Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI

Transkript

1 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 9146 Olderdalen, Ludvig Rognli Fungerende leder (s.) Greta Larsen sekretær e.f. 1

2 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr RS 14/17 RS 15/17 RS 16/17 PS 45/17 PS 46/17 PS 47/17 Høring - innspill til planprogram regional plan for reindrift fra fylkesrådet Saksdokumenter til møte Nord-Troms Regionråd Saksliste og dokumenter til møte Nord-Troms Regionråd Delegerte saker Formannskap mai-september 2017 Saksfremlegg: Svar på søknad om støtte til innkjøp av løypeslodd. Søknad om støtte til utgivelse av bok om Furuflaten industriområde 2015/ / / /6 2017/ /360 PS 48/17 Søknad om støtte til Vinje Senteret 2015/360 PS 49/17 PS 50/17 PS 51/17 PS 52/17 PS 53/17 PS 54/17 PS 55/17 PS 56/17 PS 57/17 Søknad om dekning av avgift til støyrapport for motorcrossbane Fosseneset Klage på vedtak om avslag på dekning av skolepenger for elev ved Olderdalen skole Utsetting flytebrygge ved allmenningskai, Olderdaler K-Sekretariatet IKS - Endring av selskapsavtale pr Fastsetting av planprogram til lysløyperegulering i Olderdalen Fastsetting av planprogram for kommunedelplan for folkehelse Forslag til planprogram for Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Trafikksikkerhetsplan Gàivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni Dispensasjon fra Manndalen/Løkvoll reguleringsbestemmelse 2015/ / / / / / / / /411 PS 58/17 Kjøp av tilleggsareal til gnr 19, bnr /160 PS 59/17 Startlån - søknad til Husbanken om tilleggsbevilgning for /30 2

3 Det vises til vedlagte høringsuttalelse fra Nord Troms Regionråd. Hilsen BERIT FJELLBERG DAGLIG LEDER Nord Troms Regionråd DA mob / tlf / web / 3

4 4

5 5

6 Til ordførere Det vises til vedlagte oppdaterte saksliste og dokumenter til møte på skype fredag kl Hilsen BERIT FJELLBERG DAGLIG LEDER Nord Troms Regionråd DA mob / tlf / web / 6

7 MØTEREFERAT STYRINGSGRUPPA NEWTON-ROMMET Tid: , kl Sted: Skype/ tlf.; hhv. Skjervøy, Storfjord Tilstede: Arild Torbergsen, Knut Jentoft, Silja Karlsen (ref.) Forfall: Berit Olsen Saker: 5/ 17 Oppfølging mot kommunene Gjennomgang driftsbudsjettet. Hva skal bidraget til de andre fem kommunene være? Abonnements ordning fra kommunene. 5-års avtale? Skolene må forplikte seg på hvor mange besøk de skal ha til Newton-rommet. Driftsbudsjettet legges fram i oppvekstnettverket 15.juni til drøfting. Etter møte med oppvekstnettverket lager vi et saksfremlegg til utvalgene i de enkelte kommunen og kommunestyrene. Saken behandles i hver av de 5 kommunene. Det er oppvekstsjefene som må legge fram saken i eget kommunestyre. Vi spiller denne saken inn til neste regionrådsmøte (4-5 sept.) der Knut legger fram abonnementsordningen. Regionrådet må behandle prinsippet om hvordan rommet skal brukes. Presisere til oppvekstnettverket at realfagslærere skal på Newton-rommet i forbindelse med en planleggingsdag til høsten. Oppvekstsjefene må forplikte seg til dette. Bruken av rommet må legges dette inn i årshjulene til skolene. Ref. Silja Karlsen, Side 1 av 1 7

8 FORSLAG TIL PROSESSPLAN FRAMTIDIG ORGANISERING AV NTRR FASE II MAI-DES Bakgrunn I møte den drøftet regionrådet samarbeidet i Nord-Troms og gjorde vedtak om å utrede framtidig organisering. Drøftingene i regionrådets styre signaliserte ønske om et sterkere politisk fokus (færre saker av administrativ karakter). Regionrådet kan ses på som arena for samskapt politikkutvikling på valgte politikkområder, for eksempel der det er viktig å ha en felles holdning utad stå sterkere. Daglig leder fikk i oppdrag å utrede forslag til organisering mens Rådmannsutvalget ble bedt om å gjøre en totalgjennomgang av alle interkommunale samarbeidsområder, med forslag til endringer/forbedringer og eventuelt nye samarbeidsområder. Arbeidet skulle presenteres for rådsforsamlingen i møte 25. april Det ble utarbeidet en egen prosessplan i 4 faser for første fase i arbeidet, som omhandlet perioden fra november 2016 til rådsforsamling i slutten av april Til møte i rådsforsamlingen ble det utarbeidet et diskusjonsnotat som tok for seg de ulike dimensjonene i samarbeidet, målsettinger og forslag til endra organisering. Diskusjonsnotatet endte i 3 spørsmål som grunnlag for drøftinger i rådsforsamlingen; «1. Regional politikk på dagsorden politisk lederskap Hvordan kan regionrådet bidra til å sette samfunnsmessige utfordringer på dagsorden, og hvordan forstå problemene i et regionalt perspektiv? Kan administrasjonen i større grad samle opp og bearbeide kunnskap som politikerne kan nyttiggjøre seg for å sette agenda og utvikle nye løsninger? Hvilke andre aktører kan man knytte til seg? 2. Synliggjøring av den regionale politikken Politikernes arbeid med å finne nye politiske løsninger på tidens problem og utfordringer, er ofte ikke synlig for befolkningen. Dette gjelder kommunalpolitikken og kanskje i enda større grad arbeidet med regional politikk. Hva skal til for å endre dette? 3. Folkevalgte roller defineres ofte som lederrollen styringsrollen representasjonsrollen arbeidsgiverrollen. Hvordan følge opp disse når virksomheter legges utenom kommunenes egen driftsorganisasjon?» 1 8

9 Rådsforsamlingen konkluderte med: «Rådsforsamlingen viser til diskusjonsnotatet og er enig i intensjonene som er trekt opp i dokumentet. Rådsforsamlingen ber styret i regionrådet om å jobbe videre med saken på følgende måte: 1. Ta med innspill fra dagens møte i det videre arbeidet 2. Utarbeide en milepælsplan for videre prosess 3. Lage en felles saksutredning til alle k-styrene med forslag til modell for endra organisering av regionrådet. Saken skal behandles i alle k-styrer i løpet av året.» 2. Mål for fremtidig organisering POLITISK: Regionalt samarbeid på politisk nivå - samskapt politikkutforming prioritering av politikkområder utviklingsområder, samt K-styrenes «innflytelse» på dette. ADMINISTRATIVT: Overordnet oppgave å bidra aktivt til å utvikle kommunesektoren faglig og administrativt gjennom regionalt samarbeid. Prioritering av tiltak og etablering av gode strukturer for gjennomføring. ORGANISATORISK: En organisasjon som understøtter og er effektiv i forhold til målene politisk og administrativt. 3. Milepæler og framdrift 2017 Mai Juni Aug Sept Okt Nov Des M 1 M 2 M 3 M 4 M 5 M 6 2 9

10 Beskrivelse: milepæler M1 M2 Info-skriv til k-styrene om prosess igangsatt Utarbeidelse av prosessplan behandles RR Ferdigstille oversikt interkommunalt samarbeid (sammen med rådmannsutvalg) M3 Utarbeide forslag til retningslinjer RU - behandles RU M4 M5 M6 Innarbeide innspill fra rådsforsamling i forslag til organisasjonsmodell (saksutredning) prosessamling i RR bistand fra KS? Vedtak i RR anbefaling av organisasjonsmodell Behandling i alle k-styrer (sept-okt) forslag til endra organisering Under forutsetning av positiv behandling i alle k-styrer: Iverksetting ny modell utarbeide årshjul 2018 RR Ressursbruk: Daglig leder i regionrådet leder arbeidet. Det kjøpes inn bistand fra Holm rådgivning til arbeidet. Arbeidsutvalget i regionrådet forslår økonomisk ramme for kjøp av tjenester. Kostnaden foreslås dekket over «frie fond». Det lages egen sak vedrørende finansiering til regionrådsmøte i juni. 22. mai 2017 Berit Fjellberg 3 10

11 Til Nord-Troms Regionråd Narvik Ved daglig leder Berit Fjellberg SØKNAD OM STØTTE TIL DELFINANSIERING AV FORPROSJEKT HYDROGEN NARVIK TROMSØ - HARSTAD Narvik/Ofoten ønsker å ta en posisjon i forhold til å legge til rette for en lokal verdiskapning basert på hydrogen det må utredes hvilke muligheter som foreligger raskest mulig, slik at det regionale næringslivet kan posisjonere seg i forhold til de mulighetene som identifiseres og er forberedt når sjansene byr seg. På denne bakgrunn startes det opp et forprosjekt i regi av FPN. Det regionale hydrogen-prosjektet bør fokusere på: a) Etablering av infrastruktur utrulling av hydrogenstasjoner b) Kartlegging av muligheter for regional verdiskapning basert på hydrogen På den lokale Hydrogen-samlingen i Narvik den ble Forskningsparken i Narvik (FPN) bedt av det lokale næringslivet om å ta ansvaret for å følge opp utviklingen innenfor hydrogen for å se nærmere på om det finnes muligheter for lokal verdiskapning på dette området. FPN har akseptert denne utfordringen i form av å se nærmere på mulighetene for å skaffe midler til gjennomføringen av et lokalt hydrogen-prosjekt. Bakgrunn Det forventes en betydelig vekst i bruk av hydrogen som drivstoff og et sterkt fokus på produksjon av hydrogen basert på fornybar energi. Glomfjord Hydrogen starter fabrikk for produksjon av hydrogen i løpet av 2017 og kan forsyne regionen med hydrogen. EU har startet arbeidet med utbyggingen av infrastruktur i form av hydrogen-stasjoner, og i Norge har Enova fått ansvaret for utrullingsstrategien for hydrogenstasjoner i Norge. Nordland er en stor produsent av fornybar energisom kan benyttes til hydrogenproduksjon, og det eksisterer flere hydrogen-initiativ både nord og sør for Narvik, som kan utbygges til et nettverk av hydrogen-stasjoner. På denne bakgrunn ønsker det lokale næringslivet en utredning av de mulighetene som foreligger innen hydrogen. Forankring oppstarten av et lokalt Hydrogenprosjekt i Narvik vil ha sin naturlige forankring i Narvik sin satsning på fornybar energi, Narvik som logistikk-knutepunkt og Narvik kommune sin miljøpolitikk og klimaplan. Behov - I EU tilrettelegges det for bruk av hydrogen som drivstoff i form av utrulling av fyllestasjoner rettet mot lastebilnæringen. Dette gjør at det vil oppstå en etterspørsel etter hydrogen-stasjoner i områder av Norge hvor tungtransporten skjer med lastebil og hvor utenlandske operatører har behov for tilgang på hydrogen som drivstoff for å kunne benytte sine kjøretøy til frakt av varer og gods i regionen. Den norske transportnæringen ser på hydrogen som et egnet drivstoff i forhold til tungtransport og som et drivstoff som er vesentlig billigere enn diesel samtidig som det eksisterer produksjon av denne typen kjøretøy til en konkurransedyktig pris. Dermed eksisterer det en interesse hos norske lastebileiere for å investere i kjøretøy som benytter hydrogen som drivstoff men infrastrukturen i form av hydrogenstasjoner mangler. På denne bakgrunn eksisterer det en klassisk høna og egget situasjon, for å kunne ta i bruk hydrogen som drivstoff. Adresse: Teknologiveien 12, E-post: post@fpn.no 8517 Narvik Webside: 11

12 Narvik-regionen som et etablert logistikk-knutepunkt, med en betydelig tungtransport som eneste transportmulighet nordover burde på denne bakgrunn inneha en nasjonal prioritering i forhold til utrullingen av hydrogen-stasjoner, slik at det foreligger muligheter for å erstatte diesel-drevet transport med grønne alternativer. Det er ut fra dette identifisert 3 grunnleggende behov: a) Identifisert behov for utrulling av hydrogen-stasjoner innenfor tungtransport b) Transportoperatører fra EU har behov for hydrogen-stasjoner c) Regionen har behov for å bli prioritert i nasjonal strategi for utrulling av hydrogenstasjoner til tungtransport. Marked Prosjektet definerer aksen Narvik Tromsø - Harstad som primærområde med muligheter for framtidige tilknytninger til Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Det skal fokuseres på tungtransport langs vei samt eiere av større antall kjøretøyer som kan tenkes å overføre deler eller hele flåten over til Hydrogen som drivstoff. Driftsgrunnlaget pr hydrogenstasjon er beregnet til 200 kjøretøy for å drifte i balanse. Dagens teknologi tilsier en påfyllingskapasitet til 20 personbiler / dag eller 2 3 større kjøretøyer som lastebil eller buss. En oppstart basert på transportnæringen (tungtransport) kan utvides gradvis til å omfatte privatbiler og taxinæringen og kollektivtrafikk/busser (hvor det offentlige kan stille krav/sette rammevilkår for persontransport) og kommunens bilpark (F.eks hjemmesykepleien). Det offentlige vil da bidra til å være en drivkraft i etableringen av miljøvennlig transport og tilrettelegge for det markedsgrunnlaget som er nødvendig for videre utvikling av hydrogen/fornybar energi som drivstoff. Samarbeidspartnere I tidlig fase har det vært dialog med administrasjonen i Narvik kommune som ønsker å ta dette opp til politisk behandling for vedtak i den framtidige miljøstrategien. Tromsø kommune har i sin administrasjon ved Øystein Nermo (avdelingsleder for By og Miljø) meldt sterk interesse for satsing på hydrogen som et alternativ til dagens løsninger og har uttrykt muligheter for finansiell støtte. Harstad Kommune ved Miljørådgiver Tyra Meininger Saudland er interessert i et møte for å lære mer om Hydrogenstasjoner. Harstad kommune er ikke interssert i å lede et slikt prosjekt, men de er interessert i å delta. De er interessert i et samarbeid mellom Narvik, Tromsø og Harstad. Narvik Kommune ved rådmann Wenche Folberg har bedt om en utredning av prosjektet slik at adm kan presentere det politisk i sin miljøstrategi. Forprosjektet vil undersøke den mulige interessen for Hydrogen hos noen av mulige partnere: 1. Bring, Cargo Net 2. HRS 3. ASKO 4. OS-Expressen 5. Narvik Taxi, Tromsø Taxi, Harstad Taxi 6. Narvik Havn, Tromsø Havn, Harstad Havn 7. Bilforhandlere i Narvik, Harstad og Tromsø 8. Bensinstasjoneiere i Narvik, Harstad og Tromsø 9. Leveransemuligheter ved Glomfjord Hydrogen 10. Industrielle partnere som LKAB, Finnfjord, Grovfjord Mek etc 11. Aktuelle aktører innen oppdrettsnæringen 12. etc Adresse: Teknologiveien 12, E-post: post@fpn.no 8517 Narvik Webside: 12

13 Verdiskapning i prosjektet: Nr. 1) Etablering av lokale hydrogenstasjoner 2) Etablering av regionalt nettverk av hydrogen-stasjoner 3) Salg av hydrogen 4) Produksjon av regional hydrogen vannkraft 5) Produksjon av lokal hydrogen andre fornybare kilder 6) Innovasjoner og kommersialiseringer 7) Bedriftsetableringer Andre gevinster av prosjektet Det foreligger en rekke gevinster ved å gjennomføre prosjektet i tillegg til den direkte forventede verdiskapningen: - Muliggjør lagring av produsert fornybar energi - Muliggjør grønn tungtransport erstatter diesel som drivstoff - Avklaring av mulighetene for hydrogen-produksjon - Øker tempoet i utrullingen av hydrogen-stasjoner regionalt - Muliggjør salg av private hydrogenbiler - Muliggjør at offentlige tjenestebiler kan bruke hydrogen som drivstoff - Muliggjør erstatning av bensin og diesel med miljøvennlig hydrogen - Muliggjør grønn kollektivtransport Aktiviteter: Nr. Aktivitet 1) Kartlegging av trafikkmønster (Tungtransport) 2) Avklaring av hydrogen leveranse 3) Møter med markedsaktører 4) Prosjektering av fyllestasjoner 5) Avklare rammevilkårene for oppbygging av et nettverk av hydrogen-stasjoner 6) Utarbeide finansieringssøknader 7) Fremleggelse av rapport «Lokal verdiskapning basert på hydrogen» Adresse: Teknologiveien 12, E-post: post@fpn.no 8517 Narvik Webside: 13

14 Søknad Med bakgrunn i ovennevnte søker vi om at Nord-Troms Regionråd kan bidra i prosjektet med kr ,- for å delfinansiere ovennevnte aktiviteter i et forprosjekt som ved positive resultater vil danne grunnlag for et hovedprosjekt med andre offentlige og private finansiører. Det forutsettes at forprosjektet blir finansiert med minimum ,- for å kunne gjennomføre ovennevnte aktiviteter. Hvis forprosjektet blir iverksatt og gjennomført vil FPN be om utbetaling etter at prosjektet er gjennomført. Det vil bli utarbeidet en rapport som viser resultatene av undersøkelsen som vil bli tilsendt alle bidragsyterne i prosjektet. Likelydende brev blir sendt til: Ofoten Regionråd Sør-Troms Regionråd Nord-Troms Regionråd Vesterålen Regionråd Narvik Havn Tromsø Kommune Harstad Kommune Narvik kommune ved Futurum AS Nordland Fylkeskommune (NFK) Troms Fylkeskommune (TFK) Vi imøteser Deres snarlige tilbakemelding. Med vennlig hilsen Håvard Hjallar Investeringsanalytiker / Inkubatorleder E-post: haavard@fpn.no Mob: Adresse: Teknologiveien 12, E-post: post@fpn.no 8517 Narvik Webside: 14

15 Sendes styremedlemmer (ordførere) som innkalling Sendes rådmenn, varaordførere, leder og nestleder i representantskapet til orientering EMNE: Møte nr STED: skype TIDSPUNKT: 23. juni 2017 kl 0900 REFERATSAKER: Møtereferat fra styringsgruppa Newtonrommet, VEDTAKSSAKER: Sak 25/17 Godkjenning av referat fra møte Saksdokumenter: Protokoll fra møte (vedlagt) Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner protokollen fra møtet Sak 26/17 Regionalt samarbeid Nord-Troms prosessplan og finansiering maidesember 2017 Saksdokumenter: Særutskrift sak 52/16 Prosessplan framtidig organisering (periode nov-april) Forslag til prosessplan mai-desember 2017 (vedlagt) Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: I møte den drøftet regionrådet samarbeidet i Nord-Troms og gjorde vedtak om å utrede framtidig organisering. Drøftingene i regionrådets styre signaliserte ønske om et sterkere politisk fokus (færre saker av administrativ karakter). Regionrådet kan ses på som arena for samskapt politikkutvikling på valgte politikkområder, for eksempel der det er viktig å ha en felles holdning utad for å stå sterkere. Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 16

16 Daglig leder fikk i oppdrag å utrede forslag til organisering mens Rådmannsutvalget ble bedt om å gjøre en totalgjennomgang av alle interkommunale samarbeidsområder, med forslag til endringer/forbedringer og eventuelt nye samarbeidsområder. Det ble utarbeidet en prosessplan i 4 faser for perioden fra november 2016 til rådsforsamling i slutten av april Til møte i rådsforsamlingen ble det utarbeidet et diskusjonsnotat som tok for seg de ulike dimensjonene i samarbeidet, målsettinger og forslag til endra organisering. Diskusjonsnotatet endte i 3 spørsmål som grunnlag for drøftinger i rådsforsamlingen; «1. Regional politikk på dagsorden politisk lederskap Hvordan kan regionrådet bidra til å sette samfunnsmessige utfordringer på dagsorden, og hvordan forstå problemene i et regionalt perspektiv? Kan administrasjonen i større grad samle opp og bearbeide kunnskap som politikerne kan nyttiggjøre seg for å sette agenda og utvikle nye løsninger? Hvilke andre aktører kan man knytte til seg? 2. Synliggjøring av den regionale politikken Politikernes arbeid med å finne nye politiske løsninger på tidens problem og utfordringer, er ofte ikke synlig for befolkningen. Dette gjelder kommunalpolitikken og kanskje i enda større grad arbeidet med regional politikk. Hva skal til for å endre dette? 3. Folkevalgte roller defineres ofte som lederrollen styringsrollen representasjonsrollen arbeidsgiverrollen. Hvordan følge opp disse når virksomheter legges utenom kommunenes egen driftsorganisasjon?» Rådsforsamlingen konkluderte med: «Rådsforsamlingen viser til diskusjonsnotatet og er enig i intensjonene som er trekt opp i dokumentet. Rådsforsamlingen ber styret i regionrådet om å jobbe videre med saken på følgende måte: 1. Ta med innspill fra dagens møte i det videre arbeidet 2. Utarbeide en milepælsplan for videre prosess 3. Lage en felles saksutredning til alle k-styrene med forslag til modell for endra organisering av regionrådet. Saken skal behandles i alle k-styrer i løpet av året.» Vurdering: Etter vedtak fra rådsforsamlingen er det utarbeidet et forslag til prosessplan med milepæler forperioden mai og ut året For- og ettersommer skal brukes til å ferdigstille oversikter, utarbeide forslag til retningslinjer for rådmannsutvalget og starte arbeidet med saksframlegg til kommunestyrene. Videre foreslås det å engasjere en prosessleder til september-møte som kan lede arbeidet med å prioritere politikkområder ordførerne ønsker å jobbe sammen om. 2 17

17 Deretter vil saksframlegget til kommunestyrene sendes til behandling høsten Planen er at alle k-styrene skal ha behandlet saken innen siste regionrådsmøte Det vil også være behov for å sikre tilstrekkelige ressurser til å utføre arbeidet i perioden. Arbeidsutvalget i regionrådet har diskutert saken og foreslår at Holm rådgivning engasjeres i det videre arbeidet, slik det ble gjort i første fase. Som prosessleder til septembermøte engasjeres en av konsulentene KS benytter i sin folkevalgtopplæring. Forslag til vedtak: 1. Nord-Troms Regionråd DA godkjenner forslaget til prosessplan for perioden mai-des Det kjøpes inn bistand til arbeidet og til prosessledelse på septembermøte. 3. Kostnadsrammen for arbeidet settes til totalt kr Kostnaden dekkes av frie fond. Sak 27/17 Høringsuttalelse: planprogram regional plan for reindrift Saksdokumenter: Innspill fra Nord-Troms Regionråd til regional plan for reindrift av Høringsbrev og planforslag fra fylkesrådet i Troms Sak 24/17 Høring planprogram og varsel om oppstart av regional plan for reindrift Saksopplysninger: Fylkesrådet i Troms har utarbeidet et forslag til planprogram regional plan for reindrift i Troms. Dette er sendt på høring med frist 7. juli i år. Nord-Troms Regionråd har i april 2016 gitt innspill til utarbeidelse av planprogrammet, hvor vi sluttet oss til innspillet fra Kvænangen kommune. På regionrådsmøte i mai 2017 ble det gjort følgende vedtak: «Kommunene i Nord-Troms bes gjennomgå tidligere innspill fra regionrådet og gjøre eventuelle endringer i forkant av regionrådets møte 19. juni Saken behandles i regionrådet før uttalelse sendes innen frist » Sekretariatet har ikke mottatt innspill fra noen av kommunene innen fristen. 3 18

18 Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA forlenger fristen for å komme med innspill til felles høringssvar fra Nord-Troms til regional plan for reindrift til 3. juli 17. Sak 28/17 Høring: regionalt transportplan for Troms Saksdokumenter: Sak 20/17 Høring planprogram Regional transportplan Fra Troms fylkeskommune: høringsforslag regional transportplan Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Fylkesrådet har vedtatt at forslag til regional transportplan for Troms som er sendt på høring med høringsfrist 4. september I forbindelse med høring av planprogrammet deltok fylkesråd Ivar B. Prestbakmo, Bjørn Kavli, Øystein Olav Miland og Signe Stoll fra samferdselsetaten og ungdomskonsulent Hanne Sofie Roaldsen fra Troms Fylkeskommune, Edel M. Austlid fra Statens vegvesen og Jens Kristian Nilsen på vegne av næringsutviklerne i Nord-Troms på møte i Nord-Troms Regionråd i mars I møtet ble det gitt innspill til videre planprosess. I tillegg signaliserte regionrådet ønske om nye møter i forbindelse med høringsrunden for RTP og handlingsplanen. Fylkesrådet ber om uttalelse til innholdet i planen, og spesielt til de foreslåtte investeringsstrategier som er omtalt i eget vedlegg; Strategi for utbedring og vedlikehold Strategi ved videreføring av store låneopptak med rentekompensasjonsordningen Vurdering: Nord-Troms Regionråd bør avgi høringsuttalelse slik man har gjort i tidligere planprosesser. Det er større mulighet for å nå fram med synspunkter om man opptrer samlet som en region. Forslag til vedtak: Saksordførere for samferdsel (Johnsen og Mevik) utarbeider forslag til høringsinnspill som behandles på regionrådsmøte september

19 Sak 29/17 Felles vannscooterforskrift for Nord-Troms Saksdokumenter: Fra Samferdselsdepartementet: veiledning til kommunene regulering av fart og bruk av farvann, elver og innsjøer når det gjelder vannscootere Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Regjeringen valgte i mai 2017 å oppheve den gamle vannskuterforskriften, begrunnet med at denne ikke tok god nok hensyn til sikkerhet, kontroll og håndheving, og at den var vanskelig å anvende i praksis. Tidligere har Klima- og miljødepartementet gitt beskjed om at kommunene har hjemmel i motorferdselloven til å fastsette lokale forskrifter som regulerer bruk av vannskuter. Flere kommuner har uttalt at de ønsker å innføre lokale forbud mot vannskutere. Samferdselsdepartementet har i brev til kommunene i juni understreket at vannskutere må reguleres må lik linje med andre fartøy, og kan ikke særbehandles. Vurdering: Nord-Troms har store arealer langs sjøen som er vernet, med ulike naturtyper og friluftsområder. Ved oppheving av vannskuterforskriften kan en se for seg at miljøkonflikter vil oppstå, og flere kommuner har også satt fokus på støyutfordringen og økt risiko for ulykker. Flere av kommunene i landet vurderer nå å gå sammen med nabokommunene om å utarbeide lokale forskrifter. Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd ønsker at det utarbeides felles lokal forskrift for vannskuter i Nord-Troms kommunene. Rådmannsutvalget bes utarbeide forslag til forskrift og felles saksframlegg som behandles i kommunestyrene. Sak 30/17 Regionlisens miljøfyrtårn tilbakekalling av tidligere vedtak Saksdokumenter: Sak 06/17 Regionlisens miljøfyrtårn Saksbehandler: Berit Fjellberg 5 20

20 Saksopplysninger: Avfallsservice inngikk samarbeidsavtaler med de seks kommunene i Nord-Troms om å miljøfyrtårn-sertifisere alle skolene i Samarbeidsavtalene ble signert av ordførerne i Nord-Troms. For å bli miljøfyrtårn må hver kommune ha kommune-lisens. Dersom flere kommuner går sammen om en regionlisens, betaler man 60 prosent av normal lisens. For å spare penger gjorde regionrådet vedtak om å inngå felles avtale med Stiftelsen Miljøfyrtårn om regionlisens i januar Prisene pr 2016 for kommune-lisenser: Ordinær lisens kr pr kommune (dvs kr for 6 kommuner) Regionlisens (60 % av kostnad) utgjør kr (dvs en besparelse på kr 6.480) Hver kommune «sparer» kr pr år med regionlisens I det mottatte forslaget til regionavtale går det fram at i tillegg til å ha en kommunal navngitt Miljøfyrtårnansvarlig, må også regionen ha en regionalt Miljøfyrtårnkontakt, klipp fra forslag til avtale; «Regionens Miljøfyrtårnkontakt bør kunne bistå kommunene og den enkelte virksomhet miljøfaglig og administrativt. Regionens Miljøfyrtårnkontakt tar aktivt ansvar for den årlige oppfølgingen av de sertifiserte virksomhetene og etablerer rutiner for dette arbeidet og har ansvar for planlegging av neste års aktiviteter og for å kalle inn til den årlige samlingen/erfaringsutvekslingen.» I tillegg er det i prosessen avklart at hver enkelt virksomhet som sertifiseres (for eksempel en skole eller barnehage) må betale en årlig lisens utover kommunelisensen. Vurdering: Rådmannsutvalget har diskutert ordningen med regionlisens versus kommunelisens i møte 9. juni og ønsker å fremme forslag til styret i regionrådet om å tilbakekalle tidligere vedtak, da det er klarlagt at det kun er den årlige lisensen man sparer penger på. Rådmannsutvalget har gjort vurdering av merarbeidet en avtale om regionlisens vil medføre opp mot kostnadsbesparelsen ved regionlisens. 6 21

21 Forslag til vedtak fra rådmannsutvalget: Nord-Troms Regionråd tilbakekaller tidligere vedtak om regionavtale med Stiftelsen Miljøfyrtårn om regionlisens for sine 6 eierkommuner. Grunnlaget for anbefalingen er en vurdering av merarbeid sett opp mot kostnadsbesparelse på regionalt nivå. Arbeidet med miljøfyrtårn skal ivaretas av den enkelte kommune. Sak 31/17 Søknad om støtte forprosjekt hydrogen Saksdokumenter: Fra Forskningsparken i Narvik: Søknad om støtte til delfinansiering av forprosjekt hydrogen Narvik Tromsø Harstad (vedlagt) Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Narvik/Ofoten ønsker å ta en posisjon i forhold til å legge til rette for en lokal verdiskapning basert på hydrogen. De ønsker å utrede hvilke muligheter som foreligger raskest mulig, slik at det regionale næringslivet kan posisjonere seg i forhold til de mulighetene som identifiseres og er forberedt når sjansene byr seg. På denne bakgrunn startes det opp et forprosjekt i regi av Forskningsparken i Narvik. Det regionale hydrogen-prosjektet bør fokusere på: a) Etablering av infrastruktur utrulling av hydrogenstasjoner b) Kartlegging av muligheter for regional verdiskapning basert på hydrogen Forskningsparken i Narvik søker Nord-Troms Regionråd om kr ,- for å delfinansiere ovennevnte aktiviteter i et forprosjekt som ved positive resultater vil danne grunnlag for et hovedprosjekt med andre offentlige og private finansiører. Det forutsettes at forprosjektet blir finansiert med minimum ,- for å kunne gjennomføre ovennevnte aktiviteter. Vurdering: Slik det går fram av søknaden er forprosjektet tenkt forankret i Narvik-miljøet. Utgangspunktet for prosjektet er at det i EU legges til rette for bruk av hydrogen som drivstoff rettet mot lastebilnæringen. Dette vil medføre en etterspørsel etter hydrogen-stasjoner i områder av Norge hvor tungtransport skjer med lastebil. Nord-Troms er ikke skrevet inn som et aktuelt geografisk område å satse på i en mulig etablering av hydrogen-stasjoner for tungtransport. Prosjektet definerer 7 22

22 aksen Narvik-Tromsø-Harstad som primærområde med muligheter for framtidige tilknytninger til Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Nord-Troms Regionråd har ikke budsjett til å imøtekomme en slik søknad. Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd avslår søknaden fra Forskningsparken i Narvik om støtte til delfinansiering av forprosjekt hydrogen Narvik Tromsø Harstad. Sak 32/17 Uttalelse: prioritering av søkere fra Nord-Troms ved opptak til helsesøsterstudiet Saksbehandler: Kristin Vatnelid Johansen, leder Nord-Troms Studiesenter Forslag til uttalelse: I UiT rapporten «Levende studie- og læringssentra? Varsel om en mulig krise» dokumenterer Grepperud, Danielsen og Roos behovet for nyrekruttering til helsesektoren i Nord-Troms. Dette har regionen gjort noe med gjennom prosjekt Kompetanseløftet og utarbeidelse av regional Rekrutterings- og kompetanseplan. Et av målene i tiltaksdelen av planen er full dekning av helsesøstre i regionen. Det har vist seg å være vanskelig å få søkere til helsesøsterstillinger i Nord-Troms. Eksempelvis har Skjervøy lyst ledig stilling fire ganger uten å få søkere. Til neste år er begge stillingene i kommunen uten formelt kvalifisert helsesøster. Kommunen har nå tilsatt sykepleier i den ene stillinga på helsestasjonen. Den tilsatte har søkt om opptak på helsesøsterstudiet, men opplever å stå langt ned på reservelista for opptak. Et annet eksempel er Kvænangen som bare fikk lokale sykepleiere som søkere ved utlysning og har tilsatt en av dem på dispensasjon i påvente av utdanning. Sektorlederne for helse- og omsorg i regionen har gjort et godt arbeid i sine kommuner for å rekruttere søkere til helsesøsterutdanning. Sykepleiere fra regionen søker på videreutdanning som helsesøster, men opplever at selv om de er kvalifisert er det er så stor konkurranse om plassene de ikke kommer inn på studiet. Situasjonen er kritisk, og dette må det gjøres noe med. Nord-Troms Regionråd ber Universitetet i Tromsø vurdere 8 23

23 Kvotering av søkere fra Nord-Troms ved opptak til helsesøsterstudiet. Alternativt at sykepleiere tilsatt på dispensasjon og som venter på utdanning prioriteres ved opptak til helsesøsterstudiet. Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd slutter seg til forslaget til uttalelse. Uttalelsen sendes Universitetet i Tromsø. Orienterings- og diskusjonssaker: Orientering fra møte med KMD Forskningsnode Nord-Troms, nyhetsbrev Mottaksstasjoner Nord-Troms, orientering fra møte i Kåfjord Jubileumsgave Halti kvenkultursenter Åpen post: Aktuelle politiske saker 9 24

24 PROTOKOLL FRA MØTE NORD-TROMS REGIONRÅD DA EMNE: Styremøte Nord-Troms Regionråd nr STED: Skype TIDSPUNKT: 15. mai 2017 kl 1000 DELTAKERE: Ordførere: Fra adm: Forfall: Ørjan Albrigtsen, Skjervøy Øyvind Evanger, Nordreisa Knut Jentoft, Storfjord Dan-Håvard Johnsen, Lyngen Svein O. Leiros, Kåfjord Berit Fjellberg, daglig leder Eirik Losnegaard Mevik, Kvænangen Merknad til innkalling: ingen Merknad til sakslisten: det var enighet om følgende saker under eventuelt: Orientering mottaksstasjoner for fisk Generalforsamling Halti næringshage, hvem kan møte Studiesenteret.no Vekslingsmodellen kort orientering VEDTAKSSAKER: Sak 22/17 Godkjenning av referat fra møte Saksdokumenter: Protokoll fra møte Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner protokollen fra møtet i 27. og 28. mars 2017 på Lyngskroa. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 25

25 Sak 23/17 Oppfølging av sak vedrørende eksisterende løypenett for snøskuter i Nord-Troms Saksdokumenter: Referat fra møte med Fylkesmannen 5. desember 2016, Olderdalen Sak 02/17 Uttalelse: vedrørende behov for utredning av eksisterende løypenett for snøscooter i Nord-Troms Saksopplysninger: I henhold til den nye Motorferdselsloven som trådte i kraft må samtlige snøskuterløyper i landet utredes og godkjennes på nytt for å være gyldig også etter Eksisterende løypenett i Nord-Troms er utredet og godkjent tidligere. Med ny lov og forskrift er det er gitt en overgangsordning på 6 år for å utrede og godkjenne etablerte løyper i Nord-Troms og Finnmark på nytt. I møte med Fylkesmannen i Troms i desember 2016 var et samlet regionråd enige om at; «Å utrede eksisterende vedtatte løypenett på nytt, fordrer unødvendig bruk av ressurser, både i forhold til økonomi og personell.» I sak 02/17 ble det i regionrådsmøte i januar gjort følgende vedtak: «Eirik Losnegaard Mevik utarbeider forslag til uttalelse fra regionrådet som oversendes til godkjenning i styret. Uttalelsen sendes media, departementet, Statsråd, stortingsrepresentanter fra Troms- og Finnmark og Fylkesmannen i Troms.» Det er pr i dag ikke utformet og sendt en egen uttalelse fra Nord-Troms, men saken er tatt opp i møte med representanter fra Troms og Finnmark på Stortinget i april I tillegg er saken også tatt opp med fylkesråd Ørnebakk i Troms. Vurderinger: KS Finnmark har i høringsrunden i 2014, sak 14/25, gitt tydelige innspill på at de ikke støttet noen overgangsordning for etablerte skuterløyper i Nord-Troms og Finnmark begrunnet med omfattende kommuneplanarbeid og kostnader for å beholde et velfungerende løypenett. Videre foreslo KS at «hjemmel for videreføring av eksisterende løypenett i Nord-Troms og Finnmark bes inntatt med egne bestemmelser i lov og forskrift». Etter at loven og forarbeidene er behandlet i Stortinget, hvor alle løyper kreves utredet (også eksisterende), har KS Finnmark behandlet saken på nytt. Vedtaket fra januar 2017 i fylkesstyret; «mener at nye krav om utredning av skuterløyper ikke skal ha tilbakevirkende kraft på allerede godkjente skuterløyper i Finnmark. Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 26

26 Kommunene opplever at ny motorferdselslov stiller meget strenge krav og fører til en svært ressurskrevende utredning av traseer for skuterløyper». «. det er forståelse for at nye løyper behandles etter ny motorferdselslov, men alle eksisterende godkjente skuterløyper i Finnmark og Nord-Troms skal ha automatisk godkjenning».».mener kravene til saksbehandling fra Miljødirektoratet er mye strengere enn det Stortinget har forutsatt når de vedtok den nye loven.» Klima- og miljøminister Helgesen har svart KS Finnmark på henvendelsen om utredningskrav. Statsråden viser i sitt brev til behandlingen i Stortinget og at overgangsbestemmelsene (periode på 6 år) for Nord-Troms og Finnmark var gjenstand for en grundig drøfting. Videre vises det til at samme utredningskrav gjøres gjeldende for både nye løyper og eksisterende løyper som skal videreføres innenfor det nye regelverket. Helgesen sier også;.. kan ikke se at det er noe under stortingsbehandlingen av saken som tilsier at Stortinget har forutsatt noen form for automatisk godkjenning av eksisterende skuterløyper. Saken ble også nevnt som en viktig politisk sak i regionrådets rådsforsamling i april. Slik status i saken er pr dd, er det behov for å jobbe videre med denne politisk mot nasjonalt nivå. Saken legges fram uten innstilling fra saksbehandler. Forslag til vedtak fremmet i møte: Ordførerne Leiros og Mevik følger opp saken på vegne av Nord-Troms Regionråd. Innspill gitt i møtet; Det må utarbeides en uttalelse hvor man viser til vedtakene fra KS Finnmark Regionrådet bør be om et møte med KMD ved statssekretær Grete Ellingsen Bør gå ut i media med saken Gjøre en henvendelse til leder i KS Troms Tom Mikalsen Vedtak: forslag til vedtak fremmet i møte ble enstemmig bifalt. Sak 24/17 Høring planprogram og varsel om oppstart av regional plan for reindrift Saksdokumenter: Innspill fra Nord-Troms Regionråd til regional plan for reindrift av Høringsbrev og planforslag fra fylkesrådet i Troms Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 27

27 Saksopplysninger: Fylkesrådet i Troms har utarbeidet et forslag til planprogram regional plan for reindrift i Troms. Dette er sendt på høring med frist 7. juli i år. Nord-Troms Regionråd har i april 2016 gitt innspill til videre arbeid med planprogrammet, hvor vi sluttet oss til forslaget til innspill fra Kvænangen kommune. I forkant av dette deltok Nord-Troms i første fase (2015/2016) av arbeidet med planprogrammet. Vi ble invitert til å delta i ulike arbeidsgrupper. Det var lagt opp til 3 arbeidsgrupper, hvor hvert regionråd kunne delta med 1 representant. Rådmannsutvalget oppnevnte følgende representanter: 1. Tema arealutfordringer: Svein Solberg, Skjervøy 2. Tema reindrifta som næringsaktør: Kåre Pedersen, Kåfjord 3. Tema kulturell bærekraft: Anne Berit Bæhr, Kvænangen Det er også utarbeidet en verdikjedeanalyse for næringen av Norut i juni Innstilling til vedtak: Kommunene i Nord-Troms bes gjennomgå tidligere innspill fra regionrådet og gjøre eventuelle endringer i forkant av regionrådets møte 27. juni Saken behandles i regionrådet før uttalelse sendes innen frist Vedtak: innstillingen ble enstemmig bifalt. ORIENTERINGS- OG DISKUSJONSSAKER: Masterutdanning lærere søkertall Nord-Troms Søkere til fleksibel modell Finnmark og Nord-Troms: 1-7 har 104 søkere totalt, hvorav 13 fra Nord-Troms 5-10 har 117 søkere totalt, hvorav 11 fra Nord-Troms Informasjon til kommunestyrene o Årsrapport 2016 o Orientering om utredningsarbeid regionalt samarbeid, sak kommer til kommunestyrene høsten 2017 o Sendes ut samlet Stedskvaliteter Nord-Troms Kort ferdig opptrykt, 4 stk med konvolutter Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 28

