SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/800-1 Arkiv: 056 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: KJERNEVIRKSOMHET FOR IKT I ALTA KOMMUNE
|
|
- Eva Beate Arnesen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/800-1 Arkiv: 056 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: KJERNEVIRKSOMHET FOR IKT I ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Hovedutvalg for Næring, drift og miljø Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens innstilling: Kommunestyret slutter seg til følgende: 1) Strategi Det utarbeides IKT-strategi for Alta kommune. Målsetningene i KS ekommuneplan legges til grunn for arbeidet. Strategiarbeidet igangsettes våren 2013, med sikte på sluttføring våren Det leies inn ekstern bistand for å gjennomføre prosessen. 2) Organisering Medarbeiderne i dagens fagdataenheter i H/S og O/K, overføres organisatorisk til IKT avd i Felles støtte. Navnet på dagens IKT avd. i Felles støtte endres til - Tjenesten for IKT. 3) Infrastruktur a) Det igangsettes en helhetlig kartlegging av kommunens IKT infrastruktur (kabling/trådløst nett osv.i kommunale bygg) våren b) IKT-infrastrukturen/nettverket i skolene og kommunen samkjøres, slik at tjenester kan produseres over samme nett. 4) Kjernevirksomhet bør være: - Utviklingstiltak - Forvaltning (fagprogram til den enkelte sektor/avdeling, brukerstøtte, informasjonssikkerhetsarbeid, felles oppbygging- arkitektur, innkjøp - bestillerkompetanse og forvaltning av konkurranseutsatte tjenester - Drift - Utvikle og lede samarbeidsforum
2 5) Konkurranseutsetting Omfanget av konkurranseutsetting vurderes fortløpende og inntas i Alta kommunes IKTstrategi, som skissert i saksfremlegget. Saksutredning: Vedlegg: Andre saksdok.: * Prosjektrapport: Kjernevirksomhet for IKT i Alta kommune, datert * Høringsuttalelser datert fra sektorene: DU, H/S, ASU og O/K * Nasjonale styringsdokumenter og lovverk med forskrifter, jfr side 4 6 i prosjektrapporten Bakgrunn: Kommunestyret vedtok 12. desember 2011 følgende: Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak om hvilke tjenester en kan konkurranseutsette innenfor IKT-området i Alta kommune. Kommunestyret ønsker at kommunens IKT-avdeling konsentrerer aktiviteten om definert kjernevirksomhet. IKTfunksjonene i Alta kommune samles under felles ledelse. Kommunestyrets vedtak er fulgt opp på følgende måte: Oppfølgingen av vedtaket er gjennomført som et prosjekt. Rådmannens lederteam har vært styringsgruppe for prosjektet, med ass. rådmann som prosjektleder. Prosjektgruppen har bestått av leder IKT i Felles støtte, samt IKT-ansvarlig fra: IKT helse og sosial (H/S) og IKT-ansvarlig fra oppvekst og kultur (O/K). Prosjektgruppens arbeid har pågått i hele 2012, men har tidsmessig blitt sterkt preget og forsinket av det omfattende arbeidet med innkjøpsavtale for IKT, herunder klager fra leverandører, med påfølgende rettsprosesser. Ny innkjøpsavtale er nå inngått. Saksfremlegget er bygd opp slik: Nasjonale føringer og krav, strategi for Alta kommune, deretter kommunestyret sin bestilling i følgende rekkefølge: organisering, kjernevirksomhet og konkurranseutsetting. Denne inndelingen er forsøkt fulgt både når det gjelder bakgrunn, vurdering og innstilling. * Nasjonale føringer/krav Nasjonalt ble det utarbeidet stortingsmelding i : Et informasjonssamfunn for alle, stortingsmelding : En forvaltning for demokrati og fellesskap, deretter kom styringsdokumentet enorge 2009 og ekommune 2012 lokal digital agenda. Våren 2012 la regjeringen frem digitaliseringsprogrammet På nett med innbyggerne som bygger på følgende prinsipper:
3 1. Digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kommunikasjon med forvaltningen 2. Forvaltningen skal tilby helhetlige og brukervennlige digitale tjenester 3. Innlogging til offentlige nettjenester skal være enkel og sikker 4. Innbyggere og bedrifter skal få post fra forvaltningen i én sikker, digital postkasse 5. Innbyggere og bedrifter skal få varsling på sms og e-post 6. Innbyggere skal få hjelp til å finne fram til og bruke digitale tjenester 7. Utvikling av IKT-løsninger skal sees i sammenheng med forvaltningens arbeidsprosesser og organisering 8. Hensyn til personvern og informasjonssikkerhet skal ivaretas 9. Digitaliseringstiltak som har betydning for flere tjenester, skal samordnes. Digitalisering skal føre til et bedre og raskere møte med offentlig sektor for innbyggere og næringsliv, og bedre ressursbruk. Nettbaserte tjenester skal være hovedregelen for forvaltningens kommunikasjon med innbyggere og næringsliv. (Kilde: Regjeringen.no) I etterkant av lanseringen av Digitaliseringsprogrammet, har regjeringen sendt ut rundskriv P- 10/2012 til departementene og underliggende forvaltningsorganer som spesifiserer og tidfester krav til digitalisering av offentlig tjenesteproduksjon, bruk av felles IKT-arkitektur (felles oppbygging) og felleskomponenter (bl.a. Altinn, folkeregisteret, enhetsregisteret, matrikkelen og MinID). Regjeringen vil i 2013 legge frem en stortingsmelding om e-helse, der det vil fremgå hvordan IKT-systemene i helse- og omsorgssektoren kan bidra til kvalitetsheving, effektiv samhandling og bedre ressursutnyttelse. I tillegg skal det legges fram en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet, som behandler forholdet mellom pasientsikkerhet, kvalitet og IKT. KS og KommIT programmet KS (Kommunenes sentralforbund) etablerte i mai 2012 KommIT programmet. KommIT programmet skal være kommunenes pådriver for digitalisering av kommunale tjenester. Sammen med regjeringens Digitaliseringsprogram, vil det legge sterke føringer på utviklingen av kommunale IKT tjenester. KommIT skal arbeide for felles IKT-arkitektur(felles oppbygging) i kommunal sektor, etablere felles kommunale komponenter og drive opplæring og veileding innen strategisk ledelse og IKT i kommunene. KS skal fortsatt drive den interessepolitiske siden for IKT i kommunene mot staten. I tillegg til KommIT programmet, er KS i ferd med å lansere Kommunenes Digitaliseringsstrategi, ekommuneplan Denne kommer til å ha hovedfokus på at kommunene skal tilby digitale tjenester til innbyggere og næringsliv, samt at all innføring av informasjonsteknologi skal medføre endringer i hvordan tjenester produseres. (KS gjennomførte i 2011 veileding innen strategisk ledelse og IKT, for ordførere og rådmenn i kommunene i Finmark. Fra Alta kommune deltok ordfører, rådmann, ass rådmann og leder IKT.)
4 Alta kommune Historikk Alta Alta kommune hadde stort fokus på IKT teknologi -infrastruktur i forbindelse med årtusenskifte, herunder ble det utarbeidet risiko og sårbarhetsanalyser. Som en oppfølging av dette arbeidet, ble det besluttet at det skulle utarbeides en overordnet IKT-strategi for Alta kommune. IKT-strategien skulle følges opp med egne delstrategier for den enkelte sektor. Alta kommune leide den gang inn konsulentbistand fra eksternt firma til å gjennomfører prosessen og resultatet ble følgende: * IKT-strategi for Alta kommune ( ) * Egne IKT-strategier for den enkelte sektor ( ) Den overordna tenkningen den gang strategiene ble utarbeidet, var at all felles programvare for kommunen, skulle ivaretas av en sentral IKT avdeling, mens utviklingen innen fagområdene, skulle ivaretas av sektorene/avdelingene sine fagpersoner, en desentralisert organisering. Strategiene ble fulgt opp på en god måte i organisasjonen. I 2004 ble det besluttet at det skulle opprettes egne IKT-dataenheter i Helse og sosial og Oppvekst, en bevist satsning på å gi bedre tjenester til helse og oppvekst sine brukere, da sektorene hadde et stort behov for utviklingsressurser innen IKT området. Videre hadde Drift i mange år, egne fagpersoner som ivaretok satsningen på GIS (kartdata) og styringssystemer for vann og avløp (VV). Disse oppgavene ivaretas i dag av fagpersonell innen de ulike fagområdene på drift, med støtte fra IKT avd. i Felles støtte. Kultur, ASU og Felles støtte sitt behov for støtte til utviklingstiltak og drift har i hele perioden blitt fulgt opp av IKT avd. i Felles støtte. Rundt formulert kan en si at IKT strategiene som kommunen utarbeidet etter årtusenskifte, hadde størst fokus på innføring av teknologiske verktøy i organisasjon, med sikte på effektivisering av eksisterende arbeidsoppgaver, innbyggernes og brukernes behov ble i mindre grad vektlagt. I de 10 årene som har gått har det vært en enorm utvikling både i infrastruktur, teknologi og drift. Nå er det fagmiljøene og brukerne av teknologien som stiller krav- er pådriver til hvordan teknologien skal utvikles og fungere i arbeidsprosessen, og at dette skal gi effekt i form av bedre tjenester til våre innbyggere. IKT- funksjonene i Alta kommune samles under felles ledelse. Kort beskrivelse av dagens desentraliserte organisering og ansvarsområde innen IKT: (For detaljert beskrivelse av dagens organisering og drift vises det til prosjektrapporten, hvor hver enkelt enhet har beskrevet sin organisering/drift) * IKT avd i Felles støtte rapporterer til ass. rådmann Har per i dag 5 årsverk, samt 1 midlertidig stilling. IKT-avdelingen har ansvar for strategi, utvikling og drift av Alta kommunes felles IKT område (oppvekst har eget nettverk). Avdelingen har ansvar for etablering og forvaltning av innkjøpsavtaler knyttet til området.
