KSL-STANDARDEN Versjon 13, oktober Nynorsk 11 INN PÅ TUNET. Sjekkliste med rettleiing. Foto: Metro Branding/Matmerk.

Transkript

1 KSL-STANDARDEN 2017 Versjon 13, oktober Nynorsk 11 INN PÅ TUNET Sjekkliste med rettleiing Foto: Metro Branding/Matmerk 2017 Matmerk

2 Innledning Systemet for tryggleik og kvalitet i Inn på tunet-verksemder består av to delar: I Sjekkliste med rettleiing Generelle Inn på tunet-krav garden Generelle Inn på tunet-krav aktivitetane II Standardavtalar Generell avtale Spesiell avtale Rettleiing Dei enkelte delane av kvalitetssystemet er utvikla i nær samanheng med kvarandre, og gir ein heilskap i HMS- og kvalitetsarbeidet for Inn på tunet-verksemder. Alle delane av systemet skal brukast for å oppnå eit heilskapleg kvalitets- og HMS-arbeid. Kvalitetssystemet finst på KSL sin bondeweb og som pdf-filer for nedlasting. Sjå kls.no. OMGREP OG MÅLSETJING Inn på tunet (IPT) er tilrettelagde aktivitetar på garden, retta mot enkeltmenneske og/eller grupper. Følgjande definisjon er laga for kva Inn på tunet-aktivitetar skal vere: Inn på tunet er tilrettelagde og kvalitetssikra velferdstenester på gardsbruk. Tilbodet skal gi mestring, utvikling og trivsel. Gardsbruk er ein eigendom som brukast til jord-, skog- eller hagebruk. Aktiviteten i tilbodet er knytt opp til garden, livet og arbeidet der. Omgrepet gardsbruk skal ha ein brei definisjon. Men tilbydarar som driv verksemd t.d. med utgangspunkt i nedlagt militærleir og/eller skulebygning eller som driv kennel, kan ikkje godkjennast som IPT-tilbydar. Sjekklista for Generelle Inn på tunet-krav på garden er eit verktøy for systematisk arbeid med generell tryggleik i IPT-verksemder. Sjekklista for Generelle Inn på tunet-krav for aktivitetane er eit verktøy for kvalitetssikring av dei aktivitetar som blir tilbydd i regi av IPT-verksemda. Omgrep som blir brukt: Brukar: Ein person som deltek i/tek i mot IPT-tilbodet. Tilbydar: Den ansvarlege gardbrukar bak IPT-tilbodet. Kan vere representert ved eventuelle tilsette eller andre som opptrer på vegne av tilbydaren. Ofte blir omgrepet Inn på tunet-bonde eller Inn på tunet-gard brukt, da omgrepet tilbydar kan vere vanskeleg å forstå. Kjøpar: Den som i utgangspunktet er ansvarleg for brukaren sin situasjon/behov, og som vel å kjøpe relevante tenester hos IPT-tilbydaren. Produsentnummer: Produsentnummer representerer ei kobling mellom landbrukseigedom og føretak, og blir gjort i Landbruks-registeret. Produsentnummer på 10 siffer blir tildelt berre ved kopling mellom føretak og landbrukseigedom, under føresetnad av at verksemda blir knytt til ein landbrukseigedom. Det 10-sifra produsentnummeret består av: kommunenummer (4 siffer), gardid-nr (4 siffer) og produsentløpenummer (2 siffer). Har du ikkje eige produsentnummer, men driv på ein gard i aktiv drift, så kan vi hjelpe deg med eit slikt nummer. Kvalitetssystemet for IPT skal hjelpe tilbydar med å systematisere og utvikle eiga verksemd. Når dette blir brukt aktivt, skal det gi eit trygt og kvalitetssikra tilbod som er tilpassa brukarane av tilbodet. Kvalitetssystemet skal også gi kjøparsida betre oversikt over tryggleiken og kvalitet i tilbodet, slik at dei kan kjøpe relevante og riktige tenester til brukarane sine Inn på tunet

3 GODKJENNING AV INN PÅ TUNET-TILBYDARAR Det er bestemt at Matmerk skal vere drifts- og godkjenningsorgan for Inn på tunet. Gangen i arbeidet for å bli godkjent som Inn på tunet-tilbydar: 1. Ta kontakt med Matmerk for å bli godkjent som IPT-tilbydar. Dette kan skje pr. e-post (post@matmerk.no) eller telefon Registreringsskjema finst også på matmerk.no. Dersom produsentnummer manglar, så må dette ordnast først. Dette gjer ein på lokalt landbrukskontor. 2. Matmerk informerer deg om krava som er sett for å bli godkjent primært pr. e-post. Før revisorbesøket må det gjennomførast ein eigenrevisjon der alle aktuelle standardar er gjennomgått. Eigne avvik må lukkast. 3. Matmerk vel ut ein revisor til å gjennomføre godkjenningsrevisjonen. 4. Revisoren gjennomfører IPT-revisjonen etter eiga revisjonsprosedyre. Denne revisjonen resulterer i ein revisjonsrapport som blir sendt deg som tilbydar. Revisjonsrapporten blir behandla av Matmerk. 5. Behandlinga i Matmerk kan ha tre utgangar. a) Er revisjonsrapporten blank (dvs. ingen avvik), og ingen andre manglar er avdekka, godkjenner Matmerk deg som IPT - tilbydar. Dermed er godkjenninga gjennomført, og du kan marknadsføre dine tenester som eit IPT-tilbod. Du kan også bruke IPT-logoen. b) Det blir påvist avvik, og derfor kan ikkje garden godkjennast direkte. Den vidare prosessen vil vere avhengig av kor alvorleg og kva type avviket(a) er. Er det avvik som er lett å lukke, og som er lett å dokumentera at er lukka, vil du bli godkjent som IPT-tilbydar så snart du har dokumentert at avviket(a) er lukka. Det vil da ikkje vere nødvendig med ny revisjon. (Dette vil som regel gjelde ved reine dokumentasjonsavvik ). c) Det blir påvist avvik som krev ein ny revisjon for å kontrollere at avviket(a) er lukka. Etter at avviket(a) er lukka vil det bli gjennnomført ein ny revisjon. Da starter ein igjen på punkt 3 i denne prosedyren. Manglande eigenrevisjon (av minimum sjekkliste 1, 2 og 11) fører til ny IPT-revisjon. (Hovudregelen er at det er mogleg med inntil to godkjenningsrevisjonar pr. tilbydar. Spørsmål om godkjenningsrevisjonar utover dette vil bli vurdert av Matmerk si faggruppe Inn på tunet). 6. Om du derimot meiner at det blir for komplisert/kostbart å rette opp feil og manglar, stoppar godkjenningsprosessen. KLAGERETT Dersom ein ikkje blir godkjent som IPT-tilbydar pga. at tilbodet ikkje er innanfor definisjonen eller pga. avvik funne ved IPT-revisjonen, og er ueinig i avgjerda, kan denne klagast inn til Matmerk. Klagen vil bli behandla i Matmerk si faggruppe for Inn på tunet. Er faggruppa einig med klagar, vil avvika bli strokne og klagaren godkjent som Inn på tunet-tilbydar. Er faggruppa einig med Matmerk si vurdering, vil ein ikkje bli godkjent. Dersom ein fortsatt er ueinig i avgjerda, kan denne klagast inn for Matmerk sitt styre som da tek ei endeleg avgjerd. FORHOLDET TIL KSL-STANDARDANE Kvalitetssystemet for IPT er ein integrert del av Kvalitetssystem i landbruket (KSL). Det betyr at KSL-sjekkliste nr. 1 Generelle krav til garden og nr. 2 Helse, miljø og tryggleik også er ein del av eit fullstendig kvalitetssystem for IPT-aktivitetane. Tilbydar skal alltid ha gjennomført kurs i lovpålagt og generelt HMS-arbeid som grunnlag for bruk av kvalitetssystemet for IPT. KORLEIS BRUKE KVALITETSSYSTEMET FOR IPT Systemet viser kva for områder tilbydar bør sjå nærare på når han/ho planlegg eller reviderer eiga verksemd. Systemet er eit hjelpemiddel for eit aktivt og målretta kvalitetsarbeid for Inn på tunet, og byggjer på tilbydaren sine eigne vurderingar av dei ulike delane av IPT-verksemda. Dette omfattar m.a. tilrettelegging for brukarane, kontakt med kundar og pårørande, organisering av verksemda og forholdet til tilsette. Kvalitetssystemet for IPT er fleksibelt og generelt. Dette gjer at tilbydaren kan tilpasse kvalitetssystemet slik at det passar tilbodet på eigen gard. Størrelsen på verksemda og innhaldet i tilbodet avgjer kor mykje arbeid kvart av krava fører til. IPT-standarden er ein minstestandard og eit hjelpemiddel til å jobbe aktivt med kvalitet. Den må sjåast på som eit hjelpemiddel til å hugse viktige element i tilbodet og organiseringa av det, ikkje ein fullstendig og uttømmande oversikt over kva ein må tenkje på i eiga verksemd Inn på tunet 3

