DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Statsråden. Deres ref V~rref Dato 06/397-24FRR 20 DES 2~U~

Transkript

1 DET KONGELIGE KOMMUNAL- OG REGIONALDEPARTEMENT Statsråden IN~JHERRED S ITKOM i1une 27 DES Til Ordføreren Deres ref V~rref Dato 06/397-24FRR 20 DES 2~U~ INVITASJON iii. Å BU MED I KVAUTETSKOMMUNESAMARBEIDET Vil din kommune bli med i kvaiitelskommunesamarbeidet? En kvaiitetskommune er en kommune med gode vefferdsljenester og som har fornøyde innb~gereog medarbeidere. Staten, K9 ogarbeidstakerorganisasjonene har gått sammen i et samarbeid om utviklingavkvalitet i den kommunale pleie- og omsorgssektoren og oppvekstsektoren. Samarbeidet har også som må! å redusere sykefmværet Nå inviterer vi din kommune til et tilsvarende samarbeidpå lokaltawl 23. oktober ble det inngått en samarbeidsavtale mellom Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Kuxmskapsdepartementet, KS, og Akademikerne, LO-Kommune, YS-Kommune og Unio(vedlegg). Målet med samarbeidet er å øke kvaliteten på det kommunale tjenestetilbudet silk at innbyggerne merker en forbedring. Arbeidet lokalt må derfor spesielt involvere medarbeiderne som møter innbyggerne. Kvalitetsutviklingen skal skje i et forpliktende s~im~irbeidmed medvirkning av lokalpolitikerne, den administrativ ledelsen og de ansatte/tlllitsvalgte. Det sentrale samarbeidsprosjektet skal gi stimuleringshjelp til arbeidet lokalti et større antall kommuner. Arbeidet skal trekke på eksisterende kunnskap, og forsterke og videreutvikle det gode arbeidet som gjøres. Kvalitetskommtmearbeidet skal Ikke erstatte, men være et supplement til øvrig kvalitetsutvlklingsarbeid. Prosjektet vil gjennom prosjektleder i KS og regionale veiledere bidra med støtte og kompetanse til analyse og dokumentasjon, prosess, metode/verktøy og eksempler. Prosjektet vil organisere regionale nettverk og arenaer for ethringsdeling, og bidra til samarbeidet Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59. Telefon: , Telefaks: Org.nr,:

2 1 mot NAY og Fylkesmannen. Deltakerkommunene bidrar med egeninnsats og finansiering av denne. Arbeidet i den enkelte kommune vil ta utgangspunkt i organisasjonens reelle utfordringer. Den enkelte kommune avgjør selv innsatsområder og arbeidsform innenforde mål og rammer som er trukket opp for programmet. Arbeidet lokalt må legges opppå en slik måte at det utløser størst mulig engasjement og medvirkning fra alle de tre partene. Kommunen må forplikte seg til deltakelse i nettverk og på annen måte bidra Ill erfaringsdeling og synliggjøring av resultater. Samarbeidet skal skje innenfor Hovedavtalens rammer og kommunens formelle styring av egen virksomhet Vedlagte notat Kvalitetskommuner redegjør mer for innholdet i prosjektet. Hva skal en søknad inneholde? Kommunene som skal delta i programmet velges ut etter søknad, hvor kommunen skal tydeliggjøre egne innsatsoniråder, og hvordan man tenker å arbeide, herunder sikre involvering. En overordnet tidsplan for arbeidet skal fremgå av søknaden. De deltakende kommunene skal sette mål for eget forbedringsarbeid, også når det gjelder sykefraværsreduksjon. Målene trenger Ikke å være detaljert på søknadstidspunktet. Søknaden skal være behandlet på politisk nivå, og det skal fremgå på hvilken måte lokalpolitikerne, administrativledelse og de ansatte/tfflitsvalgte har samarbeidet om søknaden. Invitasjonen gårtil landetskommuner. Enførste søknadsfrist for deltakelse er satt lii 15. februar Av kapasitetsbensyn tas det sikte på å starte arbeidet i ca 50 kommuner i første halvår 