(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (1) Int Cl. A61K 33/36 (06.01) A61P 29/00 (06.01) A61P 37/06 (06.01) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato () Prioritet , US, P , US, (84) Utpekte stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR (73) Innehaver Panaphix, Inc., 11 Leroy St., Tenafly, NJ 07670, US-USA (72) Oppfinner HWANG, Michael, 6 Boulder Trail, Chappaqua, NY 14, US-USA YANG, Yong-Jin, 2404 SK Town HouseKumi-dongBundang-guSeongnam, Kyonggi-do , KR-Sør-Korea (74) Fullmektig Tandbergs Patentkontor AS, Postboks 170 Vika, 0118 OSLO, Norge (4) Benevnelse Kalsiummetaarsenitt for anvendelse i behandling av smerte og inflammasjon (6) Anførte publikasjoner EP-A WO-A-03/ ISHII Y: "STUDIES ON RELATIONSHIP BETWEEN ARSENOUS OXIDE INDUCED ANALGESIA AND MONOAMINE LEVELS IN THE BRAIN OF A MOUSE" SHIKWA GAKUHO, vol. 86, no., 1986, pages , XP ISHII Y; TSUTSUMI S: "RELATIONSHIPS BETWEEN DIARSENIC TRIOXIDE INDUCED ANALGESIA AND MONOAMINE IN MOUSE BRAIN" JAPANESE JOURNAL OF PHARMACOLOGY, vol. 36, no. Suppl., 1984, page 216P, XP GARCIA-CHAVEZ ET AL: "Lipid oxidative damage and distribution of inorganic arsenic and its metabolites in the rat nervous system after arsenite exposure: Influence of alpha tocopherol supplementation" NEUROTOXICOLOGY, TOX PRESS, RADFIELD, AR, IN, vol. 27, no. 6, December 06 ( ), pages 24-31, XP ISSN: X VAHIDNIA A; ROMIJN F; TILLER M; VAN DER VOET G B; DE WOLFF F A: "Arsenic-induced toxicity: effect on protein composition in sciatic nerve" HUMAN & EXPERIMENTAL TOXICOLOGY, vol. 2, no. 11, November 06 (06-11), pages , XP MAVROMATIS BLANCHE H; KESSLER CRAIG M; CHESON BRUCE D; SEIN AUNG; SHARP STEWART A: "The impact of GM-CSF on arsenic trioxide (As2O3, trisenox) therapy in patients with myelodysplastic syndrome (MDS): Preliminary results of a phase II study" BLOOD, vol. 8, no. 11(2), 16 November 06 ( ), page 299B, XP KIM KEVIN B; BEDIKIAN AGOP Y; CAMACHO LUIS H; PAPADOPOULOS NICHOLAS E; MCCULLOUGH CECILIA: "A phase II trial of arsenic trioxide in patients with metastatic melanoma" CANCER, vol. 4, no. 8, 1 October 0 (0--1), pages , XP

2 AU WING Y; LO RICO K H; CHOW CHIT; KUMANA CYRUS R; SRIVASTAVA GOPESH; LIANG RAYMOND H; KWONG YOK-LAM: "In vitro and in vivo activity of arsenic trioxide in non-hodgkin lymphoma" PROCEEDINGS OF THE AMERICAN ASSOCIATION FOR CANCER RESEARCH ANNUAL MEETING, vol. 47, April 06 (06-04), XP YIN K, ZHOU L: "Experimental study on the therapeutic mechanism of arsenic trioxide (As2O3) for bronchial asthma" JIANGSU YIYAO, vol. 28, no. 9, 02, pages , XP YAO X, SUN P, HUANG M, ZHU CH, YIN K: "Molecular mechanism of arsenic trioxide in preventing and treating airway inflammation of asthma: effects of arsenic trioxide on the gene expression of mitogen-activated protein kinase phosphatase" ZHONGGUO LINCHUANG KANGFU, vol. 8, no., 04, pages , XP ZHOU LIN-FU ET AL: "[Effect of arsenic trioxide on apoptosis of pulmonary eosinophile in asthmatic guinea-pigs]" MEDLINE,, 1 January 1900 ( ), XP TAMURA A: "Studies on anti-inflammatory effect of arsenic, especially on anti-edematous effect" SHIKA GAKUHO - JOURNAL OF TOKYO DENTAL COLLEGE SOCIETY, TOKYO SHIKA DAIGAKU GAKKAI,TOKYO, JP, vol. 81, no. 3, 1 March 1981 ( ), pages 11-31, XP ISSN: LI L, ZENG J, CHEN Y, ZHOU Z: "Therapeutic effect of sodium arsenite on rheumatoid arthritis in rats" ZHONGGUO BINGLI SHENGLI ZAZHI, vol. 23, no. 2, 1 January 07 ( ), pages , XP

3 1 Beskrivelse BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN [0001] Denne søknaden krever prioritet til midlertidige søknad med serienr. 60/899, 007, arkivert 2. februar 07. OPPFINNELSENS OMRÅDE [0002] Denne oppfinnelsen vedrører sammensetninger for anvendelse i behandling av smerte og inflammasjon, så vel som behandling av autoimmune og immunologiske forstyrrelser ved å anvende arsenforbindelser. Nærmere bestemt vedrører den foreliggende oppfinnelsen natriummetaarsenitt (NaAsO 2 ) for anvendelse i behandling av smerte, inflammasjon og autoimmune og immunologiske forstyrrelser Oppfinnelsens bakgrunn [0003] Smertepersepsjon eller nocisepsjon medieres av de perifere terminalene i en gruppe av spesialiserte sensoriske nevroner, kalt nociseptorer. Et bredt utvalg av fysiske og kjemiske stimuli induserer aktivering av slike nevroner i pattedyr, noe som fører til gjenkjennelsen av en potensielt skadelig stimulus. Upassende eller overdreven aktivering av nociceptorer kan imidlertid føre til ødeleggende akutt eller kronisk smerte. [0004] Vanligvis oppleves smerten når de frie nerveendene som utgjør smertereseptorene i huden, så vel som i visse indre vev, utsettes for mekaniske, termiske, kjemiske eller andre giftige stimuli. Smertereseptorene kan overføre signaler langs afferente nevroner i sentralnervesystemet og derfra til hjernen. [000] Årsakene til smertene kan inkludere inflammasjon, fysiske skader, smittsomme sykdommer, kjemisk eller anoksisk skade, muskelspasmer og iverksettelsen av en nevropatisk hendelse eller syndrom. Ineffektivt behandlet smerte kan være ødeleggende for personen som opplever det ved å begrense funksjon, redusere mobilitet, komplisere søvn og forstyrre livskvaliteten dramatisk. [0006] Inflammasjon er en fysiologisk tilstand karakterisert ved den akutte formen av de klassiske tegnene på smerte, varme, rødhet, hevelse og funksjonstap. Inflammatorisk smerte kan oppstå når vev er skadet. F.eks. kan fysiske, kjemiske og termiske hendelser, kirurgi, infeksjon og autoimmune sykdommer forårsake vevsskade og inflammasjon. Når et vev skades kan en vert av endogene smerteinduserende stoffer, f.eks. bradykinin og histamin, frigjøres fra det skadde vevet. De smerteinduserende stoffene kan binde seg til reseptorer på de sensoriske nerveterminalene og dermed initiere afferente smertesignaler. [0007] I tillegg kan smerteinduserende stoffer frigjøres fra nociseptive afferente terminaler og nevropeptider frigjort fra sensoriske terminaler kan fremheve en inflammatorisk respons. Under inflammasjonen kan det dermed være en spiring av

4 peptidergiske perifere fibre og et økt innhold av peptid, der mange fibre viser en sameksistens av stoff P (SP) og calcitoningenrelatert peptid (CGRP). Stoff P kan indusere sammentrekning av endotelceller, som i sin tur forårsaker plasmaekstravasasjon for å tillate andre stoffer (bradykinin, AIP, histamin) å få tilgang til det skadde setet og de afferente nerveterminalene. Stoff-P-frigjøring av den sensoriske nerveterminalen kan også degranulere mastceller. Denne prosessen antas å være en viktig faktor i nevrogen inflammasjon på grunn av frigjøringen av inflammatoriske mediatorer, slik som histamin og serotonin og frigjøringen av proteolytiske enzymer som katalyserer produksjonen av bradykinin. CGRP produserer tilsynelatende ikke plasmaekstravasasjon, men er en kraftig vasodilator og virker også synergistisk med SP og andre inflammatoriske mediatorer for å øke plasmaekstravasasjon. Alle de ovennevnte inflammatoriske mediatorene kan enten sensibilisere nociseptorer eller produsere smerte. Dermed kan inhibering av de inflammatoriske mediatorenes frigjøring og/eller aktivitet være nyttig ved behandling av vanlige inflammatoriske sykdommer, som f.eks. astma, artritt, dermatitt, rhinitt, cystitt, gingivitt, trombo-flelitt, glaukom, gastrointestitale sykdommer eller migrene. [0008] Selv om inflammatorisk smerte vanligvis er reversibel og avtar når det skadde vevet er blitt reparert eller den smerteinduserende stimulusen fjernet, har foreliggende fremgangsmåter for behandling av kronisk inflammatorisk smerte mange ulemper og mangler. Dermed kan den typiske orale, parenterale eller topiske administreringen av et analgetisk medikament for å behandle symptomene på smerte, f.eks. et antibiotikum for å behandle inflammatorisk smerteforårsakende faktorer, føre til utstrakt systemisk fordeling av medikamentet og uønskede bivirkninger. I tillegg lider nåværende behandling for inflammatorisk smerte av kort varighet av medikamentets effekt, som nødvendiggjør hyppig medikamentreadministrering med mulig resulterende økende medikamenttoleranse og motstand, antistoffutvikling og/eller medikamentavhengighet og avhengighet, samtlige er ikke-tilfredsstillende. Videre øker hyppig medikamentadministrering kostnaden av regimet til pasienten og kan kreve at pasienten må huske å følge en doseringsplan. [0009] Eksempler på behandlinger for inflammasjon og muskelsmerte inkluderer ikkesteroide antiinflammatoriske medikamenter (NSAID-er), inkludert aspirin og ibuprofen; og opioider, slik som morfin. [00] NSAID-er lindrer smerten ved å inhibere produksjonen av prostaglandiner frigjort av skadet vev. Prostaglandiner har vist seg å være perifere mediatorer av smerte og inflammasjon, som i artritiske sykdommer, og en reduksjon i deres konsentrasjon gir lindring til pasienter. Det har vært antydet at prostaglandiner involveres i medieringen av smerte i ryggmargen og hjernen, noe som kan forklare de analgetiske effektene av NSAID-er i enkelte smertetilstander som ikke involverer inflammasjon eller perifer vevsskade. Prostaglandiner er imidlertid bare én av flere mediatorer av

