EID KOMMUNE Eid Eldreråd HOVUDUTSKRIFT

Transkript

1 EID KOMMUNE Eid Eldreråd HOVUDUTSKRIFT Møtedato: Møtetid: Kl. 14: Møtestad: Eid rådhus, kommunestyresalen Saksnr.: 010/15-016/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte Parti Knut Hildenes Oddrun Hjelle Liv Sefland Per Arild Alsaker Ugilde Sak Følgjande varamedl. møtte Møteleiar: Frå adm. møtte: Utlevert i møtet: Orientering: Sp.mål/interpell.: Synfaring: Diverse: Ole Reinhardt vart vald som møteleiar for eit fellesmøte mellom Eid råd for funksjonshemma og Eid Eldreråd. Kari Krogh (sekretær EE)og Marianne Salveson (sekretær ERF) Torfinn Myklebust møtte i orienteringssaka om Omsorgssenteret. Det var tre som møtte i Eid råd for funksjonshemma, og to i Eid Eldreråd. Sakene er dei same i begge råda. Det var difor semje om å halde eit fellesmøte. Det vert skrive to protokollar. Underskrifter: Oddrun Hjelle Kjell Bjørhovde

2 Sakliste Sak nr. Saktittel 010/15 Godkjenning av innkalling og saksliste 011/15 Godkjenning av møteprotokoll 012/15 Referatsaker 013/15 Orienteringssaker til Eid eldreråd 014/15 Godkjenning av planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorgstenestene, , etter høyring. 015/15 Strategiplan for velferdsteknologi - Eid kommune. 016/15 Politisk organisering - evaluering

3 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Eid Eldreråd /15 JEA Avgjerd av: Saksansv.: Janne Endal Andersson Arkiv: Namn-, Namn- Objekt: Arkivsaknr 15/1058 GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Innkalling og sakliste vert godkjent EID ELDRERÅD EER-010/15 VEDTAK: Som tilrådinga, samrøystes.

4 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Eid Eldreråd /15 JEA Avgjerd av: Saksansv.: Janne Endal Andersson Arkiv: Namn-, Namn- Objekt: Arkivsaknr 15/1059 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Møteprotokollen frå møte vert godkjent EID ELDRERÅD EER-011/15 VEDTAK: Som tilrådinga samrøystes.

5 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Eid Eldreråd /15 JEA Avgjerd av: Saksansv.: Janne Endal Andersson REFERATSAKER Arkiv: Namn-, Namn- Objekt: Arkivsaknr 15/1057 Nr Dok.ID T Dok.dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 15/6159 I Helse- og omsorgsdepartemente t Invitasjon til innspelsmøte om framtidas sjukeheim og heimetenester RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Refererte saker vert tekne til etterretning slik dei ligg føre EID ELDRERÅD EER-012/15 VEDTAK: Som rådmannen si tilråding, samrøystes.

6 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Eid Eldreråd /15 ÅKR Avgjerd av: Saksbehandler: Åslaug Krogsæter Orienteringssaker til Eid eldreråd Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr 15/ Orientering om anbod nytt omsorgssenter. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Orienteringa vert teken til vitande EID ELDRERÅD Det vart orientert om status i sak om utbygging av omsorgssenter. Grunnkjøp, tidspunkt for val av entreprenør, politisk sak etc. EER-013/15 VEDTAK: Som tilrådinga, samrøystes. Åslaug Krogsæter -rådmann-

7 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Eid Eldreråd /15 KKR Eid råd for funksjonshemma /15 KKR Driftsutvalet /15 KKR Formannskapet KKR Avgjerd av: Saksbehandler: Kari Krogh Arkiv: Objekt: G0 Arkivsaknr 14/2047 Godkjenning av planprogram for kommunedelplan for helse- og omsorgstenestene, , etter høyring. Prenta vedlegg: 1. Fråsegn frå Helse Førde. 2. Fråsegn frå Hjelmeland begravelsesbyrå. 3. Fråsegn frå Eid råd for funksjonshemma. 4. Framlegg til planprogram. Uprenta vedlegg: Vedtak i formannskapet i sak 048/15, utlegging til off. ettersyn: p. tre i vedtaket: Formannskapet ber om at temaet rus blir inkludert som tema i planprogrammet. Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Plan og bygningslova, Kva saka gjeld: Godkjenning av framlegg til planprogram etter utlegging til offentleg ettersyn/høyring. Bakgrunn for saka: Den , sak 048/15, vedtok formannskapet å leggje ut «Framlegg til delplan for helseog omsorgstenestene», , til offentleg ettersyn frå den til den Saksutgreiing:

