6. november Tar over stafettpinnen. > les om utdanningsforbundets landsmøte side 3-10, 60 67

Transkript

1 20 6. november Tar over stafettpinnen > les om utdanningsforbundets landsmøte side 3-10, 60 67

2 Utdanning > nr 20 / 6. november 2009 leder. Landsmøte med historisk sus > Landsmøtet i Utdanningsforbundet er vel overstått, og en ny ledelse med Mimi Bjerkestrand i spissen er klar til å overta etter Helga Hjetland og Per Aahlin ved årsskiftet. For aller første gang i historien er en førskolelærer blitt leder for et forbund med en solid majoritet av lærere, og det skjedde med støtte fra en samlet organisasjon. Avstemningen om ledervalget ble uvanlig spennende, det skilte bare to stemmer mellom Mimi Bjerkestrand og Haldis Holst. Sistnevnte ble i stedet første nestleder, mens Ragnhild Lied ble andre nestleder. Det innebærer at Utdanningsforbundet har fått en ledelse med tre sterke og tydelige kvinner, noe både regjeringen, KS og folk flest kommer til å merke i tiden som kommer. Alle tre har allerede markert seg i den offentlige debatten, nå kommer vi til å se og høre enda mer fra dem. Både statsminister Jens Stoltenberg og kunnskapsminister Kristin Halvorsen besøkte landsmøtet. Det sier mye om hvilken posisjon Utdanningsforbundet har fått, det er slett ikke vanlig at regjeringen er så raus med å sette seg på gjestelisten. Det understreket også statsministeren i sin tale, han påpekte at det bare var LO-kongressen tidligere i år som var blitt beæret på samme måte. I mitt parti er vi glad for å ha en sterk fagbevegelse. Det gjelder selvsagt også for utdanningsområdet. Derfor er jeg glad for at Utdanningsforbundet er den kraften det er innenfor barnehage og skole, sa Stoltenberg, som også kom med mye ros og gode ord til avtroppende leder Helga Hjetland. Det kunnskapsministeren og statsministeren fikk stående applaus for av landsmøtedelegatene, var løftet om flere førskolelærere og lærere og løftet om mer penger til kommunene. Begge deler er helt avgjørende for å få økt kvalitet i barnehage og skole. I den nye Soria Moria-erklæringen blir dette understreket, og Kristin Halvorsen sa at de nå arbeider med lovforslaget som skal sørge for at det blir økt lærertetthet i norske skoler. Noe tilsvarende forslag er ikke på trappene når det gjelder barnehage, men det må gjerne komme der også. Kunnskapsministeren sa i alle fall at når Helga Hjetland i sin landsmøtetale kom med krav om flere førskolelærere og lærere nå ja, da får det vel komme også. Kunnskapsministeren var imidlertid langt vagere da vi spurte henne om når lovforslaget kommer og hva det konkret vil inneholde. Hun kunne bare bekrefte at det ville ligne på det forslaget SV kom med i valgkampen. Det synes vi mildt sagt er litt vagt, men statsråden vet også at det ikke er mulig å komme tilbake til landsmøtet om tre år uten å ha «levert» som det heter i våre dager. Den nye lederen i Utdanningsforbundet ga umiddelbart etter at hun var blitt valgt uttrykk for at hun ikke kommer til å gi ved dørene, det er offensiv og målbevisst ledelse som nå er klar til å møte den nybakte kunnskapsministeren på nyåret. De har med seg gode vedtak og klare signaler fra et landsmøte som ble avviklet på en imponerende måte. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Kirsten Ropeid, Ylva Törngren Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Marianne Ruud, Liv Skjelbred, Harald F. Wollebæk Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulenter: Hege Neuberth, Berit Kristiansen Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Nina Mietle, nm@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no Fax: Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Fax: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 OSLO e-postadresse: redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall: Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Mimi Bjerkestrand er valgt til ny leder i Utdanningsforbundet etter Helga Hjetland. Foto: Tom-Egil Jensen Leder: Helga Hjetland Nestleder: Per Aahlin Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 Utdanning > nr 20 / 6. november 2009 utdanningsforbundets landsmøte > helga hjetlands åpningstale Oppfordrer lærerne til å bli mer profesjonelle Tekst: Liv Skjelbred, Lillehammer Foto: Tom-Egil Jensen For å kunne legge premissene for den utdanningspolitiske debatten er det nødvendig å stå sterkere sammen som profesjon, sa leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland i åpningstalen på landsmøtet > Hjetland mente at en hadde maktet å bygge den sterke fagforeningen som var målet i 2001 da Norsk Lærerlag og Lærerforbundet fusjonerte: Aldri har Utdanningsforbundet hatt flere medlemmer enn i dag. Aldri har førskolelærere og lærere hatt større muligheter for å påvirke. Hun innrømmet at forbundet hadde slitt med å legge premissene for den utdanningspolitiske debatten, men at det nå var i ferd med å komme i posisjon. Hun viste til at forbundet i 2003 lanserte kampanjen «En skole for alle er best for alle» og mente det gikk en rød tråd fra denne til årets landsmøtesak «Morgendagens barnehage og skole». Den røde tråden handler om å være sterkere sammen som profesjon og bli tydeligere når det gjelder profesjonsstrategi. Hun pekte på flere grunner til at det var viktig å ha et klart alternativ til utfordringene i samfunnet: Utdanning framstilles som et instrument for økonomisk konkurransekraft. Læreryrkene utsettes for økende kontrollstyring gjennom økt måling og testing. Kontrollstyringen truer den friheten yrkesutøveren må ha for å gjøre en god jobb. Det er et helt annet innsyn i utdanningsinstitusjonene enn tidligere, på godt og vondt. Foreldre er mer kravstore enn før. For lite om frafall To journalister som dekket Utdanningsforbundets landsmøte har vurdert talen til Helga Hjetland. Liv Berit Tessem, journalist i Aftenposten: Talen var reflekterende og til dels selvkritisk når hun viste til at Utdanningsforbundet hadde vært flinkere til å si hva de var imot enn hva de var for. Jeg ville gjerne hørt henne utdype hva hun mente med at læreren kan bli «en helt i kunnskapssamfunnet», og at hun sa mer om lærernes yrkesetikk. Hun sa for lite om frafall i Hun mente disse faktorene gjør lærerprofesjonen mer komplisert, fordi læreren stadig må legitimere yrkesrollen og handlingene sine, samtidig som handlingsrommet innsnevres. Vår utfordring er å finne egne svar på nye krav og forventninger som utdanning i vår tid må kunne møte. Det er ikke nok å advare mot byråkratisering av yrkesrollen. Vi må vise vårt alternativ, våre krav til profesjonalitet, sa Hjetland som mente at lærerne trenger en offensiv og konstruktiv profesjonalitet. Skal vår profesjonsstemme høres, må vi bli bedre til å løfte fram erfaringene våre. God lønnsutvikling avgjørende Hun viste også til Aps slagord «Alle skal med», men stilte seg spørrende til hvordan partiet og regjeringen legger til rette for dette. Skal alle med, trengs det flere lærere og førskolelærere. videregående opplæring. Jo Moen Bredeveien, journalist i Dagsavisen: Veldig bra hvordan hun gikk gjennom egen periode og oppsummerte hva man har fått til og ikke har fått til. Under statsråd Kristin Clemets tid kom forbundet kanskje litt på etterskudd fordi de var imot. Det var interessant å høre henne vurdere norsk skole, blant annet at hun trakk fram hvordan førskolelærerne i Østensjø i Oslo slo tilbake byrådets vedtak om testing av barnehagebarn. Kanskje kunne det vært litt mer om det internasjonale perspektivet. Utdanningsforbundet har slitt med å legge premissene for den utdanningspolitiske debatten, innrømmet Helga Hjetland i sin åpningstale på landsmøtet som blir hennes siste. Også til KS-representantene som er gjester på landsmøtet, var budskapet klart: Vi skal i de kommende dager og uker få en ny arbeidstidsavtale på plass. KS vil ha styring, binding og kontroll. KS må forstå at vårt arbeid handler om å lede kompliserte mellommenneskelige prosesser for læring og utvikling. En forutsetning er respekt for lærerens skjønn og rom for at ledere kan ha fokus på det pedagogiske arbeidet, sa Hjetland. Hun pekte på at et av de viktigste målene for forbundet er en god lønnsutvikling for alle. Hun viste til at dette er oppnådd for førskolelærere, men ikke for lærerne. Hun sa også at Utdanningsforbundet fortsatt vil kjempe for sentral lønnsfastsettelse og mot prestasjonslønn og trynetillegg. Vemod Hjetland håpet at Unio og LO nå kunne løse likelønnsproblemet. Det var også med et visst vemod at forbundslederen kunne avslutte sin siste landsmøtetale etter 15 år som leder i Utdanningsforbundet og Norsk Lærerlag. Hun sa at hun hadde følt seg som en del av et «solidarisk, høyrøstet og kravstort, kompetent, utålmodig, samfunnsorientert, kvinnedominert, hardt arbeidende, løsningsorientert, kreativt, entusiastisk velorganisert og profesjonsorientert fellesskap». Hun takket for friske debatter, utfordrende synspunkt, varm støtte og nødvendig motstand. Hele elleve ganger ble Hjetland avbrutt av applaus. Da hun avsluttet, ville den stående applausen ingen ende ta. ls@utdanningsnytt.no Se videoer fra talen på 3

