Trondheim Døveforening

Transkript

1 Trondheim Døveforening Klostergata Trondheim E-postadresse: Hjemmeside: Telefon: / Organisasjons nr.: Bankkonto Hjemmeside: Til deltakere - og andre interesserte i politisk debatt i Klostergata 60 den Trondheim Arbeiderpartiet v/ Erik Schrøder eirik.schroder@trondheim.kommmune.no Fremskrittspartiet v/ Elin M. Andreassen elin-marie.andreassen@trondheim.kommune.no Høyre v/ Stine Hostad sho@entra.no Kristelig Folkeparti v/ Berit Kapelrud bej-ka@online.no Miljøpartiet De Grønne v/ Vegar Bilsbak bilveg@hotmail.com Pensjonistpartiet v/ Morten Kokaas mkokaas@online.no Rødt Ragna Vorkinnslien ragna.vorkinnslien@gmail.com Senterpartiet v/ Rannveig Lorentzen trude.kjeldstad@gmail.com Sosialistisk Venstreparti v/ Latifa Nasser nisrin.elmorabit@sv.no Venstre v/ Jon Gunnes jon.gunnes@trondheim.kommune.no Velkommen til politisk debatt torsdag 20. august kl. 19 (oppmøte litt før) i Klostergata 60 Debatten er lagt opp slik at først får alle representantene presentere seg og sitt parti i maks 5 min. hver. Deretter vil følgende temaer / spørsmål bli tatt opp: 1. Hvem er politikernes rådgivere i saker som omfatter døve i Trondheim? Trondheim Døveforening drives av flere døve / tegnspråklige frivillige. Disse har kompetanse på hvordan det er å vokse opp som og/eller være døv. Vi blir sjelden spurt av politikere, om hva vi trenger og ønsker for å ha det bra i Trondheim by. Vi opplever at kommunen/politikere i saker som omhandler døve tar kontakt med hørende. De som hører har begrensede muligheter for å forstå hvordan det er å være døv tegnspråkbruker. 2. Havstein sykehjem avdeling for mennesker med sansetap Havstein sykehjem har en fin avdeling beregnet for mennesker med forskjellige sansetap. Bl.a. tegnspråklige eldre kan søke seg dit når de har behov

2 (Selv om ikke alle kommer dit når de ønsker det. Vil nevne at en dame i nittiårene har søkt plass og fått avslag 3 ganger, fordi hun er for frisk. Hun har ikke mulighet til f.eks. å lytte til radio, slik de fleste eldre gjør. Dagene er helt stille, og ofte med lite eller ingen kommunikasjon. Dette er selvfølgelig en stor belastning. Blir slike hensyn tatt når eldre døve søker plass på sykehjem?) Tilbake til Havstein sykehjem. Noen ansatte på avdelingen for sansetap kan bruke tegn til tale. Noen få ansatte bruker tegnspråk, men de fleste ansatte kan ikke tegnspråk. Døve beboere opplever derfor av og til at de ikke kan kommunisere med de ansatte. Dette mener døveforeningen ikke er forsvarlig på et sykehjem, og det kan heller ikke være i tråd med tilretteleggingsgarantien. Reglene i Norge er slik at døve flest har rett til å få tolk. Men i det man flytter på institusjon mister man den rettigheten. En institusjon (f.eks. sykehjem eller sykehus) kan bestille tolk når den mener det er behov. Men det er da institusjonen selv som må betale for tolken. Det er altså ikke som vanlig ellers når hørselshemmede utenfor institusjon selv bestiller tolk via NAV, at det er staten som betaler. Dette med at hørselshemmede mister retten til å få tolk i det man flytter på institusjon er en landsdekkende regel som hørselshemmedes organisasjoner må jobbe for å få forandret. Kommunen kan imidlertid bidra til å gjøre ting bedre for døve som bor på sykehjem. Dette kan gjøres ved å bevilge penger til tolk til sykehjem som har døve beboere, til bruk i tider det ikke er tegnspråklige ansatte på vakt, ev. til tolking ved arrangementer. Vi kan fortelle et eksempel fra Havstein sykehjem, avdeling for sansetap: Av og til arrangerer sykehjemmet sosiale aktiviteter - som på de fleste sykehjem, så som f.eks. bingo, kaffetilstelning osv. Dette er veldig positivt for de fleste beboerne. Men: Døve beboere opplever at sykehjemmet ikke alltid bestiller tolk til slike arrangementer, på grunn av at det ikke er midler i sykehjemmets budsjett til tolk. Det er trist å se at det sitter noen ensom som ikke får være med på aktivitetene ved sykehjemmet. Når vi har tatt dette opp med sykehjemmet, sier de at det ikke alltid er råd til tolk, da det fra kommunen kun er bevilget penger til fagfolk som sykepleiere o.l., og ikke til tolker. Vi snakker om en avdeling for mennesker med sansetap, deriblant. hørselstap. Det skal på sykehjem etter vår mening alltid være muligheter for beboerne å kunne kommunisere. Vi tenker ikke bare på å kunne delta på bingo og sosiale kaffetilstelninger, men ting kan fort oppstå, og det vil da være viktig å få forklart seg raskt. Det skal derfor etter vår mening alltid (både dag og natt) være tolk tilstede på en slik avdeling, dersom ingen ansatte på vakt kan tegnspråk. Hva tenker paneldeltakerne rundt ovenstående utfordringer, og ev. hva vil de forskjellige partier gjøre for å sikre deltakelses- og kommunikasjonsmuligheten for døve på institusjon? 2

