X Buh1till. Fremmed miljøgift funnet i hele Norge. Svensk strømsuksess. Innhuhi:

Transkript

1 Gi X Buh1till nr.21,29.nov.1996 &&giig. utgitt av Norges Naturrnforbund «Idag ser vi en alliane mellom Ap, Frpogfri demokratene [i iniøpolitikken].» PAu1 Cii,&rriv Innhuhi: USA støfter Norge Norge får støtte fra USA i viktige deler av norsk kl irnapol iti kk. side 4 Fremmed miljøgift funnet i hele Norge Storkompost fraktes langt En rekke store kompos teringsanlegg planleg ges i Norge. Transporten kan fjerne miljøgevin sten. side 5 EU støtter rasering Svenske bønder forsiàr ikke EU. Jo mer kulturlandskap de ødelegger. jo mer penger fr de i miljostotte fra unionen. side 6 Feniunden er et av stedene hvor Niva fb,rkerne har Jiinnt t det kjemiske stofjåt DEHP Poeng til miljøbiler? poeng til miljøvennlige biler, og la dem slippe årsavgift i inntil fem år. Det foreslår det svenske Naturvårdsver ket. side 8 Miljøet glemt på veien Kommuner og veikon torer er ikke interessert i miljøhensyn når nye veier skal bygges. side 9 Knebøy og miljø Norges idrettshøvskole starter med egne miljøkurs. side 12 Det kjemiske stoffet DEHP er funnet en rekke steder i Norge, inkludert det nesten uberørte området ved Femunden. DEHP mistenkes både for å være kreft fremkallende og å virke hormon forstyrrende på dyr og mennesker. Svensk strømsuksess Svensk miljømerking av strøm er en suksess. Nå tjener kraftselskapene mer på «grønn» strøm enn på atomkraft. Prisforskjellen kan gjøre det enklere å bygge ut alterna tive, fornyhare energikilder i Sverige. Ifølge Stockholms energi øker nemlig interessen for miljøstrom ute i bedriftene. Mellom ti og femten pro sent av svensk strøm er i dag miljomerket. side 10 I Norge defineres ikke stoffet som en miljøgift, mens blant andre Danmark, Nederland og USA har satt i verk tiltak for å fjerne stoffet. DEHP brukes i industrien, særlig som mykgj ører i PVC plast. Forskerne er usikre på hvordan stoffet slippes ut i naturen. side3 Norsk gasskraft til Tyskland? Norsk gasskraft kan havne i Tyskland, tror rniljøorga nisas] oner. Klimakameratene har an ket regjeringens avgjørelse om bygging av to gasskraft verk. Organisasjonene tviler på at Naturkraft A/S skal selge kraften til Norden. side 6

2 - Dette DLI 2 Natur & miljø Bulletin nr nr Natur & miljø Bulletin 3 Ansv.red.: Arild Svalbjørg. Redaktør: Ole P. Pedersen. Redaksjon: Jens Petter Toldnæå, Sin Lehne Nilsen, Audun Garberg. Adresse: Boks 2113 Grünerlokka, 0505 Oslo. TIf: , faks: Direkte: (Nilsen), 40 (Svalbjorg), 41 (Toldnæs), 44 (Garberg). e-post: redn@sn.no - Neste utgave: i 3. desember. Abonnement: 199/år (privatpersoner), 500/år (bedrifter). Annonser: tif: , faks: Trykklng: Gan Grafisk. Trykket på 100% resirkulert papir. Norges Naturvernforbund: Samme postadresse som. Wcb: naturvern e-post: naturvem@sn.no Hvor kommer detfra? Femunden og Femundsmirka nasjonalpark. En av de siste restene av veiløs villmark i Sør-Norge. Nesten upavirket av menneskelig virksomhet. Myrer, furuskog, Ijell og rent vann. Trodde vi. Nå har en ny rapport fra Norsk institutt for vannforskning, NIVA, ødelagt det idylliske bildet. NIVA har nemlig funnet spor av mniljøgiften DEI!P i Norges tredje største innsjø. Na definerer riktignok ikke Statens forurensningstilsyn DLI IP som en iniljøgift foreløpig. Det gjør derimot miljømyndighetene i USA og en rekke andre land. Der blir stollet, som er et såkalt flalat, regnet soni mulig kreft framkallende, og det kan virke som det kvinnelige kjønnshorrnonet østrogen i kroppen. Dermed kan det ogsa gi skader pa forplantningsevnen til mennesker og dyr. Ogsa skader pa lbster og lever star pa listen øver mulige langtidsskader for organismer som blir utsatt før Dli Il Stoftet brukes i millioner av tonn hvert år, over hele ver den. Det er utmerket som tilsetning for å gjøre plast mnyk og smidig. og det er bare akutt giftig i store konsentrasjoner. Men hvordan har det kommet seg til det øde og vemløse Femunden? Siden det ikke er noen menneskelig aktivitet i omradet, finnes det bare ett sannsynlig svar: Giften sprer seg ovenfra, fra nedbøren. Det betyr igjen at det ikke finnes noen annen male å gardere seg mot denne giften enn å hindre den i a bli salt i omløp. Det er den samme, gamle historien. Miljoproblemer er grenseoverskridende. Bare ved å stoppe kilden til dem, er det mulig å gjøre noe effektivt for a fjerne trusselen mot men nesker og miljø. På området miljogilier er uhyre mye ugjort. Moderne kjemi har gitt oss tusener av nye stoffer. Stadig flere av det man har trodd var harmløse kjemiske forbindelser, avsløres som snikende miljogifter. OECD kart legger mi mulige skadevirkninger av de vanligste kjemiske stof ene. Med dagens kartleggingstempo vil oversikten være klar Årets julegavel Gi et abonnement på Jula nærmer seg, og er det ikke på tide å tenke på en spennende julegave, som varer hele året? Vi tilbyr gaveabon nement på Norges ledende mil jøavis! For under 200 kroner kan du gi bort en gave som er aktuell, dumper ned i postkassa 26 ganger i året og bidrar til å holde oppe søkelyset på natur- og miljø spørsmål i Norge. Nyttigere julegavetips får du ikke i år! At er Norges ledende mil jøavis, er årets store mil jødebatt i Stortinget et godt bevis på. Fra talerstolen var det våre saker som ble trukket fram i debat ten. Ragnhild Queseth Haarstad, Erik