4 Utdanning > nr 20 / 6. november 2009 utdanningsforbundets landsmøte > ledervalg Mimi Bjerkestrand ny leder Tekst: Paal M. Svendsen og Knut Hovland, Lillehammer Foto: Tom-Egil Jensen Mimi Bjerkestrand fra Hordaland er valgt til ny leder i Utdanningsforbundet. Hun lover at forbundet skal være en offensiv og krevende fagforening. > Mimi Bjerkestrand var både veldig glad og veldig stolt etter å ha blitt valgt til leder i Utdanningsforbundet. Bjerkestrand vant den meget spennende avstemningen med 97 stemmer, mens den andre kandidaten, Haldis Holst, fikk 95 stemmer. Ingen stemmer var blanke. Mimi Bjerkestrand er den første førskolelæreren som er blitt leder for en så stor lærerorganisasjon som Utdanningsforbundet. Vi står foran store utfordringer i tiden som kommer, og vi kommer til å være på offensiven overfor både sentrale og lokale myndigheter. Samtidig skal vi legge vekt på samarbeid og dialog, sier Mimi Bjerkestrand. Hun nevner rekruttering av flere førskolelærere og lærere, et godt opplegg for etter- og videreutdanning og kamp mot frafallet i videregående opplæring som tre hovedoppgaver framover. Kampen for likelønn vil også fortsette med uforminsket styrke. Likelønnsutfordringene er også store, og det vil kreve mye av både partene i arbeidslivet og regjeringen. Jeg synes Kristin Halvorsen hadde en litt for lett tilnærming til problematikken i sin tale til landsmøtet, sier den nyvalgte lederen. Har to måneder Hun får snaut to måneder å forberede seg på før hun tar over som leder etter Helga Hjetland for nesten medlemmer. Bjerkestrand mener forbundet nå får en sterk ledelse med tre dyktige kvinner i spissen, og at det ikke er en splittet organisasjon selv om avstemningen om ledervervet ble litt av en thriller. Jeg var like spent som alle andre da resultatet ble lest opp, her var ikke noe avgjort på forhånd, sier Mimi Bjerkestrand som rekker å bli 45 år før hun overtar roret 1. januar. Fantastisk dyktig Mimi du er fantastisk dyktig, flott jente, du har all min respekt og jeg gleder meg til å samarbeide med deg, sa Haldis Holst etter at hun ble valgt til 1. nestleder. I innleggene før selve avstemningen kom Svein Ove Olsen, fra videregående opplæring og Vest-Agder, med følgende korte uttalelse: Mimi inspirerer oss og er samlende. Mimi Bjerkestrand forstår at hun har fått flest stemmer i den spennende avstemningen om ledervervet, mens Haldis Holst (til høyre) senere ble valgt til første nestleder. Bak: Tove Marie Børresen, Astrid Pia Stensaker og Elisabet Dahle. Holst og Lied nestledere Årsmøtet valgte Haldis Holst til første nestleder og Ragnhild Lied til andre nestleder. > Før valget av leder vedtok landsmøtet at Utdanningsforbundet skal ha to nestledere, mot en fram til nå. Jeg er forferdelig stolt over å bli valgt inn i ledelsen i denne fantastiske fagforeningen. Jeg vil gjerne si noen ord om å få støtte. Jeg ville ikke vært her dersom folk ikke hadde støttet meg underveis, sa Holst. Hun priste den jobben Helga Hjetland, Per Aahlin og Anders Folkestad gjorde da forbundet ble etablert. Opplevelsen av å få være med i dannelsen av forbundet, og se den jobben Helga, Per og Anders gjorde, ja det var lederskap. Det var mot og vilje, sier hun. Hun berømmer også medlemmene for støtten de har gitt kandidatene underveis. Det er jo slik at en vinner alt og to vinner noe. Vi har kunnet gjøre dette fordi dere har vært flinke til å gi oss støtte, og vi i ledelsen skal klare å gi dere støtte tilbake, sier Holst. Haldis har en utstrakt evne til å sammenfatte og trekke konklusjoner, og da virker hun samlende i veien framover, understreket Rolf Kristian Solvoll, Nordland før voteringen. Fylkesleder i Akershus, Grethe Hovde Parr, minnet om det arbeidet Haldis Holst hadde gjort i forbindelse med fusjonen mellom Norsk Lærerlag og Lærerforbundet. Det var årsmøtevedtaket i Norsk Lærerlag Akershus i 1997 som dannet opptakten til den store lærerfusjonen med Haldis Holst i spissen. I tillegg til å være 1. nestleder i Utdanningsforbundet fra nyttår av, er hun også visepresident i Education International (EI) som representerer over 30 millioner lærere, førskolelærere og ledere over hele verden. Lied gleder seg Jeg vil takke landsmøtet. Jeg kjenner at jeg gleder meg til dette. Jeg ser fram til å fortsette samarbeidet med Mimi og Haldis med flere og 4

5 Mimi Bjerkestrand hopper i det, sekunder etter at valgresultatet er kjent. større utfordringer, sa Lied i sin takketale. Det er ingen tvil om at Ragnhild gjennom sine erfaringer blir en god 2. nestleder. De tre, Mimi, Haldis og Ragnhild, vil utfylle hverandre godt. De er kvalifisert til politikkens øverste divisjon, sa valgkomiteens leder Merethe Holtet Litsheim. Generalsekretær i EI, Fred van Leeuwen, sa i sin hilsningstale til landsmøtet at organisasjonen er heldig som har fått fram så gode lederemner, og han ønsket de nye lederne lykke til med arbeidet videre. ps@utdanningsnytt.no, kh@utdanningsnytt.no Leder i Unio Anders Folkestad var blant dem som ville gratulere de nye nestlederne Haldis Holst (til venstre) og Ragnhild Lied. 5

6 Utdanning > nr 20/ 6. november 2009 utdanningsforbundets landsmøte > Morgendagens barnehage og skole Utdanningsforbundet må vere tydeleg på at vi vil fjerne all marknadstilpassing av løns- og arbeidsvilkår i skule og barnehage, sa Tor Egeberg, Østfold. Foto: Tom-Egil Jensen Knallhardt oppgjer med marknadstenking Teksto: Harald F. Wollebæk, Lillehammer Marknadstenking var ikkje noka honnørord i debatten om Utdanningsforbundet sine visjonar om framtidas barnehage og skule 3. november. > Talarane stod nærast i kø for å krevje ein skarpare brodd mot overføringa av tankegods frå det private næringslivet til offentleg sektor, som ofte går under nemninga «new public management». Vi må ta eit oppgjer mot styringsideologien og den øydeleggjande verknaden han har for velferdssamfunnet, for den offentlege sektoren og for arbeidsmiljøet. New public management er marknadsliberalistane sitt beste verkemiddel for å knuse fagforeiningane. Utdanningsforbundet må vere tydeleg på at vi vil fjerne all marknadstilpassing av løns- og arbeidsvilkår i skule og barnehage, sa Tor Egeberg, Østfold. Han la vekt på at ein del av den nye styringsideologien har overført makt til rådmennene i kommunane: No er det på tide å få attende den politiske styringa over skule og barnehage, sa Egeberg. Det var fylkesleiar i Sør-Trøndelag, Lisbet Strickert, heilt samd i, og ho hadde ei klar oppmoding til kunnskapsminister Kristin Halvorsen, som sat i salen. Vi må ha nasjonal styring utan atterhald om kommuneøkonomi. Ta attende styringsverktøya no, sa Strickert. Tillit til autonomi Andre nestleiar Ragnhild Lied tok òg eit oppgjer med det ho kalla «marknadsrusen». I alt snakket om å utvikle kunnskapslandet Noreg er det rart at kostnadene til dette blir rekna som utgifter og ikkje investeringar, sa Lied. Jon Severud frå Hordaland etterlyste eit alternativt styringssystem. Det må vere basert på tillit og autonomi, poengterte han. Elin Bellika frå Nordland spurte retorisk om Utdanningsforbundet skal tilpasse seg rådande styringsideologiar eller vere ein motkultur. Vi må formidle eit kunnskaps- 6

