Frivillighetspolitikken i Hamar

Transkript

1 Frivillighetspolitikken i Hamar

2 Innhold 0. Felles plattform for frivillighetspolitikken i Hamar 3 1. Innledning 4 2. Organisering av arbeidet 4 3. Forslag til videreføring av arbeidet med å konktretisere Hamar kommunes frivillighetspolitikk 5 4. Konkretisering av frivillighetspolitiken 5 5. Frivillig sektor 6 6. Hamar kommunes samarbeid med frivillige 7 7. Kommunal bistand til frivillige organsiasjoner 8 8. Medvirkning for frivillige organisasjoner i kommunale beslutningsprosesser 9

3 0. Felles plattform for frivillighetspolitikken i Hamar Hamar kommune legger følgende verdier og styrende prinsipper til grunn for sitt samarbeid med frivillig sektor: Hamar kommunes frivillighetspolitikk tar utgangspunkt i at: Frivillig arbeid bidrar til å gjøre Hamar til et bedre sted å bo Frivillig arbeid er en ressurs for kommunen. Frivillig arbeid gir det enkelte menneske mulighet til personlig utfoldelse, å få sosial kontakt, å vise sosialt ansvar og medmenneskelighet Frivillig arbeid bidrar til å styrke lokal tilhørighet, lokal identitet, engasjement og fellesskap Frivillig arbeid som supplement til kommunale tjenester gir økt kvalitet på tjenestene og økt livskvalitet for brukerne Følgende styrende prinsipper legges til grunn for Hamar kommunes samarbeid med frivillig sektor: Kommunen har ansvaret for velferdstilbudenes art, omfang, kvalitet og pris. Samarbeid med frivillige betyr ikke overføring av ansvar Samarbeid med frivillige skal være uavhengig av svingninger i kommuneøkonomien. Frivillig arbeid skal bidra til å opprettholde og utvikle velferdstilbudet til innbyggerne, med lave merkostnader for kommunen Frivillig arbeid er et tilskudd til den kommunale virksomheten. Frivillig arbeid er en ressurs for tjenesteytingen, men frivillige skal ikke fortrenge kommunalt ansatte Frivillig arbeid gir innbyggere som ønsker det en anledning til å gjøre en innsats for nærmiljø og medmennesker. Frivillig arbeid er viktig for egen mestring, nettverksbygging og personlig vekst både hos de som gir og de som får Begge parter, i samarbeidet mellom Hamar kommune og frivillige, er likeverdige Det skal være enkelt å være frivillig - det skal være enkelt å bruke frivillige Frivillig arbeid i kommunale tjenester skal bidra til å: Etablere sosiale nettverk for vanskeligstilte grupper Forebygge sykdom, ensomhet og sosiale problemer Skape trivsel og trygghet i nærmiljøene Samarbeid mellom kommunen og frivillige om tiltak i lokalsamfunnet skal bidra til å: Skape levende og varierte nærmiljøer Ta vare på kulturelt mangfold Legge til rette for integrering av minoriteter i bomiljøer, sosiale nettverk, frivillige organisasjoner og fritidsaktiviteter Kommunal bistand til frivillige organisasjoner skal bidra til å: Forebygge samfunns- og ungdomsproblemer Inkludere minoriteter og styrke fellesskapet Fremme et rikt kulturliv (jmf kulturmeldingen) Styrke mulighetene for fysisk utfoldelse sammen med andre. ( jmf idrettsmeldingen) Medvirkning for frivillige organisasjoner i kommunale beslutningsprosesser skal bidra til å: Gi best mulig grunnlag for kommunale planer og beslutninger Stimulere til lokalpolitisk engasjement og demokratiske beslutningsprosesser.

