Forord. Bjørn Sund. 2 buildingsmart

Transkript

1

2 Forord Å ta i bruk informasjonsteknologi for å understøtte forretningsprosesser kan gi betydelige og viktige effektiviseringsgevinster. Nye verktøy har gjort det mulig å introdusere nye arbeidsmetoder. Det vil bidra til økt verdiskaping og en forbedret konkurransekraft. Mye tyder nå på at byggenæringen står på terskelen til en omstilling eller industrialisering, som mange kaller det, basert på informasjonsteknologi som i hovedsak er et resultat av buildingsmart-arbeidet. Fra å ha fremstått som et IKT-preget miljø, viser konkret bruk av disse verktøyene at det dreier seg om mye, mye mer. Ikke minst betyr det mye at buildingsmart-teknologien er basert på åpne standarder. Dermed kan de nye arbeidsprosessene basere seg på samhandling uansett hva slags program- og maskinvare de enkelte faggruppene benytter. Store byggherrer som Statsbygg, Forsvarsbygg og Helse Sør-Øst har engasjert seg sterkt i arbeidet, og alle satser mye på å utvikle informasjonsteknologien og bidra til mer effektive arbeidsformer. Bare i løpet av kort tid har derfor interessen i ulike fagmiljøer i hele verdikjeden fra arkitekter og prosjekterende til FDV, vist et kraftig oppsving. Den publikasjonen som du nå leser i, er ment som en bred informasjonskilde for dem som ønsker å sette seg nærmere inn i hva den nye informasjonsteknologien og arbeidsmetodene består av. Kunnskapen du kan hente her, er å regne for en introduksjon til nærmere studier. Ta kontakt med de virksomhetene som bidrar, og lær deg mer! Det er på sin plass å takke de som har gjort det mulig å utvikle de nevnte building- SMART-verktøyene, i første rekke Innovasjon Norge, Byggkostnadsprogrammet og Boligprodusentenes Forening. Uten deres tro på mulighetene og deres vilje til å bidra med i finansieringen av den førkommersielle fasen, hadde vi neppe i dag stått overfor en så spennende fremtid for en så viktig bransje som byggenæringen, trass i de urolige tidene som for tidens etter sin preg på aktiviteten. Bjørn Sund 2 buildingsmart

3 Kapittel 1 buildingsmart i Norge Kapittel 2 Arkitektene prosjektet nye AHUS Kapittel 3 Rådgivende Multiconsult Kapittel 4 Forsvarsbygg Kapittel 5 Statsbygg Kapittel 6 Entreprenørene Kapittel 7 Tekniske entreprenører Kapittel 8 Byggevareindustrien Kapittel 9 Boligprodusentene energiberegning INNHOLD Kapittel 10 Boligprodusentene priskalkyle Kapittel 11 Referansebibliotek Kapittel 12 Kompetanse og utdanning Kapittel 13 Kunnskap og forskning Ansvarlig utgiver: BuildingSMART Norge Hovedredaktør: Jøns Sjøgren Prosjektleder: Lennart Hovland Foto side 5, 10, 14, 18, 19 og 25: Erik M. Sundt Foto side 1, 8 og 9: Torben Eskerød Design: Sigga Pia Olholm Trykk: Mediaprint buildingsmart 3

4 4 buildingsmarthva ER...? En nyttig ordliste... Nedenfor finner du en kort introduksjon til de mest brukte begrepene innenfor BIM og buildingsmart: Hva er BIM? BIM står både for BygningsInformasjonsModell når man snakker om produktet- og BygningsInformasjonsModellering når man snakker om prosessen. De to viktigste bokstavene her er I og M for informasjonsmodellering. Når vi skal modellere bygninger med arealer, bygningsdeler, installasjoner og utstyr, opprettes det objekter (f.eks en dør, IfcDoor), som kan tildeles egenskaper (f.eks brannklasse) og ha relasjoner (f.eks tilhører denne branndøren en del av en vegg). Statiske tegninger og geometriske figurer går dermed over til å bli dynamiske, interaktive og selvanalytiske digitale modeller. Hva er så effektene av BIM? Bedre bygg? Færre feil? Billigere bygg? Mer for pengene? Bedre kommunikasjon? Bedre grunnlag for kvalifiserte valg? Ja takk, alt sammen? Vi kjenner ikke alle svarene pr i dag, men bare en beskjeden besparelse på 1 % i Statsbyggs virksomhet kan bety i størrelsesorden millioner kroner i årlig besparelse, så potensialet er stort! Hva er buildingsmart? buildingsmart er i prinsippet 4 ting; en idé effektiv informasjonsflyt er nøkkelen for å utnytte mulighetene som ligger i moderne IKT, et sett standarder standarder som muliggjør effektiv informasjonslogistikk, en organisasjon buildingsmart International som er ansvarlig for å fremme og forvalte standardene og prosjekter arenaer hvor standardene brukes. IFC: Et lagringsformat. IFC står for Industry Foundation Classes. IFC er en av grunnlagsstandardene blant buildingsmart standardene. IFC definerer begrepene og sammenhengen mellom disse i en IFC fil. En IFC fil inneholder informasjon fra en Bygningsinformasjonsmodell (BIM) som kan utnyttes av et annet program. IFD: Terminologi. International Framework for Dictionaries gjør at de begreper som benyttes i BIM-en éntydig blir forstått, og presist beskriver det man ønsker å uttrykke. For dette formålet finnes IFD Library, som er bygd opp basert på ISO standarden for referansebiblioteker. IDM: Forretningsprosesser. Information Delivery Manual. Koble utarbeidelse og bruk av BIMen (IFC-modellen beriket med IFD-terminologi) til relevante forretningsprosesser som planleggings-, bygge- og FDVU-prosesser. GUID: Global Unique Identifier, et helt éntydig, unikt, autogenerert «fødselsnummer» som lages for hvert objekt i en IFC-modell, og som aldri skal endres. Mer informasjon på: wiki.buildingsmart.no

5 BUILDINGSMART I NORGE KAPITTEL 1 BUILDINGSMART Digitalt samarbeid og deling av informasjon basert på åpne standarder I NORGE Organiseringen av buildingsmart de seneste årene kan man dele i 3 hovedgrener: buildingsmart Norge (organisasjon) IAI Forum Norge ble stiftet i 1997, og i 2008 skiftet organisasjonen navn til buildingsmart Norge. Dette er en non-profit, medlemsstyrt organisasjon som har den formelle bindingen til buildingsmart International. Styret velges på foreningens årsmøte og formann i 2008/9 er Kjell Ivar Bakkmoen fra arkitektfirmaet CF Möller. buildingsmart-prosjektet buildingsmart-prosjektet ble startet i 2004, som en fortsettelse av verdikjedeprosjektet BIT-Bygg. Innovasjon Norge har siden slutten av 1990-tallet vært en pådriver for bransjerettet IT-utvikling (BIT) i Norge. Flere bransjer innenfor byggenæringen hadde gjennomført ulike BIT-prosjekter. I henhold til Innovasjon Norges vellykkede bransjeutviklingssmodell (BITmodellen) tok Boligprodusentens forening initiativet til å samle hele byggenæringen i et felles prosjekt; buildingsmart. Prosjektet har vært finansiert av Innovasjon Norge og Byggekostnadprogrammet i tillegg til betydelig egeninnsats fra byggenæringen og softwareleverandører. buildingsmart 5

