Konkretiserte læreplaner for programfagene for utdanningsprogram musikk, dans og drama gjeldende for Rogaland Fylkeskommune
|
|
- Ingrid Ludvigsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Konkretiserte læreplaner for programfagene for utdanningsprogram musikk, dans og drama gjeldende for Rogaland Fylkeskommune Programområde drama Rogaland Fylkeskommune har gjennom fagforumsordningen satset betydelige ressurser på konkretisering av de sentralt gitte læreplanene for fag i videregående opplæring. Innenfor utdanningsprogram for musikk, dans og drama er de konkretiserte læreplanene obligatoriske for all opplæring i alle programfag med virkning fra skoleåret 2008/
2 TRINN FAG OMFANG SIDE VG1 TEATERENSEMBLE 5 TIMER 3 VG1 BEVEGELSE 2 TIMER 9 VG1 MUSIKK, DANS OG DRAMA 5 TIMER 13 VG2 TEATER I PERSPEKTIV 1 5 TIMER 18 VG2 TEATERPRODUKSJON 1 5 TIMER 24 VG2 TEATERPRODUKSJON FORDYPNING 1 5 TIMER 30 VG2 TEATER OG BEVEGELSE 1 2 TIMER 33 VG3 TEATER I PERSPEKTIV 2 5 TIMER 38 VG3 TEATERPRODUKSJON 2 5 TIMER 46 VG3 TEATERPRODUKSJON FORDYPNING 2 5 TIMER 53 VG3 TEATER OG BEVEGELSE 2 2 TIMER 57 VG3 DRAMA OG SAMFUNN 5 TIMER 61 2
3 LÆREPLAN I TEATERENSEMBLE, PROGRAMFAG I UTDANNINGSPROGRAM FOR MUSIKK, DANS OG DRAMA ENSEMBLEUTVIKLING Hovedområdet omfatter bevisstgjøring om egne og andres ressurser, utvikling av den enkeltes ferdigheter og forståelse av eget forhold til ensemblet. Kommunikasjon, samhandling og teambygging står sentralt. SKUESPILLERUTVIKLING VP1 Hovedområdet omfatter ulike tilnærminger til skuespillerens arbeid. Det legges vekt på formidling av ulike typer tekstlig materiale og grunnleggende trening i sceniske uttrykk, der ekspressiv bruk av kropp og stemme, improvisasjon, partnerkontakt og samspill står sentralt. FORESTILLINGSARBEID Hovedområdet omfatter utforsking, utvikling og formgiving av scenisk handling. Sammenheng mellom innhold og form inngår i hovedområdet, og sceniske og tekniske virkemidler er sentralt. HOVEDOMRÅDE ENSEMBLEUTVIKLING KONKRETISERING OM VURDERING a Mål for opplæringen er at elevene skal kunne bruke kommunikasjonsstrategier tilpasset ulike situasjoner Bli bevisst ulike kommunikasjonsstrategier og anvende dem i diskusjon, refleksjon og skapende samarbeid med medelever i større og mindre grupper. 2 Deltar og viser begynnende forståelse for teamarbeid og ensembleutvikling. 3-4 Deltar aktivt, viser forståelse og kan anvende og diskutere ulike tilnærminger til teamarbeid og 3
4 b c drøfte betydningen av samspill og samhandling på ulike arenaer i teambygging og ensembleutvikling bruke egne og andres ressurser til å utvikle og styrke ensemblets totalkompetanse Bli kjent med, anvende og diskutere forutsetninger for teambygging som grunnlag for et godt ensemble i skapende arbeid. Kartlegge kompetanse og interesser i gruppen. Ta i bruk elevenes kompetanse til videreføring av kunnskap. ensembleutvikling. 5-6 Kan bevisst og målrettet anvende ulike tilnærminger til samarbeid. Eleven kan drøfte forutsetninger for teamarbeid og ensembleutvikling d observere og beskrive eget og andres arbeid og arbeide systematisk med konstruktiv kritikk Elevene skal kunne bruke enkel fagterminologi som redskap i forbindelse med eget og andres kunstnerisk arbeid. Kunne veilede og gjøre bruk av andres råd og kritikk til videre arbeid i ensemblet. HOVEDOMRÅDE SKUESPILLERUTVIKLING VP1 KONKRETISERING OM VURDERING a bruke grunnleggende skuespillerteknikk med vekt på utvikling av kropp og stemme Kunne bruke grunnleggende øvelser som konsentrasjon, evne til observasjon, fysisk scenearbeid. Anvende øvelser innen pusteteknikk og stemmebruk. 2 Viser i noen grad ferdighet i grunnleggende skuespillerteknikk. 3-4 Viser ferdighet i grunnleggende skuespillerteknikk. 5-6: Viser selvstendighet og god ferdighet i grunnleggende skuespillerteknikk. b vise evne til å oppnå partnerkontakt Kunne bruke øvelser innen kontaktimprovisasjon, trygghet og kommunikasjon. 2 Viser i noen grad evne til partnerkontakt. 3-4: Viser evne til partnerkontakt. 5-6 Viser stor evne til 4
5 partnerkontakt under ulike samarbeidskonstellasjoner. c bruke ulike typer tekster i arbeid med stemmetrening og formidling Ta i bruk ulike typer tekster for å jobbe med stemmens kvaliteter i forhold til tekstens tematikk, sjanger, kontekst og målgruppe 2 Viser i noen grad formidlingsevne gjennom stemmebruk. 3-4 Kan bruke stemmen dynamisk og viser god formidlingsevne gjennom stemmebruk. 5-6: Viser svært god formidlingsevne gjennom bevisst og selvstendig stemmebruk. d bruke ulike teaterpedagogers metoder og diskutere deres innvirkning på skuespillerens arbeid Kunne bruke og drøfte grunnleggende teknikker i skapende arbeid, fra eksempelvis Stanislavskij, Boal, Grotowsky og Barbra 2 Eleven kan i noen grad bruke metoder og forstå metodenes innvirkning på arbeidet. 3-4 Eleven kan bruke metoder og forstå metodenes innvirkning på arbeidet. 5-6 Kan bruke og diskutere metoder og deres innvirkning på en selvstendig og konstruktiv måte. 5
6 HOVEDOMRÅDE FORESTILLINGSARBEID KONKRETISERING OM VURDERING a bruke improvisasjon i utvikling av scenisk tekst Eleven skal anvende ulike improvisasjonteknikker i arbeid med og uten manus i utviklingen av scenisk tekst. 2 Klarer i noen grad å anvende improvisasjon i utvikling av scenisk tekst. 3-4 Bruker improvisasjon i utvikling av scenisk tekst. 5-6 Bruker i stor grad improvisasjon på en selvstendig måte i utvikling av scenisk tekst b bruke ulike typer tekster som grunnlag for visninger Anvende utdrag fra kjente og mindre kjente dramatiske verk i tillegg til annet tekstmateriale 2 Viser noe forståelse for tekstarbeid. 3-4 Viser forståelse for tekstarbeid. 5-6 Viser stor forståelse, kreativitet og selvstendighet i tekstarbeid. c bruke enkle sceniske og tekniske virkemidler, og beskrive forholdet mellom innhold, form og rom Bruke lyd, lys, sminke, kostymer og dramaturgiske modeller, i tillegg til å beskrive forholdet mellom innhold, form og rom. 2 Viser noe evne til å se forholdet mellom innhold, form og rom og kan i noen grad ta i bruk enkle virkemidler. 3-4: Viser evne til å se forholdet mellom innhold, form og rom og kan ta i bruk enkle virkemidler. 5-6 Viser god evne til å se 6
7 forholdet mellom innhold, form og rom og kan bruke virkemidler på en selvstendig og kreativ måte. d delta i visninger bygd på egne og andres tekster, temaer og ideer Delta i arbeid med visninger som fra ide til forestilling, assosiasjon til spill, impuls til visning. 2 Deltar i de ulike områdene innen forestillingsarbeid. 3-4 Deltar aktivt innenfor de ulike områdene i forestillingsarbeid. 5-6 Deltar på en selvstendig og kreativ måte i arbeidet med forestillinger. e drøfte betydningen av samspillet mellom scene og sal Bruke egne og andres visninger som grunnlag for drøfting av samspill mellom utøver og publikum. 2 Oppfatter i noen grad betydningen av samspill mellom scene og sal. 3-4 Kan diskutere ulike perspektiver knyttet til samspill mellom scene og sal. 5-6: Kan drøfte ulike perspektiver knyttet til samspill mellom scene og sal på en selvstendig måte. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I teaterensemble forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i teaterensemble innebærer å tilpasse stemmebruk til ulike kommunikasjonssituasjoner og samspill. Det innebærer også responsgiving, drøftinger og refleksjonssamtaler knyttet til instruksjon og veiledning. 7
8 Å kunne lese i teaterensemble innebærer arbeid med ulike typer tekster som kunnskapskilder og som grunnlag for utarbeiding av visninger og forestilinger. Å kunne uttrykke seg skriftlig i teaterensemble innebærer å utarbeide rollefabler, refleksjonsnotater og rapporter. Å kunne regne i teaterensemble innebærer å gjøre beregninger knyttet til enkelt produksjonsarbeid. Å kunne bruke digitale verktøy i teaterensemble innebærer å benytte tekstbehandling til skriftlig bearbeiding av rollearbeid og presentasjoner av fagstoff. Tilgjengelig digitalt utstyr kan være relevant for realisering av sceniske virkemidler i forestillingsarbeid 8