5 Kommunalt infrastruktur I 2012 har Alta kommune 58 stasjoner som er tilkoblet kommunens administrative nettverk, i tillegg alle grunnskoler. Ansvar for drift og vedlikehold av ca 130 servere. Det er i dag over 2000 forskjellige versjoner av programvarer i bruk i Alta kommune. Kommunale brukere Per oktober 2012 er det ca Antall datamaskiner, mobiler etc. Ca. 700 datamaskiner, 300 mobiler og 120 nettbrett. *Fag-dataenhet H/S rapporterer til kommunalleder 2 årsverk, samt lærling. Har ansvar innen H/S for: system/installasjon/oppgradering/forvaltning av all fagdataprogramvare. H/S sektorene har ansvaret for sin egen bruk av IKT, men med støtte fra IKT avd i Felles støtte. IKT avd i Felles Støtte IKT har ansvar for administrering av brukere i Alta kommunes domene, og de har også ansvar for det meste av nettverks-infrastruktur og serverpark som benyttes i helse- og sosialsektoren. Omtrent 50 % av tida brukes til daglig drift/support av helse- og sosialsektoren. Virksomhetene i helse og sosial har ikke egne IKT-ressurser i virksomhetene, slik som f.eks oppvekst. * Fag-dataenhet Oppvekst - rapporterer til kommunalleder 2 årsverk, i tillegg har sektoren definerte IKT ressurser i virksomhetene. Sektoren må i tillegg kjøpe en god del tjenester for å dekke sitt behov. Fagdata oppvekst har ansvar for drift av utstyr, anskaffelse av utstyr og programvare, drift av programvare, support, kompetansespredning, veiledning og opplæring av brukere innen Oppvekst sitt nettverk. Infrastruktur 18 servere, lagringsenhet, backupenhet. Kommunikasjon:139 switsjer,148 trådløse aksesspunkter med sentral kontroller, 60 IPtelefoner med IP-sentral og støttesystem. Brukere 2939 elever, 671 lærere og 125 ansatte i barnehager, fordelt på: Virksomheter: 18 skoler, 13 barnehager og 3 andre enheter. Antall datamaskiner, mobiler etc PC-er, 99 printere. (Alta kommune har leasingavtale på omtrent 500 skolemaskiner). Kommunestyret ønsker at kommunens IKT-avdeling konsentrerer aktiviteten om definert kjernevirksomhet. Infrastruktur- (kabling/trådløst nett osv.i kommunale bygg) I dag er hver enkelt sektor/avdeling i Alta kommune ansvarlig for egen infrastruktur, kommunen har ikke en samlet plan for utvikling, ledelse eller finansiering av dette.
6 Omfattende, mangfoldig og kapasitetskrevende programvare, ulike typer verktøy som skal samhandle over samme nett (PC; mobile enheter, multimaskiner, iphone, ipad osv), vekst i antall ansatte som har behov for stabil IKT-infrastruktur osv, er en utfordring når finansieringen for IKT-infrastruktur ikke er overordnet og helhetlig. Nettverk Kommunen har i dag to separate nettverk, kommunenettet som benyttes av alle ansatte (med unntak av hoveddelen av ansatte i oppvekstsektoren), og skolenettet som benyttes av ansatte i oppvekstsektoren og elevene. Sett ut fra et økonomisk og driftsmessig ståsted skaper det utfordringer, da kommunens ansatte innen skoleverket ikke har tilgang til de same elektroniske kommunale tjenesten som øvrige ansatte i kommunen. For å skissere utfordringen gis et eksempel: Lærerne og deler av kommunens barnehagepersonell har tilgang til skolenes eget e-post system, men ikke tilgang til kommunens felles e-post system, intranett og andre felles ressurser. Dette fordi de i dag tilhører en gruppe ansatte, som har IKT tilganger på linje felles med elevene i skolene. Men styrerne og deres stedfortredere i barnehagene, samt rektorer og deres personell med administrativt ansvar får IKT tjenester fra kommunens sentrale IKT avdeling, og har tilgang til felles e-post, intranett osv. Telefoni Det kan videre nevnes at kommunen har utfordringer også innen området telefoni, herunder samhandling mellom telefoni og datasystemer. Forvaltingen av samhandlings- og kommunikasjonsløsninger må sentraliseres for å kunne utvikle og drifte slike systemer på en effektiv, helhetlig og god måte. Rådmannen har nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede en helhetlig og fremtidsrettet telefonitjeneste for Alta kommune, det vil fremmes egen sak på dette i løpet av * Utvikling Utviklingssiden innen bruk av IKT er drevet av krefter i sektorene/det enkelte fagmiljø. Utviklingsoppgavene er i dag desentralisert sektorvis, mellom fagområdene i Alta kommune. Dette har vært positivt, men skaper også utfordringer for helhetlig samhandling og det å kunne tilby helhetlige tjenester til ansatte, innbyggere og næringsliv. Samhandlingsreformen i H/S krever elektronisk kommunikasjon mellom kommunen, fastleger og helseforetak. Bruk av velferdsteknologi forventes å øke betraktelig i årene som kommer. Den samme utviklingen ser vi innen Oppvekst og DU sine fagområder. For både å kunne hente effekter av teknologi og forvaltning av denne, må kommunen ha et overordnet ledd som ivaretar helheten og samspillet mellom drifts og utviklingsressurser. * Forvaltning Sluttbrukerutstyr og fagprogram til den enkelte sektor/avdeling I dag er hver enkelt sektor/avdeling i Alta kommune ansvarlig for innkjøp av eget IKT utstyr og fagprogramvare, herunder budsjettere midler til dette, selve utplasseringen av utstyret kjøpes av leverandør i de aller fleste tilfeller. Felles kontorstøtteprogrammer (Agresso lønn/personal/regnskap, felles saksbehandlingssystermer, rekrutteringsverktøy, kommunens hjemmeside osv), har Felles støtte ansvar for både faglig og økonomisk. Felles brukerstøtte
7 Alta kommune benytter informasjonsteknologien til svært mange tjenester, og er helt avhengig av at teknologien fungerer til en hver tid. Felles støtte v/ikt avd har ansvaret for IKTsystemer som brukes av alle ansatte i kommunenettet og har opprettet egen brukerstøtte for å betjene de ansatte. For programvare/utstyr som kun brukes av Oppvekst, ivaretas støtten til brukerne av IKT-fagdataenheten i Oppvekst. Innkjøp - Bestillerkompetanse og forvaltning av konkurranseutsatte tjenester Alta kommune har i 2012 inngått en felles Rammeavtale for IKT utstyr og tilhørende tjenester, sammen med 15 andre kommune i Finnmark. Et omfattende arbeidet som pågikk både i 2011 og Vest-Finnmark regionråd var oppdragsgiver, men det var Alta og Hammerfest kommuner med sine IKT ledere og innkjøpsansvarlige som gjennomføret prosessen. Dette var i Finnmarkssammenheng en stor avtale som utfordret det lokale næringsliv, noe som førte til klager fra leverandører, med påfølgende rettsprosesser, hvor kommunens kommuneadvokater førte sakene. Nåværende rammeavtale innen IKT omhandler IKT utstyr og tilhørende tjenester (i hovedsak kjøp av konsulenttjenester tilknyttet utstyrskjøp som omfattes av avtalen, så som oppsett, servere og annet utstyr, konfigurasjon av nettverk og opplæring osv). Avtalen åpner dermed ikke for å konkurranseutsette for eksempel nettverk, som vi i dag selv drifter. Det innebærer at det må utlyses egne innkjøpskonkurranser spesifikt på tjenesteelementene. I tilegg til rammeavtalen innen IKT utstyr og tilhørende tjenester fra 2012, har kommunen i løpet av de siste 10 år inngått en rekke avtaler innen kjøp av IKT tjenester, fagsystemer, osv, etter at det har vært en konkurranseutlysning. De fleste av disse avtalene er inngått etter et godt og nært samarbeid mellom brukere, fagansvarlig og IKT avd. i Felles støtte, noe som har gitt et godt samspill i alle ledd i organisasjon og gode tjenester til våre innbyggere og interne brukere. Men vi har og noen eksempler på sektorvise avtaler som er inngått uten at IKT avd i Felles støtte har vært med i prosessen, noe som har gitt utfordringer både for teknisk drift og brukersiden. Alta kommune må forholde seg til lov om offentlige anskaffelser, noe som innebærer at all konkurranseutsetting må utlyses. Kommunen har utarbeidet eget innkjøpsreglement. Når kommune skal inngå innkjøpsavtaler er det en forutsetning at det skal opprettes brukergrupper som bidrar med kravspesifikasjon til innkjøpene, slik at kommunens behov blir dekket, det innkjøpsfaglige ivaretas av innkjøpsansvarlig. Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak om hvilke tjenester en kan konkurranseutsette innenfor IKT-området i Alta kommune. I løpet av de siste 10 år, har Alta kommune inngått en rekke avtaler innen kjøp av IKT tjenester, fagsystemer, osv., etter at det har vært en konkurranseutlysning. Alta kommune leier i dag nettverksforbindelser til alle avdelinger, med unntak av kommunikasjon mellom Rådhuset, Helsesenteret og Alta ungdomsskole. ElTele er den største leverandøren med over 40 lokasjoner, som leverer ett linjenett med god kapasitet i sentral Alta.
