MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf eller e-post: Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 15/14 14/488 Referatsaker 16/14 14/442 SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV EIENDOMMENE GNR/BNR 92/12 OG 84/3 17/14 14/399 KLAGE OVER AVSLAG PÅ DELINGSSØKNAD - GNR 10/19 18/14 14/483 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET RAMONA WEMME EVENTUELT Lensvik, Bertil Meland e.f.

2 Sak 15/14 Referatsaker Saksbehandler: Arkivsaksnr.: 14/488 Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato 15/14 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Side 2 av 11

3 Sak 16/14 SØKNAD OM KONSESJON FOR ERVERV AV EIENDOMMENE GNR/BNR 92/12 OG 84/3 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: GNR 92/12, 84/3 Arkivsaksnr.: 14/442 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/14 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Med hjemmel i konsesjonslovens (LOV ), 9 og 11 innvilges Ingeborg Skjærvik og Joar Kristoffer Landrø konsesjon for erverv av eiendommene Singstad gnr. 92 bnr. 12 og Skjelbrei gnr. 84 bnr. 3 i Agdenes kommune. Konsesjonsvilkår: Konsesjonsobjektet skal etter overdragelsen drives sammen med søkernes eget bruk 92/10 i minst 5 år sammenhengende. Vedlegg: Konsesjonssøknad med vedlegg datert Saksopplysninger: Ingeborg S. og Joar Kristoffer Landrø søker den kommunen om konsesjon for erverv av gårdsbruket / landbrukseiendommen Singstad gnr. 92 bnr. 12 og Skjelbrei gnr. 84 bnr. 3 i Agdenes kommune som tilleggsjord. Søkerne er hhv. 45 og 46 år gamle, gift og bosatt i Singstad-grenda. Konsesjonssøkerne har inngått minnelig avtale om kjøp av gårdsbruket, men er hverken beslektet eller i nær familie med selgeren av eiendommen. Kjøpesummen ble kr Konsesjonsbruket og søkernes eiendom har i følge jordregisteret (Institutt for Skog og Landskap) følgende arealressurser: Konsesjonsbruket Søkerens eiendom Totalt Dyrka jord 49 daa 114 daa 163 daa Overflatedyrka/Beite 17 daa 41 daa 58 daa Produktiv skog 460 daa daa daa Annet areal 431 daa 851 daa daa Sum areal 957 daa daa daa Eiendommen ligger forholdsvis sentralt i kommunen, og med 5,5 km kjøreveg til kommunesenteret og 37 km til regionsenteret Orkanger i nabokommunen. Dyrkajorda på konsesjonsbruket er bortleid til konsesjonssøkerne på langsiktig kontrakt. Side 3 av 11

4 Sak 16/14 Bebyggelsen på konsesjonsbruket består av fem bygninger rundt gårdstunet. Her fins Våningshus i 2 etasjer med kjeller oppført i 1960 med grunnflate ca. 89 m 2. Dårlig teknisk tilstand. Våningshus i 1 etasje med sokkel oppført i 1984/85 med grunnflate ca. 131 m2. God teknisk tilstand Fjøs/låve i 2 etasjer oppført i 1952 med grunnflate ca. 300 m 2. Middels teknisk tilstand. Garasje i 1 etasje oppført i 1996 med grunnflate ca. 52 m 2. God teknisk tilstand. Redskapshus oppført i 2005 som en stolpekonstruksjon på bakken med grunnflate 98 m 2. God teknisk tilstand. Det ene våningshuset/hovedbygningen er jevnlig vedlikeholdt og holdt i god stand. Denne bygningen vurderes godt egnet som helårsbolig. Driftsbygningen er som det framgår foran av eldre dato og er innredet til sauehold og har vært benyttet til det og antas fortsatt egnet til formålet. Bygningen vurderes lite hensiktsmessig for husdyrhold med storfe el.l. I følge søknaden er søkers planer for landbrukseiendommen følgende: Skal drives sammen med søkerens eget bruk. Rettslig utgangspunkt: I utgangspunktet er alle erverv av fast eiendom konsesjonspliktige med mindre ervervet omfattes av unntaksreglene i konsesjonslovens 4 og 5. Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det etter konsesjonslovens 9 legges særlig vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning om erververen anses skikket til å drive eiendommen om ervervet ivaretar hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet Etter konsesjonslovens 11 kan det stilles vilkår for konsesjon. Dette kan omfatte vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Saken er i tillegg vurdert etter Landbruks- og Matdepartementets rundskriv M-2/2009 om konsesjon og boplikt. Rundskriv M-2/2012 angir at ny nedre beløpsgrense for prisvurdering er 2,5 mill. kr. Vurdering: Det er liten tvil om at ervervet omfattes av lovens regler om konsesjon, jfr. at eiendommen er vesentlig større enn 100 dekar, og at det er en bygning egnet som helårsbolig på eiendommen at erverver hverken har odel til eiendommen eller er i nær slekt/familie med selger Side 4 av 11