5 smerte. Som sådan har NSAID-er et tak av aktivitet og over dette gir ikke økende doser mer smertelindring. [0011] Videre har NSAID-er bivirkninger som begrenser nytten deres. De kan f.eks. forårsake irritasjon av magetarmkanalen og langvarig bruk kan føre til utvikling av omfattende sårdannelse i tarmen. Dette gjelder særlig hos eldre pasienter som ofte bruker NSAID-er for sine artrittilstander. [0012] De terapeutiske virkningene av opioider er på sentralnervesystemet, inkludert hjernen og ryggmargen. Opioider inhiberer effektiviteten av nevrotransmisjon mellom de primære sensoriske afferentene (hovedsakelig C-fibre) og projeksjonsnevroner. De oppnår dette ved å forårsake en forlenget hyperpolarisering av begge elementene av disse synapsene. Anvendelsen av opioider er effektiv i å lindre de fleste typer akutt smerte og kronisk smerte forårsaket av ondartede svulster. Det finnes imidlertid en rekke kroniske maligne smertetilstander som er delvis eller fullstendig refraktære mot opioid analgesi, spesielt de som involverer nervekomprimering, f.eks. av tumordannelse og vekst. Dessverre har opioider også uønskede bivirkninger, inkludert undertrykkelse av luftveissystemet, forstoppelse og psykoaktive effekter inkludert sedasjon, eufori og medikamentavhengighet. Disse bivirkningene forekommer ved doser som ligner de som produserer analgesi og begrenser derfor dosene som kan gis til pasienter. I tillegg er opioider slik som morfin og heroin velkjente misbruksmediakenter som ofte fører til rask økning i medikamenttoleranse og fysisk avhengighet. Med utviklingen av toleransen øker dosen og hyppigheten av medikamentet som kreves for å produsere den samme smertestillende effekten med tiden. Dette kan føre til en tilstand der dosene som kreves for å lindre den kroniske ikke-remitterende smerten kan være livstruende som følge av tidligere nevnte bivirkninger. Slik det anvendes i dette dokumentet betyr begrepet "kronisk" smerte som varer i én måned eller lenger. "Akutt smerte" er definert som smerte av kortere varighet enn kronisk smerte og med høy intensitet. [0013] Selv om smerte som skyldes inflammasjoner og muskelspasmer kan initieres ved mekanisk eller kjemisk stimulering av den primære sensoriske nevronfrie terminalen, krever ikke nevropatisk smerte en første stimulus til den perifere, frie nerveterminalen. Nevropatisk smerte er et vedvarende eller kronisk smertesyndrom som kan skyldes skader på nervesystemet, de perifere nervene, dorsalrotganglionen (eng.: the root ganglion), dorsalroten (eng.: dorsal root) eller det sentrale nervesystemet. [0014] Nevropatisk smerte innebærer smertesignaloverføring i fravær av stimulus, og oppstår vanligvis fra skader på nervesystemet. I de fleste tilfellene er en slik smerte antatt å forekomme på grunn av sensitisering i de perifere og sentralnervesystemene etter innledende skader på det perifere systemet (f.eks. via direkte skade eller systemisk sykdom). Nevropatisk smerte er vanligvis brennende, skytende og nådeløs i sin

6 intensitet og kan noen ganger være mer ødeleggende enn den første skaden eller sykdommen som forårsaket den. [001] Eksisterende behandlinger for nevropatisk smerte er stort sett ineffektive. Opiater, slik som morfin, er potente analgetikum, men nytten deres begrenses på grunn av uønskede bivirkninger som er nevnt tidligere, slik som hyppig utvikling av medikamenttoleranse, fysiske avhengighets- og abstinensegenskaper (eng.: physical addictiveness og withdrawal properties), samt respirasjonsdepresjon, endringer i mental status, og nedsatt tarmmotilitet med samtidig forstoppelse, kvalme, oppkast og endringer i de endokrine og autonome nervesystemene. I tillegg er nevropatisk smerte ofte ikke-responsiv eller bare delvis responsiv på konvensjonelle opioide analgetiske regimer. Behandlinger som benytter N-metyl-D-aspartat-antagonistketaminet eller alfa(2)-adrenerge agonistklonidinet kan redusere akutt eller kronisk smerte, og tillate en reduksjon i opioid forbruk, men disse midlene er ofte dårlig tolerert som følge av signifikante bivirkninger. [0016] Nevropatiske smertesyndromer omfatter allodyni, forskjellige neuralgier, slik som postherpetisk nevralgi og trigeminusnevralgi, fantomsmerter og komplekse regionale smertesyndromer, slik som reflekssympatisk dystrofi og kausalgi. Kausalgi er ofte preget av spontan brennende smerte kombinert med hyperalgesi og allodyni. [0017] Dessverre er det ingen eksisterende fremgangsmåte for å tilstrekkelig, forutsigbart og spesifikt behandle en etablert nevropatisk smerte (Woolf C. et al., Neuropathic Pain: A etiology, Symptoms, Mechanisms, and Management, Lancet 1999; 33: ) ettersom dagens behandlingsmetoder for nevropatisk smerte bare består av å prøve å hjelpe pasienten med å håndtere dette gjennom psykologisk eller ergoterapi, i stedet for å redusere eller eliminere den opplevde smerten. Ishii Y. et al. (Shikwa Gakuho (1986), 86(), ) and Ishii Y. et al. (Jap. J. of Pharm. (1984), 36 (Suppl.), 216P) omtaler den analgetiske virkningen av arsentrioksid. Garcia-Chavez et al. (Neurotoxicology (06), 27 (6), 24) nevner at natriumarsenitteksponering forårsaker skade i hjernen, ryggmargen og perifere nerver. Vahidnia A. et al. (Human & Experimental Toxicology (06), 2(11), ) rapporterer at eksponering mot arsenforbindelser kan føre til hud- og lungekreft, vaskulær sykdom og perifer nevropati. Mavromatis Blanche H. et al. (Blood (06), 8(11), 299B), viser nytten av arsentrioksid for behandling av myelodysplastisk syndrom. Kim K. B. et al. (Cancer (0), 4(8), ) rapporterer anvendelsen av arsentrioksid for behandling av metastatisk melanom. Au Wing Y. et al. (Proceedings of the American Association for Cancer Research (06), 47) viser anvendelsen av arsentrioksid for behandling av ikke-hodgkins lymfom. EP vedrører anvendelsen av arsenforbindelser for behandling av autoimmune og inflammatoriske sykdommer. Yin K. et al. (Jiangsu Yiyao (02), 28(9), ) omtaler anvendelsen av arsentrioksid for behandling av luftveisinflammasjon i griser med astma. Yao X. et al. (Zhongguo

7 1 2 3 Linchuang Kangfu (04), 8(), ) og Zhou Lin. Fu et al. (Jiangsu Med. J. (02), 28(9), ) omtaler anvendelsen av arsentrioksid for behandling av astma. Tamura A. (Shika Gakuho 1981), 81 (3), 11-31) viser anvendelsen av arsentrioksid for behandling av inflammasjon. Li L. et al. (Zhongguo Bingli Shengli Zazhi (07), 23(2), ) nevner at natriumarsenitt kan ha terapeutiske effekter i revmatoid artritt. WO03/ vedrører anvendelsen av arsenforbindelser, slik som arsenheksoksid og trioksid for behandling av autoimmune sykdommer. [0018] Derfor er det fortsatt et behov for en forbedret fremgangsmåte eller forbindelse for behandling av ikke-remitterende kronisk og akutt smerte, inkludert inflammatorisk smerte. Det er også et behov for forbedrede fremgangsmåter og midler for behandling av immunologiske og autoimmune sykdommer og tilstander. Dette oppnås ved administrering av arsenforbindelser, i overensstemmelse med denne offentliggjøringen. OPPSUMMERING AV OPPFINNELSEN [0019] Den foreliggende oppfinnelsen adresserer begrensningene som er nevnt i dagens teknikk og tilveiebringer nye fremgangsmåter for å redusere inflammasjon og/eller kronisk, akutt og/eller smerte. Den foreliggende oppfinnelsen er basert, delvis, på oppdagelsen og demonstrasjonen at natriummetaarsenitt (NaAsO 2 ), kan anvendes til å redusere inflammasjon og smerte. [00] Denne offentliggjøringen, ifølge et aspekt ved oppfinnelsen, tilveiebringer fremgangsmåter for behandling av et pattedyr (f.eks. et menneske) som lider kronisk og/eller akutt. I samsvar med visse utførelsesformer av dette aspektet av oppfinnelsen tilveiebringer offentliggjøringen fremgangsmåter for anvendelsen av natriummetaarsenitt (NaAsO 2 ) eller salter derav, for å behandle eller forhindre smerter, inkludert f.eks. visceral smerte (slik som pankreatitt), kreftrelatert smerte (slik som metastatisk kreft), sentrale smertesyndromer (slik som smerten forårsaket av slag), postkirurgiske smertesyndromer (f.eks. postmastektomisyndrom), bein- og leddsmerte (osteoartritt), ryggradssmerter (f.eks. akutt og kronisk rygginsuffisiens), muskelsmerte (muskulær skade), postoperativ, perioperativ smerte og preemptiv analgesi, kronisk smerte, dysmenoré, samt smerter forbundet med angina og inflammatorisk smerte av variert opprinnelse (f.eks. astma, osteoartritt, revmatoid artritt). [0021] I en eksempelvis utførelsesform tilveiebringer oppfinnelsen anvendelsen av natriummetaarsenitt (NaAsO 2 ) i fremstillingen av oralt for å behandle akutt og kronisk hyperalgesi. [0022] I et aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes det en fremgangsmåte for behandling av inflammasjon, som omfatter administrering av en terapeutisk tilstrekkelig mengde av natriummetaarsenitt (NaAsO 2 ) til et pattedyr, der administrering av forbindelsen fører til en signifikant forbedring i den inflammatoriske tilstanden til pattedyret. I en utførelsesform av oppfinnelsen inkluderer den klinisk signifikante forbedringen i den