8 I distriktene hvor ElTele ikke har mulighet til å levere samme løsning som i sentral Alta, er Telenor leverandør på linjer. Dette er linjer til skoler, barnehager og helseinstitusjoner. Oppvekst har inngått mange avtaler, herunder avtale om drift av nettverk, kjøp av serverdrift, e-post/lagring hos Microsoft osv., innen sin nettverksstruktur. Siden 2010 har IKT avdeling i Felles støtte kjøpt tjenester av eksterne leverandører til utplassering av nytt IKT-utstyr i Alta kommune, denne tjenesten er utvidet i 2012, til at leverandøren nå også tar med seg gammelt IKT utstyr for å utføre sikker sletting og resirkulere det gamle IKT-utstyret. Denne tjenesten kan utvides til å ivareta service og garanti reparasjoner på IKT-utstyret, samt gjennomføre strukturerte utbyttinger av IKT-utstyr. Tjenestene er mulig å utvide til både håndtering av skrivere og nettverksutstyr. Høring/merknader: Prosjektrapport: Kjernevirksomhet for IKT i Alta kommune, datert , ble sendt på høring til alle fagforbund og rådmannens lederteam. Det er innkommet 4 høringsuttalelser innen fristen fra sektorene: Drift og utbygging (DU), Helse og sosial (H/S) Avdeling for samfunnsutvikling (ASU) og Oppvekst og Kultur (O/K). Innspillene støtter i stor grad prosjektrapportens konklusjoner, men det er ulike oppfatninger hva angår organisering. Fagforeningene har ikke kommet med høringsuttalelse. Økonomiske konsekvenser: Per i dag, kjøper Alta kommune tjenester i relativt stort omfang fra leverandører, fordelt mellom en rekke avd/kostnadssteder. Kostnader på tjenester som kjøpes, belastes den enkelte avdeling. Prosjektgruppen har forsøkt å hente ut økonomisk størrelser fra regnskapet, men slik tallene er bokført i dag, er det et omfattende arbeid å kartlegge tallene, et arbeid som vi ikke har hatt ressurser til å gjennomføre. IKT-avdelingen i Felles støtte har i 2012 (til og med oktober) kjøpt konsulenttjenester innen IKT-drift for i underkant av kr. I tillegg til dette, har sektorene kjøpt tjenester på mange områder. Eksempelvis leier Alta kommune linjer fra ElTele til lokasjoner hvor det er mulig, til en fast månedspris som belastes den enkelte avdeling. Totale tjenestekjøp innen IKT i Alta kommune estimeres til å ligge rundt 3-4 mill kroner per år. Kommunen har de siste årene avsatt fast 1mill i investeringer innen IKT, et budsjett som disponeres av IKT i Felles støtte. Økt grad av tjenestekjøp kan enten finansieres ved reduksjon i interne kostnadsøkninger, eller ved reduksjon i årsverk. Det vil likevel være slik, at strukturendringer og etablering av økt tjenestekjøp må gjøres, før vi får en ressursbesparelse. I første omgang vil en reorganisering av IKT området innebære at ressurser som allerede er i Alta kommune, omdisponeres innenfor eksisterende rammer.
9 En videreutvikling av IKT-infrastruktur vil bety økte kostnader. På den annen side, er Alta kommunes organisasjon avhengig av fungerende IKT-system. Det er pr i dag ikke kartlagt kostnader som oppstår som følge av at IKT-systemer ikke fungerer etter organisasjonens behov. Vurdering: Strategi Alta kommune har så langt det har vært mulig, fulgt opp nasjonal føringer og krav som en videreutvikling av kommunens IKT strategi, uten at det har vært gjennomført en overordnet prosess som har munnet ut i en revidert IKT strategi for kommunen. Alta kommune sin overordnede IKT strategi, samt sektorstrategiene, som ble utarbeidet for ca 10 år siden, er derfor moden for revisjon og harmonisering med de nasjonale styringsdokumenter. At KS nå har igangsatt et eget program, med fokus på digitale tjenester til innbyggerne og næringsliv, samt har satt fokus på hvordan tjenester produseres, forsterker behovet for Alta kommune til å utarbeidet en revidert IKT strategi, som følger opp de nasjonale krav som vil bli stilt til kommunene. Det samme gjelder for regjeringen sine stortingsmeldinger som kommer i 2013 e-helse og om kvalitet og pasientsikkerhet. Rådmannen anbefaler at det utarbeides en overordnet IKT-strategi for Alta kommune, hvor også sektorvise fagstrategier inngår. Målsetningene i KS nye ekommuneplan legges til grunn for arbeidet. Infrastruktur, kjernevirksomhet og konkurranseutsetting bør være tema som omhandles i strategien. Med bakgrunn i ny overordnet IKT-strategi, utarbeides det årlige handlingsplaner. Handlingsplanene må synliggjøre både drifts, budsjett og personalmessige konsekvenser. Handlingsplanene fremlegges administrasjonsutvalget til godkjenning, og prioriteres årlig i budsjett og økonomiplan. Rådmannen gjennomfører strategiarbeidet som et prosjekt, med oppstart våren 2013, med sikte på sluttføring våren Det leies inn ekstern bistand for å gjennomføre prosessen. IKT- funksjonene i Alta kommune samles under felles ledelse. Det er mange modeller for IKT organisering i landets kommuner, men felles for de fleste er at de har samordnet sine ressurser i en enhet i egne organisasjon og/eller samhandler med andre kommuner. De store kommunene har konkurranseutsatt sin drift og deltar i strategisk samarbeid med andre kommuner. * Eksempler på organisering for IKT i andre kommuner Bergen: Konkurranseutsatt drift, IKT organisert som en virksomhet med ansvar for utvikling av digitale tjenester og effektivisering. Strategisk samarbeid i K10
10 Trondheim: Konkurranseutsatt drift. Avdeling med ca 20 ansatte som forvalter avtaler. 2 rådgivere direkte under rådmann, og strategisk samarbeid med kommuner i "det digitale Trøndelag". Tromsø: Hadde inntil ca 2009 egne IKT ansatte i skolene. Disse er samlet i felles avdeling. Strategisk samarbeid i K10 (de 10 største kommunene i landet). ca 25 årsverk. Drammensregionen: Samarbeid mellom 5 kommuner. 27 samarbeid, hvor rådmennene utgjør styret og vedtar strategi. Delvis konkurranseutsatt drift. Intern brukerstøtte og utviklingsressurser for utvikling av digitale tjenester. Harstad: 2 egne medarbeidere innen skoler. Var tidligere ca 7 i skolene, men etter innføring av skolelinux reduserte de til 2. Bærum: En driftsavdeling og en utviklingsavdeling. Strategisk samarbeid i K10 Hamar: IKT organisert i IKS med 10 andre kommuner for drift. 2 egne ansatte som bestiller tjenester fra driftssamarbeidet. Sør-Varanger: IKT og Servicesenteret samorganisert. IKT driftsenhet med ansvar for drift. Hammerfest: Inntil ca 2008 egne IKT medarbeidere i skolene. Alt samlet i felles driftsavdeling i dag, 7 årsverk. Loppa: Prosentstillinger hos lærere med driftsansvar. 1 IKT medarbeider. Måsøy: 0,5 årsverk innen skoler. 1 årsverk resten. Høringsinnspillene fra kommunallederne gir ulike innspill på organisering. DU ønsker en enhetlig organisering. ASU antyder at IKT knyttes opp mot Servicesenteret. H/S ønsker å beholde dagens organisering. O/K har skissert en organisasjonsløsning, der IKT støtte til brukerne er et samlende koordinerende ledd som ledes av en person med overordnet ansvar for service og tjenester ovenfor brukere og innbyggere. I O/K sin modell vil fagdataenhetene bestå slik de eksisterer i dag. For utdypning av organisasjonsløsninger fra sektorene, vises det til høringsuttalelsene. Alta kommune har hatt de samme drøftinger tidligere i forbindelse med samordning av ressurser innen tjenester for pos/arkiv, budsjett, personal, lønn osv. Det er ingen enkle svar på hva som er den optimale løsningen. Hovedfokuset i organisasjonsutvikling bør være å sikre en helhetlig forståelse for kommunens totale behov og redusere sårbarhet i driften, slik at kommunen kan forbedre tjenestene til innbyggerne gjennom å effektivisere driften. Brukertilfredshet må ivaretas både ovenfor innbyggerne og kommunens organisasjon. For å oppnå en optimal drift, ønsker rådmannen å organisere IKT faget på samme måte som for budsjett, hvor alle medarbeiderne er tilknyttet budsjettavd, men hvor kommunallederne er tildelt faste medarbeidere for rådgivning og oppfølging av sin sektor.
