SLUTTRAPPORT. Til lands, til vanns og i luften. Prosjekt rehabilitering 2008/3/0246 Prosjektleder Idar Hunstad Norges Blindeforbund

Transkript

1 SLUTTRAPPORT Til lands, til vanns og i luften Prosjekt rehabilitering 2008/3/0246 Prosjektleder Idar Hunstad Norges Blindeforbund

2 FORORD Utvalget for alternative førerhundaktiviteter begynte planleggingen av prosjektet med idèutkast allerede i begynnelsen av januar Utvalget som er sammensatt av synshemmede førerhundbrukere, ønsket å selv planlegge, gjennomføre og styre prosjektet, som gikk ut på å rehabilitere synshemmede førerhundbrukere til større livsutfoldelse og -kvalitet, dette forsøkte vi å oppnå ved å bruke flere arenaer. Dette krevde igjen mer omtanke og planlegging, større faglig hjelpeapparat, mer transport og flere kontakter og samarbeidere. Denne rapporten er ment å gi en sammenfattet beskrivelse av gjennomføringen av prosjektet, samt en evaluering av målsettingens oppfyllelsesgrad. Dermed kan den gi et delbilde av Helse og Rehabiliterings engasjement og satsing, og si noe om berettigelsen av dette. Det er dessuten lærerikt for teknisk arrangør å gjennomgå sin innsats i ettertid med tanke på fremtidige prosjekter og arrangement. Utvalget vil benytte anledningen til å takke stiftelsen Helse og Rehabilitering for bistand som gjorde det mulig å gjennomføre prosjektet, og dette gjør vi også på vegne av 41 førerhundbrukere, 3 førerhundskoler og 7 trenere, 16 hjelpetrenere, Medema Easy Travel a/s på Gardermoen, HDS Skibladner m/mannskap og Hur Turselskap. En ekstra takk til Norges Blindeforbunds Beate Alsos og ikke minst Grethe Lyngedal. SAMMENDRAG Utvalget for alternative førerhundaktiviteter har som hovedoppgave å planlegge og gjennomføre et 4 dagers landsdekkende arrangement for synshemmede med førerhund, inneholdende aktiviteter som kan øke bruksområdet for hunden og ekvipasjens ferdigheter. Programmet bør variere fra år til år, og denne gangen ønsket vi å la ekvipasjene prøve seg på litt uvante arenaer blant vanlig publikum. Vi valgte trafikknutepunktet OSL Gardermoen og HDS Skibladner i det disse representerer vidt forskjellige miljøer og krav til ferdigheter. Dessuten ga dette valget mulighet til samarbeid med personalet i publikumsrettet og offentlig virksomhet. Utvalget ønsket videre å gi hjelpetrenerne og de proffesjonelle førerhundinstruktørene realistiske utfordringer og et godt faglig miljø med diskusjon og erfaringsutveksling. Det var dessuten et mål å få god mediaoppmerksomhet, med tanke på framtidig rekruttering og økonomitilgang. Sist, men ikke minst, utvalget ønsket å bevise at synshemmede førerhundbrukere selv kunne klare å planlegge og gjennomføre et såpass omfattende og krevende program. Det skulle vise seg å være mulig. De enkelte programposter og øvelser ble gjennomføret som planlagt, ekvipasjer og trenere fikk være med på det de ønsket, samarbeidet internt og eksternt fungerte godt under full kontroll. Det eneste som sviktet var mediakontakten, men årsaken til det lå delvis utenfor vår naturlig begrensede kontroll. Vi fikk imidlertid vist fram førerhundbruk til reisende vanlig publikum og yrkesgrupper, førerhundskolene fikk tilbakemelding om hva brukerne krever av sine førerhunder, og ekvipasjene fikk en klar forståelse av hva de bør trene mer på. Utvalget tror at man bør forsette med slike arrangement som både kan inspirere den enkelte bruker og trener/ hjelpetrener, men også synliggjøre førerhundbruk for vanlige mennesker og bruke de naturlige arenaer og samfunnsfasiliteter til dette, gjerne i kombinasjon med nye tekniske hjelpemidler som for eksempel taktile kart og GPS.