Solheim og Jens Stoltenberg var bare noen av dem som viste til våre sa ker under klimadebatten tidligere i år. Neste år skal vi være minst like aktuelle: distribusjonen forbedres, trykketiden forkortes og våre journalister sørger for at artiklene er ferske, interessante og trover dige. Samtidig holder vi abonnementsprisen på samme lave nivå! Når du sender inn kupongen under (eller en kopi), re turnerer vi et gavekort til deg, samt en innbetalings blankett. Sa sant innbetalingen skjer før julaften, løper abonnementet fra og med nr. 1/1997. Så hva nøler du etter? Send inn i dag! Ja, jeg vil gi et abonnement på Natur & Miljø Bulletin i gave. Givers.navn: Ftalater fra Femunden til Færder Det kjemiske stoffet DEHP finnes overalt i naturen, viser ny rapport. Norsk institutt for vannforskning (Niva) vet lite om hvor det kommer fra. Ftalatene er de mest hyppige fremmede sioflne som fi nnes i miljøet. Et av dem, DETIP, brukes i plastproduk ter. Stoltet finnes igjen over alt i miljøet, slår en ny rap port fra Niva fast. Rapporten er laget pa oppdrag fra Norsk I lydro. Niva har undersøkt meng den av DEHP og andre ila Det har lenge vært kjent at fisk i en del britiske elver har kjønnsforstyrrelser. Tvekjon net fisk er lùnnet i elver som ligger i nær tilknytning til kloakkrenseanlegg. I tillegg har en del fisk alvorlige prob lemer med å formere seg. Fordi skadene skyldes hør monforstyrrende stoffer har p-piller vært diskutert som en mulig kilde. Uskyldige Na har britiske forskere for første gang klart a skille ut, og identifisere, spesielle øst rogene kjemikalier i utslipp fra kloakkrenseanlegg. Uan sett hva skadene skyldes er p pillene uskyldige, skriver bladet New Scientist. later i innsjøer, ijorder og avlopsvann i Norge. Over alt Vi har frmnnet DEFIP overalt hvor vi har analysert. Likevel vet vi lite om kildene her i landet. I Danmark er det bedre kartlagt. En typisk kilde til DEIIP-utslipp er PVC, sier lorsker Hjørn Braaten ved Niva, til N&M Hulletin. I)Ii IP finnes blant annet i gulvbelegg, lakk To a v de tre ostrogenene som er funnet, østron og 17- ostradiol, skilles naturlig ut hos kvinner enten de tar p piller eller ikke. Det tredje, ethinyl-ostracli øl, blir brukt i p piller, men ble bare funnet i sma meng der i noen fa av de undersøk te renseanleggene. Tar livet av myten Forskerne tror noe i selve prosessen i kloakkrensean- leggene gjør disse stoffene biologisk aktive slik at fisken skades. tar livet av myten om at det er p pillen som er ansvarlig lbr skadene, sier forskningsleder (ieolï l3righty, ved The Environment Agencys I ahoratorium i Pe terborough. belegg og emballasje. De største utslmppene av DEI-IP finnes i vann som går til renseanlegg. lier blir store mengder DEHP igjen i slammet. Men ogsa pa «rene» steder, som i Femunden, har Niva funnet stoftet. I Fernunden har vi funnet like store mengder DL! IP som ved Færder. Ettersom det ikke finnes bilveier eller andre inngrep i omradet, er det høyst sannsynlig nedbør som bringer stoffet dit, sier Braaten. Kan få stor betydning Land som Danmark, Neder land og USA har proritert DEl IP lbrdi det finnes i sa store mengder. Danmarks milj øvernmini ster, Svend Brightys forskerteam har tidligere isolert ostrogene kjemilcalier fra syv forskjel lige kloakkrenseanlegg og testet dem på mort og regn bueorret. Ved nivaer som tilsvarte det som kommer ut fra et kloakkrenseanlegg beg ynte hannfisken å produsere vittellogenmn, et protein som normalt bare skal finnes hos hunfisk. Lignende resultat er oppnådd i Norge. Vet ikke stort Ifølge Brighty viser de nye resultatene at hormoner spill er en dominerende rolle i det han kaller feminiseringen av fisken. Nar østrogenene skill es ut av mennesker er (le bun det til proteiner. Et eller an net sted i kloakkrensean legget blir de frigjort. Vi vet verken hvor eller hvordan, og vi ber na ren seindustrien om a hjelpe oss å finne ut av dette. Vi ma vite hva som skjer i renseanlegg ene, sier l3righty. Auken, har gatt i spissen for en handlingsplan som skal utfase ilalatene, ogsa DEHP I Norge er ikke stoilùt defin ert som en miljøgift. 1-Iva DEl IP-funnene betyr i giftsammenheng er ifølge Braaten vanskelig å si. Men han skisserer store perspek tiver: [P er ikke akutt giftig. Det er svakt østrogen dannende og kanskje virker det sammen med andre fre mnmedstoffer. Vi ser nå på disse stoffene med nye øyne lordi de er overalt. Dersom DEIIP for eksempel skulle være skadelig sammen med andre stoffer, kan det være at hele vårt råstofforbruk mii legges om, sier han. Ingen vet Opplysningene om hvilke produkter som inneholder DE! IP finnes i Produkt regis teret. Dette registeret eies og administreres av Kommunal og arbeidsdepartementet (KAD). DFHP er en av tre miljøgifter Naturvernforbun det har forsøkt i fa svar pa hvor kommer fii men så langt har KAD nektet Naturvernforbundet denne informasjonen. Statens for urensningsti Isyn (S FT), som har innsynsrett i Produktreg isteret, lovet at ogsa Natur vernforbundet skulle få inn syn tidligere i år. men dette løftet ble senere trukket til bake. Fordi hemmeligholdelsen ax Produktregisteret er så streng, har ikke vanlige for brukere mulighet til a vite hvilke produkter som in neholcler DEl-Il