28 Skal brukes i tilknytning til satsingen HoppIDÈ Skal også benyttes under konferansen til høsten Ny regional ungdomskonsulent Hege Liland som var engasjert i vikariatet for Lise Jakobsen sluttet 30. april Tidligere leder av Nord-Troms ungdomsråd Victoria Mathiassen fra Skjervøy er engasjert i perioden FORkommune forskningsprosjekt 4 av Nord-Troms kommunene (Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen, Lyngen) har sagt ja til å delta i forprosjekt «innovasjon og nettverk i kommunesektoren» Storfjord og Kåfjord sjekker opp deltakelse fra egen kommune Arbeidslivsdagen UiT 13. (studenttreff)-14. september Halti næringshage har sendt ut invitasjon til kommunene om de vil delta på felles opplegg med studenttreff (kl 1900 onsdag 13.09) og felles stand for Nord-Troms (14.09) på UiT som tidligere år. Frist Bør være mer struktur på opplegg om kvelden flere ordførere gir tilbakemelding om at de ønsker å delta Lyngen valgte å bruke andre til å representere kommunen (unge folk) skal være tydeligere i kommunikasjon vedrørende en felles regional stand Skal vi gjøre noe ekstra gjøre noen stunt? Hvordan kan vi synliggjøre vår region på en bedre måte? Tenke litt strategi og plan Bør NUNT (næringsutviklerne) ha en rolle? Idèliste/momentliste hvordan markere oss + arbeidskraftbehov både i offentlig og privat sektor Er det en ide å samle studentene til en egen samling? Alle sender innspill til sekretariatsleder med momenter til forbedring ÅPEN POST/DISKUSJONSSAKER: Forslag møteplan/tema 2017: 27. juni skypemøte flyttes fram til 19. juni kl september i Kvænangen Forslag fra AU: diskutere hvordan sette politisk dagsorden sjekke mulighetene for prosessleder fra KS 31. oktober skypemøte valg av ny leder og nestleder Kåfjord kan ta lederverv, diskutere nestleder og avklare hvem som er neste i rulleringen 28. november i Lyngen Forslag fra AU: tema for møte: iverksettelse endra organisering utarbeide årshjul for 2018 Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 29

29 Det er ok med ordning at kun ordførere deltar i skypemøter og rådmenn deltar ved fysiske møter. Ved endra organisering er det aktuelt at en av rådmennene deltar på styremøtene Styret i regionrådet var enige om: Å flytte møte i juni til mandag 19. Styret var enige i forslag til tema fra AU på de ulike møtene. I tillegg forslås følgende: Helsedag i samarbeid med UNN høst 2017 Forslag: 24. oktober i Olderdalen ok dato Nærings- og utviklingskonferanse styringsgruppa foreslår 28. september i Nordreisa ok dato Medie-handtering ved kriser Forslag fra AU: tas med som innspill til årshjul Skjervøy ved Ørjan; skal sjekke om muligheten for å åpne for deltakelse fra de andre kommuner på planlagt seminar 30. mai I tillegg er Fjelloven aktuell å sette som tema for ett møte i sekretariatsleder oversender tidligere uttalelse vedr samerettsutvalget II. Eventuelt Hvem kan møte for regionrådet i generalforsamling Halti Næringshage 22. mai 2017? Daglig leder møter for regionrådet. Mottaksstasjoner Nord-Troms ved Svein: Ordning pr i dag med lokale mottak som har samarbeid med Karls fisk og skalldyr som henter fisken på mottakene. Det gis føringstilskudd for denne ordningen, avtale fra Avtalen er inngått med flere parter blant annet Råfisklaget og Troms fylkeskommune. Regionrådet inviterer seg på et møte med Råfisklaget i Tromsø. Studiesenteret.no ved Ørjan: Salangen kommune har tatt kontakt med Skjervøy kommune vedrørende situasjonen for studiesenteret.no. Det er bare Skjervøy av kommunene i Nord-Troms som er medeier i studiesenteret.no. Vekslingsmodellen Svein har vært på møte i styringsgruppa. Modellen fungerer godt. Ønskelig å få med Nordkjosbotn vgs. Møte i morgen i Tromsø fokus på Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 30

30 viktighet med erfaringsutveksling og fokus på kvalitet. Eget seminar for veiledere til høsten er spilt inn av Svein. Neste møte: mandag 19. juni kl 1200 på skype. Møtet hevet kl 1130 Rett protokollutskrift bevitnes 15. mai 2017 Berit Fjellberg Referent Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: 31

31 God dag! Det vises til vedlagte saksliste og saksdokumenter til møte i Nord Troms Regionråd mandag 4. september kl 1600 og tirsdag 5. september (møtetid ). Sted: Reisafjord hotell, Sørkjosen Hilsen BERIT FJELLBERG DAGLIG LEDER Nord Troms Regionråd DA mob / tlf / web / 32

32 PROTOKOLL FRA MØTE NORD-TROMS REGIONRÅD DA EMNE: Møte nr STED: skype TIDSPUNKT: 23. juni 2017 kl 0900 DELTAKERE: Ordførere: Fra adm: Ørjan Albrigtsen, Skjervøy Øyvind Evanger, Nordreisa Eirik Losnegaard Mevik, Kvænangen Knut Jentoft, Storfjord Dan-Håvard Johnsen, Lyngen Svein O. Leiros, Kåfjord Berit Fjellberg, daglig leder Merknad til innkalling: ingen Merknad til sakslisten: ingen REFERATSAKER: Møtereferat fra styringsgruppa Newtonrommet, Saken ble ikke referert. Flyttes til neste møte i september. VEDTAKSSAKER: Sak 25/17 Godkjenning av referat fra møte Saksdokumenter: Protokoll fra møte Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner protokollen fra møtet Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 33

33 Sak 26/17 Regionalt samarbeid Nord-Troms prosessplan og finansiering maidesember 2017 Saksdokumenter: Særutskrift sak 52/16 Prosessplan framtidig organisering (periode nov-april) Forslag til prosessplan mai-desember 2017 Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: I møte den drøftet regionrådet samarbeidet i Nord-Troms og gjorde vedtak om å utrede framtidig organisering. Drøftingene i regionrådets styre signaliserte ønske om et sterkere politisk fokus (færre saker av administrativ karakter). Regionrådet kan ses på som arena for samskapt politikkutvikling på valgte politikkområder, for eksempel der det er viktig å ha en felles holdning utad for å stå sterkere. Daglig leder fikk i oppdrag å utrede forslag til organisering mens Rådmannsutvalget ble bedt om å gjøre en totalgjennomgang av alle interkommunale samarbeidsområder, med forslag til endringer/forbedringer og eventuelt nye samarbeidsområder. Det ble utarbeidet en prosessplan i 4 faser for perioden fra november 2016 til rådsforsamling i slutten av april Til møte i rådsforsamlingen ble det utarbeidet et diskusjonsnotat som tok for seg de ulike dimensjonene i samarbeidet, målsettinger og forslag til endra organisering. Diskusjonsnotatet endte i 3 spørsmål som grunnlag for drøftinger i rådsforsamlingen; «1. Regional politikk på dagsorden politisk lederskap Hvordan kan regionrådet bidra til å sette samfunnsmessige utfordringer på dagsorden, og hvordan forstå problemene i et regionalt perspektiv? Kan administrasjonen i større grad samle opp og bearbeide kunnskap som politikerne kan nyttiggjøre seg for å sette agenda og utvikle nye løsninger? Hvilke andre aktører kan man knytte til seg? 2. Synliggjøring av den regionale politikken Politikernes arbeid med å finne nye politiske løsninger på tidens problem og utfordringer, er ofte ikke synlig for befolkningen. Dette gjelder kommunalpolitikken og kanskje i enda større grad arbeidet med regional politikk. Hva skal til for å endre dette? 3. Folkevalgte roller defineres ofte som lederrollen styringsrollen representasjonsrollen arbeidsgiverrollen. Hvordan følge opp disse når virksomheter legges utenom kommunenes egen driftsorganisasjon?» Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 34

34 Rådsforsamlingen konkluderte med: «Rådsforsamlingen viser til diskusjonsnotatet og er enig i intensjonene som er trekt opp i dokumentet. Rådsforsamlingen ber styret i regionrådet om å jobbe videre med saken på følgende måte: 1. Ta med innspill fra dagens møte i det videre arbeidet 2. Utarbeide en milepælsplan for videre prosess 3. Lage en felles saksutredning til alle k-styrene med forslag til modell for endra organisering av regionrådet. Saken skal behandles i alle k-styrer i løpet av året.» Vurdering: Etter vedtak fra rådsforsamlingen er det utarbeidet et forslag til prosessplan med milepæler forperioden mai og ut året For- og ettersommer skal brukes til å ferdigstille oversikter, utarbeide forslag til retningslinjer for rådmannsutvalget og starte arbeidet med saksframlegg til kommunestyrene. Videre foreslås det å engasjere en prosessleder til september-møte som kan lede arbeidet med å prioritere politikkområder ordførerne ønsker å jobbe sammen om. Deretter vil saksframlegget til kommunestyrene sendes til behandling høsten Planen er at alle k-styrene skal ha behandlet saken innen siste regionrådsmøte Det vil også være behov for å sikre tilstrekkelige ressurser til å utføre arbeidet i perioden. Arbeidsutvalget i regionrådet har diskutert saken og foreslår at Holm rådgivning engasjeres i det videre arbeidet, slik det ble gjort i første fase. Som prosessleder til septembermøte engasjeres en av konsulentene KS benytter i sin folkevalgtopplæring. Forslag til vedtak: 1. Nord-Troms Regionråd DA godkjenner forslaget til prosessplan for perioden mai-des Det kjøpes inn bistand til arbeidet og til prosessledelse på septembermøte. 3. Kostnadsrammen for arbeidet settes til totalt kr Kostnaden dekkes av frie fond. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 27/17 Saksdokumenter: Høringsuttalelse: planprogram regional plan for reindrift Innspill fra Nord-Troms Regionråd til regional plan for reindrift av Høringsbrev og planforslag fra fylkesrådet i Troms Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 35

35 Sak 24/17 Høring planprogram og varsel om oppstart av regional plan for reindrift Saksopplysninger: Fylkesrådet i Troms har utarbeidet et forslag til planprogram regional plan for reindrift i Troms. Dette er sendt på høring med frist 7. juli i år. Nord-Troms Regionråd har i april 2016 gitt innspill til utarbeidelse av planprogrammet, hvor vi sluttet oss til innspillet fra Kvænangen kommune. På regionrådsmøte i mai 2017 ble det gjort følgende vedtak: «Kommunene i Nord-Troms bes gjennomgå tidligere innspill fra regionrådet og gjøre eventuelle endringer i forkant av regionrådets møte 19. juni Saken behandles i regionrådet før uttalelse sendes innen frist » Sekretariatet har ikke mottatt innspill fra noen av kommunene innen fristen. Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA forlenger fristen for å komme med innspill til felles høringssvar fra Nord-Troms til regional plan for reindrift til 3. juli 17. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 28/17 Høring: regionalt transportplan for Troms Saksdokumenter: Sak 20/17 Høring planprogram Regional transportplan Fra Troms fylkeskommune: høringsforslag regional transportplan Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Fylkesrådet har vedtatt at forslag til regional transportplan for Troms som er sendt på høring med høringsfrist 4. september I forbindelse med høring av planprogrammet deltok fylkesråd Ivar B. Prestbakmo, Bjørn Kavli, Øystein Olav Miland og Signe Stoll fra samferdselsetaten og ungdomskonsulent Hanne Sofie Roaldsen fra Troms Fylkeskommune, Edel M. Austlid fra Statens vegvesen og Jens Kristian Nilsen på vegne av næringsutviklerne i Nord-Troms på møte i Nord-Troms Regionråd i mars I møtet ble det gitt innspill til videre planprosess. I tillegg signaliserte regionrådet ønske om nye møter i forbindelse med høringsrunden for RTP og handlingsplanen. Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 36

36 Fylkesrådet ber om uttalelse til innholdet i planen, og spesielt til de foreslåtte investeringsstrategier som er omtalt i eget vedlegg; Strategi for utbedring og vedlikehold Strategi ved videreføring av store låneopptak med rentekompensasjonsordningen Vurdering: Nord-Troms Regionråd bør avgi høringsuttalelse slik man har gjort i tidligere planprosesser. Det er større mulighet for å nå fram med synspunkter om man opptrer samlet som en region. Forslag til vedtak: Saksordførere for samferdsel (Johnsen og Mevik) utarbeider forslag til høringsinnspill som behandles på regionrådsmøte september Forslag til tilleggspunkt fremmet i møte: Styret i Nord-Troms Regionråd vil bestille en utredning/grunnlagsdokumentasjon fra Transportutvikling, Narvik, som kan benyttes i innspillet til RTP fra Nord-Troms. Kostnaden dekkes av fondsmidler i regionrådet, dersom behov kan kommunene være med på spleiselag. Vedtak: forslag til vedtak med tilleggspunkt fremmet i møte ble enstemmig bifalt. Sak 29/17 Felles vannscooterforskrift for Nord-Troms Saksdokumenter: Fra Samferdselsdepartementet: veiledning til kommunene regulering av fart og bruk av farvann, elver og innsjøer når det gjelder vannscootere Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Regjeringen valgte i mai 2017 å oppheve den gamle vannskuterforskriften, begrunnet med at denne ikke tok god nok hensyn til sikkerhet, kontroll og håndheving, og at den var vanskelig å anvende i praksis. Tidligere har Klima- og miljødepartementet gitt beskjed om at kommunene har hjemmel i motorferdselloven til å fastsette lokale forskrifter som regulerer bruk av vannskuter. Flere kommuner har uttalt at de ønsker å innføre lokale forbud mot vannskutere. Samferdselsdepartementet har i brev til kommunene i juni Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 37

37 understreket at vannskutere må reguleres må lik linje med andre fartøy, og kan ikke særbehandles. Vurdering: Nord-Troms har store arealer langs sjøen som er vernet, med ulike naturtyper og friluftsområder. Ved oppheving av vannskuterforskriften kan en se for seg at miljøkonflikter vil oppstå, og flere kommuner har også satt fokus på støyutfordringen og økt risiko for ulykker. Flere av kommunene i landet vurderer nå å gå sammen med nabokommunene om å utarbeide lokale forskrifter. Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd ønsker at det utarbeides felles lokal forskrift for vannskuter i Nord-Troms kommunene. Rådmannsutvalget bes utarbeide forslag til forskrift og felles saksframlegg som behandles i kommunestyrene. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Ordførerne i Storfjord, Lyngen og Kvænangen fratrådte møtet. Sak 30/17 Regionlisens miljøfyrtårn tilbakekalling av tidligere vedtak Saksdokumenter: Sak 06/17 Regionlisens miljøfyrtårn Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Avfallsservice inngikk samarbeidsavtaler med de seks kommunene i Nord-Troms om å miljøfyrtårn-sertifisere alle skolene i Samarbeidsavtalene ble signert av ordførerne i Nord-Troms. For å bli miljøfyrtårn må hver kommune ha kommune-lisens. Dersom flere kommuner går sammen om en regionlisens, betaler man 60 prosent av normal lisens. For å spare penger gjorde regionrådet vedtak om å inngå felles avtale med Stiftelsen Miljøfyrtårn om regionlisens i januar Prisene pr 2016 for kommune-lisenser: Ordinær lisens kr pr kommune (dvs kr for 6 kommuner) Regionlisens (60 % av kostnad) utgjør kr (dvs en besparelse på kr 6.480) Hver kommune «sparer» kr pr år med regionlisens Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 38

38 I det mottatte forslaget til regionavtale går det fram at i tillegg til å ha en kommunal navngitt Miljøfyrtårnansvarlig, må også regionen ha en regionalt Miljøfyrtårnkontakt, klipp fra forslag til avtale; «Regionens Miljøfyrtårnkontakt bør kunne bistå kommunene og den enkelte virksomhet miljøfaglig og administrativt. Regionens Miljøfyrtårnkontakt tar aktivt ansvar for den årlige oppfølgingen av de sertifiserte virksomhetene og etablerer rutiner for dette arbeidet og har ansvar for planlegging av neste års aktiviteter og for å kalle inn til den årlige samlingen/erfaringsutvekslingen.» I tillegg er det i prosessen avklart at hver enkelt virksomhet som sertifiseres (for eksempel en skole eller barnehage) må betale en årlig lisens utover kommunelisensen. Vurdering: Rådmannsutvalget har diskutert ordningen med regionlisens versus kommunelisens i møte 9. juni og ønsker å fremme forslag til styret i regionrådet om å tilbakekalle tidligere vedtak, da det er klarlagt at det kun er den årlige lisensen man sparer penger på. Rådmannsutvalget har gjort vurdering av merarbeidet en avtale om regionlisens vil medføre opp mot kostnadsbesparelsen ved regionlisens. Forslag til vedtak fra rådmannsutvalget: Nord-Troms Regionråd tilbakekaller tidligere vedtak om regionavtale med Stiftelsen Miljøfyrtårn om regionlisens for sine 6 eierkommuner. Grunnlaget for anbefalingen er en vurdering av merarbeid sett opp mot kostnadsbesparelse på regionalt nivå. Arbeidet med miljøfyrtårn skal ivaretas av den enkelte kommune. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 31/17 Søknad om støtte forprosjekt hydrogen Saksdokumenter: Fra Forskningsparken i Narvik: Søknad om støtte til delfinansiering av forprosjekt hydrogen Narvik Tromsø Harstad Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Narvik/Ofoten ønsker å ta en posisjon i forhold til å legge til rette for en lokal verdiskapning basert på hydrogen. De ønsker å utrede hvilke muligheter som Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 39

39 foreligger raskest mulig, slik at det regionale næringslivet kan posisjonere seg i forhold til de mulighetene som identifiseres og er forberedt når sjansene byr seg. På denne bakgrunn startes det opp et forprosjekt i regi av Forskningsparken i Narvik. Det regionale hydrogen-prosjektet bør fokusere på: a) Etablering av infrastruktur utrulling av hydrogenstasjoner b) Kartlegging av muligheter for regional verdiskapning basert på hydrogen Forskningsparken i Narvik søker Nord-Troms Regionråd om kr ,- for å delfinansiere ovennevnte aktiviteter i et forprosjekt som ved positive resultater vil danne grunnlag for et hovedprosjekt med andre offentlige og private finansiører. Det forutsettes at forprosjektet blir finansiert med minimum ,- for å kunne gjennomføre ovennevnte aktiviteter. Vurdering: Slik det går fram av søknaden er forprosjektet tenkt forankret i Narvik-miljøet. Utgangspunktet for prosjektet er at det i EU legges til rette for bruk av hydrogen som drivstoff rettet mot lastebilnæringen. Dette vil medføre en etterspørsel etter hydrogen-stasjoner i områder av Norge hvor tungtransport skjer med lastebil. Nord-Troms er ikke skrevet inn som et aktuelt geografisk område å satse på i en mulig etablering av hydrogen-stasjoner for tungtransport. Prosjektet definerer aksen Narvik-Tromsø-Harstad som primærområde med muligheter for framtidige tilknytninger til Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Nord-Troms Regionråd har ikke budsjett til å imøtekomme en slik søknad. Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd avslår søknaden fra Forskningsparken i Narvik om støtte til delfinansiering av forprosjekt hydrogen Narvik Tromsø Harstad. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Sak 32/17 Uttalelse: prioritering av søkere fra Nord-Troms ved opptak til helsesøsterstudiet Saksbehandler: Kristin Vatnelid Johansen, leder Nord-Troms Studiesenter Forslag til uttalelse: Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 40

40 I UiT rapporten «Levende studie- og læringssentra? Varsel om en mulig krise» dokumenterer Grepperud, Danielsen og Roos behovet for nyrekruttering til helsesektoren i Nord-Troms. Dette har regionen gjort noe med gjennom prosjekt Kompetanseløftet og utarbeidelse av regional Rekrutterings- og kompetanseplan. Et av målene i tiltaksdelen av planen er full dekning av helsesøstre i regionen. Det har vist seg å være vanskelig å få søkere til helsesøsterstillinger i Nord-Troms. Eksempelvis har Skjervøy lyst ledig stilling fire ganger uten å få søkere. Til neste år er begge stillingene i kommunen uten formelt kvalifisert helsesøster. Kommunen har nå tilsatt sykepleier i den ene stillinga på helsestasjonen. Den tilsatte har søkt om opptak på helsesøsterstudiet, men opplever å stå langt ned på reservelista for opptak. Et annet eksempel er Kvænangen som bare fikk lokale sykepleiere som søkere ved utlysning og har tilsatt en av dem på dispensasjon i påvente av utdanning. Sektorlederne for helse- og omsorg i regionen har gjort et godt arbeid i sine kommuner for å rekruttere søkere til helsesøsterutdanning. Sykepleiere fra regionen søker på videreutdanning som helsesøster, men opplever at selv om de er kvalifisert er det er så stor konkurranse om plassene de ikke kommer inn på studiet. Situasjonen er kritisk, og dette må det gjøres noe med. Nord-Troms Regionråd ber Universitetet i Tromsø vurdere Kvotering av søkere fra Nord-Troms ved opptak til helsesøsterstudiet. Alternativt at sykepleiere tilsatt på dispensasjon og som venter på utdanning prioriteres ved opptak til helsesøsterstudiet. Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd slutter seg til forslaget til uttalelse. Uttalelsen sendes Universitetet i Tromsø. Vedtak: forslag til vedtak ble enstemmig bifalt. Orienterings- og diskusjonssaker: Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 41

41 Orientering fra møte med KMD , orientering ved Eirik L. Mevik; Sak vedrørende utredningskrav eksisterende løypenett for snøscootere Møte med stortingsrepresentanter og KMD og KLD Utarbeidet eget notat fra møte, oversendt ordførere Konklusjon fra møtet; regionrådet ved saksordfører skal få skriftlig tilbakemelding fra departementet vedr saken Saken følges opp etter valget til høsten Forskningsnode Nord-Troms, nyhetsbrev Seminaret i april 2016 om stedsutvikling og lokal mobilisering har endt i et konkret forskningsprosjekt som pågår pt i regionen Mottaksstasjoner Nord-Troms, orientering fra møte i Kåfjord Svein Leiros orienterte fra møte: Fokus på føringstilskudd Departementet har satt foten ned for føringstilskudd til Giæver på Havnnes da dette er et «ordinært» fiskemottak Godt og positivt møte Ønske om større deltakelse fra nabokommunene en ide å flytte møtene til høsten? Situasjonen ved mottaksstasjonen Sørkjosen ble orientert om i møtet Viktig å være på banen politisk i denne sammenhengen Kommunal kvotebank og rekruttering til fiskeriene tema til et senere regionrådsmøte sette opp FISKERI som tema Orientering om gaver: Regionrådet ga kr 5000 i jubileumsgave til Halti kvenkultursenter 10 år NT kommunene/regionrådet ga gave til Avfallsservice sitt 25 års jubileum på kr (3.000 kr pr kommune) Åpen post: Aktuelle politiske saker: Samferdsel være mer aktiv og i forkant av planprosesser lobbyering og samhandling med næringsaktører. Dette tema bør diskuteres nærmere på prosess-samlingen i september Møtet hevet kl 1038 Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 42

42 Rett protokollutskrift bevitnes 23. juni 2017 Berit Fjellberg Referent Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: 43

43 44

44 45

45 46

46 47

47 48

48 49

49 50

50 51

51 52

52 53

53 54

54 Sendes styremedlemmer (ordførere) og rådmenn som innkalling Sendes varaordførere, leder og nestleder i representantskapet til orientering Dato: MØTE I NORD-TROMS REGIONRÅD DA Det vises til innkalling av til møte; Tid: Mandag 4. september kl (sakslista) og tirsdag 5. september kl (Samskapt politikkutvikling med prosessleder) (Møte i rådmannsutvalget starter mandag 4.9. kl 1100, egen innkalling og saksliste sendes ut) Sted: Reisafjord hotell, Sørkjosen Det vises til vedlagte saksdokumenter til møtet. Program for prosessdag 5. september ettersendes. Det er reservert overnatting til ordførere og rådmenn. Eventuelt forfall bes meldt sekretariatet snarest. Vel møtt! (sign.) Øyvind Evanger rådsordfører Berit Fjellberg daglig leder Kopi: Revisor Media Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 55

55 EMNE: Møte nr STED: Reisafjord hotell, Sørkjosen TIDSPUNKT: 4. og 5. september 2017 PROGRAM: Mandag: kl 1600 kl 1900 Saker på sakslista behandles Felles middag Tirsdag: kl 0800 Samskapt politikkutvikling prosessamling med mål å prioritere viktige politikkområder for Nord-Troms Styret i regionrådet startet i september 2016 en prosess med å se på framtidig organisering av regionrådet med mål om sterkere politisk fokus. En milepæl i arbeidet var representantskapsmøte/rådsforsamlingen i slutten av april 2017, hvor forsamlingen ga tilslutning til de innspill presentert i diskusjonsnotatet og ba styret i regionrådet om å fortsette prosessen og utarbeide en felles saksutredning til k-styrene. KS har i arbeidet med videreutvikling av folkevalgtprogrammet også satt fokus på lokalpolitikernes muligheter for å utøve politisk ledelse, se vedlagte kronikk fra Kommunal Rapport «Politikerne må sette seg selv i førersetet». Arbeidsutvalget i regionrådet har valgt å engasjere en av de som arbeider med videreutvikling av KS sitt folkevalgtprogram som prosessleder for møtet i september. Prosessleder er Petter Steen jr. som har vært ordfører i Haugesund fra Han har også erfaring fra Rogaland fylkesting og Haugalandet regionråd. Han har også vært leder i Haugesund Høyre. Vedlegg: Diskusjonsnotat og notat fra rådsforsamlingen kl 1130 Lunsj kl 1400 Avslutning Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 56

56 VEDTAKSSAKER: Saksutredning og innstilling Vedlegg saksutredning RR møte doc Sak 33/17 Godkjenning av referat fra møte Protokoll fra møte NTRR docx Sak 34/17 Regnskap pr Totalregnskap pdf Delregnskap pdf Sak 35/17 Sak 36/17 Høringsinnspill til Regional Transportplan Troms Vedtak etter prosess-samling prioriterte politikkområder Forslag fra saksordførere ettersendes Diskusjonsnotat til rådsforsamling Notat fra rådsforsamling Orienterings- og diskusjonssaker: Orientering vedrørende Newton Nord-Troms bidrag fra kommunene ved Knut Jentoft (medlem av styringsgruppa) Rapport fra Troms fylkeskommune; «Fylkesferd 2016» klikk på lenke: Næringskonferanse Nord-Troms 28. september Studenttreff og arbeidslivsdag september Jubileumsbrosjyre Nord-Troms Regionråd 20 år november 2017 RUST ordførertur i forbindelse med møte november i Lyngen, avklaringer Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: regionrad@ntroms.no 57

57 Øyvind Evanger Rådsordfører Adr.: Hovedveien 2, 9151 Storslett Tlf , Org. nr E-post: 58

58 Nord-Troms Regionråd DA styremøte VEDTAKSSAKER: Sak 33/17 Godkjenning av referat fra møte Saksdokumenter: Protokoll fra skype-møte Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA godkjenner protokollen fra skype-møte Sak 34/17 Regnskap pr Saksdokumenter: Totalregnskap (vedlagt) Delregnskaper (vedlagt) Saksbehandler: Berit Fjellberg Saksopplysninger: Totalregnskapet i Nord-Troms Regionråd består av 3 avdelings-regnskap; drift inkl ungdomssatsinga RUST, Nord-Troms Studiesenter og Kompetanseløft Nord-Troms. Andre satsinger/prosjekter i regionrådet: «Nærings- og utviklingsplan for Nord-Troms», prosjekter: o Kompetanseløft Nord-Troms inngår i totalregnskapet (egen avd) o Boligutvikling Nord-Troms, vertskommune Storfjord (ansvar for rapport og regnskap) o Helhetlig entreprenørskapssatsing HoppIDÈ gjennom 3 delprosjekt; Grunnskolen, Skjervøy prosjektansvar (regnskap og rapport), regionrådet prosjekteier Videregående skole, prosjekteier Halti næringshage Unge gründere, prosjektledelse Halti næringshage (regnskap og rapport), regionrådet prosjekteier Forskningsnode Nord-Troms samarbeidsprosjekt, prosjekteier UiT Mastergradstipend Nord-Troms samarbeidsprosjekt med flere aktører. Regionrådet har økonomisk ansvar. Driftstilskuddet fra kommunene: fordeles 40 % «flatt» og 60 % etter folketall i den enkelte kommunene. 59 1

59 Nord-Troms Regionråd DA styremøte Delregnskap Drift: Delregnskapet for drifta, som også inkluderer ungdomssatsingen RUST viser et underskudd pr på kr Underskuddet skyldes posten «kjøp av tjenester», hvor regionrådet har gjort vedtak i forbindelse med utredningsarbeid vedrørende interkommunalt samarbeid, informasjonsarbeid mm (se note 2 i regnskapet). Kommentarer til avvik på kostnadssiden; o «Lønn og personalkostnader» - stillingen som regional ungdomskonsulent har stått vakant i mai og juni o «Regnskap og revisjon» regnskapsfører har vært ansatt i regionrådet, kostnaden kommer derfor til uttrykk i posten «lønn og personal» o «datakostnader» - påløper 2. halvår det samme gjelder «kjøp av datautstyr» o «tiltak ungdom» - forventes brukt i 2. halvår Delregnskap Nord-Troms Studiesenter: Delregnskapet for Studiesenteret viser et overskudd på kr pr Studiesenteret har 2 fast ansatte. Disse utfører også oppgaver i prosjektet «Kompetanseløft i Nord-Troms» som er årsaken til at det er gjort en administrativ kostnadsfordeling. Eierkommunene har bidratt med i tilskudd, det samme beløpet som Troms fylkeskommune har bevilget. Øvrige inntekter er deltakeravgifter på ulike kurs, avvikling av eksamen o.l. Delregnskap Kompetanseløft i Nord-Troms: Delregnskapet for «Kompetanseløft i Nord-Troms» er gjort opp i balanse. Dette utviklingsprosjektet i regi av Nord-Troms Studiesenter har 3 hovedsatsinger; Strategisk kompetanseutvikling i kommunene Strategisk kompetanseutvikling i bedrifter Utvikling av fellesområdene Motor, Megler og Møteplass Prosjektet startet opp i 2014, og er finansiert med RDA-midler fra Troms fylkeskommune (75 %) og egen inntjening (25 %). Totalregnskapet: Totalregnskapet er summen av de tre omtalte delregnskapene, og er selskapets offisielle regnskap. Totalregnskapet er gjort opp med et overskudd pr på kr

60 Nord-Troms Regionråd DA styremøte Forslag til vedtak: Styret i Nord-Troms Regionråd DA tar regnskapet pr til orientering. Sak 35/17 Høringsinnspill til Regional Transportplan Troms Saksdokumenter: Sak 20/17 Høring planprogram Regional transportplan Fra Troms fylkeskommune: høringsforslag regional transportplan Saksopplysninger: Fylkesrådet har vedtatt at forslag til regional transportplan for Troms som er sendt på høring med høringsfrist 4. september Vedtak fra møte : 1. Saksordførere for samferdsel (Johnsen og Mevik) utarbeider forslag til høringsinnspill som behandles på regionrådsmøte september Styret i Nord-Troms Regionråd vil bestille en utredning/grunnlagsdokumentasjon fra Transportutvikling, Narvik, som kan benyttes i innspillet til RTP fra Nord-Troms. Kostnaden dekkes av fondsmidler i regionrådet, dersom behov kan kommunene være med på spleiselag. Forslag til høringsinnspill fra saksordførere ettersendes/presenteres i møte. Momenter til bestilling vedrørende utredning fra Transportutvikling Narvik drøftes i møte. Sak 36/17 Vedtak etter prosess-samling prioriterte politikkområder Saksdokumenter: Diskusjonsnotat til rådsforsamlingen Notat fra rådsforsamlingen Konklusjoner og oppfølgingsplan etter prosess-samling 5. september gjøres i vedtaksform. 61 3

61 Til Rådsforsamlingen 25.april 2017 Diskusjonsnotat regionalt samarbeid Nord-Troms Innhold: 1. Bakgrunn 2. Mål 3. Milepæler og framdrift 4. Foreløpige innspill 4.1 Politikk 4.2 Administrasjon 4.3 Organisering 5. Ressurser og økonomi 6. Til drøfting Dokumenter i saken: Oversikt samarbeid i Nord-Troms Innsamlet bakgrunnsmateriale (forskning/utredninger, historikk samarbeid Nord-Troms) pr Prosessplan framtidig organisering av NTRR datert Eierskapsmeldinger (behandlet i kommunestyrene i regionen 2016) Vedtak Regionrådsmøtet , og orienteringssak Rådmannsutvalget (RU) og Regionrådsmøte Bakgrunn I møte den drøftet regionrådet samarbeidet i Nord-Troms og gjorde vedtak om å utrede framtidig organisering. Rådmannsutvalget ble bedt om å gjøre en totalgjennomgang av alle interkommunale samarbeidsområder, med forslag til endringer/forbedringer og eventuelt nye samarbeidsområder. I møte den 10.november godkjente regionrådet en prosessplan i 4 faser for arbeidet videre. Arbeidet kan sies å ha to dimensjoner; en politisk og en administrativ. Kartlegging og bearbeiding av innsamlet materiale vil gjennomføres parallelt for begge dimensjoner. Å velge ut samarbeidsområder og skape modeller for interkommunale tjenestetilbud og felles tjenesteutvikling vil følges opp av RU. Regional samhandling på politisk nivå og organisering av regionrådet vil følges opp av regionrådets styre (ordførerne i de 6 kommunene). Daglig leder for regionrådet kjøpes fri for å gjennomføre utredningen. Lisbeth Holm er engasjert til å bistå daglig leder i arbeidet. Administrativ dimensjon Pr dato har man 22 samarbeid i Nord-Troms (tjenesteproduksjon/fagnettverk/kjøp av felles tjenester), utenom regionrådet. Det er utarbeidet en status for samarbeidet (eget dokument). Rådmannsutvalget startet sitt arbeid i møte med en gjennomgang av alle samarbeidstiltakene. Dette arbeidet ble fulgt opp i RU-møte og der det ble gjort et vedtak i seks punkt. RU setter fokus på at det fins mange typer interkommunale samarbeid og at det er ønskelig å bedre strukturene - rydde opp blant annet i måter å organisere disse på, og utarbeide metode for felles prosedyrer ved igangsetting og avvikling av tiltak. Vedtakets siste punkt skisserer 1 62

62 framdriftsplan for deres arbeid. Viktige avklaringer vil være rådmennenes rolle inn i alle prosjektene; hvem bør sitte i styringsgrupper, hvordan flyter informasjonen, interessenter og legitimitet, forankring inn i kommuneorganisasjonene og kontrollfunksjon. Politisk dimensjon Drøftingene i regionrådets styre signaliserer ønske om et sterkere politisk fokus (færre saker av administrativ karakter). Regionrådet kan ses på som arena for samskapt politikkutvikling på valgte politikkområder, for eksempel der det er viktig å ha en felles holdning utad stå sterkere. Drøfting av hvilke arbeidsformer som styrker et slikt regionalt politisk lederskap, samt hvordan man kan komme i posisjon /være i forkant i de politiske prosessene for å vinne fram må tas. Videre bør man diskutere hvordan man forankrer saker i kommunestyret i den enkelte kommune og hvordan man skaper legitimitet for arbeidet. 2. Mål POLITISK: Regionalt samarbeid på politisk nivå - samskapt politikkutforming prioritering av politikkområder utviklingsområder, samt K-styrenes «innflytelse» på dette. ADMINISTRATIVT: ORGANISATORISK: Overordnet oppgave å bidra aktivt til å utvikle kommunesektoren faglig og administrativt gjennom regionalt samarbeid. Prioritering av tiltak og etablere gode strukturer for gjennomføring. En organisasjon som understøtter og er effektiv i forhold til målene politisk og administrativt. 3. Milepæler og framdrift 7.mars AU møte Status i arbeidet, samt løfte noen problemstillinger for samskapt politikkutvikling. Status og noen avklaringer på administrativ samhandling, jfr referat fra RU mars felles møte regionrådets styre og RU Diskusjonsnotat som skisserer noen forslag til prosess, faser/ tidsplan og problemstillinger hva kan man se av mulige forslag og avklaringer som bør drøftes videre? 25.april Rådsforsamling Politisk verksted: Forankre mål og prosess i øverste organ i regionrådet. Ikke tidfestet Innspillsrund kommunestyrer i Nord-Troms Behandling i regionrådet Vedtak i kommunestyrene 4 Foreløpige innspill 4.1 Politikk Fokus på strategisk politisk lederskap tid og forutsetninger for samskapt politikkutvikling: - Definere utfordringer som kaller på kollektiv handling - Utvikle nye problemløsningsstrategier - Mobilisere støtte til gjennomførelse 2 63

63 Dette krever Muligheter for å definere og være i forkant av viktige regionale politikkområder Forbedre problemforståelsen (kunnskap om hva som skjer og hvordan det påvirker regionen) Øke iderikdommen og gjensidig læring (tid og rom for å drøfte/hente inn/reise ut) Definere politikkområder som det er viktig å ha et felles regionalt ståsted i forhold til Strategisk å bruke andre aktører som bygger opp under En slik tilnærming vil gi en del fortrinn: Lettere å ta kunnskapsbaserte avgjørelser Effektivt å trekke til seg kunnskapen samlet enn at en og en skal sette seg inn i det som skjer og det som kommer Vite tidlig nok til å agere adekvat Hva kan understøtte en slik tilnærming? - Redefinering av daglig leders rolle til en strategisk overvåker og facilitator som skal legge til rette for at man kan være i forkant på de valgte politikkområdene (hva skjer; meldinger, saker som kommer opp sentralt med betydning for regionen etc) - Legge til rette for at dette kan drøftes i regionrådets møter. For eksempel lage et årshjul der man setter inn viktige milepæler a la statsbudsjettet og organiserer det slik at regionrådet har møte rett etter KS - høstkonferanse der man kan stille seg spørsmålet: Er det noe her vi må være aktiv i forhold til? - Øke politisk forankring og legitimitet i kommunene ved f eks å utvide regionrådets styre til medlemmer i posisjon og opposisjon, - for eksempel med 4 møter i året. Ordførerne utgjør arbeidsgruppe som tar saker mellom møtene. Lage noen strukturer som sikrer at kommunestyrene får påvirkningsmuligheter i store saker. - Organisering av regionrådets administrative ressurs må dreies fra personalledelse, prosjektoppfølging, arkiv og økonomiansvar og administrative tjenester for å frigjøre tid til å tilrettelegge for det politiske samhandlingsarbeidet. Det kan gjøres ved å tilsette en administrativ ressurs i regionrådet eller gå over til vertskommunemodell som ivaretar disse oppgaven (kjøpe tjenester hos vertskommunen). 4.2 Administrasjon administrasjonssjefene (Rådmannsutvalget RU) Fokus på faglig og administrativ ledelse av regionalt samarbeid om tjenesteproduksjon (jfr vedtak RU , pkt 5). Viktig å skille mellom: - Tjenestesamarbeid (driftsrelatert) - Utviklingsprosjekter iverksatt av RU Dette krever: - Organisering av RU leder/nestleder - mandat - Langsiktige strategier for samarbeid. Prioritere områder for tjenestesamarbeid/formalisere/mandat/prosedyrer/rutiner - Prioritering av utviklingsprosjekter som skal iverksettes. RU peker på at prosjekter iverksettes uten tilfredsstillende foregående drøfting/forankring, og at organiseringen er løst koblet. Dette gir uklare ansvarslinjen på ledelse, styring, rapportering og kontroll. Lite formalisering (byråkrati) gir på den annen side fleksibilitet og muligheter for hurtig iverksetting. - Rutinemessig drøfting av prosjektporteføljen i RU En slik tilnærming vil gi en del fortrinn: - Tydeliggjøring av mandat for RU 3 64