8 Det har kome inn tre merknader/fråsegner til planprogrammet. 1. Helse Førde ønskjer å delta aktivt i planprosessen (referansegruppe eller liknande), og trekkjer fram behovet for samhandling og samordning, og konsekvensar for Eid som vertskommune for spesialisthelsetenesta. 2. Hjelmeland begravelsesbyrå ønskjer full utbygging av ommsorgssenteret snarast. Dei ønskjer å vere rådgjevarar når det gjeld utforming av stellerom og kapell. 3. Eid råd for funksjonshemma har merknader til kap 3, tenesteyting, og trekkjer fram ei god grunnbemanning som viktig for tenesteytinga. Dei legg også vekt på meiningsfulle aktivitetar, men ønskjer tilrettelagde aktivitetar også utanom lærings- og aktivitetssenteret på Langeland. Dei ønskjer også å vere med i planprosessen, og rådet har valt to brukarrepresentantar. I tillegg ønskjer Eid formannskap å presisere at temaet rus må vere ein del av delplanen. Vurdering: Det er viktig å involvere Helse Førde i planprosessen, som ei av referansegruppene, jfr. kap i framlegg til planprogram. Når det gjeld innspelet frå Hjelmeland begravelsesbyrå, er det tenleg å ta med deira kompetanse både når det gjeld den mellombelse løysinga for stell av døde i det gamle sjukeheimsbygget (eksisterande prosjekt omsorgssenter), og når det skal planleggjast/vurderast nytt båre- og stellerom i fase 2 i utbygging av nytt omsorgssenter. Under referansegrupper, kap. 6.1, bør denne og annan aktuell fagkompetanse bli lagt inn som «andre aktuelle faginstansar». Innspelet frå Eid råd for funksjonshemma vert teke med i det vidare arbeidet. Representantane som er peika ut i rådet vert med i aktuelle arbeidsgrupper. Under p. 6.1 i planprogrammet bør det presiserast at det er to representantar som er valde til å delta i arbeidsgruppene. Når det gjeld innspelet/vedtaket i formannskapet om å inkludere temaet rus i planen, vert dette ivareteke i kap. 3, p. 1 om tenesteyting. Men det bør leggjast inn ein merknad om at tenestene og analysen skal omfatte både somatikk, psykisk helse og rus. Arbeidet i gruppene er nettopp starta opp. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: I samsvar med Plan- og bygningslova 11-13, vert «Planprogram for kommunedelplan for Helse- og omsorgstenestene», vedteke, med følgjande merknader/endringar: 1. Helse Førde vert lagt inn som ny referansegruppe, kap «Aktuelle faginstansar» vert lagt inn som ny referansegruppe, kap Det vert presisert at Eid råd for funksjonshemma har valt to brukarrepresentantar i arbeidsgruppene, kap Tenestene og analysen omfattar både somatikk, psykisk helse og rus, kap. 3, p EID ELDRERÅD Som tilrådinga, med endringar i p. 3, samrøystes.

9 EER-014/15 VEDTAK: I samsvar med Plan- og bygningslova 11-13, vert «Planprogram for kommunedelplan for Helse- og omsorgstenestene», vedteke, med følgjande merknader/endringar: 1. Helse Førde vert lagt inn som ny referansegruppe, kap «Aktuelle faginstansar» vert lagt inn som ny referansegruppe, kap Det vert presisert at Eid råd for funksjonshemma har valt to brukarrepresentantar i referansegruppa, kap Tenestene og analysen omfattar både somatikk, psykisk helse og rus, kap. 3, p /15: Strategiplan for velferdsteknologi - Eid kommune. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Eid kommunestyre tek Strategiplan for velferdsteknologi i Nordfjordkommunane til vitande. Eid kommunestyre sluttar seg til at velferdsteknologi vert eit viktig kommunalt satsingsområde i åra som kjem slik at innbyggjarane kan bu heime så lenge som råd. Strategiplanen er eit godt utgangspunkt for konkrete handlingsplanar på området. Åslaug Krogsæter -rådmann-

