår vi at dette i langt større grad tillates også for importvarer som kommer sjøveien i containere, med ro-ro skip osv. 8. Tollager Svært mye av importgodset som ankommer Norge sjøveien fraktes i containere, vekselflak, vekselbeholdere og andre standardiserte lastebærere. Dette godset går i dag normalt via tollager. 10

11 Det er viktig å presisere at det er forskjell mellom tollager og tollagerholder. Tollagerholder vil i svært mange tilfelle utgjør en administrativ funksjon med tilhørende ansvar. Dette behøver ikke nødvendigvis være knyttet til eier av det fysiske området som utgjør tollageret. Tollvesenet har behov for å vite om å ha kontroll med hvilke aktører som innehar rollen tollagerholder på grunn av tillatelsen til midlertid å tillate gods lagret tollfritt. Som en følge av dette foreligger en autorisasjonsordning for tollagerholdere. Tollagerholder er forpliktet til å føre regnskap over til enhver tid innkommet, lagret og utlevert gods. Regnskapsplikten gjelder siste fem års transaksjoner. Tollagerholder trenger konkret informasjon om godset slik at forpliktelser også overfor andre offentlige etater, slik som Mattilsyn/KLIF/DSB/Brannvern, så vel som interne HMS-krav ivaretas så lenge godset befinner seg på tollager/terminal. Strengt tatt er det den enkelte tollagerholder i havnen som selv skal innestå for lovligheten av enhver godsutlevering. Med et slikt omfattende ansvar framstår det som ulogisk dersom Tollvesenet i tillegg krever å få oversendt beskjed på telefaks ved henting av de enkelte varene i havnen. Av de forespurte tollagerholderne hevder enkelte at de blir avkrevd dette. En annen tollagerholder vi konfererte med hevdet han ville ha motsatt seg en slik detaljert og hyppig kontroll i og med at Tollvesenet har full anledning til å se virksomhetene i kortene via andre foreliggende rapporteringsrutiner, revisjon og dokumentkontroll. I tillegg har Tollvesenet sanksjonsmuligheter overfor tollageholder. Et eksempel på dette er kravet om at tollagerholder må legge ut for toll og avgifter dersom varene som utleveres blir borte. Dette oppleves som en svært tøff sanksjon fra berørte tollagerholdere. Hvis Tollvesenet mener at de ikke kan stole på at tollagerholder gjør det vedkommende skal, bør Tollvesenet heller vurdere å skjerpe kriteriene for å få innvilget tillatelse og etablere kontrollrutiner som kan avdekke eventuelt manglende etterlevelse av tillatelse og regelverk. I Sverige inndras nå alle tidligere tillatelser til tollforenklinger. Alle aktører som ønsker forenklede ordninger må oppfylle kravene gitt i AEO-kriteriene før ny tillatelse gis. Sertifisering er ikke et krav, men alle vilkår må være oppfylt. Bedriftene må kvalitetssikre interne rutiner og ha rutiner for å avdekke og følge opp avvik. Det finne ulike former for tollager. Men dette har ikke vært tema under avholdt workshopmøtene. En tollagerholder identifiserte følgende fire kilder til tollagerinformasjon: 1. Datoverføring fra utlandet inn i bedriftens elektroniske dokumentsystem 2. Scannede dokumenter, herunder rückattester 11

12 3. Papirdokumenter i perm typiske tur-/oppdragsdokumenter 4. Dokumenter som ligger i datasystemet Det ligger trolig et betydelig effektiviseringspotensial i økt bruk av foreliggende elektroniske dokumentsystemer på dette området. Rückattesten se neste avsnitt! er et av dokumentene tollagerholder må kunne framskaffe ved tollkontroll. Ellers kan en tollagerholder ha papirarbeid som: - Mottak av handelsdokumenter, gjerne i form av vedlegg til e-post - Utskrift av de samme dokumentene til for eksempel tollspeditør, lastebilselskap/sjåfør, Tollvesenet - Innsetting av dokumentene i permer for tollregnskapet Spesielt ved stykkgodsforsendelser, der det kan være importgods tilhørende så mange som 20 varekjøpere i samme container, akkumuleres et stort fortollingsbehov - og en stor mengde papirdokumenter med dagens tollkrav og praksis, hevder enkelte tollagerholdere. En tollagerholder rapporterer således at de sender ut rundt 250 telefaxer per dag til Tollvesenet, lastebilfirmaer og speditører. Daglig forbruk av papir var på ca. 5 kg, både som følge av kopiering til de ulike aktørene og innsetting i permer til tollagerarkivet. På årsbasis var det estimert at 0,4 årsverk gikk med til denne papirhåndteringen. Mht. etterkontroll og tollrevisjon er erfaringene at Tollvesenet særlig er interessert i at totalsummene fra de enkelte sjøfraktdokumenter stemmer med summetallene i manifestet. Således er totaloversikt over losset kvantum blant de viktige kontrollopplysningene for Tollvesenet. På dette området ligger det også et forbedringspotensial for flere tollagerholdere. En av spesialistene som har kommentert dette notatetsier det slik: Mange tollagerholdere er ikke kjent med eget ansvar og krav til rutiner. Det mangler derfor ofte gode interne rutiner og tilhørende systemkontroller som kan avdekke avvik. Dette gjelder ikke bare mht. til tollager. Mange aktører ønsker ikke å sette spørsmålstegn ved gjeldende praksis da de er redde for å bli sanksjonert og utsatt for kontroll fra Tollvesenet. Vi konstaterer ellers at tollagerholderne har ulike virkelighetsoppfatninger mht. tollrevisorers kontrollpraksis. En aktør sier at tollrevisoren krever alle papirer blir skrevet ut, mens en annen tollagerholder forteller at tollrevisor normalt er komfortabel så lenge vedkommende selv kan finne fram til aktuelle dokumenter på skjermen som ledd i sine samsvars-/avviksundersøkelser. Mye kan tyde på at kontrollpraksis i vesentlig grad avhenger av tollmedarbeiderens it-kompetanse. Her er det ønskelig med bedre opplæring og oppdatering av aktuelle kontrollører i Tollvesenet. En av bidragsyterne, som selv har bistått tollagerholdere faglig ved kontroll, har gjort seg følgende erfaringer: 12

13 Tollvesenet ønsker primært oversendt godsjournal og tollagerregnskap elektronisk for aktuelle kontrollperiode. Man ber sjelden eller aldri om fysiske dokumenter. Imidlertid kan begrenset kunnskap om rapportmulighetene og mulighetene for konvertering til andre filtyper innenfor de ulike programpakkene for tollager, TVINN, etc. resultere i at rapporter sendes til Tollvesenet på papir. Et grunnleggende problem for tollagerholdere er like fullt at det tar mye tid å følge opp tollagerbevillingen. Og at det i praksis er vanskelig å ta seg betalt for denne jobben. Så vel unødig sen start for innfortolling som ekstra lagringstid grunnet papirhåndtering fører ofte til lastebilkø og mye dødtid på terminalen for sjåførene. Med økende godsmengde vil disse problemene ytterligere forsterkes, med mindre toll- og andre rutiner forenkles vesentlig. 9. Release note og rückattest Før tollvesenet gir slipp på en sending kreves at den er: Innfortollet (innførselsdeklarasjonen er sendt og godkjent i TVINN) Avgifter og evt. toll blir betalt eller i alle fall at tollskyldig er identifisert Tollvesenet vet hvem som siden overtar varene En container frigis gjerne i flere ledd: 1. Fra rederi til speditør/terminal/tollager via ankomstmelding og overfor kunde/agentur straks release er gitt 2. Fra tollagerholder til ny tollagerholder i form av: a) Nytt godsnummer (overdragelse) b) bekreftet fortolling. 3. Fra tollvesen til speditør/deklarant i form av kvittering i TVINN 4. Fra speditør/terminal/tollager til varekjøper / varemottaker Viktige formelle spørsmål er: - Hvem skal kunne hente ut en container, mot hvilken dokumentasjon? - Hvordan vet man at den som henter containeren er rett person (legitimasjonspraksis)? Dokumentmessig står to papirer sentralt: 1. Release note eller melding for container unit som rederiet sender først ut (sendes kunde/agent), 2. Rückattest sendt til terminal (betegnes på norsk skrives ofte som rykkattest ) 13