3 Ozonlaget Jeg rundt Jeg -- De med Hva 4 Natur & miljø Bulletin nr USA støtter norsk klimapolitikk Den Geneve. OLE P. PEDERSEN Etter at USA i lang tid har trenert klimaforhandlingene, har president 13il1 Clinton gitt klarsignal til at landet kan være med og forhandle fram en bindende avtale om reduserte utslipp. Pa forrige forhandlingsmøte åpnet USA for dette. Men landet ønsker ikke en avtale som binder alle indus trialiserte land til å redusere sine utslipp av klimagassen C02 like mye i prosent. Clinton vil heller ha et sys tem hvor land kan kjøpe ut slippskvoter av hverandre. Montrealprotokollen om stoffèr som skader ozonlaget ble undertegnet i 1987 og har vært gjeldende fra samme ar. Målet er å kontrollere, og pa lang sikt stanse, utslippet av kjemikalier som skader ozonlaget. slik som klorflu orkarboner. (KFK). Observasjoner over hele verden viser at nedbrytingen av ozon i troposfæren nadde et høydepunkt i I stratosfiuren, lufilaget som ligger over atmosfiuren, er det ventet at nedbrytingen Forutsetningen er at de totale utslippene ikke er større enn det en ny klirnaavtale tillater. En slik avtale skal underteg nes i Kyoto, Japan, i desem ber neste år. «Vi mener det er kritisk at Ileksibilitet i gjennomfiwing innrømmes alle land, inklud ert gjennom utslippshandel og felles gjennomfiring mellom nasjoner», heter det i den noe tunge teksten USA nå har offentliggjort. Støtte til Norge Dette er omtrent det samme som den norske regjeringen har hevdet til na. Norge men vil være på topp mellom 1997 og De trste tegnene på at hullet i ozonlaget forsvinner vil kunne ses i ar 2008, pa grunnlag av målinger i ozon laget 12 til 20 kilometer over Antarktis. vil fra da av langsomt vokse til igjen, og kommer til a na sitt tidligere niva rundt år Det spar lorsker David I Ioffmann ved USAs statlige laboratorium lor kliinaovervaking og -kontroll. er en ny klimaavtale må in neholde et felles mål for et større, europeisk område (for eksempel EØS). Innenlbr dette området mii det være mulig for statene a kjøpe og selge utslippskvoter, forut satt at de totale utslippene ikke overstiger en fastsatt mengde. Dette vil være den mest kostnadseffektive må ten å redusere utslippene på, mener regjeringen. Kan kjøpe seg fri Norske miljoorganisasjoner mener politikken fører til at rike land kan kjøpe seg fri fra reduserte utslipp. De vil heller at alle land skal ha prosentvis like store reduk sjoner i lbrhold til utslippene i dag. Det vil bringe alle land inn i riktig spor. Dessuten stiller kritikerne sporsmal ved hvor praktisk mulig det er å ha et kvotesys tem lbr C02. Skal C02- utslipp ved bilproduksjon i Tyskland belastes et norsk Dette gjør at store mengder klorfluorkarboner (Kl K), som bryter ned ozonlaget rundt jol-den, blir ført inn i fra Mexico til USA. De for budte kjernikaliene blir pro dusert i Mexico, delvis av selskaper som hører hjemme i USA. En fabrikk bak det meste Ozone Action baserer sm rapport, som ble of6ntliggjort tidligere i november, pa intervjuer og åstedshefaring er itexas. regnskap, hver gang en tysk bil kjøpes i Norge? Også USA advarer mot et system som ikke er «tro verdig, effiktivt, gjennom siktig og kontrollerbart». Slike krav er et minimum fra delegasjonen. Nye forhandlinger Møtet i Geneve i desember er det tredje siste forhan dlingsmotet for verdens miljovernministre samles i Kyoto om nøyaktig ett år. Like lbr sommeren ga daværende statsminister Gro Harlem l3rundtland beskjed om at Norge ikke ser noe po eng i å underskrive en kli maavtale som ikke innfrir sentrale norske krav. En av tale som krever at alle i land skal redusere like mye «vil ikke virke», var Brundtlands kommentar da. Det gjenstår å se om hennes etterfølger, Thorbjørn Jagland, har et annet syn. Ozone Action klarte a tilbakespore nesten samtlige heslaglagte kanner med kjeinikalier til en fabrikk drevet av selskapet Quima basicos like over grensen til Mexico. USA-selskapet Allied Signal er medeier i Quirnabasicos, men en tals mann for Allied Signal fraskriver selskapet noe ansvar tbrdi det er det meksikanske selskapet Cydsa som har ak sjemajoriteten. nr Natur & miljø Bulletin 5 Mil etter mil med matairfallet Det bygges og planlegges komposteringsanlegg mange steder i landet. Mange av dem er store. Et anlegg i Kristiansand har kapasitet til å ta imot kompost fra hele Vest-Agder. I Nome skal det bygges et anlegg som kan ta imot fra Telemark og deler av Vestfold personer. I Stavanger-trak tene planlegges et anlegg for kan vanskelig tenke meg noe som er darligere eg net for stordrift enn kompos tering, sier Bjørn Steen ed OLE P. PEDERSEN Den danske Skov- og naturstyrelsen, som er under lagt Miljø- og energideparte mentet, har tidligere vært mot å plassere enda større vind moller i det danske land skapet. Na varsler imidlertid kontorsjef I lenrik Knuth Winterfeldt en kursendring, etter press fra Auken, indus trien og Socialistisk folkepar ti, skriver aisa Politiken. 1,5 megawatt per mølle I dag selges og bygges vind møller med en kapasitet pa natur- og mi lj øvernsekj onen pa lløgskolen i Telemark. 