Samansetningar i norsk og leddeling i ordbøkene

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samansetningar i norsk og leddeling i ordbøkene"

Transkript

1 Samansetningar i norsk og leddeling i ordbøkene Bjørghild Kjelsvik, UiB 1 Introduksjon Det er velkjent at samansetningar utgjer ein stor og uavgrensa del av ordtilfanget i norsk, og i andre skandinaviske og germanske språk, ettersom ein alltid kan lage nye samansetningar. Denne artikkelen tar utgangspunkt i standardordbøkene for norsk, Nynorskordboka (NOB) og Bokmålsordboka (BOB), og dei tilhøyrande databasane i Norsk ordbank, som har fullformlister for bokmål og nynorsk. Om vi går ut frå inventaret i Ordbanken for nynorsk (NNO) og for bokmål (BMO), finn vi at over 60 % er samansetningar. Størstedelen av samansetningane her er leksikalisert materiale, altså ord som faktisk er i bruk. Samansetningar må dukke opp som oppslag i norske ordbøker, men korleis skal dei handsamast? Skal ein grafisk vise at ordet er samansett? Skal ein ta med alt som finst av samansetningar, eller berre eit utval? Korleis skal bøyinga visast? Og kva er eigentleg samansetningar? I BOB og NOB har no alle samansette oppslagsord fått eit delemerke. Merkinga kjem frå ordbankane. Ho er basert på eit arbeid utført i tidsrommet 2012 til 2015 der informasjon om samansetjingsstatus blei lagt på alle lemma i ordbanken. Heile lemmainventaret i kvar ordbank er plassert i to hovudgrupper, simpleksord og toledda samansetningar. Den siste gruppa har i tillegg til delepunkt fått ei grammatisk tagging av kvart ledd. Dei ferdige leddanalysefilene blir jamleg køyrt mot ordbøkene og gir altså leddelings-merking der. Arbeidet med leddanalyse av materialet i ordbanken behandla praktisk kvar grensene skulle gå i overgangen mellom samansetningar, ordliknande etterledd og førsteledd, og reine suffiks og prefiks. Grenseoppgangen var dels basert på tidlegare litteratur om temaet, og dels utvikla innanfor arbeidsgruppa som jobba med leddanalysen. Noko av dette blei presentert på ei dugnadsgruppe om samansetningar og leddeling på MONS 2015, og det følgjande er delvis basert på innlegget mitt der. 1.1 Problemstillingar og forskingsspørsmål I ordboksamanheng har ein ikkje alltid villa ta med alle leksikaliserte samansetningar i ordbøkene, det er for plasskrevjande. Dette er også basert på ideen om at mange samansetningar er sjølvforklarande for språkbrukarane (slik t.d. Aasen ([1873] 2003:Fortalen, s.6-7)). Men det er også klart at mange samansette ord er leksikaliserte samband som slett ikkje er sjølvforklarande og derfor bør stå i ordbøkene. Språkrådet er deleigar av BOB og NOB og har sidan 2001 vore ein aktiv pådrivar for vidareutviklinga av BOB og NOB og av ordbanken (Hovdenak 2013). Dei har hatt eit klart ønske om at leddeling skal visast i nettutgåva. Dette møtte eit ønske om leddanalyse frå det leksikografiske miljøet ved UiO, først og fremst representert ved Oddrun Grønvik (Norsk Ordbok) og Christian-Emil Ore (EDD, Eining for Digital Dokumentasjon). Dei såg på ei systematisk leddeling av lemmainventaret i ordbanken som ei god vidareutvikling av databasane i språksamlingane, også med tanke på bruk i forsking. I denne artikkelen skal eg ta for meg arbeidet med leddanalyse av samansetningane i ordbanken. Den grunnleggande problemstillinga er korleis det meir praktisk retta leksikografiske arbeidet kan brukast i meir teoretisk lingvistikk, men også kva nytte leksikografien har av det leksikologiske arbeidet. Eg går ut frå følgjande forskingsspørsmål: 1. Korleis skal ein forstå samansetningar, og kva teoretisering over samansetningar finst i lingvistisk litteratur?

2 2. Samansetningar i ordbøkene korleis vise oppbygginga? 3. Kva nytte har brukarane av delingsmerke? 4. Korleis utførte vi leddelinga i ordbanken, og kva var resultatet? Eg sjølv har lenge sett at arbeidet med leddanalyse kan brukast til teoriutvikling innanfor morfologi og semantikk. Både leksikaliserte samansetningar og eingongsord er viktige vitne om orddanningsprosessane. Eg kjem inn på ein del slike tema seinare i artikkelen. Andre problemstillingar som eg ikkje har høve til å ta opp her, gjeld den språkteknologiske sida av leddanalysen: Kan dette brukast i arbeidet med å lage ein (betre) maskinell leddanalysator? Kan det vere nyttig for talesyntese? Kan det brukast for å forbetre stavekontrollane og unngå raud strek på samansette ord? 2 Leksikologisk og leksikografisk analyse av samansetningar Korleis skal ein forstå samansetningar? Det er ikkje vanskeleg å sjå at det finst fleire typar komplekse ord, med varierande grad av integrering av delane. Samansetjing av to ord kan ha verknader på semantikken til ledda i det samansette ordet. Korleis skal ein skilje mellom reine avleiingar og samansette ord? Korleis skal ein forstå dei ulike typane og korleis skal dei framstillast i ordbøker? Ein reint leksikologisk analyse har litt andre mål for auget enn ein reint leksikografisk analyse. Der den leksikografiske analysen krev klare kategoriar og generaliseringar som kan fungere i ei ordbok, kan den leksikologiske analysen ha både grovare og atskilleg meir finstila kategoriar og ikkje bry seg med den ordboksmessige nytten i det heile. 2.1 Ord, stammar eller konstruksjon? Om vi no legg avleiingane litt til sides og berre ser på samansetningar, så er eit tilbakevendande tema kva samansetningar eigentleg er samansett av. Er det røter, ord, kjernemorfem eller stammar, og dannar samanstillinga eit ord, eit leksem, ein stamme, eller noko anna? Kva relasjon er det mellom ledda? (Theil 2016; Johannesen 2001; Enger 1995; Faarlund, Lie og Vannebo 1997; Bergenholtz et al. 1997; Booij 2007) Den enklaste forståinga av samansetningar er at ei samansetning inneheld to ord, og i daglegtale er det også slik vi omtalar samansetningar. Men forleddet kan i liten grad seiast å ha ordeigenskapar: det står vanlegvis i ei grunnform og kan ikkje bøyast (Aasen [1864]1965:233; Johannesen 2001:70; Theil 2016). Røter eller kjernemorfem er også foreslått: NLO (1997) definerer ei samansetning som eit ord samansett av to kjernemorfem, dvs. eit «morfem som er en nødvendig del av ethvert substantiv, verb og adjektiv», og som åleine kan utgjere eit ord. Denne tankegangen gjer likevel ikkje utan vidare fullgodt greie for fugeformativar og samansetningsformer (Theil 2016). Kva med å definere ledda som stammar? Ein stamme er den delen av ordet som er konstant i heile bøyingsparadigmet, det kan høve for førsteleddet. På den andre sida blir etterleddet tilsynelatande bøygd i samansetningar, men ein kan også seie at det er samansetninga som blir bøygd, ikkje berre etterleddet. Johannesen (2001) går inn for denne løysinga, som ho kallar stammeleddsanalyse. Alle desse forståingane er baserte på at ei samansetning er byggeklossar sett etter kvarandre. Ei tredje løysing er å sjå på komplekse ord meir heilskapleg, som konstruksjonar. Innanfor leksikografien forstår ein vanlegvis konstruksjonar og konstruksjonsmønster som større einingar enn ord (NLO 1997). Fjeld og Vikør (2008:110) omtalar konstruksjonar som den lausaste typen av ordsamband, altså ein «syntagmatisk forbindelse av minst to graford som hyppig forekommer som en mer eller mindre konstant syntaktisk enhet.» Men i teoriretninga Konstruksjonsgrammatikk innanfor kognitiv lingvistikk finn vi ein annan bruk av konstruksjon som den grunnleggande eininga for å beskrive og analysere naturleg språk. Den blir brukt på fleire nivå i språkbeskrivinga: morfologiske konstruksjonar er systematisk par av form og meining på ordnivå (Booij 2012; Theil 2016). Theil (2016: ) tek særleg for seg den prototypiske norske samansetninga som konstruksjon. Theil listar opp 12 kriterium for denne, 3 fonologiske, 3 semantiske og 6 morfologiske. Dei semantiske kriteria plasserer den prototypiske samansetninga som eit substantiv som inneheld to fonologiske ord, FO1 og FO2, som begge har tydinga

3 ting, og der FO2 er hovud. Arbeidet vårt med leddanalyse av ordbankane gir han rett i att to TING-ord, eller to substantiv, er det vanlegaste innhaldet i ei norsk samansetning: vi fann over 50 % slike N+N-samansetningar i begge ordbankane Konstruksjonar som skjema Skjema er eit mykje brukt omgrep i kognitiv lingvistikk: det kan definerast som eit mønster som uttrykkjer dei sams eigenskapane til eit sett av språklege einingar, slik som ord (Booij 2007:321). Ein kan ein sjå på ordkonstruksjonar som skjematiske: dei er mønster som generaliserer over sett av eksisterande komplekse ord, og som forsyner språkbrukarane med oppskrifter for å danne nye ord. Ordtilfanget i språket er då tenkt hierarkisk oppbygd av skjematiske konstruksjonar på ulike abstraksjonsnivå. Ved å sjå på komplekse ord som skjematiske konstruksjonar, kan ein også gjere greie for korleis ei samansetning som heilskap kan ha eigenskapar som ikkje er føreseielege ut frå ledda, fordi ho kan «arve» eigenskapar som ligg i skjemaet (Booij 2010:543). Innanfor skjema som dekkjer store grupper av leksem, t.d. [[N]+[N] N ]-typen i norsk, kan ein finne ulike subskjema. Eit godt døme på dette er «mat-orda» som Toft (2017) analyserer, der ho finn særskilte fonologiske og morfologiske eigenskapar for ei undergruppe av samansetningar. Det generelle skjemaet er [[A]+[N] N ], altså Adjektiv+Substantiv, medan subskjemaet er [[A]+[mat, drikke] N ]. Ord som rundstykke, flatbrød og raudbete blir uttala med tonelag 1, i motsetnad til andre ord som har rund-, flat- eller raudsom førsteledd, jf. rundjule, runddans; flatbygd, flatseng; raudmaling osb. Subskjemaet [[A]+[mat, drikke] N ] har slik ein fonologisk eigenskap, Tonem 1, som skiljer det ut frå hovudskjemaet der etterleddet ikkje er spesifisert som mat eller drikke. Ein kan vente at nye ord bygd over same lest vil få det same draget, og at t.d. ein ny vin som er blå vil bli omtala som 1 blåvin, ikkje 2 blåvin, med tonelag 1 «arva» frå skjemaet Diakrone og synkrone aspekt Analyseteoriane som er omtala ovanfor er først og fremst synkront orientert, dei svarar på kva element som inngår i samansetningar som synkrone fenomen. Men desse leksema kan også studerast diakront. Ein viktig studie av historisk samansetningsmateriale i norsk ligg føre i Bakken (1998). Bakken peikar på at samansetningar gjennomgår ein leksikaliseringsprosess. Prosessen går frå spontanlaginga som krev ein kontekst for å vere forståeleg, gjennom konvensjonalisering der konteksten spelar stadig mindre rolle, til samansmelting av tydingane, og demotivering. Resultatet er eit arbitrært simpleks-ord utan indre semantisk struktur. Det velkjende ordet fjøs kjem t.d. frå den gamle samansetninga féhús, gjennom fjós i norrønt. Sameleis er stakkar ei samandraging av samansetninga stafkarl. Bakken peikar på ein kronologisk utvklingsakse der startpunktet er ein frase som går over til ei samansetning, som igjen går over til bli eitt ord. Det kan ta mange hundre år å komme til dette endepunktet, og undervegs finst fleire stadium samstundes i språket. (Bakken 1998:122). Leksikaliseringsprosessen er knytt til kvar einskild samansetning, og grip ikkje inn i språksystemet som heilskap. Samstundes tek Bakken også opp ein annan utviklingsakse, der etterledd i samansetningar går frå å vere i bruk som sjølvstendige ord, til å bli avleiingssuffiks. Dette grip på ein heilt annan måte inn i språksystemet som heilskap: Den gangen -skap endret status fra selvstendig stamme til suffiks, måtte først ett eller flere faktiske komposita med -skap som andreledd reanalyseres som bestående av stamme + suffiks. Dette måtte så nedfelle seg i analogiske nylaginger med et suffiks -skap. Hvis dette suffikset på sikt hadde mye sterkere språkgenererende potensiale enn stammen -skap, ville -skap bli å oppfatte som et suffiks. Uten at reanalysen gir seg utslag i analogiske nylaginger, er det vanskelig å tenke seg overgangen til suffiks. Dette henger sammen med at at overgangen fra stamme til suffiks er en overgang fra leksikalsk enhet til grammatisk funksjonsord. (Bakken 1998:123) Dette kallar Bakken ein grammatikaliseringsprosess og viser til Hopper og Traugott (1993). Mange forskarar vil meine at sidan slike suffiks ikkje angår grammatikalske kategoriar som tempus, diatese, tal,