7 syn som er meir heilskapleg enn at det berre er ein metode som gjev svar på alle utfordringar. Det må òg vere rom for å ha det litt artig. Vi må forsvare eigenverdet til barndommen, slik at barnehagar og skular ikkje berre blir ei førebuing til voksenlivet, understreka ho. Nasjonal styring Jorunn Folkvord frå Oslo la vekt på kampen mot obligatoriske standardiserte prøver, som særleg er utbreidd i skulane i hovudstaden. Desse prøvene øydelegg kvardagen for dei barna som vi skal gje god opplæring, meinte ho. Steffen Handal, også frå Oslo, var oppteken av sosial reproduksjon, som inneber at skulen ikkje klarer å jamne ut skilnader i elevane sin sosiale bakgrunn. Dette er eit stort trugsmål mot det offentlege skulesystemet. Kampen mot sosial reproduksjon er eit politisk ansvar, men barnehagane og skulane er eit av dei viktigaste verktøya for dette, sa Handal. Han hadde til liks med Lisbet Strickert ei direkte oppmoding til statsråd Halvorsen. Vi ropar etter nasjonal styring av Oslo-skulen! Magne Arne Reigstad drog òg inn distriktsperspektivet i visjonen for ein god skule. Alle barn må gå på skule i nærområdet sitt. Mange barn i distrikta reiser langt for å kome til skulen og opplever dette som det største problemet i skuletida, sa Magne Arne Reigstad frå Troms. Visjon Sentralstyret sitt framlegg om morgondagens barnehage og skule inneber ein visjon om korleis forbundet ser for seg eit godt utdanningssystem og korleis ein skal kome dit: Den gode skulen og barnehagen møter alle med respekt. Arbeidsvilkåra og utviklingsmoglegheitene for dei tilsette er gode, og dei har nok tid i kvardagen til å gje barna god opplæring og til å reflektere over arbeidet dei gjer. Utdanningssystemet har klare nasjonale standardar og det er attraktivt å ta utdanning som lærar og førskulelærar. hw@utdanningsnytt.no For vedtak sjå lenger bak i bladet. Krever mer nasjonal, mindre lokal styring Utdanningsforbundets landsmøte diskuterte krav til statlig og lokal styring av skolen og barnehagen i grupper 3. november. Kravet om mer nasjonal styring sto sentralt. Tekst: Liv Skjelbred, Lillehammer > Spørsmål som mange stilte seg var om den rødgrønne regjeringen vil få bukt med «new public management»-styringen i kommunene der vekten på telling, måling og regnskap står sterkt. Det ble også diskutert hvordan forbundet vil bekjempe dette. Er det mulig å måle framgang uten tester og nasjonale prøver? Nasjonale prøver er av de mest aktuelle utfordringene lærerne står overfor. Jeg jobber i en kommune hvor dette blir misbrukt. Vi må forhindre at resultatene kan offentliggjøres på skolenivå og skolene ikke kan rangeres, sa Mathea McGhie fra Akershus. Steffen Handal fra Oslo sa at Oslo-lærerne følte et veldig krysspress fra nasjonal styring kontra lokal. Også han var bekymret for nasjonale prøver som offentliggjøres i Oslo. Rolf Solvoll fra Nordland sa at den største faren for framgang og kvalitet i skole og barnehage er den lokale valgfriheten. Forbundet må sette søkelyset på svarteperspillet som foregår mellom sentrale og lokale myndigheter. Pengene når ikke fram til skolene. Dette kan ikke fortsette. Vi må ha sentrale arbeidstidsavtaler og nasjonale forhandlinger. Et statlig forhandlingsansvar er absolutt nødvendig for en nasjonal utdanningspolitikk. Lærere må ha like arbeidsvilkår over hele landet i en nasjonal fellesskole. Noen mener det er en tapt sak, men det er det langt ifra, sa Dagrunn Lundsvoll fra Østfold. Hovedkonklusjonene var disse: Utdanningsforbundet må intensivere kampen mot new public management-styring Sentrale myndigheter må videreutvikle bedre styringssystemer Det må utvikles tydeligere og flere minstestandarder for skole og barnehage Testregimet og nasjonale prøver må utformes etter profesjonsfaglige prinsipper Det bør utredes et profesjonsråd der lærere er med, som vurderer kvalitet i utdanningen Utdanningsforbundet bør fortsatt kjempe for at staten har forhandlingsansvaret for lærerne Barnehage bør være et offentlig ansvar. ls@utdanningsnytt.no Oppfordrer til samarbeid om bedre utdanning En god skole er grunnleggende for å løse framtidas utfordringer. I dette har vi mange sammenfallende interesser med regjeringen, sa nestleder Per Aahlin. Tekst: Liv Skjelbred, Lillehammer > Aahlin viste til at regjeringen i den nye regjeringserklæringen sier at «kunnskap er avgjørende for å kunne møte framtidas utfordringer knyttet til miljø og klima, helse og velferd og verdiskapning,» og at den ser på utdanning og kunnskap som det viktigste av sine prioriteringer. Rammen skal være den gode fellesskapsskolen som kan ta imot alle elever. Han pekte videre på flere områder der Utdanningsforbundet og regjeringen har felles standpunkter. Regjeringen slår også fast at barnehagen skal være et sted for lek, læring og omsorg. Den har også erkjent at likeverdighet må sikres gjennom nasjonale standarder for lærertetthet. Han pekte på at regjeringen er mindre konkret og forpliktende i sin omtale av barnehagen, og at det ikke bør være slik: Kvalitet i barnehagen krever flere førskolelærere og gode muligheter for kompetanseheving. Forskning viser at grunnopplæringen er preget av dårlig tilbakemeldingskultur på alle nivåer. Aahlin viste til at norske lærere mangler felles syn på profesjonell lærerpraksis. Lærerne må selv ta mer makt og ansvar for hvordan tiden brukes, og lederne må gis anledning til å prioritere pedagogisk ledelse. «Rådmannsveldet» i kommuner og fylkeskommuner er opphengt i «new public management»-styring. Videregående skoler planlegger undervisningsåret med færre timer enn det elevene har krav på. Slik kan vi ikke ha det, sa Aahlin. Firmaet Adecco søker etter lærere og lærervikarer i Fredrikstad uten krav til kompetanse, verken faglig eller pedagogisk. Annonsen ble til slutt endret på grunn av arbeid fra våre tillitsvalgte. «Fullført lærerutdannelse» er føyd til under ønskede kvalifikasjoner, men er fortsatt ikke et krav. Det er alvorlig at Oslo kommune har valgt Adecco som førsteleverandør til å bemanne osloskolen. Vi aksepterer ikke et dårlig lønnsnivå for våre medlemmer og Lærerne må selv ta mer makt og ansvar for hvordan tiden brukes, sier Per Aahlin, nestleder i Utdanningsforbundet. Foto: Tom-Egil Jensen at «skolepakkene» brukes til å holde lønna nede for lærerne. Derfor streiket vi i 2008, og vi venter at KS forholder seg til tilleggsprotokollen etter streiken (som innebar at hvis lærerne får lavere lønnsutvikling enn andre offentlige arbeidstakere, skal dette kompenseres, red.anm.), slik Oslo kommune har gjort. Vi venter at våre arbeidsgivere ønsker å redusere arbeidstidspresset for førskolelærere og lærere for å hindre forverringen som mange har følt de siste årene. Aahlin lovet også å fortsette å bygge allianser når det gjaldt å sikre gode pensjonsrettigheter. ls@utdanningsnytt.no 7