1 lan mener miljøgevinsten forsvinner hvis avkill og fer (lig kompost skal transport eres over lange strekninger. Jeg tviler pa at bøndene vil kjøre mange mil med traktor for a hente kompost. Det er dessuten helt unød vendig, siden kompostering er svært godt egnet til sma skaladrifi, sier Steen, som har erfitring fra skolens egen kømpostreaktor. ilan mener dessuten at sikkerheten er større ved sma anlegg. Liten betydning tror transporten har 600 kilowatt. Dette er imi dlertid alt for lite i framtiden, og flere fitbrikker kan mi lage møller med kapasitet pa 1,5 megawatt. To nye vindmøller vil dermed produsere like mye strøm som fem gamle. En ny mølle kan imidlertid være hele 90 meter høy, og vil ruve betydelig i landskapet. Det er en utredning internt i Skov- og naturstyrelsen som åpner for kursendringen. I store, vidstrakte og flate landskaper og i industriom rader vil tilsynet være posi tivt innstilt til de nye, store møllene. Nær kysten og i ku liten betydning mindre matavfiillet fraktes enormt langt. Om man samler inn fra én eller tre kommuner til samme anlegg har trolig lite a si lhr det totale ressurs regnskapet, sier Geir Vigdel i Statens forurensningstilsyn (SFT). Han fotteller at det ikke er gjort beregninger på dette, men støtter seg til lig nendle undersøkelser for gjenvinningsbedrifier og søp pelforbrenningsanlegg. Hjemmekompost best store transportgevin stene flir man først ved kom postering hjemme eller i borettslag, sier Vigdel. Han mener det kan være en fordel med større anlegg, først og fremst pa grunn av luktproblemer: For å fjerne lukt trengs lukkede og avan serte systemer. Det har man ikke råd til ved smaskaladrift. Vigdel vil imidlertid ikke være bastant, siden SFT har pert landskap vil Skov- og naturstyrel sen fortsatt legge ned veto, lbrteller Knuth Winterfeldt. Viktig for statsbanen Avgjørelsen er viktig for de danske statsbanene, DSB, som tidligere i år la fram planer om å hente all sin elektrisitet til drift av jernba nen fra vindrnoller. 80 vind møller med kapasitet på 1,5 MW vil dekke dette behovet, ifølge DSI3. Selskapet bidrar dermed til at Danmarks ut slipp av klimagassen C02 går ned, ettersom mye av jernbanedriften i dag er basert på diesel. Danmarks energi- og mil jøminister Svend Auken har satt som mål at energiproduk sjonen fra vindmøller skal tredobles innen ar fa proveprosjekter å hygge sine konklusjoner på. slags anlegg som er a foretrekke vil avhenge veldig av stedet. Vi har sett eksempler på at små, åpne anlegg i områder med mindre bebyggelse lùngerer veldig bra. Men anlegg i tettbygde strøk bør nok være mer avån serte, sier Vigdel. Små kretsiøp Terje Kronen, generalsekre tær i Norges Naturvern forbund, er enig i at det er behov lbr større anlegg i bystrøk. Men samtidig er det viktig at vi ikke lager for store kretslop og skaper for mye transport, poengterer Kronen. Pingviner er lei Antarktis har keiserpingvinene fått nok av omradene rundt Syd polen? Nye vandringer kan bringe fuglene i konflikt med fisker lenger nord. Til na har det vært antatt at verdens største pinvin, keis erpinvinen, har levd hele livet i Antarktis. Nye data ty der på at unge pingviner fore trekker behageligere vanntemperaturer. Bensinen blir billigere i EU Bensin- og dieselprisen har gått kraftig ned i EU, viser tall fra Eurostat. I peri oden 1980 til 1994 sank den relative prisen med 36 pros ent gikk 7,7 prosent av en gjennomsnittlig inn tekt til drivstoff, mot bare 4,9 prosent i Drivstofi er dyrest for irer og grekere, som må legge ut 8,6 prosent av sin disponible inntekt. Dansker bruker bare 3,4 prosent, melder Europanytt.

4 I For Kraftselskapene Vil -- Det 6 Natur & miljø Bulletin nr nr Natur & miljø Bulletin 7 Hvor skal gasskraften? AUDUN GARBERG 21. november leverte Natur vernforbundet, Natur og Ungdom, Greenpeace og Framtiden i vire hender en felles anke pa regjeringens vedtak om bygging av to gasskraftverk pa Vestlandet. Ikke kapasitet på nettet Energikonsulent Tore l3rænd i Naturvernforhundet har va nskelig for a tro at energien virkelig skal sendes til vire nordiske naboland i øst. Ivis Naturkralï holder fast pa pastanden om at elek trisiteten skal ga til Sverige eller Finland, ma de utrede forsterkning av linjenettet øs tover i Norge og gjennom Sverige. I lvis ikke ma de si i klartekst at strømmen ikke skal eksporteres. Med okt ek sport av elektrisitet vil belast ningen pa nettet øke, sier Brænd. Miljostotten til jordbruket ble innført for ett ar siden. Flen sikten er å bevare biologisk rnangfold og verdifùlle kul turlandskap. Ved vannkraftutbygging ma forsterking av linjenettet vurderes samtidig med de an dre konsekvensene. Det er Produksjonen fra de planlagte gasskraf-tverk ene kan ende opp i Tysk. land og Nederland. Der kan den bidra til å gjøre atomkraften mer lønnsom. Energien fra gasskraftverk ene skal ifølge gasskrafttil hengeme gå til eksport øs tover. Men energikonsulent Tore Brænd i Naturvernfor bundet påpeker at energien like gjerne kan gå til å dekke et økende norsk forbruk, eller bli sendt sørover. Hvis gasskraftverkene frigjør kapasitet i eksisterende norske vannkraftverk, kan strømmen fra Det svenske Jordbruksver ket har na undersøkt hvordan programmet lhngerer, og svenske bønder stiller seg uforstaende til at man far mest støtte dersom man øde legger omradene som skal beskyttes, skriver avisen ikke nødvendig ved bygging av gasskraftverk. Anken fra miljøorganisasjonene viser til Statnett som i sine analyser «har pavist at ledningsneltet mellom Vestlandet og ()st landet ikke vil ha tilstrekke lig kapasitet til a oppfylle framtidige overforingsbe boy.» disse brukes til utveksling med Tyskland og Nederland. Brænd viser