4 1. Innledning I gjeldende kommuneplan er det et mål å utvikle kommunen til Innlandets mest attraktive boområde, sammen med aktive lag og foreninger, næringsliv og engasjerte innbyggere. Innbyggermedvirkning og frivillighet er viktig for å nå dette målet. Frivillig sektor er betydningsfull både for demokratiet, velferden og den generelle samfunnsutviklingen. Frivillige lag og organisasjoner er verdiformidlere, kulturformidlere og skaper identitet, fellesskap og sosial omgang mellom mennesker i lokalmiljøet. Frivillig arbeid gjennom mangfoldig og ulik innsats er av uvurderlig verdi for fellesskapet. Det kan være gjennom innsats for idrettslaget, hjelpekorpset, venneforeninger, en lokal festival eller teatergruppe, arbeid i den lokale frivillighetssentralene eller innsats i den lokale menigheten. Å delta i frivillig arbeid oppleves som svært meningsfullt av mange og har en egenverdi. Mange har behov for å være en del av et fellesskap og utføre meningsfulle aktiviteter, og mange får dette behovet dekket gjennom å være aktive i ulike organisasjoner. Frivillig arbeid og deltakelse i frivillige organisasjoner er viktige for å bygge sosial fellesskap og utvikle sosial kompetanse. Slik blir mange integrert i lokalsamfunnet. Frivillig sektor tar hensyn til det enkelte menneskets behov og ønsker på en annen måte enn det offentlige kan. Frivillig arbeid er også folkehelse i praksis og er viktig i forebyggende arbeid. Mange nyter godt av andres frivillige innsats. Frivillig innsats fra organisasjoner og enkeltpersoner er viktige bidrag som samfunnsaktører i Hamar. Et mangfoldig og vitalt kultur- og idrettsliv, blomstrende engasjement for barns fritid og oppvekstkår, ivrige ildsjeler med et sterkt sosialt engasjement og gode nærmiljøer med mange meningsfylte aktiviteter for både unge og gamle, er et godt bevis på dette. Det er registrert over 350 lag og foreninger i kommunen, foruten mange enkeltfrivillige, som til sammen utfører ca 1500 årsverk. (KS 2005). Den frivillige innsatsen blir ofte betegnet om limet i et lokalsamfunn. Det er denne innsatsen som skaper identitet og tilhørighet, sosialt samhold og trivsel. For å gjøre det enklere for frivillig sektor å gjøre en innsats, er det viktig for Hamar kommune å utarbeide noen styrende prinsipper og samarbeidsmodeller som bidrar til at engasjerte mennesker også i fremtiden kan fylle rollen som viktige samfunnsaktører. Hamar kommune ønsker å gi frivilligheten mer forutsigbare forhold og det er derfor også viktig å tydeliggjøre hva frivillig sektor kan forvente av kommunen og hva kommunen forventer av frivillig sektor. Det skal være lett å være frivillig, og det skal også være lette å bruke frivillige i Hamar. 2. Organisering av arbeidet I forbindelse med Prosjekt 2007 ble det opprettet et delprosjekt for å utvikle en helhetlig politikk overfor 3. sektor, basert på gjensidige avtaleforhold eller samarbeidskontrakter. Arbeidsutvalget for plansaker har vært styringsgruppe for arbeidet, men fikk etter hvert overført ansvaret for hele utredningsarbeidet.. Arbeidsutvalget har etter dialog med både resultatenhetsledere og representanter for frivillig sektor utarbeidet verdigrunnlag, styrende prinsipper og overordnet mål som samarbeidet mellom kommunen og frivillig sektor skal bygge på. Det gjenstår å utarbeide modeller for kommunenes samarbeid med frivillig sektor, og å komme frem til de konkrete oppgaver det skal samarbeides om. Dette arbeidet må forankres godt både i kommunens egen organisasjon, hos politikerne og i 3. sektor, for at oppfølgingen og gjensidig forståelse av prosjektet skal føre til en helhetlig og vedvarende politikk. Metode Litteratur FoU rapporten fra KS (2005) På sporet av en lokal frivillighetspolitikk? En kartlegging av forholdet mellom kommuner og frivillige organisasjoner har vært et viktig grunnlag for arbeidet med den overordnede frivillighetspolitikken. Inspirasjon er også hentet fra flere internasjonale forskningsrapporter, og fra Sammen om det gode liv en veileder for utvikling av lokal frivillighetspolitikk (KS 2006).