6 BUILDINGS I NORGE Brukere av buildingsmart-standarder Som et direkte resultat av aktivitetene over tid i organisasjonen og prosjektet, har man lykkes med å spre budskapet om bruk av BIM og åpne standarder. De seneste årene har mange organisasjoner, bedrifter og personer investert mye tid og krefter i buildingsmart, Byggherrer har begynt å stille nye krav, softwareleverandører har investert i å utvikle støtte for standardene, og sluttbrukere av software (arkitekter, rådgivere, entreprenører osv) har testet ut dette i byggeprosjektet og begynt å se mulighetene for å effektivisere sine forretningsprosesser ved bruk av buildingsmart-teknologi. Organisering av buildingsmart-prosjektet buildingsmart-prosjektet har vært ledet av Boligprodusentenes forening. De har tatt ansvar og risiko for søknader, prosjektaktiviteter og rapportering til virkemiddelapparatet. Prosjektet har vært åpent for alle som vil delta, og det har derfor vært en stor styringsgruppe med representanter fra hele verdikjeden. Arkitektbedriftene Block Watne Boligprodusentene Byggevareindustrien Elektroforeningen Entreprenørforeningen Bygg- og Anlegg (EBA) Forsvarsbygg Norges Trevarefabrikkers Landsforening (NTL) Norsk Byggtjeneste Norsk Teknologi Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) SINTEF Byggforsk Skanska Norge Statsbygg Standard Norge Trelast- og byggevarehandlerne (TBF) VA og VVS produsentene (VVP) Observatører: Innovasjon Norge, Statens bygningstekniske etat og Byggekostnadsprogrammet. Det er etablert et arbeidsutvalg som har arbeidet etter et mandat fra styringsgruppen. Arbeidsutvalget følger opp aktivitetsplaner og budsjettet for prosjektet. Per Jæger Boligprodusentene, formann Bjørn Mørck Byggevareindustrien Sverre Kirkevold Block Watne Jostein Skree Norsk Teknologi/erstattet av Jon Sandnes, EBA i september 2008 Morten Lie Statsbygg Jøns Sjøgren Prosjektleder Innovasjon Norges Plattformmodell buildingsmart prosjektet har i sitt arbeid fulgt Innovasjon Norges plattformmodell. Denne er utviklet av BIT-programmet i Innovasjon Norge. Aquarium I samarbeid med buildingsmart-international har man bl.a. utviklet et konsept for «hjelp til selvhjelp» buildingsmart Aquarium skal hjelpe firmaer til å komme i gang og høste av 6 buildingsmart

7 mulighetene ved forbedret digital samhandling. Dersom du er usikker på hva du og ditt firma kan utnytte buildingsmart til, kan et Aquarium være en løsning. Her får du og firmaet hjelp til å kartlegge både smertepunkter og muligheter når det gjelder bruk av digitalt samarbeid med åpne standarder. Gjennombrudd 2008 ble et gjennombruddsår for forankring av buildingsmart som byggenæringens kommunikasjonsstandard for bruk av digitale informasjonsmodeller (BIM er) i Norge. building- SMART er fortsatt nytt for mange, men Statsbyggs krav om IFC-basert informasjon på alle prosjekter fra 2010, har nok vært en vekker. Regjeringens innovasjonsmelding (St. meld. nr. 7 «Et nyskapende og bærekraftig Norge») konkluderer også med at buildingsmart er den offentlige standard for et fremtidig bærekraftig Norge. Sett i lys av de seneste års arbeide, er nå buildingsmart i Norge på vei over i en ny fase. Fra å være drevet frem av entusiastene, vil det nok fremover bli viktig å organisere buildingsmartarbeidet slik at man sikrer en vellykket implementering av buildingsmart i Norge. Det er fortsatt jobb og gjøre, men for at byggenæringen skal ta ut effektene av ny teknologi, er man avhengig av et langsiktig og tverrfaglig samarbeid. buildingsmart utveksling og deling av informasjon KUNNSKAPSBASER Byggforskserien Egne kunnskapsbaser FUNKSJONS BESKRIVELSE Kalkyler Forutsetninger Krav RIVING, OMBYGGING Ombygging Riving Sanering FDV Utleie, salg, bruk, Vedlikehold Garantier LOVERK Plan og bygningsloven Forskrifter 4D Fremdrift Logistikk IDM IFC+IFD produktmodell IDM CAD PROGRAMVARE Tegninger Ark. VVS, Elektro, Rib. VRML Visualisering 3D modeller INNKJØP Innkjøp Varedatabaser Prisdatabaser SIMULERING Komfort Luft, oppvarming Levetidskostnader Lys, lyd Varmeisolering Bruk, brann Miljøpåvikrning Levetid BYGGEREGLER Tekniske forskrifter Myndighetskrav Regelsjekking BESKRIVELSE Beskrivelse Beskrivelsestekster NS 3420, Kalkyler, prisoverslag Bilder fra: Byggforsk, NBLN University of California, CIFE Stanford, Pythagoras and Oluf Granlund Yo. buildingsmart 7

8 KAPITTEL 2 ARKITEKTENE PROSJEKTET NYE AHUS Teknologien gir bedre kommunikasjon mellom fagene Foto: Torben Eskerød A IFC-prosjektet Nye Ahus Arkitektfirmaet C. F. Møller begynte med BIM-prosjektering på Nye Akershus Universitetsykehus i Objektbasert modellering ble brukt for å oppnå effektiv prosjektering, standardisering av typer og gjenbruk av data. Da buildingsmart-teknologien ble moden for utprøving noen år senere, hadde vi således allerede en modell og kompetanse i å jobbe objektbasert. Det førte til et initiativ for å gjennomføre et pilotprosjekt. IFC prosjektet Nye Ahus ble til i samarbeid mellom buildingsmart, byggherren Nye Ahus og Arkitektfirmaet C.F. Møller. Prosjektet gikk fra våren 2003 til høsten I prosjektet ble buildingsmart-teknologien testet ut med fokus på sømløshet i dataflyt, funksjonalitet av programvare og å utvikle metode for effektiv bruk. Ledelsen av IFC-prosjektet på Nye Ahus har gitt firmaet ytterligere kompetanse innenfor BIM prosjektering. I 2003 var teknologien mindre moden. Prosjektet hadde derfor hovedfokus på å få til god dataflyt. I dag fungerer sømløsheten mye bedre og flere buildingsmart-teknologier fungerer uten problemer. Det har ført til mer fokus på innholdet i modellene og på metodene. Prosjektet lærte ikke bare deltakerne å benytte teknologien, men vi lærte også hvordan BIMprosjekter skal planlegges og gjennomføres for å sikre og realisere gevinsten. Teknologier som virker Den viktigste erfaringen fra IFC-prosjektet Nye Ahus er at BIM-teknologiene skal velges og brukes med omtanke for hva som gagner det spesifikke prosjektet. Den potensielle gevinsten 8 buildingsmart