11 Det innebærer at leder IKT i Felles støtte blir drifts, personal og budsjettansvarlig også for IKT medarbeiderne i fagdataenhetene i H/S og O/K. Det vil gi enhetlig ledelse av IKT tjenesten i hele kommunen, felles personaloppfølging/kompetansebygging og økonomistyring innen området. Kompetansen i en samlet IKT avd i Felles støtte må justeres fra å være teknisk og driftsorientert, til å bli strategisk og brukerorientert. Navnet på avdelingen endres til Tjenesten for IKT. Fag-/utviklingsperspektivet innen de ulike tjenesteområdene skal fortsatt ligge hos rådmannens lederteam/kommunallederne. Klare ansvarsgrenser mellom IKT i Felles støtte og sektorene/virksomhetene sine ansvarsområder bør utarbeides. Det vil fortsatt være behov for at medarbeiderne som skal gi brukerstøtte innen de ulike fagområder, har dybde kompetanse innen sitt område, så en ser det som naturlig at H/S får egne resurspersoner innen IKT, det samme gjelder for O/K, DU, ASU og FS. Den interne organiseringen i avdelingen settes med hovedfokus på: - Utviklingstiltak - Forvaltning (fagprogram til den enkelte sektor/avdeling, brukerstøtte, informasjonssikkerhetsarbeid, felles oppbygging- arkitektur, innkjøp - bestillerkompetanse og forvaltning av konkurranseutsatte tjenester - Drift - Utvikle og lede samarbeidsforum Det er ønskelig at alle medarbeiderne innen IKT blir samlokalisert, slik at en får nær og god dialog i det daglige med sin leder og kolleger. Det bør derfor vurderes om det er mulig å flytte alle medarbeiderne til Alta Helsesenter. For dagens IKT avd og fagdataenheten til O/K, vil en slik endring av lokalisering, ikke innebære noen endring i forhold til brukerne, men vi oppnår da at H/S kan ha nærhet til sine brukere på Helsesenteret og O/K kommer nærmere B/U tjenesten i Markveien. Etter rådmannens vurdering har kommunen samlet sett behov for å styrke utviklings og forvaltningssiden innen IKT til organisasjon, (jfr tidligere omtale av hva som bør være kommunens kjernevirksomhet), for å imøtekomme brukerperspektivet. Om det vil kunne skje gjennom at vi frigjør ressurser ved at kommunen konkurranseutsetter mere tjenester, er noe mer usikkert. En konkurranseutsetting vil gi nye oppgaver i form av avtaleforvaltning osv.
12 Den økonomiske siden må vurderes under utarbeidelsen av IKT strategien, årlige handlingsplaner og budsjett. Kommunestyret ønsker at kommunens IKT-avdeling konsentrerer aktiviteten om definert kjernevirksomhet. Infrastruktur- (kabling/trådløst nett osv.i kommunale bygg) Alta kommune må sikre en helhetlig utvikling av IKT-infrastruktur i sin organisasjon. En IKT-infrastruktur kan sammenlignes med ett veisystem. Dersom det er kapasitetsproblemer noen steder, vil køer av trafikkanter samles opp ved flaskehalsen. IKT-infrastrukturen er i dag like viktig som både strøm og VVA. Det er behov for en helhetlig kartlegging av kommunens IKT infrastruktur, deretter må det utarbeides en fremtidsrettet plan som ivaretar kommunens behov. Planen må følges opp med årlige handlingsplaner med tilhørende budsjettmidler (samme tenkning som for hovedplan vann). I denne prosessen er det viktig at brukerne er aktive bidragsytere. ROS analyse inngår som element i dette arbeidet. Arbeidet organiseres som et prosjekt, hvor brukerperspektivet settes i fokus. Prosessen igangsettes våren Nettverk For å kunne forbedre tjenesteproduksjonen til innbyggerne, vil det være hensiktsmessig å samle skolenes IKT-infrastruktur/nettverk sammen med resten av kommunens infrastruktur/nettverk, og kunne hente ut stordriftsfordeler i oppgaveløsningen. I praksis betyr dette at den teknologiske infrastrukturen samordnes slik at kommunens tjenester kan leveres over samme infrastruktur helt frem til den enkelte innbygger, ansatte eller elev, men med forskjellige sikkerhetsnivåer. Dette arbeidet må gjennomføres internt, før vi kan konkurranseutsette tjenesten samlet. Det vil gi en løsning som blir enhetlige og kostnadseffektive, og man sikrer at alle enheter får like god kvalitet på infrastrukturen. Kommunen skal levere helhetlige og brukervennlige digitale tjenester både til innbyggerne og egen organisasjon. Ansvaret for helhetlig og samlet utviklingen av infrastruktur og nettverk tillegges Felles støtte, IKT avdelingen. Utviklingsoppgaver og forvaltingsoppgaver innen IKT Selv om mange av IKT-driftsoppgavene kan konkurranseutsettes, er det en hel del oppgaver som ikke bør konkurranseutsettes. Disse kan deles i utviklingsoppgaver og forvaltningsoppgaver: Utviklingsoppgaver Bruk av teknologi sammen med menneskelig innsats er grunnlaget for det meste av kommunal tjenesteproduksjon. I dag er flere av de teknologiske løsningene som er tatt i bruk, ofte valgt med henseende på at løsningene skal hjelpe til å produsere tjenesten på en enklere måte enn tidligere. Fremtidig bruk av informasjonsteknologien i kommunal
13 sektor, vil kreve mer endringer i hvordan produksjon av de kommunale tjenestene utføres og at dette skal innebære bedre tjenester til innbyggerne og interne brukere. Teknologiske muligheter endrer seg raskt. For å kunne gjøre de rette valg av fremtidig IKT-infrastruktur/tjenester, må Alta kommune både ha en strategi og besitte kompetanse innen utviklingssiden. Forvaltningsoppgaver: Sluttbrukerutstyr og fagprogram til den enkelte sektor/avdeling Dagens ordning, hvor hver enkelt leder har ansvar for utvikling innen sitt fagområde også på den elektroniske siden når det gjelder investering i fagprogramvare, elektronisk utstyr osv, bør videreføres som i dag, men i samspill med IKT avd i Felles støtte, som har det overordnede ansvaret i kommunen. Alle må forholde seg til kommunens innkjøpsreglement og avtaler. Brukerstøtte innen IKT Brukerstøtte IKT i Felles støtte har ansvaret for mottak og behandling av alle bestillinger og avvik som kommer til IKT avdelingen. På samme måte løser også Oppvekstsektoren sin fagdataenhet brukerproblematikk innen sitt område. Selv ved en konkurranseutsetting av tjenester, er det hensiktsmessig å beholde Brukerstøtte innen IKT, som en intern funksjon i Alta kommune, slik at det er mulig å ha oversikt over kvaliteten i tjenesteleveransene som både produseres internt og eksternt. Målsetningen for Alta kommune må være å ha en felles brukerstøtte som alle ansatte henvender seg til. Det må føres automatisk logg over alle henvendelser, slik at en har mulighet for å kartlegge og sette inn tiltak der hvor det er brukerutfordringer. (Dette gjøres allerede i dag av IKT i Felles støtte) Informasjonssikkerhetsarbeid Etablering og forvaltning av styringssystem for informasjonssikkerhet. Personvernloven stiller klare krav til personvern, et omfattende arbeid som kommunen må øke sin resursinnsats på, dette arbeidet må gjøres internt i Alta kommune. Felles oppbygging- arkitektur Fra ett teknologisk ståsted, må alle valg av IKT-løsninger kunne henge sammen i en felles IKT-arkitektur(felles oppbygging). Enkelt forklart, er det IKT-arkitekturen som legger til rette for at flere forskjellige fagsystemer kan snakke sammen, slik at alle kan få tilgang til, og bruke til de samme dataene. Ved at IKT-systemer kan snakke sammen, kan tjenesteproduksjon endres og effektiviseres, kanskje til og med automatiseres i noen tilfeller. Innkjøp - Bestillerkompetanse og forvaltning av konkurranseutsatte tjenester IT-tjenester som kjøpes i markedet må lyses ut i form av anbud, forvaltes og utvikles i avtaleperioden, samt kunne lyses ut på nytt når avtaler går ut. Oppfølging av at tjenester leveres til riktig kvalitet og pris, innenfor både tid og sikkerhet er oppgaver som ikke forsvinner med kjøp av tjenester i markedet.