2007 (kommer i tillegg til de 12 innsatskomxnunene på sykefravær), og 50 kommuner i andre halvår. Det tas sikte på å avholde oppstartskonferanse for de første 50 kommunene i midten av mars Informasjon om kvalitetskommtmesamarbeidet finnes på Kommunal- og regionaldepartementets og KS nettsider. Søknaden sendes KS, Postboks 1378, Vika, 0114 Oslo, evt. på eposttil astrid.sonunerstad@ks.no. Spørsmål i forbindelse med søknaden kan rettes til Astrid Sommerstad ( ) i KS, eller Brynhild Hovde ( ) og Fredrik Rivenes ( ) i Kommunal- og regionaldepartementet. Medhilsen Side 2

3 Vedlegg Avtalen av Notat om kvalitetskommuner Kopi: KS, HOD, KD, Akademikerne, LO-}Ç Unio, YS-K~NAV, Fylkesmennene Side 3

4 p KVAL1TETSKOMMUNER AVTALE OM PROGRAM FOR UTVIKLING AV KVALITET I KOMMUNESERTOREN Avtale mellom Staten ved Kommunal- og regionaldepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og I(unnskapsdepartementet, KS, og koved~ammenslutningeneakademikerne, LO-Kommune, YS-Kommune og Unio. Avtalen gjelderfra og med tidspunktfor undertegning og ut2009. Partene kan si o~pavtalen med tre måneders varsel. Siktemålet med avtalen er å etablere et samarbeid på sentralt nivå mellom staten. kommunesektoren og arbeidstakerorganisasjonene om utvikling av kvalitet i kommunesektoren, i første rekke innen pleie- og omsorgssektoren og oppvekstsektoren i kommunene Bakgrunn Kominunesektoren har gjennom flere år vært gjennom krevende omstillingsprosesser. Utgangspunktet har ofte vært knappe ressurser og sterkt press på tjenestene. Dette har vært et krevende utgangspunkt for lokalpoitikere, ledere og ansatte. Regjeringen bar satt i gang arbeidet med å bedre kommuneøkonomien. Dette gjør ikke fornyingsarbeidet mindre viktig, men det gir lokalpolitikere, ledere og ansatte et langt bedre utgangspunkt for å etablere et godt og kontinuerlig fornyingsarbeid. Fornyingsarbeidet skal ha som overordnet mål å bedre tjenestetilbudet til innbyggerne. ljtfordringene for det videre fornyingsarbeidet er særlig å involvere de ansatte og de folkevalgte fullt ut i fornyingsarbeidet Det er i tillegg en utfordring å møte økningen i sykefraværet i kommunesektoren. Kommunalministerens visjon er atkommunene skal være en levende demokratisk arena hvor folk ønsker å delta at kommunene skal gi tjenester av høy kvalitet, atkommunene skalvære en dynamisk samfunnsutvikler som legger til rette for samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivillige krefter, og at kommunene skal være en god arbeidsplass for sine ansatte. Hey etisk standard skal prege den kommunale virksomheten. Innhold Kommunalministeren, i samråd med Helse- og omsorgsministeren og Kunnskapsministeren, etablerer et samarbeid mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene i kommunesektoren - UNIO, YS, Akademikerne og LO - om utvikling av kvalitet i kommunene, i første rekke innen pleie- og omsorgssektoren og oppvekstsektoren (barnehage og skole). Programmet skal stimulere til rutiner og prosesser for kontinuerlig omstillingog fornying i komrnunesektoren. Saxnarbeidsprogrammet vii senere kunne utvides til også andre sektorer og deltemaer. Avtale om ~Kvahtetskommunar~ Side 1 av 4