9 er forskjellig fra prosjekt til prosjekt. Vi har dog noen BIM-verktøy som vi forsøker å bruke i dagens BIM-prosjekter. Objektmodellen gir de prosjekterende et bedre overblikk over prosjektet. Den kan hjelpe med til å standardisere løsninger, noe som bidrar til bedre byggbarhet, især i større prosjekter. Modellen gir også «gratis» visualisering, fordi man til enhver tid kan «gå seg en tur» rundt i modellen. Dette gir grunnlag for bedre dialog med brukere, byggherren, de øvrige aktører i prosjekteringsgruppen og entreprenøren. Man får dermed umiddelbar tilbakemelding på hvordan foreslåtte løsninger blir mottatt. Å arbeide med objekter betyr også at man kan gjenbruke løsninger som er prosjektert tidligere. Det sparer tid og penger, og bidrar til erfaringsoverføring fra prosjekt til prosjekt. En god modell danner et godt utgangspunkt for å lage en presis kalkyle på et tidlig tidspunkt i prosessen. Presise kalkyler er en mangelvare i et fragmentert byggemarked. Evnen til å få frem et konsistent beslutningsgrunnlag US på et tidlig tidspunkt, mens det fortsatt er mulig å endre design på et konseptuelt nivå er et stort konkurransefortrinn. Når alle de prosjekterende leverer presise modeller får man i tillegg mulighet til å koordinere alle fagenes komponenter før det lages arbeidstegninger. Det reduserer fordyrende feil på byggeplassen og øker samtidig kvaliteten på det ferdig resultat. Nøkkelordet er kommunikasjon En av de konkrete erfaringene med buildingsmart-teknologien er at den ikke er mystisk eller vanskelig å bruke i seg selv. Det som er utfordringen er å bruke teknologien hensiktsmessig og til prosjektets beste. Teknologien setter dermed fokus på det som er det vesentlige i byggeprosjekter, nemlig kommunikasjon mellom de ulike fagene. Teknologien skal hjelpe oss til å forstå hverandre bedre slik at vi i fremtiden kan få til bedre prosesser og bygge bedre og rimeligere. Foto: Torben Eskerød. Illustrasjoner: C.F. Møller buildingsmart 9

10 KAPITTEL 3 RÅDGIVENDE MULTICONSULT Et tidsspørsmål før utvikling av mer effektive arbeidsprosesser skyter fart Vår erfaring er at fagverktøyene og teknologien som går under betegnelsen buildingsmart fungerer etter formålet. At teknologien etter hvert kan danne grunnlaget for endrede og mer effektive arbeidsmetoder i byggenæringen, er det heller ikke noen tvil om. Potensialet er der. Vi ser det som verdifullt at store byggherrer som Statsbygg og Forsvarsbygg opptrer som drivere for en ny måte å jobbe på. Ved å stille krav til at BIM (bygningsinformasjonsmodellering) benyttes som hovedregel i byggeprosesser, sender dette et signal til bransjen om at de ønsker seg bort fra dagens dokumentsentriske informasjonsflyt og bevege seg mot modellen som informasjonsbærer i alle planleggings-, bygge- og FDV-prosesser. Satsingen på BIM baserer seg på å benytte en åpen internasjonal standard, IFC (Industry MULTI Foundation Classes). Denne standarden muliggjør kommunikasjon mellom fagverktøyene på et åpent felles format som er tilgjengelig for alle og bidrar til samspillet mellom leddene i de ulike deler av et byggs livsløp. Dette er også i tråd med de politiske signalene om satsing på åpne standarder i det offentlige. Bruk av BIM-verktøy muliggjør større detaljeringsgrad og tverrfaglig integrering og dermed bedre beslutningsgrunnlag tidlig i prosjekteringsprosessen, 10 buildingsmart

11 som igjen fører til færre feil gjennom hele byggeprosessen. Dette åpner igjen for mer tid for faglig ressursbruk, spesielt i planleggings- og prosjekteringsfasen, fordi mange av tidstyvene fra nåværende måte å jobbe på, blir eliminert. Vi ser at interessen for og kompetansen i bruk av verktøy som benytter åpne internasjonale standarder, brer seg. Dette skyldes dels at det åpner seg et potensielt mye større marked ved å benytte åpne standarder istedenfor å støtte proprietære formater med begrenset markedsutstrekning. Det skyldes dels også at konkurransesituasjonen endres ved at det dukker opp stadig flere nisjeverktøy som støtter åpne standarder, med dybdefunksjonalitet som kan konkurrere på lik linje med verktøyene til de etablerte aktørene i markedet. Fremdeles er disse tendensene imidlertid svært ujevnt fordelt og varierer i styrke og grad blant aktørene i bransjen. Den nye teknologien er egentlig et sett informasjonsstyrings-verktøy. Man har kontroll på informasjonen gjennom hele byggeprosessen, samtidig som nødvendig informasjon knyttet til bygget kan kommuniseres på tvers av alle fag på alle stadier i prosessen. I mye større grad enn i dag betyr dette også at det ferdige bygg speiler det planlagte bygg. En oppdragsgiver har visse økonomiske forutsetninger til oppdrag som legges ut på anbud. Disse forutsetningene speiles i funksjonskrav til bygget, samtidig som bygget skal stå klart på et visst tidspunkt. I dag blir funksjonskrav beskrevet på tradisjonell måte, og få kommer med krav om BIM til løsningen av sine oppdrag. Utfordringene kan samles i tre stikkord: Forutset-ninger, kunnskap og tradisjoner. Dels skyldes dette at forutsetningene som legges til grunn for anbud i liten grad tar hensyn til muligheter rundt BIM og åpne standarder, dels mangel på kompetanse og kjennskap til verktøyene, men også motstand mot å endre på tradisjonelle måter å prosjektere på. Den nye måten å arbeide på vil kreve en annen bestiller- og kontraktskompetanse. Funksjonskravene og tidsaksen kan kommuniseres gjennom hele prosessen ved at oppdragsgiveren benytter seg av verktøy for romprogrammering og funksjons- og driftsplanlegging. Denne informasjonen vil kunne utveksles på åpne formater og brukes som kravspesifikasjon mot fagverktøyene i prosjekteringsprosessen. Et blikk inn i fremtiden viser, etter vår erfaring, at teknologien som ligger i bunnen, er friskmeldt. Den fungerer, men kan selvsagt raffineres etter hvert som mer praktisk erfaring kommer til. Derimot er utviklingen av de arbeidsprosessene som teknologien gjør mulig, så ubetydelig at den knapt legges merke til. Multiconsult satser derfor tungt på en gjennomføringsmodell der en tar utgangspunkt i en strategisk vurdering av gjennomføring av oppdrag med entydig beskrivelse av prosjekteringsmetode og valg av verktøy som utarbeides i hvert tilbud og oppstart av nye oppdrag. Vi tror at det bare er et tidsspørsmål før også utvikling av mer effektive arbeidsprosesser skyter fart. Derfor satser Multiconsult på å utvikle egen kompetanse, både i bruken av teknologien, forståelse for bruk av den til nye arbeidsformer og ikke minst i håndtering av de utfordringene som ligger i de ulike grensesnittene mellom faggruppene i et byggs livsløp. CONSULT11 buildingsmart