4 Arbeidet med kvalitet og HMS er eit praktisk fag. KSL-standarden skal alltid brukast ved eigenrevisjon. I tillegg kan den brukast ved evaluering av aktivitetane, klargjering av garden og som ei hugseliste og utvida verktøy for kvalitet og helse, miljø og tryggleik. Det anbefalast at ein knyt seg til ei HMS-teneste. Nokre kjøparar stiller dette som eit absolutt krav for samarbeid og kjøp av tenester. Ved gjennomgang og sikring av tilbodet, er det viktig å hugse på eventuelle område utanfor sjølve garden som er ein del av tilbodet. Eksempel på slike område kan vere setra på fjellet, eller naustet ved sjøen. Det same gjeld dersom område som ikkje høyrer til eigen gard blir brukt i tilbodet. Gjennomgang og sikring av desse må ikkje gløymast. KRAVA Sjekklistene inneheld krav som løysast på ulike praktiske måtar, dvs. nokre ved konkrete handlingar, andre ved bevisstgjering av tilbydar. Felles for alle krava er at dei skal vere oppfylt/gjennomgått på tilstrekkeleg måte. Eventuelle krav frå kjøparen i avtalane vil kome i tillegg til krava i sjølve sjekklistene. Berre dei som er godkjente etter desse standardane kan bruke IPT-logoen som symbol på at kvalitet og tryggleik er sikra. REVISJON OG GJENNOMGANG Eigenrevisjon skal gjerast kvar 12. månad. Matmerk sine KSL-revisorar vil utføre eksternrevisjon kvart 2. år. Det anbefalast at eigenrevisjonen blir utført i samband med årleg evaluering og gjennomgang med kjøpar av IPT-tenesta. Dersom eksternrevisjon viser avvik må tilbydar vere forberedt på at det kan bli gjennomført ny kontroll for å sjekke at det aktuelle avviket faktisk er ordna. Tilbydar skal sende dokumentasjon til Matmerk når avvik er lukka. Uavhengig av tidspunkt for eigenrevisjon er det viktig å vere oppmerksam på at nye brukarar, kjøparar, tilsette, aktivitetar mv. kan utløyse behov for å gjennomgå sjekklistene på nytt. Ein slik gjennomgang kan vere ein fullstendig ny eigenrevisjon, men treng ikkje alltid vere det. God kvalitet på IPT-tilbodet avheng av at kvalitetssystemet er i aktiv bruk. I dette ligg det at kvar kjøpar og brukar skal ha i ndividuell behandling og vurdering. Standardavtale for IPT vil på nærare gitte vilkår gi kjøpar anledning til å avslutte avtalen dersom det ikkje er samsvar mellom verksemda og dei ulike krava i kvalitetssystemet. Avvik vil i yttarste konsekvens kunne medføre stenging av tilbodet. DOKUMENTASJON Tilbydar må sørgje for eit godt system for dokumentasjon av rutinar, avtalar, tillatingar, tiltak osv.. Dette kan til dømes gjennomførast ved bruk av referat, notat o.l., som blir samla og oppbevart på ein systematisk og sikker måte i samsvar med krava i Personopplysningslova. Krav som skal dokumenterast er gitt med grå farge i sjekklistene. Gjennomført KSL-eigenrevisjon skal kunne dokumenterast. Ein føreset at IPT-tilbydarar brukar KSL sin bondeweb. Lykke til! Inn på tunet

5 Generelle Inn på tunet-krav garden Sjekklistespørsmål der det krevst skriftleg dokumentasjon er markert med grøn bakgrunnsfarge MÅL OG ORGANISERING Noter opplysningar for mål og organisering i Inn på tunet-verktøyet Har du fylt ut eller gått gjennom og revidert mål og organisering i Inn på tunet-verktøyet? Alle som tilbyr Inn på tunet-tenester skal ha dokumentert målsetjingane ved arbeidet. Dette må vere på plass før ein avtalar besøk av revisor Ved utleige av jord aller andre delar av produksjonsapparatet til andre, men som blir brukt i IPT-tilbodet eller som går føre seg på same gard, må du som tilbydar forsikra deg om at leigetakar har etablert KSL. Er det inngått avtalar med leigetakar som sikrar orden og gode driftsforhold? Dersom jordbruksdelen på garden din er leigd bort og du som IPT-tilbydar fortsatt brukar delar av dette arealet i IPT-tilbodet, skal du sikra deg at produksjonen fylgjer krava i KSL. Det er naturleg å sette inne ein føresetnad om at KSL skal fylgjast opp av leigetakar i leigekontrakten saman med klausul om bruksrett til IPT-tilbodet FORHOLDET TIL RELEVANT LOVVERK IPT-tilbydar må ha god kunnskap om kva for krav som blir stilt til verksemda som organisasjon, som arbeidsgjevar og som tenesteytar til det offentlege. Norsk Landbruksrådgiving HMS sitt IPT-kurs er eit svært godt utgangspunkt for å få nødvendig kunnskap om kva for krav som blir stilt. Denne standarden omhandlar berre forhold knytt til IPT-verksemda på garden, og ikkje krav knytt til vanleg gardsdrift. Dei er tekne vare på i andre delar av KSL- standarden. I nokre tilfelle kan dei meir generelle krava som gjeld Inn på tunet, likevel vere tatt hand om i krava til annan produksjon på garden. Ein IPT-tilbydar må, på lik linje med alle andre næringsaktørar i samfunnet, sette seg inn i kva for lovverk som gjeld for verksemda og aktuelle brukargrupper. Når det gjeld lovverk knytt til dei ulike brukargruppene, er det kjøpar sitt ansvar å informere tilbydar om dette (sjå Standardavtaler). Samfunn, lover og reglar er i konstant endring, og som aktør i næringslivet og samfunnet må IPT-tilbydar følgje med. Dette vil vere ein kontinuerleg prosess. Aktuelle internettadresser for å halde seg oppdatert på området: For informasjon om politiattest sjå politi.no. Dersom ein driv ein komplisert IPT-verksemd med tanke på lovverk, anbefalast det å søkje juridisk bistand Kjenner du til kva for lover, reglar og offentlege krav som til ei kvar tid er relevante for verksemda? Følgjande hovudområder kan vere aktuelle å undersøkje med tanke på lover og reglar: organisering av verksemda forhold knytt til økonomi forhold knytt til tryggleik 11 - Inn på tunet 5