8 inflammatoriske tilstanden én eller flere av de følgende: a) en reduksjon eller inhibering i smerte; b) en reduksjon eller inhibering i hevelse; c) en reduksjon eller inhibering i rødhet; d) en reduksjon eller inhibering i temperaturen av et påvirket vev; og e) og en reduksjon eller inhibering i funksjonstap. [0023] Det er en teori, men ikke avhengig av for formålet med denne oppfinnelsen, at histamin, cytokininer og andre polypeptiderfrigjøringer er sannsynlig å forekomme ved inflammatoriske tilstander, slik som i lungene til astmapasienter. I en utførelsesform involverer fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen lokal eller systemisk administrering av natriummetaarsenitt for å behandle inflammasjon og/eller vevsskade vist i f.eks. astmatiske luftveier og kreftrelatert nekrose. [0024] I en annen utførelsesform tilveiebringer fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen oral administrering av natriummetaarsenitt for å behandle inflammasjon på et skadet vevssete på et individ. [002] I andre utførelsesformer tilveiebringer oppfinnelsen fremgangsmåter for behandling av smerte og/eller vevsskade forbundet med inflammasjon, f.eks. vevsfibrose i kreftrelatert eller autoimmunindusert sykdom. Eksempler på immune og autoimmune sykdommer som kan behandles av de foreliggende fremgangsmåtene inkluderer immune og autoimmune sykdommer av endokrine, nevromuskulære, bindevev, kardiopulmonære, skjelett og gastrointestinale systemer. Særlig kan arsenforbindelsen ifølge oppfinnelsen anvendes til behandling av autoimmune forstyrrelser og immunologisk medierte forstyrrelser, slik som multippel sklerose og andre immunrelaterte tilstander. [0026] I en annen utførelsesform behandles inflammasjon og smerte forårsaket av infeksjonssykdommer, inkludert bakterie, virus, parasittiske infeksjoner av fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen. [0027] Fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen omfatter å administrere en terapeutisk effektiv mengde av natriummetaarsenitt. I foretrukne utførelsesformer er den terapeutiske mengden i området på fra omtrent µg til omtrent 0 mg, fortrinnsvis i oppdelte doser som administreres parenteralt, intratekalt, oralt, via inhalering eller topisk. En foretrukket total daglige dose er fra omtrent 0, mg til omtrent 70 mg; mest foretrukket omtrent mg/kg. [0028] Det er videre teoretisert, men ikke avhengig av for formålet med denne oppfinnelsen, at natriummetaarsenitt inhiberer og/eller tapper leukocytter og lymfocytter som er involvert i produksjon av autoimmune antistoffer og skadede vev. I en eksempelvis utførelsesform tilveiebringer fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen følgelig oral administrering av natriummetaarsenitt for å behandle autoimmunt induserte inflammasjoner og/eller vevsskade. [0029] Begrepet "hyperalgesi" eller "hyperalgesisensasjon" som anvendt i dette dokumentet refererer til en ekstrem følsomhet for smerte, som i en form forårsakes av

9 7 1 skade på nociseptorene i kroppens myke vev. Hyperalgesi kan oppleves i fokale, diskrete områder eller som en mer diffus, kroppsdekkende form. Kondisjonerende studier har fastslått at det er mulig å oppleve en lært hyperalgesi av den sistnevnte, diffuse formen. Den fokale formen forbindes vanligvis med skade og deles inn i to undertyper: Primær hyperalgesi beskriver smertefølsomhet som oppstår direkte i skadet vev. Sekundær hyperalgesi beskriver smertefølsomhet som oppstår i omgivende ikkeskadet vev. [00] Det skal forstås at både den foregående generelle beskrivelsen og den følgende detaljerte beskrivelsen bare er eksempler og forklarende og er ikke begrensende for oppfinnelsen, som krevet. KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE [0031] Figur 1 er et søylediagram av data oppnådd ved histopatologisk vurdering av beinnekrose og inflammasjon forårsaket av tumorbelastning hos rotter behandlet med natriummetaarsenitt. 2 3 DETALJERT BESKRIVELSE AV OPPFINNELSEN [0032] Denne oppfinnelsen tilveiebringer natriummetaarsenitt for anvendelse i fremgangsmåter for behandling av et pattedyr (f.eks. et menneske) som lider av smerte og/eller inflammatoriske sykdommer eller tilstander. I spesielle utførelsesformer inkluderer slike fremgangsmåter oral administrering av natriummetaarsenitt (NaAsO 2 ) for å behandle inflammasjon og akutt og/eller kronisk smerte. [0033] I visse utførelsesformer anvendes natriummetaarsenitt (NaAsO 2 ) til å behandle eller forhindre smerte, inkludert f.eks. visceral smerte (slik som pankreatitt, interstitial cystitt, renal kolikk, prostatitt, kronisk bekkensmerte) kreftrelatert smerte, "dynier", f.eks. vulvodyni, fantomlemsmerte, rotteavulsjoner, radikulopati, smertefull traumatisk mononevropati, smertefull entrapment nevropati, karpaltunnelsyndrom, ulnar nevropati, tarsaltunnelsyndrom, smertefull diabetisk nevropati, smertefull polynevropati, trigeminusnevralgi), sentrale smertesyndromer (potensielt forårsaket av praktisk talt enhver lesjon på ethvert nivå i nervesystemet, inkludert, men ikke begrenset til slag, multippel sklerose, ryggmargsskade), og postoperative smertesyndromer (f.eks. post-mastektomisyndrom, post-torakotomisyndrom, stump smerte), bein- og leddsmerter (osteoartritt), ryggsmerter (f.eks. akutt og kronisk rygginsuffisiens, nakkesmerter, spinal stenose), skuldersmerter, repeterende bevegelsessmerter, akutte smerter, slik som dental smerte, sår hals, kreftsmerter, muskelsmerter (muskelskader, fibromyalgi), postoperative, perioperative smerter og preemptiv analgesi (inkludert, men ikke begrenset til generell kirurgi, ortopedisk, og gynekologisk), kroniske smerter, dysmenoré (primær og sekundær), samt smerter forbundet med angina, og inflammatorisk smerte av varierte opprinnelser, inkludert

10 immunologiske reaksjoner og autoimmune sykdommer (f.eks. osteoartritt, revmatoid artritt, revmatisk sykdom, teno-synovitt og gikt, ankyloserende spondylitt, bursitt, Lupus). [0034] Forbindelsen som kreves av den foreliggende oppfinnelsen kan også anvendes for behandling av hodepine, inkludert cluster-hodepine, migrene, inkludert profylaktisk og akutt anvendelse. [003] Fagmannen på området vil forstå at smerte er en heterogen forstyrrelse. I fremgangsmåtene og sammensetningene ifølge oppfinnelsen skal begrepet "smerte" referere til alle typer smerte, inkludert akutt og vedvarende smerte. Fortrinnsvis skal begrepet referere til vedvarende smerter, slik som, men ikke begrenset til, diabetisk nevropati, fibromyalgi, smerter forbundet med somatoforme forstyrrelser, artrittsmerter, kreftsmerter, nakkesmerter, skuldersmerter, ryggsmerter, clusterhodepiner, spenningstypehodepine, migrene, herpes nevralgi, fantomlemsmerter, sentral smerte, tannsmerter, NSAID-bestandig smerte, visceral smerte, kirurgiske smerter, postoperative smerter, beinskadesmerte, smerte under fødsel og levering, smerter som følge av brannskader, inkludert solbrenthet, post-partumsmerte, anginasmerter og urogenitalsystemrelaterte smerter inkludert cystitt. Begrepet vedvarende smerte skal også fortrinnsvis referere til nociseptiv smerte eller nocisepsjon. [0036] I et annet aspekt av oppfinnelsen tilveiebringes det en fremgangsmåte for behandling av inflammasjon, som omfatter administrering av en terapeutisk tilstrekkelig mengde av natriummetaarsenitt (NaAsO 2 ) til et pattedyr, der administrering av forbindelsen fører til en signifikant forbedring i den inflammatoriske tilstanden til pattedyret. I en utførelsesform av oppfinnelsen inkluderer den klinisk signifikante forbedringen i den inflammatoriske tilstanden én eller flere av de følgende: a) en reduksjon eller inhibering i smerte; b) en reduksjon eller inhibering i hevelse; c) en reduksjon eller inhibering i rødhet; d) en reduksjon eller inhibering i varme; og e) en reduksjon eller inhibering i funksjonstap. [0037] Astma er en sykdom i luftveiene som inneholder elementer av både inflammasjon og bronkokonstriksjon. Behandlingsregimer av astma er basert på alvorligheten til tilstanden. Milde tilfeller er enten ubehandlet eller blir bare behandlet med inhalerte beta-(b)-agonister som påvirker bronkokonstriksjonselementet, mens pasienter med mer alvorlig astma vanligvis behandles regelmessig med inhalerte kortikosteroider som i stor grad er antiinflammatoriske i sin natur. [0038] I visse andre utførelsesformer ifølge oppfinnelsen anvendes natriummetaarsenitt til å behandle eller forhindre hyperreaktive luftveier og til å behandle eller forhindre inflammatoriske hendelser forbundet med luftveissykdom, f.eks. astma inkludert allergisk astma (atopisk eller ikke-atopisk), samt anstrengelsesindusert bronkokonstriksjon, yrkesrelatert astma, viral eller bakteriell forverring av astma, andre ikke-allergiske astmaer og "wheezy-spedbarn syndrom".

11 [0039] Kronisk obstruktiv pulmonær sykdom (KOLS) er en annen vanlig sykdom med inflammatoriske og bronkokonstriktive komponenter. Sykdommen er potensielt letal, og sykeligheten og dødeligheten fra tilstanden er signifikant. I dag finnes det ingen kjent farmakologisk behandling i stand til å endre forløpet av sykdommen. [0040] Arsenikkforbindelsen ifølge oppfinnelsen, dvs. natriummetaarsenitt i samsvar med en eksempelvis utførelsesform av den foreliggende oppfinnelsen kan også anvendes til å behandle kronisk obstruktiv lungesykdom, inkludert emfysem, voksenrespiratorisk distressyndrom, bronkitt, pneumoni, allergisk rhinitt (sesong og flerårig), og vasomotorisk rhinitt. Den kan også være effektiv mot pneumokoniose, inkludert aluminose, antrakose, asbestose, kalikose, ptilosis, siderose, silikose, tabakose og byssinose. [0041] Videre kan natriummetaarsenitt, i samsvar med andre utførelsesformer av den foreliggende oppfinnelsen, anvendes for behandling av inflammatorisk tarmsykdom, inkludert Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, irritabel tarmsyndrom, pankreatitt, nefritt, cystitt (interstitiell cystitt), uveitt, inflammatoriske hudforstyrrelser, slik som psoriasis og eksem eller revmatoid artritt. Det kan anvendes til å behandle diabetisk vaskulopati, diabetisk nevropati, diabetisk retinopati eller diabetiske symptomer forbundet med insulitt (f.eks. hyperglykemi, diurese, proteinuri og økt nitritt og kallikreinurinutskillelse). I tillegg kan det være effektivt mot multippel sklerose. [0042] I en annen utførelsesform anvendes arsenikkforbindelsen ifølge oppfinnelsen til å forebygge og/eller behandle inflammatorisk leversykdom eller multippel sklerose. [0043] I en utførelsesform administreres natriummetaarsenitt til et pattedyr for å redusere eller forhindre histaminfrigjøring. [0044] I andre utførelsesformer, i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelsen, administreres natriummetaarsenitt til et pattedyr (f.eks. et menneske) for å behandle eller redusere inflammasjonssymptomer forbundet med immunmedierte og/eller autoimmune sykdommer, slik som f.eks. systemisk lupus erytematose (SLE), autoimmun revmatoid artritt (RA), systemisk vaskulitt; insulinavhengig diabetes mellitus (IDDM, type I-diabetes, inflammatorisk tarmsykdom (IBD), transplantat-motvert-sykdom (GVHD), cøliaki, autoimmun tyroid sykdom, Sjögrens syndrom, autoimmun gastritt, ulcerøs kolitt; Crohns sykdom; autoimmun hepatitt, primær biliær cirrhose, primær skleroserende kolangitt, kutane autoimmune sykdommer, autoimmun dilatert kardiomyopati, multippel sklerose (MS), myasthenia gravis (MG), vaskulitt (f.eks. Takayasus arteritt og Wegeners granulomatose), autoimmune sykdommer i muskelen, autoimmune nevromuskulære forstyrrelser, slik som ankyloserende spondylitt, multippel sklerose og akutt disseminert encefalitt; immunmedierte nevropatier; autoimmune sykdommer i testikkel, autoimmun ovariesyndrom, autoimmun uveitt, Graves sykdom, psoriasis, ankyloserende spondylitt, Addisons sykdom, Hashimotos tyreoiditt, idiopatisk trombocytopenisk purpura, autoimmun