10 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Eid Eldreråd /15 KKR Eid råd for funksjonshemma /15 KKR Driftsutvalet /15 KKR Formannskapet KKR Kommunestyret KKR Avgjerd av: Saksbehandler: Kari Krogh Arkiv: Objekt: G Arkivsaknr 15/130 Strategiplan for velferdsteknologi - Eid kommune. Prenta vedlegg: - Velferdsteknologi - strategi for Nordfjordkommunane - Velferdsteknologi i Sogn og Fjordane fase 2 - Prosjektstruktur fase 2 Uprenta vedlegg - Velferdsteknologi for kommunene i Sogn og Fjordane-fase 1, prosjektstatus januar Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: - Lov om kommunale helse-og omsorgstenester av NOU 2011:11: Innovasjon i omsorg - Nasjonal helse-og omsorgsplan (Meld.St.16 ( ) - Meld.St. nr.29 ( ) Morgendagens omsorg - Helsedirektoratet, IS-2200: Anbefaling til rammeverk for velferdsteknologi - Omsorg Regjeringens plan for omsorgsfeltet Kva saka gjeld: Godkjenning av «Velferdsteknologi strategi for Nordfjordkommunane». Saka vert handsama i alle Nordfjordkommunane. Bakgrunn for saka:

11 Velferds- eller omsorgsteknologi vert ein viktig del av den framtidige utviklinga av kommunen sine helse-og omsorgstenester. For å bidra til innsikt i kva velferdsteknologi dreier seg om, og for å sikre politisk forankring av kommunal innsats på området, er det utarbeidd ein felles strategiplan for Nordfjordkommunane. Saksutgreiing: Bruk av velferdsteknologi vil vere viktig element i utvikling av berekraftige helse-og omsorgstenester i framtida. Satsinga er viktig av mange grunnar: - Gje folk betre høve til å meistre eige liv og helse - Bidra til livskvalitet og verdigheit - Bidra til at fleire kan føle seg trygge i eigen heim - Avlaste pårørande for bekymringar - Leggje til rette for at fleire kan bu lenger heime - Auke brukarane og pårørande si deltaking i brukarnettverk, og høve til å halde løpande kontakt med kvarandre og med hjelpeapparatet - Spare personellressursar og kostnader Statlege styresmakter ser velferdsteknologi som eit viktig satsingsområde og har difor etablert eit nasjonalt program for utvikling og implementering av velferdsteknologi i helse-og omsorgstenestene. Hovudmålet for programmet er at velferdsteknologi skal vere ein integrert del av tenestetilbodet i omsorgstenesta innan Programmet byggjer på mål i samhandlingsreforma om helsefremjande arbeid, førebyggjande tenester, tidleg innsats og om å yte tenester der folk bur. Velferdsteknologi vil vere eit viktig supplement til anna tenesteyting. Teknologien vil aldri erstatte menneskeleg omsorg og fysisk nærleik, men den kan bidra til å forsterke sosiale nettverk og mobilisere til auka samspel mellom tenestene, nærmiljøet, familie og frivillige. På den måten kan velferdsteknologi frigje ressursar slik at omsorgstenesta i større grad kan bli brukt i direkte brukarretta arbeid. Lokalt og regionalt er det starta opp ein del aktivitetar innan velferdsteknologi,- eit område som er i rivande utvikling og endring. Ved planlegging/utbygging av Eid omsorgssenter er det lagt vekt på tilrettelegging av infrastruktur utan at det er teke stilling til t.d. omfanget på bruk av sensorbasert teknologi. For å få fart på ei samordna satsing i Sogn og Fjordane, har mange instansar gått i lag om eit fylkesdekkjande samarbeidsprosjekt for velferdsteknologi under IT-forum i fylket. Følgjande instansar er representerte: Sekretariatet i IT-forum, Vestlandsforsking, Utviklingssenteret for sjukeheimar og heimetenester/ Førde kommune, 2 kommunerepresentantar (1 frå Eid) i tillegg til Flora som prosjekteigarkommune, NAV hjelpemiddelsentral, vidaregåande skule, fylkesmannen. Fase 1 med kartlegging av status m.m. er avslutta og prosjektet går no inn i fase 2 : «Praksisnær kunnskapsutvikling og innovasjon i kommunane». Dette var opprinneleg delt inn i 8 delprosjekt der Eid er direkte involvert i følgjande:

12 1. Kunnskapsutvikling for kommunane i Sogn og Fjordane. Ansvarleg: prosjektgruppa. Alle kommunane får ta del i aktuell kunnskapsformidling. 2. Ressursgruppe for kommunal utbygging av velferdsteknologi Ansvarleg Eid kommune Ressursgruppe: Stryn, Vågsøy, Sogndal Det siste delprosjektet (8) vert sett på vent/amputert på grunn av at prosjektet fekk mindre tilskot enn omsøkt. Orienteringsskriv om prosjektet fase 2 følgjer vedlagt. Ved Stryn vidaregåande skule er det under etablering undervisningsbustad m.a. med velferdsteknologiske hjelpemiddel. I tillegg til bruk i utdanning av helsefagarbeidarar, kan bustaden bli nytta for opplæring av kommunalt helsepersonell, brukarar, pårørande, næringsliv og innbyggjarar generelt. Skulen vil også arbeide med utvikling av undervisningsplan i velferdsteknologi for helsefagarbeidarar. Eid vidaregåande skule (og EKS) har eit tilsvarande opplegg knytt til elektrofag. Der er det planlagt eit demonstrasjonsrom og undervisningslab for velferdsteknologi, som skal brukast i undervisning, utprøving etc, - tilsvarande opplegget i Stryn. Tilboda ved Eid og Stryn vidaregåande skular vil utfylle kvarandre. Den vedlagde strategiplanen for velferdsteknologi i Nordfjordkommunane orienterer om kva velferdsteknologi er, gjev døme på ulik teknologi og grunngjev kvifor dette bør vere eit satsingsområde for kommunane. Den inneheld også mål og strategiar for den velferdsteknologiske satsinga og strategiar knytt til etiske problemstillingar og personvern. Strategiplanen er utarbeidd av IKT-strategileiar for Nordfjord i tett samarbeid med kommunalsjefgruppa m.m. for helse-og omsorg. Økonomiske konsekvensar: Det vil verte kostnader knytte til velferdsteknologiske løysingar når dette inngår som del av tenestytinga. Grensa for kva som vert dekka av NAV hjelpemiddelsentral er stadig i endring og mykje vil vere ein kommunal kostnad, t.d. når kommunen står som mottakar av alarmar. Investeringar i t.d. sensorbaserte alarmar og teknologiske hjelpemiddel for helseovervaking, vert å ta høgde for ved utarbeiding av handlingsplan / økonomiplan. Vurdering: Det er viktig at kommunen engasjerer seg på velferdsteknologiområdet, både ved å implementere det i tenesteytinga si etter kvart som utstyr er utprøvd og vurdert som funksjonelt, og ved å inspirere, informere og vere rådgjevarar for innbyggjarane: Slik at dei sjølve kan skaffe seg og ta i bruk enkle, daglegdagse, teknologiske hjelpemiddel og verkty på område som er eit individuelt ansvar. Det kan dreie seg om Smarthusteknologiske løysingar for styring av lys og varme, låsing av dører, lesebrett for kontakt med familie m.m. Det er mykje som er uavklart eller som ikkje har funne si løysing enno. T.d. kva som er robuste og treffsikre sensorbaserte alarmar, organisering av alarmmottak for heimebuande, integrasjon mellom alarmar og journalføring i elektroniske fagprogram m.m.

13 Fylkesprosjektet vil venteleg medføre god drahjelp for kommunane til å få oversyn og grunnlag for å kunne gjere gode val, og bidra til tenlege fellesløysingar. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: Eid kommunestyre Strategiplan for velferdsteknologi i Nordfjordkommunane til vitande. Eid kommunestyre sluttar seg til at velferdsteknologi vert eit viktig kommunalt satsingsområde i åra som kjem slik at innbyggjarane kan bu heime så lenge som råd. Strategiplanen er eit godt utgangspunkt for konkrete handlingsplanar på området EID ELDRERÅD Merknad frå EE og ERF: Velferdsteknologien må aldri ersatte naudsynt menneskeleg kontakt og hjelp. Som tilrådinga, samrøystes. EER-015/15 VEDTAK: Eid kommunestyre tek Strategiplan for velferdsteknologi i Nordfjordkommunane til vitande. Eid kommunestyre sluttar seg til at velferdsteknologi vert eit viktig kommunalt satsingsområde i åra som kjem slik at innbyggjarane kan bu heime så lenge som råd. Strategiplanen er eit godt utgangspunkt for konkrete handlingsplanar på området. Åslaug Krogsæter -rådmann-

