Helse og samspill H. Aschehoug & Co.

Transkript

1

2 Del av Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og må ikke kopieres og/eller distribueres til personer som ikke er omfattet av avtalen. Alle filer skal være slettet innen 1. juli 2012 dersom ikke annen avtale er gjort med Aschehoug.

3

4 I denne delen skal du lære om hvordan vi forholder oss til hverandre. Det handler om møter mellom mennesker, om at du må kunne sette deg inn i andres situasjon, og at du må ha sosial kompetanse for å kommunisere på en god måte. Du vil også få en bedre forståelse for hva en konflikt er, og hvordan du kan møte konflikter når de oppstår. Noe av det du skal lære, handler om alminnelige og hverdagslige møter, noe handler om forholdet mellom yrkesutøver og brukere av tjenester. Hensikten med at du skal lære dette, er at du skal få noen begreper og knagger for å kjenne deg selv bedre. Å kjenne seg selv, hvordan du virker på andre, og hvordan du samspiller i møte med andre, er nødvendig for at du skal utvikle deg faglig. Det vil gi deg et godt grunnlag for å kommunisere med både brukere, pårørende og fagfolk som du skal samarbeide med. Her ser vi at Anette viser evne til profesjonell samhandling både med Ida og de andre brukerne. Hun har lært å kjenne seg selv og hvordan hun virker på andre, og vet derfor hva hun kan og bør gjøre i en slik situasjon. Hun bruker sine ferdigheter og sin kompetanse til å kommunisere og samhandle. Hun viser innlevelse i forhold til Ida, får kontakt med henne og skaper trygghet både for henne og de andre brukerne. Hun sikrer at dette ikke blir en situasjon som forverrer seg med masse sterke følelser som kan skremme de andre. Hun takler også konflikten som ligger i at den andre beboeren synes episoden forstyrrer ham. Når du har satt deg inn i stoffet i denne delen av boka, vil du ha lært noen begreper og tenkemåter som kan hjelpe deg til å utvikle dine egne ferdigheter til å bli like dyktig som Anette i møte med mennesker. Når du leser kapitlene i denne delen, så tenk på situasjoner som du selv har opplevd. Organiser gjerne punktene dine i bobler rundt et tema eller rundt situasjoner og skriv det du har erfart. Deretter kan du prøve å tenke deg hvilke situasjoner som kan oppstå i yrket du vil utdanne deg til.

5 Hans er barne- og ungdomsarbeider og jobber på en ungdomsklubb i en bydel i en storby. Det er en aktiv gjeng med brukere i årsalderen som finner på mye moro sammen. I dette eksemplet ser vi at Hans viser at han er oppmerksom og ser at Trine ikke har det bra, og prøver å møte hennes behov er opptatt av at hun skal ha det bra og trives sammen med de andre snur en negativ situasjon som har oppstått uten å gjøre noe stort nummer ut av det tar kontakt med den det gjelder, og lar henne få fortelle om sin opplevelse I dette kapitlet skal du lære om å kommunisere med andre. For at du skal bli god til å kommunisere med andre, må du ta utgangspunkt i hvor du står nå, og prøve å utvikle deg derfra. Alle kan bli bedre til å kommunisere, uansett hvor gode de er i utgangspunktet. Ingen kan la være å kommunisere. Du kan bruke den kommunikasjonen du har hver dag hjemme, i vennegjengen din eller på skolen, til å bli mer klar over hvordan du samspiller med andre, og hvordan du virker på andre.

6 I alle yrkene innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren må du kommunisere med brukere, og det er viktig å utvikle mulighetene du har til å kommunisere godt med andre. Skriv ned noen punkter om hva du kan om kommunikasjon fra før, og hva du ønsker å lære mer om.

7 Fra vi er født har vi forbindelser med andre mennesker. Babyer har kroppskontakt med mor og andre nære i familien. Små barn lærer seg fort å skille mellom dem som er kjente og kjære og dermed trygge, og fremmede. Vi tar på andre og blir selv tatt på. Vi fester blikket på andre og merker at andre ser på oss. Vi hører andre. Som småbarn pludrer vi og lærer oss ord, først gjennom herming og siden ved å oppdage at vi kan meddele oss til andre med egne ord. Vi begynner å forstå sammenhenger og bruke språket. Og vi lærer oss å bruke uttrykk for glede, begeistring, sinne og sorg. Alle disse måtene å ha forbindelse med andre på skaper et fellesskap med andre. Det kan være et bitte lite fellesskap i nærmeste familie, eller det kan også være et større fellesskap i barnehagen, på skolen eller i nabolaget. Alle i dette fellesskapet har tilknytninger til hverandre og står i forbindelse med hverandre. Vi kaller det å kommunisere. Ordet kommunisere betyr egentlig «å gjøre felles», men vi bruker det mest om det vi gjør når vi snakker med hverandre eller sender signaler og beskjeder til hverandre på andre måter. Vi samspiller altså med fellesskapet gjennom kommunikasjon. Det innebærer at vi alltid kommuniserer når vi er sammen med andre. Selv om vi ikke sier noe, men kanskje er sure og gretne og trekker oss tilbake fra andre, kommuniserer vi. For da sender vi ut ganske sterke signaler til andre om at vi vil være i fred.

8 På side 22 kan du lese om keiseren som låste inn to babyer for å finne ut hva slags språk de kom til å snakke. Når historien forteller at de døde av mangel på kjærlighet, kan vi bruke det som et bilde på hvor viktig det er at vi lever i et fellesskap, og at vi alltid kommuniserer. Vi kan ikke klare oss uten tilknytning til andre. Det er når du forholder deg til andre at du finner ut hvem du selv er. Å være seg selv, å finne seg selv eller å kjenne seg selv er noe du kommer til å holde på med hele livet. Når du velger hvem du vil være sammen med og føle tilhørighet til, velger du hvem du vil være lik, og hvem du vil være forskjellig fra. Slik skaper du deg en identitet. Identitet er en jeg-følelse, en opplevelse av å være den man er. Særlig i ungdomstiden kan mange slite en del med å finne ut hvem de egentlig er. Det handler om at det er så mye å velge mellom, så mange muligheter i livet som ligger foran oss. Bare tenk på alle programområdene du kunne velge på videregående skole, eller tenk på alle de yrkene du kan velge. Og da snakker vi bare om utdanning og yrke. Om vi trekker inn alt mulig annet du skal velge i ungdomstiden: venner, kjæreste, klær, hobbyer også videre, blir det utrolig mye å forholde seg til og utrolig mye å kommunisere med andre om. Hun var ikke helt seg selv i dag, sier vi om folk som er litt utenfor en dag. Slike dager kan alle ha. Men merk deg uttrykket: «ikke helt seg selv». Hva betyr det? Det betyr at man ikke føler seg helt trygg på hvem man er og hvordan man virker på andre. Når det skjer, blir det også vanskelig å kommunisere med andre. Når vi derimot føler oss trygge på oss selv, eller når vi føler at vi er oss selv, har vi en god selvfølelse. Det betyr at vi er trygge på hvem vi er, hvordan vi skal forholde oss, og hvordan vi skal kommunisere med andre.