3 KAP.1. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET A: HISTORIKK Utvalget for alternative førerhundaktiviteter har siden 2004 arrangert åpne landsomfatende samlinger for synshemmede førerhundbrukere inneholdende varierte aktiviteter til vedlikehold og videreutvikling av ekvipasjenes ferdigheter inne og ute på Hurdal syn- og mestringssenter. Arrangementet har vært populært fra første stund og har vært overtegnet hvert eneste år. Her møtes brukere og hjelpetrenere fra førerhundklubbene over hele landet og kan utveksle ideer og erfaringer til nytte for langt flere enn bare de tilstedeværende. Det blir dessuten invitert instruktører fra alle førerhundskolene for å sikre det førerhundfaglige nivået. Det øves tradisjonelt på landevei, skogssti, lydighet i inne- og utemiljø, med varierte vanskeligheter og distraksjonsmomenter, samt litt lekpreget aktivitet. Det er for tiden tre førerhundskoler i Norge som utdanner og leverer førerhunder til NAV etter anbudsprinsippet, dog med faste kriterier for kvalitet. Hund og bruker samtrenes i tre uker, siden får de et kort besøk på hjemstedet fra den aktuelle skolen en gang i året. Dette er etter brukernes mening i snauesete laget, derfor har brukerne organisrt seg i førerhundklubber for å kunne skaffe seg mer vedlikeholdstrening under trygge forhold. Det er her de nevnte hjelpetrenerne kommer inn i bildet, i det skolene har liten mulighet til å bistå pga anbudsprinsippets økonomiske begrensninger. Det er således av største betydning at hjelpetrenerne får god opplæring og brei erfaring, og at brukerne får formidlet sine behov for variert opplæring og erfaring både til skoler og hjelpetrenere. Dette er viktig for å kunne følge med endringer i et moderne samfunns trafikkbilde og å motvirke begrensede faktorer for bruken av førerhund. Førerhundbrukerne har tradisjonelt hatt stor og absolutt respekt for skolenes faglige synspunkter og meninger. Instruktørene har alltid hatt et avgjørende ord med i laget når klubbene legger opp treningsprogram og løyper. Det har vært fokusert på det faglige utbytte, mens faktorer som inspirasjon, nye innslag, kontakt med publikum og yrkesgrupper, mediebehandling og videreutvikling har vært lavt prioritert. B: UTGANGSPUNKTET Det er altså det hittil frivillige arbeidet for førerhundtrening og -sak som er utvalgets arbeidsområde. Man har til disposisjon et innarbeidet landsomfattende arrangement der alle impliserte parter kan møtes, og alle klubber kan nyttiggjøre seg ideer og utvikle dem videre. Arrangementet kan derfor utvilsomt utvikles til et årlig pilotprosjekt og være med på å sette stadig nye standarder for det frivillige førerhundarbeidet. C: MÅLSETTING Førerhundbrukernes overordnede målsetting er å få dyktige, gjennomtrente og pålitelige førerhunder som kan føre dem dit de ønsker uten uhell, videre at bruken av førerhund ikke blir begrenset pga negative holdninger som for eksempel påstått allergiproblem (det er ingen spøk å stå på utstilling foran butikk, buss eller utested å bli nektet adgang fordi man bruker førerhund ).

4 For å oppnå dette må en del tiltak gjennomføres; 1: Hund og bruker må trene på varierte problemstillinger man kan møte i hverdagen, herunder passering av spiselig mat/ matsøppel som enkelte ynder å kaste på / ved vei/ fortau. 2: Førerhundskolene må informeres om brukernes daglige behov hva angår hundens ferdigheter, fordi det vil ha en absolutt betydning for opplæringen av hundene. 3: Førerhundbrukerne må synliggjøre seg for det vanlige publikum og sørge for å gjøre et positivt inntrykk, og dessuten sørge for å bruke de samme fasiliteter i samfunnet som folk ellers gjør, selv om det er fristende å stikke seg vekk og drive med sitt i det skjulte. 4: Hjelpetrenerne må tilføres kunnskap og erfaring. De må fokusere på brukernes Situasjon, ikke bare på hunden. Dette gjelder i høyeste grad også brukeren selv. 5: Brukerne må lære seg å selv ta initiativ og gjennomføre de tiltak som er nødvendig for å oppnå en forbedring av egen situasjon, herunder skolering av tillitsvalgte. 6: Lære å engasjere media. 7: Sikre finansiering av tiltak. Sponsoravtaler er for eksempel et ukjent begrep for førerhundarbeidet. 