6 forhold knytt til kvalitet arbeidsforhold personvern forhold knytt til ulike aktivitetar Opplistinga er ikkje uttømmande! IPT-verksemder er svært ulike. Ein kan derfor ikkje gi ei eksakt og uttømmande opplisting av kva for lovverk ein må halde seg til. Nokre lovverk som gjeld generelt: HMS-lovgivinga m/forskrifter Arbeidsmiljølova Lovverk knytt til skatt og meirverdiavgift Relevante delar av forvaltningslova (teieplikt) Plan- og bygningslova Produktkontrollova Forureiningslova Lov om Personopplysningar Opplistinga er ikkje uttømmande! Politiattest Kjenner du til lovgjeving rundt politiattestar og dei krav som blir stilt til eigne tilsette, og eventuelt krav om å levera attest ved tilbod innan bestemte brukargrupper? Kjøpar av ei IPT-teneste kan be om å få framlagt politiattest. Det er spesielle reglar for korleis du ber om å få utstedt ein politiattest og kva den skal innehalde. Les meir om politiattestar på politi.no KOMPETANSE Fagleg opplæring: Er det rutinar for å halde seg sjølv og tilsette fagleg oppdaterte innan IPT? Som IPT-tilbydar er det viktig å ha eit bevisst forhold til det ansvaret ei slik verksemd inneber. Dette gjeld både organisatorisk, menneskeleg, fagleg og økonomisk. Kvalitetssystemet føreset at tilbydar har gjennomgått opplæring/kurs i grunnleggjande og lovpålagt HMS-arbeid. Dette er eit krav i arbeidsmiljølova. For IPT-tilbydarar er det strengare krav til HMS-opplæring enn det som er minimumskravet frå Arbeidstilsynet. Matmerk godkjenner ikkje reine web-baserte HMS-kurs, men krev at det skal vere praktisk og retta mot landbruk. Slikt kurs blir tilbydd av m.a. Norsk Landbruksrådgiving. I tillegg til praktisk HMS-kurs finst det også kombinasjonskurs som tar for seg både generelle HMS-krav og ein introduksjon i arbeid med kvalitetssystemet for IPT. Det finst også nokre andre, m.a. nokre vidaregåande skuler, som tilbyr tilsvarande kurs. Enkelte kjøparar krev at tilbydar skal ha gjennomgått eit IPT-kurs. Med høve til fagleg opplæring er det viktig å ha ein god dialog mellom tilbydar og kjøpar om kva for krav kjøpar stiller og kva for moglegheiter som finst for å tilfredsstille krava PERSONOPPLYSINGAR OG TEIEPLIKT Personopplysingar Er det etablert eit sikkert system for behandling av personopplysingar i samsvar med lovverket? IPT-verksemda vil i nokre tilfelle medføre at personopplysingar blir oppbevart og behandla. Her gjeld lov om behandling av personopplysninger av 14. april 2000 nr. 31 (personopplysingslova). Tilbydar må sette seg godt inn i dei delane av lova som er relevant for verksemda. Når det gjeld spesielle reglar knytt til dei ulike brukargruppene, vil dette vere kjøparen sitt ansvar (sjå Standardavtalene). Tilbydar skal i samsvar med personopplysningslova 14 Internkontroll, etablere og gjennomføre eit system for internkontroll Inn på tunet

7 for å sikre at loven sine føresegner blir haldne. Eit slikt system skal dokumenterast skriftleg. IPT-standarden fungerer som internkontrollsystem dersom den blir brukt etter intensjonane. Nokre omgrep i samband med internkontroll for personopplysningar: Behandling av personopplysingar er all bruk av personopplysingar, for eksempel rapportar. Behandlingsansvarleg er den som er ansvarleg for behandlinga av personopplysingane, mest sannsynleg tilbydar. Ytterlegare definisjonar og forklaringar finst i personopplysingslova Kap. 1. Dersom det er noko som er uklart i samband med behandling av personopplysingar, bør tilbydar søke bistand hos kompetent person/etat for å få klarlagt kva for krav som stilles til hans/hennar verksemd på dette området. Personopplysningar og rapportar skal oppbevarast trygt for innsyn frå uvedkommande. Vurder nøye i samråd med kjøpar kor mykje du treng av personopplysingar arkivert på eigen gard. Kjøpar vil i dei fleste tilfelle ha nødvendig dokumentasjon. Når brukar ikkje lenger brukar tilbodet så skal personopplysingar makulerast eller returnerast til kjøpar Teieplikt for tilsette Finst det rutinar for at tilbydar og dei tilsette underteiknar og er kjende med innhaldet i ei teieerklæring? Det skal underteiknast erklæringar om teieplikt. Dette gjeld tilbydar, tilbydaren sine tilsette og eventuelt andre som er direkte involverte i verksemda. Dei involverte i verksemda vil få tilgang til personopplysingar som i varierande grad er sensitive. Teieplikt er som utgangspunkt regulert i lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker av 10. februar 1967, 13 13f. Uskyldige episodar som oppstår i løpet av ein arbeidsdag kan representere brot på teieplikta dersom dei blir fortalde vidare til andre. Karakteren til hendinga kan innehalde informasjon som lett kan identifisere kven og kva i eit mindre miljø. Det er tilbydaren sitt ansvar å sørgje for at tilsette og involverte har god kjennskap til teieplikta og dei praktiske sidene ved den. Forslag til skjema for erklæring av teieplikt finn du på altinn.no Teieplikt for familie Finst det rutinar for å gjere familie og andre som får tilgang til opplysningar og innsikt i forhold som gjeld brukarane oppmerksam på at dei må praktisere teieplikt om slike opplysningar? Naboar, besøkjande og andre meir sporadisk involverte kan ikkje påleggast formell teieplikt. Når det gjeld naboar, besøkjande og andre vil det også vere fornuftig å gjere oppmerksam på varsemd i samband med personlege forhold som dei får kjennskap til når dei er på garden. IPT-verksemd kan til ein viss grad trekkje til seg merksemd i form av besøk av journalistar og andre som er interessert i å sjå på verksemda. I den samanheng må tilbydar vere varsam med å gi opplysingar som kan representere brot på teieplikta, eventuelt eksponere brukarar Foto Ved fotografering i Inn på tunet-tilbodet; hugs ei kritisk vurdering av behovet for å publisere bilete der ein kan kjenne igjen personar. Ligg det føre godkjenning frå fotograf og personar som er avbilda før eit bilete blir publisert? Fotografering bør ikkje utan vidare vere tillat i eit Inn på tunet-tilbod. Dersom det skal publiserast foto av brukarar på garden må dette avklarast, enten med brukar, oppdragsgjevar, verje, pårørande eller andre som kan gi ei slik tillating. Tillating skal vere skriftleg. Tilbydar må gjere journalistar klar over dette. Sett deg gjerne inn i retningslinene i Vær Varsom-plakaten (presse.no) Inn på tunet 7