64 - Bedre oversikt over felles tiltak tid og rom for kontinuerlig oppfølging - Lik tilnærming til informasjonsflyt og kvalitetssikring - Klarere ansvarsforhold for ansatte i regionale prosjektstillinger 4.3 Organisasjon Fokus på en organisering av regionalt samarbeid for å løse oppgaver. KS har i et ferskt FoU-prosjekt "Folkevalgt lederskap og kommunal organisering"(nibr 2016:18) analysert demokratiske utfordringer og muligheter ved ulike måter å organisere oppgaveløsningen på. Prosjektet har også undersøker betingelser for folkevalgt lederskap når kommunene velger å løse oppgaver utenfor egen driftsorganisasjon. I interkommunalt samarbeid skal kommunen dele styringen med en eller flere andre kommuner, noe som skaper muligheter, men også kan oppleves utfordrende. Flere faktorer spiller inn. Kommuner kan i følge rapporten oppleve at det mangler et omforent syn på hvordan utviklingen i samarbeidet skal være. Det pekes derfor på betydningen av grunnlagsarbeidet for samarbeidet, særlig angivelse av formålet med samarbeidet. Det arbeidet som nå gjøres i Nord-Troms Regionråd gir muligheter for å drøfte muligheter og utfordringer i Nord-Troms, komme fram til omforente beslutninger og skreddersy løsninger for videreføring av det regionale samarbeidet. Rapporten konkluderer med behov for skreddersøm; «Det fins ikke en oppskrift på kommunal organisering eller for hvordan folkevalgte kan utøve folkevalgt lederskap ved ulike former for organisering». Vedlagt dette drøftingsnotatet: Noen tabeller som viser ulike effekter av ulike organiseringsformer, hentet fra rapporten. ( For de om vil lese mer finnes også et arbeidshefte til bruk for folkevalgte utarbeidet av KS på bakgrunn av FOU-prosjektet ) Elementer vektlagt for valg av organisering Det som tidligere er beskrevet kap.2 og kap. 4 danner grunnlag for organiseringsforslag. Stikkordsmessig er det lagt vekt på: Samskapt politikkutvikling innenfor prioriterte områder der man mener det er viktig å ha et regionalt felles ståsted / som kaller på regionale løsninger/ der det er viktig å stå sterkt utad Arbeidsformer som styrker regionalt politisk lederskap sette dagsorden politisk tilstedeværelse Øke politisk forankring og legitimitet i kommunene Forpliktende samarbeid politisk og administrativt Faglig og administrativ ledelse av regionalt samarbeid på tjenestenivå Ivaretakelse av lederrollen styringsrollen representasjonsrollen arbeidsgiverrollen Forslag til organisering Nord-Troms Regionråd organiseres etter 27 i Kommunelovensom eget rettssubjekt med representantskap som i dag og et styre bestående av ordførerne i deltakerkommunene. Regionråd i Norge har ikke lik organisering. Ved gjennomgang av alternativer må disse vurderes opp mot de føringer som er gitt i Nord-Troms. Det kan være hensiktsmessig å ha et forslag som grunnlag for drøftinger, derfor presenteres en skisse her. Kongsbergregionene har en modell som vurderes å ha elementer som kan overføres, blant annet på sammensetning av representantskap og regionråd der de har tydelige styringsdokumenter på overordnet og operativt nivå. Nytt i dette er at representantskapet består av formannskapene i de deltakende kommunene. 4 65

65 Representantskapet er samarbeidets øverste organ, og består av formannskapsmedlemmene i de 6 kommunene. Representantskapet konstituerer seg selv ved starten av hver kommunestyreperiode. Regionrådet er samarbeidsorganets styre, og består av ordførerne i kommunene i Nord-Troms. Ordførerne utgjør regionrådet med varaordfører eller den kommunen velger som vararepresentant. Ledelsen av rådet går på rundgang mellom ordførerne med en valgperiode på 2 år. Rådmennene har møte-, tale- og forslagsrett. Daglig leder møter med tale- og forslagsrett. Regionrådet har ansvar for å utarbeide forslag til strategier for regional utvikling. Strategiene skal drøftes av formannskapene i kommunene og legges frem til endelig behandling i kommunene. Regionrådet arbeider innenfor de fullmakter kommunene har gitt til ordførerne. Regionrådet må løpende vurdere hvilke saker som må legges frem for kommunene til endelig behandling. Representantskap Formannskapene i hver kommune Regionrådet Ordførerne i hver kommune Koblinger, ledelse og styring Overordnet styrings- og strategidokument for regionrådets virksomhet drøftes i alle formannskap og i representantskapet før vedtak i kommunene. Regionrådet utformer årlig handlingsplan med prioritering på tiltak og budsjetterte kostnader og finansiering. Alle referater fra regionrådets møter sendes formannskapene (nytt) og K-styrer Arbeidsformer Det utarbeides et årshjul for aktivitet i regionrådet. Eksempel: Ved nytt valg utarbeides forslag til overordnet strategiplan for en fireårsperiode. Behandles i regionrådets januarmøte - oversendes Formannskapene i den enkelte kommune til drøfting (februar/mars) Representantskapsmøte i april: felles drøfting og anbefaling som oversendes K-styrene til behandling i mai /primo juni Handlingsplan og budsjett på bakgrunn av strategidokumentet vedtas i Regionrådets møte i juni. Effekter - Involvering - Forankring - Legitimitet - Forpliktelse En ide fra Kongsbergregionen: Representantskapet arrangerer minst en konferanse per år. Konferansens hovedhensikt er å utvikle regionale målsettinger og strategier beroende hva som er på dagsorden i regionens øverste samarbeids og interesseorgan. Effekten av et regionalt arrangement vil kunne være å sette dagsorden, synliggjøre regionen og skape en arena for et konkret samhandlingstiltak. 5 66

66 Administrativ organisering og kobling av regionrådets utviklingsaktivitet. Rådmannsutvalget (RU) - samme som i dag med møte, tale og forslagsrett Rådmannsutvalget har ansvar for ledelse, styring og kontroll av tjenestesamarbeid og felles prosjekter /fagnettverk/andre aktiviteter iverksatt av RU. Utviklingsleder er sekretær i rådmannsutvalgets møter. Vedtekter utarbeides. Næringsutviklere i Nord-Troms (NUNT) er et underutvalg av Regionrådet bestående av næringsmedarbeidere i kommunene. Rådgivende funksjon i næringssaker. Har egne vedtekter. Regionrådets administrative ressurs består i dag av 100 % stilling som daglig leder og 50 % stilling i Regional ungdomssatsing (RUST). Det foreslås å øke denne ressursen med 50 %, slik at daglig leder kan følge opp intensjonene i det politiske samarbeidet, mens den andre stillingen ivaretar ungdomssatsingen og følger opp /koordinerer regionrådets prosjektarbeid og deltar som sekretær på Rådmannsutvalgets møter. En del administrative oppgaver som regnskap, arkiv og IKT kjøpes fra en vertskommune. Nord-Troms Studiesenter er organisert som en avdeling i regionrådet. Egne vedtekter og eget budsjett. Delvis finansiert av Troms Fylkeskommune og kommunene. Organiseringen fremmer: Større fokus på det politiske lederskapet i Regionrådet samskapt politikkutforming Struktur for koblinger mellom Regionrådet og kommunene gjennom formannskapene Felles arenaer for representasjonsrollen ambassadører for regionen Dreining av daglig leders rolle til en strategisk overvåker og facilitator som legger til rette for at de folkevalgte til enhver tid har det beslutningsgrunnlaget som er nødvendig være i forkant skaffe til veie informasjon utrede kunnskapsinnhenting etc. Klare linjer mellom politikk og administrasjon Struktur for faglig tjenestesamarbeid og felles prosjekter gjennom RU Klarere ansvarsforhold for ansatte ivaretakelse av arbeidsgiverrollen 6 67

67 5 Ressurser og økonomi Personellressurser (ansatte i regionrådet): - 1 stilling sekretariat - 50 % stilling regional ungdomskonsulent - 2 stillinger i studiesenteret Økonomi/retningslinjer for fordeling av utgifter. Dagens ordning: - Vedtatt fordelingsnøkkel driftstilskudd 40 % flatt mellom eierkommunene og 60 % etter folketall - Årlig budsjettramme kr (samme nivå for årene ) - Driftstilskuddet dekker lønn og kontorhold for ansatte i regionrådet (sekretariat, ungdomssatsing og deler av kostnaden i studiesenteret). I tillegg dekkes følgende av driftstilskuddet; o Alle møtekostnader (leie møterom, servering og overnatting) i regi av regionrådet styret/ru/au/nunt/rust/ntss og representantskap/rådsforsamling (pluss møter med fylkeskommunen, Tromsbenken o.l.) o Reisekostnader for representanter som er oppnevnt av regionrådet til ulike utvalg, styrer mm (for eksempel rådmannsrepresentant i OSO) o Reisekostnader når man opptrer på vegne av regionrådet (for eksempel om rådsordfører møter som representant for regionrådet enten i møter eller i politiske sammenhenger/jobber for Nord-Troms) o Reisekostnader ansatte o Regnskap/revisjon/data/informasjon/o.l. o Aktiviteter/tiltak (ungdom/rust, mastergradstipend) - RU har inngått egen avtale om beregning av overheadkostnader interkommunale samarbeid (fra 2016) Pr i dag mangler det klare retningslinjer for bruk av fondsmidler/frie fond. Fondsmidlene er viktig som likviditetsreserve for dagens store prosjektportefølje hvor tilskudd utbetales etterskuddsvis. Fondsmidler har blitt benyttet til dekning av særskilte tiltak forankret i egne vedtak (for eksempel til 16. mai arrangement) og til egenandeler i prosjekter (for eksempel tidlig fase studiesenteret). 6 Til drøfting 1. Regional politikk på dagsordren politisk lederskap Hvordan kan regionrådet bidra til å sette samfunnsmessige utfordringer på dagsorden, og hvordan forstå problemene i et regionalt perspektiv? Kan administrasjonen i større grad samle opp og bearbeide kunnskap som politikerne kan nyttiggjøre seg for å sette agenda og utvikle nye løsninger? Hvilke andre aktører kan man knytte til seg? 2. Synliggjøring av den regionale politikken Politikernes arbeid med å finne nye politiske løsninger på tidens problem og utfordringer, er ofte ikke synlig for befolkningen. Dette gjelder kommunalpolitikken og kanskje i enda større grad d for arbeidet med regional politikk. Hva skal til for åå endre dette+ 3. Folkevalgte roller defineres ofte som lederrollen styringsrollen representasjonsrollen arbeidsgiverrollen. Hvordan følge opp disse når virksomheter legges utenom kommunenes egen driftsorganisasjon? Lisbeth Holm/Berit Fjellberg 7 68

68 Vedlegg 1 Tabell fra FOU prosjekt og arbeidsbok knyttet til KS Folkevalgtprogram Folkevalgtes handlingsrom 8 69

69 Vedlegg 2 NIBR-rapport 2016:18 Styringsmidler 9 70

70 Vedlegg 3 NIBR-rapport 2016:

71 NOTAT RÅDSFORSAMLING 2017 REGIONALT SAMARBEID Tid: kl 1330 (avholdt etter representantskapsmøte) Sted: Skjervøy rådhus Deltakere: samme som representantskapsmøte (21 deltakere) Møteleder: rådsordfører Øyvind Evanger Rådsforsamling avholdes årlig i etterkant av representantskapsmøte i regionrådet. Representantskapet er regionrådets øverste organ og består av 18 medlemmer (3 kommunestyremedlemmer fra hver av eierkommunene). Representantskapet og styret (ordførerne) utgjør til sammen rådsforsamlingen, som skal være et politisk verksted for utviklingen av regionen. Høsten 2016 valgte styret i regionrådet å iverksette prosessen med «regionalt samarbeid Nord-Troms». Vedtak fra september 2016; «Styret i Nord-Troms Regionråd vedtar følgende for den videre prosessen: 1. Administrasjonen får i oppgave å utrede forslag til framtidig organisering av regionrådet 2. Rådmannsutvalget får i oppgave å gjøre en totalgjennomgang av alle interkommunale samarbeidsområder, med forslag til endringer/forbedringer og eventuelt nye samarbeidsområder 3. Forslagene presenteres for styret i regionrådet i mars-møte neste år. Saken legges også fram representantskapsmøte april 2017» Drøftingene i regionrådets styre signaliserer ønske om et sterkere politisk fokus (færre saker av administrativ karakter). Regionrådet kan ses på som arena for samskapt politikkutvikling på valgte politikkområder, for eksempel der det er viktig å ha en felles holdning utad stå sterkere. Drøfting av hvilke arbeidsformer som styrker et slikt regionalt politisk lederskap, samt hvordan man kan komme i posisjon /være i forkant i de politiske prosessene for å vinne fram må tas. Videre bør man diskutere hvordan man forankrer saker i kommunestyret i den enkelte kommune og hvordan man skaper legitimitet for arbeidet. Til rådsforsamlingen er det utarbeidet et eget diskusjonsnotat som i siste kapittel løfter fram noen problemstillinger til drøfting. Dette ble sendt ut i forkant av møtet. Ved møtestart ble det holdt en kort innledning ved rådsordfører og daglig leder hvor bakteppe og utredningsarbeidet ble gjennomgått. 1 72

72 Åpen runde i plenum til tema; (stikkord) Kommunikasjon/informasjon mellom regionråd og k-styrer fungerer ikke/svikter Regionrådets arbeid må sidestilles med det som skjer i kommunene Mange samarbeid som pågår politikerne har ikke oversikten Tydelig-gjøring av hvem som vil være med i samarbeidet var viktig å få på plass Samarbeidet går i bølgedaler opp og ned Ønske om å bli mere politikere i regionrådet Møteref fra regionrådet som refsaker til k-styrene i dag Det er et ønske fra ordførerne å se på organiseringen Opplever ofte å være på etterskudd i enkeltsaker kommer ikke på banen før det foreligger forslag bør være tidligere i prosessen Burde hatt faste møter med Sameting, fylkesting og Storting Alle samarbeidstiltak er forankret i politiske vedtak ved oppstart Bra diskusjonsnotat Hvordan klare å forankre arbeidet? Hvordan mobilisere? Viktig å skille mellom politikk og administrasjon Bakteppe fra regionrådsmøte i sept 2016, å få avklart Nord-Troms samarbeidet, det var det viktigste (alle 6 med videre). Må å ha færre saker slik at man kan konsentrere seg, mer slagkraft, bruke media sterkere. Fokus på aktuelle enkeltsaker som engasjerer både politikere og mening mann for eksempel snøscooterløyper og Fjelloven Til drøfting 3 spørsmål fra diskusjonsnotatet; 1. Regional politikk på dagsorden politisk lederskap Hvordan kan regionrådet bidra til å sette samfunnsmessige utfordringer på dagsorden, og hvordan forstå problemene i et regionalt perspektiv? Kan administrasjonen i større grad samle opp og bearbeide kunnskap som politikerne kan nyttiggjøre seg for å sette agenda og utvikle nye løsninger? Hvilke andre aktører kan man knytte til seg? 2. Synliggjøring av den regionale politikken Politikernes arbeid med å finne nye politiske løsninger på tidens problem og utfordringer, er ofte ikke synlig for befolkningen. Dette gjelder kommunalpolitikken og kanskje i enda større grad arbeidet med regional politikk. Hva skal til for å endre dette? 2 73

73 3. Folkevalgte roller defineres ofte som lederrollen styringsrollen representasjonsrollen arbeidsgiverrollen. Hvordan følge opp disse når virksomheter legges utenom kommunenes egen driftsorganisasjon? Rådsforsamlingen jobbet med spørsmålene i grupper, en ordfører pr gruppe. Innspill fra gruppene ble gitt i plenum; Gruppe «Svein»: (spørsmål 1) Regionrådet bør være en utagerende organisasjon være der det skjer Være reiselysten - være i forkant Finne de viktige satsingene; for eksempel reiselivssatsing Daglig leders rolle må omdefineres, desentralisere oppgaver, mange høringer som kommer/fordele arbeidet mellom kommunene Tror det er rett å organisere regionrådet på en slik måte at repskap=formannskapet. Vil gi bedre forankring (kommunestyre på siden av regionrådet med dagens løsning) Gruppe «Eirik»: Til spmål1: Bruke media avisinnlegg som er felles politikk Enkel informasjon på kommunenes hjemmesider (litt kortinfo om regionrådet) Regionrådet må gjøre seg aktuell ta opp saker som angår Til spmål 2: svar ja. Avhengig av gode fagfolk viktig å forstå dynamikk mellom det administrative og politiske (adm må legge til rette) Viktig med nettverk (politisk) viktig å være tilstede på ulike arena, kanskje man ikke trenger å være tilstede på samme arrangement, fordele mellom seg? Til spmål 3: Viktig med gode planer og rapporteringsrutiner Gruppe «Knut»: (spørsmål 1) Administrasjon må frigjøres, politisk vaktbikkje Må tidlig inn i prosessene, være i forkant Mindre detaljer, fokus på større viktige saker God media-strategi, bruke media på en annen måte Bruke skype som verktøy Årshjul god ide Kontaktnett alle politiske«ting» og næringslivet Politisk verksted sammen med næringsliv gjerne alle formannskap og næringslivet Eierskap viktig med gode eierskapsstrategiser Repskap bør være formannskapet, får en forankring i det politiske arbeidet 3 74

74 Gruppe «Øyvind»: (spørsmål 1) Veldig få saker fra kommunestyrene hvor man opplever at «denne saken» skal/bør frontes av regionrådet Års-hjul kan være et godt verktøy Må til en kultur-endring også blant lokalpolitikeren Representantskap=formannskap (enig i mye i diskusjonsnotatet) Tørre å velge og prioritere politikkområder er viktig Hvordan gjøre dette framover i en prosess? Må lage en form for modell som kan presenteres i k-styrene Må settes en milepælsplan for arbeidet videre (k-styrer, regionråd og tilbake til regionrådet) Debatt: Forslag/innspill: Politikkområder; reiselivssatsing. Hvordan bygge den infrastrukturen som kreves for å være et godt vertskap? Turistskatt dette bør være en sak å jobbe politisk med i det videre med Videre prosess: Hvordan ta dette videre? Kan ta lang tid om man skal gå flere runder i k-styrene før man har dette på plass Hvordan få regionrådet til å bli mer synlig? Vanskelig med dagens organisasjon Organisasjonsendringer; Viktig med prosess, skal bygge organisasjon for framtiden (endra organisering) Viktig at det kommer en klar innstilling fra dette representantskapet til kommunestyrene Aktuelt å velge (for eksempel 3) representanter fra f-skapene? Antall representanter diskusjoner Det som er avgjørende er måten man organiserer arbeidet i møter Godt lokalt eierskap er viktig. Forslag; styret i regionrådet må lage en modell som presenteres i k-styrene Enighet om at representantskapet ønsker et sterkere politisk fokus Det gjøres mye, men hvordan få dette forankret og synliggjort Vurder dagens selskapsform vs 27 med eget styre 4 75

75 Konklusjon fra rådsforsamlingen: Rådsforsamlingen viser til diskusjonsnotatet og er enig i intensjonene som er trekt opp i dokumentet. Rådsforsamlingen ber styret i regionrådet om å jobbe videre med saken på følgende måte: 1. Ta med innspill fra dagen møte i det videre arbeidet 2. Utarbeide en milepælsplan for videre prosess 3. Lage en felles saksutredning til alle k-styrene med forslag til modell for endra organisering av regionrådet. Saken skal behandles i alle k-styret i løpet av året. Møtet hevet kl Berit Fjellberg referent 5 76

76 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/6-10 Arkiv: 033 Saksbehandler: Greta Larsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 45/17 Formannskap Delegerte saker Formannskap mai-september 2017 Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling: Tatt til orientering. Saksopplysninger: FS-DEL 1412/ /17 DS Svar på søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett, J, Torgeir Kuld Vedtak: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2, 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for tilbygg på fjøs med formål som driftsbygning med samlet bruksareal (BRA) på 761m2 på eiendom 22/7. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, 20-4 er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. FS-DEL 3875/ /17 DS Tillatelse til tiltak uten ansvarsrett for riving av bolighus, J, Torgeir Kuld Vedtak: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2, 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for rivning av bolighus som tiltak for rassikring. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, 20-4 er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. FS-DEL 3885/ /17 DS Tillatelse til tiltak - Tilbygg på GBnr 34/63, J, Torgeir Kuld 77

77 VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring/anlegging av Boligtilbygg på 40m2 inntil 1m fra nabogrense. Det vises for øvrig til søknadens Avstandserklæring/samtykke, vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 4047/ /17 DS Svar på tillatelse til tiltak uten ansvarsrett, J, Torgeir Kuld Vedtak: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2, 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for bruksendring av våningshus til Garasje og tilbygg for utvidelse av parkeringsareal. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte bilder og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, 20-4 er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. FS-DEL 4100/ /17 DS Svar på tillatelse til oppføring av tilbygg - oppbevaring av utstyr/utescene, J, Torgeir Kuld Vedtak: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2, 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring av tilbygg på 24m2. Tilbyggets formål er utvidelse av lagerkapasitet for å oppbevare utstyr og materiell i vinterstid samt fungere som lager ved ned-rigging av festivalen i juli. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, 20-4 er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. FS-DEL 4286/ /17 DS Salg av tomt B2-2 i Bjørkholt boligfelt, J, John Johansen Vedtak: 1. Boligtomt nr. 2 i felt B2 i Bjørkholt boligfelt selges til Kåfjord Boliger AS for kr ,- 2. Tomta vil bli oppmålt og skjøtet over til ny eier etter at kjøpesum er betalt. 3. Dersom kjøpesum ikke er betalt innen faller tildelingen automatisk bort. 4. Dersom utbygging ikke er kommet i gang innen ett år fra kjøpesum er betalt, kan kommunen kreve å få kjøpe tomta tilbake for samme sum som den ble solgt for. 5. Ut over dette vises det til kriteriene for tildeling av kommunale boligtomter jf. k-sak 35/11. FS-DEL 4346/ /17 DS Ferdigattest for ferdigstillelse av leilighet av egen del GBnr 6/30, J, Torgeir Kuld Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding fra ansvarlig søker på bruksendring for tilleggsdel - sokkel, til hoveddel. Fra Enebolig til Enebolig med hybelleilighet, sokkelleilighet o.l. FS-DEL 4506/ /17 DS Svar på søknad om tillatelse, J, Torgeir Kuld 78

78 Vedtak: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2, 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring/anlegging av en 69,12m2 dobbelt garasje på tilleggsareal til eiendom 18/20. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, 20-4 er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. FS-DEL 4507/ /17 DS Søknad om tillatelse til tiltak - Oppsett av naust på GBnr 8/74, J, Torgeir Kuld VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring/anlegging av Naust / båthus på eiendom gnr. 8 bnr. 74 ved Olderdalsvatnet jf. situasjonskart. Tiltaket som oppføres er på ett plan på 13,44m2 Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 4529/ /17 DS Skjenkebevilling - utvidelse av skjenkeområde , J, Greta Larsen Vedtak: 1. Djupvik Camp & Maskin AS (Artic bar/bistro) gis tillatelse til skjenking av øl og vin på lørdag den , til også utenfor sitt lokale i Djupvik i følge kart, for trubaduraften. 2. Skjenketid innvilges som omsøkt fra kl til kl Som skjenkestyrer er Jim-Roar Wiik godkjent. 4. Ingen stedfortreder er oppgitt i søknad, de har ikke stedfortreder på Djupvik Camp & Maskin AS. 5. Bevillingshaveren har et formelt og lovfestet ansvar for at skjenkingen foregår etter de til enhver tid gjeldende lover, forskrifter og kommunale bestemmelser. FS-DEL 4564/ /17 DS Søknad om oppføring av fritidsbolig - gnr 1, bnr 105, J, Torgeir Kuld VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring/anlegging av Fritidsbygning (hytter, sommerhus o.l.) på 105m2 ved eiendom gnr. 1 bnr. 105 med 20m2 parkeringsareal. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 4755/ /17 DS Svar på søknad skjenkebevilling - utvidelse av skjenkeområde, J, Greta Larsen Vedtak: 1. Davvi álbmogiid guovddás/senter for Nordlige folk gis utvidelse av sin ordinære skjenkebevilling, for øl og vin, til også gjelde utenfor Nordlige Folk Senter, i forbindelse med fiskefestivalen ihht tilsendte kart, brennevin vil kun selges inne på Senter for Nordlige Folk. 2. Skjenketidene gis som omsøkt, kl til

79 3. Styrer er godkjent på skjenkebevilling: Astrid Solhaug, Samuelsberg. 4. Stedfortreder er Ann Kristin Hansen, Samuelsberg. 5. Det må etableres tilstrekkelig vakthold i forbindelse med arrangementet. 6. Innehavere av skjenkebevilling har et formelt, lovfestet ansvar for at skjenking foregår etter de lover og forskrifter som til enhver tid gjelder. FS-DEL 4563/ /17 DS Informasjon om Sefrak-bygg registrert på eiendom gnr.6 bnr.9, J, Torgeir Kuld Vedtak: Med hjemmel i SAK vil kommunen gi eier eller den ansvarlige pålegg om umiddelbare sikringstiltak for å avverge skade eller ytterligere forfall på våningshuset. Slikt pålegg kan gis uten forhåndsvarsel. Frist for nødvendig sikring er satt til Kommunen setter 3 uker frist til å komme med uttalelse. FS-DEL 4886/ /17 DS Svar på søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett 20/66, J, Torgeir Kuld Vedtak: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2, 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring/anlegging av Garasje på 58,5m², på gnr. 20 bnr. 66, inntil 1m til nabogrense. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, 20-4 er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. FS-DEL 4103/ /17 DS Svar på tillatelse med legging av rørledning for avløp - Akva-Ren, J, Torgeir Kuld VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for anlegging av ny rørledning for avløp med dyputslipp, fra industrianlegget på gnr.1 bnr 53, til et dyputslippspunkt ca. 50m vest for kommunalt utslippspunkt. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 5066/ /17 DS Kulturmidler lag og foreninger 2017, J, Gerd Steinnes Nilsen Vedtak: 1. Tildeling av midler skjer i henhold til vedlagt fordelingsskjema 2. Beløpene belastes budsjettpost tilskudd til lag og foreninger. 80

80 FS-DEL 5070/ /17 DS Kulturmidler sang og musikk 2017, J, Gerd Steinnes Nilsen Vedtak: 1. Tildeling av midler skjer i henhold til vedlagt skjema. 2. Beløpene belastes budsjettpost tilskudd til sang- og musikklag. FS-DEL 5072/ /17 DS Kulturmidler barn og unge 2017, J, Gerd Steinnes Nilsen Vedtak: 1. Tildeling skjer i henhold til vedlagt skjema. 2. Beløpet belastes budsjettpost tilskudd til barn og unge. FS-DEL 5555/ /17 DS Kulturmidler samfunnshus 2017 U Gerd Steinnes Nilsen Utgått FS-DEL 5569/ /17 DS

81 Svar på søknad om rammetillatelse for Birtavarre Motell SUS, J, Torgeir Kuld Vedtak: Tillatelse: I medhold av plan- og bygningsloven 21-4 godkjennes søknad om rammetillatelse for oppføring/anlegging av Motell på eiendom 19/96 i Birtavarre på 610m2 fordelt på bebyggelse på 260m2 med parkeringsareal på 350m2, 10 boenheter med felles kjøkken/stue spredt på ett plan. Grad av utnytting 40% Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart, og godkjente søknader om ansvarsrett samt kontrollerklæringer. FS-DEL 5603/ /17 DS Kulturmidler samfunnshus 2017, J, Gerd Steinnes Nilsen Vedtak: 1. Tildeling skjer i henhold til fordelingsskjema, og i forhold til opplysninger som er fremkommet i søknadene. 2. Beløpene belastes budsjettpost: tilskudd til drift av samfunnshus Hvilket skjema? FS-DEL 5583/ /17 DS Svar på søknad om rammetillatelse for oppføring av ny telekommunikasjon og riving av gammel, J, Torgeir Kuld Vedtak: Tillatelse: I medhold av plan- og bygningsloven 21-4 godkjennes søknad om rammetillatelse for oppføring/anlegging av ny telekommunikasjonsmast med en høyde på 25m på eiendom 12/10 og rivning av den gamle masten ved basestasjonen. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart, og godkjente søknader om ansvarsrett samt kontrollerklæringer. FS-DEL 5623/ /17 DS Svar på ett-trinns søknad om tilbygg og garasje - 34/90, J, Torgeir Kuld VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring/anlegging av tilbygg på 138m² fordelt over to plan. Hvor første plan er garasje åp ca.70m2 og andre plan er oppholdsareal på 59m2 med et uteareal på 10m2. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 5724/ /17 DS Svar på søknad om ferdigattest for tak på GBnr 8/14, J, Torgeir Kuld Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding fra ansvarlig søker på reparasjon av Kirke, kapell. Hvor taket skal utbedres med å fjerne gammelt tak, isolere og legge nytt taktekke. FS-DEL 5734/ /17 DS Svar på byggesøknad skredsikring i Olderdalen, J, Torgeir Kuld VEDTAK: 82

82 Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for anlegge skredsikring i form av en fangvoll, som vil redusere sannsynligheten for snøskred å nå bebyggelsen. Boligfeltet skal bli sikret mot skred med årlig nominell sannsynlighet 1/333. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 5698/ /17 DS Svar på søknad om tillatelse til bygging av bolig, J, Torgeir Kuld VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring/anlegging av enebolig og garasje på Bjørkholt B2-1 gnr. 19 bnr Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 5813/ /17 DS Svar på søknad om tillatelse til oppføring av tilbygg, J, Torgeir Kuld Vedtak: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2, 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for utvidelse av kjøkken under eksisterende tak, med nytt fundament og utvidelse av kjeller. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, 20-4 er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. FS-DEL 5844/ /17 DS Svar på søknad om tillatelse til oppføring av bolig og garasje 37/1, J, Torgeir Kuld VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring/anlegging av Enebolig på 132,5m2 BRA og garasje med loft på 67,5m2 BRA på eiendom gnr. 37 bnr.1 Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 5850/ /17 DS Svar på søknad om tillatelse til tiltak 29/106, J, Torgeir Kuld VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring/anlegging av Bygning for religiøse aktiviteter. Et foreningshus på eiendom gnr.29, bnr.106. Bygget som er planlagt er 76m2 og inneholder toaletter, møterom og kontor, samt et lite kjøkken. Plassert i det sør-vestlige hjørnet av tomten, 2m fra nabogrense. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 5874/ /17 DS Svar på søknad uten ansvarsrett - byggesak driftsbygning GBnr 35/134, J, Torgeir Kuld 83

83 Vedtak: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2, 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring/anlegging av landbruksbygning til å ha dyr i, på 600m2 Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, 20-4 er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. FS-DEL 4492/ /17 DS Svar på søknad om tillatelse til tiltak, J, Torgeir Kuld VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring/anlegging av grillbu (9m2) med platt (ca36,5m2), på ubebygd tomt. ca. 30m fra veimidt, nedenfor E6. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 5902/ /17 DS Svar på søknad om tillatelse til byggesak skredsikring i Samuelsberg, J, Torgeir Kuld VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for anlegging av skredsikring i form av en fangvoll, som vil redusere sannsynligheten for skred å nå bebyggelsen. Boligområdet skal bli sikret mot skred med årlig nominell sannsynlighet 1/333. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. FS-DEL 6139/ /17 DS Svar på søknad om ferdigattest grillhytte 6/8, J, Torgeir Kuld Vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven gis ferdigattesten i henhold til ferdigmelding fra ansvarlig søker på oppføring/anlegging av grillbu (9m2) med platt (ca36,5m2), på ubebygd tomt. ca. 30m fra veimidt, nedenfor E6. FS-DEL 6458/ /17 DS Svar på søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett-tilbygg på GBnr 30/50, J, Torgeir Kuld Vedtak: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-2, 20-4 og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring/anlegging av tilbygg på bolig på 47m2, ved gnr. 30 bnr. 50. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger og situasjonskart. I byggesøknader etter pbl 2008, 20-2, 20-4 er det tiltakshaver som er ansvarlig for at tiltaket utføres i tråd med plan- og bygningsloven med tilhørende forskrifter og bestemmelser. FS-DEL 6269/ /17 DS Svar på søknad om oppføring av bolig 29/136, J, Torgeir Kuld 84

84 VEDTAK: Tillatelse: Med hjemmel i plan- og bygningsloven 2008 (pbl 2008) 20-1, og 21-4 godkjennes søknad om byggetillatelse for oppføring/anlegging av Bolig i maskinlaftet tømmer som skal bli dekket av kledning. Det vises for øvrig til søknadens vedlagte tegninger, situasjonskart og godkjente søknader om ansvarsretter. Vurdering: 85

85 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/60-10 Arkiv: 223 Saksbehandler: Jens Kristian Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 46/17 Formannskap Saksfremlegg: Svar på søknad om støtte til innkjøp av løypeslodd. Henvisning til lovverk: 1 Tilbud på løypeslodd 2 søknad Rådmannens innstilling: Søknaden avslås. Foreningen må sette av egne midler til finansiering av utstyret som er omsøkt. Saksopplysninger: Olderdalen snøscooterforening har søkt om finansiering av en løypeslodd for å vedlikeholde scooterløypa i Olderdalen. Fra søknaden: Gjennom sesongen blir løypa mye oppkjørt, som igjen fører til mye homper og ujevnheter. Ved bruk av en løypeslodd kan løypa slettes, og bli meget godt kjørbar. Scooterforeninga vil bruke sine private snøscootere til å trekke løypeslodden gjennom hele sesongen. Kostnadene er beregnet til kr ,- som inkluderer slodden og frakt. Det er ikke oppgitt andre finansieringskilder og søknaden er å regne som en søknad om fullfinansiering. Olderdalsløypa starter ved vei like øst for kommunehuset i Olderdalen. Hovedløypa går inn Bahkkavaggi og stopper 300 meter fra grensen mot Nordreisa i Dalvvescahca. Det går en stikkløype fra Olderdalsvannet opp Vovnnavaggi opp til et lite vann på høyde 750 moh. Det går en annen stikkløype fra hovedløypa til vann 694 moh nord for Heargegaisa. Løypa har ingen forbindelse til andre løyper. Vurdering: Det omsøkte utstyret som funksjon å gjøre kjøreturen mer behagelig og gjøre scooterkjøreren i stand til å holde høyere fart gjennom terrenget. Kåfjord kommune har flere scooterforeninger. 86

86 Ingen av disse har fått tilskudd til kjøp av liknende utstyr, eller utstyr med samme funksjon. I og med at løypa i Olderdalen ikke har forbindelse til andre løyper, er det ikke snakk om trafikk fra andre steder, og brorparten av trafikken i løypa er lokal. Olderdalen scooterforening må selv gjøre en innsats for å skaffe finansiering til nytt utstyr. 87

87 Trysil ( /1024/1). imagejpegl Løypeslodd Artikkelnr.: Norskprodusert løypeslodd for renovering, sletting og komprimering av løype traseer. Bredde 150 cm NOK ,00 inkl. mva. ki Bestillingsvare. 3q9ot 88

88 Olderdalen Snøscooterforening v/ Leder Arne Lindvall 9146 OLDERDALEN Kåfjord Kommune 9146 OLDERDALEN S KNAD OM ST TTE TIL INNKJ P AV L YPESLODD Olderdalen snøscooterforening søker med dettc orn :,tøttc t!! cv!zyp::::.!edd 150, på kroner ,-. til sletting av løypetraseen opp Olderdalen. Gjennom sesongen blir løypa mye oppkjørt, som igjen fører til mye homper og ujevnheter. Ved bruk av en løypesiodd kan løypa slettes, og bli meget godt kjørbar. Scooterforeninga vil bruke sine private snøscootere til å trekke løypeslodden gjennom hele sesongen. Vi har fått tilbud på en norskproduset løypc sfrvirl fr. firm. Trys!! cn=t" kroner ,- + frakt kr ,- p.s Slik den økonomiske situasjonen i foreningen er nå, har vi ikke nok midler til innkjøp av løypeslodden. Håper derfor Kåfjord kommune kan bidra med støtte til innkjøp til det. Vedlegg: Tilbud på løypesiodd. Olderdalen 3. mai 2017 Med vennlig hilsen. ifr-7,te Arne Lindvall Leder i Olderdalen snøscooterforening. 89

89 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: 233 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 47/17 Formannskap Søknad om støtte til utgivelse av bok om Furuflaten industriområde Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Søknad 2 Vurdering bokmanus 3 Vurdering av UIT 4 Vurdering av Jan E. Reiersen 5 Opplysninger, kostnad og budsjett Rådmannens innstilling: 1. Søknaden avslås da det ikke er avsatt midler til formålet i budsjettet. Det vises for øvrig til vurderingen i saksutredningen. Saksopplysninger: Kåfjord kommune har mottatt søknad fra Paul Pedersen der det søkes om støtte i form av kr 6.000,- eller forhåndskjøp av 20 bøker. I søknaden vises det til at svært mange kåfjordinger gjennom årenes løp har vært sysselsatt gjennom bedrifter i Furuflaten, både i og utenfor regionen. Det vises og til at boka belyser sider ved næringshistorien i Kåfjord som tidligere ikke er skrevet om. Utsalgspris per bok er kr 390,-. Manuset er vurdert av 3 forskjellige fagpersoner ved Norges Arktiske universitet, og de har til dels likelydende vurdering av boka som et viktig bidrag til lokalhistorien i Lyngen regionen, og også til landsdelen. Søker viser til at boka bidrar til forståelse av økonomiske og sosiale omstillingsprosesser i Nord- Troms i etterkrigstiden. Spesielt interessert for kjøp av boka bør være politikere og personer som jobber med nærings- og stedsutvikling på forskjellig nivå i de offentlige organisasjoner. 90

90 Vurdering: Furuflaten som industristed er godt kjent for de fleste i området rundt Lyngenfjorden. Bedriftseiere har klart å etablere bedrifter og utvikle disse gjennom mange år. Det er positivt at det er tatt initiativ til å få frem historien med Furuflaten som industriområde. I Kåfjord er det forfattet mange bøker med historisk bakgrunn, og som er gitt støtte til. Forskjellige bøker/tidsskrifter er utgitt utenfor Kåfjord, men med relasjoner til kommunen, uten at det er søkt eller gitt støtte til disse. For kommunens vedkommende er Ankerlia (Birtavarre gruver) det området som har hatt størst betydning for kommunen i forhold til industri og sysselsetting i de 20 år drifta var i gang. Ringvirkningen etter gruvetiden finnes fortsatt i forhold til reiseliv og kulturminner. Her savnes en egen bok/hefte som belyser alle sider ved denne etableringen og sysselsettingen. Konklusjon: I budsjettet for kultur, eller andre budsjettområder, er det ikke avsatt egne midler til støtte for tiltak som omsøkt, og søknaden vil derfor måtte avslås. Det vises for øvrig og til vurdering gjort i saksutredningen. 91

91 1 Paul Pedersen, Gitta Jønsonsveg 19 A, 9012 Tromsø Tromsø den 8. mai 2017 Til Kåfjord kommune Søknad om trykkestøtte til utgivelsen av Furuflatens industrihistorie Innledning Manuset til boka om «industrieventyret» på Furuflaten er nå fullført. Boka omfatter tidsrommet fra 1946 da det hele startet og følger utviklingen fram til i dag (2016). Boka er planlagt trykt på kvalitetspapir og har to spalter og er på rundt 340 sider. Boka er rikt illustrert med rundt 80 historiske og nåtidige bilder. Svært mange innbyggere i Kåfjord kommune har i årenes løp vært sysselsatt av bedrifter på Furufiaten i samband med byggeoppdrag både i Nord-Troms, i Finnmark og i Tromsøregionen. Entreprenørbedriftene på Furuflaten har, som en vil se, i årenes løp også utført mange byggeoppdrag i Kåfjord både for kommunen og private oppdragsgivere. Boka belyser derfor en del av Kåfjords næringshistorie utenom fiskeriene som tidligere ikke er beskrevet. Å utgi en slik bok er et stort økonomisk løft, se vedlegg 4 for nærmere opplysninger om kostnader og trykktekniske detaljer. Vi vil derfor søke Kåfjord kommune om et bidrag til å realisere boka. Dette bidraget kan bestå i en forpliktende forhåndsbestilling av et visst antall eksemplarer. Utsalgsprisen på boka er av forlaget kalkulert til kr. 390 pr bok. Ved forhåndsbestilling vil boka kun koste kr Bokas kvaliteter For å gi de vi søker støtte en kortfattet og kvalifisert vurdering av boka innehold og kvaliteten på produktet, er manuskriptet eksternt vurdert både når det gjelder innhold og form av 3 framragende fagfolk'. Vi legger ved alle tre vurderingene. Her skal vi kun nøye oss med å gjengi noen av hovedkonklusjonene. Alle tre har gitt manuset meget gode for ikke å si særs gode karakterer og deres vurderinger er meget samstemte. Finstad konkluderer slik: Manuset er vurdert av 1.amanuensis i historie ved Norges Arktiske Universitet Bjørn Petter Finstad, professor i sosiologi og samfunnsplanlegging Torill Nyseth ved Norges Arktiske Universitet og tidligere 1. amanuensis i geografi Jan Einar Reiersen ved samme universitet. Vi har bedt dem å vurdere manuset både i forhold til innhold (gode og relevante forskningsspørsmål, begrepsbruk, datakvalitet, og framstillingsevne, referanse til relevant litteratur) og form (bokens hovedstruktur, disposisjon av stoffet kapittelvis, språklig framstillingsevne og lesbarhet). 92