4 person eller aspekt, er det heller ikkje ei grammatikalisering i vanleg forstand som har skjedd (Hüning og Booij 2014:582). Det er også vanskeleg å kalle det leksikalisering, sidan det ikkje gjeld einskildord, men har å gjere med endringar i det leksikalske systemet, jf. Bakken ovanfor. Sjølve prosessen med at eit sjølvstendig ord over tid utviklar seg til eit avleiingssuffiks har likevel vore kjend lenge. Mellomstadiet mellom sjølvstendig ord og suffiks er t.d. omtala i (Aasen [1864]1965:230): Denne [orddannings]maade har tildeels nogen Lighed med Afledningen, da nemlig Slutningsordet i nogle Tilfælle har en saa omfattende eller svævende Betydning at det kun bliver oppfattet som en Endelse; f. ex. i ordet Ungdom, hvor dom kun betegner en Egenskab eller Tilstand. NLO (1997) nemner affiksoid, samansetningselement som formmessig fell saman med frie ord, men som i samansetningar får ei litt anna tyding. Temaet er vidare omtala i mellom anna Meibauer (2013); Hüning og Booij (2014:590); Booij (2007); Ascoop og Leuschner (2006). I sin artikkel peikar Hüning og Booij (2014) på heilskapen, konstruksjonen, som lokus for endringa. Grunntanken deira liknar på Bakkens analyse, men dei brukar omgrepet konstruksjonalisering for prosessen. Dei analyserer t.d. verbalsubstantiv av verb + -er, slik som engelsk baker, driver, eller sender, ved hjelp av dette skjemaet (Hüning og Booij 2014:589): <[[X] Vi er] Nj [Agen/Instrument of SEM i ] j > ( «Substantivet N j inneheld verbet X i og er på ein slik måte at N j er Agens eller Instrument for verbhandlinga X i» (mi lesing av formelen)) I dette skjemaet er det ikkje avleiingssuffikset er i seg sjølv som ber meininga «Agens eller Instrument for verbhandlinga», men ordet som heilskap har denne meininga. Skjemaet spesifiserer både dei føreseielege eigenskapane til komplekse ord av denne typen og også korleis nye slike substantiv kan dannast, ved å skifte ut verbet. Både skjemaet og dei einskilde orda danna med skjemaet vil vere lagra hos språkbrukarane, og inngå i eit nettverk av liknande skjema, underskjema og konkrete leksikalske einingar. I dette ligg endringspotensialet som fører einskilde ord frå status som frie morfem til bundne morfem utan sjølvstendig bruk. Det høver å nemne kort her at dei fonologiske eigenskapane til samansette ord er viktige i den diakrone utviklinga. Ein kan høyre forskjellen mellom to ord uttala i ein frase og dei same to orda uttala som ei samansetning. I samansetningar kan ein skilje ut to fonologiske ord. I diakrone prosessar misser typisk det eine leddet denne statusen som fonologisk ord som ein del av overgangen til simpleks eller til affiks. 2.2 Teori og ordbøkene Leksikologane er nokså samde om at språket til ei kvar tid vil innehalde samansetningar med ulik grad av leksikalisering, og nokre element som er på veg frå grunnord til affiks. Sagt på anna vis, språket inneheld affiks som formmessig liknar på eit grunnord (affiksoid). Dette blir eit grunnleggande premiss også for handsaminga av samansetningar i ordbøker. Sjølv ordbøker som ikkje er eksplisitt historisk dokumenterande må jo omtale orda slik ein kjenner dei frå fortida, medan framtida og til ein viss grad notida ikkje er tilgjengeleg i materialet for ordboka. Leddanalyse av samansette ord stig rett inn i uferdige endringsprosessar i eit gitt tidsvindauge for språket. I den ryddige leksikografiverda blir ein då stilt over for ein del vanskelege avvegingar. Er ei gitt leksikalsk eining ei samansetning av sjølvstendige grunnord, av nokså sjølvstendige samansetningsformer, eller av grunnord og affiks? Kor mykje av desse avvegingane skal ein informere brukarane om? 3 Samansetningar i norske ordbøker Ein vil vente å finne mange samansetningar i deskriptive ordbøker for norsk, sidan dei baserer lemmautvalet på faktisk dokumentert bruk, og samansette ord er ein så stor del av ordtilfanget i norsk

5 (mellom 60 og 70 %). Det er ikkje plass her til å gå grundig inn på dei store deskriptive verka her, men eg omtalar kort Norsk ordbok (NO) sidan dette ordboksverket har gitt ein del føringar for arbeidet med dei normative ordbøkene Bokmålsordboka og Nynorskordboka. 3.1 Norsk Ordbok Det største ordboksverket for nynorsk, Norsk Ordbok i 12 band, er ein direkte arvtakar etter Aasens ordbøker frå 1850 og Aasens ordbok frå 1873 omtalar i definisjonane oppslagsordet når det førekjem «I sammensætning», og tar då med bruk både som førsteledd og etterledd. Han brukar innleiinga «hertil» når han omtalar oppslagsordet brukt som førsteledd. NO har sjølvsagt mange samansetningar med eigne oppslag og full definisjon, på alfabetisk plass. Men i samsvar med tradisjonen frå Aasen er det også ein del samansette ord som er knytt til artiklar for eitt av ledda, sjølv om dei også har eit eige oppslag. Leddelinga i NO er vist med ein bindestrek mellom ledda, både i papirutgåva og i nettutgåva. Delinga er basert på Metaordboka, der alle førekomstane av kvart oppslag er indeksert under éi form (Ore og Wetås 2014:125). Leddelingsinformasjonen i Metaordboka viser førsteledd og etterledd og eventuell fuge, men den er lagt inn ved manuell redigering for kvart ord, ikkje automatisk generert. Det er mogeleg å legge inn grammatisk informasjon om både førsteledd og etterledd i kvar samansetning, men i praksis er det mest etterleddsfeltet som er fylt ut. NO har vidareutvikla dei leksikografiske framstillingsmåtane for samansetningar med to ulike typar samansetningsrekkjer, hertil-rekkje for oppslagsordet brukt som førsteledd, og i sms-rekkje for oppslagsordet brukt som etterledd. Dei to rekkjetypane er eigne funksjonar i redigeringsapplikasjonen for NO. Desse rekkjene blir hekta på artikkelen på tydingsnivå, altså slik at ein legg samansetningar med oppslagsordet til den tydinga som høver best, enten det no gjeld som førsteledd eller etterledd. Vi kan sjå på grunnordet korn og tilhøyrande samansetningar som døme. I NO er det i alt 422 artiklar der korn er førsteledd, og for langt dei flest av desse er det også snakk om korn i kjernetydinga «grasart, eller frukt av grasart, som blir brukt til mat». Dei fleste er også eigne oppslag med forklaring, men nokre står i hertil-rekkjer. I NO unngår ein helst å knytte meir enn 2 samansetningar i hertil-rekkje til kvar tyding i ein vanleg ordartikkel. I staden samlar ein samansetningane i leksikografiske førsteleddartiklar dersom det er mange samansetningar og materialet er rikt. Ein slik førsteleddsartikkel kan igjen vere delt inn etter tyding. Vi finn t.d. at førsteleddsartikkelen for korn- har ikkje mindre enn 20 tydingar med hertil-rekkjer av samansetningar. Alle desse undertydingane har med grunntydinga av korn å gjere, men tar opp tilknytte omgrep, slik som 2. om del av korn, 5. om (del av) mengd, samling el formasjon av (strå frå) korn, og 8. om reiskap brukt ved handsaming eller frakt av korn, osb. Den lengste hertil-rekkja ligg til tyding 6. om handsaming av korn, den har 16 samansetningar frå korndyrking til kornutdeling. Alle desse samansetningane har også eigne artiklar i NO, men utan annan definisjon enn ei tilvising (klikkbar i den elektroniske utgåva) til førsteleddsartikkelen korn-. Ein reknar altså med at brukaren skal kunne få nok informasjon om samansetninga ved å forstå bruken av førsteleddet og eventuelt sjølv finne fram til vidare informasjon om etterleddet. Eit oppslagsord som korn har også rekkjer med i sms-typen. Igjen er rekkjene knytt til den tydinga der samansetningane høver best semantisk, med innleiingsformelen «òg i samansetningar som». Dei etterfølgjande samansetningane har korn som etterledd, og har sjølv eigne artiklar med definisjon, kjelder og døme. Det er interessant å sjå at det er korn som etterledd som har fjerna seg lengst frå tydinga «(frukt av) grasart brukt som mat». Her finn vi t.d. i tyding 5 at korn kan tyde ein «(liten) partikkel, klump som liknar på el minner om korn», altså ein abstraksjon bygt på ein viss likskap med matkornet. Korn i denne tydinga finn vi att i samansetningar som sandkorn, gullkorn, snøkorn, osb. Ein slik metaforisk bruk er nokså vanleg i samansetningar, og peikar ikkje nødvendigvis mot affiksoid-status for ordet (Meibauer 2013:23). 3.2 Bokmålsordboka og Nynorskordboka I Bokmålsordboka og Nynorskordboka (BOB og NOB) finn ein også mange samansetningar som vanlege

