Rapportarkivet Bergvesenet

Transkript

1 5t Postboks Bergvesenetrapport nr 5767 Rapportarkivet Bergvesenet N-744I Trondheim InternJoumal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradering Kommer fra..arkiv Grong Gruber AS Eksternrapport nr NGU 1599 Oversendt fra Grong Gruber a.s. Fortroligpga Fortrolig fra dato: Tittel CP-målinger Forfatter Elstad Harald Kihle Ola Dato År 1978 ) Bedrift (oppdragsgiverog/eller oppdragstaker) Grong Gruber A/S Kommune Røyrvik Fylke Nord-Trøndelag Bergdistrikt 1: kartblad I: kartblad Grong Fagområde Geofysikk Dokumen type Forekomster (forekomst.gruvefelt. undersokelsesfelt) Skiftesmyr Råstoffgmppe Malm/metall Råstofftype Kis Sammendrag.innholdsfortegnelseeller innholdsbeskrivelse CP-målinger medjording i en mineralisering, påtruffet med borhull 11977, ble utført i tidsrommet juli 1977 for å undersøkemineraliseringensdimensjoner og en mulig sammenhengsørover mot Skiftesmyr hovedmalm. Målingene viser imidlertid at mineraliseringens ledningsevneer for dårlig til at CP-metodenkan gi entydige og klare svar på den definerte oppgaven. For en eventuell videreføring av undersøkelseneforeslås det flere borhullsmålinger og CP-målinger medjording nærmere hovedmalmen.

2 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE

3 1:7J1 i pporl nr ititn4 (I1J-ni.il Inger SKI II ESNI YH NOR GRUNG, NORD- TRONDU 197K

4 Norges geologiske undersøkelse Iii ( ou ei Rapport nr Apou. o rt ro 4,41. Sted: Skiftesmyr Nord Grong, Nord-Trøndelag,Oppdragsgiyer Grong Gruber A/S Utfort i tidsrommet: Antall bilag : Antall sider Antall tegninger 4 Saksbearbeider(e): Harald Ola Kihle Ansvarshavende: Sammendrag: Ola Kihle CP-malinger med jording i en mineralisering, patrultet med borhull i 1977, ble utført i tidsrommet juli 1977 for a undersøke mineraliseringens dimensjoner og en mulig sammenheng sprover mot Skiftesmyr hovedmalm. Malingene viser imidlertid at mineraliseringens lednings - evne er for d:irlig til at CP-metoden kan gi entydige og klare svar pa den definerte oppgaven. For en eventuell videreforing av undersøkelsene Mreslas / det flere borhullsma1inger og CP-malinger med jording / nærmere hovedmalmen. Koordinatreferanse (UTM) X , Y IV Malm Nokkelord Berggrunn CP Geofysikk

5 DFRGES CE-C) DGISKE UNDERSCKELEE 3. INNHOLD: Side: INNEEDNING 4 TIDLIGERE UNDERSOKELSER 4 MALEMETODE 4 NIXLINGENES UTFORELSE 5 MXLERESULTATER DISKUSJON OG TOLKNING KONKLUSION Tegninger: : CP ekvipotensialkart M 1: : CP borhull - Bh : CP borhuil Bh 24, 27 og : Ledningsevne, borhull Bh 24, 25 og 27

6 arcef GL.3:_OC,v3INE UNDE -,r:el5e 1N 'LEDNING 1*1 oppdrag fra Grong Gruber :V 5 utførte NGU i tiden 4-15 juli 1977 CP-nbilinger i nordre del av Skiftestnvromradet Hensikten med målingene var i undersoke en mineralisering som var påtruf - fet ved boring tidligere pa sommeren. Spesielt var det av interesse klarlagt om denne sonen hadde noen ledende forbindelse sørover mot Skittes - myr hovedmalm. TIDLIGERE UNDERSOKELSER Skjerpene i området er kort behandlet i NGU publikasjon nr I Grongprosjektets regi ble det i 1970 utført magnetometri og selvpotens al målinger samt jordprovetaking i området (NGU rapport nr. 974) Både i 1973 og 1974 utforte NGU ved G.F. Saxhaug Turam linger onlrådet. (NGU rapport nr og 1263.) I 1974 utfprte NGU ved P. Eids g CP-målinger med jording i hovedmalmen (NGU rapport nr. 1287). I 1975 utførte NGU ved 0. Kih1e CP-målinger med jording i borhul1 6 (NGU rapport nr VLP-malinger er ogs uttørt i omr det (Grong Gruber) MÅLEMETODE Ved CP-mfilinger benyttes rnalmen en vil undersøke som strømelektrode. mens den andre strømelektroden fjernes så langt bort at den ikke influerer på potensialbildet i nærheten av ma1men. I praksis er det tilstrekkelig at