til at det er planlagt nye kabler fra Servestlandet til disse to landene. Energibehovet varierer i løpet av døgnet. Det er en klere å regulere produksjo nen av vannkraft opp og ned, enn en tilsvarende reg ulering av atom- og kull kraft. Kraftutveksling kan derfor være lønnsomt både for norske vannkraftpro dusenter og dem som pro duserer kull- og atomkraft på kontinentet. tjener mange ganger mer på å MiljöAktuellt. Ogsa svenske 1 lkestmg kritiserer program met. Redde for skjemaveldet Jörgen Nilsson ved Lånsstyr elsen i Malmö er kritisk til det nye regelerket. kunne vi vurdere kulturlandskapet sammen med bøndene og diskutere skjotselen. Da fikk hver eien dom sin rette vurdering. Vi ga ikke bare erstatning til land skap som var verdifulle i seg gasskraflsaken til niaforhandlingene etter kli høsten I 997, krever organisasjon ene. De regner med at en kli maavtale il krplikte Norge til a redusere utslippene av C02. Dermed kan gass kraftverkene sette regjerin gen i en kattepine og gjøre det nodendig med drama tiske reduksjoner på andre omrader. selge energi som dekker toppene i forbruket, sier Brænd. ikke dette erstatte kull- og atomkrafl? er en teoretisk mul ighet. Men fra Tyskland er det blitt hevdet at norsk energiutveksling med Ham burg er med på å oppret tholde et gammelt atom kraftverk som ellers ville blitt nedlagt. Atomkraflver ket har nå fått mulighet til å selge kraften til Norge når etterspørselen er lav i Tysk land, mens norsk vannkraft dekker toppene i etter spørselen. selv, men ogsa til oinrader som var viktige for helheten i landskapet. Na thr vi ikke ta hensyn til dette, sier han. Undervurderer Den svenske undersøkelsen viser ogsa at mange bønder undervurderer verdilùll mark nar de søker støtte. Enten det, eller sa søker de ikke i det hele tatt av redsel ft)r å gjøre 1il i skjemaveldet og kanskje bli skyldig penger. Dommedagsrapport om Arktis Overfiske, overbeskatning. ni i Ijogi fler, kl imaendringer og overbefolkning. Til sam nen kan disse truslene fli dramatiske Iblger for livet i Arktis. Dette går fram av Nordisk Ministerrads nye rapport «Arktisk miljø i Nor den». I rapporten, som beskriver mi ljosituasj onen pa Svalbard, Island, Grønland, Nord Norge. Nord-Sverige og Nord Finland, er det samlet resultater fra en rekke nor diske forskningsinstitusjoner. Truete dyr En rekke dyrearter er truet som en filge av overheskat ning. blant annet bluhval. grønlandshval. ulv ogje rv. For enkelte arter. lbr eksem pel hvalross og isbjorn, har fredning lbrt til at arten er pa fremrnarsj. For isbjornens Nils Andersson er bonde i Skåne. På eiendommen hans finnes beitemarker med innslag av oreskog. Trærne màtte hogges for at Andersson skulle få støtte. Markene har vært bevart i sin nåværende form gjen nom tusen år og har høy kul tur- og naturverdi. Det fi nnes en mengde verdifulle planter og et rikt fugleliv der. vedkommende er det likevel miljogifier som er den største russelen. De høye PCI 1-vetdiene som er malt i Arkims kan føre til reproduksj onslhr styrrelser. For polarmaker er det fùnnet regelrette forgift ningseffekter av PCB. Selv disse alvorlige symp tomene kan vise seg sma pa sikt. Resultatet av en men neskeskapt klimaendring kan bli at artene forsvinner uan sett. Rapporten tar lor seg overliske av silde- og loddebe standen, som har lrt til inva sjon av grønlandssel langs norskekysten på åttitallet, og sterk tilbakegang i bestan dene av lomvi og lundeftigl. Overbefolkning og lite vern De arktmske delene av Norden er blant verdens tynnest be iblkede. Rapporten slar fast at det likevel kan bli fare for overbefolkning i disse omra dene fordi bæreevnen i de Dyrellvet forsvinner Med tanke på naturverdiene trodde Andersson at eien dommen skulle havne i klasse A, den mest vern everdige klassen. Så enkelt - var det ikke. For at områdene skulle plasseres der, måtte nesten alle trærne bort. Med trærne forsvinner også det rike dyrelivet med insekter, padder og fugler. Flere truede planter i området kr ever nettopp den fuktigheten og skyggen som trærne gir. skrinne nordomradene er lav. Pa Island er det ibnnet alvorlige vegetisjonsskader som skyldes husdyrbeite. Det samme er forarsaket av over beite av tamnrein i Finnmark. Mens store uproduktive (imrader er vernet i selve Arktis, er det lor lite omrade vern i produktie omrader. I Nord-Norge er prosentande len vernet skog klart lavere enn i Nord-Sverige og Nord- Finland. Fremtidige trusler Lederen far Naturvernibr bundets l3arentshavkontor, (iunnar Album, mener rap porten nia tolkes riktig. Rapporten tar pa mange punkter tor seg resultatet av en politikk som hører lbrtida til. Det er en fare for nordom radene dersom disse pro blemene tar oppmerksom heten bort fra del som kan bli de fremtidige truslene mot Arktis. slik som oljeutvmn ning. mineralleting, og en liberalisert Fiskeripol mtikk, sier han. Album peker pa at mange av de hestandene som er de finert som truet i rapporten er pa vei oppover i dag. Samtidig som nordomra I tap Dersom Andersson hadde tatt konsekvensen av EU-re glene og hogd trærne hadde han fått 1600 kroner i støtte per hektar. Ved ikke å hogge blir marken B-klassifisert, og Andersson taper 500 kro ner per hektar, i alt kroner. Naboen som har samme type mark har hogd trærne sine og får nå full økono misk støtte for detté. dene er mottagere av