Rapport Studietur Sveits og Østerrike august 2014

Transkript

1 Rapport Studietur Sveits og Østerrike august

2 Forord Med bakgrunn i Best på Grovfôrprosjektet ( ), kulturlandskapssatsing i kommunen, EUprosjektet REGARDS et Fjellandbruksprosjekt der deler av Oppdal er med, og med stor etterspørsel etter studietur fra våre medlemmer, begynte vi høsten 2013 å planlegge tur til Sveits og Østerrike. Bakgrunnen for at det var nettopp denne destinasjonen som ble valgt, er at dette området kan på mange måter sammenlignes med vårt område. De har mange av de samme utfordringene som vi har her hos oss, både når det gjelder produksjon (sau, kjøtt- og mjølkeproduksjon) og lokal foredling av egenproduserte produkter. Og så har vi dette med setring og kulturlandskap, noe vårt område er svært rikt på. Hvordan skal vi drive skjøtsel på en best mulig måte og som fungerer? Her er det mye verdifull kunnskap vi kan hente ifra Sveits og Østerrike. Dette dannet bakteppet for vårt valg av destinasjon og planlegging av studieturen. Til hjelp i planleggingen, guiding og gjennomføring av turen, hadde vi med oss Susanne Jäggi, som er bosatt på Røros, men som kommer fra Sveits og har derigjennom verdifulle lokalkunnskaper. En grundig og godt planlagt tur, sammen med en gjeng helt supre deltagere, gjorde at dette ble en svært minnerik studietur som det nok vil gå gjetord om i flere år framover, samt lette på smilebåndet i en tungstund! Tusen takk til Susanne som gjorde en strålende jobb, både i forkant av turen og som turguide! Tusen takk til turdeltagerne, dere gjorde denne studieturen til en svært minnerik og lystbetont tur! Hva hadde vi vel vært uten dere?! Tusen takk til den supre sjefen Torhild, som sa ja til at vi kunne starte planleggingen av turen! Og til slutt, men ikke minst, Tusen takk til våre sponsorer: Fjellandbruksprosjektet , Etterutdanning for bønder (EB), Gjensidige Oppdal-Rennebu Brannkasse, Oppdalsbanken og Felleskjøpet! Uten dere hadde det ikke blitt noen studietur. Oppdal, 15.desember 2014 Torhild S. Mjøen og Anne Karin E. Botnan 2

3 Innhold 1. Forord 2. Program og kart 3. Deltagerliste 4. Reiseskildringer 5. Økonomisk rapport 3

4 Program 2- Program og kart Torsdag 14.august Kl 08:30: Avreise med buss fra Oppdal. Kl 12:20- Avreise fra Værnes Kl 16:45- Ankomst Zürich (via Amsterdam). Her blir vi hentet med buss, og stopper underveis for å spise på tur til Landquart. Landquart (Øst- Sveits): overnatting på landbruksskolen Plantahof Fredag 15.august Vi har med oss Anders Michel denne dagen. Han er fagansvarlig for småfe ved Plantahof. Kl 07:15: Frokost Kl 08:00: Avreise til Klosters Dorf. Herfra tar vi taubane til Madrisa, og en liten gåtur på ca. 15 min. til setra Alp Albeina : Her får vi orientering om seterbruket generelt. Kl 11:45: Lunsj på Bergrestaurant Madrisa, hvor vi får servert tradisjonsretten Plain in pignia. Kl 13:15: Etter lunsj tar vi taubanen nedi gjen, og drar videre til Klosters Dorf Davos for en kort stopp, før vi drar videre gjelet Zügenschlucht (5-10 min. fottur). Kl 16:00: Gårdsbesøk hos saueflokken til Marco Camastral, Rossboden Chur. Tema: sauegjeting, vokterhunder, beitebruk mm. Kl 17:30: Kort stopp på Plantahof, før vi drar videre til landsbyen Jenins. Kl 18:00: Middag i Jenins. Her får vi oppleve regionale tradisjoner og spesialiteter både i form av mat ( capuns ) og musikk. Landquart: overnatting på landbruksskolen Plantahof Lørdag 16.august Kl 07:15: Frokost Kl 08:00-12:00: Besøk på bondemarkedet i den gamle bykjernen i Chur. Dere disponerer her tiden selv inkl. lunsj. Kl 12:30: Etter lunsj drar vi videre til Bregenz, Østerrike, og besøk på vingården Möth. Her få vi omvisning på vingården, prøvesmaking av vin og vi spiser på gårdsrestauranten. Hit kommer også Melanie Steinbacher (Mag. ved Universitetet i Innsbruck, hun var på besøk her i Oppdal i fjorsommer ). Vi får informasjon om REGARDS- et prosjekt om fjellandbruket. (Dette er et samarbeidsprosjekt mellom bl.a Norge og Oppdal (NTNU), Tyskland, Frankrike og Østerrike.) Ut på ettermiddagen/kvelden: drar vi til byen Hohenems, for overnatting. 4