7 ; L''S,WELSE niellorn n,almen ug tjertielektroden er av storrelsesurden tern g.tliger dimensjoner Eii godt ledende mslin vil tilnærmet ha samme elektriske flitensial imaks,- nium) alle deler, og det malte potensialbilde vil p. en nutte avtegile malmen. Dette blir særlig tydellg der hvor malmen gar i eller nær da Aen. ug dens ut - strekning i horlsontalplanet vil i slike tilfeller være lett i besternme. Vor dypereliggende deler rna en benytte leuretiske betraktninger og, eller modellfor sok for i tolke potensialbildet. Dersum malmen er relativt dårlig ledende og, eller har større eller mindre brudd, vil det bli betydelige potensialforskjeller ogsa innen malmen, slik at potensialbildet blir utflytende og vanskelig a tolke. I slike t lteller vil de deler av malmen som ligger langt bort fra jordingspunktet i mindre grad pavirke potensialbildet, og det vil være vanskeligere fastlegge malmens utstrekning. MALINCUCI`a:S UTFORELSE Vra NGU deltok to mann, og to hjelpere sum oppdragsgiver stilte til dispusisjon, ble benyttet i tre dager. Den elektriske kontakt med den mineraliserte sonen ble etablert ved et ca. in langt kopperror senket ned tll ca 74 m i Kb J5. Del ble ogsa i begrenset ondang torsokt med jording litt lenger oppe ved ca. ni i samme burhull, men det ble praktisk talt ingen torskjell resultatene tor et profil langs vegen. Vjernelektroden ble lagt ved Elstadelva ca km vest tor sonen som skulle undersokes. CP-malingene ble utfort som gradientmalinger ined milepunktaystand pa og 50 iii. I den tiden en hadde hjelpemannskap ble det benyttet to malelag pi to niann,

8 CLO UNDEPSØ,CELSE Ved malingene benyttet en det ekaisterende stikningsnett der dette var Foro\ rig ble det malt langs vel, vann og bekker, og det ble ogaa stukket noen rp,e malelmjer ved hjelp av kompass og natlekabel i omrader hvor det gamle stikinngsnettet ikke var :ntakt. Voravrig ole det malt (lp og elektrlak ledningsevne I noen av ooriiullent i oniradet. alt ble det utfort 25 dagsverk inkludert relse og idager tor NGIT personale, og det ble malt ea. 13 profilkm C1). MÅLERESULTATER. CP bakkemalingene er gitt son: kotekart i pl l. Turamindikaajoner er ogsa inntegnet. alp tintlin borhull er gitt i pl. l og 13. Ledningsevnen lin borhull er gitt i pl. I50 f Malinger av tilsynelatende ledinngsevne med ekspanderende pol-pol konnguraajon i bunnen av 13h 24 ga ingen signifikant anomall for elektrodeavstander inntal 30 rn og er ikke framstilt grafisk. DISKUSJON OG TOLKNING Malingene viser tydelig at ledningsevnen til nimeraliaeringen som er patruffet Nh 25 er for darlig til at niab kan trekke sikre alutnlnger nar det gjelder utstrekningen til sonen og eventuell ledende iorbindelse med mineraliseringer andre steder i teltet. Siden jordingen forskjellige steder : Nh 25 ikke ga ne neverdige torskjeller i CP InIdet pi bakken, kan man betrabte rinneraliseringen som mer eller niindre sammenhengende. For jordingssonen kan det bare antydes min nibmsdimensjoner: stroklengde ca 250 iii og dyptgaende eller Iner