14 Rederiet kan kreve at alle økonomiske forpliktelser ved den aktuelle forsendelsen er oppfylt før release note blir gitt. Det er rederiene som utsteder release note, straks rederiet har fristilt lasten for utlevering. For at rederiet skal være sikker på at alle utleveringsforbehold er oppfylt før lasten leveres ut til mottaker, krever de at terminalholder ikke utleverer lasten før presentasjon av release note. Dersom det omsettelige sjøfraktbrevet Bill of Lading (B/L) anvendes gis release note vanligvis når rederiet har mottatt original B/L for skipningen. Lasten kan være frigjort allerede ved ankomst dersom sjøfraktdokumentet ikke er overførbart som ved B/L. Ved bruk av B/L kan det ta alt fra noen dager til uker/måneder før release note blir gitt. Vi har tatt med denne forklaringen fordi en en viktig grunn til forsinket utlevering kan være bruken av B/L, ofte mer ut fra gammel vane enn fordi det er sikkerhetsmessig nødvendig. Tiden som kreves for oppfyllelse av utleveringsprosedyrene ved bruk av en overførbar B/L kan således ikke lastes Tollvesenet. En rückattest er et viktig bevis på at en forpliktelse er forflyttet fra et ledd til neste i handelskjeden. Rückattesten kan utstedes av: tollagerholder (nytt godsnummer) speditør (hvis denne fortoller for kunden) kunden / varmottaker, dersom denne fortoller inn varene selv. En rückkattest inneholder enten et ekspedisjons- og løpenummer eller et nytt godsregistreringsnummer. Ved overflytting av forpliktelsen utstedes et nytt godsregistreringsnummer. Rückattesten kan være kopi av tolldeklarasjonen, den kan være i form av en TVINN-stemplet release note/ankomstmelding eller et tollpass som viser overførsel til nytt tollager. Rückattesten leveres terminal/tollagerholder ved henting av lasten. Rückattesten kan utstedes allerede ved ankomst. Men det kan også ta flere dager eller uker/måneder før rückattesten blir utstedt. Noen importører lagrer varene sine på tollager, og fortoller lasten etter hvert som godset blir solgt eller skal utleveres. En av workshop-deltakerne sammenfatter denne delen av prosessen slik: Release note gis for container unit først (sendes kunde/agent), og deretter sendes rückattest til terminal/tollager. Da snakker vi om 2 stk A4 ark. Når tollagerholder får rückattest kan han lukke posten i sitt regnskap og utlevere varen. En lastebilsjåfør må ha med seg dokumentasjon i form av rückkattest for å få varene utlevert på havnen hos ansvarlig tollagerholder. For sjåføren er ankomstmelding med påført NYTT godsnummer eller fortollingsbevis det viktigste dokumentet. 14

15 En utfordring knyttet til organisering av kjøringen til havnen er at sjåfører ikke sjelden får oppdrag mens de er under veis. Her kan vi se for oss fire scenarier, hvorav noen definitivt framstår som både mer riktige og effektive enn andre: 1. Sjåføren ankommer havnen uten nødvendig dokumentasjon. 2. Sjåføren drar innom kjørekontoret for å hente dokumentasjonen. 3. Noen biler er utstyrt med fax slik at sjåføren kan skrive ut dokumentasjonen som trengs under veis 4. Enda mer effektivt er biler utstyrt med PDA-utstyr (se nest siste avsnitt!) Mange sjåfører tar for sikkerhets skyld med seg flere dokumenter enn det som trengs. For import av en del matvarer (fiskeolje, frukt, grønnsaker mv.) kan det riktignok være krav om at godset importert fra land utenom EØS skal tas inn over visse havner (hvor Mattilsynet har inspektører) og at særskilte helsesertifikater MÅ foreligge. For visse importvarer kreves det dessuten ekstra sertifikater, for eksempel for farlig gods (ADR-sertifikat) og for en del matvarer (veterinærattest ol). Men dette er ikke det normale for de fleste typer varer. En av workshop-deltakerne sier det slik: Det kan virke som at rückattest /myndighetsbekreftelse egentlig alene er den utløsende/fristillende dokumentasjonen, og at mange av de andre underliggende dokumentene KUN skaper papirmølle. En av bidragsyterne til dette notatet sier det slik: Transportører/speditører har ofte for lite/dårlig kunnskap om regelverket. Usikkerhet om hva Tollvesenet krever av dokumentasjon resulterer i overproduksjon av dokumenter. Vi ser at dette utsagnet kan virke provoserende og vil slett ikke gå god for at det gjelder generelt. Likevel gir disse betraktningene grunnlag for å tenke gjennom egen praksis, kompetanse og nåværende rutiner samt forbedringsmuligheter. Enkelte rederier og rederiagenter krever også rückattest. Kopi av rückattesten med stempel brukes dessuten av transportør som underlag for å fakturere oppdragsgiver. Dersom tollagerholder og varekjøpers tollspeditør tilhører et og samme firma er utleveringen av godset gjerne enklere. En workshopdeltaker som delvis bekler begge rollene sier således at det i slike tilfelle: for vår del, KUN er snakk om at trucksjåfør på vår havneterminal spør internt mot vår tollageradministrasjon om tollvarene kan utleveres fra terminal. Det vil i praksis si om: 15

16 tolldokumentasjon er mottatt rückkattest/fortollingsdokumentasjon er akseptert godsnummer kan lukkes hos oss. Nok en kommentar, som samtidig kan stå som en oppsummering av dette avsnittet, er: Etter det jeg forstår er det ingen ting i veien for at en sjåfør kan få ut en sending mot at rückattest eller fortolling er sendt på mail til tollagerholder. Problemet er vel heller at mange tollagerholdere ikke har etablert noe system for å administrere mottak av meldinger på denne måten. Hvis tollagerholder greier å administrere utlevering på grunnlag av mottatt utleveringskvittering på mail hadde mange aktører spart sine sjåfører for ekstraturer innom kontoret for å hente et fysisk dokument som i prinsippet burde være unødvendig 10. Flertydig tollpraksis og formidlingen av informasjon til næringslivet. Flere av workshop-deltakene og bidragsyterne til dette notatet har bemerket at det er store forskjeller mellom den enkelte tolltjenestemanns måte å håndheve regelverket på knyttet til import sjøveien. På den andre siden er det også en utfordring for de kommersielle aktørene å hjelpe en så stor etat som Tollvesenet til å håndheve regelverk mer enhetlig. Når det gjelder Tollvesenets informasjonspraksis har en av bidragsyterne til notatet følgende innspill: Tollvesenet bør i større grad utarbeide veiledere som gir tydelige retningslinjer og krav til prosedyrer og dokumentasjon. Dagens veiledere er ofte litt for generelle, og ikke godt egnet som grunnlag for å utvikle gode operative rutiner. Syns Tullverket er veldig gode på å informere om sine ordninger, og har laget mange og gode veiledere og produktark. Ofte er det problemer knyttet til fortolkning av regelverket. I den grad Tollvesenet selv er uklare på dette punktet, eller uenige internt tollregionene i mellom, resulterer dette i uklarheter mht. ønsket praksis. Aktørene tilpasser seg så godt de kan et uklart regelverk og en utydelig kommunikasjon av ønsket praksis. Tollvesenet oppleves ikke som enhetlig, og flere erfarer at praksis er ulik i de ulike tollregionene. Noen tollregioner har funnet praktiske løsninger på et problem, mens andre opprettholder en streng fortolkning av regelverket som kan resultere i skyggeregimer. 11. Tollprosessen - sekvenser i informasjonsflyten Informasjonsgangen vil være noe forskjellig avhengig av hvordan vareflyten er organisert. Med denne kvalifikasjon er likevel følgende informasjonsgang relativt vanlig: 1. Rederiet lager en samlet lasteliste (manifest) for alt som er på skipet 2. Listen sendes til terminalholder i ankomsthavnen, evt. til rederiets agent 3. Terminalholder/rederiagent sender manifestet til Tollvesenet 4. Om man ikke hører noe fra Tollvesenet (container x, y ønskes tatt ut, inspisert mv.) er det ikke noe til hinder for å starte innfortolling etter at: 16