9 Vi bruker uttrykket «selvet» om hvordan jeg og du oppfatter oss selv. Om du er trygg på deg selv og sikker på hvem du er, om du har et godt selvbilde og en god selvfølelse, ja, da er selvet ditt godt utviklet. Mange vil da oppleve deg som ganske voksen i måten å være på. Om du er usikker på hvem du er, og føler deg utrygg på hvordan andre ser på deg, ja, da jobber du med å finne deg selv! Selvet er det utgangspunktet vi har for å oppfatte verden rundt oss, og det stedet vi handler ut fra når vi møter andre og kommuniserer med andre. Jeg blir til meg i møtet med deg, du blir til deg i møtet med meg. Selvet begynner å formes allerede fra vi er babyer. Fra fødselen til de er ca. 8 9 måneder gamle begynner babyer å merke at de er noen, at de er noe for seg selv i forhold til andre. Det er gjennom kroppen og de kroppslige behovene de kommuniserer med andre. I 8 9-månedersalderen begynner småbarna å være aktive i forhold til andre, og de oppdager at de er i stand til å kommunisere med andre. Barnet krever oppmerksomhet og kontakt gjennom denne kommunikasjonen, i utgangspunktet på grunn av behovet for å bli sett og å bli godtatt av andre. Vi ser også at barn kommuniserer med hverandre på dette stadiet: Fra ca. 10-månedersalderen blir småbarn i stand til å bruke ord i kommunikasjonen med andre. Dette er starten på evnen til å samhandle med andre på en måte som gir mening. Fra 3-årsalderen begynner småbarn å fortelle om seg selv til andre. De er kreative og fantasifulle i sin kommunikasjon med andre. Dette utvikler seg videre og gjør at vi kan forholde oss til andres tanker, følelser og forestillinger. Disse ferdighetene til å være seg selv, å forholde seg til andre, å kommunisere og å være fortellende og kreative, er veldig viktige ferdigheter når vi som voksne skal kommunisere godt. Ikke minst når du skal ut i et yrke der du jobber med mennesker, er det viktig å være klar over hvordan du selv er, hvordan du selv virker på andre, og hvordan andre virker på deg.

10 Mennesker sender ut signaler eller budskap til hverandre. Et budskap blir til gjennom det vi sier til hverandre, og det vi gjør gjennom ansiktsuttrykk, bevegelser, klær og utseende. Kommunikasjonsprosessen kan illustreres slik:

11 Vi har en sender og en mottaker. Kanalen er den måten budskapet blir gitt på, for eksempel gjennom TV, radio, avis eller kroppsspråk. Mottakeren gir tilbakemelding etter at han har tolket budskapet (informasjonen) fra senderen. Noen ganger er kommunikasjonsprosessen enveis, og noen ganger er den toveis. Enveiskommunikasjon vil si kommunikasjon som er fra en person til en annen uten at den andre kan fortelle hva han eller hun tenker, mener eller lurer på. Typiske eksempler på enveiskommunikasjon er TV, radio, aviser, bøker og Internett. I denne formen for kommunikasjon er det som sagt vanskelig å få noen tilbakemelding fra den som formidler noe. Det vil ofte ikke være mulig å få svar på spørsmål du måtte ha, eller avklare eventuelle misforståelser. Men den tekniske utviklingen gjør at også slike medier blir mer og mer interaktive, det vil si at du for eksempel kan sende inn spørsmål og kommentarer under en TV-sending. Toveiskommunikasjon er samtaler som foregår mellom to eller flere personer. De som snakker sammen, påvirker hverandre. De lytter og kommer med tilbakemeldinger til det som blir sagt. Det foregår et samspill mellom partene, og de bytter på å være sender og mottaker. Det er også mulig å få svar på spørsmål og rydde opp i misforståelser. Vi kan vise at vi er interessert og forstår det som blir sagt ved for eksempel å nikke og lage lyttelyder som «hm» og «ja» og ha blikkontakt med den som snakker.

12 Det er språket som gjør oss i stand til å kommunisere med andre. Hva tenker du på når du hører ordet språk? Mange forbinder kanskje først og fremst språk med det verbale språket eller morsmål, for eksempel norsk, engelsk eller spansk. Det er selvsagt en viktig side ved språket at det finnes forskjellige ord i alle verdens språk, eller at ulike språk er bygd opp på en spesiell måte. Språket har sin egen logiske oppbygning, slik du kjenner det fra grammatikkregler og rettskrivingsregler. Men språk er noe langt mer enn ordene vi bruker når vi kommuniserer i tale og skrift. Det omfatter blant annet også slike ting som tonefall og hvor høyt man snakker. Kommunikasjon gjennom språket er altså mer enn tale og skrift. Språket vårt handler også om kroppsspråket og hvordan vi tolker det. Kroppsspråket er det vi formidler ved hjelp av ansiktsuttrykk, blikk, måten vi sitter på og står på, bruk av hender osv. Kroppsspråket kaller vi også det nonverbale språket. Hvis noen ser strengt på deg, oppfatter du med en gang at den andre vil deg noe som kanskje er ubehagelig. Hvis noen smiler til deg, oppfatter du det som noe positivt. Du får anerkjennelse. Hvis noen ser bort fra deg og mumler et eller annet, tenker du kanskje at han snakker om deg, men du skjønner også at han er for usikker til å si ting rett opp i ansiktet på deg og være tydelig.