9 7 Ntot nord kan den ikke folges med sikkerhet lenger enn ca. I00 iii tra vegen viser imidlertid klart at Ctu eller tlere soner med meget begrenset ledningsevne (og sterk ettekti gar betydekg lenger mot nurd, men om dette representerer til direkte tortsettelse, kan det ikke stes nue ona Turammalingene indikerer til ortsettelse mot nord, inell lengst nord ligger denne opptil 75 ni vest tur GP indikasjonen. Forklaringen vi dette er sannsynligvis at det tinnes mer enn 6n sone i omradet og at Turamindikasjonen i nord representerer en sone som ikke har direkte forbindelse med jordingssonen. CP-11. tlingene er torenlig med en slik modell Forbindelsen mellom jordingssonen og Sondre Mokkelvassas skjerp er ihke god. Den dlarlige ledningsevnen umuliggjor en sikker konklusjon tatr det gjelder en eventuell sammenheng. Jordingssonen kan synes opphore et stykke nord for elva, og man har shledes en darlig oppløsningsevne for ledende soner lenger sor og vest Det kan være forbindelse mcliont Sundre Mukkelvassas skjerp og Stordalen Nord, men dette mit ansees som usikkert Ontradet ved Storflya og nord tor denne ser ut til ha en noe forhøyet led ningsevne, og det kan ut ifra GP nhtlingene ikke utelukkes at det finnes ledende, rnineraliserte soner her, sely om slike ikke er pa.truffet i borhullene 24 og 27. Den tilsynelatende hove ledningsevnen kan ps den annen side skyldes overdekket, idet det Iter dreier seg om et myrornrade. Mhlinger av ledningsevne med ekspanderende elektrodesystern i bunnen av Bh 24 mdi - kerer at det ikke finnes godt ledende soner i avstand mindre enn ca. 30 m fra hullets nedre del. 1 øst kan CP-malingene tyde p at det eksisterer en ledende forbindelse mellom Nordre Mokkelvasshs skjerp og skjerpet like sør for Møkkelvann (nr. 107), men her er man langt fra jordingssonen, slik at ogsa dette er meget usikkert. Nhr det gjelder en eventuell \-IdereturIng av undersokelsene, antas det at CP-malingene med jording sonene i hli 13 og:eller Bh 14 vil kunne bidra til avklare en del av problemene i dette feltet. Forlopet av sonene burde kom- Ine bedre fram siden ledningseynen Intt antas å være betydelig bedre enn i sonen som ble energisert i 1077.

10 GEDLOGISKE UNDERSDKELEE Andre typer borhullsmalinger f. eks. ENI) vil muligens kunne gi opplysninu om borhullene 24 og 27 er i nærheten av ledende soner. KOIKKLUSJON Ledningsevnen til mineraliseringen i borhull 15 er for darlig til at CP nietoden kan avklare spørsmålene om sonens utstrekning og eventuell sammenheng med andre kjente mineraliseringer i området. N nimumsdimensjoner for jordingssoner Strøklengde ca. 250 m Dyptgaende ca. 150 m Dimensjonene kan være betydelig større enn dette, og det er ikke uforenlig med målingene at det eksisterer en mer eller mindre sammenhengende mineralisering med begrenset ledningsevne sørover mot Stordalen Nord via Sondre Mokkelvasss skjerp. men det må understrekes at dette bare er meget us kre antakelser. For en eventuell videre undersokelse med tanke pt a avklare dette, anbet:ales CP-malinger med jording i borhull 13 og eller 14. For skjellige typer målinger i borhullene nord for Storflya må forventes å kunne gi opplysninger om eventuelle ledende soner i nærheten av hullene. Trondheim 26. mai NORGES GEOLOGISKE UNDERSQKEESE Geofysisk avdeling e Ola Kihle geofysiker

11

12 CP MÅLINGER I BOREHULL 4500 Bh G Jordtng m.dyp GRONG GRUBER A/S MÅLESTOKK _OBS 0 K 77 BOREHULLSMÅLI NGER 1:1000 _TEGN_0 K. 77 SKIFTESMYR TRAC R O Mars _78 GARTLAND,GRONG KFR N. TRØNDELAG NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TEONiNG NR KARTBLAD NR. TRONDHEI M

13 CP MÅLINGER I BOREHULL pe.00~ 0 Bh o' 0". /I) 900 /* 800 Bh.27 Bh. 24 c"1" m.dyp GRONG GRUBER A/S BOREHULL SMÅLIN GER SKIF TESMYR. GAR TL AND, GRONG. N. TRØNDELAG NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM MÅLESTOKK OBS 0 K. 77 _ 1:1000 TEGN 0. Kr 77 TRAC RO. Mars 78 KFR TEGNING NR KARTBLAD NR M

14 LEDNINGSEVNEMÅLINGER I BOREHULL G m m ho/m POL POL KONFIGURASJON a= 3 m Bh % :2) / Bh ,...N.../.0\,--0-0/ 0, \ /o i \ _." s3 \ /Bh. 27..,,i m dyp GRONG GRUBER A/S MXLESTOKK OBS O K 77 BOREHULLSMÅLINGER SKIFTESM YR. 1: 1000 GARTLAND,GRONG. KFR N. TRØNDELAG TEGN 0 K 77 TRAC R 0 Niz:rs 78 NORGES GEOLOGISKE UNDERSØKELSE TRONDHEIM TEGNING NR KARTBLAD NR Z