Arbeid med rus og psykisk helse

Transkript

1 Arbeid med rus og psykisk helse FORDYPNINGSKURS: stabilisering og ressurser Lyngdal 18. august 2017 Siv Tonje Luneng & Reidar Pettersen Vibeto KoRus-Sør

2 Utviklingshuset

3 Systematisk evaluering av effekt, relasjon og metode Forutsetninger Behandlingen Utviklingshuset Spesifikk terapi Mening, mestring og tilhørighet Brukerens behov og ressurser Ny kunnskap og støtte Behandlerens egenskaper og bidrag 3. Endring 2. Støtte 1. Stabilitet Verdier, holdning, kunnskap, utviklingsmuligheter og ressurser i Organisasjonen og ledelsen Teamet Behandleren 0. Hjelperens forutsetninger for å gi god hjelp

4 Sentrale modeller Den tredelte hjernen Toleransevinduet Trygghetssirkelen

5 Den tredelte hjernen TENKE Mentaliseringsevnen FØLE Regulering av følelser SANSE Regulering av nervesystemet Den tredelte hjernen The triune brain - Paul D. MacLean (1964)

6 Toleransevinduet Daniel Siegel

7 Trygghetssirkelen

8 Systematisk evaluering av effekt, relasjon og metode Forutsetninger Behandlingen Spesifikk terapi Mening, mestring og tilhørighet Brukerens behov og ressurser Ny kunnskap og støtte Behandlerens egenskaper og bidrag 3. Endring 2. Støtte 1. Stabilitet Verdier, holdning, kunnskap, utviklingsmuligheter og ressurser i Organisasjonen og ledelsen Teamet Behandleren 0. Hjelperens forutsetninger for å gi god hjelp

9 Stabilitet

10 Blålys Rus? Overdose? Somatisk sykdom? Ernæring? Selvmordsfare? Vold? Bolig? Bilkjøring? Nødvendig medikasjon? Psykose?

11 Behovssjekken HELSE UTVIKLINGSNIVÅ RUS LIVET

12 HELSE Behovssjekken Kognitiv fungering Mentaliseringsevne UTVIKLINGSNIVÅ Psykisk helse Regulering av følelser Fysisk helse Regulering av kropp RUS Rusmiddelbruk Rusatferd og -identitet Rusmiljø og kriminalitet Venner, familie, parforhold og støttepersoner LIVET Arbeid, aktivitet, utdanning, interesser og åndelighet Bo- og hverdagsfungering og økonomi

13 Øvelse 2 & 2 sammen Behovssjekken A. Kryss av i Behovssjekken for en (fiktiv) bruker B. Nyttig? 1. Hva er det viktigst å ta tak i? 2. Hvem kan informasjonen være nyttig for? 3. Hva vil du bruke informasjonen til?

14 Kartlegging av rusmiddelbruk Øvelse 2 & 2 sammen A. Åpne 1. Fyll ut AUDIT eller DUDIT for en (fiktiv) bruker 2. Fyll ut SCL-10 B. Nyttig? for den samme personen 1. Hvem kan informasjonen være nyttig for? 2. Hva vil du bruke informasjonen til?

15 Kompetanse Teoretisk kunnskap Yrkesspesifikke ferdigheter Relasjonskompetanse

16 Relasjonskompetanse

17 Føle

18 Utvikling av følelsesregulering What you resist persists

19 Utvikling av følelsesregulering Følelser som holdes, går over og gir bedre regulering av følelser siden

20 Utvikling av følelsesregulering Emosjonsveiledning: 4 skritt 1. Legg merke til følelsen 2. Benevn og vis følelsen 3. Gyldiggjør den 4. Møt det følelsesmessige behovet 5. Løs problemet Emosjonsveiledning

21 Øvelse For alle kjernefølelser - nysgjerrighet - glede - tristhet - frykt - sinne - skam så kan du tegne en liten sirkel. Plasser hver sirkel enten på innsiden av, utsiden av eller på linjen til den store sirkelen basert på din opplevelse som barn av hvor mye din omsorgsgiver klarte å holde de ulike følelsene dine.