8 11.4 ANSVAR, OPPLÆRING OG ROLLEAVKLARING Ansvar og avklaring av roller Er det avklart kven (tilbydar/følgjar/andre) som til ei kvar tid har ansvaret for den enkelte brukar? Dersom brukar(ar) deltek i eit IPT-tilbod utan følgje, må det avklarast kven hos tilbydaren som er ansvarleg for brukaren(ane). Har brukar følgje, må det avklarast kva for roller og kva for ansvar desse har. Det skal vere avklart kven som har ansvar for kvar enkelt brukar eller gruppe av brukarar, og den ansvarlege skal vere klar over sitt ansvar. Dette handlar om det daglege ansvaret for brukarar og aktivitetar på garden, og ikkje den meir overordna ansvarsavklaringa som skjer i avtalar Opplæring Har dei ansvarlege for tilbodet fått relevant opplæring, for eksempel om tryggleiksrutinar, lokale forhold og korleis ein skal introdusere nye brukarar? Dei ansvarlege må få opplæring og arbeidsbeskriving slik at alle er kjent med sitt ansvar. Dersom brukargruppa er framandeller fleirspråkleg, eller har andre behov som gjer det nødvendig å leggje til rette for kommunikasjon, er det viktig å ha vurdert løysingar for dette. Det kan tenkjast at brukar besøkjer garden også utanfor arbeidstid. I slike tilfelle må tilbydar vere bevisst sin eigen rolle, og omgivnadene sin oppfatning av tilbydar sin rolle. Ein IPT-tilbydar som har privat besøk av brukar på ein dag denne ikkje er i eit organisert tilbod på garden, må ha reglar for dette slik at ein unngår situasjonar der ansvar ikkje er tydeleg plassert Areal Er du som tilbydar bevisst på kva for delar av garden som inngår i tilbodet, og kva for delar som blir haldne utanfor? Det er viktig at tilbydar er bevisst på kva for område som inngår i IPT-verksemda, og kva for område om ikkje gjer det. Dette på grunn av behovet for å sikre dei fasilitetane som inngår i IPT-tilbodet. Det skal finnast eit kart som viser kva for delar av garden som inngår i tilbodet INTRODUKSJON OG TRYGGLEIKSRUTINAR Det kan oppstå situasjonar der brukaren er uskikka for oppgåver han/ho vanlegvis utfører. Det bør etablerast rutinar for korleis slike situasjonar skal handterast. Brukaren bør vere informert om desse rutinane på førehand. Eit eksempel på ein slik situasjon kan vere ein brukar som er rusa eller sterkt opprørt Introduksjon Er det rutinar for at nye brukarar får ein tilrettelagt introduksjon om lokale forhold, tryggleiksrutinar, spesielle forhold og rutinar og kva som er lov/ikkje lov, korleis ein praktiserer teieplikt omkring det den enkelte opplever på garden osv.? Tilbydar av IPT-tenester må tenkje gjennom kva for informasjon tilsette og samarbeidspartnarar treng for å kunne arbeide på ein trygg og god måte. Dette kan vere opplysningar om garden, oppgåver, aktivitetar, reglar på garden og for aktivitetane osv.. Når ei ny gruppe eller ein enkeltbrukar begynner i eit IPT-tilbod, skal ein alltid gi informasjon om korleis ein skal opptre på garden og i dei ulike aktivitetane. Om det er område som det ikkje er lov å ferdast på, bør desse markerast eller sperrast av. Informasjonen bør vere enkel og konkret, og gjerne knytt opp til aktiviteten som reglane gjeld for. Dersom det blir brukt verktøy eller utstyr, skal brukaren alltid få opplæring i sikker bruk før arbeidet tek til. Det er kjøparen sitt ansvar å informere om brukaren sine krav og behov. Denne informasjonsplikta regulerast av ein avtale mellom kjøpar og tilbydar. Brukarar kan ikkje påleggast formell teieplikt. Det er likevel ingenting i vegen for at tilbydar har reglar som pålegg brukarane teieplikt om kvarandre, til dømes i form av dette snakkar vi berre om i dette rommet, vi snakkar berre om kvarandre når den andre er der eller liknande retningslinjer og reglar som er med på å underbyggje respekt for kvarandre sine forhold. Dersom ein ikkje ønskjer å gå så langt bør i alle fall bevisstheita rundt dette aukast ved å snakke om det. I nokre tilfelle kan det vere hensiktsmessig å avgrense brukaren si utlevering av seg sjølv og personlege forhold Inn på tunet

9 Repetisjon Finst det rutinar for å vurdere behovet for gjentaking og gjennomgang av informasjon til kvar ny brukar eller brukargruppe slik som det er beskrive i punkt ? Ved vurdering av gjennomgang av informasjon og eventuelle gjentakingar av dette, er det viktig at ein vurderer brukaren sine behov for gjentakande informasjon. Nokre brukarar kan ha behov for introduksjon kvar gong dei kjem til garden, medan andre fungerer fint utan FORSIKRINGAR Forsikring Tilbydaren må, i samarbeid med kjøpar og forsikringsselskap, vurdere og teikne forsikringar som er nødvendige å ha som følgje av IPT-verksemda/endringar i IPT-verksemda. Er det avklart kva for forsikringar som IPT-tilbydaren er ansvarleg for og som kjøparen er ansvarleg for? Tilbydar må gå gjennom IPT-verksemda sitt behov for forsikring med forsikringsselskapet Dette for å få rettleiing og oversikt. Det bør vidare undersøkjast om forsikringsselskapet informerer om lovfesta forsikringar i tillegg til eigne produkt. Bonden skal ha ei ansvarsforsikring, som dekker ein produksjon som Inn på tunet, for skader på person eller ting på minst 10 millionar kroner. Ut over dette er kjøpar ansvarleg for forsikring av brukarane Dokumentasjon Finst det dokumentasjon på kva for forsikringar som faktisk ligg føre? Det er viktig å ta vare på all dokumentasjon frå forsikringsselskapet. Dette fordi det kan oppstå usemje om kva som er avtalt, og kva som er omfatta av forsikringa DYR I INN PÅ TUNET-TILBODET Gå vidare til punkt 11.9 dersom du ikkje brukar dyr i Inn på tunet-tilbodet Opplæring Finst det rutinar for å vurdere kva slags opplæring av brukar og/eller tilsett som er nødvendig når stell og omsorg av dyr er ein del av tilbodet? Ut frå kjennskap til eigne dyr må tilbydar vurdere kva slags opplæring som er nødvendig for brukar. Ut frå kjennskap til den enkelte brukaren må tilbydar vurdere om det finst tilfelle/ situasjonar der det ikkje er tilrådeleg at brukaren er med på stell av dyr. Vurder om, og i kva for situasjonar brukaren kan vere åleine med dyra Ansvar Finst det ein oversikt over kven av dei tilsette/hjelparane som har ansvaret for det einskilde dyret? Lag beskrivingar for opplæring av dei som skal vere i kontakt med dyra, og dokumenter når og med kven opplæring er gjennomgått. Oversikta skal også vise kven som har ansvar for det enkelte dyret som blir brukt i tilbodet GENERELLE KRAV FOR DEI SOM BERRE HAR DYR FOR IPT-TILBODET Dersom du berre har nokre få dyr som berre blir brukt i IPT-tilbodet, og du ikkje har fylt ut sjekklistene 6 til 10 (som gjeld produksjonsdyr), skal du svara på spørsmåla i dette kapitlet. Gå vidare til punkt 11.9 dersom du ikkje har fylt ut sjekklistene for dei dyra du held. Regelverk knytt til dyrehald som inngår i den generelle produksjonen på garden er teke vare på gjennom andre sjekklister i KSL-standarden. Men mange IPT-tilbydarar har dyr knytt spesielt til Inn på tunet-tilbodet som ikkje blir sett på som ordinær landbruksproduksjon. For dette dyrehaldet gjeld dei same krava til dyrevelferd og smittevern som elles, og IPT-tilbydaren må fokusere tydeleg på dette og må kunne vise til gode rutinar og dokumentasjon Inn på tunet 9