12 1 2 3 lungesykdom, slik som Wegeners sykdom og Churg-Strauss syndrom, immunologiske lungesykdommer, slik som astma, infiltrerende lungesykdom, overfølsomhetslungesykdom og sarkoidose; dermatomyose inkludert sklerodermi og polymyose; og vitiligo. [004] Fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen forventes å sinke eller stoppe utviklingen av inflammasjon, forbedre minst noen av symptomene, funksjonere og/eller øke overlevelse og gjenvinning. [0046] I henhold til visse andre aspekter ved den foreliggende oppfinnelsen, kan natriummetaarsenitt (NaAsO 2 ) anvendes til å inhibere og/eller utarme leukocytter eller lymfocytter og deres sekreter, som er forbundet til debuten av autoimmune forstyrrelser i et menneske. Ifølge en utførelsesform av dette aspektet av oppfinnelsen kan administrering av natriummetaarsenitt føre til en reduksjon i nivåene av autoantistoffer, B-celler som produserer autoantistoffer og/eller autoreaktive T-celler. Reduksjonen i enhver av disse celletypene eller deres sekreter kan være f.eks. minst %, %, %, 0 %, 70 % eller mer i forhold til nivåene før behandling. [0047] I overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelsen kan natriummetaarsenitt anvendes alene eller i kombinasjon med andre kjente smerte- og/eller antiinflammatoriske medikamenter, slik som f.eks. NSAID-er. [0048] Dyremodeller av de ovennevnte sykdommene og tilstandene er generelt kjent innen teknikken, og kan være egnet for evaluering av forbindelsen ifølge den foreliggende oppfinnelsen for sine potensielle anvendelser. Til slutt er forbindelsen ifølge den foreliggende oppfinnelsen også nyttig som forskningsverktøy (in vivo og in vitro). [0049] Forbindelsen ifølge oppfinnelsen kan anvendes til å behandle et pattedyr som har smerte og/eller inflammasjon, f.eks. revmatoid artrittforbundet smerte eller astmaforbundet inflammasjon. Eksempler på pattedyr inkluderer mennesker eller andre primater (f.eks. sjimpanser), gnagere (f.eks. mus, rotte eller marsvin), kaniner, katt, hunder, hester, kuer og griser. I noen av de berørte individene forventes behandlingen å føre til inhibering av progresjon av, og forbedring i smerte og/eller inflammasjonssymptomer. ADMINISTRERINGSMETODE [000] Enhver egnet administreringsmåte kan anvendes i overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelsen, inkludert, parenteral administrering, slik som intravenøs, subkutan, intramuskulær og intratekal administrering; oral, intranasal, rektal eller vaginal administrering kan også anvendes; direkte inn i tumoren; transdermale plastere; implantatanordninger (særlig for langsom frigjøring); inhalatorer, langtidsvirkende depotadministrering, og til slutt, topisk administrering. Administreringsmåten vil variere i henhold til typen arsenikkforbindelse som anvendes og sykdommen som skal behandles.

13 [001] De farmasøytiske sammensetningene som skal anvendes kan være i form av sterile fysiologisk akseptable (vandige eller organiske) løsninger, kolloidale suspensjoner, kremer, salver, pastaer, kapsler, kapletter, tabletter og cacheter. De farmasøytiske sammensetningene som omfatter arsenforbindelser ifølge oppfinnelsen kan være inneholdt i forseglede sterile glassbeholdere og/eller ampuller. Videre kan den aktive bestanddelen være mikroinnkapslet, innkapslet i et liposom, noisom eller lipofoam alene eller i forbindelse med rettende antistoffer. Det bør gjenkjennes at forsinkede langsomme eller vedvarende frigjøringsformer for administrering også er inkludert. Formulering [002] Arsenikkforbindelsen ifølge oppfinnelsen kan formuleres til farmasøytiske preparater for administrering til pattedyr for behandling av smerte og inflammasjon. [003] For oral administrering, kan det farmasøytiske preparatet være i flytende form, f.eks. løsninger, siruper eller suspensjoner, eller de kan presenteres som et medikamentprodukt for rekonstituering med vann eller annen egnet vehikkel før anvendelse. Slike flytende preparater kan fremstilles med konvensjonelle midler med farmasøytisk akseptable additiver, slik som suspensjonsmidler (f.eks. sorbitolsirup, cellulosederivater eller hydrogenert spiselig fett); emulgatorer (f.eks. lecitin eller akasie); ikke-vandige vehikler (f.eks. mandelolje, oljeaktige estere eller fraksjonerte vegetabilske oljer); og konserveringsmidler (f.eks. metyl eller propyl-p-hydroksybenzoater eller sorbinsyre). De farmasøytiske sammensetningene kan ta form av f.eks. tabletter eller kapsler fremstilt på konvensjonelle måter med farmasøytisk akseptable eksipienter, slik som bindemidler (f.eks. pregelatinert maisstivelse, polyvinylpyrrolidon eller hydroksypropylmetylcellulose.); fyllstoffer (f.eks. laktose, mikrokrystallinsk cellulose eller kalsiumhydrogenfosfat); smøremidler (f.eks. magnesiumstearat, talkum eller silika); desintegranter (f.eks. potetstivelse eller natriumstivelsesglykolat); eller fuktemidler (f.eks. natriumlaurylsulfat). Tablettene kan belegges av fremgangsmåter som er godt kjente innen teknikken. [004] Preparater for oral administrering kan hensiktsmessig formuleres for å gi kontrollert frigivelse av den aktive forbindelsen. [00] For bukkal administrering kan sammensetningene ta form av tabletter eller pastiller formulert på vanlig måte. [006] For administrering ved inhalering leveres forbindelsene for anvendelse ifølge den foreliggende oppfinnelsen hensiktsmessig i form av en aerosolspraypresentasjon fra trykksatte pakker eller en forstøver, med anvendelsen av et egnet drivmiddel, f.eks. diklordifluormetan, triklorfluormetan, diklortetrafluoretan, karbondioksid eller annen egnet gass. I tilfellet av en trykksatt aerosol kan doseringsenheten bestemmes ved å tilveiebringe en ventil for å avlevere en tilmålt mengde. Kapsler og patroner av f.eks.

14 gelatin for anvendelse i en inhalator eller insufflator kan formuleres inneholdende en pulverblanding av forbindelsen og en egnet pulverbase, slik som laktose eller stivelse. [007] Forbindelsene kan formuleres for parenteral administrering ved injeksjon, f.eks. ved bolusinjeksjon eller kontinuerlig infusjon. Slike formuleringer er sterile. Formuleringer for injeksjon kan presenteres i enhetsdoseform, f.eks. i ampuller eller i multidosebeholdere, med et tilsatt konserveringsmiddel. Sammensetningene kan ta slike former som suspensjoner, løsninger eller emulsjoner i oljeaktige eller vandige vehikler og kan inneholde formuleringsmidler, slik som suspenderende, stabiliserende og/eller dispergerende midler. Alternativt kan den aktive bestanddelen være i pulverform for konstituering med en egnet vehikkel, f.eks. sterilt pyrogenfritt vann, før anvendelse. [008] Forbindelsene kan også formuleres i rektale sammensetninger, slik som stikkpiller eller oppbevaringsklyster, f.eks. som inneholder konvensjonelle stikkpillebaser, slik som kakaosmør eller andre glyserider. [009] I tillegg til formuleringene beskrevet tidligere, kan forbindelsene også formuleres som et depotpreparat. Slike langtidsvirkende formuleringer kan administreres ved implantering (for eksempel subkutant eller intramuskulært) eller ved intramuskulær injeksjon. Dermed kan forbindelsene f.eks. formuleres med egnede polymere eller hydrofobe materialer (f.eks. som en emulsjon i en akseptabel olje) eller ionebytteharpikser, eller som lite oppløselige derivater, f.eks. som et sparsomt løselig salt. Liposomer og emulsjoner er godt kjente eksempler på leveringsvehikler eller bærere for hydrofile medikamenter. [0060] Sammensetningene kan, hvis ønskelig, presenteres i en pakke- eller dispenseranordning som kan inneholde én eller flere enhetsdoseformer som inneholder den aktive bestanddelen. Pakken kan f.eks. omfatte metall eller plastfolie, slik som en blisterpakning. Pakke- eller dispenseranordningen kan ledsages av instruksjoner for administrering. [0061] Oppfinnelsen tilveiebringer også sett for å utføre de terapeutiske regimene ifølge oppfinnelsen. Slike sett omfatter én eller flere beholdere av terapeutisk effektive mengder av arsenforbindelser i farmasøytisk akseptabel form. Arsenforbindelsen i en ampulle av et sett ifølge oppfinnelsen kan være i form av en farmasøytisk akseptabel løsning, f.eks. i kombinasjon med sterilt salt, dekstroseløsning eller bufret løsning eller annen farmasøytisk akseptabel steril væske. Alternativt kan komplekset lyofiliseres eller tørkes ut; i dette tilfellet omfatter settet eventuelt ytterligere i en beholder en farmasøytisk akseptabel løsning (f.eks. saltløsning, dekstroseløsning osv.), fortrinnsvis sterilt, for å rekonstituere komplekset for å danne en løsning for injeksjonsformål. Settet kan også inkludere minst ett annet terapeutisk middel for behandling av smerte og/eller inflammasjon i en egnet mengde. Slikt annet terapeutisk middel kan formuleres som et kombinasjonsmedikament med arsenforbindelsen inneholdt i settet eller kan