9 LÆREPLAN I BEVEGELSE, PROGRAMFAG I UTDANNINGSPROGRAM FOR MUSIKK, DANS, DRAMA Grunntrening Hovedområdet omfatter grunnleggende metoder og øvinger der trening av kroppen som instrument for estetiske uttrykk i dans eller fysiske teateruttrykk er sentralt. Utforsking og samhandling Hovedområdet omfatter forholdet mellom bevegelse, dans, teater og musikk i skapende arbeid. Samhandling i planlegging og gjennomføring av relevant trening og bevegelse inngår også i hovedområdet. HOVEDOMRÅDE GRUNNTRENING KONKRETISERING OM VURDERING a b Mål for opplæringen er at elevene skal kunne anvende grunnleggende oppvarmings-, avspennings- og konsentrasjonsøvinger anvende og forklare treningsmetoder og øvinger som fremmer kroppsbeherskelse, teknikk, koordinasjon, styrke og bevegelighet Lære gjennom praktisk erfaring å kjenne forskjellige oppvarmingsmetoder, avspenning og konsentrasjonsteknikker, pusteøvelser, avspenning og mental trening. Gjennom praktisk erfaring arbeide med sentrale ferdigheter som balanse, styrke, tilstedeværelse, sansing, dynamikk og konsentrasjon Utfordre og utvikle sitt personlige bevegelsesrepertoar. 2 Deltar og viser noe forståelse for hvordan bruke grunnleggende øvelser (mål a og b). Klarer i noen grad å forklare og vise sammenhengen mellom kropp, bevegelse og riktig bruk av instrumentet. 3 Deltar aktivt og viser forståelse for anvendelse av grunnleggende øvelser. Klarer å vise og forklare sammenhenger mellom kropp, bevegelse og riktig bruk av instrumentet. Deltar aktivt og 9
10 c vise og forklare sammenhenger mellom kropp og bevegelseskvaliteter Erfare og lære å bruke grunnleggende bevegelseskvaliteter gjennom for eksempel rom, tid, kraft og flyt. klarer til en viss grad å arbeide kreativt med ulike inspirasjonskilder. d gjøre rede for sammenhenger mellom riktig kroppsbruk og forebygging av skader og anvende dette i arbeid med bevegelse Øke bevissthet omkring egen kropps muligheter og begrensninger. Øke bevissthet omkring anatomisk utgangsstilling, kroppens kraftsenter, stabilitet og fokus i bevegelsesarbeid. 4 Viser forståelse for- og anvendelse av øvelser og treningsmetoder. Klarer på en god måte å gjøre rede for sammenhengen kropp og bevegelse. 5 Viser god forståelse for hvordan bruke øvinger. Viser egenutvikling. Viser bevissthet omkring sammenhengen mellom kropp og bevegelse og riktig kroppsbruk. 6 Viser stor selvstendighet i forhold til bruk av øvelser og treningsmetoder. Viser kreativ egenutvikling og målrettet bevissthet. 10
11 HOVEDOMRÅDE UTFORSKING OG SAMHANDLING KONKRETISERING OM VURDERING a b c d Mål for opplæringen er at elevene skal kunne utforske forholdet mellom dans, bevegelse og musikk, utvikle rytmisk bevissthet og overføre ulike rytmer til bevegelse utforske og reflektere over egne bevegelsesmuligheter og anvende dem i skapende arbeid samhandle om planlegging og gjennomføring av relevant trening og bevegelse anvende ulike inspirasjonskilder som grunnlag for utfoldelse og fysiske uttrykk Fokusere på ulike rytmeleker og øvelser med kroppen for å øke bevissthet og kontroll over kropp og rytme. Arbeid med øvelser og bevegelsesoppgaver som kan videreutvikles til skapende sceniske framføringer. Utvikle evnen til å konkretisere og sette ord på bevegelser og ide-grunnlaget for en visning både skriftlig og muntlig. Utvikle eget bevegelsesmateriale ut fra gitte rammer. Kjenne til og kunne anvende tilbakemelding og konstruktiv kritikk som metode Gjennom samhandling bli bevisst egne fysiske ferdigheter og planlegge enkle øvelser som kan forbedre disse. Planlegge, gjennomføre og evaluere relevant trening. Arbeide med ulike impulser som for eksempel rekvisitt, lyd, bilde, materialer, andre kulturer, som utgangspunkt for scenisk arbeid. 2 Deltar, utforsker og samhandler i arbeidet med kropp, rytme og bevegelse. 3 Deltar aktivt, viser noe kontroll over kropp, rytme og bevegelse og klarer til en viss grad å arbeide kreativt med ulike inspirasjonskilder. 4 Viser forståelse, noe kontroll og evne til egenutvikling. Eleven kan anvende ulike inspirasjonskilder i kreativt arbeid. 5 Viser kontroll og bevissthet i forhold til kropp, rytme og bevegelse, i tillegg til god anvendelse av ulike impulser i kreativt arbeid Viser god egenutvikling. 6 Viser svært god innsikt i egne ferdigheter og arbeider selvstendig og kreativt. Eleven viser god bevissthet og kontroll. 11
12 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I bevegelse forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i bevegelse innebærer å beherske et egnet språk for formidling av fagstoff knyttet til utøving, opplevelse og refleksjon. Å kunne uttrykke seg skriftlig i bevegelse innebærer å beskrive egen progresjon og lage planer for trening og bevegelse. Å kunne lese i bevegelse innebærer arbeid med tekster som kilde til kunnskap og inspirasjon til fysisk og skapende aktivitet. Å kunne regne i bevegelse innebærer å erfare kroppens ulike bevegelsesmønstre og variasjoner i forhold til form, rytme, tid og rom. Å kunne bruke digitale verktøy i bevegelse innebærer å bruke egnede verktøy til gjennomføring og dokumentasjon av arbeidsprosesser. 12
13 LÆREPLAN I MUSIKK, DANS OG DRAMA, PROGRAMFAG I UTDANNINGSPROGRAM FOR MUSIKK, DANS, DRAMA Musikk Hovedområdet omfatter korsang som arena for musikalske opplevelser, kommunikasjon og samhandling. Musikkens grunnelementer og utvikling av ferdigheter i sang og stemmebruk gjennom møte med et bredt repertoar er sentralt Dans Hovedområdet omfatter dansens grunnelementer, ulike bevegelsesprinsipper og samhandling med vekt på å skape bevegelser og danseuttrykk. Kunnskap om og refleksjon over egen kropp relatert til bevegelse og dans er sentralt Drama Hovedområdet omfatter ulike drama- og teaterfaglige øvinger, teknikker og metoder. Å utforske og skape sceniske uttrykk gjennom improvisasjoner og visninger er sentralt. Innlevelse og ekspressivitet gjennom erfaring med bevegelse, kropp og stemme inngår i hovedområdet HOVEDOMRÅDE MUSIKK KONKRETISERING OM VURDERING a Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Eleven skal kunne utvikle stemmen ved bruk av teknikker og øvelser. 2 Eleven deltar i arbeidet i det musikalske fellesskapet. beherske grunnleggende pusteteknikk og oppvarmingsøvelser for stemmen 3 Eleven deltar aktivt og bidrar til det musikalske fellesskapet. Eleven viser noe ferdighet i grunnleggende sang og stemmeteknikk. b utforske og bruke grunnleggende prinsipper for tonedanning i korsang Eleven skal kunne bruke stemmen på ulike måter i korsang Viktige elementer her er intonasjon, klang og balanse. Eleven skal kunne innordne stemmen i et felles musikalsk uttrykk. 4 Eleven yter et godt bidrag til det musikalske fellesskapet, og viser ferdighet i grunnleggende sang og 13
14 c beherske god tekstuttale Eleven skal bruke øvelser som utvikler god tekstuttale, og skal kunne vise oppnådde ferdigheter ved framføring av vokalmusikk d følge instruksjon og ledelse Eleven skal være konsentrert og fokusert under instruksjon, og skal kunne omgjøre veiledning til musikalsk praksis stemmeteknikk. 5-6 Eleven behersker rollen som aktiv korsanger, og viser god ferdighet i grunnleggende sang og stemmeteknikk e planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i sang inngår Eleven skal aktivt bidra i framføringer som er utviklende for eleven som formidler. Det legges vekt på tverrfaglige produksjoner som tar utgangspunkt i elevens kunnskap og ferdigheter i musikk, dans og drama. 2 Eleven er aktiv i hele prosessen. 3 Eleven bidrar i prosessen med en viss grad av ferdighet 4 Eleven bidrar til en helhetlig prosess og viser et tydelig ferdighetsnivå 5-6 Eleven tar en aktiv og integrerende rolle og viser god ferdighet Mål e har høyest taksonomisk verdi HOVEDOMRÅDE DANS KONKRETISERING OM VURDERING a b Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utforske, utvikle og formgi egne bevegelser og uttrykk relatert til dansens grunnelementer utføre grunnleggende bevegelsesprinsipper i sceniske Eleven skal arbeide kreativt med bevegelse Eleven skal kunne bruke grunntrinn innenfor minst en av de tre teknikkene; klassisk ballett, moderne dans/ samtidsdans og jazzdans. Med grunnteknikk i dans menes kun de helt 2 Eleven er aktiv i utøvelse av grunnteknikk i dans, samt kreative prosesser 3 Eleven viser noe ferdighet i dansens grunnteknikk, samt i kreative prosesser 4 Eleven viser tydelig ferdighet i dansens grunnteknikk, samt i 14
15 danseformer elementære trinn og bevegelsesprinsipper i en danseform kreative prosesser c d gi og ta vekt relatert til partner og ulike underlag utvikle kroppsbevisshet og beskrive egne danseerfaringer Eleven skal kunne utvikle trygghet i samspill med andre. Eleven skal uttrykke bevissthet i kontakt med ulike underlag og element Eleven skal utvikle evnen til å uttrykke kroppen bevisst. Eleven skal beskrive egne erfaringer og opplevelser med dans og bevegelse 5-6 Eleven viser god ferdighet i dansens grunnteknikk, samt i kreative prosesser e planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i dans inngår Eleven skal aktivt bidra i framføringer som er utviklende for eleven som formidler. Det legges vekt på tverrfaglige produksjoner som tar utgangspunkt i elevens kunnskap og ferdigheter i musikk, dans og drama 2 Eleven er aktiv i hele prosessen 3 Eleven bidrar i prosessen med en viss grad av ferdighet 4 Eleven bidrar til en helhetlig prosess og viser et tydelig ferdighetsnivå 5-6 Eleven tar en aktiv og integrerende rolle og viser god ferdighet Mål e har høyest taksonomisk verdi HOVEDOMRÅDE DRAMA KONKRETISERING OM VURDERING a Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke grunnleggende øvinger for oppvarming, konsentrasjon og ensemblearbeid Eleven skal kunne bruke pusteøvelser, stemmeøvelser, trygghets- og konsentrasjonsøvelser. Eleven skal kunne samarbeide godt i grupper 2 Eleven bruker grunnleggende øvelser innenfor bevegelse, kropp og stemme 3 Eleven viser en viss grad av bevissthet ved bruk av 15