5 Studiebesøk Arbeidsutvalget og Formannskapet har vært på studiebesøk til Bærum kommune som har arbeidet aktivt med en kommunal frivillighetspolitikk. Representanter fra utvalget var også invitert av Kommunal- og regionaldepartementet på en studietur til Appeldorn i Nederland. Dialog med representanter fra frivillig sektor Det har vært møte med representanter fra Frivillighetssentralen i Hamar og frivillige lag og foreninger. Hensikten med møtene har vært både å informere om målsettingen med det pågående arbeidet og forventningsavklaring. Forslag til verdier, styrende prinsipper og overordede mål har også vært diskutert, og blitt justert etter innspill fra de frivillige. Dialog med representanter fra resultatenhetene Det er laget en oversikt over de samarbeidstiltak som de enkelte resultatenhetene har med 3. sektor. Resultatenhetslederne er også orientert om de politiske forventningene til kommunens samarbeid med frivillige. Frivillig arbeid i andre politiske planer Samarbeid med frivillig sektor er berørt og innarbeidet i flere planer som enten er ferdig utarbeidet eller under utarbeidelse i Hamar kommune. Det gjelder f.eks Fattigdom blant barn og unge i Hamar kommune, Kulturmeldingen, Plan for idrett og friluftsliv, og Plan for psykisk helse. 3. Forslag til videreføring av arbeidet med å konkretisere Hamar kommunes frivillighetspolitikk Arbeidsutvalget for plansaker har i dialog med representanter fra frivillig sektor fått tilbakemeldinger på forhold som vil kunne forbedre samarbeidet mellom Hamar kommune og frivillig sektor. Det er ikke gjennomført en systematisk kartlegging blant frivillige i Hamar, så det finnes med stor sannsynlighet også mange andre konkrete forslagene som vil kunne forbedre samarbeidet. Enkelt tiltak som kan forbedre det daglige samarbeid mellom Hamar kommune og frivillig sektor 1. En person/ett sted å henvende seg til i Hamar kommune Hamar kommune har mange resultatenheter og mange tjenestesteder. De frivillige organisasjonene opplever at det er vanskelig å orientere seg til riktig enhet. De ønsker en person eller et sted å henvende seg til i kommunen der de kan: o o o tilby sine tjenester forhøre seg om behov for tjenester få informasjon om tilskuddsordninger, søknadsfrister, dokumentasjonskrav 2. Felles nettside for frivillighet Samle all informasjon om alle frivillige lag og foreninger, og de ulike kommunale resultatenhetenes informasjon i forhold til frivillighet. Nettsiden kan utvikles til et sted hvor tjenester legges ut. 3. Møtelokaler Det er meldt opp behov for møtelokaler på ettermiddag/kveld og i helger. Dette er forhold som bør kartlegges nærmere både med henblikk på type møtelokaler og omfang i etterspørsel. 4. Utleie / formidling av anlegg og utstyr Mange organisasjoner har noen ganger per år bruk for ekstra utstyr, eks høytaleranlegg. Det etterlyses et sted å henvende seg. Det kan jo hende at andre organisasjoner eller næringslivet har det som trengs. 5. Hjelp til regnskap, opplæring i styrearbeid Det stilles i dag større administrative krav til organisasjonene. Medlemmer og det offentlige tiller større krav til økonomistyring og rapportering. Disse kravene virker inn på medlemmenes engasjement og villighet til å påta seg styreansvar. I enkelte breddeklubber skal ledelsen håndtere store beløp. Det bør kunne tilbys opplæring i styrearbeid og regnskapsføring. Eventuelt at det lokale næringslivet bistår de frivillige med regnskapsføring. 6. Tilskudd til lederopplæring, event lønn Det er også krevende å organisere og administrere organisasjoner som tilbyr aktivitetstilbud til medlemmer. Det krever forutsigbarhet