15 13 1 formuleres separat. [0062] I en annen utførelsesform omfatter et sett ifølge oppfinnelsen ytterligere en nål eller sprøyte, fortrinnsvis pakket i steril form, for injisering av komplekset og/eller en pakket alkoholpute. Instruksjoner inkluderes eventuelt for administrering av arsenforbindelser av en lege eller av pasienten. [0063] Størrelsen på en terapeutisk dose av en arsenforbindelse i den akutte eller kroniske behandlingen av smerte og/eller inflammasjon vil variere med alvorligheten av tilstanden som skal behandles og administreringsveien. Dosen og kanskje dosefrekvensen, vil også variere med alder, kroppsvekt, tilstand og respons hos den individuelle pasienten. Generelt varierer den totale daglige dosen for tilstandene beskrevet i dette dokumentet fra omtrent µg til omtrent 0 mg administrert i oppdelte doser administrert parenteralt eller oralt eller topisk. En foretrukket total daglige dose er fra omtrent 0, mg/kg til omtrent 70 mg/kg av den aktive bestanddelen; og mest foretrukket omtrent mg/kg. [0064] Effektiv dose oppnådd i et dyr kan omdannes for anvendelse i et annet dyr, inkludert mennesker, ved hjelp av omregningsfaktorer kjent innen teknikken. Se f.eks. Freireich et al., Cancer Chemother. Reports 0(4): (1966) og tabell 1 for tilsvarende arealdoseringsfaktorer. Fra: Til: Tabell 1. Mus ( g) Rotte ( g) Ape (3, kg) Hund (8 kg) Menneske (60 kg) Mus ( g) 1 0, 0,2 0,17 0,08 Rotte ( g) 2 1 0, 0,2 0,14 Ape (3, kg) ,6 0,33 Hund (8 kg) 6 4 1,7 1 0, Menneske (60 kg) [006] Ønskede blodnivåer kan opprettholdes ved en kontinuerlig infusjon av en arsenforbindelse som konstatert av plasmanivåer. Det bør bemerkes at den behandlende legen vil vite hvordan den skal og når den skal avslutte, avbryte eller justere behandlingen til lavere doser som følge av toksisitet eller benmarg-, lever- eller nyredysfunksjoner. Omvendt vil den behandlende legen også vite hvordan den skal og når den skal justere behandlingen til høyere nivåer hvis den kliniske responsen ikke er tilstrekkelig (utelukker toksiske bivirkninger). [0066] Igjen kan en hvilken som helst egnet administreringsvei benyttes for å gi pasienten en effektiv dosering av en arsenforbindelse. Det kan benyttes f.eks. orale,

16 rektale, vaginale, transdermale, parenterale (subkutane, intramuskulære, intratekale og lignende) veier. Doseringsformene inkluderer tabletter, pastiller, cachet, dispersjoner, suspensjoner, løsninger, kapsler, plaster og lignende. (Se Remington s Pharmaceutical Sciences.) [0067] De farmasøytiske sammensetningene ifølge den foreliggende oppfinnelsen omfatter en arsenforbindelse som den aktive bestanddelen eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, og kan også inneholde en farmasøytisk akseptabel bærer og eventuelt andre terapeutiske bestanddeler, f.eks. konvensjonelle medisiner for smertebehandling. Begrepet "farmasøytisk akseptable salter" refererer til salter fremstilt fra farmasøytisk akseptable ikke-toksiske syrer og baser, inkludert uorganiske og organiske syrer og baser. [0068] De farmasøytiske sammensetningene inkluderer sammensetninger egnet for orale, rektale, mukosale veier, transdermale, parenterale (inkludert subkutane, intramuskulære, intratekale og intravenøse veier), selv om den mest egnede veien i ethvert gitt tilfelle vil avhenge av naturen og alvorlighetsgraden til tilstanden som behandles. [0069] I tilfellet der det anvendes en intravenøs injeksjons- eller infusjonssammensetning er et egnet doseringsområde for anvendelse f.eks. fra omtrent 0, mg til omtrent mg total daglig dose. [0070] I tillegg kunne arsenbæreren leveres via ladede og uladede matrikser anvendt som medikamentleveringsanordninger, slik som celluloseacetatmembraner, også gjennom målrettede leveringssystemer, slik som fusogene liposomer knyttet til antistoffer eller spesifikke antigener. [0071] I praktisk bruk kan en arsenforbindelse kombineres som den aktive bestanddelen i intim blanding med en farmasøytisk bærer ifølge konvensjonelle farmasøytiske kompounderingsmetoder. Bæreren kan ha en rekke forskjellige former avhengig av formen på preparatet som ønskes for administrering, f.eks. orale eller parenterale (inkludert tabletter, kapsler, pulvere, intravenøse injeksjoner eller infusjoner). Ved fremstilling av sammensetningene for oral doseform kan ethvert av de vanlige farmasøytiske mediene benyttes, f.eks. vann, glykoler, oljer, alkoholer, smaksmidler, konserveringsmidler, fargestoffer og lignende; i tilfellet av orale flytende preparater, f.eks. suspensjoner, løsninger, eliksirer, liposomer og aerosoler; stivelser, sukkere, mikrokrystallinsk cellulose, fortynningsmidler, granuleringsmidler, smøremidler, bindemidler, desintegrerende midler og lignende, i tilfellet orale faste preparater, f.eks. pulvere, kapsler og tabletter. Ved fremstilling av sammensetningene for parenteral doseringsform, slik som intravenøs injeksjon eller infusjon, kan det benyttes tilsvarende farmasøytiske medier, f.eks. vann, glykoler, oljer, buffere, sukker, konserveringsmidler og lignende kjent for de med ferdigheter innen teknikken. Eksempler på slike parenterale sammensetninger inkluderer, men er ikke begrenset til,

17 1 1 dekstrose % vekt/volum, normal saltløsning eller andre løsninger. Den totale dosen av arsenforbindelsen kan administreres i en ampulle med intravenøs væske, som varierer fra f.eks. omtrent 2 ml til omtrent ml. Volumet fortynningsvæske vil variere med den totale dosen som administreres. [0072] Andre utførelsesformer av oppfinnelsen vil være åpenbare for de med ferdigheter innen teknikken fra betraktning av spesifikasjonen og utøvelsen av oppfinnelsen offentliggjort i dette dokumentet. EKSEMPLER EKSEMPEL 1. Anvendelse av dyremodeller for å teste analgetisk aktivitet [0073] Dyremodeller for kjemisk-indusert smerte ble anvendt for å bestemme den analgetiske aktiviteten til forskjellige konsentrasjoner av natriummetaarsenitt og arsentrioksid. [0074] Museformalintest. Natriummetaarsenitt eller arsentrioksid ble gitt henholdsvis oralt (PO) eller intraperitonealt (IP), til grupper på ti CD-1 (Crl.) avledede hannmus som veier 24 +/- 2 g. Natriummetaarsenitt og vehikkel (destillert vann) eller arsentrioksid og vehikkel ble hver administrert én time før subplantar injeksjon av formalin 0,02 ml, 2 % løsning). Reduksjonen av den formalininduserte slikketiden på bakføttene ble registrert med fem minutters mellomrom i løpet av den følgende 0 til 3 minutters perioden etter formalininjeksjon der 0 % eller mer ( 0 %) indikerte signifikant analgesisk aktivitet. Statistisk analyse ble utført ved hjelp av enveis ANOVA etterfulgt av Dunnetts test for sammenligning av resultater oppnådd med natriummetaarsenitt eller arsentrioksid for de som oppnås med vehikkel (kontroll) alene. Signifikansen ble ansett ved P <0,0. Resultatene er oppsummert nedenfor: 2 Natriummetaarsenitt Behandling Vei Dose (mg/kg) Slikketid bakføtter (sekunder) (gjennomsnitt ± SEM) tid (minutter) Vehikkel PO -- 66,7±6,4 0,9±0,9,1±4,3 81,7±,7 72,4±2,4,8±,1 4,8±,6 SMA PO 1,2±,2 0,1±0,1 4,7±4,6 6,*±4,,±,8 29,2±7,6 6,6±4,2 SMA PO 1 4,9±6,3 2,7±1,8 7,6±2,8 44,6±13,,7±13,9 4,0±19,3 21,3±9,7 SMA PO 0,1 76,1±8,6 4,3±4,2 24,0±,4 69,4±13,0 46,0±11,8 44,6±13,0 4,9±1,8 Morfin PO,8±3,6 0,1±0,1 2,01,8 2,0*±2,0,4*±8,2 16,2±8,4 3,3±1,8 SMA: natriummetaarsenitt *P<0,0 versus vehikkelkontrollgruppen [007] Resultatene indikerer at oral administrering av natriummetaarsenitt ved mg/kg forårsaket signifikant analgetisk aktivitet 1 til minutter etter formalin-

18 16 utfordring. Standarden, morfin, forårsaket signifikant analgetisk effekt i løpet av tidlige (0- minutter) og sene (1-2 minutter) faser etter formalininjeksjon, som forventet. Behandling Vei Dose (mg/kg) Arsentrioksid Slikketid bakføtter (sekunder) (gjennomsnitt ± SEM) tid (minutter) Vehikkel IP ml/kg X 78,9 8, 40, 8,7 78,8 61,3, SEM 6,8 2,7, 18,8 1,0,2 12,4 AT IP mg/kg X 9,0* 0,3* 0,0* 0,0* 0,0* 0,0* 0,0 SEM 6,3 0,3 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 AT IP 1 mg/kg X 74,6 2,6* 1,6* 40,0 7,1 3,,0 SEM 11,3 1,, 13,3 18,1 1,3 18,8 Morfin IP mg/kg X 29,7* 0,0* 0,7* 3,3* 22,8*,1 40,8 SEM,2 0,0 0,7 1,7 13,8 6,4 11, AT: Arsentrioksid *: P<0,0 versus vehikkelkontrollgruppen ved anvendelse av enveis- ANOVA etterfulgt av Dunnetts test 1 [0076] Intraperitoneal injeksjon av arsentrioksid ved mg/kg forårsaket signifikant inhibering av slikkeresponsen til formalinutfordring ved intervallene 0-, -, -1, 1-, -2 og 2- minutter etter formalinutfordring, mens responsen av den lavere dosen av arsentrioksid (1 mg/kg) ble begrenset til intervallene - og -1 minutter etter utfordring. Samtidig ble kjørt standard morfin HCl forbundet med analgetisk effekt ved 0-2 minutter etter formalinutfordring. [0077] Eddiksyreindusert smerteresponsanalyse. Natriummetaarsenitt ble vurdert for mulig analgetisk aktivitet i den museeddiksyreinduserte smerteresponsanalysen. Natriummetaarsenitt ble administrert oralt i doser på, 1 og 0,1 mg/kg for mulig analgesi i musen. Destillert vann ble anvendt som vehikkel. Én time før injeksjon av eddiksyre (0, %, ml/kg IP), ble natriummetaarsenitt administrert oralt til grupper på CD-1-avledede hannmus som veide 24 ± 2 g. Signifikant analgetisk aktivitet ble definert som en reduksjon i antallet vridningsresponser med 0 % eller mer ( 0%) i forhold til kontrollgrupper - minutter etter eddiksyreadministrering. [0078] Administrering av mg/kg natriummetaarsenitt ble forbundet med signifikant