14 Ved innkjøp av IKT-tjenester fra markedet, må det kunne spesifiseres hvordan tjenester skal fungere innenfor Alta kommunes infrastruktur og sikkerhetsnivå. I tillegg bidra til at løsningene reduserer ressursbruk eller øker kvalitet i tjenestene som Alta kommune som helhet produserer. Alle innkjøpsavtaler, skal både kunne kravspesifiseres, forvaltes og avvikles over tid. Kompetanse spesielt innen forvaltning av avtaler må prioriteres, slik at en aktiv leverandørstyring kan utføres. Bestillerkompetanse blir av overnevnte årsaker viktig, for å kunne ivareta bruk av IKT-tjenester markedet kan levere, og samtidig få til ett samspill mellom tjenestene. Kommunen skal levere helhetlige, effektive og brukervennlige digitale tjenester både til innbyggerne, næringslivet og egen organisasjon. Fokuset innen IKT justeres, (fra behovet for å besitte bred og dyp teknisk IKT-kompetanse for å få IKTsystemer til å virke tilfredsstillende), til fokus på å støtte brukerne innen utviklings og forvaltningsoppgaver (fagprogram til den enkelte sektor/avdeling, brukerstøtte, informasjonssikkerhetsarbeid, felles oppbygging- arkitektur, innkjøp - bestillerkompetanse og forvaltning av konkurranseutsatte tjenester), jfr beskrivelsen ovenfor. Kommunestyret ber rådmannen fremme en sak om hvilke tjenester en kan konkurranseutsette innenfor IKT-området i Alta kommune. Konkurranseutsetting kan gjøres på flere forskjellige måter, som hver har sine positive og negative sider. Konkurranseutsetting kan ses på fra to ytterpunkter. En komplett konkurranseutsetting til en leverandør, eller flernivå konkurranseutsetting til flere leverandører. En konkurranseutsetting til en enkelt leverandør, forutsetter at leverandøren med sin kompetanse og erfaring kan hente ut effektiviseringsgevinster, slik at IKT-tjenestene er mulige å produsere til en lavere kostnad eller høyere kvalitet enn IKT-funksjonen i Alta kommune klarer. En konkurranseutsetting til flere leverandører, gjør at behov for administrative ressurser til å forvalte avtaler øker, og til dels kan spise opp gevinstene ved en konkurranseutsetting. I mellomsjiktet mellom de to ytterpunktene ligger en kombinasjon av kjøp av tjenester og bruk av egen kompetanse for utvikling. Ut fra erfaringer fra andre kommunale IKT-organiseringer, viser denne kjøpsmodellen å gi den beste løsningen. Graden av tjenestekjøp kan økes over tid, risiko og sårbarhet kan vurderes fortløpende. Hva kan og bør Alta kommune konkurranseutsette? Fysiske kabler i det enkelte kommunale bygg, kan vanskelig konkurranseutsettes. Ut over dette, er det knapt noen begrensning i hva som kan konkurranseutsettes.
15 Konkurranseutsetting av serverdrift og lagring Den teknologiske utvikling de siste årene, har medført at den tekniske drift av IKT krever mindre ressurser internt i kommunen, en for noen år tilbake. Store deler av arbeidsoppgavene som var knyttet til serverdrift tidligere, er i dag standardisert og automatisert. Konkurranseutsetting av serverdrift er en god løsning, da det er mulig å hente avkastning på utstyrsinvesteringer som allerede er gjort, samtidig som etablering av nye løsninger kan gjøres på leid infrastruktur. Arbeidsoppgaver knyttet til serverdrift kan i stor grad legges ut til en ekstern leverandør, da i en trinnvis konkurranseutsetting. Konkurranseutsetting av nettverksinfrastruktur Nettverk mellom kommunens bygg er konkurranseutsatt. Innen skolene, er nettverksinfrastruktur for kablet nettverk leid fra Alta kraftlag, mens drift er kjøpt som en tjeneste hos ElTele AS. For resten av kommunen, utføres drift og overvåking av nettverksinfrastruktur i egen regi, dette kan konkuranseutsettes. Ved en konkurranseutsetting av brukerutstyr og servere, er det naturlig at også nettverksinfrastruktur konkurranseutsettes. En leverandør som skal kunne levere gode driftstjenester for brukerutstyr, er avhengig av å kunne vite at infrastrukturen tjenestene leveres over, fungerer som den skal. Omfanget av konkurranseutsetting vurderes fortløpende og inntas i Alta kommunes IKTstrategi, hvor følgende momenter vurderes: Drift Alta kommune øker gradvis sine tjenestekjøp innen driftsoppgaver. Konkurranseutsettingen bør skje i kombinasjon av kjøp av tjenester og bruk av egen kompetanse for utvikling. Konkurranseutsetting av serverdrift og lagring Arbeidsoppgaver knyttet til serverdrift legges ut til en ekstern leverandør, da i en trinnvis konkurranseutsetting. Konkurranseutsetting av nettverksinfrastruktur Drift og overvåking av nettverksinfrastruktur som i dag drives i egen regi, konkurranseutsettes trinnvis. Nye tjenester Alle nye elektroniske tjenester som skal tas i bruk i Alta kommune, skal kjøpes som eksternt driftede tjenester, om det ikke er andre hensyn som gjør at andre alternativer må vurderes. Før det foretas konkurranseutsetting må det gjennomføres risiko og sårbarhetsanalyser (ROS). Alta,
16 Bjørn- Atle Hansen Rådmann Målfrid Kristoffersen ass rådmann
SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den 20.02.2013 kl. 12:00. i Formannskapssalen
SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den 20.02.2013 kl. 12:00 i Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer
DetaljerKjernevirksomhet for IKT i Alta kommune
Kjernevirksomhet for IKT i Alta kommune KJERNEVIRKSOMHET FOR IKT I ALTA KOMMUNE PROSJEKTRAPPORT: Kjernevirksomhet for IKT i Alta kommune 1. Innledning Kommunestyret i Alta kommune vedtok 12. desember 2011
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2014-2029
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.
DetaljerFelles. Telefonistrategi
Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5
DetaljerSAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte. den kl. 10:00. i møterom Formannskapsal
SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Hovedutvalg for næring,drift og miljø har møte den 19.02.2013 kl. 10:00 i møterom Formannskapsal Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no
DetaljerAlta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for helse- og sosial
Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for helse- og sosial Møtested: Lille Haldde Møtedato: 18.02.2013 Tid: 10:00 14:00 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall H Leder Olsen Ivan FRP Nestleder Jørstad Claus
DetaljerDigitaliseringsstrategi Birkenes kommune Vedtatt av RLG Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1
Digitaliseringsstrategi Birkenes kommune 2021 Vedtatt av RLG 15.05.17 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Digitaliseringsstrategi for Birkenes kommune... 3 1.1 Visjon
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerDigitalisering og deling i kommunal sektor
Digitalisering og deling i kommunal sektor 31.oktober 2013 Kirsti Kierulf Programleder KommIT Trude Andresen Områdedirektør KS forskning, innovasjon og digitalisering KS visjon En selvstendig og nyskapende
DetaljerKommunesektorens felles satsning på IKT. NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Kommunesektorens felles satsning på IKT NOKIOS 1. november 2012 Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Hvorfor en samordnet IKT-utvikling? Fordi det handler om å levere gode
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt
DetaljerKONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018
KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: ikt-leder / prosjektleder Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 17/
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: ikt-leder / prosjektleder Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 17/2331-18 HEIM KOMMUNE IKT-STRATEGI Ferdigbehandles i: Fellesnemnda Saksdokumenter: - Heim kommune IKT-strategi - Tjenestestruktur
DetaljerProsjekt Kompetanseregionen Sluttrapport. Prosjektmandat. Digitale løsninger i oppvekstsektoren
Prosjekt Kompetanseregionen Sluttrapport Prosjektmandat Digitale løsninger i oppvekstsektoren 01.11.2016 0 1 Innledning/bakgrunn Kommunene i Kongsbergregionen vedtok våren 2015 regional digitaliseringsstrategi
DetaljerDigitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet?