92 2 «Dette er et imponerende og interessant verk på alle måter. For det første er det en sammenfattende historie om alle bedriftene i et innovativt lokalsamfunn. Slik sett er boka i seg selv innovativ. Det har neppe vært gjort en tilsvarende studie over noe annet lokalsamfunn i Nord-Norge, kanskje heller ikke på landsbasis. For det andre er boka bunnsolid faglig forankret. Teori- og perspektivmangfoldet er en av bokas store styrker, og boka relaterer seg både til etablert og nyere samfunnsfaglig fagdiskusjon Denne boka er et monument over den stolte næringslivshistorien til Furuflaten, men den er mer enn det. Boka er et viktig bidrag til lokalhistorien i Lyngen-regionen, men også til hele landsdelens historie. Perspektivene i boka korrigerer den ensidige oppfatningen av det nordnorske næringslivet som tilbakestående, råvareorientert, og med et fravær av kunnskap, kompetanse og markedsorientering. Den er også et korrektiv til et «offer- og tapsperspektiv» som mye av den nordnorske lokal- og regionalhistorien har vært preget av, særlig når det gjelder modernisering og industrialisering. Boka tilfører ny kunnskap, som vil kunne ha betydning for både samfunnsvitenskapelig og historisk forståelse av regional næringsutvikling. For yngre folk vil boka kunne gi en mer nyansert oppfatning av fortida, særlig for dem med tilhørighet i regionen. De to andre har likelydende vurderinger. Reiersen karakteriserer manuset som: «Unik bok om industristedet Furuflaten» og Nyseth konkluderer med at: For samfunnet på Furuflaten er dette et verdifullt dokument både for de som bor der i dag og ikke minst for de som vokser opp. Boka er i tillegg et viktig bidrag til vår forståelse av økonomiske og sosiale omstillingsprosesser i rurale strøk i etterkrigstiden. Boken har spesiell interesse for alle politisk interesserte og spesielt personer som arbeider med næringsutvikling og stedsutvikling enten det er på kommunalt, fylkeskommunalt nivå eller innen spesielle institusjoner slik som Innovasjon Norge, lokale banker, samt universitet og høgskoler.» Når det gjelder bokas form klipper vi ut følgende utsagn: Stoffet er godt disponert, og det henger godt sammen. Kildematerialet svært rikt og omfattende. Både de skrifilige og muntlige kildene er i stor grad tilstede i teksten, men uten at det kveler gleden ved å lese boka. Den omfattende bruken av muntlige kilder skaper en nærhet og autensitet som gir god innsikt i hva som er kjernen bak den voldsomme etableringsiveren på Furullaten. Endelig er boka skrevet i et språk som lyser av ekte engasjement og en klar og tydelig fortellerstemme. Og den henvender seg både til folk med tilhørighet i nordnorske lokalsamfunn, men også til en akademisk leserkrets utover landsdelen for den er såpass teoriforankret som den er (Finstad). Boken er problemorientert, har en klar logisk struktur, bygger på et særdeles solid kildegrunnlag og den er meget velskrevet... Komposisjonen er meget leservennlig. Den kan uten problemer leses både av leg og lærd og den kan leses selektivt. De som bare er interessert i bedriftenes historie kan nøye seg med det. En svært viktig side ved framstillingen er det rike historiske billedmateriale... Dette utfyller teksten på en utmerket måte. (Nyseth) «Boka om Furuflaten egner seg for flere typer av lesere. Den er skrevet på en måte som både lekmenn og fagfolk vil ha nytte av å lese den. For noen er bedriftshistoriene det interessante, men for de fleste, enten det er studenter, planleggere eller andre samfunnsinteresserte folk, er sammenhengene og helheten viktigst. (Reiersen) Hvorfor kjøpe boka? Boken er, som det framgår, vurdert som noe langt mer enn en lokal industrihistorie. Siden framstillingen er holdt opp mot både lokale og nasjonale utviklingstrekk, er den «et viktig bidrag til vår forståelse av økonomiske og sosiale omstillingsprosesser i Nord-Troms i 93

93 3 etterkrigstiden.» og at boka «er et viktig bidrag til lokalhistorien i Lyngen-regionen». Det understrekes videre at boka er godt skrevet og kan leses både av «leg og lærd». Boka egner seg godt som en gavebok og vil være en være en verdifull kilde for skoleverket siden det så og si ikke eksisterer framstillinger av utvildingen i næringslivet i Nord-Troms utenom fiskeriene. Boka er framhevet å ha en «spesiell interesse for alle politisk interesserte og spesielt personer som arbeider med næringsutvikling og stedsutvikling enten det er på kommunalt, fylkeskommunalt nivå eller innen spesielle institusjoner slik som Innovasjon Norge, lokale banker, samt universitet og høgskoler.» Vi håper Kåfjord kommune vil kunne bidra med et forhåndskjøp på 20 bøker, et pengebeløp på kr eller en annen kombinasjon som måtte passe. Alle som støtter boka vil bli nevnt i forordet til boka. Grunnet framdriftsplanen for produksjon av boka vil vi anmode om svar innen Svar kan sendes pr e-post til: aul.h. edersen outlook.com eller meddeles på telefon: Me n Hi sen Pau Pedersen 94

94 i Vurdering av bokmanus: Paul Pedersen og Laila Lanes: Furuflatens bednfts- og industrihistorie Innledning Undertegnede har fått manuset til boka Furuflatens bedrifts- og industrihistorie til vurdering. Det er skrevet av samfunnsforsker Paul Pedersen og journalist Laila Lanes. Arbeidsdelingen mellom dem har vært slik at Pedersen i hovedsak har stått for skrivingen, mens Lanes har stått for billedmaterialet som skal illustrere teksten. Jeg er førsteamanuensis i historie ved Norges fiskerihøgskole, UiT Norges arktiske universitet, og arbeider i undervisning og forskning særlig med fiskerinæringens historie, inkludert forvaltning, organisasjon og næringsutvikling. I tillegg underviser jeg i økonomisk historie ved HHT. Perioden som omhandles i boka har interessert meg spesielt, og jeg har forsket mye på nordnorsk okkupasjons- og etterkrigshistorie med vekt på fiskerinæringen. Jeg har derfor med stor glede lest manuset om Furuflatens bedrifts- og industrihistorie. I det følgende skal jeg kort beskrive manuset, deretter gi en vurdering av teksten, før jeg til slutt kommer med en konklusjon. Bokmanusets temaer o deler Det foreliggende manuset består av fire deler med til sammen 17. kapitler. Del I består av et innledningskapittel og et bakgrunnskapittel. I disse kapitlene slås tonen i denne teksten an. Formen er analytisk, men teksten er likevel svært leservennlig. I kapittel 2 gjøres det rede for den historiske konteksten og for problemstillingene. Utvildingen på Furuflaten knyttes til den generelle nasj onale historien med kriseårene i mellomkrigstiden som bakteppe. Et særlig viktig aspekt her er okkupasjonen og gjenreisningen, som skapte et marked for mye av det næringslivet som ble etablert på Furuflaten i årene etter den andre verdenskrig. Kapitlet drøfter også den demografiske og økonomiske næringsstrukturen i denne perioden. Også religiøse og etniske forhold blir tematisert. I del II, som består av kapitlene 3-11 gjennomgås historien til alle bedriftene på Furuflaten. Her makter forfatteren å gi en relativ detaljert framstilling av utviklingen i hver enkelt bedrift, men uten at det går utover lesverdigheten. Del Ill handler om entreprenørskap og nettverk, og bedriftenes forhold til lokalsamfunnet. I kapittel 12 og 13 drøftes både entreprenørteoretiske perspektiver, men også mere særegne forhold som betydningen av familie, slekt, nærmiljø og nettverk for å forklare den særskilte etableringen og utviklingen av bedrifter i dette området. I kapittel 14 blir forholdet mellom bedrift og samfunn diskutert, med særlig vekt på lokale forhold. Her viser forfatteren til variabler som kjønn, religiøs tilhørighet, utdanning, betydningen av tilflyttere og andre forhold av betydning for å forstå Furuflatens unike historie. I del IV er vekst og omstillingsevne de bærende temaer. De to kapitlene 15 og 16 gir en sammenfatning av verkets bærende hovedspørsmål. Det pekes på at det er vanskelig å utpensle noen få enkeltfaktorer som kan forklare at Furuflaten utviklet seg til å bli den mest innovative delen av Nord-Troms. I stedet brukes grepet «ledetråder» i kapittel 15. Disse 95

95 ledetrådene dreier seg om økonomiske konjunkturer, økonomisk organisering og kulturelle faktorer. Men også historiske forhold trekkes inn. Særlig viktig var den kompetansen innen bygg og anlegg som den tyske okkupasjonen betydde poengteres. Dette er et svært viktig aspekt som undertegnede ikke har sett vært tematisert tidligere, og dermed er dette et vesentlig bidrag både til okkupasjonshistorien og til etterkrigshistorien som utvilsomt har overføringsverdi til andre samfunnsområder og andre regioner. I kapittel 16 drøftes de ulike historiske fasene mer inngående, med vekt på etablering, vekst og omstilling innen de ulike næringsområdene. Kapittel 17 er avslutningskapitlet. Her trekkes utviklingen sammen, og forklarer hvorfor Furuflaten ble arnested for «sensasjonelle etableringer» - etableringer som ikke fantes andre steder i landet. Sitat: «Det var ingenting ved stedet som i utgangspunktet pekte mot den utvikling som skulle komme. Tvert imot. Stedet var lite, fattig, samisk, læstadiansk og sosialistisk dvs, egenskaper som i alminnelighet ikke er forbundet med entreprenørskap.». Boka vil utvilsomt bidra til en diskusjon innen samfunnsvitenskapen med tanke på hvilke betingelser entreprenørskap springer ut fra. Vurdering Dette er et imponerende og interessant verk på alle måter. For det første er det en sammenfattende historie om alle bedriftene i et innovativt lokalsamfunn. Slik sett er boka i seg selv innovativ. Det har neppe vært gjort en tilsvarende studie over noe annet lokalsamfunn i Nord-Norge, kanskje heller ikke på landsbasis. For det andre er boka bunnsolid faglig forankret. Paul Pedersen er en erfaren samfunnsforsker som evner å håndtere et stort empirisk materiale, men som også makter å sette dette inn i en faglig diskurs på et høyt nivå. Teori- og perspektivmangfoldet er en av bokas store styrker, og boka relaterer seg både til etablert og nyere samfunnsfaglig fagdiskusjon. Årsakssammenhenger og forklaringsvariabler drøftes kritisk, og gir et godt grunnlag for å forstå dynamikken i utviklingen i dette lokalsamfunnet fra den andre verdenskrig og fram til i dag. For det tredje er kildematerialet svært rikt og omfattende. Både de skriftlige og muntlige kildene er i stor grad tilstede i teksten, men uten at det kveler gleden ved å lese boka. Den omfattende bruken av muntlige kilder skaper en nærhet og autensitet som gir god innsikt i hva som er kjemen bak den voldsomme etableringsiveren på Furuflaten. Endelig er boka skrevet i et språk som lyser av ekte engasjement og en klar og tydelig fortellerstemme. Og den henvender seg både til folk med tilhørighet i nordnorske lokalsamfunn, men også til en akademisk leserkrets utover landsdelen for den er såpass teoriforankret som den er. Stoffet er godt disponert, og det henger godt sammen. Den eneste kritiske innvendingen er at manuset er litt i lengste laget, og at det er et potensiale for å korte det noe ned. Konklusjon Denne boka er et monument over den stolte næringslivshistorien til Furuflaten, men den er mer enn det. Boka er et viktig bidrag til lokalhistorien i Lyngen-regionen, men også til hele landsdelens historie. Perspektivene i boka korrigerer den ensidige oppfatningen av det nordnorske næringslivet som tilbakestående, råvareorientert, og med et fravær av kunnskap, 96

96 kompetanse og markedsorientering. Den er også et korrektiv til et «offer- og tapsperspektiv» som mye av den nordnorske lokal- og regionalhistorien har vært preget av, særlig når det gjelder modemisering og industrialisering. Boka tilfører ny kunnskap, som vil kunne ha betydning for både samfunnsvitenskapelig og historisk forståelse av regional næringsutvilding. For yngre folk vil boka kunne gi en mer nyansert oppfatning av fortida, særlig for dem med tilhørighet i regionen. På denne bakgrunn mener jeg at det er av stor viktighet at dette bokprosjektet blir fullført, og jeg gir det min beste anbefaling. Tromsø, den 31. januar 2017 Bjørn-Petter Finstad førstearnanuensis, dr.art. 97

97 Pmfessor Torill Nysetk Norges arktiske universitet, UIT. En meget interessant og grundig bok om industristedet Furuflaten Innledning Furuflaten har med jevne mellomrom siden jeg flyttet til Tromsø (1986) vært omtalt i media som et industristed med spesielle kvaliteter. Industrien på stedet består av en rekke mindre og mellomstore industriforetak som tross kriser har makte å gjennomføre omstillingsprosesser og utvikle nye produkter. Et annet spesielt kjennetegn er at industripmduksjonen ilcke bygger på utnytting av lokale ressurser som er det vanlige i de fleste små samfunn i distrikts Norge (slik som fisk eller landbruksprodukter), men på kompetanse i bearbeiding av produkter og dels tjenester vesentlig rettet inn mot bygg og anleggsbransjen. Det er i år 70 år siden «industrieventyret» på Furuflaten kom i gang. Historien om hvordan det hele startet i 1946 og utviklingen fram til i dag er nå blitt til en bok. Boken har fått tittelen «Furuflaten bedrifts- og industriutvilding ». Boka er et samarbeidsprosjekt mellom samfunnsforsker Paul Pedersen som har skrevet teksten og journalist og forfatter Laila Lanes som har skaffet til veie et stort og verdifullt billedmateriale som illustrerer teksten på en ypperlig måte. Boken er problemorientert, har en klar og logisk struktur, er bygget på et særdeles solid kildegrunnlag og den er meget velskrevet. Boka kaster lys over lokale innovasjonsprosesser på et industriområde som i Nordnorsk kontekst tidligere så å si ikke er belyst. De sentrale spørsmål Hele framstillingen er styrt av fire hovedproblemstillinger I. Hva forklarer starten på industrialiseringsprosessen på Furuflaten? 2. Hvorfor ble Furuflaten et arnested for bedriftsetableringer? 3. Hva ligger bak den særegne omstillingsevnen bedriftene på Furuflaten har oppvist? 4. Hva har samspillet mellom bedriftene og lokalsamfunnet betydd og hvilke konsekvenser har dette hatt for lokalsamfunnet Furuflaten? For å besvare spørsmål 1 trekkes det historiske linjer rundt befolkning, næringsutvikling og infrastruktur lokalt og regionalt fra rundt 1920 og fram til 1950 både for å vise hvilke samfunn griinderne vokste opp i og hvordan lokalsamfunnet så ut da den første bedriftsetableringen fant sted. Samtidens forståelse av Furuflaten var blottet for utviklingsoptimisme. Furuflaten var beskrevet som fattig, tuberkuløst, samisk og sosialistisk, dvs, trekk som i en Nordnorsk kontekst ikke predikerte entreprenørskap. Bedriftenes historie Bokens hoveddel kalt «Bedriftenes historie» gir oss en del av svaret på de 4 spørsmål som er stilt gjennom en analyse av enkeltbedriftenes historie der over 30 bedrifter inngår. Dette har nok vært en utfordrende oppgave da stofftilfanget med nødvendighet blir omfattende og de store sammenhenger kan bli borte. Det grep som er tatt for å unngå dette og som viser seg å være svært fruktbart, er å konsentrere framstillingen rundt fem hovedbegrep: Innovasjon, entreprenørskap, nettverlc, omstilling og bednfter som økonomiske institusjoner. Dette er begrep som står sentralt i enhver forståelse av næringsutvilding. Gjennom å vekte de fire første begrepene får vi innsikt i de kreative prosesser, men 98

98 2 samtidig også både hva en har lykkes med og hva som ble bomskudd. Som økonomiske institusjoner, er bedriftene underlagt markedets jernlov: Vinn eller forsvinn. For å evaluere bedriftene etter denne sentrale dimensjonen er bedriftenes årsregnskaper analysert. Denne dimensjonen er ikke lett å framstille pedagogisk siden det her dreier seg om tall og atter tall. Også på dette felt er framstillingen meget lesverdig fordi forfatteren har konsentrert framstillingen omkring et fåtall dimensjoner illustrert i to grafer hvor av den ene viser variasjoner i bedriftenes omsetning over tid (driftsutgifter, driftsinntekter og driftsresultatet) mens den andre viser noen enkle regnskapsanalytiske mål på lønnsomhet (totalrentabilitet) og soliditet (egenkapitalprosent). Denne delen av framstillingen åpenbarer også to andre dimensjoner ved industristedets utvikling, nemlig stedets sårbarhet i forhold eksterne faktorer og her først og fremst konjunkturvekslingene særlig etter 1980 og det store geografiske spennet i den virksomheten bedriftene var involvert i. Både konjunkturnedgangen først på 1980-tallet og først på 1990-tallet rammet bedriftene på Furuflaten hardt og tok livet av de bedrifter som opererte i det tradisjonelle bygge markedet og skapte problemer for alle andre. Analysene av bedriftenes geografiske virkefelt viser at Furuflatens industrihistorie bare i noen grad er en historie om Furuflaten. La oss ta et par eksempler. Gamle Lyngen fabrikker og senere AS Bygg opererte over et stort geografisk område fra Øst-Finnmark til Ofoten. Haplast AS vokste seg stor og etablerte fabrikker både på Vestlandet og Østlandet før de ble oppkjøpt av det internasjonale konsernet Uponor AS under konjunkturkrisen i Disse trekk bidrar også til å forklare et annet trekk som forfatterne legger stor vekt på: Entreprenørene hadde et åpent blikk for hva som rørte seg både i forhold til det regionale, nasjonale og i noen grad det intemasjonale markedet og dette blikket er en nøkkelfaktor bak industrisamfunnets omstillingsevne. Hoveddelen om bedriftenes historie avsluttes med en analyse av eierskap, diversifisering i bedriftsorganisasjonene og nyetableringer innen tjenesteytende bedrifter i hovedsak innen området regnskap og transport. Analysen på dette punkt viser at de drivende krefter i hovedsak sogner til tre familiedynastier med et visst innslag av en fierde familie. Lokalt eierskap har vært regelen og dette har vært industrisamfunnets styrke. Det lokale eierskap er imidlertid i ferd med å bli utvannet gjennom aksjespredning på familiemedlemmer som ikke lengre er bosatt på Furuflaten, men også via oppkjøp. Analysen av eierskapet viser videre at produksjonsbedriftene på Furuflaten har en «moderne» organisasjonsstruktur som ikke alltid er lett å overskue. Tomter og driftsmidler er skilt ut i selvstendige eiendomsselskaper, produksjonen skjer i egne driftsselskaper. I tillegg har noen av bedriftene egne investeringsselskap der både investeringer i bygninger og i verdipapirene er en del av aktiviteten. Nettverk og lokalsamfunn Boka er imidlertid langt mer enn enkeltbedriftenes historie. Hovedtemaet i del tre er utviklingen og arten av bedriftenes interne (horisontale nettverk) og eksterne nettverk (vertikale nettverk). Her vises det hvordan bedriftslederne har utviklet mange lokale, og ikke minst eksterne nettverk knyttet til nøkkelpersoner i det regionale arbeidsmarked, ulike leverandører, markedsaktører, teknologibedrifter og ulike offentlige institusjoner. Dette er en spennende og informativ del av bedriftshistorien som gir avgjørende byggesteiner til de mer overordnede forklaringer som presenteres i bokens siste del. Et hovedtema er de grep bedriftene nyttet for å utvikle og vedlikeholde den nødvendige kompetansen som krevdes både på kort og lang sikt- det siste ved å stimulere til at annen generasjon skaffet seg relevant ingeniørutdanning og merkantil kompetanse. Et annet er det formelle og uformelle samarbeidet som eksisterte bedriftene imellom og et tredje er hvordan bedriftseierne bl.a. gjennom en rekke selvpålagte restriksjoner skaffet seg en kompetent og lojal arbeidsstokk. Å opprettholde en lojal arbeidsstokk tross store sesongmessige variasjoner har ikke vært enkelt, men var mulig også fordi arbeidsmarkedet i Nordfylket har vært preget av stor grad av yrkeskombinasjoner. Lengre permitteringer var ikke ensbetydende med tap av kvalifiserte arbeidere fordi det fantes ulike former for altemativ sysselsetting, samt arbeidsledighetstrygd ved kortere permitteringer. 99

99 3 Bedriftenes nære nettverk dvs, forholdet mellom bedrifter og lokalsamfunn har fått et eget kapittel. Bedriftslederne var tett integrert i det sivile samfunn og ga avgjørende bidrag til utvildingen av bygdas sivile infrastruktur og i særlig grad idrettslaget. En effekt av dette var at befolkningen støttet opp om bedriftene og betalte mange dobbelt igjen når bedriftene var i pressede situasjoner ved f.eks. å utsette ferier eller stå på ekstra når det krevdes, noe det stadig vekk var behov for. Et annet element av stor betydning er trekk ved den læstadianske kultur og arven fra fiskebåten som slik forfatterene uttrykker det «under visse forutsetninger kunne være omstillingsfremmende.» Rettferdighet og nøysomhet var kjernetrekk i den lokale kulturen i hele regionen. Levde bedriftseierne opp til disse verdier var stor lojalitet i arbeidsstokkens noe de kunne regne med. Dette er trekk vi kjenner igjen fra andre deler av landet bl.a. en rekke industristeder på Vestlandet. Årsaksforklaringer Bokens siste del har fått tittelen: «Entreprenørskap og omstillingsdyktighet». Pedersen som har ansvaret for hovedteksten skiller mellom hva som var utløsende faktorer for den første etableringen og de senere etableringer. Dette er et viktig skille fordi de senere etableringer er preget av såkalte forbildeeffekter. I følge forfatterne er det bygdas lokals sandforekomster sammen med nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms som skapte et sug etter bygningsartilder, samt ønsket fra fire unge menn om å skape seg et levebrød som dannet bakgrunnen for den første bedriften: Steinstøperiet. Det avgjørende var ikke selve mursteinen, men det murhuskonsept som ble utviklet i samarbeid med gjenreisningskontoret på Lyngseidet. Godkjenningen av dette konseptet som et fullverdig bolighus, ble helt avgjørende for bedriftens utvikling. Virksomheten ved steinstøperiet ble en parentes, men dannet grunnlaget for utvildingen av en allsidig entreprenørforretning på 1950-tallet. Forfatterne understreker at vi her beveger oss i et komplekst landskap, men de finner likevel noen ledetråder og fortar nye inndelinger som undertegnede finner fruktbare. Det første er at analysen i denne delen skjer på bransjenivå eller på fem ulike produksjonsområder. I tillegg deles 70 årsperioden opp i fem ulike tidsperioder der endringene i produksjonsbetingelsene drøftes særskilt for de fem områdene. I tillegg skilles det mellom sensasjonelle og avledede bedriftsetableringer. Analysen viser at den store bredden i produksjonsspektret på Furuflaten først og fremst skyldes en rekke sensasjonelle bedriftsetableringer. Med sensasjonelle etableringer forståes etableringer som oppstod ut fra en idé som ikke var avledet av andre virksomheter på stedet eller i omlandet. I de fleste tilfeller hadde heller ikke etablererne noen spesielle kunnskapsmessige forutsetninger for å etablere virksomhetene. De sensasjonelle etableringer har skjedd over hele perioden og knytter seg til spesielle begivenheter og trendskifter. I den konkrete analysen skilles det mellom eksterne årsaksfaktorer og interne årsakssammenhenger. Av eksterne faktorer som tillegges stor betydning er andre verdenskrig og den påfølgende gjenreisning og nyreisning av boliger og infrastruktur. Videre framheves den sterke militære opprustningen som startet først på 1950-tallet som en viktig vekstfaktor og fra rundt 1980 blir konjunkturvekslinger en viktigere og viktigere faktor både i forhold til vekst og kriser. Også framveksten av det offentlige virkemiddelapparat og opprettelsen av Tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark tillegges i denne sammenheng betydning. Når de interne årsaksforhold skal drøftes, skilles det mellom tre ulike kapitalbegrep, fysisk kapital, kulturell kapital og sosial kapital. Når det gjelder fysisk kapital (realkapital og verdipapirer), viser analysen at bedriftene har vært meget offensive og investeringsvillige og at de har støttet hverandre i tunge tider både ved å gå inn med kapital og kunnskap. Begrepet kulturell kapital fanger dyptliggende kunnskaps- og verdihierarkier som både knytter seg til familie og lokalkultur. Når de sensasjonelle bedriftene gror opp, er det i hovedsak innen de tre familiedynastier, noe som tolkes som effekter av familiær sosialisering mot nettopp slike aktiviteter. Hit hører også de læstadianske kjerneverdier som alle var bærere av uansett tro, samt arven fra fiskebåten, som representerte en kontrollerende faktor i forhold til bedriftseierne, noe de var ganske bevist på. Endelig anvendes begrepet sosial kapital til å 100

100 4 forklare nettverksskapte effekter som dypest sett har med tillit å gjøre. Dette viser seg å være sterkt effektivitetsfremmende uansett aktivitet. Analysen viser at Furuflaten lenge har vært et meget organisasjonstett samfunn med tette bånd mellom bedrifter og et gjennomorganisert sivilsamfunn der dugnadsinstitusjonen fortsatt står sterkt. Er man enig om et tiltak får en det til. Analysen viser også stor grad av sosial kapital i forhold til eksterne nettverk enten det er banker, virkemiddelapparatet eller markedsaktører. Forfatterne kommer meget vel ut av denne drøftingen. De forbinder Furuflatens industrihistorie med almene framstillinger på regionalt, nasjonalt og dels internasjonalt nivå på en måte vi gjenkjenner. Boka er derfor ikke bare et lokalhistorisk bidrag, men føyer til viktige momenter til en mer almen historie om nærings- og lokalsamfunnsutvikling i den norske periferien. Boken er derfor av stor interesse for alle som er opptatt av næringsutvikling i en rural kontekst. En meget leservennlig form Komposisjonen av boka er meget leservennlig. Den kan uten problem leses av både leg og lærd og den kan leses selektivt. De som er interessert i bedriftenes historie og kun det kan nøye seg med å lese del 11 eller kun den bedriften en er interessert i å lese om. Den som er interessert i relasjonene mellom bedriftene og bedriftenes nettverk kan i tillegg lese del 111 og ønsker en også å lese forfatternes årsaksforklaringer er det bare å fortsette på del fire. Det er også andre kvaliteter som gjør boka meget lesverdig. Boka består av en gjennomløpende tekst der hovedpoenger illustreres ved sitater fra forfatternes store feltmateriale. Dette er med på å konkretisere framstillingen og gir bedriftene og personer fra lokalsamfunnet en selvstendig stemme. I tillegg til hovedteksten har boka også sidetekster plassert i tekstbokser som dels består av rundt 30 mini biografler av personer som har markert seg i bedriftslivet og i lokalsamfunnet, samt spesielle situasjonsbeskrivelser og hendelser. En svært viktig side ved framstillingen er det rike historiske billedmaterialet som er skaffet til veie. Dette utfyller teksten på en utmerket måte. Detaljinteresserte personer vil videre finne en rekke interessante detaljer og utfyllende opplysninger i sluttnotene til hvert kapittel. Framstillingen er videre sammenholdt med hovedtrekk i vår nasjonale historie og med viktige funn i faglitteraturen på feltet slik gode lokalhistorier skal. Når forfatterne i tillegg skriver meget godt og poengtert, ser jeg fram til å lese det ferdige produktet. For samfunnet på Furuflaten er dette et verdifullt dokument både for de som bor og arbeider der i dag og ikke minst for de som vokser. Boka er i tillegg et viktig bidrag til vår forståelse av både økonomiske og sosiale omstillingsprosesser i rurale strøk i etterkrigstiden. Boken vil ha spesiell interesse for alle politisk interesserte og spesielt personer som arbeider med næringsutvikling og stedsutvikling enten det er på kommunalt, fylkeskommunalt nivå eller innen spesielle institusjoner slik Innovasjon Norge, lokale banker, samt universitet og høgskoler. romssk13 d ember 2016 ' I Oiill N professor th 101

101 ' Ve42113 Jan Einar Reiersen Prosjektleder for byregionprosjektet for Tromsøregionen (Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Storfjord og Tromsø) Regional vekstkraft Unik bok om industristedet Furuflaten Mange forbinder Furuflaten med et vellykket industristed i distriktskommunen Lyngen. Det omtales i positive vendinger som et eventyr, som er blitt en metafor, og bruke som et eksempel på at det er mullg å få til en dynamisk industriutvikling i små lokalsamfunn. Men hva har foregått, hvordan og hvorfor det har skjedd, er det interessante spørsmålet. Samfunnsforsker Paul Pedersen og journallst Laila Lanes har gjennom boka: «Furuflaten bedrifts- og industriutvikling », ikke bare beskrevet Industrieventyret. De har også forklart hvordan det har vært mulig å få det til gjennom omstilling og kriser i hele etterkrigstida. Pedersen står for teksten og Lanes for bihedmaterlellet. Bedriftshistorier Hele grunnlaget for industriutviklingen på Furuflaten, er tre familler og etter hvert også greiner av disse famillene. Det er altså bedriftshistorier, som også er blitt foretak. 1 boka analyseresystematisk hva som har skjedd med de ulike famillebedriftene. Her gjennomgås alle bedriftene som har vært etablert, hvilke som har overlevd, hvilke som har gått konkurs og hvilke nye som er kommetil. Disse bedriftshistoriene er fortalt og analysert ut fra fire hovedbegrep: Innovasjon, entreprenørskap, nettverk og omstilling.dette er begrep som står sentralt i enhver forståelse av all næringsutvikling. Alle bedriftshistoriene er interessante i seg selv, men når de settes i sammenheng blir det ekstra spennende. Det hele startet I tliknytning til bygg- og anleggsbransjen under gjennombyggingen etter krigen. Her ser vl et viktig særpreg ved Furuflaten. Det er ikke naturressursene på stedet som var grunnlaget for næringsutviklingen, slik vi seriandre vellykkede industrisamfunn som Båtsfjord, Myre I Vesterålen og Lovund på Helgeland. I diss er ilandføring av fisk og oppdrett grunnlag nærings- og samfunnsutviklingen. På Furuflaten er fortsatt bedrifter produserer til utstyr for infrastrukturutbygging og bolig/hyttemarkedet som dominerer. Nettverk og lokalsamfunn Noe av det mest spennende i bedriftshistoriene er hvordan bedriftslederne har utviklet mange lokale, og Ikke minst eksterne nettverk knyttetil leverandører, markedet, teknologibedrifter og ulike offentlige institusjoner. Disse brukes aktivt i Innovasjons- og omstillingsarbeidet. Her er en av nøklene til å forstå hvorfor de har lykkes i over lang tid. Før en bedrift har måttet legge inn årene, var de i gang med å starte opp en ny, gjerne 1 det samme kjølvannet men med ny teknologi og finansleringslovnader. Aktørene har vært gode strateger og alliansebyggere som har opparbeldet seg tillit overalt. Hvordan bedriftene har skaffet seg kompetanse, ikke minst gjennom å få barna til å skaffe seg relevant ingeniørutdanning, er også interessant lesning. At eksternelere også har kjøpt seg inn 1de lokale bedriftene, er ikke uventet. Det viktige er at dette har ikke ført til at produksjonen på Furuflaten er flyttet til andre steder, gjerne lavkostland. Det betyr at koblingen til lokalsamfunnet er omfattende på mange områder. Bedrift og lokalsamfunn er 102

102 infiltrert I hverandre gjennom arbeldsmarked, idrett og mange sosiale og kulturelle særpreg. Ett av disse er læstadianismen, preget av nøysomhet. Bedriftsoverskuddet tas ikke ut i form av forbruk, men reinvesteres i bedriften. Læring Boka er en unik dokumentasjon av en vellykket bedrifts- og stedsutviklingshistorie i Nord-Norge. For noen av lesern er det kanskje de rene bedriftsbeskrivelse som er mest interessante. For andre er det forklaringen på hvordan og hvorfor det har skjedd som er viktigst. Her er forhold mellom bedriftene og lokalsamfunnet spennende på alle måter. Et påtrengende spørsmål er: Hva kan vi lære av det som har skjedd på Furuflaten og kan noe av det kopieres i arbeidet med næringsutvikling framover? Forfatterne svarer ikke så direkte på dette, men det er etter min mening opplagt at noen trekk ved hvordan de har drevet innovasjons- og omstillingsarbeidet kan trekkes veksler pålarbeldet med næringsstrategier og samfunnsplanlegging. Selv om det er forståelig at forfatterne avgrenser seg, boka er lang nok I seg selv, ville det være interessant å utfordre dem til å skrive en artikkel om hvordan funnene eventuelt kan brukes I planleggingsarbeld framover. At Furuflaten er unikt og ikke kan kopieres, betyr ikke vi kan lære av det som har skjedd. Næringsklynge eller industrimiljø? Klyngebegrepet brukes i dag som et slags mantra I all næringsplanlegging, uten at det forklares hva som menes med klynge. I faglitteraturen om klynger legges det vekt på bransjer og verdikjeder hvor bedriftene inngår i et samspill med hverandre og er samlokallsert. Furuflaten tilfredsstiller noen av disse kriterlene, men bedriftene og produksjonen er knyttet til ulike produksjons- og verdikjeder. Begrepet industri- eller næringsmiljø er mer dekkende for fange opp utviklingen. Da kommer koblingen mellom bedrift og lokalsamfunn med dets verdier og særpreg klarere fram. Det er altså en stedsanalyse i beste forstand. Leserne Boka om Furuflaten egner seg for flere typer av lesere. Den er skrevet på en måte som både lekmenn og fagfolk vil ha nytte av å lese den. For noen er bedriftshistoriene det interessante, men for de fleste, enten det er studenter, planleggereller andre samfunnsinteresserte folk, er sammenhengene og helheten viktigst. Man trenger ikke lese alle bedriftshistoriene like grundig. Innledningen og de siste delene av boka fanger opp det viktigste. Det er mye å hente for enhver. Boka kunne gjerne hatt en mer utfordrende og spennende tittel. La nåværende forslag bli en undertittell Tromsø 14. nov rtk. C /tiki, Jan Elnar Reiersen 103

103 4 Vedlegg 4 Opplysninger om boka, kostnadsoverslag og budsjett Hva får en så for pengene? Boka trykkes på kvalitetspapir og har to spalter og er på rundt 340 sider. Inn i mellom den løpende teksten er det rundt 80 historiske og nåtidige bilder som illustrerer teksten. Boken inneholder også en rekke sidetekster som tar for seg spesifikke episoder og hendelser samt biografier. Boka vil være meget velegnet som en gavebok nær sagt til all tid siden den presenterer de første 70 år av industrisamfunnets utvikling. Nedenfor er avtalen med forlaget hva angår trykktekniske detaljer, samt budsjett og finansieringsplan lagt fram. Prosjekt Prosjektnavn: Forfatter: lnstitusjon(er): Utgiver: Målgruppe: Forlagsansvarlig: Språk: Grafisk produksjon: Trykk hos: Volum manus: Illustrasjoner: Format: Dokumentasjon Furuflaten - Vuo våggi Paul Pedersen og Laila Lanes. Bedrifter på Furuflaten tålliidlågådus - ForfatternesForlag Allmenn John T. Solbakk Norsk bokmål Britt Hansen Waasa Graphics oy Ca 340 sider 80 +, historiske fotografier 210 x 210 mm, 2 spalter innmat Farger: Innmat 4/4, omslag: 4/4 Ferdig bok: 390 sider Opplag: 1000 Innbinding: Hard Planlagt utgitt: August/september 2017 Utsalgspris: NOK 390,- 104

104 5 KOSTNADER OG FINANSIERING I NORSKE KRONER KOSTNADER Budsjett Manus korrektur 120,- x 300 sider Illustrasjoner kjøp av rettigheter Grafisk produksjon 200 kr. x 380 sider Trykk inklusive frakt farger 4/ Omslagsdesign Distribusjon, markedsføring Admin. forlagets kostnader SUM FINANSIERING NORUT Støttekjøp næringslivet x 80% x 550 bøker - ca Andre eventuelt forlagets stiftelse CålliidLå ådus - ForfatternesForla del av sal SUM

105 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: 233 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 48/17 Formannskap Søknad om støtte til Vinje Senteret Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Søknad om støtte til Vinje-senteret - budsjettet for Vinjesenteret på 12 minutt 3 Søknad Rådmannens innstilling: 1. Søknaden avslås av økonomiske årsaker. Det vises for øvrig til saksutredning og vurdering. Saksopplysninger: Vinje kommune har søkt om støtte til bygging og etablering av Vinje senteret i Telemark. Det er ikke søkt om et eksakt beløp, men alle bidrag mottas med takk. I dag disponerer senteret omkring 700 m2 i Vinje skole og bruker Vinje samfunnshus sammen med lokale aktører. Bygging av et nytt senter i tilknytning til det allerede eksisterende vil koste inntil 24 mill. Formålet med Senteret er at det skal bli et nasjonalt dokumentasjons- og formidlingssenter på internasjonalt nivå om diktning og journalistikk på nynorsk og bokmål med skriftkultur, minnekultur og demokrati. Vinje senteret vil være med å styrke nynorsken som en grunnpilar for å ta vare på den enkeltes dialekt og steds- identitet. De vil og samarbeide med alle som ønsker å gjøre vilkårene til norske dialekter best mulig. 106

106 Vurdering: I Kåfjord er vi en tre-språklig kommune med norsk, samisk og kvensk. Muntlig norsk består av bokmål og dialekt, men skriftlig er det bokmål som praktiseres. Kommunen er inne i en periode med store utfordringer, som utbygging av helsesenter, og bygging og sikring av skredvoller for forskjellige typer skred, da vi er en skredutsatt kommune. Dette er store økonomiske løft der man må vurdere nøye hva som ellers skal prioriteres både i kommunalt og interkommunalt arbeid og investeringer. Vinje senteret høres spennende ut, men kommunen ser ikke muligheten til å bidra med støtte på grunn av ovenfor nevnte forhold. Vi håper at dere kan få tiltaket gjennomført i henhold til planen, uten vår støtte, og ønsker dere lykke til. 107

107 Hei! I vedlagde dokument søkjer Vinje kommune om støtte til realisering av Vinje senteret for dikting og journalistikk, og ber om at dei tilskrivne kommunane vurderer søknaden om eingongsstøtte i samband med haustens budsjettprosess. På førehand takk! Mvh Jan Myrekrok Rådmann 108

108 1 Vinje-senteret på 12 minutt Ikon for Vinje-senteret med V-en i signaturen til A.O. Vinje. Formgivar: Per Finne Vinje-senteret for dikting og journalistikk skal vere det rause museet som gir publikum meir enn dei ventar og meir enn dei betaler for. Senteret skal dokumentere saksfelt ingen andre museum dekkjer: perspektiv på romanar og noveller i diktinga, forteljingar om journalistikk på måtar som ingen har gjort før. Med blikk for det lokale skal Vinje-senteret bli eit nasjonalt dokumentasjons- og formidlingssenter på internasjonalt nivå om dikting og journalistikk. Grunnlaget er nynorsk skriftkultur, og Vinje-senteret skal arbeide med dikting og journalistikk på både nynorsk og bokmål. Senteret blir ei avdeling i Nynorsk kultursentrum på linje med Aasentunet og Hauge-senteret og dermed ein del av det største litterære museet i Noreg og det einaste språkmuseet i Norden. Litteraturdagane i Vinje ønskjer å bli del av Vinje-senteret, og samarbeid med aktørar som Liv i Vinje og Vest-Telemark Museum blir avtalefesta. Vinje-senteret får minst fire fulle stillingar og to deltidsstillingar for avløysarar og omvisarar. Senteret disponerer nær 700 m 2 i ombygde Vinje skule og bruker Vinjar samfunnshus saman med lokale aktørar. Eit skisseprosjekt frå arkitektane Hille & Strandskogen styrkjer det som er og legg til noko nytt som gjer dette til ein god møteplass for fastbuande og gir tilreisande lyst til å stoppe. Vinje-senteret blir eit alternativ til den mentale sentraliseringa i vår tid. Truleg vil det koste inntil 24,0 millionar eks. mva å byggje Vinje-senteret. Då er 25 prosent uføresette kostnader rekna med. Basisutstillinga vil truleg koste 6,1 millionar, og Vinjar samfunnshus bør utbetrast for 1,0 millionar. Driftsbudsjetta for år 1 4 aukar frå 2,6 millionar til 6,0 millionar ved full drift. Alt dette må finansierast ved eit klassisk norsk spleiselag. Dei siste åra har Vinje kommune satsa 3,6 millionar i tiltak som byggjer opp under Vinje-senteret. Dagleg leiar blir tilsett så snart finansiering frå kommune, fylkeskommune og stat gjer det mogleg. Vinje-senteret opna nettstaden Vinjesenteret.no 29. februar