5 Søndag 17.august Kl 08:00: Frokost Kl 09:00: avreise for besøk på setra Alpe Gerisgschwend, i Hittisau. Dette er en seter som bl.a driver med osteproduksjon. Kl 13:00: Lunsj i St. Gallenkirch, en liten fjellandsby som ligger i dalføret Montafon. Kl 14:00: Gårdsbesøk på Maisäss (vårseter) Rüthi i Gargellnerdalen. Her får vi informasjon om «Montafoner Steinschaf» som er en tradisjonell regional sauerase som det jobbes med å bevare ifra Martin Mathies. Ut på ettermiddagen/kvelden blir det middag og overnatting i St. Gallenkirch. Mandag 18.august Kl 07:00: Frokost KL 08:00: Avreise for gårdsbesøk hos Reinhard Hofer, som er mjølkeprodusent i Lustenau. Kl 12:00: Lunsj og omvisning på «blomsterøya» Mainau ved Bodensee. Kl 17:35- Flyavgang fra Zürich Kl 22:50- Ankomst Værnes, bussen plukker oss opp og kjører oss hjem. Kart- reiserute 5

6 3- Deltagerliste Blant deltageren var det både storfe- og saueprodusenter. Noen av dem er koblet opp mot REGARDS prosjektet, som er et samarbeidsprosjektprosjekt om fjellandbruket mellom bl.a Norge (NTNU), Frankrike og Østerrike. Andre er med i kulturlandskapsprosjektet som er i kommunen. Snøve, Anna Marit Snøve, Hans Haugan, Tone Kristiansen Haugan, Ingvald Kletthammer, Andrea Kletthammer, Håvard Mellem, Gjertud Mellem, Jo Bjerkaas, Anita Schive Bjerkaas, Stig Hindseth Sneva, Ingunn Hagen Hoås, Erik Liabø Hindseth, Ingar Hindseth, Martin Storli, Wenche Storli, Hallvard Botten, Elin Tove Myrhaug, Roar Sundt, Anniken Spørck Hårstad, Nils Petter Mjøen, Eivind S. Mjøen, Torhild S. Botnan, Arne- Egil Wognhild, Sivert Botnan, Anne Karin E. Jäggi, Susanne- Turguide 6

7 4- Reiseskildringer Torsdag 14.august Ca kl halv ni forlot bussen parkeringsplassen på Oppdal, med 23 turklare deltagere med godt humør, klare for en studietur til Sveits og Østerrike. Flyet gikk fra Værnes ca kl halv ett, og etter en mellomlanding i Amsterdam, ble vi møtt av Susanne Jäggi og bussen, på flyplassen i Zürich i Sveits utpå ettermiddagen. Denne dagen ble en transportdag fra Oppdal i nord til Landquart i Øst- Sveits. Og allerede på bussturen fra flyplassen forsto vi at denne turen skulle kunne by på mange opplevelser. Vi kjørte i 2 timer, til området som heter Landquart i Øst- Sveits, der vi ble innkvartert på landbruksskolen som heter Plantahof. Her ble vi møtt av Anders Michel, faglærer i småfe og meieribruk, som sørget for både innlosjering på skolen og en sosial sammenkomst etterpå. Landquart ligger på 550 moh og har 7000 innbyggere. I dalbunnen produseres det vin, mais og gress, som de høster 5 ganger. Oppe i fjellet produseres det melk og kjøtt, både av storfe, sau og geiter. Området er en kjent reiserute mellom Tyskland og Italia. Her er det godt vann og frisk luft, i tidligere tider gjorde dette at folk i området hadde god helse, noe som i sin tur førte til overbefolkning, og mange utvandret til USA og Russland. Senere ble det anlagt tuberkulosesanatorium her. 7