6 og kontinuitet i ledelsen av organisasjonen. Flerefrivillige organisasjoner og breddeklubber tilsetter daglig ledere for å koordinere eller å assistere de frivillige. Noen kommuner har tatt dette til etterretning og dekker halvparten av lønna til ledere i breddeklubbene. Hamar kommune må vurdere å øremerke tilskuddsmidler til ledere for større breddeklubber. Det er et viktig nærmiljøarbeid klubbene driver. 4. Konkretisering av frivillighetspolitikken Med utgangspunkt i overordnede verdier og mål bør Hamar kommune sammen med de frivillige finne frem til gode virkemiddel for frivillighet, og gode metoder for samhandling. Arbeidsutvalget for plansaker foreslår at det etableres et kommunalt frivillighetsutvalg for å utvikle og realisere kommunens frivillighetspolitikk, og at kommunen engasjerer en person/prosjektleder for å koordinere arbeidet. Frivillighetsutvalget bør være tverrsektorielt og tverrpolitisk sammensatt. Utvalget bør ha representanter fra 3. sektor, kommunen og (eventuelt) næringslivet. Frivillighetsutvalget får i oppgave å fastsette hvilke oppgaver som er ønskelig og riktig at frivillige ivaretar, og i størst mulig grad avklare hvem som har ansvar for hva og hvordan samarbeidet skal foregå. Frivillighetsutvalget skal utvikles et mangfold av samarbeidsmodeller/ -former mellom tjenestesteder, frivillige enkeltpersoner og organisasjoner. Disse må være tilpasset ulike forutsetninger (ulike organisasjonstyper, enkeltmennesker, næringsliv, oppgaver og mål). Det bør legges til rette for nye former for frivillig engasjement. Det er viktig å finne frem til tiltak som kan stimulere og lette det frivillighetsarbeid som i dag utføres av organisasjoner og enkeltpersoner Frivillighetssentralens plass vil være et naturlig tema i det videre arbeidet med frivillighetspolitikken i Hamar. 5. Frivillig sektor Drivkraften i frivillig sektor og i frivillig engasjement er et ønske om å drive med aktiviteter som gir mening, ofte sammen med andre i et interessefellesskap. Det handler ikke om å tjene penger, og det handler ikke om plikt og lovforvaltning. Det handler om å gjøre noe for andre, gjøre det hyggelig rundt seg, bry seg, være sosial sammen med andre og gi et aktivitetstilbud til flere enn seg selv. Definisjon Begrepet frivillig innsats er et mer omfattende begrep enn frivillig arbeid. Hamar kommunes frivillighetspolitikk handler bare om forholdet til frivillig arbeid. Illustrasjon fra Bærum kommunes frivillighetsmelding For å regnes som frivillig arbeid må arbeidet være ulønnet. Arbeidet blir regnet som ulønnet selv om man mottar utgiftsgodtgjørelser eller en mindre symbolsk betaling. Som frivillig arbeid regnes både ulønnet arbeid for frivillige organisasjoner og for offentlige eller private virksomheter (barnehager, institusjoner, enkelt individer osv.) Frivillig sektor består av et mangfold av frivillige organisasjoner/lag/foreninger. Alt fra idrettslag, kor, korps, venneforeninger, sanitetsforeninger, humanitære organisasjoner, interesseorganisasjoner, velforeninger, til rideklubber osv. Mange gjør også frivillig arbeid utenfor etablerte lag og foreninger.