22 sinne glede frykt

23 Utvikling av følelsesregulering «Ferskvarejobbing» Utforske 1. kroppslige fornemmelser 2. følelser 3. behov

24 Utvikling av følelsesregulering Ordliste: kroppslige fornemmelser

25 Ordliste: følelser

26 Sanse

27 Toleransevinduet Daniel Siegel

28 Toleransevinduet

29 Toleransevinduet - tegn og symptomer

30 Toleransevinduet ressurser for kroppslig regulering

31 Toleransevinduet praktisk bruk 1. Her og nå 2. Helgeplanlegging 3. Enkelthendelser 4. Trene på regulering

32 Regulering

33 Regulering = overstyre speilnevronene

34

35 Regulere kroppen Når tenkehjernen/logikkhjernen blir satt ut av spill må vi regulere oss via kroppen Vi bruker metoder som virker direkte inn på det autonome nervesystemet Effekten skal være umiddelbar Det finnes mange ulike metoder, bruk det som fungerer for den enkelte! Prøv ut og repeter

36 Regulere kroppen Invitasjon Alle øvelser vi foreslår skal være invitationer Vil du være med å prøve en øvelse, som kanskje kan roe deg ned/vekke deg? Skape et rom for deg selv og den du hjelper, der det er mulig å ikke lykkes. Hvis øvelsen eller deler av den er ubehagelig for deg, skal du si ifra (eller gjøre noe annet som er godt for deg). Det er ikke meningen at det skal være ubehagelig, men vi skal finne frem til metoder som kan hjelpe deg. Tror du at du kan si ifra, hvis øvelsen er ubehagelig for deg?

37 Hvor skal fokuset være? Regulere kroppen Her og nå: Forankre i øyeblikket Angsten er knyttet til fortiden eller fremtiden, her og nå er det trygt Målet: samtidig å kunne kjenne på følelser og vite at det som skjedde er forbi ( Når du tenker tilbake, hva kjenner du i kroppen nå? ) Ytre: Avledning Kroppsfobi: Kontakt med kroppen vekker minner. Affektfobi: tåler ikke egne følelser Avledning er den beste reguleringen å ha fokus på noe utenfor egen kropp Indre: Smalt styrt fokus Fokus innover: styr oppmerksomheten dit fobien er minst, for eksempel føtter eller hender. Hopp over kroppsdeler og begrens omfanget ved behov

38 Noen teknikker Grunning Sanse Fokusere Regulere kroppen Bruke kroppen til å vekke den eller roe ned Forestille seg Pusteteknikker

39 Sosialt engasjementsystem Innsiden Utsiden

40 Regulering

41 Kamp Innsiden Utsiden

42 Flukt Innsiden Utsiden

43 Regulere kroppen Teknikker ved overaktivering Bli sett, hørt og forstått av et trygt og rolig menneske Fokusere/sanse: Begrense mengden info, nået Grunning: Oppleve bakkekontakt, stødighet Forestille seg: Positive ting Fysiske øvelser: Presse fotsålene ned Høyre hånd på brystet, venstre på magen. Pute på magen Varme: varmeflaske, drikke varmt, varmt fotbad, varmeflaske i fotenden Pusteøvelser: Direkte: Lang utpust roer ned: Puste i firkant, Malerkost/fjærøvelse, rooolig Indirekte: Hev/senk skuldrene, krølle/strekke tær Oppmerksomhet: Pusteanker (fokus på et bestemt sted under pusten). Ryggen

44 Overgivelse Innsiden Utsiden

45 Regulere kroppen Teknikker ved underaktivering Alt som vekker og hjelper til nærvær! Fokusøvelse Fysiske øvelser: Strekke seg: Krumme-rette rygg, lene seg litt frem og strekke ryggen Klappe kroppen banke liv inn i kroppen: Dette er mine ben/armer Presse tær/føtter mot gulvet, trampe i gulvet Presse fingerspissene mot hverandre Puste inn: få oksygen inn i kroppen Aktiviteter Stimulerende musikk: Punk / rock? Alt som vekker interessen øke våkenhet og nærvær og komme ut av autopiloten. (Men som ikke gjør dem overaktivert varsom) Spill som krever tilstedeværelse: For eksempel Kubbespill

46 Frys Innsiden Utsiden

47 Teknikker ved frys Orienteringsøvelse Regulere kroppen Frys er den fasen hvor man orienterer seg for at bestemme handlingen: hvorhen kan jeg flykte? Kommer det flere tigre? Se rundt og se at de er i nåtiden og at det ikke er noen fare Tine opp kroppen: Begynne å bevege fingre, tær i starten meget små bevegelser (tø op), etterhvert større Krumme-rette ryggen Reise seg opp og gå rundt eventuelt gå ut av rommet Oppleve å ha et valg!