5 Sak 16/14 Samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling: Det foreligger en takst over eiendommen utført av MNTF Rasmus Skålholt fra oktober Taksten er oppdelt i enkeltverdier, men det må gjøres forholdsmessig fradrag i Skålholts takst for den delen av eiendommen (Auset 93/1) som allerede er solgt til et annet nabobruk. Verdireduksjonen etter fradeling i tabellen under er utført skjønnsmessig av rådmannen. Salgssummen er litt lavere enn den justerte taksten. Verdiberegning Før fradeling av 93/1 Etter fradeling av 93/1 Jordbruksareal Skog Jakt Våningshus Kårbolig Låve/fjøs Garasje Redskapshus Boverdi/beliggenhet Sum Hyttefelt 11 tomter Sum Konsesjonsobjektet har to bolighus. Som tilleggsjord kan dette gi eiendommen en urealisert «slakteverdi» da det framstår mulig å fradele en eller begge bygninger og legge dem ut for fritt salg, fordi kjøper i utgangspunktet ikke har bruk for bebyggelsen. Samtidig trekker dette momentet ned i forhold til den øvrige bebyggelsen (slik som låve/fjøs, redskapshus, mv.) da disse bygningene ikke har noen umiddelbar funksjon for kjøperen og kan i stedet ha negativ verdi. Det vurderes ikke urealistisk å oppnå vel 2,0 mill. kr i markedet ved et evt. salg av tun med bebyggelse. Markedet vil også avgjøre om en råtomtpris på kr er realistisk i et regulert felt kun opparbeidet med adkomstveg. Tilleggsjord og skog får en samlet verdi på vel kr med forannevnte forutsetninger, som etter rådmannens skjønn framstår som forsvarlig. Rådmannen har derfor ingen noen merknader til prisen. Bosettingshensynet: Når eiendommen erverves som tilleggsjord til søkerens egen landbrukseiendom, er det ikke avgjørende i forhold til konsesjonsloven hvorvidt det er egen eiendom eller tilleggsjorda som blir bebodd, ettersom eiendommene etter ervervet blir å betrakte som en driftsenhet. Hensynet taler for å gi konsesjon. Side 5 av 11

6 Sak 16/14 Driftsmessig god løsning: Det er et nasjonalt mål å skape et robust landbruk med stabile arbeidsplasser og god lønnsomhet. Dette innebærer bl.a. at en må tilstrebe en bruksstruktur som gir grunnlag for å redusere kostnadene og tilpasse driften til endringer i rammebetingelsene for norsk landbruk. Eiendomsstørrelsen og den fysiske utformingen av eiendommen er viktige faktorer for å få det til. I denne sammenheng må en også ta hensyn til om det er rasjonelt og ønskelig at denne landbrukseiendommen opphører som eget bruk. Konsesjonsobjektet er arrondert i 10 inn- og utmarksteiger, med største innbyrdes avstand på ca. 9 km. Bruket har bare en innmarksteig, og jorda ligger ved eller i tilknytning til tunet derav en del myrjord. Det er lite hogstmoden skog på eiendommen, men hogstflater er tilplantet og de produktive skogarealene er i all hovedsak i foryngelse. Avstanden mellom de to bruks innmarksarealer er vel 1 km, og skogen ligger i teigblanding under samme gnr. med til dels felles grense i utmark. Hensynet taler for å gi konsesjon. Skikket til å drive eiendommen: Søkerne har langvarig relevant praksis på eget bruk. De vurderes derfor godt skikket til å drive eiendommen som planlagt. Hensynet taler for å gi konsesjon. Hensynet til en helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet:: Med helhetlig ressursforvaltning menes at en må se på hvilke virkninger et eierskifte har for alle ressursene på eiendommen enten det gjelder jord- og skogbruksarealer, bygninger eller øvrige deler av eiendommen. I begrepet ligger også at en i størst mulig grad ivaretar framtidige generasjoners behov. Ressursene skal disponeres på en slik måte at produksjonsevne og utnyttelsesevne ivaretas, slik at eiendommen i framtida kan legge grunnlag for drift og bosetting. Eiendommens arealressurser er i dag mindre enn et gjennomsnittsbruk i kommunen, dels på grunn av at det tidligere er fradelt og solgt ca en ⅓-del av eiendommen som tilleggsjord til et annet gårdsbruk. Situasjonen i kommunen i dag kjennetegnes ved at det flere gårdsbruk som leier bort jorda enn dem som har selvstendig drift. En rekke gårdsbruk fungerer i all hovedsak som bolig for eieren. Konsesjonsobjektet har ikke hatt selvstendig landbruksdrift de siste årene, og med hensyn til den generelle utviklingen i landbruket i retning av større produksjonsenheter, er det lite som tyder på at denne utviklingen skal snu. Dette har medført at det er blitt færre aktive bruk i grenda i dag. Rådmannen legger slik sett til grunn at gjennom erverv av tilleggsjord vil den nye driftsenheten etter sammenslåing framstå mer robust og bærekraftig i et langsiktig perspektiv enn gårdsbrukene hver for seg. Søkernes planlagte bruk av arealressursene framstår ellers i tråd med kulturlandskapshensynet. Aktiv drift er den beste måten å opprettholde kulturlandskapet på. Hensynet taler for å gi konsesjon. Side 6 av 11