8: Få avholdt flere pilotprosjekter, der man søker å iverksette mest mulig av ovennevnte. D: PROSJEKTETS TEMA; SPØRSMÅL OG PROBLEMSTILLINGER Utvalget ble i januar 2008 enige om å lage et prosjekt og søke finansiering fra Helse og Rehabilitering. Man ønsket å ha med flest mulig brukere og impliserte hjelpere, og oppsøke steder med mye publikum og uvante omgivelser. Dette skulle ikke umuliggjøre annen og mer tradisjonell aktivitet. OSL Gardermoen pekte seg naturlig ut med relativt nær beliggenhet, store interne avstander og rikt utvalg av utfordringer. Her finner man jernbanestasjon, rulletrapper, karuselldører og masse reisende publikum. Dessuten har man her en helt naturlig samarbeidspartner, Medema Easy Travel a/s, som driver assistansetjeneste. Man ble også enige om å ta en tur med HDS Skibladner fra Hamar til Eidsvoll, for at brukere og hunder skulle få oppleve et totalt ukjent miljø, med landgang og dirrende dekk og nye lyder. Og så ville jo besetningen få en uvant opplevelse! Dermed kunne man forsvare arbeidstittelen Til lands,til vanns og i luften. Vi planla å benytte treningsløyper ute og inne på Hurdalsentret med store utfordringer i form av hinder og distraksjonsmomenter, dog ikke verre enn hva man kan møte i dagliglivet, dette var også beregnet på hjelpetrenerne og førerhundskolenes trenere. Vi planla dessuten å invitere media for å få omtale, idet vi hadde framtidig sponsosøk i tankene. Og så ble det et spørsmål om vi ville klare å trekke i alle nødvendige tråder til rett tid, oppnå de nødvendige kontakter og ikke minst kontroll på viktige punkter. Og så var det dette med kvalitatssikring, da. Et spennende spørsmål var hvordan et slikt opplegg ville bli mottatt av deltakerne, hvorvidt man ville synes at det ble for mangfoldig og anstrengende program og for stor intensitet. Vi valgt å legge inn foredrag på kveldstid og litt lett underholdning på lørdagskvelden, og så håpe det beste. Vi satte opp faglige møter for instruktører og hjelpetrenere hver dag for å koordinere virksomheten og sikre oss innspill og synspunkter fra dem. Og så var det å ferdigstille søknad med ansvarlig prosjektleder og vente på svar.

5 E: FINANSIERINGSPLAN Dette er det evig tilbakevendende problem når en ønsker å få til noe som medfører kostnader, hovedmålgruppen førerhundbrukere er nesten utelukkende pensjonister og studenter. Hjelpepersonellet og arrangørene bruker mye ferie og fritid på det frivillige arbeidet og må dessuten ytes godtgjørelse for utgifter, for eksempel til reise, opphold og lignende. Dersom brukerne selv skulle betalt av egen lomme, ville det ha utgjort kr pr. person, noe de aller fleste ikke ville hatt råd til. Utvalget satte egenandelen til kr.1000, litt mer en tidligere år, men med adskillig mer for pengene. Pga forskjellige søknadsfrister og innvilgelsesdatoer fant Utvalget å måtte forberede et alternativ 2 for finansiering dersom prosjektet ikke skulle bli godkjent av Helse og Rehabilitering. For begge alternativer var forutsetningen at prosjektet og planleggingsmøtene skulle gjennomføres i tråd med NAVs regelverk for rekreasjon for å spare mest mulig reiseutgifter samt gunstig oppholdspris. For å fange opp økonomiske overraskelser søkte man kursmidler og støtte fra legat. Det ble forhandlete om pris på fellestransport, og de tre førerhundskolene sa seg villig til å bistå kostnadsfritt. Utvalget var innstilt på å kontrollere alt av regninger. I desember fikk Utvalget vite at Helse og Rehabilitering hadde godkjent søknaden vår, så vi ikke trengte å gå videre med alternativ 2. Det var altså klart at vi hadde et budsjett med en kostnadsramme på drøyt kr dersom alt gikk som forutsatt. KAP. 2. PROSJEKTETS GJENNOMFØRING A : KRONOLOGISK FRAM DRIFT I Januar 2009 gjennomførte Utvalget det planlagte 5-dagers kombinerte kurset og planleggingsmøte på Hurdal syn-og mestringssenter, 3 foredrags holdere belærte oss i forskjellige emner innenfor området tillitsvalgtarbeid, samt om media og nytten av kontakt med dem. Som praktiske arbeidsoppgaver valgte man naturligvis planlegging og gjennomføring av arrangement det er vel overflødig å nevne hvilket og oppbygging av interessegruppe. Deltakerne fikk seg tildelt spesifikke arbeidsoppgaver som ble justert utover våren til neste samling som ble avholdt over 3 dager umiddelbart før selve hovedarrangementet