13 Slik er kroppsspråket noe som er kjempeviktig for å skjønne hva vi kommuniserer til hverandre. En stor del av det vi mennesker har av kommunikasjon oss imellom, handler om noe annet enn de ordene vi sier. Og uten kroppsspråket blir ordene fattige. Kroppsspråket omfatter slike ting som: ::. Det kan for eksempel være varmt, vennlig, strengt, sinna, avmålt, fullt av forakt. :: eller mimikken. Det kan for eksempel være slapt, oppgitt og passivt. Det kan være fullt av kraft og energi og aktivt. Det kan variere med dagsformen til den enkelte. ::. Det kan handle om sittestilling, eller måten å stå på, som kan vise om du er åpen eller lukket mot andre. ::. Det handler om hvordan du bruker armer og fingre for å få fram budskapet ditt. I noen kulturer er det mer bruk av gestikulering enn i andre, for eksempel er det mer av det i Sør-Europa enn i Norge. :: og liksomhandlinger som demonstrerer og understreker budskapet. Det kan for eksempel være å telle på fingrene, å klappe i hendene eller å herme etter stemmen til noen man siterer. :: ting blir sagt i (ungdommene bak i bussen

14 i eksemplet på side 113), og hvor det blir sagt for eksempel fra en talerstol, er en annen viktig side ved kommunikasjonen. Når noe blir sagt på feil sted, blir det bokstavelig talt som å banne i kirken. Når man ikke beregner sitt publikum, blir budskapet ofte misforstått, for eksempel når en standupkomiker forteller en vits som går på bekostning av den gruppa som sitter i salen. Kroppsspråket vi bruker når vi kommuniserer, er mye viktigere enn vi tror. Undersøkelser har vist at så mye som 80 % av all kommunikasjon mellom mennesker foregår gjennom såkalt nonverbal kommunikasjon eller kroppsspråk. Mennesker som er avhengige av å bruke tegnspråk fordi kommunikasjonen skjer mellom mennesker som er døve eller stumme, uttrykker ord og begreper med fingertegn som kan ses eller føles. Og de bruker ofte kroppsspråket enda mer aktivt enn hørende og talende mennesker. I det arbeidet du får i oppvekst-, helse- og sosialsektoren, kommer du til å møte mennesker med forskjellig alder, kjønn og etnisk bakgrunn. Da er det viktig å være klar over at det finnes store kulturforskjeller mellom mennesker når det gjelder språk. Noen har et stort ordforråd, andre er fattige på ord, men rikere på kroppsspråk og tydelighet. Ordene har dessuten ofte sammenheng med kulturen og naturen rundt menneskene der språket oppsto. For eksempel har inuittene på Grønland 14 ord for snø, i Norge har vi også noen ord for snø, mens folk rundt ekvator kanskje ikke vet hva snø er engang, og kaller det hvitt regn.

15 Innenfor samme land er det også kulturforskjeller. Dessuten kan det være ulike språk i ulike aldersgrupper. I ulike strøk i landet vårt kan ett og samme ord bety forskjellige ting, sånn som ordene «ille», «rar» og «låk». Det finnes også språkforskjeller mellom jenter og gutter. I mange jentekulturer er det mer vanlig å snakke om forhold mellom mennesker, om følelser og om viktige spørsmål som handler om å leve sammen eller å være sammen. I mange guttekulturer er det ofte slik at man snakker om ting man har gjort eller skal gjøre, altså om aktiviteter. Ungdomskulturen i dag er sterkt preget av moter, hvordan man er kledd, hvilken musikk man liker, hvilke idoler man har, og gjengorienterte verdier knyttet til hobbyer og verdier. Dette påvirker språket og fører til såkalt slang (slæng), der det kan være vanskelig for en eldre person å skjønne hva ungdommer sier, eller for en fra et område å skjønne det som blir sagt i et annet distrikt. Eldre kan også bruke ord og uttrykk som unge ikke forstår. Dette kan skape problemer med kommunikasjonen mellom generasjonene. Når for eksempel gamle mennesker sier at skal ringe til deg, sier de gjerne at «jeg skal slå på tråden til deg». Mange unge vet ikke at det er et gammelt uttrykk fra den gang telefonlinjene måtte dunkes på for at telefonen skulle ringe.

16 Når du har lest lærebøkene for videregående, har du lært en masse ord og uttrykk som brukes når yrkesutøvere snakker sammen på jobben. I oppvekst-, helse- og sosialsektoren er det mange faguttrykk som kan være vanskelige å forstå for utøvere i andre yrker. I helsefagene bruker man ofte latinske ord og begreper for kroppsdeler, sykdommer og delvis også medisiner, for eksempel ordet fraktur for brudd. Dette kommer fra den tiden da de fleste vitenskapene (medisin, jus og teologi) brukte latin, og i medisinske fag har dette holdt seg helt opp til vår tid. Fordelen med dette er at fagfolk kan kommunisere på tvers av ulike morsmål. For så å si alle leger i alle land bruker latin i medisinsk kommunikasjon. I oppvekstsektoren kan pedagoger snakke om «adekvat adferd» når de mener oppførsel som passer til situasjonen. I sosial sektoren kan sosionomer snakke om «sosial deprivasjon» når de mener dårlig oppvekstmiljø. Dette er eksempler på det vi kaller fagterminologi. Selv om det noen ganger er behov for å bruke faguttrykk innenfor de ulike yrkesområdene, må fagfolk snakke slik at brukerne skjønner dem. Brukere av tjenestene kommer fra alle lag i folket, og det gjør det ekstra utfordrende å kommunisere slik at brukerne skjønner det fagfolkene sier.

17 Det er viktig at du er klar over hvordan du virker på andre gjennom kroppsspråket ditt. Det er selvsagt vel så viktig at du bruker selve ordene slik at du kommuniserer godt med andre. Ikke minst er dette viktig når en oppvekst-, helse- og sosialarbeider skal kommunisere med brukeren. Aktiv lytting vil si at vi ved hjelp av blikk, lyttelyder og små ord viser at vi er oppmerksomme og hører etter det som sies. Samtidig oppmuntrer vi den som snakker, til å fortsette å fortelle. Noen mennesker trenger litt hjelp, slik at de får sagt det de har på hjertet, og da kan små oppmuntringer være til hjelp. Slike oppmuntringer kan for eksempel være: «Dette vil jeg gjerne høre mer om» eller «Dette har jeg inntrykk av at er viktig for deg». Andre ganger er det nødvendig å finne ut om vi har forstått det den andre sier. Da kan vi stille oppklarende spørsmål som for eksempel: «Var det dette du mente?» eller «Kan du si det en gang til?» Du åpner for muligheten for god kommunikasjon ved at du viser vilje til å lytte og prøver å forstå det den andre sier. Ved å lytte aktivt viser du også at du har evne til empati. Her er det listet opp noen enkle huskeregler for god kommunikasjon: Budskapet ditt skal være i innholdet du skal vite hva du vil ha fram. Da er det lurt å tenke før du snakker! Det må være tydelig du henvender deg til du skal ikke snakke til en annen enn den budskapet er rettet til. Budskapet skal sendes ikke lenge etterpå. Den som mottar budskapet, må det riktig ikke vende og vri på det, men prøve å finne ut hva avsenderen mente. Den som mottar budskapet, må avsenderen på en måte som gir avsenderen en tilbakemelding, og: Dette svaret må komme i tide.