109 1.1 Fagleg grunnlag Vinje kommune tok i 2011 kontakt med Nynorsk kultursentrum om å utvikle eit litterært senter i Vinje. Ein omfattande intensjonsavtale blei godkjend vinteren 2014 og la grunnlaget for eit utviklingsprosjekt i regi av Nynorsk kultursentrum på oppdrag frå Vinje kommune. Denne prosjektplanen avsluttar utviklingsprosjektet og har vore drøfta i ein meir open prosess enn andre har invitert til før. Svært mange og ulike aktørar har vore involverte, og 76 informasjons- eller drøftingsmøte med over 300 deltakarar har vore haldne i Telemark, Drammen, Oslo, Sogndal og på Sunnmøre. Nesten alle litterære museum rundt om i verda handlar om ein forfattar eller ei gruppe av forfattarar, og museum for presse eller journalistikk handlar mest om teknologi og institusjonar. Dei musea Nynorsk kultursentrum driv, skil seg ut med sin høgare himmel nynorsk skriftkultur for Aasen-tunet, lyrikk i mange former på tvers av språkgrenser for Hauge-senteret. Det gir medarbeidarane meir å spele på og publikum meir å oppleve. Nynorsk kultursentrum følgjer det internasjonale etiske regelverket som er fastsett for museum. UNESCO vedtok i 2003 konvensjonen om vern av immateriell kulturarv, som mellom anna gjeld munnleg tradisjon og handboren kunnskap. I 2015 fekk dei industrihistoriske kulturminna på Rjukan og Notodden verdsarvstatus, med vasspegelen i Møsvatn som oppsluttande verdi i Vinje. Den verdsarvstatusen skal mellom anna tene til å byggje identitet. Vinje kommune er svært rik på kulturminne, og 1243 enkeltminne er automatisk freda. Eit av dei er Vinjestoga. Den beste måten å verne kultur på er å bruke den, og der er brei politisk emje om at Vinje også i framtida skal assosierast med kultur, natur og tradisjon. Moderne museum lever i samtida, aktiviserer gjester og brukarar og lagar forteljingar som berre dei kan formidle slik dei gjer. Minnepolitikk er å bruke fortida til å fremje interesser eller verdiar i samtida, og pregar den minnekulturen som finst i eit samfunn. Museum er basisinstitusjonar i den norske minnekulturen. Der er berre to små pressemuseum og eit senter for avisteikning i Noreg. Litterære museum er det fleire av, men dei fleste er små i omfang og har svært få tilsette. Minnepolitisk er 200-årsjubileet for A.O. Vinje i 2018 eit av dei viktigaste kulturjubilea fram mot Som diktinga blei journalistikken til i møtet mellom det munnlege og det skriftlege. Historia om norsk presse tek til på 1600-talet, men forteljinga om moderne norsk journalistikk opnar med A.O. Vinje i 1850-åra. Journalistikken har endra seg meir enn det ståande uttrykket «den fjerde statsmakt» gir inntrykk av, og denne historia er enno ikkje fortald. Medieforskarane arbeider mest med samtida, mediebransjen mest med framtida. Der er ingen nasjonal institusjon som på uavhengig grunnlag dokumenterer og formidlar samtida i lys av fortida no når den redigerte røynda er under press. Norsk litteraturhistorie er ei fleirspråkleg forteljing. Det tok til med skriving og dikting på norrønt i mellomalderen og heldt fram som skrifter på dansk fram mot 1800-talet. Etter kvart tok det norske over og enda i ein språkdelt norsk kultur med to skriftlinjer nynorsk og bokmål. Frå Vinje har det kome uvanleg mange diktarar på nasjonalt og internasjonalt nivå dei siste 150 åra, alle på nynorsk. Den forteljinga er enno ikkje skriven. Det er heller ikkje det skiftande samspelet mellom dikting og journalistikk. Når tale blir skrift, og skriftspråk blir utvikla vidare med institusjonar og regelverk, oppstår skriftkulturar. Den lese- og skrivekunna som prega Øvre Telemark i tidlegare hundreår, gjorde at folk visste ein del om kva som blei tenkt og skrive andre stader. Denne skriftkulturen styrkte den munnlege tradisjonskunsten, som på si side påverka diktinga. «Ytringsfridom skal det vere», heiter det i Grunnlova no. Den fridomen er under press både i tale og

110 skrift, også i eit språkdelt samfunn som Noreg. For den som skriv, er det sjeldan likegyldig kva språk han eller ho får bruke og kvar det kan brukast. 1.2 Vinje i Telemark og verda Kraftkommunen Vinje er ein kulturell kraftstasjon, ein forfattarkommune av dei sjeldne og blei kåra til Noregs kulturkommune i Midtbø og Vinjestoga er minnestader etter A.O. Vinje, Tarjei Vesaas og Halldis Moren Vesaas, husa etter Rikard Berge står, medan spora er færre etter slike som Aslaug Vaa. Dei geografiske spora etter samtidsforfattarar blir først synlege om lenge. Vest-Telemark er ein av fire regionar i Telemark og har ein fleirkjernestruktur. Med innbyggjarar er dette den minste regionen i fylket, og i regionen er Vinje størst med 3700 innbyggjarar. Gjennom Fjellnettverket og andre fellestiltak er kommunen aktiv på mange arenaer. Rauland, Åmot og Edland er dei tre bygdesentra i kommunen. Grenda Vinje ligg ved E134, som blir verande ein hovudveg mellom aust og vest, men dei fleste overnattingsplassane ligg minst 30 minutt unna. Det ville gjort seg med nye, varige tilbod i den regionale opplevingsøkonomien. Telemark fylkeskommune framhevar dei sterke kulturtradisjonane i kulturplanen sin. Vest-Telemark Museum er eit veldrive regionmuseum med mange oppgåver også i Vinje. Der er fleire gode litteraturfestivalar i fylket og mange andre aktuelle samarbeidspartnarar, frå folkeakademi og handverkslag til sokneråd, og institusjonar og foreiningar i grendene Edland, Åmot og Rauland. Laget Liv i Vinje står i ei særstilling med sitt vellykka arbeid for å skape liv i bygda. Institutt for folkekultur på Rauland og forfattarstudiet ved Høgskolen i Telemark er to andre sentrale aktørar. 1.3 Vinje-senteret det rause museet Stiftinga Nynorsk kultursentrum blei skipa i 1993 og har 24 stiftarar frå heile landet. Konsernet med 18 fast tilsette eig og driv det største litteraturmuseet i Noreg, det einaste senteret for lyrikk i mange former i Noreg, det einaste språkmuseet i Norden, det eldste språkmuseet i verda og det einaste redigerte leksikonet på nynorsk. Våren 2016 var ni nettstader i drift. Kvar dag bruker fleire tusen menneske tenester frå denne institusjonen. Stiftinga er gjeldfri og har gjennomført alle større investeringsprosjekt innanfor budsjett. Nynorsk kultursentrum blei kåra til Årets museum 2015 «som en uvanlig levende, ambisiøs og systematisk formidler og forvalter av immateriell kulturarv». Nynorsk kultursentrum skal arbeide for nynorsk skriftkultur. Styret har vedteke Visjon og strategi , som gjeld for alle delar av verksemda. Eit av dei seks hovudmåla for perioden er å etablere Vinje-senteret som ny driftsavdeling. Visjonen for Nynorsk kultursentrum er «Nynorsk, sjølvsagt, når som helst og kor som helst», og institusjonen arbeider etter verdiane open, modig og overraskande. Dette skal vere det rause museet som gir gjestene meir enn dei ventar og meir enn dei betaler for. Det har kome mange ønske om kva Vinje-senteret bør arbeide med. Senteret skal gjere noko andre ikkje alt gjer, og medarbeidarane må ha den kunnskapen som trengst for desse oppgåvene. Difor bør Vinje-senteret konsentrere verksemda si om dikting og journalistikk romanar og noveller i diktinga og alle former for journalistikk med utgangspunkt i den skriftlege. Med nynorsk skriftkultur som grunnlag bør senteret dekkje begge dei to norske skriftspråka. Moderne kommunikasjon krev korte, tydelege institusjonsnamn som gir meining for mange. Vinje-senteret er eit slikt namn, med den engelske nemninga Vinje Centre for Journalism and Literature

111 Vinje-senteret skal bli eit nasjonalt dokumentasjons- og formidlingssenter på internasjonalt nivå om dikting og journalistikk på norsk. Prioriterte målgrupper bør vere elevar og lærarar, fastbuande i Vest-Telemark, bok- og avislesarar, journalistar og andre i bokbransjen og mediebransjen. Folketalsgrunnlaget tilseier at 2900 gjester i året med full drift er realistisk. Gjester ved Litteraturdagane i Vinje kjem i tillegg. Med digitale tenester kan senteret ha nærare brukarar og gjester årleg. Vinje-senteret blir ein ekstra grunn til å bu i Vinje, stoppe der og bli verande der lenger. 1.4 Innhald for gjester og brukarar For alle museum er samlingane arbeidsgrunnlaget. Samlingsforvaltning handlar om å samle inn, bevare, dokumentere, registrere og gjere tilgjengeleg. Erik Gjestvangs store boksamling på bort imot 300 hyllemeter med svært mykje av norsk dikting gjennom fleire hundre år blir hjernen i samlingane, og Vinje-senteret kjem til å ha lite av tradisjonelle museumsgjenstandar. Mediebransjen har tradisjonelt vore best på munnlege arkiv, og innsamling av munnlege minne blir difor viktig. Dette blir kombinert med kunnskap og forteljingar om profilerte diktarar, redaktørar og journalistar. For arbeidet med journalistikk blir det oppretta eit fagråd ved Vinje-senteret. Nynorsk kultursentrum driv utoverretta og har utforma strategiar for formidling generelt og utstillingar spesielt, der omvisinga er eit grunngrep. Grunntanken om utstillingar er at «vi er analoge der vi kan, og digitale der vi må». Personifisering og andre journalistiske grep vil bli brukte i formidlinga ved Vinje-senteret. Innhaldet blir mest tilpassa norske gjester, men Vinje-senteret skal også ha tilbod for framandspråklege, og basisutstillinga blir teksta på nynorsk og engelsk. I samarbeid med Høgskolen Sørøst-Norge vil Nynorsk kultursentrum tilby studentar i Rauland å vere Vinje-ambassadørar. Ei eiga utstillingsgruppe lagar plan for basisutstillinga i Vinje-senteret. Vinje-senteret skal leite fram det spesielle og det typiske, det uventa og det eineståande, og ikkje ta snarvegen til det openberre. Regelmessige arrangement tilpassa den lokale veke- og årsrytmen og tilbod som alt finst, blir ein viktig del av verksemda i Vinje-senteret. Slike arrangement kan leggjast til fleire stader. Å utvikle nye elevprogram om dikting og journalistikk for Den kulturelle skulesekken er ei prioritert oppgåve frå første arbeidsdag. Senteret skal utforme sine eigne programformat med dei nye røystene og dei prislønte forfattarane og journalistane: dei beste. Vinje-senteret bør vere ein av dei fem viktigaste aktørane i 200-årsjubieet for A.O Vinje i Litteraturdagane i Vinje er den eldste litteraturfestivalen i Telemark og har vore arrangert i august september sidan Dette er ein lågbudsjettfestival med høg kvalitet, og det beste i dette må førast vidare. Festivalen er eigd av eit medlemslag og årsmøtet i laget gav styret fullmakt til å forhandle med Nynorsk kultur-sentrum om at festivalen blir ein del av Vinje-senteret. Ulvik poesifestival har med stort hell vore ein del av Haugesenteret sidan Ei slik løysing vil styrkje både senteret og festivalen og føreset ein avtale mellom Litteraturdagane i Vinje og Nynorsk kultursentrum. Digitale tenester inkluderer nettstader og sosiale medium. Nynorsk kultursentrum har satsa mykje på slike tenester like sidan Aasen-tunet blei opna i Våren 2016 dreiv institusjonen det digitale oppslagsverket Allkunne og åtte andre nettstader og var med det truleg det einaste museet i Noreg med fleire nettstader enn museum. Publikum kunne då velje mellom meir enn tekstdokument på desse nettstadene. Nettstaden Vinjesenteret.no blei opna med publisering av Prosjektplan for Vinje-senteret og ymse bakgrunnsstoff måndag

112 Vinje-fondet er ei årleg løyving over statsbudsjettet for å styrkje nynorsk journalistikk og anna publisistisk verksemd på nynorsk og medverke til større rekruttering av nynorskbrukande journalistar. I åra er det løyvt 3,6 millionar til 13 prosjekt, fleire av dei i Telemark. Midlar frå Vinje-fondet var ein nødvendig føresetnad for at Nynorsk avissenter kunne etablerast i Førde. Nynorsk kultursentrum forvaltar ordninga på oppdrag frå Kulturdepartementet, og det praktiske arbeidet med støtteordninga blir lagd til Vinje-senteret. Som ei avdeling i Nynorsk kultursentrum blir Vinje-senteret ein samfunnsaktør innanfor språk, dikting og journalistikk. Vinje-senteret skal vere med og gjere det lettare og kjekkare å vere nynorskbrukar på Austlandet. Med støtte i solid dokumentasjon skal senteret fremje pressepolitiske tiltak som styrkjer uavhengig journalistikk generelt og journalistikk på nynorsk spesielt, og litteraturpolitiske tiltak som fremjar prosakunst på nynorsk og bokmål. Det inneber at Vinje-senteret kan kome til å målbere omstridde meiningar. Vinje-senteret må ta imot gjestene i ein open og innbydande resepsjon. Senteret treng ein butikk som er ein del av det samla tilbodet og som kan gi inntekter. Butikken bør vere noko av det første gjestene møter og det siste dei reiser frå. Nynorsk kultursentrum driv då fire butikkar, og det gir mange driftsfordelar i alt frå kompetanse til innkjøp. Nynorsk kultursentrum er eit av få museum i Norden som har satsa på nettbutikk, og Handlenett.no blir felles for alle tre avdelingane. Eit serveringstilbod må der vere, løyst i samarbeid med lokale aktørar som Vinje Gardsmat og Mjonøy. 1.5 Samarbeid og kommunikasjon Vinje-senteret blir til etter eit lokalt initiativ, er ønskt lokalt og byggjer på eit sterkt lokalt engasjement. Det tek med seg det som finst, forbetrar det som alt er og gir meir og nytt innhald i kulturlivet. Arbeidet med prosjektplanen har vore møtt med interesse, entusiasme og uvanleg stor grad av semje. Gjennom inkluderande samarbeid skal heile Vinje eige i Vinjesenteret, og ingen andre prosjekt kjem i klemme på grunn av den nye institusjonen. Nynorsk kultursentrum har teke initiativ til ein samarbeidsavtale med Vest-Telemark Museum, og nødvendige avtalar mellom Telemark fylkeskommune og Vinje kommune er i arbeid. Vinje-senteret følgjer grunntanken i Nynorsk kultursentrum om at ingen prosjekt er avslutta før dei er formidla og gjort kjende for andre. Krava til universell utforming og klarspråk blir følgde og administrasjonsspråket er nynorsk. Styret i Nynorsk kultursentrum vedtok profilprogram for Vinje-senteret med V-en i signaturen til A.O. Vinje som motiv. Vinje-senteret gir ut meldingsbladet Dølen til husstandane i Vest-Telemark to gonger i året. Tilkomsten til Vinje-senteret må vere godt skilta frå aust og vest, og arbeidet med å skrive staden inn i reisehandbøker tek til no. 1.6 Organisering, lokalisering og romprogram Vinje-senteret blir ei avdeling i Nynorsk kultursentrum på linje med Aasen-tunet frå 2000 og Hauge-senteret frå Vinje-senteret skal ha heilårsdrift og kan få inntil seks arbeidsplassar fire fulle stillingar og to deltidstilsette som avløysarar og omvisarar. Røynsla frå oppbygginga av Hauge-senteret i Ulvik gjeld også for Vinje-senteret: Den faglege nærleiken er større enn den geografiske avstanden. Medarbeidarane i Vinje-senteret får 18 kollegaer i dei andre avdelingane som alle arbeider med språk og litteratur. Alle etablerte driftssystem og rutinar i Nynorsk kultursentrum gjer det lett å etablere drifta i Vinje. Vinje-sente

113 ret gjer Nynorsk kultursentrum til det einaste norske museet med driftsavdelingar i to landsdelar og tre fylke. Mellom Ulvik og Vinje tek bilturen mindre enn tre timar, mellom Ulvik og Ørsta seks timar. Det blir lett å kome til Vinje-senteret, og det skal vere lett å bli verande der. Vinje-senteret blir lagt til Vinje skule like ved E134 eit kvarter frå kommunesenteret Åmot og midt mellom Bergen og Oslo. Hovudetasjen i Vinje skule frå 1973 blir bygd om for Vinje-senteret. Underetasjen kan då disponerast til næringshage og andre føremål. Vinjar samfunnshus frå 1959, teikna av Arnstein Arneberg, fargesett av Henrik Sørensen og bygd på dugnad, ligg vegg i vegg med Vinje skule og blir sambruk for større arrangement. Utanfor er der alt parkeringsplass for 50 bilar, og det er god offentleg økonomi å bruke om att bygningar og anlegg som alt finst. Vinje-senteret treng om lag 550 m2 utanom korridorar og fellesområde med Vinjar. Av det går 300 m 2 til utstilling og formidling, 90 m 2 til publikumsområde og vel 110 m 2 til tilsette og drift. Dette er lite målt mot nybygg for norske museum, men vesentleg meir enn Hauge-senteret i Ulvik, den billigaste nasjonale kulturinstitusjonen som er blitt opna på lang tid. Vinje-senteret blir likevel eit av dei største litterære musea i Noreg. Det kan måle seg med Hauge-senteret i tal tilsette, men vil disponere eit mykje større areal. Berre Aasen-tunet i Ørsta og Hamsunsenteret på Hamarøy har fleire fast tilsette. 1.7 Skisseprosjekt, kalkylar og budsjett Vinje-senteret får ei dempa, men tydeleg form og utnyttar plassen godt. Det er ein institusjon med mange funksjonar som inneber ein komplisert konstruksjon. Skisseprosjektet styrkjer det som er, legg til noko nytt i form og innhald og framhevar dei store verdiane i kulturlandskapet i området. Vinje skule blir bygd om med ein nybygd kontorfløy, mellombygningen til Vinjar samfunnshus blir riven og erstatta med eit moderne bygg i glas, som saman med ny utøvargarderobe i underetasjen tilfører Vinjar samfunnshus nye kvalitetar og oppfyller krava til universelt tilgjenge år kulturhistorie blir meir synleg og tilgjengeleg for publikum, og området ned mot Vinjevatnet blir ein god stad å vere, ikkje minst for småbarnsfamiliar. Vinje-senteret blir på 696 m 2 BTA medrekna nye fellesområde med Vinjar, som dessutan får 50 m 2 BTA ny utøvargarderobe i underetasjen. Vinje-senteret må realiserast gjennom eit klassisk norsk spleiselag i samsvar med dei hevdvunne fordelingsreglane for offentlege tilskot frå stat, fylke og kommune. Investeringskalkylane for skisseprosjektet er uvanleg detaljert og byggjer på gjeldande retningslinjer og eit stort erfaringsmateriale. Der er usikre faktorar som kan slå begge vegar. Driftsbudsjetta følgjer budsjettprinsippa i Nynorsk kultursentrum om nøkterne inntekter og realistiske kostnader. Truleg vil det koste inntil 24,0 millionar 2016-kroner eks. mva å byggje Vinje-senteret. Då er 4,8 millionar eller 25 prosent i uføresette kostnader rekna med. Vida-re vil basisutstillinga koste om lag 6,1 millionar. Vinjar samfunnshus bør utbetrast for 1,0 millionar for å dekkje dei behova som ligg føre. Nybygg for museum dei siste åra har kosta frå til per m 2, og om-byggingar frå og oppover til Ut frå skisseprosjektet for nybygg og om-bygging vil Vinje-senteret koste inntil per m 2 BTA. Driftsbudsjetta for år 1 4 aukar frå 2,6 millionar til 6,0 millionar ved full drift. Til og med 2015 hadde Vinje kommune brukt om lag 3,6 millionar på grunn-lags- og utviklingsarbeid som kjem Vinje-senteret til gode

114 Vinje kommune eig Vinjestoga, Vinje skule og Vinjar samfunnshus. Å etablere Vinjesenteret endrar ikkje noko på dette. I tråd med intensjonsavtalen frå 2014 gjer Vinje kommune og Nynorsk kultursentrum ein overtakings- og driftsavtale på grunnlag av denne prosjektplanen, som inneheld framlegg til ein slik avtale. Framlegget inneber at Nynorsk kultursentrum kan ta over driftsansvaret for Vinje-senteret frå og med og Vinjestoga frå og med Framdrift, ringverknader og risikoar Prosjektplanen blei lagd fram Same dagen opna Vinje-senteret det første publikumstilbodet med nettstaden Vinjesenteret.no. Under føresetnad av at nødvendig og langsiktig finansiering kjem på plass i tide, kan dagleg leiar ta til våren 2017, og våren 2018 kan då fire medarbeidarar vere på plass. I alle høve kan Vinje-senteret tilby eit eige program på 200-årsdagen for A.O. Vinje Det tek tid å utvikle slike institusjonar, men går det berre åtte ni år frå den første ideen til eit komplett publikumstilbod er på plass, er det svært kort tid. Ein kalender for år 1 4 etter 2016 er utarbeidd. Ein kulturinstitusjon er viktig og gjer seg viktig i kraft av seg sjølv. Det følgjer av den eigenverdien kultur har. Vinje-senteret vil styrkje og fornye Vinje som litterært landskap og gi publikum fleire tilbod enn dei som alt finst. Senteret gir også vesentlege økonomiske ringverknader i form av varige arbeidsplassar. Røynslene frå Aasen-tunet og Hauge-senteret viser at det tek tid før ringverknadene frå ein slik kulturinstitusjon slår inn. Alt året etter at Hauge-senteret kom i full drift, hadde likevel institusjonen gitt Ulvik 12 nye innbyggjarar. Ein god tommelfingerregel er at om lag 70 prosent av lønsmidlane går inn i lokaløkonomien. Å vurdere risiko er å vurdere både kva som skal til for å nå planlagde mål og kva som kan hindre dette. Sju slike faktorar er identifiserte, men det kan også gå betre enn ein ventar. Ideen om Vinje-senteret er blitt møtt med stor entusiasme og vilje til resultat på ulike nivå. Ein bør både rekne med at noko skjer seg og at det kan bli uro i etableringsfasen. Røynsler frå oppbygginga av andre museum dei siste åra vil bli brukte, særleg frå Haugesenteret som blei bygt opp Vinje-senteret er betre forankra enn noko anna prosjekt Nynorsk kultursentrum har arbeidd med. Prosjektplanen er omfattande fordi eit moderne museum er ein kompleks organisasjon med svært mange og ulike oppgåver som skal løysast. Det faglege og organiatoriske ambisjonsnivået er høgt, men det gjer også at mangt er gjennomtenkt lenge før det skal gjerast. Tradisjon og modernitet Denne prosjektplanen formar eit høgt fagleg ambisjonsnivå for Vinje-senteret. Ingen sa imot då dette ambisjonsnivået blei presentert i minste detalj i drøftingsframlegget i januar Skisseprosjektet frå dei framståande arkitektane Hille & Strandskogen byggjer vidare på dette faglege ambisjonsnivået. Med sine mange funksjonar og oppgåver blir Vinje-senteret komplekst å byggje når gjenbruk er ein viktig føresetnad. Dette er ombygging, nybygg og tilbygg i eitt. I tillegg kan ein no heve bruksstandarden for Vinjar samfunnshus, i si tid skapt av ein av dei fremste norske arkitektane på 1900-talet, i levande bruk i dag. Slik ser møtet mellom kulturvern og moderne museumsdrift ut, i innhald, form og kroner. Og likevel: Vinje-senteret blir ein av dei minste nye nasjonale kulturinstitusjonane i Noreg. Det blir også ein av dei rimelegaste. Vinje-senteret blir det det gjer

115 116

116 117

117 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: L12 Saksbehandler: Marte Lifjeld Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 49/17 Formannskap Søknad om dekning av avgift til støyrapport for motorcrossbane Fosseneset Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling: Saken fremmes uten innstilling til vedtak. Saksopplysninger: Manndalen motorcrossklubb fremmet et innspill om tilrettelegging for motorcrossbane på Fosseneset, i reguleringsplan for Fossen. Motorcrossklubben har hatt møte med ordfører og planleggere (Steinar Høgtun som regulerer Fossen, og kommuneplanlegger Marte Lifjeld), hvor saken ble lagt frem. I møtet ble det gitt uttrykk for at en støyrapport kunne belyse saken bedre. Med bakgrunn i møte datert 10/5-17, har motorkrossklubben innhentet en støyfaglig rapport. Konklusjonen i rapporten har ingen betydning i og med at arealet som var tenkt er avsatt som jordbruksområde. Rapporten er utarbeidet av Sweco og ble presentert i møte 13/6-17 med lag og foreninger ved Fosseneset og kommunen, og tilsendt Steinar Høgtun som er planlegger for Fossen reguleringsplan. Den sier hvilke avbøtende tiltak som må til for å eventuelt tilrettelegge for en motorcrossbane på Fosseneset. Manndalen motorcrossklubb søker med dette dekning for rapporten på ,- Se vedlegg for kvittering. 118

118 Kåfjord kommune vil som tiltakshaver for reguleringsplanen være ansvarlig for å vurdere hvilken kompetanse som skal hentes inn til planen, og når i prosessen dette skal skje. Vurdering: Kåfjord kommune har ikke avsatt midler i sine budsjett til dette formålet. 119

119 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: A20 Saksbehandler: Ellen M. Lindvall Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 50/17 Formannskap Klage på vedtak om avslag på dekning av skolepenger for elev ved Olderdalen skole Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Klage på avslag 2 Svar på søknad 3 Søknad Rådmannens innstilling: 1. Klagen tas ikke til følge 2. Søknad om dekning av skolepenger avslås. Saksopplysninger: Den fikk oppvekstavdelingen en søknad fra Jens Ivar Simonsen og Lill Kristin Berg om dekning av skolepenger for sin datter som var inntatt som elev ved ungdomsskolen ved Den Norske skole Costra Blanca. Eleven skal starte på skolen ved skolestart på høsten 2017 og fram til desember Foresatte må betale 165 euro per mnd, som utgjør 660 euro for 5 måneder. 120

120 I brev den avslo oppvekstavdelingen på søknaden om dekning av skolepenger. Begrunnelsen var at oppvekstavdelingen har ikke avsatte midler på sitt budsjett til å kunne gå inn å dekke slike formål. Den kom det skriftlig klage fra Jens Ivar og Lill Kristin på avslaget om skolepenger. I klagen kommer det frem at kommunen mottar skolepenger fra staten etter antall elever, og at kommunen har elever som går på skole i annen kommune der kommunen er inne og dekker utgiftene ved dette. På bakgrunn av overnevnt påklager de vedtaket med ønske om at søknaden innvilges. I Lov om frittståande skolar (friskolelova) kommer det fram i Kapittel 3. Elevane 3-1.Inntak av elevar Skolane skal ha heile landet som inntaksområde. Dei skal stå opne for alle som fyller vilkåra for inntak i offentlege skolar, jf. opplæringslova 2-1 tredje ledd og 3-1 første ledd. Dette gjeld òg skolar i utlandet og internasjonale skolar i Noreg. Skolane kan reservere eit avgrensa tal på elevplassar til søkjarar som kjem etter hovudinntaket. Kapittel 6. Offentlege tilskot og skolepengar m.m. 6-1.Statstilskot Godkjende skolar får statstilskot til godkjend opplæring med 85 prosent av eit tilskotsgrunnlag per elev. Til grunn for tilskotsgrunnlaget ligg gjennomsnittlege driftsutgifter per elev i den offentlege skolen. Tilskotsgrunnlaget blir korrigert for utgifter som den offentlege skolen har, men som ikkje skal inngå i tilskotsgrunnlaget. Tilskotsgrunnlaget blir rekna ut særskilt for barnesteget, ungdomssteget og dei ulike utdanningsprogramma i vidaregåande opplæring. Grunnskolar får innarbeidd 100 prosent av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar i tilskotsgrunnlaget. Vidaregåande skolar får innarbeidd 85 prosent av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar i tilskotsgrunnlaget. For grunnskolar skal det takast omsyn til skilnaden i utgifter mellom små, mellomstore og store skolar. Departementet kan gi forskrift om at det for grunnskolar i Noreg skal takast omsyn til skilnaden i utgiftene i den kommunen skolen ligg, og til utgiftene på landsbasis. Dei særskilde skolane for funksjonshemma får likevel alle driftsutgifter dekte ved statstilskot etter ein normalsats per elev per skoleår. Departementet kan gi forskrift om tilskotsordninga for dei særskilde skolane for funksjonshemma. Departementet kan gi forskrift om dokumentasjon for elevtal og om rapportering av elevtal. 121

121 6-2.Skolepengar Skolar som får statstilskot etter 6-1 første ledd, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane kan utgjere inntil 15 prosent av tilskotsgrunnlaget, med eit beløp fastsett av departementet i tillegg for dekning av utgifter til husleige/kapitalkostnader. Departementet kan i særskilde tilfelle gjere tidsavgrensa unntak frå kravet. Skolar som får statstilskot etter 6-1 fjerde ledd, kan i særskilde tilfelle få dispensasjon til å krevje inn skolepengar. Grunnskolar kan ikkje krevje noka form for betaling frå elevar eller foreldre utover det som følgjer av denne føresegna. Ut i fra Lov om friskole kommer det fram at godkjente skoler får statstilskudd til godkjent opplæring med 85 prosent av et tilskuddsgrunnlag per elev, og styret fastsetter hvor mye eleven må betale i skolepenger. Slik oppvekstavdelingen tolker søknaden søkes det om å få dekt skolepenger på kr. 660 euro. Skolepenger er noe foresatte selv må stå for på lik linje som foresatte med elever på privatskolen i kommunen. Går kommunen inn for dekning av skolepenger for eleven det søkes om, åpner det for at samtlige elever på privatskolen i kommunen kan søke om å få dekt skolepenger. Vurdering: 122

122 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: P30 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 33/17 Hovedutvalg miljø, drift og utvikling /17 Formannskap Utsetting flytebrygge ved allmenningskai, Olderdalen Saksprotokoll i Hovedutvalg miljø, drift og utvikling Behandling: Rådmannen trekker saka, da administrasjon vil søke ekstern finansiering. Saka legges fram på nytt etter at tilbakemelding på søknad om ekstern finansiering er gitt. Enstemmig vedtatt. Vedtak: Rådmannen trekker saka, da administrasjon vil søke ekstern finansiering. Saka legges fram på nytt etter at tilbakemelding på søknad om ekstern finansiering er gitt. Rådmannens innstilling: Innkjøp av flytebrygge, kai Olderdalen, må pga kommunens økonomiske situasjon utsettes. 126

123 Saksopplysninger: I møte av , sak tilstandsvurdering av kaier, Olderdalen, pkt 5, ble det vedtatt at administrasjonen skulle legge fram en sak om kostnader for utsetting av betongflytebrygge til neste møte i HMDU. I Olderdalen er det nå 5 båter som fisker med garnbruk på fjorden, og slik det er nå er det problemer med å få bruket inn- og ut av båten. En flytebrygge vil i tillegg gjøre på- og avstigning fra både lettere og tryggere. Tredelen av «nato-kaia» rives i løpet av sommeren. For betongdelen foretas det de aller mest nødvendige reperasjoner som riving av gamle forskallingsplater under kaia, oppgradering av sikkerhet på kaia, samt nedeskallering av akseltrykk til 12 T. Nedeskallering er med bakgrunn av inspeksjonen i vinter, foretatt av Multiconsult, som viste armeringskorrosjon og klare tverrsnittreduksjoner på bjelkene til kaien. Ut i fra dette, vurderes det slik at kaia har 60 % kapasitet av det den opprinnelig hadde. Akseltrykk og flatelasten på kaien reduseres derfor med 40 %. Vurdering: Renovering av betongdelen av kaia er foreslått lagt inn på kapitalbudsjettet for 2018, samlet sum for renovering er stipulert til kr ,-. En kan ikke bare renovere deler av kaia, da vil kaia totalt sett til slutt bli ubrukelig. Dette medfører at etter renovering vil kaia igjen tåle 20 T/akseltrykk For å lette tilgangen til kaia, og gjøre av- og påstigning fra båt tryggere, samt bedre tilrettelegging for fiskere, er det kommet forslag om Olderdalen grendelag om en flytekai i tilknytning til betongkaia. Det presiseres at flytekaia også må ha en funksjon som flytende bølgebryter, derfor er flytekai av helbetong valgt. Rådmannens tilrådning: Rådmannen ser at tiltaket utgjør et viktig moment i forhold til tilgang til kaia, men på bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon må innkjøp av flytebrygge til kai Olderdalen utsettes. 127

124 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: 216 Saksbehandler: Håkon Jørgensen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 52/17 Formannskap Kåfjord kommunestyre K-Sekretariatet IKS - Endring av selskapsavtale pr Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Ny selskapsavtale Rådmannens innstilling: Kåfjord kommune godkjenner ny selskapsavtale pr for K-Sekretariatet IKS. Saksopplysninger: K-Sekretariatet IKS eies av flere fylkes-/kommuner i Troms og nordre Nordland. Selskapet skal ivareta kommunelovens krav om at kontrollutvalgene til enhver tid har sekretariatsbistand som tilfredsstiller utvalgenes behov. Kontrollutvalgets sekretariat skal påse at de saker som behandles av kontrollutvalgene er forsvarlig utredet, og at utvalgenes vedtak blir iverksatt. Selskapet har tilgang på en bredt sammensatt kompetanse. Kommunestyret i Evenes kommune har vedtatt å gå inn som deltaker i K-Sekretariatet IKS fra Som følge av denne endringen må deltaker(fylkes-) kommunene vedta ny ajourført selskapsavtale pr , jf. vedlegg. Vurdering: Saken ansees som en formalitet og rådmannen mener Kåfjord kommunestyre skal godkjenne ny avtale. 128

125 130

126 131

127 132

128 133

129 134

130 135

131 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/ Arkiv: L12 Saksbehandler: Marte Lifjeld Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 53/17 Formannskap Fastsetting av planprogram til lysløyperegulering i Olderdalen Henvisning til lovverk: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord formannskap fastsetter planprogrammet slik det fremgår av «planprogram og melding om oppstart, lysløype Olderdalen». Saksopplysninger: Planprogram med melding om oppstart ble behandlet i Kåfjord formannskap den 22. mai 2017, sak 2017/103 og lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 6/7-17 til 16/ Melding om oppstart/planprogram ble annonsert i Framtid i nord, Nordlys, Avvir, og på kommunens hjemmeside. Berørte grunneiere og sektormyndigheter ble tilskrevet direkte. Innen fristens utløp var det innkommet 5 merknader. Merknadene har ikke ført til vesentlig endring av planprogrammet. Forslag til fastsatt planprogram blir dermed tilnærmet uendret fra den som ble sendt ut på høring den 22. mai Det fastsatte planprogrammet danner grunnlaget for utarbeidelse av reguleringsplanen. Vurdering: 136

132 PLANPROGRAM OG MELDING OM OPPSTART REGULERINGSPLAN FOR LYSLØYPE OLDERDALEN Vedtatt 15. September

133 Innhold Innledning...3 Lokalisering...3 Planområdet...4 Overordnede rammer og føringer...5 Nasjonale føringer...5 Regionale føringer...5 Kommunale føringer...5 Planinnhold...6 Utrednings og kunnskapsbehov...6 Konsekvensutredning...6 Utredningstemaer...6 ROS-analyse...7 Vurdering og valg av relevante temaer...7 Planprosess, medvirkning og framdrift...9 Framtid og frister...9 Organisering/deltakelse...10 Medvirkning/rådgivning politisk/administrativt...10 Medvirkning/rådgivning Innbyggerne...10 Medvirkning Fylkeskommunale og statlige interesser

134 Innledning I henhold til plan- og bygningslovens 4-1 skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides planprogram for planer som kan ha vesentlig virkninger for miljø og samfunn. Reguleringsplan for lysløype i Olderdalen faller innunder kravene for utarbeidelse av planprogram jfr. 5 i Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Planprogrammet forteller hva planleggingen skal handle om og hvordan det skal gjennomføres. Dette omfatter en beskrivelse av hensikten med arbeidet og hvordan planen skal utarbeides i samspill med alle som berøres. Forslag til planprogram legges ut til offentlig ettersyn i 6 uker og fastsettes deretter av Kåfjord kommune. Med utgangspunkt i vedtatt planprogram, utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning i løpet av 3. og 4. kvartal år Reguleringsplanen skal utarbeides som detaljreguleringsplan. Lokalisering Fig 1 Dagens løypetrase vises av gul linje. Innenfor områdeavgrensningen i stiplet sort linje er planlagt løypetrase tegnet inn. Planområdet ligger på østsiden av Olderdalen og følger Olderdalselven oppover. En ny lysløype for Olderdalen ønskes regulert da nåværende lysløype vil bli kuttet av på nordsiden pga. ny skredvoll i området. Planområdet for den nye delen av lysløypen i Olderdalen er på ca. 200 Dekar. Dagens områdeavgrensning kan bli innsnevret under arbeidet med reguleringsplan

135 Planområdet Den planlagte lysløypetraseen kobles på nåværende lysløype før den krysser Olderdalselva. Strekningen på sørsiden av elven følger til dels elveløpet og vil i stor grad følges, men er ikke endelig fastlagt. Eksisterende planer I kommunedelplan for Olderdalen (1991) er sørøstlig del av planområdet regulert til LNF område. Planavgrensningen ligger også innenfor sentrumsplanen til Olderdalen (2016). Området som overlapper ligger i sørøstlig del og er regulert til grønnstruktur. Topografi, grunnforhold og vegetasjon Terrenget innenfor planavgrensningen kan stykkes opp til to deler på grunn av Olderdalselven. Nordsiden (ovenfor elven) ligger i bunden av en fjellfot, mens terrenget på sørsiden av elven flater noe ut før det igjen stiger opp mot kirka. Grunnforholdene består i stor grad av elveavsetninger med innslag av hav- og fjordavsetninger (Kilden.no Løsmasser). På nordsiden av elven består vegetasjonen i dag av løvskog med middels- til høy bonitet. Sørsiden av elven består i hovedsak av løvskog med middels bonitet, men også noe uproduktiv løvskog langs elven og et stykke barskog av lav bonitet rundt kirkegården (Kilden.no Bonitet AR5). Eiendomsforhold Følgende eiendommer er innenfor planavgrensningen: 7/2, 7/6, 7/9, 8/1, 8/2, 8/7, 8/21, 8/22, 8/23, 8/24. Fig 2 Flyfoto med planavgrensning i sort stiplet og planlagt lysløypetrase i gul strek

136 Overordnede rammer og føringer Nasjonale føringer Kommunal planlegging må forholde seg til lover, forskrifter, bestemmelser og retningslinjer. Av de mest sentrale for reguleringsområdet nevnes følgende: - Plan og bygningsloven - Naturmangfoldloven - Kulturminneloven - Retningslinje 2/2011 NVE, Flaum og skredfare i arealplaner, revidert Rikspolitisk retningslinje T-1442 Miljøverndepartementet, retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen. - Rundskriv T.2/08 Miljøverndepartementet, om barn og planlegging - Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet Regionale føringer - Fylkesplan for Troms har følgende målsetning: Arealforvaltningen skal være forutsigbar og legge til rette for god og bærekraftig nærings- og samfunnsutvikling basert på oppdatert kunnskap og godt planverk i kommunen. - Fylkesplanen for Troms , Kap. 5 Arealpolitiske retningslinjer - Regional plan for landbruk i Troms Folkehelse, idrett og friluftsliv (under revisjon) - Kulturarvplan for Troms (under revisjon) Kommunale føringer - Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel (under arbeid) - Kommunedelplan for Olderdalen (1991) - Reguleringsplan (områderegulering) for Olderdalen sentrum (2016) 5 141

137 Planinnhold Utbyggingen av ny lysløype vil omfatte internt løypenett med bro over elven. Løypen vil bli universelt utformet og skal bidra til rekreasjon og trivsel, fysisk aktivitet og god folkehelse. Olderdalselven er et økologisk, biologisk og geologisk viktig naturobjekt med gode visuelle kvaliteter. Etablering av lysløype langs elven må ta hensyn til dette. Utrednings og kunnskapsbehov Konsekvensutredning Det foreligger ikke en godkjent arealplan for Kåfjord kommune. Reguleringsplanen omfattes av forskrift om konsekvensutredninger. I dette inngår også Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Konsekvensutredningen vil omfatte en beskrivelse av konsekvensene av det konkrete tiltaket samt forslag til avbøtende tiltak dersom nødvendig. For å få frem virkningene av planen, må de måles eller beskrives ut fra en referanse. Dagens situasjon, inkludert vedtatte planer, er en slik referanse og benevnes som 0-alternativet. I konsekvensutredningen gjøres en sammenligning av forventet tilstand etter tiltaket, mot forventet tilstand uten tiltak. Utredningstemaer Tabellen nedenfor illustrerer temaer som vil vurderes i forhold utbygging/tiltak i planområdet. Utredninger Vurdering Tilgjengelig kunnskap Natur og miljø Landskap og bebyggelse Kulturminner/ kulturmiljø Naturvern Naturmangfold Landbruk Samfunn Utbygging Vurdering av spesielle landskapsverdier i forhold til utbygging Vurdering om utbyggingstiltaket påvirker kulturminner og/eller kulturmiljøer Vurdering om utbyggingen kommer i konflikt med områder som er vernet Vurdering om utbyggingsforslaget/tiltaket kan få konsekvenser for naturmiljøet Vurdering om utbyggingstiltaket bidrar til hinder for landbruket Vurdere behov for utvidelser av offentlige- og Naturbasen, kulturminnesøk, askeladden. Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag, naturbase. Naturbasen, artsdatabank, NINA-rapporter mm. og lokal kunnskap Drøfting med impliserte og aktuelle utbyggere