12 FORSVARS Sessvollmoen buildingsmart KAPITTEL 4 FORSVARSBYGG i den virkelige verden Forsvarsbygg har buildingsmart som sitt satsingsområde, og anvendelse av åpne kommunikasjonsstandarder skal bidra til modernisering av vår eiendomsforvaltning. Vi har fire målsettinger i vår satsing i anvendelse av buildingsmart: Beslutningsstøtte i tidligfase ved anvendelse av BIM Bygningsinformasjonsmodellene skal være identiske med det aktuelle bygget, og alle egen skaper og informasjoner skal være oppdatert e-handel fra generiske beskrivelser inkl energibruk, miljø og klima, CO 2 indikatorer Energioptimalisering og fjernstyring av bygninger ved bruk av BIM er. I slutten av 2007 startet Forsvarsbygg pilotprosjekter knyttet til både plan og driftsprosjekter for vår portefølje ved anvendelse av buildingsmart-teknologi. Forsvarsbygg er en miljøbedrift Forsvarsbygg har høye miljømål. Ett av dem er energibesparelser på 30 % innen I Sessvollprosjektet er energioptimalisering i eksisterende bygningsmasse ved anvendelse av buildingsmart-konseptet målet. Sessvollmoen er øvelsesleir for Forsvaret. Bygningsmassen kan sammenlignes med en by med cirka 2000 innbyggere. Sessvoll leir består av: Totalt bygningsareal cirka m 2, som er fordelt på følgende bygningstyper: Mannskapsforlegning (husholdninger) m 2, offiserforlegning (hotell) m 2, kantiner og messer (spisekapasitet 1500 personer) m 2, kjøreskoler m 2, undervisningslokaler m 2, verksteder m 2, sykehus 500 m 2, brannstasjon 500 m 2, kirke m 2, kaldlagre m 2, varmlagre m 2 samt diverse bygningsmasser på m 2. Energikilder: Gass, flis (fra tømmeravvirke) og elektrisitet. Infrastruktur består av: Nærvarmeanlegg fra felles fyrrom, elektrisitetsforsyningsnett fra el-verk, prosessrenseanlegg for vann fra verkstedshaller, garasjer, med mer, samt avløpsvann til offentlig renseanlegg. Sessvollprosjektet har fire mål: Energioptimalisering av alle rom, uavhengig av romtype og energikilde. Anvende buildingsmart-konseptet til fjernstyring og automasjon av bygningenes tekniske komponenter. Passiv utnyttelse av solenergi, ved å fjerne overskuddsvarme av rom, som ikke er i bruk Spare ca 30 % av energiforbruket, cirka 13.5 millioner kroner per år. 12 buildingsmart

13 BYGG klasserom. Bygningen er fire år gammel, men fungerte ikke. De tekniske installasjonene jobbet Status buildingsmart Sessvoll Bygning 103 er BIM et med åpen IFC-standard. Denne bygningen er komplisert og sammensatt av 40 % store verksstedhaller, 20 % mindre verkstedslokaler, 20 % kontorer og 20 % ikke i samvirke, men hver for seg. I dag er det integrert lys- og varmekontroll i alle rom, og energimåler for alle strategiske punkter, for å dokumentere hvordan energien anvendes. Dessuten er det installert integrert bevegelses-, romtemperatur- og CO 2 -målingskontroll i alle rom. Hele leiren arbeider i samvirke. Pågående arbeider Tre masterstudenter optimaliserer energibruk på bygning 103, og nærvarmeanlegg, for å se på ytterligere energioptimalisering, basert på empiriske målinger og buildingsmart-teknologi. Jobber med datamodeller for å se på effektiv gjenbruk av data og standardisering av modellbygging. Har klassifisert hele leiren etter bærekraftighet, og jobber med finansiering ved hjelp av virkemiddelapparatet på de bygninger som tilfredsstiller de fremtidige krav. Anvendelse av buildingsmart er knyttet til virkelig bygningsmasse, og hvorledes teknologien kan tas i bruk i den daglige praktiske verden. Energioptimalisering Tegnforklaring Bygg Rivetype A Rivetype B Andre militære bygg Sivile bygg Illustrasjon: Forsvarsbygg. Grunnkart: FKB fra Norge Digitalt. buildingsmart 13

14 14 buildingsmart

15 STATSBYGG KAPITTEL 5 STATSBYGG KravBIM Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Vi er en av landets største byggherrer med en eiendomsmasse: 2,3 millioner m 2 fordelt på cirka bygninger i 500 eiendomskompleks. Statsbygg organiserer, planlegger og gjennomfører om lag 140 prosjekter til enhver tid, hvorav blir ferdigstilt hvert år. Samlet utgjør forvaltingskostnader og investeringskostnader ca 6 milliarder kroner årlig. Statsbyggs BIM-strategi Statsbyggs BIM-satsning startet med forankning og utviklingsarbeid allerede fra I 2007 ble det tatt en avgjørelse om å satse på BIM-basert på åpne internasjonale standarder (BuildingSMART). Det ble utarbeidet en intern utviklingsstrategi kalt « alle» som beskrev hvordan en gradvis fram til 2010 skulle ta i bruk BIM i nye byggeprosjekter. Strategien var å bruke egen organisasjon som utviklingsarena kombinert med aktiv bruk av norske samarbeidspartere blant annet gjennom OFU-kontrakter og andre FOU-virkemidler. Denne strategien er senere forankret i regjeringens innovasjonsmelding (St.meld. nr /2009). Eksemplet som er beskrevet i denne artikkelen, baserer seg på en OFU-kontrakt med den norske IKT-bedriften Nosyko om videreutvikling av deres databaseverktøy drofus. Parallelt med dette har Statsbygg også jobbet aktivt for standardisering og utbredelse av BIM gjennom buildingsmartsamarbeidet nasjonalt og internasjonalt. En del av vår strategi er aktiv bruk av Statsbyggs markedsmakt som krevende kunde. Vår BIM-verden anno våren 2009 Når brukerbehovene begynner å ta form, starter Statsbyggs arbeid med å utvikle krav til prosjektet og samtidig begynner bruken av buildingsmart-teknologi for å fange-, lagre og videresende prosjekt- og bygningsinformasjon. Kravene formuleres i byggeprogrammets romfunksjonsprogram som blir vår «kravbim». Her skapes de første unike identifikasjonsnumrene (GUIDene) som vil følge «kravobjektene», enten det er et rom, en funksjonssone, bygning, utbyggingsområde eller prosjekt helt til byggets avvikling. KravBIMen er Statsbyggs database for opprettelse og ajourhold av alle krav som vi stiller til våre bygg i prosjekter. I programfasen kan også brukerne arbeide direkte inn mot vår kravbim-database på sitt prosjekt. Som støtte for utvikling av romprogrammet lager vi «standard rom» som «maler». Dette for å gjøre det enklere og mer effektivt å definere kravene til «like» eller «relativt like» rom. KravBIMen danner grunnlaget for forprosjektfasen, som vanligvis starter med kontrahering av rådgivere for skisse- og forprosjekt. Arkitektene vil importere romfunksjonsprogram direkte inn i sine CAD-program/prosjekteringsverktøy for å utvikle de første forslag til løsningsbimer. Man har dermed fått den linken man trenger mellom det programmerte og det prosjekterte (løsning). buildingsmart 15