7 Betydningen av frivilligheten i lokalsamfunnet Frivillig arbeid er svært omfattende i Norge. KS har anslått at det i 2003 ble utført årsverk av personer som jobber frivillig 1. Markedslønn for alt dette frivillige arbeid ville kostet over 40 milliarder. I antall årsverk utgjør det frivillige arbeidet 5-6% av antall personer i kommunen. For Hamars del er det ca 1500 årsverk. Frivillig sektor spiller en viktig rolle både for demokratiet, for tilbudet til innbyggere og som samfunnsutviklere. Et demokratisk, allsidig foreningsliv er sentralt for et velfungerende og godt lokalsamfunn. Frivillige lag og foreninger er viktige demokratiske aktører. De fungerer som en alternativ påvirkningskanal for innbyggerne gjennom å fremme medlemmers interesser. Lag og foreninger sitter ofte på kunnskap om lokalsamfunnet og det området de jobber på. De erfaringer og den kunnskap frivillige får gjennom sitt arbeid er informasjon både folkevalgte og administrasjonen i kommunen kan ha nytte av. Å engasjere seg i frivillig arbeid gir økt kunnskap og innsikt i demokratiske prosesser og politiske saker, og skaper engasjement for samfunnsspørsmål. Mange fra frivillig sektor blir rekruttert til lokalpolitikken. Frivillig lag og foreninger gir viktige aktivitetstilbud, sosiale fellesskap, opplevelser osv til innbyggerne gjennom kulturarrangementer, omsorgstjenester, idrett osv. Gjennom frivillig arbeid og frivillige lag og foreninger opplever mange en integrering i samfunnet, både som barn i ulike fritidsaktiviteter, som innflyttere, som eldre osv. For mange mennesker fungerer frivillig sektor fungerer som et sosialt sikkerhetsnett. Utviklingstrekk Undersøkelser viser at frivilligheten er i endring. I økende grad organiserer folk seg for å dekke egne behov og interesser, snarer enn å arbeide for andre eller for samfunnet som helhet. Idretts-, kultur- og hobbyforeninger har blitt større på bekostning av religiøse og sosiale og humanitære foreninger. Det har blitt større konkurranse om folks tid, og resultatet er at frivillige vil gi en tidsavgrenset innsats, som endres etter livssituasjon og alder. Tendensen i dag er at færre vil sitte i styre og stell, fordi det kreves mer og mer administrasjon i form av søknader, regnskap, rapporter m.v. Dette har Arbeidsutvalget for plansaker fått bekreftet i møte med representanter fra frivillig sektor i Hamar. De ønsker hjelp til bl.a å føre regnskap. Det er også krevende å organisere og administrere organisasjoner som tilbyr aktivitetstilbud til medlemmer. Det krever forutsigbarhet og kontinuitet i ledelsen av organisasjonen. Flere frivillige organisasjoner og breddeklubber tilsetter daglig ledere for å koordinere eller å assistere de frivillige. Noen kommuner har tatt dette til etterretning og dekker halvparten av lønna til ledere i breddeklubbene 2 6. Hamar kommunes samarbeid med frivillige Hamar kommune har lange tradisjoner for å samarbeide med frivillige organisasjoner og enkelt personer. Motivasjonen for å tilrettelegge for frivillig arbeid i resultatenhetene er først og fremst at dette er et viktig supplement til de kommunale tjenestene og bidrar til at det er attraktivt å bo i kommunen. Frivillige yter bistand til kommunens virksomhet/ tjenesteproduksjon. Arbeidet ytes uten krav om gjenytelse fra kommunen, utover en symbolsk betaling/utgiftsdekning. Avgrensning: Frivillighetspolitikken omfatter ikke avtaler mellom kommunen som bestiller og frivillige organisasjoner som utførere i produksjon av kommunale tjenester mot full økonomisk kompensasjon etter konkurranse med private og offentlige anbydere. Avtaler mellom kommunen og non profit foretak knyttet til ordinær tjenesteproduksjon holdes også utenfor. 1. KOU 2003:3 Velferd, Virkelighet og Visjonere 2 Karmøy kommune