18 God kommunikasjon er spesielt viktig i mange av yrkene i oppvekst-, helse og sosialsektoren. Det kan være brukere som hører dårlig, det kan være små barn og innvandrere som ikke forstår språket, og som derfor er avhengige av kroppsspråket og av å få sjekket om de har oppfattet budskapet. Det kan være et problem at noen later som om de forstår uten å gjøre det, for eksempel for å skjule at de ikke snakker så godt norsk. Det er dårlig kommunikasjon hvis folk snakker forbi hverandre, eller hvis den du snakker med, hele tiden må spørre: «Hæh? Hva mener du?» fordi du er uklar. Det er også dårlig kommunikasjon om det går for lang tid mellom budskapene fram og tilbake.

19 Når helse- og sosialarbeidere og fagfolk i oppvekstsektoren kommuniserer med brukerne sine, er det tre viktige former for kommunikasjon: instruksjon informasjon rådgivning og veiledning Den ene formen handler om å gi korte og tydelige beskjeder. Hvordan skal et hjelpemiddel brukes? Hva skal barna pakke i ryggsekken når vi skal på tur i morgen? Her gjelder det å være klar og presis, slik at ingen ting blir misforstått. Du skal være eksperten, og din instruks må følges. Ellers kan det føre galt av sted. Dette kaller vi å instruere eller å gi instruksjon. Instruksjon er ofte enveiskommunikasjon. Den andre formen for kommunikasjon er informasjon. Det handler om å bruke sin viten til å gi brukeren de opplysningene han eller hun trenger for å forstå hva servicen eller behandlingen skal gå ut på. Og da må kommunikasjonen skje begge veier, det vil si at den skal være toveis. Her er noen eksempler på informasjon: Du informerer om at du har taushetsplikt. Du informerer om at en medisin kan ha bivirkninger. Du informerer om hva en annen hjelpeinstans kan tilby. Du informerer om når det er møte med foresatte i barnehagen. Du informerer om hvilken krem du anbefaler for brukeren. Du informerer om når du kommer hjem til brukeren neste gang, og da må du treffe ham eller henne hjemme. For å være sikker på at informasjonen er oppfattet riktig, må du få den andre til å gjenta budskapet. Du kan også forsterke informasjonen gjennom å skrive ned beskjeder eller å sende en SMS for å få gitt informasjonen skriftlig når det passer og er mulig. Den tredje formen for kommunikasjon er rådgivning og veiledning. I denne formen for kommunikasjon fører du en dialog med brukeren. Da gjelder det å lytte til brukeren, og forsøke å forstå det han eller hun vil formidle, og alltid

20 ta utgangspunkt i det brukeren forstår når rådene og veiledningen blir gitt. Vi har vært inne på at alle mennesker trenger å forholde seg til andre. Vi kan ikke leve uten fellesskap med andre; vi kan altså ikke leve uten kommunikasjon. Likevel er vi oss selv. Og det er ut fra den kjernen vi har som vi kaller selvet, at vi knytter forbindelser til andre.

21 Noen ganger kan slike forbindelser være veldig tette, slik det er mellom en nyfødt baby og moren. Søskenkjærlighet er et annet eksempel. I andre tilfeller handler nærheten om noe vi har valgt, slik som når to mennesker er kjærester. Gamle ektepar kommer også veldig tett på hverandre, og kan nesten «lese» hverandres tanker. I slike veldig tette forhold mellom mennesker handler det om at man er avhengig av hverandre, eller man er så glad i hverandre at nærheten til den andre ikke er noe truende. I alle andre forhold kan for mye nærhet virke truende. Du føler deg invadert hvis noen kommer og tar på deg uten at du har gitt noen signaler om at det er ok. Ingen av oss liker at andre tråkker over grensene våre. Disse grensene kaller vi intimitetssoner: intimsone (15 45 cm). Hit slipper vi inn bare dem som står oss spesielt nær. den personlige sonen (45 cm 1,2 m). Her er venner og kjente i uformelle situasjoner. den sosiale sonen (1,2 3,5 m). Her er personer vi ikke kjenner. I møtet mellom helse- og sosialarbeidere og brukere kan det oppstå situasjoner der brukeren er avhengig av hjelp. Det samme kan skje i oppvekstsektoren. Denne avhengigheten kan skape en nærhet som går for langt. I pleie av andre må du ofte berøre kroppen til andre, vaske andre også på kroppsområder som brukeren opplever som intime. Slik avhengighet og slik berøring krever at du er profesjonell, og det er viktig å respektere de ulike grensene folk har for hvor nær du skal være. Kommunikasjon med andre handler om at vi forholder oss til fellesskapet. Når du kommuniserer et budskap til en eller flere andre, betyr det at du prøver å gjøre dette budskapet til noe de andre skal få del i gjøre det felles. Dette fellesskapet kan være stort eller lite. Det kan være deg og bestevennen din, eller det kan være veldig mange. Kommunikasjon kan virke inkluderende. Det betyr at alle som er i fellesskapet, opplever at de kan delta i kommunikasjonen på like fot med de andre i fellesskapet. Det motsatte er at kommunikasjonen virker ekskluderende. Da blir noen holdt utenfor, og de føler seg utstøtt fra fellesskapet. Hva er det som gjør at god kommunikasjon virker inkluderende? Jo, først og fremst handler det om at den det gjelder, skal føle seg

22 ønsket. Dette har de fleste opplevd i situasjoner der det skal tas ut et lag, for eksempel til ballspill. Det er flere å velge mellom enn deltakere i spillet, så noen velges inn, og noen får ikke komme med på laget i det hele tatt. Det er deilig å være blant dem som blir plukket ut først, da er man inkludert og ønsket, kanskje fordi man faktisk er en dyktig spiller, men ikke sjelden fordi man er godt likt av de andre eller av laglederen som tar ut spillerne. Det er verre å bli vraket. Da føler man at man ikke er god nok, men hva verre er: Man føler at man ikke er populær og likt. Og da føler man seg ekskludert. Er det riktig å kreve at folk må være dyktige for å bli inkludert? Ja, noen ganger er det slik, og i konkurranseidretter vil laget bli best om de beste blir plukket ut. Hvem som er best, kan avgjøres på rettferdige måter. Da sier vi at det blir saklig å ta ut dem som presterer best. De fleste vil godta at slik bør det være. Når vi godtar det, behøver vi heller ikke føle oss ekskludert og utstøtt om vi ikke blir valgt ut. For da kjenner vi den saklige grunnen. Det er langt verre om noen velges inn i laget fordi de smisker og innynder seg, eller at noen tas ut av laget selv om de er kjempe dyktige, men av en eller annen grunn er lite populære. Da oppleves det usaklig og urettferdig å bli satt utenfor. Om vi bruker dette eksemplet fra uttak til lagspill som et bilde på inkludering og ekskludering i hverdagslivet, kan det få oss til å reflektere over hvorfor noen mennesker faller utenfor. Ekskludering og inkludering foregår mange steder i samfunnet: Hvem beholder jobben selv om en bedrift skal innskrenke?