16 STATSB Da har man alle kravene til rommene tilgjengelig når man skal prosjektere alle bygningselementer i- og rundt rommet som gir rommet den beskrevne ytelse (elektro, sanitær, ventilasjon osv.). De prosjekterende vil løpende kunne sammenstille det programmerte med det prosjekterte, og får således svar på spørsmålet: «Har vi tegnet ut det som står beskrevet/er bestilt»?. Tilsvarende vil Statsbygg ved gitte milepeler sjekke at varene blir levert i henhold til spesifikasjon. Enten fagene i denne fasen jobber mot vår BIM-server eller filbasert, vil Statsbygg ved både skisseog forprosjektfasens avslutning sammenligne resultatet som prosjekteringsgruppen gir med de krav som er beskrevet i kravbimen. Avvik vil føre til en beslutning som innebærer at enten løsningen (det prosjekterte) eller kravene må justeres/oppdateres. For eksempel kan det på krav siden ha skjedd en utvikling gjennom brukermedvirkning, noe som vil bli fanget opp som endringer i KravBIMen. I tillegg til de viktige gevinstene som BIM gir i denne fasen i form av kontrollmuligheter på tvers av fagene, har med andre ord Statsbygg en strategi for også å forsterke kontroll og oversikt over at løsningene som foreslås er i tråd med bygge- og romprogrammet slik disse uttrykker blant annet brukerønskene. KravBIMen vil følge prosjektet gjennom byggefasen og endringer skal fanges opp også her. Over i driftsfasen vil kravbimen ha verdifull informasjon om hva som er bestilt av hvem, beslutninger mv. Det som var utstyrskrav blir utstyrslister. Det som var funksjonskrav, blir FDV-dokumentasjon. Våren 2009 ruller Statsbygg ut denne bruken av buildingsmartteknologi i vår forvaltingsvirksomhet basert på TIDA-modulen i drofus. I Statsbyggs forvaltningsstrategi ligger det som vi kaller verdibevarende vedlikehold. Til grunn for å gjennomføre dette er et system med tilstandsrapportering. Bygningene våre tilstandsregistreres jevnlig med sikte på å kartlegge behovet for- og planlegge omfanget av vedlikeholdsarbeid. Ved å knytte disse vurderingene til det enkelte rom og system med building- SMART-teknologien oppnår vi en forenklet datafangst, lagring og tilgjengelighet. 16 buildingsmart

17 YGG Registreringene blir «stedfestet» knyttet til bygninger, soner, systemer og rom. Tilsvarende foregår nå også kulturminneregistrering. Denne registreringen knyttet til objekter vil foregå selv der vi ikke ennå har laget selve den geometriske modellen. Brukerne enten de er interne eller eksterne, gjør i stor utstreking det samme arbeidet som tidligere, men informasjonen knyttes til de unike objektene, enten det er rom, systemer, soner eller bygninger og dermed er informasjonen tilgjengelig i hele IFC-verden. De neste skrittene BIM-teknologien er i rask utvikling i Statsbygg, og vi arbeider med målsettingen om at alle nye prosjekter skal BIMes innen utgangen av Erfaringene så langt viser at både teknologien og markedet er modent for dette. Statsbyggs hovedfokus er derfor å utvikle vår organisasjon og våre rutiner slik at vi kan best mulig realisere våre mål og ønsker om gevinstrealisering. I forprosjektfasen og i detaljprosjektfasen vil vi stadig utvide analysearbeidet. Vi har allerede muligheter til å hente inn IFC- filene i investeringskalkulasjon og arbeider med å få tilsvarende mengder inn i FDVU-kalkulasjon (LCC) og klimautslippskalkulasjon. Vi vil også videreutvikle vår bruk av modellsjekkere innenfor energisimulering og universell utforming. VI ser på om vi skal gi KravBIMen en ny og viktig rolle i byggefasen som system for å kontrollere mangler og ferdigstillingsgrad av de ulike kontraktene. Den langsiktige målsetningen i forvaltningsfasen er å etablere FDV-BIMer for bortimot hele bygningsmassen. Statsbygg har føringer fra våre eiere om å være ledende på IKT og gjennom egen virksomhet være med på og utvikle BAE-næringen i Norge. Vi svarer på dette gjennom vår BIM-satsning og bruker vårt fortrinn som flergangsbyggherre, som kan kombinere kunnskap både fra prosjektering og forvaltning, til å skape nye løsninger. buildingsmart 17

18 KAPITTEL 6 ENTREPRENØRENE Et ledelsesverktøy med positiv innvirkning på marginene EBA (Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg) mener at den teknologien som går under betegnelsen «buildingsmart», i virkeligheten er et ledelsesverktøy. Ved hjelp av dette instrumentet kan man få en helt annen kontroll over informasjons- og materiellflyten gjennom et byggs samlede levetid fra planlegging og prosjektering via bygging til FDV-fasen. Vi kan kalle bruken av verktøyene for BIM (Building Information Management). Til vanlig er jo BIM en forkortelse for bygningsinformasjonsmodellering, som det jo også dreier seg om. Situasjonen i dag er slik at entreprenørbransjen i likhet med andre aktører vegrer seg for å ta livsløpsansvar for sine bygg. Muligheten for kontroll er så liten at risikoen for å ta et slikt langsiktig ansvar blir for stor. EBA For den som tar i bruk dette nye verktøyet, åpner det seg således et helt nytt marginområde. Suget etter kunnskap er i gang, og EBA (Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg) ser det som en prioritert rolle å bidra til å spre denne kunnskapen. I en tid har teknologien fremstått med en tydelig IKT-profil, og det er vanskelig å fenge bedriftsledernes interesse før det blir tydeliggjort hvilken mulighet verktøyene gir til å få kontroll med material-/ og informasjonslogistikken i et byggeprosjekt. Sammenhengen mellom de kostnadene som trengs for å investere i ny teknologi og forventet positiv effekt på marginene, må gjøres synlige. Det er også viktig å ha med seg at undersøkelser har vist at prosent av kostnadene til et bygg skyldes oppsplitting av prosessene. Likeledes vet vi at hver eneste lille detalj i et bygg nedfelles i gjennomsnitt sju ganger. Her er det store muligheter for feil og misforståelser! En SINTEF-undersøkelse har avdekket at 60 prosent av feilene knyttet til et byggeprosjekt oppstår før selve byggingen er i gang. Slike forhold nærmest roper på nye måter å arbeide på. Det er vår tro at de nye verktøyene som er bragt fram innenfor rammen av buildingsmart, kan gi oss den styringen som er nødvendig. 18 buildingsmart