8 Frivillighetssentralen Hamar kommune har i samarbeid med flere organisasjoner mange år drevet Frivillighetssentralen i Hamar. Frivillighetssentraler finnes over hele landet og er en møteplass som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet. Noen trenger hjelp og andre ønsker å hjelpe. Over tid opplever mange at rollene skifter. Frivillighetssentralens mål er å samordne den frivillige innsatsen som privatpersoner og organisasjoner i kommunen utfører, og dermed styrke og fremme det frivillige arbeidet. Tjenestene som utføres er gratis. Frivillighetssentralen har et eget styre og 2 ansatte. Frivillighetssentralen i Hamar har samarbeid bla. med pensjonisthjelpen, Røde Kors besøkstjeneste i Hamar og Vang, Røde Kors prosjekt Flyktningguide, Hamar Velferdssentral for eldre. De samarbeider ellers med kirken/menighetene, ulike private organisasjoner og kommunale virksomheter. I 2006 har sentralen hatt mellom 500 og 600 brukere og 171 frivillige har utført tjenester. Frivillighetssentralens plass være et naturlig tema i det videre arbeidet med frivillighetspolitikken i Hamar. Kultur og idrett Kulturmelding for Hamar kommune er under utarbeidelse. Overordnede føringene i den er at frivillige organisasjoner er en sentral del av Hamars kulturliv og er viktig både for samfunnet generelt og kulturlivet spesielt. Organisasjonene utfører mange tusen dugnadstimer som sparer det offentlige for mange millioner kroner, dersom disse oppgaven skulle utføres i offentlig regi. De frivillige organisasjonene har også en viktig funksjon som demokratiske aktører, både gjennom medvirkning, talerør, og som læringsarena i organisasjonsarbeid for barn og unge. Det er en utfordring for kommunen å møte det store mangfoldet av ulike frivillige kulturorganisasjoner og grupper med virkemiddel som er tilpasset deres virksomhet. Motivet for å delta i frivillige kulturorganisasjoner er ikke ensartet. Noen dyrker sin interesse for egenutfoldelse, andre som et springbrett til profesjonell karriere. Mange grupper er nær beslektet med og har tett samarbeid med semiprofesjonelle og profesjonelle miljøer. Aktiviteten er imidlertid basert på frivillighet og med utgangspunkt i dyrking av interesser. Det frivillige kulturlivet i Hamar er mangfoldig og ligger på et høyt nivå. Hamar kan med rette kalles arrangementsbyen. Det har vært en kraftig vekst i prosjektbasert frivillig i forbindelse med festivaler, store idrettsarrangementer og andre opplevelsesarrangement. Det er også flere kulturhistoriske, litteraturhistoriske og lokalhistoriske organisasjoner i kommunen. I disse organisasjoner er fellesskapet ofte tuftet på en felles ide om bevaring og formidling av kulturarv og historiske røtter. Kommunens driftsavdelinger. Kommunens driftsavdelinger som for eksempel Pleie og omsorg, Barn og familie, Levekår og folkehelse og Teknisk drift og anlegg har samarbeidsprosjekter med frivillige for å framskaffe gode tilbud og tjenester til innbyggerne. Dette er aktiviteter som har et betydelig utviklingspotensial. Eksempelvis bidrar Teknisk drift og anlegg med søppelsekker til de som ønsker å hjelpe med å holde rent og ryddig i nærmiljøet. Plan og strategi. Plan og strategi samarbeider med frivillige organisasjoner i ulike planprosesser og plansaker, men også her kan engasjement og samarbeidstiltak utvikles. 7. Kommunal bistand til frivillige Kommunen yter faglig, materiell og økonomisk bistand til organisasjonenes egen virksomhet. Avgrensning: Frivillighetspolitikken omfatter ikke avtaler mellom kommunen og frivillige organisasjoner om drift av kommunens/organisasjonenes anlegg, klubbhus og lignende, mot vederlag. Hamar kommune administrerer følgende tilskuddsordninger: 1.Organisasjonstilskudd til kulturarbeid. Tilskuddet skal bidra til å stimulere organisasjonenes drift. Vurderingsgrunnlaget er bl.a. antall aktive medlemmer og aktivitetsnivå. Barne- og