19 17 analgetisk aktivitet (gjennomsnittlig 7 vridningshendelser versus 16 for kontroll). Ved lavere doser hadde natriummetaarsenitt ingen analgetisk effekt. 1 EKSEMPEL 2. Anvendelse av dyremodeller for å teste anti-inflammatorisk aktivitet av natriummetaarsenitt og arsentrioksid [0079] Natriummetaarsenitt og arsentrioksid ble testet for mulige beskyttende effekter mot lipopolysakkaridindusert septisk sjokk hos mus. [0080] LPS-indusert pro-inflammatorisk cytokinproduksjon. Natriummetaarsenitt ble administrert oralt i 0,1, 1 og mg/kg doser, én time før utfordring med lipopolysakkarid (LPS; mg/kg IP; Escherechia coli 0:B). To timer etter LPSutfordring ble det tatt blodprøver på 0,1 ml fra musene via retroorbitalen og sentrifugert for å gi plasma for cytokinmålinger ved Luminex. Etter blodprøvetakingen ble dødeligheten overvåket og registrert hver 12. time over en 3-dagers periode. Reduksjon i dødelighet ved 0 prosent eller mer ( 0 %) indikerer signifikant beskyttelse. Resultatene er vist i tabellen nedenfor: Natriummetaarsenitt: Vei Dose % beskyttelse PO mg/kg 2 PO 1,0 mg/kg 2 PO 0,1 mg/kg 12 Deksametason-21-acetat PO 3 mg/kg (7) 2 [0081] Resultatene viser at natriummetaarsenitt ved doser på 0,1, 1,0, og mg/kg PO ga moderat beskyttelse mot LPS-indusert septisk sjokk i mus. En signifikant inhibering av IL-1β-sekresjon på 1 og mg/kg PO-natriummetaarsenitt og inhibering av IL-6 (versus deksametason ved 3 mg/kg) ved mg/kg ble også observert. Natriummetaarsenitt hadde ingen effekt på sekresjon av TNF-α, KC eller MCP-1. [0082] LPS-indusert neutrofili i lungevev. Natriummetaarsenitt ble vurdert for mulig beskyttende aktivitet i en musemodell av LPS-indusert neutrofili i lungevev. Natriummetaarsenitt i doser på 0,1, 1 og mg/kg ble administrert oralt (PO) to timer før utfordring med LPS. Tjuefire timer etter LPS-utfordringen ble brankoaveolar lavage fluid høstet fra enkeltdyr for totale og differensielle celletellinger. [0083] Natriummetaarsenitt på mg/kg PO ble ikke forbundet med noen signifikante endringer i celletellingene. Men ved 1 mg/kg ble en signifikant reduksjon i antall hvite blodceller (totalt) og nøytrofile (differensielle) og monocyttellinger versus

20 vehikkelkontroll behandlet med LPS observert. [0084] Deksametason ved 1 mg/kg PO ga signifikant beskyttelse når det gjelder undertrykkelse av totalt antall hvite blodceller, samt differensielle nøytrofile og monocyttellinger i forhold til kontrollen. [008] Ved mg/kg, men ikke 1 eller 0,1 mg/kg, korrelerte administrering av natriummetaarsenitt med en signifikant undertrykkelse av TNF-α lik deksametason, standarden. [008] Ved 1 mg/kg, men ikke 0,1 eller mg/kg, korrelerte administrering av natriummetaarsenitt med en signifikant reduksjon i KC lik deksametason. KC-effekten synes ikke å være doserelatert. Ved ingen konsentrasjon av natriummetaarsenitt ble sekresjon av IL-1β, 11-6 eller MCP-1 observert i brankoaveolar lavage fluid. EKSEMPEL 3. Immunundertrykkelsesstudier [0086] Hyperplasi av knehaselymfeknuter (PLN) er blitt anvendt som en pålitelig indikator av lymfesystemreaksjonen i transplantat-mot-vert-studier. Den heterotrope hjertetransplantasjonsmodellen i rotten er blitt anvendt med hell for å evaluere immunundertrykkende midler. En kombinasjon av PLN-hyperplasianalysen og hjertetransplantasjonsmodellen ble anvendt for å oppnå informasjon knyttet til effekten av vertslymfocytter i både alloreaktiv proliferering og allorejeksjon. Resultatene viser at natriummetaarsenitt har immunundertrykkende effekter. [0087] Hjertetransplantasjon. Donorhjerter ble transplantert inn i mottakermusen som beskrevet (Chen et al., Transplantation, 6: , 1993; Chen et al., The Journal of Immunology, 12: , 1994). De transplanterte donorhjertene ble sjekket hver dag og natriummetaarsenitt ble gitt i to uker eller inntil podingen ble avvist, avhengig av hva som skjedde først. [0088] I hjertetransplantasjonsmodellen viste den høyere dosen ( mg/kg) natriummetaarsenitt en svak immunundertrykkende effekt i dyr behandlet med alloantigen og en totalt sett positiv effekt på transplantatet. Det ser ut til at natriummetaarsenitt kan kompromittere reaksjonen av vertslymfocytter mot alloantigen ved den høyere dosen. Dermed er arsenforbindelsene ifølge oppfinnelsen også immunundertrykkende midler. EKSEMPEL 4. Type-II-kollagenindusert artritt. [0089] Rottekollagenartritt er en forsøksmodell av polyartritt som har vært mye anvendt for preklinisk testing av en rekke anti-artrittmidler som enten er under preklinisk eller klinisk undersøkelse eller som for tiden anvendes som terapeutikum i denne sykdommen. Kjennetegnene på denne modellen er pålitelig start og progresjon av robust, lett målbar, polyartikulær inflammasjon, merket bruskødeleggelse med pannusdannelse og mild til moderat beinresorpsjon og periostal beinproliferering.

21 19 1 Terapeutiske midler som inhiberer II-1-produksjonen eller aktiviteten er spesielt aktive i dette testsystemet, men andre typer anti-inflammatoriske midler har god til utmerket aktivitet. [0090] Denne studien ble foretatt for å bestemme henholdsvis den doseresponsive orale (PO) effekten av natriummetaarsenitt og den intraperitoneale (IP)-effekten av arsentrioksid, administrert daglig for inhibering av inflammasjonen (potehevelse), bruskødeleggelse og beinresorpsjon som forekommer i å utvikle type II kollagenartritt i rotter. [0091] Dyr (8 per gruppe, 4 per gruppe for normaler) ble bedøvet med isofluran og injisert med 0 µl Freunds ufullstendige adjuvans (Difco, Detroit, MI) som inneholder 2 mg/ml bovintype-ii-kollagen. (Elastinprodukter, Owensville, Missouri) ved haleroten og to seter på ryggen på dagene 0 og 6. Dosering ved IP eller oral vei (QD ved 24 timers intervaller) ble igangsatt på dag 0 av studien og fortsatte ut dag 16. Forsøksgruppene var som følger: Natriummetaarsenitt: Gruppe N Behandling: Oral, QD-dagene 0-16, ml/kg 1 4 Normale kontroller pluss vann 2 Artritt pluss vann 3 Artritt pluss natriummetaarsenitt mg/kg 4 Artritt pluss natriummetaarsenitt mg/kg Artritt pluss natriummetaarsenitt 0,1 mg/kg 6 Artritt pluss MTX 0,07 mg/kg Arsentrioksid: Gruppe N QD-behandlingsdag 0-16, ml/kg IP-gruppene Normale kontroller pluss vehikkel IP 2 8 Artritt pluss vehikkel 3 8 Artritt pluss arsentrioksid mg/kg IP 4 8 Artritt pluss arsentrioksid 1 mg/kg IP 8 Artritt pluss arsentrioksid mg/kg PO ( ml/kg) [0092] Rottene ble veid på dagene 0, 3, 6, 9-17 av studien og kalipermålinger av anklene ble tatt hver dag f.o.m. dag 9 (eller dag 0 av artritt). Etter endelig kroppsvektmåling på dag 17, ble dyrene bedøvet for serum og deretter avlivet for

22 1 vevssamling. De bakre føttene ble transektert på nivået av den mediale og laterale malleolusen, veid og plassert i formalin, med knær, for mikroskopi. Lever, milt og tymus ble fjernet fra hvert dyr, veid og forkastet. [0093] En PK-prøvetaking ble gjort på dag 16 med 6 dyr per gruppe (artritt) som følger: dyrene 1, 2 og 3 ble tappet for forhåndsdose, 2 og 8 timers prøver; dyrene 6, 7 og 8 ble tappet for 1, 4 og 12 timer etter doseringsprøvene. [0094] Morfologisk patologi av de natriummetaarsenittbehandlede rottene ble foretatt, men ingen ble gjennomført for de arsentrioksidbehandlede dyrene. For disse testene ble de bevarte og dekalsifiserte anklene og kneleddene halvert langstrakt (anklene) eller i frontplanet (knær), behandlet gjennom graderte alkoholer og et klaringsmiddel, infiltrert og innebygd i parafin, seksjonert og farget med blå toluidin. Alle vevene ble undersøkt mikroskopisk av en styresertifisert (eng.: board certified) veterinærpatolog. [009] Kollagenartrittankler og -knær ble bedømt fra 0- poeng (0 = normal, = alvorlig) for inflammasjon, pannusdannelse og beinresorpsjon. Statistisk analyse av vektene av kropp/føtter, fot-auc (arealet under kurven) parametere og histopatologiske parametere ble evaluert av en Student t-test med signifikans innstilt ved % signifikansnivået. [0096] Prosent inhibering av fotvekt og AUC ble beregnet ved hjelp av følgende formel: % inhibering = A B/A x 0 A = Gjennomsnittlig sykdomskontroll - Gjennomsnittlig normal B = Gjennomsnittlig behandlet - Gjennomsnittlig normal' [0097] Resultater: Natriummetaarsenitt: Kroppsvekttap (som følge av artritt) ble signifikant inhibert ved behandling med mg/kg natriummetaarsenitt (0 % inhibering) eller MTX (96 %), i forhold til vehikkelbehandlede sykdomskontrollrotter. Beregnet ED 0 -verdi = 1,929 mg/kg. [0098] Signifikant inhibering av ankeldiameter ble sett hos rotter behandlet med mg/kg natriummetaarsenitt (dagene 9, 11-17) eller MTX (dagene -17). [0099] Inhibering av ankeldiameteren (AUC) var signifikant for rotter behandlet med mg/kg natriummetaarsenitt (73 % inhibering) eller MTX (97 %), i forhold til sykdomskontroller. Beregnet ED 0 -verdi = 8,499 mg/kg. [00] Inhibering av endelig fotvekt var signifikant for rotter behandlet med mg/kg natriummetaarsenitt (83 %) eller MTX (9 %) i forhold til sykdomskontroller. Beregnet ED 0 -verdi = 7,116 mg/kg. [01] De relative levervektene ble økt, over normale nivåer og artritiske kontroller for rottene ble behandlet med mg/kg natriummetaarsenitt (17 % økning i forhold til sykdomskontroller).