7 Sak 16/14 Konsesjonsvilkår: En forutsetning for å innvilge konsesjon bør være at det settes vilkår om at konsesjonsobjektet skal drives sammen med søkernes eget bruk 92/10 i minst 5 år sammenhengende. Dette for å sikre at tilleggsjorda blir en del av konsesjonssøkernes egen eiendom og ikke kan fradeles denne uten samtykke etter jordloven. Side 7 av 11

8 Sak 17/14 KLAGE OVER AVSLAG PÅ DELINGSSØKNAD - GNR 10/19 Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: GNR 10/19 Arkivsaksnr.: 14/399 Saksnr.: Utvalg Møtedato 115/14 Hovedutvalg næring og drift /14 Formannskapet /14 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Klagen tilrås ikke tatt til følge. Det er ikke funnet noen feil ved kommunens skjønnsutøvelse, eller framkommet noen nye opplysninger som tilsier at vedtaket bør endres. Vedlegg: Klage fra Torill Fremstad og Kristian Bendiksen datert Adm. vedtak HND sak 115/14 den Delingssøknad datert Saksopplysninger: Rådmannen avslo i sitt vedtak den , adm. sak HND 115/14, omdisponering og fradeling av 0,1 dekar dyrkajord fra eiendommen gnr. 10 bnr. 19. Parsellen var planlagt som ett av to tilleggsareal til fritidseiendommen gnr. 10 bnr. 41. Kommunens avslag ble konkret begrunnet med jordvernhensyn. Det ble i den påklagede saken samtidig gitt samtykke til omdisponering av 0,5 daa utmarks-/skogareal som tilleggsareal til hytteeiendommen. I brev av har Torill Fremstad og Kristian Bendiksen klaget over kommunens avslag. Hovedpunktene i klagen kan oppsummeres slik: - Parsellen på 0,1 dekar har ingen praktisk betydning for selger - Parsellen har imidlertid stor praktisk betydning for kjøper da det er vanskelig å parkere/manøvrere biler på tomta 10/41, uten å bevege seg inn på selgers jorde - Det er mulig for selger å dyrke opp tilsvarende areal i sørvestlig hjørne av jordet - Klager ser ikke at fradeling av beskjedne 0,1 dekar kan føre til drifts- og miljømessige ulemper for landbruket i området Klagerne ber om at klagen gis oppsettende virkning (dvs. utsatt iverksetting jfr. fvl. 42). I brev datert er klagerne informert om at kartforretning blir å utsette til klagen er avgjort, ettersom oppgavene under forretningen vil være nært knyttet til utfallet av klagesaken. Vurdering: Klagerne har rettslig klageinteresse og har etter omstendighetene levert klagen til rett tid, jfr. forvaltningslovens 28 og 29. Side 8 av 11