3 3. Tilskudd fra Trondheim kommune til drift av Trondheim Døveforening Det er mange foreninger og organisasjoner i Trondheim, og alle trenger de midler til drift. Trondheim Døveforening er en forening som på et vis skal dekke behovene til hørselshemmede som faller utenfor i alle de andre foreningene. Er størrelsen på det kommunale tilskuddet til døveforeningen i tråd med det spekter av medlemmer og alle de tilbud foreningen har? Vi gir over 3000 frivillighets-timer pr. år. Våre tilbud til hørselshemmede kan ses ut fra terminlisten i vedlagte medlemsblad. Samfunnet er basert på norsk språk og tekst. Også på hjemmesiden til Trondheim kommune er det metervis med informasjon og skjemaer med norsk tekst. Hvor er det tilrettelagt for tegnspråklige? Trondheim Døveforening har en hørende ansatt sekretær i 50 % stilling, for å hjelpe til med å drive foreningen. Det skal søkes og rapporteres på norsk i alle retninger. For fire år siden, 1. september 2011, hadde vi også en politisk debatt i Trondheim Døveforening. Et av temaene da var at foreningen får for liten støtte til drift sammenlignet med f.eks. døveforeningene i Bergen og Oslo. Flere partier som deltok på debatten i 2011 forstod vårt behov for ekstra midler. Vi har derfor vært skuffet da vi ikke har fått ekstra midler til drift i tiden etterpå, selv om vi år etter år har søkt om mer midler. Vi føler at vi ikke blir respektert for den innsatsen vi gjør. Hva interesseorganisasjonen Trondheim Døveforening bl.a. har gjort i årene : - Vi gjennomførte Døves kulturdager i Et stort landsdekkende arrangement med over 500 deltakere. - Vi startet opp Tegnspråklig Frivilligsentral Trondheim i Der har vi og arbeidsgiveransvaret for 1 ansatt. - Vi har jobbet for å få tolking på offentlige arrangementer. Nå i 2015 ser vi at det tolkes på noen av arrangementene i Trondheim. Det er så positivt og en stor glede å se at døve føler seg velkommen, og får være delaktige på noen av arrangementene i byen. - Vi har samarbeidet med SMART113 for å få opprettet nødmeldingsmuligheter for døve. Dette har nå blitt en realitet i Trondheim. - Vi har i alle år gitt tilbud til tegnspråklige i kommunen. Våre aktiviteter kan som tidligere skrevet ses ut fra terminlisten i vårt medlemsblad, som ligger vedlagt. - Vi gjennomfører ca. 2 ganger i året 24 timers grunn- og videregående kurs i tegnspråk. Bl.a. har vi hatt (og får vi) ansatte ved Havstein sykehjem som deltakere på tegnspråkkursene. (Aktiviteter som f.eks. kurs kommer i tillegg til aktivitetene i terminlisten). Vi har økende etterspørsel etter kurs, veiledning og ønsker om tips og råd, både fra tegnspråklige og ikke tegnspråklige. - Flere døve og tunghørte har bedt Trondheim Døveforening om hjelp med oversetting av mail/brev, bedt om støtte til telefonsamtaler, bedt om råd for hvordan en best skal få lært seg tegnspråk osv. De kan gå til andre, men de kommer også ofte hit til oss da det er her tegnspråkkompetansen ligger og forståelsen for å høre dårlig. Vi har et stort behov for økt driftsstøtte. F.eks. har vi behov for å få ansatt en daglig leder. Vi fikk i 2015 kr ,- i driftstilskudd fra Trondheim kommune. Våre driftskostnader pr. år er på rundt kr ,-. Vi går i underskudd år etter år, og slik kan det ikke fortsette. Vi ber derfor 3