48

49 Mindfulness Hva gjør du for å bevare et klart hode når du er stresset? Hvordan hjelper du andre?

50

51 Den som aldrig lever nu, lever aldrig. Hvad gjør du? Piet Hein ( )

52

53 Å lytte = Mindfulness

54

55 = oppmerksomt nærvær Mindfulness En bestemt form for oppmerksomhet: å være helt og fullt oppmerksom på det som skjer i øyeblikket med en vennlig, aksepterende holdning Er nyttig for å gi egenomsorg og er en forutsetning for god mentalisering. Eksempler på øvelser i oppmerksomt nærvær: Meditasjon Kroppsskanning Yoga

56 Pusten Inngangen til nået Nået Nøytral oppmerksomhet rettet mot pustebevegelsene Snarvei til sinnsro - gir deg fotfeste Rask avspenning når og hvor som helst «Pusteanker»

57 MBSR Mindfulness based stress reduction Læremestere MBSR: Jon Kabat-Zinn Oppmerksomhetstrening/oppmerksomt nærvær og stressmestring Elementer Michael de Vibe Andries Kroese Kroppsskanning Pustemeditasjon Oppmerksomhetsyoga Oppmerksomt nærvær i hverdagen

58 Mindfulness Medfølelse (compassion) kan trenes opp Medfølelse Gode relasjoner Velvære God helse

59 Empati og (selv-)medfølelse i samfunnet Hjerneforskning Richard J. Davidson Ledelse Jeremy Hunter Barnehager og skole Arild Bjørndal Fredsforhandlinger og nedrustning Scilla Elworthy

60 1. Tenke Effekter Reguleringssystemet styrkes Mentaliseringsevnen styrkes Relasjonsferdigheter bedres Oppmerksomhet og planleggingsevne bedres 2. Føle Følelsesbevissthet og regulering styrkes Empati og medfølelse for andre og seg selv styrkes 3. Sanse Avspenningsevnen styrkes Kroppsbevissthet og regulering styrkes Reguleringssystemet styrkes: forebygging og akutt

61 Apper Trene mindfulness imindfulness Mindfulnessappen beingbodhi.com (apple) Bøker, cder og kurs:

62

63

64

65 Støtte

66 Sosiale bobler

67 Recovery

68

69 Erfaringsdeling Nevn eksempler på god recoveryjobbing

70 Bygge ressurser -god ressursbruk gjør at man tåler mer før det blir for mye Få ressurser Store belastninger Overbelastning/traume

71 Viktige pilarer Bygge ressurser Kontakt og tilknytning Følelsesmessig hukommelse Mestring

72 Kontakt og tilknytning «Barnets hjerne er en lampe, tilknytning er at kontakten settes i»

73 Følelsesavhengig hukommelse

74 Mestring

75 Forslag til ressurser Personlige egenskaper Bygge ressurser Personlige kvaliteter som du selv synes er positive Hva har hjulpet deg til å overleve og klare deg til i dag? For eksempel stahet, koble ut, humor, selvstendighet, Du er en overlever Ofte knyttet til stor ambivalens: Hjelp dengang, men problem i dag Noen egenskaper kan vi jobbe med direkte, andre skal valideres, men ikke styrkes (For eksempel antisosiale trekk: Jeg kan se at dette har vært en viktig måte for deg å overleve på, men det kan også gi deg problemer. Evne til å regulere seg selv: Over- og underaktivering, håndtere følelser: sinne, tristhet, redsel Evne til å bruke ytre ressurser! Sosialt nettverk Netverk for psykisk og praktisk støtte, aksept og forståelse, trøst og omsorg, har du noen du kan ringe til når det er vanskelige følelser. Som du er trygg på. Praktiske hjelpere (barnepass, ordne bilen osv.) En skal kunne bruke personene aktivt = kunne be om hjelp Aktiviteter Hobby/Hva gjør deg glad? Traumepasienter vet ikke hvordan man leker: All energien har gått med til å overleve