6 oppslagsord. Det er ein del fleire samansetningar i NOB enn i BOB. Plassomsynet er nemnt i brukarrettleiinga for BOB som grunn for å ta med berre eit utval av samansetningane i språket. Ein har først og fremst tatt med dei som ikkje utan vidare kan forståast ut frå kjennskapen til kvart av ledda. Andre samansetningar er tatt med som døme på ein type. Endeleg skal utvalet vise bruken av binde-element. BOB nemner også at ein for mange usamansette ord har teke med «bruken av ordet i sammensetninger», i form av samansetningar på eksempelplass i ordartikkelen. Den grunnleggande tanken ser ut til å vere at samansetningane både fortel noko om tydinga og bruken av grunnordet, og at grunnorda gir innsikt i kva samansetningane tyder. NOB har same praksis med samansetningar brukt som døme for grunnord. NOB har likevel med fleire samansetningar enn BOB, sidan det i 1986 ikkje fanst noka større ordbok for nynorsk, i motsetnad til situasjonen for bokmål der ein hadde Tanum (Hovdenak 2014:234). Brukarrettleiinga i NOB er meir fokusert på at samansetningar stort sett har «nakne oppslag», utan informasjon om etymologi, ordklasse eller bøying. Praksisen med «nakne oppslag» var den same i BOB. Ordbøkene nemner altså ei mengd samansette ord innbakt i andre ordartiklar, i tillegg til dei «nakne oppslaga». Det er påfallande i lys av diskusjonen om korvidt samansetningar består av ord, stammar eller anna (sjå nedanfor), at ein slik utan vidare brukar samansette ord som døme på sjølvstendige oppslagsord, ofte utan at dei finst annan stad i ordboka. Ser vi t.d. på pute i BOB, finn vi at fire av fem døme til tyding (1) er samansetningar, sjå Fig. 1. Figur 1 Oppslaget "pute" i Bokmålsordboka (frå nettutgåva) Oppsettet i papirutgåvene av NOB og BOB gjorde at brukaren sjølv måtte slå opp på etterleddet i kvar samansetning for å finne bøyingsopplysningar. God kjennskap til bøyingssystemet ville då spare oppslag, samstundes som det å kunne skilje ut kva som er etterleddet var ein viktig kompetanse i bruken av desse ordbøkene. Morsmåls-kompetanse er dermed nærast ein føresetnad for å ha full nytte av ordbøkene, særleg dersom delingspunktet i kvar samansetning ikkje er markert. Det er slik viktig frå brukarsynstad å merke delepunktet for samansetningar i ordbøker. Det er heller ikkje urimeleg å tenkje seg at brukarane kan ha nytte av merking i fleire komplekse ord ein dei klart samansette ordet. Det gir hjelp til å skilje ut morfem som i neste omgang kan brukast for å forstå og å lage nye ord. 3.3 Markering av delepunktet Det finst ulike måtar å markere delepunktet i samansetningar på. NO brukar ein bindestrek, som vi såg, og her markerast også deling i tre ledd ved å setje ein skråstrek i hovudfuga, som t.d. i korn-band/knut. Papirutgåvene av BOB og NOB har delemerke for ein del av ordtilfanget, i form av ein vertikal strek,, t.d. slik: opp drift; hud avdeling. Dette kunne i teorien gi hjelp til å finne fram til etterleddet som ein må slå opp for å finne vidare opplysingar om bøyinga. Men ofte er plasseringa av delemerket ikkje styrt av ordledd i streng forstand, men av den typografiske oppstillinga. I praksis er delestreken brukt berre i oppslag der ein har ein variant i oppslagsforma, eller der ein har fleire etterfølgjande oppslag med det

7 same førsteleddet. Ein kan då erstatte førsteleddet med ein tilde i dei neste oppslaga slik vi ser i Fig. 2. Figur 2: Bruk av delestrek og tilde (Bokmålsordboka) Mange bokstavstrengar som kan gi plassinnsparing ved å skiftast ut med tilde har fått slike markeringar, av og til med underlege resultat, slik som baby lonar el. ~loniar i NOB Tanum store rettskrivingsordbok Det er verdt å nemne at Tanums store rettskrivingsordbok har hatt ein annan tankegang og metode når det gjeld samansetningar, heilt frå førsteutgåva i For det første har dei med svært mange samansette lemma. Dei har lagt vinn på å ta med ord i faktisk bruk, ikkje berre utval som eksemplifiserer typar. Tanum viste fram til 9. utgåva leddeling som «reir» av etterledd til eit sams førsteledd. Her også var det nakne oppslag som gjaldt, ein måtte sjølv slå opp etterleddet, men ein såg klarare kva den relevante delen av ordet var. Dette er blitt endra i den siste papirutgåva der ein har innført ei streng glattalfabetisk ordning, og der det ikkje lenger finst nakne oppslag utan bøyingsopplysningar. Ein viser no deling med ein vertikal strek, som i Nynorskordboka og Bokmålsordbok (sjå Kjelsvik (2016) for vidare kommentarar.) Samansetningar og delemerke i nettutgåvene I dei eldre elektroniske utgåvene av Bokmålsordboka og Nynorskordboka kunne ein klikke på bøyingskoden i oppslaget og få fram eit generelt bøyingsskjema for ordtypen, men samansette ord hadde ikkje bøyingskode og stod dermed utan bøyingsopplysningar. I nettutgåva frå 2009 (begge ordbøker) var samansette ord ikkje lenger «nakne oppslag», dei hadde bøyingsopplysningar i form av ordklassemerke med bøyingskode (Hoel 2010). Klikk på bøyingskoden førte til eit eksempelord med same bøying. I dei siste utgåvene, 2012 (NOB) og 2013 (BOB) går ordklassemerket til eit fullstendig bøyingsskjema for ordet. Dette er gjort ved at oppslagsorda blir fullt ut generert frå Ordbanken, som jo inneheld paradigme for kvart lemma. Vi får no full bøyingsinformasjon for alle lemma, også samansetningar, sidan alle oppslagsorda i ordbøkene er kopla til ordbanken og hentar dette derifrå (Grønvik og Ore 2014:140). Men nettutgåvene hadde først ikkje noko delemerke. Det var teknisk nokså umogeleg å overføre den typografisk bestemte delestreken i papirutgåvene til eit digitalt format. Særleg Språkrådet som eigar var ikkje nøgd med denne situasjonen, og Arbeidsutvalet for ordbøkene og ordbanken sette i gang arbeidet med å få på plass ein morfologisk delestrek i alle samansette ord, som del av ei større oppgradering av ordbøkene frå For NOB sin del fall dette arbeidet saman med innlegginga av ny rettskriving i alle oppslagsord til august For BOB blei dette lagt inn etter at full oppkopling til ordbanken kom på plass våren Frå august 2012 for Nynorskordboka, og frå januar 2015 for Bokmålsordboka blir alle samansetningar viste med delemerke mellom førsteledd og etterledd. Leddelinga blir generert frå BMO og NNO saman med bøyingsopplysingane for ordet, etter eit stort arbeid med leddelinga av heile ordbanksmaterialet. 4 Leddeling i Ordbanken prosess og resultat Norsk ordbank er databasar utvikla ved Universitetet i Oslo, men også eigd av Språkrådet. Sidan 2016 er «universitetsdelen» overført frå Oslo til Universitetet i Bergen, saman med resten av Språksamlingane. Ordbanken blei først laga for grammatisk tagging av tekstkorpora (Oslo-Bergen-taggaren). Kvart lemma er registrert med eit sett bøyingsparadigme, og desse paradigma genererer automatisk alle bøyingsformer for kvart lemma. Berre paradigme merka som normerte blir synlege i ordboka. Innhaldet er offentleg tilgjengeleg på: Alle oppslag i NOB og BOB finst også som lemma i den tilsvarande ordbanken. I tillegg inneheld

8 BMO eit materiale på om lag lemma innsamla ved IBM rundt Ordbankane for begge målformer har dei siste åra blitt løpande utvida med nytt tilfang. Alle lemma i ordbanken er no vurdert for leddeling, og nye lemma blir fortløpande leddanalysert. Det er dette arbeidet som er tema for resten av denne artikkelen. 4.1 Samansetningar i ordbanken Målet for arbeidet med leddanalyse i Ordbanken har vore å få eit konsistent system der ein har leddeling av samansetningar, men ikkje av grunnord og avleiingar. Sjølv om det berre er sjølve delepunktet som blir vist i nettutgåva av ordbøkene, er oppdelinga basert på ein grundig analyse av orda. I den underliggjande databasen har slik både førsteledd og etterledd fått grammatisk tagging. Substantiv med fleire kjønn har fått ei analyselinje for kvart kjønn, dette gjer at talet på samansette lemma er lågare enn talet på analyselinjer. Ordbanken ligg i same redigeringsapplikasjon som ordbokdatabasane. Alle oppslagsord i Nynorskordboka og Bokmålsordboka må vere kopla til eit lemma i ordbanken for å få tildelt ordklasse og bøying. Kvart lemma er også innført i leddanalysefila for målforma. Nokre tal per 10. mai 2017: Lemmainventar i Ordbanken for bokmål, BMO: lemma, fordelt på simpleks-ord og samansetningar, dvs. om lag 70 % samansetningar Lemmainventar i Ordbanken for nynorsk, NNO: , fordelt på simpleks-ord og samansetningar, dvs. om lag 60,7 % samansetningar Dette viser at mellom 60% og 70 % av ordtilfanget i nynorsk og bokmål er samansetningar, altså utanom reine spontandanningar. Variasjonen i mengda av samansetningar har å gjere med grunnlagsmaterialet ein har hatt til rådvelde Premissa for leddelinga Arbeidet med leddelinga var i første omgang leksikografisk motivert: det var noko som skulle lette bruken av ordbøkene ved å innføre eit delemerke i alle samansette ord. Samstundes var det klart at leddelinga ville ha verdi som leksikologisk arbeidsreiskap og som bidrag til ein mogeleg automatisk leddanalysator for framtida. Sjølv om forståinga av samansetningssystemet i norsk blei klarare ettersom arbeidet skreid fram, var det nokre premiss som låg klare frå starten av. Ein deler berre i to ledd, også i ord med fleire enn to sjølvstendige ordformer Ein skil ut binde-s og binde-e som eigen del i førsteleddet Etterleddet er hovudleddet: ein ventar at samansetninga har same ordklasse som etterleddet Førsteledd modifiserer etterledd, og er inherent attributive eller «adjektiviske» Ein kan ikkje gå ut frå at førsteledd med verbrot + e alltid er ein infinitiv fordi det kan vere samanfall med eit substantiv med svak utgang, eller med e-fuge (jf. trille-bag og trille-kalesje, bade-kar og bad-e-golv ) I nynorsk kjem i tillegg eit formelt hinder for at forledd er infinitiv, ved at den normale infinitivsvekslinga mellom ending på a eller på e ikkje gjeld for forledd Ord som inneheld to attkjennande sjølvstendige ordformer kan leddelast, sjølv om det eine eller begge ledda har endra innhald i høve til den sjølvstendige forma. Eigennamn, og til dels avleiingar av eigennamn, skal ikkje leddelast, sidan namn ofte inneheld element som ikkje finst andre stader og i det heile utgjer ein eigen språkleg enklave. Desse premissa var viktige som rettesnorer for utarbeiding av retningsliner og fasitar for ulike førsteleddsog etterleddstypar.