4 igjen politikerne om mer midler til drift, slik at vi kan få mulighet til å ansette en daglig leder som kan ta seg av de mange viktige oppgavene døveforeningen har. Hva mener de forskjellige partiene om at vi trenger større kommunalt tilskudd til drift? Hva kan eventuelt gjøres for å få økt det kommunale tilskuddet? 4. Arbeidsmarkedsbedrift for tegnspråklige i Trondheim Trondheim Døveforening m/flere har tidligere kjempet for at det skal bli satt i gang en arbeidsmarkedsbedrift for tegnspråklige i Trondheim. Slike bedrifter fungerer veldig bra andre steder i landet, vi kan f.eks. nevne Signo Rycon AS i Oslo og Signo Dokken AS i Bergen. Gjennom NAV sine ulike arbeidsmarkedstiltak AB (Arbeid med bistand), VTA (Varig tilrettelagt arbeid), APS (Arbeidspraksis i skjermet virksomhet), og andre arbeids- og dagtilbud, gir slike tegnspråklige bedrifter muligheter til mange døve som av en eller annen grunn ikke er i arbeid. Det finnes ordinære arbeidsmarkedsbedrifter i distriktet vårt, som f.eks. Stavne, Prima, Fretex og Norservice. Der er de ansatte og de aller fleste sysselsatte talespråklige, og de kan ikke tegnspråk. For mange tegnspråklige er det vanskelig å føle stor tilhørighet i et talespråklig miljø, selv om man bruker tolk(er). Flere hørselshemmede trenger et tegnspråklig miljø der kommunikasjonen flyter naturlig og i et for seg normalt tempo. Slik kan man føle å være seg selv, og få lykkes i det sosiale fellesskapet. Man kan føle seg trygg i å bidra i kommunikasjonen og oppfatte hva som kommuniseres, le av de samme tingene - og ikke minst til de samme tidene. (Ikke en stund etter at de andre er ferdige med å le.) Tolk på arbeidsplass er et bra tilbud, og det fungerer veldig bra for mange, men ikke for alle. Den som har prøvd å kommunisere gjennom tolk vet at det brukes ekstra tid og energi på slik kommunikasjon, og kommunikasjonen faller ikke like naturlig som man ofte ser i gode sosiale situasjoner. Flere hørselshemmede fungerer også selvfølgelig meget godt i sine jobber i dag, men det er ikke disse vi snakker om nå. Signo Midt-Norge foretok i 2008 en kartlegging av eventuelle behov for arbeidsmarkedstiltak for hørselshemmede og døvblinde i vår region. Over 71 % av de som svarte på undersøkelsen mener det er behov for tilrettelagte arbeidsplasser for hørselshemmede og døvblinde i distriktet. I 27 svar fra Sør-Trøndelag sies at man personlig ønsker seg en jobb i en tegnspråklig tilrettelagt bedrift. Tiller Distriktpsykiatriske avd. på Tiller har også gått ut og sagt at det det er behov for en tegnspråklig vernet bedrift i regionen. Allikevel har man ikke lyktes i å få satt i gang en slik bedrift i Trondheim. NAV skrev nylig i en mail til oss følgende: «Det NAV Lerkendal sine tegnspråklige veiledere jobber aktivt med er å prøve å finne vanlige arbeidsgivere som kan tenke seg å rekruttere tegnspråkbrukere til sine bedrifter når de har behov for nye arbeidstakere. Gjerne to-tre tegnspråkbrukere sammen, slik at det blir et lite tegnspråklig miljø på bedriften. Dette har så langt vist seg nokså vanskelig.» Og videre: «Vi er helt enig med dere i at mange døve unge får problemer både når det gjelder psykisk helse og misbruk av rusmidler når de går arbeidsledig. Dette er et stort problem. Dersom Trondheim Døveforeningen kan bistå NAV i å finne fram til 4

5 bedrifter som kan tenke seg å tilsette tegnspråklige arbeidstakere så hadde det vært flott.» Sitat slutt. At det er vanskelig å få tilsatt tegnspråkbrukere i ordinære bedrifter er en utfordring man har hatt i alle år. Gjennom disse årene har mange hørselshemmede tegnspråkbrukere gått til grunne. Må det fortsette slik? I Trondheim har vi de siste årene hatt tragiske dødsfall blant unge døve. Trondheim Døveforening mener sterkt at det er behov for en tegnspråklig arbeidsmarkedsbedrift i regionen. For å kunne sette i gang med dette trengs en initiativtaker, som får støtte fra stat og kommune. Driftsbudsjettet må og kunne dekkes noe med salgsinntekter fra de forskjellige varer og tjenester bedriften skal tilby. Vi vil til slutt sitere en ung døv i Trondheim som nylig skrev følgende: «Jeg blir bare vant til å leve tilværelsen med tomhet. Men etter hvert blir det bedre får jeg se en vakker dag!» Hvordan stiller partiene seg til å få opprettet en tegnspråklig arbeidsmarkedsbedrift i Trondheim? Hvordan kan man eventuelt komme i mål med et slikt prosjekt? 5. Ordet fritt. Slutt. Vi ønsker paneldeltakere og andre velkommen til debatt den 20. august. Med vennlig hilsen v/tore Solem leder Trondheim Døveforening Vedlegg: Siste nr. av vårt medlemsblad «Døvepilen». Oppslag i forb. med debatten. 5