5 Kvalitetskominunesamarbeidet bygger videre på de initiativ som allerede er tatt for å utvikle Ijenestekvaliteten i kommunesektoren. Det vises i denne sammenheng til avtale om kvalitetsutvilding i pleie- og omsorgstjenestene, samarbeidsavtalen om kvalitetsutvikling i skolen og avtale mellom regjeringen og KS om barnehageløftet. Involvering av de ansatte i utviklingsarbeidet gir bedre arbeidsplasser og redusert sykefravær. Den negative utviklingen i sykefraværet tilsier et målrettet samarbeid på dette særskilte områdetbåde i et kortsiktig og langsiktig perspektiv. På kort sikt vil det bli samarbeidet om direkte veiledning til enkeitkommuner i tiltak for å ~ ned sykefraværet Målet med samarbeidet er å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv samhandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte slik at innbyggerne merker en forbedring. Det er et særskilt mål å redusere sykefraværet i konimunesektoren. Den bærende idéen bak kvalitetskommunesamarbeidet er at det er mer å hente i et konstruktivt samarbeid lokalt mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte i forhold til utvikling av kvalitet og effektivitet i tjenestetilbudet. Samarbeidet lokalt må spesielt involvere medarbeiderne som møter innbyggerne. Det er særlig viktig at arbeidet lokalt får en god forankring hos de folkevalgte. Det er viktig å bygge på det gode arbeidet som allerede er gjort og gjøres. Kvalitetskoinniunesamarbeidet skal forsterke og utfylle eksisterende arbeid. Hovedavtalen er utgangspunkt for samarbeidet Det sentrale samarbeidsprogranunet skal gi stiniuleringshjetp til arbeidet lokalt i et større antall kommuner. Stimuleringshjelpen vil i utgangspunktetbestå i faglig veiledning basert på erfaringene fra de siste års fornylngsarbeid, erfaringsformidling og arenabygging. Det kan også være aktuelt å gi økonomisk støtte i begrenset grad. Prosjektenelokalt bør ha en varighet på 2-3 år. Arbeidet i den enkelte kommune vil ta utgangspunkt i organisasjonens reelle utfordringer. Den enkelte kommune avgjør selv innsatsområder og arbeidsform innenfor de mål og rammer som er trukket opp for programmet. Reduksjon av sykefraværet er et obligatorisk mål. Det skal legges vekt på samarbeid på tvers av fag og sektorer, og involvering av ressurser også utenfor kominuneorganisasjonen. Kommunene som skal delta i programmet velges ut etter søknad, hvor kommunen skal tydeliggjore egne innsatsområder, og hvordan man tenker å arbeide. De deltakende kommunene skal sette mål for eget forbedringsarbeid. Det vil bli satt krav til måloppnåelsen. Avtale om ~Xvafltetskommimer~ Side 2 av 4 4

6 Dokumentasjon og evaluering av prosjektene lokalt skal inngå i progranunet. Organisering Sentrath Politisk kontaktmsite Politisk ledelse for de deltakende departementene, KS-ledelse, ledelse for de deltakende arbeidstakerorganisasjonene. Ledes av konimunalministeren. Møter CL to ganger i året for å drøfte policy for samarbeidet og aktuelle problemstillinger. Styringsgrupj)e Styringsgruppen skal ha ansvaret for detaijeringen av det faglige innholdet i programmet, utvelgelsen av deltakerkommunene og oppfølging av programmet Styringsgruppen ledes av KRD og utgtøres av representanter på administrativt nivå for de deltakende departementene, KS, og de deltakende arbeidstakerorganisasjonene. Sekretariat Sekretariatet legges til KS. Sekretariatet skalha det operative sentrale ansvaret for programmet, med en tett kobling til styringsgruppen. Lokath Deltakerkonununene velger selvinnretning og organisering av arbeidet, men må sikre representasjon fra de folkevalgte, ledelsen og de ansattes organisasjoner i styringen av arbeidet. Arbeidet må forankres i alle arbeidstakerorganisasjonene lokalt. økonomi Hovedfinansiering fra staten v/krd med inntil 20 mill, kroner for Fagdepartementene, KS og arbeidstakerorganisasjonene bidrar med kompetanse og evt personairessurser inn i programmet, og evt. delfinansiering. Budsjettanslag (foreløpig): Sekretariat (sentralt og lokale veiledere) Kompetanseutvikling Stimuleringsmidler 7 miii. 3 mffl. 10 mill. Det åpnes også for delfinansieringfra de øvrige samarbeidspartene. Avtale om 1<valitetakommune? Side 3 av 4 -å