19 TEKNISKE ENTREPRENØRER KAPITTEL 7 NORSK Vi moderniserer Norge buildingsmart et viktig verktøy TEKNOLOGI Norsk Teknologi er sterkt engasjert i den pågående revolusjonen av byggeprosessen, der buildingsmart står sentralt. Det er all grunn til å regne buildingsmart som en viktig premissgiver også i den videre prosessen. Utviklingen mot IKT-basert kommunikasjon i byggenæringen har fått en indre dynamikk som det er spennende å være med på. Tiden er inne for å vise kommersiell berettigelse. Det er grunn til å forvente suksess. Når den praktiske anvendelsen av digitale informasjonsmodeller er tilrettelagt i form av applikasjoner og kunnskap hos alle involverte, så kommer utviklingen til å skyte fart. Mindre feil og økt produktivitet blir brohodet for buildingsmart i fremtiden. buildingsmart 19

20 Norsk Teknologi er en landsforening i NHO, som organiserer HLF Heisleverandørenes landsforening, Integra Foreningen for tekniske systemintegratorer, VKE Foreningen for ventilasjon, kjøling og energi, NELFO Foreningen for el og it bedriftene og RF Rørentreprenørenes forening. Digital samhandling har topp prioritet på alle våre fagområder. buildingsmart er nav og teknologisk driver i denne utviklingen. Fremtidens bygg blir individuelle konsepter med funksjonskrav som plasserer de tekniske entreprenørene i sentrum av byggeprosessen. Elektronisk samhandling og buildingsmart tilrettelegger perfekt for dette. Vi garanterer fortsatt stor kraft for full støtte fra vår side i den videre implementeringen av buildingsmart i våre fagmiljøer. Fra vi begynte å høre om elektronisk samhandling for år ser vi nå stadig oftere anbudsinnbydelser og spesifikasjoner ved større byggeprosjekter som inneholder krav om nyere samarbeidsformer, og til og med kompetanse innen buildingsmart. Derfor er det gledelig å vite at vi ikke har sovet i timen. Tvert imot: Ved kurs og foredrag, artikler og omtale på nettsteder og tidsskrifter, og utarbeidelse av brosjyrer og faktahefter, er alle organisasjonsledd og deltakende bedrifter drillet til å forstå og forberede seg på å ta i bruk de mulighetene som ny teknologi innebærer. Vi mener derfor at de forskjellige bransjene for tekniske entreprenører står godt rustet til den teknologiske revolusjonen vi står foran når det gjelder flerfaglighet og en flatere struktur i kommunikasjonen og informasjonsstrømmen mellom samtlige aktører i fremtidens byggeprosjekter. Helt konkret gleder vi oss over at FEBDOK og ELdata om kort tid er buildingsmart-kompatible. FEBDOK er verktøyet for prosjektering av elektroinstallasjoner. ELdata ivaretar priskalkulasjon. Begge disse applikasjonene er avhengige av å utveksle data med andre programvareprodukter. Norsk Teknologi har lagt ned store ressurser for å nå dette målet. Uten standardiseringsarbeidet gjennom buildingsmart-prosjektet hadde ikke denne programvareutviklingen vært mulig. buildingsmart vil bli en premissgiver for elektronisk handel i bygg- og anleggsnæringen. Her har Norsk Teknologi et tett samarbeid med Elektroforeningen (EFO). De har allerede kommet godt i gang med å tilpasse hele sin produktdatabase til buildingsmart og modellbasert e-handel. NORSK TEKNOLOGI Det ferdige bygget er et resultat av mange aktørers felles innsats for å møte byggherrens behov. Samtlige kategorier av involverte har gjort en kjempejobb representert ved noen av sine fremste representanter, for å utvikle og ta i bruk buildingsmart i Norge. Fortsatt vil det i noen tid være større byggherrer og miljøer innenfor prosjektering og entreprenører som snakker høyest om elektronisk samhandling, men dagen kommer raskere enn vi aner, da selv mindre prosjekter forutsetter at alle involverte legger inn og henter ut informasjon fra en felles bygningsinformasjonsmodell. 20 buildingsmart

21 BYGGEVAREINDUSTRIEN KAPITTEL 8 Effektiv informasjonslogistikk viktig for en produktleveranse BYGGEVARE BRANSJEN Det er nødvendig i dag å ha effektive kommunikasjonskanaler mellom alle ledd i byggebransjen, fra start til mål, som bygger på åpne standarder og mulighet for elektronisk samhandling. Blant annet innebærer det at byggvaredatabasen NOBB og informasjonslageret/biblioteket i buildingsmart-konseptet enkelt og greit må kunne «snakke sammen». Byggevareindustrien er på vei, men det tar tid og gjerne litt lengre, fordi man her beveger seg på nybrottsmark. NOBB Norsk byggvaredatabase ble etablert for snart 15 år siden, og der registrerer de fleste leverandører, norske og utenlandske, i dag sine produkter etter varenummer. Formålet har vært å etablere en åpen, nøytral og tilgjengelig produktdatabase som inneholder nødvendig vareinformasjon. Dette målet er nå i ferd med å bli nådd. Dermed er et unikt grunnlag lagt for samvirke med buildingsmart. Det er fortsatt et stykke å gå før man kan kople det generiske biblioteket/informasjonslageret IFD (International Framework for Dictionaries) sammen med NOBB for daglig og praktisk bruk. For produktområdene trelast, isolasjon og bygningsplater er allerede produktspesifikke egenskaper lastet opp i biblioteket. Andre produktområder følger så i tur og orden. Byggvareprodusenter ser fordelene med å kunne kommunisere elektronisk mot alle yrkesgrupper som er involvert i en byggeprosess fra start til mål. Alle har behov for informasjon om de produktene som anvendes, og buildingsmart-konseptet vil over tid vil gi både effektivitets- og kvalitetsmessige gevinster for alle ledd i byggverdikjeden. Bransjen regner seg nå som absolutt moden for bruk av elektronisk kommunikasjon, men at det tar tid å få systemer og løsninger tilpasset og i bruk. Og det er nok ikke de tekniske løsningene som er den største utfordringen, men at målet og hensikten med buildingsmart-utviklingen får bred oppslutning i alle ledd av byggenæringen. Det er en viktig jobb å gjøre med å skape forståelse og tro på løsningene og deres mulighet for å bidra til effektivisering, utover den engere og frelste fagmenighet. Innenfor den store visjonen som buildingsmart-konseptet er, må man kunne få ut delløsninger som tas i bruk etter hvert og på den måten demonstrere nyttige resultater. buildingsmart 21