8 Fredag 15.august Setra Alp Albeina, Madrisa Vi våknet til ett noe tungt skydekke, men det stoppet hverken humøret eller opplevelseslystne turdeltagere. Vi dro nå til et sted midt oppe i en dal som heter Kloster-Dorf, ca 20 min busstur fra Davos. Som seg hør og bør, så kommer man nesten ikke utenom en gondoltur i alpene. Og gondoltur ble det, med blandede opplevelser. Oppe på Madrisa fikk vi se noe av det Sveits er kjent for, en alpinbakke. Men vårt mål var setra Alp Albeina, 15 min å gå fra alpinbakken. Dessverre la det tungeskydekket, en demper på utsikten. Men når det kom noen glimt, kunne vi ane, at her var det utsikt! Setra Alp Albeina er ei sommerseter med 108 mjølkekyr, og noen geiter og griser. Dette var en fellesseter for 7 gårdsbruk, i tillegg hadde de med ei ku eller to fra ni andre besetninger. Setra var eid av kommunen. Det var 4 ansatte på setra, en «sveiser!» som hadde hovedansvaret, to jenter til hjelp og en gjeter. Både sjefen og gjeteren hadde utdannelse i dette. Vi fikk høre at det er vanskelig å få tak i arbeidsfolk til disse setrene, fordi det er sesongarbeid. Det er i dag seterysterkurs på Plantahof. Produksjonen var 1 tonn smør og 7 tonn ost, samt griser som ble oppfôret på myse og litt kraftfor. Kyrne fikk ikke kraftfor når de var på setrene, dette fordi en ønsker at beitene skal bli maksimalt brukt. Rundt denne setra var det 10 km med gjerde, og gjeteren sørget for å styre beitinga slik at beitene ble god utnyttet. Produksjonen ble fordelt på de som eide buskapen etter hvor mye kyrne melket. Produktene måtte de så sørge for å selge selv. Det er stort marked på høsten der produktene blir vurdert og premiert, dette er stor prestisje for de som jobber på setrene.vi fikk se ysterommet, ostelageret og grisene og avsluttet selvsagt med smaksprøver fra osten de lager på setra, med vin som de produserer på Plantahof. Dette til toner spilt på alpehorn! 8