9 4.1.2 Tidlegare digital behandling av samansetningar Eit tidleg digitalt arbeid med samansetningar i norsk er Fjeldvig og Golden (1988). Om lag på same tid kom hovudfagsoppgåva til Janne Bondi Johannesen, seinare utgjeven som bok (Johannesen 1990). Ho laga ein automatisk leddanalysator på 1990-talet saman med Helge Hauglin og delvis Lars-Jørgen Tvedt (Johannesen og Hauglin (1998)). Leddanalysatoren var ikkje berre ei liste av samansette ord som ein kunne køyre mot ein tekst, den var meint å skulle kunne analysere ukjente leksem i løpande tekst. Den skulle derfor kunne finne både alle mogelege analyser av komplekse ord og dessutan peike ut den beste analysen mellom desse. Analysatoren inneheldt både eit leksikon og grammatisk kunnskap om ordklasse, bøying, stamme og avleiing. Eg tar med nokre døme på reglane for å skilje ut binde-s i leddanalysatoren, henta frå Johannesen og Hauglin (1998): Preferer leksikalsk samansetning framfor samansetning med binde-s, vel øl-skum, ikkje øl-s-kum Preferer samansetning med binde-s framfor samansetning med etterledd av verb som begynner med s-, vel krig-s-maske, ikkje krig-smaske Preferer binde-s framfor etterledd på s-, når forleddet sjølv er ei samansetning, vel storhav-s-tang, ikkje storhav-stang Seinare samarbeidde Johannesen med Paul Meurer om ein leddanalysator for Oslo-Bergen-taggaren. Meurer har vidareutvikla denne analysatoren etter 2001, og det var denne analysatoren Christian Emil Ore i Eining for Digital Dokumentasjon (EDD) brukte til leddelingsarbeidet i BMO og NNO Leddelingsarbeidet frå 2012 Meurers leddanalysator blei teken i bruk for NNO i Den same prosessen blei gjenteken i 2013 for BMO. Innanfor ramma av innlegginga av ny nynorskrettskriving i NOB i 2012 blei det etablert ei arbeidsgruppe for leddelinga under leiing av Christian-Emil Smith Ore ved EDD og Oddrun Grønvik ved Norsk Ordbok. Ei ny arbeidsgruppe under leiing av Ore og underteikna gjorde det same for BOB og BMO i Kvart lemma i BMO og NNO er identifisert med eit nummer (unik identifikator). Dette nummeret blei i den automatiske leddelingsprosessen knytt til ein analyse som også er identifisert med ein unik identifikator. Resultata blei lagt i Excel-filer, og desse kom opp i fleire hundre tusen linjer. Etter den automatiske prosessen hadde ein god del ord fått sin eine rette analyse, men det kunne også vere frå 0 til forslag til analyse for mange lemma. (Prosenten av korrekt analyse er ikkje kjend.) Ein veikskap i taggeprosessen var at analysatoren ikkje henta relevant ordklasseinformasjon om kvart lemma direkte frå ordbanken via lemma-id. Dette gjorde at ein god del irrelevante analyseforslag kom opp. Under arbeidet med manuell gjennomgang av leddanalysen, hadde vi heile tida ordbanken framme for å sjekke ordklasse og bøyingsparadigme der. Ettersom analysatoren i utgangspunktet var tenkt brukt i løpande tekst, hadde den også ein del tagging for bøygde former som ikkje høvde så godt i ordbokformatet der dei fleste oppslag er i grunnform. Det var difor nødvendig både å arbeide med sjølve taggesystemet, og å gå gjennom filene manuelt for å fjerne overgenerering og rette leddanalysen der analysatoren hadde gitt feil resultat. Mellom anna ønsket om å kunne bruke leddanalysen til andre formål enn innføring av eit delemerke i ordbøkene, gjorde likevel at ein ikkje valde ei minimumsløysing i taggesystemet. 4.2 Taggesystemet Alle lemma i kvar ordbank skal stå i leddanalysefila, også avleiingar og ord som ikkje er samansette. Usamansette ord har inga grammatisk tagging i leddanalysetabellen. Taggane er for det meste engelskspråklege, og er vanleg brukte i ymist korpusarbeid, med unntak av taggane Føreledd og Føreledd_V (sjå nedanfor). Ledda og taggane står i ein samanhengande tekststreng, der ledd og taggar er skilde frå kvarandre med eit plussteikn. Taggane har stor førebokstav. Ledda blir skrivne med minusklar, med mindre ein majuskel inngår i skrivemåten. Taggen for deling er Seg, dvs. Segmentation, den markerer delepunktet i samansetninga.

10 4.2.1 Bruken av dei ulike taggane Både førsteledd og etterledd har fått ordklassetagg i analysen, men etterleddet har meir utførleg informasjon enn førsteleddet. Eventuelle fugeformativ og andre særlege trekk ved førsteledd i samansetningar blir alltid notert før Seg. Analysen hadde eigne Juncture-taggar for å spesifisere fuga, slik som SJuncture og EJuncture. Fuga i seg sjølv blir ikkje skriven i tillegg. Systemet tillèt også negative fuger, altså bortfall av ein bokstav ved tre like konsonantar. Desse fugene har forma NegXJuncture, der X blei skifta ut med den konsonanten som skulle bort. Ei tredje gruppe taggar blei brukt til teikn som kan inngå i eit ord utan å vere ein bokstav, slik som bindestrek (Hyphen) og mellomrom (Space). Tabell 1 viser ordklassetaggane. Tvitydige førsteledd, og førsteledd med ei særleg samansettingsform, blei tagga med Føreledd som ordklasse. For bokmål blei også taggen Føreledd_V innført. Tagg Ordklasse Tagg Ordklasse Noun Substantiv Det Determinativ V Verb Pron Pronomen Adj Adjektiv Prop Proprium Adv Adverb Føreledd Sms-form el. uviss ordklasse Conj Konjunksjon Føreledd_V Verbalt førsteledd (bokmål) Subj Subjunksjon Pref Prefiks Inter Interjeksjon Abbr Forkorting Tab. 1: Ordklassetaggane Tabell 2 viser taggar for bøyingsinformasjon og for informasjon om undergrupper i ordklassane. Substantiv blei tagga for kjønn. Substantiv med fleire kjønn fekk eit tilsvarande tal analyselinjer, det gjeld mellom anna den store gruppa substantiv med både hankjønns- og hokjønnsbøying. Ei stor gruppe adjektiv har eit skilje mellom nøytrumsform og ei sams form for maskulinum og femininum, der er tagginga N og MF. Tagg Tilstand Tagg Tilstand F Femininum Indef Ubunden M Maskulinum Pos Positiv N Nøytrum Comp Komparativ MF Ikkje-nøytrum (adj) Sup Superlativ Sg Singularis Dem Demonstrativ Pl Pluralis Quant Kvantifikator Def Bunden Poss Possessiv Tab. 2 Taggar for kjønn, tal, gradbøying og determinativtype I tabell 3 er det nokre døme på analyser av samansette ord i bokmål. Ord som adventstid og barnevogn har to kjønn og får to linjer. Ordet musikkorps viser bruken av negativ fuge. Systemet generer ikkje den vanlege delestreken i slike høve, men det lagar ei visingsform med bindestrek som skil konsonantane, musikk-korps, i tillegg til forma med negativ fuge. Samansetning leddorm nistirre adventstid adventstid Leddanalyse ledd+noun+seg+orm+noun+m+sg+indef ni-+pref+seg+stirre+v advent+noun+sjuncture+seg+tid+noun+f+sg+indef advent+noun+sjuncture+seg+tid+noun+m+sg+indef

11 barnevogn barn+noun+ejuncture+seg+vogn+noun+f+sg+indef barnevogn barn+noun+ejuncture+seg+vogn+noun+m+sg+indef musikkorps el. musikk-korps musikk+noun+negkjuncture+seg+korps+noun+n+sg+indef innskrumpet inn+adv+seg+skrumpet+adj+pos+sg+indef stakkånda stakk-+føreledd+seg+ånda+adj+pos frysetørke fryse-+føreledd_v+seg+tørke+v Tab. 3: Analyse av nokre lemma i bokmål 4.3 Avleiing eller samansetning? Den vanlegaste typen samansetningar er eit samband mellom to morfem som kvar for seg er sjølvstendige ord. Som påpeikt i Theil (2016) består den prototypiske samansetninga av to substantiv.. Den manuelle gjennomgangen førte likevel raskt til at ein identifiserte ei stor gråsone mellom ytterpunkta samansetning og avleiing. Samansetning er, saman med andre ordlagingsprosessar, omtala i mange norske grammatikkar, m.a. Beito (1970), Leira (1992) og Norsk referansegrammatikk (Faarlund, Lie og Vannebo 1997). Det har vore gjort ein god del kartlegging og kategorisering av avleiingselement, stammar, grunnord, samansetningar og fuger. Det finst slik ei viss semje om desse kategoriane i norsk, sjå t.d. kapitlet om orddanning i NRG (Faarlund, Lie og Vannebo 1997:53-186) og i Fjeld og Vikør (2008:39-53). Dette er avspegla i BOB og NOB i form av eigne artiklar for forledds- og etterleddsartiklar som presenterer prefiks og suffiks i norsk. For oss som skulle leddele ordbanken var den første oppgåva etter den maskinelle køyringa å gå gjennom alle desse artiklane i ordbøkene. Målet var å identifisere dei forledda og etterledda som skulle føre til leddeling, i motsetnad til dei som ikkje gjorde det. Pål Kristian Eriksen og eg gjorde dette for NNO, og eg gjorde det åleine for BMO, etter same retningslinjer som for NNO. Den første fordelinga blei i begge høve tilpassa etter kvart som ein såg nærare på materialet. I BOB: I NOB: 361 forleddsartiklar (a-) 322 etterleddsartiklar (-a) 427 føreleddartiklar (a-) 415 etterleddartiklar (-a) Tab. 4: Artiklar for andre oppslag enn sjølvstendige ord i BOB og NOB (2015) Etterleddsartiklar, også reine avleiingssuffiks, har vanlege ordklassar, men føreleddartiklane har fått eigne «ordklassar»: prefiks og i samansetning (i sms) (nokre få føreleddartiklar har fork. for forkorting). Oppretting av desse klassane må sjåast i samband med den generelle oppgraderinga av ordbøkene, der Språkrådet ønskte at alle oppslag i ordbøkene skulle ha ordklassemerking. Dei blei først oppretta for NNO/NOB i 2012 i samband med det særlege arbeidet for å innføre ny rettskriving, og seinare lagt til i BMO/BOB då oppgraderingsarbeidet kom i gang att der i Leddelingsevne Arbeidsgruppa utforma omgrepet leddelingsevne for å gruppere affiks-artiklane i ordbøkene. I ei diakron beskriving vil leddelingsevna til eit gitt element minke i takt med endringa frå eit klart sjølvstendig ord til eit avleiingsaffiks. I ei tilnærma synkron beskriving av ordtilfanget i to standardordbøker, må ein bestemme kvar på skalaen kvart affiks er, og leddelingsevne blir ein meir fådelt kategori. I gjennomgangen av alle føreledd- og etterleddsartiklane blei dei delt inn på følgjande vis: 1. Førsteledd og etterledd utan leddelingsevne 2. Førsteledd og etterledd med leddelingsevne