23 Hvem kommer inn på de programområdene på skolen eller det studiet de har som førsteønske? Hvem blir invitert til populære fester? Hvem får vite siste nytt i skolegården? Hvis folk opplever at de ikke blir inkludert i slike sammenhenger, er det greit dersom de skjønner at det er saklige grunner til det: De som beholder jobben, kan være de som har jobbet lengst der, eller de som har en bestemt utdanning som det fortsatt er behov for. De som får ja til førstevalget når det gjelder skoletilbud, kan være de som har best karakterer og har jobbet hardest. De som inviteres til fest, er de som kjenner hverandre best. Men hvis det ikke er saklige grunner til at noen inkluderes og andre ekskluderes, da føles det straks mer urettferdig. I arbeid i oppvekstsektoren er det mange situasjoner der barn og unge kan bli satt utenfor eller ekskludert. En del av brukergruppene i helse- og sosialsektoren er blitt brukere på grunn av forhold i samfunnet som har gjort at de på ulike måter er blitt ekskludert. Det gjelder for eksempel mottakere av sosialhjelp, arbeidsløse eller narkomane. I møte med brukerne er det derfor viktig at du sørger for å inkludere alle. Når du skal kommunisere med brukere, må du være i stand til å kommunisere på en inkluderende måte. Det betyr at du skal få alle til å føle seg innenfor og ikke utenfor. Når du skal jobbe profesjonelt, må du regne alle som en del av fellesskapet. Tenker du sånn, vil det også virke positivt inn på hvordan du ordlegger deg, og hvilke holdninger du viser gjennom kroppsspråket ditt.

24 Det er en stor utfordring å kommunisere godt. Noe av det vanskeligste er å si ting på en ærlig og oppriktig måte dersom du mener noe annet enn det som er populært og godtatt. Det kan også være ganske utfordrende dersom du ikke er enig i måten ting blir gjort på. Skal du tore å si din mening mot flertallet? Da er det viktig å være klar over at kroppsspråket ditt ofte avslører hva du egentlig mener. Det kan godt hende at du har helt rett i det du egentlig viser, men du føler at du må si noe annet. Når vi sier en ting, men viser noe annet, da dobbeltkommuniserer vi. Vi kommuniserer to ting på en gang: en ting med ordene og en annen ting med resten av kroppen. Det er nokså vanlig når vi kommer i situasjoner der vi føler oss presset. Det skjer ofte ellers også, mer ubevisst. Et eksempel på dobbeltkommunikasjon er foreldre som ber ungene sine om å være ærlige, mens de selv jobber svart og dermed snyter på skatten. De prøver å lære barna sine en verdi, men de lever ikke opp til verdien selv. Å dobbeltkommunisere kan lett føre til at den andre blir forvirret og usikker. Dobbeltkommunikasjon gjør spesielt barna usikre og utrygge.

25 Både i ord og handling er det lett å kommunisere negativt. Når du kommuniserer negativt, er du opptatt av det som er galt, det som ikke virker, det som er dårlig og sykt. Da blir det mye syting og klaging. Det blir omtrent slik: Hva skjer i denne kommunikasjonen? Jo, vennen din dreier alt i negativ retning, mens du prøver å være positiv. Om du er negativ eller positiv, kan ha mye å si i ditt framtidige yrke. Hvis vi retter oppmerksomheten mot det som er problemer, kan kommunikasjonen mellom fagfolk og brukere lett bli preget av det. Det kan skape oppgitthet. Noen steder fører det til mistrivsel. Derfor er det viktig å være klar over at en slik «sytekultur» kan føre til at man ikke ser det som er bra. Da må vi flytte fokus fra det negative til det positive. Slik ser vi mulighetene, de gode kreftene, det som virker, og det man mestrer og lykkes med. Det virker oppmuntrende og løftende på andre, både medarbeidere og brukere. Positiv kommunikasjon fører til mer positiv kommunikasjon det er selvforsterkende. Hvis man derimot bare trekker fram det negative, vil det fremme pessimisme og oppgitthet. I samspillet med brukerne er det viktig å sørge for oppmuntring og positiv kommunikasjon. Når vi oppmuntrer, kommuniserer vi håp og tro på den andre. Det gir en god stemning som kan bidra til å fremme evnen til å mestre selv. Det gjelder barn i barnehagen. Det gjelder gamle på sykehjem. Det gjelder kunder som har problemer med føtter eller hud. Alle liker å mestre. Mestring er viktig for oss alle, ikke minst i oppvekst-, helse- og sosialsektoren. Å mestre noe betyr at vi behersker og klarer noe! Både i arbeid med barn, som ennå ikke har lært å mestre alt bra,

26 og med eldre og syke som har mistet en del av evnen til å klare seg selv, er det viktig at brukerne selv får lov å utføre det de kan mestre, for eksempel å smøre brødskivene sine og få ros for det de klarer. Mange som ikke har lært om betydningen av dette, kan lett misforstå oppgaven sin og tro at det handler om å være mest mulig hjelpsom hele tiden. Si til brukeren: Den klarte du! Det er som regel ikke nok å oppmuntre brukere slik at de skal klare seg selv. God service og god omsorg betyr at den som skal hjelpe andre, ser når hjelpen er nødvendig for å komme videre. Ofte er det nødvendig for eksempel å pleie, å gjøre det brukeren selv ikke klarer, å utføre en tjeneste som er for stor for den som er avhengig av hjelp eller å trøste når brukeren er lei seg fordi han eller hun ikke klarer å gjøre noe selv. I oppvekstsektoren er det alltid riktig å hjelpe et barn på vei til å klare noe selv. Det aller viktigste er å legge til rette for at den andre kan mestre flest mulig oppgaver selv. Det krever at du er omtenksom og evner å sette deg i den andres sted, slik at du ser hva behovet går ut på, og slik at du kan kommunisere toveis med brukeren om disse behovene. God service er god tilrettelegging. Tilrettelegging handler om å fjerne de hindringene som er der for å mestre mest mulig selv. Det kan handle om å finne de rette hjelpemidlene.