8 Utdanning > nr 20 / 6. november 2009 utdanningsforbundets landsmøte > Verdiar og prinsipp Vi er i eit yrkesetisk vakuum. Er det akseptabelt for ein ansvarleg og offensiv profesjon, sa Inger Marie Bærug frå Nordland. Etterlyser yrkesetikken Tekst: Harald F. Wollebæk, Lillehammer Foto: Tom-Egil Jensen Det er på tide å fastsetje etiske retningsliner for korleis lærarar og førskulelærarar skal fylle yrkesrolla si. Det var eit av dei sentrale innspela som kom fram i debatten om Utdanningsforbundet sine verdiar og prinsipp. > Prinsippa og verdiane våre skal vere stjernene vi navigerer etter, sa sentralstyremedlem Evy Ann Eriksen då ho innleia til debatt om temaet på Utdanningsforbundet sitt landsmøte på Lillehammer 2. november. I framlegget frå sentralstyret vart det mellom anna lagt vekt på at Utdanningsforbundet skal vere ein tydeleg samfunnsaktør for å sikre barn og unge rett til likeverdig utdanning, både i Noreg og i utlandet. Forbundet skal òg arbeide for å styrkje arbeidstakarorganisasjonane sin posisjon i samfunnet, basere lønnsdanning på kollektive avtalar og kjempe mot diskriminering. I utdanningspolitikken skal forbundet kjempe for eit offentleg utdanningssystem med høg kvalitet og vere eit talerøyr for profesjonen. Dette var synspunkt som fekk brei støtte i den to timer lange debatten som følgde. Sentralstyret si innstilling og framlegga som kom fram i debatten vart sende over til redaksjonskomiteen. Ønskja seg rettesnorer Fleire etterlyste kva for etiske retningsliner kvar einskild lærar og førskulelærar skal ha som rettesnor i arbeidskvardagen. Verdiar handlar om meir enn barn sine rettar. Det handlar òg om kva for krav vi stiller til oss sjølve som profesjonelle yrkesutøvarar. Det er vi som har ansvar for at barn og unge vert møtte på ein respektfull måte, sa Jon Olaf Berg frå Sør- Trøndelag. Eva Steinfeld frå Hordaland gav støtte til dette, og tok til orde for å opprette eit eige yrkesetisk råd. Eit slikt råd kan rettleie organisasjonen og einskildmedlemmer i yrkesetiske spørsmål, sa ho. Vi saknar ei yrkesetisk plattform. Vi har ikkje fått særleg sving på dette arbeidet i Utdanningsforbundet, sjølv om det er element av det i andre dokument. Utan basis i retningsliner privatiserer vi diskusjonane til kvar einskild. Leiarane våre er ofte i spenningsfelt på grunn av dårleg økonomi. Då ville det kanskje hjelpe litt å ha nokre faste retningsliner som ligg i botn. Vi lærarar er heile tida i spenningsfeltet mellom å ta vare på kvar einskild elev og å ta omsyn til fellesskapet. Vi er i eit yrkesetisk vakuum. Er det akseptabelt for ein ansvarleg og offensiv profesjon? sa Inger Marie Bærug frå Nordland, og gjorde eit konkret framlegg om at Utdanningsforbundet i kommande periode skal utarbeide yrkesetiske retningsliner. Studentane spør etter retningsliner Lisbeth Holand underviser ved lærarutdanninga ved Høgskulen i Nesna, og ho fortalde at ho stadig får spørsmål frå studentane om kvifor ikkje Utdanningsforbundet har yrkesetiske retningsliner. Med skam å melde frå denne talarstolen har eg brukt Fellesorganisasjonen sine yrkesetiske retningsliner for å gje studentane ei innføring i kva yrkesetiske retningsliner er og kva for pliktar det inneber. Yrkesetikk er sentralt i ein profesjon, ikkje minst for ein som arbeider med menneske. I yrkes- 8

9 etiske retningsliner må vi stille krav til oss sjølve: Kva skal medlemene våre leve opp til for å kunne vere medlemer av Utdanningsforbundet? Kor skal den grunnleggjande lojaliteten vår liggje? sa Holand. Ho meiner òg det bør vere eit yrkesetisk råd som ein kan klage til. Og i verste fall må dei yrkesetiske retningslinene kunne nyttast til å nekte einskildpersonar medlemskap, sa Lisbeth Holand. Kamp og samarbeid Eit anna tema som vekte debatt, var spørsmålet om Utdanningsforbundet skal leggje vekt på kamp eller samarbeid, også med arbeidsgjevarsida. Det var særleg hordalendingane som etterlyste ein tydeleggjering av fagforeiningsprofilen. Kor strigla skal organisasjonen framstå? Vi må ha ein tydeleg fagforeiningsprofil og ikkje overta som administratorar, åtvara Trond Hofvind. Og samfylkingane Eva Steinfeld og Bjarne Mohn Olsvold minna om den historiske motsetnaden mellom arbeidstakarar og arbeidsgjevarar som dei understreka at forbundet ikkje måtte tape av syne. Trua på arbeidsgjevarane sin gode vilje er naiv og held ikkje i lengda, sa Olsvold. Delegat Jon Severud fra Hordaland gjorde framlegg om å fjerne formuleringa «vinne tillit og legitimitet» frå framlegget. Skal vi fremje krava våre, må det kamp til, sa Severud. Karen Strandenæs frå Nordland åtvara òg mot at Utdanningsforbundet tek ansvar for altfor mykje. Nestleiar Per Aahlin la vekt på at det er viktig å vere klar over når det er tid for kamp og når det er tid for samarbeid. Vi må hugse på at arbeidsgjevarane våre i stor grad er politikarar, og vi må ha tru på at politikarar òg ønskjer gode barnehagar og skular. Det er andre enn oss som òg har tru på eit godt utdanningssystem, poengterte Aahlin. Test og ytringsfridom I debatten trekte møtedeltakarane òg fram ei rekkje andre emne som dei meiner må vere ein del av dei grunnleggjande verdiane og prinsippa for Utdanningsforbundet. Steffen Handal frå Oslo sakna tema som byråkratisering, tidsbruk, offentleggjering og marknadstenking. Terje Skyvulstad frå Østfold meinte ein òg burde leggje vekt på auka innsats mot utstøyting frå arbeidslivet, medan Johan Søfteland frå same fylket meinte forsvaret for tilsette sin ytringsfridom òg bør vere ein sentral verdi. Forsvinner arbeidsgleden, forsvinner også plystringen i skolekorridorene, sa Eidsvåg til stor begeistring fra Utdanningsforbundets landsmøtedelegater. Her får han blomster av leder Helga Hjetland. Traff lærerne i sjelen En forutsetning for å være en god lærer er at han har tillit og pedagogisk frihet. Uten det blir læreren en humørløs pedant, sa forfatteren og pedagogen Inge Eidsvåg til landsmøtet 3. november. Tekst: Liv Skjelbred > Jeg blir ofte spurt: «Hvis du hadde vært ung, ville du valgt et annet yrke i dag?» Svaret er «nei.». Det er i klasserommet jeg opplever mine fineste stunder. Hvorfor valgte jeg å bli lærer? Fordi jeg ville oppleve gleden av å undervise. Jeg opplevde det som 19-åring, og jeg opplever det nå, mer enn 36 år senere: gleden ved å formidle, forklare, dele, lytte til. Å forsøke å vekke i elevene den samme kunnskapstørsten som noen vekket i meg. «Lærerens to laster er pedanteri og humørløshet», har Jens Bjørneboe skrevet. Derfor er det viktig at læreren går til arbeidet med glede. Hvordan øker man arbeidsglede? Jo, en trenger tillit fra foreldre, elever og politikere, tillit til at vi setter vår ære i å være gode lærere. Uten tillit blir vi lærere trumpete og nøyeregnende, og kontrollen overtar, sa Eidsvåg. Noen sier at lærernes faglige dyktighet ikke er så viktig i dag. Læreren skal være veileder. Jeg er ikke uenig i det, men veiledning forutsetter at læreren vet hvor veiene går. Å hente informasjon fra nettet er ikke det samme som å tilegne seg kunnskaper, mente han. Den kjente pedagogen Helga Engh ved Pedagogisk seminar ved Universitetet i Oslo sa: «Først når vi er herre over et stoff, kan vi gjøre oss nytte av det». Bjarne Mohn Olsvold, Hordaland, grubler over eit forslag. Bak Anita Knapskog, også fra Hordaland. Løy for elevene Eidsvåg vendte tilbake til sine første år som lærer i 3A i Glomfjord i Nordland. Jeg skulle undervise i naturfag, et fag jeg ikke hadde i min fagkrets. Jeg kom til skolen med nyfrelst begeistring om det jeg hadde lært kvelden før. Da våren kom, inviterte jeg dem på ekskursjon i skogen for å vise dem hva jeg hadde lært. Elevene kom løpende til meg med planter jeg aldri hadde hørt om og forlangte å vite hva de het. Jeg må innrømme at jeg løy for elevene i 3A, men jeg løy med begeistring, sa Eidsvåg til latter fra tilhørerne. Pedagogisk frihet er en annen viktig forutsetning for gleden ved læreryrket. Forfatteren John Steinbeck sa at en god lærer er en stor kunstner der mediet er den frie hånd og det frie sinn. Kveles den pedagogiske frihet, kveles den kunstneriske impuls. Læreren blir forvandlet til en kjedelig byråkrat som tvinges til å teste og rapportere. Lærerens glede skrumper inn i pakt med rundskriv. Forsvinner arbeidsgleden, gjør vi læreren til en humørløs pedant, og da forsvinner også plystringen i skolekorridorene, sa Eidsvåg til stor begeistring fra landsmøtedelegatene. 9