12 3. Blandingsgruppe der nokre ord med eit visst affiks blir leddelte, men ikkje alle Gruppe 1 inneheldt affiks med framandspråkleg opphav slik som be-, peri-, og heimlege affiks med avbleikt tyding og redusert form som leg/-lig, -dom, -leik og -heit/-het. Når det gjeld affiks med framandspråkleg opphav, er desse oftast komne inn i språket ved lån av komplekse ord frå andre språk, og tilhøyrer ikkje det morfologiske systemet i norsk (Booij 2007:19), sjølv om dei sekundært kan få ei slik utvikling og då komme i gruppe 3. Gruppe 2 inneheldt heimlege affiks med tydeleg semantisk innhald og form som ligg nær sjølvstendige ord, slik som jam-, mid-, -riks, -øygd/-øyd. Gruppe 3 inneheldt affiks som utløyser leddeling når dei står saman med eit anna fullverdig ledd, men ikkje saman med andre avleiingsmorfem eller orddelar utan status som sjølvstendig ord. Her måtte ein vurdere ordet som heilskap for å vite om ein skulle leddele eller ikkje. Til dømes utløyser prefikset mini- leddeling i ord som minibuss, men ikkje i ord som minimalisme. Dei heimlege affiksa i gruppe 3 er typiske avleiingsaffiks, og fører då ikkje til leddeling. Bak desse inndelingane låg det nokre (då tildels uformulerte) tankar om kva samansetningar inneheld og korleis nye ord kan oppstå ved å gå frå å vere innlånte prefiks til å bli sjølvstendige ord. Avsnitt 2 ovanfor inneheld ein del teori som eg no ser kan danne grunnlag for desse inndelingane, men ein del av dette var ikkje eingong publisert då. Målet vi hadde på dette stadiet i 2012 var å få fram fasitar som kunne brukast som arbeidsreiskap i det praktiske arbeidet med leddelinga, slik at det blei konsistent gjort Etterledd Etterleddet har i dei fleste høve sams ordklasse med heile samansetninga. Det var heile tida nødvendig i sjekke kvart lemma mot ordklasseinformasjonen i ordbanken, for å sjekke kva ordklasse som gjaldt for samansetninga, særleg dersom etterleddet hadde ei tvitydig form som kunne gå til fleire ordklassar. Eit døme var det noko sjeldne lemmaet slipphale (BMO), som ingen av leddelarane kjende frå før. Kva slag hale kunne det vere, var det snakk om firfisler, kanskje? Men så var det altså eit verb, som viste seg å ha å gjere med det å hale båtar på slipp. Unntak frå regelen om at etterleddet i ordklasse og bøying følgjer samansetninga som heilskap, gjeld særleg funksjonsord, slik som samansette adverb og preposisjonar. Eit døme er hvoretter i bokmål som har ordklassen subjunksjon, sjølv om etterleddet -etter fell saman med ein preposisjon. I slike høve blir etterleddet innleia med ein bindestrek i leddanalysen, for å markere at det er annleis enn den vanlege forma av ordet. Samansette verb, adverb, preposisjonar, subjunksjonar, konjunksjonar og interjeksjonar blir tagga berre for ordklasse. Samansetningar der sisteleddet er eit partisipp blir tagga som adjektiv. Tagginga av substantiviske etterledd viser ordklasse, og bøyingsinformasjon som kjønn, tal, og bestemtheit. Sjølv om langt dei fleste lemmaa er innført i ordbanken i eintal og ubunden form, er det likevel nokre som er ubøyelege, eller fleirtal og/eller bunden form, så denne spesifikasjonen var nødvendig. Ubøyelege substantiv blir tagga berre for ordklasse, eventuelt også kjønn. Adjektiv blir tagga for gradbøyingsstatus, kjønn, tal, og bestemtheit. Ubøyelege adjektiv blir berre tagga med ordklasse og gradbøyingsstatus. Analysearbeidet førte til identifisering av over samansette adjektiv i nynorsk og over i bokmål. Ei stor gruppe av desse adjektiva (1420 førekomstar i BMO og 1888 i NNO) har etterledd som ikkje er sjølvstendige ord, men som likevel har leddelingsevne (gruppe 2). Gode døme på «nesten-ord» kjem frå etterledda i gruppa av ord som omtalar kroppsdelar, slik som stivnakka / stivnakket, hardhendt, firføtt, blåøygd / blåøyd. Ofte har dei også eit historisk opphav som sjølvstendig ord, som til dels framleis finst i norske dialektar (Theil 2016:249). Ei anna typisk gruppe av samansette adjektiv er ubøyelege adjektiv som endar på -s, og har eit talord (determinativ) som førsteledd, slik som treroms, firedels, totakts (286 førekomstar i BMO og 318 i NNO). Sjølv om etterleddet i samansetnigar av denne typen ikkje er sjølvstendige ord, er dei likevel konseptuelt og fonologisk innhaldsrike, og ligg i form og innhald nær sjølvstendige ord. Slike etterledd blir innleidde med ein bindestrek i leddanalysen. Ei tredje gruppe er ord med etterledd som messig, -aktig og holdig / -haldig. Dei ligg svært nær reine

13 avleiingsuffiks, men blei vurdert å ha nok semantisk innhald til at dei kunne leddelast. Her var tankegangen også at det ville vere verdifullt for ordboksbrukarane å få delepunktet markert i desse orda. Adjektiv med utgang på bar blei derimot ikkje leddelte, fordi førsteleddet i dei fleste tilfelle her framstod som ei verbrot, ikkje eit verb i morfologisk grunnform. Vi leddelte heller ikkje for leg / -lig, sidan dette er eit suffiks med svært avbleikt meining som har endring av ordklasse frå substantiv til adjektiv som hovudfunksjon. Ordbanken har i utgangspunktet ingen informasjon om tydinga til eit lemma, og det er mange tilfelle der eitt lemma i ordbanken er kopla til fleire artiklar i ordboka. Slike polyseme lemma er uproblematiske så lenge dei ikkje inneheld ulike ledd. Eit døme på to lemma som inneheld ulike ledd og dermed ikkje er polyseme, er I islag og II islag. I islag gjeld eit lag av is, og blir delt is lag. Homografen II islag gjeld veving, og blir brukt om tråden ein slår inn som veft i renningstrådane, og leddelt som i slag. I lemmalista i ordbanken framstår desse orda som heilt like i form og bøying, men leddanalysen innfører ein formell skilnad, og stør oppunder delinga i to artiklar i ordbanken og ordboka Førsteledd Førsteledda var generelt vanskelegare å bestemme enn etterledda. Som teorigjennomgangen i avsnitt 2 viste, er førsteledd djupare integrert i heilskapen enn etterleddet. Dei er usynlege for andre syntaktiske ledd og står derfor typisk i «morfologisk grunnform», altså utan vidare bøyingsinformasjon. Dei er med i setninga berre i kraft av å vere samanbundne med etterleddet innanfor rammene av det samansette ordet. Vanlege samansetningar av to grunnord blir tagga med ordklasseinformasjon også på førsteleddet. Ein spesifiserer ikkje vidare med kjønn eller bøyingsinformasjon dersom ordet står i grunnform. Har det ei form som inngår i bøyingsparadigmet for ordet, legg ein til dei nødvendige taggane for å vise kva bøyingsform det er snakk om. Som for etterledda finst det ei stor gruppe av avleiingsprefiks med avbleikt fonologisk og konseptuelt innhald. Slike prefiks gjer at orda kan reknast som heilskapar som ikkje treng leddeling (gruppe 1-prefiks). Ei stor gruppe her er ord med prefiks av utanlandsk opphav (latin, gresk, tysk). Slike prefiks har komme inn i språket via lånorda der dei finst, og inngår ikkje i det vanlege affikssystemet på same måte som andre prefiks. Over tid kan likevel slike framande prefiks bli skilt ut som meiningsberande morfem med ein meir sjølvstendig status. I nokre høve kan eit prefiks som vanlegvis ikkje utløyser leddeling, slik som «mini-» i «miniatyr», «minimum», likevel bli rekna som forledd i ord som «mini bil» og «mini skjørt», jf. gruppe 3 i avsnitt ovanfor. Prefiks av heimleg opphav har oftare eit tydelegare konseptuelt innhald som profilerer heilskapen på visse føreseielege måtar, og som ligg formmessig nær eit sjølvstendig ord. Desse kan derfor utløyse leddeling (gruppe 2-prefiks). For alle grupper førsteledd gjeld det at det også må vere eit attkjennande etterledd med leddelingsevne (sjølvstendig ord, eller suffiks frå gruppe 2) i ordet før ein deler det. Ein skriv førsteleddet utan etterfølgjande bindestrek der tagginga er Noun, Adj eller liknande, altså sjølvstendige ordformer med klar ordklasse. Ein skriv det med etterfølgjande bindestrek i analysen når tagginga er Føreledd, Føreledd_V eller Pref. Som for etterledda, vil mange førsteledd ha eigne artiklar i ordboka, med artikkeltypen Føreleddartikkel (NOB) eller Forleddsartikkel (BOB). Slike artiklar har ikkje ordklasse og bøyingsinformasjon i vanleg forstand, men får ein av desse to «ordklassane»: i sms (i samansetning, dvs. Føreledd eller Føreledd_V) eller Pref (prefiks). Som eg nemnde under avsnitt 3.1 om Norsk Ordbok, blir «ordklassen» i sms blir brukt for leksikografiske førsteledd, ordbokartiklar som gir ein kort omtale av eit grunnord brukt som førsteledd, og så listar opp ei rad vanlege samansetningar med dette leddet, utan vidare definisjon Taggane Føreledd og Føreledd_V Arbeidsgruppene for leddelinga strevde for å komme fram til gode termar for nokre av taggane. Frå gammalt har ein på nynorsk kalla det første leddet for føreledd, på bokmål forledd. For leddelinga i NNO