17 a) Skipet må være forhåndsvarslet i Safeseanet og meldingen må være akseptert b) Skipet har kommet til kai c) Ankomstmeldingen fra rederiet foreligger d) Lossetillatelse fra Tollvesenet til tollagerholder i de tilfelle der tollagerholder ikke innehar en generell lossetillatelse. Det normale er at tollagerholder har en slik tillatelse. Som vi har vært inne på er også Tollvesenets tildeling av godsregistreringsnummer en sentral del av dagens kontrollsystem. Vi repeterer derfor hovedtrekkene i denne prosessen: 1. Rederiet /rederiets agent/ stevedoreselskap tildeler godsregistreringsnummer for hele skipet (avhenger av hvordan vareflyten er organisert) 2. Rederiet / speditøren tildeler godsregistreringsnummer for containeren eller annen lastebærer (posisjonsnummer, undernummer) 3. Godsregistreringsnummer per sjøfraktbrev eller enkeltsending gis av speditøren eller deklaranten som innfortoller forsendelser i TVINN. For utlevering av gods fra terminalen / tollageret ved import står følgende dokumenter sentralt: Transportdokumentet og release note fra rederiet, framfor alt ved B/L Innførselsdeklarasjon, godkjent via TVINN-systemet Rückattest ref. tidligere avsnitt For bilen som kommer og henter godset bør i prinsippet all aktuell informasjon kunne foreligge på en PDA (personlig digital assistent) med opplysninger om: Godsregistreringsnummer Transport betalt kvittering - med mindre transporten er mottakerbetalt Bilnummer Navn på godkjent sjåfør (ISPS) 5. Oppsummering I tabellen under presenterer vi en stikkordsmessig oppsummering av foreslåtte endringsforslag knyttet til tollmessige sider ved vareimport sjøveien. Område Endringsbehov Tollvesenet Endringsbehov kommersielle aktører Generelt Tillate og legge til rette for Kvaliteten på grunnlagsat grunnlagsinfo fra komm. informasjonen aktører kan mottas i form av elektroniske meldinger Forhåndsmelding Oversende relevant info til deklaranter elektronisk når Kvalitet på manifestene. Utvikle grensesnitt mot Kvalifisering Info.krav fra andre off.etater Varsling andre off.etater - 17

18 Innførselsdeklarasjon Direkte fortolling Tollager Release note og rückattest meldingen foreligger TVINN. Safeseanet Tillate komm.aktører å Sørge for at aktuelle Varer forberede og sende inn aktører framskaffer underlagt deklarasjonen før ankomst nødvendig og riktig innførsels havn, slik at fortolling kan underlagsdokumentasjon -restriksjoner, gjøres raskere, venting og tidlig nok eks. visse køer i havnen kan unngås matvarer I større grad tillate og oppmuntre komm.aktører til å innfortolle gods direkte også ved import sjøveien Eksplisitt tillateelektronisk lagring av dokumentasjon og elektronisk overføring av dokumentasjon, samt mer elektronisk basert etterkontroll. Oppgradere tollrevisorer mv. i bruk av elektroniske hjelpemidler Eksplisitt tillate elektronisk lagring og oversendelse av dokumentasjon Mye større godsmengder per forsendelse enn på vei ikke nødvendigvis optimal praksis ved sjøtransport Papirarkiv kan også i dag delvis erstattes av elektroniske arkiver. Ved bruk av B/L mer omstendelige krav til frigivelse av gods. En del varekjeder basert på lengre lagring før innfortolling. En del komm.parter må bli mer edruelige mht. hvilke dokumenter som tas med/presenteres. Økt bruk av PDA, evt. faks i biler som går på havnen. Varer underlagt innførsels -restriksjoner, Matvarer som må inn over spes.havner Farlig gods, visse typer matvarer mv. krever mer dokumentasjon 18

Spedisjonstariff Bring Cargo AS

Spedisjonstariff Bring Cargo AS Spedisjonstariff Bring Cargo AS Gjeldende for Internasjonal godstransport; Bil Utland, Flyfrakt, Oversjø og Offshore & Energy Del 1 - Terminaltjenester Terminalhåndtering; Offshore Pr. 100 kg Vekt i Kg

Detaljer

Konsept Altinn for Sjøtransport

Konsept Altinn for Sjøtransport Konsept Altinn for Sjøtransport Fremtidens godsportal? Knut Jørgen Solheim Heum Faggruppeleder økonomi/data Beskrivelse Maritim portal for elektronisk innrapportering av gods på sjø Overordnet mål: Bedre

Detaljer

Agenda. Tema Prosjekteier Pål Hellesylt ønsker velkommen

Agenda. Tema Prosjekteier Pål Hellesylt ønsker velkommen www.toll.no Side 1 Agenda Tema 09.00 Prosjekteier Pål Hellesylt ønsker velkommen 09.45 Etatens virksomhetsstrategi og ekspressfortolling v/ tolldirektør Øystein Børmer 09.45 10.00 Pause 10.00 11.30 Presentasjon

Detaljer

Nr. 37/20 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 8. september 2000

Nr. 37/20 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONSVEDTAK. av 8. september 2000 Nr. 37/20 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, under henvisning til

Detaljer

Refusjon og etterberegning av toll

Refusjon og etterberegning av toll Refusjon og etterberegning av toll Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Tollregionen Oslo og Akershus, Omberegningskontoret kontorsjef Terje Nilsen, og tolloverinspektør Trond Johansen Tidsplan

Detaljer

VEDLEGG IV OMTALT I ARTIKKEL 14 HANDELSFORENKLINGER

VEDLEGG IV OMTALT I ARTIKKEL 14 HANDELSFORENKLINGER VEDLEGG IV OMTALT I ARTIKKEL 14 HANDELSFORENKLINGER Artikkel 1 Generelt Avtalepartene er, med sikte på å legge forholdene til rette for sine respektive næringsliv og skape et miljø for handel som gir muligheter

Detaljer

Utvalg for i internasjonal handelsforenkling

Utvalg for i internasjonal handelsforenkling Ref-utvalg-060613-V03 Referat Utvalg for i internasjonal handelsforenkling Møte 06.06.2013 Utvalgsmedlemmer til stede: Trond Erik Løwgren Trude Feirud Anita Graff Jan Hilleren Iren Hofseth Åsa Bruhagen

Detaljer

WHEN TIME MATTERS FAKTURA IMPORT / EKSPORT. Vår faktura sendes deg så snart som mulig etter en transport sammen med tolldeklarasjonen.