9 Så spaserte vi tilbake til Bergrestaurant Madrisa, til lunsj med tradisjonsretten «plain in pignia», om en skal prøve seg på en tolkning kjøttpai, dvs innbakt potet og skinke. Davos og gjelet Zügenschlucht Gode og mette, og trygt nede igjen fra fjellet, gikk bussturen videre til en liten stopp i Davos. Endelig fikk vi se skibyen som er så kjent! Her er det høy kjendisfaktor med Hiltonhotellet på plass. Så gikk turen videre til gjelet Zügenschlucht der vi fikk en strekk i beina og en liten høydeskrekk for noen. Fjellene imponerte og tilsvarende høyden på juv og daler. Små gårdsbruk som klamrer seg fast oppi liene er imponerende, og det å se hvordan alt arealet der det kan vokse gras, blir beita og landskapet holdt åpent. I området Davos høster de en slått pluss beite. Sauebruk med fokus på sauegjeting, vokterhunder og beitebruk, Rossboden, Chur Utpå ettermiddagen kom vi fram til Rossboden, som ligger ved byen Chur, hvor vi besøkte gårdbrukeren Marco Camastral. Han har ca 250 vinterfôra sauer og leier jord av hæren, der sauene beiter for å holde nede alt gresset. Dette er viktig for å hode arealet åpent, og for å minske brannfaren. Når vi kom på besøk var alle lamma slakta. Han har svært tidlig lamming, dvs i desember, dette for å kunne slakte de før den vanlige slaktesesongen starter. Dyrene er økologiske, og han får ca 15 CHF pr kilo, (110,- kr). Nå i august gikk sauene i ei fjellside der det meste av «gjerdene» var naturlig pga terrenget, og med tre vokterhunder til å passe på. Hundene hadde fôringsautomater i området, men bonden var hos de minimum 15 min hver dag. Vokterhundene er av rasen Pyreneerhund. Han har prøvd italiensk vokterhund, men var ikke fornøyd med den rasen. Vokterhundene må passe sauene mot ulveangrep, da de eneste ulvene som er i Sveits er i fjellet her. De tre hundene er vokst opp i saueflokken, og ved angrep vil lederen gå mot faren, mens de to siste samler flokken. Hundene går aldri mer enn meter fra flokken. Dette området er rekreasjonsområde for folk, og det er en utfordring med turgåere som er redd hundene og løshunder. 9

10 Jenins Middagen denne dagen ble inntatt i en eim av fjøslukt, i en liten landsby, Jenins, ikke langt fra Plantahof. Her fikk vi oppleve regionale tradisjoner og spesialiteter både i form av mat ( capuns ) og lokal folkemusikk. Både velkomstplakaten og menyen var spesielt skrevet til oss. Sveitserne kan dette med å være vertskap, her har vi også litt å lære! Lørdag 16.august Omvisning på Planthof Siste frokosten på Plantahof. Og for de interessert gav Andreas ei omvisning i det nye fjøset på skolen. Her fikk vi se både et nytt fint fjøs med undervisningsrom, og store høytørker! Kyrne var på setra, så vi fikk bare se ungdyra. Bondens marked i Chur Etter frokost gikk bussen til byen Chur. Det var tid for et besøk på bondemarkedet i den gamle bykjernen her. Bondens marked bød på mengder av friske grønnsaker, kjøtt og oster i alle varianter, så her var det noe å finne for enhver. Deltagerne disponerte her tiden selv, og mange av dem brukte tiden til å lete opp og kjøpe typisk sveitsiske kubjøller, men i mindre format, til å ha på «bjøllteksa». 10

11 Vingården Möth, Bregenz, Østerrike og møte om REGARDS-prosjektet Etter lunsj dro vi videre til Bregenz i Østeriket, på besøk på vingården Möth. Her fikk vi omvisning på vingården, samt prøvesmake noe av den lokalprodusert vinen med et godt måltid i gårdsrestauranten. Möth produserer årlig liter vin, på 13 daa med 5 ulike typer vindruer som de høster i slutten av september. Plantene kan bli 40 år gamle og bare noen få blir byttet ut hvert år. De vokser uten gjødsel, og trives best på sandjord med mindre enn 350 mm nedbør pr år. (Dette er omtrent som i Oppdal!) Men også +10 o C om vinteren og ingen snø, så da innså vi at det er en grunn til at vi ikke kan dyrke vindruer. En ny utfordring de har fått er kirsebæreddikflue. Möth deltar i konkurranse med to av sine viner, og håper på å få fast leveranse til Swiss Air. På vingården møtte vi Melanie Steinbacher, som arbeider ved universitetet i Innsbruck med REGARDS prosjektet. Dette er et prosjekt om fjellandbruket i Østerrike, Frankrike og Norge. Melanie var på besøk på Oppdal i fjorsommer, og møtte der en del av turdeltagerne, ettersom Oppdal er en del av dette prosjektet. Der i sola, under vinrankene (årets mest eksklusive klasserom) fikk vi høre om dette prosjektet. Dette er et studie i tre land av tre forskjellige situasjoner. I området i Frankrike har antall gårder gått ned fra 50 til 8 på 50 år, i området i Østerrike er antallet stabilt, mens det i Oppdal går litt ned. I Østerrike ser en at der turismen står sterkt, fører det til en ok kombinasjon med muligheter for noe arbeid utenom gården. Noen prøver med utleie av rom, men mange steder er det for lite turister. Det er vanlig med 5-15 melkekyr, men antallet pr bruk er økende. Det er ofte spesielle kuraser det blir satset på, og en produksjon med lite kraftfôr. De spesielle kurasene er med på å gi bøndene en sterk identitet, noe også unge mennesker føler, de vil derfor ikke gå over til sau. Økonomisk er inntekta tredelt; 1/3 kommer av produksjonen, 1/3 fra tilskudd fjellandbruket og 1/3 fra vanlige tilskudd til jordbruket. I områder der de kan dyrke vin og grønnsaker velger gårdbrukerne det. Seterdrifta er i nedgang, gjengroing og med større skredfare, er en konsekvens. Reiselivet har prøvd å betale gårdbrukere for å holde frem, men det er vanskelig å få de unge til å fortsette å drive. 11