Digitaliseringsprogrammet - hva blir utfordringene for arkivet? Geir Magnus Walderhaug leder av Norsk Arkivråds Region Øst Norsk Arkivråds seminar 5. november 2012 En erkjennelse Jeg er kunde hos Norsk
DetaljerKommunenes rolle i digitalisering av offentlig sektor
Kommunenes rolle i digitalisering av offentlig sektor Aleksander Øines Informasjon og Kommunikasjon Kommunene? Dette er kommunal sektor: 19 fylkeskommuner 428 kommuner Ca. 500 bedrifter som har 440 000
DetaljerDigitalisering og effektivisering - Offentlig sektor, kommunesektoren og Bergen kommune. november 2016
Digitalisering og effektivisering - Offentlig sektor, kommunesektoren og Bergen kommune november 2016 2016 Hvorfor digitalisering? 1 En brukerrettet og effektiv offentlig forvaltning 2 Verdiskaping og
DetaljerLedersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Oslo 28.05.15
Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Oslo 28.05.15 Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner, 19 fylkeskommuner, 500+ foretak) Samordning stat/kommune
Detaljer3-1 Digitaliseringsstrategi
3-1 Digitaliseringsstrategi 2017-2020 Digitaliseringsstrategi 2017-2020, forslag fra Regional rådmannsgruppe 3-1 Digitaliseringsstrategi Side 2 Innledning Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for
DetaljerDigitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert
Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune Revidert 2018-2020 Buskerud fylkeskommune Stab og kvalitetsavdelingen oktober 2017 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...
DetaljerSAKSFREMLEGG. Dokumenter Dato Trykt vedlegg til IKT-strategi for Vestby kommune 2013
Behandles i: Partssammensatt utvalg IKT-STRATEGI Dokumenter Dato Trykt vedlegg til IKT-strategi for Vestby kommune 2013 PSU SAKSFREMLEGG 1. SAKSOPPLYSNINGER Kommunestyret ba i møte 11.02.2013 (sak K 3/13
DetaljerKONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI
KONGSBERGREGIONENS DIGITALISERINGSSTRATEGI 2015-2018 1. INNLEDNING Digitalisering gir mulighet for bedre og mer effektive offentlige tjenester. Innbyggere og næringsliv har høye forventninger til gode
DetaljerIKT-STRATEGI
IKT-STRATEGI 2017-2020 Sak 232/2017. Vedtatt i fylkesrådet juni 2017. Foto: crestock Med IKT blir framtida enklere! Dette er en kort, konsis og fremtidsrettet IKT-strategi. Den skal gjøre en reell forskjell
DetaljerNOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen
NOTODDEN KOMMUNE Blueskommunen estrategi for perioden 2011-2014 Vedtatt av kommunestyret, sak 95/10, 18.11.2010. 24.11.2010 1 Innledning... 3 2 Rammebetingelser og nasjonale føringer... 3 3 Notodden kommunes
DetaljerDigital strategi for HALD Februar 2019
Digital strategi for HALD Februar 2019 Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Agenda Innledning Visjon og Ambisjon for digitaliseringsarbeidet
DetaljerKommentar til politikken og fornyingstiltakene. Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo
Kommentar til politikken og fornyingstiltakene Jon Oluf Brodersen CIO Nokas Medlem av Dataforenings IT politiske råd Digitaliseringskonferansen, 30.mai 2012, Oslo Sammendrag av programmet AMBISJON MÅL
Detaljer«Rom for å vokse, tid til å lære og frihet til å leve vi skaper digitale muligheter!»
«Rom for å vokse, tid til å lære og frihet til å leve vi skaper digitale muligheter!» Den digitale agenda for kommune-norge er satt https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nhh-konferansedigitalisering-og-omstilling-av-norge/id2554891/
DetaljerDigitalt førstevalg hva innebærer det i praksis Arild Jansen, AFIN/SERI, UiO
Digitalt førstevalg hva innebærer det i praksis? (Rettslige spørsmål blir i liten grad berørt) Arild Jansen Avdeling for forvaltningsinformatikk/ Senter for rettsinformatikk, UIO http://www.afin.uio.no/
Detaljer3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI
3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017-2020 GAUSDAL KOMMUNE LILLEHAMMER KOMMUNE ØYER KOMMUNE INNLEDNING Digitaliseringen av samfunnet gir muligheter for innovasjon, økt produktivitet og bedre kvalitet i både
DetaljerMyk eller sterk IT-styring? I dag og fremover!
Myk eller sterk IT-styring? I dag og fremover! Lars-Henrik Myrmel-Johansen Ekspedisjonssjef, Avdeling for IKT og fornying Digitaliseringskonferansen, 31. mai 2012 Digitaliseringsprogrammet er en omfattende
DetaljerDigitaliseringsstrategi. - trygghet og tillit til teknologi
- trygghet og tillit til teknologi Utkast til behandling i kommunestyret 18. oktober 2018 BAKGRUNN OG MÅL Digitaliseringsstrategien beskriver sentrale innsatsområder for å møte innbyggerne der de er, yte
DetaljerDigitalisering i Bærum Handlingsplanen direktør for digitalisering og IT
Digitalisering i Bærum Handlingsplanen 2018 Harald Hjelde direktør for digitalisering og IT Bærum kommune 12.000 medarbeidere 10 mrd i omsetning 7 produksjonsdivisjoner 6 støttedivisjoner Over 300 systemer
DetaljerTil behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kommunestyret
Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2016/5183 Arkiv: Saksbehandler: Ann-Eva Jacobsen Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Grunnskole-, barnehage- og kulturutvalget Kommunestyret Økonomiske
DetaljerAVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING
AVTALE KNYTTET TIL SAMARBEID VEDRØRENDE DIGITALISERING 1. Bakgrunn Alle kommuner skal møte de samme lovpålagte oppgavene og ha interaksjon med de samme sektorer og aktører til tross for at utgangspunktet
DetaljerSamordning av IKT-utviklingen i kommunesektoren. Line Richardsen Fagleder KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Samordning av IKT-utviklingen i kommunesektoren Line Richardsen Fagleder KS Forskning, innovasjon og digitalisering Målet Levere gode tjenester via elektroniske kanaler Profesjonell og tydelig bestiller
DetaljerInvitasjon til dialogkonferanse. Helhetlige digitale løsninger i utdanning og oppvekst
Invitasjon til dialogkonferanse Helhetlige digitale løsninger i utdanning og oppvekst Innhold Bakgrunn... 2 Mål... 2 Gjennomføring av dialogprosessen... 3 Dialogkonferanse... 3 Plan for dialogkonferansen,
DetaljerKommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet. Rune Sandland, Sjefsarkitekt
Kommunale fellesløsninger Fra visjon til virkelighet Rune Sandland, Sjefsarkitekt Program for IKT-samordning i kommunesektoren KS-program: Vedtak i KS hovedstyre 23. mai 2012 Skal i første omgang gå ut
DetaljerSamordning av IKT-utviklingen i kommunesektoren. Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering
Samordning av IKT-utviklingen i kommunesektoren Trude Andresen Direktør KS Forskning, innovasjon og digitalisering Målet Levere gode tjenester via elektroniske kanaler Profesjonell og tydelig bestiller
DetaljerFlytting av digital infrastruktur. Harald Hjelde
Flytting av digital infrastruktur Harald Hjelde Veksten kommer fra røttene Smart cities Innbygger-dialog Velferds- og omsorgsteknologi Digital skolehverdag Økonomi Gevinstrealisering Intern effektivisering
DetaljerTiltaksplan digitalisering 2019
Tiltaksplan digitalisering 2019 Kommunene i Kongsbergregionen etablerte våren 2015 en felles strategi for sitt digitaliseringssamarbeid for perioden 2015 2018. SuksIT som er kommunenes felles digitaliseringsorgan
DetaljerDIGITALISERING I KONGSBERGREGIONEN. 7 kommuner innbyggere ansatte
DIGITALISERING I KONGSBERGREGIONEN 7 kommuner 55 000 innbyggere 5.000 ansatte Hva er digitale tjenester? Hva er digitalisering? Forenkle, fornye og forbedre! Brukeren i sentrum! Digitaliseringen går ikke
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Sentral stab og støtte Kommunestyrets vedtak Digitaliseringsstrategi 2018-2020 Innhold Vår digitale visjon... 2 Innledning... 3 Digital tjenesteproduksjon... 4 Fem målområder... 5 1. Brukeren i sentrum...