27 Her er et par eksempler: å skaffe en klype til å åpne et syltetøyglass når lokket sitter hardt på, i stedet for å åpne det for vedkommende å justere skriftstørrelsen på skjermen på tekst-tv om vedkommende ikke kan lese liten skrift å lette tilgangen til papirholderen på toalettet hvis brukeren har en ryggplage som gjør det vanskelig å bøye seg til siden Det er de mange små detaljene som letter hverdagen, vi her snakker om. Og dette forutsetter en god kommunikasjon og et aktivt samspill med brukeren, som gjør at behovene for tilrettelegging oppdages og tilfredsstilles i dialog. Viktige etiske verdier i kommunikasjonen er respekt, åpenhet og ærlighet. God kommunikasjon forutsetter respekt for den du kommuniserer med. Derfor er de etiske verdiene dine en forutsetning for at du skal behandle brukeren som et likeverdig medmenneske. Åpenhet og ærlighet er også viktige etiske verdier som innvirker på kommunikasjonen mellom deg og andre. Hvis du ikke holder deg til disse verdiene, er det stor sannsynlighet for at du dobbeltkommuniserer, fordi du da vil si en ting og mene noe annet. Ærlighet varer lengst, heter det. Det er lettere for en bruker å forholde seg til en ærlig person som vedkommende er uenig med, enn å forholde seg til en som tilsynelatende er enig, men som opptrer uærlig.

28

29

30

31 Grete i klassen har følt seg litt slapp og dårlig i den siste tiden, og en dag besvimte hun midt i timen. Hun ble hentet med ambulanse og ble innlagt på sykehuset. Dagen etter informerte læreren om at Grete hadde fått blodkreft, og at hun nå var innlagt på sykehus.

32 I dette eksemplet ser du forskjellige måter å vise følelse på: Alle som møtte opp, og alle som skrev under på klassens hilsen, viste at Gretes sykdom berørte dem. Gretes sykdom berørte dem forskjellig: Noen viste medfølelse, men var usikre på hvordan de skulle vise dette. Alva og kanskje Randi viste også medfølelse, og de viste at de klarte å leve seg inn i Gretes fortvilelse og var sikrere på hvordan de skulle møte henne. For Alvas del kan det skyldes at de var så gode venner fra før. Eva var kanskje mest opptatt av seg selv, mens Kjersti ikke orket å ta Gretes situasjon inn over seg. Eirin viste motvilje mot Grete personlig eller mot situasjonen. I dette kapitlet skal du lære mer om hvordan og hvorfor vi viser slike følelser. Du skal særlig lære mer om hva som skal til for å vise følelser på en slik måte at det blir bra for den det gjelder. Du skal lære mer om hvordan slik innlevelse eller empati kan oppøves, og hva det er viktig å være oppmerksom på når man skal møte mennesker som trenger å bli møtt på en god måte. En yrkesutøver i oppvekst-, helse- og sosialsektoren skal vise omtanke og omsorg for andre. Det forutsetter at hun eller han lever seg inn i andres situasjon. Tenk deg at du går i klassen til Grete. Hvordan ville du ha reagert om du skulle besøke henne på sykehuset?

33 Vi har tre ord som sier noe om våre følelser overfor andre personer. Det er ordene empati, sympati og antipati. Alle disse tre ordene er fremmedord som vi på norsk har lånt fra gresk. Endelsen «-pati» betyr følelse som vises. Empati betyr innlevelse eller det at vi lever oss inn i andres situasjon og forsøker å forstå dem med både fornuft og følelser. Sympati betyr at vi har positive holdninger til en annen person og viser medfølelse med vedkommende. Antipati betyr at vi har motvilje mot en annen person og får negative følelser når vi forholder oss til denne personen. Når du viser empati, viser du en følelse overfor den andre som handler om at du bryr deg om vedkommende. Du bryr deg om hva som skjer med den andre på godt og vondt. Du kan glede deg over at en annen blir glad. Du kan også bli berørt av at andre blir lei seg. Slik føler vi ofte overfor mennesker som i utgangspunktet står oss nær, gode venner, søsken, foreldre, kjæreste og ektefelle. Empatien kan være sterk eller svak, og følelsen vi viser, kan skifte. Hvorfor blir denne følelsen av og til veldig sterk og andre ganger ikke så sterk? Det kan selvsagt handle om det som utløser følelsen. Hvis du opplever at en i klassen din har hodepine en

34 dag, kan du tenke: «Stakkars deg, håper det snart går over!» Men du vet at hodepine ikke er uvanlig, og at det kan skyldes en lett forkjølelse som snart går over. Det er neppe noe alvorlig som skulle tilsi at du går veldig opp i situasjonen med sterke følelser. Hvis det derimot dreier seg om noe alvorlig, kan du vise en mye sterkere empati. Hvor sterkt du reagerer og hvor mye du bryr deg, er selvsagt også avhengig av hvor nær du står den du viser empati med. Hvis du nesten aldri har pleid å omgås den andre, samarbeide med eller snakke med vedkommende, vil du sikkert reagere annerledes enn hvis dere var bestevenner. Empati som følelse henger derfor sammen med: Hvor nært forholdet eller relasjonen er mellom deg som viser empati, og den som mottar empati hvor mye betyr dere for hverandre i utgangspunktet? Hvor mye du identifiserer deg med den andre kunne dette vært deg? Det som utløser behovet for å vise empati hva har skjedd? Er det i det hele tatt mulig å leve seg inn i andres følelser? Kan vi oppleve det en annen opplever, på samme måte og med samme styrke? Neppe, for alle har følelser og opplevelser som bare er deres egne. God empati handler derfor ikke om å tro at du kan overta andres følelser, lide deres lidelser eller gledes akkurat som dem over deres gleder. Men du kan likevel delta på din egen måte, slik Bjørn Eidsvåg formidler i denne sangteksten:

35 Vi mennesker har evne til å leve oss inn i andres situasjon. Det er hevdet at det henger sammen med at nyfødte menneskebarn er så hjelpeløse at vi har måttet utvikle evner til empati og omsorg rett og slett for å overleve som art. Denne evnen har vi så gradvis dyrket fram slik at den ikke bare omfatter nyfødte, men også andre blant oss som trenger det.