12 I den franske delen er det nå 8 gårdsbruk i drift, og de driver alt arealet sammen. Her er krav om løsdriftfjøs. Strengere krav til utearealer for å drive økologisk med mer, gjør at mange har gitt opp. Også fôrproduksjonen er vanskeligere med endring i været. Her har de spesialisert seg på oppfôring av livdyr som de etter 3 år selger til Roquefort. De unge vil ikke fortsette å drive. I Oppdal er det to trender: det ene er at flere går over fra melk til sau, og det andre er salg av hyttetomter. Salg av hyttetomter er begynnelsen ut av landbruket for mange. Bakgrunnen for at flere går over til sau, er ønske om mindre arbeid og mer fritid. En sak alle har felles, er at tilskuddet for bratt areal bare går etter flyfoto, noe som nok slår mer drastisk ut i Sveits og Østerrike enn i Norge. Dette er en stor sak for bondelagene der. En tendens en ser i alle tre land, er at statusen for landbruket er økende blant den yngre befolkningen, flere er villig til å kjøpe varer direkte fra bonden mm. Vi takker Melanie for at hun stilte opp for oss, og ønsker henne velkommen tilbake til Oppdal. Etter besøket på vingården gikk ferden til hotellet i Hohenems, hvor det etter hvert ble middag. Søndag 17.august Setra Alpe Gerisgschwend, i Hittisau Etter frokost gikk turen til setra Alpe Gerisgschwend, i Hittisau. Det var en busstur som bød på en del opplevelser både når det gjelder bygninger: hus og fjøs under samme tak, bygnings teknikk: hus kledd etter gammel tradisjoner med tresponfliser (!) og luftfart: Zeppelin luftskip. Flotte gårder og landskap fikk vi se, ikke så høye fjell som i Sveits, men et flott kulturlandskap. Det er 135 setre i denne delstaten. Setra ligger på ca 1000 moh. Det var «38 firbente» hjelpere på setra, og de var der fra slutten på mai til slutten på september. Vanlig størrelse på besetninga i området var 13 kyr, og 23 kyr er regnet som «fulltid». Det første huset som hadde stått her, skulle være fra 410 år tilbake (ca 1604), mens dagens hus var på 5 etasjer (!) og var bygd i Vi var tidlig ute denne dagen, ettersom vi var invitert til å bli med på ystinga. Med godt humør og håndverk, fikk noen av turdeltagerne være med å lage ost, både i det å samle ostemassen så vel som å bære ved til fyring under ystekaret. 32 kg ost ble tatt ut av gryta, og ble til 2 store oster. Mysen gikk til grisefôr. 12