22 KAPITTEL 9 BOLIGPRODUSENTENE ENERGIBEREGNING Nye muligheter med buildingsmart Økende interesse for energiriktige bygg og skjerpede energikrav gir behov for bedre energiberegninger og bedre dokumentasjon av energiegenskapene til bygg. buildingsmart åpner for helt nye muligheter på energiområdet. I en energibehovsberegning kreves grunnleggende opplysninger om byggets geometri for å kunne beregne varmetapet. Dette gjelder for eksempel opplysninger om innvendig luftvolum og nettoareal av vegger, tak, vinduer og dører. Tidligere har de prosjekterende i stor grad beregnet areal og volum manuelt. Ofte har dette vært relativt komplisert. buildingsmart åpner for automatisk og effektiv generering av nødvendige inputverdier for varmetaps- og energibehovsberegningene. En enkel buildingsmart-løsning kan være å laste BIM-filen opp i en buildingsmart-applikasjon som går gjennom bygningsmodellen og returnerer nødvendige areal- og volumdata for energiberegningen. Dataene lastes deretter manuelt inn i et energiberegningsprogram på samme måte som i dag. SINTEF Byggforsk har utviklet en web-applikasjon som trekker ut slike arealog volumdata fra en ifc-fil. Boligprodusentenes eksempelhus «Blåbærlia» har blitt brukt i utviklingen av applikasjonen. En videreutvikling er å berike BIM-filen med energirelaterte objektopplysninger, eksempelvis isolasjonsverdier (U-verdier) til vegger, tak, vinduer og golv, tilleggsvarmetap (kuldebroverdier) i tilslutningen mellom bygningsdelene, luftlekkasjetallsverdier og varmelagringsevne (varmekapasitet). buildingsmart-applikasjonen kan da returnere disse objektopplysningene sammen med de tilhørende geometriske verdiene (arealer, volum etc) som komplett input til energiberegningsprogrammene. Ved ytterligere å integrere energiberegningsprogrammene i buildingsmart-applikasjonen er veien kort til helautomatisert energibehovsberegninger og automatisk kontroll opp mot av energikrav i forskriften. Tilsvarende buildingsmartapplikasjoner kan også utvikles for simulering av dagslysforhold og termisk inneklima (overtemperatur og kjølebehov). Utviklingen av buildingsmart-baserte applikasjoner vil lette arbeidet for de prosjekterende, bidra til mer korrekte beregninger og simuleringer, og åpne for automatiserte regelsjekkere av myndighetskrav på viktige områder som energi og inneklimaforhold. 22 buildingsmart

23 BOLIGPRODUSENTENE PRISKALKYLE KAPITTEL 10 Priskalkyle med buildingsmart «Tegning-kalkyle»- prosjektets ambisjon er å omforene de sentrale verdiene som bestemmer prisen for et nytt småhus. Hvis vi kan hente disse verdiene som kvadratmeter eller løpemeter direkte fra en arkitektmodell, vil det være mulig å gjennomføre svært effektive priskalkyler etter metoder som ikke er «personlige», men som bygger på en akkumulert bransjekunnskap. Hvis vi i tillegg kan få arkitektmodellen til å overføre disse verdiene til et kalkyleprogram, vil dette kunne knyttes til bedriftens prisbank, og priskalkylen vil kunne bli ytterligere mer effektiv og tilpasset bedriftens egen prispolitikk. Takkonstruksjonen er noe av det vanskeligste å modellere. Derfor arbeider vi i prosjektet med å utvikle forenklinger og bedre verktøyet nettopp for modellering av taket. Ambisjonen er at taket også skal kunne kalkuleres på tilnærmet samme enkle måte som for vegger. Det ligger med andre ord gevinster for bedriften ved at priskalkylen blir delt kunnskap mellom flere i bedriften, så sant en tegner boligen etter visse regler på nivå med en arkitekttegning. Priskalkylen kan dessuten gjøres svært effektivt. For leverandører av programvare for konstruksjon av modeller og for kalkyleprogrammer, vil det ligge en betydelig besparelse i å kunne nøye seg med å vedlikeholde en bransjeløsning som bygger på et definert sett av verdier (m 2 og løpemeter) som skal overføres fra arkitektmodellen til kalkyleprogrammet. Når utvekslingsverdiene «standardiseres», vil flere leverandører bruke de samme definisjonene av de viktigste prisbærende verdiene. Prosjektet skal bidra til nettopp slik standardisering. Boligprodusenter som skal bytte ut sitt konstruksjonssystem eller kalkylesystem, kan i neste omgang velge mellom ulike leverandører uten å frykte at konstruksjon og kalkyleprogrammene ikke «snakker sammen». Konkurransen mellom leverandører flyttes dermed fra pris for å sy opp stadig nye programvarekoplinger når programmer skal erstattes, til konkurranse om pris for god funksjonalitet i bruk av programmene. Videre mål vil være å gjøre tilsvarende koplinger mellom modell og kalkyle på et detaljert nivå. Da vil det være mulig å hente frem kapplister og detaljerte mengder fra modellen og fore dette inn i kalkyleprogrammet for en helt presis kalkyle av boligen. Det forutsetter igjen regler for hvordan detaljerte husmodeller skal konstrueres. I økende grad vil slik modellering støttes av gode bibliotek som vil redusere omfanget av spesifikasjoner som må gis inn manuelt for å bygge opp modellen buildingsmart 23

24 KAPITTEL 11 REFERANSEBIBLIOTEK IFD Library en del av buildingsmart åpner enda flere muligheter Norge har i en rekke år ledet an arbeidet med konseptuell, teknisk og organisatorisk utvikling av IFD Library og teknologien nærmer seg nå et modenhetsnivå der den blir tatt i bruk. Gradvis vil IFD Library i samspill med de andre teknologikomponentene i buildingsmart skape en lang rekke nye forretningsmuligheter for norsk byggenæring og softwareleverandører. Hovedmålsetning Målsetningen med utviklingen av IFD Library er: Å utvikle et åpent, internasjonalt og flerspråklig referansebibliotek IFD Library basert på prinsippene fra ISO Å støtte opp om implementeringen av buildingsmart-teknologi i byggenæringen Å utvikle en foretningsmodell som gjør IFD Library selvfinansierende 24 buildingsmart