14 EID KOMMUNE Møtebok SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Saksansv. Eid Eldreråd /15 ÅKR Eid råd for funksjonshemma /15 ÅKR Driftsutvalet /15 ÅKR Samfunnsutviklingsutvalet /15 ÅKR Formannskapet ÅKR Kommunestyret ÅKR Avgjerd av: Kommunestyret Saksbehandler: Åslaug Krogsæter Politisk organisering - evaluering Arkiv: 033 Objekt: Arkivsaknr 13/404 Prenta vedlegg: KS-73/11 Politisk organisering Modellar for politisk organisering Delegeringsreglement for Eid kommune, sist oppdatert KS-33/13 Politisk organisering - arbeidsdeling Aktuelle lover, forskrifter, avtalar m.m.: Kommunelova Arbeidsmiljølova Kva saka gjeld: Evaluering av den politiske organiseringa i Eid kommune. Bakgrunn for saka: Kommunestyret handsama i sak KS 33/13 Politisk organisering arbeidsdeling. Det vart gjort følgjande vedtak: 1. Det vert ikkje gjort endringar i delegering etter plan- og bygningslova 2. Fagstyra skal nyttast som politiske styringsgrupper i planarbeid etter plan- og bygningslova, jf saksutgreiinga 3. Budsjett og økonomiplan skal leggjast fram for fagstyra som drøftingssak. Rådmannen utarbeider rutiner som sikrar slik handsaming

15 4. Punkt 2.7 i delegeringsreglementet går ut 5. Den politiske organiseringa skal evaluerast i forkant av neste valperiode Gjeldande delegeringsreglement ligg ved denne saka. Administrasjonen følgjer no opp pkt. 5 og legg fram ei sak om evaluering av den politiske organiseringa i forkant av neste valperiode. Saksutgreiing: Sak KS-73/11 og KS-33/13 Politisk organisering arbeidsdeling legg til grunn at vi i dag har følgjande utval: Formannskap heimla i lov Driftsutval Samfunnsutviklingsutval Finansutval Kontrollutval heimla i lov Eldreråd heimla i lov Råd for funksjonshemma heimla i lov Arbeidsmiljøutval heimla i lov Administrasjonsutval heimla i lov Rådmannen vil i det følgjande gi ein kort omtale av dei ulike utvala sine oppgåver, tal medlemmer og tal møte i perioden Formannskap, driftsutval og samfunnsutviklingsutval: Formannskapet, driftsutvalet og samfunnsutviklingsutvalet har alle 9 medlemmer. Hovudstrukturen i arbeidsfordelinga er følgjande: Formannskapet legg rammer for Eid kommune gjennom økonomi- og planarbeid Driftsutvalet har fokus på rein individretta tenesteproduksjon Samfunnsutviklingsutvalet har fokus på utvikling av Eidasamfunnet, og tenester som kjem heile lokalsamfunnet til nytte Dette resulterer i følgjande ansvarsområde for utvala: Kommunestyre Formannskap Driftsutval Samfunnsutviklingsutval Økonomiplan Årsbudsjett Årsrekneskap Skattevedtak Årsrapport Planstrategi Kommuneplan Reguleringsplan Disp. frå K-plan Bygge- og deleforbod Klagehandsaming (regulerings- og byggesaker) Årsrapport Bevillingar Sjukeheim Open omsorg Tildeling Bufellesskap Habilitering Rehabilitering NAV Sosial bustadutvikling Barnevern Avlasting Helsestasjon Integrering Skule Årsrapport Bibliotek Operahuset Lag og foreiningar Park Miljø Veg/samferdsle V/A ROS Eigedomsforvaltning Næringssaker Folkehelse Oppfølging av interkommunalt samarbeid