WHEN TIME MATTERS FAKTURA IMPORT / EKSPORT. Vår faktura sendes deg så snart som mulig etter en transport sammen med tolldeklarasjonen. IMPORT / EKSPORT NORTRAIL Norsk Trailer Express AS håndterer import- og eksportforsendelser mellom Norge og Skandinavia / Europa for øvrig. På de fleste land har vi 2-3 avganger i uken, både import/eksport.

Detaljer

VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 2.10 HANDELSFASILITERING

VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 2.10 HANDELSFASILITERING VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 2.10 HANDELSFASILITERING - 2 - VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 2.10 HANDELSFASILITERING Artikkel 1 Generelt Avtalepartene er, med sikte på å legge forholdene til rette for sine

Detaljer

Schenker AS. En til alt over alt. EU-fortolling og klarering på svensk grense Av Iren Hofseth, Fagsjef Toll, Schenker AS 30.11.

Schenker AS. En til alt over alt. EU-fortolling og klarering på svensk grense Av Iren Hofseth, Fagsjef Toll, Schenker AS 30.11. Schenker AS En til alt over alt EU-fortolling og klarering på svensk grense Av Iren Hofseth, Fagsjef Toll, Schenker AS 30.11.2010 Endring av praksis hos Tullverket i Sverige Sommeren 2009 varslet Tullverket

Detaljer

PRISER OG VILKÅR FOR BRUK AV HAVNEANLEGG I ETNE KOMMUNE

PRISER OG VILKÅR FOR BRUK AV HAVNEANLEGG I ETNE KOMMUNE PRISER OG VILKÅR FOR BRUK AV HAVNEANLEGG I ETNE KOMMUNE 1. Orientering om prissystemet 1.1 Lovregulert avgift Anløpsavgift er betaling for bruk av farleden i Etne kommune sjøområde. Gjeldende bestemmelser

Detaljer

FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport. Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av Forskningsrådet MAROFF-programmet

FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport. Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av Forskningsrådet MAROFF-programmet FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av Forskningsrådet MAROFF-programmet Deltagende parter NorStella prosjektledelse Stein Erik Grønland, Sitma,

Detaljer

To lover - virkninger av endringsforslagene

To lover - virkninger av endringsforslagene Finansdepartementet postmottak@fin.dep.no Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 19.09.2019 06.05.2019 7.07.08/DKØ 19/1597 HØRINGSSVAR UTKAST TIL NY LOV OM INN- OG UTFØRSEL AV VARER OG LOV

Detaljer

Høringsnotat - Utmåling av overtredelsesgebyr etter tolloven - forslag til endringer i tollforskriften

Høringsnotat - Utmåling av overtredelsesgebyr etter tolloven - forslag til endringer i tollforskriften Saksnr. 16/203 25.10.2016 Høringsnotat - Utmåling av overtredelsesgebyr etter tolloven - forslag til endringer i tollforskriften Innhold 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Vurderinger og forslag... 4

Detaljer

Typetilfeller (årsakstilfeller) til bruk ved elektroniske omberegninger

Typetilfeller (årsakstilfeller) til bruk ved elektroniske omberegninger Typetilfeller (årsakstilfeller) til bruk ved elektroniske omberegninger Nr: Typetilfelle: Renterplikt: Beskrivelse og eksempler ikke uttømmende: Merknader: Særavgift utelatt ved deklareringen eller særavgift

Detaljer

VEDLEGG III OMTALT I ARTIKKEL 13 HANDELSFORENKLINGER

VEDLEGG III OMTALT I ARTIKKEL 13 HANDELSFORENKLINGER VEDLEGG III OMTALT I ARTIKKEL 13 HANDELSFORENKLINGER Artikkel 1 Generelt Avtalepartene er, med sikte på å legge forholdene til rette for sine respektive næringsliv og skape et miljø for handel som gir

Detaljer

«Integrasjoner sett fra havnens ståsted»

«Integrasjoner sett fra havnens ståsted» «Integrasjoner sett fra havnens ståsted» Innhold 1. Betydningen for transportkjøper og transportør 2. Havnens rolle 3. Aktører må samarbeide for å oppnå målsettingen 4. Systemløsninger 5. Kritiske suksessfaktorene

Detaljer

Schenker Linjegods, er sertifisert etter kvalitetssystemet NS-EN ISO-9001: 2000 under navnet Linjegods AS. Sertifikatet er gyldig til 31.08.2007.

Schenker Linjegods, er sertifisert etter kvalitetssystemet NS-EN ISO-9001: 2000 under navnet Linjegods AS. Sertifikatet er gyldig til 31.08.2007. Schenker Linjegods, er sertifisert etter kvalitetssystemet NS-EN ISO-9001: 2000 under navnet Linjegods AS. Sertifikatet er gyldig til 31.08.2007. Linjegods ble i 1994 som første samlaster i Norge sertifisert

Detaljer

Høringssvar: Forslag til nytt regelverk om produksjon og eksport av ikke-konforme varer til tredjestat

Høringssvar: Forslag til nytt regelverk om produksjon og eksport av ikke-konforme varer til tredjestat Mattilsynet v/ seksjon fremmedstoffer og EØS postmottak@mattilsynet.no Deres ref.: Vår ref.: Dato: 29.9.2017 Høringssvar: Forslag til nytt regelverk om produksjon og eksport av ikke-konforme varer til

Detaljer

Juridiske problemstillinger ved avskaffelsen av papirskjema

Juridiske problemstillinger ved avskaffelsen av papirskjema Juridiske problemstillinger ved avskaffelsen av papirskjema Dette dokumentet beskriver de juridiske problemstillingene ved overgang til elektronisk avgitt egenerklæring, og avskaffelse av erklæring ved

Detaljer

VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 15 HANDELSFASILITERING

VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 15 HANDELSFASILITERING VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 15 HANDELSFASILITERING VEDLEGG V OMTALT I ARTIKKEL 15 HANDELSFASILITERING Artikkel 1 Generelle prinsipper Partene er, for å legge forholdene til rette for sine respektive næringsliv

Detaljer

Fordringshaver sendte faktura for kravet. Grunnet manglende betaling ble kravet inkassovarslet 30.01.15. Purregebyr var lagt til kravet med kr 65.

Fordringshaver sendte faktura for kravet. Grunnet manglende betaling ble kravet inkassovarslet 30.01.15. Purregebyr var lagt til kravet med kr 65. Sandefjord, 27. april 2016: Vedtak i sak 101-2015. Klager: NN Innklaget: Svea Finans AS, Postboks 6601 Etterstad, 0607 Oslo. Saken gjelder: Om det i tide er fremmet en innsigelse klager burde fått vurdert.