10 Utdanning > nr 20/ 6. november 2009 utdanningsforbundets landsmøte > struktur Ingen gaver til delegatene Tekst: Liv Skjelbred Delegatene på landsmøtet vil i år ikke få noen landsmøtegave i form av kopper og krus, mapper, bager eller andre gjenstander som har en tendens til å havne i et skap. I år går gaven til Flyktninghjelpen. Diskusjonen om skoleledernes plass i organisasjonen ble følelsesladet, konstaterte Ingunn Alver fra sentralstyret. Hun innledet om strukturendringene. Foto: Tom-Egil Jensen Følelsesladet strukturdebatt Tekst: Paal M. Svendsen, Lillehammer Seksjonene i dagens forbund blir erstattet av medlemsgrupper, kategorisert etter arbeidsplasstilhørighet. > Gruppene blir barnehage, grunnskole, videregående opplæring/fagskole, universitet og høgskole og faglig-administrativt støttesystem. Det vedtok landsmøtet under første dagen av møtet, 2. november. Skoleledernes plass Videre opprettes lederråd på alle nivå i organisasjonen. Saken om skolelederens plass i forbundet skapte stor debatt mandag kveld. Her vedtok landsmøtet at alle ledere skal ha tilhørighet og møteplasser for innflytelse både innenfor eget arbeidsfelt og i fellessaker. Landsmøtet i 2006 påla forbundet å se på mulighetene for en bedre strukturering for dem som faller utenfor seksjonsgrupper. Det har vi gjort i overgangen fra seksjoner til medlemsgrupper og en oppmykning av kvoteringsreglene, sa Ingunn Alver fra sentralstyret som innledet om saken. Gro Kulsrud Meltzer fra Rogaland, som representerer seksjon skoleledere, mente at den nye strukturen vil gå ut over hennes gruppe. Vi må komme oss videre og utvikle oss som organisasjon, men jeg ønsker at vi kunne skynde oss langsommere, slik at vi får med alle, og at alle kan føle seg hjemme i sin organisasjon, sa hun og fortsatte: Den nye strukturen splitter skoleledergruppa. Utdanningsforbundet må lytte til skolelederne og deres ønsker og behov. Hvis ikke har ikke forbundet lenger ledere i medlemsrekken, advarte Meltzer. Alver svarte med å stille seg uforstående til hvorfor Meltzer og andre motstandere av strukturforslaget opplever at skoleleder går ut som en tapende part. Fagforeningsbiten og kontakten med hovedtillitsvalgt styrkes. I tillegg får dere være med på å bestemme over barnehage- og skolepolitikk. Er ikke det en flott styring, så vet ikke jeg, sa Alver. Lisbeth Strickert, leder i Sør- Trøndelag fra seksjon grunnskole, fulgte opp og spurte: Hva er egentlig krisen? Hvis dette går i vasken, har vi en mulighet til å forsøke på nytt i Hun fikk støtte fra Torild Flaterud fra Telemark. Dette vil nok gå bra. Ved neste korsvei kan vi gjøre om på nytt. Det er ikke verre enn det, sa hun. ps@utdanningsnytt.no > Utdanningsforbundet har valgt å støtte Flyktninghjelpen i deres arbeid i Nord-Uganda for å bidra til at barn som har vært ofre for krig og konflikt får skolegang. Beløpet utgjør kroner. Heller enn å bruke mye penger på gaver til deltakerne, ønsker vi å vise et samfunnsengasjement knyttet opp mot skole og utdanning. Derfor har vi valgt å bruke penger til å vise solidaritet med våre kollegaer og med barn i Uganda hvor Flyktninghjelpen har et utdanningsprosjekt, sier avtroppende leder i Utdanningsforbundet, Helga Hjetland. Etter 20 år med borgerkrig i Nord-Uganda tok utviklingen en ny retning i 2006 da ugandiske myndigheter inngikk en fredsavtale med Lord Resistance Army (LRA) slik at de 1,8 millioner internt fordrevne kunne få vende hjem. Siden har mer enn halvparten av befolkningen vendt tilbake. Flyktninghjelpen sørger for at barna som vender hjem, får oppfylt retten til utdanning. Skolene i Nord-Uganda mangler undervisningspersonell, undervisningsmateriell og latriner. I gjennomsnitt er det over hundre elever per lærer og halvparten av barna er analfabeter. Dårlige undervisningsforhold fører til at en tredjedel av barna faller ut før femte klasse, jenter i større grad enn gutter. Derfor hjelpes særlig jenter tilbake til skolen. Flyktninghjelpen mener at opplæring av lærere er vesentlig for å styrke kvaliteten. ls@utdanningsnytt.no 10

11 Kildesorter og redd regnskogen! GRATIS klassesett på Plakat (70 x 100cm) til å henge opp på veggen i klasserommet med felt nederst som skraveres etter hvert som drikkekartonger blir levert til gjenvinning. Det følger også med klistremerker til å feste på plakaten etterhvert som riktig antall drikkekartonger returneres og dyr reddes.

12 Etter landsmøtet forsetter Helga Hjetland og Per Aahlin å lede Utdanningsforbundet fram til årsskiftet. Så er det slutt. Foto: Tom-Egil Jensen J

13 Utdanning > nr 20 / 6. nov tema. I Utdanningsforbundets virketid har lærerne fått lavere lønnsutvikling enn andre kommunale grupper. Kunnskapstester og ferdighetsvurderinger brukes stadig mer. Barnehageutbyggingen har akselerert, foreldrebetalingen er regulert og småbarna får rett til barnehageplass. Side > obben er gjort

14 Utdanning > nr 20 / 6. november 2009 tema.vaktskifte Høvdingene ser tilbake Helga Hjetland og Per Aahlin trekker seg etter snart åtte turbulente år som leder og nestleder for nesten pedagoger. Tekst: Liv Skjelbred > Helga Hjetland satte seg i lederstolen i det nyfusjonerte Utdanningsforbundet 1. januar 2002 og har sittet der siden. Men etter kort tid måtte hun finne seg i at nestlederen ble skiftet ut. Anders Folkestad rakk ikke å varme opp sin stol før han ble leder i Unio. For den nye nestlederen, Per Aahlin, var det kanskje ikke bare lett å overta etter en som på stiftelseskongressen hadde sagt «Eg har lyst og eg har stor tru på at eg får det til». Men allerede på representantskapsmøtet, der rokeringene foregikk, kunne alle høre Aahlin forsikre «som Anders lover jeg at jeg har veldig lyst og at jeg gleder meg». Det var da Hjetland utbrøt: «Jamen er eg glad eg har eit stabilt mannfolk på heimefronten når forholda på jobben er så omskiftelege». Da du tiltrådte som nestleder sa du også «Den viktigste utfordringen er å bygge forbundet for å få det til å fungere som én organisasjon». Har dere lyktes i det? Ja. At Utdanningsforbundet har vokst kontinuerlig slik at vi nå er nesten medlemmer, må være et uttrykk for at vi har lyktes i å skape én organisasjon. Men jobben er ikke dermed ferdig. Det er en balanse mellom å se de ulike medlemsgruppene og samtidig sørge for helheten i organisasjonen, sier Aahlin. Etter et drøyt år slo lynet ned fra klar himmel: Daværende minister Kristin Clemet og Bondevikregjeringen overførte forhandlingsansvaret for lærerne fra staten til KS. Dette kunne de gjøre fordi Arbeiderpartiet på sitt landsmøte hadde vedtatt at staten ikke burde ha forhandlingsansvaret. Dermed var det ikke flertall for den gamle ordningen på Stortinget. En ditto lynrask mobilisering fra Utdanningsforbundet, og illsinte lærere fra Vadsø i nord til Kristiansand i sør var ute på gatene. Hvordan turte Clemet? Jeg tror ikke det bekymret henne hvordan lærerne ville reagere. Hun trodde lærerne var noe og Utdanningsforbundet noe annet. Så opplevde hun at de var det samme og at lærerne, skolelederne og organisasjonen sto samlet. Hjetland finner likevel noe positivt i KS-overføringen: Vi og KS har vært nødt til å snakke sammen. Men det har også ført til det vi i hadde spådd i mange år: dårligere lønnsutvikling for skolens folk enn for resten av offentlig sektor. Det skulle gå knapt to år etter KS-overføringen før rasende lærere igjen demonstrerte. De oppfattet kravet KS reiste under forhandlingene om arbeidstid, som en provokasjon. KS ville fjerne lesepliktsystemet og gjøre lærerne til kommunale funksjonærer. Utdanningsforbundet var i harnisk. Arbeidstidsforhandlingene ble løst i siste øyeblikk før det ble konflikt. Systemet med lønn etter kompetanse ble bevart, men vi fikk også da ei lønnsutvikling som var lavere enn grupper vi normalt sammenligner oss med. Noe av problemet er at KS ikke har instruksjonsmyndighet overfor kommunene, sier Hjetland. Det svekker KS mulighet til å styre samordningen mellom sentrale og lokale ledd. Kanskje ministeren blir nødt til å tenke over hvordan en kan få på plass en nasjonal styring for å sikre et minimum av likeverd, sier hun. Etter tariffoppgjørene i 2006 og 2008 har de lokale forhandlingene vært konfliktfylte. Aahlin har likevel ikke tro på å få et lønnssystem der alt forhandles sentralt. Vi skal fortsatt kjempe for et kollektivt lønnssystem der hoveddelen avtales sentralt. Og jeg tror vi kan få til at lokale tillegg skal gis etter objektive kriterier. Det er avgjørende. Hjetland presiserer at det er flere enn Utdanningsforbundet som mener at prestasjonslønn er spesielt dårlig egnet i offentlig sektor. Vi trenger dialog med KS om hvordan lokale 2001: 2002: > 2. oktober vedtok stiftelseskongressen, med delegater fra Norsk Lærerlag og Lærerforbundet, å opprette Utdanningsforbundet. Foto: Erik M. Sundt > Utdanningsminister Kristin Clemet la fram forslag til ny privatskolelov, som blant annet fjernet kravet om tilknytning til bestemte livssyn eller alternativ pedagogikk. Her forteller hun om forslaget til elever ved Kristelig Gymnasium i Oslo. Foto: Morten Holm/Scanpix 14