16 b c d bruke bevegelse, kropp og stemme i forhold til det sceniske rommet utvikle improvisasjon til scenisk form med utgangspunkt i ulike typer materialer, temaer og tekster observere og beskrive eget og andres arbeid og kunne arbeide systematisk med konstruktiv kritikk Eleven skal kunne bruke bevegelse, kropp og stemme bevisst i forhold til rommet Eleven skal kunne ta utgangspunkt i dramafagets grunnelementer: figur, fabel, tid og rom, og gjennom improvisasjon og kreative prosesser komme fram til et ferdig produkt Eleven skal kunne anvende grunnleggende faguttrykk i beskrivelse av eget og andres arbeid. Eleven skal kunne gi og ta imot veiledning og tilbakemelding på en motiverende og inspirerende måte grunnleggende øvelser, kjenner til dramafagets grunnelementer, og viser samarbeidsevner i ulike prosesser fram mot ferdig produkt 4 Eleven bruker bevisst dramafagets grunnelementer i kreative prosesser fram mot ferdig produkt, og viser gode samarbeidsevner og en viss refleksjon 5-6 Eleven tar en aktiv og integrerende rolle med en bevisst og kreativ anvendelse av grunnelementene og faguttrykkene. Eleven viser evne til refleksjon e planlegge, gjennomføre og reflektere over framføringer der ferdigheter i drama inngår Eleven skal aktivt bidra i framføringer som er utviklende for eleven som formidler. Det legges vekt på tverrfaglige produksjoner som tar utgangspunkt i elevens kunnskap og ferdigheter i musikk, dans og drama 2 Eleven er aktiv i hele prosessen 3 Eleven bidrar i prosessen med en viss grad av ferdighet 4 Eleven bidrar til en helhetlig prosess og viser et tydelig ferdighetsnivå 5-6 Eleven tar en aktiv og integrerende rolle og viser god ferdighet Mål e har høyest taksonomisk verdi 16
17 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I felles programfag musikk, dans og drama forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i musikk, dans og drama innebærer å synge, framføre tekster og uttrykke seg visuelt gjennom dans og bevegelse i skapende arbeid og formidling. Muntlige ferdigheter inngår i samhandling, dialog om opplevelser, erfaringer og utvikling som utøver. Å kunne uttrykke seg skriftlig i musikk, dans og drama innebærer å bruke skrift eller annen egnet notasjon for å dokumentere eller formidle kunnskaper, erfaringer og refleksjoner Å kunne lese i musikk, dans og drama innebærer å fortolke tekst, tegn og symboler knyttet til utøvelse. I tillegg er tekster av betydning, både som kilde til kunnskap og refleksjon og som inspirasjon og grunnlag for kunstnerisk innlevelse og skapende aktivitet Å kunne regne i musikk, dans og drama innebærer å bli kjent med de utøvende kunstfagenes grunnelementer, som form, rytme, tid og rom gjennom praktisk og utøvende tilnærming Å kunne bruke digitale verktøy i musikk, dans og drama innebærer å bruke tilgjengelig digitalt utstyr i framføring og dokumentasjon av kunstnerisk arbeid 17
18 TEATER I PERSPEKTIV 1, PROGRAMFAG I UTDANNINGSPROGRAM FOR MUSIKK, DANS, DRAMA, PROGRAMOMRÅDE FOR DRAMA Teaterhistorie Hovedområdet omfatter sentrale trekk ved utviklingen av teaterformer og uttrykk i et historisk perspektiv. Forholdet mellom innhold, form og uttrykk er sentralt. Det dreier seg også om produksjonsforhold, det dramatiske mediets sosiale og kulturelle betydning. Forholdet mellom ulike kulturers teateruttrykk og - tradisjoner inngår også i hovedområdet. Teaterteori og -analyse Hovedområdet dreier seg om teaterteoretiske begreper i møte med forestillinger og skuespill. Det dreier seg også om teaterteoretiske fornyere fra antikken til moderne tid. Analyse av tekster og forestillinger er sentralt. Teaterkompaniet Hovedområdet dreier seg om kulturforvaltning og kulturorganisasjoner lokalt og nasjonalt. Det omfatter også ledelse og teambygging. Planlegging, gjennomføring og vurdering av teatervirksomhet i lokalsamfunnet er sentralt. HOVEDOMRÅDE TEATERHISTORIE KONKRETISERING OM VURDERING a Mål for opplæringen er at eleven skal kunne presentere en oversikt over teaterets utvikling fra urteater til modernisme i et flerkulturelt perspektiv Eleven skal ha kunnskap om hovedlinjene i teaterets historie sett fra ulike tolkninger og tradisjoner. 2 Eleven kan gjengi periodene i teaterets utvikling fra urteater fram til modernismen. 3 Eleven kan gjengi og forklare periodene i teaterets utvikling fra urteater fram til modernismen. 4 Eleven kan forklare og vise forståelse for teaterets utvikling fra 18
19 urteater fram til modernismen. 5-6 Eleven har god oversikt over, og forståelse for, teaterets utvikling fra urteater fram til modernismen og viser selvstendighet og refleksjon i dette arbeidet. b presentere utvalgte teaterhistoriske epoker med vekt på teaterets form, uttrykk og posisjon Eleven skal fordype seg i utvalgte epoker og kunne presentere dette på en oversiktelig og forståelig måte. 2 Eleven kan gjengi utvalgte epoker. 3 Eleven kan gjengi og forklare utvalgte epoker. 4 Eleven kan forklare og vise forståelse for utvalgte epoker. 5 6 Eleven har forståelse for, og kan reflektere over utvalgte epoker. c drøfte historiske og kulturelle forutsetninger for ulike teateruttrykk Eleven skal kunne drøfte ulike ytre kulturelle påvirkninger innen teatret. 2 Eleven kan i noen grad drøfte historiske og kulturelle forutsetninger for ulike teateruttrykk. 3-4 Eleven kan vise refleksjon i drøftingen av historiske og kulturelle forutsetninger for ulike teateruttrykk. 5-6 Eleven reflekterer og ser 19
20 sammenhenger på en selvstendig måte i drøftingen av historiske og kulturelle forutsetninger for ulike teateruttrykk. Mål a gir grunnlag for fordypningen i mål b. Disse to mål danner basis kunnskap for drøftingen av mål c Mål c har høyeste taksonomisk verdi drøfting ligger allerede i målet. HOVEDOMRÅDE TEATERTEORI OG ANALYSE KONKRETISERING OM VURDERING a Mål for opplæringen er at eleven skal kunne presentere og drøfte definisjoner, begreper, metoder og retninger i teaterets utvikling Eleven skal kunne presentere og drøfte teatrets utvikling gjennom ulike metoder og retninger, ved hjelp av teatrets vokabular. 2 Eleven behersker grunnleggende begrep. 3 Eleven behersker begrep og kan vise noe refleksjon. 4 Eleven behersker begrep og kan reflektere over sammenhenger. 5-6 Eleven reflekterer og ser sammenhenger på en selvstendig måte i drøftning. b beskrive og drøfte teater som uttrykks- og ytringsform og vurdere sammenhengen mellom teori og praksis Elevene skal kunne forklare og vurdere teorier innenfor teateret opp mot praksis. 2 Eleven forstår noe sammenheng mellom teori og praksis. 3-4 Eleven kan forstå sammenheng mellom teori og praksis og kan reflektere noe i 20
21 drøftingen og diskusjon. 5-6 Eleven kan reflektere og vurdere sammenheng mellom teori og praksis i drøfting. c presentere en analyse av et skuespill ved hjelp av teaterteoretiske begreper Elevene skal kunne bruke teatrets vokabular i analyse av et dramatisk verk og presentere dette. 2 Eleven presenterer analyse. 3-4 Eleven presenterer analyse og kan bruke teaterteoretiske begrep. 5-6 Eleven viser refleksjon og selvstendighet i analysen. d analysere og tolke forestillinger og skrive teateranmeldelser Eleven skal kunne analysere og anmelde forestillinger på en objektiv og kritisk måte og presentere dette arbeidet. 2 Eleven presenterer teateranmeldelse. 3-4 Eleven presenter teateranmeldelse og viser evne til analyse og tolkning. 5 6: Eleven viser god refleksjon og forståelse gjennom analyse og presentasjon av teateranmeldelse. 21