13 Ved setra var det bratte lier på begge sidene av dalen. De hadde «sommersetre» høyere oppe i lia, men de var ikke lenger i bruk, annet enn som hamning til ungdyra. Et areal på ca 100 daa oppover lia, må de slå med ljå, ikke for å sanke fôr, men for å slå den giftige ormebregnen som vokser der. Ormebregnen er veldig glatt og fører til at det kan bli store snøras om vinteren. Her kommer det 3000 mm nedbør pr år, og med 2m snø (6-9 meter nysnø), noe som gir stor snøskredfare. I dette området er det populært å gå på landbruksskole; det er 90 elevplasser og de går i 3 år, mens det er 140 som søker om opptak hvert år. Montafoner Steinschaf Etter å ha inntatt lunsj i en liten fjellandsby som ligger i dalføret Montafon ved St. Gallenkirch, dro vi på gårdsbesøk på Maisäss (vårseter) Rüthi i Gargellnerdalen i Østerrike, ikke så langt unna dalføret Montafon. Her fikk vi informasjon om "Montafoner Steinschaf" som er en tradisjonell sauerase som det jobbes mye med å bevare. Martin Mathies, 21 år gammel, guidet oss gjennom ettermiddagen. Mye skog og fjell i området. Seterveien førte over fjellet til Nord-Italia. Området har vært retoromansk. Om vinteren er dyrene på gården. Fra mars flytter de til vårseter. De har dobbeltfjøs - kufjøs + et lite rom for sau/geit. Vanlig med ammekyr, sau, bier samt høns. Gård, vårseter og seter har som oftest forskjellige eiere, noe som skjer ved generasjonsskifter. Kulturlandskapet er intakt. Montafoner steinschafrasen er utrydningstruet. Før 2.verdenskrig var rasen veldig utbredt. Senere ble den utvannet. Redusert fra til og ganske spredt etter krigen. Fra 1990 oppgang - for å berge rasen. I dag finnes det 400 individ, og den er på tur oppover. Hitler utryddet svarte værer, da rasen skulle være hvit (ren). Avlen ble konsentrert på kjøtt, så andre raser ble foretrukket. Kjøttkvaliteten er topp, men slaktene små med topp ull. De er sykdomsfrie - motstandsdyktige. Individene var større før og ble brukt som melkedyr. Slaktevekt 6 måneder ca kilo. Lønnsomheten er høy og den har gode moregenskaper. Lammesnittet er 2, men har morsinstinkt og melk til å fø opp 3 lam. I kantonen Voralberg er det sau, derav 400 Montafoner steinschaf. 140 av 440 bruk er avlsbruk. Hvert bruk har ca sauer. Det er 2 sauesetre i Montafon. Ved Rhinen slås det 6 ganger pr. år. 1 gang pr. år på vårseter. Det er over 100 forskjellige arter i enga på vårsetra. Kronhjort hjelper å holde fjellbeitet åpent, samt snøskred. 1/3 av arealet har grodd igjen de siste 50 år. De minste brukene har de øverste og vanskeligste beiter. De slutter og beitene gror igjen. Kulturlandskap får tilskudd og pløyes ikke. Vi fikk servert eplesider, spekepølse og spekekjøtt samt brød - alt lokalt fremstilt. De hadde også et utvalg av varer lagd fra sauerasen Montafoner steinschaf. ( Motafoner Steinschaf, refr. Tone Kristiansen Haugan 13