15 Rektor har fått tittel «resultatenhetsleder» og elevene er blitt til «ekvivalenter» mens Helga Hjetland og Per Aahlin har ledet Utdanningsforbundet. Myndighetene trodde skoleverkets egenart bare var noe vi snakket om, konstaterer de. Foto: Tom-Egil Jensen tillegg kan gis. Det er ikke minst et problem for skolelederne, der mange har bare lokal lønn. Hvordan har lærerrollen utviklet seg fra dere tiltrådte? Skolen er helt klart mer utsatt for innsyn. Vi har hatt internasjonale undersøkelser som PISA, Timss og Talis og norske undersøkelser der både undervisningsmetoder, tidsbruk og elevresultater er undersøkt. Bildet vi har av lærerne er blitt mer fargelagt og mangefasettert. Allmennheten har fått et innsyn som vi faktisk synes kan være både nyttig og bra, selv om avisoppslagene til tider har vært ganske tabloide, sier Hjetland. Utdanningsforbundet har ikke alltid bejaet disse undersøkelsene? Vi har ikke beneiet dem heller. Det er bra at samfunnet får vite hva som skjer i skolen. Det har fått foreldre til å skrive i avisene om hvor viktige lærerne er, at det er de som betyr noe for elevenes resultater, mener Hjetland. Aahlin peker på at stram kommuneøkonomi har satt lærerne under press. Det faglige støtteapparatet ble bygget ned mens kravet til lærerne økte. Noen kommuner har beholdt bevilgningene til skolen, andre har strammet inn. Ressurssituasjonen i kommunene er nå så forskjellig at skoletilbudet er svært ulikt. Vi har nok beveget oss i en retning som har svekket den likeverdige skolen. Utdanningsforbundet har i denne tiden løftet fram den profesjonelle læreren. Nå snakker alle politikere om at vi må få flere lærere og mer ressurser til kompetanseutvikling. Hjetland peker på at styringssystemet i skolen har vært preget av New Public Management, etter ideer hentet fra næringslivet. Det har ført til en fremmedgjøring som har kommet til uttrykk blant annet gjennom språkbruken. Rektor ble «resultatenhetsleder», elevene «ekvivalenter» og skolesjefen avsatt. Myndighetene trodde at skoleverkets egenart bare var noe vi snakket om. Fortsatt er det strid om skolens oppgave er å produsere endimensjonale resultater der det bare er karakterene som teller, eller om skolens mandat også er dannelse og sosial kompetanse, tilføyer Aahlin. Siden Utdanningsforbundet ble etablert, har presset økt, både nasjonalt og internasjonalt for i større grad å gjøre skolen til et instrument for å styrke konkurransekraft og økonomisk vekst. > 2003: 2004: > Førskolelærerne Unni Ljøstad og Tove Falck gikk ut i Utdanningsforbundets første streik. De streiket i ni måneder fordi arbeidsgiveren nektet å inngå tariffavtale, og ble hyllet på forbundets første landsmøte i Haugesund. Foto: Aase Andreassen > KS framgangsmåte i det første tariffoppgjøret etter overtakelsen av forhandlingsansvaret for lærerne skapte sterke reaksjoner. 11. mai demonstrerte rundt lærere, førskolelærere og skoleledere over hele landet. Foto: Erik M. Sundt 15