9 ungdomsarbeid prioriteres. Søknad fremmes på eget søknadsskjema innen gjeldende frist. Der organisasjonen har undergrupper behandles søknad bare fra hovedlaget. 2.Tilskudd til åpne arrangement og spesielle tiltak Tilskudd kan gis til konserter, teaterforestillinger, utstillinger, idretts- og andre kulturarrangement. Tiltak for barn og unge prioriteres. Tilskudd kan gis enten direkte eller som underskuddsgaranti. Søknader skal inneholde budsjett og kan fremmes hele året. Søknadsskjema kan benyttes. Søknad skal sendes så tidlig som mulig, slik at vedtaket kan fattes før arrangmentet/tiltaket gjennomføres. 3.Tilskudd til leder- og instruktøropplæring for ungdom Tilskudd kan gis til lederutvikling for ungdom som er tilknyttet frivillige organisasjoner. Søknader kan fremmes hele året. Det nyttes ikke eget skjema, men søknaden må inneholde fyldige opplysninger om lederopplæringen det søkes tilskudd til. 4.Tilskudd til kapitalkrevende utstyr og anlegg Tilskudd kan gis til anskaffelse av maskinelt og annet utstyr. Anleggstilskudd gis til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg, nærmiljøanlegg, helsesportanlegg og ombygging til handikapriktige anlegg, friluftsanlegg, klubbhus og forsamlingshus som fyller kravene om tilskudd av spillemidler. Tilskudd kan videre gis til innrednings- og ominnredningsarbeider av lokaler til ulike fritidsaktiviteter. Søknad fremmes innen gjeldende frister. Søknadsskjema skal benyttes. 5.Tilskudd til leie av anlegg og drift av private idrettsanlegg Tilskudd til drift/leie av anlegg gis med basis i driftsog leieutgifter. Ved beregning av tilskuddsbeløpet vektlegges slitasjefaktoren gjennom aktivitetsnivå/ bruksintensitet på anlegget. Søknad fremmes innen gjeldende frist. 6.Tilskudd til nærmiljøanlegg Tilskudd til bygging, drift og aktiviteter på nærmiljøanlegg. Ordningen blir annonsert. 8. Medvirkning for frivillge organisasjoner i kommunale beslutingsprosesser I gjeldende kommuneplan pekes det på medvirkning fra innbyggerne og brukere av kommunens tjenester som viktig i utviklingen av kommunen. Avgrensning: Frivillighetspolitikken omfatter ikke dialog og medvirkning mellom det enkelte tjenestested og dets brukere av frivillige, og for utvikling av frivillighetskultur. Utvikling på dette området faller inn under kommunens politikk for brukermedvirkning Kommunen legger til rette for medvirkning på flere måter. Servicekontoret. Servicekontoret er kommunens viktigste kontaktpunkt mellom innbyggerne og kommunen. Det ble etablert for å gi innbyggerne bedre tilgjengelighet og service. Det bør vurderes om servicekontoret også i større grad kan fungere som kontaktsted for frivillighetsarbeid. Planprosesser. I kommunenes arbeid med planer legges det opp til aktiv medvirkning fra innbyggerne. Det gjelder ikke bare reguleringsplaner, men også andre planer. Velforeningene er aktive.. Det bør vurderes om man bør utvikle modeller for medvirkning. Råd i kommunen I Hamar kommune er det etablert Ungdomsråd, Eldreråd, Idrettsråd og Musikkråd. Disse rådene ivaretar interessene for den gruppen de representerer, og er høringsinstans i saker som gjelder deres interesser. Internett Økt tilgang på informasjon øker engasjement og deltakelse fra innbyggerne. Hamar kommune satser aktivt på gode og informative nettsider. Det bør vurderes å opprette et eget sted for frivillighet på kommunens hjemmeside. Stedsutviklingsprosjekt. Hamar kommune har invitert innbyggere til å delta i et stedsutviklingsprosjekt i Øvre Vang. Et nytt prosjekt er planlagt på Hjellum. Etter at man har fått erfaring fra slike prosjekter bør det utarbeides modeller for hvordan samarbeid om slike stedsutviklingsprosjekter skal foregå.