138 oppføring av andre bygninger Trafikksikkerhet Ikke relevant Nærmiljøanlegg og friluftsliv Barn og unge Folkehelse Universell utforming Vurdering av hvilke konsekvenser utbygging har for friluftsliv/rekreasjon Vurdering om tiltaket kommer i konflikt med viktige områder for barn og unge Vurdering om utbygging påvirker folkehelsen positivt eller negativt Vurdering av muligheter for universell tilrettelegging Kartlegge friluftsområder og drøfting med fagpersonell. Rikspolitiske retningslinjer (RPR), direkte medvirkning. Kartlegging av fritidsbruk og drøfting med fagpersonell. Plan og bygningsloven 10. Byggeteknisk forskrift. Kommunal økonomi Vurdering hvorvidt utbyggingsforslaget påvirker kommunal økonomi Kommunal kunnskap ROS-analyse Alle planer der det legges til rette for utbygging skal vurderes med hensyn på risiko og sårbarhet, jf. Plan- og bygningslovens 4-3 Vurdering og valg av relevante temaer Faretype Vurdering Tilgjengelig kunnskap Naturbaserte farer Snøskred Tiltaket er utsatt for snøskred NGIs aktsomhetskart Fjellskred Tiltaket er utsatt for fjellskred Beregnet oppskyllingshøyde NGI-rapport (2013) Kvikkleireskred Kan forekomme i områder Utføre grunnundersøkelser med leire, temaet vurderes. Grunnforhold Vurdering om byggegrunn er Utføre grunnundersøkelser problematisk. Temaet vurderes. Flomfare og erosjon Flom er definert som flom i vassdrag. Temaet vurderes. Veileder Flom og skredfare i arealplaner Havnivåstigning/stormflo Tiltaket berøres ikke av «Estimater av havnivåstigning i Ekstremnedbør Sterk vind havnivåstigning/stormflo. Fare knyttet til ekstremnedbør er definert som utfordringer ved overvannshåndtering. Temaet vurderes. Tiltaket er ikke spesielt utsatt for sterk vind. norske kystkommuner» Kortidsnedbør og ekstremnedbør (Norsk klimasenter) Norsk klimaservicesenter 7 143

139 Radon Tiltaket vil ikke være utsatt for radon. Stråleverninfo 14:2012, Statens strålevern Isgang Ved klimaendringer kan isgang forekomme. Temaet Klimaprofil Troms. Lokal kunnskap vurderes. Skog-/ lyngbrann Ikke risikofylt Lokal kunnskap Reindrift Vurdering om tiltaket vil ha negativ påvirkning for reindriftsnæringen Lokal kunnskap, rendriftsnæringen Virksomhetsbaserte farer Brann/eksplosjon Tiltaket vil ikke medføre økt Brann og eksplosjon Støy Forurensning brann- og eksplosjonsfare. Tiltaket vil ikke medføre mer støy Vurdering av konsekvensen ved lysforurensning og konsekvens for økt ferdsel langs vernet vassdrag (Arbeidstildynet) Retningslinjer for støy i arealplanlegging Kjemikalieutslipp Ikke relevant Forurensning. Regjeringen.no Ulykker transport Ikke relevant Havne og farvannsloven, vegloven Transport av farlig gods Ikke relevant Direktiv 2008/86/EF Innlandstransport av farlig gods Sårbare objekter Ikke relevant Elektromagnetisk felt Ikke relevant Terror/sabotasje Ikke relevant Dambrudd Ikke relevant Forskrift om sikkerhet ved vassdragsanlegg

140 Planprosess, medvirkning og framdrift Framtid og frister Dato Beskrivelse Ansvar Juni 2017 Juni 2017 Juni 2017 Sept Oppstartsmelding m/planprogram Planprogrammet legges ut til off. ettersyn (6 uker) Innspillene til planprogram innarbeides Fastsetting av planprogram Formannskap Formannskap Adm. Formannskap Dato Beskrivelse Ansvar Juli 2017 Planarbeid analyse - Gjennomgang av temakart/innspill - Identifisering av motstridende interesser - Møter September Planarbeid utarbeiding av planforslag Kart m/bestemmelser - Beskrivelse m/konsekvensutrening/ros - Eventuelle møter Oktober Planforslag til offentlig ettersyn (6 uker) Formannskap Eventuelle møter Desember Planforslag merknadsbehandling Formannskap Eventuelle møter Desember 2017 Planforslag Sluttbehandling ( 12-12) Kommunestyret Fig 3 Forslag til planprosess Farget felt illustrerer planprogrammet. Planprogrammet utarbeides etter reglene i plan- og bygningslovens 4-1. Planprogrammet skal ligge ute til offentlig ettersyn i 6 uker. De øvrige feltene i illustrasjonen viser videre utarbeidelse av reguleringsplanen. Reguleringsplanen utarbeides etter reglene i 12-8, -9 og -10. Planen skal fremmes som en detaljregulering. Når planforslaget er utarbeidet skal den legges ut til offentlig ettersyn i 6 nye uker. Dette vil annonseres i lokalpressen og gjennom elektroniske medier. Alle kan gi merknader til planforslaget. Administrasjonen vurderer innkomne merknader og legger saken fram for formannskapet med tilrådning. Formannskapet kan enten følge 9 145

141 administrasjonens tilrådning eller ikke. Deres vedtak oversendes kommunestyret for sluttbehandling. Organisering/deltakelse Det er Kåfjord kommune som er planmyndighet og dermed ansvarlig for behandling av planen. Foruten politisk og administrativt deltakelse illustreres medvirkning i 2 hoveddeler, interne og eksterne deltakere. Med interne deltakere menes beboere/interessenter i kommunen, mens eksterne deltakere omfatter interessenter utenfor Kåfjord kommune. Interne deltakere Innbyggerne Olderdalen Grendelag Olderdalen idrettslag Olderdalen jeger og fisk Olderdalen grunneierlag Olderdalen snøscooterforening Olderdalen skole og barnehage Ungdomsråd Kommunalt råd for eldre Kommunalt råd for funksjonshemmede Eksterne deltakere Fylkesmannen i Troms Troms fylkeskommune Sametinget Statens vegvesen NVE Mattilsynet Reinbeitedistrikt 36 Cohkolat ja Birtavàrri ning/rådgivning politisk/administrativt Formannskapet er kommunens planutvalg og styringsgruppe for arbeidet. Medvirk Kåfjord kommunes kommuneplanlegger utarbeider planen og annen administrativ deltakelse vil variere, avhengig av tema som diskuteres. Medvirkning/rådgivning Innbyggerne Stedets Innbyggere får informasjon og inviteres til å komme med innspill til planarbeidet med bruk av følgende modeller: - Møter med interesseorganisasjoner - Kommuneplanleggers kontor er åpent og tilgjengelig for besøk - Informasjon på Kåfjord kommunes hjemmeside - Informasjon gjennom media

142 Medvirkning Fylkeskommunale og statlige interesser Det kom inn 5 uttalelser på planprogrammet ved oppstart av lysløyperegulering i Olderdalen. Planprogrammet ble behandlet i formannskapet den 22/5 og lagt ut til offentlig ettersyn i perioden 6/7 til 16/ Sametinget Befaringsvarsel Sametinget må foreta en befaring før vi kan uttale oss til saken. Ut fra vår kjennskap til det aktuelle området vurderer vi det som sannsynlig at automatisk fredete samiske kulturminner kan bli berørt av det aktuelle tiltaket. Tiltak kan ikke iverksettes før vår befaring er foretatt og vår uttalelse foreligger. Befaringen vil gjennomføres så snart som mulig i løpet av høsten 2017 Kommentar fra Kåfjord kommune: Kåfjord kommune avventer iverksetting av tiltak inntil rapport fra sametinget er avlagt. Troms Fylkeskommune Planområdet ligger innenfor områdereguleringen for Olderdalen sentrum og ble undersøkt for kulturminner i forbindelse med dette planvarselet, jf. Vår uttalelse i brev av Troms Fylkeskommune har utover dette ingen merknader til planprogram og oppstartsvarsel. Kommentar fra Kåfjord kommune: Merknaden er tatt til følge. Fylkesmannen i Troms Jf. Oversikten over utredningstemaer ser det ut som at reindriften er uteglemt. Reindrift bør være et av utredningsteamene. Utover dette ingen merknader til planprogrammet. Kommentar fra Kåfjord kommune: Merknaden er tatt til følge. Statens vegvesen Statens vegvesen har ingen merknader til planprogram og oppstarts varsel, da det ikke berører våre interesser. Kommentar fra Kåfjord kommune: Merknaden er tatt til følge

143 Olderdalen Snøscooterforening I dag er det allerede en godkjent scooterløype i det samme området. I starten av den nye lysløypa går det i dag en scooterløype som følger Vannverksveien opp dalen. Lysløypa er planlagt å gå i samme trase som scooterløypa, ca. 50 meter, før den krysser elva. Vi mener at den nye lysløypa må legges i en egen trase ved siden av scooterløypa, før den krysser scooterløypa nitti grader, og går videre over elva. Dette vil ivareta sikkerheten for skigåere og scooterskjørere. I planområdet ser vi også at det er en mulighet for å kunne forlenge lysløypa noe i området ved gapahuken. En eventuell utvidelse der kan skape konflikter og føre til farlige hendelse (sammenstøt) fordi skiløypa vil krysse scooterløypa på flere plasser. En utvidelse i dette område er derfor ikke tilrådelig. Kommentar fra Kåfjord kommune: Merknaden tas til følge. Ulike sektormyndigheter har stor kompetanse innenfor sine ansvarsområder og kommunen ønsker tett dialog, gjerne befaringer, i videre planprosess

144 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/90-40 Arkiv: G10 Saksbehandler: Marte Lifjeld Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 54/17 Formannskap Fastsetting av planprogram for kommunedelplan for folkehelse Henvisning til lovverk: Folkehelselovens 5, jf 30 og 27 og forskrift om oversikt over folkehelsen 3 og 4. Vedlegg 1 planprogram for folkehelseplan Kåfjord kommune 2 Oversikt over folkehelsen og påvirkningsfaktorer i Kåfjord kommune Rådmannens innstilling: Planprogram for kommunedelplan for folkehelse for perioden med vedlegget «oversikt om helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Kåfjord kommune», vedtas fastsatt. Saksopplysninger: Planprogrammet for kommunedelplan for folkehelse for perioden lå ute på høring fra 6/2.17 til 31/ Det kom i høringsperioden inn tre innspill til planprogrammet, fra den øvrige sektor. Som vedlegg til planprogrammet er oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Kåfjord kommune. Kommunedelplan for folkehelse forventes å være ferdig i løpet av høsten Vurdering: Varsel om oppstart av planarbeidet med vedtatt i f-sak 57/15. Det ble satt ned en flerfaglig arbeidsgruppe for utarbeidelse av oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i Kåfjord kommune samt planprogram for folkehelseplan. Oversikt over helsetilstand og 149

145 påvirkningsfaktorer vil være nødvendig forutsetning for at det videre arbeidet med plan for folkehelse skal lykkes. Et kunnskapsbasert grunnlag fører til at vi får en god planlegging/planarbeid og tiltak på folkehelseområdet. Plan- og bygningslovens 4-1 første og andre ledd hjemler utarbeidelse av planprogram for kommunedelplan. Planprogrammet er et grunnlag for selve planen. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegg for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som bil bli vurdert og behovet for utredninger. Kommunedelplan for folkehelse skal bedre helsen til innbyggerne i Kåfjord kommune gjennom å legge til rette for et godt folkehelsearbeid. Et folkehelsearbeid som er kunnskapsbasert, flerfaglig, godt planlagt og basert på tydelige prioriteringer. Prinsippene som i Folkehelseloven settes opp som grunnleggende i dagens folkehelsearbeid, skal ligge til grunn for dette planarbeidet; utjevning, «helse i alt vi gjør», føre-var, bærekraftig utvikling og medvirkning. 150

146 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni Planprogram Kommunedelplan for folkehelse

147 Innhold Bakgrunn Innledning Føringer Tidsavgrensning Definisjon Folkehelse Helsefremmende og forebyggende arbeid Formål Hovedtema i planen Dagens situasjon Organisering og prosess Medvirkning Framdriftsplan

148 Bakgrunn I henhold til Plan og Bygningsloven skal det utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet for alle regionale planer og kommuneplaner. Dette gjelder også for kommunedelplaner. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegget for medvirkning. Formannskapet vedtok i sak 57/15 følgende; 1. Prosessen med utarbeidelse av kommunedelplan for folkehelse for perioden starter opp i september og beregnes lagt fram for kommunestyret juni Drift og utvikling har prosessledelse for utarbeidelse av plan for folkehelse Det er satt ned en flerfaglig arbeidsgruppe bestående av konsulent VVA, helsesøster, kommuneoverlege, leder sykehjem, leder hjemmebasert omsorg, leder oppvekst, arealplanlegger, kulturkonsulent, helsesøster og kommunelege 2. Gruppa vil ved behov invitere andre deltakere inn i gruppa. Formannskapet vil være styringsgruppe. Kåfjord kommune har ikke tidligere hatt en kommunedelplan for folkehelse, men i kommuneplanens samfunnsdel er levekår og folkehelse satt som et av de overordnende målene for at Kåfjord kommune skal ha en god samfunnsutvikling. 1 Innledning I kommuneplanens samfunnsdel står kommunens langsiktige hovedmål for folkehelse og levekår: Levekår og folkehelse som fremmer god fysisk og psykisk helse. I tillegg har verdens helseorganisasjon følgende definisjon på folkehelse; fysisk, psykisk og sosialt velvære, ikke bare fravær av fysisk sykdom. Mål er offensive, som krever en bevisst folkehelsepolitikk for å motvirke utviklingstrekk som trekker i motsatt retning. Det er særlig to utviklingstrekk som er bekymringsfulle, det ene er at vi har en negativ utvikling på en del viktige folkehelseområder, eks mindre fysisk aktivitet, som gir særlig stor utfordring i kombinasjon med dårlig kosthold. Fedmeepidemien er en konsekvens av dette. Den andre bekymringsfulle utviklingen er at det er store, og økende sosiale forskjeller i helse. De med kort utdanning og lav inntekt har dårligere helse enn de med lang utdanning og høy inntekt. De sosiale forskjellene gjelder både barn, unge, voksne og eldre. I tillegg til de nevnte områder er det et stort forebyggingspotensiale innenfor områder som rus, psykiske helse, type 2 diabetes, røyking og hjerte/kar lidelser. Ikke alle sykdommer kan forhindres, men en betydelig andel av sykdomsbyrden vi har kan forebygges. Kan vi gjøre noe med de direkte risikofaktorene for eksempel på området fedme og type 2 diabetes (metabolsk syndrom) eller kan vi gjøre noe med de bakenforliggende årsakene som dårlig kosthold, røyking og manglende trim, vil vi kunne hindre en god del sykdomstilfeller. Og gjør vi noe med risikofaktorene, vil også forskjellene i helse mellom de best stilte og de dårligst stilte bli mindre. 153

149 Kommunedelplan for folkehelse skal bedre helsen til innbyggerne i Kåfjord kommune gjennom å legge til rette for et godt folkehelsearbeid. Et folkehelsearbeid som er kunnskapsbasert, flerfaglig, godt planlagt og basert på tydelige prioriteringer. Prinsippene som i Folkehelseloven settes opp som grunnleggende i dagens folkehelsearbeid, skal ligge til grunn for dette planarbeidet; utjevning, «helse i alt vi gjør», føre var, bærekraftig utvikling og medvirkning. 2 FØRINGER Folkehelseloven gir de viktigste formelle rammene for folkehelsearbeidet. Den pålegger kommunen som helhet ansvaret for folkehelsearbeidet, jfr. kap 2, 4. Videre beskriver loven hvordan arbeidet skal bygge på en oversikt over folkehelseutfordringene i kommunen, at kommunen ut fra oversikten skal analysere og vurdere sammenhenger og definere kommunes hovedutfordringer, sette mål og planlegge tiltak. En kommunedelplan for folkehelse er et svar på kravene i loven. Plan- og bygningsloven legger viktige overordnede føringer for arbeidet, og i henhold til planog bygningsloven skal nasjonale og regionale rammer og retningslinjer legges til grunn. I følge Forskrift om oversikt over folkehelsen 5 skal kommuner og fylkeskommuner utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert 4.år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og Følgende lovverk/føringer vil bli vektlagt ved utarbeidelse av forslag til kommunedelplan for folkehelse: Statlige føringer: - Lov om Helse- og omsorgstjenester - Samhandlingsreformen - Folkehelsemeldingen - Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging Regionale føringer: - Fylkesplan - Regional plan for folkehelse Kommunale føringer - Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel (under utarbeidelse) - Planstrategi for Kåfjord kommune - Beredskapsplan - Hovedplan for vann og avløp (under planlegging) - Lov om miljørettet helsevern - Trafikksikkerhetsplan - Sentrumsplaner - Boligpolitisk handlingsplan (pågående planarbeid) 154

150 - Strategisk plan for helse - Strategisk plan for oppvekst «Kåfjordsekken» - Ruspolitisk plan (planarbeid pågår) - Plan for idrett og friluftsliv (planarbeid pågår) 2.1 Tidsavgrensning Planen har en tidshorisont på 4 år: Planen vil bli rullert i forhold til nasjonale føringer og erfaringer med planen i folkehelsearbeidet. Helsefremmende tiltak og forebyggende arbeid gir i mange tilfelle først resultat i et lengre perspektiv. De langsiktige målene og strategiene vil derfor gjelde for en tolvsårsperiode ( ). 3 DEFINISJON 3.1 Folkehelse Folkehelse defineres som befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i befolkningen. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets samlede innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade og lidelse, og som beskytter mot helsetrusler. Det omfatter også arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte og indirekte påvirker helse. Folkehelsearbeid er å jobbe helsefremmende og sykdomsforebyggende. Begrepet helse defineres av verdens helseorganisasjon som en tilstand av fullkommen fysisk, psykisk og sosial velvære - ikke bare fravær av sykdom eller svakhet. Folkehelsearbeidet er god investering, både menneskelig og økonomisk. Folkehelsearbeid er å styrke fysisk og mental helse, styrke ernæringskompetanse, sikre gode læremuligheter, sikre arbeid og aktiviseringsmuligheter, samt sikre trygge miljø der vi ferdes. Det handler om vårt forhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken grad livet oppleves å ha mening, være forutsigbart og håndterbart. Dette er beskyttelses- eller mestringsfaktorer som gir både det enkelte individ og våre befolkningsgrupper som samer, kvener, nye bosettere og nordmenn, bærekraft og slitestyrke. Tanken bak er at hver enkelt må ta et selvstendig ansvar og alle innbyggerne må bli ansvarliggjort. 3.2 Helsefremmende og forebyggende arbeid Folkehelsearbeidet forutsetter både helsefremmende og forebyggende tilnærminger. Helsefremmende arbeid er definert som den prosess som gjør folk i stand til å mestre hverdagens utfordringer, styrke og bevare sin helse. Sentralt i helsefremmende arbeid er den enkeltes og/eller lokalsamfunnets mulighet til å ha aktiv innflytelse over egen situasjon. Forebyggende arbeid innebærer å opprettholde befolkningens helse ved å forhindre at sykdom oppstår; sykdomsforebyggende arbeid. I det praktiske folkehelsearbeidet vil innsats innenfor begge tilnærmingene utfylle og overlappe hverandre. De fleste helsefremmende tiltak vil også ha en sykdomsforebyggende effekt. Det meste som gjøres av sykdomsforebygging har også et potensial for å styrke og fremme helse. 155

151 Forebyggende arbeid kan deles inn i; Befolkningsrettet forebyggende arbeid universelle tiltak rettet mot folk flest eller mot hele befolkningsgrupper Grupperettet forebyggende arbeid tiltak rettet mot grupper med kjent og forhøyet risiko for å utvikle sykdom. Individrettet forebyggende arbeid tiltak rettet mot individer med høy sykdomsrisiko eller symptomnivå. I denne planen omfatter folkehelsearbeidet bare befolkningsrettede og grupperettede tiltak. Den vil omfatte folkehelsearbeid i regi av kommunen som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Det innebærer samarbeid mellom kommunen som organisasjon og kommunesamfunnet (foreninger, nærmiljøer, næringsliv etc). 4 Formål Målet med folkehelsearbeidet i Kåfjord er å bedre levekår og folkehelse slik at dette fremmer god fysisk og psykisk helse. Formålet med planarbeidet er å produsere en kommunedelplan for folkehelse med tydelige innsatsområder, mål og tiltak. Folkehelseplanen skal være en plan som svarer på folkehelselovens krav og Kåfjord kommunes behov, og som blir et godt lokalpolitisk styringsverktøy for folkehelsearbeidet i vår kommune. Folkehelseplanen skal bidra til at forutsetningene for gode, kloke og sunne valg blir bedre for både befolkning og administrasjon, og den skal ta høyde for at vi har ulike forutsetninger for å gjøre valg. Ut fra definisjonen av folkehelsearbeid, kan nesten alt som gjøres i kommunen regnes som relevant for folkehelsearbeidet. Et av målene med planarbeidet er imidlertid, ut fra helsestatistikk, levekårskartlegging og lokale erfaringer, å definere hva som er de store helseutfordringene i Kåfjord kommune, og definere hvilke hovedtema vi derfor bør jobbe med for best mulig å bedre folkehelsen og utjevne ulikheter i den. Prosessen med kommunedelplanen skal brukes til å skape økt bevissthet og kunnskap om folkehelse, både i kommuneorganisasjonen (i det faglige arbeidet og i utøvelsen av arbeidsgiverrollen) og i befolkningen forøvrig. Planprosessen blir på denne måten i seg selv et folkehelsetiltak. Tilleggsmål med planarbeidet er derfor; Skape økt bevissthet om folkehelse og folkehelsearbeid Involvere befolkningen i folkehelsearbeidet Forankre folkehelsearbeidet politisk og administrativt Sørge for ressurser til folkehelsearbeid 156

152 5 Hovedtema i planen Mange tema i er fra statusbeskrivelse og utfordringer gitt i varsel om oppstart av planarbeidet F-sak 2015/90-23.l På den positive siden har vi lavere andel husholdninger med lav inntekt, noe som gir mindre barnefattigdom. Kåfjord kommune scorer også godt når det gjelder lavt antall personskader som er behandlet i sykehus. Lav andel av befolkningen som bruker antibiotika eller legemidler mot psykiske lidelser. Kommunehelseprofilen viser imidlertid også at kommunen har betydelige utfordringer på folkehelseområdet. På følgende områder scorer kommunen dårligere enn landsgjennomsnittet: Andel av befolkningen som har videregående eller høyere utdanning Andel uføretrygdede i alder år Kvalitet på drikkevannsforsyning dette gjelder ikke kvalitet på selve drikkevannet Andel elever som trives på skolen (målt for 10. klasse) Andel elever på laveste mestringsnivå i regning i 5. klasse Andel kvinner som røyker Forventet levealder hos menn Andel av befolkningen med psykiske symptomer og lidelser Forekomst av muskel- og skjelettlidelser Forekomst av hjerte- og karsykdom Forekomst av type 2-diabetes Frafall fra videregående skole har også stor betydning for helse videre i livsløpet. Selv om Kåfjord ligger på landsgjennomsnittet mht. frafall, er dette en faktor som kommunen bør inkludere i planarbeidet. Kåfjord kommune sin visjon er at Kåfjord kommune skal være et livskraftig og levende samfunn som gir alle innbyggerne trygghet for et godt livsløp som bygger på vår egen kultur og tradisjon. Det er derfor naturlig at fokus også settes på mulighet til å ivareta og videreutvikle eget språk og kultur. 6 Dagens situasjon Folkehelseprofilen er et verktøy utarbeidet av Folkehelseinstituttet. Profilen gir en oversikt over folkehelsetilstanden i den enkelte kommune gjennom grafer og tall. Det andre verktøyet som er laget og som er et nødvendig supplement til planarbeidet, er en statistikkbank. Data til Kommunehelsa statistikkbank er hentet fra tilgjengelige offentlige kilder, blant annet sentrale helseregistre og Statistisk sentralbyrå. Innbyggerundersøkelse i kommunen for vann og avløp, generell innbyggerundersøkelse, elev- og foreldreundersøkelse, NGdata- undersøkelsen 2013, og helse- og livsstilsundersøkelsen Saminor 2. Norsk senter for forskningsdata (NSD) sin kommunedatabase har statistikk om alle norske kommuner helt tilbake til år

153 Kåfjord kommune har gjennomført en helse- og livsstilsundersøkelse (Saminor 2) i Helse- og livsstilsundersøkelsen er en del av den større helse og levekårsundersøkelsen SAMINOR, som første gang ble gjennomført i perioden Helse- og livsstilsundersøkelsen var en klinisk undersøkelse som ble gjennomført i Kåfjord kommune høsten Alle innbyggerne i alderen år var invitert til å delta. Hovedtemaene var risikofaktorer for hjerte-karsykdommer med hovedvekt på metabolsk syndrom og type 2 diabetes, kosthold og ernæring og miljøgifter. Forebyggende arbeid med å minske type 2 diabetes, muskel- og skjelettlidelser og røyking blant kvinner, tillegg til forebygging av psykiske lidelser blant unge er tiltak som må prioriteres i planperioden. 7 Organisering og prosess - Formannskapet er styringsgruppe for planarbeidet - Planarbeidet ledes av Drift- og utvikling - Prosjektledelse ivaretas av Drift- og utvikling - Referansegruppe er rådmannens ledergruppe - Prosjektgruppa er satt sammen med representanter fra alle etater - Arbeidsgrupper vil bli satt sammen ut fra behov, med representanter både fra kommuneorganisasjon og det sivile samfunn. 8 Medvirkning Medvirkning er et sentralt perspektiv innenfor folkehelsearbeid, og vil derfor være spesielt viktig i en kommunedelplan for folkehelse. Det bidrar til å øke eierforholdet til planen. Medvirkningsprosessene skal bidra til bedre planer, lette gjennomføring av planer og bidra til at politikernes grunnlag for planbeslutninger skal bli best mulig. Planprosessen skal brukes til å skape økt bevissthet og kunnskap om folkehelse, både i kommuneorganisasjonen og i befolkningen forøvrig. Det legges vekt på bred medvirkning, og det vil bli lagt stor vekt på å skape arenaer for dialog med lag, foreninger, næringsliv og andre. 9 Framdriftsplan Januar 2017: Vinter 2017: Vinter 2017: Mars 2017: Vår 2017: Høst 2017: Prosjektgruppa arbeider med å få en oversikt over med å få oversikt over helsetilstanden i befolkningen i tråd med Folkehelseloven 5. Arena for medvirkning. Ferdigstille planforslag som sendes ut på høring i 6 uker Planprogram sendes ut på høring med høringsfrist på 6 uker Innspill tas inn og planen justeres fortløpende Politisk behandling 158

154 Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer god oversikt - en forutsetning for riktig prioritering av tiltak Innhold 1.0 Bakgrunn og lovgrunnlag

155 2.0 Informasjon om oversikten Generelle forhold Kåfjord kommune Helseutfordringene i Kåfjord kommune total sett Demografi Næring og sysselsetting Boliger og bosituasjon Barnevern Barn og unge Fysisk aktivitet blant barn og unge Sosiale møteplasser for barn og unge Helse Drikkevannskvalitet Forurensing Et trygt samfunn Vaksinasjonsstatus Tannhelse Generelt om forebyggende helsearbeid i Kåfjord kommune Samfunnsutvikling Boligutvikling Levekår/folkehelse Omdømme Næring Idrett/friluftsliv Kultur Et trygt samfunn Brukere og tjenester Barn og unge Sjumilssteget Kåfjordsekken Medvirknig Barnevern Psyksisk helse/rusforebyggende tiltak blant unge Helse Psykisk helse Fysisk helse Forebyggende arbeid psykisk helse/rus Rehabilitering Omsorgstrappa Organisasjon/medarbeidere Økonomi Oppsummering og veien videre

156 1.0 Bakgrunn og lovgrunnlag På bakgrunn av Folkehelseloven 5 skal Kåfjord kommune ha en nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig, identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Hovedhensikten med oversiktsdokumentet er å forankre folkehelsearbeidet politisk, på tvers av sektorer og som en langsiktig systematisk satsing. Kommunen har også en sentral rolle i å fremme befolkningens helse gjennom sine virkemidler og folkehelseperspektivet skal inngå i planlegging og lokal samfunnsutvikling. Oversiktsdokumentet skal utarbeides hvert fjerde år. Det skal også være et løpende oversiktsarbeid mellom disse fireårsperiodene. Dette er nødvendig for å fange opp ny vesentlig informasjon om helsetilstand og faktorer som påvirker helsen. Oversikten baseres seg på: Opplysninger fra statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen Kunnskap fra de kommunale tjenester Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn som kan ha innvirkning på befolkningens helse Befolkningens helse påvirkes av en rekke ulike faktorer som for eksempel utdanning og inntekt. Dermed må oversikten ha et bredt spenn for å kunne gi et helhetsbilde av helsetilstanden i kommunen. Ved å definere utfordringer kan oversikten bidra til å nå folkehelselovens mål om en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Økt oppmerksomhet rettet mot faktorer som påvirker helsen, bl.a. bakenforliggende faktorer som utdanning, inntekt/jobb, bolig og oppvekstmiljø, peker nå nytt lovverk mot et bredere samfunnsrettet folkehelsearbeid. Med det brede samfunnsperspektivet på folkehelse blir også plan- og bygningsloven og kommuneplanlegging sentrale verktøy. Hovedområdene som omtales i dokumentet er (Folkehelseloven 3): Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekårsforhold Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand 2.0 Informasjon om oversikten Oversiktsdokumentet er utarbeidet ved hjelp av et flerfaglig samarbeid, og informasjon er hentet fra blant annet; Nav, Folkehelseinstituttet, Statistisk sentralbyrå, Ungdata undersøkelsen, Troms Fylkeskommune og Kåfjord kommune. Kilder er angitt ved hver tabell/graf/informasjon. Det er innhentet informasjon og vurderinger fra de ulike tjenestene i kommunen. Ungdataundersøkelsen i Kåfjord ble gjennomført på ungdomstrinnet høsten

157 Saminor undersøkelsen. Kommunebarometret. Statistikk-benchmarking 2015 for Kåfjord kommune. Forskning og informasjon. Det er brukt statistikk og tabeller innen ulike områder ut fra hva en ser som relevant. Informasjonen er vurdert ut fra om det er en utfordring eller ressurs for kommunen, og hva dette kan føre til. Små kommuner har større utfordringer enn store når det gjelder utarbeidelse og tolkning av statistikk. Det skyldes blant annet personvern og for lite befolknings/datagrunnlag. Tilfeldige variasjoner fra år til år kan gi store utslag. Når variasjonene er store, blir det vanskelig å vurdere trender. Derfor brukes ofte et glidende gjennomsnitt en middelmåling over flere år. Ved sammenligning av data må en ta høyde for at forskjellene kan skyldes tilfeldig variasjon. 3.0 Generelle forhold Kåfjord kommune Kåfjord kommune ligger midt i Nord-Troms regionen og har et areal på 951,1 km2, hvor mer enn 70 % av arealet ligger høyere enn 600 m o.h., og kommunen er derfor Troms fylkes høyest liggende kommune. Videre definerer NVE store deler av kommunens lavereliggende arealer som rasfarlig, og Kåfjord kommune er den kommune i Troms, om ikke i landet, som har størst utfordringer i forhold alle typer skred. Bosetting i Kåfjord er preget av bygdene Manndalen, Birtavarre, og kommunens administrasjonssted Olderdalen, men har også en betydelig randbebyggelse langs E6. Kåfjord kommune er en flerkulturell kommune som omfatter både norsk, samisk og kvensk språk og kultur. Kåfjord kommune inngår i samelovens språkforvaltningsområde. Kåfjord kommune har i f-sak 76/14 vedtatt skilting på kvensk av bygde- og grendenavn og kommunale institusjoner. Kåfjord kommune har i følge statistikk fra SSB et innbyggertall pr 3. kvartal 2016 på Trenden er økende antall eldre, samt at aldersgrupper år vil være forholdsvis stabil mot 2040, og deretter ha en begynnende nedgang. Dersom disse prognosene slår til, betyr det at kommunen i framtiden står ovenfor en utfordring der andel eldre øker mer enn andel unge yrkesaktive. Med økende andel eldre vil man også se for seg at andel med helseutfordringer vil øke parallelt, samtidig som man vil stå i en situasjon der andelen i yrkesaktiv alder, ikke vil klare å dekke behovet dette skaper. Derfor er det viktig å fokusere på langsiktig planlegging av kommunehelsetjenesten, hjemmebaserte tjenester, institusjonsplasser og forebyggende folkehelsearbeid. Dugnadsånden står meget sterkt i Kåfjord kommune, dette gir seg utslag i alle frivillige lag og foreninger i Kåfjord, og pr i dag har Kåfjord 52 aktive lag og foreninger. Ut fra aktive lag og foreninger kan en stipulere den frivillige innsatsen i kommunen til flere ti-talls årsverk. I Olderdalen ble en ny idrettshall ført opp i I Birtavarre og Manndalen er det kunstgressbaner, Olderdalen har gressbane og det er en grusbane i Djupvik. I dag er det et basseng som er i drift i Birtavarre. Det finnes flere ball binger og lysløyper i kommunen. I Olderdalen ligger kulturhussenteret hvor kulturskolen i Kåfjord holder hus. Kulturskolen gir flere ulike tilbud til både barn og voksne i kommunen

158 Fotball, innebandy, røde kors-forening og snøscooterforening er noen av kommunens organiserte fritidsaktiviteter. Kommunen har høy grad av tilrettelegging for friluftsliv og potensiale for å videreutvikle dette er stort. Det er mange åpne hytter og stier som er merket. Fotturer, langrenn, fisketurer, isklatring, snøscooterløyper, toppturer, RIB-turer på fjorden, er noen av mange fritidsaktiviteter. Halti, Finlands høyeste fjell, Nordmannviktind (1355 moh) og Storhaugen (1142 moh), kan flere noen av flere mål for toppturer. Målet er at Kåfjord kommune skal være et livskraftig og levende lokalsamfunn for alle innbyggere. Det skal dermed legges til rette for et variert og aktivt næringsliv, samt et godt livsløp for hele befolkningen som bygger videre på vår egen kultur og tradisjon. Kåfjord kan for fremtiden ikke forvente noen stor vekst innenfor offentlig sektor, så sysselsettingen og arbeidsplassene må komme i det private, og gjerne i nye næringer. I så henseende har kommunens satsningsområder vært utvikling av turisme og reiseliv, festivaler som Riddu Riddu og fiskefestivalen, samt tradisjonelt håndverk og duodji. Denne satsinga har vært en suksess da Kåfjord kommune er blitt kjent som kulturkommunen i Troms. 4.0 Helseutfordringene i Kåfjord kommune total sett Folkehelseinstituttet (FHI) gir hvert år ut en folkehelseprofil. Bl.a vil denne profilen være en del av kunnskapsgrunnlaget for kommunens folkehelse, og gir mulighet for Kåfjord å sammenligne seg med landsgjennomsnittet, fylkesgjennomsnittet og andre i samme kommunegruppe. På den positive siden har vi lavere andel husholdninger med lav inntekt enn resten av landet, noe som gir lavere barnefattigdom. Kåfjord kommune scorer også godt når det gjelder lavt antall personskader som er behandlet i sykehus, samt lav andel av befolkningen som bruker legemidler mot psykiske lidelser og antibiotika. Lav kriminalitet sjekk politi Kommunehelseprofilen viser imidlertid også at kommunen har betydelige utfordringer på folkehelseområdet. På følgende områder scorer Kåfjord lavere enn landsgjennomsnittet; Andel av befolkningen som har videregående eller høyere utdanning Andel uføretrygdede i alder år Andel elever som trives i skolen (målt for 10. klasse) Andel kvinner som røyker Forventet levealder hos menn Andel av befolkningen med psykiske symptomer og lidelser Forekomst av muskel- og skjelettlidelser Forekomst av hjerte- og karsykdom 5 163

159 4.1. Demografi Pr hadde Kåfjord kommune et folketall på Innbyggertallet var på topp omkring 1970 med innbyggere, og har siden vært synkende, men med en mindre prosentvis nedgang fra omkring år 2000 og til i dag. Antall levendefødte de siste 7 årene har variert fra 15 (2009) til 25 (2015). I Kåfjord er det flere menn enn kvinner i aldersgruppa 20 til 39 år. Det er flere som flytter ut, og dette er en av årsakene til negativ befolkningsvekst. I 2016 var det 128 personer som flyttet til Kåfjord, mens det var 152 personer som flyttet ut. Figuren viser utviklingen i folketall i kommunen fra 1990 til 2014 (pr. 3. kvartal) og forventet utvikling frem til 2040 basert på SSBs framskrivinger (hovedalternativet, MMMM). Folketallsutvikling (3. kv.) og prognose frem til 2040 Trenden er økende antall eldre og aldersgruppa år vil være forholdsvis stabil mot 2040, og deretter ha en begynnende nedgang. Kåfjord kommune har en forventet levealder på 79,6 år for menn og 83,9 år for kvinner Næring og sysselsetting Kåfjord kommune skal være et livskraftig og levende lokalsamfunn for alle innbyggere. Det skal dermed legges til rette for variert og aktivt næringsliv, samt et godt livsløp for hele befolkningen som bygger videre på vår egen kultur og tradisjoner. Vi har nærhet til regionsentret i Nordreisa, og forholdsvis kort avstand til Tromsø. Kommunen kan for framtiden ikke forvente noen stor vekst innenfor offentlig sektor, så sysselsettingen og arbeidsplassene må komme i det private. Historisk sett har kommunen lange tradisjoner med næringskombinasjoner, hvor kombinasjonen jordbruk og fiske var den opprinnelige. I de senere årene er det oppstått flere nye næringskombinasjoner med satsing på turisme som en viktig del. 4.2 Boliger og bosituasjon I planbeskrivelsen til arealplanen påpekes det at i Kåfjord er det behov for et alternativ til enebolig som boform. Det er behov for leiligheter i ulike størrelser, fra små leiligheter for 6 164

160 unge og enslige og til større leiligheter for familier. Utleiemarkedet er svært begrenset i Kåfjord i dag. Tabellen viser boligutviklingen i Kåfjord fra 2006 til Antall boliger gjelder både bebodde og ubebodde boliger. Kåfjord Endring siste 8 år Type bolig (bebodd, eller ubebodd) Antall Antall Antall Prosent Enebolig ,0 % Tomannsbolig ,9 % Rekkehus, kjedehus og andre småhus ,0 % Boligblokk Bygning for bofellesskap ,0 % Andre bygningstyper ,7 % SUM boliger ,8 % Kilde Statistisk sentralbyrå Bygging av nye boliger har hatt en nedgang de siste årene. Tidligere var det stort sett bare eneboliger som ble bygd, men denne trenden er nå i ferd med å snu litt, i og med at det bygges rekkehus og kjedehus. Kåfjord kommune har overført sin boligmasse til UngBo AS, og har ingen kommunale utleieboliger da disse forvaltes av UngBo AS. Aleneboende er en stor og voksende befolkningsgruppe, spesielt blant eldre, med en særlig markant økning de siste årene. Ved kartlegging i forbindelse med utarbeidelse av boligsosial handlingsplan ble det kulturelle særpreget med at yngste sønn ofte blir boende hjemme med foreldrene tydelig. I følge SSB (2014) var det i ,3 % som var aleneboende, aldersgruppen 67 til 79 år. For samme periode var 42,6 % av aldersgruppen over 80 år aleneboende. 4.3 Barnevern Kåfjord barneverntjeneste hadde en økning i bekymringsmeldinger i 2016 sammenlignet med 2014 på 36 %. Det ble åpnet undersøkelse i 86 % av meldingene, hvorav 59 % førte til barnevernstiltak. Største parten av meldingene barneverntjenesten mottar er fra politi, skole, barnehage og private meldere. Andre barneverntjenester er også i større grad blitt flinkere til å oversende saker, når familier flytter. Det bør etterstrebes å få på plass et mer integrert og kontinuerlig samarbeid med helsetjenestene, for å sikre at bekymringssaker knyttet til barn fanges og meldes barneverntjenesten. Barneverntjenesten opplever helt klart en økt kompleksitet i sakene. Det er flere høykonfliktsaker, voldssaker og saker som hvor det kreves tiltak for å øke foreldrenes foreldreferdigheter. Dette krever igjen at barneverntjenesten er oppdatert på endringer innen fagfeltet og til enhver tid har den rette kompetanse. Dette er utfordrende da det er en liten tjenesten som er sårbar for endringer. Det at vi er en liten distrikts kommune, gjør også at vi 7 165