DetaljerKommITs tanker om standardisering og felleskomponenter
KommITs tanker om standardisering og felleskomponenter Fagdag IKA Trøndelag 12. desember 2012 Anne Mette Dørum Spesialrådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Dagens tema: Kort om bakteppet
DetaljerSaksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/ Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Hvidsten Arkiv: 064 Arkivsaksnr.: 05/02314-004 Dato: * ETABLERING AV FELLES IKT-TJENESTE FOR DRAMMEN, RØYKEN, SANDE OG SVELVIK INNSTILLING TIL: Formannskapet/Bystyret Administrasjonens
DetaljerSaksframlegg styret i DA
Saksframlegg styret i DA Saksbehandler: Reidar Bruli Arkiv: Unntatt offentlighet Arkivsaksnr.: 14/1231-3 Styrke IKT-området i DA Direktørens sakssammendrag: Det er to grunner for å styrke IKT-området i
DetaljerVurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor
Dato: 31. mai 2011 FORUTV /11 Vurdering av behov for økte IKT-ressurser ved Bystyrets kontor MAHO BYST-1210-200804170-37 Forretningsutvalget vedtok 01.02.11 følgende som punkt 6 i sak 33-11 Papirløse møter
DetaljerMålbildet for digitalisering arkitektur
Målbildet for digitalisering arkitektur KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innholdsfortegnelse 1. Hva målbildet betyr for kommunene... 3 1.1 Digital
DetaljerSaksframlegg. Ark.: Lnr.: 10822/16 Arkivsaksnr.: 16/2000-1
Saksframlegg Ark.: Lnr.: 10822/16 Arkivsaksnr.: 16/2000-1 Saksbehandler: Cathrine Furu 3-1 DIGITALISERINGSSTRATEGI 2017-2020 Vedlegg: Regional rådmannsgruppes forslag til felles digitaliseringsstrategi
DetaljerDigitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting
Digitalisering gjennom standardisering og bruk av felleskomponenter. Lars Tveit Direktør Collaboration & Business Solutions Regional Consulting En reise gjennom digitalisering av kommunal sektor. 2005-2010
DetaljerBehandlet dato Behandlet av Utarbeidet av
Mandat Versjon 29.9.2017 Program for digitalisering av administrative tjenester Fase 1 Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av dd.mm.åå Programstyret 1 INNHOLD 1 Bakgrunn... 4 2 Strategiske mål for programmet...
DetaljerNY STYRINGSMODELL ØRU/DGI
NY STYRINGSMODELL ØRU/DGI Hvorfor og status Halvor Hoel, leder estab Terje Tomter, direktør DGI Kort om estab og DGI estab Antall innbyggere: IKT strategi- og bestillerenhet for kommunene på Øvre Romerike
DetaljerStatlig IKT-politikk en oversikt. Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning
Statlig IKT-politikk en oversikt Endre Grøtnes Difi, avdeling for digital strategi og samordning 16.08.2018 Dagens tema Digital agenda Digitaliseringsrundskrivet Skate Difis tverrgående digitaliseringsstrategi
DetaljerSaksbehandler: virksomhetsleder Hege Brænna. Digitaliseringsstrategi
Arkivsaksnr.: 17/1162 Lnr.: 9531/17 Ark.: Saksbehandler: virksomhetsleder Hege Brænna Digitaliseringsstrategi 2017-2021 Rådmannens innstilling: 1. Digitaliseringsstrategien for Lunner kommune vedtas og
DetaljerHVORDAN FORANKRE ARBEIDET MED «ORDEN I EGET HUS» OG HVORDAN I PRAKSIS GJENNOMFØRE DET I KOMMUNENE?
HVORDAN FORANKRE ARBEIDET MED «ORDEN I EGET HUS» OG HVORDAN I PRAKSIS GJENNOMFØRE DET I KOMMUNENE? 7 kommuner 55 000 innbyggere 5000 ansatte «Vi er sterke nok sammen» «Innbyggerne og næringslivet i Kongsbergregionen
DetaljerProgrammandat. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering
Programmandat Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 13.10.2017 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret Jan Thorsen
DetaljerDen digitale veien videre
Den digitale veien videre Avslutning av ekommunekonferansen 2011 Trude Andresen Direktør KS Innovasjon og utvikling Hva har jeg hørt disse dagene? Aasrud: Virksomheten må samarbeide bak kulissene, brukerne
DetaljerFagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte. Møte Videomøte
Fagutvalg for administrasjon, ledelse og kontorstøtte Møte 1-2019 Videomøte 07.01.2019 Agenda 1. Godkjenning av referat 2. Orientering og tilbakemelding om møte 18.12.18 3. Siste versjon av initiativ.
DetaljerDigitalisering i en endringstid for Trøndelag
Digitalisering i en endringstid for Trøndelag DiguT - felles satsing på digital tjenesteutvikling i Trøndelag Felles rådmannssamling Stokkøya 30.05.17 St. 27 (2015 2016) Digital agenda for Norge Digitalt
DetaljerSELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag
SELVDEKLARERING for IKT-relaterte satsingsforslag Versjon 6 25.08.2014 Som ansvarlig for regjeringens IKT- og fornyingspolitikk, skal Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) vurdere departementenes
DetaljerFelles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet
Felles IKT-løsninger i Bergensregionen en nøkkel til spenstig utvikling forankret i lokal identitet Regionrådet Bergen og Omland inviterer medlemskommunene til å samarbeide om felles IKT-løsninger Regionrådet
DetaljerHandlingsplan - IKT-strategi for Rogaland fylkeskommune 2011 2014
1 Innovasjon 1 Innovasjonsforum Etablere et internt innovasjonsforum som skal arbeide for å skape verdier for RFK ved å ta i bruk ny IKT-teknologi/nye IKT-systemer og nye metoder for å gjennomføre endringer
DetaljerOrganisering av digitaliseringsarbeid i egen kommune. Tromsø 13. oktober 2017
Organisering av digitaliseringsarbeid i egen kommune Tromsø 13. oktober 2017 Presentasjon 1 2 Monica Larssen, Prosjektleder. Skolefaglig lederteam, Fagstab. KommIT-rådet, KS. Jørn Hanssen, Fagkoordinator
DetaljerDIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET
Visjon for digitalisering Overordnet prinsipper Satsningsområder Ansvar og roller Verktøy for gjennomføring DIGITALISERINGSSTRATEGI FOR DDV-SAMARBEIDET 2018-2020 1 Innledning Digital strategi 2018-2020
DetaljerInstruks. Informasjon- og datasikkerhet. Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v.
Instruks Informasjon- og datasikkerhet Instruks for innkjøp, anskaffelse og leie av programvare og utstyr til ikt, telefoni m.v. Gjelder for: Alle ansatte Vedtatt av: Rådmannen Dato: 22.09.2014 Vedtaksnr.
DetaljerArkitektur og standardisering
Prosjektmandat Hovedprosjekt Arkitektur og standardisering 2016-2018 Vedtatt i rådmannsutvalget 30.10.15 (Satsningsområde 6 i Regional Digitaliseringsstrategi for 2015-2018) Prosjektmandat Hovedprosjekt
DetaljerProsjektmandat. IT i nye Moss kommune. Delprosjektleder: Skal rekrutteres. Planlagt startdato: Planlagt sluttdato:
IT i nye Moss kommune Delprosjektleder: Skal rekrutteres Planlagt startdato: 01.03.2018 Planlagt sluttdato: 30.06.2020 Arkivreferanse: 1. BAKGRUNN 8.juni 2016 vedtok Stortinget ny kommunestruktur. Moss
DetaljerStrategi for Pasientreiser HF
Strategi 2017 2019 for Pasientreiser HF 1 Innhold side 1 Pasientens helsetjeneste 3 2 Overordnede føringer 4 2. 1 Stortingsmeldinger 4 2.2 Eiernes strategier 4 2.3 Pasientreiser HF sitt samfunnsoppdrag
DetaljerMØTEINNKALLING Ungdomsrådet
Øyer kommune MØTEINNKALLING Ungdomsrådet Møtested: Rådhuset - ungdomsklubben Møtedato: 24.01.2017 Tid: 17:00-18:00 Møteinnkalling sendes til både medlemmer og varamedlemmer i et forsøk på å bedre oppmøteantallet.
DetaljerSakskart til møte i Administrasjonsutvalget 09.10.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 09.10.