august Arbeidsoppgavene ble mange og krevende, spesielt oppbyggingen av en interessegruppe for og av førerhundbrukere ble et omfattende arbeid som ble avsluttet med et stiftelses møte mai 2009, noe som vil få betydning for førerhundbrukernes innflytelse på egen situasjon og alle arrangementer i overskuelig framtid. Andre arbeidsoppgaver var annonsering, deltakerlister, innbydelser, dagsprogram, avtaleinngåelser, befaringer, mediekontakt, møteforberedelser, praktiske detaljløsninger og all tilhørende kontroll og oppfølgingsarbeid. Det ble nødvendig med hyppig e-post og telefonkontakt internt og eksternt. Vi oppnådde utmerket kontakt med OSL Gardermoen og Medema Easy Travel a/s og HDS Skibladner. 4.mai ble det gjennomført besøk og befaring på sistnevnte og etablert kontakt med kaptein og mannskap. Gardermoen ble besøkt samme dag, og interne distanser og evt. treningstraséer gått opp, førerhundtrener var med hele dagen. 2. august var Utvalget på plass på Hurdal syn og mestringssenter igjen for gjennomgang av arbeidsoppgaver og sjekklister. I løpet av mandag til onsdag var alt klappet og klart, ansvarlig treningsleder instruert og løyper sjekket, inklusiv

6 Gardermoen med hyggelig møte med Medemas ledelse. Onsdag 5.august tok Utvalget i mot deltakerne og det ble holdt orienteringsmøte om kvelden. B: FØRSTE DAG Deltakere og instruktører/hjelpetrenere delte seg som planlagt i 2 hovedgrupper. Den ene trente i forskjellige løyper og lydighetsøvelser rundt senteret, den andre og største (28 brukere med hunder og 20 hjelpepersonell) dro til OSL Gardermoen og trente der i traséer som bød på trapper, rulletrapper og karuselldører, mye publikum og lange strekninger mellom jernbanestasjon, infoskranker og ventestasjon. Medemas personell fikk øve seg i å ledsage synshemmede som til en forandring kom i en instruktørposisjon. De som ventet på tur fikk anledning til å gjøre seg godt kjent med redningsvestene som finnes i fly, og bli ledsaget gjennom sikkerhetskontrollen. Ventetiden ble ellers brukt til informasjon om bl.a. funksjonene på OSL Gardermoen. Etter et par timer med mye konsentrasjon og stor oppmerksomhet fra reisende publikum som også tok bilder, dro gruppen tilbake til sentret og sluttet seg til dem som trente der, med bl.a. hinderbane og trening med individuelt tilpasset opplegg. Dagen ble avsluttet med orientering om neste dags program og foredrag om stell av hunden. En av landets fórleverandører hadde på eget initiativ ordnet med interessante og nyttige små utstyrspakker som ble delt ut. C: ANDRE DAG En liten gruppe brukere (8) og støttepersonell ble igjen på sentret for å trene tradisjonelt og gå tur i skogsløyper, mens resten (32 brukere) reiste med busser til Hamar og gikk om bord i HDS Skibladner. Utvalget og instruktørene var på forhånd spent på om noen av hundene ville reagere på det totalt uvante miljøet, eller noen av brukerne ville få problemer med for eksempel landgangen eller bratte leidere. Ingen ting skjedde. Mannskapet hadde åpenbart forberedt seg godt og opptrådte nøkternt og elskverdig. Det oppsto ingen episoder, turen til Eidsvoll ble en ren fornøyelse for både folk og dyr, både i spisesal og ute på dekk i et fabelaktig vær. Ettermiddagen ble tilbrakt i løypene rundt sentret, arbeidsdagen ble avsluttet med orientering om neste dags program og foredrag over temaet Kommandering av hund. D: TREDJE DAG Førerhundteknisk sett var dette den vanskeligste dagen. Det var lagt opp en løype rundt og gjennom sentret, spekket med hindre, matfristelser og forstyrrende personer som imiterte rusmisbrukere, legpredikanter, aggressive hunder, tiggere og innpåslitne barn. Etter en slik medfart om formiddagen var nok de fleste glad for en rolig ettermiddagsøkt med vanlig trening. Om kvelden fremførte noen brukere og hjelpetrenere et muntert lite hørespill som utvalget hadde laget. E: FJERDE DAG Denne ble naturligvis noe kortere siden den også var avreisedag og man er utsatt for husregler om utskjekking. Det ble avholdt felles dekk, imponerende å se nærmere 40 hunder ligge i ro på linje en meter fra hverandre. Siden var det trening i trapper og korridorer med hindringer, fristelser og forstyrrelser. Deretter ble arrangementet avsluttet med felles evalueringstime og lunsj.