14 starta ein då å bruke Føreledd som tagg for førsteledd som ikkje kunne nærare bestemmast med ordklasse, eller som hadde ei særskilt samansetningsform. Ein vidareførte så denne taggen for leddelinga i BMO. Alle førsteledd tagga som Føreledd blir avslutta med ein bindestrek. Føreledd-taggen har fleire bruk: 1. Om ei særskilt ordform som berre finst i samansetningar, men som har eit sjølvstendig ord som «normalform» (engelsk term: initial combining form). Døme: forma vass- for vann/vatn i samansetningar. Bokmål har t.d. både vannavgift og vassavgift, nynorsk har berre vassavgift. 2. Om ordform med tvitydig ordklasse: t.d. verb med infinitiv på e og substantiv med svak utgang, eller med e-fuge (engelsk term: first compound constituent). Desse formene kan ikkje formelt skiljast frå kvarandre. Døme: trille- i ord som trillebår, trillehjul, trillekalesje, bade- i ord som badekar og badegolv, anke- i ord som ankesak og ankefrist 3. Om førsteledd som sjeldan førekjem åleine, men som er semantisk og fonologisk «tunge», utan å ha eit sjølvstendig ord som «normalform». Døme: etterkrigs- i ord som etterkrigstid, etterkrigslitteratur; alpe- i ord som alpehorn, alpelue. Det var i nokre høve mogeleg å bruke semantikken i orda til å disambiguere førsteleddet, og dermed ikkje nytte seg av den depresiserande Føreledd-taggen. Til dømes blei samansetningar med blå som førsteledd tagga enten med blå+adj eller blå-+pref, der blå+adj viste til fargen blå som i blåklokke og blåkval, medan blå-+pref viser til bruken av blå- som eit forsterkande element i ordet (nekte vs. blånekte). Men dette er ikkje mogeleg å hjelpe seg med i alle samansetningar med tvitydige førsteledd. Eit godt døme er samansetningar med trille som førsteledd: I trille f1 m1/f2 gammaldags, firehjula vogn som ble trekt av hest; type barnevogn II trille f1 m1/f2 i musikk, raskt skifte mellom to nærliggande tonar III trille v1 la rulle, skyve rundt; skyve på hjul. I samansetningar: trillebord bord som kan trillast trillepike jente som trillar småbarn i vogn trillekalesje kalesje på trille (hestekøyretøy; barnetrille) trillehjul hjul på trille (del av heilskap), eller hjul som trillar (karakteristisk eigenskap)? I leddelinga for nynorsk blei tanken om særskilt samansetningsform brukt som eige kriterium ved leddeling av ord der førsteleddet kan vere eit verb. Dei fleste verba på nynorsk har både -a og -e som ending i infinitiv. Dei har likevel berre e-form som førsteledd i ei samansetning. Ein kan derfor sjå dette som ei særskilt samansetningsform, jf. pkt. 1 ovanfor. I bokmål er det ikkje mogeleg å ha infinitiv på a, dermed fall denne formelle grunnen bort. I høve der det ikkje finst eit tilsvarande substantiv med svak utgang eller med e-fuge, og der det konseptuelle innhaldet i ordet peikar mot verbet, godtok vi derfor ein variant som vi kalla Føreledd_V. Denne taggen er førebels ikkje tatt i bruk i leddelinga for nynorsk. Førsteledd som ikkje endar på trykklett e og som ikkje fell saman med former i andre ordklassar, slik som gå eller sy, er tagga som Verb, i både bokmål og nynorsk. Døme er ord som grovillig, drahjelp, synål. Det er ikkje vanskeleg å sjå at tagginga ikkje er heilt konsekvent når det gjeld verb og verbliknande førsteledd. Maskinstyrte prosessar må ha stringente reglar, og dersom ein ikkje klarar å formulere reglar som gjer greie for alt i eit visst materiale, må ein heller ta eit steg tilbake og lage ein kategori som rommar alle variantane. 5 Konklusjon Eg har her gjort greie for korleis arbeidet med leddanalyse av alle samansette ord i BMO og NNO gjekk

Samvirket mellom ordbank og ordbok

Samvirket mellom ordbank og ordbok Samvirket mellom ordbank og ordbok og spørsmålet om namn på delane Christian-Emil Ore og Oddrun Grønvik 11. april 2011 Ny Powerpoint mal 2011 3 Oppgradering, oppkopling og kvifor! Norsk ordbank (bokmål

Detaljer

Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3

Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Oppgåver til side 130 Oppgåve B Kommenter forholdet mellom omgrep. a) Morfem, leksikalsk morfem, grammatisk morfem, bøyingsmorfem og avleiingsmorfem.

Detaljer

Samlingsdatabasane. I denne presentasjonen vil de få sjå Eit felles brukargrensesnitt Døme på nokre databasar frå ulike fagområde

Samlingsdatabasane. I denne presentasjonen vil de få sjå Eit felles brukargrensesnitt Døme på nokre databasar frå ulike fagområde Samlingsdatabasane Samlingsdatabasane er ei samlenemning på alle databasane som Eining for digital dokumentasjon ved Universitetet i Oslo har laga. Samlingsdatabasane inneheld data frå fagområde som arkeologi,

Detaljer

Morfologioppgåva om Kongo-swahili

Morfologioppgåva om Kongo-swahili Morfologioppgåva om Kongo-swahili Aronoff & Fudeman: What is Morphology? Ch. 1, oppgåve 14. Merknader skrivne av Rolf Theil. 1. Subjektsprefiks m.m. Sjå fyrst på dei 6 orda i (1), dvs. alle orda som tyder

Detaljer

Leksikaliseringsprosessar i samansette verb: Adjektiv eller partisipp?

Leksikaliseringsprosessar i samansette verb: Adjektiv eller partisipp? Leksikaliseringsprosessar i samansette verb: Adjektiv eller partisipp? Bjørghild Kjelsvik Nynorskordboka SPRÅKRÅDET / UIO NFL OSLO 2013 23.08.2013 1 Partikkelverb: Partikkelverb i norsk kan delast i to

Detaljer

Utvida rettleiing til søk i nynorskkorpuset

Utvida rettleiing til søk i nynorskkorpuset Utvida rettleiing til søk i nynorskkorpuset 1 Søk på ordform For å søkje på ordform, set ein hermeteikn rundt søkjeordet: "bil" Gløymer ein hermeteikna, får ein ikkje tilslag. 2 Trunkerte søk Ein kan også

Detaljer

Kva rolle skal språkinfrastrukturen ha i gjennomføringa av norsk språkpolitikk? Åse Wetås, språkdirektør Bergen,

Kva rolle skal språkinfrastrukturen ha i gjennomføringa av norsk språkpolitikk? Åse Wetås, språkdirektør Bergen, Kva rolle skal språkinfrastrukturen ha i gjennomføringa av norsk språkpolitikk? Åse Wetås, språkdirektør Bergen, 11.4.16 Det korte svaret Den store språkinfrastrukturen for norsk språk og norske namn («språksamlingane»)

Detaljer

Å løyse kvadratiske likningar

Å løyse kvadratiske likningar Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit

Detaljer

Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN

Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN Ordklasser Inndelingen ORDKLASSEINNDELINGEN Hvorfor lære om ordklasser? Viktig del av den grammatiske språkbeskrivelsen Forstå bøyningsmåter skrive korrekt Innsikt i hvordan norsk skiller seg fra andre

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2017 Rapport om målbruk i offentleg teneste 17 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over

Detaljer

Å utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur

Å utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur Å utforske nynorsk gjennom skjønnlitteratur Dette opplegget, som handlar om å kunne jobbe med nynorsk i eit komparativt perspektiv og finne reglar for korleis nynorsk er bygd opp, er blitt til i samarbeid

Detaljer

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg

Fyll inn datoar i rutene etter kvart som du set deg mål og når dei. Mitt mål Språk: Dette kan eg Lytting C1 Eg kan følgje eit munnleg innlegg eller ein samtale av noka lengd, sjølv når innhaldet er ustrukturert og det ikkje finst nokon tydeleg raud tråd. Eg kan forstå eit stort spekter av idiomatiske

Detaljer

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar

INF1820: Ordklasser 2014-02-13. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar. INF1820: Ordklasser. Arne Skjærholt. 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Arne Skjærholt 13. februar Ordklasser Ordklasser Ordklassene er bindeleddet mellom ordet (det morfologiske nivået) og syntaksen (setningsstrukturen). Det kan bestemme hva slags

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2018 Rapport om målbruk i offentleg teneste 18 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 4 Korte tekstar (1 sider) og lengre tekstar (over

Detaljer

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene

Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Fagfornyelsen - andre runde innspill til kjernelementer i skolefagene Uttalelse - Utdanningsforbundet Status: Innsendt av: Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2015

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2015 Rapport om målbruk i offentleg teneste 21 1 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 4 Nettsider... 4 Figur 1 Nynorskdel på statlege nettsider, i

Detaljer

Jan Terje Faarlund [Norsk Ordbok, baand VIII] Norsk ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske

Jan Terje Faarlund [Norsk Ordbok, baand VIII] Norsk ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske LexicoNordica Forfatter: Anmeldt værk: Jan Terje Faarlund [Norsk Ordbok, baand VIII] Norsk ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. baand VIII. Mugg-ramnsvart. Oslo: Det norkse

Detaljer

I denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att.

I denne oppgåva skal me lage eit enkelt spel der pingvinane har rømt frå akvariet i Bergen. Det er din (spelaren) sin jobb å hjelpe dei heim att. Pingviner på tur Skrevet av: Geir Arne Hjelle Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Scratch Tema: Blokkbasert, Spill Fag: Programmering Klassetrinn: 1.-4. klasse, 5.-7. klasse, 8.-10. klasse Introduksjon

Detaljer

Oppgåver til kapittel 3

Oppgåver til kapittel 3 Oppgåver til kapittel 3 Oppgåver til side 130 Definer og gje døme på dei følgjande sentrale omgrepa: a) Morfem b) Leksikalsk morfem c) Grammatisk morfem d) Leksem e) Rot f) Stamme g) Bøyingsmorfem h) Avleiingsmorfem

Detaljer

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo

. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk. Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo .. Grammatiske problem med å beskrive ordklassen adverb og setningsleddet adverbial i norsk Sverre Stausland Johnsen Universitetet i Oslo stausland.johnsen@iln.uio.no Universitetet i Stavanger 15. januar

Detaljer

«Et rikholdig ordtilfang uten å ville øve press i noen retning» om Tanums store rettskrivningsordbok

«Et rikholdig ordtilfang uten å ville øve press i noen retning» om Tanums store rettskrivningsordbok «Et rikholdig ordtilfang uten å ville øve press i noen retning» om Tanums store rettskrivningsordbok Bjørghild Kjelsvik Boye Wangensteen (red.): Tanums store rettskrivningsordbok. 10. utgave. Oslo: Kunnskapsforlaget

Detaljer

Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag

Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag SLUTTPRØVE 2111 GRAMMATIKK OG PRAGMATIKK og 2119 GRAMMATIKK OG PRAGMATIKK, nett- og samlingsbasert 07.05.2014 Tid: Målform: Sidetall: Hjelpemiddel:

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2014

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2014 Rapport om målbruk i offentleg teneste 214 Innhald Om rapporten... 3 Forklaring til statistikken... 3 Resultat frå underliggjande organ... 3 Nettsider... 3 Figur 1 Nynorskdel på statlege nettsider, i prosent...

Detaljer

INF1820 INF1820 2013-02-14. Arne Skjærholt INF1820. Arne Skjærholt

INF1820 INF1820 2013-02-14. Arne Skjærholt INF1820. Arne Skjærholt Arne Skjærholt Quatrième leçon Arne Skjærholt Quatrième leçon µορφή - form λόγος - lære Morfologi er det laveste meningsbærende nivået i språk. Fonologi og fonetikk er lavere nivåer, men de er ikke meningsbærende

Detaljer

1.8 Binære tal DØME. Vi skal no lære å omsetje tal mellom totalssystemet og titalssystemet.

1.8 Binære tal DØME. Vi skal no lære å omsetje tal mellom totalssystemet og titalssystemet. 1.8 Binære tal Når vi reknar, bruker vi titalssystemet. Korleis det verkar, finn vi ut ved å sjå på til dømes talet 2347. 2347 = 2 1000 + 3 100 + 4 10 + 7 Dersom vi bruker potensar, får vi 2347 = 2 10

Detaljer

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 www.stavanger-kulturhus.no Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 Eksempel på eksamenssvar 2 1 LES NYNORSK I 30 MINUTT KVAR DAG DEN NESTE VEKA 2 SKRIV PÅ

Detaljer

Refleksjon og skriving

Refleksjon og skriving Refleksjon og skriving I denne delen skal vi øve oss på å skrive ein reflekterande tekst om eit av temaa i boka om «Bomulv». Teksten skal presenterast høgt for nokre andre elevar i klassen. 1 Å reflektere

Detaljer

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman.