161 ikke har tilgang til de samme tiltakene som større kommuner og by kommuner. Kåfjord barneverntjeneste har i større grad enn større kommuner nyttiggjort nettverksplassringer og involvert nettverket i løsningsorienterte tiltak knyttet til familier med behov for barnevernstiltak. 4.4 Barn og unge (Kilder: kommuneprofilen, Ungdata) I Nord-Troms ligger prosentandelen på antall barn (0-15 år) på 17,4 og i Kåfjord så lavt som 15,1%. Færre barn og unge kommer tydelig frem i befolkningssammensetningen under pkt. 5.1 «befolkningsutvikling». Minkende aldersgruppe i produktiv alder (20-39 år) og negativ flyttebalanse er hovedårsakene. Kåfjord kommune er godt utbygd med barnehager og grunnskoler. Tilbudet av frivillige organisasjoner spiller en viktig rolle under oppveksten til mange av Kåfjords unge. «Ungdata» er en nasjonal innhenting av kunnskap om ungdom. I 2013 ble det utført lokale spørreundersøkelser fra klasse i Kåfjord kommune. Hovedtemaene som elevene svarer på er områdene «foreldre og venner skole og framtid Fritid helse og trivsel tobakk og rus risikoatferd og vold». Svarprosenten er 90 % og svarene som gis gjør det mulig å jobbe mer målrettet mot denne aldersgruppen. Tallene fra Ungdata, folkehelseprofil og Elevundersøkelsen viser at elevene sliter med ensomhet og depressive symptomer. I 10. klasse trives kun 64 % på skolen, mens gjennomsnittet for trivsel i Norge ligger på 85 %. Kåfjord ligger 11 % under gjennomsnittet for hvor mange som har fullført videregående skolegang eller høyere utdanning. Så lite som 46 % er fornøyd med lokalmiljøet, mens landsgjennomsnittet ligger på 70 %. Trukket frem i stikkord er disse områdende hvor Kåfjord ligger under landsgjennomsnitt, dvs at dårligere resultater enn landsgjennomsnittet: -Videregående skole eller høyere utdanning -trives på skolen 10. klasse, -laveste mestringsnivå i regning, 5. klasse -frafall i videregående skole De fleste ungdommer fra Kåfjord går på videregående skole i Nordreisa eller Tromsø. Dagpendling er mulig for elever som går på Nordreisa videregående skole. I diagrammet nedenfor ser vi Kåfjords statistikk (rød strek) vudert opp mot nabokommuner og Troms. Det er en betydelig økning fra år 2011 og opp til 2014, på elever som har fullført og bestått Vg

162 Fig 7, Kåfjord kommune har en bratt stigning på antall fullført og bestått fra Generelt ligger kommunen bra ann sammenlignet med Troms, Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy. 4.5 Fysisk aktivitet blant barn og unge I Kåfjord har vi 4 idrettslag som i hovedsak driver med fotball og ski. I tillegg drives det med innebandy, Tae-kwondo, volleyball, sykkelcross med mer. Manndalen motorcrossklubb har drevet med crosskjøring for de yngste. 2 Jeger & fiskerforeninger er etablert i kommunen, og som legger til rette for at det kan drives med forskjellig fysisk aktivitet ute i naturen.. To av idrettslagene har egne ballbinger. Kommunen bygde i kunstgressbaner og 2 ballbinger. I tillegg er det en gressbane i Olderdalen, samt en grusbane i Djupvik. Ballbingene brukes i hovedsak av barn og unge, og 2 av disse er bygd ved siden av skolene. I 2016 stod den nye Kåfjordhallen ferdig i Olderdalen. Denne har generert stor aktivitet, ikke minst blant målgruppen barn og unge. Friidrett har vært en idrett som har ligget nede en stund da kommunen mangler arenaer for denne idretten. Kommunen er med i Nord-Troms friluftsråd som årlig arrangerer Friluftskoler for barn og unge i juni/juli måned med mange forskjellige fysiske aktiviteter, herunder også padling som er blitt veldig populært. En av Friluftsskolene i kommunen arrangeres som et samarbeid med Riddu Riddu. Friluftsrådet samarbeider med skolene gjennom «Læring i Friluft». Planen er at barnehagene og skal inviteres til å være med på tiltaket. Nye fysiske tiltak planlegges i samarbeid med skolene i Sosiale møteplasser for barn og unge Kåfjord kommune drifter til sammen 3 ungdomsklubber i Manndalen, Birtavarre og Olderdalen. Tilbudet på klubbene er dataspill, biljard, bordtennis, air-hockey, dart og forskjellige brikkespill i tillegg til film. Matlaging er noe av det som er aktuelt å starte opp med i 2017, og som ved visse anledninger har vært prøvd ut i tidligere. I Olderdalen er det startet opp fysisk barne- og ungdomsklubb der hovedaktiviteten skal foregå inne i hallen ved forskjellige fysiske aktiviteter. I tillegg har kommunen gitt støtte til klubbaktiviteter til Kåfjorddalen grendehus samt Djupvik/Nordmannvik bygdehus

163 Kulturskolen på Kultursenteret er et sosialt møtested for barn/unge og voksne ved forskjellige aktiviteter som arrangeres der, enten i regi av ved egne- eller skolens aktiviteter. Skolene brukes på ettermiddags- og kveldstid til forskjellige aktiviteter, men i hovedsak ballspill og trimaktiviteter. Fra og med 2017 er det planlagt møteplasser for barn/unge og eldre i lag, dette er et samarbeid mellom ungdomsrådet og eldrerådet. Ungdom og eldrerådet har også felles møter. 4.7 Helse Hovedfunnene for Kåfjord kommune i helse- og livsstilsundersøkelsen SAMINOR 2 viste en høy andel overvekt og fedme i befolkningen. Dette gjelder for både menn og kvinner i alle aldersgrupper. Helse- og livsstilsundersøkelsen påviste også over dobbelt så mange menn og kvinner i Kåfjord med diagnosen type 2 diabetes ved blodprøvemåling av langtidsblodsukker sammenlignet med medisintall fra folkehelseinstituttet. I tillegg så viser folkehelseprofilen at Kåfjord kommune scorer lavere enn landsgjennomsnittet på unge uføretrygdede, psykiske lidelser, røyking blant kvinner og muskel- og skjelettlidelser. I følge folkehelseprofilen har kommunen også helserelaterte utfordringer når det gjelder psykiske symptomer/lidelser år samt overvekt inkludert fedme. 4.8 Drikkevannskvalitet Kåfjord kommune har 5 kommunale vannverk, hvorav 4 er godkjenningspliktige og godkjente i henhold til Drikkevannsforskriften. Andelen som får vann fra vannverk som har både tilfredsstillende resultat mht E.coli og stabil drikkevannsleveranse er høyere enn landsnivået (jfr Folkehelseprofilen). Kommunen eier imidlertid ett vannverk som i dag ikke har noen form for rensing. Dette vannverket er ikke godkjenningspliktig i henhold til dagens regelverk (vannverket forsyner 8 husstander), men det jobbes likevel med å finne løsninger for å sikre trygg og sikkert drikkevann til også disse abonnentene. Dette vil belyses i kommende Hovedplan for vann, Kåfjord kommune. I følge KOSTRA tall, mattilsynets vannverksregister og kommunens egen tall viser rapporter og statistikker viser at drikkevannskvaliteten og leveringssikkerheten i Kåfjord kommune er god. 4.9 Forurensing Kommunen har to større avløpsanlegg, henholdsvis plassert i Manndalen og Birtavarre. Kommunalt avløp i disse områdene slambehandles, før det slamavskilte vannet pumpes ut på dypt vann (kote -25/30) I tillegg har kommunen et Biovac renseanlegg i Fossen i Manndalen, som tar imot avløp fra Manndalen skole, Senter for Nordlige folk og nærliggende husstander i området. Avløp fra tettstedene Olderdalen og Djupvik slippes urenset ut på dypt vann (kote

164 25/30). Kommende Hovedplan avløp, Kåfjord kommune, vil belyse løsninger på disse utslippene. Kåfjord kommune ligger langs hovedferdselsåra gjennom Troms; E6. Dette betyr at det er betydelig spredt avløp langs kystlinja utenfor tettbebyggelsen, samt i områder der kommunalt avløpsanlegg ikke er utbygd. Disse utslippene må kartlegges og få status på tilstand. Private slamavskillere tømmes årlig av Avfallsservice AS, Nordreisa. Slammet fjernes mekanisk før det slamavskilte vannet slippes ut på dypt vann (kote -25/30) i Birtavarre. Avfallsservice AS drifter også renovasjonstjenesten i Nord Troms, der husholdningsavfall samles inn hver 14. dag. Grovsøppelanlegget i Birtavarre benyttes til levering av større mengder husholdningssøppel, hvitevarer, møbler o.l Oppdrett: Oppdrett ved Guorttesjohka Landbruk: På landsbasis er antall jordbruk redusert med en tredjedel siden 1950, noe som medfører mindre utslipp og forurensing. nedgang i Kåfjord 4.10 Et trygt samfunn Kåfjord kommune er Norges mest rasutsatte kommune med fjellskred i tillegg til alle andre typer skred. Kommunes rolle er å ivareta rammene rundt disse hendelsene, - aktivsere psykososialt team, gi forpleining, stille tilgjengelige ressurser til rådighet, ha fokus på liv, helse og andre verdier. Kåfjord kommune og andre samfunnsaktører kan redusere konsekvensene av uønskede hendelser ved å være godt forberedt Vaksinasjonsstatus Vi har god vaksinasjonsdekning i Kåfjord kommune. Sykdommer som det vaksineres mot er derfor ingen utfordring. Vi har også et godt tilbud med hensyn til reisevaksiner. Kåfjord kommune har ikke oppdatert smittevernplan. En utfordring er også at mange ansatte innenfor helse velger å ikke vaksinere seg mot influensa Tannhelse Tannhelsen blant barn og unge er generelt sett blitt bedre og bedre, på lik linje med resten av landet. Risikogrupper som trenger spesiell oppføling er eldre og psykisk utviklingshemmede., i tillegg til personer med psykiske lidelser. Flere av de eldste, både de med hjemmesykepleie og de som bor på institusjon har egne tenner. Tannhelsen vil da være sterkt påvirket av hvilket daglig stell som blir utført. Tannhelsen vil da bli sterkt påvirket av den innsats som pleiepersonalet utfører

165 5.0 Generelt om forebyggende helsearbeid i Kåfjord kommune I kommuneplanens samfunnsdel er det pekt på 4 fokusområder; Samfunnsutvikling, hvor overordnet mål er å sikre en ønsket og bærekraftig samfunnsutvikling Brukere/tjenester, hvor overordnet mål er å utvikle kommunes rolle som en god og effektiv velferdsprodusent Organisasjon/medarbeidere, hvor overordnets mål er å sikre at kommunen har en god arbeidsgiverrolle med godt arbeidsmiljø og kompetente medarbeidere. Økonomi, hvor overordnet mål er å sikre at kommunen har en sunn og forutsigbar økonomi Samfunnsutvikling Kåfjord kommunes visjon er at Kåfjord kommune skal være et livskraftig og levende samfunn som gir alle innbyggerne trygghet for et godt livsløp som bygger på vår egen kultur og tradisjon Boligutvikling Det finnes få kommunalt eide byggeklare tomter i Kåfjord kommune, særlig gjelder dette Olderdalen og Manndalen. Det finnes privat tilgjengelige tomter i alle deler av kommunen, men disse kan være vanskelig tilgjengelig, spesielt i forhold til utsatte grupper. I tillegg er få av de tilgjengelige tomtene regulert for tomannsboliger/rekkehus. En annen utfordring for Kåfjord kommune er at det mangler tilbud om bygninger for bofellesskap for friske eldre. Kåfjord kommune må legge til rette for en god og variert boligutvikling som tar hensyn til alle aldersgrupper. Avsetting av areal for variert boligbygging må tas opp i arealplanen. Kåfjord kommune mangler også botilbud innenfor feltet rus-/psykiatri, men dette er et tiltak som må beskrives i kommuneplanens arealdel. Kåfjord kommune har realisert følgende tiltak i samarbeid med UngBo AS, Kåfjord boliger og Husbanken Bygging av omsorgsbolig med 4 leiligheter tilknyttet Birtavarre helsesenter, øremerket psykisk utviklingshemmede Bygging av boliger rus/psykiatri Bygging av boliger etter Hamarøymodellen Oppstart av prosjektet leie før eie Levekår/folkehelse (Kilde: Folkehelseprofilen) En nasjonal utfordring er folkehelse. Livsstilssykdommer og sosiale forskjeller er økende. Den enkelte har gjennom sine valg ansvar for egen helse, men kommunen har et ansvar for å tilrettelegge for et samfunn som forebygger ulike helseutfordringer. Dette bør gjøres innen alle sektorer. Kåfjord kommune sin målsetting i forhold til folkehelse, som er nedfelt i

166 kommuneplanens samfunnsdel, er at vi i kommunen skal ha levekår og folkehelse som fremmer god fysisk og psykisk helse. Folkehelseprofilen er et bidrag til kommunens arbeid med å skaffe seg oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som påvirker denne. Hensikten med profilen er å ha en kunnskapsbakgrunn for utfordringene og tiltakene. Temaområder Indikatorer Utfordringer for Kåfjord 1. Befolkning Befolkningsvekst, valgdeltagelse, folk -befolkningsnedgang som bor alene 2. Levekår Inntekt, utdanning, uføretrygde, arbeidsledige mm. -utdanningsnivå -andel uføretrygde år -barn av enslig forsørgere 3. Miljø Drikkevann, skader, ensomhet, -lokalmiljø lokalmiljø, organisasjoner mm. 4. Skole Trivsel, mestringsgrad i lesing og skriving, frafall i videregående skole 5. Levevaner Aktivitetsgrad, overvekt, alkoholbruk, røyking 6. Helse og Forventet levealder, overvekt, ulike sykdom sykdommer, psykiske lidelser, legemiddelbruk. Tabell 3, utdrag av folkehelseprofilen med gjeldene utfordringer for Kåfjord kommune. (ungdomsskoleelever) -mestringsgrad i regning (5 kl.) -frafall i videregående skole -overvekt 17 år -røyking kvinner -muskel og skjelett -type 2-diabetes -psykiske lidelser år Folkehelseprofilen er inndelt i 6 ulike temaområder med til sammen 34 indikatorer. De ulike indikatorene viser om kommunen ligger høyere, likt eller lavere enn landsgjennomsnittet. Tabell 4 er avgrenset til å beskrive forhold som er lavere enn landsgjennomsnittet. Det gjøres oppmerksom på at statistikken er bygd på ulik «datafangst» og må vurderes sammen med annen kunnskap og lokale forhold. Trukket frem i stikkord er dette det Kåfjord har dårlige (under landsgjennomsnitt) resultater på: -Uføretrygdede, år -overvekt inkl. fedme - 17 år -røyking kvinner -forventet levealder menn -psykiske sympt./lid - primærh., år -muskel og skjelett - primærhelsetjenesten -type 2-diabetes legemiddelbrukere Folkehelseloven pålegger kommunene å utarbeide en skriftlig oversikt over helsetilstanden hvert 4. år. Kåfjord har nylig fått godkjent vedtak om et nytt helsesenter. Helsesenteret er lokalisert i Kåfjorddalen, like ved E

167 Kåfjord kommune har iverksatt tiltak som turløyper, både Ut i Nord, julesprek og lavteksel turløyper. Men kommunen må arbeide videre med å trygge områder som kan brukes av alle innbyggerne, uavhengig av funksjonsnivå og alder. Forebyggende arbeid for å minske type-2 diabetes, muskel- og skjelettlidelser og røyking blant kvinner er områder som må prioriteres i denne planperioden Omdømme Kåfjord kommune skal være et godt sted å bo og være i både for være innbyggere og våre besøkende. Bolyst og levende lokalsamfunn er sentralt i dette. Vi skal derfor bidra til et å gi et godt og variert tjenestetilbud til våre innbyggere, tilrettelegge og arbeide for gode rammer som danner grunnlag for nyskaping og videreutvikling av våre lokalsamfunn. Kommunen må arbeide videre for å øke fokus på viktigheta av omdømmebygging, omdømmebygging må settes i fokus i strategiplaner og annet overordnet planverk Næring (Kilder: kommuneprofilen, strategisk næringsplan) Sysselsettingen i kommunen ligger ikke så langt unna gjennomsnittet i fylket og noe høyere enn i Nord-Troms regionen. «Helse- og sosial tjenester» er desidert størst i offentlig sektor med 240 ansatte. I privat sektor dominerer jordbruk, skog og fiske med 98 sysselsatte. Fig 6, Antall sysselsatte fordelt på ulike næringsområder i Kåfjord kommune, fra 2008 til Idrett/friluftsliv Idrett I Olderdalen ble en ny idrettshall ført opp i I Birtavarre og Manndalen er det kunstgressbaner, Olderdalen har gressbane og det er en grusbane i Djupvik. I dag er det et basseng som er i drift i Birtavarre. Det finnes flere ball binger og lysløyper i kommunen. I

168 Olderdalen ligger kulturhussenteret hvor kulturskolen i Kåfjord holder hus. Kulturskolen gir flere ulike tilbud til både barn og voksne i kommunen. Fotball, innebandy, røde kors-forening og snøscooterforening er noen av kommunens organiserte fritidsaktiviteter. Kåfjorddalen skiløberforening har laget og vedlikeholer en skiløype i Kåfjorddalen. Til sammen er det 52 registrerte lag og foreninger i kommunen. Videre utvikling i forhold til idrettsanlegg av forskjellig størrelse må vurderes i Idrett og friluftsplan. Friluftsliv Kommunen har høy grad av tilrettelegging for friluftsliv og potensiale for å videreutvikle dette er stort. Det er mange åpne hytter og stier som er merket. Fotturer, langrenn, fisketurer, isklatring, snøscooterløyper, toppturer, RIB-turer på fjorden.- forklar. Halti, Finlands høyeste fjell, Nordmannviktind (1355 moh) og Storhaugen (1142 moh). Friluftsliv foregår i hele kommunen, også innenfor landskapsvernområdet. Friluftsliv er en viktig del av folkehelsearbeidet slik at arbeidet med revidering av plan for friluftsliv, kultur og idrett må startes opp i løpet av Kultur Å være bevisst egen kultur, å vite hvem man er et viktig moment i å ha en god helse. I Kåfjord kommunes samfunnsplan er målsettinga å løfte fram og synliggjøre vår kultur herunder samisk/kvensk språk og kultur. Med utgangspunkt i de fortrinn vårt flerkulturelle samfunn gir oss, skal vi ivareta og videreutvikle samisk og kvensk språk og kultur. Vi skal bruke lokale samiske og kvenske navn på gater, veier, steder og bygninger. Øke forståelsen for at flyktningers kultur er et positivt tilskudd til vår flerkulturelle kommune. Riddu Riđđu Festivàla er en internasjonal urfolksfestival, som årlig finner sted i Kåfjord kommune i Nord-Troms. Gjennom 25 år har Riddu Riđđu jobbet for å skape en sterkere bevissthet og stolthet rundt samisk språk og kultur. Gradvis har festivalen vokst seg større og blitt en betydelig og viktig del av den samiske kulturreisinga i de sjøsamiske områdene. Festivalen har internasjonal urfolksprofil, og hadde en periode betegnelsen nasjonal knutepunktsatus. Den kvenske kulturen synliggjøres årlig gjennom Paaskiviikko som har en egen kvendag i kommunen. Der det er bygde- og grendenavn på kvensk skiltes disse også på kvensk, samt hovedskilt på kommunale bygg (skoler, barnehager, etc). Husflidslagene er en viktig kulturbærer av gamle husflidsteknikker og tradisjoner, og som formidles videre til nye generasjoner gjennom kurs og aktiviterer som bl.a Holmenesdagen. I Kåfjord er sangen og en viktig kulturarv som tas vare på av både kor og engasjerte personer. Spinnvill Rokkefestival er et samarbeidsprosjekt mellom Kåfjord frivilligsentral, husflidslagene i Kåfjord samt fylkeskonsulenten for Troms Husflidslag. Spinnvill Rokkefestival har som formål å

169 sette en døende kulturarv på dagsorden, spinning, fordi denne kunnskapen er en del av kulturarven som er i ferd med å forsvinne. Med kulturkommunen som fokusområde skal kommunen utmeisle strategier for stimulering av mangfold i kunst- og kulturliv, samt stimulere til at flere etablerer seg innenfor tradisjonelle sjøsamiske og kvenske næringer/næringskombinasjoner/kulturnæringer. Dette må synliggjøres i Kåfjord kommunes overordna styringsverktøy som strategisk kompetanseplan, strategisk plan for helse og omsorg, strategisk oppvekstplan, og vedtekter for barnehagene i Kåfjord kommune Et trygt samfunn Kåfjord kommune er en av landets mest rasutsatte kommuner, dette gjelder alle typer skred. Med dette som bakteppe er et viktig å trygge kommunens innbyggere med en god nok risikokommunikasjon, dvs en kommunikasjon hvor en informerer om en risiko samtidig som en formidler trygghet gjennom ROS-analyser, beredskapsplaner, varslings- og evakueringsplaner. Trygghet i egen hverdag er svært viktig i et folkehelseperspektiv. Til syvende og sist handler beredskapsplanlegging om å behandle det enkelte individ med respekt, da arbeidet med skape et trygt samfunn for den enkelte Kåfjording må ha et etisk fundament fordi vi som mennesker har en verdi i oss selv samtidig som vi er sårbare. Helhetlig ROS-analyse, beredskapsplaner, varslings- og evakueringsplaner må rulleres og oppdateres i tråd med lovverket, det samme gjelder for øvelser Brukere og tjenester Barn og unge Å sikre trygge og gode oppvekst- og levekår for barn og unge, er blant de viktigste oppgavene i samfunnet vårt. Foreldre er de viktigste i et barns liv. Samtidig har vi alle ett felles ansvar for barns oppvekst, der vi kan bidra til at barn utvikler ett godt selvbilde og at deres drømmer går i oppfyllelse. En helhetlig og samordnet oppvekstpolitikk hvor barn og unge opplever identitetsbygging og livskvalitet i et likeverdig barnehage-skole-helse-omsorgs- og kulturtilbud er av stor betydning for grunnmuren i et livslangt læringsløp, og et godt liv som voksen. Kåfjordsamfunnet skal være et inkluderende samfunn hvor kjennetegnene er raushet, dialog og like muligheter for alle uansett hvor en bor i kommunen, om en har bodd her lenge eller er nyinnflyttet. Det videre arbeidet med å trygge og sikre gode oppvekst- og levekår for barn og unge må hensynstas i overordnet planverk, strategisk plan for oppvekst og arealplan Sjumilssteget Oppretta i 2009 av Fylkesmannen i Troms. Målet med Sjumilssteget er å få kommunene i Norge til å ta i bruk FNs barnekonvensjon i det daglige arbeidet. Sjumilssteget har plukket ut sju artikler i barnekonvensjonen som Fylkesmannen ønsker at kommunene skal fokusere på og kvalitetssikre arbeidet med barn og unge. Arbeidet med sjumilssteget må være tydelige med tydelige tiltak i Kåfjordsekken

170 5.2.3 Kåfjordsekken For å gi barn og unge den sosiale og faglige kompetansen de behøver for å møte krav og utfordringer i framtidas komplekse, spesialiserte og krevende samfunn har vi behov for en helhetlig og overordnet plan som dekker hele oppvekstfeltet. Planen ble vedtatt i k-sak 30/15, og har benevnelsen Kåfjordsekken. Kåfjordsekken skal gi føringer for kommunens arbeid på oppvekstområdet i årene framover, og vil således være en naturlig del av kommunens øvrige planverk. Hensikten er at et godt og inkluderende oppvekstmiljø på sikt vil bidra til at våre yngste innbyggere utvikler ett godt selvbilde, og at de gis reelle valg for videregående opplæring ut ifra egne ønsker og ferdigheter. Gjennom tidlig innsats og helhetlig tenkning vil vi redusere behov for særtiltak rundt enkeltelever og redusere frafall i videregående opplæring. Kåfjordsekken skal legges til grunn for organisering av tjenester, flerfaglige samarbeidsarenaer, barnehage- og skolestruktur, ansvarsfordeling og forventninger til resultatoppnåelse, ressursbehov og økonomiske prioriteringer knyttet til kvalitetsforbedringskrav til ledelse, læringsmiljø og kompetanse. Oppvekstplanen skal være et styrings- og utviklingsverktøy for kommunen, og er overbyggende for andre temaplaner som angår oppvekstkår og oppvekstmiljø. Planen skal fremme samarbeid og helhetlig tenkning internt i kommunen, og mellom andre aktuelle samarbeidsinstanser. Ved å bygge videre på arbeidet med Kåfjordsekken sikrer vi et tryggere oppvekstmiljø. Ungdommen skal være stolt av å høre til i Kåfjord, derfor er det viktig å ta ungdommen med på råd og investere i tiltak som ungdommen mener er viktig Medvirknig Kåfjord kommune har barnas kommunestyre, representantene velges av elevrådene i Kåfjord skolene. Ungdomsrådet velger hver høst en representant til hvert av kommunens råd og utvalg, hvor ungdomsrådets representant har tale- og forslagsrett Barnevern I forslaget til ny barnevernlov legges det vekt på at familiens nettverk i større grad skal vurderes ved iverksetting av tiltak i barnevernssaker. Det området som bør satses på fremover er derfor kompetanseheving og tiltakskjeding. Det er også en utfordring å vri innsatsen fra omfattende tiltak og omsorgsovertakelse til mer forebyggende arbeid. Dette er omstillinger som tar tid, og man må gjerne «jobbe i begge ender» for å kunne snu utviklingen. Dette er kostnadskrevende prosesser som nærmest er umulige for små kommuner å klare på egen hånd. Erfaringsmessig er etablering av interkommunale barnevern en mer kostnadseffektiv måte å styrke barnevernet på i små kommuner, enn om hver kommune skal styrke tjenesten på egen hånd. Stadige økte krav til barnevernet gjør imidlertid at samarbeidsbehovet blir større og vi ser helt klart behovet for ett interkommunalt barnevern i regionen. Kåfjord kommune har i samarbeid med de andre Nord-Troms kommunene tilsatt en

171 prosjektleder som skal utrede og bistå i forbindelse med igangsetting av interkommunalt barnevern Psyksisk helse/rusforebyggende tiltak blant unge Folkehelseprofilen 2016 viser at andelen 10.klassinger som trives på skolen er lavere enn i landet som helhet (tallene er hentet fra Elevundersøkelsen). I tillegg så er andelen unge (aldersgruppen år) med psykiske symptomer/lidelser høyere enn i landet forøvrig. Ungdomsklubbene ingen spesielle tiltak rettet mot disse utfordringene, foruten at det ikke er tillatt med rusavhengige stoffer inne på ungdomsklubbene. Arbeidet med fagdag i ungdomsskolene rus/psykisk helse som et samarbeidsprosjekt med skolene, helsesøster, rus/psykiatri, ungdomsklubbene og politi er under planlegging med oppstart høst Helse Å kunne føle seg trygg, oppleve tilhørighet og det å trives i oppvekstmiljøet og lokalsamfunnet er grunnleggende betingelser for god psykisk helse gjennom hele livsløpet. Kommunens arbeid legger premissene for utviklingen av gode lokalsamfunn, og påvirker dermed både fysisk og psykisk helse for alle innbyggerne. I all behandling og pleie skal en vektlegge at brukerne deltar så langt som mulig og selv tar ansvar for egenutvikling. Et moment i forhold til egenmestring er å kunne bruke sitt eget morsmål, for Kåfjord kommunes innbyggere vil det si samisk eller kvensk. Egenmestring er viktig for å kunne opprettholde livskvaliteten. Innbyggerne skal ha trygghet for liv og helse når de trenger det. Spesielt skal brukere og pårørende være trygg på at de får den helsehjelpen og omsorgen de har behov for når de ikke selv kan bidra Psykisk helse Folkehelseprofilen for 2016 viser at Kåfjord kommune ligger lavere enn landsgjennomsnittet når det gjelder psykiske sykdommer/lidelser for aldersgruppen år. Ca 1 % av befolkninga har tung psykiatrisk lidelser, noe som er på landsgjennomsnittet. Psykisk helse må synliggjøres gjennom strategisk plan for helse, strategisk oppvekstplan og tiltak må innarbeides også i forhold til ungdomsklubbene Fysisk helse Hovedfunnene i livsstilsundersøkelsen SAMINOR 2 en høy andel av overvekt og fedme i befolkningen. Dette gjelder både menn og kvinner i alle aldersgrupper, og metabolsk syndrom er økende i befolkninga. Ut fra helseundersøker av skoleelever i kommunen er overvekt en stadig større utfordring. Metabolsk syndrom, aktivitet og kosthold, Det er ansatt diabetes- sykepleier 20 % 2017 i kommunen, det må i arealplan og annet planverk som plan for friluftsliv og idrett legges til rette muligheter til trim, både lavterskel tilbud og andre tilbud. Fritidsklubbene må vurdere hva som selges på klubbene, og SFO og barnehagene må ha sunn kost som hovedfokus

172 5.3.3 Forebyggende arbeid psykisk helse/rus Forebyggende arbeid innenfor psykiske helse og rus må ivaretas flerfaglig, med samarbeid på alle nivå i kommuneorganisasjonen. Høsten 2016 ble Oasen, et samlingspunkt for personer med utfordringer innenfor fagfeltet startet opp, men utvikling av tilbudet og videre arbeid må følges opp i planverk, både innenfor rus og psykiatri. Samarbeid med skole, ungdomsklubb og helsesøster har et potensial for å bidra til bedring av tilbudet til unge Rehabilitering I hjemmebasert omsorg, og på dagtilbud jobber en mye ut fra pasientens egenmestring og hverdagsrehabilitering. Fokus er på hva pasienten selv klarer å gjøre i tillegg til at pasienten får hjelp til det de ikke klarer. I tråd med målsettinga i omsorgstrappa har kommunen en del pasienter som gjennomfører treningsopplegg hjemme, sammen med hjemmetjenesten, dette for å bevare egne funksjoner lengst mulig. Rehabilitering tas opp i strategisk plan for helse Omsorgstrappa Målsetting med omsorgstrappa er å sikre søker en flerfaglig og individuell vurdering av alle typer pleie-, rehabilitering- og omsorgstjenester. Hvilken tjeneste som skal tilbys og i hvilken mengde, besluttes etter at det er vurdert om vilkårene for å få tjeneste(r) etter Helse- og omsorgstjenesteloven og Pasient- og brukerrettighetsloven med tilhørende forskrifter er oppfylt Organisasjon/medarbeidere Målet innen dette området er ment å ivareta kommunens arbeidsgiverrolle m.h.t å utvikle kommunen som organisasjon med et godt arbeidsmiljø og kompetente medarbeidere. Både politisk og administrativ organisering bør gjenspeile de tjenester kommunen skal yte. Den administrative organiseringa må gjenspeile de samfunnstjenester politikerne til enhver tid prioriterer

173 De store etterkrigskullener på vei ut av arbeidslivet og behovet for rekruttering av arbeidskraft vil komme for fullt i årene framover. 35,6 % av arbeidsstokken i Kåfjord kommune er over 55 år, og disse skal erstattes i løpet av de nærmeste årene. Strategiske utfordringer er å rekruttere og beholde arbeidskraft, betryggende kontroll, ledelse og medarbeiderutvikling, høyest mulig nærvær og etikk. 5.5 Økonomi Målet innenfor dette området skal sikre at Kåfjord kommune opererer i henhold til målsettingen om sunn og bærekraftig økonomi som gir forutsigbarhet. Strategiske utfordringer er godt økonomisk handlingsrom, god økonomistyring av tjenestene og effektiv tjenesteproduksjon Oppsummering og veien videre Folkehelse er et nasjonalt satsningsområde, og må integreres i all kommunal virksomhet. I kommuneplanen må det komme tydelig fram hvordan dette skal utformes og gjennomføres. Å ha en trygg og inkluderende oppvekst er en av veiene til en framtidig god folkehelse, derfor er det viktig å ruste barn, unge og voksne til å mestre livets oppgaver og utfordringer sammen med andre, å gi barn og unge kompetanse til å ta hånd om sitt eget liv og samtidig være andre til hjelp. For å lykkes er det nødvendig å legge forholdene til rette for utjevning av sosiale forskjeller i befolkningen samtidig som kommunen sørger for en opplevelse av tilhørighet hos alle for å forebygge utenforskap. Kåfjord vil ut fra de folkehelseutfordringer vi står ovenfor lage en kommunedelplan som beskriver hvilke utfordringer kommunen vil fokusere på i årene framover. Derfor legges denne folkehelseoversikten ved som vedlegg til planprogrammet for folkehelseplanen. Denne folkehelseoversikten må derfor sees i sammenheng med kommuneplanen, da disse sammen gir en god oversikt over status i folkehelsen og hvordan man tenker å løse utfordringene framover

174 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/437-1 Arkiv: C22 Saksbehandler: Gerd Steinnes Nilsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 55/17 Formannskap Forslag til planprogram for Kommunedelplan for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Henvisning til lovverk: Plan- og bygningslovens 4-1 Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Vedlegg 1 Forslag til planprogram Rådmannens innstilling: 1. Forslag til planprogram for revidering av Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv legges ut til offentlig høring i minst 6 uker. Høringsfristen settes til 30. oktober. 2. Samtidig varsles det planoppstart for Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv for Kåfjord kommune. Saksopplysninger: Gjeldene kommunedelplan for Folkehelse og fysisk aktivitet gikk ut ved inngangen til 2014, og må derfor revideres i henhold til plan- og bygningsloven. Handlingsprogrammet i planen har vært årlig rullert etter denne perioden på grunn av spillemiddelsøknadene. I henhold til Plan- og bygningsloven skal det utarbeides et planprogram som skal danne grunnlag for planarbeidet for alle kommunale- og regionale planer. Tilsvarende gjelder og 179

175 kommunedelplaner. Planprogrammet skal beskrive formålet med planarbeidet, planprosessen og opplegg for medvirkning. En kommunedelplan berører bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder og sektorer. Det kan utarbeides en kommunedelplan for et hvert tema eller for et virksomhetsområde hvor det anses som hensiktsmessig, eller nødvendig. Kulturdepartementet har et krav overfor alle kommuner i landet om at det skal være utarbeidd et plandokument som omfatter anleggsplaner, både i kommunal- og i regi av lag og foreninger, dette er for å kunne søke om spillemidler til anlegget. Kommunal planstrategi for Kåfjord kommune slår fast at Plan for idrett, kultur og friluftsliv skal revideres og ferdigstilles i Et endelig planprogram for Idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv skal godkjennes av formannskapet etter at det har vært ute på høring. Vurdering: Planen er utdatert og trenger revidering. Kommunen har fått godkjent rulleringen av handlingsprogrammet de siste år i likhet med flere kommuner i Troms som og har utgåtte planer innen idrett og anlegg. Selve planen vil ikke være ferdig innen årsslutt, og derfor må det tas en rullering av handlingsprogrammet innen utgangen av All den tid planarbeidet er igangsatt vil dette godkjennes av fylkeskommunen. Det er viktig med medvirkning fra lag og foreninger, samt ulike interesseorganisasjoner for å sikre en best mulig plan. Kåfjord kommune har ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som har behov for særskilt tilrettelegging for deltakelse, herunder spesielt barn og unge. Hovedtyngden av medvirkningsopplegget må skje tidligst mulig i planprosessen, og planprogrammet skal være med å sikre dette. 180

176 1. Innledning Kåfjord kommune vedtok i kommunestyret i februar 2010 «Kommunedelplan for Folkehelse og Fysisk aktivitet. Kommunedelplaner er hjemlet i Plan- og bygningsloven Planarbeidet skal følge plan- og bygningslovens krav til planprosess. Oppstarten varsles og det utarbeides et planprogram. Programmet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, prosessen, frister og medvirkning. Fysisk aktivitet og tilrettelegging er viktige aspekter for kommunen. I tillegg skal det tas hensyn til inkludering og deltakelse i organisert eller uorganisert fritidstilbud for alle grupper av befolkningen. Den nye kommunedelplanen skal legge en strategi for hvordan kommunen skal tilrettelegge og hjelpe til i valgene i forhold til fysisk aktivitet og egen helse. Det offentlige har og et ansvar for å påse at de kommende generasjoner tar denne evnen med seg videre. 2. Definisjoner Områder som skal behandles i planen er idrett, anlegg, kulturbygg, fysisk aktivitet og friluftsliv. Idrett defineres som aktivitet i form av konkurranse eller trening i organisert idrett Anlegg er tilrettelagte arenaer for forskjellige idretter, og som regel bygd med støtte over de statlige spillemidlene Kulturbygg er bygg som rommer forskjellige kulturelle aktiviteter og er berettiget midler gjennom egne tilskuddsordninger Fysisk aktivitet er egenorganisert trenings- og mosjonsaktiviteter. Friluftsliv defineres som opphold og aktivitet i naturen, enten på merkede og tilrettelagte stier, eller på egne området med sikte på å få gode naturopplevelser samt høsting av naturen. 3. Bakgrunn for planen Kommunedelplanen er et politisk styringsverktøy, samt et arbeidsredskap for administrasjonen. Den skal inneholde Kåfjord kommunes målsettinger og strategier for bygging av og tilrettelegging av anlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv. Samtidig er den et dokument for videreføring av kompetanse og informasjon innenfor de forskjellige temaene. Planen er ikke juridisk bindende

177 4. Rammer og føringer Nasjonale føringer: Statlig idretts-, frilufts- og helsepolitikk gir viktige føringer og rammer for planen. Kåfjord kommune har under produksjon en egen Folkehelseplan. Kommunedelplanen for idrett vil koples opp mot denne i delen som gjelder folkehelseperspektivet og fysisk aktivitet. Lovverk: - Friluftsloven - Kulturloven - Plan- og bygningsloven - Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. - Folkehelseloven Andre offentlige føringer og bestemmelser: - Stortingsmeldinger innen idrett, folkehelse og friluft - Rikspolitiske retningslinjer - Veileder for kommunal planlegging for idrett- og fysisk aktivitet Fylkesplan for Troms Regional plan for friluftsliv, vilt og innlandsfisk - Regional plan for idrett og anlegg Kommunale planer: - Folkehelseplan for Kåfjord kommune, under produksjon - Planstrategi for Kåfjord kommune , skal vedtas høsten Kommuneplanens samfunnsdel, vedtatt i Kommuneplanens arealdel, vedtatt Strategisk oppvekstplan Overordnet to-språklighetsplan for Formål Kommunen ønsker at planarbeidet, i samarbeid med lag, foreninger og andre aktører, skal gi en oversikt over hovedutfordringene innenfor de forskjellige områder som tas opp her. - Hvilke idrettsanlegg trenger vi? - Hvilke anlegg trenger opprusting og restaurering? - Hvilke friluftsaktiviteter bør det legges til rette for? Hvorfor kommunedelplanen er viktig: - Denne skal være med å danne grunnlag for videre målstyrt utbygging av anlegg, og ikke minst kartlegge hvilke områder som egner seg til idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv. - Bruke anleggene som en del av kommunens folkehelsearbeid, herunder i forebyggende og rehabiliterende arbeid

178 - Kartlegge befolkningens behov for fysiske aktiviteter, og i forhold til alder og kjønn. - Avklare de forskjellige aktørenes oppgaver, ansvar og økonomiske forpliktelser ved utbygginger og drift av anlegg for idrett og friluftsliv, samt kulturbygg. 6. Status Forrige plan skal gjennomgås og kartlegges for å se hva kommunen, lag og foreninger har fått gjennomført av anlegg og aktiviteter i planperioden. I forbindelse med igangsetting av nytt planarbeid vil det være behov for å skaffe oppdatert innsikt i, og oversikt over følgende forhold: - Anleggsbehov - Aktivitetsoversikt for befolkningen - Eksisterende idretts- og aktivitetsanlegg - Hvilke aktiviteter er det behov for - Hvilke friluftsområder bør benyttes og tas i bruk, herunder bør det tas en vurdering i forbindelse med arealplanen - Befolkningsframskrivinger - Hvilke helseutfordringer må det tas hensyn til - Hvilke behov er det for universell utforming av eldre anlegg For å kunne få dette arbeidet utført er kommunen avhengig av å ha en god dialog med lag og foreninger, samt bruke allerede utarbeidde statistikker fra SSB og kommunebarometeret. 7. Hovedtema i planen Kulturdepartementet har utarbeidet en veileder sin gar følgende minstekrav til planens innhold: - Målsetting for kommunens satsing - Målsetting for anleggsutbygging og sikring av arealer for idrett og friluftsliv - Resultatvurdering av forrige plan - Vurdering av kortsiktige og langsiktige behov for anlegg og aktivitet - Redegjørelse for sammenhengen med andre planer i kommunen - Prioritert handlingsprogram for utbygging av idretts- og friluftsanlegg - Oversikt over forventede kostnader knyttet til drift- og vedlikehold av planlagte - Anlegg - Uprioritert liste over langsiktige behov for anlegg - Kart over områder og anlegg som beskrevet i planen 8. Organisering og prosess - I forhold til tidsperspektivet legges det opp til en organisering der prosessen er mulig og realistisk å gjennomføre i henhold til fremdriftsplanen. Hovedansvaret for gjennomføring for planen er kulturkonsulenten 3 183