36 Det er tre viktige vilkår som bør være til stede for at evnen vår til empati skal komme til uttrykk på en god måte, nemlig: modenhet, det vil si at vi er modne nok eller store nok til å la andres interesser gå foran våre egne interesser nærhet, at vi har en viss nærhet til den andre som vi viser empati med likhet, at vi kjenner oss selv noe igjen i den andre eller i situasjonen den andre opplever Vi skal se nærmere på disse tre vilkårene: Det er en fordel at den som skal vise empati med andre, har nådd en viss modning i sin utvikling. Når det handler om å vise empati i utøvelsen av yrket, må yrkesutøveren være voksen nok til å legge sine egne behov til side. Vi ser også at små barn viser empati. Når et barn begynner å gråte på helsestasjonen, i en småbarnsavdeling i barnehagen eller andre steder der det er mange barn, begynner de andre barna også ofte å gråte. Det kan vi tolke slik at barna viser empati med den andre som gråter, og at de har omsorg for hverandre. Barns evne til å vise empati utvikler seg med årene og vi oppmuntrer dem til at det skal skje. Dette skjer blant annet når barn leker rollespill. Da får de et forhold til det å være snill mot andre, eller motsatt: oppleve hva det vil si å være slem mot andre. Større barn lærer å leve seg inn i andres situasjon gjennom ulike former for lek med jevnaldrende. Forholdet til kjæledyr kan også gi en god utvikling av empati. Voksne utvikler sin empati videre i forhold til andre voksne og til sine egne barn gjennom samarbeid og familieliv. Det andre viktige vilkåret for å utvikle god empati med andre er at det eksisterer en nærhet mellom dem som skal vise empati med hverandre. På et tidlig stadium er denne nærheten knyttet opp til nærmeste familie. Men radiusen blir stadig større. Det er rimelig å anta at du viser empati med en venn dersom denne vennen rammes av en ulykke. I ditt kommende yrkesliv er det forventet at du viser evne til empati med brukerne av tjenestene dine, og da må du ha en viss nærhet til dem, enten det er fordi du omgås dem i hverdagen, at du føler at de står deg nær, eller at du virkelig bryr deg om dem.

37 Noen har også evne til å vise empati med undertrykte mennesker langt borte og med mennesker som rammes av ulykker et annet sted. Da er det ikke snakk om nærhet i ordets egentlige betydning. Men poenget er at de opplever disse langt borte som nære medmennesker. Deres skjebne angår dem og berører dem, fordi alle mennesker i dag er avhengige av hverandre. Den tredje forutsetningen for å utvikle god empati er likhet. Ikke slik å forstå at du som skal vise empati, bare er i stand til det dersom den andre er veldig lik deg selv for eksempel i alder, kjønn og bakgrunn. Men en slik likhet gjør det lettere for deg å gjenkjenne følelser hos dem som er i samme alder og har samme bakgrunn som deg. Du har heldigvis også evne til å vise empati med andre enn dem som er lik deg selv. Du har helt sikkert sett filmer eller lest bøker der du lett lever deg inn i skjebnen til hovedpersonen, selv om denne er yngre eller eldre enn deg, og selv om hendelsen kan finne sted et annet sted på jorda. Forutsetningen om likhet er derfor mer knyttet til situasjonen enn til personen. Det er altså viktigere at det er situasjonen som er lik. Det er nærliggende å vise empati med noen som opplever noe som også kan hende deg.

38 Hvis du har sympati med noen, betyr det at du føler at det er en du vil stille opp for. Ordet brukes i to litt ulike betydninger: Du kan ha sympati for et idrettslag, det betyr at du heier på laget, eller at du er tilhenger av for eksempel Vålerenga eller Brann. Du blir glad når de vinner, og trist når de taper. Hjertet ditt banker for dem. Den andre betydningen er å vise medfølelse. Medfølelse er ikke helt det samme som empati og innlevelse. Det er for eksempel sympati når du viser medfølelse med noen som har det vondt. «Vi føler med dere», sier vi gjerne når en familie har mistet en av sine kjære, «motta vår sympati!» Ordet kondolere eller kondolanse blir brukt om en sterk form for sympati, for å kondolere betyr mer enn å føle med, det betyr å «lide med» eller ta del i sorgen. Vi kan godt vise både empati og sympati samtidig. Men når vi viser sympati uten å vise empati, har det lett for å handle om oss selv. Hvis du vil bruke din empati i møte med en venn som har mistet moren sin, begynner du ikke å snakke om dine egne følelser og dine egne problemer eller trekke fram din egen sorg over at en slektning av deg døde av samme årsak.

39 Ekte empati er blottet for egoisme. Sympati handler altså i stor grad om dine egne følelser, mens empati handler om at du forholder deg til følelsene til den andre. Det motsatte av sympati er antipati. Det handler om at du har motvilje mot et annet menneske. En slik motvilje kommer ofte av dine egne erfaringer. Det er en følelse du får fordi du ikke liker den andre personen, eller fordi den andre har gjort noe du ikke liker, eller oppfører seg usympatisk. Hvis noen for eksempel skryter masse av seg selv, kan dette vekke din antipati mot personen. Et annet eksempel kan være at den andre har dårlig ånde eller lukter vondt. Da får du kanskje motvilje mot vedkommende, særlig hvis du ikke kjenner til bakgrunnen eller vet hvordan den andres liv er. Andre ganger kan du få antipati mot noen uten helt å skjønne hvorfor. Da kan det henge sammen med at du kan ha hatt dårlige erfaringer med en bestemt type mennesker tidligere.

40 Det er lett å overta andres syn på hvordan en person er. Hvis noen føler antipati og begynner å omtale vedkommende på en negativ måte, kan dette lett smitte over på andre. Det kan lett føre til generaliseringer og oppisket stemning. Det oppstår da gjerne fordommer. De som utsettes for slike holdninger, kan oppleve det som mobbing. Slikt kan skje på skolen din i forhold til medelever eller lærere. Det skjer også på arbeidsplasser. Det er viktig å bidra til å snu slike negative holdninger. Ikke sjelden er antipati en følelse som skyldes mangel på empati. De som viser antipati, vet ikke noe særlig om den de føler antipati mot, og de gjør lite for å finne ut hvordan denne personen har det. Da oppstår negative holdninger som forsterkes det blir en ond sirkel. God empati virker slik at vi bedre kan forstå andre og andres situasjon, og dermed oppdage at til og med de vi ikke liker i utgangspunktet, kan ha positive sider og vise seg fra en annen side dersom de blir møtt med empati og forståelse. Ikke alle er like gode til å vise empati, men så å si alle har evne til å vise empati. Denne evnen kan utvikles og modnes hos de fleste av oss. Noen kan ha en dårlig utviklet evne til empati. De framstår som selvopptatte og egoistiske eller avvisende og aggressive overfor andre mennesker. Det kan skyldes at de har liten erfaring med å forholde seg til andre. Den sosialiseringen og modningen de har hatt som barn og unge, kan ha støttet opp under en slik selvopptatthet og egoisme. Dette kan være en grunn til at deres evne til empati ikke er godt utviklet.