7 F: ENDRINGER OG AVVIK 1: Deltakelsen på de to utfluktene måtte skje på frivillig basis for å være i tråd med NAVs regelverk om rekreasjon. Vi hadde satt en nedre grense på 15 deltakere for at utfluktene skulle ha en verdi for prosjektet. Det ble 28 personer til OSL Gardermoen og 32 til Hamar og Skibladner, noe som fikk store konsekvenser for budsjettet, men likevel svært positivt for arrangøren. 2: Vi fikk en svært dårlig respons fra media. Dette skyldes for det første en svikt og misforståelse hos delansvarlige, og som ikke ble oppdaget før det var for sent, og for det andre at arrangementet fant sted i den såkalte agurktiden. 3: På grunn av pkt.2 blir det svært vanskelig å få framtidig napp hos potensielle Sponsorer i næringslivet. KAP. 3. RESULTATER OG RESULTATVURDERING A: MÅLGRUPPE FØRERHUNDBRUKERE For utvalget var det hyggelig å registrere at prosjektet/kurset var fulltegnet 6dager etter annonsering, og mindre hyggelig at noen ikke ble med. Under evalueringen kom det frem mye tilfredshet og ubetydelig kritikk. Deltakerne fikk prøvd seg i til dels svært krevende løyper med store utfordringer, i tillegg til de uvante miljøene under utfluktene. Førerhundene oppførte seg eksemplarisk under transport ( 28 ekvipasjer + 20 hjelpepersonell og trenere i èn buss), mens enkelte stusset litt over de vanskelige utfordringene. En hund hadde klart å overta lederrollen fra brukeren, dette vil bli fulgt opp faglig i etterkant. Det hersker enighet blant brukerne om at det er viktig å få kontrollert ekvipasjens evne til samarbeid, problemløsning og stresstoleranse, derfor har store samlinger sin absolutte verdi og berettigelse. B: MÅLGRUPPE HJELPETRENERE Det er denne gruppen som står for det meste av praktisk assistanse i førerhundklubbarbeidet. De har faglig sett en noe dunkel status, og er bare tolerert av profesjonelle førerhundtrenere, som rimelig kan være. Ikke desto mindre er det viktig at de får en klar forståelse av hva vedlikehold av ekvipasjens ferdigheter har å si, og hvordan de kan hjelpe brukeren med dette. De må nødvendigvis lære av førerhundtrenere og brukere, og få idéer og inspirasjon fra andre hjelpetrenere. Det er kort sagt verdifullt at de får anledning til å treffe og utveksle erfaringer med flest mulig brukere, førerhunder, andre hjelpetrenere, og instruktører fra førerhundskolene, slik at de kan bli i stand til å lage hensiktsmessige treningsløyper og forstå ekvipasjens eventuelle problemer. Det er et fremtidig mål og en utfordring å kunne få til et felles kvalifiseringsopplegg for hjelpetrenere som alle førerhundskolene og klubbene kan være enige om. C: MÅLGRUPPE, FØRERHUNDSKOLENE/INSTRUKTØRENE Det var helt tydelig at NAVs innføring av anbudsprinsippet for innkjøp av førerhunder har medført at de pt tre førerhundskolene i Norge har blitt mer interessert i å bistå faglig på arrangementer med førerhundbrukere, antakelig for å markedsføre seg og unngå annonymitet. Det var derfor ikke problematisk å få faglig kvalifisert bistand til prosjektet. For å få mest mulig nytte av det ble det holdt trenermøter hver dag, der også hjelpetrenere, - aspiranter og medlemmer fra utvalget var med. Dette hadde naturligvis positiv betydning for koordineringen av aktivitetene under arrangementet, men åpenbarte også et annet og uventet aspekt. Det fremkom kritikk mot