16 Utdanning > nr 20 / 6. november 2009 tema.vaktskifte > Høvdingene ser tilbake Har Utdanningsforbundet noen seire i denne kampen, og hvordan kan man skaffe seg flere for framtida? Dette er ikke bare Utdanningsforbundets kamp, men hele Education Internationals kamp. Ingen lærerorganisasjoner i verden støtter denne utviklingen. Jeg synes vi ser tendenser til at det snur, sier Hjetland. Som et eksempel peker Aahlin på at den nye formålsparagrafen for skole og barnehage legger vekt på dannelsesperspektivet. Hjetland legger til at i revisjonen av læreplanen vant Utdanningsforbundet kampen slik at generell del ble beholdt. Jeg synes vi har lyktes overraskende godt i forhold til hvor sterke motkreftene var. Hun mener også at den siste dannelseskommisjonen for høyere utdanning har satt fokus på dannelsesperspektivet på en utmerket måte. Hva er konsekvensene for lærerne hvis utdanning bare blir et instrument for å fremme konkurransekraft og vekst? Vi opplever at vi i Norge har et balansert syn: Utdanning skal føre fram til et yrke og samtidig være dannende. Selvsagt skal lærerne vise resultater. Vi har sagt ja til nasjonale prøver der lærere kan måle framgang og vite hvor de skal sette inn tiltak, men vi har satt oss imot offentliggjøring. Skolemyndighetene må ha magemål, fastslår Hjetland. I Oslo ser vi en tendens til at vi nærmer oss «Teaching to the Test», som i England. Sentrale Oslo-politikere er mer opptatt av å øve opp elever til tester enn av undervisningen ellers. Dermed bidrar de til å innsnevre skolens oppdrag til det målbare, mener Aahlin. Oslo-politikerne har bevisst prøvd å markedsføre Oslo-skolen som Høyre-skolen og utstillingsvindu for Høyre-politikk. De burde i langt større grad løftet fram lærerne som gjør jobben. Byråden burde snakket mer om at Oslo har et kompetent lærerkorps, sier Hjetland. Ser dere noe av Utdanningsforbundets arbeid siden 2002 i Soria Moria II-erklæringen? Ja, verdigrunnlaget bygger på en fellesskapstenkning og en dreining bort fra fokus på individet. Regjeringen snakker også om flere lærere, kompetanse og lovhjemmel for å sikre lærertetthet. Den vil ha tiltak for å forebygge frafallet i skolen så unge mennesker slipper å gå inn i arbeidsløshet eller kriminalitet, påpeker Hjetland. Det er en ganske spesiell situasjon når regjeringspartnerne i høst slåss om å få kunnskapsministeren. Jeg er overbevist om at Kristin Halvorsen vil innlede et konstruktivt samarbeid med Utdanningsforbundet, sier Aahlin. Vi har hatt et godt samarbeid om barnehageutviklingen, sier Hjetland fornøyd. Det er viktig i en tid da mange vil gjøre barnehagen til en førskole i stedet for en læringsog danningsinstitusjon som har verdi i seg selv, mener hun. I et intervju med Utdanning foran Landsmøtet i 2006 uttrykte dere sterk bekymring over at elevtallet øker og antall lærere minker i videregående skole. Er dere fortsatt bekymret? Ja, vi er bekymret. Noen fylker på Østlandet har en gedigen elevtallsøkning, i andre går det ned. Der hvor elevtallet minker, er spørsmålet hvordan de skal opprettholde tilbudet og samtidig være tilbydere til voksne som ikke har videregående opplæring. Men det som bekymrer mest, er frafallet. Regjeringens tiltak er ikke nok, mener Hjetland. Aahlin er ikke sen om å tilføye: På yrkesfag blir mange elever ikke ført fram til fag- og svenneprøve. Vi vet at unge uten fullført utdanning er overrepresentert i trygdesystemet. Vi vet også mye om hva som skal til: Alle elever på yrkesfag skal ha rett til å fullføre en praktisk rettet yrkesfaglig utdanning. Det er merkelig at ikke flere politikere er opptatt av dette. Hvilke råd vil dere gi det nye styret i Utdanningsforbundet? Vi har ikke lyst til å gi råd. Det nye styret må finne sin vei, sier Hjetland, men peker på at frafallet i videregående opplæring er viktig. Alle vet at vi må tenke og planlegge på lang sikt i stedet for å reparere. Det er en mangel ved samfunnet at det ser på utdanning som en utgift og ikke som en investering, sier Aahlin. ls@utdanningsnytt.no Testane endra skulen PISA-undersøkinga og andre internasjonale testar er det som har sett mest preg på norsk skule i dette tiåret, tykkjer universitetsstipendiat Ketil Zachariassen. Tekst: Harald F. Wollebæk > Testar hadde vore gjennomførte tidlegare òg, men no vart dei sette i system på ein heilt annan måte enn før, påpeiker Ketil Zachariassen, som er stipendiat i historie ved forskarskulen CEPIN, som er ein del av Universitetet i Tromsø. Kva for konsekvensar har det fått? I begynninga var det ein kraftig reaksjon, der det vart skapt inntrykk av at alt stod dårleg til. Men sidan er det i større grad vorte sett på som Testar har gjort at den faglege dimensjonen i lærarrolla vert sett meir på dagsordenen, meiner Ketil Zachariassen. Foto: Universitetet i Tromsø eit styringsverktøy som skulane nyttar for å sjå kva dei kan bli betre til, seier Zachariassen. Korleis trur du den systematiske bruken av testar har verka inn på lærarane sin arbeidskvardag? Den faglege dimensjonen i lærarrolla vert sett meir på dagsordenen. Men det har nok blitt større spenning knytt til kor mykje ein får lagt vekt på dei sosialpedagogiske sidene ved jobben. Lærarane vert pressa frå mange hald, og det kan sjå ut som om kvardagen er blitt meir hektisk, seier Zachariassen, som har skulehistorie og lærarane som yrkesgruppe som eit av sine faglege interessefelt. Ketil Zachariassen er varsam med å vurdere Utdanningsforbundets innsats i desse åra, men han meiner det var riktig å slå saman Norsk Lærarlag og Lærarforbundet til éin stor organisasjon. Han understrekar likevel at det å vere ei stor gruppe kan vere ei krevjande øving i tariffoppgjera. Når ein forhandlar for så store grupper, blir det svært dyrt for det offentlege å gi store tillegg i lønn eller arbeidstid. Eg trur likevel ikkje ein ville ha oppnådd meir dersom ulike grupper hadde forhandla kvar for seg. 2005: 2006: > For første gang ble barnehagesektoren plassert i samme departement som resten av utdanningssystemet; i det nyopprettede Kunnskapsdepartementet. Foto: Erik M. Sundt > KS og Utdanningsforbundet var uenige om tolkningen av arbeidstidsavtalen for lærerne. Ved flere videregående skoler må lærerne «ta igjen» undervisningstimer som går bort til alternative aktiviteter. Her møtes KSdirektør Olav Ulleren og Utdanningsforbundets leder Helga Hjetland på et seminar der arbeidstidsavtalen var tema. Foto: Knut Hovland 16

17 Samansveisa og sterkt Snart åtte år etter skipinga framstår Utdanningsforbundet som sameint, profesjonelt og med påverknadskraft, meiner Fafo-forskar Kristine Nergaard. > Ein ser tydeleg at forbundet er vand med både å drive politisk fotarbeid og å lage store overskrifter. Forbundet er ressurssterkt og har godt skulerte tillitsvalde, er attesten frå Kristine Nergaard, som har hatt oppdrag med å lage fleire medlemsundersøkingar for forbundet. Utdanningsforbundet er eit profesjonelt og pragmatisk forbund som gjennom samanslutninga i Unio har fått til eit godt samarbeid med både YS og LO i lønsforhandlingane. Då forbundet og forgjengaren til Unio, UHO, vart oppretta, lurte eg på om det ville bli større splitting mellom hovudorganisasjonane for offentleg tilsette. Men slik gjekk det ikkje, seier Kristine Nergaard. Ho meiner Utdanningsforbundet òg er tydeleg i rolla som ein profesjonsorganisasjon. Mitt inntrykk er at forbundsleiaren har god tilgang til statsråden og at forbundet vert invitert med når utdanningspolitikken skal utformast. Men det store politiske tapet var jo overføringa av forhandlingsansvaret frå staten til KS. Då hjelpte det ikkje å ha gode kontaktar verken til statsråden eller LO. Kristine Nergaard meiner det har gått betre enn ein del trudde på førehand å slå saman organisasjonane Norsk Lærarlag og Lærarforbundet. Forbundet har lagt ned mykje energi på organisasjonen, med mange ulike råd, organ og møte for å sikre at alle medlemsgruppene vert hørde. Mange organisasjonar gjer slikt for å lette fusjonsprosessar. Men det skjedde òg ting på 1990-talet som betra grunnlaget for ei samanslåing av lærarorganisasjonane, som at Akademikernes Fellesorganisasjon, der Lærarforbundet var med, gjekk i oppløysing. Dermed vart det meir aktuelt for Norsk Lærarlag å gå inn for eit samarbeid med Lærarforbundet. Ho trur KS er ein meir krevjande Det er blitt vanskelegare å sjå forhandlingane for lærarane separat frå andre grupper i offentleg sektor, seier Fafo-forskar Kristine Nergaard. motpart for Utdanningsforbundet enn det staten var. No møter arbeidstakarsida eit sterkare press for at ein større del av lønsfastsettinga skal skje lokalt, og det er vanskelegare å sjå forhandlingane for lærarane separat frå andre grupper i offentleg sektor. Eg trur lokale forhandlingar er komne for å bli. Her ligg ei utfordring for Utdanningsforbundet: Trass i prinsipiell motstand mot systemet, må forbundet finne ut korleis dei skal sikre at dei får ut sin del og, om dei er heldige, litt ekstra. Konklusjonen bør nok bli: «Ok. Dette er komme. Vi likar det ikkje, men vi skal likevel vere dei beste til å få ut pengane». Åtvarar mot innsnevring av barnehagen Strukturert læring har fått ein for stor plass i barnehagane det siste tiåret, meiner barnehagenestoren Unni Bleken. > I løpet av dei sju åra Utdanningsforbundet har eksistert, har det norske samfunnet teke steget fram mot nesten full barnehagedekning. Men utviklinga når det gjeld innhaldet i barnehagen er det ikkje like stor grunn til å juble over, ifølgje Unni Bleken, som på midten av talet leia arbeidet med den første rammeplanen for barnehagen og framleis følgjer tett det som skjer i sektoren. Den nye rammeplanen som kom i 2006, var mindre omfangsrik enn den første frå 1995, og vart derfor supplert med til saman 10 temahefte frå departementet. Men eg saknar eigne temahefte om dei tre innhaldsområda omsorg, leik og læring i småbarnsalderen, som var grunnlaget for arbeidet ifølgje rammeplanen, påpeikar Unni Bleken. Ho reagerer på at fleire kommunar vurderer enkelte barn ut frå kva dei har lært. Utdanningsforbundet burde ha reist ein grunnleggjande prinsippdebatt om førskulelærarane sin yrkesetikk i høve til dei pålegga som kjem. Vurdering og rapportering av enkeltbarn er i strid med læreplanen, men det verkar ikkje som om det gjer noko. Utifrå ein målstyringsideologi set politikarane konkrete mål for arbeidet i barnehagane. Eg meiner det er eit brott på føremålsparagrafen i barnehagen, der det står at barnehagen skal gi barn gode utviklings- og aktivitetsmoglegheiter i nær forståing med heimen. Når dette kjem som pålegg, får ikkje foreldra høve til å påverke, understrekar ho. I 2005 vart barnehagesektoren slege saman med resten av utdanningssystemet i Kunnskapsdepartementet. Korleis tykkjer du det har gått? Det var ei riktig avgjerd. Men uroa om i kva grad barnehagesektoren ville klare å hevde seg i det nye departementet, viste det seg å vere grunn til. Barnehagen for dei eldste barna må ikkje bli sett på som ei avlasting for begynnarundervisninga i skulen. Med ein senka skulestart til seks år kan ein ikkje ha skuleførebuande program i barnehagen i tillegg. Eit slikt program for femåringane vil omfatte barn heilt ned til fire og eit halvt år når dei begynner. Og då har vi ete oss langt Utdanningsforbundet burde ha reist ein grunnleggjande prinsippdebatt om førskulelærarane sin yrkesetikk, meiner Unni Bleken. Foto: Harald Wollebæk ned i den tidlege barndommen med strukturar og styring utanfrå. Er det noko Utdanningsforbundet har gjort som du vil framheve i denne perioden? Det er ikkje noko som med ein gong får meg til å hugse attende og seie: «Ja! Der kom dei inn!». Men dei gjer traust og trufast det dei skal med lønns- og arbeidsvilkår, og dei prøver å få det til så godt dei kan utan å leggje seg ut med alt og alle. hw@utdanningsnytt.no 2007: 2008: 2009: > Bård Vegar Solhjell overtok som kunnskapsminister etter Øystein Djupedal. Tora Aasland ble ny minister for forskning og høyere utdanning. Foto: Ingunn B. Christiansen > Tariffoppgjøret ga brudd og en 12 dager lang streik. Resultatet ble en protokoll som skulle sikre medlemsgruppene lik lønnsutvikling som resten av offentlig sektor. Foto: Tom-Egil Jensen > I regjeringserklæringen lover Ap, SV og Sp å innføre en norm for lærertetthet i skolen. Tallfestingen skal de komme tilbake til. Foto: Erik M. Sundt 17