10 Har du vore i kontakt med Mattilsynet og avklart registrering, merking og dyrehaldjournal? For å vere i stand til å spore smittevegar, og for å kunne verne menneske og dyr mot sjukdomar, skal Mattilsynet kjenne til identiteten og opphavet til dyra. Reglane for sporing inneheld krav til merking og registrering av dyr. Kontakt Mattilsynet for informasjon knytt til det enkelte dyreslaget Er helsestatus for innkjøpte dyr kjend, og ligg det føre dokumentasjon i samband med kjøp, sal og leige av dyr? Det er viktig å legge opp til gode rutinar for å hindre overføring av smittestoff til eller frå besetninga. Smitteførebyggjande tiltak ved innkjøp av dyr i besetninga må vurderast i kvart enkelt tilfelle og i samråd med veterinær. Kontakt Mattilsynet for å få utfyllande opplysingar. Namn på seljar og dyretransportør og dato for flytting av dyra skal noterast. For storfe skal kjøp og sal dokumenterast gjennom Husdyrregisteret, og helsetilstanden skal dokumenterast med bruk av «Attest ved omsetning av storfe» frå Helsetjenesten for storfe. For småfe skal dokumentasjon vere i samsvar med regelverket for kjøp, sal og leige av sau og geit. Helsetjenesten for sau, Helsetjenesten for geit har informasjon om regelverket. Dersom du kjøper svin, er du ansvarleg for å registrere opplysingar om flyttinga i Husdyrregisteret innan 7 dagar. Når svin blir kjøpt og selt via slakteri, vil kravet til rapportering om flytting bli tatt hand om av desse Er det rutinar for smitteførebyggjande tiltak knytt til dyrehaldet når det gjeld: brukarar og andre besøkjande som nyleg har vore i kontakt med fyr frå andre gardar brukarar og andre besøkjande som nyleg har vore i kontakt med dyr i utlandet kontakt mellom dine dyr og dyr frå andre gardar Det er viktig å legga opp til gode rutinar for å hindre overføring av smittestoff til eller frå dyra. Smitterisiko knytt til besøkjande i husdyrhaldet skal vurderast. Det skal etablerast formålstenleg smittevern. Med dette meiner ein systematiske tiltak i dyrehaldet for å hindre spreiing av smittsame dyresjukdomar. I mange land er det husdyrsjukdomar som vi ikkje ønskjer å få inn i Noreg. Særleg aktsemd skal derfor utvisast når det gjeld personar som nyleg har vore i utlandet. Dette gjeld brukarar av Inn på tunet-tilbodet, turistar og utanlandsk sesonghjelp så vel som folka på garden. Personar som har vore i kontakt med husdyrhald i utlandet skal ikkje ha åtgang til husdyrrom eller dyra før det har gått 48 timar. Ved utbrot av husdyrsjukdomar i utlandet må ein halde seg til Mattilsynet sine regelendringar. Ved eventuelt smitteutbrot og behov for å spore smitte er det viktig å ha oversikt over dyra sin kontakt med andre besetningar, bruk av felles utstyr som kan føre med seg smitte og om røktarar jobbar i fleire besetningar Er du kjent med kravet om å varsle Mattilsynet ved mistanke om utbrot av alvorlege smittsame sjukdomar, og er det rutinar som sikrar at Mattilsynet og veterinær blir varsla dersom det er mistanke om smittsame dyresjukdomar? Dyrehelsepersonell, dyreeigarar og publikum er ein viktig del av overvakinga av alvorlege smittsame dyresjukdomar. Funn eller mistanke om utbrot av A- og B-sjukdomar hos landdyr skal straks varslast til Mattilsynet på telefon Som hovudregel skal derfor verksemda straks varsle Mattilsynet og veterinær ved mistande om smittsam dyresjukdom som kan gje vesentlege samfunnsmessige konsekvensar (t.d. munn- og klovsjuke og miltbrann). I samråd med Mattilsynet skal det straks settast i verk nødvendige tiltak for å førebyggje, redusere eller eliminere eventuelle skadeverknader. Kva for dyresjukdomar som reknast som A-, B- og C-sjukdomar går fram av forskrift om varsel og melding om sjukdom hos dyr. Meir informasjon om ansvar og arbeidsoppgåver knyttå til utbrot av dyresjukdomar og råd for å unngå spreiing av dyresjukdomar finn du på mattilsynet.no Handtering av daude dyr Er du kjent med regelverket knytt til varsling, midlertidig oppbevaring og levering av daude dyr? Når storfe over 24 månader og småfe over 18 månader døyr/blir avliva på grunn av sjukdom skal Mattilsynet varslast på telefon Inn på tunet