16 Barnehage Vaksenopplæring PPT Kulturskulen Legetenesta I tidlegare sakshandsaming, jf. KS-33/13, var det ein premiss at det var viktig å sikre ei jamnare fordeling av saksmengd mellom dei ulike utvala. Det vart då lagt til grunn at driftsutvalet og samfunnsutviklingsutvalet i større grad skulle ta ansvar for oppfølging av planprosessar ved å vere styringsgruppe for kommunedelplanar som fall inn under utvala sine faglege ansvarsområde. Finansutval Dette utvalet vart oppretta gjennom vedtak i KS-73/11. Utvalet er sett saman av medlemmane i formannskapet, gruppeleiarar i parti som ikkje er representerte i formannskapet og utvalsleiarar. Utvalet handsamar årsbudsjett, økonomiplan og årsrekneskap. Utvalet gjer ikkje vedtak og skal berre drøfte desse sakene som innspel til endeleg handsaming i formannskapet. Kontrollutval Utvalet er heimla i kommunelova og har fem medlemmer. Kontrollutvalet utfører det løpande tilsynet med forvaltninga i kommunen på vegne av kommunestyret. Kontrollutvalet er også revisjonen sitt styringsorgan, og kan mellom anna gi instruks om kva for område innan forvaltninga som skal vere gjenstand for forvaltningsrevisjon Eldreråd Utvalet er lovpålagt med heimel i Lov om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, Utvalet har fire medlemmer. Eldrerådet er eit rådgjevande organ for kommunen. Alle saker som gjeld eldre sine levekår skal handsamast av eldrerådet før kommunestyret handsamar sakene. Rådet kan ta opp saker på eige initiativ. Råd for funksjonshemma Utvalet er lovpålagt med heimel i Lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m., Rådet har fire medlemmer. I medhald av denne lova er det ei formalisert ordning som med representasjon skal sikre brukarmedverknad. I Lov om råd for funksjonshemma heiter det i 5: «Der det blir oppretta råd som nemnt i 2 til 4, skal saker som er nemnde i 1, leggjast fram for rådet i god tid før dei skal avgjerast. Rådet kan også sjølv ta opp saker.» Administrasjonsutvalet Utvalet er lovpålagt med heimel i kommunelova og er partssamansett. Det har ansvar for handsaming av saker som gjeld tilhøve mellom kommunen som arbeidsgjevar og dei tilsette. Arbeidsmiljøutvalet Utvalet er lovpålagt med heimel i arbeidsmiljølova. Omtale av plikt til oppretting og oppgåver finn ein i 7-1 og 7-2. Utvalet skal virke for gjennomføring av eit fullt forsvarleg arbeidsmiljø. Det er stor skilnad i saksmengd mellom dei ulike utvala. I perioden var fordelinga slik: Tal møte Tal saker

17 Formannskap Driftsutval Samfunnsutviklingsutval 18* 130 Finansutval Kontrollutval 3 50 Eldreråd Råd for funksjonshemma Arbeidsmiljøutval 6 34 Administrasjonsutval 5 27 *11 møte i 2013, 7 møte i 2014 **manglar for 2013 Økonomiske konsekvensar: Framlegg til endring har ingen økonomiske konsekvensar av særleg karakter. Vurdering: Når vi no skal evaluere utvalsstrukturen i denne valperioden, så er det lagt til grunn at vi har både lovpålagte og sjølvvalde utval. Dette går fram av oversikten over. Utvalsstrukturen skal sikre at vi førebur og handsamar dei politiske sakene på ein forsvarleg måte. Dette inneber at arbeidsmengd må fordelast på dei politiske valde medlemmene slik at oppgåvene ikkje blir for omfattande. Det er også viktig at det er høve til å fordjupe seg innanfor ulike interessefelt. Det er difor viktig at utvala gjennom handsaming av denne saka får vurdere korleis dei sjølve oppfattar arbeidsvilkår og ansvar. Ved gjennomgang av saker handsama i utvala, ser vi at fleire saker som etter vedtak i KS- 73/11 skulle ha vore handsama i samfunnsutviklingsutvalet i staden har gått til formannskapet. Dette gjeld primært næringssaker og samferdslesaker. Det er rådmannen si vurdering at det er her vi har dei største utfordringane med dagens utvalsstruktur. Ein måte å endre dette på er å vitalisere samfunnsutviklingsutvalet ved å vere strengare i handsaminga av sakene og følgje gjeldande delegeringsreglement. Ein føresetnad for dette er at utvalet må ha fleire møte enn dei har hatt praksis for siste året. Det er også mogleg å la utvalet vere styringsgruppe for fleire kommunedelplanar og prosjekt. Ein annan måte å endre dette på er å endre utvalsstrukturen slik at formannskapet får ansvar for desse sakene som dei likevel ofte handsamar. Det vil då kunne vere eit alternativ å opprette eit planutval som får ansvar for alle plansakene. Dette vil kunne resultere i følgjande fordeling mellom utvala: Kommunestyre Formannskap Driftsutval Planutval Økonomiplan Årsbudsjett Årsrekneskap Skattevedtak Årsrapport Årsrapport Bibliotek Operahuset Lag og organisasjonar Park Årsrapport Bevillingar Sjukeheim Open omsorg Tildeling Bufellesskap Habilitering Rehabilitering NAV Sosial bustadutvikling Planstrategi Kommuneplan Reguleringsplan Disp. frå plan Byggesak Klagebehandling (regulerings- og byggesaker)