en øk ende mengde miljogifter fra andre steder i verden, er de ogsa gjenstand far økende in teresse fra store utenlandske selskaper. virker som om hele den industrialiserte verden har oppdaget ressursene i nord. Det er en trussel, ikke bare mot miljøet, men også mot menneskene som bor der. Det hjelper ikke å verne ti prosent av Finnmarksvid da, dersom resten er lagt Lit til mineralleting, sier Album. Svensk forsikring stiller miljøkrav Unngå PVC-gulv og alkydmaling. Legg gjerne tregulv og linoleumsmatter. Slik lyder noen av anbefalin t.zene fra det svenske far sikringsselskapet Folksam. Selskapet har gitt karakterer til bvgningsmaterialer alt et ter hvor skadelige de er for mennesker og miljø. Na rades entreprenørene som gjør reparasjoner far selskapet til å unnga de miljø- og menneskeskade lige materialene, skriver Dagens Nyheter. Med god hjelp fra miljøog helseeksperter ble det laget en liste med produkter i tre kategorier: «Anbefales». «godtas inntil videre» og «frarades». Syv av de 41 produktene havnet i den siste kategorien. betyr ikke at disse mnaterialene ikke kan brukes. Men hvis det tinnes andre

5 Vi Veitrafikkens Man Når Kanskje Ner Vi Vegvesenets Særlig Utvalget Vi 8 Natur & miljø Bulletin nr nr Natur & miljø Bulletin 9 Mindre avgift på miljøvennlig bil Arild Svalbjørg Svenskene har allerede i flere ar klassifisert biler etter hvor mye nitrogenoksider og flyk tige organiske stofftr de slip per ut. Na 1&eslar Natur vårdsverket at klassi Fiserin gen skal utvides til å gjelde de fleste miljosider ved bi lene. Det skal gjøre det let tere lbr forbrukerne å finne fram til de minst miljø skadelige bilene. Avgiftslet telsen skal gjøre det mer at traktivt I velge de beste bi lene. Fungerer bra gamle systemet vart har fungert bra, men er i ferd OLE P. PEDERSEN ku-kommisjonen har Frem met forslag om nye direktiver som skal begrense utslippene fra biltrafikken. Direktivene skal tre i kraft fra og med ar 2000, og vil også bli gjeld ende for norske trafikanter. Et forslag gjelder krav til ut slipp fra biler, et annet gjel der kvaliteten pa drivstoilit. Naturvarclsverket mener ibrslaget om bilstandard er lbr snevert, og handler stort med a miste sin betydning et ter hvert som ku-kravene til avgassene Fra biler blir stren gere, sier enhetssjef Jan Karlsson i N aturvardsverket. Til å begynne med var det tre klasser av krav en oblig atorisk med de svakeste kravene, og to strengere som ga avgifislettelse. Na er den nest beste klassen blitt inn hentet av (le obligatoriske kravene. Dermed er bare den beste klassen igjen, og heller ikke den vil vare lenge. Likevel har ikke behovet ftw frivillige miljokra falt bort. Halve utslipp vet at det er et veldig stort gap mellom de mest og sett om «gardagens proble mer», som NOx og sot. Må ta helsehensyn problem er nettopp det at den bidrar til sa mange miljoproblemer, kom menterer Mats Olsson, direk tør i Naturvardsverket. ma ta hensyn til hva som forarsaker allergier og pavirker astmatikere og krell tilfeller. Store problemer som drivhusefiekten. bakkenært ozon, frrsuring og over gjodsling rna ogsa vurderes. minst miljovennlige bilene. De beste slipper ut bare rundt halvparten av (le darligste. kan de JårsIL svenske bilene bli iniljoklas sifisert pa denja maten? 98-modellene kan få poeng, sånn at det blir lettere for forbrukerne å velge. Det er optimistisk, men ikke urealistisk. Avgift slettelser kan vi trolig ikke vente sa raskt, sier Karlsson. Na haper han at hele EI) vil innføre det nye. svenske sys temet. Jo mindre utslipp av nitro genoksider, organiske forbi ndelser og partikler, jo bed re poengsum. Jo mindre utslipp av kar bondioksyd (m.a.o. jo la vere drivstoff-forbruk) i forhold til innvendig stør reise, jo flere poeng. påpeker Olsson. Naturvardsverket foreslår overfor den svenske regjerin gen at behandlingen av dette LU direktivet gar sin gang. og at man i stedet bruker kreftene pa a lage et nytt di rektiv snarest. Miljømerking i fare 1 Sverige linnes det ogsa et system for å klassilisere bi lene etter en del miljøkrav. EU-kommisjonens forslag innebærer flere begrensninger ved et sliki system. Om vi ikke far endret dette, står det svenske sy stemet pa spill, sier Olsson. I Norge er (let Vegdirekto ratet og Statens tbrurensning stilsyn (SFT) som vurderer direktiv-lbrslagene fra 1W. Ifølge SFT, som skal se pa di Hele EU il gi et marked som er sa stort at det blir lonnsomt fbr bil Fabrikkene a satse pa å bygge mer miljovennlige bil er. kan det vare på plass? er vanskelig å spektilere. Det kan ga fort, dersom ogsa soreuropeerne ser dette som et middel til a redusere luftforurensningene. Men det kan ogsa ise seg a være helt umulig a fa gjen nom, sier Karlsson. Avgassrensing som virker også ved kaldstart gir plusspoeng, det samme gir mo torvarmer. Jo mer av bilen som kan gjenvinnes når den vrakes, jo bedre poengsum. Lavt støynivå gir pluss poeng. rektivet om dristoffkvalitet, er det ikke klart når en ut talelse fra SFT og Miljovern departementet foreligger. Har ikke fått direktivet Vegdirektoratet har derimot til mm ikke mottatt forslaget om strengere tekniske krav til biler, og har etterlyst papirene hos EFTA sekretariatet. Direktoratet opplyser overfor N&M l3ullelin at en uttalelse vil være unntatt oflèntlighet. Vegdirektoratet mener hem melighold er en fordel for forhandlingene i LOS komi teen. som skal ta stilling til direktivet nar det kommer i endelig, vedtatt form fra ku. Antakelig er direktivet ferdig behandlet i EU i løpet av første halvar I Miljøet glemt på veien SIRI LEHNE NILSEN Siden 1990 har det vært krav m konsekvensutredning KU) dersom et veiprosjekt far store følger Far miljø, naturressurser og samfunn. Intervjuer jeg har gjort viser mangel pa interesse og kunnskap om KU-systemet, bade hos ansatte i kommuner og på veikontorene, sier Charlotte Torp i Norges Nattirvernforbund (NNV). l-iun har skrevet rapporten «Konsekvensutredninger i veiprosjekter i by». ansatte er dessuten skeptiske til kon sekvensutredningene. 