25 En sannsynlig forretningsmodell er en lisensbasert brukerbetaling knyttet til den programvaren som utnytter IFD Library-teknologien. Dette vil bare bli relevant dersom IFD Library gir reduserte kostnader, økte inntekter og skaper nye forretningsmuligheter Hva gjør IFD Library IFD Library gir entydig terminologi og sammenheng mellom terminologi. I en buildingsmart virkelighet vil det være store mengder informasjon fra mange kilder og det må være entydig hva den informasjonen som utveksles er. Eller med andre ord at meningen og innholdet i det som sendes, er det samme som det som blir forstått av mottageren. IFD Library sikrer det. IFD Library gjør det mulig å knytte prosjektspesifikke data til en buildingsmart-basert bygningsinformasjonsmodell (IFC-BIM). På mange måter kan IFD Library sammenlignes med en som kobler to eller flere ved hjelp av teknologi og telefonnummer der personer og relevant informasjon om personene identifiseres av telefonnummeret. Dette blir helt analogt for IFD Library som kobler to eller flere programmer og digitale informasjonskilder ved hjelp av unik id og teknologi. IFD Library gjør det for eksempel mulig å: Knytte IFC-BIM fra for eksempel en CAD/BIM-programvare til andre datakilder for eksempel varedatabaser som NOBB og EFO Knytte og utnytte eksisterende kunnskapssystemer i en IFC-BIM, for eksempel Norske Standarder og Byggforskserien Knytte IFC-BIM fra for eksempel en CAD/BIM-programvare til beskrivelse og kalkyle Entydig oversette data i en IFC-BIM til andre språk Gjennomføre avanserte simuleringer, beregninger og analyser på et tidlig stadium Utvikle og benytte digitale regelsjekkere På nettsidene til IFD Library er det tilgjengelig en video som demonstrerer noen av de mulighetene IFD Library åpner for. IFD Library vil bli integrert som en del av programvare og dermed ikke direkte synlig for en sluttbruker. Siden 2007 har utviklingen og overordnet ansvar for IFD Library blitt håndtert internasjonalt av IFD Library Group som er organisert som en del av buildingsmart International. Utviklingsaktiviteter IFD Library utvikles løpende og de viktigste aktivitetene både nasjonalt og internasjonalt er utvikling av innhold, teknologi og produkter. Nasjonalt har utviklingsarbeidet vært støttet av blant annet Byggekostnadsprogrammet, Innovasjon Norge, Forsvarsbygg og byggenæringen selv. I Norge er det for tiden størst fokus på arbeidet med å legge inn innhold og da i første rekke innhold med generiske produkter og produktegenskaper som åpner for en kobling mellom en IFC-BIM og varedata fra varedatabaser. Dessuten jobbes det med utvikling av innhold på flere andre områder og også internasjonalt blant de andre partnerne. Teknisk utvikling er nå redusert til å i første rekke fokusere på mindre forbedringer og vedlikehold. LIBARY25 buildingsmart

26 KAPITTEL 12 KOMPETANSE OG UTDANNING Krav til kompetanse BIM handler ikke bare om å kjøpe rett programvare, men også å utvikle rett kompetanse. For at fremtidens arkitekter og ingeniører kan møte dette kravet til kompetanse til har building- SMART engasjert Eilif Hjelseth som utdanningskoordinator. Hans viktigste oppgavene er å være et bindeledd mellom næringen og høgskole/universitet. Det er begrenset hva hver enkelt bedrift kan oppnå alene sammenlignet med hva man kan oppnå ved at man samkjører sin innsats overfor studentene. Et eksempel på dette er arrangement av et tre dagers «building- SMART Masterseminar» som gir en grunnleggende innføring i BIM/building-SMART. I januar (2008) bidro 25 bedrifter med varierte presentasjoner for over 50 studenter fra ulike høgskoler og universitet. Samspill næringslivet er sentralt, og studenter som ønsker oppgaver og bedrifter som kan tilby oppgaver bør ta kontakt på e -post: eilif.hjelseth@umb.no Det er etablert et «Utdanningsforum» for alle (både professorer og prosjektledere) som jobber med eller planlegger, å tilby buildingsmart i undervisning. Formålet med forumet er å komme sammen og dele erfaringer. Årlig utdeling av en «buildingsmart-pris» for beste studentoppgave er et annet tiltak for å skape interesse for å jobbe med buildingsmartoppgaver. Utfordringen på utdanningssiden ligger i spenningsfeltet mellom det trygge og tradisjonelle som man har mye erfaring med og det nye, mangfoldige buildingsmart som man har liten erfaring med. Her kreves det at byggenæringen tenker langsiktig både på kompetanseoppbygging og på markedsføring av interessante stillinger som krever (og lønner godt) fagper-soner med BIM / buildingsmart kompetanse. KOMPETANSE 26 buildingsmart Du finner mer info på (menypunktet Utdanning).

27 KUNNSKAP OG FORSKNING KAPITTEL 13 KUNNSKAP Åpne standarder til nytte for byggeprosjekter SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer er et nasjonalt kunnskapsverktøy for byggenæringen. Byggforskserien, våtromsnormen, byggeregler og produktdokumentasjon alt tilgjengelig for hele den norske byggenæringen. Med buildingsmart åpne internasjonale standarder for informasjonsutveksling kan det skapes nye og spennende kunnskapsbaserte elektroniske verktøy, som kan øke effektiviteten for alle i byggenæringen. Målsetningen er å gjøre det enklere og raskere å bruke forskningsbasert kunnskap, samlet gjennom 50 år med byggeerfaring hos SINTEF Byggforsk og hos næringen. Bygningsinformasjonsmodeller (BIM) basert på buildingsmart-standarder kan avanserte kunnskapsverktøy analysere, og deretter berike med kvalitetsstempel, retningslinjer, resultater fra energiberegninger, resultater fra andre typer beregninger, preaksepterte løsninger, rapporter, anbefalinger og annet alt basert på en effektiv elektronisk plattform som nå er standardisert på den internasjonale arena. Dette er et krevende løft, og for å få dette til har SINTEF Byggforsk knoppskutt Catenda for å styrke utviklingen av fagbaserte applikasjoner til byggenæringen, og til SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer. Catenda vil i nært samarbeid med SINTEF Byggforsk utvikle buildingsmart-baserte verktøy for å gjøre deler av den forskningsbaserte kunnskapen lettere tilgjengelig. Abonnentene vil fort.løpende kunne gjøre seg nytte av disse nye verktøyene etterhvert som de blir levert. Noen verktøy vil forutsette en standardisert BIM som datagrunnlag, mens andre verktøy vil gjøre det enklere for dagens brukere, med eller uten BIM, og nyttiggjøre seg den brede kunnskapen som allerede eksisterer i systemet. Catenda spesialiserer seg på utvikling av buildingsmart-baserte fagapplikasjoner, men sikrer også spisskompetanse når det gjelder implementering og effektiv bruk av BIM og building- SMART i byggeprosesser. Slik skal Catenda kunne bidra på et nasjonalt og internasjonalt marked gjennom å støtte eksisterende og nye informasjonsprosesser i byggenæringen. Deleier SINTEF Byggforsk sikrer seg tilgang på denne kompetansen gjennom felles forskningsprosjekter, som fremover i større grad vil fokusere på de nye mulighetene som buildingsmartstandardene nå åpner for. buildingsmart har skapt nye muligheter, og forskningsmiljøet ved SINTEF Byggforsk har tatt konsekvensen av dette og etablert Catenda i samarbeid med SINTEF. Selskapet ønsker å berike den norske buildingsmart-satsingen, og være med på å sikre at norsk buildingsmart-basert teknologi også hevder seg internasjonalt på arenaen for forskningsbasert programvare. buildingsmart 27