76 Bygge ressurser Forslag til ressurser, fortsettelse Positivt minne eller tanke En suksessopplevelse, en opplevelse av å være trygg, den sommeren da En bekreftelse som virker umiddelbart (sjekk om tanken stresser dem) Det er sånn det er/var, Det er ok OBS: Ofte dobbelhet (glad i bestemoren, men nå er hun død) Gjenstander Minne, gave, symbolpreget Overgangsobjekter (gjenstander som hjelper deg med å fremkalle minnet om noe elsket/trygt) Ha en stein i lommen å holde på, en gjenstand på nattbordet som du kan kikke på når du våkner av mareritt om natten Andre ting Husdyr Tro/religion Økonomi Medisiner Større mening

77 Bygge ressurser Utfordringer ved å jobbe med ressurser Sjekk: ER det en ressurs: Når du tenker på dette; hva merker du da i kroppen? Skal ha en umiddelbar positiv effekt! Virkeligheten er ofte annerledes enn ens mentale forestillinger: Falsk selv Å jobbe med ressurser er ofte en trigger Særlig ved dissosiative lidelser: Kan fremprovosere selvdestruktivitet! Gå heeelt langsomt frem De blir bevisst på hvor få ressurser er de har Validere at det er sårt (for eksempel å ikke ha noe sosialt nettverk) Det dreier seg ikke om å ha mange ressurser, men om å bruke de ressusene er du har effektivt

78 Bygge ressurser Finne ressurser på ulikt vis: 1. Speide etter eksisterende ressurser og styrke dem 2. Utvikle nye strategier og ressurser

79 Bygge ressurser Fremgangsmåte 1. Finne: Tenk på noe positivt; noe som gjør deg glad eller gir ro. Et minne, en person du er glad i, en positiv tanke eller suksessopplevelse 2. Utdype og berike: Hvorfor er det positivt for deg? Hvilken betydning har det for deg? Prøv å se på det som om det var første gang; oppdager du noe nytt? Hvor og hvordan merker du den gode erfaringen i kroppen? (merk deg tegn på at aktiveringen endres til det bedre: dypere pust, avslappede skuldre, smil, mer nærværende) Hvilken følelse oppstår i deg, når du tenker på dette? Hvilke tanker får du? 3. Ta med deg erfaringen: Ta denne erfaringen inn på en måte som er god for deg. Hvordan og når kan denne erfaring være god for deg? Se for deg at du bruker denne ressursen Hvordan kan du minne deg selv på denne ressursen? Hvordan kan du bruke denne ressursen på en aktiv måte? OBS: Kan trigge negative reaktioner Gå langsomt frem og heller mange korte intervensjoner enn få lange Gjenta øvelsen igjen og igjen; styrke toleransen for positive opplevelser. Hjemmearbeid!

80 Kriseplan: ressurser Øvelse 2 & 2 Kriseplan 1. Identitfiser ressurser i ressurslisten 2. Last ned appen MINPLAN Norge 3. Legg inn ressurser under Strategier og løsninger 4. Hvem bør involveres og hvordan?

81 Systematisk evaluering av effekt, relasjon og metode Rammer Behandlingen Medmennesker og mening Brukerens behov og ressurser Spesifikk terapi Ny kunnskap og støtte Behandlers egenskaper og verdier (åpenhet, ekthet, ubetinget varme), kompetanse og reguleringsevne Organisasjonen og ledelsens verdier, holdninger og rammer for behandlingen. Lærende organisasjon Teamets kunnskap og muligheter for refleksjon og utvikling Behandlers åpenhet, kunnskap og refleksjonsevne 3. Psykoterapeutisk endringsarbeid 2. Styrke ressurser og normalisere 1. Grunnleggende behov, relasjon og stressreduksjon 0. Organisatoriske verdier, holdninger og rammevilkår

82 Nettressurser ehandling-og-rehabilitering-avrusmiddelproblemer-ogavhengighet/seksjon?tittel=kartleggingog-utredning-i-9225#helhetlig-tilnærming-irusbehandling

83 Bøker

84 + = Dette var nyttig / Dette likte jeg Evaluering + = Dette var ikke nyttig / Dette likte jeg ikke Dette savnet jeg Dette vil jeg lære mer om: Terningkast:

85 Takk for oss!

86