179 De ulike etater involveres på avdelingsnivå, og med særskilte møter med ansatte som jobber spesielt med tilrettelegging for økt fysisk aktivitet. Planlegger i Kåfjord kommune involveres som veileder i planprosessen. Formannskapet er politisk planorgan fram til sluttvedtak i kommunestyret. 9. Medvirkning For å få en best mulig plan legges det vekt på medvirkning fra de forskjellige lag og foreninger i kommunen og interesseorganisasjoner. Spesielt viktig er det å sikre aktiv medvirkning fra grupper som har behov for særskilt tilrettelegging for deltakelse, herunder barn og unge, og grupper/personer med funksjonsnedsettelser. Friluftsrådet må komme med innspill til planen på et tidligst mulig nivå for å sikre friluftslivets interesser. Medvirkningen må foregå på et tidligst mulig nivå i prosessen. Følgende organ skal ha planen til høring og behandling: Ungdomsrådet: skal være talerør for barn og ungdom i kommunen, og skal ivareta barn og unges interesser innenfor levekår, kultur og fritid samt bo- og arbeidsforhold. Eldreråd og råd for funksjonshemmede de skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i planen Idrettsrådet: organ som representerer alle idrettslagene og idretten i kommunen. Rådet skal jobbe til beste for brukere av idrettsanlegg og fysiske aktiviteter. Friluftsrådet for Nord-Troms, representerer Kåfjord og 3 andre nærkommuner. Rådet skal være med å utvikle friluftsområder og interesser til beste for befolkningen Det vil gjennomføres minst ett felles møte med lag og foreninger, for å sikre at alle kan komme med innspill til planen. Alle innspill skal være skriftlig. Kommunen vil legge til rette for at lag, foreninger og andre interessenter skal kunne delta i prosessen på en enkel og god måte. Høring av planforslaget vil bli gjennomført i henhold til Plan- og bygningsloven, 11 14, og Fremdriftsplan I Planstrategi for Kåfjord kommune , som ikke er endelig vedtatt, er det foreslått at Plan for idrett, kultur og friluftsliv skulle ha oppstart av arbeidet i juni 2016 og planen være vedtatt senest i januar Realistisk vil arbeidet med planen være avsluttet i mars Handlingsprogrammet har et fireårig tidshorisont og planen vil bli gjeldene fra Det vil bli foretatt årlige rulleringer på handlingsprogrammet i samme periode. Dette i henhold til prioritering av søknader for spillemidler

180 Langsiktige behov innenfor en tidsperiode på 12 angis i planen selv om disse ikke vedtas, men kan tas med ved de årlige rulleringene. Kommunen har som mål at det skal være gjort et planvedtak i Kommunestyret innen mars Handlingsprogrammet på prioritert liste må imidlertid være avklart innen 15. januar Følgende fremdriftsplan er satt opp: September: Behandling i formannskapet September/oktober: Høring på planprogrammet September november: Planarbeid (innhenting av data, medvirkningsprosesser, og arbeidsmøter for avdelinger og ansatte i kommunen) Desember: Vedtak høringsutkast Desember/januar: Høring Februar: Avsluttende planarbeid Februar/mars: Endelig planvedtak 5 185

181 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2015/ Arkiv: Q80 Saksbehandler: Karin Karlsen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 56/17 Formannskap Kåfjord kommunestyre Trafikksikkerhetsplan Gàivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Trafikksikkerhetsplan Gàivuona suohkan Kåfjord kommune Kaivuonon komuuni 2 Handlingsplan med tiltaksdel 3 Høring- Kåfjord kommunes trafikksikkerhetsplan med tiltaksplan for 2017/ Høringssvar trafikksikkerhetsplan Rådmannens innstilling: 1. Kåfjord kommunes trafikksikkerhetsplan for perioden , med vedlegget Handlingsdel for Kåfjord kommunes trafikksikkerhetsplan, tiltaksplan for perioden 2017/2018, vedtas. 2. Trafikksikkerhetsplanens handlingsdel med tiltaksplan skal rulleres årlig Saksopplysninger: Kåfjord kommunes trafikksikkerhetsplan for perioden , med vedlegget Handlingsdel for Kåfjord kommunes trafikksikkerhetsplan, tiltaksplan for perioden 2017/2018, ble i F-sak 38/17 vedtatt å sendes ut på høring og offentlig ettersyn. Høringsfristen ble satt til Ved høringsfristens utløp var det kommet inn 5 høringssvar, etter fristens utløp kom det inn 1 høringssvar. 186

182 Vurdering: Trafikksikkerhet handler om å kunne bevege seg trygt i sitt lokalmiljø, enten man er fotgjenger, syklist eller bilist barn, ungdom, voksen eller eldre. I prosessen med utarbeidelse av trafikksikkerhetsplan for , ble det i brev av bedt om innspill til planen, da både målformulering og tiltak. Selv om disse innspillene ble tatt med i f-sak 38/15 trafikksikkerhetsplanens høringsutkast, velger en å ta med disse innspillene også nå. Dette for å kunne gi en mer helhetlig oversikt over de tilbakemeldinger/høringer som er gitt. Planen ble sendt ut på høring til tilsammen 30 mottakere, jamfør vedlegg. Følgende innspill ble gitt til innen Referansegruppe Skárfvággi/Skardalen utvalgte kulturlandskap Referansegruppa har i møte av foreslått følgende tiltak som gruppa vurderer som viktige for trafikksikkerhet og tilrettelegging i det utvalgte kulturlandskapet Skárfvaggi/skardalen; 1. Redusert hastighet 50 km/t gjennom hele eller deler av bygda 2. Fotgjengerover- eller undergang/gangfelt minst 2 steder i bygda 3. Parkeringsplass ink. snuplass for buss 4. Gangbru over Skardalselva 5 Gang- og sykkelvei kan benyttes til gamle E6 rundt Isfjellet og bygdevegen til Manndalen Skardalen bygde- og kulturlag Skardalen bygde- og kulturlag har følgende innspill til planen; 1. Etablering av avkjøring og parkeringsplasser for besøkende privatbiler og busser, samt oppsett av infoskilt 2. Redusert hastighet til 50 km/t gjennom bygda 3. En gammel bygdeveg går gjennom deler av bygda, og brukes som gangveg, vi ønsker denne forlenget slik at den går gjennom hele bygda, og går fram til gamle E6 ved inngangen til Skardalstunellen 4. Bygging av gangbru over Skardalselva (12-15 m) 5. Under-/eller overganger, evt gangfelt for å krysse E6 Merknadsbehandling: Nedsetting fartsgrense til 50 km/t for deler av Skardalen og gangbru ved over Skardalselva skrives inn i handlingsplanen som med prioritering 6 og 7 i trafikksikkerhetsplanens handlingdel, ansvar Statens vegvesen. Gangveg i Skardalen forlenges slik at den går gjennom hele bygda og fram til gamle E6 ved inngangen til Skardalstunellen, prioritet 5, ansvar Skardalen bygdeog kulturlag/drift- og utvikling. Olderdalen idrettsklubb Olderdalen idrettsklubb har i møte av vedtatt følgende; Med bakgrunn i svært stor trafikk gjennom Olderdalen og tilliggende 60-km/t soner, ber OIK Kåfjord kommune innarbeide følgende tiltak i planen 1. Forhøyelse av fotgjengeroverganger (etablering av fartsdumper) i Olderdalen sentrum med reduksjon av tillatt fart til 40 km/t, jf. løsninger i Skibotn 2. Det etablerer seg flere unge med familier i Ysteby. Alle disse har ved dagens løsning av avkjørsler direkte til E6. Dagens løsning innebærer også at E6 er innbyggernes eneste vei til og fra sentrum, skole, forretning, fritidstilbud og offentlige kontorer. For at både barn og voksne skal kunne ferdes trygt må gang- og sykkelveien forlenges fra nordlige X E6/Øvervegen forbi Ysteby til Bergan. 187

183 Merknadsbehandling: Reduksjon av fartsgrense ved Coop Olderdalen og forhøyelse av fotgjengerovergang skrives inn trafikkplanens handlingsdel med prioritet 1, ansvar Statens vegvesen. G/S veg forlenges X E6/Øvervegen forbi Ysteby til Bergan skrives inn i trafikkplanens handlingsdel med prioritet 3, definert som G/S veg til Ysteby, ansvar Statens vegvesen. Manndalen skole v/rektor Manndalen skole v/rektor har følgende kommentarer;. Trafikkopplæring i barnehager og på alle trinn fordrer at de ansatte får opplæring på dette.. Når deg gjelder holdningsskapende tiltak omhandler planen ikke miljø, som miljøfyrtårnsertifisering herunder bruk av miljøvennlige transportmidler, regler for tomgangskjøring ved skoler, barnehager og offentlige bygg, holdningsskapende tiltak for foresatte til barn i skoler og barnehager ved føring/henting skole, SFO og barnehage. Etterlyser også rutiner for kontroll av veilys rundt skoler, skilting og rydding av veier før skolestart hver høst. Rektor har følgende innspill til skolevei Manndalen skole;. Krysset i Fossen og adkomst til skolen for myke trafikanter ved skolen. Av- og påstigning for buss mangler busslomme og skilting. Fare for å skli under bussene slik området er utformet i dag. Bygdeveien mangler gangfelt, gangveier, spesielt Fossen Storvollen. Bussrett på grunn av farlig skolevei må sees i samband med folkehelsa. Innspill på at reguleringsplan må ta hensyn til områder brukt av barn på skole og fritid i forhold til trafikksikkerhet Merknadsbehandling: Kartlegging av elevenes skoleveg, med tanke på «særlig farlig», og som er med på å utløse bussrett skrives inn i trafikksikkerhetsplanens handlingsdel med 1. prioritering, ansvar Kåfjord kommune. Trafikkopplæring skrives inn med 1. prioritet i holdningsskapende tiltak, ansvar oppvekst. Skilte av- og påstigning for skoleelever v/senter for Nordlige folk, skrives inn som 4. prioritet i trafikksikkerhetsplanens handlingsdel, ansvar Drift og utvikling, politet, ansatte ved skolen må påse at elevene ikke går ned til bussene før bussene har parkert. Nedsetting av fartsgrense ved Manndalen skole har 1. prioritet i handlingsplanens tiltaksdel, ansvar Troms fylkeskommune/statens vegvesen. G/S veg fra Fossen til Storvoll har 3. prioritet i handlingsplanens tiltaksdel, ansvar Troms fylkeskommune/statens vegvesen Manndalen skole FAU Fau v/manndalen skole etterlyser oppfølging av skilting, nedsatt fartsgrenser, trygg av- og påstigning på buss, fotgjengerovergang/gangfelt og fartsdumper før kommunen ber om nye innspill. Fau ber om at området rundt Manndalen skole/fossen prioriteres. Merknadsbehandling: Se merknadsbehandling under tilbakemelding fra Manndalen skole v/rektor Kåfjord kristelige folkeparti Kåfjord Krf ber at om fartsgrensa settes ned til 40 km i timen fra Fossen og opp til Kjerringdalen, da det pr i dag er 40 barn under 14 år som trafikkerer denne strekninga, evt at det bygges sykkel/gangsti på nevnte strekning Merknadsbehandling: Her er fartsgrensa 60 km/t, og det synes som den mange ganger ikke overholdes. Administrasjonen gir tilbakemelding til Lyngen lensmannskontor om behov for fartskontroll. Ved rullering av tiltaksplan bør G/S veg i dette området skrives inn. Manndalen/Skardalen og Nordnes grendeutvalg Grendeutvalget har følgende kommentar/forslag til planen;. Gangvei/fortau i Bjedebakken og gangbru over Fossen ved skolen. Gangvei/tursti mellom Løkvoll og skolen langs elva med tilknytningsveier 188

184 . På Løkvoll prioritering av gangbru/kulvert over E6 for tilgang til framtidig parkområde og kai/strand/gangsti. Evt nedsatt til 50 km/t og fotgjengerfelt ved kryssing av E6.. Nedsettelse av fartsgrense til 30 km/t ved Manndalen skole. Vannet Fossen nedsatt til 40 km /t, minimum 50 km/t, pga mange barn som bor langs denne strekningen.. Grendeutvalget vil understreke at i tillegg til trafikksikkerhet vil en tryggere skolevei og tilrettelagte stier/fortau og nedsatt fartsgrense også bidra forebyggende folkehelsearbeid. Utgifter til busstransport for elever i Manndalen, hvor alle elevene i dag har bussrett pga farlig skolevei, kan reduseres betydelig også ved slike tiltak. Merknadsbehandling: Se merknadsbehandling Skardalen bygdelag og Manndalen skole Ytre Kåfjord pensjonistforening Pensjonistforeninga vedtok i medlemsmøte av tiltak som gang- og sykkelsti for Djupvik/Nordmannvik området, fungerende veglys, samt et trafikksikkerhetsutvalg som kan være en pådriver når det gjelder trafikksaken og for iverksetting av nevnte plan. Merknadsbehandling: G/S veg langs Dalbakken Djupvik 4. prioritet i tiltaksplanen, samt ansvar Statens vegvesen. Vurdere gatelys som et sikkerhetstiltak er satt som 8. prioritet i tiltaksdelen, ansvar Statens vegvesen Referat møte med Statens vegvesen og Kåfjord kommune Bakgrunnen for møtet var å få en dialog om områdene strekninga Olderdalen-Djupvik, endringene i Manndalen og Nordnes, samt gatelys. Følgende pkt tas med i den videre prosessen; Løkvoll:. G/S langs E6 knyttet til sentrumsvegen. Vegvesenet utbedrer areal havneområdet. Fotgjengerundergang må kobles til kommunal veg. Bussholdeplass avklares. Omkjøringsvei legges med 6,5 m bredde. Fokus på trafikksikkerhet både i anleggsperioden og i forhold til etterbruk, f.eks at fartsdumper gjøres permanent Djupvik: G/S ved Dalbakken. Parkering for skiturister. Bussholdeplass for skoleelever. Vurdere mulighet for å samle avkjørsler. Trafikksikkerhet i forhold til at det er mange trailere som kjøres til/fra Aqva Ren Gatelys: Vurdere gatelys som trafikksikkerhetstiltak Merknadsbehandling: Tiltak tilhørende sentrumsplan Samuelsberg ivaretas i dette prosjektet. Parkering skiturister, bussholdeplass for skoleelever og vurdering av mulighet for å samle avkjørsler er skrevet inn handlingsplanens tiltaksdel. Barnas kommunestyre i møte Barnas kommunestyre gjorde i møte av , sak 7/17 og 8/17 følgende vedtak;. Barnas kommunestyre ber om at det bygges en fartsdump mellom Rådhuset og Coop Olderdalen, da skoleelevene krysser veien i langfriminuttet. Lokalisasjon til biblioteket gjør også at elevene krysser vegen i undervisningssammenheng.. Barnas kommunestyre ber om at vedtaket om bygging av fartsdump tas inn som tiltak i trafikksikkerhetsplanen 189

185 . Barnas kommunestyre ber om at innspillet om bygging av G/S veg fra Birtavarre og til Kåfjorddalen tas inn som tiltak i trafikksikkerhetsplanen. Merknadsbehandling: Begge deler er skrevet inn i trafikksikkerhetsplanens tiltaksdel med prioritet henholdsvis 1 hvor Statens vegvesen har ansvar, og prioritet 2 hvor Troms fylkeskommune/statens vegvesen har ansvar. Innen høringsfristens utløp kom det inn 3 høringssvar og et svar etter høringsfristens utløp kom det inn 1 høringssvar. Katarina Niva ønsker hastigheten nedsatt på strekningen Fossen Kjerringdalen, ikke bare at fartsgrensen ikke overholdes, men også i forhold til at vegens bredde og oversiktlighet. Merknadsbehandling: Her er fartsgrensa 60 km/t, og det synes som den mange ganger ikke overholdes. Administrasjonen gir tilbakemelding til Lyngen lensmannskontor om behov for fartskontroll. Ved rullering av tiltaksplan bør G/S veg i dette området skrives inn. Rita Solberg ber om at skolevegen sikres for hennes barn, da de nå går på bussen i 80-sone. Området er uoversiktlig, det er ikke mulig for bussen å kjøre av vegen så den stopper i kjørefeltet. Dette skaper igjen farlige situasjoner bl.a i forhold til forbikjøringer. Solberg ber spesielt om at busslomme bygges. Merknadsbehandling: Busslommer/bussholdeplass settes opp som 2. prioritet, ansvar Statens vegvesen. Administrasjonen tar kontakt med eiere for grunnavståelse. Fylkesmannen i Troms I forhold til handlingsdelen i planforslaget vises det til at kartlegging av «særlig farlig» skoleveg, og som en del av dette tiltaket også snø, brøyting og skredfarlig område inkluderes. Universell utforming skal så langt et er mulig utformes slik at det er brukbart for alle mennesker, jamfør NTP Fylkesmannen i Troms ber Kåfjord kommune ta høyde for universell utforming i planforslaget. Merknadsbehandling: ROS analysen vil måtte ta for seg flere aspekt i forhold til farlig skoleveg, dette gjelder også skred, snøvær og andre værforhold. Fylkesmannens merknad om universell utforming imøtekommes. Etter høringsfristen utløp kom et inn et høringssvar fra Nils Ole Dalvik, høringssvaret kom inn straks etter fristens utløp og en velger å det med i den videre behandling. Dalvik ber om at arbeidet med syklistvarsling i Skardals- og Isfjelltunnellen settes i gang. Merknadsbehandling: Kåfjord kommune tar kontakt med Statens vegvesen om syklistvarsling i nevnte tunneller. Settes inn med prioritet 9 i handlingsdelen, ansvar Statens vegvesen. Rådmannens tilrådning Rådmannen tilrår at vedlagte trafikksikkerhetsplan med vedlegget Handlingsdel for Kåfjord kommunes trafikksikkerhetsplan, tiltaksplan for perioden 2017/2018 vedtas. 190

186 Trafikksikkerhetsplan

187 Kapittel 1 trafikksikkerhet i Kåfjord kommune Kommunen har ansvar for trafikksikkerheten Hvorfor skal Kåfjord kommune ha en trafikksikkerhetsplan Organisering Trafikkforholdene i Kåfjord kommune Ulykkestall for Kåfjord kommune 5 Kapittel 2 planprosess Planperiode Medvirkning 7 Kapittel 3 - Strategidel 7 4 Handlingsdel

188 Kapittel 1 trafikksikkerhet i Kåfjord kommune 1.1 Kommunen har ansvar for trafikksikkerheten Trafikksikkerhet handler om å kunne bevege seg trygt i sitt lokalmiljø, enten man er fotgjenger, syklist eller bilist barn, ungdom, voksen eller eldre. Kommunen har en svært viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. Veger i en kommune, enten vegen er E6, fylkeskommunal eller kommunal, er ofte skoleveger og veger til fritidsaktiviteter, familie og venner. Gjennom en god arealplanlegging kan kommunen bidra til bedre og tryggere ferdselsveier i lokalsamfunnet. Kommunen har også ansvaret for trafikkopplæringen i barnehager og grunnskoler, og er på den måten den offentlige myndigheten som først kommer i kontakt med framtidas nye trafikanter. Videre har kommunen ansvar for trafikksikkerheten gjennom sin rolle som transportør og kjøper av tjenester. Utfordringen for det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet er å få satt temaet på dagsorden, også den poltitiske. Det er viktig å sikre at trafikksikkerhetsplanen blir fulgt opp og tiltakene gjennomført. 1.2 Hvorfor skal Kåfjord kommune ha en trafikksikkerhetsplan Troms fylkeskommune har ansvaret for å fremme trafikksikkerheten i fylket. Gjennom Troms fylkes trafikksikkerhetsutvalg (TFTU) kan kommunen søke om tilskudd til arbeid rettet mot trafikksikkerhet. For å kunne søke om tilskudd, er det et krav at kommunen har en politisk behandlet og vedtatt trafikksikkerhetsplan. Holdningsskapende tiltak for eksempel refleksmateriell/refleksdemonstrasjoner, sykkelprøver/sikker på sykkel med fokus på hjembruk. Sikkerhet i skolebussen og arrangement av ulike slag, f.eks temamøte med fokus på nødvendig/unødvendig bilkjøring i skoleområdet. Tilskuddene fordeles av TFTU en gang i løpet av året, og det er en forutsetning av tiltakene blir gjennomført inneværende år. Fysiske tiltak primært tiltak langs skoleveger og andre områder hvor barn ferdes. Midlene brukes også til å dekke planleggingskostnader. Planen inneholder en strategidel og en handlingsdel som prioriterer rekkefølgen på tiltak i planperioden. Som vedlegg til handlingsdelen er en tiltaksplan som rulleres årlig i planperioden. 1.3 Organisering Trafikksikkerhetsarbeider i Kåfjord kommune ligger organisatorisk under hovedutvalg for miljø, drift og utvikling, og ivaretas av saksbehandler på drift- og utvikling. Ved større investeringer må tiltak oversendes til formannskap og/eller kommunestyre

189 1.4 Trafikkforholdene i Kåfjord kommune Kåfjord kommune har følgende fordeling innenfor sitt vegnett: Vegtype Lengde i km E6 77,3 Fylkesveg 23,15 Kommunale veger 38 SUM 238, Ulykkestall for Kåfjord kommune Særskilte undersøkelser har vist at de offisielle skadetallene ikke på langt nær omfatter alle personskadeulykkene. Dekningsgraden varierer blant annet med trafikkanttype og skadegrad. Det er særlig de mindre alvorlige ulykkene som er underrepresentert i statistikken. Singelulykker med sykkel resulterer ofte i lettere skade, og slike ulykker blir som regel ikke rapportert til politiet. Underrapportering av skadde bilister kan skyldes at trafikanten av ulike årsaker ikke ønsker å melde fra til politiet. Dette vil igjen bare gjelde for ulykker med relativt lindrig skadeomfang. Tallene for Kåfjord kommune fra og med 2012 til og med 2016, personskader/død År Antall ulykker Antall drepte /skadde Antall drepte Antall meget alvorlig skadde Antall alvorlig skadde Sum Antall lettere skadde 4 194

190 Tegnforklaring: I tillegg er det 2 ulykker (den ene delvis skjult på kartet under ulykke med alvorlig skade) med grått symbol. Det betyr ukjent/ikke registrert skadegrad

191 Tabellen under viser statistikk basert på skademeldinger innlevert til forsikringsselskapene (kun materielle skader) fra 2012 til 2016 i Kåfjord kommune. Ulykkestype Antall skader Kryssende kjøreretninger i kryss 24 Møtende kjøreretninger i kryss 10 Parallelle kjøreretninger i kryss 0 Påkjørt bakfra 30 Forbikjøring 26 Møting 36 Rygging 99 Påkjørt parkert kjøretøy 63 Eneulykke (en bil involvert) 207 Påkjørsel av fotgjenger/syklist 0 Annen ulykkestype 0 Ukjent/uoppgjort 0 Sum 495 Kapittel 2 planprosess 2.1 Planperiode Trafikksikkerhetsplan ble vedtatt i kommunestyre i møte av Medvirkning Oppstart ble kunngjort i lokalavisa Framtid i Nord og på kommunens nettsider. Det ble lagt til rette for aktiv deltakelse fra kommunens innbyggere. I forbindelse med oppstart av planen ble kommunens innbyggere, lag og foreninger oppfordret til å bidra med innspill både med hensyn til trafikale problemområder, uønsket adferd fra trafikantene og forslag til løsninger/forbedringer. Kapittel 3 - Strategidel Fem delmål skal være styrende for de prioriteringer som blir gjort og tiltakene som blir etablert i planperioden: 1 Det skal være trygt å ferdes lang veiene i Kåfjord Kåfjord kommune har hatt som prioritert i sitt trafikksikkerhets arbeid at det skal være gangog sykkelstier i kommunen, også langs E-6. Der det er mulig skal kommunens innbyggere kunne gå/sykle til og fra jobb/skole/fritidsaktiviteter på en slik måte at trygghetsfølelsen og sikkerhet er tilstede. Dette oppnås gjennom en bygging av gang- og sykkelstier

192 2 Alle har og tar ansvar for å sikre seg i trafikken Bruk av personlig verneutstyr (sikkerhetsbelte, barnesikringsutstyr, sykkelhjelm og refleks) reduserer trafikkulykkenes omfang og alvorlighetsgrad. Bruken er større blant barn enn hos voksne, og det er derfor viktig å bevisstgjøre voksne på deres rolle som gode forbilder i trafikken. Refleksbruk er det beste og billigste trafikksikkerhetstiltak for myke trafikanter. Det er viktig at alle aldersgrupper påvirkes til økt bruk av refleks ved ferdsel i mørket. 3 Trafikksikkerhet fra (regulerings)plan til virkelighet Trafikksikkerhet er et viktig fokus når det utarbeides reguleringsplaner og situasjonsplaner i forbindelse med utbygginger. Noen ganger ser man imidlertid at regulerte gang-/sykkelveger blir utelatt i utbyggingsprosesser av kostnadsmessige årsaker, spesielt langt E6. Kåfjord kommune har en stor oppgave i å påse at intensjonene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg oppnås så langt det er mulig. 4 Trafikkopplæring skal integreres på alle trinn i barnehager og skoler Barnehage og skole er viktige arenaer for å etablere gode holdninger. Trafikk som tema må innarbeides i både barnehagens rammeplan og grunnskolens læreplan på alle trinn. 5 Universell utforming NTP legger vekt på at et universelt utformet transportsystem er så langt som mulig brukbart for alle mennesker, uten behov for tilpassning eller spesiell tilrettelegging. Et universelt utformet transportsystem vil et stykke på vei kunne minske behovet for individuell tilrettelegging eller særløsninger, og samtidig bedre tilgjengeligheten viktige fellesskapsareaer. Kåfjord kommune ser på universell utforming som et viktig tiltak for å oppnå likeverd og deltakelse i samfunnet, uavhengig av funksjonsevne. Universell utforming forstås som fellesbetegnelse på alle arbeidsprosesser som er involvert i utforming av omgivelsene, og inkluderer samfunnsplanlegging, arealdisponering, arkitektur, konstruksjon, produktutvikling m.m. 6 Kåfjord kommune skal oppnå status om «Trafikksikker kommune» Trygg Trafikk har utarbeidet kriterier for en trafikksikker kommune. Kriteriene skal bidra til at det arbeides godt, målbevisst og helhetlig med trafikksikkerhet. Kommunen skal blant annet forankre trafikksikkerhetsarbeidet i kommunens øverste ledelse, arbeide sektorovergripende og utvikle gode rapporteringsrutiner med klar ansvarsfordeling. 4 HANDLINGSDEL I handlingsdelen er trafikksikkerhetstiltakene delt inn i to hovedgrupper; Holdningsskapende og fysiske tiltak. Holdningsskapende og fysiske tiltak må tilpasses hverandre. Bare slik kan vi nærme oss den visjonen som er lagt til grunn for denne planen, og nå de delmålene som er formulert. Sagt med andre ord: Når kommunens skoleelever lærer om trygg skolevei og trenes i ulike trafikksituasjoner, forutsetter dette at skolevegen er utformet på en trafikksikker måte

193 Holdningsskapende tiltak: 1. Trafikkopplæring skal integreres i undervisningen på alle trinn i barnehager og på klassetrinn. 2. Kommunen skal være pådriver for å bedre forholdene i trafikken for eldre og funksjonshemmede. 3. Kommunen skal arbeide for at personlig verneutstyr brukes av alle grupper i alle trafikksituasjoner gjennom for eksempel sykkelkontroll, fokus på hjelmbruk osv 4. Kommunen skal hver høst skaffe tilveie refleks til alle kommunens folkevalgte og ansatte. Brikkene skal være tilgjengelig på alle kommunale arbeidsplasser 5. Kommunen skal gjennom planperioden i ulike kanaler øke voksnes bevissthet som forbilder innenfor trafikksikkerhetsområdet. Fysiske tiltak: 1. Kommunen skal foreta en kartlegging av elevenes skoleveg med særlig tanke på å vurdere om hvilke deler av skolevegene som kan betraktes som «særlig farlig». 2. Kommunen skal gjennomføre fysiske tiltak i henhold til prioriteringslisten i vedlegg. Trafikksikkerhetsplanens tiltaksdel rulleres årlig

194 Handlingsdel Trafikksikkerhetsplan Tiltaksplan 2017/

195 HANDLINGSDEL KÅFJORD KOMMUNES TRAFIKKSIKKERHETSPLAN TILTAKSPLAN 2017/2018 I handlingsdelen er trafikksikkerhetstiltakene delt inn i to hovedgrupper; holdningsskapende tiltak og fysiske tiltak. Holdningsskapende og fysiske tiltak må tilpasses hverandre. Bare slik kan vi nærme oss den visjonen som er lagt til grunn for denne planen, og nå de delmålene som er formulert. Sagt med andre ord: Når kommunens skoleelever lærer om trygg skolevei og trenenes i ulike trafikksituasjoner, forutsettes dette at skolevegen er utformet på en trafikksikker måte. Holdningsskapende tiltak er et arbeid som må foregå kontinuerlig, og følger med som en del av tiltaksplanen, selv om ikke tiltakene rulleres årlig. Prioritering av fysiske tiltak, endring av tiltak eller nye tiltak rulleres årlig. Fysiske tiltak deles inn etter ansvarsområder, dvs hvilke områder som er kommunens-, fylkeskommunens- og statens ansvar. Holdningsskapende tiltak: Prioritering Tiltak Ansvar 1 Trafikkopplæring skal integreres i Oppvekst undervisningen på alle trinn i barnehager og på klassetrinn 2 Kåfjord kommune skal være pådriver for å Omsorg bedre forholdene i trafikken for eldre og funksjonshemmede 3 Kåfjord kommune skal arbeide for at personlig verneutstyr brukes av alle grupper i alle trafikksituasjoner gjennom for eksempel sykkelkontroll, fokus på hjembruk osv 4 Kåfjord kommune skal hver høst skaffe tilveie refleks til alle kommunens folkevalgte og ansatte. Brikkene skal være tilgjengelig på alle kommunale arbeidsplasser 5 Kåfjord kommune skal gjennom planperioden i ulike kanaler øke voksnes bevissthet som forbilder innenfor trafikksikkerhetsområdet. Oppvekst, helse og drift- og utvikling Rådmannen Rådmannen 200

196 Fysiske tiltak Ved den årlige rulleringa av tiltaksplan, gis det samtidig en evaluering av utføring av tiltakene/hvor langt arbeidet med tiltak er kommet. Kommunalt ansvarsområde Prioritering Tiltak Ansvar 1 Kåfjord kommune skal foreta en kartlegging av elevenes skoleveg med særlig tanke på å Oppvekst i samhandling med drift- og utvikling vurdere om hvilke deler av skolevegen som kan betraktes som «særlig farlig» 2 Krattrydding av skoleveier/veier i løpet av Drift- og utvikling sommeren i god tid før skolestart 3 Starte opp planlegging av G/S-veg fra Fossen Drift- og utvikling og til Vannet (Manndalen) 4 Skilte av- og påstigning for skolelever v/senter for Nordlige folk. Påse at parkering forbudt skilt ved holdeplassen overholdes 5 Skardalen bygde- og kulturlag går i dag gjennom deler av bygda, og brukes som gangveg, denne vegen ønskes forlenget slik at den går gjennom hele bygda, og går fram til gamle E6 ved inngangen til Skardalstunellen 6 Port ved Olderdalen skole stenges, slik at elever/undervisningspersonell/foreldre bruker hovedporten Drift- og utvikling Politiet Ansatte ved skolen må påse at elevene ikke går ned til bussene før bussene har parkert. Skardalen bygde- og kulturlag får godkjenning av berørte grunneiere før videre tiltak planlegges av Drift- og utvikling Drift- og utvikling 7 Parkering for skiturister Drift- og utvikling Fylkeskommunens ansvar: Prioritering Tiltak 1 Nedsetting av fartsgrense ved Manndalen skole til 30 km/t 2 G/S veg på fylkesveg fra Birtavarre til Kåfjorddalen Ansvar Troms fylkeskommune/statens vegvesen Troms fylkeskommune/statens vegvesen 3 G/S veg på fylkesveg fra Fossen til Storvoll Troms fylkeskommune/statens vegvesen Statens vegvesens ansvar: 201

197 Prioritering Tiltak Ansvar 1 Trafikksikkerhetstiltak kryssing av E6 Statens vegvesen Olderdalen skole Coop til biblioteket 2 Bussholdeplass for skoleelever Statens vegvesen 3 G/S veg Ysteby Statens vegvesen 4 G/S veg langs E6 v/dalbakken Djupvik Statens vegvesen 5 Vurdere mulighet for å samle avkjørsler, Djupvik Drift- og utvikling/statens vegvesen 6 Nedsetting av fartsgrense, deler av Skardalen Statens vegvesen 7 Gangbru ved Skardalselva Statens vegvesen 8 Vurdere gatelys som et sikkerhetstiltak Statens vegvesen 9 Syklistvarsling i Skardals- og Isfjelltunnellen Statens vegveen 202

198 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Drift og utvikling «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «KONTAKT» Du čujuhus/deres ref: Min čuj./vår ref Arkiivačoavdda/Arkivkode Beaivi/Dato «REF» 2015/ Q Høring- Kåfjord kommunes trafikksikkerhetsplan med tiltaksplan for 2017/2018 Formannskapet vedtok i sak 38/17 å legge Kåfjord kommunes trafikksikkerhetsplan , med tiltaksplan for perioden 2017/2018 ut på høring og offentlig ettersyn. Pga ferieavvikling settes høringsfrist er satt til Innspill til planen kan sendes til postmottak@kafjord.kommune.no, eller pr brev til Kåfjord kommune, Øvervn 2, 9146 Olderdalen. Dearvvuođaiguin/Med hilsen Karin Karlsen konsulent Tlf.: Vedlegg 1 Høringsutkast Kåfjord kommunes trafikksikkerhetsplan Høringsutkast- Tiltaksplan for 2017/2018 Ved all kontakt med avdelingen i denne sak, vennligst referer til saksnummer 2015/ Tilsvarende brev sendt til: Fylkesmannen i troms Statens vegvesen Troms fylkeskommune Manndalen skole Poastačujuhus/Postadresse: Fitnančujuhus/Besøksadresse: Telefovdna/Telefon Sentralbord: Báŋkokontu/Bankkonto: Postboks 74, 9148 Olderdalen Øverveien 2, 9146 Olderdalen E-poasta/E-post: Interneahtta/Internett: Organisašuvdnanr/Org.nr: postmottak@kafjord.kommune.no

199 Olderdalen skole Indre Kåfjord barne- og ungdomsskole Etatsleder oppvekst Olderdalen barnehage Fossen barnehage Birtavarre barnehage Manndalen- ungdoms- og idrettslag Olderdalen idrettslag 9146 OLDERDALEN Birtavarre idrettslag Y;tre Kåfjord idrettslag 9146 OLDERDALEN Olderdalen grendelag Indre Kåfjord grendelag Manndalen grendelag Kåfjord næringsforening Skardalen bygde- og kulturlandskap Manndalen sentrumsforening 9144 SAMUELSBERG Kåfjord ungdomsråd Ytre Kåfjord pensjonistforening 9146 OLDERDALEN Kåfjord frivillighetssentral 9147 BIRTAVARRE Birtavarre Røde kors Birtavarre husflidslag 9147 BIRTAVARRE Manndalen husflidslag 9144 SAMUELSBERG Olderdalen husflidslag 9146 OLDERDALEN Senter for Nordlige folk Djupvik/Nordmannvik grendelag 9146 OLDERDALEN KNIK 204 Side 2 av 2

200 205

201 206

202 207

203 208

204 209

205 210

206 211

207 212

208 213

209 214

210 215

211 216

212 217

213 218

214 219

215 220

216 221

217 222

218 223

219 224

220 225

221 226

222 227

223 228

224 229

225 230

226 231

227 232

228 233

229 234

230 235

231 236

232 237

233 238

234 239

235 240

236 241

237 242

238 243

239 244

240 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/411-5 Arkiv: Saksbehandler: Torgeir Kuld Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 57/17 Formannskap Dispensasjon fra Manndalen/Løkvoll reguleringsbestemmelse Henvisning til lovverk: Reguleringsplan for Manndalen/Løkvoll Reguleringsbestemmelse Plan- og bygningsloven Vedlegg 1 Særutskrift sak bygningsrådet 2 Søknad dispensasjon fra reguleringsbestemmelser 3 Tegninger 4 Kart Rådmannens innstilling: Gerd Samuelsbergs søknad om dispensasjon fra bestemmelsene til reguleringsplanen for Manndalen/Løkvoll for oppføring av ny bolig i maskinlaftet tømmer på 73m 2 på eiendom 29/29 godkjennes ikke. Det skal legges panel/kledning på byggets utvendige vegger, slik at bygget er i samsvar reguleringsplanens bestemmelse 4.1 b) Saksopplysninger: Gerd Samuelsberg skal føre opp en ny enebolig, i maskinlaftet tømmer på ca. 73m 2, på hennes tomt i Løkvoll gnr.29 bnr.29. Dette blir gjort fordi hun synes at det eksisterende huset blir for stort for henne. I søknad om dispensasjon viser tiltakshaver til att det er gitt dispensasjon for å føre opp tømmerhus i rundt rømmer. De fører videre at dersom dispensasjon ikke innvilges vil ansvarlig kunne male bygget, eventuelt legge panel på veggene for å kunne skjerme tømmerpreget slik at bygget blir mer i samsvar med den eksisterende bebyggelsen. 245

241 Vurdering: Plan- og bygningsloven 19-2 stiller to krav som begge må oppfylles for å kunne gi dispensasjon. Lova sier følgende: «Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering.» Videre sier lova: «Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt.» Hoved bestemmelsen er det søkes dispensasjon fra er reguleringsbestemmelse 4.1 b) «I områdene skal ny bebyggelse tilpasses eksisterende bebyggelsen med tanke på størrelse, takform og materialbruk.» I 1994 ble det oppført et bygg i rundt-tømmer av Kent Öhman. Sak 39/94 - Bygningsrådet tillot at det kunne oppføres et slikt bygg, men det ble forutsatt at boligen ble liggende i utkanten av boligfeltet. Ettersom det alt eksisterer et bygg i tømmer i boligfeltet kan en vurdere at tiltaket ikke i vesentlig grad tilsidesetter hensynet til regulerings bestemmelse 4.1 b). Bygget er ulik bebyggelsen, et maskinlaftet-tømmer bygg skiller seg ut fra den generelle bebyggelsen ettersom den eksisterende bebyggelsen er utformet med kledning, og ikke bygget med lafteteknikk. Plasseringen av bygget midt i byggefelt, på samme tomt som allerede er bebygd med hus til tiltakshaver som er oppført med kledning, dette viser at tiltakshaver ikke kan oppnå de samme vilkårene som ble gitt ved dispensasjonen i Reguleringsplanen for Manndalen/Løkvoll er også en nyere plan og etter pbl sitt andre krav så må vi tillegge statlige og regionale rammer vekt. De statlige og regionale rammer tilsier at det skal unngås å gis dispensasjon ved nyere planer. Ettersom de som er direkte berørte av planen vil ha hatt muligheten til å bli hørt ved høringsrunden, når planen ble lagt fram for behandling. Fordelene ved å gi dispensasjon er ikke klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Søknaden om dispensasjon er heller ikke grunngitt og det er ikke presisert fordeler med å tillate bygg i tømmer. Etter pbl kan kommunen bestemme, med skjønn, byggets utforming i forhold til dets bygde og naturlige omgivelse og plassering. I byggesøknaden er det søkt om å bygge i maskinlaftet-tømmer, men bygget bør føres opp i samsvar med eksisterende bebyggelse. Jf. reguleringsplanens bestemmelse 4.1 b) og pbl Endret innstilling skal begrunnes. 246

242 247

243 248

244 249

245 250

246 251

247 252

248 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE KAIVUONON KOMUUNI Arkivsaksnr.: 2017/160-3 Arkiv: 19/96 Saksbehandler: John Johansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 58/17 Formannskap Kjøp av tilleggsareal til gnr 19, bnr 156 Henvisning til lovverk: Vedlegg 1 Reguleringsbestemmelser Birtavarre sentrum 2 Kjøp av tomt 3 Kart Rådmannens innstilling: 1. Parsell av kommunens eiendom gnr 19, bnr 96, på 1580m 2, mellom fylkesvei 333 og gnr 19, bnr 154/156, selges til Torleif Larsen Eiendom AS for kr ,-. 2. Kjøpesummen er inklusiv alle avgifter og gebyr tilknyttet oppmåling og overdragelse av parsellen. Saksopplysninger: Torleif Larsen Eiendom AS har i skriv av , bedt om å få kjøpe en parsell av kommunens eiendom, gnr 19, bnr 96, ved siden av YX-bensinstasjon/Jokerbutikken. Larsen mener tilleggsarealet til gnr 19, bnr 156 er nødvendig for å få etabler dieselpumpe for trailere og for å få eksisterende bensin- og dieseltanker på egen eiendom. Parsellen det gjelder er merket med gul farge på flyfoto til høyre, og er på ca. 1580m

249 Vurdering: Noe av det aktuelle arealet er regulert til samme formål som 19/156: K2 "Forretning/Kontor/Service". Resten av arealet, mot sørvest, er regulert til K1 "Forretning/Kontor" slik utsnitt av reguleringsplankart nedenfor viser. Reguleringsbestemmelsene for området vedlegges. Dersom virksomheten skal ha mulighet for utvidelse slik de ønsker, synes de å være avhengig av å få tilgang på nevnte areal. Dette sees som en gunstig løsning. Utnyttelsen av arealet må være i samsvar med plankart og bestemmelser. Annen bruk av arealet forutsetter dispensasjon fra plan eller regulering/reguleringssendring. Under nevnte forutsetninger innstilles på at arealet selges til Torleif Larsen Eiendom AS, jf k- sak 6/10, punkt 3, for 40,- kr/m

250 255

251 256

252 257

253 258

254 259

255 260