7 Oslo, 23. oktober2006 Qc~4 ~ ~/A~4 Aslaug Haga ~ Rigmdr Aasrud Per Botoif ~faurseth Kommui(aI-og Helse- og omsorgs- Kunnskapsdepartementet IiI ~ ~. regionaldepartementet departementet lav Ulleren Ole jak Knudsen J~i-~Davidsen KS Akademikerne LO-Kommune ~ ~7 ~ - H elga Hjelland Unlo ~ Gunn Olander YS-K Avtaieom Kv&itetskommunef-23,1Q.06 Sids4av4. ---~ ~-

8 Kvalitetskommuner 1. Hvorlor kvalitetskommuneprogrammet? Programmet ~lkvalitetskommuner~ er en omfattende satsning i arbeidet med å realisere kommunalministerens visjon for kommunesektoren: Kommunene skalvære en levende demokratisk arena hvor folk ønsker å delta. a Kommunene skal gi tjenester av høy kvalitet Kommunene skal være en dynamisk sainfunnsutvilder som legger til rette for samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivillige krefter. Kommunene skalvære en god arbeidsplass for sine ansatte. Høy etisk standard skalprege den kommunale hverdagen. Programmet skal gjennomføres i samarbeid mellom staten, KS og arbeidstakerorganisasjonene, og skal bidra til å styrke kominunesektorens omdømme. Målet med samarbeidet: Å øke kvaliteten og effektiviteten på det kommunale tjenestetilbudet gjennom en konstruktiv sambandling mellom de folkevalgte, lederne og de ansatte slik at Innbyggeren merker en forbedring. Det er et særskilt mål å redusere sykefraværet i kommunesektoren. Mange kommuner arbeider godt med kvalitetsarbeid og sykefraværsforbygging. Dette arbeidet legges til grunn for videreutvikling av kvalitetsinnsatsen. I dette notatet skisseres det samlede opplegget for kvalitetskommuneprogrammet. Arbeidet innebærer blant annet at: Aktiviteten skal bygge på arbeid som allerede gjøres eller er gjort, og uti~ lierog forsterker eksisterende arbeid. Det vises i denne sammenheng blant annet til de bilaterale kvalitetsavtalene mellom KS og regjeringen. Fokus rettes mot pleie- og omsorgssektoren og oppvekstsektoren. Samarbeidet lokalt må spesielt involvere medarbeiderne som møter iimbyggerne. Kommunene skal i all hovedsak trekke på egne krefter, med bistand fra prosjektets innsatsteain og ressursmiljøer. Det lokale arbeidet må ha god forankring hos de folkevalgte. De deltakende kommunene må forplikte seg på konkrete mål når det gjelder nedgang i sykefravær. Arbeidet skjer innenfor kommunens vedtatte økonomiske ramme. Intensjonene i Hovedavtalen skal ivaretas. Kvalltetskornmuner Notat som vedlegg til Invitasjonsbrev KRD

9 Opplegg ogframdr~ft Programmet skal gjennomføres i perioden Prosjektet vil bestå av to delvis parallelle løp. Det ene går på tiltakfor å redusere sykefravær. Det andre løpet konsentreres om andre kvalitetsforbedrende tiltak i kommunen. Som første og umiddelbare fase i satsningen startes et arbeid i et allerede utvalgt, mindre antall (10-12) kommuner med høyt sykefravær, særlig innen pleie/omsorg og/eller oppvekst. Invitasjon til alle kommuner sendes ut før jul 2006, med frist for deltagelse i første pulje Det gjennomføres en oppstartskonferanse for de første 50 kommunene i midten av mars Parallelt med dette samles/tilpasses verktøy knyttet til sykefravær og kvalitet. Erfaringer oppsummeres og nødvendige verktøy utvikles løpende vedbehov. Opplegg for evaluering, formidling og profilering utarbeides. i midten avjuni gjennomføres ny oppstartskonferanse for 50 nye kommuner. I løpet av 2008 skal 100 nye kommuner inn i prosjektet. Det gjennomføres oppstartskonferanser to ganger i året, når nye grupper kommuner starteropp. Det er et mål at over halvparten av landets kommuner skal ba deltatt. 