22 HOVEDOMRÅDE TEATERKOMPANIET KONKRETISERING OM VURDERING a Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre rede for kulturforvaltning og kulturorganisasjoner fra lokalt til nasjonalt nivå Eleven skal ha kunnskap om hvordan arbeid med kultur kan foregå og foregår, og kjenne til ulike typer kulturorganisasjoner i landet. 2 Eleven viser noe kunnskap om kulturlivet i Norge. 3-4 Eleven viser kunnskap og noe refleksjon over kulturlivet i Norge. b gjøre rede for barne- og ungdomsteaterets plass i kulturlivet Eleven skal kjenne til ulike former for barne- og ungdomsteater. 5-6 Eleven viser god kunnskap og refleksjon innen kulturlivet i Norge. c d kartlegge muligheter for ensemblets virksomhet i lokalsamfunnet lage budsjetter for ensemblets teaterproduksjoner og føre enkelt regnskap Eleven skal kunne gjøre seg kjent i lokalmiljøet med tanke på hvordan et ensemble kan virke der og kunne presentere arbeid som resultat av kartleggingen. Eleven skal kunne ha økonomisk ansvar for et ensembles virksomhet ved bruk av budsjett og regnskap. 2 Eleven deltar i kartlegging og utarbeidelse av budsjett. 3-4 Eleven deltar aktivt, kan presentere arbeid og viser noe evne til budsjett og regnskapsføring. 5-6 Eleven viser god oversikt og behersker budsjett og regnskapsføring. e drøfte betydningen av kommunikasjon og problemløsning i ledelsesoppgaver Eleven skal kunne kjenne til teorier innen ledelse og drøfte kommunikasjon og ledelse i lys av dette. Eleven skal kunne drøfte ledelse i forhold til praktisk ledelse av et produksjonsarbeid. 2 Eleven deltar i arbeid knyttet til produksjonsarbeid og viser gjennom dette arbeid, amt teori, noe forståelse for ledelsesteori. 22
23 f lede teaterkompaniets prosjekter Her er mulighet for opprettelse av elevbedrift. 3 Eleven deltar aktivt i arbeid knyttet til produksjonsarbeid og viser gjennom dette arbeid, samt teori, forståelse for og noe kunnskap om ledelsesteori. 4 Eleven viser god forståelse og evne til ledelse samt har kunnskap om ledelsesteori. 5-6 Eleven viser selvstendighet og refleksjon i drøfting og god evne til ledelse. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I teater i perspektiv forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i teater i perspektiv innebærer å presentere fagstoff innenfor ulike områder. Det innebærer også drøftinger, møteledelse, instruksjon og formidling. Å kunne uttrykke seg skriftlig i teater i perspektiv innebærer å dokumentere fagkunnskap. Det innebærer også å utarbeide analyser, teaterkritikker, artikler, teaterprogram og søknader. Å kunne lese i teater i perspektiv innebærer å arbeide med tekster som kilde til fagkunnskap og som grunnlag for analyse og ledelse. Å kunne regne i teater i perspektiv innebærer å beregne og vurdere kostnader knyttet til teaterkompaniets virksomhet. Å kunne bruke digitale verktøy i teater i perspektiv innebærer å benytte digitale informasjonskilder, tekstbehandlingsprogram og ulike kommunikasjons- og presentasjonsverktøy. 23
24 LÆREPLAN I TEATERPRODUKSJON 1, PROGRAMFAG I UTDANNINGSPROGRAM FOR MUSIKK, DANS, DRAMA, PROGRAMOMRÅDE FOR DRAMA Skuespillerutvikling Hovedområdet omfatter ulike teaterpedagogers metoder som grunnlag for egen skuespillerteknikk. Rolleidentifikasjon, rollekarakterisering og samspill ut fra både tekst- og idébasert materiale er sentralt. Videre dreier det seg om integrering av ulike teaterfornyeres arbeid og teorier i egen spillkompetanse. Grunnleggende skuespillerteknikk, å skape et selvstendig uttrykk, grunnleggende forståelse for regi og regivalg og for forholdet mellom produksjonskonsept og skuespillerens arbeid er sentralt. Sjanger og spillestil Hovedområdet omfatter skuespiller- og forestillingsarbeid med utgangspunkt i tekster fra ulike sjangrer og epoker. Sceniske uttrykksformer som musikk og dans er sentralt. Scenisk formidling Hovedområdet omfatter moderne teaterformer. Utforsking, utvikling og formgiving av scenisk handling med utgangspunkt i tema, idé og objekter eller tekster inngår også. Sammenheng mellom roller, situasjoner, rom og sceniske og tekniske virkemidler er sentralt. HOVEDOMRÅDE SKUESPILLERUTVIKLING KONKRETISERING OM VURDERING a Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke ulike teaterpedagogers metoder i grunnleggende skuespillerteknikk Eleven må delta i læringsoppdrag og gjennom forskjellige prosesser kunne ta i bruk ulike metoder i sitt arbeid med å utvikle seg som skuespiller. 2: Eleven deltar i arbeid knyttet til læringsoppdrag, og viser gjennom dette arbeid begynnende forståelse for ulike teaterpedagogers metoder i skuespillerteknikk. 3-4: Eleven deltar aktivt i arbeid knyttet til læringsoppdrag, og viser gjennom dette arbeid 24
25 forståelse og kan anvende og diskutere ulike teaterpedagogers metoder i skuespillerteknikk. 5-6: Eleven kan bevisst og målrettet anvende ulike teaterpedagogers metoder i skuespillerteknikk, og drøfte bruken av disse. b bearbeide monologer og dialoger og presentere dem i eget skuespillerarbeid og samspill Eleven skal kunne gå inn i ulike typer skriftlig materiale, og presentere dette alene eller i samspill med en eller flere 2: Eleven kan presentere arbeid knyttet til læringsoppdrag og viser begynnende forståelse for arbeid med monologer og dialoger. 3-4: Eleven deltar aktivt i arbeid knyttet til læringsoppdrag og, viser gjennom dette arbeid forståelse og kan anvende og diskutere arbeidet med monologer og dialoger. 5-6: Eleven kan bevisst og målrettet arbeide med monologer og dialoger. Eleven kan drøfte og presentere arbeidet på en selvstendig og kreativ måte. 25
26 c vise evne til rolleidentifikasjon og rollekarakterisering Eleven skal vise scenisk tilstedeværelse og fokus i sitt karakterarbeid. 2: Eleven viser i noen grad evne til rolleidentifisering. 3-4: Eleven viser god evne til rolleidentifisering og karakterisering av rolle 5-6: Eleven viser selvstendighet og god evne til rolleidentifisering og karakterisering av rolle. d nyttiggjøre seg instruksjon og respons Eleven skal kunne ta kritikk og regi, og delta i prosessen med dette arbeidet, for å videreutvikle og forbedre sin sceniske opptreden. 2: Eleven deltar i prosessen med å ta imot og gi kritikk. 3-4: Eleven deltar aktivt i prosessen med å gi og ta imot kritikk, og viser evne til å nyttiggjøre seg kritikk i begrunnelse av egne valg e drøfte og begrunne valgene i eget skuespillerarbeid og samspill Eleven skal kunne begrunne sine kunstneriske valg og bruke eget skuespillerarbeid som grunnlag for drøfting 5-6: Eleven viser selvstendighet i drøfting av kritikk og egne valg i skuespillerarbeid HOVEDOMRÅDE SJANGER OG SPILLESTIL KONKRETISERING OM VURDERING 26
27 a Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke sjangrer og beherske spillestiler fra ulike epoker Eleven skal ta i bruk kunnskap om ulike epokers spillestil og overføre dette til sceniske visninger 2: Eleven deltar i arbeid knyttet til læringsoppdrag og klarer gjennom dette arbeid i noen grad å anvende ulike sjangere og spillestiler 3-4: Eleven deltar aktivt i arbeid knyttet til læringsoppdrag og viser gjennom dette arbeid at han/ hun behersker ulike sjangere og spillestiler. 5-6: Eleven viser kreativitet, selvstendighet og bevisst bruk av ulike sjangere og spillestiler b bruke musikk, dans og andre sceniske virkemidler i sjangerbestemt forestillingsarbeid Eleven skal ta i bruk tverrkunstneriske uttrykk i sitt skapende arbeid. Arbeidet skal vise innsikt i ulike sjangere. Eleven skal kunne beherske ulike multimedieverktøy i visninger 2: Eleven deltar i arbeid knyttet til læringsoppdrag og klarer gjennom dette arbeid i noen grad å anvende ulike uttrykk i sjangerbestemt arbeid 3-4: Eleven deltar aktivt i arbeid knyttet til læringsoppdrag og viser gjennom dette arbeid at han / hun behersker bruk og integrering av ulike uttrykk i sjangerbestemt arbeid. 5-6: Eleven viser selvstendighet, kreativitet og 27
28 bevisst bruk av ulike uttrykk i sjangerbestemt arbeid c analysere en skuespilltekst og finne sjangerspesifikke trekk ved en tekst Eleven skal kunne arbeide med en skuespilltekst og ved å lese, analysere og diskutere denne, finne sjangerspesifikke trekk ved teksten og kunne presentere arbeidet. Arbeidet skal kunne presenteres digitalt 2: Eleven kan presentere analyse 3-4: Eleven kan presentere analyse og kan vise til noen sjangerspesifikke trekk ved tekst. 5-6: Eleven viser refleksjon i analyse og kunnskap om sjangerspesifikke trekk ved skuespilltekst d drøfte tilnærmingsmåter til ulike sjangre. Eleven skal praktisk og /eller teoretisk drøfte forskjellige måter å utforske ulike sjangere på. 2: Eleven kan delta i drøfting 3-4:Eleven deltar aktivt i drøftingen og kan vise noe refleksjon i drøftingen av ulike tilnærmingsmåter 5-6: Eleven kan reflektere og ser sammenhenger i drøftingen av ulike tilnærmingsmåter 28