11 , eller elektronisk via Mattilsynet sin nettside for innmelding av daude produksjonsdyr. Mattilsynet vil vurdere om det er aktuelt å ta prøve med tanke på overvaking av skrapesjuke og kugalskap. Daude dyr representerer ein fare for smittespreiing og forureining. Dette gjeld både til andre dyr, menneske, mat og vatn. Midlertidig oppbevaring fram til kadavera blir henta skal gå føre seg slik at kadaveret ikkje er synleg for besøkjande, ikkje fører til forureining eller at åtseldyr kjem til. I følgje forskrift om animalske biprodukt er det generelt ikkje lov å grave ned kadaver, men i 7 opnast det for unntak for «fjerntliggande område». Her er det lov til å grave ned kavader etter melding til og tilvising frå Mattilsynet Krav til dagleg tilsyn av dyr Har du rutinar for å sjå til at dyra nødvendig kvile og har god tilgang på reint vatn og fôr? Fôr og vatn skal sikre god helse og velferd for dyra. Mengda skal vere tilpassa dyra sin alder, vekt og fysiologiske og åtferdsmessige behov. Dyra skal ha tilgang til tilstrekkelege mengder vatn av tilfredsstillande kvalitet. Vassautomatar, drikkekar, niplar og liknande skal kontrollerast dagleg for å sikre at dei fungerer og gir nok vatn til dyra sine behov. Det same gjeld også for dyra sin tilgang til vatn på innmarksbeite. Dyr som er ein del av eit IPT-tilbod har også behov for kvile. Ta omsyn til dyret sin naturlege rytme slik at det får si nødvendige kviletid på dagar med stor aktivitet Husdyrrom, stell og renhold Det finst eigne forskrifter for hald av husdyr. Er du kjent med krava knytt til ditt dyrehald? Krav til hald av dyr finn fu i desse lovane og forskriftene: --Lov om dyrevelferd --Forskrift om velferd for småfe --Forskrift om hold av storfe --Forskrift om hold av svin --Forskrift om hold av høns og kalkun Mattilsynet har også laga ein rettleiar om hald av kanin og informasjon om regler ved hald av lama og alpakka (kamelidar). Desse finn du på mattilsynet.no SMITTEVERN OG HYGIENEFORHOLD FOR BRUKARAR Smitte mellom brukarar Er det rutinar for god handhygiene, og er det lagt til rette slik at det er enkelt for brukarane å ha god handhygiene? I IPT-samanheng kan smitteoverføring vere fleire ulike ting. Det kan vere overføring av bakteriar, virus og parasittar mellom menneske, men det kan også vere smitteoverføring frå menneske til dyr og frå dyr til menneske. I denne standarden er det berre smitteoverføring mellom menneske som er teke med. Når det gjeld smitteoverføring mellom menneske og dyr (begge vegar), er dette inkludert i KSL sine husdyrstandardar. Det er viktig å vere oppmerksam på at smittespreiing kan oppstå og at det da kan vere nødvendig å spore smittekjelda Mattilsynet kan gi nærare rettleiing i smittevern. Brukarar og tilsette må kjenne til rutinar for generell hygiene og hygiene på kjøkkenet (handvask, behandling og lagring av matvarer og liknande). Handhygiene er spesielt viktig. Dette bør inngå i oppgåvene og treningsopplegget i kvardagen. For nærare informasjon om smittevern og hygiene finst det ulike handbøker over temaet (t.d. har Ullevål Universitetssjukehus utarbeida ei handbok i hygiene og smittevern) Sjukdom Finst det retningsliner for når brukar(ar) ikkje bør delta i tilbodet, og rutinar for å handtere sjukdomstilstandar som oppstår hos brukar(ar)i løpet av dagen? Det skal finnast retningsliner for kva slags tilstandar som gjer at ein må halde seg heime ved sjukdom eller avbryte deltakinga 11 - Inn på tunet 11

12 dersom ein blir sjuk i løpet av dagen. Dette vil også vere med på å hindre/redusere smitte. Slike retningsliner bør inkluderast i avtalane som blir inngått mellom tilbydar og kjøpar MATSERVERING Reglar mat Er det rutinar som sikrar at verksemda blir driven i samsvar med relevante reglar for produksjon, handtering og servering av mat? Det er ulike reglar for godkjenning av matservering (kantine) og tilfelle der brukarane lagar maten sjølv. Kantine utløyser til dømes strengare krav og meir kostnadskrevjande utstyr. (Regelverket finst i IK-Mat forskriften). Mattilsynet kan informere om dei ulike krava og kva som blir kravd av tilrettelegging. Brukarane må kjenne til reglar for hygiene på kjøkkenet (handvask, behandling og lagring av matvarer og liknande). Dette kan inngå i kvardagens oppgåver og treningsopplegg. Tilbydar må syte for å vere godt kjend med relevante krav til matservering og produksjon av mat FØREBYGGING AV UØNSKTE HENDINGAR Risikovurdering Er det gjort ei risikovurdering av garden og omgjevnadane med tanke på konkrete brukargrupper, og gjennomført sikring av risikoelement? Risikoelement som ein skal gjennomgå med utgangspunkt i dei brukargruppene ein har, kan vere: farlege arbeidsforhold drukningsfare brann- og eksplosjonsfare fallfare farlege kjemiske og biologiske stoff tilgang til og bruk av maskinar og utstyr Kvalitetssystemet føreset at tilbydar har innført lovpålagt HMS-system for garden og verksemda der. Sjå sjekkliste HMS, spesielt tema 2.2 om vernerunde og tema 2.3 om risikovurdering. For Inn på tunet er det viktig å tenkje over spesielle risikoelement med tanke på dei ulike brukargruppene som kan opphalde seg på garden i regi av eit IPT-tilbod. Dette kan t.d. vere barn eller andre med behov for særskild tilrettelegging Målsetjing og tiltak Er det utarbeidd målsetjing og tiltak for å hindre mobbing og overgrep, og er denne gjort kjent for alle på garden? Det skal fokuserast på å forhindre at brukar blir utsett for fysiske og psykiske overgrep. Dette er eit område kor tilbydar bør ha ein klar og formulert målsetjing (sjå målet om trivsel ). Det er nødvendig å tenkje gjennom kva slags omgangstone, til dømes språkbruk, erting, humor, testing av grenser og anna som er akseptabelt, og gi tydelege signal om dette til brukarar og dei som arbeider på garden. Haldningsskapande arbeid om alminneleg folkeskikk, respekt og empati for andre, bør byggjast inn i det kvardagslege arbeidet. Tenk gjennom korleis ein vil handtere situasjonar der det er behov for å gripe meir direkte inn eller gi rettleiing, og i kva for situasjonar ein vil bruke ytterlegere straff/verkemiddel utover tilsnakk. Alle som er ein del av IPT-arbeidet på garden må ha informasjon om målsetjingar og strategiar. Tilpass informasjonen til målgruppa, men involver alle slik at det er forståing for arbeidsoppgåver og aktivitetar BEREDSKAPSPLAN OG AVVIKSRAPPORTERING Beredskapsplanar Er det utarbeidd skriftlege beredskapsplanar for uønskte situasjonar? Ein beredskapsplan inneber å ha tenkt gjennom kva for uønskte eller kritiske situasjonar som kan oppstå, og lage ei beskriving Inn på tunet