8 programmet, basert på personlige synspunkter over bruksområdet for hjelpemidlet førerhund. Dette er litt oppsiktsvekkende og må taes på alvor, fordi det absolutt kan oppfattes som at førerhundbrukeren og førerhundeieren NAV da må holde seg til de begrensende anvisninger andre måtte finne for godt og som i enkelte tilfeller kan oppfattes som forsøk på å bortforklare mangelfull opptrening av hunden. Mer konktret dreide det seg om hvor vanskelig en hinderløype skal være, hvor mye matfristelser en førerhund skal kunne motstå og hva slags utflukter eller turer en bruker skal kunne delta på. Dette er spørsmål som må avklares med NAV, fordi svarene nødvendigvis må avspeiles i fremtidige spesifikasjoner til anbudsinnbydelser. D: MÅLGRUPPE; SAMARBEIDSPARTNERE 1: Medema Easy Travel a/s driver med assistanse og ledsaging for reisende som trenger det på OSL Gardermoen. Vi oppnådde et glimrende samarbeid, der vi fikk dekket behovet for en ventestasjon og prøve redningsvester, foruten en god orientering om terminalbygningen og funksjonene der. De ansatte i Medena Easy Travel fikk øvd seg i å ledsage synshemmede med førerhund rundt i terminalen. Dermed fikk de anledning til å kvalitetssikre sikkerhetskontrollen i avgangshallen, noe det senere ble skrevet rapport om til OSL ledelsen. 2: Samarbeidet med Skibladners kontorpersonale og mannskap ble en positiv overraskelse. Det hele ble en demonstrasjon av vilje og evne til å sette seg inn i en uvant situasjon og å forutse og løse mulige problemer uten reservasjon eller overdrivelse. Spesielt må kapteinens og kjøkkensjefen fremheves for opplagt god ledelse og instruksjon, og øvrig personalets evne til kommunikasjon og innsatsvilje.. E: ERFARINGER, NYTTEVERDI OG KONSEKVENSER Utvalget var på forhånd klar over at man fra medlemmenes bakgrunn og forutsetninger hadde gapt temmelig høyt, da man la i vei med søknad og detaljplanlegging. I ettertid må vi slå fast at det aller meste gikk bedre en man skulle tro, til og med økonomisk. 1: Det ble satt opp et svært nøkternt budsjett, der det var tatt for liten høyde for overraskelser. En uventet høy deltakelse på utfluktene kunne lett ha sprengt Budsjettrammen. 2: Arbeidsmengden for utvalget har vært mye større enn ventet. Det har blitt mye tenking, behov for rådslagning med eksterne med innsikt og erfaring, kontroll, kvalitetssikring, ikke minst skriving, initiativ og oppfinnsomhet, samt pågangsmot. 3: Utvalget har møtt mer entusiasme og innsatsvilje enn forventet, spesielt fra nye og for oss fremmede personer. 4: Det har vært en vanskelig balansegang å være både prosjektleder og utvalgsleder samtidig. Som utvalgsleder blir det forventet at man tar absolutt hensyn til øvrige medlemmers synspunkter i tråd med moderne demokratiske prinsipper. Som prosjektleder har man et overordnet ansvar for at alle arbeidsoperasjoner blir tilfredstillende utført, og da må leders pålegg ikke bli gjenstand for personlig tvil eller refusjon. Dette kan i enkelte tilfeller stå i kontrast til alminnelig samarbeidsvane i et

9 utvalg. Det er et spørsmål om ikke prosjektleder burde vært en utenforstående person med absolutte mandat og fullmakter, bl.a. til å plukke medarbeidere. KAP. 4. KONKLUSJON OG OPPFØLGING Denne rapporten er skrevet for å tilfredstille stiftelsens krav og retningslinjer. Men dersom den skal få noen praktisk betydning for fremtiden må den også bli lest av dem det måtte angå, spesielt de som skal planlegge og gjennomføre lignende arrangement, herunder også de som skal velge, oppnevne eller utpeke dem. I så fall må det bli følgende konsekvens og siste plikt for meg som prosjektleder. 1: Utdrag av rapporten kap; 2, 3 og 4 sendes NBFs interessepolitiske avdeling v/ Beate Alsos 2: Det sendes delrapport til Medema Easy Travel a/s (utført) 3: Det sendes delrapport til Skibladner (utført) 4: Kopi av rapporten sendes arbeidutvalget i Førerhundforum 5: Det sendes delrapport til Førerhundforum ved AU. Denne delrapporten skal starte dialog og avklaring om hva en førerhundbruker kan forvente av hunden og hva brukeren kan få ta hunden med på ; NAV bør være med, (kopi brukerrepresentant i Faglig utvalg for Førerhundspørsmål) 6: Prosjektleder skal sørge for å få framlagt forslag om sentrale tiltak for å styrke hjelpetreneropplæringen under NBFs landkonferanse av førerhundbrukere i november (utført, med enstemmig positivt resultat) Med vennlig hilsen Idar Hunstad Prosjektleder