2. Organisering Sentralt er samarbeidet organisert med et Politisk kontaktmøte som består av politisk ledelse for de deltakende departementene, KS-ledelse, og ledelse for de deltakende arbeidstakerorganisasjonene. Kontaktmøtet ledes av kommunalministeren og møtes ca. to ganger i året for å drøfte policy for samarbeidet og aktuelle problemstillinger. På administrativt nivå er det etablerten Styringsgruppe som skal ha ansvaret for del faglige innholdet i prograniinet, utvelgelsen av deltakerkommunene og oppfølging av programmet. Styringsgruppen ledes av KR.D og utgjøres av representanter på administrativt nivå for de deltakende departementene, KS, og de deltakende arbeidstakerorganisasjonene. Sekretariatet er lagt til KS. Sekretariatet skal ba det operative sentrale ansvaret for programmet, med en tett koblingtil styringsgruppen. KS bar det operative ansvaret og arbeidsgiverans varet for prosjektleder og veiledere. Den lokale organiseringen av samarbeidet tilpasses hva en skal oppnå i den enkelte kommune. Deltakerkominunene velger selv innretning og organisering av arbeidet, men må sikre representasjon fra de folkevalgte, ledelsen og de ansattes organisasjoner i styringen av arbeidet. Arbeidet må forankres i alle arbeidstakerorganisasjonene lokalt. Prosjektet skal eies av de lokale partene, politisk og allministrativt, og disse må være aktivt engasjert i kommunens satsning, både i utforming og oppfølging. Det lokale prosjektet settes sammen av folkevalgte, ledere,og tilhi:svalgte/medarbeidere. En må sikre seg atmedarbeidere som deltar i den direkte tjenesteytingen er involvert i alle faser av prosjektet. De folkevalgte bør delta i både planlegging og gjennomføring av prosjektet. Kommunene må også sikre god analysekompetanse lokalt og at det er forpliktende prosesser for å utarbeide tiltakspianer og konkrete arbeidsmål på områder med behov for forbedringer. Deltakerkommunene må beskrive partssamarbeidet i søknaden. Kommunene velges ut fra kriteriene motivasjon for å arbeide med reduksjon i sykefruvær/økt nærvær og motivasjon til inålrettet arbeid med kvalitet i tråd med intensjonen i prosjektet. Kommunene gis direkte veiledning og oppfølging, primært gjennom nettverksarbeid. 2

10 S Veiledere fra prosjektet, NAY, og evt andre eksterne ressurser, bistår neitverkene og kommunene. I oppstarten kan prosjektet trekke på ressurspersoner og kompetanse fra partenes miljøer. Alle lokale veiledere gis samme opplæring/trening. Prosjelu lederog sekretariat med veiledere ivaretar løpende kontakt med alle aktører sentralt, regionalt og lokalt - herunder NAV, KS i regionene/fylkene, fylkesmannen og organisasjonene. Prosjektieder har som sentral oppgave å nettverksorganisere arbeidet med kommunene, sørge for direkte bistand til kommunene ut fra de gitte ressurser, og formidle resultater fra arbeidet. Prosjektleder utarbeider forslag til konkretisert prosjektplan med milepæler. Avtalepartene bidrar medlavgir arbeidskraftsressurser. Disse samarbeiderdirekte med,, og bistår prosjektieder. 