9 Sak 17/14 Som grunnlag for å klage har klagerne i hovedsak framholdt skjønnsutøvelsen som har ledet fram til kommunens konklusjon, og legger vekt på at omdisponerings- og delingsforbudet ikke bør ramme arealer på 100 m 2. De mener også at oppdyrking av et tilsvarende areal på samme teig forsvarer fradeling som omsøkt og underbygger unntak fra forbudet. I saksutredningen er det vist til både jordlovens 9 og 12, og begge lovbestemmelser er referert i sin helhet. Kommunen har plikt til å legge lovbestemmelsene til grunn for sin saksbehandling. Det framgår direkte av lovteksten at dyrkajord ikke må omdisponeres eller fradeles til andre formål enn landbruksvirksomhet med mindre det har betydning for samfunnsgagnet, bosettingen eller andre interesser av en viss betydning. I foreliggende sak er søknadens formål fritidsinteresser og adkomstutfordringer for en hyttetomt. Disse interessene ble under førstegangsbehandlingen ikke vurdert til å ha tilstrekkelig betydning. I rundskriv M-1/2013 sier Landbruks- og Matdepartementet bl.a. under pkt på side 9; Forbudet mot omdisponering gjelder etter bestemmelsens ordlyd all dyrka og dyrkbar jord. Det gjelder imidlertid ikke for områder som er unntatt etter jordloven 2. Forbudet gjelder dyrka og dyrkbar jord uansett størrelsen på arealet. En forutsetning for at forbudet kommer til anvendelse er imidlertid at det areal som søkes omdisponert, enten alene eller sammen med annet jordbruksareal på eiendommen, kan gi grunnlag for jordbruksproduksjon. Det må objektivt sett ligge til rette for jordbruksproduksjon. Produksjonen må samtidig være av et visst omfang, enten for salg eller for eget bruk. Områdets karakter vil spille en viss rolle. Det er relevant å trekke inn i vurderingen om eiendommen ligger i et typisk jordbruksområde. Her framgår at det ikke er gjort noen unntak eller innført noen nedre grense for stort arealet må være for at forbudet skal tre i kraft. Som del av et sammenhengende jordbruksareal i drift er det heller ikke tvil om at arealet gir grunnlag for jordbruksproduksjon, mv. Dyrkajord har et spesielt vern som en nærmest ikke-fornybar arealressurs. Oppdyrking av tilsvarende areal dyrkbar jord vil derfor uansett medføre en omdisponering som lovgiver har nedlagt forbud mot selv om ikke størrelsen på dyrkajordsarealet på landbrukseiendommen isolert sett reduseres. Kommunens saksframstilling framstår etter dette tilstrekkelig opplyst og begrunnet når det gjelder delingsavslaget, og det er vist til relevante lovhjemler. Jordlovens bestemmelser gir den rettslige forankring av spørsmålet om omdisponering og fradeling. Klagebehandlingen har ikke påvist noen saksbehandlingsfeil. Avslaget tilrås opprettholdt. Side 9 av 11

10 Sak 18/14 SØKNAD OM STØTTE FRA NÆRINGSFONDET RAMONA WEMME Saksbehandler: Bertil Meland Arkiv: 242 Arkivsaksnr.: 14/483 Saksnr.: Utvalg Møtedato 18/14 Hovedutvalg næring og drift Innstilling: Ramona Wemme innvilges inntil kr i tilskudd fra næringsfondet til utgifter i forbindelse med etablering av eget rådgivningskontor. Tilskuddet utgjør inntil ca. 50 % av et godkjent kostnadsoverslag på kr Hovedposter Søknad Godkjent A3skriver, fotoaparat, harddisk, basisutstyr papir osv., markedsføring Tilskuddet dekkes over post Tilskudd fra næringsfondet. Post Bruk av næringsfondet oppføres med et tilsvarende beløp. Det forutsettes rapportering om virksomheten i en 2-årsperiode etter at tiltakene startes opp. Vedlegg: Utskrift av e-søknad: Forenklet søknad for kommunalt næringsfond Saksopplysninger: Ramona Viola Wemme søker den næringsfondet om støtte til investeringer til bedriftsetablering i tilknytning til egen bolig. Forretningsidèen er byggrådgivning. Søkeren tar sikte på å sysselsette seg selv i bedriften. Søkeren er 52 år gammel og har utdannelse og erfaring fra Tyskland som bygningsingeniør. Etter at hun flyttet til Agdenes har hun også tatt oppdrag her. Virksomheten er registrert i Enhetsregisteret den som enkeltpersonforetak med bedriftsnavn RAMONA WEMME, foretaksnr Internettadresse Markedet: Selvbyggere, byggherrer - mindre tiltak, boligselgere/-utleiere, entreprenører Planlagte tiltak: Innkjøp av A3-skriver, fotoapparat, harddisk, basisutstyr papir osv. samt markedsføring, samlet sum kr Det er søkt et tilskudd på kr fra næringsfondet (50 % støtte). Side 10 av 11

11 Sak 18/14 Vurdering: Søknaden holder seg innenfor kapitalgrensene for næringsfondet. I følge 12 i de lokale retningslinjene for næringsfondet, kan tiltak støttes med inntil 50 %. Det skal utvises varsomhet med å gi støtte til service- og tjenesteytende virksomhet dersom dette medfører konkurransevridning mellom bedrifter i samme handelsregion. Søkeren har ingen kjente konkurrenter lokalt. For øvrig begrunner rådmannen innstillingen om støtte til deler av prosjektet med at søker er en forholdsvis ung etablerer som i en oppstartsfase og for å kunne skape en sikker arbeidsplass for seg selv, har behov for den støtten hun kan få. Etter en samlet vurdering tilrår rådmannen en støtte på 50 % som omsøkt, og av årsaker nevnt foran. Side 11 av 11