13 av korleis ein skal handle dersom ein slik situasjon oppstår. Ved hjelp av ein slik plan kan kvar og ein som opplever ein krisesituasjon halde seg til ei punktliste som beskriv kva som skal gjerast, gjerne med telefonnummer og namn til dei som skal kontaktast osv.. Det bør vurderast om det er behov for samarbeid eller konsultasjon med pårørande eller kunde når beredskapsplan blir utarbeida. Ein beredskapsplan som ligg i ein perm er ikkje alltid like nyttig som eit oppslag på veggen der aktiviteten går føre seg. Ver forsiktig med oppslag slik at dei ikkje forårsakar unødig frykt hos brukarane (t.d. ikkje lag opplag om korleis du skal handtere valdsepisodar eller dødsfall). Ha uansett alle viktige rutinar beskrive og lagra slik at dei enkelt kan finnast ved ein krisesituasjon. Sjekkliste 2 HMS gir god informasjon om beredskapsplanar. Område der det bør utarbeidast beredskapsplan: brann smitte sjukdom ulykke/skade forsvinning dødsfall mobbing overgrep konflikt stenging av IPT-tilbodet andre område knytt til spesifikke IPT-tilbod Beredskapsplanen må også innehalde nødvendig kontaktinformasjon over personar som skal kontaktast ved ulike hendingar som måtte oppstå, og oversikt over kor førstehjelps- og redningsutstyr finst. Lag ein beredskapsplakat med skisse over garden sine bygningar og fyll inn viktige opplysingar om brannsløkkingsutstyr, sikringsskap, stoppekran, telefonnummer og anna (beredskapsplakat kan ein få frå Matmerk) Gjennomgang av tryggleiksrutinar, beredskapsplanar og beredskapsøvingar Blir alle rutinar og beredskapsplanar regelmessig og minst ein gong i året gjennomgått med tilsette og andre involverte, og blir det gjennomført regelmessige beredskapsøvingar? Alle som arbeider hos tilbydaren eller på annen måte er involvert i IPT-verksemda, skal jamleg gjennomgå beredskapsplanane. Både tilbydaren, dei tilsette og brukarane skal jamleg gå gjennom tryggleiksrutinane. Det skal dokumenterast kva for rutinar som er gjennomgått, når og med kven Førstehjelp Har tilbydar og tilsette grunnleggjande og oppdatert brukartilpassa førstehjelpskunnskap? Alle som arbeider i IPT-verksemda skal kunne grunnleggjande førstehjelp, eventuelt med utvida opplæring der dette er nødvendig. Ei anbefaling er at ein held ved like førstehjelpskunnskapen med kurs annakvart år Avvik Er det utarbeidd skriftlege rutinar for rapportering av hendingar/situasjonar som avvik frå det som ein vurderer som akseptabelt? Dette gjeld både for relasjonar mellom menneske og skadar og øydeleggingar som måtte inntreffa. Avtal med kjøpar kva for avvik som skal rapporterast og kva som skal vere ein del av tilbydaren sitt forbetringsverktøy. Før inn i oversikten kva som hende, kven som var innblanda, korleis avviket vart handtert og kva som vart kortsiktig og langsiktig effekt. Eit registrert avvik bør også ha eit forslag til korleis ein kan unngå tilsvarande situasjon. Skjema for registrering av uønskte hendingar finn du på matmerk.no Rapporteringsrutinar Er rapporteringsrutinane kjende for alle tilsette og andre involverte? 11 - Inn på tunet 13

14 11.13 ETIKK OG HALDNINGAR, INTEGRERING Etiske retningsliner Er det laga etiske retningsliner for verksemda? Det er viktig å fokusere på etiske sider ved verksemda. Etikk handlar om å definere kva er godt, kva er det rette, korleis bør ein oppføre seg, og er rett og slett den norm ein person legg til grunn for sine ord og handlingar. Dette vil vere med på å gi brukarar, tilsette og andre involverte tryggleik og trivsel. Eksempel på etiske retningsliner: vi skal lytte aktivt og respektfullt til kvarandre når nokon har noko dei vil fortelje vi skal helse på kvarandre kvar morgon vi skal syte for at nye brukarar og nye tilsette føler seg velkomne og at dei blir verdsett Er etiske retningslinjer kjent? Tilsette, brukarar og andre som er involvert i verksemda skal gjerast kjend med dei etiske retningslinene. Sjå rettleiinga i punkt Introduksjonsprogram Finst det skriftlege rutinar for introduksjon av nye brukarar? Før ein får nye brukarar må ein vurdere om dei nye brukarane vil passe saman med dei brukarane som er der frå før, slik at ein får ein god og fungerande gruppesamansetning i den nye brukargruppa. Når ein får nye brukarar må ein ha eit introduksjonsprogram for dei slik at dei føler seg velkomne og godt tekne vare på. Det må også finnast eit godt introduksjonsprogram for nye tilsette slik at dei lærer sine arbeidsoppgåver og får eit positivt forhold til brukarane. Å ha møter med kjøpar og brukar på førehand kan vere ein måte å starte ein introduksjon til det tilbodet som ein skal gi Finst det rutinar for opplæring av nye tilsette? Sjå retteliinga i punkt Inn på tunet

15 Generelle Inn på tunet-krav aktivitetane Denne delen av kvalitetssystemet tek for seg sikring og tilrettelegging av dei spesifikke aktivitetane som deltakarane kan vere med på, i motsetning til førre delen der fokuset var å sikre og leggje til rette sjølve garden og garden sine omgivnader. Det kan tenkjast at den aktiviteten som blir tilbydd er så samanfallande med garden og garden sine omgivnader, at den kan reknast for å vere sikra og tilrettelagt gjennom sjekkliste 2 Helse, miljø og tryggleik. Dette er det opp til kvar enkelt tilbydar å vurdere. Det skal ikkje vere nødvendig å gjennomgå eit krav fleire gonger dersom det allereie kan reknast å vere oppfylt KOMPETANSE Nedanfor følgjer krav knytt til dei ulike sidene ved erfaring og kunnskap om aktiviteten. Desse skal sikre eit tilfredsstillande kompetansenivå hos tilbydaren Kunnskap og erfaring Har verksemda god kunnskap om og erfaring med dei aktivitetane som blir tilbydd? Har tilbydaren og dei tilsette nødvendig og oppdatert kompetanse for trygg gjennomføring av aktivitetane i tilbodet? Nokre aktivitetar krev formell kompetanse (sertifikat og liknande), medan andre aktivitetar byggjer på erfaring og kunnskap. Der det ikkje er eit krav med formell kompetanse er det viktig å sikre at den ansvarlege for aktiviteten har det nødvendige kunnskapsnivået. Vurder kva slags erfaring og kunnskap som er nødvendig for å gjennomføre ein trygg aktivitet for brukaren, kva for krav som eventuelt blir stilt i lov/forskrift osv.. Vurderinga bør skje i nært samarbeid med kjøper. På dette området er samhandling mellom kjøpar og tilbydar svært viktig Formelle kompetansekrav Kan verksemda leggje fram dokumentasjon knytt til formelle kompetansekrav i forbindelse med aktivitetane, t.d. sertifikat? Sjå rettleiinga i punkt Evaluering Blir det jamleg gjort ei evaluering av verksemda med tanke på utvikling og forbetringar? Trivsel og målsettingar Finst det rutinar for å vurdere individuell trivsel og om brukaren sine mål er oppnådd? I samarbeid med kjøpar må det avklarast korleis trivsel og mål skal vurderast og rapporterast TRYGGLEIK Har tilbydaren gjennomført risikovurderingar av aktivitetane? Som tilbydar har du tidlegare gjennomgått tryggleiken på garden og garden sine omgivnader. På same måte skal ein vurdere risikoen ved aktivitetane som brukarane deltek i (t.d. felling av tre, stell av dyr). Ein gjennomgang av krava nedanfor skal sikre at dei ulike aktivitetane er trygge for brukarane Orden Er det ryddig og oversiktleg i dei omgivnadane der aktivitetane går føre seg i? Risikovurdering Er risikomoment som er knytt til brukargruppa og dei enkelte individa si deltaking i aktivitetane vurdert? Det er viktig å gå gjennom alle Inn på tunet-aktivitetane og vurdere risiko opp mot kva for brukarar som deltek og kva dei skal 11 - Inn på tunet 15