3. Oppstartlase med hovedfokus på sykefravær Den første fasen har som mål å redusere sykefraværet i kommuner slik atutstøting til varige helserelaterte trygdeytelser forebygges. Fokus i dette arbeidet er tiltak rettet mot kommunen som arbeidsgiver innenfor sykepengeperioden (1 år).. For de 12 allerede utvalgte innsatskommunene i denne fasen, avboldes det en oppstartskonferanse i januar Hver kommune skal utarbeide en prosjektplan dermål, tiltak, tidsfrister, ansvar, rapportering og evaluering er beskrevet. Kommunen må utarbeide forpliktende resultatmål for reduksjon av sykefravær. I prosjektplanen må prosjektet sette mål, utarbeide tiltak og rapportere på måloppnåelse. Resultalmål for sykefraværmå gjelde alle nivåer. Både i oppstartfasen og i bovedfasen er medvirkningsprosesser for identifisering av innsatsområder og tiltak for å redusere sykefravær og øke nærvær et viktig element i gjennomføringen. Det foreligger gode beskrivelserav gjennomprøvd metodikk som har nedenfra og opp-perspektivet. Eksemplerpå dette er Funk med folk, Medarbeiderskap, modellkoininuneforsøket, bemanningsvurderingen - FRYD, LØFT,medarbeiderundersøkelser. Gjennom ulikt FoU-arbeid er det identifisert en del kritiske suksessfaktorer som er avgjørende i det lokale sykefraværsarbeidet. Denne kuimskapen må anvendes i oppstartsarheidet med sykefravær. I tillegg til nedenfraog opp-perspektivet er det også nødvendig å sikre topplederfokus. Sykefraværsarbeid og kvalitetsforbedring handler i stor grad om ledelse, forankring, gode styringssystemer, fokus på resultater og gjennomtenkte prioriteringer på høyt administrativt og politisk nivå. Det faktiske sykefraværet og rutiner for oppfølging av sykemeidte må gis oppmerksomhet for å bedre oppfølging av sykemeidte. Her vil Stoltenbergutvalgets modell som ble lagt fram være førende. Kjemen i oppfølgingen er lederengasjement og den sykemeldtes egenvurdering av arbeidsevne. 4. Hovedfase - bedre kvalitet for innbyggerne I~ffekterav arbeidet skal være: At innbyggeme opplever en forbedring i kvaliteten i sin kontakt med kommunen. At sykefraværet i kommunesektoren reduseres. 3

11 Gjennomføringen og metodikken beskrevetunder oppstartsfasen med hovedvekt på sykefravær (avs. 3.) vii gjelde alle nye kommuner som kommer med i prosjektet. I det t~lgendebeskrives det arbeidet som går på tjenestekvalitet Kvalitet Det er et mål for prosjektet at innbyggere og de som mottar kommunale tjenester skal merke at kvaliteten på tjenesteneblir bedrenår kommunen deltar i programmet Kvalitetskommuner. Den direkte kontakten, dialogen og sambandlingen mellom medarbeider og innbygger er valgt som det sentrale kvalitetsfokus i programmet Det finnes en rekke deflnisjoner og begreper som beskriver hva kvalitet er, ogsåinnenfor hvert kommunalt tjenesteområde. Det er viktig i dette prosjektet at vi ikke gjør kvalitetsbegrepet for komplekst og fragmentert. Det er også et hensyn i denne satsingen at kvalitetsforståelsen skal knyttes til den daglige praksis i kommunene på det enkelte tjenestested og i kontakten mellom tjenesteyter og tjenestemottaker. Kvalitethandler om å tilgodese behov og innfri forventninger~dette innebærer at kvalitetsforbedring bar to innfallsvinkler: Å skape realistiske forventninger gjennom god informasjon Å forbedre resultater Ut fra dette kanvii vår sammenheng oppfatte kvalitet som: hva innbyggerne vil kunne forvente seg i kontakten, dialogen og samhandlingen med kommunen opplevd kvalitet i kontakten mellom medarbeiderog innbygger Oppsumnnert handler alt dette om kvalitet i utfi~ringog overlevering av tjenester. Både innholdet i tjenesten, de vilkår tjenesten gis på og måten tjenesten utføres på må ha fokus i arbeid med kvalitet Vilkår som tjenesten gis på kanvære tilgjengelighet, regularitet og