29 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I teaterproduksjon forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i teaterproduksjon innebærer å presentere monologer og dialoger. Områder for muntlig arbeid er også samspillsituasjoner, responsgiving, drøftinger, instruksjon og veiledning. Å kunne lese i teaterproduksjon innebærer å arbeide med tekster i ulike sjangrer som kunnskapskilder og som grunnlag for bearbeiding og utarbeiding av visninger og forestillinger. Det innebærer også å kunne avlese og tolke dramatiske uttrykk. Å kunne uttrykke seg skriftlig i teaterproduksjon innebærer å bearbeide og utvikle tekster som grunnlag for kunstnerisk uttrykk. Å kunne regne i teaterproduksjon innebærer å beregne kostnader knyttet til produksjonsarbeid og å føre enkelt budsjett og regnskap. Å kunne bruke digitale verktøy i teaterproduksjon innebærer å bruke tekstbehandling til skriftlig bearbeiding av rollearbeid, monologer, dialoger og manus. Det innebærer også å bruke multimedieverktøy som redskap i visninger, forestillinger og dokumentasjonsarbeid. 29
30 LÆREPLAN I TEATERPRODUKSJON FORDYPNING 1, PROGRAMFAG I UTDANNINGSPROGRAM FOR MUSIKK, DANS, DRAMA, PROGRAMOMRÅDE FOR DRAMA Dramatisk tekst Hovedområdet omfatter kunnskap om og analyse av skuespill fra ulike epoker og sjangrer. Teaterfaglige elementer knyttet til klassisk tekst fra ulike epoker inngår i hovedområdet. Det legges vekt på historiske og sjangerbestemte trekk ved skuespilltekster. Utfordringer ved realisering og formidling er sentralt. Dramatisk form Hovedområdet dreier seg om realisering av en forestilling med utgangspunkt i en dramatisk tekst. Innhold og form, forholdet mellom spilleplass og publikum, dramaturgi, regi, scenografi og scenetekniske elementer er sentralt. Hovedområdet omfatter også kunnskap om ansvarsfunksjonene i en teaterproduksjon. HOVEDOMRÅDE DRAMATISK TEKST KONKRETISERING OM VURDERING a Mål for opplæringen er at eleven skal kunne Eleven skal kunne tolke ulike tekster og gjøre rede for hvordan disse skal kunne iscenesettes for et publikum. 2: Eleven viser noe forståelse for teaterets formspråk analysere dramatiske tekster med tanke på realisering og formidling 3-4: Eleven viser innsikt i teaterets formspråk. Viser evne til refleksjon. b drøfte forholdet mellom innhold, dramaturgi, spillestil og scenografiske og tekniske virkemidler Eleven skal bevisst ta i bruk og forstå virkningen av ulike sceniske virkemidler og dramaturgiske valg. 5 6: Eleven viser selvstendighet, kreativitet og bevisst bruk av teaterets formspråk. Eleven reflekterer og ser sammenhenger. 30
31 HOVEDOMRÅDE DRAMATISK FORM KONKRETISERING OM VURDERING a Mål for opplæringen er at eleven skal kunne bruke kunnskaper om dramaturgi, regi og spillestiler i ulike teaterformer Eleven skal kunne skape teater gjennom bevisste valg av spillestil og form 2: Eleven deltar i læringsoppdrag knyttet til gjennomførelsen av produksjon og viser gjennom denne formidlingen noe kunnskap om dramaturgi, regi og spillestil. b c d e presentere scenografiske løsninger i forhold til teaterrom og spilleplass bruke kostymer og rekvisitter i forhold til sjanger og innhold gjennomføre en forestilling med utgangspunkt i en sjangerbestemt tekst ta ansvar for ulike funksjoner i ensemblet Eleven skal utforske det sceniske rommets muligheter og utfordringer og presentere dette. Eleven skal kunne ta bevisste valg om kostymer og rekvisitter Eleven skal kunne bruke sin kunnskap til å skape og gjennomføre en forestilling ut i fra tekst. Eleven kan utforske digitale og multimediale virkemidler i forestillingen Eleven skal ha ett eller flere ansvarsområder innen produksjonsprosessen 3-4: Eleven deltar aktivt i læringsoppdrag knyttet til produksjon og viser gjennom denne formidlingen innsikt, forståelse og tilstedeværelse i den kreative prosessen. Eleven er bevisst sitt ansvar i ensemblet. 5 6: Eleven viser selvstendighet, kreativitet og bevissthet gjennom formidlingen og bruk av produksjonens ulike komponenter. Eleven tar ansvar i ensemblet. 31
32 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I teaterproduksjon fordypning forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i teaterproduksjon fordypning innebærer ulike typer interaksjon med publikum. Det innebærer også debatter, drøftinger, møteledelse, instruksjon og veiledning, foredrag og presentasjon av fagstoff innenfor ulike områder. Å kunne uttrykke seg skriftlig i teaterproduksjon fordypning innebærer å utarbeide monologer, manus, artikler, analyser, planer og teaterprogram. Å kunne lese i teaterproduksjon fordypning innebærer å arbeide med tekster i ulike skjønnlitterære sjangrer, dels som kunnskapskilder, dels som grunnlag for visninger og forestillinger. Det innebærer også avlesing og tolkning av visuelle og auditive kunstuttrykk. Å kunne regne i teaterproduksjon fordypning innebærer å beregne forhold knyttet til scenografi og arbeid med lys, lyd og sceneteknikk Å kunne bruke digitale verktøy i teaterproduksjon fordypning innebærer å integrere digitale teknikker og multimediale uttrykksformer i det kunstneriske arbeidet. 32
33 TEATER OG BEVEGELSE 1, PROGRAMFAG I UTDANNINGSPROGRAM FOR MUSIKK, DANS, DRAMA, PROGRAMOMRÅDE FOR DRA Fysisk grunnlagstrening Hovedområdet omfatter trening av styrke, utholdenhet, smidighet og koordinasjon. Videre dreier hovedområdet seg om teknikker for oppvarming, avspenning og konsentrasjon. Ledelse og instruksjon i teaterarbeid inngår også. Sammenhenger mellom helse og livsstil og fysisk og skapende virksomhet er sentralt. Skapende arbeid Hovedområdet handler om utforsking av fysiske uttrykk i konkret og abstrakt form. Hovedområdet dreier seg også om tolkningsevne, fysisk og romlig bevissthet og ekspressivitet. Komposisjon og koreografi inngår i hovedområdet. HOVEDOMRÅDE FYSISK GRUNNLAGSARBEID KONKRETISERING OM VURDERING a Mål for opplæringen er at elevene skal kunne Vise utholdenhet, styrke, smidighet og koordinasjon i trenings- og visningsarbeid Eleven skal vise, gjennom praktisk erfaring og ut fra egne forutsetninger, utvikling innen sentrale ferdigheter som fremmer kroppsbeherskelse og teknikk. Eleven skal kunne bruke grunnleggende øvelser for å trene utholdenhet og må utfordre sitt bevegelsesrepertoar i både treningssituasjon og visninger. 2: Eleven deltar i praktisk arbeid knyttet til trening og læringsoppdrag og viser noe beherskelse av teknikk. 3-4: Eleven deltar aktivt i praktisk arbeid knyttet til trening og læringsoppdrag og viser utvikling og beherskelse av teknikk. 5-6: Elven viser på en selvstendig og bevisst måte utvikling, og teknikk knyttet til 33
34 trenings- og visningsarbeid. b Gjennomføre og vurdere en periode med trening Eleven skal praktisk gjennomføre en treningsperiode, enten individuelt eller i samhandling med andre. Elven skal gjennom muntlig, skriftlig eller digital form, gi en vurdering av treningen og egenutviklingen 2: Eleven gjennomfører en treningsperiode. 3-4: Eleven gjennomfører en treningsperiode på en aktiv måte og viser noe innsikt i vurderingen av treningen 5-6: Eleven gjennomfører en treningsperiode på en aktiv og selvstendig måte og viser innsikt og forståelse i vurderingen av treningen. c d e Bruke oppvarmings-, avspennings-, og konsentrasjonsteknikker i selvstendig trening beherske grunnleggende impuls, koordinasjon og aksjon/reaksjon i trenings- og visningsarbeid bruke dynamikk, økonomisering, energi, tyngdekraft og balanse Eleven skal kunne anvende ulike former for trening som er med på å fremme egen fysiske og psykiske form og tilstedeværelse. Eleven skal vise kroppskontroll ut fra egne forutsetninger gjennom praktisk arbeid i både treningssituasjoner og i visningsarbeid, Eleven skal vise evne til å jobbe fysisk med ulike former for impulser. Eleven skal lunne anvende grunnleggende bevegelseskvaliteter og teknikker for å fremme sin fysiske form og psykiske tilstedeværelse. Gjennom praktisk arbeid skal eleven bruke, og utvikle, et bevegelsesspråk ut fra egne forutsetninger 2: Eleven deltar i arbeid knyttet til læringsoppdrag og viser noe grunnleggende bruk av teknikker gjennom dette arbeid. 3-4: Eleven deltar aktivt i arbeid knyttet til læringsoppdrag og viser gjennom dette arbeid at han/hun behersker ulike grunnleggende teknikker og bevegelseskvaliteter 5-6: Eleven viser selvstendighet og kreativitet i sitt praktiske arbeid. Han/hun 34
35 behersker det grunnleggende og kan bruke ulike teknikker på en kreativ og bevisst måte f bruke enkle teknikker i scenekamp og klovne- og maskearbeid Eleven skal utforske og anvende hvordan kroppens fysiske uttrykk kan brukes mimisk i scenekamp og arbeid med klovn og maske. 2: Eleven deltar i arbeid knyttet til læringsoppdrag og viser noe grunnleggende bruk av teknikk gjennom dette arbeid 3-4: Eleven deltar aktivt i arbeid knyttet til læringsoppdrag, og viser gjennom dette arbeid bevisst bruk av grunnleggende teknikker 5-6: Eleven viser selvstendighet og kreativitet i det praktiske arbeidet og viser en bevisst bruk av teknikk. g drøfte sammenhenger mellom livsstil og helse og fysisk og skapende aktivitet Eleven skal ha kunnskap om hvordan riktig kosthold kan bidra til økt ytelse og bedre prestasjoner i fysiske skapende arbeid. Eleven skal ha kjennskap til hvordan livsstil og fysisk aktivitet påvirker vår helse og kunne se sammenhenger. 2: Eleven viser noe innsikt i sammenhengen mellom livsstil, fysisk skapende form og helse 3-4: Eleven viser innsikt i og forståelse for sammenhengen mellom livsstil, fysisk skapende form og helse. 5-6: Eleven drøfter på en bevisst og selvstendig måte 35
36 sammenhengen mellom livsstil, fysisk skapende form og helse. HOVEDOMRÅDE SKAPENDE ARBEID KONKRETISERING OM VURDERING a b c d Mål for opplæringen er at eleven skal kunne utnytte sanseapparatet, kroppen og kroppens nullpunkt i skapende arbeid formidle uttrykk gjennom bevegelse og handling og vurdere virkningen bruke musikk og natur som inspirasjonskilde utforske og utvikle rollefigurer i et handlingsforløp Eleven skal utforske og utvikle evnen til å bruke sansene i sitt fysiske skapende arbeid. Eleven skal utforske kroppens fysiske muligheter og erfare bruk av kroppens senter. Eleven skal jobbe med å bli bevisst bruk av kropp i nøytral og aktive posisjoner. Eleven skal utforske bevegelse gjennom ulike måter for eksempel gjennom bruk av egen kropp, andres kropper, digital bevegelse ved bruk av multimediale verktøy, ulike former for objekter etc., og bruke fysiske uttrykk i formidling av bevegelser og handling. Eleven skal vurdere måloppnåelsen i forbindelse med formidlingen Eleven skal utforske og arbeide med ulike former for musikk som inspirasjonskilde. Eleven skal utforske og bruke natur som inspirasjonskilde ved for eksempel å jobbe utendørs i ulik settinger eller anvende ulike element knyttet til natur i innendørs praktisk skapende arbeid. Eleven skal utforske og leke fram rollefigurer med utgangspunkt i kroppens fysiske muligheter. e drøfte bevegelse og handling som Eleven skal se ulike forestillinger på scene og/eller film. Eleven skal kunne diskutere og drøfte hvordan bevegelse og handling 2: Eleven deltar, utforsker og samhandler i praktisk kreativt arbeid knyttet til presentasjoner og visninger. Eleven kan til en viss grad si noe om egne ferdigheter og egen utvikling knyttet til fysisk skapende arbeid. 3-4: Eleven deltar aktivt, utforsker og samhandler i praktisk kreativt arbeid knyttet til presentasjoner og visninger. Eleven viser noe bevissthet og refleksjon om bevegelse i ulike former som fysisk formidlende uttrykk. Eleven reflekterer over egen utvikling og egne ferdigheter. 5-6: Eleven viser selvstendighet og kreativitet i samhandling og praktisk arbeid knyttet til 36
37 f g virkemidler i en forestilling delta aktivt i samspill, presentasjoner og visninger drøfte egne ferdigheter og utviklingsmuligheter påvirker og virker i forhold til forestillingens hensikt og vår oppfattelse og forståelse. Eleven skal være aktiv deltager i prosesser med andre og i presentasjoner og forestillinger. Eleven skal kunne drøfte og konkretisere sine kunnskaper og fysiske ferdigheter. Eleven skal kunne gjøre rede for sin egen utvikling og si noe om hvor og hvordan utviklingen skal skje og har skjedd. presentasjoner og visninger. Eleven viser bevissthet og refleksjon i forhold til bevegelse i ulike former som fysisk formidlende uttrykk. Eleven drøfter egne ferdigheter og utviklingsmuligheter på en god og selvstendig måte. Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der hvor de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen. I teater og bevegelse forstås grunnleggende ferdigheter slik: Å kunne uttrykke seg muntlig i teater og bevegelse innebærer å beskrive trenings- og visningsarbeid og bevegelse og handling som virkemidler i en forestilling. Å kunne uttrykke seg skriftlig i teater og bevegelse innebærer å utarbeide treningsprogram, program for visninger og dokumentasjon av eget arbeid. Å kunne lese i teater og bevegelse innebærer å hente fagkunnskap og informasjon fra ulike kilder. Det innebærer også å avlese og tolke visuelle og auditive kunstuttrykk. Å kunne regne i teater og bevegelse innebærer å forholde seg til lengde, tid og krefter i bevegelse i sceniske rom og i treningsarbeid. Å kunne bruke digitale verktøy i teater og bevegelse innebærer å hente informasjon og å bruke digitale og multimediale uttrykksformer integrert i kunstnerisk arbeid. 37
38 TEATER I PERSPEKTIV 2, PROGRAMFAG I UTDANNINGSPROGRAM FOR MUSIKK, DANS, DRAMA, PROGRAMOMRÅDE FOR DRAMA Teaterhistorie Hovedområdet omfatter sentrale trekk ved utviklingen av teaterformer og uttrykk i et historisk perspektiv. Forholdet mellom innhold, form og uttrykk er sentralt. Det dreier seg også om produksjonsforhold, det dramatiske mediets sosiale og kulturelle betydning. Forholdet mellom ulike kulturers teateruttrykk og -tradisjoner inngår også i hovedområdet. Teaterteori og -analyse Hovedområdet dreier seg om teaterteoretiske begreper i møte med forestillinger og skuespill. Det dreier seg også om teaterteoretiske fornyere fra antikken til moderne tid. Analyse av tekster og forestillinger er sentralt. Teaterkompaniet Hovedområdet dreier seg om kulturforvaltning og kulturorganisasjoner lokalt og nasjonalt. Det omfatter også ledelse og teambygging. Planlegging, gjennomføring og vurdering av teatervirksomhet i lokalsamfunnet er sentralt. HOVEDOMRÅDE TEATERHISTORIE KONKRETISERING OM VURDERING a Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive og drøfte sentrale utviklingstrekk i teateret fra modernismen til egen samtid Eleven skal ha kunnskap om og kunne reflektere over hovedlinjene i teaterets historie sett fra ulike tolkninger og tradisjoner. 2 Eleven kan i noen grad beskrive periodene i teaterets utvikling fra modernismen fram til egen samtid. 3 Eleven kan beskrive og forklare periodene i teaterets utvikling fra modernismen fram 38
39 til egen samtid. 4 Eleven kan forklare og vise forståelse for teaterets utvikling fra modernismen fram til egen samtid. 5-6 Eleven har god oversikt over, og forståelse for, teaterets utvikling fra modernismen fram til egen samtid og viser selvstendighet og evne til å drøfte dette arbeidet. b sammenligne ulike kulturers teateruttrykk og drøfte teaterets utvikling i et flerkulturelt samfunn Eleven skal ha kjennskap til ulike teateruttrykk i det norske samfunnet og/eller i et globalt perspektiv. Eleven skal kunne drøfte teaterets utvikling i lys av dette. 2 Eleven kan i noen grad gjengi og sammenligne utvalgte uttrykk. 3 Eleven kan sammenligne og forklare utvalgte uttrykk. 4 Eleven kan forklare, sammenligne og vise forståelse for teaterets utvikling og utvalgte uttrykk. 5 6 Eleven kan sammenligne og drøfte både teaterets utvikling og uttrykk. 39
FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA. Programfag Hovedområder. Musikk, dans og Musikk Dans Drama
FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA Musikk, dans og Musikk Dans Drama drama et er oppgitt i 60-minutters enheter. Musikk, dans og drama: 140 årstimer Musikk Hovedområdet omfatter korsang som arena
DetaljerLæreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama
Læreplan i teaterproduksjon - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.
DetaljerLæreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama
Læreplan i teater og bevegelse - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september
DetaljerLæreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama
Læreplan i teaterproduksjon fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans,, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september
DetaljerLæreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama
Læreplan i teater i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for drama Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.
DetaljerLæreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans
Læreplan i scenisk dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september
DetaljerHovedinstrument Biinstrument Besifringsspill Kor og samspill Instrument, kor, samspill 2
FELLES PROGRAMFAG MUSIKK, DANS OG DRAMA Musikk, dans og Musikk Dans Drama drama et er oppgitt i 60-minutters enheter. Musikk, dans og drama: 140 årstimer Musikk Hovedområdet omfatter korsang som arena
DetaljerLæreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans
Læreplan i dans i perspektiv - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.