14 St.Gallenkirch Etter besøket på Maisäss, dro vi til St.Gallenkirch for middag og overnatting. Dette var en liten, trivelig og typisk skilandsby. Maten var god og servicen likeså, men spesialskrevet meny til oss! Mandag 18.august Reinhard Hofer, mjølkeprodusent i Lustenau, Østerrike En tidlig start på dagen, for avreise for gårdsbesøk hos Reinhard Hofer, som er mjølkeprodusent i Lustenau. Gården ligg på 400 moh, har 30 uker vekstsesong, 2000 mm nedbør. Familien har drevet garden lenge, og Reinhardt startet med 10 kyr i 1961, så utvidet han til 21 kyr i 1981, og så til 35 kyr i Nå hadde han utvida til 70 kyr og skulle til å sette inn melkerobot. Dette er en veldig lik utviklingen i Norge. Nesten hele familien var sysselsatt på gården. Med 700 daa jord, der 500 daa var med gras, 5-6 slåtter og 150 daa mais, ble det en fôrrasjon med 50% gras og 50% mais. 300 daa eier han selv, mens resten leie han av andre eiere!! Besetningen besto av Holstein og Braunvieh (braun swiss), som melket og 9000 liter pr år i snitt. Melkeprisen var på 41 cent (3,6 kr). I tillegg til grovfôr fikk kyrne 10 kg mask (avfall etter ølbrygging), 1,5 kg proteinkonsentrat og litt vanlig kraftfôr. Ikke nok med en stor melkeproduksjon, så var det også et hønseri på gården og et biogassanlegg. Biogassanlegget fikk de tilskudd til de første 13 åra, med en ekstra strømpris på 6 cent pr kwh (0,5 kr). Dette fordi det er økologisk strøm produsert på gylle. Tilskudda på dette bruket er ikke så ulikt andre: 1/3 arealtilskudd, 1/3 husdyrtilskudd og 1/3 kulturlandskapstilskudd, totalt euro ( kr). Det som gjorde et stort inntrykk hos en del i turfølget, var de litt spesielle treskoene som alle gikk i her. Dette førte til nøye studie, prøving og diskusjon om tresko også i Oppdalsstrøk. Blomsterøya, Mainau ved Bodensee, Tyskland Etter gårdsbesøket gikk ferden videre til lunsj og omvisning på blomsterøya, Mainau, i Bodensee. Nå var det tid for litt Tysk høykultur, et slott mm måtte vi ha med. Dette er ei helt spesiell øy, og det arkitektoniske sentrumet er slottet i sørtysk barokkstil. Der levde grev Bernadottefamilien som har nære bånd til den nåværende svenske kongefamilien. Mer enn slottet ble vi nok imponert over rosehagen, og alle de andre blomstene i området rundt slottet. 14

15 Hjemreise Utpå ettermiddagen gikk flyet fra Zürich, via Amsterdam og hjem, til Norge. Bussen plukket oss opp på Værnes og fraktet oss hjem igjen. Etter en tur med høy og munter stemning på bussen til enhver tid, var det nå tid for å fordøye inntrykk. Fem land på en dag krever sitt, også for hardbarkede gårdbrukere ifra fjellstrøka i Sør- Trøndelag (Østerrike, Sveits, Tyskland, Nederland og Norge). På alle gårdbesøkene våre, bussjåfør samt Andreas fikk hver sin geitost med dertil hørende ostehøvel. Takk til Tone, Anita, Arne- Egil og Eivind, som tok på seg de ærefulle oppdrag å takke for oss på de ulike gårdsbesøkene! Generell oppsummering fra studieturen: - Ugras finnes ikke, dette er urter som beriker grovfôret. Og derav blir det ikke sprøytet mot det heller. - Det finnes ikke jerv i alpene. Her er det ulv, bjørn og korp som er de største utfordringene på sauebrukene. - Dyrkamark snues sjelden, ettersom det bl.a blir gitt tilskudd til ikke å pløye. - Sveits er et svært demokratisk og litt strikt land; ved store avgjørelser, så skal alle kanton være enige (26 kantoner). - Det var ingen permanente gjerder å se noe sted! På den ene vårsetra så vi deler av en steinutgard, ellers gikk det i strømtråd som blir flyttet etter hvert. - Mjølkekuene i Østerrike har en utrolig nakkemusklatur mtp den vekta av den store bjølla de går med. - Alpene byr på mye god mat og drikke, noe turdeltagerne «klagde på», etter at buksene hadde blitt trangere. - Alpene byr på et helt utrolig og frodig landskap, med bla vindyrking opp mot 2000 moh! - Snøskredsikring er utbredt i de mange fjelltoppene. - Turismen har stor innvirkning på landbruket i alpene. - Den sveitsiske bussjåføren imponerte stort med sin kjørestil i trange fjellpass! - Tohjulstraktoren må frem igjen! Tohjulstraktoren er flittig brukt til å pusse alle kanter. Vi kan på det varmeste anbefale studiebesøk i Sveits og Østerrike! 15