kontinuitet, forutsigbarbet og punktlighet, riktighet og tydelighet, fleksibilitet og tilpasning. Ingenting vil imidlertid oppleves som kvalitet om det ikke settes fokus på måten Uenesten gis på. Hvordantjenesten gis, handler om kontakten, dialogen og sarnhandlingen mellom tjenesteyterog tjenestemottaker. lnnbyggeme forventer med rette å bli sett, hørt, møtt med respekt og tatt på alvor. Dette er utgangspunktet for å utvilde praksis i møtet mellom ansatt og den som mottartjenesten, og må være hovedfokus i prosjektet. I-Iver kommune og hver tjeneste i kommunen må drøfte og refiektere over kvalitetsbegrepet og kvalitetskjennetegn ved egen virksomhet ut fra siktemålet med satsingen. Å vurdere egen kvalitet og sette egne kvalitetsmål skal stå sentralt i prosjektet, sammen med å identifisere kommunens forbedringsotnråder og iverksette tiltak. Kvalitetsbestemmelser i gjeldende lover og forskrifter og føringene i kvalitetsavtalene mellom stat og kommunesektor legges til grunn, bla.. forskriften for kvalitet i pleie og omsorg. Kvalitetsarbeidet i dette prosjektet skal foregå innenfor eksisterende ressursranimer. Kvalitetsforbedrende tiltak som skal gjøre innbyggerne mer fornøyd, har ventelig også en effekt for reduksjon av sykefraværet. 4

12 Vedlegg Eksempler på metoder og modeller For å kunnejobbe måhettet med kvalitetsforbedringmå kommunene vite noe om hvor de er i landskapet nå. Det må med andre ord måles, og en situasjonsanalyse basert på statistisk materiale og et grunnlag for å måle endring bør gjennomføres før kommunene går i gang med kvalitetstiltak. Det er viktig at dette faktagrunnlaget oppleves som legitimt av begge parter både arbeidstaker og arbeidsgiver (både på politisk og administrativt nivå). Vi må finne fram til noen indikatorer som oppleves treffende for kvaliteten i den tjenesten vi har fokus på.. Kunnskapsgrunnlaget skal gi oss et bilde på kvaliteten i tjenestene og verktøy for å videreutvikle kvaliteten. Dette bør velges ut fra kilder somi dag eksisterer, og som kommunene fortrinnsvis alt har data på eller erfaring med. En rekke kilder/metoder kanvære aktuelle, og vi peker nedenfor på noen av disse. Nettverksarbeid Siden 2002 har alle landets kommuner f~.tttilbud om å delta i læringsnettverk; Kommunenettverkforfornyelse og effektivisering, sammen med andre kommuner. Læringsnettverk handler om å sammenlikne seg med andre for å lære for så å bli bedre på hjemmebane. Det tilbys en arena for analyser, erfaringsutveksling og læring, og bistand til å tolke resultatene og sette inn tiltak der kommunen ser det trengs. Metoden innebærer i korte trekk at kommuner kartlegger valgte tjenester, de sammenligner effektivitet og kvalitet og utveksier erfaringer - med fokus på beste praksis for forbedringstiltak og effektivisering i egen kommune. Kartlegginger, analyser og sammenligninger danner en solid bakgrunn for forbedringstiltak Kommunene blir mer bevisst hvordan de jobberog er organisert gjennom nettverksarenaen. I nettverkene analyseres kommunens produktivitet, effektivitet og kvalitet, og man sammenligner med andre kommuner og ser på egen endring over tid. Dette gir mer funderte prioriteringsdiskusjoner og beslulninger, både politisk og administrativt. Bedre informasjon og samliandling er stikkord for forbedringsarbeid som er satt i gang. Modeilkommunemetodikken var i utgangspunktet et treårig forsøk som ble gjennomført i noen kommuner. Målsetting for prosjektet var økt ressurseffektivitet og bedre kvalitet på zjenesteytingen.. Prosjektet skulle være et alternativ til konkurranseutsetting av kommunale tjenester. Fellesnevneren for virkemkilene i forsøket var at kommunene skulle gjennomføre utviklingsarbeid ved hjelp av initiativ fra medarbeiderne. Arbeidsformenvar konsensusbasert med styringsgrupper bestående av politikere, administrasjon og ansatte. Tanken var at egne ansattes erfaringer med tjenestene var et godt utgangspunkt for å skape ideer om hvordan tjenestene kan forbedres. Dette viste seg å være holdbart. En lang rekke ideerble utviklet og virkeliggjort gjennom forsøket. De arisattes trivsel økte, partene var særdeles positive til trepartssarnarbeidet, sykefraværet gikk ned og effektivitetenøkte i virksotnhetene som gjennomførte prosjekter. Modelikommuneforsøket bidro også til å oppfylle målsettingen om kvalitativ bedre tjenesteyting i kommunene. Modeilkommunemetodikken er videreulvildet, og fokuset i de nyeste prosjektene har i større grad vært rettet mot involvering av innbyggeme, pilotstrategier og kvalitet enn de tidligste prosjektene. 5

13 Brukerundersakelser gir en indikasjon på opplevd kvalitet. Hva mener brukerne, eventuelt pårørende og verger, om kvaliteten på den tjenesten de mottar? Brukerundersøkelser gir ikke bare nyttig informasjon om hva brukerne mener om kvaliteten på en gitttjeneste, men gir også et godt grunnlag og utgangspunkt for å gå i dialog med brukerne om utvikling og forbedring av tjenesten.. Brukerundersøkelser er derfor et viktig kvalitetsverktøy for kommunene. Medarbeiderundersøkelser gir en indikasjon på medarbeidernes tilfredshet med egen arbeidsplass. Trivsel på arbeidsplassen er avgjørende for atkommunen skal levere gode tjenester, rekruttere og holde på dc rette medarbeiderne og holde sykefraværet nede. På samme måte som med brukerundersøkelser, gir medarbeiderundersøkelser en indikasjon på ~kvalitetenved arbeidsplassen, men er først og fremst et redskap for å arbeide videre med arbeidsmiljøet, i samarbeid mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Målt (objektiv) kvalitet. Det er viktig å finne fram til noen (fn) indikatorer som oppleves A være objektive i forhold til hvordantjenesten utøves. Slike indikatorer bør defineres ut fra hva som er hensikten med tjenesten, og henge tett sammen med hva brukerne opplever som viktig atkommunen leverer i forbindelse med tjenesten. Indikatorer for målt kvalitet er alltid vanskelig å enes om. Her må det selvsagt bli indikatorer på hvert av tjenesteområdene som velges. Noenav indikatorene på og vilkunne brukes. KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er det nasjonale informasjonssystemet som gir styringsinformasjon om kommunal tjenesteyting. Informasjonen skal gi bedre grunnlag for analyse, planlegging og styring, og herunder gi grunnlag for å vurdere om nasjonale mål oppnås. I tillegg er KOSTRA et sentralt verktøy hvor enkeltenøkkeltali kan benyttes sammen med andre data, for eksempel data om brukernes tilfredshet. Utdanningadirektoratet og Sosialog helsedirektoratet samler inn data på brukernivå gjennom systemene GSI og VIGO for grunn- og videregående skoler og gjennom IPLOS for pleie og omsorgssektoren. IPLOS er et verktøy for dokuxnentasjon, rapportering og statistikk for kommunene og statlige myndigheter. Det er obligatorisk registrering for alle kommuner, og vilbli en del av KOSTRA. I KOSTRA har en de siste årene utviklet tall for kvalitet, og en vil i mars 2007 for første gang publlsere kvalitetsindikatorer under egen fane i KOSTRA. Disse vil da være basert på objektive data som allerede eksisterer i KOSTRA. 6