18 Miljø Vei/samferdsle V/A ROS Eigedomsforvaltning Barnevern Avlasting Helsestasjon Integrering Skule Barnehage Vaksenopplæring PPT Kulturskulen Legetenesta Formannskapet har eit overordna ansvar for kommunen sin økonomi, og bør difor også ha hand om den overordna planegginga. Plansakene legg føringar for økonomiske løyvingar. Det er difor rådmannen si vurdering at plan og økonomi bør ligge i same utval. Rådmannen si vurdering er at det vil vere mogleg å revitalisere samfunnsutviklingsutvalet ved å utvide tal møte og syte for at sakene blir handsama i rette utvalet. Det vil i tillegg vere mogleg å gi utvalet fleire styringsgruppeoppgåver. Erfaringane med eit driftsutval som har ansvar for all tenesteytinga har etter administrasjonen si vurdering vore svært gode. Det har vore ein stor fordel å sjå alle innbyggjarane sine behov for tenester i samanheng. Rådmannen ser at det er eit stort spenn i fagfeltet, men meiner at vi med ei slik organisering unngår «kampar» mellom sektorinteresser. Oppretting av finansutvalet vurderer vi som eit velfungerande tiltak som sikrar involvering av alle parti i arbeidet med økonomiplan, årsbudsjett og årsrekneskap. Dette skaper felles forståing og god medverknad. Kontrollutvalet finn vi ingen grunn til å evaluere då dette er lovpålagt og ikkje gjenstand for endring. Eldreråd og råd for funksjonshemma er også lovpålagte og har ein viktig funksjon. Det er likevel ikkje til hinder for at det kan organiserast på ein annan måte. Det er rådmannen si vurdering at det ville vore ein fordel å slå desse utvala saman til eitt felles utval med ansvar for dei same sakene. Det må sjølvsagt sikrast representasjon frå begge gruppene i eit slikt utval for å ivareta interessene til dei eldre og funksjonshemma. Det ville lette arbeidet til administrasjonen om desse kunne slåast saman. Administrasjonsutval og arbeidsmiljøutval må også Eid kommune oppretthalde, men her ser vi behov for å nytte desse utvala i større grad enn det er gjort til no. Det er elles rådmannen si vurdering at det er grunn til å gå gjennom dei administrative rutinane for å sikre at alle saker blir handsama i tråd med gjeldande delegasjonsreglement. RÅDMANNEN SI TILRÅDING: I komande valperiode blir følgjande politiske organisering lagt til grunn: 1. Gjeldande utvalsstruktur og arbeidsfordeling mellom formannskap, driftsutval og samfunnsutviklingsutval blir oppretthalden 2. Finansutvalet blir oppretthalde etter gjeldande ordning

19 . 3. Eid eldreråd og råd for funksjonshemma blir slått saman til råd for eldre og funksjonshemma EID ELDRERÅD Råda har ulike brukargrupper. Eid råd for funksjonshemma har fleire brukargrupper. EE og ERF meiner at møta kan samordnast betre, slik det også har vorte praktisert særleg dei to siste åra. T.d. orienteringssaker og nokre andre fellessaker kan handsamast felles, for t.d. å spare administrasjonen for tid. EER-016/15 VEDTAK: Eid Eldreråd vil ikkje tilrå at Eid Eldreråd og Eid råd for funksjonshemma vert samanslegne. Åslaug Krogsæter -rådmann-

20