Forslag. Her er to bilde av gutar og jenter som har det fint saman. Introduksjon av økta Bilda: er dei vener, kva er bra og korleis er det forskjellar? Fakta-ark med tilbakemeldingar Gruppe: Kan alkohol styrkja og svekkja venskap? Gruppe: Kva gjer me for at det skal halda

Detaljer

Partifinansiering 2017, RA Rettleiing: Web-skjema. Finne ID og passord. Hente, fylle ut, signere og sende inn skjemaet elektronisk

Partifinansiering 2017, RA Rettleiing: Web-skjema. Finne ID og passord. Hente, fylle ut, signere og sende inn skjemaet elektronisk SSB, Partifinansiering rapport for 2017, 10.04.2018, s. 1 Partifinansiering 2017, RA-0604. Rettleiing: Web-skjema Finne ID og passord. Hente, fylle ut, signere og sende inn skjemaet elektronisk Innhald

Detaljer

Fusjonsprogrammet for Høgskulen på Vestlandet

Fusjonsprogrammet for Høgskulen på Vestlandet Sak Leiing og fagleg organisering (16/05229) delprosjekt i hovudprosjekt 2 Fagleg og administrativ organisering Dato utsendt på høyring 21.11.16 Høyringsfrist 9.12.16 Send høyringsinnspel til Bakgrunn

Detaljer

12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen

12/2011 NOTAT. Hallgerd Conradi og Kåre Heggen 12/11 NOTAT Hallgerd Conradi og Kåre Heggen dei nye studentane på barnevernspedagog- og sosionomstudiet 11 Forord Institutt for sosialfag fekk eit ekstra stort kull med nye studentar på studia i barnevernspedagogikk

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Vitskaplege samlingar. Åse Wetås, Norsk Ordbok 2014 Ope seminar om Språkbanken, 17.6.10

Vitskaplege samlingar. Åse Wetås, Norsk Ordbok 2014 Ope seminar om Språkbanken, 17.6.10 Vitskaplege samlingar Åse Wetås, Norsk Ordbok 2014 Ope seminar om Språkbanken, 17.6.10 Språkbanken sett frå språksamlingane Språksamlingane ved Institutt for lingvistiske og nordiske studium (ILN) Kva

Detaljer

Norsk minigrammatikk bokmål

Norsk minigrammatikk bokmål Norsk minigrammatikk bokmål Ordklassene Substantiv Adjektiv Artikler Pronomen Tallord Verb Adverb Konjunksjoner Preposisjoner Interjeksjoner ORDKLASSENE Den norske grammatikken inneholder ti ordklasser:

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord. Reflektera over eiga læring. Tekstsamling Språkboka s. 8-25

ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord. Reflektera over eiga læring. Tekstsamling Språkboka s. 8-25 ÅRSPLAN I NORSK FOR 5. TRINN 2017/2018 Hovudlæreverk: God i ord Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 34 Forord Motivera for arbeid med Språkboka s. 5-7 faget Verta kjend Inn i teksten s.

Detaljer

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd?

Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Samarbeidsmeteorolog 2017: Kva tenkjer ungdomane i Vest-Telemark om eit felles ungdomsråd? Gunhild Kvålseth 15.06.17 Innhald Innleiing... 3 Formålet med undersøkinga... 3 Status i dag... 3 Framgangsmåte...

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1

Morfologi. Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting. EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Morfologi Studiet av ordenes struktur Kap. 11 Om morfer (selvsagt) og litt større ting EXFAC EURA 2. Morfologi1 1 Setninger består av ord (grupper av ord) Ord har struktur: les-te, en god les-er -te: bøyning

Detaljer

styrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle.

styrke i at mest kva som helst kan skje, utan at dei vert mindre aktuelle. Gode landsmøte! Takk for eit år med mykje godt samarbeid og mange gode idear. Norsk Målungdom er i høgste grad ein tenkjande organisasjon, og denne perioden har me nytta mykje tid på å utfordra det etablerte.

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

Denne minigrammatikken tar for seg nokre av hovudreglane for nynorsk.

Denne minigrammatikken tar for seg nokre av hovudreglane for nynorsk. MINIGRAMMATIKK Dei viktigaste reglane for nynorsk rettskriving i tråd med den gjeldande nynorskrettskrivinga som trådde i kraft 1. juli 2012. Systemet med sideformer blei avskaffa, slik at alle skrivemåtar

Detaljer

Innhald. ר Orda (etymologi)... 46

Innhald. ר Orda (etymologi)... 46 Innhald Forord... 9 Rettskriving og lydlære (ortografi og fonologi)... 11 Skrift og uttale, 1 3... 11 1 Alfabetet og konsonantlydane... 11 2 Vokalteikn og vokallydar... 15 3 Andre teikn i og rundt teksten...

Detaljer

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne

Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettsleg grunnlag grunnskoleopplæring for vaksne Rettleie og behandle søknader Rettleie og vurdere rettar Rettleie om retten til grunnskoleopplæring Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring

Detaljer

Kjenneteikn på måloppnåing i norsk

Kjenneteikn på måloppnåing i norsk Munnleg kommunikasjon presentere norskfaglege og tverrfaglege emne med relevant terminologi og formålsteneleg bruk av digitale verktøy og medium vurdere eigne og andre sine munnlege framføringar ut frå

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2016 Framandspråk Elevar og privatistar Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spele stein, saks, papir med den eller mot den.

Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spele stein, saks, papir med den eller mot den. PXT: Stein, saks, papir Skrevet av: Bjørn Hamre Oversatt av: Stein Olav Romslo Kurs: Microbit Introduksjon Her skal du lære å programmere micro:biten slik at du kan spele stein, saks, papir med den eller

Detaljer

6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12

6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 6 Samisk språk i barnehage og skule 2011/12 Jon Todal, professor dr.art., Sámi allaskuvla / Samisk høgskole, Guovdageaidnu Samandrag I Samiske tall forteller 4 gjekk vi nøye inn på dei ymse tala for språkval

Detaljer

Revisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet

Revisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet DEN NORSKE KYRKJA KM 5.1/06 Kyrkjemøtet Saksorientering Revisjon av retningslinjer for protokollkomiteen i Kyrkjemøtet Samandrag Mandatet og retningslinjene for protokollkomiteen vart vedtekne av høvesvis

Detaljer

Dato: Deres ref.: Vår ref.:

Dato: Deres ref.: Vår ref.: Institutt for lingvistiske og nordiske studier Postboks 1102, Blindern 0317 Oslo Dato: 12.9.2012 Deres ref.: Vår ref.: Telefon: +47 22 85 62 27 Telefaks: +47 22 85 71 00 E-post: henvendelser@iln.uio.no

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

Åse Wetås, Norsk Ordbok 2014: Planlegging og gjennomføring av eit stort vitskapleg ordboksprosjekt

Åse Wetås, Norsk Ordbok 2014: Planlegging og gjennomføring av eit stort vitskapleg ordboksprosjekt Åse Wetås, Norsk Ordbok 2014: Planlegging og gjennomføring av eit stort vitskapleg ordboksprosjekt Innleiing Utgangspunktet for dette føredraget er artiklane Norsk Ordbok ved ein krossveg. Rapport frå

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1010 Objektorientert programmering Eksamensdag: Tysdag 12. juni 2012 Tid for eksamen: 9:00 15:00 Oppgåvesettet er på

Detaljer

Morfologioppgåva om klassisk gresk

Morfologioppgåva om klassisk gresk Morfologioppgåva om klassisk gresk Aronoff & Fudeman: What is Morphology? Ch. 3, oppgåve 1. Merknader skrivne av Rolf Theil 1. Innleiing Vi skal analysere nominativ og genitiv eintal av ni klassisk greske

Detaljer

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget.

Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Oppleving av føresetnadar for meistring for elevar med spesialundervisning på barnesteget. Anne Randi Fagerlid Festøy Stipendiat ved Høgskulen i Volda og Høgskolen i Innlandet Forskningsspørsmål Kva funksjon

Detaljer

Årstal 2018/2019. Bøker Zeppelin 6 Språkbok, Zeppelin arbeidsbok til Språkbok 6. Lesebok 6, Lesebok 6 pluss.

Årstal 2018/2019. Bøker Zeppelin 6 Språkbok, Zeppelin arbeidsbok til Språkbok 6. Lesebok 6, Lesebok 6 pluss. Fag Klassetrinn Norsk 6. klasse Årstal 2018/2019 Lærar Stine Pedersen Bøker Zeppelin 6 Språkbok, Zeppelin arbeidsbok til Språkbok 6. Lesebok 6, Lesebok 6 pluss. Nettressurs er norsksidene.no, salaby, lesesenteret.no,

Detaljer

Partifinansiering 2016, RA Rettleiing: Web-skjema. Finne ID og passord. Hente, fylle ut, signere og sende inn skjemaet elektronisk

Partifinansiering 2016, RA Rettleiing: Web-skjema. Finne ID og passord. Hente, fylle ut, signere og sende inn skjemaet elektronisk SSB, Partifinansiering rapport for 2016, 27.03.2017, s. 1 Partifinansiering 2016, RA-0604. Rettleiing: Web-skjema Finne ID og passord. Hente, fylle ut, signere og sende inn skjemaet elektronisk Innhald

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET. Hjemmeeksamen/heimeeksamen i. LING2104 Morfologi og syntaks 2

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET. Hjemmeeksamen/heimeeksamen i. LING2104 Morfologi og syntaks 2 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------------------------- Hjemmeeksamen/heimeeksamen i LING2104 Morfologi og syntaks 2 Høst/haust 2013 Publisering: Mandag/måndag 25. november kl. 13

Detaljer

Norrønt språk. Stort valemne: 10 studieponeg. Fjernord. vårsemesteret (NOSP120-F, svarar til NOFI 111) ( , OEH; 2.1.