DetaljerReligion, kompetansemål Etter Vg3
Relevante læreplanmål til Trønderbrura Kompetansemål samfunnsfag Etter Vg1/Vg2 i vidaregåande opplæring Individ og samfunn forklare kvifor kjønnsroller varierer mellom samfunn og kulturar og diskutere
DetaljerLæreplan i scenisk dans fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans
Læreplan i scenisk fordypning - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september
DetaljerVurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018
Vurdering i musikk og kroppsøving danseprosjektet våren 2018 Oppgave: Elev: Gruppearbeid dans/ koreografi/ koordinasjon/ samarbeid Måloppnåelse: Lav: Middels: Høy: Prosessen Samarbeid Holdninger Trene
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DRA2001 Teater og bevegelse 1
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DRA2001 Teater og bevegelse 1 Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEATERENSEMBLE ELEVER OG PRIVATISTER 2016
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEATERENSEMBLE ELEVER OG PRIVATISTER 2016 Utdanningsprogram: Musikk, dans og drama Fagkode: MDD3005 Programområde: Musikk, dans, drama Valgfritt programfag Årstrinn:
DetaljerLæreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans
Læreplan i grunntrening i - programfag i utdanningsprogram for musikk,, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I MUSIKK, DANS OG DRAMA ELEVER OG PRIVATISTER 2017
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I MUSIKK, DANS OG DRAMA ELEVER OG PRIVATISTER 2017 Utdanningsprogram: Musikk, dans og drama Fagkode: MDD2001 Felles programfag Årstrinn: Vg1 Forberedelsestid: 48 timer
DetaljerTeaterproduksjon 1 Vg2 (140 timer),
Teaterproduksjon 1 Vg2 (140 timer), Lokal fagplan i Stange videregående skole Faget er delt opp i to hovedområder: 1) Skuespillerutvikling og 2) Sjanger og spillestil. Under hvert av hovedområdene er følgende
DetaljerForslag til for- og etterarbeid.
Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. Som alltid er det viktig å informere elevene om hva de skal se. Når de er forberedt blir alltid utbytte av forestillingen bedre. Dette er en norsk musikal som
DetaljerKompetansemål for produksjonen: FETT
Kompetansemål for produksjonen: FETT - Norsk, samfunnsfag, medier og kommunikasjon, språk, samfunn og økonomi, helse og sosialfag, musikk-dans-drama Målgruppe: Videregående opplæring 1. 2. og 3. trinn.
DetaljerFAGPLAN TEATER. (Deler av undervisningen kan forega i samarbeid med andre institusjoner pa regionalt og nasjonalt niva.) Formål for teateropplæringen:
FAGPLAN TEATER Grunnprogram Kreativ avdeling- de brede kulturaktivitetene for de som vil. Her er hovedmålet trivsel, utøverglede og læring gjennom aktiviteten. Begrensede læringsmål. Ingen spesifikke fagplaner,
DetaljerFormål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold musikk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Alle barn, unge og voksne i vårt samfunn har et forhold til musikk. Musikk brukes i mange forskjellige sammenhenger og har dermed
DetaljerÅrsplan i musikk for 3.trinn Læreverk: Musikkisum 3
Årsplan i musikk for 3.trinn 2016-2017 Læreverk: Musikkisum 3 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.
DetaljerLæreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk
Læreplan i musikk i perspektiv, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.
DetaljerElevene skal lære avspennings- og konsentrasjonsteknikker som er både danse- og dramarelaterte.
Bevegelse (for dans- og dramaelevene) i Vg1 (56timer), Lokal fagplan i Stange videregående skole Faget er delt opp i to hovedområder: Grunntrening og utforsking og samhandling. Under hvert av hovedområdene
DetaljerFAGPLAN. For fagområde Drama. INNLEDNING TIL FAGPLANENE KULTURSKOLENS FAG. Utviklingsfaser.
FAGPLAN For fagområde Drama. KULTURSKOLENS FAG Kulturskolens fagplaner er forankret i Rammeplan for Kulturskolen «Mangfold og fordypning». Arendal Kulturskole har for tiden programområdene visuell kunst,
DetaljerLæreplan i instrument, kor, samspill, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk
Læreplan i instrument, kor, samspill, programfag i utdanningsprogram for, dans, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september
DetaljerLæreplan i musikk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Utøve musikk. Lage musikk. Oppleve musikk
Læreplan i musikk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Musikk er et sentralt fag for skaperkraft, kulturforståelse og identitetsutvikling. Faget skal sette
DetaljerFag: MUSIKK. Underveisvurdering Tverrfaglige emner. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter
Fag: MUSIKK Faglærere: Margrethe Skrand Trinn: 9.trinn Skoleår: 2016/2017 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 0 1 1 * bli kjent med hverandre trygge på hverandre * oppøve fantasi, lytting,
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK 1-2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2011/2012 LÆRER: TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2.TRINN Grunnleggende
DetaljerÅrsplan i Sal & scene 10. trinn 2016/17. Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Elisabeth Nilsen og Tina Opdal
Årsplan i Sal & scene 10. trinn 2016/17 Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Elisabeth Nilsen og Tina Opdal Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til
DetaljerLOKAL LÆREPLAN for TEATER
LOKAL LÆREPLAN for TEATER Felles pedagogisk plattform Dette står vi for som lærere 1. Vi vil at elevene skal få lære, oppleve, skape og formidle kunst og kultur gjennom egen aktivitet og i fellesskap med
DetaljerLæreplan i musikk - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk
Læreplan i musikk - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/mdd5-01 Formål Utøvende kompetanse er nødvendig for et
DetaljerForslag til for- og etterarbeid.
Forslag til for- og etterarbeid. Forarbeid. For at elevene skal få maksimalt utbytte av forestillingen er det viktig å informere om hva de skal se og oppleve. Dette er en teaterforestilling. Vi befinner
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 1. TIL 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011-2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG TURID NILSEN MÅLENE ER FRA LÆRERPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET
DetaljerÅrsplan i Sal & scene 8. trinn 2016/17
Årsplan i Sal & scene 8. trinn 2016/17 Faglærere: Line Vibeke Kringlebotn, Ida Skaret Fjøseide og Tina Opdal Formål Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til
DetaljerKOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL
Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...
DetaljerLæreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag
Læreplan i treningslære felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 30. januar 2015 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2014-2015 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerOslo musikk- og kulturskole Fagplan for Forstudium Teater Undervisning i skuespillerfaget Innledning... 2 1. Innhold... 2 Mål for studiet 3
Oslo musikk- og kulturskole Fagplan for Forstudium Teater Undervisning i skuespillerfaget Innledning... 2 1. Innhold... 2 Mål for studiet 3 Arbeidsmåter... 2 Formidling; forestillinger og visninger...
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DRA2007 Teater i perspektiv 2
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN DRA2007 Teater i perspektiv 2 Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: MUSIKK
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: MUSIKK Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 33-34 oppfatte og anvende musikkens grunnelementer, symbolene for besifring av dur-, moll- og septimakkorder,
DetaljerÅRSPLAN Øyslebø oppvekstsenter. Fag: Musikk. Lærer: Nils Harald Sør-Reime. Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..)
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 1.-2. Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 4 Lærer: Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer, annet stoff..)
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK TRINN BREIVIKBOTN SKOLE
ÅRSPLAN I MUSIKK 5. 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2012-2013 Lærer: Knut Brattfjord Læreverk: Ingen spesifikke læreverk Målene er fra Lærerplanverket for kunnskapsløftet 2006 og vektlegger hva elevene skal
DetaljerLæreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1
Relevante læreplanmål for danseproduksjonen A Tribute to the Art of Football Læreplan i grunntrening i dans - programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for dans vg 1 Musikk,
DetaljerJoakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet /
Joakim Frøystein (grunnskole) Erling-Andre Kvistad Nilsen (grunnskole) Frode Fjellheim (universitet / høyskole) Live Weider Ellefsen (universitet / høyskole) Geir Salvesen (universitet / høyskole) Ingeborg
DetaljerÅrsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen
ÅRSPLAN MUSIKK 9. TRINN Årsplan for musikk 9. trinn, 2014/2015 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Eva Kristin Knutsen Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert
DetaljerElevbedrift i valgfaget produksjon for sal og scene
Ungt Entreprenørskap Ungt Entreprenørskap TELEFON E-POSTADRESSE WEB Essendropsgate 3, PB 5250 Majorstua],0303 Oslo 23 08 82 10 ue@ue.no www.ue.no Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer
DetaljerMusikk, dans, drama (dramaelevene) i Vg1 (140timer),
Musikk, dans, drama (dramaelevene) i Vg1 (140timer), Lokal fagplan Stange videregående skole Faget er delt opp i tre hovedområder: musikk, dans og drama. Under hvert av hovedområdene er følgende beskrevet:
DetaljerÅrsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal
Årsplan for musikk 9. trinn, 2013/2014 Lærere: Erlend Alm Lerstad og Alice Fagerdal Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til utvikling
DetaljerMusikk, dans, drama (danseelevene) Vg1(140timer),
Musikk, dans, drama (danseelevene) Vg1(140timer), Lokal fagplan Stange videregående skole Faget er delt opp i tre hovedområder: musikk, dans og drama. Under hvert av hovedområdene er følgende beskrevet:
DetaljerÅRSPLAN Arbeidsmåter ( forelesing, individuelt elevarbeid, gruppearbeid, forsøk, ekskursjoner )
Øyslebø oppvekstsenter ÅRSPLAN 2016-2017 Fag: Musikk Trinn: 5-7 Lærer: Marit Valle og Nils Harald Sør-Reime Tidsrom (Datoer/ ukenr, perioder..) Tema Lærestoff / læremidler (lærebok kap./ s, bøker, filmer,
DetaljerSANDEFJORD KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE
FAGPLAN MUSIKK 8. TRINN 2015/16 Periode Tema Kompetansemål Aktiviteter/innhold Kilder Vurdering 35-43 Gitarkurs og musikkteori MUSISERE Bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 3. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN Kan delta med enkle, imiterte bevegelser til musikk. Kan uttrykke kreative og passende bevegelser til musikk
ÅRSPLAN I MUSIKK 9. TRINN 2017-2018 Emne/ tema Dans Musikal Lage digitalt Tidsbruk Dette sier L-06 Mål for opplæringen er at eleven skal kunne - øve inn og framføre et repertoar av og dans fra ulike sjangere
DetaljerLæreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk
Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for, dans, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september
DetaljerFagplan for Sang. Nøkkelkompetanser i undervisningen: Fagplan Sang i Steinkjer kulturskole Øve Begynnernivå Mellomnivå Viderekomment nivå
Fagplan for Sang Nøkkelkompetanser i undervisningen: Øve Begynnernivå Mellomnivå Viderekomment nivå Kroppsbevissthet, kroppsholdning og basistrening Gjøre rede for hvordan kroppsholdning påvirker sangstemmen.