18 Utdanning > nr 20/ 6. november 2009 litt av hvert. Skolebarn trener på jordskjelv Menn fullfører raskest Skolebarn dekker hodene med skolebøker og hender under en nasjonal katastrofeøvelse i jordskjelv ved Paranaque National High School i Manila-området på Filippinene. Foto: Romeo Ranoco, Reuters/Scanpix > Over halvparten av mennene som fullførte en femårig mastergrad, gjorde dette i løpet av seks år eller mindre etter at de første gang ble registrert i høyere utdanning. Tilsvarende tall for kvinner er 39 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Skoleåret 2007/2008 fullførte 8500 personer en femårig mastergrad, og de fleste av dem er kvinner, 4600 mot 3900 menn. Selv om det totalt sett er færre menn som tar mastergraden, gjør de det raskest etter at de er registrert som studenter. Mastergraden i odontologi (tannlegestudiet) skiller seg imidlertid ut ved at det er en større andel kvinner som fullfører innen fem år. Blant de seksårige profesjonsstudiene har veterinærstudentene høyest gjennomføringsgrad. 53 prosent av de som fullførte den seksårige veterinærutdanningen, gjorde dette i løpet av sju år etter at de var registrert i høyere utdanning. Tilsvarende for medisin er 45 prosent. Solsvik gjenvalgt som leder for Unge Venstre > Nylig holdt Unge Venstre sitt landsmøte i Oslo, og Anne Solsvik ble gjenvalgt som leder. Solsvik begynner nå på tredje år som leder av Unge Venstre. I en pressemelding sier hun at hennes fokus den neste tiden vil være på klimatoppmøtet i København: Dagens ungdom skal sikres en løsning som gir muligheter i fremtiden, ikke opprydding etter dagens ledere, sier Solsvik. For Norge handler dette om å la nye oljefelt få ligge urørt, legge om transportsektoren til fornybar energi og innføre strenge krav for energieffektivisering. Alle utslipp må ned, skal vi komme oss ut av denne krisen, sier Solsvik. Ennå plass Lærer i nærkamp med et av sine arbeidsverktøy. Ill.foto: Inger Stenvoll Det er ennå plass til litt menneske, når maskinene har toget inn i skoleverket, for det hender de slår seg på tverke! Virus kan angripe, strømmen kan gå. Kopimaskiner kan lett bare stå! Slik er det at forsynet virkelig tester om du mestrer å være «Bård Skolemester»! Tore Hestbråten Selv om det totalt sett er færre menn som tar mastergraden, gjør de det raskest etter at de er registrert som studenter. Foto: SXC 18

19 Les mer på > Mange artikler i Utdanning kan du finne vesentlig lengre versjoner av på Utdannings nettsted, www. utdanningsnytt.no. Særlig gjelder dette nyheter og debatt. Nyhetsbildet innen skole og barnehage oppdateres daglig, med langt flere artikler enn hva vi får plass til her i bladet. På nettet kan du også følge med og delta i aktuell debatt. Legg inn Utdanning som startside, så får du automatisk opp nettstedet når du åpner nettleseren. Hvordan du gjør det, er avhengig av hvilken nettleser du har. Her er oppskriften for Internet Explorer og Firefox. Explorer: Gå til nettsiden. Klikk på «Verktøy», klikk på «Alternativer for Internett», klikk på «Bruk gjeldende» under fanen «Generelt». Firefox: Gå til nettsiden. Klikk på «Verktøy», klikk på «Innstillinger», klikk på «Bruk åpen nett- side» under fanen «Hovedside». Du kan også lagre Utdanningsnytt som favoritt. Dette gjør du ved å klikke samtidig på «Ctrl» + «D» mens du er på nettsiden. Dette fungerer i de aller fleste nettlesere. Problemer? Ta kontakt med nettredaktør Paal M. Svendsen (tlf , e-post ps@utdanningsnytt.no). Er 10.-klassinger modne nok til å velge karrière? > I møtet med videregående skole opplever de fleste unge mennesker sitt første karrièrevalg når de skal velge programområde å søke til. Manglende karrièremodenhet kan i verste fall føre til at noen velger å droppe ut, alternativt at de velger feil. Tom-Erik Dybwad forsvarte i vår avhandlingen «Career Maturity. Contributions to its Construct Validity» til graden Ph.D. ved Universitetet i Tromsø. Han har utviklet et spørreskjema for å kartlegge karrièremodenhet og arbeidsrelaterte verdier blant elever i videregående skole. Utviklingsarbeidet er basert på informasjon fra 2000 elever i Nordland fylke. Dropout-planer er en funksjon av lav selvtillit, manglende sosial støtte for karrièreplaner, ønske om en jobb som gir makt og ønske om en jobb som ikke er for intellektuelt krevende. Når det gjelder karrièreusikkerhet, er behov for arbeidslivskunnskap, lav selvtillit og ønske om å tjene store penger viktigst, opplyser Dybwad i en pressemelding. «Kanskje er kjærligheten til din første lærerinne, hvis du er heldig med den, like nødvendig og naturlig som din første kjærlighet i det hele tatt.» Fazil Iskander (1929 ), abkhasisk forfatter Omvendt julekalender Bli med på SOS-barnebyers omvendte julekalender. Ha fokus på å gi i stedet for å få i adventstiden. Også i år vil det på våre skolesider være en ny kalenderluke for hver av skoledagene i adventstiden. La elevene gjøre en innsats på en enkel måte for SOSbarnebyer og delta i vår konkurranse. «Det var flott med en kalender hvor elevene kunne gjøre noe for andre.» Åse Kari J. Hall, lærer ved Ekeberg skole Les mer på våre skolesider på eller kontakt vår skoleavdeling på tlf eller e-post: skole@sos-barnebyer.no 19

20 Spennende å sama med forskningsinstitu Utdanning > nr 20 / 6. november 2009 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om samarbeid med forskningsinstitusjon. Kjetil Flydal har gode erfaringer med å samarbeide med Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i det nye faget «teknologi og forskningslære». tekst: William Gunnesdal > Jeg sendte en forespørsel til alle studiekontaktene på UMB, svarer Flydal, som sjøl har doktorgrad i økologi, på spørsmål om hvordan han kom i kontakt med universitetet på Ås i Akershus. Lambertseter videregående skole i Oslo har i to år tilbudt teknologi og forskningslære, et fag som kom med Kunnskapsløftet, i 2. klasse. Ifølge læreplanen i teknologi og forskningslære skal eleven kunne gjøre rede for hvordan et naturvitenskapelig prosjekt planlegges, gjennomføres og etterarbeides, før det så å bli 20