13 lant annet mener de en KU er for tidkrevende, og at politikerne allerede har bestemt seg for hvilken løsning de ønsker. Tenker ikke kollektivt Et annet problem Torp peker på i rapporten. er at konse kvensanalysene til Statens Miljøbyråkrater og detalj handlere i Danmark strides om det nordiske miljømerket Svanen. vil ikke bruke Svanen fordi det snur opp ned pa prinsippet om at ftwurenseren skal betale, sier Mogens Werge, miljosjef i detalj-kje den FDI3 til avisa lnfbrma tion. Miljosjefen syns det er for dyrt a bruke Svane-mer ket. Det koster rundt vegvesen ikke ser vei og koll ektivtrafikk i sammenheng, og dermed ikke kan beregne nytten av bedringer i kollek tivtrafikken. Dette pa tross av at rikspolitiske retningslinjer for samordnet transportplan legging stiller krav om at vegvesenet skal vurdere al ternativer til veiutbygging nar veinettet blir overhe lastet. Trenger bindende krav arbeidet med luft forurensning fra veitrafikken gar tregt, sier Torp. -- Plan leggerne pa veikontorene og i kommunene mener dagens regelverk Iår regulering av luft forurensi ngen er lite tro verdig og uhensiktsmessig. Dette er et syn NNV deler, og her ma forurensningsmyn dighetene ta ansvar for snar est å få ryddet opp. Intervjuene bekreftet at foruren sningkriterier ma være j u ridisk bindende får a fa prak tisk betydning. I dag har er kroner å søke om godkjen ning. I tillegg må produsen ten ut med 0,4 prosent av om setningen til en Svane-mer ket vare. Werge mener resul tatet blir dyrere varer for for brukerne. I tillegg mener han at en rekke mindre miljuhe lastende varer ikke vil bli merket lbrdi produsenten syns det er Iår dyrt. Svanemerket er ikke tatt i bruk i Danmark foreløpig, men myndighetene i landet ken veikontorene eller kom munene som mai å holde seg innenfor de veiledende krite riene Iår luftkvalitet som Statens forurensningstilsyn har laget. Det virlcer som om ansatte på veikontorene har bestemt seg for at luftfor urensning er vanskelig, og alltid vil være utenlår deres kompetanseomrade. Dette er underlig med tanke pa at Statens vegvesen sentralt har jobbet med å informere om temaet de siste seks arene. Rapporten baserer seg på intervjuer med tre prosjek tledere hos Statens vegvesen og tre ansatte i kommunenes helseavdelinger i de samme byene. er ikke stort, men jeg mener allikevel det gir gode indikasjoner pa kunnskaper og holdninger, sier Torp. Ikke så ille Kunnskapen om luft tårurensning er varierende, og kanskje ikke god nok. Men veikontorene i en del fylker begynner å få godt med kunnskaper, sier Sidsel Kalås i Statens vegvesen. jobber stadig med saken. Blant annet arrangerer vi i disse dager et todagers kurs om fårurensning fra veitrafikken. I har sluttet seg til ordningen. I Norge, Sverige og Finland har Svanen vært offisielt miljomerket de siste fem arene. John Nordbo i den danske Miljøstyrelsen mener for dyrelsen ikke er stort a brake om. Han papeker ogsa at ingen av de virksomhetene som hittil har gatt med i ordningen, har sluttet å bruke Svanemerket. Dårlige kapitalister

6 Blant - styrket 44 Mer - - Selv (i/ar I 10 Natur & miljø Bulletin nr nr Natur & miljø Bulletin 11. Betaler mer for miljø-strøm Svenske kraftselskaper tjener mer på miljømerket elektrisitet enn atomkraft. Prisforskjellen kan gjøre det enklere å bygge ut miljøvennlige energikilder. AUDUN GARBERG bedrifter er interessen lbr miljornerket elektrisitet voksende. Dette kan jo ogsa ha kommersiell verdi ibr bedriftene. Blant privat personer er derimot interess en mindre, sier Inge Telander, inlormasjonssjef i Stockholm energi. Selskapet leverer elektrisitet til mer enn kunder i Sveriges hoved stad. Bedrifiene som kjøper miljomerket elektrisitet ma punge ut med mer per KWh Uke 4X: Håndbok i kommunal ni I jørevisjon og sluttrapport fra prosjektet Kommunal mi liorevision gis ut pa Kø mnitinelbrlaget - in fo: \estlands forskning desember: GRIP forum 96: Miljøef lbkii itet konkur ransee ne for norske vir ksomheter. Oslo. \lei info: desember: «Controlling carhon and sulphur: international in vestment and trading initia tives». Internasjonal kontbr anse i London. Arr: Royal Institute of International Ati airs (11) (leseniber: Forhandlinger om ny maavtale, Geneve. enn andre. Nøyaktig hvor mye vil Telander ikke rope og summen varierer tor hver enkelt kontrakt. om dette emut ikke utgjør gigantiske summer, hidrar prisibrskjellen til at det i Iiamtiden er enklere a fi nansiere utbygging a energikilder som kan fit merket «bra miljoval», sier Iblander. Tidligere i ar spurte Stock holm energi husholdningene om hvilken energikilde de ønsket a kjøpe strøm fra. 3,5 prosent av privatkundene