Detaljer

Søknad om autorisasjon til å utferdige fakturaerklæringer som godkjent eksportør

Søknad om autorisasjon til å utferdige fakturaerklæringer som godkjent eksportør Søknad om autorisasjon til å utferdige fakturaerklæringer som godkjent eksportør Autorisasjon Mottaker av søknaden Tollregionens navn Eksportøropplysninger 00 For Tollvesenet Firmanavn Organisasjonsnummer

Detaljer

Transportvilka r DB SCHENKERocean

Transportvilka r DB SCHENKERocean [År] Transportvilka r DB SCHENKERocean Innhold 1. Generelle bestemmelser... 1 2. Vekt og volumberegning... 2 3. Farlig gods... 2 4. Henting/levering og ansvar... 3 Transportvilkår for SCHENKERocean Avtalene

Detaljer

FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport. Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av Forskningsrådet MAROFF-programmet

FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport. Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av Forskningsrådet MAROFF-programmet FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av Forskningsrådet MAROFF-programmet Deltagende parter NorStella prosjektledelse Stein Erik Grønland, Sitma,

Detaljer

WCO og EUs sikkerhetsbestemmelser

WCO og EUs sikkerhetsbestemmelser WCO og EUs sikkerhetsbestemmelser 16. april 2008. Liv Kristin Rundberget rådgiver Toll- og avgiftsdirektoratet Advance electronic information Risk management Outbound inspection Business partnerships Hovedpunkter:

Detaljer

Tollvesenet. Tollregion Nord-Norge. v/ Atle Joakimsen. Tollvesenet. Tollvesenet

Tollvesenet. Tollregion Nord-Norge. v/ Atle Joakimsen. Tollvesenet. Tollvesenet Tollregion Nord-Norge v/ Atle Joakimsen s oppbygging er en etat under Finansdepartementet. Etaten er organisert med et sentralt direktorat, og en lokalforvaltning med seks tollregioner med underliggende

Detaljer

Vedlegg B. Vedrørende gjensidig administrativ bistand i tollsaker

Vedlegg B. Vedrørende gjensidig administrativ bistand i tollsaker Særskilt vedlegg til St prp. nr 10 (2001-2002) Revidert Konvensjon om opprettelse av Det europeiske frihandelsforbund (EFTA) av 21. juni 2001 Konsolidert versjon VEDLEGG 3 Vedlegg B. Vedrørende gjensidig

Detaljer

Shortsea - Kampanjen

Shortsea - Kampanjen Shortsea - Kampanjen Versjon 3.0 8. juni 2010 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. Sammendrag... 1 Introduksjon... 2 Målsetning... 2 Omfang... 2 Målgruppe... 2 Budskap... 3 Kanaler... 3 Verktøy... 4

Detaljer

Spesifikasjon av grunnlaget for inngående merverdiavgift ved innførsel av varer, samt dokumentasjons- og oppbevaringskrav

Spesifikasjon av grunnlaget for inngående merverdiavgift ved innførsel av varer, samt dokumentasjons- og oppbevaringskrav Uttalelse om god bokføringsskikk GBS 9 Vedtatt 10. oktober 2006. Oppdatert 20. desember 2006, 26. september 2014, 22. april 2015 og 14. desember 2016. Spesifikasjon av grunnlaget for inngående merverdiavgift

Detaljer

Toll- og avgiftsdirektoratet Vår ref: 10/63888 I Ark. nr.: 008

Toll- og avgiftsdirektoratet Vår ref: 10/63888 I Ark. nr.: 008 ry TOLL CUSTOMS Toll- og avgiftsdirektoratet Vår ref: 10/63888 I Ark. nr.: 008 Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel Vår dato: 15.10.10 I Deres dato: 07.07.10 Toll- og merverdiavgiftseksjonen

Detaljer

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransportens muligheter Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien. Eksempel på bedrifter

Detaljer

Tolldeklarasjonsdata hva kan de fortelle oss om kostnader ved internasjonal handel? Hege Medin

Tolldeklarasjonsdata hva kan de fortelle oss om kostnader ved internasjonal handel? Hege Medin Tolldeklarasjonsdata hva kan de fortelle oss om kostnader ved internasjonal handel? Hege Medin Tolldeklarasjonsdata Registerdata: Inneholder eksport- og importtransaksjoner for alle bedrifter i Norge (unntak:

Detaljer

Forretningsprosessene i virkesomsetningen

Forretningsprosessene i virkesomsetningen Transaksjonsstandard for virkesomsetningen i Norge Forretningsprosessene i virkesomsetningen Versjon 2.0 Desember 2007 Innhold 1 INNLEDNING 3 1.1 Hvorfor en standard 3 1.2 Grunnprinsipp 3 2 AKTØRER / ROLLER

Detaljer

Rutiner for bruk av Miljøportalen

Rutiner for bruk av Miljøportalen Rutiner for bruk av Miljøportalen Hensikten med Miljøportalen er å: Rapportere til EE-registeret hva hver bedrift har importert, produsert og eksportert. Samle data for bedrifter for miljøgebyrberegning.

Detaljer

Økende konkurranse i godstransport hva betyr det for sikkerheten?

Økende konkurranse i godstransport hva betyr det for sikkerheten? Internasjonalisering av godstransporten i Norge Q5 20.10. kl. 10:50. Økende konkurranse i godstransport hva betyr det for sikkerheten? Av Einar Spurkeland Schenker AS 2 Logistikk- og transportkjeden vår

Detaljer

Statens vegvesen. 2. Krav til kjørbarhet Høringsnotatets punkt 6.5 og foreslått 7-3 andre og tredje ledd.

Statens vegvesen. 2. Krav til kjørbarhet Høringsnotatets punkt 6.5 og foreslått 7-3 andre og tredje ledd. Statens vegvesen Toll- og avgiftsdirektoratet Postboks 8122 Dep 0032 OSLO Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato: Vegdirektoratet Hilde Haugen -22073861 2013/024838-017

Detaljer

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Fra land til sjø Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014 Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien.

Detaljer

Databehandleravtaler

Databehandleravtaler Databehandleravtaler etter personopplysningsloven og helseregisterloven Veileder 26.05.2009 Innholdsfortegnelse DEL I 5 Veileder - databehandleravtaler...6 Datatilsynet...6 Forutsetninger og avklaringer...7

Detaljer

Nr. 27/292 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 1788/2001. av 7. september 2001

Nr. 27/292 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 1788/2001. av 7. september 2001 Nr. 27/292 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende KOMMISJONSFORORDNING (EF) NR. 1788/2001 2005/EØS/27/43 av 7. september 2001 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av bestemmelsene

Detaljer

Høring endringer i tollforskriften vedrørende foreløpig deklarering

Høring endringer i tollforskriften vedrørende foreløpig deklarering Høring endringer i tollforskriften vedrørende foreløpig deklarering 1. Innledning Tolldirektoratet sender med dette på høring forslag om endringer i reglene om bruk av foreløpig deklarasjon ved innførsel

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til nye bestemmelser i tollforskriften om bruk av overtredelsesgebyr som sanksjon ved ulovlig inn- og utførsel av valuta

Høringsnotat. Forslag til nye bestemmelser i tollforskriften om bruk av overtredelsesgebyr som sanksjon ved ulovlig inn- og utførsel av valuta Finansdepartementet Høringsnotat Forslag til nye bestemmelser i tollforskriften om bruk av overtredelsesgebyr som sanksjon ved ulovlig inn- og utførsel av valuta Finansdepartementet 07.10.2010 1 1 Innledning

Detaljer

FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av NFR MAROFF-programmet

FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av NFR MAROFF-programmet FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av NFR MAROFF-programmet Olav Madland Seamless Slaget om sjøtransporten kommer til å skje i havnene SORIA

Detaljer

Ombudets uttalelse 13/1030

Ombudets uttalelse 13/1030 Vår ref.: Dato: 13/1030 16.12.2013 Ombudets uttalelse 13/1030 Klageren hevdet at tollerne på Moss lufthavn Rygge handlet i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisitet da de stoppet henne

Detaljer

Web-basert system for elektronisk mottak, lagring, avregning og etterlysning av tolldokumenter