DetaljerTeaterproduksjon fordypning II i Vg3 (140timer),
Teaterproduksjon fordypning II i Vg3 (140timer), Lokal fagplan i Stange videregående skole Faget er delt opp i hovedområdene produksjonskonsept og utforsking av form Under hvert av hovedområdene er følgende
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 3. TRINN Årstimetallet i faget: 38 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerMusisere Komponere Lytte
Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter
DetaljerFagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer
Fagfornyelsen - siste innspillsrunde kjerneelementer Uttalelse - Norsk Lektorlags fagutvalg for musikk Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av
DetaljerKULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole
OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte
DetaljerStudieplan 2008/2009
Studieplan 2008/2009 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går over ett semester og gir 30 studiepoeng Innledning Studiet bygger på gjeldende rammeplaner for allmennlærerutdanningen og
DetaljerLæreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag
Læreplan i treningslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplanen for treningslære kommer i revidert utgave fra høsten 2015. Innholdet i programfagene er endret, og det vil være
DetaljerUKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 3. TRINN 2015/2016 Læreverk: Musikkisum og sanghefte UKE MÅL TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 36 37 38 39 40 Kunne holde en jevn puls i ulike tempi Kunne imitere og improvisere over
DetaljerVELKOMMEN TIL ST. HALLVARD VGS
VELKOMMEN TIL ST. HALLVARD VGS Skolens visjon: Vi er en skole der undervisningen er preget av faglig høy kvalitet og stort engasjement der alle trives! Alle blir sett, hørt og respektert for den de er!
DetaljerOppsummeringsskjema for realkompetansevurdering
Navn: Fødselsnummer: Fag: Norsk 393 timer Fagkoder: NOR1211, NOR 1212 og NOR1213 Er hele faget godkjent? Ja Nei (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Muntlige tekster
DetaljerLæreplanskisse for drama i grunnskolen
Læreplanskisse for drama i grunnskolen Klasse Tverrfaglige temaer Kunnskapsutbytte Fagovergripende kompetanser 1-10 kl. Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring A. Spill
DetaljerFra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt.
Fra læreplan - formål, grunnleggende ferdigheter, hovedområder og kompetansemål nasjonalt til årsplan - tema, handlingsmål og vurdering lokalt. Utdrag fra formålet med musikk. Som et allmenndannende kunstfag
DetaljerFREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM
FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerLæreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon
Læreplan i felles programfag i Vg1 medier og kommunikasjon Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26.september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerProgramområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2
Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling Sang, sangleker og Lære sanger fra ulike kultur- og 35 med andre klappeleker
DetaljerLæreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i engelsk - programfag i utdanningsprogram for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31. mars 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN 2017/2018 Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 34 35 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med andre Sang, sangleker og klappeleker Lære sanger fra ulike kultur-
DetaljerÅrsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad
ÅRSPLAN MUSIKK 10-TRINN Årsplan for musikk 10-trinn, 2013/2014 Lærer: Erlend Alm Lerstad Grunnleggende ferdigheter i faget (fra Kunnskapsløftet) Grunnleggende ferdigheter er integrert i der de bidrar til
DetaljerNorsk. Arbeidsgruppe. Bente Hagen. Ingebjørg Vatnøy
Norsk Arbeidsgruppe Bente Hagen Ingebjørg Vatnøy Muntlige tekster Gjennomføre enkle foredrag og presentasjoner, tilpasset ulike mottakere. Vurdere egne og andres muntlige fremføringer. Formidler stoffet
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
Læreplan i musikk - kompetansemål Etter 4. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet
DetaljerRammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk
Rammeverk for grunnleggende ferdigheter i tegnspråk Et tillegg til rammeverk for grunnleggende ferdigheter Fotograf Jannecke Jill Moursund Innhold Innledning... 3 Rammeverk for grunnleggende ferdigheter
DetaljerÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015
ÅRSPLAN I MUSIKK FOR 4. TRINN HØSTEN 2015 Faglærer: Anne Marte Urdal/Ruben Elias Austnes Uke MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING 35-37 Kunne framføre sang, spill og dans i samhandling med Kunne beherske
DetaljerOslo musikk- og kulturskole, seksjon dans
Oslo musikk- og kulturskole, seksjon dans Fagplan for moderne dans/ samtidsdans 1. Innhold 1. Mål 2. Organisering 3. Rammefaktorer 4. Vurdering Innledning Skolen har et bredt tilbud innenfor faget dans,
DetaljerElevbedrift i valgfaget sal og scene
Elevbedrift i valgfaget sal og scene Alle former for kunst skapes og formidles. Ulike uttrykksformer i kunsten er i stadig utvikling og kan sprenge grenser. Samtidig bidrar kunst til å bygge broer mellom
DetaljerNorsk revidert januar Arbeidsgruppe
Norsk revidert januar 01 Arbeidsgruppe Caroline A. Bullen Jorunn Andersen Gunn Arnøy Tastarustå skole Tastarustå skole Tastaveden skole 1 Muntlig kommunikasjon Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på
DetaljerNIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer)
NIVÅBESKRIVELSER 1 til 7 (strukturert etter nivåer) 26.01.11 Nivå/Typisk utdanning Nivå 1: Grunnskolekompetanse KUNNSKAP Forståelse av teorier, fakta, prinsipper, prosedyrer innenfor fagområder og/eller
DetaljerMusisere. Komponere. Lytte
Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse, forstått både som estetisk opplevelse og eksistensiell erfaring, som faglig fokus. Hovedområdet omfatter praktisk arbeid med sang, spill på ulike instrumenter
DetaljerLæreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur
Læreplankode: XXXX-XX Læreplan i kunst og skapende arbeid valgfritt programfag i utdanningsprogram for Fastsett som forskrift av . Gjeld frå
DetaljerVurderingskjennetegn i musikkfaget
Vurderingskjennetegn i musikkfaget Du kan også søke etter vurderingskriterium og importere disse i faget ditt i itslearning under kompetansemål i musikkfaget. 1. Musisere 1a) musikkens grunnelementer Notasjon
DetaljerMUSIKK kjennetegn på måloppnåelse
MUSIKK kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Musisere: 1. bruke musikkens grunnelementer, symboler for besifring og akkordprogresjoner i spill på instrumenter 2. velge uttrykk og formidlingsform i egen
DetaljerLæreplanskisse for Drama/teaterfaget 2016
1 Læreplanskisse for Drama/teaterfaget 2016 Klasse Tverrfaglige temaer Kunnskapsutbytte Fagovergripende kompetanser 1-10 kl. Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring
DetaljerLOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN
LOKAL FAGPLAN MUSIKK 1.-7. TRINN Midtbygda skole MUSIKK 1. KLASSE Bruke stemmen variert i ulike styrkegrader og tonehøyder Delta i leker med et variert repertoar av sanger, rim, regler, sangleiker og danser
DetaljerRAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEATERPRODUKSJON 1 OG 2 ELEVER OG PRIVATISTER 2018
RAMMER FOR MUNTLIG-PRAKTISK EKSAMEN I TEATERPRODUKSJON 1 OG 2 ELEVER OG PRIVATISTER 2018 Utdanningsprgram: Musikk, dans g drama Fagkde: DRA2003, DRA2004 Årstrinn: Vg2, Vg3 Prgrammråde: Drama Felles prgramfag
DetaljerÅrsplan Sal og scene Årstrinn: og 10.årstrinn Robert Løkketangen og Annette Kjøllesdal
Årsplan Sal og scene 2018-2019 Årstrinn: 8. 9. og 10.årstrinn Lærere: Robert Løkketangen og Annette Kjøllesdal Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter
DetaljerNasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring
Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring Vedtatt av Kunnskapsdepartementet 15. desember 2011. Matrise der læringsutbyttebeskrivelsene er gruppert tematisk ved siden av hverandre fra nivå 4
DetaljerLæreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur
Læreplan i kunst og visuelle virkemidler felles programfag i utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur Fastsett som forskrift av . Gjeld
DetaljerLæreplan i musikk - kompetansemål
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I MUSIKK 6. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 38 Læreplan i musikk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Musisere Hovedområdet musisere har musikkopplevelse,
DetaljerLokal læreplan musikk 7.trinn
Lokal læreplan musikk 7.trinn Lærebok: Antall uker 1 Lytte og komponere Vi lytter til lyder i klasserommet og lytter til lyder ute i naturen. Disse lydene noteres ned, elevene finner ut hvordan lydene
DetaljerLæreplan i musikk fordypning, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk
Læreplan i musikk fordypning, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26.
Detaljer