Norrønt språk. Stort valemne: 10 studieponeg. Fjernord. vårsemesteret (NOSP120-F, svarar til NOFI 111) ( , OEH; 2.1. Norrønt språk Stort valemne: 10 studieponeg (NOSP120-F, svarar til NOFI 111) Fjernord vårsemesteret 2004 (26.11.03, OEH; 2.1.06 IU) Norrønt språk NOFI111/NOSP120-F, Fjernord våren 2004 Norrønt språk Innhald

Detaljer

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget

Rettleiing del 3. Oppfølging av. resultata frå. nasjonal prøve i rekning. 8. steget Versjon 8. september 2009 Nynorsk Rettleiing del 3 Oppfølging av resultata frå nasjonal prøve i rekning 8. steget Hausten 2009 1 Dette heftet er del 3 av eit samla rettleiingsmateriell til nasjonal prøve

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid Kompetansemål frå kunnskapsløftet Elevane skal kunne: V 34-40 lytte til og vidareutvikle innspel frå andre og skilje mellom meiningar og fakta uttrykke og grunngi eigne standpunkt og vise respekt for

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid 34-37 Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lære Elevane skal arbeide med: Kap.1. LB På biblioteket Lære å bruke biblioteket Lære skilnaden på skjønnlitteratur og faglitteratur Lære om ein forfattar

Detaljer

Helge Sandøy Talebanken ved LLE, UiB. Ei orientering

Helge Sandøy Talebanken ved LLE, UiB. Ei orientering Helge Sandøy Talebanken ved LLE, UiB. Ei orientering 15.3.2014 http://www.folk.uib.no/hnohs/talebanken.html Formål og premissar Talebanken er eit digitalt arkiv (korpus) for transkriberte lydfiler som

Detaljer

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % -

Fransk Spansk Tysk Andre fs. I alt Østfold 13,1 % 30,2 % 27,0 % - Framandspråk i ungdomsskulen: Er fransk i fare? Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa Notat 1/2014 1 Utdanningsdirektoratet har publisert elevtal frå ungdomsskulen for skuleåret 2013 2014, sjå

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer

Nynorsk Grammatikk Oppgaver

Nynorsk Grammatikk Oppgaver Nynorsk Grammatikk Oppgaver 1 / 6 2 / 6 3 / 6 Nynorsk Grammatikk Oppgaver Grammatikk nynorsk; Tilbake. Toppmeny. Verb. oppgåver 1.1 Kurs Verbtider og forklaringar 1 Verb i grunnform 2 Verb i nåtid 3 Verb

Detaljer

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar

Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar Eksamensrettleiing - om vurdering av eksamenssvar 2017 Framandspråk Elevar og privatistar Sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Spesielle forhold knytte til spørsmål i skjema RA 0604 Partifinansiering 2014 («Ofte stilte spørsmål»)

Spesielle forhold knytte til spørsmål i skjema RA 0604 Partifinansiering 2014 («Ofte stilte spørsmål») Spesielle forhold knytte til spørsmål i skjema RA 0604 Partifinansiering 2014 («Ofte stilte spørsmål») Innhald Punkta A, B og C i Altinn (A og B på papir)... 1 Om spm 1, 2, 3 og 4 Kva blir rekna med som

Detaljer

Nye kommunar i Møre og Romsdal

Nye kommunar i Møre og Romsdal Nye kommunar i Møre og Romsdal INFO-skriv nr. 2/2017 Innhald 1. Krav til felles kommunestyremøte 2. Unntak frå krav om felles kommunestyremøte 3. Saksbehandling fram til kongeleg resolusjon 4. Nærare om

Detaljer

NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver. Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007

NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver. Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007 NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007 Revidert i 2012 i samsvar med den nye nynorskrettskrivinga Til

Detaljer

Saksframlegg Valle kommune

Saksframlegg Valle kommune Saksmappenr: 2018/359-26 Arkiv: Sakshandsamar: Torunn Charlotte Nyberg Saksframlegg Valle kommune Saksnummer Utval Levekårutvalet Møtedato Namn på nytt bibliotek og kyrkjestove i Valle kommune Rådmannen

Detaljer

Biletbruk på nettet 1 2

Biletbruk på nettet 1 2 Innleiing Denne vesle rettleiinga vil syne deg ein arbeidsflyt for å tilretteleggje bilete for publikasjon på internett. Desse operasjonane fordrar bruk av eit bilethandsamingsprogram. Slike er det mange

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Klasseromseksamen i. LING2111 Språkendring og språktypologi. Våren 2012

Klasseromseksamen i. LING2111 Språkendring og språktypologi. Våren 2012 DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------- Klasseromseksamen i LING2111 Språkendring og språktypologi Våren 2012 Tid: Onsdag 25. april 2012 kl. 12.15-14 (2 skoletimer) Sted: Foredragssalen i Veglaboratoriet

Detaljer

Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven

Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven Fra: Sandnes Mållag [sandnes.maallag@epost.no] Sendt: 13. mai 2008 10:05 Til: postmottak; Sandven, Britt I. Emne: Rett skriving av stadnamn Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven Bydelsutvala er høyringsinstans

Detaljer

Definisjonar: Kva slags gjerde og leveggar er søknadspliktige og kva typar er unntatt frå søknadsplikt?

Definisjonar: Kva slags gjerde og leveggar er søknadspliktige og kva typar er unntatt frå søknadsplikt? Send søknaden til: Skodje kommune Teknisk avdeling 6260 SKODJE postmottak@skodje.kommune.no Gjerde: Levegg: Definisjonar: Innhegning med enkle, lette konstruksjonar som skal hindre ferdsel, til dømes flettverksgjerde

Detaljer

Vurdering på barnesteget. No gjeld det

Vurdering på barnesteget. No gjeld det Vurdering på barnesteget No gjeld det 2 No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande opplæring. Denne brosjyren gjev

Detaljer

Prioritert løysing for språksamlingane og Norsk Ordbok

Prioritert løysing for språksamlingane og Norsk Ordbok Kulturdepartementet Boks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref.: 412-006 OG Hovdebygda, 29. januar 2015 Prioritert løysing for språksamlingane og Norsk Ordbok Nynorsk kultursentrum viser til brev og prosjektnotat

Detaljer

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette?

Lærarsvar A 1. Kva meiner du var den viktigaste årsaka (årsakene) til at vi gjorde dette? I skuleåret 2015/16 gjekk vi frå å ha både nynorsk- og bokmålsundervisning kvart semester til å berre bruke ei målform kvart semester og berre vurdere elevane i den eine målforma det semesteret. I samband

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra.

Det er ein føresetnad for tilbakemelding av resultata til verksemda at personvern og anonymitet er sikra. Ressurssenter for psykologiske og sosiale faktorar i arbeid Tilbakemelding til tilsett og leiing i verksemda Ei kartlegging bør følgjast av tilbakemelding til dei tilsette om resultata. Ein spreier dermed

Detaljer

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det

Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring. No gjeld det Vurdering på ungdomssteget og i vidaregåande opplæring No gjeld det No gjeld det 1. august 2009 endra ein forskrifta til opplæringslova kapitel 3 Individuell vurdering i grunnskulen og i vidaregåande

Detaljer

LING2112 Metaforteori. Våren 2009

LING2112 Metaforteori. Våren 2009 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------------------------- Heimeeksamen i / Hjemmeeksamen i LING2112 Metaforteori Våren 2009 Utlevering: Tysdag / tirsdag 2. juni 2009 kl. 13.00. Innlevering:

Detaljer

Informasjon frå det offentlege skal vera forståeleg for alle. Då er det særleg viktig at språket er klårt og tilpassa brukarane.

Informasjon frå det offentlege skal vera forståeleg for alle. Då er det særleg viktig at språket er klårt og tilpassa brukarane. Klårspråk NYNORSK Kva er klårspråk? Med klårspråk meiner vi korrekt, klårt og brukartilpassa språk i tekstar frå det offentlege. Kvifor klårspråk? Informasjon frå det offentlege skal vera forståeleg for

Detaljer

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection

Detaljer

buss ferje syklar tog bur bil går langt fortare Nokre elever har lang skuleveg. Dei tek eller til skulen.

buss ferje syklar tog bur bil går langt fortare Nokre elever har lang skuleveg. Dei tek eller til skulen. KAPITTEL 4 EIN DAG PÅ FAGERSJØ SKULE 1 SKRIV INN ORDA SOM PASSAR. t-banen buss ferje syklar tog bur bil går langt fortare Skulevegen Nokre elever har lang skuleveg. Dei tek eller til skulen. Jamil og Chaima

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET. Hjemmeeksamen/heimeeksamen i. LING2104 Morfologi og syntaks 2

UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET. Hjemmeeksamen/heimeeksamen i. LING2104 Morfologi og syntaks 2 UNIVERSITETET I OSLO DET HUMANISTISKE FAKULTET ------------------------------- Hjemmeeksamen/heimeeksamen i LING2104 Morfologi og syntaks 2 Høst/haust 2015 Publisering: Mandag/måndag 30. november kl. 13

Detaljer

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande:

Dette notatet baserer seg på dei oppdaterte tala frå dei tre siste åra. Vi ønskjer å trekke fram følgjande: Elevanes val av framandspråk i vidaregåande skule Nasjonalt senter for framandspråk i opplæringa - Notat 6/216 Utdanningsdirektoratet har publisert fagvala til elevar i vidaregåande skule for skuleåret

Detaljer

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035

STYRESAK. Styremedlemmer. Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: 28.04.2017 SAKSHANDSAMAR: Johnny Heggestad SAKA GJELD: Helse 2035 ARKIVSAK: 2017/407 STYRESAK: 054/17 STYREMØTE: 11.05. 2017 FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

EasyPublish Kravspesifikasjon. Versjon 1.0

EasyPublish Kravspesifikasjon. Versjon 1.0 EasyPublish Kravspesifikasjon Versjon 1.0 Endringshistorie Dato Versjon Kommentarar Person 12.04.2005 1.0 Første utkast Jesro Christoffer Cena Innhald 1 Innleiing...4 1.1 lsetjing... 4 1.2 Omfang... 4

Detaljer

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn.

Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. Norsk: kjenneteikn på måloppnåing Rettleiande nasjonale kjenneteikn på måloppnåing for standpunktvurdering etter 10. trinn. ARTIKKEL SIST ENDRET: 01.04.2016 Kva er kjenneteikn på måloppnåing? Kjenneteikn

Detaljer

ENDELEG TILSYNSRAPPORT

ENDELEG TILSYNSRAPPORT Sakshandsamar, innvalstelefon Jarle Berggraf, 55572264 Vår dato 18.05.2016 Dykkar dato 13.04.2016 Vår referanse 2015/6484 611 Dykkar referanse Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen ENDELEG TILSYNSRAPPORT

Detaljer

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar.

Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Kvifor ikkje berre bruke engelsk? Ei haldningsundersøking blant økonomistudentarar. Trude Bukve Institutt for lingvistikk, litteratur og estetiske fag Kort om masteroppgåva.. Ei undersøking av finansterminologi

Detaljer

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om statistikk og sannsyn

Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om statistikk og sannsyn Undervisningsopplegg for ungdomstrinnet om statistikk og sannsyn Kjelde: www.clipart.com 1 Statistikk, sannsyn og kombinatorikk. Læraren sitt ark Kva seier læreplanen? Statistikk, sannsyn og kombinatorikk

Detaljer

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring

Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring // Nedgang i sykepengeutbetalingene til selvstendig næringsdrivende Mange yrkesvalhemma har fleire periodar under attføring AV JORUNN FURUBERG SAMANDRAG Mange som avsluttar attføring kjem tilbake som yrkesvalhemma

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Eksamen i INF1300 Introduksjon til databasar Eksamensdag: 1. desember 2014 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgåvesettet er på 5 sider. Vedlegg:

Detaljer

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR

SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR SPØRJESKJEMA FOR ELEVAR Spørsmåla handlar om forhold som er viktige for læringa di. Det er ingen rette eller feile svar, vi vil berre vite korleis du opplever situasjonen på skulen din. Det er frivillig

Detaljer

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk

Rettleiing. Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn. Versjon: juli 2010, nynorsk Rettleiing Nasjonale prøver i rekning for 5. trinn Versjon: juli 2010, nynorsk Nasjonale prøver i rekning for 5. steget Her får du informasjon om nasjonale prøver i rekning og kva prøva måler. Vidare er

Detaljer