Web-basert system for elektronisk mottak, lagring, avregning og etterlysning av tolldokumenter Bring E-Doc Web-basert system for elektronisk mottak, lagring, avregning og etterlysning av tolldokumenter Posten Norge AS / Bring Postboks 1500 Sentrum, 0001 Oslo NO 984 661 185 MVA Tlf: 23 14 77 10 Epost:

Detaljer

Innførselsmerverdiavgift Beregning og dokumentasjonskrav

Innførselsmerverdiavgift Beregning og dokumentasjonskrav Innførselsmerverdiavgift 2017 - Beregning og dokumentasjonskrav Krav til beregning av innførselsmerverdiavgift Registrerte avgiftspliktige virksomheter skal fra 2017 selv finne beregningsgrunnlaget for

Detaljer

Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910. Workshop Florø

Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910. Workshop Florø Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910 Workshop Florø Kay Endre Fjørtoft, Prosjektleder, MARINTEK Lone S. Ramstad, MARINTEK, Ansvarlig leveranse B 1 Et Maritimt Informasjonssenter må til! Norges største

Detaljer

Bruk av AutoPASS-brikker for å kontrollere og redusere ulovlig kabotasje

Bruk av AutoPASS-brikker for å kontrollere og redusere ulovlig kabotasje Transport & Logistikk 2015 Bruk av AutoPASS-brikker for å kontrollere og redusere ulovlig kabotasje Trond Foss Seniorrådgiver SINTEF Transportforskning 1 Kabotasje Kabotasje er nasjonal transport mot vederlag

Detaljer

FORSLAG OM INNFØRING AV OBLIGATORISK ELEKTRONISK FAKTURA I STATEN HØRINGSUTTALELSE

FORSLAG OM INNFØRING AV OBLIGATORISK ELEKTRONISK FAKTURA I STATEN HØRINGSUTTALELSE TOLL- O G A V G I F T S D I R E K T O R A T E T Innk r e v i n g - o g r e g n s k a p s a v d e li n g e n V å r d a t o V å r r e f e r a n s e A r k i v n u m m e r 30.09. 0 8 2008/01717 1 7 4 S a k

Detaljer

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI

AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI AVTALE OM SERTIFISERING - ØKOLOGI Tiltak og dokumentasjon fra bedriften skal til enhver tid være i samsvar med denne avtalen og med kravene i forskrift 4.oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon og

Detaljer

TMV Utvikling Ekspressfortolling landevei

TMV Utvikling Ekspressfortolling landevei Avdeling for toll, merverdiavgift og vareførsel TMV Utvikling Ekspressfortolling landevei Møte Norstella 23. april 2015 TMV Utvikling Bakgrunn Mandat TMV Utvikling Basert på utredninger gjort i inn- og

Detaljer

Høringsnotat. Merverdiavgiftsloven 6-25, jf merverdiavgiftsforskriften 6-25-2 Turistsalgsordningen Forslag til endring i merverdiavgiftsforskriften

Høringsnotat. Merverdiavgiftsloven 6-25, jf merverdiavgiftsforskriften 6-25-2 Turistsalgsordningen Forslag til endring i merverdiavgiftsforskriften Høringsnotat Merverdiavgiftsloven 6-25, jf merverdiavgiftsforskriften 6-25-2 Turistsalgsordningen Forslag til endring i merverdiavgiftsforskriften 1. Innledning: Skattedirektoratet foreslår endringer i

Detaljer

Hvordan opplever transportnæringen. konkurransen i EØS? Norges Lastebileier-Forbund Knut Gravråk, rådgiver Kristiansund,

Hvordan opplever transportnæringen. konkurransen i EØS? Norges Lastebileier-Forbund Knut Gravråk, rådgiver Kristiansund, Hvordan opplever transportnæringen konkurransen i EØS? Norges Lastebileier-Forbund Knut Gravråk, rådgiver Kristiansund, 01.11.2018 NLF er den største nærings- og arbeidsgiverorganisasjonen for norsk landtransport

Detaljer

KGH Presentation June 14, 2011

KGH Presentation June 14, 2011 Rapport Forstudie 4: Grensehinder 32: Grensepassering over ubemannet tollsted Page 1 (14) KGH Consulting Datum: 2014-04-11 RAPPORT Forstudie 4 Grensehinder 32: Grensepassering over ubemannet tollsted KGH

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

ImplementasjonsGuide EFO/NELFO 4.0

ImplementasjonsGuide EFO/NELFO 4.0 ImplementasjonsGuide 4.0 Side 1 av 9 Innhold Bakgrunn/Formål... 3 Fortolkning og forståelse... 3 Meldingsforsendelse og meldingsretur.... 3 Bruk av Fritekst linjer.... 4 EAN endret til GTIN... 4 varebetegnelse....

Detaljer

Kort veiledning for transportører

Kort veiledning for transportører Kort veiledning for transportører Side 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Kort veiledning for transportører ver 6.0 Daglige Oppgaver Før henting (svare på booking) Se om et oppdrag har merknad Se

Detaljer

BACK 2 BASIC PROGRAMMERINGS- VEILEDNING

BACK 2 BASIC PROGRAMMERINGS- VEILEDNING QT-6100/6000/6600 BACK 2 BASIC PROGRAMMERINGS- VEILEDNING Januar 2010 Importør: Forhandler: KASSE OG BUTIKKDATA AS Ravnsborgveien 52 1395 Hvalstad TELEFON: 66 77 80 30 TELEFAX: 66 77 80 31 E-post: Web:

Detaljer

Sjøtransportprosjektet «Hva gjøres for å styrke effektiviteten i havneterminaler?»

Sjøtransportprosjektet «Hva gjøres for å styrke effektiviteten i havneterminaler?» Sjøtransportprosjektet «Hva gjøres for å styrke effektiviteten i havneterminaler?» Markeds- og logistikksjef Rolf Aarland, Trondheim Havn Årsmøte Norsk Havneforening Drammen 7. september 2012 Sjøtransportprosjektet

Detaljer

Miljøportalen. Forenklet rapportering og fakturering. Økonomisjef Ole Strøm

Miljøportalen. Forenklet rapportering og fakturering. Økonomisjef Ole Strøm Miljøportalen Forenklet rapportering og fakturering Økonomisjef Ole Strøm Bakgrunn Elretur ønsker å forenkle og effektivisere Ensartet beregningsgrunnlag for alle bransjer Avtale med Elretur = faktura

Detaljer

Fakturering etter 01.07.2012

Fakturering etter 01.07.2012 MIRROR ACCOUNTING AS Fakturering etter 01.07.2012 Det du bør vite om det elektroniske handelsformatet (EHF) INTRODUKSJON OM ELEKTRONISK HANDELSFORMAT (EHF) Utveksling av dokumenter elektronisk mellom virksomheter

Detaljer

Deres ref Vår ref Ansvarlig advokat Dato Esther Lindalen R. Garder Oslo, 2. september 2015

Deres ref Vår ref Ansvarlig advokat Dato Esther Lindalen R. Garder Oslo, 2. september 2015 Skanska Norge AS v/trygve Schiøll Innkjøpsservice Advokatfirma AS Nyveien 19 8200 Fauske Besøksadresse Oslo: Akersgaten 8, 0158 Oslo Tlf.: +(47) 93 40 12 11 Dette brevet er kun sendt på e-post til: trygve.schioll@skanska.no

Detaljer

Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt?

Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt? Del 1: Logistikkutfordringer Hvorfor går alle bananene til Oslo? Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt?