16 gjere. Til dømes kan det vere forskjell på kva som medfører risiko for elevar i grunnskulen, og kva som medfører risiko for personar med demens. Det må også takast omsyn til dagsform, kor stor gruppa er, menneskelege relasjonar o.l Tryggleiks- og redningsutstyr Finst det tilstrekkeleg og forskriftsmessig tryggleiks-, rednings-, førstehjelps-, og sløkkeutstyr i forbindelse med utøving av aktivitetane? Tryggleikstiltak Kan det dokumenterast kva for tiltak som er sett i gang for å redusere risiko for skadar og uhell? INFORMASJON Informasjon mellom tilbydar, tilsette, pårørande og kjøparar Finst det rutinar for informasjonsutveksling? God informasjon er ein føresetnad for eit godt tilbod, spesielt mellom dei ulike aktørane i IPT-tilbodet (brukarar, kjøparar, tilbydar, tilsette, hjelparar og familie). Informasjon til og frå omgivnadane rundt IPT-tilbodet, t.d. naboar, sporadiske hjelparar, har også stor betyding. Tilsette Dei som arbeider på gard med IPT-tilbod har behov for informasjon om brukarar og eventuelle spesielle behov som brukarar har. Ofte vil eit kort morgonmøte vere tilstrekkeleg, men det må vurderast ut frå det enkelte tilbodet. Brukarar og pårørande God informasjon til brukar gir føreseielegheit og avklarar forventingar. Informasjon er viktig for tryggleiken til brukar og andre deltakarar i aktivitetane. Kjøpar Eit godt Inn på tunet-tilbod er avhengig av at kjøpar gir nødvendig informasjon om brukaren sine behov og forhold. Denne type informasjon er regulert i standard avtaleverk. Det er kjøparen sitt ansvar at tilbyder får nødvendig informasjon om brukaren. Det kan likevel tenkjast at forhold ved den konkrete aktiviteten medfører behov for annan type informasjon enn det som er regulert i avtale, eventuelt eit løpande informasjonsbehov. Det bør derfor etablerast rutinar for utveksling av denne type informasjon. Kjøpar vil også kunne vere med å avklare kva for informasjon som kan gjevast vidare Aktivitetsplan Er det utarbeidd skriftleg aktivitetsplan, t.d. vekeplan, halvårsplan? Informasjon aktivitet Får brukaren tydeleg informasjon om aktivitetane og kva som skal skje slik at brukaren veit kva som blir forventa av han/ henne? Det er viktig å tilpasse informasjonen slik at du som avsendar sikrar at brukaren har oppfatta det korrekt. Til dømes bør du vurdere å stille oppfølgande spørsmål ved munnleg informasjon Informasjon til kjøparar Er det lagt ut informasjon om eige tilbod på Matmerk si Inn på tunet-heimeside? Informasjon skal oppdaterast etter behov og kontrollerast minst kvart år. På den nasjonale oversikta over tilbydarar blir alle Inn på tunet-tilbydarane presentert og her er det mogleg å søkje etter type tilbod eller geografisk plassering. For at du som tilbydar skal visast i dette søket er det viktig at tilbodet er registrert og at informasjonsteksten er så konkret som mogleg. Rettleiar til publisering av teksten finn du på nettsida for Inn på tunet. Informasjonen må vere på plass før revisjonen. Merk at tekst og opplysingar som registrerast ikkje vil bli publisert/vere synlege før det ligg føre ei godkjenning Inn på tunet

17 11.17 TILRETTELEGGING Tilrettelagt aktivitet Er aktivitetane tilrettelagt med tanke på brukarane sine individuelle ferdigheiter, meistringsnivå og læringsbehov? Inn på tunet-tenester er retta mot personar med ulike føresetnader og bakgrunn. Det kan derfor vere nødvendig med individuelle tilretteleggingar i dei aktivitetane som blir tilbodne, alt etter kva slag brukarar ein har. Slik syter ein for at aktiviteten er trygg for alle som deltek, og at deltakarane får mest mogleg ut av aktiviteten. For enkelte brukarar er læringsaspektet til aktiviteten viktigast, for andre brukarar kan aktiviteten vere eit mål i seg sjølv. Aktiv tilrettelegging er også med på å auke tilbydaren sin kjennskap til brukaren sitt behov, og gjennom det kjennskap til behovet for eigen kunnskap og erfaring Talet på brukarar Blir det vurdert kor mange brukarar ein aktivitetsleiar kan ha ansvar for? BEREDSKAP Redningsutstyr Finst det tilstrekkeleg rednings-, førstehjelps- og sløkkeutstyr tilgjengeleg i samband med utøving av aktivitetane? 11 - Inn på tunet 17

18 Garden som arena for læring for barn og unge TILBOD RETTA MOT BARN OG UNGE SOM ER ELEVAR I SKULEN Dersom du ikkje har eller er i ferd med å utvikla tilbod retta mot barn og unge som er elevar i skulen treng du ikkje svare på desse spørsmåla Avtale mellom tilbydar og skule Er det skrive ein eigen avtale knytt til skulen sine behov for dokumentasjon? Rettleiaren Nasjonal veileder Inn på tunet - gården som læringsarena for barn og unge er utvikla for å gi eit betre grunnlag for å følgje dei spesielle krava som blir stilt til dei som leverer tenester til skuleverket. I rettleiaren er det eit vedlegg som kan brukast som avtalegrunnlag. Dette tek for seg områda: rammene for oppgåvene tiltaket skal utføre formålet til tiltaket i forhold til skolen sine arbeidsoppgåver roller og ansvar tilsyn teieplikt politiattest handlingsplikta opplysingsplikta til barnevernet ordensreglement informasjonsflyt handtering av ulike brukargrupper på garden samtidig Rettleiaren finn du på matmerk.no Undervisningsplanlegging Blir vekeplan / prosjektplan brukt aktivt i tilbodet? Bruk av vekeplaner er utbredt i skulen. Dette er eit viktig reiskap for læraren til å kommunisere med elevane og foreldra om kva som skal lærast, kor det skal lærast og korleis. Det optimale vil vere ein dialog mellom IPT-tilbydar og skulen om utarbeiding av eleven (elevane) sitt innhald i vekeplanen. Ved eit slikt samarbeid vil ein lettare kunne avklare forventningar som elevane og IPT-bonden har om korleis ein skal jobbe for at elevane skal nå læringsmåla. Det vil da også vere lettare å dokumentere anvendt tid på IPT-garden Aktivitetar og kompetansemål Er kompetansemåla for brukarane avklart med skulen? Skulen har sine kompetansemål innan dei forskjellige faga. Der blir det beskrive kva eleven skal kunne etter gjennomgått skuleår. For Inn på tunet-garden betyr det at det skal settast opp arbeidsmåtar der det går fram korleis ein skal oppnå elementa i læringsmålet. Det kan vere knytt til øvingar med mål og vekt (matematikk), beskriving av landskap (geografi), landbruk i endring (samfunnsfag) o.s.v Inn på tunet