Møteinnkalling Sakskart til møte i Administrasjonsutvalget 09.10.2013 Møtested Schweigaardsgt. 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssalen Møtedato 09.10.2013 Tid 09:00 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling
DetaljerLedersamling Øvre Eiker kommune 20.januar 2015. KS KommIT. Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines
Tenke digitalt Jobbe nasjonalt Gjennomføre lokalt KS KommIT Velferdsteknologikonferansen Lillestrøm 22.09.15 Aleksander Øines Hovedoppgaver KommIT Effektmål Samordning i kommunesektoren (428 kommuner,
DetaljerAgenda. Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon. Kort svare på spørsmål. Forpliktende IKT-samarbeid i Region Vest
Agenda Bakgrunn for forprosjektrapporten Rapporten og nøkkelinformasjon Hovedkonklusjoner og anbefalinger Kort svare på spørsmål Bakgrunn for forprosjektet Styret i Regionrådet Vest vedtok 30.08.2010 å
DetaljerRISØR KOMMUNE Rådmannen
RISØR KOMMUNE Rådmannen Arkivsak: 2016/1895-1 Arkiv: 056 Saksbeh: Trond Aslaksen Dato: 31.10.2016 Utredning av en eventuell sammenslåing av DDØ og IKT-Agder Utv.saksnr Utvalg Møtedato 8/16 Administrasjonsutvalg
DetaljerErfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS
Erfaringer fra IKT-samarbeid i Indre Namdal. Tore Tødås, Daglig leder IKT Indre Namdal IKS Indre Namdal Indre Namdal (IN) omfatter 6 kommuner. Har formalisert IKTsamarbeidet i eget selskap. Region med
DetaljerHaugesund kommunes webstrategi
Haugesund kommunes webstrategi 2008-2012 INNLEDNING Haugesund kommunes webstrategi inngår som et deldokument i kommunens IKT-strategi og angir retning og felles satsningsområder for de kommende årene innenfor
DetaljerRegjeringens digitaliseringsprogram & kommunesektoren
Regjeringens digitaliseringsprogram & kommunesektoren Barnehage Skole Eldreomsorg Idrett Vei/tekniske tjenester Helse Kultur Grønn etat Næring/ konkurranse Vann/Avløp Bolig Kirke Kjetil Århus IKTdirektør
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester
KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Optimale stabs- og støttetjenester Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september.
DetaljerNye Kristiansand kommune Stillingsbeskrivelser nivå 2 og 3. Organisasjon, personal og stab
Nye Kristiansand kommune Stillingsbeskrivelser nivå 2 og 3 Organisasjon, personal og stab Organisasjon, personal og stab Organisasjon og personal 2 Nivå-modell Direktør 5 ledere på nivå 2 Uavhengig kommuneadvokat
DetaljerHP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer
HP 2015-2018 Kommunikasjon og Interne systemer Mål HP 2012-2024 KI 1 Frogn kommune har et bevisst forhold til bruk av digitale kanaler og en effektiv og brukervennlig digital forvaltning. Hva skal måles?
DetaljerDigitaliseringsstrategi 2015-2018
Digitaliseringsstrategi 2015-2018 Innholdsfortegnelse (Del 1) Kommunens digitale virksomhet... 1 Overordnet styring... 1 Oppbygging av strategidokumentet... 1 (Del 2) Digitaliseringsstrategi for kommunes
DetaljerOrganisering av digitaliseringsarbeid i egen kommune Rådmannsutvalgene i Nord-Norge Bodø 6. september 2017
Organisering av digitaliseringsarbeid i egen kommune Rådmannsutvalgene i Nord-Norge Bodø 6. september 2017 Presentasjon 1 2 Monica Larssen, Prosjektleder. Skolefaglig lederteam, Fagstab. KommIT-rådet,
DetaljerDigitalisering og effektivisering i Bergen kommune. «sentralisering og standardisering»
Digitalisering og effektivisering i Bergen kommune «sentralisering og standardisering» 500 Styring og standardisering 2014 Behov/krav IKT-strategi og styrende dokumenter Veileder IKT-handlingsplan Elektronisk
DetaljerGrunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud
Grunnmur Velferdsteknologi Felles grunnmur Midt-Buskerud Innholdsfortegnelse Grunnmur... 2 1.0 Kartlegge og utrede satsingsområder... 3 2.0 Informasjon, kompetanseheving og involvering... 3 3.0 Utarbeiding
DetaljerDIGITALE KONSEKVENSER AV EN KOMMUNE- SAMMENSLÅING. Grete Kvernland-Berg 25. April 2017
DIGITALE KONSEKVENSER AV EN KOMMUNE- SAMMENSLÅING Grete Kvernland-Berg 25. April 2017 1 Innlegget er basert på FoU om digitale konsekvenser av en kommunesammenslåing 2 FoU-rapporten inneholder en detaljert
DetaljerDigitalt førstevalg. Digitalt førstevalg i Finnmark. - Hvordan gjør vi det i praksis? Aleksander Øines Leder IKT Alta kommune
Digitalt førstevalg i Finnmark Digitalt førstevalg - Hvordan gjør vi det i praksis? Aleksander Øines Leder IKT Alta kommune 1 2 Digitalt førstevalg i Finnmark Bakgrunn for prosjektet - Hvordan kom vi i
DetaljerEffek8v Kommune Glade innbyggere Godt Næringsliv
Effek8v Kommune Glade innbyggere Godt Næringsliv 1. Den digitale Kommune er med i en digital symfoni 2. Den effek8ve og samhandlende kommune har selvbetjente innbyggere og næringsliv Vi samhandler og nå
DetaljerHelse- og omsorgsdepartementet St.meld. nr Samhandlingsreformen
Vedlegg 8A Hva er Felles grunnmur Formålet med Felles grunnmur for digitale tjenester er å legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå. Sammenfallende behov
DetaljerLokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram. Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering
Lokal Digital Agenda Kommunenes digitaliseringsprogram Ellen Karin Toft Larsen Spesialrådgiver KS Forskning, Innovasjon og Digitalisering Normal måte for produksjon av IT-strategi? It-avdelingen avholder
DetaljerHandlingsplan 2014 2017. EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal
Handlingsplan 2014 2017 EKSTERN TENESTE IKT Hallingdal Notat Til: Styringsgruppe IKT v/ Tone Tveito Eidnes Fra: Halgrim Merødningen, IKT-koordinator Dato: 15.8.2013 Emne: Budsjett IKT 2014 til behandling
DetaljerIKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019
IKT strategi for grunnskolen i Molde kommune 2015-2019 Innledning Skoleeier Skolens ledelse Skolens ansatte Elever Foresatte verktøy fremme informasjon og kommunikasjon verktøy fremme læring og effektivitet
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/6425-1 Arkiv: 417 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ØKNING AV ANTALL LÆRLINGER
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/6425-1 Arkiv: 417 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: ØKNING AV ANTALL LÆRLINGER Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens
DetaljerSamordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi. v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger
Samordning av IKT i spesialisthelsetjenesten Status ny felles IKT-strategi v/administrerende direktør i Nasjonal IKT HF, Gisle Fauskanger Kort om Nasjonal IKT HF etablert 2014 STRATEGISK ENHET Nasjonal
DetaljerLeveransemal/-skjema delprosjekt
Nye Lindesnes Leveransemal/-skjema delprosjekt Delprosjekt Servicetjenester Arbeidsgruppe Politisk sekretariat [Denne fylles ut ved behandling.] Prosjektnummer: Saksnummer: Behandlet dato: Behandlet av
DetaljerSAKSFREMLEGG. Vedlegg: Rapporten «Nytt Dag- og arbeidssenter Plangruppas forslag til driftsmessige og faglige planpremisser» 02.05.
SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2696-1 Arkiv: 614 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: NYTT DAG- OG ARBEIDSSENTER Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet Kommunestyret Administrasjonens
DetaljerVi løfter i lag ved å ha fokus på innovasjon og effektivisering.
IKT-STRATEGI HÅ KOMMUNE 2016-2019 IKT-strategi for Hå kommune 2016-2019 1. Visjon Informasjons- og kommunikasjonsteknologien fremstår i dag som ett av de viktigste virkemidlene for modernisering og omstilling
DetaljerProgramområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for IKT-servicefag - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProsjektplan for videre utredninger for eventuelle kommunesammenslåinger Tjøme- Nøtterøy- Tønsberg
Side 1 av 6 Prosjektplan for videre utredninger for eventuelle kommunesammenslåinger Tjøme- Nøtterøy- Tønsberg Rådmannens innstilling Styringsgruppens forslag til prosjektbeskrivelse vedtas. Kortversjon
DetaljerNøtterøy kommune. Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget. Møtedato: 11.12.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl.
Nøtterøy kommune Møteinnkalling for Formannskap - administrasjonsutvalget Møtedato: 11.12.2013 Møtested: Kommunestyresalen Møtetid: Kl. 15:30 Forfall meldes til politisk sekretariat. Varamedlemmer møter
DetaljerROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen
ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen KOMMUNAL- OG MODERNISERINGS- DEPARTEMENTET Postboks 8112 DEP 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 17/1763-66 2018/249 LMR.. 31023030 023 09.05.2018
DetaljerSAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING. Administrasjonsutvalget har møte. den kl. 09:30. i møterom Formannskapssalen
SAKSDOKUMENT MØTEINNKALLING Administrasjonsutvalget har møte den 05.11.2014 kl. 09:30 i møterom Formannskapssalen Eventuelle forfall meldes til tlf. 78 45 51 96 eller Epost: postps@alta.kommune.no Varamedlemmer
Detaljer