Detaljer

Jernbaneverkets innspillkonferanse Nord-Norgebanen

Jernbaneverkets innspillkonferanse Nord-Norgebanen Jernbaneverkets innspillkonferanse Nord-Norgebanen Tirsdag 11.09.2018 Optimalisering av nedstrøms logistikk FOR sjømatnæringen Stikkord: - Økt verdiskapning - Økt verdikjedekontroll - Økt lokal styring

Detaljer

Elektronisk omberegning 2017

Elektronisk omberegning 2017 Tolldagen 2016 14. november 2016 Elektronisk omberegning 2017 Terje Nilsen, seksjonssjef og Stian Gustavsen, tolloverinspektør/fagleder Elektronisk omberegning på 30 min Terje: Omfanget av ordningen Saksbehandlingsprosesser

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

VEDLEGG II VARERS TOLLMESSIGE STATUS SOM EU-VARER OG BESTEMMELSER OM EUROEN AVSNITT I. Varers tollmessige status som EU-varer.

VEDLEGG II VARERS TOLLMESSIGE STATUS SOM EU-VARER OG BESTEMMELSER OM EUROEN AVSNITT I. Varers tollmessige status som EU-varer. VEDLEGG II VARERS TOLLMESSIGE STATUS SOM EU-VARER OG BESTEMMELSER OM EUROEN Artikkel 1 Dette vedlegg fastsetter reglene for gjennomføring av bestemmelsene om tollmessig status som EU-varer og bruk av Euroen

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2000/21 Klager: A Innklaget: DnB Markets Postboks 1171 Sentrum 0107

Detaljer

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340

WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Dok. ref. Dato: 06/1340-23/LDO-312//RLI 22.05.2007 WEB VERSJON AV UTTALELSE I SAK NR,06/1340 Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage

Detaljer

Pallene ble plassert på kaia under tak, etter anvisning av rederiet, i vente på lasting neste dag.

Pallene ble plassert på kaia under tak, etter anvisning av rederiet, i vente på lasting neste dag. SJØRETT HØST 07 Spørsmål 1 Rederiet Fahrer i Oslo eide båten Matilda som gikk i linjefart mellom Oslo og Rotterdam. Den 1. oktober 2007 tok møbelprodusent Vinje fra Vinje i Telemark kontakt med rederiets

Detaljer

Kompetansestrategi Farlig Gods 2013 DBSchenker. Firmapresentasjon

Kompetansestrategi Farlig Gods 2013 DBSchenker. Firmapresentasjon Kompetansestrategi Farlig Gods 2013 DBSchenker Firmapresentasjon Globalt: Nasjonalt: Nordkapp 130 land/2000 locations 64.000 ansatte i rail/logistics Tromsø Alta Vadsø Kirkenes Sortland Narvik Bodø Ålesund

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Slipen Mekaniske AS Kirkeveien 1 8805 SANDNESSJØEN Deres referanse Vår referanse Dato: 2012/0200-10 13.06.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises

Detaljer

Det er gjort to innholdsmessige endringer som vil kunne ha konsekvenser for fylkesmannens behandling av tilskuddsøknader:

Det er gjort to innholdsmessige endringer som vil kunne ha konsekvenser for fylkesmannens behandling av tilskuddsøknader: Rundskriv 2013-6 Fylkesmennene Kontaktperson: Mats Petter Sydengen Vår dato: 20.12.2013 Vår referanse: 13/1 Rundskriv erstatter: 10/2013 Tilskudd til reiser ved veterinærers syke- og inseminasjonsbesøk

Detaljer

Interne retningslinjer for håndtering av sensitiv informasjon

Interne retningslinjer for håndtering av sensitiv informasjon Interne retningslinjer for håndtering av sensitiv informasjon Enova SF 1 Innledning Gjennom arbeidet vårt får vi i Enova tilgang til sensitive personopplysninger og forretningssensitive næringsopplysninger.

Detaljer

FOR nr 727: Forskrift om krav til melding og utfylling av kontrolliste ved fartøyers transport av farlig eller forurensende last.

FOR nr 727: Forskrift om krav til melding og utfylling av kontrolliste ved fartøyers transport av farlig eller forurensende last. FOR 1999-06-16 nr 727: Forskrift om krav til melding og utfylling av kontrolliste ved fartøyers transport av farlig eller forurensende last. DATO: FOR-1999-06-16-727 DEPARTEMENT: FKD (Fiskeri- og kystdepartementet)

Detaljer

KOMMISJONSDIREKTIV 98/68/EF. av 10. september 1998

KOMMISJONSDIREKTIV 98/68/EF. av 10. september 1998 13.9.2001 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende Nr. 46/75 KOMMISJONSDIREKTIV 98/68/EF 2001/EØS/46/11 av 10. september 1998 om fastsettelse av standarddokumentet nevnt i artikkel 9 nr. 1 i

Detaljer

VEDLEGG IV REFERERT TIL I ARTIKKEL 14 HANDELSFASILITERING. Artikkel 1. Generelle prinsipper

VEDLEGG IV REFERERT TIL I ARTIKKEL 14 HANDELSFASILITERING. Artikkel 1. Generelle prinsipper VEDLEGG IV REFERERT TIL I ARTIKKEL 14 HANDELSFASILITERING Artikkel 1 Generelle prinsipper Partene er, med sikte på å legge forholdene til rette for sine respektive næringsliv og skape et miljø for handel

Detaljer

Innføring av domeneregistreringer med elektroniske egenerklæringer

Innføring av domeneregistreringer med elektroniske egenerklæringer 1 (11) Innføring av domeneregistreringer med elektroniske egenerklæringer Dette dokumentet beskriver en løsning for registrering av domenenavn med elektroniske egenerklæringer. 2 (11) Historikk Dato Revisjon

Detaljer

Matrikkelopplæring. Tinglysing

Matrikkelopplæring. Tinglysing Matrikkelopplæring Tinglysing Innledning... - 3 - Funksjonsdelingen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Sammenhengen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Særlig om arealoverføring... - 4 - Om melding

Detaljer

EKSTRA. Beskrivelser og priser på utvidet funksjonalitet, tilpassede rapporter og nye muligheter utenfor standard versjon av Portwin

EKSTRA. Beskrivelser og priser på utvidet funksjonalitet, tilpassede rapporter og nye muligheter utenfor standard versjon av Portwin EKSTRA Beskrivelser og priser på utvidet funksjonalitet, tilpassede rapporter og nye muligheter utenfor standard versjon av Portwin Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 BETINGELSER... 3 1. EKSTRA FUNKSJONALITET

Detaljer

DATABEHANDLERAVTALE. , org. nr. («Behandlingsansvarlig»)

DATABEHANDLERAVTALE. , org. nr. («Behandlingsansvarlig») DATABEHANDLERAVTALE Mellom KommuneSystemer AS, org. nr. 989 567 136 («Databehandler») og, org. nr. («Behandlingsansvarlig») om behandling av personopplysninger («Avtalen») som Databehandler skal foreta

Detaljer

SJEKK: At Acrobat Reader er installert på din PC. Dersom ikke kan programmet lastes ned gratis fra www.adobe.com/products/acrobat/readstep.