23 [02] De relative miltvektene ble redusert ved behandling med mg/kg natriummetaarsenitt ( %) eller MTX ( %) i forhold til sykdomskontrollrotter. De relative tymusvektene ble signifikant redusert i rotter behandlet med 1 mg/kg natriummetaarsenitt ( %) i forhold til sykdomskontroller. [03] Alle de vehikkelbehandlede sykdomskontrollrottene hadde markert til alvorlig synovitt og periartikular inflammasjon i minst ett, og vanligvis begge, ankelleddene med minimal til moderat pannus og beinresorpsjon, og minimal til markert bruskskade. I motsetning ble alle ankelhistopatologiparameterne inhibert signifikant til normal for rotter behandlet med mg/kg natriummetaarsenitt (8 % inhibering) eller MTX (97 %). Beregnet ED 0 -verdi = 7,080 mg/kg. [04] Alle de ti vehikkelbehandlede sykdomskontrollrottene hadde moderat til alvorlig synovitt og periartikular inflammasjon i minst ett kneledd med minimal til moderat pannus og beinresorpsjon og bruskskade. I motsetning ble de knehistopatologiske parameterne signifikant inhibert mot normal for rotter behandlet med mg/kg natriummetaarsenitt (87 % inhibering) eller MTX (0 %). Beregnet ED 0 -verdi = 7,924 mg/kg. [0] Resultatene oppnådd fra denne studien indikerer at oral, daglig behandling av rotter med mg/kg natriummetaarsenitt inhiberer effektivt de kliniske og histopatologiske forandringene forbundet med utvikling av type II-kollagenartritt. [06] Resultater: Arsentrioksid og natriummetaarsenitt: Kroppsvekttapet ble signifikant inhibert ved IP, QD-behandling med mg/kg arsentrioksid ( % inhibering) eller PO, QD-behandling med mg/kg natriummetaarsenitt (8 %), i forhold til vehikkelbehandlede sykdomskontrollrotter. [07] Signifikant inhibering av reduksjon i ankeldiameter ble sett hos rotter behandlet med mg/kg arsentrioksid (dagene -17) eller mg/kg natriummetaarsenitt (dagene 11-17). Inhibering av ankeldiameter AUC var signifikant for rotter behandlet IP, QD med mg/kg arsentrioksid (80 % inhibering); og PO, QD med mg/kg natriummetaarsenitt (66 %), i forhold til sykdomskontroller. [08] Inhibering av endelig fotvekt var signifikant for rotter behandlet IP, QD med mg/kg arsentrioksid (71 % inhibering) eller PO, QD med mg/kg natriummetaarsenitt (69 %), i forhold til sykdomskontroller. [09] De relative levervektene ble økt over artritiske kontroller for rotter behandlet med 1 eller mg/kg arsentrioksid (henholdsvis 6 % og %) eller mg/kg natriummetaarsentt (14 %). [01] De relative miltvektene ble redusert under normale og artrittiske kontroller ved behandling med mg/kg arsentrioksid (21 %) eller mg/kg natriummetaarsenitt ( %) i forhold til sykdomskontrollrotter. De relative tymusvektene ble redusert under artritiske kontroller hos rotter behandlet med mg/kg arsentrioksid. [0111] Resultatene fra denne studien indikerer at intraperitoneal, daglig behandling av

24 22 rotter med mg/kg arsentrioksid eller oral, daglig behandling med mg/kg natriummetaarsentitt inhiberer effektivt de kliniske forandringene forbundet med utvikling av type II-kollagenartritt. 1 EKSEMPEL. Adjuvansindusert artritt. [0112] Denne studien ble gjennomført for å evaluere effekten av natriummetaarsenitt (PO, QD-dagene 0-13) i å inhibere periartikular inflammasjon og beinresorpsjon av etablert adjuvansartritt. Rotteadjuvansartritt er en forsøksmodell av polyartritt som har vært mye anvendt for preklinisk testing av flere anti-artrittmidler. Kjennetegnene på denne modellen er pålitelig start og progresjon av robust, lett målbar, polyartikulær inflammasjon, merket beinresorpsjon og periosteal beinproliferering. Bruskødeleggelse forekommer, men er uforholdsmessig mild i forhold til inflammasjonen og beinødeleggelsen som forekommer. Anvendelsen av adjuvansmodellen gir en mulighet til å studere patologiske forandringer i en rekke vev annet enn leddene. [0113] Dyrene ble inndelt tilfeldig i grupper (8 per gruppe for adjuvans, 4 per gruppe for normale kontroller) og bedøvet med isofluran og injisert med 0 µl Freunds fullstendige adjuvans (Sigma, St. Louis, MO) som inneholder lipoidal amin (60 mg/ml) ved roten av halen på dag 0. Dosering via PO-veien ble initiert på dag 0 (profylaktisk behandling) med vehikkel (vann), natriummetaarsenitt (3, eller mg/kg) eller metotreksat (MTX) (0,1 mg/kg). Behandlingen fortsettes inntil dag 13. Forsøksgruppene var som følger: Gruppe N Behandling: PO, QD-dagene Normale kontroller pluss vann 2 8 Adjuvans pluss vann 3 8 Adjuvans pluss natriummetaarsenitt mg/kg 4 8 Adjuvans pluss natriummetaarsenitt mg/kg 8 Adjuvans pluss natriummetaarsenitt 3 mg/kg 6 8 Adjuvans pluss MTX 0,1 mg/kg 2 [0114] Rottene ble veid på dagene 0, 4 og 8 til 13 og på disse tidspunktene ble dosevolumene justert. På dag 7 (før svellingsstarten, men etter etablering av systemisk sykdom), ble det tatt kalipermålinger av ankelleddene. Anklene ble målt igjen på dagene De endelig kroppsvektene ble tatt på dag 14. På dag 14 ble dyrene avlivet og de bakre føttene, leveren og milten ble fjernet og veid. Føttene og milten ble plassert i formalin og behandlet for H&E og mikroskopi. [011] Adjuvansartrittanklene (kun høyre) ble bedømt fra 0- poeng (0 = normal;

25 23 = alvorlig) for inflammasjon og beinresorpsjon. Statistisk analyse av ankelleddiameter ble analysert ved å bestemme arealet under doseringskurven (AUC). For beregning av AUC, ble den daglige målingen av ankelleddene (ved anvendelse av en kaliper) for hver rotte skrevet inn i Microsoft Excel der området mellom behandlingsdagene etter starten av sykdommen til oppsigelsesdagen ble beregnet. Midler for hver gruppe ble bestemt og % inhibering for artrittkontroller ble beregnet ved å sammenligne verdiene for behandlede og normale dyr. Fotvekter, milt og levervekter og histologiske parametere (gjennomsnitt ± SE) for hver gruppe ble analysert for forskjeller ved anvendelse av Students t-test eller annen hensiktsmessig analyse som bestemt etter å ha sett dataene. I begge tilfellene ble signifikansen innstilt til p 0,0. [0116] Prosent inhibering av fotvekt og AUC ble beregnet ved hjelp av følgende formel: % inhibering = A B/A x 0 1 A = Gjennomsnittlig sykdomskontroll - Gjennomsnittlig normal B = Gjennomsnittlig behandlet - Gjennomsnittlig normal 2 3 [0117] ED 0 -beregningene ble gjort ved å plotte %-inhibering versus naturlig log for dosekonsentrasjonen og generere en sigmoidal doseresponskurve (variabel helling). Nullkonsentrasjonsdosen (vehikkelgruppen) ble inkorporert i diagrammet ved å tilordne den en doseverdi på 2 logenheter lavere enn den laveste gitte dosen. Begrensningene av kurven ble satt til 0 og 0 %. Programvaren ble anvendt til å generere en ligning for kurven og beregnet konsentrasjonen ved hvilken dyrene ville vise 0 % inhibering av parameteren (ED 0 ). [0118] Resultater. Den gjennomsnittlige kroppsvekten som ble redusert over tid (som følge av artritt) ble inhibert i rotter behandlet PO med 0,1 mg/kg MTX (signifikante dager -14), i forhold til de vehikkelbehandlede kontrollrottene. Gjennomsnittlig kroppsvekttap over tid ble økt signifikant i rotter behandlet med mg/kg natriummetaarsenitt (dagene 4, 8, 9), i forhold til vehikkelkontrollene. [0119] Inhibering av kroppsvekttapet fra dag null var signifikant for rotter behandlet med 0,1 mg/kg MTX (91 % inhibering). Kroppsvekttap fra dag 0 ble ikke-signifikant (2-14 %) inhibert ved behandling med natriummetaarsenitt (3, og mg/kg), i forhold til vehikkelkontrollene. [01] Signifikant inhibering av ankeldiameterøkningen ble observert hos rotter behandlet PO med 3 mg/kg natriummetaarsenitt (signifikant dag 9), mg/kg natriummetaarsenitt (signifikante dager 8-14), mg/kg natriummetaarsenitt (signifikante dager 8-14) og 0,1 mg/kg MTX (signifikante dager 8-14), i forhold til vehikkelkontroller.