41 Det er tydelig at denne naboen har fordommer, og at han ikke viser noen empati med guttene, som har hatt et tøft liv. De holdningene han gir uttrykk for, er aggressive og uheldige for dem det går ut over, og slike holdninger skal vi ikke godta. Men likevel er det viktig at Frida og hennes kollegaer prøver å forstå hvorfor denne naboen har slike holdninger. Det er stor forskjell på å prøve å forstå en som mangler empati, og det å godta slik oppførsel som skyldes mangel på empati. I alle yrkene innenfor oppvekst-, helse- og sosialsektoren arbeider yrkesutøverne med mennesker. Noen trenger behandling og hjelp, alle trenger omsorg unge som gamle. Omsorg kan ikke gis uten at brukerne møtes med en viss grad av empati. Roboter og maskiner kan ikke vise empati, det er det bare mennesker som kan.

42 Hvis brukeren skal sitte igjen med en opplevelse av å få god hjelp, viser all forskning at det viktigste av alt er at forholdet eller relasjonen mellom yrkesutøveren og brukeren er preget av varme, empati, tillit og respekt. Kunnskaper om sykdommer, medisiner og utstyr er viktig nok, men det aller viktigste for brukeren er å ha et godt forhold til yrkesutøveren. En god relasjon forutsetter at du som yrkesutøver viser empati med brukeren. Når fru Berg åpner seg for deg på denne måten, tyder det på at du allerede har vist henne så mye empati og respekt at hun er trygg nok på deg til å fortelle deg alt dette. Men hva er utgangspunktet ditt? Har du og fru Berg i det hele tatt noe felles? Fru Berg og du vil sannsynligvis være ganske så forskjellige med så ulike livssituasjoner som dere har. Det kunne lett ha ført til at du bare feide bort problemene hennes og helt uten empati sa: Ja, sånn er det å bli gammel. Hvis du hadde reagert sånn, ville du trolig bare vært opptatt av å komme deg videre og ikke hørt på det hun fortalte deg. Du ville bagatellisert det hun fortalte deg, og du hadde kanskje ikke hørt ordentlig etter. Hvis du hadde møtt henne slik, ville det vært et møte uten empati. Hun ville følt seg avvist av deg og følt at besøket ditt verken var til hjelp eller nytte. Du ville da bare ha bekreftet ensomheten hun følte. Hvis du derimot hadde satt deg ned og vist interesse for henne, ville du for eksempel ha spurt henne om hvor lenge det

43 var siden mannen hennes døde, om han hadde vært syk lenge før han døde, om de hadde barn, og hvor de bodde, om hvilke venner hun hadde, og hvor ofte de hadde sett hverandre før i tiden. Du ville begynt å føle på hvordan hun har det når hun opplever at ingen trenger henne, og at hun ikke får besøk. Du ville kanskje gjenkjent følelsen du selv ville hatt om du ikke hadde mange venner, kjæreste og noen som trengte deg. Da ville du vist empati, og du hadde fått en helt annen relasjon til fru Berg. Hun ville ha opplevd at du brydde deg, at du forsto henne, og at du kunne hjelpe henne med å snakke om følelsene sine og med å se muligheter til forandring. Dersom du overdriver empatien, slik at du begynner å gråte selv eller begynner å klappe på fru Berg eller holde rundt henne på en måte som hun selv overhodet ikke har lagt opp til eller invitert deg til å gjøre, viser du ikke empati. Kanskje viser du en form for sympati, men du invaderer henne på en måte som gjør at dine egne følelser får oppmerksomheten og ikke hennes. Vi kan kalle dette overdreven empati. Den andre føler seg overkjørt av deg, fordi du ikke styrer følelsene dine til det beste for den det gjelder, men lar dine egne følelser flomme fritt og tiltrekke seg oppmerksomheten. Kanskje ville det endt opp med at fru Berg måtte trøste deg?

44 Arbeid med mennesker er ikke alltid et møte med takknemlige brukere som lyser opp hver gang du stiller opp. Du kan møte mennesker som er fulle av fordommer mot andre og mot deg, og du kan møte brukere som har en adferd som er negativ. Du kan også oppleve situasjoner som er ubehagelige og frastøtende, for eksempel på grunn av sykdommen som brukeren har. Selv om du kanskje ikke har opplevd slike situasjoner i livet ditt ennå, er det viktig å være klar over at du kan komme til å oppleve dem både privat og på jobben. Derfor er det viktig at du tenker over hvordan du vil takle dette. Det å kunne vise empati i slike situasjoner handler om å utvikle seg faglig eller å bli profesjonell. I noen av yrkene vil du etter hvert få erfaring med å håndtere slike situasjoner profesjonelt. Erfaring vil gjøre at du venner deg til at dette er naturlig. Når du skal utvikle din evne til å vise empati med andre, er det viktigste at du kjenner deg selv og vet hvordan du virker på andre mennesker. Dernest er det viktig å tenke på at ingen er perfekt, men alle kan bli bedre. Utvikling av empati er en modningsprosess. Vi skal se på noe av det du kan gjøre for å utvikle empatien din. For det første skal du øve deg på å sette deg i andres sted. Du kan prøve å tenke deg hvordan andre opplever en situasjon annerledes enn du selv. Det kan for eksempel være at noen blir redde der du ikke er redd, eller at noen blir pysete der du er dristig. Prøv å se situasjonen med deres øyne, og snakk med dem om hvorfor de ble redde, hva de er redd for, hva de opplever truende eller farlig. En annen måte å øve opp evnen til empati på kan være å bruke forsøk. Du kan for eksempel få bind for øynene i to timer i et rom du kjenner godt. Så skal du stort sett gjøre de tingene du pleier å gjøre, men nå uten å kunne se. Etter

45 et slikt forsøk vil du vite litt mer om hvordan det er for en blind person å orientere seg i et rom. Du kan også oppøve din evne til empati gjennom bøker og filmer, der du lever deg inn i personenes liv gjennom tekst og bilder. Spill rollespill der dere spiller andre enn dere selv, for eksempel spiller hverandre. Etterpå kan dere snakke om hvordan det var for den enkelte å prøve å være en annen, hvordan det opplevdes, og hva det utløste av fantasier og erfaringer. En ting er sikkert: Det er spennende å arbeide med sine egne empatiske evner. Det er berikende for deg selv å utvikle stadig bedre forståelse av andre menneskers opplevelser og følelser. For dem som skal bruke dine tjenester, er det en forutsetning at du er i stand til å vise dem empati. Omsorg og service kan ikke gis på en god måte uten empati. Relasjonen din til andre blir tom og innholdsløs hvis den ikke fylles med nettopp empati.