SJEKK: At Acrobat Reader er installert på din PC. Dersom ikke kan programmet lastes ned gratis fra www.adobe.com/products/acrobat/readstep. Startmanual 1. Oppstart/pålogging 2. Registrere sending 3. Sendingsoversikt 4. Utskrift fraktdokumenter 5. Registrere en Retur/videreforsendelse 6. Sendingsoversikt Retur/videreforsendelse 7. Sendingsstatus

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker

BEREDSKAPSPLAN. ved ulykker BEREDSKAPSPLAN ved ulykker Beredskapsplanen skal være et hjelpemiddel for daglig leder, eller annet personell i bedriften, til bruk ved ulykker og dødsfall. Daglig leder har ansvaret for organiseringen

Detaljer

Prisliste for bruk av Moss Havn 2015

Prisliste for bruk av Moss Havn 2015 Prisliste for bruk av Moss Havn 2015 Gjelder fra 1. januar 2015 Vedtatt av Moss havnestyre 15.10.2014 Prisliste for bruk av Moss Havn side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 ANLØPSAVGIFT......

Detaljer

VEDLEGG VI. OMTALT I ARTIKKEL 7 Nr. 2 GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER

VEDLEGG VI. OMTALT I ARTIKKEL 7 Nr. 2 GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 7 Nr. 2 GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 7 Nr. 2 GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER I dette vedlegg forstås med: Artikkel 1

Detaljer

Visma Enterprise - ehandel. Versjon GLN-integrasjon

Visma Enterprise - ehandel. Versjon GLN-integrasjon Visma Enterprise - ehandel Versjon 2019 GLN-integrasjon Oppdatert 26.4.2019 Innhold INNLEDNING 3 GS1 Norway 3 GLN 3 Enterprise ehandel 3 Prinsippskisse for integrasjonen 4 Forutsetninger 4 GRUNNDATA 5

Detaljer

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet

Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Anbefalinger til Standardiseringsrådet vedrørende utredning av standarder for informasjonssikkerhet Bakgrunn Utredningen av standarder for informasjonssikkerhet har kommet i gang med utgangspunkt i forprosjektet

Detaljer

Prisliste for bruk av Moss Havn 2014

Prisliste for bruk av Moss Havn 2014 Prisliste for bruk av Moss Havn 2014 Gjelder fra 1. januar 2014 Vedtatt av Moss havnestyre 20.11.2013 Prisliste for bruk av Moss Havn side 1 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 ANLØPSAVGIFT......

Detaljer

Tollkreditt. Her er et utdrag av en statlig informasjonsbrosjyre om tollkreditt.

Tollkreditt. Her er et utdrag av en statlig informasjonsbrosjyre om tollkreditt. Tollkreditt Her er et utdrag av en statlig informasjonsbrosjyre om tollkreditt. Originalteksten i venstre kolonne er delt opp i avsnitt med overskrifter. Flere av avsnittene inneholder så mye viktig (og

Detaljer

TRANSPORT LAGER LOGISTIKK

TRANSPORT LAGER LOGISTIKK GC RIEBER SALT AS TRANSPORT LAGER LOGISTIKK LOGISTIKKLØSNINGER LANGS KYSTEN GC Rieber Salt AS tilbyr logistikkløsninger fra Fredericia i Danmark og langs hele norskekysten til Hammerfest. På de fleste

Detaljer

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak.

3. Forhåndsgodkjenningsordningens forhold til andre tiltak. Vedlegg 2 Utredning av en modell med forhåndsgodkjenning av større virksomheter 1 Innledning Ifølge regj eringserklæringen skal det bli "enklere for næringslivet å tiltrekke seg høykompetent arbeidskraft

Detaljer

BRUKERDOKUMENTASJON. SMS-kommunikasjon VERSJON 1 (19.01.15)

BRUKERDOKUMENTASJON. SMS-kommunikasjon VERSJON 1 (19.01.15) BRUKERDOKUMENTASJON SMS-kommunikasjon VERSJON 1 (19.01.15) Innhold SMS-kommunikasjon... 3 Innstillinger... 4 Behandle grupper... 4 Behandle avsendere... 5 Importer data... 5 Generelle innstillinger...

Detaljer

AVGIFTSREGULATIV OG VEDERLAGSSATSER I SAUDA HAVNEDISTRIKT AVTALE MELLOM SAUDA HAVNEVESEN OG FARTØY SOM ANLØPER SAUDA HAVNEVESENS ANLEGG

AVGIFTSREGULATIV OG VEDERLAGSSATSER I SAUDA HAVNEDISTRIKT AVTALE MELLOM SAUDA HAVNEVESEN OG FARTØY SOM ANLØPER SAUDA HAVNEVESENS ANLEGG Havneregulativ AVGIFTSREGULATIV OG VEDERLAGSSATSER I SAUDA HAVNEDISTRIKT Avgiftsregulativet bygger på havneloven og de forskrifter som departementet har knyttet til havnelovens avgifts del. Avgiftsregulativet

Detaljer

Tariffnemndas vedtak 12. oktober 2015 om endring i forskrift 11. mai 2015 nr. 554 om allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei

Tariffnemndas vedtak 12. oktober 2015 om endring i forskrift 11. mai 2015 nr. 554 om allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei Tariffnemndas vedtak 12. oktober 2015 om endring i forskrift 11. mai 2015 nr. 554 om allmenngjøring av tariffavtaler for godstransport på vei Protokoll 6/2015 Bakgrunn Tariffnemnda fattet vedtak 11. mai

Detaljer

VEDLEGG V REFERERT TIL I ARTIKKEL 2.8 HANDELSFASILITERING

VEDLEGG V REFERERT TIL I ARTIKKEL 2.8 HANDELSFASILITERING VEDLEGG V REFERERT TIL I ARTIKKEL 2.8 HANDELSFASILITERING VEDLEGG V REFERERT TIL I ARTIKKEL 2.8 HANDELSFASILITERING Artikkel 1 Generelt Partene er, med sikte på å legge forholdene til rette for sine respektive

Detaljer

Express import-system

Express import-system Express import-system Enkel guide for mottakere TNTs Express Import-system TNTs Express Import-system gjør det enkelt for deg å få dokumenter, pakker eller paller hentet fra 168 land. Du starter som mottaker

Detaljer

Vedlegg 8 Databehandleravtalen. Bussanbud Stor-Trondheim

Vedlegg 8 Databehandleravtalen. Bussanbud Stor-Trondheim Vedlegg 8 Databehandleravtalen Bussanbud Stor-Trondheim 2019-2029 1 Databehandleravtale I henhold til personopplysningslovens 13, jf. 15 og personopplysningsforskriftens kapittel 2. mellom AtB AS behandlingsansvarlig

Detaljer

VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER

VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER VEDLEGG VI OMTALT I ARTIKKEL 2.3 VEDRØRENDE GJENSIDIG ADMINISTRATIV BISTAND I TOLLSAKER I dette vedlegg forstås med:

Detaljer

pr. uke pr. uke 100 (fritak) a), b), c), d) og e) fritak ikke tillatt Har firma en sunn økonomi? Ja Nei

pr. uke pr. uke 100 (fritak) a), b), c), d) og e) fritak ikke tillatt Har firma en sunn økonomi? Ja Nei Søknad om universalgaranti Søker Søkerens navn Adresse. Søknaden I samsvar med artikkel 44()(a) i Vedlegg I til Transitteringskonvensjonen, søker vi om Universalgaranti til bruk ved transport av varer.

Detaljer

Basiskurs om tilsyn med elektriske anlegg. Tilsynsmetodikk. Nasjonal elsikkerhetsmyndighet

Basiskurs om tilsyn med elektriske anlegg. Tilsynsmetodikk. Nasjonal elsikkerhetsmyndighet Basiskurs om tilsyn med elektriske anlegg Tilsynsmetodikk 1 Nasjonal elsikkerhetsmyndighet Risikobasert tilsyn Myndighetenes tilsyn gjennomføres som stikkprøver (ikke en komplett tilstandskontroll) og

Detaljer