26 [0121] Signifikant og doseresponsiv inhibering av ankeldiameter-auc-økningen ble observert hos rotter behandlet PO med mg/kg natriummetaarsenitt (46 % inhibering), mg/kg natriummetaarsenitt (83 % inhibering) og 0,1 mg/kg MTX (96 % inhibering), i forhold til vehikkelkontrollene. Beregnet ED 0 -verdi for natriummetaarsenitt =,62 mg/kg. [0122] Endelig fotvektøkning som følge av artritt ble signifikant og doseresponsivt inhibert i dyr behandlet PO med mg/kg natriummetaarsenitt (28 % inhibering), mg/kg natriummetaarsenitt (83 % inhibering) og 0,1 mg/kg MTX (99 % inhibering), i forhold til vehikkelkontrollene. Beregnet ED 0 -verdi for natriummetaarsenitt = 14,21 mg/kg. [0123] De relative miltvektene (økt som følge av inflammasjon og økt ekstramedullær hemtopoiese) ble signifikant og doseresponsivt redusert mot normal i rotter behandlet PO med mg/kg natriummetaarsenitt (0 % reduksjon), mg/kg natriummetaarsenitt (91 % reduksjon) og 0,01 mg/kg MT (77 % reduksjon), i forhold til vehikkelkontrollene. [0124] De relative levervektene ble signifikant redusert mot normal hos rotter behandlet med MTX (0 % reduksjon). De relative levervektene ble ikke-signifikant redusert (7-29 %) ved behandling med natriummetaarsenitt (3, og mg/kg). [012] Histopatologisk beinresorpsjon ble signifikant og doseresponsivt inhibert hos rotter behandlet PO med mg/kg natriummetaarsenitt (9 % inhibering), mg/kg natriummetaarsenitt (81 % inhibering) og 0,1 mg/kg MTX (0 % inhibering), i forhold til vehikkelkontrollene. Beregnet ED 0 -verdi for natriummetaarsenitt = 9,243 mg/kg. [0126] Signifikant og doseresponsiv inhibering av histopatologisk inflammasjon i forhold til vehikkelkontrollene ble observert hos rotter behandlet PO med mg/kg natriummetaarsenitt (24 % inhibering), mg/kg natriummetaarsenitt (76 % inhibering) og 0,1 mg/kg MTX (99 % inhibering). Beregnet ED 0 -verdi for natriummetaarsenitt = 17,2 mg/kg. [0127] Ankelmålingene (dorsale mot ventrale) ble signifikant og doseresponsivt inhibert ved behandling med mg/kg natriummetaarsenitt (36 % inhibering), mg/kg natriummetaarsenitt (81 % inhibering) og 0,1 mg/kg MTX (97 % inhibering), i forhold til vehikkelkontrollene. Beregnet ED 0 -verdi for natriummetaarsenitt = 13,6 mg/kg. [0128] Miltinflammasjon og lymfoid atrofi ble signifikant og doseresponsivt inhibert hos rotter som mottok mg/kg natriummetaarsenitt (henholdsvis 32 % og 29 % inhibering), mg/kg natriummetaarsenitt (henholdsvis 89 % og 39 % inhibering) og 0,1 mg/kg MTX (henholdsvis 0 % og 0 % inhibering), i forhold til vehikkelkontrollene. [0129] Resultatene fra denne studien indikerer at oral (PO) behandling med mg/kg

27 (QD) eller mg/kg (QD2) natriummetaarsenitt inhiberer effektivt og doseresponsitvt de kliniske og histopatologiske forandringene forbundet med utvikling av adjuvansartritt. En daglig dose på mg/kg natriummetaarsenitt var toksisk (basert på kroppsvektendringer), men all annen dat dosering under den aktive fasen av sykdommen ble godt tolerert og kroppsvektene ble deretter sporet med sykdomskontroller fra dag for å studere termineringen. EKSEMPEL 6. Behandling av tumorindusert osteolyse med matriummetaarsenitt [01] I denne studien ble en kandidatbehandling for behandling av tumorindusert beinosteolyse, natriummetaarsenitt, evaluert ved hjelp av en syngen rottemodell av beinkreft. I korte trekk ble rottebrystkjertelkarsinomcellelinjen, MRMT-1, injisert inn i margrommet til proksimal tibia på dag 1 og dyrene ble dosert ved oral sonde med vehikkelnatriummetaarsenitt én gang daglig fra dag Morfin ble anvendt som en referanseartikkel og ble dosert like før adferdstestingen. Ved avslutningen av forsøksperioden, ble det venstre skinnebeinet fjernet for radiografisk bekreftelse av tumorosteolyse. Røntgenbildene ble anvendt til å velge ut to representative bein fra hver gruppe for mikro-ct-skanning. Alle beinprøvene ble dekalsifisert for TRAPfarging og evaluering av osteoklastaktiviteten (resorberingsoverflater) og for histopatologisk vurdering av beinstruktur og tumorbyrde. Natriummetaarsenitteffekt ble basert på en sammenligning med tumorinokulert, vehikkelbehandlet gruppe. [0131] De histopatologiske resultatene viste at ved dosenivået på mg/kg viste natriummetaarsenitt en positiv trend i å forbedre de forskjellige aspektene av kreftindusert beinskade. Dataene viser at ved mg/kg hadde natriummetaarsenitt en sterk positiv trend mot å lindre tumorinduserte osteoklaster og osteolyse. Dataene er vist i figur 1. EKSEMPEL 7. Farmakokinetisk profil av natriummetaarsenitt Etter oral og intravenøs administrering [0132] De plasma- og hjernefarmakokinetiske profilene etter oral (PO)- og intravenøs (IV)-administrering av natriummetaarsenitt i mannlige CD-1 mus ble bestemt. Syttitre mannlige CD-1 (ICR) albinomus (omtrent fire uker gamle, g ved oppstart av testingen) ble inndelt tilfeldig i behandlingsgupper. Dyrene fastet i to timer før administrering av testmedikament. Dyrene ble behandlet med mg/kg (PO) eller mg/kg (IV), med et måledosevolum på mu/kg. Etter administrering ble blodprøver (0,2 til 0,3 ml) oppnådd via vena cava under isolurananestesi ved, 1,, 60, 1, 240, 480, 14490, 19, 2880, 3360 og 43 minutter etter dosering. Umiddelbart etter hver blodsamling ble dyrene avlivet og hjernen samlet ved,, 60, 1, 240, 480, 1440, 2880 og 43 minutter etter dosering. [0133] Plasma- og helhjerneprøvene ble digerert med konsentrert salpetersyre i en

28 26 Teflon-bombe ved C. Digestatet ble fortynnet til 40 ml for analyse ved ICP-MS. Digestatet ble aspirert inn i induktivt koplet plasma og de resulterende ionene ble ekstrahert av et vakuumgrensesnitt til en kvadrapolmasseanalysator. Mengden arsen i prøvene ble målt ved å sammenligne t-respons ved en standardløsning av massen 7. NRCC-DOLT-3 og DORM-2 ble analysert som standard referansemateriale. [0134] Studieprøvenkonsentrasjonen versus data ble analysert for å generere de følgende PK-parametrene ved ikke-kompartmental analyse (WinNonlin, versjon 2.1): Parameter Enheter Merknader T maks Time Tid for å nå maksimal konsentrasjon C maks Ng/ml Høyeste konsentrasjon innenfor tidsrammen AUC alle Ng.timer/ml Areal under kurven, generert av log-lineær trapesformet fremgangsmåte for interpolering F % % Biotilgjengeligheten for oralt doserte dyr [013] Resultatene er fremsatt i tabellene nedenfor: Plasma-PK-resultater: Natriummetaarsenitt (PO, mg/kg) Farmakokinetisk (PK) parameter Enheter PK-resultater (N=3) AUC alle mg*time/kg 6,8 C maks mg/kg 0,2 T maks Timer 4 F % % 1 % Farmakokinetisk analyse gjennomført ved hjelp av den midlere (N=3) konsentrasjonsverdien ved hvert samlingstidspunkt. Plasma-PK-resultater: Natriummetaarsenitt (IV, mg/kg) Farmakokinetisk (PK)-parameter Enheter PK-resultater (N=3) AUC alle mg*time/kg 3,38 C maks mg/kg 0,41 T maks Timer 0,2 F % % N/A Farmakokinetisk analyse gjennomført ved hjelp av den midlere (N=3)

29 27 Farmakokinetisk (PK)-parameter Enheter konsentrasjonsverdien ved hvert samlingstidspunkt. N/A Ikke påførbar PK-resultater (N=3) Hjerne-PK-resultater: Natriummetaarsenitt (PO, mg/kg) Farmakokinetisk (PK)-parameter Enheter PK-resultater (N=3) AUC alle mg*time/kg 6,73 C maks mg/kg 0,33 T maks Timer 8 F % % 87 % Farmakokinetisk analyse gjennomført ved hjelp av den midlere (N=3) konsentrasjonsverdien ved hvert samlingstidspunkt. Hjerne-PK-resultater: Natriummetaarsenitt (IV mg/kg) Farmakokinetisk (PK)-parameter Enheter PK-resultater (N=3) AUC alle mg*time/kg 3,86 C maks mg/kg 0,32 T maks Timer 4 F % % N/A Farmakokinetisk analyse gjennomført ved hjelp av den midlere (N=3) konsentrasjonsverdien ved hvert samlingstidspunkt. N/A Ikke påførbar

30 28 P a t e n t k r a v 1. Natriummetaarsenitt formulert for oral administrering for anvendelse ved behandling av smerte hos et pattedyr, der smerten forårsakes av slag, post-operativ smerte, osteoartritt, ryggsmerte, muskelskade, perioperativ smerte, dysmenoré, smerte forbundet med angina, smerte forårsaket av infeksjonssykdom eller autoimmune sykdommer. 2. Natriummetaarsenitt for anvendelse ifølge krav 1, der smerten er visceral smerte, akutt smerte, kronisk smerte eller sentral smerte. 3. Natriummetaarsenitt for anvendelse ifølge krav 1, der smerten forårsakes av herpes neuralgi Natriummetaarsenitt for anvendelse ifølge krav 1, der doseringsmengden av natriummetaarsenitt er fra omtrent 0, mg/kg til omtrent 70 mg/kg.. Natriummetaarsenitt for anvendelse ifølge krav 1, der doseringsmengden av natriummetaarsenitt er fra omtrent mg/kg til omtrent mg/kg Natriummetaarsenitt formulert for oral administrering for anvendelse ved behandling av inflammasjon i et pattedyr, der inflammasjonen er forbundet med en autoimmun forstyrrelse eller immunologisk mediert forstyrrelse, astma, pulmonær sykdom eller kronisk obstruktiv pulmonær sykdom. 7. Natriummetaarsenitt for anvendelse ifølge krav 6, der inflammasjonen er forbundet med artritt, multippel sklerose, Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt. 8. Natriummetaarsenitt for anvendelse ifølge krav 7, der den autoimmune sykdommen er lupus eller revmatoid artritt Natriummetaarsenitt for anvendelse ifølge krav 6, der den autoimmune forstyrrelsen eller immunologisk medierte forstyrrelsen er type I diabetes, diabetisk vaskulopati, diabetisk nevropati, diabetisk retinopati eller diabetiske symptomer forbundet med insulitt.. Natriummetaarsenitt for anvendelse ved behandling av vev- eller organavstøting hos et pattedyr.

31 Sett som omfatter minst én terapeutisk effektiv doseringsmengde av natriummetaarsenitt formulert for oral administrering, og minst én terapeutisk effektiv doseringsmengde av et smertebehandlingsmiddel, der smertebehandlingsmidlet er en ikke-arsenikkforbindelse. 12. Sett som omfatter minst én terapeutisk effektiv doseringsmengde av natriummetaarsenitt formulert for oral administrering, og minst én terapeutisk effektiv doseringsmengde av et antiinflammatorisk middel, der det anti-inflammatoriske midlet ikke er en arsenikkforbindelse.

32 NO/EP