svarte, og blant disse valgte 51 prosent vannkraft og 28 prosent kjernekraft. I lushold ningene betaler inntil videre samme pris fbr all elek trisitet. Middels interesse Energiselskapet Svdkraft har fitt miljømerket seks TWh, tilsvarende 20 prosent av deres produksjon. Ogsa her ma (le miljøbevisste kundene betale mer for energien. pris/brskjr/h n det nu, aktuelt t,i den a satse pa ( nerikilder som kan bli iniljainerla t? Selvsagt. I ha vi enn bygger i Sverige i dag, er produksjonskostnadene høy ere enn hva vi fir betalt. Skal vi bygge ut mä det skje i takt med at energipnsene stiger, sier informasjonssjef Stig Cl asson prosent er merket Vannkraft bygd for 1996, Drøyt halvparten av inatinn kjopene pa Randers sentral sykehus er av økologiske var er. Andelen har økt gradvis etter at sykehuset i 1990 ble med i et okomat-prosjekt. Ni far pasientene økologiske grønnsaker, inelk, kjøtt, mel, gryn og pasla. Sje1ikonom Bodil Nors sier til (len danske avisen In formation at omleggingen til okologisk mat ikke betyr hø yere utgilier, blant annet for di menyen er blitt bedre til passet hva det er sesong flir. Dessuten har pasientene nesten hver dag fatt mulighet til a velge en vegetarisk rett. Det har en tredel av pasient ene ejort, og her sparer syke luiset penger. hioenergi og vindkraftverk kan fa merket «bra miljoval». Naturskyddsforeningen ax - gjør etter søknad hvem, og hvor mye elektrisitet selskap ene tbr merket. Foreningen har ogsa rett til a fli en revisor til a undersøke at selskapene ikke har solgt mer miljomer ket strøm enn de har produ sert, I dag er mellom ti og Ibmten prosent av den svenske el-produksjonen mil jømerket. Elefanter på p-piller I le lhntene i Kruger nasjonalpark i Sør-Afrika formerer seg raskere enn parken kan tale. Men Ibrsok pa i gi dyr ene p piller har møtt kraftige protester. Lokalbeiblkningen mener det er bedre at de flir jakte pa elefantene. Na1rndrrin Danske pasienter kli mars 1997: forhandlinger om n avtale, Bonn. klima mars: Milüarhete i marknads Ibringen. Konferanse i Sto ckholm. Mer info: Institute for international research All juni: Partskonferanse for avtalen om internasjonal handel med truede arter, Harare. 8. Il. juli: Konferanse om energiet tbk tivitet i indutricn arran geres i New York. Mer info: American Council for an I ier I focient l-cunom. (101 2t) l2. desember: Tredje partskonferanse un der klimakonvensjonen, Kyoto. spiser økologisk mat Danske pasienter setter til livs stadig mer økologisk mat. Uten at sykehusenes matutgifter stiger. tillegg har prisene pa økologiske varer sunket, samtidig som tilbudet er blitt større og mer stabilt, sier Nors til Inlbrmation. I Albertsund komnuine kan man vise til lignende ek sempler. Der spiser alle barna i barnehagen økologisk, til samme pris som for. Tiden Som brukes pa a lage maten er imidlertid litt lenger. Ikke alle institusjoner er like interessert i a kjøpe okol ogisk. Danske opposisjons politikere klager over at bare halvparten av statens institu sjoner har planer for hvordan innkjopene kan bli mer mil jø- og energivennlige. Slike planer skulle vært ferdige innen 1. februar i ar. I fagpressen treffer annonsen din bare de du ønsker å treffe. I fagpressekatalogen treffer du fagpressen. Fagpressekatalogen 1997 er gratis. Be om å få den tilsendt. fagpressen Den Norske Fagpresses Forening Fagpressens lnformasjonskontor lndekshuset, Drammensvn. 40 Rb Solli, N-0230 Oslo Telefon Telefaks

7 Neste en B-BLAD Ettersendes ikke ved varig adresseendring Returadresse: Natur & miljø Bulletin Boks 2113 Grünerlokka 0505 Oslo 12 Natur & miljø Bulletin nr Knebøy, styrkeløft og miljøvern En lege og en lærer ble enige om at mil jøundervisning hører med i SIRI LEHNE NILSEN Høgskolelege Dyre Helge Meen luftet tanken blant de ansatte på NTH, og møtte stor interesse. Lærer Gunnar Br eivik sa seg villig til å ta okologien med i faget «sosi ologiske? og filosofiske emn all høyere ut dannelse. Derfor er årets 80 grunnfags studenter ved Norges ldrettshøgskole (NIH) trolig noen nyanser grønnere enn tidligere kull. er», studentrådslederen for midlet kontakt med Norges Naturvernforbund, og sam men utarbeidet de et under visningsopplegg. Viktig med miljø i idretten Man kan gjøre veldig mye selv, konkluderer Meen. 1Jan tror at miljøundervisning på et eller annet tidspunkt nok ville ha presset seg fram på NIlT. Men det var da ingen grunn til å vente! er viktig å få miljø tankegangen inn i idretten. Den når ut til svært mange barn og unge, og har stor påvirkningskraft. sier han. også på mellomfag I år er det kun gru nnfags studentene som har fått mil jeundervisning - ordning Meen regner med vil bli per manent. studieår prøver vi også å få til et mel lomfagskurs som kan gå mer i dybden og gi rom for diskusjon, sier han. Søppel-nett Gjennom en avfallsbørs på Internett skal det bli lettere for tyske bedrifter å gjen vinne avfijll. Adressen er For å få. tilgang til borsen må man få et passord fra firmaet Waris, et datterselskap av Siemens. En egen europeisk avfallsbørs for plast har adressen og er foreløpig gratis for interesserte surfere. 0IJORD&AANES IILuMINATOR SP!SPALFIMhIA I TEKNISPI SLYSNING i AKZO NOBEL NITO IFPi TRANSPORT L i80ii1 MED LYSENDE KVALI1 ET Tliors Kemiske Fabrikker ORKDAL KOMMUNE 7 Fylkesmannen i Vest-Agder MIIj vemavdelingen Abonnement: Telefon